Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Ådnamarka skole Eikhaugen 20

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Ådnamarka skole Eikhaugen 20"

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg Ådnamarka skole Eikhaugen

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen Brannteknisk konsept, COWI 6. Asbestkartlegging v/walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger.

3 Prosjekt Oslo/ OPAK-MANUAL / GENERELT Mal 01A02 Ver. J Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom v/knut Folkestad Allehelgens gt. 2, PB Bergen Vår ref.: JMK/JN BERGEN KOMMUNE RAPPORT ÅDNAMARKA OPAK har på vegne av Bergen kommune v /Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for ti skoler, hvorav Ådnamarka skole er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPAK til ca ,- kroner inkl. mva. I denne prisen ligger ikke noen eventuell utbygging/påbygging for å bedre arealsituasjonen, spesielt for lærerne. Det estimerte beløpet omfatter strakstiltak på ,-,vedlikeholdskostnader på ca. kr ,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr ,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. Det har ikke kommet noen tilbakemeldinger fra rektor Linda Haukeland på utkast til tilstandsvurdering for Ådnamarka skole. Med hilsen for OPAK AS John-Morten Kvam OSLO HOVEDKONTOR: FOLLO: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS HOVFARET 13 OPAK AS OPAK AS OPAK AS POSTBOKS 128 SKØYEN Tlf Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta OSLO Faks Oslo 5058 Bergen 7047 Trondheim E:post: Tlf Tlf Tlf ORG.NR.NO

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18 Ådnamarka Skole Rom 006 ( Revehiet) Måledag CO2, ppm CO2 T H Subset 4 Subset 5 Subset 6 T, deg C Y Axis #6 Y Axis #5 Y Axis #4 H, %rh Thu 24 Oct :00 12:00 15:00 Date & Time

19 Ådnamarka Skole Rom E108 (Arbeidsrom Småbarnstrinn) Måledag CO2 T H 700 CO2, ppm T, deg C H, %rh Thu 24 Oct :00 12:00 15:00 Date & Time

20 Ådnamarka Skole Rom E114 (Hjort) Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Wed 30 Oct :00 12:00 15:00 Date & Time

21 KONSULENT FIRMA_LOGO FORENKLET ENØKRAPPORT FOR ÅDNAMARKA SKOLE Oktober 2013

22 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNING VVS ELKRAFT AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER UTENDØRS DIVERSE DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK FØR ENØK VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE AV TILTAK TILTAK ETTERISOLERING AV VEGGER TILTAK ETTERISOLERING AV VEGGER... 9 Side 2

23 1. Sammendrag og konklusjon Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Ådnamarka skole er en av ti skoler i to ulike tiltakspakker som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i oktober 2013 med John Morten Kvam og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3

24 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Eikhaugen 20, 5262 Arnatveit Blokk A, B, D Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Totalt brutto areal Ant. et. Ant. leil. Skole 1973/ Oppvarmingssystem Vannbåren Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon, gjenvinner Varmtvannsberedning OSO bereder fra 1999 Annet Byggets adresse Eikhaugen 20, 5262 Arnatveit Blokk E Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Totalt brutto areal Ant. et. Ant. leil. Skole Oppvarmingssystem Vannbåren Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon, gjenvinner Varmtvannsberedning 2 stk. OSO beredere fra 2009 Annet Side 4

25 3.2. Bygning Hele skolen, bortsett fra gymbygget var ferdig rehabilitert i Gavlene antas å være i tegl eller betong. Mye er kledt med Steniplater, men det er også ganske mye malt tegl. Isolasjon som fra byggeåret. På alle bygg. Flate betongtak utvendig isolert for blokk A, B og D, alle tekket med papp. Takene skal være tilleggsisolert, det antas ca. 10 cm. Totalt antas det dermed at det er 300 mm isolasjon i disse takene. Kaldloft på blokk E. Vinduer fra Hele bygningsmassen er nytt og i god stand. Ingen umiddelbare tiltak nødvendige VVS Hovedbygg 1 stk. OSO bereder fra 1999 på 400 liter plassert i kjeller. Det er el-kabel på varmtvannsledningen. Det er vannbårent varmeanlegg fra nybygd energisentral i teknisk rom i kjeller i E- bygget. Varmt vann sirkulerer i isolerte stålrør til en kombinasjon av varme i gulv, og radiatorer under vinduene i alle rom. Varmen styre via felles termostater tilknyttet SDanlegget. Varmeanlegget er ennå ikke ferdigstilt, og er ikke i full funksjon etter byggesaken. Byggene har nytt luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med roterende gjenvinning fra Uteluften tilføres via takdiffusorer, rister og trekkes ut via kontrollventiler og rister. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler. Luftbehandlingsanleggene og varmen, styres av undersentraler/sd anlegg fra tidspunktet anleggene ble installert. Tilknyttet en Web basert løsning, og kan betjenes lokalt, samt eksternt. Gymbygg 2 stk. OSO beredere fra 1987 på 900 liter plassert i teknisk rom, det er blandeventil og sirkulasjonsledning. Det er vannbårent varmeanlegg fra nyinstallert bereder på 15 kw fra Varmt vann sirkulerer i isolerte stålrør til ventilasjonsbatteri. Det er lukket nyere ekspansjonsanlegg. Side 5

26 Nytt luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med roterende gjenvinning fra Uteluften tilføres via takdiffusorer, rister og trekkes ut via kontrollventiler og rister. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler. Fordelingsanlegget med luftfordelingsutstyr, er fra Luftbehandlingsanleggene og varmen, styres av undersentraler/sd anlegg fra tidspunktet anleggene ble installert. Tilknyttet en Web basert løsning, og kan betjenes lokalt, samt eksternt. Det er i tillegg en luft til luft varmepumpe fra 2011 for oppvarming av gymsalen. Blokk E 2 stk. OSO beredere fra 2009 på 300 liter plassert i under etasjen. Det er blandeventil og varmekabel. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, plastrør og Ma-rør. Over 20% av rørene er gamle rør fra opprinnelig installasjon i Vannledninger er i stive kobberrør og tilkoplingsrør som rør i rør for den siste ombygningen. Det er vannbårent varmeanlegg fra varme/energisentral i teknisk rom i kjeller. Det er en jord til vann varmepumpe på 150 kw som fortsatt ikke er driftsatt og i funksjon. Det er en supplerende energikilde med en el kjele på 320 kw. Varmt vann sirkulerer i isolerte stålrør til en kombinasjon av varme i gulv, og radiatorer under vinduene i alle rom. Varmen styres via felles termostater tilknyttet SD-anlegget. Det er lukket nyere ekspansjonsanlegg. Det er et Elysator vannrenseanlegg for varmeanlegget. Byggene har nytt luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med roterende gjenvinning fra Uteluften tilføres via takdiffusorer, rister og trekkes ut via kontrollventiler og rister. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler. Luftbehandlingsanleggene og varmen, styres av undersentraler/sd anlegg fra tidspunktet anleggene ble installert. Tilknyttet en Web basert løsning, og kan betjenes lokalt, samt eksternt Elkraft De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra når byggene ble fult oppgradert i Belysningsanlegget i bygningene består av lysrørarmaturer og kompaktlysarmaturer styrt av moderne lysstyring Automatisering Installert SD anlegg, webbasert på alle bygg Side 6

27 Ingen 3.6. Andre installasjoner Ingen 3.7. Utendørs Ingen 3.8. Diverse 3.9. Drift og oppfølging av energiforbruk EnergiGuiden Pluss 4. ENERGIFORBRUK 4.1. Energiforbruk før enøk Energiforbruket før ENØK er bra, mye skyldes at nybygg trekker ned det totale energiforbruket. ENØKtiltak kan bedre situasjonen noe Vurdering av alternative energikilder Det er installert vannbårent distribusjon, og dette vurderes som et godt tiltak. Side 7

28 5. Beskrivelse av tiltak 5.1 Tiltak Etterisolering av vegger Dagens tilstand: Vegger fra flere tidsperioder, deler av bygget er fra 2010 og har ny isolasjon. De nyeste delene av bygget omfattes ikke av denne analysen. Det antas at ca 2500 m2 veggareal har opprinnelig isolasjon fra. Det antas 50 mm isolasjon i veggene fra opprinnelig byggeår, med en U-verdi på 0,43. Beskrivelse av tiltak: Ved rehabilitering av vegger på skolen anbefales det å etterisolere de deler av bygningen hvor det er behov for det. Den totale U-verdien søkes ned til 0,18 W/m 2 K. Det må da gjennomsnittlig legges inn 150 mm tilleggsisolering. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = 2 500m 2 U-verdi før: U før = 0,43 W/m 2 K U-verdi etter: U etter = 0,18 W/m 2 K Graddagstall G = Gd E = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr kg CO 2 ØKONOMI: Det er gjort noen forenklinger i dette regnestykket. Vi har regnet en merkostnad for utvendig etterisolering i forbindelse fasaderehablitering (kun tilleggsisoleringen) på 400 kr/m 2, total kostnad på ca. 1 million kroner. Denne kostnaden er en estimering ut fra en tilleggskostnad på 350 kr for 10 cm utvendig tilleggsisolering. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket ikke er økonomisk lønnsomt innenfor 30 års levetid. Selv om tiltaket ikke er lønnsomt bør det vurderes dersom det skal gjennomføres omfattende rehabiliteringer. Dette fordi det er en større usikkerhet omkring analysen grunnet dårlig datagrunnlag. Side 8

29 5.2 Tiltak Etterisolering av vegger Dagens tilstand: Tak fra flere tidsperioder, de nyeste fra De nyeste delene av bygget omfattes ikke av denne analysen. Det er opplyst at noen av takene fra opprinnelig byggeår har vært tilleggsisolert, men det er ikke oppgitt hvor og hvor mye. Det antas derfor isolasjon fra opprinnelig byggeår, ca 70 mm. Beskrivelse av tiltak: Ved rehabilitering av vegger på skolen anbefales det å etterisolere de deler av bygningen hvor det er behov for det. Den totale U-verdien søkes ned til 0,13 W/m 2 K. Det må da gjennomsnittlig legges inn 200 mm tilleggsisolering. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = m 2 U-verdi før: U før = 0,46 W/m 2 K U-verdi etter: U etter = 0,13 W/m 2 K Graddagstall G = Gd E = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr kg CO 2 ØKONOMI: Vi har regnet en merkostnad for etterisolering i forbindelse ned rehabilitering av tak (kun tilleggsisoleringen) på 350 kr/m 2, total kostnad på ca. 0,5 millioner kroner. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket har en inntjeningstid på ca. 30 år. Dette tiltaket anbefales i forbindelse med evt. rehabilitering. Side 9

30 Adresse Eikhaugen 20 Postnr 5262 Sted ARNATVEIT Leilighetsnr. Gnr. 287 Bnr. 347 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

31 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Energioppfølging Tips 3: Tilpasse driftstid etter brukstid Tips 4: Redusér innetemperaturen Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

32 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 1973 BRA: 4069,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

33 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember (www.energimerking.no/ns3031) og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

34 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Eikhaugen 20 Gnr: 287 Postnr/Sted: 5262 ARNATVEIT Bnr: 347 Dato: :29:48 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen Brukertiltak Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Energioppfølging Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken. Resultater fra EOS kan med fordel også presenteres for lærere og elever som en bevisstgjøring. Det kan eksempelvis lages en presentasjon av byggets energiforbruk fordelt på de ulike forbrukspostene, en statistisk sammenligning av energiforbruket mot andre skoler eller normtall, en ukentlig/månedlig presentasjon av forbrukstall hentet fra EOS, beregning/måling av energi til belysning, pc'r + skjerm i standby, og evt. annet som brukerne direkte kan påvirke. Tips 3: Tilpasse driftstid etter brukstid Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning. Tips 4: Redusér innetemperaturen Unngå unødvendig høy innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører. Tips 5: Bruk varmtvann fornuftig Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusjer i alle dusjanlegg hvis det ikke er fra før. Tips 6: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

35 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Tips 7: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk.

