Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet"

Transkript

1 Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Oppvekstutvalet Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet Møtestad: Teknisk, Tokke kommunehus Dato: Tid: 09:00 Dersom Du ikkje kan møte, ber ein om at Du melder frå til sentralbordet snarast råd. Vararepresentantane møter berre etter nærare innkalling. Geir Arild Djuve Leiar Liv Ellen Beck Konsulent -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalssaksnr Innhald Lukka Politiske saker til handsaming PS 17/17 Høyring - endring i barnehagelova mm PS 17/18 Søskenmoderasjon i barnehage og SFO PS 17/19 Søskenmoderasjon i SFO PS 17/20 Justert skuleruta PS 17/21 Justering av vedtekter for kulturskulen PS 17/22 Bemanning i barnehagen - forholdet mellom pedagog og fagarbeidar - assistent -3-

4 Politiskesakertilhandsaming -4-

5 Politiskesakertilhandsaming -5-

6 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Finn Arne Askje l Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet 17/ Høyring - endring i barnehagelova mm Vedlegg: 1 Høyringsnotat - endring av barnehagelova (bemanningsnorm mm) Saksdokument: Saksutgreiing: Kunnskapsdepartementet har utarbeida høyringsnotat der blant anna kommunane skal kunne uttaleseg. Det er framlegg til endringar i barnehagelova. Nokre av endringane medfører også endringar i andre lovar innan opplæringa. Det er endringar på tre hovudområde: Minimumskrav til grunnbemanning Skjerpa forskriftskrav til pedagogisk bemanning Plikt til samarbeid om barnas overgang frå barnehage til skule og SFO Generelt: Barnehagen fekk ny rammeplan gjeldande frå Barnehagens innhald er sterkt endra gjennom dei siste åra. Litt enkelt kan ein seia at det er ei utvikling frå tilsyn til ein arena for leik, danning og legge tilrette for at borna har godt grunnlag for læring då dei tek til i skulen. Krav til kompetanse, arbeidsmetodar og bemanning blir då endra. Minimumskrav til grunnbemanning: Praksis i Tokke: 3 tilsette pr. avdeling med 18 plassar (dvs. 18 born over 3 år og 9 born under 3 år). Born reknast som tre år frå det tidspunktet dei fyller tre år. -6-

7 Departementet førslår: Lovendringa medfører at kommunen må endre praksis på tidspunktet me kan rekne born for over tre år. I praksis vil det då gå lengre tid for barn fødd mellom kan reknast for tre år, mens born fødd frå blir rekna som over tre år frå i året dei fyller tre år. Skjerpa forskriftskrav til pedagogisk bemanning: Praksis i Tokke: Tokke følgjer om at ein skal ha ein pedagogisk leiar pr. 18 plassar. Vårt mål har vore å ha to pedagogar pr. avdeling og ein tilsett med anna kompetanse. Målet har me ikkje nådd fult ut, men det er fleire avdelingar som har to pedagogar. Departementet førslår: I praksis vil det for Tokke kommune sin del medføre fleire pedagogiske leiarar. Nå når talet på barnehagelærerar er auka, vil det truleg ikkje medøre store utfordringar for vår del. Ved ei avdeling på 18 plassar, vil det då vere to pedagogiske leiarar og ein med anna kompetanse. Det er det same som vårt mål har vore, med to pedagogar pr. avdeling Plikt til samarbeid om barnas overgang frå barnehage til skule og SFO: Praksis i Tokke: Barnehagane arbeider alle godt med å sikre ein god overgang frå barnehage til skule det er samarbeid med skulen gjennom det siste året barna er i barnehagen. Frå og fram til skulestart, får borna som skal til i skulen, barnehagetilbodet i SFO for å lette overgangen. Det er då med tilsette frå barnehagen til SFO. Departementet førslår: Plikta til samarbeid i overgangen frå barnehage til skule og SFO blir lovfesta. Det er lite truleg at lovendringa medfører trong for endring i praksis. -7-

8 Konklusjon: Rådmannens vurdering er at desse lovendringane medfører og sikrar betre fagkompetanse i barnehagen, det legg vidare grunnlaget for at ein har eit godt grunnlag for å nå måla i ny rammeplan. Barnehagen er ein viktig arena for leik, sosialisering og utvikling, som gjev kvart barn eit godt grunnlag for vidare utvikling, både fagleg og sosialt. Då er framlegget frå Kunnskapsdepartementet med å sikrar at måla kan nås. Rådmannen si tilråding: Oppvekstutvalet sluttar seg til framlegg frå Departementet og rådmannens vurderingar. -8-

9 Høringsnotat Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning (minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning og plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO) 22. juni

10 Innhold 1 Innledning Minimumskrav til grunnbemanning Bakgrunnen for forslaget Gjeldende rett Barnehageloven Gjeldende rett i andre land Departementets vurderinger Behov for minimumskrav til grunnbemanning Dispensasjon fra kravet til grunnbemanning Departementets forslag Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning Bakgrunnen for forslaget Gjeldende rett Barnehageloven Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift Gjeldende rett i andre land Departementets vurderinger Behov for å skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning Endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Departementets forslag Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO Bakgrunnen for forslaget Gjeldende rett Barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven Gjeldende rett i andre land Departementets vurderinger Lovfesting av samarbeidsplikt mellom skole og barnehage Samordning av samarbeidet og plan for barnas overgang Departementets forslag Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene Minimumskrav til grunnbemanning

11 6.2 Skjerpet krav til pedagogisk bemanning Plikt til å samarbeide om barns overgang fra skole til barnehage og SFO Merknader til lovforslaget Merknader til bestemmelser i barnehageloven Merknader til bestemmelsen i opplæringsloven Merknader til bestemmelsen i friskoleloven Merknader til forslaget til forskriftsendring Lovforslag Endringer i barnehageloven Endring i opplæringsloven Endring i friskoleloven Forslag til forskriftstekst

12 1 Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov av 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven), lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), lov av 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) og forskrift 16. desember 2005 nr om pedagogisk bemanning. Departementet foreslår at det lovfestes et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) i barnehageloven som innebærer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Departementet foreslår også å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en pedagogisk bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Videre foreslår departementet at det lovfestes en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang. 2 Minimumskrav til grunnbemanning 2.1 Bakgrunnen for forslaget Barnehagesektoren har de siste tiårene vokst betydelig og vært gjennom store endringer. Barnehagen er i dag et tilbud som tilnærmet alle barnefamilier benytter seg av. Samtidig er det gjort få endringer i kravene til bemanning. Barnehagens bemanning og samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt barnehagetilbudet er. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. Antall barn per ansatt varierer mye mellom barnehagene. Statistikk fra 2016 viser at det er lavere voksentetthet i private enn i kommunale barnehager. Antall barn per ansatt (korrigert for alder og oppholdstid) er redusert fra 5,93 til 5,92 i kommunale barnehager fra 2015 til Samtidig har antallet økt fra 6,15 til 6,17 i private barnehager. Det betyr at forskjellen i gjennomsnittlig bemanning i kommunale og private barnehager har økt noe

13 I NOU 2012:1 Til barns beste påpekte barnehagelovutvalget at dagens regelverk åpner for store forskjeller og dermed kan motvirke at alle barnehager gir et likeverdig tilbud. Utvalget foreslo å lovfeste et tallfestet krav til barnehagens grunnbemanning. Forslaget om å innføre et minimumskrav til grunnbemanning er også en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å redegjøre for regjeringens arbeid med en bemanningsnorm, jf. Innst. 344 L ( ) og Innst. 47 S ( ). I Prop. 1 S ( ) varslet regjeringen at den i løpet av våren 2017 vil sende forslag om bemanningsnorm på høring. 2.2 Gjeldende rett Barnehageloven Barnehageloven har ingen bestemmelser som regulerer hvor mange barn det kan være per ansatt. Det følger av barnehageloven 18 femte ledd at bemanningen må være «tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Bestemmelsen er videreført fra barnehagelovene av 1975 og 1995, og er den eneste bestemmelsen som regulerer grunnbemanningen i barnehagen. Med «tilfredsstillende pedagogisk virksomhet» menes at barnehagen skal drives i samsvar med de krav til formål og innhold som framgår av formålsbestemmelsen i 1, innholdsbestemmelsen i 2, bestemmelsene om barns og foreldres rett til medvirkning i 3 og 4 og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen). Hva som er tilstrekkelig bemanning til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, må blant annet vurderes ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov. Kravet må også ses i sammenheng med kravene til den pedagogiske bemanningen i forskrift om pedagogisk bemanning. Det er barnehageeier som har ansvar for at barnehagens grunnbemanning er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet Gjeldende rett i andre land Det finnes ingen konkret regulering av hvor mange barn det kan være per ansatt i det svenske lovverket. I skollagen 8 er det imidlertid fastsatt en skjønnsmessig bestemmelse om barnegruppenes sammensetning og størrelse. Det framgår av denne bestemmelsen at «Huvudmannen ska se till att barngrupperna har en lämplig sammansättning och storlek och att barnen även i övrigt erbjuds en god miljö». I vurderingen av barnegruppens lovlighet, vil grunnbemanningen i barnehagen kunne bli et relevant moment. Det er heller ingen krav til grunnbemanning i den danske dagtilbudsloven. Det følger imidlertid av dagtilbudsloven 7 første ledd at «Børn i dagtilbud skal have et fysisk, psykisk og æstetisk børnemiljø, som fremmer deres trivsel, sundhed, udvikling og læring». I denne sammenheng skal det lages en barnemiljøvurdering, som er en kartlegging og plan for å oppfylle lovbestemte krav til miljøet. Det vil kunne være 5-13-

