En veiledning for bruk av YouthXchange på ungdomstrinnet og i den videregående skolen

Transkript

1 En veiledning for bruk av YouthXchange på ungdomstrinnet og i den videregående skolen 1

2 2

3 En veiledning for bruk av YouthXchange på ungdomstrinnet og i den videregående skolen 3

4 Barne- og likestillingsdepartementet 2008 Skrevet av Victoria W. Thoresen, Høgskolen i Hedmark, med støtte fra Alexandra Klein, Høgskolen i Hedmark Inneholder avsnitt fra boken, Forbruker og Medmenneske av Victoria W. Thoresen (2006) 4

5 En veiledning for bruk av YouthXchange på ungdomstrinnet og i den videregående skolen Hensikten med dette hefte er å bistå lærere i deres arbeid med å lage lokale arbeidsplaner som tar utgangspunktet i Kunnskapsløftet samtidig som de tar i bruk det oppdaterte, relevante og internasjonalt anerkjente læringsmaterialet YouthXchange, som omhandler det meget viktige temaet: Bærekraftig forbruk. Bærekraftig forbruk Tradisjonelt har forbrukerspørsmål handlet om forbrukernes stilling i markeder der privatpersoner er kjøper av varer eller tjenester. Forbrukerbeskyttelse og balansen mellom næringsinteresser og forbrukeren har vært sentralt. Dette er like viktig i dag, men må også ses i en større sammenheng, nemlig i forhold til livskvalitet og bærekraftig menneskelig utvikling. Samfunnet står overfor store kunnskapsmessige og etiske utfordringer for å sikre ansvarlig forbruk, og opplæringen utfordres til å ta hensyn til dette både innenfor de enkelte fagfeltene og på tvers av dem. Mange faktorer har bidratt til nødvendigheten av bærekraftig forbruk her og nå. Nedbryting av miljøet, som i hovedsak forårsakes av befolkningsvekst, forbruk og teknologi, har nådd høyder som krever umiddelbare tiltak. Fattigdommen er fortsatt enorm i store deler av verden i store deler av verden. Noen steder øker forbruk på andres bekostning, grunnet ujevn fordeling. Media globaliseres og framstillinger av materialistiske livsstiler i noen av de mest velstående grupper i samfunnet påvirker holdnings- og forbruksmønstre verden over. Det kjempes om tilgang på naturlige og menneskelige ressurser, noe som fører til at fred og sikkerhet forblir ustabilt. Samfunn som i økende grad er flerkulturelle opplever en forverring av kompleksiteten rundt integrasjon og sosial samhørighet gjennom manges mangel på tilgang til et forbruk som kan dekke deres grunnleggende behov. Marginalisering av individer og grupper forekommer i stadig større grad. Økonomiske problemer grunnet finansielle overtrekk og avhengighet øker. Kriminaliteten øker. Fysiske og mentale helseproblemer knyttet til valg av livsstil har blitt et globalt anliggende. 1 Utfordringen De overskyggende utfordringene i forhold til bærekraftig forbruk er: å respektere jorda og livet i hele sitt mangfold; å passe på samfunn med forståelse og empati; å tilegne seg forbruks- og produksjonsmønstre som beskytter menneskerettigheter og samfunnets velvære så vel som jordas fornybare egenskaper, og å sikre at økonomisk aktivitet på alle plan fremmer menneskelig utvikling på en rettferdig og bærekraftig måte (The earth charter, 1 Here and Now, Education for Sustainable Consumption, UNEP/Marrakech Task Force for ESD,