36 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Eikhaugen 20 Gnr: 287 Postnr/Sted: 5262 ARNATVEIT Bnr: 347 Dato: :29:48 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Andreas Erdal Borgen Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 1973 Areal yttervegger 704 m² Areal tak 3209 m² Areal gulv 3110 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 565 m² Oppvarmet BRA 4069 m² Totalt BRA 4069 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,34 W/(m² K) U-verdi for tak 0,39 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,18 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,31 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 13,9 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 103,5 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,06 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 69 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 69 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,81 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,21 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 13,7 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 182 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 93 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m²

37 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 0,41 kw/(l/s) 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,49 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,18 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,88 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmepumpe; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,32 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,68 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,30 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,70 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,86 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,24 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

38 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygget inkluder flere stadier med påbyging, Siste påbygning var i 2010, Attesten inkluderer bygg A, B, D og E, Bygg C er ikke eregimerket da dette ikke er et offentlig krav, Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,017 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Energima Merking AS

39 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Andreas Erdal Borgen kwh/år 133,0 kwh/(m² år) kwh/år 120,2 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 62,3 %

40 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. I henhold til 14 i forskrift til energimerkeforskriften Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg Energirådgivers navn: Andreas Borgen Telefon: Firma: ENERGIMA MERKING AS E-post: Adresse: Fornebuveien 50, Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo Org. nummer BYGNINGSINFORMASJON Adresse: Ådnamarka skole Bygg/anleggseier: Bergen kommune Kontaktperson: Arne Steinset E-post: Telefon: Bygningstype: Skole Byggeår: 1973 og 2009 Antall ventilasjonsanlegg med dx kjølesystem: Antall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem: Antall varmeprod.enheter basert på el.kjel/varmepumpe/olje/gass: Antall engagnsvurderinger av varmeanlegg: Antall kjøleproduksjonsenheter; Isvannsamskin (eller varmepumpe): Antall kjøleproduksjonsenheter; dx-maskin Antall kjøledistribusjonssystem: 0 Ansvarlig energirådgiver: Andreas Borgen -1 3 Ansvarlig energirådgiver: Andreas Borgen 0 0 Ansvarlig energirådgiver: Andreas Borgen Ansvarlig energirådgiver: Ansvarlig energirådgiver: Ansvarlig energirådgiver: Ansvarlig energirådgiver: Andreas Borgen Andreas Borgen Andreas Borgen Andreas Borgen Avtrekksanlegg USANN FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Følgende hastetiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: Alle anlegget er fra Etter tilbakemedling fra driftsansvarlig gjenstår noe arbeider for disse anleggene skal være 100% feridige, bl. annet innregulering gjenstår : Noe usikkerhet i måling, pga. turbulens i kanaler, men der virker som det er stor ubalanse mellom tilluft og avtrekk, dette fører til lavere gjenvinningsgrad. Luftmengder må innreguleres. TL: 19000, AV m3/h : Avkastspjeld lukker ikke. Festemekanisme må gjennomgås. Dette fører til lavere luftmengde i drift og tap til uteluft når anlegget står (skorsteinseffekt) Følgende tiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: : Kan anlegget starte noe senere? For eksempel kl : Energi til dette anlegget bør måles og overvåkes : Temperaturer bør kunne leses fra teknisk rom. Det anbefales installasjon av temp.avlesere : Noe usikkerhet i måling, turbulens. Stor ubalanse mellom tilluft og avtrekk, dette fører til lavere gjenvinningsgrad. Luftmengder må innreguleres. TL: 19000, AV Dette kan også skyldes andre avtrekksvifter, men da må disse ha lik driftstid : Det anbefales å montere energimåler for dette anlegget : Avkastspjeld lukker ikke. Festemekanisme må gjennomgås. Dette fører til lavere luftmengde i drift og tap til uteluft når anlegget står (skorsteinseffekt) : Differansetrykkføler er montert inne i anlegg. Får ikke avlest. Det anbefales å flytte denne : Anlegget får oppvarming fra egen varmtvannsbereder. Anlegget bør installere elbatteri, eller kobles til nabobyggets varmepumpeanlegg : Det bør installeres egen energimåler for dette anlegget : Avkastspjeld lukker ikke ved avstengt aggregat. Det anbefales service : Rørføring er ikke utført riktig. Her bør det bygges om til "norsk kobling" : Pumpe kan stoppes i sommerhalvåret : Anlegget bør behovsstyres i forhold til bruk. Temperatur, bevegelse og evt. fuktighet i garderober

41 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Ådnamarka skole Eier: Bergen kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_1 System nr.: Type lokale: Skole Installasjonsår: 2009 Antall pers.: 8 m 2 / pers. 311 Systemet betjener: Bygg A, B og D Areal (m 2 ): 2486 Volum (m 3 ): 6656 Driftstider: Timer pr. uke: 61 Årlig driftstid: 3172 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget JA 0 N/A JA NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 6,8 Spes.vent oppvarming 15 Spes. vent. energi v/max luftmengde 29 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 14 SFP-faktor 2,4 Luftskifte 2,6 Merknader: Kan anlegget starte noe senere? For eksempel kl m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Første gangs kontroll Ikke installert måler på vent anlegg Ikke i tekniske rom Dekker hele bygget Ukjent, kun for filterskifte, men ikke utfylt Kommentarer Totalt Energiforbruk v/max luftmengde Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Anlegget er i god stand og er godt behovsstyrt Kan anlegget starte noe senere? For eksempel kl Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x

42 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 4 N Luftmengde: Max i drift, Prosjektert m 3 /h N Luftmengde: i drift, Målt m 3 /h M Luftmengde: Min i drift, Prosjektert m 3 /h N Luftmengde: Min i drift, Målt m 3 /h N Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Totaltrykkheving Ikke aktuell Pa N Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Verdi/Status VAV - Variable Air Volume 2,40 analog 15 / 0,0 kw N 15 / 0,0 kw N F7 8x59x49x64 Ukjent F7 8x59x49x64 Ukjent -11 6,7 Utekompensert Pa Pa B N A N A N C N C N 1 A KOMMENTARER SYSTEM NR: ved TL 33 Hz, maksimal 46,5 HZ Kun målt tilluft. Ingen gode målepunkter for avkast. Antatt mengde Antatt mengde Variable pga variabel mengde Variabel pga variabel mengde gir 20 og + 10 gir 18. Det kan vurderes å heve/optimalisere temperaturen ved overgangssesong én grad. Varmegjenvinner går ikke med fult pådrag ved +7 grader. Dette vil kunne gi noe besparelse for varmeanlegg. Normal tilluftstemperatur, Set punkt C A Utekomp kurve 18,5 Varmebatteri, type / brensel Vannbåren varme 2 N Varmebatteri, effekt (max) 102 kw B Varmebatteri, oppdeling analog kw/stk N Vannbåren: Delta-T vannside 20 K N Pumpeffekt varmebatteri 0,31 kw A Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0,25 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type 0 0 N Kjølebatteri: Effekt (max) - kw N Kjølebatteri: Oppdeling - kw/stk N Vannbåren: Delta-T vannside - K N Pumpeffekt kjølebatteri - kw N Spesifikk Pumpeffekt - SPP - kw/(l/s) N Gjenvinner: type Roterende N Gjenvinner: Virkningsgrad 78 % B VP som grundlast og el som spisslast. Det er ikke montert kjøling for dette ventilasjonsanlegget Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Kan gå over 80 % momentan gjenvinning Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Nei NEI NEI -20 gir 20 og + 10 gir 18. Det kan vurderes å heve/optimalisere temperaturen ved overgangssesong én grad. Varmegjenvinner går ikke med fult pådrag ved +7 grader. Dette vil kunne gi noe besparelse for varmeanlegg. Energi til dette anlegget bør måles og overvåkes. N N N Energi til dette anlegget bør måles og overvåkes.

43 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Ok Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ok Ok Ok Ok Ok OK Ok Ok Ok Ok Ok Kontrollert funksjoner Kontrollert funksjoner Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ukjent Nei OK OK Delvis Modulerende kammervifter Dette bør kunne leses.fra vent. Rom. Det anbefales installasjon av temp.avlesere Kommentar Dette bør kunne leses.fra vent. Rom. Det anbefales installasjon av temp.avlesere

44 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Ådnamarka skole Eier: Bergen kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_2 System nr.: Type lokale: Skole Installasjonsår: 2009 Antall pers.: 8 m 2 / pers. 197,875 Systemet betjener: Fløy E Areal (m 2 ): 1583 Volum (m 3 ): 4107 Driftstider: Timer pr. uke: 53 Årlig driftstid: 2756 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI 0 JA JA N/A N/A Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Merknader: Første gangs kontroll Nei, ikke for kun dette anlegget Bøpr også plasseres i teknisk rom Ukjent, kun for filterskifte, men ikke utfylt Ukjent Kommentarer Spesifikk luftmengde 12 m 3 /(h*m 2 ) Maksimal luftmengde Spes.vent oppvarming 19 Spes. vent. energi v/max luftmengde 54 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 35 kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) SFP-faktor 3,8 kw/m 3 /s 1,7 ved normal drift Luftskifte 4,6 h -1 Ligger på SD anlegg, men kan også henges på vegg i teknisk rom Totalt Energiforbruk v/max luftmengde Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x

45 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 4 N Luftmengde: Max i drift, Prosjektert m 3 /h B Luftmengde: Max i drift, Målt m 3 /h M Luftmengde: Min i drift, Prosjektert m 3 /h N Luftmengde: Min i drift, Målt 6000 m 3 /h B Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Totaltrykkheving Ikke aktuell Pa N Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling 6,5 / 6,1 kw A og M 6,5 Verdi/Status VAV - Variable Air Volume analog hastighet / Vannbåren varme analog 3,1 4 x590x590x x 590x460x520 Målt til x590x590x x 590x460x520 Målt til Utekompensert 18,5 51 kw Pa Pa M N A og M A M A M C N C N 1 N C A kw kw/stk 2 N Vannbåren: Delta-T vannside 20 K N Pumpeffekt varmebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP 0,32 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad 1,75 0, Roterende 78 kw kw kw/stk K kw kw/(l/s) B N A 0 N N N N N N N % B KOMMENTARER SFP ved normal drift -20 gir 20, + 10 gir 18 SYSTEM NR: Noe usikkerhet i måling, turbulens. Stor ubalanse mellom tilluft og avtrekk, dette fører til lavere gjenvinningsgrad. TL: , AV Dette kan også skyldes andre avtrekksvifter, men da må disse ha lik driftstid. Luftmengder må innreguleres. Denne er ikke kjent Estimert Stort avvik i effekt for tilluft avtrekk. Det anbefales gjennongang av luftmengder for åkontrollere om disse er riktig balansert. Starttrykkfall er ukjent. Dette bør måles ved filterskifte Starttrykkfall er ukjent. Dette bør måles ved filterskifte VP som grundlast og el som spisslast. Antatt differansetemp. Det er ikke installert kjøling Kan gå over 80 % momentan fjenvinning Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei N Det er montert et fordamperbatteri i avkast etter gjenvinner, det er begrenset hva som hentes ut fra dette, pga høy fukt og lav temp. Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. NEI NEI N N Det anbefales å montere energimåler for dette anlegget. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Noe usikkerhet i måling, turbulens. Stor ubalanse mellom tilluft og avtrekk, dette fører til lavere gjenvinningsgrad. TL: , AV Dette kan også skyldes andre avtrekksvifter, men da må disse ha lik driftstid. Luftmengder må innreguleres. Det anbefales å montere energimåler for dette anlegget.

