Inderøy kommune Reguleringsplan Lillesund Grunnundersøkelser - Vurderingsrapport

Transkript

1 Rapport nr. : Revisjon nr. : - Dato :

2 Rapport tittel: Inderøy kommune Rapport nr. : Revisjon nr. : Dato : Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Simone.Dorigato / Arne Å. Skotheim Torgeir Døssland (sign) Torgeir Døssland (sign) Oppdragsgiver: Inderøy kommune Referanseperson: Pål Søndrol Gauteplass Sammendrag: Inderøy kommune arbeider med reguleringsplan for Lillesund og Sundsøy. Dette inkluderer 3 mindre utbyggingsområder for næring/bolig på Lillesund, samt tiltak med hensyn til tilrettelegging for fritidsfiskere og turgåere. I den forbindelse har vi blitt engasjert til å utføre nødvendige supplerende undersøkelser og utredninger slik at reguleringsplanen kan sluttbehandles. Etter en gjennomgang av rapporter fra tidligere undersøkelser ble det utført supplerende undersøkelsene i marken etterfulgt av laboratorieanalyser på opptatte prøver. En egen datarapport har presentert måledata fra felt og laboratorium fra de supplerende undersøkelsene, samt fra relevante tidligere grunnundersøkelser. Denne vurderingsrapporten inneholder tolkning av lagdeling og jordparametre (profil), samt geotekniske vurderinger og beregninger med hensyn til skredfare og stabilitet for dagens situasjon og for framtidig utbygging relatert til reguleringsplanen. Grunnforholdene er dominert av et 5-8 m tykt bløtt til middels fast lag av leirig sandig silt til siltig sandig leirig materiale (Lag 2). Under grunnundersøkelsen i 2011 er kvikt materiale kun påvist for en delprøve fra 2,3-2,4 m dybde i en undersøkt posisjon nede ved sjøen. Ved tidligere undersøkelser er kvikt materiale påvist i flere posisjoner lengre vest, samt i en posisjon ved sjøen. I henhold til gjeldende NVE-veileder er skadekonsekvens, faregrad og risiko vurdert både for dagens situasjon og situasjonen ved/etter framtidig utbygging. To alternativer er vurdert, et begrenset til selve reguleringsområdet (Alternativ 1) og et som inkluderer nærliggende område mot sørvest (Alternativ 2). Dagens situasjon er klassifisert i faregradsklasse lav. Planlagt bebyggelse for bolig/næring tilsier Tiltakskategori K3 (NVE). Tilstrekkelig global og lokal stabilitet er dokumentert både for skjærflater som ikke inkluderer Fv. 755 (NVE krav) og for skjærflater som inkluderer Fv. 755 (Statens vegvesens krav). Dette forutsetter at rapportens anbefalinger med hensyn til tillatt graving/skjæring og fylling, samt grunntrykk og utførelse, blir lagt til grunn for utbygging/tiltak innenfor reguleringsområdet. Stikkord: Geoteknikk, grunnundersøkelse, vurderingsrapport Posisjon (UTM sone 32) N= E= Norconsult AS NO MVA Grandfjæra 24, NO-6415 Molde Hovedkontor: firmapost@norconsult.com Tel: Fax: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

3 INNHOLD Side 1. ORIENTERING 5 2. GRUNNFORHOLD Topografi Geologi Dybde til fast grunn eller berg Løsmasser Grunnvann og poretrykksforhold 7 3. STYRKEPARAMETRE Tolkningsgrunnlag Udrenerte styrkeparametre Effektivspenningsparametre (a, ϕ) 9 4. RISIKOKLASSIFISERING MED SKADEKONSEKVENS OG FAREGRAD Generelt Dagens situasjon Ved/etter utbygging STABILITET Krav til sikkerhet Beregningsverktøy Stabilitetsberegninger FUNDAMENTERING Bebyggelse Lokale veger og parkeringsplasser Midlertidige grøfter Komprimering REFERANSER 16 Rapport nr.: Rapportdato: Side 3

4 8. TABELLER FIGURER VEDLEGG 43 TABELLER Innhold Tabell nr. Evaluering av skadekonsekvens ved utløst kvikkleireskred, dagens situasjon 1 Evaluering av faregrad for kartlagt kvikkleire, dagens situasjon 2 Evaluering av skadekonsekvens ved utløst kvikkleireskred, ved/etter utbygging 3 Evaluering av faregrad for kartlagt kvikkleire, ved/etter utbygging 4 FIGURER Innhold Figur nr. Jordartsklassifisering fra CPTU 1-6 Tolket c ua fra CPTU 7-12 Samleplott for anbefalt c ua fra samtlige CPTU-er 13 Tolket friksjonsvinkel (ϕ) og attraksjon (a) fra CPTU Samleplott for anbefalt friksjonsvinkel (ϕ) fra samtlige CPTU-er 20 Samleplott for anbefalt attraksjon (a) fra samtlige CPTU-er 21 VEDLEGG Innhold Reguleringskart mottatt fra Inderøy kommune; Ref.1 Kvartærgeologisk kart fra NGU; Ref. 4. Vedl. nr. A B TEGNINGER Innhold Målestokk Format Tegn nr. Oversiktskart 1: A4 301 Boreplan 1:1000 A3 302 Stabilitet i Profil E (konservativ styrke) A3 303 Stabilitet i Profil E (økt udrenert styrke) A3 304 Rapport nr.: Rapportdato: Side 4

5 1. ORIENTERING Inderøy kommune arbeider med reguleringsplan for Lillesund og Sundsøy se oversiktskart på Tegning nr 301. Dette inkluderer 3 mindre utbyggingsområder for bolig/næring ved Lillesund (B-2, B-4 og BFK-1) samt tiltak med hensyn til tilrettelegging for fritidsfiskere og turgåere; jamfør reguleringskart i Vedlegg A. Det har kommet innsigelse fra NVE på grunn av manglende geoteknisk avklaring, og i den forbindelse har vi blitt engasjert av Inderøy kommune som geoteknisk rådgiver for prosjektet; Ref. 1 og Ref. 2. Oppdraget består i å utføre nødvendige undersøkelser og utredninger som tilfredsstiller kravet fra NVE slik at reguleringsplanen kan sluttbehandles. Denne vurderingsrapporten inneholder tolkning av lagdeling og jordparametre (profil), samt geotekniske beregninger og vurderinger. En egen datarapport oppsummerer måledata fra felt og laboratorium fra utførte grunnundersøkelser; Ref GRUNNFORHOLD 2.1. Topografi Innenfor reguleringsområdet stiger terrenget mot sørvest fra ca kote 0 ved sjøen til ca kote +10 opp mot Fv Utenfor reguleringsområdet stiger terrenget videre oppover mot sørvest til toppen av Sundsneset på knapt kote +25, for så å falle ned mot sjøen igjen Geologi Ifølge kvartærgeologisk kart er reguleringsområdet i hovedsak dekt av marine strandavsetninger fra sjøen og opp til henimot Fv. 755, for deretter å gå over i morene/randmorene ovenfor dette; jamfør Ref. 4 og Vedlegg B. I 2006 utførte NGI en evaluering av risiko for kvikkleireskred i Inderøy kommune; Ref. 5. Det aktuelle området ved Lillesund er ikke blant de 10 områdene som er kartlagt som potensielt farlige kvikkleiresoner. I rapporter fra tidligere grunnundersøkelser i nærområdet er imidlertid kvikt eller sensitivt materiale beskrevet; Ref. 6 til Ref Dybde til fast grunn eller berg Alle utførte boringer i området er avsluttet i faste masser uten å ha nådd berg. Rapport nr.: Rapportdato: Side 5