6 Mer spesifikt, disse utfordringene innebærer deltagelse i en stadig pågående diskurs omkring verdier og livskvalitet, utvikling av kritiske metoder å analysere informasjon, kontroll av menneskets påvirkning på naturen, forebygging av livsstilrelaterte sykdommer, utøvelse av sosialt ansvar og opprettholdelse av offentlig debatt for å kunne garantere pålitelighet. Prinsippene Beskyttelse av de grunnleggende verdier som ærlighet, integritet, medfølelse, rettferdighet, frihet og fred mot dominansen av grådighet, svindel, overdådighet og vold er et essensielt prinsipp i bærekraftig, ansvarlig forbruk. Et annet relevant prinsipp er effektivisering og klok utnyttelse av jordas ressurser for å kunne sikre de grunnleggende menneskelige vilkår for overlevelse, slik som høy livskvalitet og rettferdig sosial og økonomisk utvikling. Brekraftig forbruk innebærer å på nytt tenke gjennom definisjoner av menneskers behov og ønsker. Det omfatter prinsipper som måtehold og effektivitet som en måte å dempe sosial, økonomisk og økologisk ubalanse, og frembringe ansvarlig forbruk. Bærekraftig forbruk er basert på prinsippet om menneskehetens enhet, og alles rett til å få dekket sine grunnleggende behov. Det er også klart at å innlemme begrepet om ansvarlig forbruk inn i hverdagslige handlinger er en prosess, og må utvikles og modifiseres etter hvert, for å holde tritt med endringene i samfunnet. 2 UNDPs Human Development Report 1998 satte søkelyset på definisjonen på bærekraftig forbruk: Forbruk bidrar åpenbart til menneskelig utvikling når det øker folks evner og forbedrer deres livskvalitet uten at det går på bekostning av andres velferd. Det er også klart at forbruk bidrar dersom det kommer framtidige generasjoner like meget til gode som vår egen generasjon. Og det bidrar selvsagt når det stimulerer individ og samfunn til livlig kreativitet. Men slike forbindelser blir ofte brutt, og når det skjer, får man forbruksmønstre og trender som er skadelige for menneskelige utvikling [ ] Det springende punkt er ikke forbruket i seg selv, men dets mønstre og virkninger. Forbrukermønstre i dag må endres med sikte på å fremme menneskelig utvikling i morgen. 3 FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling ( ) FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling startet i Tiåret er en måte å skaffe oppmerksomhet fra utdanningsinstitusjoner på når det gjelder betydningen av bærekraftig menneskelig utvikling. Tiåret satser på verdibasert opplæring som har til hensikt å styrke individuelt ansvar og global solidaritet. I Norge har Utdanningsdirektoratet ansvaret for gjennomføringen av tiåret. Utdanning for bærekraftig utvikling skal være en fullt ut integrert del av den normale aktiviteten på skolen. På den ene siden dreier deg seg om utvikling av verdier, holdninger, kunnskaper og ferdigheter. På den andre siden skal elevene lære gjennom feltarbeid, 2 Here and Now, Education for Sustainable Consumption, UNEP/Marrakech Task Force for ESD, United Nations Human Development Report

7 observasjoner, eksperimenter, diskusjoner, prosjektarbeid. Målet for den norske skole er å utvikle såkalt handlingskompetanse. Skolene skal få elevene til å se at lokale handlinger får globale implikasjoner Tema: Avfall og resirkulasjon Biologisk mangfold Deltakelse og demokrati Energi Forbruk, fordelingen av goder og byrder Bruk av naturen, personlig erfaring Helse Interesser i konflikt Klima og luftkvalitet Kulturarv Biotoper Vann Universiteter, høgskoler og skoler i mange land har økt sitt fokus på emner som bærekraftig forbruk, bevaring av miljø og global økonomisk utvikling. Til støtte for dette har UNESCO gitt ut Veiledninger og anbefalinger for omstilling av lærerutdanning i forhold til bærekraftighet 4. Opplæring i forbrukermedborgerskap egner seg godt som et middel for å oppnå flere av anbefalingene i Veiledningen. Kunnskapsløftet Norsk utdanningspolitikk erkjenner viktigheten av å utvikle selvstendige, kunnskapsrike og reflekterte elever som kan fungere i et globalt samfunn. I Rammeplanen for barnehage og i den generelle delen av læreplanen for grunnskole og videregående skole står det at barnehagen og skolen skal utvikle kunnskap om forbrukeremner og innsikt i globale konsekvenser av individets holdninger og handlingsmønstre. Den generelle delen av den nasjonale læreplanen beskriver opplæringens mål slik: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. (s. 15) Skolens rolle anses å bidra til utviklingen av elevens evner til selvstendighet og samhandling i en komplisert verden der sammenhenger ikke alltid er tydelige og løsninger på problemer ikke alltid synlige. Opplæringen må (derfor) tilføre holdninger og kunnskaper som kan vare livet ut, og legge fundamentet for de nye ferdighetene som trengs når samfunnet endres raskt. Den må lære de unge å se fremover og øve evnen til å treffe valg med fornuft. Den må venne dem til å ta ansvar til 4 Education for Sustainable Development in Action, Technical Paper # UNESCO Education Sector 7