46 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Ok VAV Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ikke ok Ok Ok Ok Ok OK Ok Ok Ok Ok Ok Avkastspjeld lukker ikke. Festemekanisme må gjennomgås. Dette fører til lavere luftmengde i drift og tap til uteluft når anlegget står (skorsteinseffekt) Avkastspjeld lukker ikke. Festemekanisme må gjennomgås. Dette fører til lavere luftmengde i drift og tap til uteluft når anlegget står (skorsteinseffekt) Ikke aktuell Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Ok Ok Ok OK Direktedrevne kammervifter I SD anlegg ved siden av aggregat. Kommentar Avkastspjeld lukker ikke. Festemekanisme må gjennomgås. Dette fører til lavere luftmengde i drift og tap til uteluft når anlegget står (skorsteinseffekt)

47 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Ådnamarka skole Eier: Bergen kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_3 System nr.: Type lokale: Idrettsbygg Installasjonsår: 2010 Antall pers.: 8 m 2 / pers. 57 Systemet betjener: Gymsal og garderober Areal (m 2 ): 455 Volum (m 3 ): 2275 Driftstider: Timer pr. uke: 45 Årlig driftstid: 2340 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI 0 NEI JA NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 13 Spes.vent oppvarming 27 Spes. vent. energi 39 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 12 Merknader: m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) Første gangs kontroll Anlegget har ikke egen energimåler Ikke i teknisk rom Hele bygget, soner med luftmengder kan evt. Tegnes Kommentarer SFP-faktor 1,4 kw/m 3 /s 3,6 ved full luftmengde Luftskifte 2,6 Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA h -1 kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet

48 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Totaltrykkheving Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h Pa 1 A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 3 / 1,0 kw M 3 / 1,4 kw M analog Pa Pa N M N N B N A N A N C N C N 2 A C A kw kw/stk 2 N Vannbåren: Delta-T vannside 20 K N Pumpeffekt varmebatteri Konst. tilluftstemp. Vannbåren varme Spesifikk Pumpeffekt - SPP 1,10 kw/(l/s) B Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Kjølebatteri: Oppdeling Vannbåren: Delta-T vannside Pumpeffekt kjølebatteri Spesifikk Pumpeffekt - SPP Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status CAV - Constant Air Volume ,41 Ikke aktuell Variabel hastighet F7 2 x 520x520x36 Ukjent F7 2 x 520x520x36 Ukjent -11 6, , Roterende 75 kw kw kw/stk K kw kw/(l/s) A N A 0 N N N N N N N % B KOMMENTARER Denne er ikke kjent Denne er ikke kjent Konstant 17 grader Antatt SYSTEM NR: 3,6 ved full luftmnegde Differansetrykkføler er montert inne i anlegg. Får ikke avlest. Det anbefales å flytte denne. All effekt fra elektrisitet Det er ikke montert kjøling for dette ventilasjonsanlegget Andre komponenter (vesentlig for energibruk) N Anlegget får oppvarming fra egen varmvanssbereder. Anlegget bør installere elbatteri, eller kobles til nabobyggets varmepumpeanlegg. Ja Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. NEI NEI N N Det bør installeres egen energimåler for dette anlegget. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Differansetrykkføler er montert inne i anlegg. Får ikke avlest. Det anbefales å flytte denne. Anlegget får oppvarming fra egen varmvanssbereder. Anlegget bør installere elbatteri, eller kobles til nabobyggets varmepumpeanlegg. Det bør installeres egen energimåler for dette anlegget.

49 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Ok Denne kan optimaliseres Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ikke Ok Ok Ok Ok Ok Ok Ikke ok Ok Nei Ok Avkastspjeld lukker ikke ved avstengt aggregat. Det anbefales service. Rørføring er ikke utført riktig. Her bør det bygges om til "norsk kobling". Pumpe kan stoppes i sommerhalvåret. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Kommentar Avkastspjeld lukker ikke ved avstengt aggregat. Det anbefales service. Rørføring er ikke utført riktig. Her bør det bygges om til "norsk kobling". Pumpe kan stoppes i sommerhalvåret. Anlegget bør behovsstyres i forhold til bruk og fuktighet i garderober Ukjent Ja Ok Ok Ok Modulerende kammervifter Anlegget bør behovsstyres i forhold til bruk og fuktighet i garderober På Sd og håndkontroll

50

51

52

53

54 Brannteknisk konsept COWI AS Solheimsgt. 13 PB 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon: Oppdragsnavn: Oppdragsnr : IT - Ådnamarka skole P:\1232\123217\13 - Teknisk prosjektering\02 - Beskrivelse\Brann\Forprosjekt Oppdragsgiver: Oppdragsgivers referanse: Ark. Vaardal-Lunde Knut Knudsen Dokumenttittel: Dokument nr.: Brannteknisk konsept Dato: Saksbehandler Hos COWI AS: Kontrollør hos COWI AS: Oppdragsansvarlig hos COWI AS: Sendt til: Tone Pedersen Thomas W. Askeland Thorbjørn Haug Signatur: Signatur: Rev. A Godkj. Dato Tekst Saksb. Kontr. Endret branncelleinndeling ved trapperom i bygg B samt i tope twas twas tilfluktsrom (s. 8,12 og 22) Side 1

55 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 4 2 SAMMENDRAG Konseptets ytelseskrav Dokumentasjon av valgte branntekniske løsninger ( 7-21) 7 3 ORIENTERING OM PROSJEKTET Brannbelastning Personbelastning Aktive brannsikringstiltak Passive brannsikringstiltak Brannvesen 8 4 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 7-22) 9 5 BÆREEVNE OG STABILITET ( 7-23) Sikkerhet ved eksplosjon 9 6 OVERFLATER OG MATERIALER ( 7-24) 10 7 BRANNCELLER ( 7-24) Branncelleinndeling Horisontal brannspredning Vertikal brannspredning Hulrom og sjakter Rom i rømningsvei 12 8 BRANNSEKSJONER ( 7-24) 12 9 TEKNISKE INSTALLASJONER ( 7-24) TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN ( 7-25) BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK ( 7-26) RØMNING AV PERSONER ( 7-27) Aktive brannsikringstiltak Rømningsveier TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP ( 7-28) ORGANISATORISKE TILTAK 18 Side: 2 av 23

56 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 15 DOKUMENTASJON AV BLANDINGSLØSNINGER Beskrivelse av kompenserende tiltak Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg Ledesystem Utganger direkte til det fri Branncelleinndeling Beskrivelse av fravik fra REN Funksjonskrav gitt i TEK Kompenserende tiltak Konsekvensvurdering Konklusjon Trapperom Tr Beskrivelse av fravik fra REN Funksjonskrav gitt i TEK Kompenserende tiltak Konsekvensvurdering Konklusjon VEDLEGG REFERANSER 23 Side: 3 av 23

57 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 1 INNLEDNING COWI AS har på oppdrag fra arkitektfirmaet Vaardal-Lunde utarbeidet et brannteknisk konsept for Ådnamarka skole. Konseptet er basert på at COWI AS har gjort en helhetsvurdering av prosjektet med bakgrunn i dagens funksjonsbaserte regelverk. Det overordnede målet har vært å beskrive en optimal løsning ut fra oppdragsgivers retningslinjer. Løsningen skal samtidig tilfredsstille person- og verdisikkerhetsnivå beskrevet i TEK. Det endelige konseptet bygger på preaksepterte løsninger i VTEK, men har fravik der alternative løsninger gir minst like god sikkerhet. Byggearbeidene skal utføres etter TEK og VTEK. Forkortelser brukt i rapporten: TEK Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Teknisk forskrift til planog bygningsloven 1997 VTEK Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. utgave 2007 FOBTOT Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 1. juli 2002 DSB NS ABA Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norsk standard Automatisk brannalarmanlegg Side: 4 av 23

58 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 2 SAMMENDRAG Skolen fullsprinkles og det installeres brannalarmanlegg kategori 2 (heldekkende). I tillegg monteres det ledesystem i bygget. 2.1 Konseptets ytelseskrav Tabell 1 viser en kort oppsummering av vurderte løsninger i konseptet for Ådnamarka skole. Tabell 1 Oversikt over løsninger Ref. i TEK/VTEK 7-22 Risikoklasse Brannklasse Beskrivelse Ytelseskrav Merknad RKL 3 BKL 1 2 tellende etasjer 7-23 Bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler og etasjeskillere R 30 [B 30] Trappeløp Ikke krav 7-24 Innvendige overflater D-s2,d0 [In 2] B-s1,d0 [In 1] D fl -s1 [G] Utvendige overflater D-s3,d0 [Ut 2] Kledninger Taktekking K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 B-s1,d0 [K1] B ROOF (t2) [Ta] Innvendig/utvendig Brannceller som ikke er rømningsvei Rømningsvei, sjakter og hulrom Overflater golv i rømningsvei Brannceller som ikke er rømningsvei Rømningsvei, sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon PII* *PI i rømningsvei, med mindre det er snakk om enkeltstående små rør og kanaler. Isolasjon Branncellebegrensende konstruksjon A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar] EI 30 [B 30] Heismaskinrom EI 60 [B 60] Generelt Fyrrom EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Dør til fyrrom skal være selvlukkende Dør til rømningsvei Dør i heissjakt EI 2 30-S a [B 30] EI30, evt. E60 Dører i branncellebegrensende bygningsdel som ikke er klassifisert for røyktetthet, klasse S a, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Andre dører Dør i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen. Dersom terskel skal sløyfes må det benyttes annen godkjent løsning (slepeterskler, heve/senke-terskler eller lignende). Dører mot trapperom må ha terskel og være selvlukkende. Tekniske installasjoner Se kap. 9 Dør til fyrrom må være selvlukkende. Brannseksjonering Ikke krav Bygget fullsprinkles. Bruttoareal per etasje overskrider ikke m 2 og må derfor ikke seksjoneres. Side: 5 av 23

59 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 7-25 Brannslokkeutstyr Brannslanger med dekning i hele bygget. CO 2 -apparat anbefales på tekniske rom Brannspredning mellom bygg Ikke krav Avstand til nærmeste bygg > 8 meter 7-27 Trapperom Tr 1 Fravik Brannalarmanlegg Røykventilasjon Sprinkleranlegg Ledesystem Fri bredde på dør til/i rømningsvei 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap. ABA kategori 2 (heldekkende) Nei Fullsprinkles Må fungere i minst 30 minutter 0,9 m/1,2 m 1,2 m/1,2 m Kjørbar atkomst fram til bygningen. Skolen generelt (rkl 3) Forsamlingslokaler ved skolen; som formidling ved baser i plan 1 nybygg, branncelle som inkluderer bibliotek, musikk, kantiner. Også gjeldende for nødutgang ved lærerplasser og garderober med tanke på personbelastning. (rkl 5) Tilgjengelighet til tak og hulrom. Side: 6 av 23

60 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 2.2 Dokumentasjon av valgte branntekniske løsninger ( 7-21) Myndighetenes krav fremgår av TEK. Kravene er funksjonsbaserte og kan tilfredsstilles på to måter: 1. Med brannverntiltak utført slik de beskrives i VTEK eller 2. med fullstendig eller delvis bruk av andre brannverntiltak enn de som beskrives i VTEK De to måtene er sidestilte, men løsninger iht. sistnevnte må dokumenteres særskilt for å vise at sikkerhet ivaretas tilfredsstillende. I VTEK angis tre ulike måter å dokumentere brannsikkerheten på: Bruk av utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger). En følger da de ytelser som er angitt i VTEK, uten fravik. VTEK gir anvisning for ytelsesnivået som oppfyller forskriftens minstekrav. Bruk av blandingsløsninger. Det omfatter bruk av preaksepterte løsninger så langt det passer og analyse for de deler av tiltaket der et er best egnet (fravik fra VTEK). Det forutsetter at verifikasjon av delanalyser kan utføres uten konsekvenser for sikkerhetsnivået i tiltaket for øvrig. Bruk av analyseløsninger. Prinsippløsninger og ytelser velges på bakgrunn av en utførlig analyse eller beregning. I dette prosjektet brukes i hovedsak preaksepterte løsninger. De blandingsløsningene som benyttes er spesifisert nedenfor. Se også det aktuelle kapittel der fravik er nærmere angitt. VTEKløsning Blandingsløsning (fravik fra VTEK) Risikoklasser og brannklasser X ( 7-22) Bæreevne og stabilitet ( 7-23) X Antennelse, utvikling og spredning X B-1 av brann og røyk ( 7-24) Tilrettelegging for slokking av X brann ( 7-25) Brannspredning mellom byggverk X ( 7-26) Rømning av personer ( 7-27) X B-2 Tilrettelegging for rednings- og X slokkemannskap ( 7-28) Analyseløsning Spesifisering av blandingsløsninger (fravik fra VTEK): B-1 B-2 Branncelleinndeling Trapperom Side: 7 av 23