6 Dybden til fast grunn ble stort sett funnet å variere mellom ca 5,0 og 8,0 m i posisjonene undersøkt i 2011; Ref. 3. I rapportene fra tidligere undersøkelser i nærområdet er fast grunn funnet i ca 5-12 m dybde under terreng; jamfør Ref. 6 til Ref Løsmasser Grunnforholdene er dominert av et lag med relativt liten boremotstand i alle undersøkte posisjoner innenfor reguleringsområdet (Lag 2). I tidligere rapporter fra nærområdet er materialet i Lag 2 beskrevet som morenesilt over moreneleire; Ref. 6; eller moreneleire; Ref. 7 og Ref. 8; uten at dette er dokumentert via kornfordelingskurver. Prøver fra dette laget tatt opp i 2011 inneholder mye gruskorn og sand, og ligner mer på et morenemateriale enn på en vanlig marin leire. Ifølge utførte korngraderingsanalyser består det av fra leirig sandig silt til siltig sandig leirig materiale. Leirinnholdet varierer fra ca 3 til ca 13 %, og dette tilsier at betegnelsen moreneleire strengt tatt ikke er korrekt; jamfør Ref. 9. Klassifisering av jordarter er også utført fra de 6 utførte CPTU-ene i 2011, da med basis i metoder beskrevet i Ref. 10. Resultatene er vist i Figur 1 til Figur 6. Tolkningene viser rimelig bra samsvar i posisjoner med prøvetaking, med vekslinger på grunn av gruskorn/sand og dybdevariasjon innenfor Lag 2. Ellers observeres at ingen av CPTU-ene har gitt klassifisering sensitivt materiale innenfor sondert dybde. Basert på data fra analyser av prøver fra relevante gamle og nye posisjoner kan Lag 2 i hovedsak karakteriseres ved følgende indeksparametre: Tyngdetetthet: 21,9-23,6 kn/m 3 Vanninnhold: 5-15 % Sensitivitet: 1->29 (NB: >100 er rapportert i Ref. 6 og Ref. 7) Leirinnhold: 3-13 % Plastisitetsindeks: 2 % (kun 1 måling) En legger spesielt merke til den høye tyngdetettheten og det lave vanninnholdet. Ellers er materialet i Lag 2 lite plastisk og lite til meget sensitivt. Omrørt skjærfasthet (konus) mindre enn 0,5 kpa (dvs. kvikk) er kun målt for en delprøve fra 2,3-2,4 m dybde i Posisjon 6 under grunnundersøkelsen i Øvrige opptatte prøver under denne undersøkelsen var ikke kvikke, og hadde heller ikke sprøbrudd-karakter ifølge Ref. 11 (NVE). Under tidligere undersøkelser er dybdeintervall med kvikt materiale påvist i Posisjon 2G-1997 (ca 2-3 m dybde) og i Posisjon 5G-1979 (ca 3,0 til 8,5 m dybde). Mektigheten av Lag 2 varierer stort sett mellom ca 5 og 8 m. Innenfor området dekt av undersøkelser i perioden kan dette laget ligge nesten helt opp mot terreng, med et tynt lag av matjord/vekstjord øverst (Lag 1A). Ellers kan laget ligge under et opptil 2-3 m tykt lag av fastere masser, enten tilførte fyllmasser (Lag 1B) eller utvaskede strandsedimenter (Lag 1C). Innenfor de 3 utbyggingsområdene B-2, B-4 og BFK-1 ligger Lag 2 stort sett under et opptil 2,0-2,5 m tykt lag av noe fastere masser. Rapport nr.: Rapportdato: Side 6

7 I Posisjon 6 ved stranden er det registrert et intervall med større boremotstand i ca 3,2-4,5 m dybde under terreng, men med relativt bløte/løse masser både over og under dette. Ute i sjøen eller i uutfylt strandsone starter Lag 2 nesten helt oppe ved sjøbunn/terreng. Under Lag 2 er det et relativt fast lag av 0-4 m tykkelse (Lag 3), etterfulgt av faste til meget faste masser av antatt morene ned til maksimal boredybde (Lag 4). For ytterligere detaljer henvises det til datarapporten fra utførte grunnundersøkelser; Ref Grunnvann og poretrykksforhold Poretrykksmålingene i Posisjon 4 tyder på hydrostatiske forhold med grunnvannstand i ca 1,0 m dybde under terreng. Nær strandkanten vil grunnvannstanden være styrt av sjønivået. 3. STYRKEPARAMETRE 3.1. Tolkningsgrunnlag Tolkning av styrkeparametre er konsentrert omkring Lag 2. De 6 CPTU-sonderinger utført under den supplerende undersøkelsen nå i 2011 utgjør det primære tolkningsgrunnlaget sammen med øvrige data fra felt og laboratorium. Kun enkle skjærforsøk med konus og enaks er utført i laboratoriet; treaksialforsøk eller direkte skjærforsøk er ikke utført Udrenerte styrkeparametre Tolkninger av skjærfasthet fra CPTU Aktiv udrenert skjærfasthet (c ua ) er tolket ut fra CPTU-ene etter metoder beskrevet i Ref. 10 (Lunne et al, 1997) og Ref. 12 (Karlsrud et al, 2005); jamfør også Ref. 13, Ref. 14 og Ref. 15. For Metode 1 etter Ref. 10 er følgende midlere N-funksjoner mot poretrykksfaktor B q brukt: N kt = B q N ke = B q N u = 1+9 B q For Metode 2 angir Ref. 12 forskjellige N-faktorer for sensitivitet S t <15 og S t >15. Følgende N-faktorer gjelder der S t >15: N kt = logocr N ke = B q 2.0 N u = logocr Rapport nr.: Rapportdato: Side 7

