Monster-prosjektet (Troillgruppa)

Transkript

1 Iladalen barnehage Monster-prosjektet (Troillgruppa) Et prosjekt med 4-åringene ved Iladalen barnehage i Trondheim

2 Leke Leve Lære med omsorg i et anerkjennende og inkluderende miljø 2

3 MEDVIRKENDE: ABERHAME EINAR EIVOR ELINE ELVI EMIL MAJA FRIDA GUDMUND SILJE VILJE VICTORIA ZIMING PEDAGOGISK LEDER: HELENE SAND ASSISTENT :OLAV MEISINGSET BARNE-OG UNGDOMSARBEIDER: KRISTIN YTTERDAL FOTO: HELENE, OLAV OG KRISTIN 3

4 MONSTER LANGS ILABEKKEN MONSTERPROSJEKTET 4-åringene på enheten ble enige om at Ilabekken skulle være et felles tema for prosjekt høsten Hvordan gruppene ville jobbe videre, var opp til hver gruppe. Vi på iladalen delte gruppa i to og gikk på oppdagelsesferd langs bekken. Vi undret oss sammen med barna og oppdaget raskt at det var fantasi og ikke fakta som fasinerte. De ville lage eventyr om alle Monster og Troll som bodde langs bekken. Med det som utgangspunkt begynte vi en reise der fantasi, kreativitet og undring sto sterkt. Prosjektet fikk navnet Monsterprosjektet Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehage. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen (Rammeplanen) 4

5 PROSESSEN: Barna har selv styrt prosessen. Vi voksne har stilt spørsmål og undret oss sammen med dem og prosjektet har tatt form og utviklet seg underveis. Det startet med en tur for begge gruppene, der den ene gruppa undret seg over troll og monster og den andre laget en fortelling samme dag. Med Monsterfortellingen som utgangspunkt ble det videre aktiviteter i form av tegning, trolldeig, klipp og limeaktivitet, bruk av smartboard, snøforming, lek med mer. Vi undret oss også over hva som var fantasi og virkelighet, hvor de bodde og hvordan de levde. 5

6 PÅ OPPDAGELSESTUR LANGS ILABEKKEN HER BOR MONSTERET HER BEGYNNER FORTELLINGEN EIVOR MENER DET BOR ET MONSTER I DEN GAMLE TUNELLEN 6

7 KA E DET HÆR? (Abi) KANSKJE DET E MONSTERET SIN? (Eivor) 7

8 DÆR BOR STORE- SØSTRA TE MONSTE- RET (Eivor) 8

9 STORESØSTRA LIKE TRAPPA (Ziming) 9

10 DET E IKKE PÅ ORDENLIG NÆI HELENE? Æ SYNS DET E SÅ SKUMMELT (Elvi) 10

11 MONSTERAN LEIKE SÆ PÅ DEN HÆR, TRUR Æ (Elvi) 11

12 KANSKJE DET E MONSTER HÆR Å HELENE? (Abi) 12

13 13

14 HER BOR DET TROLL OG Æ SJER DÆM (EMIL) NÆI, DÆM E USYNLIG (GUDMUND) 14

15 EN FOR- TELLING OM MONSTER LANGS ILA- BEKKEN BLIR TIL.. 15

16 FANTASI OG SPENNING. HER REFLEKTERER GRUPPA OMKRING TUREN LANGS ILABEKKEN OG HISTORI- EN OM MONSTERENE FORTSETTER. FELLESSKAP OG FORTELLERGLEDE PLANEN VIDERE: Vi må lag leika te monstran (Eivor) Ja, og så må vi lag huset dæmmes (Elvi) Æ vil lag bussen (Ziming) Å så må vi male og sånn (Silje) 16

17 EVENTYRET OM MONSTERENE LANGS ILABEKKEN Det var en gang noen monster som bodde langs Ilabekken. Det første monsteret bodde ved fossen bak tunellen. En dag banket vi på døra og monsteret åpnet. Vi fikk ikke komme inn. Han sa han ville spise Helene. Vi sprang ned til barnehagen igjen. Alle var redde. Men vi var nysgjerrige og gikk tilbake neste dag. Abi turte å banke på. Vi andre sto et stykke unna, fordi vi var redde. Når monsteret åpnet døra, rant vannet inn i tunellen. Da ropte monsteret «kom å hjelp meg». Vi svarte at vi ikke turte fordi han var så skummel. Han sa at det var han ikke. Han var bare redd for mennesker. Men han er veldig glad i busser. Han ville at vi skulle være med han å kjøre buss. Vi dro med monsteret på bussen og alle ropte og ble redde. Ziming fortalte alle at han ikke var farlig. Men han var så stor at han ødela bussen. Da blir monsteret lei seg og vi måtte trøste han. Vi kjøper en buss til han, sa Ziming. Og det gjorde vi. Han ble kjempeglad og vi ble venner med han. Han ville at vi skulle kjøre buss med han hver dag. Monsteret hadde en tunell under hele veien og den gikk helt opp til trappa ved fossen. Og det bodde flere monster der sammen med han. Lillemonsteret bodde litt lengre opp. Han elsket trappa. Men han ødela skogen fordi han var så stor. Da ble folk sinte på han. Men han kunne ikke noe for det. Espen måtte hjelpe til med å reparere både trappa og skogen. Storesøstermonsteret bodde enda litt lenger opp. Hun likte å skremme. Hun lagde hjerter og blomster til oss og så fikk vi godteri av henne. Hun var egentlig snill, men visste ikke hvordan hun skulle 17