61 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 3 ORIENTERING OM PROSJEKTET Ådnamarka skole skal påbygges og ombygges. Hele skolen vil være gjenstand for ombygging. I tillegg skal skolen utvides med ca m 2 bruttoareal. Skolen blir bestående av to etasjer, som i dag. På plan 0 er det i hovedsak nybygg som benyttes av elevene. Her er det en avdeling for SFO samt enkelte spesialrom som forming, lakk, nærmiljø/idrett. I tillegg til dette benyttes plan 0 av helsesøster/lege samt tekniske rom og lager. Etter utbygging vil samlet bruttoareal for bygget være ca m 2. Tabellen nedenfor viser en arealoversikt over bygget. Plan Areal Funksjon/kommentar 0 ~1300 m 2 SFO, tekniske rom, lager, lege/helsesøster, keramikk, forming, lakk, nærmiljø/idrett 1 ~3200 m 2 Baser, praksisareal, formidling, bibliotek/mediatek, musikk/drama, personal- /elevkantine, heimkunnskap, administrasjon, kulturskole, forming (myke materialer) 3.1 Brannbelastning I anerkjent litteratur 1 anslås spesifikk brannbelastning (per m 2 omhyllingsflate) til normalt å være MJ/m2 for mesteparten av bygningens arealer. 1 Byggdetaljblad Brannbelastning i bygninger. Beregninger og statistikk. 3.2 Personbelastning Ådnamarka skole har per i dag en normalkapasitet på ca. 224 elever. Etter utbygging vil skolens normalkapasitet være på ca. 392 elever. 3.3 Aktive brannsikringstiltak Det installeres sprinkleranlegg i hele bygget. Videre installeres det brannalarmanlegg kategori 2 (heldekkende), samt ledesystem. 3.4 Passive brannsikringstiltak De ulike basene vil i hovedsak være plassert i nybyggene. I de eksisterende lokalene, vil det i hovedsak være spesialrom. Bygget deles inn i få, store brannceller, hvor blant annet flere baser slås sammen til en branncelle. Videre utformes trapperom som egne brannceller. Branncelleinndeling og rømningsveier fremgår av branntegningene. 3.5 Brannvesen Fra hovedbrannstasjonen er brannvesenets innsatstid minutter. I tillegg til hovedstasjonen har en bistasjoner på Åsane og i Arna. Nærmere beskrivelse av ytelseskrav vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap er under kapittel 13. Side: 8 av 23

62 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 4 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 7-22) Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassene er retningsgivende for hvilke nødvendige tiltak m.m. som skal til for å sikre rømning ved brann. I henhold til VTEK 7-22 tabell 1 og 2, plasseres skolen i risikoklasse 3. Brannklassen reflekterer den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø. I henhold til VTEK 7-22 tabell 3, tilhører virksomhet i risikoklasse 3 med 2 tellende etasjer, brannklasse 1. 5 BÆREEVNE OG STABILITET ( 7-23) Hensikten med å stille branntekniske krav til bærende konstruksjoner, er å oppnå en tilstrekkelig bæreevne og stabilitet til å motstå en forventet brannpåkjenning. I henhold til VTEK 7-23 tabell 1, skal bærekonstruksjoner for bygg i brannklasse 1, ha følgende brannmotstand: Bygningsdel Krav til brannmotstand Merknader Bærende hovedsystem R 30 [B 30] Sekundære, bærende R 30 [B 30] bygningsdeler, etasjeskillere Trappeløp Ikke krav Utvendig/innvendig Merknader: Takkonstruksjonen er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjonen oppføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen, og ett av følgende kriterier er til stede: Takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannbelastning. Bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjon er utført i A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. Bygningen er i brannklasse 1 og takkonstruksjon er beskyttet nedenfra med kledning K 2 10 B- s1,d0 [K1]. Isolasjon må være A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. 5.1 Sikkerhet ved eksplosjon Lokaler hvor det kan forekomme særlig fare for eksplosjon, må utgjøre egen branncelle med omsluttende vegger som minst tilfredsstiller kravet til branncellebegrensende konstruksjon med den aktuelle brannmotstand. Side: 9 av 23

63 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A For å forhindre skader på andre brannceller og på bærende bygningsdeler, må rom som er å anse som eksplosjonsfarlig område ha minst en trykkavlastningsflate, når ikke andre tiltak er truffet for å sikre mot skader på mennesker, og andre bygningsdeler. For oppbevaring og behandling av brannfarlige- og eksplosive varer, vises det til DSBs regelverk, deriblant Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff med tilhørende veiledning, samt Temaveiledning om gassanlegg. Kommentar: Dette er gjeldende for fyrrom ved skolen. Det er viktig at fyrrommet plasseres ved yttervegg, som fungerer som avlastningsflate. Dimensjonering av fyrrom beskrives ytterligere av RIB. Det vil være en nedgravd tank for gass eller fyringsolje ved skolen. Retningslinjer for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet, er beskrevet i DSBs regelverk. 6 OVERFLATER OG MATERIALER ( 7-24) Foruten å bidra til brannmotstand i en konstruksjon, må det ytterste sjiktet på en bygningsdel og overflaten på dette ha gode branntekniske egenskaper, som gir akseptabelt vern mot antennelse, varmeavgivelse og røykutvikling. De materialer/produkter som velges skal ha datablad eller annen dokumentasjon på at de tilfredsstiller de gjeldende brannklasser. Det skal benyttes materialer/overflater som tilfredsstiller følgende preaksepterte løsninger i VTEK: Overflater/materialer Ytelser Merknader Innvendige overflater D-s2,d0 [In 2] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] D fl -s1 [G] Brannceller som ikke er rømningsvei Rømningsvei, sjakter og hulrom Fyrrom Golv Utvendige overflater D-s3,d0 [Ut 2] Kledninger Taktekking Rør- og kanalisolasjon K 2 10 D-s2,d0 [K2] K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] B ROOF (t2) [Ta] PII PI Brannceller som ikke er rømningsvei Rømningsvei, sjakter og hulrom Fyrrom Generelt Rømningsveier Isolasjon A2-s1,d0 Ubrennbart/begrenset brennbar Vinduer Vinduer i branncellebegrensende bygningsdel, må ha tilsvarende brannmotstand som veggen og må ikke kunne åpnes i vanlig bruksstand. Merknad: Nedforet himling må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 Side: 10 av 23

64 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A minutter for den aktuelle eksponering. Alternativt kan det benyttes kledning klassifisert som K 2 10 A2- s1,d0 [K1-A]. 7 BRANNCELLER ( 7-24) Hensikten med å dele bygninger opp i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning i den tiden som anses nødvendig for rømning og redning. Rom med ulik funksjon og/eller brannbelastning utføres som egne brannceller. Branncelleinndeling fremgår av vedlagte tegninger. I henhold til VTEK 7-24 tabell 3 skal branncellene ha følgende brannmotstand: Bygningsdel Brannmotstand Merknader Branncellebegrensende EI 30 [B 30] konstruksjon Heismaskinrom EI 60 [B 60] Generelt Fyrrom EI 60 A2-s1,d0 [A 60] Dør til fyrrom skal være selvlukkende. Dør i eller til rømningsvei EI 2 30-S a [B 30] Alle dører/luker i brannskiller må ha anslag og tettelister på alle sider. Andre dører Tilsvarende brannmotstand som veggen. Dersom terskel skal sløyfes må det benyttes annen godkjent løsning. Dører mot trapperom må ha terskel og være selvlukkende. Merknader: Tilslutninger mellom branncellebegrensende vegger og tilstøtende bygningsdeler må ikke svekke brannmotstanden. Det må derfor benyttes godkjent brannhemmende tettemasse ved gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner. 7.1 Branncelleinndeling Da flere baser utgjør en stor branncelle, vil rømning foregå internt i branncellen og videre ut til det fri. Rømningsveiene vil dermed ikke være utformet som en egne brannceller, slik som vi kjenner fra tidligere tradisjonelle skoleløsninger. Rømningsveiene defineres her som fluktveier og skal til enhver tid holdes ryddige og fri for hindringer. Som en del av ledesystemet skal det benyttes fluorescerende merking på golvet. Dette vil fungere som en rettledning ved en evakueringssituasjon samt som en påminnelse ved utplassering av materiell og utstyr. 7.2 Horisontal brannspredning Brannspredning mellom vinduer som ligger med liten innbyrdes avstand i innvendig hjørne eller mellom vinduer i motstående fasader med liten avstand, er en vanlig årsak til rask brannspredning. Faren for horisontal brannspredning via er ivaretatt i henhold til preakseptert løsning, ved at bygget er fullsprinklet. 7.3 Vertikal brannspredning Spredning av brann fra vindu eller annen åpning i yttervegg til fasade eller brennbart tak, er ofte en vanlig årsak til rask brannspredning. Side: 11 av 23

65 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A Faren for vertikal brannspredning (via vinduer, fasade, spredning til takraft etc.) er ivaretatt i henhold til preakseptert løsning, ved at bygget er fullsprinklet. 7.4 Hulrom og sjakter Sjakter, herunder heissjakter og tekniske installasjonssjakter, skal skilles ut som egne brannceller. 7.5 Rom i rømningsvei Det er kun trapperom som er utformet som rømningsvei, og det er ikke rom for andre formål i rømningsveiene. FRAVIK FRA VTEK B-1 Branncelleinndeling Bygget er delt inn i få, store brannceller. Dette medfører at rømningsveiene ikke er skilt ut som egne brannceller. Lokalene er imidlertid utformet med såkalte fluktveier, som vil ha samme funksjon som rømningsveier. Kompenserende tiltak for løsningen er flere utganger direkte til det fri samt aktive brannsikringstiltak som sprinkler, brannalarm og ledesystem. 8 BRANNSEKSJONER ( 7-24) I henhold til VTEK 7-24 tabell 6 er det for bygg med spesifikk brannbelastning under 400 MJ/m2, en arealbegrensning på 1200 m 2 per etasje uten seksjonering. Med sprinkleranlegg økes arealbegrensningen til m 2 uten seksjonering. Kommentar: Bygget fullsprinkles, og med brakgrunn i byggets størrelse (mindre enn m 2 per etasje), stilles det ikke krav til seksjonering av bygget. 1. etasje har størst bruttoareal, rundt 3200 m 2. Side: 12 av 23

66 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 9 TEKNISKE INSTALLASJONER ( 7-24) Sentrale tekniske installasjoner må opprettholde sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet, og minimum den tiden som skal være tilgjengelig for rømning. Installasjonene må ikke direkte eller indirekte bidra til brann- eller røykspredning. Installasjoner som føres gjennom brannklassifiserte bygningsdeler, må ha slik utførelse at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes på grunn av gjennomføringen. Ytelseskrav Ventilasjonskanaler Alle ventilasjonskanaler skal være ubrennbare. Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 [A 30] helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med minst samme brannmotstand. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brannog røykspredning. Opphenget av kanalene skal ha samme brannmotstand som kanalisolasjon. Kanaler som bryter branncellebegrensende vegger og etasjeskillere må branntettes og brannisoleres i henhold til Byggdetaljer Fyrrom Fyrrom skal være egen branncelle med brannmotstand EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Elektriske installasjoner Dersom kabelbroer utgjør en brannbelastning på over 50 MJ/ løpemeter, og føres i rømningsvei eller over himling i rømningsvei, må hulrommet sprinkles. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Strømforsyning fra tavlerom til alarmanlegg, ledesystem etc. må være beskyttet mot brann. Tilfredsstillende sikring oppnås ved sprinkling. Alle gjennomføringer må branntettes med minimum den brannmotstanden inntegnet på brannskissene. Vann- og avløpsrør Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger i inntil klasse EI 60 A2-s1, d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert masse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1, d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250 mm. Side: 13 av 23