8 I dybdeintervall med sensitivitet S t <15 er følgende N-faktorer benyttet ifølge Ref. 12: N kt = logocr I p N ke = B q 2.0 N u = logocr+0.07 I p Plastisitetsindeksen (I p ) inngår i prosent (%). I Ref. 12 er tre forskjellige OCR-korrelasjonsvarianter vurdert; dvs. OCR relatert til B q, OCR relatert til u/σ v0 og OCR relatert til Q t. Sistnevnte korrelasjon er anbefalt som den beste i Ref. 12, og kun denne er lagt til grunn i våre tolkninger med denne metoden. Aktiv udrenert skjærfasthet (c ua ) tolkes deretter ut på vanlig måte; dvs. som: c ua = (q t -σ v0 )/N kt c ua = (q t -u)/n ke c ua = u/n u N-korrelasjonene beskrevet ovenfor er basert på korrelasjoner mellom CPTU og laboratorieforsøk på blokkprøver. Etter innledende tolkninger med alle varianter av Metode 1 og Metode 2 har vi valgt kun å presentere N kt - og N u -baserte tolkninger for begge metoder. Ifølge Ref. 11 skal skjærfastheten reduseres med 15% for sprøbruddmaterialer; dvs. for svært sensitive leirer og kvikkleirer med sensitivitet større enn 15 og omrørt skjærfasthet mindre enn 2,0 kpa (konus). Dette kriteriet er påvist å være oppfylt kun for en delprøve fra Posisjon 6 under grunnundersøkelsen i Tolkede aktive skjærfastheter (c ua ) inklusiv relevante fasthetsreduksjoner for de 6 CPTU-ene er vist enkeltvis på Figur 7 til Figur 12. Figurene inneholder også direkte målte skjærfastheter bestemt med enaks og konus i laboratoriet, samt en NC-linje tilsvarende 0,28 p 0 som er antatt å være en nedre grense for aktiv skjærfasthet. For hver trykksondering har vi ved tolkningen benyttet et antatt beste estimat for grunnvannstanden og poretrykksfordelingen med dybden. Karakteristisk aktiv skjærfasthet (c ua ) På basis av utførte undersøkelser og tolkninger har vi endt opp med å anbefale et karakteristisk aktivt skjærfasthetsprofil (c ua ) mot dybden for hver posisjon der CPTU er utført; se Figur 7 til Figur 12. Figur 13 oppsummerer anbefalt aktiv skjærfasthet (c ua ) mot dybde under terreng for alle 6 CPTUer. Med lavt vanninnhold på 5-15 % og høy tyngdetetthet på 21,9-23,6 kn/m 3 er de anbefalte fasthetsprofilene vurdert til å være klart konservative, spesielt der disse er styrt av den nedre fasthetsbegrensningen på 0,28 p 0. Rapport nr.: Rapportdato: Side 8

9 Anisotropi Verdier for s u fra rutineundersøkelser på opptatte prøver (enaks og konus) blir ofte antatt å være omlag lik direkte skjærfasthet (c ud ) fra DSS-forsøk. Udrenert skjærfasthet målt med konus og enaks på prøver fra Lag 2 er til dels sterkt varierende, med flest verdier i området fra ca 9 til ca 35 kpa; dvs. bløt til middels fast ifølge Ref. 16; jamfør Figur 8 og Figur 10. Reell fasthet forventes imidlertid å være høyere da prøvene var forstyrret i betydelig grad på grunn av innholdet av gruskorn og sand. Under den supplerende runden i 2011 har enkelte forsøk gitt skjærfastheter i området ca kpa, men disse antas ikke å være representative for Lag 2 som helhet. I dette tilfelle er det ikke utført skjærforsøk for bestemmelse av direkte (c ud ) og passiv udrenert skjærfasthet (c up ). Uten slik informasjon blir c ud og c up ofte etablert som henholdsvis 0,67-0,70 og 0,33-0,40 av tolket c ua ; jamfør f. eks. Ref. 12 og Ref. 16. Dette samsvarer med tendensen rapportert i Ref. 12, nemlig at styrkeanisotropien øker med økende sensitivitet (S t ) og med avtagende plastisitetsindeks (I P ). I dette tilfelle har det kun vært mulig å bestemme plastisiteten for en delprøver fra 2,3-2,4 m dybde i Posisjon 6; dvs. på samme delprøve som er påvist kvikk. Plastisiteten var så lav som 2 %. Ut fra en totalvurdering har vi konkludert med å bruke c ud /c ua =0,67 og c up /c ua =0,33 for Lag 2 i etterfølgende stabilitetsanalyser i Kapittel Effektivspenningsparametre (a, ϕ) Effektive fasthetsparametre (ϕ og a) er tolket ut fra de 6 utførte CPTU-ene ved bruk av den såkalte NTNU-metoden (også kalt NTH-metoden), primært etter Ref. 17. Tolkningene er utført for antatt rimelige kombinasjoner av plastifiseringsvinkel (β) og attraksjon (a). Denne tolkningsmetoden er implementert i vårt tolkningsregneark; jamfør Ref. 18. De resulterende effektive fasthetsparametrene fra de 6 CPTU-ene er vist på Figur 14 til Figur 19. På basis av utførte undersøkelser og tolkninger i kombinasjon med erfaring fra lignende forhold har vi endt opp med å anbefale karakteristiske effektivspenningsbaserte fasthetsparametre mot dybden for hver posisjon der CPTU er utført; se Figur 14 til Figur 19. Figur 20 oppsummerer anbefalt friksjonsvinkel (ϕ) og Figur 21 anbefalt attraksjon (a) mot dybde under terreng for samtlige 6 CPTU-er. Det presiseres at de valgte karakteristiske parametre anbefales brukt både i drenerte analyser for langtidstilstanden og i eventuelle udrenerte effektivspenningsanalyser for korttidstilstanden. For de noe fastere løsmassene over Lag 2 har vi i Figur 14 til Figur 19 i hovedsak anbefalt en attraksjon a 5 kpa sammen med friksjonsvinkel ϕ 30. I etterfølgende stabilitetsanalyser i Kapittel 5 har vi likevel konservativt valgt primært å bruke a=0 kpa og ϕ=30. Rapport nr.: Rapportdato: Side 9