18 være det. Det må vi lære henne, sa Eivor. Og det blir nok en stor jobb, mente hun og tok på seg det arbeidet. Mammamonsteret bodde også i en av tunellene. Hun likte godt å susse på monsterbarna sine. Hun likte ikke at storemonsteret tok med seg bussen opp i bekken fordi det bråkte så fælt. Men det brydde han seg ikke noe om. De andre monsterene likte det også. De lekte hele dagen. Men de ødela masse og vi måtte igjen hente Espen som reparerte så godt han kunne. De lekte også mye i tunellene sine og mange ble redde når de gikk forbi, fordi det hørtes ut som torden. De elsket også godteri og spiste det hele dagen. Elvi prøvde å fortelle dem at det ikke var greit, men da lo de bare. Mammaen prøvde å si det til dem, men de var bare helt ville. Pappaen til monstrene var hjemme av og til og han elsket å spille på tromme. Det var mye lyd der, skjønner dere. Men det er ikke noe å være redde for. Det er bare monsterene som leker. De er ikke så redd for mennesker lenger og de liker godt å være sammen med oss. Silje lurte på om de ville spille for oss i barnehagen og det ville de. Men da måtte de love å ikke spise opp alt de så. De spiser nemlig alt, ikke bare godteri. Abi og Ziming kjøpte masse godteri, slik at de ikke skulle spise lekene våre. De ville helst ha monstergodteri. Det er rødt som blod og rart. Flueblod var livretten. Eivor og Silje måtte samle fluer i mange dager før konserten. Det ble en kjempefin fest og konsert. Alle ble venner og ingen var redde for dem lenger, selv om de så veldig skumle ut. De ødela litt rundt seg, men Espen fikset det også. Og Helene passet på alle sammen, så alle hadde det bra. AV: ZIMING-ABI-EIVOR-ELVI-SILJE(OG HELENE) 18

19 K O N S E N T R A S J O N 19

20 20

21 Æ lage et skummelt monster (Eivor) Æ å (Abi) Æ lage Bestefar- Monsteret (Ziming) Jeg vil lage- Mammamonsteret (Frida) HELENE,! SJE Helene, KA Æ FÅR TE! sje ka æ får te (Elvi) Barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte, slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen (Rammeplan) 21

22 22

23 «FINS DET MONSTER PÅ ORDENTLIG»? Dette spørsmålet tar jeg som voksen med meg og vi har en samtale omkring det. Noen av barna lurer på om monster finnes, andre vet at det ikke finnes og noen er overbevist om at det gjør det. Av og til. Her er en undring rundt spørsmålet sammen med Elvi, Abi, Eivor, Ziming og Vilje Fins det monster på i virkeligheten eller er det bare fantasi?(voksen) «Næi, bare på liksom»(elvi) Alle nikker på hodet og ser ut til å være enige «Hvorfor snakker vi om monster og troll da»( voksen) «fordi det e spennende, men det e skummelt, sier Elvi «vi må ikke bli redd, fordi det e bare på late» (Vilje) «vi lage jo bare eventyr, vet du», sier Eivor «når vi hadd prosjekt ute, så ble æ redd, fordi det va skummelt», sier Elvi. «men det va jo bare på liksom Elvi», svarer Eivor «det e spennende», sier Ziming «vi må pass oss for monsteret og spring vekk. Det e så spennende»(abi) «På natta så vi et ordentlig monster. Da gikk vi inn te mamma og pappa. Og så va det ikke nå monster sa pappa» Vårin lure om Monster og da bli æ redd» (Vilje) «Hekser finnes heller ikke», sier Eivor «Bare på liksom. Det e bare leking, svarer Elvi 23

24 «Men æ HAR sett Monster på tv og på rommet mitt. Og Hulken. Han kaster alt til himmelen. Det e på ordentlig», sier Abi «Æ veit om mange Monster og æ bli ikke redd. Æ flire for det e morsomt» fortsetter Abi. «æ og syns det e morsomt, sier Ziming «Hva e et monster da og hvordan sjer dæm ut»(voksen) «Monster e skummel og dæm e grønn», svarer Eivor «Dæm har store tenner, dæm e stor og skummel og så e dæm farlig og så må vi pass oss for dæm», sier Elvi «Vi må lås døra», sier Eivor Æ veit at det ikke e på ordentlig, fordi det e på late. Og så må vi si det te voksnan når det bli farlig»(vilje) «Vi kan lag historia om dæm og så får vi det spennende da veit du, sier Eivor «JA!», sier Abi og Ziming «Helt enig, selv om det e skummelt», svarer Elvi «Koss veit vi at det e bare på ordentlig da»(voksen) «Det veit vi for det e bare på liksom, Helene», svarer Elvi «Alt e på late», sier Vilje. «Alt»? (voksen) «Det som e skummelt vel», svarer Elvi og Vilje er enig Vi prater videre om hva som er virkelig og hva som er fantasi og hvorfor det er så spennende og skummelt. Barna reflekterer over dette over lengre tid, siden temaet gjorde mange nokså skremt. Men ønsket om å fortsette prosjektet til tross for noe redsel var stor. 24