67 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A Merknader: Detaljert beskrivelse av utførelse finner en i byggdetaljblad (NBI-blad): Gjennomføringer i brannskiller Oppheng for tekniske installasjoner 10 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN ( 7-25) Brannslokkeutstyr må være slik plassert at brukerne lett kan finne frem til det og slokke branntilløp før de utvikler seg til en større brann. Ytelseskrav Alle arealer skal dekkes av slokkeutstyr. Bygg i risikoklasse 3 skal ha brannslanger. Antall og plassering må være slik at hele bygningen dekkes. Lengden på brannslangen bør ikke overstige 30 meter ved fullt uttrekk pga. håndterbarheten. Brannslanger skal ikke plasseres i trapperom. Slokkeutstyret skal være lett tilgjengelig. Alt slokkeutstyr må henges opp og merkes tilfredsstillende for å gi brukerne nødvendig informasjon. Med tilfredsstillende merking menes fluorescerende plogskilt med symboler iht. Sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen, best.nr. 526 fra Arbeidstilsynet. 11 BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK ( 7-26) Avstand til nærmeste byggverk er over 8 meter og det er dermed ikke behov for ytterligere tiltak for å hindre brannspredning mellom byggene. Side: 14 av 23

68 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 12 RØMNING AV PERSONER ( 7-27) Den tiden det tar å rømme en bygning vil være avhengig av menneskelige, bygningsmessige og branntekniske forhold Aktive brannsikringstiltak Ytelseskrav ABA kategori 2 (heldekkende). Brannalarmanlegget prosjekteres og utføres iht. FGregelverket eller HO-2/98 Brannalarm. Kommentarer Det skal opprettes avtale om regelmessig sakkyndig kontroll av anleggene, for å sikre høy pålitelighet. Bygget fullsprinkles. Sprinkleranlegget prosjekteres og utføres etter NS eller FG-CEA. Det skal installeres ledesystem i bygget. Dette skal fungere i 30 minutter etter strømbrudd. Fluktveier merkes med fluorescerende skilt langs golvet. I sammenheng med utformingen av ledesystemet vises det for øvrig til til byggforskblad Kommentar 1: Det stilles i utgangspunktet kun krav til brannalarmanlegg kategori 1 for skolebygget. Med kategori 1 menes dekning av rømningsveier og fellesrom. I og med at vi slår sammen flere baser til en stor branncelle, vil dette kunne betraktes som fellesrom. Videre vil fluktveiene fungere som rømningsveier. Dette medfører at størsteparten av rommene ved skolen vil falle inn under rømningsveier og fellesrom, som er dekningsområdet for kategori 1 anlegg. På bakgrunn av dette, samt at vi benytter heldekkende brannalarmanlegg i argumentasjon for enkelt fravik, monteres det kategori 2 anlegg i bygget. Kommentar 2: Bygget fullsprinkles på bakgrunn av manglende seksjonering. Kommentar 3: Ledesystem monteres med bakgrunn i store, åpne brannceller, samt enkelte mørke områder (underetasje). Fluktveier merkes med fluorescerende golvskilting, både som rettledning ved en evakueringssituasjon og som en påminnelse på hvilke deler av bygget som skal være fri for hindringer. Side: 15 av 23

69 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 12.2 Rømningsveier Ytelseskrav Hver branncelle skal ha utgang til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. For å unngå opphoping ved utgang må det være minst en utgang per 300 personer. Brannceller beregnet for flere enn 150 personer, må likevel ha minst to utganger til rømningsvei/sikkert sted. Dør til rømningsvei skal ha fri bredde på minimum 0,9 meter og slå ut i rømningsretningen. Kommentar Dette er ivaretatt på mottatte arkitekttegninger. NB! For rømning via foldevegg, stilles det krav til fast dørfelt. Disse dørene er merket på egen brannskisse. Se vedlegg Brannskisse med merking av fast dørfelt i foldevegger plan 1. Generelt for skoleareal Dør i rømningsvei/fluktvei skal ha fri bredde på minimum 1,2 meter og slå ut i rømningsretningen. Dør til og i rømningsvei/fluktvei skal ha en fri bredde på minimum 1,2 meter og slå ut i rømningsretningen. Dørene skal kunne åpnes uten bruk av nøkkel. Dør i rømningsvei fra forsamlingsarealene skal kunne åpnes med et håndgrep. Panikkbeslag monteres. Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsvei er blokkert. Generelt for forsamlingsareal som formidling ved baser i plan 0 nybygg, branncelle som inkluderer bibliotek, musikk, kantiner, samt for nødutgang ved lærerplasser og garderobe i plan 1. Dør i rømningsvei kan være låst, når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Dører skal slå ut i rømningsretningen. Fri bredde i rømningsvei skal være minimum 1,2 m og minst 1 cm per person. Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted, skal ikke overskride: Dette er ivaretatt på mottatte arkitekttegninger. 15 meter, der det er tilstrekkelig med en trapp eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene, eller der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. 30 meter, der det finnes flere trapper eller utganger. Avstand fra et hvilket som helst sted i branncellen til nærmeste utgang må ikke overskride 30 meter. Dette er ivaretatt på mottatte arkitekttegninger. Vindu som benyttes som rømningsvei skal ha bredde minimum 0,5 og høyde minimum 0,6. Til sammen skal bredde pluss høyde være minimum 1,5 meter. Trapperom utføres ikke som Tr2 Fravik B-2 Side: 16 av 23

70 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A FRAVIK FRA VTEK B-2 Trapperom Det er ikke benyttet trapperom Tr2 i bygget. Det vil si at det ikke er mellomliggende rom utformet som egen branncelle mellom trapperom og den enkelte branncelle. Det er med andre ord dør direkte mellom trapperom og bruksenhet. I det ene trapperommet er det ikke benyttet selvlukker på dørene i plan 1. Kompenserende tiltak for løsningen er flere utganger direkte til det fri samt aktive brannsikringstiltak som sprinkler og brannalarm. 13 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP ( 7-28) Ytelseskrav Kommentar Tilgjengelighet Behovet for tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats avklares i samråd med det aktuelle brannvesenet. I denne sammenheng kan vedlagte dokument fra Bergen brannvesen Brannredningsarealer fungere som veiledning. Tak, sjakter og hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengeligheten for sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Lukene må ha tilsvarende brannmotstand som sjaktveggen. Avstanden mellom to inspeksjonsluker i himling bør ikke overskride 10 meter. Vannforsyning til brannslokking Brannnkum/hydrant bør plasseres innenfor meter fra hovedangrepsvei. Hvis vannuttaket ikke er beskyttet mot strålevarme, skal avstanden til bygningen være over 25 meter. Det skal være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at hele bygningen dekkes. I følge VA-kart fra kommunen er det kun én brannhydrant i området rundt skolen. Denne er plassert sørvest for skolebygget. For å kunne dekke hele bygget, må det installeres en ekstra hydrant, fortrinnsvis nord for nybygget. Må avklares med det lokale brannvesen. Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Det skal være særskilt merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det kan være henvisning til vannkilde, etasjeangivelse, stoppekran, brannalarmsentral med mer. Merking foretas iht. NS 4054 og NS Side: 17 av 23

71 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A Sikring mot nedfall av bygningsdeler Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler o.l. bør festes med ubrennbare festemidler, for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsats. 14 ORGANISATORISKE TILTAK Bygget er registrert som et særskilt brannobjekt, hvor det kreves dokumentasjon i henhold til Internkontrollforskriften og FOBTOT i bruksfasen. Krav til branndokumentasjon: Denne branntekniske rapporten vil være en del av branndokumentasjonen som kreves for bygget. I rapporten vil en finne forutsetninger og begrensninger for byggverket. Branndokumentasjonen derimot vil være mer omfattende og skal også ivareta de organisatoriske kravene i FOBTOT. Krav til branntegninger/rømningsplaner: Som en del av branndokumentasjonen skal det foreligge komplette branntegninger inkl. snitt tegninger for bygget. Tegningene skal beskrive byggverkets helhetlige branntekniske løsninger (brannteknisk oppdeling, symbolgitt markering av branntekniske installasjoner, evt. oppbevaring av brannfarlig vare samt rømningsveier og rømningsarealer). 15 DOKUMENTASJON AV BLANDINGSLØSNINGER 15.1 Beskrivelse av kompenserende tiltak Sprinkleranlegg I bygget skal det installeres sprinkleranlegg prosjektert etter NS eller FG-CEA. Sprinkleranlegg installeres på bakgrunn av manglende seksjonering. Dette er i henhold til preakseptert løsning i REN. Sprinkleranlegget benyttes som kompenserende tiltak for branncelleinndeling, enkelte innvendige hjørner samt trapperom Tr Brannalarmanlegg Det skal installeres ABA kategori 2 (heldekkende). Brannalarmanlegg utført etter FG regelverket eller HO-2/98 vil oppfylle myndighetenes krav uten ytterligere dokumentasjon. Heldekkende brannalarmanlegg benyttes som kompenserende tiltak for branncelleinndeling Ledesystem Det skal installeres ledesystem i bygget. I sammenheng med utformingen av ledesystemet vises det til byggforskblad Utganger direkte til det fri Det etableres utganger til det fri fra de fleste av skolens arealer. Dette benyttes som kompenserende tiltak for branncelleinndeling. Side: 18 av 23

72 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 15.2 Branncelleinndeling Beskrivelse av fravik fra REN I henhold til REN skal rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning normalt være egne brannceller. Rømningsveier skal være utformet som egne brannceller. For å bevare størst mulig grad av åpenhet og fleksibilitet er bygningen delt inn i få, store brannceller. Den tradisjonelle skoleløsningen med korridorer som rømningsvei er utelatt og rømningsveier er dermed ikke utformet som egne brannceller. Gjelder i hovedsak plan 1. I tillegg til uklassifisert rømningsvei, vil det kunne forekomme rømning via annen branncelle. Dette gjelder mellom base 5-7 og bibliotek/mediatek, musikk/drama. Anser imidlertid ikke dette som et stort fravik, da det fra disse arealer er flere utganger til det fri. Rømning via annen branncelle blir nærmest å betrakte som et tredje alternativ, og blir ikke ytterligere dokumentert. Branncelleinndelingen vises på branntegningene Funksjonskrav gitt i TEK 7-24: Bygninger inndeles på hensiktsmessig måte i brannceller. De skal oppdeles slik at områder med ulik risiko for personers liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skilles i brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig løsning. Brannceller skal ha slik form og innredning at rømning og slokking av brann kan skje på en rask og effektiv måte. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre deler av brannseksjonen i den tid som er nødvendig for rømning og redning Kompenserende tiltak Kompenserende tiltak for løsningen er sprinkleranlegg, heldekkende brannalarmanlegg, ledesystem og utganger direkte til det fri Konsekvensvurdering En konsekvens av at flere rom samles i samme branncelle, er at det kan føre til forsinket oppdagelse av en eventuell brann. Store brannceller kan også komplisere rømningen. Branncellens størrelse og utforming har betydning for hvor hurtig en brann vil spre seg. Den har også betydning for brannvesenets innsatsmuligheter. VTEK-løsning: Ved en tradisjonell VTEK-løsning vil rømningsvei/korridor være skilt ut som egen branncelle, i tillegg til inndeling av de enkelte klasserom/baser. For en skole på mer enn en etasje, vil elever og lærere rømme ut i korridor og videre inn i trapperom som vil lede ut til det fri på planert terreng. Det stilles krav til at en skal ha to uavhengige trapperom å rømme til når en kommer ut i korridoren. Branndører har en sentral rolle og vil være det mest kritiske punktet ved en brannsituasjon. Vi ser for oss en skole på eksempelvis 4 etasjer med korridor som leder til to uavhengige trapperom. Dersom dør til brannrommet står åpen vil korridoren/rømningsveien raskt fylles med røyk. Dette vil vanskeliggjøre rømning fra den aktuelle etasjen, og i verste fall sperre begge rømningsveiene (trapperommene). Etter hvert vil også trapperommet fylles med røyk. vanskeliggjøre rømningen fra de overliggende etasjene, og situasjonen forverres jo høyere opp etasjene en kommer. Side: 19 av 23