10 For det relativt faste Lag 3 antas en karakteristisk friksjonsvinkel (ϕ) på 38 og en karakteristisk attraksjon på 10 kpa. For de faste til meget faste massene i Lag 4 antas en karakteristisk friksjonsvinkel (ϕ) på 38 og en karakteristisk attraksjon på 15 kpa. I etterfølgende stabilitetsanalyser i Kapittel 5 har vi konservativt valgt å bruke a=15 kpa og ϕ=35 både i Lag 3 og Lag 4. For eventuelle steinfyllinger er tyngdetetthet γ=19 kn/m 3, attraksjon a=10 kpa og friksjonsvinkel ϕ=38 lagt til grunn. 4. RISIKOKLASSIFISERING MED SKADEKONSEKVENS OG FAREGRAD 4.1. Generelt Skadekonsekvens, faregrad og risiko er vurdert i henhold til Ref. 19; jamfør også NVE-rettleder (Ref. 11). I det etterfølgende er både dagens situasjon før utbygging og situasjonen ved/etter utbygging vurdert. Vi har først vurdert det aktuelle reguleringsområdet begrenset av fylkesvegen i sørvest (Alt. 1). Fylkesvegen ligger ca på kote +10, og med hensyn til faregrad og risiko er utløpsretning/ profilretning fra ca sørvest til nordøst mest kritisk. Videre har vi valgt å inkludere skråningen ut i sjøen i nordøst, og har endt opp med en total skråningshøyde på inntil 15 m for dette tilfelle. På kvartærgeologisk kart (se Vedlegg B) er området ovenfor fylkesvegen avmerket som randmorene. Vi har likevel konservativt valgt å inkludere området fra fylkesvegen og sørvestover opp til toppen av Sundsneset i våre vurderinger som et utvidet alternativ (Alt. 2). For dette alternativet har vi også valgt å inkludere skråningen ut i sjøen i nordøst, og endt opp med en total skråningshøyde på m Dagens situasjon Tabell 1 viser vurderte faktorer og tilhørende resultater for dagens situasjon med hensyn til skadekonsekvens. For Alt. 1, som omfatter kun reguleringsområdet, har klassifiseringen resultert i en poengscore på 12 som tilsvarer 27 % av maksimal poengsum; dvs. konsekvensklasse alvorlig. Konsekvensen av et skred vil da være alvorlig med risiko for skade på mennesker/tap av liv eller betydelige økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. For Alt. 2, som også omfatter nærliggende område sørvest for reguleringsområdet, har klassifiseringen resultert i en poengscore på 16 som tilsvarer 36 % av maksimal poengsum; dvs. konsekvensklasse alvorlig som for Alt. 1. Tabell 2 viser vurderte faktorer og tilhørende resultater for dagens situasjon med hensyn til faregrad. Rapport nr.: Rapportdato: Side 10

11 For Alt. 1 uten terrenginngrep/utbygging har klassifiseringen resultert i en poengscore på 11 som tilsvarer 22 % av maksimal poengsum; dvs. faregradsklasse lav. Det er altså lav sannsynlighet, relativt sett, for at skred skal inntreffe. For Alt. 2 har klassifiseringen resultert i en poengscore på 16 som tilsvarer 31 % av maksimal poengsum; dvs. faregradsklasse lav som for Alt. 1. Risiko er lik %-tall skadekonsekvens multiplisert med %-tall faregrad, og risikoklassene er definert slik i Ref. 19: Risikoklasse 1: 0 til 170 Risikoklasse 2: 171 til 630 Risikoklasse 3: 631 til Risikoklasse 4: 1901 til Risikoklasse 5: 3201 til For dagens situasjon uten terrenginngrep/ utbygging er reguleringsområdet (dvs. Alt. 1) klassifisert i risikoklasse 2 (27 x 22 = 575). Dette tilsier at ingen stabilitetsforbedrende tiltak er påkrevet i henhold til Ref. 19. For dagens situasjon uten videre terrenginngrep/utbygging er det utvidede området (dvs. Alt. 2) klassifisert i risikoklasse 3 (36 x 31 = 1115). Ifølge Ref. 19 er stabilitetsanalyser og stabilitetsforbedrende tiltak neppe påkrevet i denne risikoklassen, men vi har likevel vurdert dette videre i Kapittel Ved/etter utbygging Vi har ikke informasjon om hvordan det aktuelle reguleringsområdet eller nærområdet utenfor dette er tenkt utbygd i detalj, men vi har vurdert noen mulige scenarier. Når det gjelder boligenheter, har vi antatt at framtidig bebyggelse tilsvarer såkalt spredt bebyggelse med >5 boligenheter. Dette tilsier eneboliger eventuelt rekkehus, men ikke boligblokker eller pleieinstitusjoner. Ifølge Ref. 1 er det aktuelle reguleringsområdet tenkt benyttet til bolig/næring. Dette innebærer at bebyggelse med midlertidig opphold av mennesker kan være aktuelt; som for eksempel industri- /næringsbygg, kontorbygg, skoler, barnehager eller andre offentlige bygg. Vi har antatt at dette innebærer at inntil 10 personer kan ha midlertidig opphold innenfor reguleringsområdet (Alt. 1), mens personer kan ha midlertidig opphold innenfor det utvidede området (Alt. 2). Tabell 3 viser vurderte faktorer og tilhørende resultater ved/etter utbygging med hensyn til skadekonsekvens. For Alt. 1, som kun omfatter reguleringsområdet, har klassifiseringen resultert i en poengscore på 17 som tilsvarer 38 % av maksimal poengsum; dvs. konsekvensklasse alvorlig. For Alt. 2, som også omfatter nærliggende område sørvest for reguleringsområdet, har klassifiseringen resultert i en poengscore på 20 som tilsvarer 44 % av maksimal poengsum; dvs. konsekvensklasse alvorlig som for Alt. 1. Rapport nr.: Rapportdato: Side 11