14 naturlig å gjøre vurderinger knyttet til grunnbemanningen i barnehagen når det lages en barnemiljøvurdering. I Finland er det fastsatt et krav om én ansatt per fire barn under tre år og én ansatt per syv barn over tre år. Videre framgår det av regelverket at det må tas hensyn til om noen av barna har særlige behov når det fastsettes hvor mange barn det kan være per ansatt. 2.3 Departementets vurderinger Behov for minimumskrav til grunnbemanning Statistikk fra 2015 viser at antall barn per ansatt varierer mellom barnehagene. I de ti prosent av barnehagene med lavest grunnbemanning er det nesten to barn over tre år mer per ansatt, enn i de ti prosent barnehagene med høyest grunnbemanning. En forsvarlig voksentetthet er avgjørende for barnas trygghet og trivsel i barnehagen, og for at barna skal få et pedagogisk tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Et regelverk som tillater for store lokale variasjoner i grunnbemanningen sikrer ikke i tilstrekkelig grad et likeverdig barnehagetilbud for alle barn. Departementet mener derfor at det bør lovfestes et tydeligere krav til barnehagens grunnbemanning. Etter departementets vurdering gjør det seg gjeldende ulike hensyn ved å lovfeste hvor mange barn det kan være per ansatt. På den ene siden kan et tallfestet krav til grunnbemanningen føre til at barnehageeier ikke vil vurdere bemanningsbehovet ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov, men innrette seg etter det maksimale forholdstallet mellom barn og ansatte. På den andre siden vil en slik regulering sette en minstestandard for nivået på grunnbemanningen og være et tiltak som kan bidra til at alle barn får et trygt og likeverdig tilbud uavhengig av hvilken barnehage barnet går i. Det kan ikke ses bort fra at økonomiske hensyn i noen tilfeller er avgjørende for barnehageeier i vurderingen av hvor store personalressurser barnehagen bør ha. Personalkostnader representerer det største kostnadselementet ved drift av barnehager, og kan dermed være utsatt for nedskjæringer dersom barnehageeier vil eller må redusere sine driftsutgifter. For få ansatte per barn kan gå ut over barnas trygghet og mulighet for tilknytning, og kan få negative konsekvenser for barnas videre utviklingsløp. Et tallfestet krav til grunnbemanningen vil sikre at gode rammevilkår opprettholdes over tid og vil gi forutsigbarhet for barn, foreldre og ansatte. For å sikre at barnehager har et maksimalt antall barn per ansatt, foreslår departementet å lovfeste et tallfestet krav til grunnbemanningen. Barnehagelovutvalget (NOU: 2012:1 Til barnas beste) som også foreslo å lovfeste et tallfestet krav til barnehagens grunnbemanning, viser til at det på bakgrunn av forskning er vanskelig å finne frem til et «korrekt» forholdstall for antall barn per voksen. Utvalget viser til at det i mange år, helt fra 1970-tallet, har vært en vanlig oppfatning at det bør være tre voksne per barnegruppe på ni barn under tre år og tre voksne per 18 barn over tre år. Utvalget mener at et slikt 6-14-

15 forholdstall synes å være i god overensstemmelse med hva som defineres som tilstrekkelig grad av voksentetthet til å drive en god pedagogisk virksomhet. Departementet mener at barnehagelovutvalgets forslag, der forholdstallet mellom ansatte og barn foreslås til 1:3 for barn under tre år (én ansatt per tre barn per årsverk) og 1:6 for barn over tre år (én ansatt per seks barn per årsverk), er egnet til å sikre tilstrekkelig voksentetthet i barnehagen. Etter departementets vurdering er det derfor dette forholdstallet som bør legges til grunn som det tallfestede kravet til grunnbemanningen. Det bemerkes at Utdanningsdirektoratet, i høringen av ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager, har foreslått at det i beregningen av pedagognormen skal tas utgangpunkt i at barn regnes som over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Departementet mener at det samme bør legges til grunn ved beregningen av bemanningsnormen. Departementet foreslår derfor at barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. Departementet foreslår at bemanningsnormen skal gjelde for barnehagen i sin helhet. Det tallfestede kravet til grunnbemanningen vil dermed gi uttrykk for det antall årsverk som må tilsettes når det er klart hvor mange barn det skal være i barnehagen. I beregningen av bemanningsnormen skal det foretas en omregning av hele barnegruppen til samme enhet. Omregningen kan skje ved å omgjøre hele barnegruppen til enten barn under tre år eller barn over tre år. Barn under tre år omgjøres til barn over tre år ved å gange antall barn med to. Barn over tre år omgjøres til barn under tre år ved å dele antall barn på to. Forholdstallet mellom antall barn under/over tre år og antall ansatte vil ofte være et desimaltall. Dette desimaltallet viser minimumskravet til antall årsverk. I beregningen av bemanningsnormen skal barnehagen ikke runde oppover til nærmeste hele årsverk slik som det gjøres i beregningen av pedagognormen. Barnehagen skal legge en prosentvis tilnærming til grunn. Departementet mener at en slik beregningsmåte for bemanningsnormen vil sikre noe større fleksibilitet i regelverket for den samlede bemanningen i barnehagen, enn en beregningsmåte der det også for bemanningsnormen må rundes oppover til nærmeste hele årsverk. Den foreslåtte beregningen for bemanningsnormen kan da illustreres med følgende eksempel: En barnehage har 50 barn. Det er 30 barn under tre år og 20 barn over tre år. Ved beregning av minimumskravet til grunnbemanningen blir antall barn under tre år gjort om til barn over tre år. Et barn over tre år tilsvarer to barn under tre år. Totalt antall barn over tre år blir som følger: 30 barn under tre år x barn over tre år = 80 barn over tre år. Det foreslåtte minimumskravet er seks barn per årsverk for barn over tre år. I dette eksemplet vil barnehagen derfor ha behov for 80/6 = 13,3 årsverk. Det presiseres at dette er årsverk avsatt til det ordinære og direkte arbeidet med barna i barnehagen. Dette innebærer at pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter som arbeider direkte med barna skal regnes med i barnehagens grunnbemanning. Den tiden styrer arbeider direkte med barna kan også tas med i 7-15-

