Politiets arbeid med vold i nære relasjoner

Transkript

1 Politiets arbeid med vold i nære relasjoner Kathrin Jevnaker & Hans-Petter Kielland Oslo politidistrikt Aktuelle straffebud Strl 282/283 Strl 253 Strl 263 Strl 271/272 Strl 157 Strl 168 Mishandling i familieforhold Tvangsekteskap Trusler Kroppskrenkelser Motarbeidelse av rettsvesenet Brudd på besøksforbud Side 2 FASER FOR HÅNDTERING AV FAMILIEVOLDSSAKER Anmeldelser Akutt håndtering Videre oppfølging Sluttføring Patruljer Barnevern Fornærmede Morgenmøte: Etterforskning Påtale Risikovurdering Etterforskning & påtalehåndtering Forebygging av gjentatt vold (SARA) Påtaleavgjøre Rettsbehandling Konfliktråd Henleggelse Langsiktig plan for tverretatlig oppfølging

2 Omar, 41 år henvender seg til politivakta og forteller at hans kone Sheeba, 39 år, er utro med flere menn. Hun drikker mye og sprer falske rykter om han til venner og bekjente. På grunn av drikkingen, har hun sluttet å jobbe og de sliter økonomisk i forhold til huslån og deres tre små barn. De har vært i parterapi uten at dette har fungert. Han har et ønske om skilsmisse, men hun har da truet med at han ikke vil få se barna sine mer dersom det skjer. Omar er rådvill og frustrert og spør deg om hva han bør gjøre. Ved søk i registre finner man ingen relevant informasjon. Hvordan vurderer dere denne henvendelsen i forhold til risiko for alvorlig vold? Side 4 SARA:SV Risikobedømning av partnervoldssaker Analyse av historie, voldsutøvers psykososiale situasjon samt sårbarhetsfaktorer hos voldsutsatt = 15 risikofaktorer. Identifisere risikofaktorer og initiere hensiktsmessige sikkerhetstiltak, eksempelvis besøksforbud, voldsalarm, relokalisering. Identifisere problemeiere, informere og iverksette risikohåndteringstiltak Side 5 Partnerdrapsforskning Solveig Karin Bø Vatnar Partnerdrap utgjør ¼ av alle drap i Norge / 8 per år Undersøke bruk av strukturerte risikovurderingsverktøy 70.6 % registrert IPV forut for drap 5 av 10 >5 IPV forut for drap Marginaliserte grupper m/ levekårsproblemer er overrep. Både som TØ/TU 6 av 10 TØ søkte hjelp i private relasjoner 7 av 10 TU søkt om hjelp i private relasjoner Ble i liten grad videreformidlet til politiet Opplevd at alvoret ikke ble forstått av politi Side 6 2

3 90% begått av menn Gjennomsnittsalder TØ: 40 år, TU: 39 Skjedde mens de enda var gift/samboende Sosiodemografi: Under halvparten i arbeid Kliniske faktorer: 50% av TØ hadde rusproblemer, 40% av TU 37% hadde psykisk diagnose før drapet Depresjon og ruslidelser 34% symptomer på psyk.lidelse uten at dette var diagnositisert Halvparten av TØ hadde selvmordsadferd 32% hadde prev. kontakt med politiet registrert risiko for IPV/IPH 8% hadde TØ sagt direkte at vedk. ville utføre IPH Side 7 Sjalusi og krangel oftest motiv Halvparten ruspåvirket i gjerningstidspunkt Tidligere straffet Partnerdrap med gjentatt IPV TØ hadde dyssosiale/antisosiale kjennetegn Tilknytning til kriminalitet Partnerdrap uten forutgående IPV (9%) Utdanning var høyere Sjeldnere tidligere straffet Samlivsbrudd Mindre sannsynlig kontakt med hjelpeapp Konklusjon: Det er mulig å forebygge. 71% av IPH, 1 eller flere IPV (generelt 14-25%) 51% av IPH, > Side 8 Omar, 41 år henvender seg til politivakta og forteller at hans kone Svetlana, 39 år, er utro med flere menn. Hun drikker mye og sprer falske rykter om han til venner og bekjente. På grunn av drikkingen, har hun sluttet å jobbe og de sliter økonomisk i forhold til huslån og deres tre små barn. De har vært i parterapi uten at dette har fungert. Han har et ønske om skilsmisse, men hun har da truet med at han ikke vil få se barna sine mer dersom det skjer. Omar er rådvill og frustrert og spør deg om hva han bør gjøre. Ved søk i registre finner man ingen relevant informasjon. Hvordan vurderer dere denne henvendelsen i forhold til risiko for alvorlig vold? Side 9 3

4 Historikk på partnervold Voldsanalyse Trusler Opptrapping Brudd på BF, bortvisning, mm Holdninger Voldsutøvers psykososiale situasjon Annen krim Relasjonelle problemer Økonomi/arbeidsforhold Rus Psykiatri Sårbarhetsfaktorer hos voldsutsatt Varierende (inkonsekvent) adferd Ekstrem frykt irrasjonell Tilgang til sosial- og profesjonell hjelp Utsatt livssituasjon Personlige hindringer 4