12 Tabell 4 viser vurderte faktorer og tilhørende resultater ved/etter utbygging med hensyn til faregrad. Terrenginngrepets/utbyggingens grad av forverring/forbedring i forhold til dagens situasjon er her avgjørende. På bakgrunn av resultatene fra grunnundersøkelsene har vi antatt at en forverring tilsvarende «lite inngrep» er aktuelt. Ifølge Ref. 19 tilsier dette at områdets skråningshøyde kan bli økt med mindre enn 2 m eller at områdets skråningshelning kan bli økt med mindre enn 10 %. Dette innbefatter også begrensninger ved lokal utfylling og utgraving/grøfting; se Kapittel 5. For Alt. 1 har klassifiseringen da resultert i en poengscore på 14 som tilsvarer 27 % av maksimal poengsum; dvs. faregradsklasse lav. For Alt. 2 har klassifiseringen resultert i en poengscore på 19 som tilsvarer 37 % av maksimal poengsum; dvs. faregradsklasse middels. Antatt utbygging innenfor reguleringsområdet (dvs. Alt. 1) er da klassifisert i risikoklasse 3 (38 x 27 = 1037). Antatt utbygging innenfor utvidet område (dvs. Alt. 2) er også klassifisert i Risikoklasse 3 (44 x 37 = 1656). Ifølge Ref. 19 er stabilitetsanalyser og stabilitetsforbedrende tiltak neppe påkrevet i denne risikoklassen, men vi har likevel vurdert dette nærmere i Kapittel STABILITET Innledningsvis vil vi påpeke at det kan diskuteres om det aktuelle materialet i Lag 2 kan/vil oppføre seg som en vanlig marin kvikkleire med potensiale for å utvikle en mulig retrogressiv bruddmekanisme. For å være på den sikre siden har vi likevel lagt til grunn at Lag 2 må vurderes som et slikt materiale Krav til sikkerhet Krav til sikkerhet er beskrevet i NVE-veilederen (Ref. 11), i Statens vegvesens Håndbok-016 (Ref. 16), samt i Eurocode 7 (Ref. 20). Stabilitet utenfor offentlig veg Kravregimet i NVE-veilederen; Ref. 11; gjelder ved vurdering av stabilitet for skjærflater som ikke involverer eksisterende offentlig veg. I NVE-veilederen er kravet til sikkerhetsnivå relatert til områdets faregradsklasse før utbygging og tiltakskategori. For dagens situasjon er både Alt. 1 og Alt. 2 klassifisert i faregradsklasse lav i Kapittel 4. Dette tilsier at små tiltak i Tiltakskategori K1, dvs. uten tilflytting av personer og uten negativ påvirkning på stabilitetsforholdene, kan utføres i henhold til Ref. 21. Dette gjelder små tiltak som vanlige garasjer, mindre tilbygg og mindre terrenginngrep. Faregradsklasse lav før utbygging tilsier videre at tiltak av begrenset omfang i Tiltakskategori K2, dvs. uten tilflytting av personer og med en viss negativ påvirkning på stabilitetsforholdene, kan utføres forutsatt at en partialfaktor γ M på minimum 1,4 eller ingen forverring av stabiliteten kan dokumenteres. Dette gjelder tiltak som private og kommunale veger, oppfyllinger, planeringer og grøfter. Rapport nr.: Rapportdato: Side 12

13 Det aktuelle reguleringsområdet er tenkt utbygd for bolig-/næringsformål. Dette vil medføre tilflytting av mennesker og/eller midlertidig opphold av mennesker; dvs. Tiltakskategori K3. Slike tiltak kan utføres forutsatt at en partialfaktor γ M på minimum 1,4 eller en forbedring av stabiliteten kan dokumenteres. Stabilitet inklusiv offentlig veg For offentlig veg gjelder retningslinjene gitt i Statens vegvesens Håndbok-016; Ref. 16; jamfør også Ref. 20. Selv om det aktuelle reguleringsområdet ikke direkte inkluderer Fv. 755, må fylkesvegen likevel betraktes som en integrert del av den utbygging som reguleringsplanen legger opp til. Innenfor området undersøkt i 2011 er materiale med sprøbrudd-karakter kun entydig påvist i korte dybdeintervall i Posisjon 6. Ellers er slikt materiale påvist i flere posisjoner ved tidligere undersøkelser lenger vest, samt i Posisjon 2G/1997 ved sjøen. Vi har derfor valgt å anta bruddmekanisme «sprøtt, kontraktant brudd» for hele reguleringsområdet. For valgt konsekvensklasse CC2 (alvorlig) tilsier dette i utgangspunktet en partialfaktor γ M på 1,5 både for total- og effektiv-spenningsanalyser i henhold til Figur 0.3 i Ref Beregningsverktøy Vi har valgt å utføre stabilitetsberegningene med programmet GeoSuite Stability; Ref. 22. Analyser er utført både for udrenert og drenert tilstand. Både sirkulærsylindriske og sammensatte skjærflater er vurdert. Innenfor reguleringsområdet er udrenerte og drenerte fasthetsparametre fra Kapittel 3 lagt til grunn, med nødvendige ekstrapolering mellom posisjoner innenfor området og til eventuelt influert område utenfor. For Alt. 2, som også inkluderer området opp til toppen av Sundsneset, har vi således skjønnsmessig valgt å ekstrapolere lagdeling og fasthetsparametre videre sørvestover; dette ansees som konservativt ut fra kvartærgeologisk kart over området (se Vedlegg B). For skjærstyrken i de finkornige lagene har vi benyttet anisotrop skjærfasthet (ADP), med en relasjon mellom c ua /c ud /c up på 1,0/0,67/0,33. For stabilitetsanalyser som involverer Fv. 755 eller eksisterende lokalveg innenfor reguleringsområdet har vi inkludert en dimensjonerende trafikklast på 13 kpa (dvs. 10 kpa x 1,3) Stabilitetsberegninger Dagens situasjon Detaljerte stabilitetsanalyser er utført for dagens situasjon. Beregningene som er presentert i denne rapporten, er konsentrert om Profil E-E; se lokalisering på Tegning nr 302. Ut fra geometrien i området er dette vurdert som det mest kritiske profilet. Rapport nr.: Rapportdato: Side 13

14 Områdestabilitet er vurdert både for selve reguleringsområdet alene (Alt. 1 i Kapittel 4) og for utvidet område (Alt. 2 i Kapittel 4). I tillegg har vi sett på lokal stabilitet ved Fv. 755, ved eksisterende lokalveg inne i reguleringsområdet, samt for ytre parti mot sjøen. Først utførte vi udrenerte og drenerte stabilitetsberegninger for representative nedre grense fasthetsparametrene, og resultatene for et utvalg av de mest kritiske skjærflatene er vist på Tegning nr 303. Innledningsvis konstateres at lange skjærflater som går helt opp til toppen av Sundsneset, ikke er funnet å være kritiske verken ved udrenert eller drenert analyse. Ved udrenerte analyser er en minimum partialfaktor på 0,94 funnet for skjærflater som involverer Fv. 755, mens drenerte analyser har gitt minimum 2,16. For skjærflater som inkluderer lokalvegen innenfor aktuelt reguleringsområde er en minimum partialfaktor på 1,40 funnet ved udrenerte analyser. Drenerte analyser har her gitt minimum 2,79. I begge tilfeller er krevd partialfaktor på minimum 1,4 tilfredsstilt. Ved udrenerte analyser lokalt ved sjøkanten er en minimum partialfaktor på 1,33 funnet. Drenerte analyser har her gitt minimum 2,48. For udrenert tilfelle er beregnet partialfaktor under kravet på minimum 1,4. Dette aksepteres likevel tatt i betraktning de benyttede konservative antagelser om udrenert fasthet i Lag 2, samt det faktum at terrenget/utfyllingen her lokalt har ligget slik i minst 15 år; jamfør Ref. 8. For de udrenerte analysene vist på Tegning nr 303 er c ua =0,30 p 0 lagt til grunn i hele Lag 2, noe som åpenbart er konservativt. Minimum partialfaktor på 0,94 for udrenert tilfelle funnet for skjærflater som involverer Fv. 755, er derfor altfor lav. For skjærflater som involverer Fv. 755 har vi derfor utført supplerende mere realistiske udrenerte analyser ved direkte bruk av de anbefalte c ua -profilene i Posisjon 4 og Posisjon 1. Fasthetsprofilet fra Posisjon 1 er da trukket inn til Posisjon 3 som ligger i/ved Profil E-E. Resultatene fra disse supplerende analysene er vist på Tegning nr 304. For udrenert tilfelle har minimum partialfaktor nå økt til 1,52 for skjærflater som involverer Fv Dette innebærer at krevd partialfaktor på minimum 1,5 er tilfredsstilt både for udrenert og drenert tilfelle. For dagens situasjon uten videre utbygging/ inngrep og/eller med små tiltak som ikke påvirker stabilitetsforholdene er forbedrende tiltak dermed ikke påkrevet. Framtidig utbygging Innenfor de 3 aktuelle utbyggingsområdene (B-2, B-4 og BFK-1) ligger Lag 2 minimum 2,0 m under terreng i de undersøkte posisjoner. For å unngå å komme ned i Lag 2 anbefales derfor ikke dypere skjæring/utgraving enn til inntil 1,5 m under terreng ved framtidige tiltak. Lokal stabilitet for en slik utgraving er da akseptabel forutsatt at lokal graveskråning ikke er brattere enn 1:3. Framtidige fyllinger av begrenset utstrekning innenfor reguleringsområdet har tilfredsstillende lokal stabilitet ved en effektiv fyllingshøyde på inntil 2,0 m. Dette gjelder både for midlertidige og permanente fyllinger. Rapport nr.: Rapportdato: Side 14