8 å vurdere egne handlingers virkning på andre og å bedømme dem med etisk bevissthet. (s. 3) Kunnskapsløftet og læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring inneholder konkrete målsetninger som har til hensikt at studenter og elever utvikler seg til aktive, engasjerte samfunnsborgere som også er kritiske, selvstendige og kyndige forbrukere. Med andre ord, skolen skal oppdra til bevisst forbruk som kan bidra til internasjonal bærekraftig utvikling. Disse målene finnes både som en del av tverrfaglige tema så vel som innenfor enkeltfag som samfunnsfag, mat og helse, norsk, matematikk, naturfag, engelsk og kunst og håndverksfag. YouthXchange YouthXchange (YXC) er en pedagogisk verktøykasse for ungdom fra omtrent 12 til 24 år. Materiellet er laget av UNESCO og FNs miljøorganisasjon, UNEP, og er oversatt til mange språk. YouthXchange ble lansert i 2001 som et samarbeid mellom UNEP og UNESCO for å promotere en kultur for mer bærekraftige forbruksmønstre for unge mennesker. YouthXchange henvender seg først og fremst til unge globale forbrukere i rike samfunn (spesielt ungdom i byer). Målgruppen er relevant i Norge, da flertallet av ungdom har et relativt høyt forbruk og er utsatt for kommersielt press for fortsatt å øke forbruket. YouthXchange kan være et viktig verktøy for å hjelpe unge forbrukere til å skjønne hvilken effekt deres forbruk har på miljøet, og hvilken makt forbrukere kan ha i samfunnet, samt hvordan en livsstil kan bidra til en mer bærekratig utvikling. YXC fokuserer på en såkalt global forbrukerkultur for ungdom. Til tross for et stort skille i nivå og kvalitet på forbruk mellom utviklingsland og industrialiserte land, er forbruket for middelklassen i verden tilnærmet homogen. Dette valget av målgruppe var diktert av troen på at de mest umiddelbare endringer i livsstil og forbruksmønstre trengs blant en global ung forbrukerklasse. Deres forbruks- og produksjonsmønstre virker inn på industri så vel som på forestillingen om hva et rikt samfunn i den utviklede del av verden er. Materiellet er blitt godt mottatt verden rundt. På mange måter har dette synliggjort et behov for å informere forbrukere om deres muligheter til å kommunisere om sin kjøpekraft til firmaer og til å demonstrere forbrukermakt gjennom personlig initiativ. En annen viktig suksessfaktor er at mange unge forbrukere, når de blir spurt, uttrykker ønske og motivasjon til å bidra til et mer bærekraftig samfunn. I tillegg til Norge har flere andre land satt i gang programmer som gir informasjon og søker å mobilisere engasjement for mer bærekraftig forbruk blant unge mennesker. YXC åpner for en tverrfaglig og bred tilnærming for initiativ på lokalplanet ved å tilby eksempler og inspirasjon til handling. Materiellet refererer til aspekter ved ungdoms livsstil som har stor påvirkning på miljøet. I den norske utgaven legges det vekt på å inkludere eksempler fra dagliglivet til norsk ungdom, samt sette søkelys på praktiske eksempler fra firmaer og organisasjoner i Norge og Norden. YXC har en Internettplatform som har tilleggseksempler til veiledningen: Forslag og tips 8