16 beregningen. Personer som er i barnehagen i praksis eller arbeidstiltak, spesialpedagoger og andre som er å anse som ekstra personale i barnegruppene eller ikke direkte arbeider med de ordinære barnegruppene, skal holdes utenfor beregningen. Den faktiske grunnbemanningen i barnehagen vil ofte variere noe i løpet av dagen. I og med at beregningen av bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per barn, og barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til grunnbemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Departementet vil likevel understreke at barnehageeier må sørge for at grunnbemanningen er tilstrekkelig til at barnehagen kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet gjennom hele barnehagedagen og ved sykdom. Departementet vil følge med på om lovforslaget medfører økt bruk av deltidsstillinger i barnehagesektoren. Dette er ikke intensjonen bak lovforslaget Dispensasjon fra kravet til grunnbemanning Departementet legger til grunn at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å få tak i tilstrekkelig kvalifisert personale til å oppfylle det tallfestede kravet til grunnbemanningen. For at kravet til grunnbemanningen ikke skal medføre at barnehagene for eksempel blir tvunget til å ansette personer som ikke vurderes som kvalifisert til å jobbe med barn, eller der oppfyllelsen av kravet er kritisk for videre drift, mener departementet at det bør innføres en dispensasjonsadgang. Departementet understreker at denne dispensasjonsadgangen bare skal benyttes i særlige tilfeller. Departementet vil vise til at kravet til grunnbemanningen ikke skal undergraves ved at det for eksempel stilles for strenge krav til søkerne. Departementet foreslår at kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Denne dispensasjonsadgangen vil dermed tilsvare adgangen til å gi dispensasjon fra kravet til den pedagogiske bemanningen, jf. forskrift om pedagogisk bemanning 3 og forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon 2. I vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen, må kommunen bl.a. vurdere om bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede minimumskravet til grunnbemanningen. Departementet foreslår at barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Kommunens vedtak etter søknad om dispensasjon regnes som et enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven 28 kan enkeltvedtak påklages. Departementet legger til grunn at tilsvarende skal gjelde kommunens vedtak om dispensasjon, uavhengig av om søknaden blir innvilget eller avslått. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Dette harmonerer med de øvrige reglene i barnehageloven og tilhørende forskrifter

17 2.4 Departementets forslag Departementet foreslår at det innføres et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm). Departementet foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. Departementet foreslår at kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Dette kan for eksempel være i tilfeller der det ikke er tilgang på kvalifiserte søkere eller der oppfyllelsen av kravet er kritisk for videre drift. Dispensasjonsadgangen skal kun benyttes i særlige tilfeller. I vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen, må kommunen bl.a. vurdere om bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede minimumskravet til grunnbemanningen. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Departementet tar sikte på at minimumskravet til grunnbemanningen skal tre i kraft 1. august Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning 3.1 Bakgrunnen for forslaget Det er viktig at barnehagen kan gi et godt og trygt tilbud der barna kan leke, lære og utvikle seg. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. I tillegg til å innføre et minimumskrav til grunnbemanning, ønsker regjeringen derfor å skjerpe kravet til pedagogisk bemanning. At barnehagene har for få ansatte med relevant pedagogisk utdanning, har vært påpekt i flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger. I NOU 2012:1 Til barns beste påpeker barnehagelovutvalget at det har vært store endringer i barnehagesektoren de siste årene, uten at kravene til bemanning har blitt endret. Utvalget foreslo blant annet å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen. Statistikk fra 2016 viser at om lag 40 prosent av de som jobber i barnehage hadde pedagogisk utdanning og at 20 prosent var barne- og ungdomsarbeidere. Det betyr at mye av arbeidet i barnehagen blir utført av ansatte uten pedagogisk utdanning. Det er også stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder hvor mange barnehagelærere det enkelte barn møter. I 2015 hadde 10 prosent av barnehagene med flest barnehagelærere mindre enn 10 barn over tre år per barnehagelærer, mens de 10 prosent barnehagene med færrest barnehagelærere hadde mer enn 22 barn over tre år per barnehagelærer

18 OECD har påpekt at mangelen på pedagogisk personale er en av hovedutfordringene i norske barnehager. OECD viser til at denne mangelen kan gå ut over kvaliteten på barnehagetilbudet og barnas utbytte av å gå i barnehage. OECD anbefaler blant annet at Norge setter seg kvantitative mål for å øke andelen pedagogisk personale (ECEC policy review 2015). I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. I Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen varslet regjeringen at den i løpet av 2017 vil sende på høring forslag om skjerpet pedagognorm opp til det Stortinget har bevilget midler til. Forslaget om et skjerpet krav til pedagogisk bemanning er også en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å redegjøre for regjeringens arbeid med en barnehagelærernorm, jf. Innst. 344 L ( ) og Innst. 47 S ( ). 3.2 Gjeldende rett Barnehageloven Krav til den pedagogiske bemanningen i barnehagen er blant annet regulert i barnehageloven 18. Det framgår av 18 første ledd at pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk, jf. andre ledd. I barnehageloven 18 sjette ledd er departementet gitt hjemmel til å gi utfyllende forskrift om pedagogisk bemanning. I merknaden til bestemmelsen er det presisert at forskriftshjemmelen gir departementet adgang til å fastsette en pedagognorm, jf. Ot.prp. nr. 72 ( ). Departementet har fastsatt en slik pedagognorm i forskrift om pedagogisk bemanning 1. Det følger av denne bestemmelsen at: «Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.» I Rundskriv F-04-11: Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter er det lagt til grunn at det ikke er adgang til en praksis hvor barnehageeier beregner en prosentandel av en pedagogstilling per barn. Det betyr at barnehagen må opprette en ny hel stilling som pedagogisk leder dersom barnehagen tar inn et barn utover maksimalgrensen i forskriften 1. Pedagognormen setter ikke grenser for gruppestørrelser i barnehagen. Den stiller heller ikke direkte krav til fordelingen av pedagogiske ledere, eventuell organisering i småbarns- eller storbarnsavdelinger eller hvor mange barn den enkelte pedagogiske leder kan ha ansvar for. Ved beregningen av normen skal det ses hen til barnehagen som helhet

19 Det er opp til barnehageeier å avgjøre hvordan barnehagen skal organiseres og hvordan det pedagogiske personalet skal fordeles. Bakgrunnen for at forskriften 1 setter krav til færre barn per pedagogisk leder når barna er under tre år, er at små barn trenger mer individuell omsorg, oversikt, nære relasjoner og støtte enn eldre barn for at deres behov for trygge rammer og gode læringsbetingelser skal kunne ivaretas. Departementet vil bemerke at bruken av betegnelsen «pedagogisk leder» ikke er en forskriftsfesting av en bestemt stillingskategori. I høringsnotatet til barnehageloven av 2005 fremkommer det at departementet mente at betegnelsen «pedagogisk leder» kunne oppfattes som et krav til bestemte stillinger. Departementet fant det ikke naturlig å lovfeste stillingskategorier på denne måten. Det ble påpekt at det ikke i seg selv er grunnlag for å kreve at barnehagen skal ha stillinger for pedagogiske ledere, men at selve barnehagelærerkompetansen fortsatt er og vil være viktig i barnehagene. I den påfølgende proposisjonen valgte departementet å beholde betegnelsen «pedagogisk leder» fordi det var et innarbeidet begrep. Betegnelsen omfatter imidlertid alle som oppfyller kompetansekravet i barnehageloven 18 første eller andre ledd og som inngår i normen for pedagogisk bemanning, uavhengig av hvilken stillingsbetegnelse de har. Det følger av forskriften 2 at styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Tiden styreren bruker til det direkte arbeidet med barna inngår dermed i beregningen av pedagognormen. Størrelsen på styrerressursen må avgjøres ut i fra forhold som barnehagens størrelse, organisering og de ansattes kompetanse Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift Utdanningsdirektoratet har hatt forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon på høring. Ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon skal etter planen erstatte gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning. Forskriften er ikke fastsatt, men skal etter planen tre i kraft 1. august I høringen foreslår direktoratet enkelte strukturelle og språklige endringer i bestemmelsen om pedagognorm, i tillegg til enkelte materielle endringer. Direktoratet har ikke vurdert eller foreslått endringer i pedagognormen. I høringen av ny forskrift foreslår direktoratet en ny 1 om pedagognorm. Det fremgår av forslaget til ny 1 at: «Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning. Barnehagen skal minst ha én pedagogisk leder per 18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 9 barn når barna er under tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Hvis flertallet av barna i barnehagen har kortere oppholdstid enn seks timer per dag, kan barnehagen ha én pedagogisk leder per 20 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 10 barn når barna er under tre år