15 Framtidig bebyggelse som inkluderer terrenginngrep innenfor de begrensninger som er beskrevet ovenfor, vil ikke forverre områdestabiliteten forutsatt at bygget og/eller utgravningen ikke blir plassert nærmere Fv. 755 enn 20 m. Detaljerte stabilitetsanalyser med GeoSuite Stability med hensyn til områdestabilitet ved/etter slik framtidig utbygging innenfor Tiltakskategori K3 er derfor ikke utført. For eventuell framtidig bebyggelse som vil inkludere utgravning/skjæring nærmere Fv. 755 enn 20 m, må stabiliteten av fylkesvegen ivaretas ved forbedrende tiltak, eller ved at supplerende grunnboringer ovenfor vegen dokumenterer bedre grunnforhold enn nedenfor vegen. Eventuelle slike tiltak må uansett vurderes spesielt av geotekniker. Eventuelle framtidige tiltak ved sjøen må vurderes av geotekniker for å dokumentere tilstrekkelig lokal stabilitet og for å unngå at områdestabiliteten kan bli svekket. Dette gjelder både for eventuelle supplerende utfyllinger og ved ytterligere bebyggelse eller andre konstruktive tiltak. 6. FUNDAMENTERING Framtidig bygge- og anleggsaktivitet i området må planlegges og utføres slik at stabiliteten ikke svekkes unødig i noen faser. Det er viktig at grunnarbeidene blir fulgt opp under vegs i nødvendig grad. Det må kontrolleres at påkrevd masseutskifting under fundamenter, gulv på grunn, veger og plasser blir foretatt. Videre er det relativt stor avstand mellom de undersøkte posisjoner, og avvik i grunnforholdene i områdene mellom de undersøkte posisjonene må forventes. Resultatene må derfor ikke benyttes ukritisk. I den forbindelse vil vi spesielt peke på at det ikke kan utelukkes at dybden til Lag 2 lokalt kan være mindre enn påvist i de nærmest undersøkte posisjonene Bebyggelse Med underkant fundament plassert i inntil 1,5 m dybde under terreng anbefales et tillatt netto såletrykk på 40 kpa i delområdene planlagt for bebyggelse. En slik fundamenteringsdybde er noe grunn i forhold til frostfri dybde i området, og frostisolasjon er et aktuelt tiltak. Under gravearbeidet må det kontrolleres at grunnen under fundamentene består av mineralsk masse. Eventuell humusholdig og/eller omrørt/oppbløtt masse under fundamenter eller gulv på grunn forutsettes fjernet og erstattet med statisk komprimert velgradert pukk/grus, eventuelt med en mellomliggende fiberduk. Med utførelse som beskrevet ovenfor kan setninger på i størrelsesorden noen centimeter antydes. Ved lett boligbebyggelse i delområde B-2 og B-4 samt for lette næringsbygg (kontor/forretning) som skissert i delområde BFK-1 synes direkte fundamentering å være mest nærliggende. Ved strengere krav til setninger/skjevsetninger og/eller tyngre bygg, kan peling til fast grunn (eller fjell) være et alternativ. Det presiseres ellers at samtlige analyserte prøver er funnet å være meget telefarlig (T4), og at materialet i Lag 2 er meget vannømfintlig og lett omrørbart. Rapport nr.: Rapportdato: Side 15

16 6.2. Lokale veger og parkeringsplasser Eventuelle nye kjørbare lokale veger og parkeringsplasser innenfor reguleringsområdet må planlegges og bygges innenfor de ovenfor gitte begrensninger for skjæring og fylling. Eventuell humusholdig og/eller omrørt/oppbløtt masse under vegkroppen anbefales fjernet og erstattet med statisk komprimert velgradert pukk/grus/stein, eventuelt med en mellomliggende fiberduk. Dette er spesielt viktig dersom setninger/skjevsetninger vil unngås, for eksempel dersom hellelegging kan være aktuelt lokalt Midlertidige grøfter Midlertidige grøfter som er dypere enn 1,5 m, må godkjennes på forhånd av byggherre/geoteknisk prosjekterende. Gravemassene legges midlertidig ut i ranker med minste avstand lik 2 ganger gravedybden til siden for utgravningen. Eventuell bruk av grøftekasser for personellsikring må vurderes av ansvarlig person på anlegget, og eventuelt godkjennes på forhånd av byggherre/geoteknisk prosjekterende Komprimering Lett eller normal statisk komprimering av vegfyllinger og/eller bærelag av pukk/grus under fundamenter/gulv kan utføres som for eksempel beskrevet i Ref. 23. Tyngre og/eller vibrerende komprimeringsutstyr anbefales ikke brukt uten godkjenning av geotekniker. Restriksjoner på rystelsene kan da være påkrevet på grunn av lokal forekomst av meget sensitive materialer. 7. REFERANSER Ref. 1 Ref. 2 Inderøy kommune (2011): Forespørsel om pristilbud på geotekniske undersøkelser. Brev med vedlegg datert Geovest-Haugland (2011): Inderøy kommune. Tilbud på geotekniske undersøkelser. Brev med vedlegg datert Ref. 3 Norconsult (2012): Inderøy kommune.. Grunnundersøkelser Datarapport. Rapport nr datert Ref. 4 NGU (2012): Database Kart. Ref. 5 NGI (2006): Program for økt sikkerhet mot leirskred. Evaluering av risiko for kvikkleireskred Inderøy kommune. Rapport datert Ref. 6 Siv.ing. Ottar Kummeneje (1979): Inderøy Trelast A/S. Ny sagbygning. Grunnundersøkelse. Fundamenteringsforhold. Rapport o.3065 datert Rapport nr.: Rapportdato: Side 16