25 Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut i fra egne opplevelser. (Rammeplanen) 25

26 I rammeplanen står det at barna i barnehagen bør "få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap". SJÅ KA Æ KLARE (EMIL) DET LIGNE PÅ SNØKRYSTALLA EINAR KULT - EMIL 26

27 HVOR BOR MONSTERENE? DÆM BOR I EN HULE (GUDMUND) LANGT UNNA (EINAR) DÆM SPRING I SKOGEN OG BOR DÆR (VICTORIA) TRUR DET E I HULE Æ JA (ELVI) SKIKKELIG LANGT UNNA, SÅ DU MÅ FLY OG TA BIL (EIVOR) DÆM TAR MONSTERFLY TE HULA SOM E LANGT OPPI SKOGEN (FRIDA) DÆM DANSE I SKOGEN, MEN DÆM BOR INN I TV N DA. ITJ SANT? (ABERHAME) Æ Å TRUR DÆM BOR I HULE, MEN DÆM MÅ KJØR BÅDE MED BUSS OG TOG KA E DET I HULA DA? (HELENE) DET E BÆSJ OVERALT SÅ DET LUKTE BÆSJ (ABERHAME) - ALLE ER ENIGE OG LER MASSE DÆM SOVER PÅ GULVET MED PUTE OG TEPPE (EIVOR) DÆM SPISE PÅ GULVET, UNDER BORDET (ELINE) NÅNN MONSTER BOR UNDER SENGA FORDI DÆM E REDD FOR MENNESKA (ELVI) DÆM LIKE Å HA PICKNIK, MEN DÆM LIKE BEST Å SITTE OPPÅ BORDET. DÆM VET IKKE KA DÆM SKA BRUK STOLAN TE (ELINE) DÆM HAR TATT IPAD N TE UNGAN. OG DEN HAR ALLTID STRØM. DÆM STJÆL, SÅ ALLE MÅ PASS PÅ (EIVOR) Æ LIKE IKKE MONSTER Æ (MAYA) 27

28 28 DET LAGES MONSTER I SNØEN...

29 29

30 BARNA HAR FUNNET EN MONSTERHYTTE 30

31 TANKER RUNDT PROSJEKTET Vi voksne hadde våre tanker rundt prosjektet og tenkte at det skulle bli en kombinasjon av fakta og fantasi rundt tema Ilabekken. Barna derimot var fast bestemt på sitt løp og da ble det som de ønsket. Det ble nokså skummelt for flere av barna, og vi måtte prøve å dempe fantasien før den løp løpsk. Vi fikk derfor en del refleksjoner omkring hva som er virkelighet og hva som er fantasi. Vi så også underveis at barna er veldig opptatt av prestasjoner, om hva de kan og ikke. Noen slipper seg løs og tegner og former, mens andre blir opphengt i resultatet og om det er godt nok. Dette fikk vi reflektert en del over underveis og barn og voksne ble bedre til å bekrefte hverandre. Barna slapp seg løs og så etter hvert at alles bidrag var unike. Alle har sitt uttrykk og det er viktig. Alle gjør det på sin måte og det e riktig og viktig (Eline) 31

32 Videre var vi imponert over iveren og engasjementet blant barna. De etterspurte ofte når vi skulle ha prosjekt og hva vi skulle gjøre. Prosjektet kunne ha vart veldig lenge, men vi valgte å runde av. De fikk prøvd seg på mye underveis, både kunstnerisk, motorisk, ved å reflektere og samarbeide med hverandre. De var også flinke til å inkludere og anerkjenne hverandre, noe vi hadde fokus på. De fleste fagområdene ble berørt gjennom prosjektet. Fortellingen om Monsterene er et eksempel på at fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst ble berørt. Også fagområdet Nærmiljø og samfunn, der vår egen Ilabekken var vårt utgangspunkt for prosjektet. I Reggio Emilia sies det at barn har 100 språk. Med det menes at de uttrykker seg på mange ulike måter. Å lage fortelling, tegne og forme trolldeig er noen av dem. Disse vil igjen være med på å forsterke utviklingen av de andre språkene. De utvikler seg ikke i et tomrom, men bygges samtidig ut ifra de erfaringer barna gjør. Barna opplever verden med alle sanser og alle sansene må stimuleres i rikt monn. 32

33 33

34 Trondheim kommune Iladalen barnehage Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim pi15104 mai 2016 Layout og print: Grafisk senter, Tk