20 Styrerens tid til administrasjon og ledelse skal ikke inngå i beregningen av normen for pedagogisk bemanning.» Det er verdt å merke seg at direktoratet foreslår at ny forskrift skal presisere hvordan treåringer skal defineres i beregningen av pedagognormen. Direktoratet foreslår at barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Videre foreslår direktoratet at det fremkommer direkte av forskriftsteksten at et ekstra barn utover minimumskravet utløser krav om en hel ny stilling som pedagogisk leder Gjeldende rett i andre land Det er ingen konkret pedagognorm i Sverige. I skollagen er det imidlertid et lovbestemt krav om at aktiviteter i barnehagen som regnes som «undervisning» skal ledes av førskolelærer, jf. skollagen 13. Begrepet «undervisning» har en relativt vid definisjon i svenske barnehager. Undervisning omfatter «sådana målstyrda processer som under ledning av lärare eller förskollärare syftar till utveckling och lärande genom inhämtande och utvecklande av kunskaper och värden», jf. skollagen 3. Det er heller ingen konkret pedagognorm i Danmark. Det følger imidlertid av dagtilbudsloven 7 første ledd at «Børn i dagtilbud skal have et fysisk, psykisk og æstetisk børnemiljø, som fremmer deres trivsel, sundhed, udvikling og læring». I denne sammenheng skal det lages en barnemiljøvurdering, som er en kartlegging og plan for å oppfylle lovbestemte krav til miljøet. Det vil kunne være naturlig å gjøre vurderinger knyttet til personalets kompetanse når det lages en barnemiljøvurdering. I Finland er det fastsatt krav om én voksen per fire barn under tre år og én voksen per syv barn over tre år. Videre fremgår det av regelverket at det må tas hensyn til om noen av barna har særlige behov når det fastsettes hvor mange barn det kan være per ansatt. Det kreves at den ansatte er en person «med ovan stadgad yrkesmessig behørighet», jf. förordning om barndagvård 6. Dette vil være personer som har utdanning innen barnehagepedagogikk eller sosialpedagogikk. 3.3 Departementets vurderinger Behov for å skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning Det er forholdsvis stor forskjell mellom barnehagene når det gjelder antall ansatte med pedagogisk utdanning. Tall fra 2016 viser at 74 prosent av alle ordinære barnehager har en pedagogtetthet som gjør at de oppfyller forskriftens minimumskrav om én pedagogisk leder per 9 barn under tre år og én pedagogisk leder per 18 barn over tre år. Videre viser statistikken at 20 prosent av alle ordinære barnehager har en pedagogtetthet som er høyere enn én pedagogisk leder per 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år. Det er avgjørende for barnas utvikling og trivsel at de møter kompetente og engasjerte voksne i barnehagen. Barnehagens samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt

21 barnehagetilbudet er. For å løfte kvaliteten i barnehagene, mener departementet derfor at det er nødvendig å skjerpe minimumskravet til pedagogisk bemanning. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. Stortinget viser til at dette er et skritt på veien mot en ny barnehagelærernorm, jf. flertallsmerknaden i Innst. 14 S ( ). Bevilgningen ble gitt med halvårseffekt, og helårseffekten er 413,3 mill. kroner i 2017-kroner. Departementet mener at kravet til den pedagogiske bemanningen bør skjerpes slik at det maksimalt kan være 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år per pedagogisk leder. Dette vil innebære en økning i andelen pedagogiske ledere i grunnbemanningen tilsvarende det Stortinget har bevilget midler til. I Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen uttalte regjeringen at den har som ambisjon å skjerpe pedagognormen ytterligere, men at dette må vurderes i lys av utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket. Gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning 1 angir antall barn per pedagogisk leder som et intervall: 14 til 18 barn over tre år eller 7 til 9 barn under tre år. Det er ut fra forskriftsteksten klart at antall barn per pedagogisk leder ikke kan overstige 18 barn over tre år eller 9 barn under tre år. Forskriftsteksten alene gir imidlertid ingen anvisning på hva barnehagen skal vurdere for å komme fram til hvor i intervallet den pedagogiske bemanningen skal ligge. I Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon er pedagognormen utformet som et krav til maksimalt antall barn per pedagogisk leder. Forslaget til ny pedagognorm angir imidlertid ikke et intervall med en nedre grense for antall barn per pedagogisk leder. Departementet mener det skjerpede kravet til pedagogisk bemanning bør utformes på samme måte som direktoratets forslag til ny pedagognorm, altså at det ikke skal angis et intervall med en nedre grense for antall barn per pedagogisk leder. Departementet er kjent med at det har vært noe uklarhet knyttet til spørsmålet om pedagognormen gjelder i hele barnehagens åpningstid. Beregningen av kravet til pedagogisk bemanning skal ta utgangspunkt i antall årsverk per stor- eller småbarnsplass. I og med at barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til pedagogisk bemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Det er opp til barnehageeier å vurdere hvordan pedagogressursen skal fordeles. Departementet legger til grunn at det typisk kan være forsvarlig å ha en noe lavere pedagogisk bemanning på morgenen og ettermiddagen, da det ofte er færre barn til stede enn midt på dagen. Det framgår av forskriften 1 at antall barn per pedagogisk leder kan økes noe hvis flertallet av barna har kortere oppholdstid enn seks timer. I høringen av ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon foreslår direktoratet at forskriftsteksten skal angi et maksimalt antall barn per pedagogisk leder dersom oppholdstiden til flertallet av barna er under seks timer. Direktoratet påpekte at denne unntaksregelen allerede framgår av rundskriv og at forslaget derfor kun innebærer en synliggjøring av gjeldende rett

22 Statistikk fra 2016 viser at det er totalt 27 barnehager hvor flertallet av barna har en oppholdstid på under seks timer. Tilsvarende tall for 2015 var 25 barnehager. I NOU 2012:1 Til barns beste påpekte barnehagelovutvalget at finansieringssystemet tilsier at det i disse barnehagene bør legges en prosentvis tilnærming til grunn ved utregningen av antall barn per pedagogiske leder. Utvalget foreslo derfor at det for disse barnehagene skal tas utgangspunkt i antall heltidsekvivalente plasser og ikke antall fysiske barn ved utregningen av pedagognormen. Departementet støtter denne vurderingen. Departementet foreslår derfor at unntaksregelen oppheves i ny forskrift, og at det i stedet fremkommer av forskriftsteksten at det for disse barnehagene skal tas utgangspunkt i heltidsekvivalente plasser ved beregningen av pedagognormen. Departementet vil oppfordre høringsinstansene til særlig å vurdere dette forslaget. Departementet foreslår å videreføre dagens adgang til å søke om midlertidig dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning. Det framgår av forskrift om pedagogisk bemanning 3 at kommunen, etter søknad fra eier, kan innvilge midlertidig dispensasjon fra pedagognormen for inntil ett år av gangen når "særlige hensyn" tilsier det. Dette innebærer at det for eksempel kan gis dispensasjon i tilfeller der oppfyllelsen av den skjerpede pedagognormen er kritisk for videre drift og det er forsvarlig å gi dispensasjon. Dette kan for eksempel gjelde en liten barnehage som må opprette en ny stilling som pedagogisk leder fordi barnetallet er akkurat for høyt til å opprettholde dagens antall pedagogiske ledere. I slike tilfeller må kommunen foreta en konkret vurdering av om det skal innvilges midlertidig dispensasjon etter forskriften 3 slik at barnehagen får noe tid til å tilpasse seg nytt regelverk. I høringen av ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon foreslår direktoratet å videreføre regelen om midlertidig dispensasjon i ny forskrift, men med enkelte språklige endringer. Departementet vil vise til direktoratets høringsforslag Endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Som følge av at bevilgningen til flere barnehagelærere er overført til rammeskuddet, er det behov for endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Utdanningsdirektoratet har hatt på høring et forslag om en overgangsordning som skal sikre at private barnehager får kompensert økte utgifter som følge av styrket pedagogisk bemanning samtidig med kommunene. Kostnadene til styrket pedagogisk bemanning som følge av nye forskriftskrav vil i utgangspunktet være synliggjort fullt ut i regnskapene til kommunene for 2018, og det tas sikte på at bestemmelsen vil opphøre fra Fra 2020 vil de private barnehagene bli kompensert for utgifter til pedagogisk bemanning i tilskuddssatsen som er fastsatt etter forskriften 3. Forskriften skal etter planen tre i kraft innen 1. august 2017, slik at kommunene kan gjøre en ekstraordinær utbetaling av tilskudd til private barnehager fra august Departementets forslag Departementet foreslår at det innføres et skjerpet krav til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning 1. Departementet