17 Ref. 7 Siv.ing. Ottar Kummeneje (1997): Inderøy kommune. Utfylling Sundøya. Grunnundersøkelse. Stabilitet. Oppdrag nr Rapport nr 1. Datert Ref. 8 Siv.ing. Ottar Kummeneje (1997): Fylling ved Sundsøya, Inderøy. Stabilitet av fylling. Brevrapport til Lillesund Eiendom as. Datert Ref. 9 Norsk Geoteknisk Forening (2011): Veiledning for symboler og definisjoner i geoteknikk. Identifisering og klassifisering av jord. Melding nr 2. Revidert Ref. 10 Lunne, T., Robertson, P. K. and J. J. M. Powell (1997): Cone Penetration Testing in Geotechnical Practice. Blackie Academic & Professional. Ref. 11 Norges vassdrag- og energidirek-torat (NVE): Flaum og skredfare i arealplanar. Retningslinjer nr , revidert 15. april Ref. 12 Karlsrud, K., Lunne, T., Kort, D. A. and Strandvik, S. (2005): CPTU correlations for clays. International Conference on Soil Mechanics and Foundation Engineering, 16. Osaka Proceedings, Vol. 2, pp Ref. 13 Karlsrud, Kjell, Lunne, Tom and Brattlien, Kjetil (1996): Improved CPTU interpretations based on block samples. NGM-96. Reykjavik. Vol. 1, Technical Papers, pp Ref. 14 Karlsrud, Kjell (2003): Tolkning og fastlegging av jordartsparametre. Karakteristisk jordprofil. Foredrag på NGF-kurs Stabilitetsanalyser av skråninger, skjæringer og fyllinger mai Rica Hell Hotell. Ref. 15 Karlsrud, Kjell (2003): Skjærstyrkeegenskaper av leire og bruk i stabilitetsanalyser. Foredrag på NGF-kurs Stabilitetsanalyser av skråninger, skjæringer og fyllinger mai Rica Hell Hotell. Ref. 16 Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016. Versjon juni Ref. 17 Rolf Sandven (1990): Strength and Deformation Properties of Fine Grained Soils Obtained from Piezo-cone Tests. Dr. ing. avhandling, Institutt for geoteknikk, NTNU. Ref. 18 Arne Å. Skotheim (2010): Bruk av CPTU I Geovest-Haugland AS. Foredrag CPTUseminar Vegdirektoratet 26. april Ref. 19 NGI (2008): Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport , rev. 3, datert 8. oktober Ref. 20 NS-EN :2004+NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. Ref. 21 Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE): Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner. Rapport nr.: Rapportdato: Side 17

18 Ref. 22 Novapoint: GeoSuite Stability Version Ref. 23 Statens vegvesen (2011): Vegbygging. Håndbok 018. Versjon januar TABELLER Tabell 1 Evaluering av skadekonsekvens ved utløst kvikkleireskred, dagens situasjon Skadekonsekvens evaluering, Lillesund Inderøy kommune Faktorer Skadekonsekvens, score Resultat Vekttall Boligenheter, antall 4 tett > 5 spredt > 5 spredt < 5 ingen 2 (1) 8 (4) Næringsbygg, personer 3 > < 10 ingen 1 3 Annen bebyggelse, verdi 1 stor betydelig begrenset ingen 0 0 Vei, ÅDT 2 > < Toglinje, baneprioritert ingen 0 0 Kraftnett 1 sentral regional distribusjon lokal 1 1 Oppdemning / flom 2 alvorlig middels liten ingen 0 0 Faresoner (12) Poengsum (27)% av maks. poengsum Skadekonsekvens er alvorlig med 16 (12) poeng. Merknad: Tall utenfor parentes gjelder for aktuelt reguleringsområde samt influert nærområdet sørvest for dette. Tall innenfor parentes gjelder for aktuelt reguleringsområde alene. Rapport nr.: Rapportdato: Side 18

19 Tabell 2 Evaluering av faregrad for kartlagt kvikkleire, dagens situasjon Faktorer Faregrad evaluering, Lillesund Inderøy kommune Vekttall Tidligere skredaktivitet 1 Skråningshøyde, meter 2 Overkonsolideringsgrad (OCR) 2 Poretrykk (kpa) Overtrykk 3 Undertrykk -3 Kvikkleiremektighet 2 Sensitivitet 1 Erosjon 3 Inngrep Forverring 3 Forbedring -3 Faregrad er lav med 16 (11) poeng. Faregrad, score Resultat Høy Noe Lav Ingen 0 0 > 30 m m m < 15 m 2 (0) 4 (0) 1,0-1,2 1,2-1,5 1,5-2,0 > > hydrostat. > til > H/2 H/2 - H/4 < H/4 Tynt lag > < 20 3 (2) 3 (2) Aktiv/glidn. Noe Liten Ingen Stor Noe Liten 1 3 Stor Noe Liten Ingen Faresoner Poengsum (22) % av maks. poengsum Risikoklasse 3 (36 x 31 = 1115) dersom influert nærområde tas med i vurderingen. Risikoklasse 2 (27 x 22 = 575) dersom kun reguleringsområdet tas med i vurderingen (11) Merknad: Tall utenfor parentes gjelder for aktuelt reguleringsområde samt influert nærområdet sørvest for dette. Tall innenfor parentes gjelder for aktuelt reguleringsområde alene. Skråningshøyde innenfor planområdet er satt til <15 m fra fylkesvegen og til noe ut i sjøen. Inklusiv nærområdet er anslått skråningshøyde (20-30 m) fra toppen av Sundsneset og noe ut i sjøen. Rapport nr.: Rapportdato: Side 19

20 Tabell 3 Evaluering av skadekonsekvens ved utløst kvikkleireskred, ved/etter utbygging Skadekonsekvens evaluering, Lillesund Inderøy kommune Faktorer Skadekonsekvens, score Resultat Vekttall Boligenheter, antall 4 tett > 5 spredt > 5 spredt < 5 ingen 2 8 Næringsbygg, personer 3 > < 10 ingen 2 (1) 0 6 (3) Annen bebyggelse, verdi 1 stor betydelig begrenset ingen 1 1 Vei, ÅDT 2 > < Toglinje, baneprioritert ingen 0 0 Kraftnett 1 sentral regional distribusjon lokal 1 1 Oppdemning / flom 2 alvorlig middels liten ingen 0 0 Faresoner (17) Poengsum (38) % av maks. poengsum Skadekonsekvens er alvorlig med 20 (17) poeng. Merknad: Tall utenfor parentes gjelder for aktuelt reguleringsområde samt influert nærområdet sørvest for dette. Tall innenfor parentes gjelder for aktuelt reguleringsområde alene. Rapport nr.: Rapportdato: Side 20