9 Det er fort gjort å skremme elever med alt som er galt i verden. Dårlig samvittighet vokser, depresjon og passivitet kan lett oppstå. For å motvirke dette anbefales det at læreren passer på å fordele undervisningstiden slik at analysen av problemer er bare introduksjonen til det som skal fokuseres på. Det viktigste er å bistå elevene i å finne prinsippene som ligger til grunn for endring av forbruksadferd og deretter sette i gang jakten etter eksempler av individer og grupper som har brukt prinsippene og gjort noe annerledes. Det er da, i jakten etter cases eller relevante eksempler, at YouthXchange er en nyttig skattekiste. Et eksempel på forarbeid til bruken av YouthXchange: 1. Problemstillinger (15 minutter) Følgende spørsmål vises til elevene. Elevene bes om å komme med forslag om svar. Riktige svar 5 (som er angitt her i parentesen) skrives ved siden av spørsmålene og det diskuteres hvor nært elevenes svar var de riktige. - Hva er den gjennomsnitt avstand mellom der matvarer kommer fra og ditt spisebord? (svar: 2000 km. Fra produsenten til forbrukeren) - Hva er den gjennomsnitt tid en elektrisk drill blir brukt? (4 timer i løpet av hele produktets liv) - Hvor mye diesel brukes for å bringe jordbær til oss om vinteren? (Ca. 5 liter pr kg jordbær? ) - Hvor mye av en bils levetid er den parkert og ikke i bruk? (95%) - Hvor mange typer frukt og grønnsaker har Europa i dag sammenlignet med for 100 år siden? (5000 for 100 år siden, 50 nå) - Hvor stor prosent av vekt og volum utgjør innpakning av produktene som vi kjøper? (gjennomsnittlig 30% i vekt og 50% i volum) - Hvor mye reklamepost mottar en vanlig voksen i løpet av ett år? (18.6kg) - Hvor mange syntetiske kjemikalier har vært tatt i bruk i løpet av de siste 50 år? Hvor mange syntetiske kjemikalier finnes i kroppen vår? (75000 kjemikalier siden 1950 og 300 i kroppen) 2. Prinsipper (30 minutter) Ut fra problemene i første delen av aktiviteten eller andre som læreren velger å bruke prøver man å finne fram til prinsipper som kjennetegner en mer bærekraftig livsstil. Elevene kan jobbe alene eller sammen. Når de formulerer prinsippene bør elevene tenke på 5 WWF; 41 pounds.org ; REACH-Registration, evaluation and authorization of chemicals 9

10 HVA KAN VI GJØRE? HVA VILLE DETTE FORBEDRE? Noen eksempler på prinsipper kan være slik som disse: (Følgende liste over relevante kategorier for aktiviteter er lånt fra LOLA, Looking for Likely Alternatives, prosjektet 6 og er basert på resultater fra Emude prosjektet 7 ) FØRE MENNESKER OG TING SAMMEN MINSKE BEHOVET FOR TRANSPORT DELE VERKTØY OG UTSTYR REDUSERE KRAVET OM FLERE PRODUKTER BRUK DET SOM ALLEREDE FINNES REDUSERE BEHOVET FOR NYE TING GI NATUREN PLASS I BYEN FORBEDRER LIVSKVALITET I BYEN SPIS NATURLIG REDUSERE VIRKNING AV VÅRE MAT PÅ NATUREN 6 coordinated by The Consumer Citizenship Network and The Sustainable Everyday Project