23 foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Departementet foreslår å videreføre dagens adgang til å søke om midlertidig dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning. Departementet tar sikte på at endringene i forskriften om pedagogisk bemanning fastsettes høsten 2017 med sikte på ikrafttredelse 1. august Kommunene vil få kompensert behovet for økte ressurser til flere pedagogiske ledere allerede fra august På denne måten vil barnehagene ha bedre mulighet til å rekruttere nye pedagogiske ledere allerede fra nytt barnehageår som starter høsten For å gi barnehagene litt tid til å tilpasse seg de nye kravene, og med tanke på at det ofte er flere nyansettelser på våren enn på høsten, tar departementet sikte på ikrafttredelse 1. august Den skjerpede pedagognormen vil dermed tre i kraft samtidig som minimumskravet til grunnbemanningen. Stortinget har nylig gitt departementet hjemmel til å fastsette ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, se Innst. 325 L ( ) og Prop. 101 L ( ). Ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager skal etter planen tre i kraft 1. august Denne forskriften skal erstatte gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget til ny bestemmelse om pedagognorm vil dermed inntas i ny forskrift. 4 Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO 4.1 Bakgrunnen for forslaget Regjeringen ønsker å legge til rette for at alle barn kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. I Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring bedre innhold i barnehagen ble det varslet at regjeringen vil gjennomgå regelverket knyttet til overgangen fra barnehage til skole, og vurdere en lovfesting av en samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 348 S ( ). Forskning viser at overganger i utdanningsløpet generelt, og mellom barnehage og skole spesielt, kan være problematiske. Dette gjelder særlig for sensitive barn og barn med særlige behov (Broström 2005, Neumann 2002). En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. Det handler også om skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. En trygg og god overgang er også viktig i lys av tidlig innsats. I Meldt. St. 21 ( ) Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen vises det til at i overgangen fra barnehagen til skolen skal barnet møte en forberedt skole, klar til å bygge videre på det grunnlaget barnehagen har gitt. De fleste

24 barn har med seg erfaringer med å bygge vennskap og kjenne lærelyst fra barnehagen. Dette er det viktig å bygge videre på. Regelverket er uklart når det gjelder samarbeidet om barnas overgang fra barnehage til skole, noe som bidrar til at ikke alle barn sikres en god overgang. I NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst viser Brenna-utvalget blant annet til funn fra studier og prosjekter som viste at barnehager er mer innstilt på samarbeid enn det skolen er, og at kommunale barnehager er mer aktive enn private barnehager. Utvalget mente at disse forskjellene var problematiske og at plikten til å samarbeide bør bli sterkere for alle aktører. Brenna-utvalget mener at hovedproblemet når det gjelder overgangen er mangelen på kontinuitet mellom barnehage og skole. Når barna begynner på skolen får barna et nytt fysisk og sosialt miljø, nye voksne å forholde seg til, nye krav til atferd og mer komplekse omgivelser som kan gjøre det vanskelig å orientere seg. I barnehagen var barnet eldst, men som ny på skolen blir barnet yngst og må forholde seg til både jevnaldrende og eldre medelever. På skolen møter barnet mer komplekse sosiale mønstre, og jo flere barn det er, jo større blir kompleksiteten. For mange barn er SFO det første møtet med skolen. Mange barn starter på SFO to eller tre uker før første skoleår starter. Av om lag førsteklassinger går 81 prosent på SFO. Alle kommuner skal ha et tilbud om SFO for elever i første til fjerde årstrinn og for barn med særskilte behov på første til syvende årstrinn. SFO er ikke en del av grunnskoleopplæringen og er ingen pedagogisk virksomhet. Strukturen i SFO skiller seg derfor mye fra barnehagen og skolen. For barn som starter i SFO før eller samtidig med skolestart, vil overgangen til SFO kunne ha betydning og innvirkning for overgangen til skolen. Undersøkelser viser at de fleste kommuner har rutiner for å lette overgangen fra barnehage til skole. Samtidig viser undersøkelsene at ikke alle kommuner har slike rutiner og at det er variasjon i hvordan det tilrettelegges for samarbeid med private eiere og SFO. Det er lite kunnskap om innholdet i de rutinene som etableres og om de faktisk bidrar til at barna opplever en trygg og god overgang. Et forskningsprosjekt initiert av EU viser at en god overgang fra barnehage til skole kan ha betydning for hvordan barnet klarer seg videre i skoleløpet og for å hindre frafall fra skolen (European Commission 2014). Videre viser forskning at barn som får en trygg og god skolestart, og som raskt finner seg til rette på skolen, har høyere sannsynlighet for å få positive skoleopplevelser enn de som mistrives (Thompson 1975, Ladd og Price 1987). Ved å styrke samarbeidet mellom barnehage og skole legges derfor et godt grunnlag for barnas videre skolegang

25 4.2 Gjeldende rett Barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven Verken barnehageloven, opplæringsloven eller friskoleloven har bestemmelser som regulerer barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. Gjeldende regelverk inneholder ingen gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang. At barnehagen skal samarbeide med skolen for å legge til rette for barnas overgang, følger av forskrift til barnehageloven. I ny rammeplan, som ble fastsatt 24. april 2017, fremgår det at: «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuell skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. De eldste barna skal få glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.» Det er ikke en tilsvarende plikt for skolen til å samarbeide med barnehagen i opplæringsregelverket. I Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det, i tilknytning til punktet om involvering av lokalsamfunnet, uttalt at «Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet.» I 2008 ga Kunnskapsdepartementet ut en veileder med tittelen Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veilederen er ikke forpliktende for barnehage- og skoleeiere, men inneholder flere råd om hvordan barnehagen og skolen bør samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO Gjeldende rett i andre land Danmark, Sverige og Finland har et overgangsår mellom barnehage og skole der seksåringene går i henholdsvis 0. klasse og förskoleklass. Disse ordningene er med på å bygge bro mellom tilbudene og støtte barnas utvikling og læring i et langsiktig perspektiv. Sverige og Danmark har i tillegg nasjonale regler om barnas overgang til skole

26 I Danmark er barnas overgang fra «dagtilbud» (barnehage) til skole regulert i dagtilbudsloven. Av dagtilbudsloven 7 fremgår det at «Dagtilbud skal i samarbejde med skolerne skabe en sammenhængende overgang til skole og fritidstilbud». I 2016 innførte Sverige en ny bestemmelse i «läroplanerna för förskolan» som regulerer barnas overgang fra «förskolan» (barnehage) til «grundskola/förskoleklass/fritidshem». Det fremgår av «läroplan for förskolan" punkt 2.5 at: «Förskolan ska samverka på ett förtroendefullt sätt med förskoleklassen, skolan och fritidshemmet för att stödja barnens utveckling och lärande i ett långsiktigt perspektiv. Inför övergångar ska de berörda skolformerna och fritidshemmet utbyta kunskaper, erfarenheter och information om innehållet i utbildningen för att skapa sammanhang, kontinuitet och progression i barnens utveckling och lärande. Det ska även finnas samarbetsformer som syftar till att förbereda barnen och deras vårdnadshavare inför övergångar från förskolan till förskoleklassen, skolan och fritidshemmet.» Samtidig som endringene i «läroplan for förskolan» ble innført, ble det også gjort endringer i «läroplan för grundskolan, förskoleklassen och fritidshemmet». Det fremgår av punkt 2.5 at: «Förskoleklassen, fritidshemmet och skolan ska samverka på ett förtroendefullt sätt med varandra och förskolan för att stödja elevernas utveckling och lärande i ett långsiktigt perspektiv. Inför övergångar ska de berörda skolformerna och fritidshemmet utbyta kunskaper, erfarenheter och information om innehållet i utbildningen för att skapa sammanhang, kontinuitet och progression i elevernas utveckling och lärande.» Både «läroplan for förskolan» og «läroplan för grundskolan, förskoleklassen och fritidshemmet» angir hva barnehagelæreren og grunnskolelæreren skal ha ansvar for i forbindelse med barnas overgang. 4.3 Departementets vurderinger Lovfesting av samarbeidsplikt mellom skole og barnehage Gjennomgangen av dagens regelverk og praksis viser at det kan være en utfordring at regelverket for barnehagen og skolen ikke godt nok sikrer barn en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En lovfesting av en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang, vil bidra til at alle barn får en trygg og god overgang, uavhengig av hvilken barnehage barnet har gått i og hvilken skole barnet skal begynne på. Innføringen av en slik plikt vil sikre at både private og offentlige barnehage- og skoleeiere tilrettelegger for en trygg og god overgang. Departementet mener derfor at det bør lovfestes en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven

27 For barn som starter i SFO før eller samtidig som første skoleår, vil overgangen til SFO kunne ha stor betydning for overgangen til skolen. En overgangsordning som ikke tar hensyn til at mange barn starter i SFO før eller samtidig som barnet starter på skolen, vil være lite hensiktsmessig. Departementet mener derfor at også SFO bør inkluderes i overgangsordningene som etableres mellom barnehage og skole. Kommunen har plikt til å ha et tilbud om SFO, jf. opplæringsloven Friskoleloven har ikke en tilsvarende regulering av SFO, men det åpnes for at friskoler kan drive SFO, jf. økonomiforskrift til friskolelova 4A. Etter departementets vurdering bør også samarbeidet om overgangen til kommunens tilbud om SFO lovfestes for å sikre at barna får en trygg og god overgang. Dette gjelder både der kommunen selv driver SFO og der kommunen benytter private tilbydere. Ettersom det verken er krav til å ha et tilbud om SFO eller andre regler om SFO i friskoleregelverket, mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste et krav om samarbeid om overgangen til SFO for friskoler på samme måte som for kommuner. Friskoler som har SFO, bør imidlertid også legge til rette for at barna som skal starte på skolen, også får en trygg og god overgang til SFO. En lovfestet plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO, kan innrettes på flere måter. Samarbeidsplikten kan for eksempel utformes slik at det helt og holdent vil være opp til den enkelte barnehage- og skoleeier å avgjøre hva samarbeidet skal bestå av. Et annet alternativ er å gi noen overordnede nasjonale føringer for formålet med samarbeidet. Den mest vidtgående løsningen er å gi konkrete nasjonale føringer for hvilke rutiner som skal etableres. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder eierstrukturen i barnehagesektoren, antall friskoler, den geografiske avstanden mellom skoler og barnehager, antall barn som skal gå over fra barnehage til skole mv. Departementet legger derfor til grunn at barnehagene og skolene kan ha behov for å innrette samarbeidet på ulike måter. Ettersom samarbeidet må tilpasses lokale forhold og behov, mener departementet at det vil være lite hensiktsmessig å utarbeide konkrete nasjonale føringer for hvilke rutiner som skal etableres for å gi barna en trygg og god overgang. Departementet vurderer det som mest hensiktsmessig at den nasjonale reguleringen er på et overordnet systemnivå, som gir en klar forpliktelse om samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere og som tydeliggjør formålet med et slikt samarbeid. Formålet med samarbeidet skal være å gi barna en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente ved skolestart. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog mellom foreldre og barnehage, skole og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen og at barna kan få bygge videre på det. Departementet vil i tillegg bemerke at et godt samarbeid om barnas overgang blant annet forutsetter at barnehagen er kjent med hovedinnholdet i skolens læreplanverk og at skolen

28 er kjent med hovedinnholdet i rammeplanen for barnehagen. Dette er et godt utgangspunkt for å diskutere læring og arbeidsmåter og tilrettelegge for at barna kan oppleve overgangen som forutsigbar Samordning av samarbeidet og plan for barnas overgang Ettersom det foreslås at det ikke gis konkrete nasjonale føringer for samarbeidet mellom skole og barnehage, mener departementet at praktiske hensyn tilsier at én av aktørene bør gis det overordnede ansvaret for å samordne samarbeidet. Veilederen Fra eldst til yngst anbefaler at barnehage- og skoleeierne har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeidet. Samtidig anbefaler veilederen at kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer, som bør inkludere både kommunale og private barnehage- og skoleeiere. I NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst viser også Brenna-utvalget til at kommunen bør ha en helhetlig politikk på hvordan samarbeidet mellom barnehage og skole skal ivaretas. Utvalget mener at det ikke bør være helt og holdent opp til den enkelte barnehage og skole å vurdere hvordan samarbeidet skal innrettes. Utvalget anbefaler at kommunen forpliktes til å lage en plan for hvordan sammenhengen mellom barnehage og skole skal sikres og hvordan overgangen skal gjøres best mulig for barna. Eierstrukturen i barnehagesektoren og skolesektoren varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har en stor andel private barnehager. Som regel vil hver skole ta imot barn fra flere barnehager. For skoleeier kan det derfor være krevende å skulle forholde seg til rutinene som ulike barnehageeiere ønsker å etablere i forbindelse med barnas overgang til skolen. For eksempel vil det være ressurskrevende for skoleeier å skulle arrangere flere besøksdager eller flere samarbeidsmøter som er tilpasset hver enkelt barnehage. Etter departementets vurdering vil det derfor være naturlig at skoleeier får i oppgave å samordne samarbeidet. For offentlige grunnskoler er det kommunen som er skoleeier, og for friskoler er det styret på skolen som er skoleeier. Siden det er en betydelig større andel offentlige grunnskoler, vil skoleeier i de fleste tilfeller være kommunen. I tillegg til å være skoleeier, har kommunen også en rolle som barnehageeier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen som skoleeier har også ansvaret for å tilby SFO. Departementet vil derfor bemerke at kommunen som skoleeier, bør ha gode forutsetninger for å samordne samarbeidet mellom skolen, SFO og barnehagene. Undersøkelser viser at de fleste kommuner utarbeider en plan for barnas overgang fra barnehage til skole. En plan for overgangen setter klare rammer for samarbeidet og skaper forutsigbarhet for skolene, barnehagene og foreldrene. Ved å lovfeste at skoleeier skal utarbeide en plan som viser hvordan barna kan få en trygg og god overgang, vil man sikre at alle skoleeiere tar initiativet til og sørger for at det utarbeides en slik plan. Departementet foreslår derfor at skoleeier, enten det er kommunen eller en privat

29 grunnskoleeier, som en del av å samordne samarbeidet, skal utarbeide en plan som viser hvordan barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Hva som skal fastsettes i planen for barnas overgang, må tilpasses forholdene i den enkelte kommune. Departementet mener derfor at det bør være opp til den enkelte skoleeier å fastsette innholdet i planen. Skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen. Undersøkelser viser at mange kommuner allerede involverer de private barnehagene i sin plan for barnas overgang. Departementet kjenner også til at enkelte kommuner sender planen på høring til barnehagene og skolene i kommunen. Den enkelte skoleeier må, i samarbeid med barnehageeierne, finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehageeierne konkret skal involveres og tas hensyn til i planleggingsarbeidet. Kommunens plan for barnas overgang bør gjøres tilgjengelig for friskolene i kommunen slik at friskolene kan få mulighet til å bruke planen i den utstrekning den passer eller tilpasse sin overgangsplan til kommunens plan. Planen til den enkelte friskole vil bare gjelde for barna som skal starte i friskolen, og skiller seg fra kommunens plan som i utgangspunktet skal gjelde for alle barn i kommunen. Det er derfor ikke samme behov for å involvere barnehagene i utarbeidelsen av friskolenes plan. Planen for overgangen til den enkelte friskole bør gjøres tilgjengelig for barnehager og foreldre før søknadsprosessen, slik at det er forutsigbart hvordan overgangen til friskolen skal foregå. Ansvaret for å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier må ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Ved utarbeidelse av planen må skoleeier ta hensyn til at barnehagene er av ulik størrelse og har ulike profiler. Departementet vil understreke at skoleeiers plan ikke kan innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Det bemerkes at barnehagens skoleforberedende innhold allerede er regulert i rammeplanen. I forslaget til ny rammeplan er det tydeliggjort at barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehageeier og skoleeier kan bli enige om bestemte områder som barnehagen skal fokusere på, for å gjøre overgangen best mulig for barna. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Departementet vil imidlertid understreke at informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig

30 5 Departementets forslag Departementet foreslår at det lovfestes en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor både i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Det skal fremgå av opplæringsloven og barnehageloven at formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Det lovfestes ikke et krav om samarbeid om overgangen til SFO i friskoleloven. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang og at dette fremgår eksplisitt av lovbestemmelsene i opplæringsloven og friskoleloven. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgang skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. 6 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene 6.1 Minimumskrav til grunnbemanning Statistikken for 2016 viser at det foreslåtte kravet om én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år i gjennomsnitt er noe overoppfylt i de kommunale barnehagene. Dermed er det tallfestede kravet til grunnbemanningen som foreslås i dette høringsnotatet i gjennomsnitt oppfylt og finansiert i kommunale barnehager. I private barnehager var det i 2016 i gjennomsnitt 6,17 barn per årsverk i grunnbemanningen (korrigert for alder og oppholdstid). Det vil si at det er litt flere barn per voksen i de private enn i de kommunale barnehagene, og at bemanningsnormen som foreslås ikke er oppfylt i de private barnehagene per Fra 1. januar 2016 har imidlertid de private barnehagene krav på 100 prosent av det kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering i driftstilskudd. Det er dermed lagt til rette for at de private barnehagene kan ha en bemanning på tilsvarende nivå som de kommunale barnehagene uten at det krever økt finansering fra staten. Samlet sett legger derfor departementet til grunn at bemanningsnormen kan innføres uten at det krever økte statlige overføringer. En innføring av bemanningsnorm vil imidlertid gi ulike utslag på kommune- og barnehagenivå når det gjelder behovet for økt ressursbruk. Kommuner og barnehager som har en grunnbemanning som er dårligere enn det foreslåtte minimumskravet, vil få økte utgifter ved innføring av en ny norm. Behovet for økte ressurser som følge av innføringen av et minimumskrav til grunnbemanningen må ses i sammenheng med forslaget om å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen. Barnehagene vil ha ulikt nivå på grunnbemanningen og den pedagogiske bemanningen. Kommuner og barnehager vil stå