73 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A I henhold til VTEK stilles det krav til brannalarmanlegg kategori 1, det vil si med dekning av rømningsveier (korridor/trapperom) og fellesrom. Fellesrom betraktes som rom i bruk av 2 eller flere klasser, og vil ikke være gjeldende for ordinære klasserom. Det er derfor i hovedsak korridorer og trapperom som er dekket av anlegget. Konseptløsning: Bygget er inndelt i få og relativt store brannceller, og har ikke korridor/rømningsvei utformet som egen branncelle. Ved en rømningssituasjon vil elever og lærere ha minst to uavhengige rømningsveier, og det vil fra størsteparten av bygget være nødutganger direkte til det fri. Dersom det oppstår en brannsituasjon, er en derfor ikke i samme grad som ved VTEK-løsning, avhengig av at dører holdes lukket for å hindre røykspredning til rømningsvei. Skolen er utstyrt med brannalarmanlegg kategori 2 (heldekkende), samt fullsprinkling. Sammenligning konseptløsning kontra VTEK-løsning: Ved konseptets løsning vil en på grunn av heldekkende brannalarmanlegg få tidligere varsel og mulighet for tidlig igangsatt rømning, enn ved VTEK-løsningen. Her vil ikke brannalarmanlegget utløses, før det er røyk i korridor/trapperom. Dermed vil det allerede i tidlig evakueringsfase være røyk i rømningsveien. Ved en evakueringssituasjon vil en ved konseptløsningene kunne rømme direkte fra branncellen og ut til det fri. Det er rimelig å anta at en ved å ha flere uavhengige utganger til det fri, vil kunne tømme bygget minst like raskt som ved en VTEK-løsning hvor alle evakuerer via to trapperom. Sprinkleranlegget vil med stor sannsynlighet kunne slokke eller i det minste kontrollere en brann slik at den ikke sprer seg fra startbrannrommet Konklusjon Ved å sammenligne konseptløsningen med en VTEK-løsning, vurderes sikkerhetsnivået ved alternativ løsning å være tilfredsstillende ivaretatt. Sprinkleranlegget vil med stor sannsynlighet kunne slokke eller i det minste kontrollere en brann slik at den ikke sprer seg fra startbrannrommet. Installering av brannalarmanlegg kategori 2 innebærer at alle områder dekkes. Dette vil føre til tidlig varsling og tidlig igangsatt rømning. Et godt utformet ledesystem vil bidra til at personer raskt kan orientere seg om mulige rømningsveier og evakuere bygget. Bygget har flere utganger direkte til det fri, slik at evakuering av bygget kan skje relativt raskt. Side: 20 av 23

74 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A 15.3 Trapperom Tr Beskrivelse av fravik fra REN I henhold til REN skal bygg i risikoklasse 3 og 5 (med inntil 8 etasjer) ha minst to trapperom Tr2. Dette er ikke tilfelle for trapperomsløsningene ved Ådnamarka skole. Det er dør direkte mellom branncellene og trapperommet. Mellomliggende rom utformet som egen branncelle er ikke etablert. Figur 1 Trapperom Tr 1 Figur 2 Trapperom Tr 2 Figur 1 viser trapperom Tr1, som har dør direkte fra bruksenhet til trapperommet. Figur 2 viser trapperom Tr 2, som har et mellomliggende rom mellom bruksenhet og trapperom. Dette løses som regel ved at korridor utgjør det mellomliggende rommet. Planlagt løsning har ikke slikt mellomliggende rom Funksjonskrav gitt i TEK 7-27: Der rømningsvei går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsvei og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsvei ivaretas i den fastlagte tilgjengelige rømningstid Kompenserende tiltak Kompenserende tiltak for løsningen er sprinkling av bygget samt heldekkende brannalarmanlegg Konsekvensvurdering Det mellomliggende rommet er ment å beskytte personer som rømmer i trapperommet, og da fortrinnsvis personer over brannetasjen. Dersom ikke mellomliggende rom er etablert, kan det føre til hurtigere spredning av røyk i rømningsvei. VTEK-løsning: Ved en VTEK-løsning vil skolen være utstyrt med minst to trapperom Tr2 og brannalarmanlegg kategori 1. Fordi brannklassifiserte dører ikke er helt røyktette, vil det etter en stund oppstå kritiske forhold på ueksponert side av døren. Iht. Effekt av boligsprinkler i omsorgsboliger og Etablering av krav til røyktetthet av dører kan sikten i en korridor i verste fall bli dårlig etter bare 5-6 minutter, mens kritiske forhold (giftighet) inntreffer etter ca 15 minutter. Konklusjonene i SINTEF-rapportene er basert på tester/beregninger med middels varm røyk (ca. 200 grader). Med varmere røyk vil lekkasjeraten øke og Side: 21 av 23

75 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A tilgjengelig rømningstid synke. COWI har derfor konservativt antatt at tilgjengelig rømningstid er ca. 15 minutter i en virkelig brann med lukket røyktett (S a ) brannklassifisert dør. Det er rimelig å anta at to lukkede dører klarer å holde trapperommet relativt røyktett i > 30 minutter. Dersom begge dørene står åpne, vil røyken raskt fylle trapperommet slik at rømningsforholdene blir kritiske etter bare 3-5 minutter, f.eks. ved overtenning. Konseptløsning: I konseptets løsning er det ikke etablert mellomliggende rom mellom branncelle og trapperom. Dør fra branncelle fører direkte ut i trapperom/vestibyle. Rømning fra de ulike brannceller foregår imidlertid i hovedsak via nødutganger til det fri. Skolen er fullsprinklet og er dekket med heldekkende brannalarmanlegg. Trapperom nord: Plan 0: Lege/helsesøster har tilnærmet utgang direkte til det fri, da de kommer ut i trapperommet like ved utgangsdøren. I tillegg har de vindu som kan benyttes til rømning. Nærmiljø/idrett har rømning direkte til terreng og er ikke avhengig av rømning vi trapperommet. Forming har alternativ rømningsvei om trappen skulle være blokkert. Denne går via verktøy/maskiner og til det fri. Fra selve tilfluktsrommet har en to mulige rømningsveier/fluktveier, via trapperom/gang nord eller sør og videre til det fri. Plan 1: I plan 1 er det administrasjon som berøres ved bruk av trapperom Tr1 (nord). Administrasjon kan imidlertid defineres som virksomhet i risikoklasse 2, hvor det kun stilles krav til to trapperom Tr1 eventuelt ett trapperom Tr1 og rømningsvindu. Rømning fra branncellen som omfatter administrasjon vil dermed være direkte til nevnte trapperom, alternativt til vestibyle/gang fra møterom B104. Trapperom sør: Trapperom sør tilhører samme branncelle som vestibyle i begge plan. Det er ikke mellomliggende rom utformet som egen branncelle mellom de ulike branncellene og trapperommet. Krav til trapperom Tr 2 er dermed ikke ivaretatt i dette tilfellet heller. Plan 0: Fra selve tilfluktsrommet har en to mulige rømningsveier/fluktveier, via trapperom/gang nord eller sør og videre til det fri. Plan 1: Fra ulike areal i plan 1 er det flere mulige rømningsveier/fluktveier, blant annet med tanke på at bygget er utformet med flere utganger til det fri. Side: 22 av 23

76 Prosjekt: Ådnamarka skole Dato: Oppdragsgiver: Ark. Vaardal-Lunde Prosjekt nr.: Oppdrag: Brannteknisk konsept Rev.: A Sammenligning konseptløsning kontra VTEK-løsning: Røyk som trenger inn i trapperommet stiger mest sannsynlig til toppen av rommet pga. høy temperatur, og vil trolig i mindre grad synke ned til underliggende etasjer. Dersom sprinkler virker og røyktett dør til trapperommet er lukket, vil tilgjengelig rømningstid være tilnærmet uendelig. Dersom sprinkler virker og brannklassifisert dør står åpen, blir forholdene bedre enn om begge dørene i VTEK-løsningen er åpne. Dette fordi sprinkler reduserer temperaturen i røyklaget og dermed også overtrykket. Røykmengden som sprer seg til trapperommet reduseres vesentlig og overtenning forhindres. Tilgjengelig tid i trapperommet settes konservativt til 15 minutter. Beregninger i Effekt av boligsprinkler i omsorgsboliger viste at boligsprinkler i omsorgsboliger sikret >15 minutters tilgjengelig rømningstid i korridor utenfor brannrommet når dør til brannrommet stod åpen. Tilgjengelig tid vil derfor trolig være lengre enn 15 minutter i trapperommet også. Dersom sprinkler svikter blir forholdene tilsvarende som om bare en av branndørene i VTEKberegningen var lukket. Sprinkler sørger i tillegg for å øke sikkerheten for personer som oppholder seg i rommet i forhold til VTEK løsning som ikke har aktive tiltak i rommet. Da rømning fra områder med størst personbelastning i hovedsak foregår via nødutganger til det fri, er røykspredning til trapperom ikke så kritisk for personsikkerheten som ved en VTEK-løsning som er basert på rømning via trapperom Konklusjon Ved å sammenligne konseptløsningen med en VTEK-løsning, vurderes sikkerhetsnivået ved alternativ løsning å være tilfredsstillende ivaretatt. Statistisk sett vil tilgjengelig rømningstid være minst like stor som ved en VTEK-løsning. 16 VEDLEGG Brannredningsarealer utarbeidet av Bergen brannvesen Brannskisse plan 0 Brannskisse plan 1 Brannskisse med merking av fast dørfelt i foldevegger plan 1 17 REFERANSER [1] Teknisk forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 (TEK) [2] VTEK veiledning til TEK, 4. utgave mars 2007 [3] Byggdetaljblad Brannbelastning i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. [4] Byggdetaljblad Ledesystem for rømning [5] Byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller [6] Byggdetaljblad Oppheng for tekniske installasjoner [7] FG-regelverket og HO-2/98 Brannalarm [8] Byggdetaljblad Ledesystem for rømning [9] Norsk standard NS 4054 og NS 4210 [10] SINTEF-rapport Effekt av boligsprinkler i omsorgsboliger, NBL10 A02117 [11] SINTEF-rapport Etablering av krav til røyktetthet av dører, NBL10 A01157 Side: 23 av 23

77 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: - Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) - Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) - Tinglyste heftelser på eiendom - Utslippstillatelser (data fra SFT, utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) - Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) - Oljetanker registrert av Brannvesenet - Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Side 1

78 Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: - Relevante registreringer på naboeiendommer - Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01: Risikoanalyse av forurenset grunn (http://www.sft.no/publikasjoner/kjemikalier/1629/ta1629.pdf) (for tiden under revidering). Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 287/347/0 Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Eikhaugen Bergen Tomteselskap A/s Eikhaugen Svardal Nils Johan I bruk Eikhaugen Kjos Odd Eikhaugen Eide Per I bruk Eikhaugen Hesjedal Jon Olav I bruk Stølsvegen Faannessen Mette Cathrine Stølsvegen Liatun Borettslag I bruk Stølsvegen Hollekve Kjartan Aktsomhetsbedrifter 2007 Virksomhetsnavn Bransjekode FRODE ROLLAND LARSEN Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte JUVIK ÅSE LILL CORNELIUSSEN Barneparker 0 KROPP OG SJEL LINDA ROGNSVÅG Andre helsetjenester 0 ÅDNAMARKA SKOLE Grunnskoleundervisning 36 Side 2

79 Side 3 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 287/347/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. %U %U h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h h