21 Tabell 4 Evaluering av faregrad for kartlagt kvikkleire, ved/etter utbygging Faktorer Faregrad evaluering, Lillesund Inderøy kommune Vekttall Tidligere skredaktivitet 1 Skråningshøyde, meter 2 Overkonsolideringsgrad (OCR) 2 Poretrykk (kpa) Overtrykk 3 Undertrykk -3 Kvikkleiremektighet 2 Sensitivitet 1 Erosjon 3 Inngrep Forverring 3 Forbedring -3 Faregrad er middels (lav) med 19 (14) poeng. Faregrad, score Resultat Høy Noe Lav Ingen 0 0 > 30 m m m < 15 m 2 (0) 4 (0) 1,0-1,2 1,2-1,5 1,5-2,0 > > hydrostat. > til > H/2 H/2 - H/4 < H/4 Tynt lag > < 20 3 (2) 3 (2) Aktiv/glidn. Noe Liten Ingen Stor Noe Liten Stor Noe Liten Ingen Faresoner Poengsum (27) % av maks. Poengsum Risikoklasse 3 (44 x 37 = 1656) dersom influert nærområde tas med i vurderingen. Risikoklasse 3 (38 x 27 = 1037) dersom kun reguleringsområdet tas med i vurderingen (14) Merknad: Tall utenfor parentes gjelder for aktuelt reguleringsområde samt influert nærområdet sørvest for dette. Tall innenfor parentes gjelder for aktuelt reguleringsområde alene. Skråningshøyde innenfor planområdet er satt til <15 m fra fylkesvegen og til noe ut i sjøen. Inklusiv nærområdet er anslått skråningshøyde (20-30 m) fra toppen av Sundsneset og noe ut i sjøen. Rapport nr.: Rapportdato: Side 21

22 9. FIGURER Figur 1 Jordartsklassifisering fra CPTU i Posisjon Robertson '90 - Fr Organic soils-peats Silt mixtures clayey silt to silty clay Clays-clay to silty clay Sand mixtures; silty sand to sand silty Sands; clean sands to silty sands Very stiff sand to clayey sand Very stiff fine grained Rapport nr.: Rapportdato: Side 22

23 Figur 2 Jordartsklassifisering fra CPTU i Posisjon 4 Rapport nr.: Rapportdato: Side 23

24 Figur 3 Jordartsklassifisering fra CPTU i Posisjon 5 Rapport nr.: Rapportdato: Side 24

25 Figur 4 Jordartsklassifisering fra CPTU i Posisjon 6 Rapport nr.: Rapportdato: Side 25

26 Figur 5 Jordartsklassifisering fra CPTU i Posisjon 8 Rapport nr.: Rapportdato: Side 26

27 Figur 6 Jordartsklassifisering fra CPTU i Posisjon 9 Rapport nr.: Rapportdato: Side 27

28 Figur 7 Tolket c ua fra CPTU i Posisjon nr 1 CuA (kpa) Hol nr.: 1 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Nkt var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) NC-linje Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 28

29 Figur 8 Tolket c ua fra CPTU i Posisjon nr 4 CuA (kpa) Hol nr.: 4 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Nkt var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Konus Enaks NC-linje Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 29

30 Figur 9 Tolket c ua fra CPTU i Posisjon nr 5 CuA (kpa) Hol nr.: 5 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Nkt var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) NC-linje Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 30

31 Figur 10 Tolket c ua fra CPTU i Posisjon nr 6 CuA (kpa) Hol nr.: 6 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Nkt var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Konus Enaks NC-linje Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 31

32 Figur 11 Tolket c ua fra CPTU i Posisjon nr 8 CuA (kpa) Hol nr.: 8 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Nkt var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) NC-linje Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 32

33 Figur 12 Tolket c ua fra CPTU i Posisjon nr 9 CuA (kpa) Hol nr.: 9 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Nkt var. - Lunne et al (1997) Ndu var. - Lunne et al (1997) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) NC-linje Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 33

34 Figur 13 Samleplott for anbefalt c ua fra samtlige CPTU-er CuA (kpa) 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Hull 1 Hull 4 Hull 5 Hull 6 Hull 8 Hull 9 NC-linje (GV=0m) NC-linje (GV=1m) Rapport nr.: Rapportdato: Side 34

35 Figur 14 Tolket friksjonsvinkel (ϕ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon 1 Friksjonsvinkel, ϕ ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: 1 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=5 kpa, Beta=-5 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 35

36 Figur 15 Tolket friksjonsvinkel (ϕ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon 4 0,0 Friksjonsvinkel, ϕ ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=5 kpa, Beta=-5 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 36

37 Figur 16 Tolket friksjonsvinkel (ϕ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon 5 0,0 Friksjonsvinkel, ϕ ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=5 kpa, Beta=-5 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 37

38 Figur 17 Tolket friksjonsvinkel (ϕ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon 6 Friksjonsvinkel, ϕ ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: 6 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=5 kpa, Beta=-5 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 38

39 Figur 18 Tolket friksjonsvinkel (ϕ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon 8 Friksjonsvinkel, ϕ ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: 8 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=5 kpa, Beta=-5 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 39

40 Figur 19 Tolket friksjonsvinkel (ϕ) og attraksjon (a) fra CPTU i Posisjon 9 Friksjonsvinkel, ϕ ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: 9 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=5 kpa, Beta=-5 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 40

41 Figur 20 Samleplott for anbefalt friksjonsvinkel (ϕ) fra samtlige CPTU-er ϕ (⁰) 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Hull 1 Hull 4 Hull 5 Hull 6 Hull 8 Hull 9 Rapport nr.: Rapportdato: Side 41

42 Figur 21 Samleplott for anbefalt attraksjon (a) fra samtlige CPTU-er a (kpa) 0, ,0 2,0 3,0 4,0 Dybde (m) 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Hull 1 Hull 4 Hull 5 Hull 6 Hull 8 Hull 9 Rapport nr.: Rapportdato: Side 42

43 10. VEDLEGG Vedlegg A Reguleringskart mottatt fra Inderøy kommune; Ref.1 Rapport nr.: Rapportdato: Side 43

44 Vedlegg B Kvartærgeologisk kart fra NGU; Ref. 4. Rapport nr.: Rapportdato: Side 44

45

46

47

48