5 Samarbeidsmodell i høyrisikosaker: Politiet sender en trusselvurdering og får returnert en skriftlig/muntlig tilbakemelding om evt. iverksatte tiltak BARNEVERN - Minoritetsrådg. - Skole/Barnehage. - Tilsyn/omsorg KRISESENTER - Midl. relokalisering - Fri rettshjelp ATV -Sinnemestring - Gruppesamtaler BISTANDS- ADVOKAT - Juridisk rådgiver og ressurshjelp POLITIET Trusselvurdering NAV - Bolighjelp - Økonomiske tilskuddsordninger FASTLEGE - Rus - Psykiatri - Annen sykdom Stovner politistasjon PSYKIATRI - Legevakt - Sykehus - DPS - Bydelsoverlege RØDE KORS -Resurshjelp trusselutsatte innen tvangsekteskap - div. tiltak via f. eks. Bufetat - kompetanseteamet Side 13 Tilbakefall på mellom 5-15 % Rus Psykiatri Økonomi Motivasjonssamtalen har ikke blitt gjennomført Frekvensen for tilbakefall ligger vanligvis mellom 30 % - 70 % i løpet av en toårsperiode (Dutton, 1995). Dette er uavhengig av hvorvidt voldsutøveren har vært utsatt for frihetsberøvelse eller noen form for behandling (Gondolf, 2001; Hamberger & Hastings, 1993). Ingen partnerdrap siden 2013 der en strukturert risikovurdering har blitt foretatt og tverrfaglig tiltak iverksatt Side 14 Motivasjonssamtalen Brudd er nødvendig! Bevisstgjøring Planlegging - inkludering Signposting i forhold til risikofaktorene Dempe frustrasjonsnivå hindre eskalering Tilgang til informasjon / mulighet for kommunikasjon Tidsperspektiv Kontroll av trusselutøver Side 15 5

6 Mishandlingsbestemmelsen Utlendingsloven 53 første ledd bokstav b Mishandlingsbestemmelsen sier at hvis du har kommet til Norge på familieinnvandring, og blir utsatt for vold/mishandling av din ektefelle eller samboer, kan du søke om en selvstendig oppholdstillatelse Side 16 De involvertes opprinnelsesland: Pakistan: 25% av sakene, fulgt av Irak: 17%, Afghanistan: 13%, Somalia: 13% og Tyrkia: 7%. Hele 39% av henvendelsene gjaldt personer under 18 år. Flest kode 6/7 saker Side Side 18 6

7 5. Beskyttelsestiltak Fengsling Besøksforbud OVA Monitorering Dialog og motivasjon Kontroll på utenlandsreiser Rådgivning utstøtelse, emosjonell utpressing Kontaktperson i politiet Nettverk Økonomi Helse Relokalisering - disiplin Adressesperre Side 19 Erfaringer Voldsutøver(e) får ikke hjelp Rus Psykisk helse krise Familiearbeid er individualistisk # kollektivistisk Økonomi Samvær Oppfølging tilgang til informasjon Voldsutsatt Manglende kunnskap om hjelpeapparat Voldsdefinisjon Pålegges omfattende sikkerhetstiltak - ansvar Mange hjelpere lite koordinert forskjellige mandater tidsfrister risikoforståelse Side 20 Kompetanse Varierende grad av kompetanse Lite systematisert Identifisering av mishandling fenomenforståelse Lovverk sosial strafferettslig Forvaltning Barnevern Informasjonsdeling samarbeid benyttelse av hverandres informasjon Kunnskap om andre etater helhetlig behov Side 21 7

8 Rød knapp skjema Tilpasset saksbehandlerens kompetansenivå hva gjelder beslutning Informasjon om muligheter Lovverk Genererer handling, varsling og rutiner Side 22 Konsultasjonsteam - ansvarsområde Tilby konsultasjoner til offentlig ansatte som har bekymring for om barn og unge kan være eller står i fare for å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt Gi råd i saker med barn og unge som utøver skadelig seksuell adferd Privatpersoner som er bekymret for barn og unge skal henvises til riktig offentlig instans, som kan melde saken til konsultasjonsteam dersom de ønsker veiledning Side 23 Konsultasjonsteam - sammensetting Statens barnehus Oslo Politiet v/avsnitt for seksuallovbrudd og familievold Barneverntjenesten Påtalemyndigheten BUP-Vest Sosialpediatrisk avdeling Ullevål sykehus Helsesøstertjenesten Barne- og famileetaten v/juridisk seksjon Familievernkontor PP-tjenesten Det er viktig at teamet har flerkulturell kompetanse, samt særskilt kompetanse på små barn og ungdommers spesielle uttrykk og behov, Videre at de har bred erfaring med tverretatlig arbeid på dette fagfeltet Side 24 8

9 Hvordan gjøres disse sakene best mulig? VIKTIG I saker mot barn må politiet inn tidlig. IKKE vent med å varsle når det er mistanke om vold Straksetterforskning særs viktig, fordi tidsvinduet for å innhente informasjon er meget kort.. Hvem ser barna mest? hvordan er rutinene her? Helsesøster ( de miste barna) Skolehelsetjenesten Skole/barnehage Straksetterforskning i familievoldssaker SKAL prioriteres høyt Familievold er IKKE husbråk! Side 25 Utfordringer ved tilrettelagte avhør Barnevernet ikke stiller på saker som de selv ikke er aktive i. Hvem skal følge opp barnet etter at politiet er ferdig å avhøre barnet? Dersom barnet forteller hvem har ansvaret etter kl 1530? Er det rett at barnevernsvakta skal stille på en sak de ikke kjenner? Vi trenger rutiner på dette Følgepersoner til avhør ( skole, barnehage?) Hvem skal kjøre barnet hjem? Hvem skal være tilstede når barnet skal gjenforenes med foreldrene etter avhør Side 26 9