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114 Side 1 av 4 43 Åsheimsdalen Hølbekken Fjellsida vest for Litleåsen Høgåsen Ådnanipa Åsheimsvarden Generell områdebeskrivelse: Fjellsida er kildeområde for steinsprang, og det er store områder med steinsprangurer under skrentene. En del større blokker har rast ned i områder som i dag er bebygd. Bergarten i området forvitrer svært lett, og det er observert spor etter jordskred flere steder. Særlig langs flombekker. Jordskred kan også løsne i steinsprangmateriale. Mindre tverrgående rygger ved foten av lia gir enkelte steder naturlig beskyttelse mot steinsprang. I tillegg til beskrevne adresser i avsnittet under bør øverste husrekke vurderes m.h.p. sikkerhet mot steinsprang. På 60- og 70- tallet ble det er utarbeidet en rekke rapporter som belyser faren for steinsprang mot enkelteiendommer med forslag om sikring og forsvarlig arealutnytting i området ved Teigane (Kolderup, 1960; Bjørstad, 1971; Selmer-Olsen, 1973; Skjerlie, 1973; Bjørstad, 1973). Det bør i midlertid utarbeides en sammenhengende farevurdering for området i forhold til eksisterende bebyggelse pr. i dag samt nye tomter. Åsheimsdalen v grnr 85/2 Beskrivelse: Naturlig skråning o medtynt dekke av forvitringsjord og skredmasser over gneisig berggrunn. Det ligger noe skarpkantet blokk i overflata som også er preget av klare dreneringsspor. Fjellknaus kan være kilde for steinsprang. Typeskråning: 1 og 3 Konklusjon: Området bør vurderes m.h.p. rekkevidde for steinsprang. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

115 Side 2 av 4 Åsheimsdalen v/natursti Beskrivelse: Naturlig skråning >27 o med tynt løsmassedekke av forvitringsjord og skredmateriale over berggrunn av gneis. Grunn løsmasseutglidning ved naturstien kan være initiert av graving i foten av liten vifte/skråning. Knauser er kilde for steinsprang. Spesielle forhold: Noe sikringsnett er satt opp. Typeskråning: 1 og 3 Konklusjon: Skråningen bør vurderes m.h.p. jordskredfare og rekkevidde for steinsprang. Foto: Snitt gjennom forvitringsjord og skredmateriale ved Åsheimsdalen Åsheimsdalen Ekra v grnr 86/8 v Natursti Beskrivelse: Naturlig bratt skråning med forvitringsjord og skredmateriale over berggrunnen. En del større blokk i overflata ligger spredt i de slakere delene av skråningen < 27 o. Kildeområdet for steinsrang opp mot Litleåsen samt i midtre hamrer lengst ned mot eldre bolighus. Tydelig sig av større blokk. Konklusjon: Skråningen bør vurderes m.h.p. jordskred og rekkevidde for steinsprang spesielt mot nr 51. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

116 Side 3 av 4 Urane Beskrivelse: Naturlig skråning ved boligene er < 27 o, men helningsvinkelen opp mot bakveggen stiger til >45 o. Mer enn 2 m mektige løsmasser av forvitringsjord og skredmateriale over berggrunnen. Ikke observert fjell i dagen ved boliger. Det er utviklet raviner i løsmassene flere steder. Stor blokk ligger helt ned mellom boligene flere steder. Typeskråning: 3. og 1 Konklusjon: Området bør vurderes m.h.p. jordskred og utløpsrekkevidde for steinsprang. Foto: Urane. Stor skredblokk inne blant bebyggelsen. Teigane 5-9 Beskrivelse: Forvitringsmateriale med en del løs blokk i overflata. Blokker er i bevegelse ned skråningen. Bergknaus over nr 5 viser løse blokker. Typeskråning: 3 og 1 Spesielle forhold: Det er utført snauhogst i området. Konklusjon: Stabiliteten i jordmassene over husene bør vurderes, og sikring av bergknaus bør vurderes m.h.p fare for steinsprang. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

117 Side 4 av 4 Stølsvegen Beskrivelse: Her ligger et tynt dekke av forvitringsjord over fjell. En del løs blokk ligger i overflata. Lobeform etter jordskred ligger med front ca 20 m over bebyggelse. Type skråning: 3 Spesielle forhold: En bekk drenerer gjennom løsmasser rett mot nr. 68. Konklusjon: Området med nabohus i nord bør vurderes m.h.p. fare for jordskred og steinsprang. Stølsvegen 90 Beskrivelse: Tynt dekke av forvitringsjord på oppknust fjell. Spredte blokker ligger i overflarten helt ned mot bebyggelsen. Lenger opp mot turvegen ligger mer og større blokk. Typeskråning: 3 og 1 Konklusjon: Skråningen bør vurderes m.h.p. fare for jordskred og rekkevidde av steinsprang. Eikhaugen 6-12 Beskrivelse: Skrent bak husrekka viser en del løs blokk. Type skråning:1 Konklusjon: Sikring mot steinsprang mot boligene nærmest skrenten bør vurderes NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

118 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr 287/347 Utlistet OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Grunneiendom Eiendommen etablert: Oppgitt areal: m² Arealkilde: Annen arealkilde Bruk av grunn: Institusjon Teiger: TeigID Hovedteig Beregnet areal (m²) Arealk.kode Arealmerknad X-koord. Y-koord. Flere Gnr/Bnr Ja Nei Nei Nei Arealkildekode: Konstruksjonskart med feil Eiendomsteiger som ikke er sjekket mot målebrevet og arealet i Matrikkelen. Dette er et arbeid som fremdeles pågår. Arealet i kartet må sjekkes mot Matrikkelen. Eiendommens adresse: EIKHAUGEN 20, 5262 ARNATVEIT Hjemmelshaver: Navn Adresse Postadresse Eiertype Andel BERGEN KOMMUNE Postboks BERGEN H 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Bygninger på eiendom: Bygningsnr Bygningsdel Bygningstype Status År Bruksareal Tilbygg (1) Barneskole Ferdigattest Hovedbygg Barneskole Tatt i bruk Ukjent Hovedbygg Annen skolebygning Tatt i bruk Ukjent 458 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS Side 1 av 3

119 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: ARNA Sosialkontorkrets: ARNA Kirkesogn: ARNA Valgkrets: INDRE ARNA Grunnkrets: 1103 ÅDNAMARKA Postområde: 5262 ARNATVEIT Opptaksområde barneskole: ÅDNAMARKA Opptaksområde ungdomskole: GARNES Vannforsyningssone: ESPELAND Side 2 av 3

120 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet og ble overført til den sentrale Matrikkelen den Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Ved avvik må en derfor sjekke eiendommens avgrensningslinjer (grenselinjer) både mht. kvalitet og grenselinjetype. Sjekk arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Feilkilder Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 3 av 3

121 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for skoler og barnehager Oppdragsgiver: Bergen kommune Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen Bergen, 20. august 1999.

122 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

123 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

124 Bygg nr Ådnamarka skole. Byggeår: Befaringsdato: Ledsager ved befaring: R. Vatle. To materialprøver med påvist asbest. Materialer med asbest: - Blokk C/gym.-avd: Malt asbestholdig takplate i dusjrom (prøve 1). - Blokk A og B: Asbestholdig nedforing i lyskasser (prøve 2). Materialer uten asbest: Blokk A, B og C. - Div. bruksarealer og utstyr, inkl. gym.-sal, garderobe, kjeller/tilfl.- rom/legekontor, tavleskap og keramikkovn: Utover asbestfunn beskrevet ovenfor, forekommer asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv (betong, tre/trepanel, "Hillerplater", akustikkplater i presset mineralull, kledningsplater i gips; vinyl og steinfliser på gulv). - Ventilasjon: Diverse luftanlegg uten uheldige materialer, steinullisolerte stålkanaler i himling. - Vannbereder og røropplegg med asbestfri isolasjon. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Asbestholdig takkledning i dusjrom og nedforing i lyskasser påaktes ved himlingsarbeider og overmales etter behov.

125 STATUS ASBEST I SKOLER OG BARNEHAGER KATEGORI OG ANBEFALTE TILTAK REFERERES TIL WEBERGS RAPPORT A= Stor B= Urovekkende C= Moderat D= Liten E= Meget liten F= Ingen Kunde BYGG KATEGORI Anbefalte tiltak OBSERVASJON ÅS Ådnamarka skole E X Asbestholdig takkledning i dusjrom og nedforing i lyskasser påaktes ved himlingsarbeider og overmales etter behov. DATO UTFØRT Utført? Asbest-status.xls Side 1 av

126 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Ådnamarka skole 2012 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til inneklimaforhold ved bergenskolene. Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune. Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen. Metode Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis. Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike symptomer. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy, belysning og skitne / støvete lokaler. Funn Det er opplyst at det er 48 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 18 besvart spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 38 %. Yrkesfordeling Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen. Bedriftshelsetjenesten

127 Aldersfordeling Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 47,2 år med en aldersspredning på de ansatte fra 27 år til 64 år. Kjønn Det er 17 kvinner og 1 mann som har besvart undersøkelsen. Helseplager / symptomer fra luftveiene De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen symptomer og 6 angir svært sterke symptomer på de følgende helseplagene: Antall ansatte Fordeling av helseplager/symptomer ved Ådnamarka skole Rektor oppgir at ingen har sluttet pga helseproblemer knyttet til inneklima, så vidt hun vet. Videre opplyser rektor at det er en ansatt som i stor grad er langtidssykemeldt. Fra legen har det vært hevdet at hennes plager har sammenheng med inneklimaet på skolen i byggeperioden (2009-vår 2011). Bedriftshelsetjenesten

128 Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer, og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn: Antall ansatte Fordeling av helseplager/symptomer ved Ådnamarka skole verdi 1 3 verdi 4 6 Forekomst av symptomer De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler. Fordeling av når eventuelle helseplager/ symptomer opptrer ved Ådnamarka skole Vet ikke; 2 Ingen symptomer; 2 Begge deler; 8 På jobb; 5 Røykevaner Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir 2 at de røyker. Bedriftshelsetjenesten

129 Påvist astma og allergi Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler. Fordeling av påvist allergi/astma ved Ådnamarka skole Påvist begge deler; 1 Påvist astma; 2 Vet ikke; 2 Har ikke allergi/astma; 11 Påvist allergi; 2 Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen. Verdien 1 angir ingen forekomst og 6 angir svært stor forekomst på de følgende faktorene: Antall ansatte Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer ved Ådnamarka skole Bedriftshelsetjenesten

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Hoffsveien 1A Postnr 0275 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 3 Bnr. 624 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-6783 Dato 01.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND EIENDOM NORGE AS Evotek

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Møllergata 24 Postnr 0179 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 208 Bnr. 426 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-9877 Dato 15.07.2010 Ansvarlig Utført av STOREBRAND KONTOR OSLO SENTRUM

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Mellombølgen 26 Postnr 1157 Sted Oslo Leilighetsnr. 412 Gnr. 159 Bnr. 137 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2016-641010 Dato 29.02.2016 Eier Innmeldt av Sofie Sørum OBOS Prosjekt

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 10 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300371840 Bolignr. Merkenr. A2014-400568 Dato 10.01.2014 Eier Innmeldt av KVERNELAND

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Plogfabrikkvegen 12 Postnr 4353 Sted KLEPP STASJON Leilighetsnr. Gnr. 8 Bnr. 315 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300317112 Bolignr. Merkenr. A2013-389467 Dato 18.11.2013 Eier Innmeldt av SALTE EIENDOMSINVEST

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Radarveien 27 Postnr 1152 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 159 Bnr. 158 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80386702 Bolignr. Merkenr. A2013-334784 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Knausen Borettslag Evotek

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse Industriveien 25 Postnr 2020 Sted SKEDSMOKORSET Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 419 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 6863817 Bolignr. Merkenr. A2013-310836 Dato 09.04.2013 Eier Innmeldt av Galleberg Eiendom

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Adresse Hjortefaret 87 Postnr 3176 Sted UNDRUMSDAL Leilighetsnr. Gnr. 142 Bnr. 68 Seksjonsnr. 25 Festenr. Bygn. nr. 300493650 Bolignr. H0102 Merkenr. A2016-714343 Dato 20.10.2016 Eier Innmeldt av SOLRIKE