11 ORGANISERE OSS PÅ NABOLAGS NIVÅ TILPASSE TIL LOKALE FORHOLD SKAPE NETTVERK STYRKE SYNERGI MELLOM INDIVIDER FORUTSE ET NIVÅ AV TILFREDSHET REDUSERE OVER FORBRUK BIDRA TIL Å BEVARE MENNESKETS, NATURENS, OG LØSNINGENS MANGFOLD STYRKE POSITIVE SYSTEMER REDUSERE AVFALL STØTTE ØKOLOGISK PRODUKSJON BRUK RENE FORNYBARE ENERGIKILDER REDUSERE AVHENGIGHET PÅ FOSSIL BRENSEL 11

12 UNGDOMSTRINN Fag Hovedområde Kompetansemål YouthXChange kapitel side Samfunnsfag Naturfag Mat og helse Samfunnskunnskap Historie Geografi Mangfold i naturen/ressurser Mat og forbruk - beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane - beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den globale økonomien - drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar - lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane - drøfte premissar for ei berekraftig utvikling observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner man skal legge vekt på å utvikle ferdigheter og motivasjon for å kunne velge en livsstil som tar hensyn til menneske og miljø. Bærekraftig forbruk. Begrepet. Faktor 4 og Faktor 10. Verktøy for forandring. 6 Samfunnsfag KRL Samfunnskunnskap Filosofi og etikk - finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og Å legge om til en bærekraftig livsstil. Bærekraftig forbruk et mangfoldig tema. Fakta og tall. Emneinndeling

13 UNGDOMSTRINN Fag Hovedområde Kompetansemål YouthXChange kapitel side livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt - gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter - drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati Kroppsøving Aktivitet og livstil - gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse Naturfag Kunst og håndverk Kropp og helse Design gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv Mat og helse Samfunnsfag Mat og livsstil Mat og forbruk Geografi - bruke digitale verktøy til å vurdere energi. og næringsinnhold i mat og drikke, og gjøre seg nytte av resultatet når en lager mat - informere andre om korleis matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold - vurdere og velge matvarer i et mangfoldig varemarked når innkjøp blir planlagt gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering Å bry seg. Matvarekrise. Behov for mer informasjon. Hvordan minske bruken av kjemikalier? Luftforurensning i byene

14 UNGDOMSTRINN Fag Hovedområde Kompetansemål YouthXChange kapitel side Naturfag Kroppsøving Energi, fenomener, stoffer Friluftsliv - forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, medrekna overnatting ute Daglige reiser. Transport. CO2-utslipp. Bilavhengighet 16 Norsk Muntlig tekster Skriftlig tekster - uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon - bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder Lange reiser Masseturismens virkninger. Bærekraftige ferier. 18 Matematikk Naturfag Statistikk, sannsyn, kombinatorikk Miljødesign Teknologi og design - gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess - ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet Mindre avfall. Produksjon: fakta og tall. Miljødesign. De fem gode R ene. 20 Naturfag Energi, fenomener og stoffer - forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder - gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt Bærekraftig energibruk. Forbruk: fakta og tall. Fornybar energi. Engergisparing. 25 Samfunnsfag Geografi - fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre Værmelding

15 UNGDOMSTRINN Fag Hovedområde Kompetansemål YouthXChange kapitel side krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn Klimaendring. Nedbryting av ozonlaget. Fakta og tall. Samfunnsfag Kunst og Håndverk Geografi Design - forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping Spar mat, trygt vann. Forbruk: fakta og tall. Ulikheter mellom Nord og Sør: et kritisk spørsmål. 31 KRL Samfunnsfag Filosofi og etikk Samfunnskunnskap - drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte Kjøp uten smerte. Barnearbeid. Retten til utdanning. Arbeidsforhold, likestilling og menneskerettigheter. 34 Naturfag Mangfold i naturen - observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Samfunnsfag Geografi - forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og Lev og la leve. Dyreforsøk og mishandling. Biologisk mangfold. Truede arter. Gjør noe! Globalisering, opplyste valg, forbrukerbevissthet. Etisk investering