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 42 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL32 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104943 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Solbergliveien 89 B Postnr 0683 Sted Oslo Leilighetsnr. 1070 Gnr. 144 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2016-649490 Dato 31.03.2016 Eier Innmeldt av Ardalan Fadai OBOS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 6 057 528 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 39 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL27 Georg Sverdrups Hus Merkenr. A2011-104590 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 43b Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-29862 Dato 21.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Karl Johans Gate 47 Postnr 0162 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 142 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081410194 Bolignr. Merkenr. A2011-102461 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Ullerudveien 25-26 Postnr 1443 Sted Drøbak Leilighetsnr. Gnr. 69 Bnr. 39 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2017-823494 Dato 10.10.2017 Eier Innmeldt av Frogn kommune SWECO Norge

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Tastatunet 16 Postnr 4027 Sted STAVANGER Leilighetsnr. 2009 Gnr. 28 Bnr. 3648 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2017-811902 Dato 07.09.2017 Eier Innmeldt av Espen Liland OBOS Prosjekt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Gaustadalléen 7 Postnr 0373 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 43 Bnr. 2 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. GA12 Universitetets barnehage Merkenr. A2011-104183 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 892 966 kwh pr. år Adresse Frederiks gate 3 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 27 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80486448 Bolignr. Merkenr. A2011-102475 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 517 912 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 35 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-85230 Dato 28.04.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 650 100 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 650 100 kwh pr. år Adresse Aumlivegen 4 Postnr 2500 Sted Tynset Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 551 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-60580 Dato 31.01.2011 Ansvarlig Utført av ENERGISMART NORGE AS Elsikkerhet

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Sem Sælands vei 3 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 046 Bnr. 0102 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361975 Bolignr. Merkenr. A2011-102443 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse FISKÅVEIEN 4 Postnr 4621 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 14 Bnr. 30 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 12979681 Bolignr. Merkenr. A2013-334752 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Mjølner AS Rejlers

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 72 140 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 24 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL46 Barnehagene Merkenr. A2011-104621 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 20 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 22 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL44 Barnehagene Merkenr. A2011-104616 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 63 901 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 22 Postnr 0851 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 21 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL45 Barnehagene Merkenr. A2011-104623 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 30 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 8007 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-25619 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 31 B Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 159004449 Bolignr. Merkenr. A2010-26765 Dato 13.09.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 711 765 kwh pr. år Adresse Huk Aveny 35 Postnr 0287 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 02 Bnr. 0282 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081317429 Bolignr. SE09 Vikingskiphuset Merkenr. A2011-104947 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Adresse FISKÅVEIEN 4 Postnr 4621 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 14 Bnr. 30 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 12979681 Bolignr. Merkenr. A2013-334727 Dato 07.06.2013 Eier Innmeldt av Mjølner AS Nettkonsult

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 908 561 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 908 561 kwh pr. år Adresse Karl Johans Gate 47 Postnr 0162 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 142 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081410224 Bolignr. SE02 og SE05 Merkenr. A2011-104945 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Blindernveien 9 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 46 Bnr. 94 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL49 Annekset, Domus Theologica Merkenr. A2011-104632 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse SKOLEGATA 7 Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 7903 Bnr. 1 Seksjonsnr. 1 Festenr. Bygn. nr. 7837100 Bolignr. Merkenr. A2010-26062 Dato 10.09.2010 Ansvarlig Utført av KS KRISCO GK Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 403 844 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 403 844 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 33 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL11 Harriet Holters hus Merkenr. A2011-104189 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 457 976 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 457 976 kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 35 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL15 Sophus Lies auditorium Merkenr. A2011-104287 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Niels Henrik Abels vei 36 Postnr 0313 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081215944 Bolignr. BL05 Sophus Bugges hus Merkenr. A2011-104931 Dato 24.06.2011 Eier

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 33 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 258 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL12 Eilert Sundts barnehage Merkenr. A2011-104786 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Molkte Moes vei 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-85238 Dato 28.04.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Observatoriegata 1 Postnr 0254 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 211 Bnr. 196 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 080494459 Bolignr. Merkenr. A2011-103689 Dato 21.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Problemveien 7 Postnr 0313 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 046 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-101683 Dato 14.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO COWI AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 50 694 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 50 694 kwh pr. år Adresse Parkveien 5B Postnr 2500 Sted Tynset Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 5 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 154972013, 2et-KONTORER Bolignr. Merkenr. A2011-59688 Dato 27.01.2011 Ansvarlig Utført av ANNA MARIA

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 73 550 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 73 550 kwh pr. år Adresse Parkveien 5 B Postnr 2500 Sted Tynset Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 5 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 154972013, 1et-FORRETNING Bolignr. Merkenr. A2011-58023 Dato 20.01.2011 Ansvarlig Utført av ANNA

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Geitmyrsveien 71 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0047 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. GV02 Det odontologiske fakultet, inkl. mellombygge Merkenr. A2011-104782 Dato 23.06.2011

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Dyrmyrgata 35 Postnr 3611 Sted kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-15953 Dato 13.08.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Sandalsveien 71 A Postnr 4022 Sted STAVANGER Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 3319 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2013-309860 Dato 06.04.2013 Eier Innmeldt av TVETERAAS OVE Tor Arve

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Karl Johans Gate 47 Postnr 0162 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 142 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081410208 Bolignr. Merkenr. A2011-102471 Dato 16.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Sarsgt./Monradsgt Postnr 0562 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 229 Bnr. 0166 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. TØ01 Tøyen Hovedgård, hovedhuset Merkenr. A2011-104977 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 3 059 745 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 3 059 745 kwh pr. år Adresse Sem Sælands vei 7 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 046 Bnr. 0102 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081166838 Bolignr. BL20 Helga Engs Hus Merkenr. A2011-104939 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 781 019 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 781 019 kwh pr. år Adresse Leirfossveien 27 Postnr 7038 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 75 Bnr. 32 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-32485 Dato 28.09.2010 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 14 296 707 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 14 296 707 kwh pr. år Adresse Sognsvannsveien 9 Postnr 0372 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 42 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. GA01 Domus Medica Merkenr. A2011-104279 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse DYRMYRGATA 47 Postnr 3611 Sted KONGSBERG Leilighetsnr. Gnr. 8019 Bnr. 8 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 7851235 Bolignr. Merkenr. A2010-25529 Dato 09.09.2010 Ansvarlig Utført av ELVEBREDDEN ANS

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Talvikbukta 114 Postnr 9540 Sted Talvik Leilighetsnr. Gnr. 11 Bnr. 155 Seksjonsnr. 0 Festenr. Bygn. nr. 0 Bolignr. Merkenr. A2014-507483 Dato 08.12.2014 Eier Innmeldt av Skifte eiendom SWECO Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 7 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN E102 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120996 Bolignr. Merkenr. A2011-89184 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN A403 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120765 Bolignr. Merkenr. A2011-88009 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B104 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88133 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B101 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88126 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B304 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88151 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B102 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88128 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B201 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88136 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Niels Henrik Abels vei 36 Postnr 0313 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081142068 Bolignr. Merkenr. A2011-104552 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Moltke Moes vei 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 85 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL09 - Eilert Sundts hus, blokk A Merkenr. A2011-104309 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse MØLLEVANNSVEIEN 40 Postnr 4616 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 151 Bnr. 1434 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 168165056 Bolignr. Merkenr. A2011-106632 Dato 01.07.2011 Eier Innmeldt av KRISTIANSAND

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN C101 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120946 Bolignr. Merkenr. A2011-88678 Dato 09.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 1 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN D202 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120928 Bolignr. Merkenr. A2011-89118 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 1 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN D103 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120928 Bolignr. Merkenr. A2011-89111 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 1 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN D001 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120928 Bolignr. Merkenr. A2011-89106 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN C202 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120946 Bolignr. Merkenr. A2011-88690 Dato 09.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN A001 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120765 Bolignr. Merkenr. A2011-87952 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN C102 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120946 Bolignr. Merkenr. A2011-88680 Dato 09.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN A304 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120765 Bolignr. Merkenr. A2011-87984 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN A105 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120765 Bolignr. Merkenr. A2011-87965 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 1 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN D401 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120928 Bolignr. Merkenr. A2011-89163 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN C203 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120946 Bolignr. Merkenr. A2011-88691 Dato 09.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 9 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN E205 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120996 Bolignr. Merkenr. A2011-89514 Dato 11.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 1 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN D105 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120928 Bolignr. Merkenr. A2011-89115 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN A102 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120765 Bolignr. Merkenr. A2011-87957 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 7 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN E101 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120996 Bolignr. Merkenr. A2011-89181 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 067 226 kwh pr. år Adresse Hovsletta Postnr 7380 Sted 7380 Leilighetsnr. Gnr. 26 Bnr. 8 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-78077 Dato 31.03.2011 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK AS AF Energi

Detaljer

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Adresse Talvikbukta 116 Postnr 9540 Sted Talvik Leilighetsnr. Gnr. 11 Bnr. 155 Seksjonsnr. 0 Festenr. Bygn. nr. 0 Bolignr. Merkenr. A2014-507486 Dato 08.12.2014 Eier Innmeldt av Skifte eiendom SWECO Norge

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 10 108 424 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 10 108 424 kwh pr. år Adresse Sarsgt. /Monradsgt. Postnr 0562 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 229 Bnr. 0110 Seksjonsnr. TØ04 Festenr. Bygn. nr. Bolignr. TØ04 Geologisk/Paleontologisk Museum Merkenr. A2011-104998 Dato 24.06.2011

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 5 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN B401 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120851 Bolignr. Merkenr. A2011-88153 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse STRANDLIVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN A501 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120765 Bolignr. Merkenr. A2011-88017 Dato 06.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 5 290 800 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 5 290 800 kwh pr. år Adresse Sem Sælands vei 24 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 046 Bnr. 0109 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081150702 Bolignr. Merkenr. A2011-103661 Dato 21.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Problemveien 9 Postnr 0313 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 046 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081208972 Bolignr. Merkenr. A2011-101999 Dato 15.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 3 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN C303 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120946 Bolignr. Merkenr. A2011-88706 Dato 09.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 1 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN D204 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120928 Bolignr. Merkenr. A2011-89123 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse KANTORVEIEN 1 Postnr 1410 Sted Leilighetsnr. KOLBOTN D203 Gnr. 40 Bnr. 9 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 300120928 Bolignr. Merkenr. A2011-89120 Dato 10.05.2011 Eier Innmeldt av STRANDLIVEIEN AS

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 999 880 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 999 880 kwh pr. år Adresse Frederiks gate 2 Postnr 0164 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 209 Bnr. 44 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 080486413 Bolignr. Merkenr. A2011-103679 Dato 21.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Energimerket angir bygningens energistandard. bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter

Energimerket angir bygningens energistandard. bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter Adresse Myntgata 2 Postnr 0151 Sted OSLO Leilighetsnr. Gnr. 207 Bnr. 440 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 81405956 Bolignr. Merkenr. A2016-682404 Dato 04.07.2016 Eier Innmeldt av FORSVARSBYGG Energima v/

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Haresporet 25 Postnr 6800 Sted Førde Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 822 Seksjonsnr. 2 Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-22781 Dato 01.09.2010 Ansvarlig Utført av Øyvind Oppedal Øyvind Oppedal

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 934 745 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 934 745 kwh pr. år Adresse Karl Johans gate 47 Postnr 0162 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80487835 Bolignr. Merkenr. A2011-103592 Dato 21.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO COWI

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 956 025 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 1 956 025 kwh pr. år Adresse Problemveien 11 Postnr 0313 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 080762259 Bolignr. Merkenr. A2011-103614 Dato 21.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se  Målt energibruk: kwh pr. år Adresse Problemveien 13 Postnr 0313 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0085 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 080762259 Bolignr. Merkenr. A2011-103620 Dato 21.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO

Detaljer