16 UNGDOMSTRINN Fag Hovedområde Kompetansemål YouthXChange kapitel side Mat og helse Matematikk Norsk Samfunnskunnskap Mat og forbruk Tal og algebra Muntlige tekster konfliktar det kan skape lokalt og globalt - planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata vurdere og velge varer ut fra etiske og bærekraftige kriterier setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Kunst og håndverk Norsk Mat og helse Visuell kompetanse Sammensatte tekster Skriftlige tekster Mat og livsstil Mat og forbruk - vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder - gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster vurdere kostholdsinformasjon og reklame i media - drøfte hvordan ulike markedsføringsmetoder kan påvirke forbrukernes valg av matvarer Oppdag den globale landsbyen. Medieferdigheter. Reklamens påvirkning. Dine rettigheter og plikter. Idoler og publikum

17 UNGDOMSTRINN Fag Hovedområde Kompetansemål YouthXChange kapitel side Musikk Lytte - utvikle, produsere, gi produktinformasjon og reklamere for et produkt uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunstog kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare - gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk Samfunnsfag Historie - drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy Nettverksbygging. Hvorfor Internet? Netverksbygging som et opplæringsverktæy. 50 Engelsk Kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur - presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer - bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte - vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker - kommunisere via digitale medier - beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data - drøfte unge menneskers levesett, omgangsformer, livssyn og verdier i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge Samtlige kapitler. 17

18 UNGDOMSTRINN Fag Hovedområde Kompetansemål YouthXChange kapitel side beskrive situasjonen til noen urfolk i engelskspråklige land Fremmedspråk Språk, kultur og samfunn - samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge Samtlige kapitler. 18

19 VIDEREGÅENDE (Vg1/Vg2 og fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram) Fag Hovedområde Opplæringsmål YouthXChange kapitel side Samfunnsfag Naturfag Arbeids og næringsliv Internasjonale forhold Individ og samfunn Bærekraftig utvikling - definere omgrepet levestandard, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet - forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering - gje døme på internasjonalt samarbeid og beskrive Noreg som internasjonal aktør - diskutere samanhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling - drøfte rettane ein har som forbrukar og diskutere forbrukaren sitt etiske ansvar beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen - velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og - vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet - gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Bærekraftig forbruk. Begrepet. Faktor 4 og Faktor 10. Verktøy for forandring. 6 Naturfag Bærekraftig utvikling Ernæring og helse - forklare hva som ligger i begrepene føre-varprinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette - gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske Å legge om til en bærekraftig livsstil. Bærekraftig forbruk et mangfoldig tema. Fakta og tall. Emneinndeling

20 VIDEREGÅENDE (Vg1/Vg2 og fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram) Fag Hovedområde Opplæringsmål YouthXChange kapitel side Matematikk Samfunnsfag Økonomi Tal og Algebra Individ og samfunn produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon - drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling undersøkje og vurdere forbruk og ulike høve til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukarkalkulatorar - tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv, yrkesliv og programområde rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi Naturfag Kroppsøving Ernæring og helse Friluftsliv - beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene - gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen - gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer - forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene forklare viktige faktorar som påverkar eigentrening og livsstil Å bry seg. Matvarekrise. Behov for mer informasjon. Hvordan minske bruken av kjemikalier? Luftforurensning i byene

21 VIDEREGÅENDE (Vg1/Vg2 og fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram) Fag Hovedområde Opplæringsmål YouthXChange kapitel side Naturbruk Matematikk Naturbasert aktivitet Tal og algebra - beskrive og begrunne bruk av natur ut fra økologisk forståelse og etiske normer bruke matematiske metodar og hjelpemiddel til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde Daglige reiser. Transport. CO2-utslipp. Bilavhengighet. 16 Naturfag Naturbruk Bærekraftig utvikling Naturbasert aktivitet - gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land - planlegge, gjennomføre og vurdere en eller flere naturbaserte aktiviteter med tanke på anvendelse innen turisme, helse og omsorg, pedagogisk tilrettelegging og i nye produkter og tjenester - presentere naturbaserte aktiviteter for en valgt målgruppe - beskrive bærekraftig utvikling og ressursforvaltning og vurdere hvordan naturbaserte produkter og tjenester kan utvikles innenfor denne rammen Lange reiser. Masseturismens virkninger. Bærekraftige ferier. 18 Matematikk Statistikk, sannsyn, kombinatorikk - gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk Mindre avfall. Produksjon: fakta og tall. Miljødesign. De fem gode R ene. 20 Naturfag Bærekraftig utvikling Energi for framtiden - vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk - gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare Bærekraftig energibruk. Forbruk: fakta og tall. Fornybar energi. Energisparing

22 VIDEREGÅENDE (Vg1/Vg2 og fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram) Fag Hovedområde Opplæringsmål YouthXChange kapitel side virkemåten - gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes - beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller - gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde - gjøre rede for hydrogen som energibærer Naturfag Stråling og radioaktivitet - forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola - forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren - gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten Værmelding. Klimaendring. Nedbryting av ozonlaget. Fakta og tall. 28 Samfunnsfag Matematikk Internasjonale forhold Statistikk - gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda planleggje, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkingar - representere data i tabellar og diagram og drøfte Spar mat, trygt vann. Forbruk: fakta og tall. Ulikheter mellom Nord og Sør: et kritisk spørsmål

23 VIDEREGÅENDE (Vg1/Vg2 og fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram) Fag Hovedområde Opplæringsmål YouthXChange kapitel side ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje Samfunnsfag Norsk Internasjonale forhold Språk og kultur - gjere greie for FNs arbeid med fred og menneskerettar og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider Kjøp uten smerte. Barnearbeid. Retten til utdanning. Arbeidsforhold, likestilling og menneskerettigheter. 34 Naturbruk Naturbasert produksjon - utføre arbeidsoppgaver knyttet til stell av planter basert på kunnskaper om planters miljøkrav - utføre arbeidsoppgaver knyttet til stell av dyr eller fisk basert på etiske retningslinjer og kunnskaper om organismenes miljøkrav - foreta enkle beregninger av råvare- og materialforbruk, og kunne beregne utbyttet i produksjonsprosessen Lev og la leve. Dyreforsøk og mishandling. Biologisk mangfold. Truede arter. 39 Naturfag Religion og Etikk Matematikk Bioteknologi Filosofi, etikk og livssynshumanisme Tal og algebra Modellering - vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi føre dialog med andre om aktuelle etiske spørsmål bruke matematiske metodar og hjelpemiddel til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde - bruke matematikk i praktiske samanhengar og Gjør noe! Globalisering, opplyste valg, forbrukerbevissthet. Etisk investering

24 VIDEREGÅENDE (Vg1/Vg2 og fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram) Fag Hovedområde Opplæringsmål YouthXChange kapitel side Samfunnsfag Politikk og demokrati vurdere kva han kan brukast til, og kva han ikkje kan brukast til, i samband med utgreiingar og avgjerder gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet Norsk Sammensatte tekster - tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål - beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde - analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett - vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier - analysere og vurdere argumentasjon i og påvirkning fra tekster i aviser, på TV og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken Oppdage den globale landsbyen. Medieferdigheter. Reklamens påvirkning. Dine rettigheter og plikter. Idoler og publikum. 47 Norsk Samfunnsfag Muntlige tekster Språk og kultur Internasjonale forhold - bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon - hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell Nettverksbygging. Hvorfor Internett? Nettverksbygging som et opplæringsverktøy

25 VIDEREGÅENDE (Vg1/Vg2 og fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram) Fag Hovedområde Opplæringsmål YouthXChange kapitel side internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten Engelsk Kommunikasjon - presentere og samtale om aktuelle og tverrfaglige temaer - bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte - vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker - kommunisere via digitale medier - beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data Samtlige kapitler. Fremmedspråk Språk, kultur og samfunn - samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge Samtlige kapitler. 25