31 fritt til å bruke den økte finanseringen fra staten til enten å dekke økte utgifter til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen ut fra lokale behov. Kommunens vedtak etter søknad om dispensasjon regnes som et enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven 28 kan enkeltvedtak påklages. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Dette harmonerer med de øvrige reglene i barnehageloven og tilhørende forskrifter, og departementet legger dermed til grunn at dette faller inn under de ordinære oppgavene til fylkesmannen. Fylkesmannen skal dermed ikke kompenseres for denne oppgaven. 6.2 Skjerpet krav til pedagogisk bemanning Gjennom budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. Barnehagene finansieres i all hovedsak gjennom kommunerammen. For å sikre en enhetlig finansiering, foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere allerede i 2017 overføres til rammetilskuddet til kommunene for å dekke den kommende skjerpingen av pedagognormen. De økte overføringene til rammetilskuddet legger til rette for at kravene i forskrift om pedagogisk bemanning kan skjerpes slik som foreslått i dette høringsnotatet. Fra 1. januar 2016 har de private barnehagene krav på 100 prosent av det kommunale barnehager i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Det er dermed lagt til rette for at de private barnehagene kan ha den samme andelen pedagogiske ledere som de kommunale barnehagene. Med pedagogiske ledere menes i denne sammenhengen de personene som medberegnes for å oppfylle pedagognormen i forskrift om pedagogisk bemanning. Det er i beregningen lagt til grunn at grunnbemanningen ikke skal øke, men at ufaglærte assistenter skal erstattes med barnehagelærere eller andre som oppfyller kompetansekravet for pedagogiske ledere. Kostnaden til en skjerpet pedagognorm er derfor knyttet til å dekke lønnsforskjellen mellom disse ansattgruppene. En norm vil gi ulike utslag på kommune- og barnehagenivå. Kommuner/barnehager med en lavere pedagogisk bemanning enn nasjonalt gjennomsnitt vil ikke bli fullt ut kompensert for den skjerpede pedagognormen. Samtidig vil de som ligger over gjennomsnittet bli overkompensert for det nye kravet. Departementet har vurdert at det er riktig å fordele midlene likt til alle kommuner gjennom den ordinære fordelingsnøkkelen, uavhengig av hvor høy den pedagogiske bemanningen er i den enkelte kommune. Forslaget om en styrket pedagognorm må videre ses i sammenheng med innføringen av en bemanningsnorm. Barnehagene vil ha ulikt nivå på grunnbemanningen og den pedagogiske bemanningen. Kommuner og barnehager vil stå fritt til å bruke den økte finanseringen fra staten til enten å dekke økte utgifter til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen ut fra lokale behov

32 6.3 Plikt til å samarbeide om barns overgang fra skole til barnehage og SFO Forslaget om å innføre en gjensidig plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole vil innebære en ny lovpålagt plikt for barnehageeiere og skoleeiere. De fleste barnehage- og skoleeiere har imidlertid allerede rutiner for barnas overgang fra barnehage til skole. Departementet foreslår at skoleeier, som en del av plikten til å samordne samarbeidet, skal utarbeide en plan for barnas overgang. For kommuner vil dette innebære at det lages en plan som omfatter overgangen til skole og SFO for alle barn i kommunen. Mange kommuner utarbeider allerede en slik plan. Tydeliggjøringen av hva som skal være formålet med planen vil imidlertid kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeier, da skoleeier må arbeide mer systematisk og målrettet i planleggingsarbeidet. Blant annet vil kommunens involvering av barnehager i utarbeidelsen av en slik plan, kunne medføre økt administrasjon. Lovforslaget innebærer også en forventning om mer planlagt bruk av SFO, noe som kan få økonomiske og administrative konsekvenser. For friskoler vil kravet om å samordne samarbeidet og utarbeide en plan, bare omfatte barna som skal starte på den konkrete skolen. Friskolene får derfor ikke tilsvarende krav til involvering av barnehager som kommunen. Det kreves heller ikke at SFO omfattes i overgangsordningen til friskolene. Departementet anslår på skjønnsmessig grunnlag at forslaget medfører økte kostnader for kommunene på om lag 20 millioner kroner. Midlene vil tildeles den enkelte kommune gjennom rammetilskuddet. Departementet tar forbehold om budsjettmessig dekning. 7 Merknader til lovforslaget 7.1 Merknader til bestemmelser i barnehageloven Til barnehageloven 2 a: Første punktum slår fast at barnehagen skal samarbeide med skolen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Bestemmelsen viser til opplæringsloven 13-5 og friskolelova 5-5. Det følger av opplæringsloven 13-5 at skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. Friskoleloven 5-5 har tilsvarende regulering, men det er ikke lovfestet at samarbeidet skal gjelde for SFO. Barnehagen bør imidlertid også samarbeide med skolens SFO for at barna skal få en trygg og god overgang dersom friskolen har opprettet SFO og legger til rette for det. Opplæringsloven 13-5 og friskolelova 5-5 fastsetter videre at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning

33 Kravet om å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier skal ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO for alle barn. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgang skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. Andre punktum fastsetter at formålet med samarbeidet er å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. For å oppnå dette bør det blant annet tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre og barnehage, skole og SFO. Til barnehageloven 18 Første ledd fastslår at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredstillende pedagogisk virksomhet. Dette er en videreføring av gjeldende 18 femte ledd og innebærer ingen endring av gjeldende rett. Andre ledd første punktum fastslår at barnehagen skal ha minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Med «ansatt» menes alle ansatte som arbeider direkte med de ordinære barnegruppene (grunnbemanning). Dette vil for eksempel omfatte assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og pedagogiske ledere. Den tiden styrer arbeider direkte med barna kan også tas med i beregningen. Spesialpedagoger og andre som er å anse som ekstra personale i barnegruppene eller ikke direkte arbeider med de ordinære barnegruppene skal holdes utenfor beregningen. Bemanningsnormen gjelder for barnehagen i sin helhet. Det tallfestede kravet til grunnbemanningen gir uttrykk for det antall årsverk som må tilsettes når det er klart hvor mange barn det skal være i barnehagen. I beregningen av bemanningsnormen skal barnehagen ikke runde oppover til nærmeste hele årsverk. I stedet skal barnehagen legge en prosentvis tilnærming til grunn

34 I og med at beregningen av bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per barn, og barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til grunnbemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Barnehageeier må likevel sørge for at grunnbemanningen til enhver tid er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede kravet til grunnbemanningen. Andre punktum fastslår at barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. Tredje ledd fastslår at pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Dette er en videreføring av gjeldende 18 første ledd og innebærer ingen realitetsendring. Fjerde ledd fastslår at kommunen kan gi dispensasjon fra det tallfestede kravet til grunnbemanning i andre ledd for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Dette er en unntaksregel som kun skal brukes i spesielle tilfeller, for eksempel hvis det ikke lar seg gjøre å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert personale eller hvis oppfyllelsen av bemanningsnormen er kritisk for videre drift. I vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra det tallfestede kravet til grunnbemanning, må kommunen bl.a. vurdere om bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Femte ledd fastslår at kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i tredje ledd første punktum. Adgangen til å gi dispensasjon fra utdanningskravet er en videreføring av gjeldende 18 tredje ledd og innebærer ingen realitetsendring. Sjette ledd fastslår at kommunens vedtak om dispensasjon fra kravet til grunnbemanning i andre ledd eller fra utdanningskravet i tredje ledd første punktum kan påklages til fylkesmannen. Syvende ledd fastslår at departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og forskrift om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. 7.2 Merknader til bestemmelsen i opplæringsloven Til opplæringsloven 13-5: Første ledd første punktum slår fast at skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Plikten gjelder for skolefritidsordninger opprettet etter opplæringsloven. Det følger av andre punktum at samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang

35 En trygg og god overgang handler bl.a. om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre og barnehage, skole og SFO. Andre ledd slår fast at kommunen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgang skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. Den enkelte skoleeier må, i samarbeid med barnehageeierne, finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehageeierne konkret skal involveres og tas hensyn til i planleggingsarbeidet. Kravet om å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier skal ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO for alle barn. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Skoleeier må lage en plan som tar hensyn til at barnehagene er av ulik størrelse og har ulike profiler. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. 7.3 Merknader til bestemmelsen i friskoleloven Til friskoleloven 5-5: Første ledd første punktum slår fast at skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole. Friskoler som har SFO, bør legge til rette for at barna som skal starte der også får en trygg og god overgang fra barnehage til SFO. Det følger av andre punktum at samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. En trygg og god overgang handler bl.a. om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre og barnehage og skole. Andre ledd slår fast at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole. Det er opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen skal innebære

36 Kravet om å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier skal ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole for alle barn. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Skoleeier må lage en plan som tar hensyn til at barnehagene er av ulik størrelse og har ulike profiler. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. 8 Merknader til forslaget til forskriftsendring Til forskrift om pedagogisk bemanning 1 Første ledd angir barnehageeiers plikt til å sørge for at barnehagen har en forsvarlig pedagogisk bemanning. Hva som er forsvarlig må vurderes konkret i hver enkelt barnehage. Denne plikten gjelder uavhengig av grensene for maksimalt antall barn som er oppgitt i andre ledd. I noen barnehager må hver pedagogisk leder derfor ha ansvar for færre barn enn det som angis i andre ledd. Andre ledd fastslår at barnehagen minst skal ha én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år. Hvis barnehagen har én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år, og tar inn ett barn til, utløser dette barnet krav om én ny pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Pedagognormen skal oppfylles for barnehagen som helhet og bestemmelsen stiller ikke krav til gruppestørrelse eller gruppetilhørighet for barn. Beregningen av pedagognormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per stor- eller småbarnsplass. Tredje ledd fastslår at styrers tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Dersom styrer for eksempel jobber halvparten av tiden med administrasjon og ledelse, betyr det at styrer utgjør en halv pedagogisk leder i beregningen av antall pedagogiske ledere per barn. Fjerde ledd regulerer beregningen av pedagognormen i barnehager der flertallet av barna har avtalt oppholdstid under 6 timer per dag. I disse barnehagene skal antall barn omregnes til heltidsekvivalente plasser i beregningen av pedagognormen etter andre ledd

37 9 Lovforslag 9.1 Endringer i barnehageloven I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) foreslås følgende endringer: Barnehageloven 2 a skal lyde: 2 a Plikt til å samarbeide med skolen om overgangen fra barnehage til skole Barnehagen skal samarbeide med skolen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning, jf. opplæringsloven 13-5 og friskoleloven 5-5. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Barnehageloven 18 skal lyde: 18 Barnehagens grunnbemanning Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanning i andre ledd for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i tredje ledd første punktum. Kommunens vedtak etter fjerde og femte ledd kan påklages til fylkesmannen. Departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og forskrift om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. 9.2 Endring i opplæringsloven I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) forslås følgende endring:

38 Opplæringsloven 13-5 skal lyde: 13-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen Skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. Kommunen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. 9.3 Endring i friskoleloven I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) forslås følgende endring: Friskolelova 5-5 skal lyde: 5-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen Skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. Skolen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole. 10 Forslag til forskriftstekst I forskrift 16. desember 2005 nr om pedagogisk bemanning foreslås følgende endring: Forskrift om pedagogisk bemanning 1 skal lyde: 1 Norm for pedagogisk bemanning Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning. Barnehagen skal minst ha én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Styrerens tid til administrasjon og ledelse skal ikke inngå i beregningen av normen for pedagogisk bemanning. I barnehager der flertallet av barna har avtalt oppholdstid under 6 timer per dag, skal antall barn omregnes til heltidsekvivalente plasser i beregningen av normen for pedagogisk bemanning

39 l Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Finn Arne Askje Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet 17/ Kommunestyret Søskenmoderasjon i barnehage Vedlegg: 1 Barnehagevedtekter Saksdokument: Saksutgreiing: Kommunestyret vedtok nye barnehagevedtekter i sak 16/30. Kommunestyret har bede om ny sak, der reglane for søskenmoderasjon blir vurdert. I gjeldande vedtekter lyder reglane for syskenmoderasjon slik: Pkt. 7 E. Syskenmoderasjon: Full pris for barnet med høgast månadspris 50% for sysken nr. 2 for barnet som har nest dyrast månadspris 60% for sysken nr. 3 for barnet som har tredje dyrast månadspris 80% for sysken nr. 4 for dei påfølgjande borna. Merknad: Syskenmoderasjon blir sett i heilskap for føresette som har born i barnehage og SFO. Blir årleg vurdert under budsjetthandsaminga. Moderasjon omfattar sysken og born som bur fast saman og som er registrert i folkeregisteret med same adresse. Det blir utskriven ein faktura pr. husstand. Det blir berre utskriven ein faktura for sysken. Det blir ikkje gjeve moderasjon på kostpengar. Det er høve til søkje om økonomisk stønad til SFO plass. Ein må då vende seg til NAV eller barnevernstenesta. -39-

40 Om kommunestyret ynskjer endring her kunne avsnittet: «Moderasjon omfattar sysken... Det blir utskriven ein faktura pr. husstand.» Bli omforma til: «Det blir berre utskriven ein faktura for sysken. Det blir ikkje gjeve moderasjon på kostpengar.» Rådmannen vil ut frå signal frå kommunestyret kome med framlegg til endring av reglane for søskenmoderasjon. Etter at kommunestyret vedtok nye vedtekter, har Dalen barnehage Byrte blitt mellombels lagt ned. I pkt. 8 A. som omfattar opningstidene til barnehage så er opningstidene i Byrte ikkje endra. 8. A. Opningstider i barnehagen mm.: Dalen barnehage har ei opningstid frå kl til Dei andre barnehagane har ei opningstid frå kl Alle barnehagar, unnateke Byrte, er open 5 dagar pr. veke. Byrte er open 3 dagar/veke.... Barnehage - avdelingane i Lårdal, Åmdals Verk og Byrte vert stengt fire veker i juli. Høydalsmo barnehage vert stengt tre veker i juli månad. Rådmannen føreslår at kommunestyret òg justerar vedtektene i forhold til kor det er barnehagedrift. Rådmannen si tilråding: Barnehagevedtektene blir endra på pkt. 7 E og 8 A som vist i saka. Endringa gjeld frå

41 VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE EIGDE AV TOKKE KOMMUNE Vedteke av Tokke kommunestyre i sak 16/30. Eigartilhøve 1. Tokke kommune eig og driv Dalen barnehage, Dalen barnehage Åmdals-Verk, Dalen barnehage Byrte, Høydalsmo barnehage og Høydalsmo barnehage Lårdal. 2. Barnehagane er administrativt lagt til Oppvekstetaten. Tiltak som vert regulert etter Lov om barnehagar ligg til kommunestyret, eller den kommunestyret gjev mynde til. Retningsliner for drifta i barnehagane 3. Barnehagane som er eigd av Tokke kommune skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar m.v. og dei føresegner og retningsliner som til ei kvar tid er fastsette av departementet, rammeplan for barnehagar og kommunale vedtak. A. Barnehagane som er eigd av Tokke kommune skal som hovudregel ha eit leike- og opphaldsareal som er minimum 4 kvm for born over 3 år og 6 kvm for born under 3 år. I dei mindre barnehagane skal det likevel nyttast skjønn i dei tilfella dette nærmar seg grensa. Kvar barnehage har eigen årsplan. Føremål: Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta bornas behov for omsorg og leik, og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal byggje på grunnleggande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet, -41-

42 verdiar som kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettighetane. Borna skal få utfolde skaparglede, undring og utforskartrang. Dei skal lære å ta vare på seg sjølv, kvarandre og naturen. Borna skal utvikle grunnleggande kunnskapar og ferdighetar. Dei skal ha rett til medvirkning tilpassa alder og forutsetningar. Barnehagen skal møte borna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens eigenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i leik og læring, og vere ei utfordrande og trygg stad for fellesskap og venskap. Barnehagen skal fremje demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Føremålsparagrafen i barnehagelova, lov av 17.juni Råd og utval. 5. Samarbeidsutval. Samarbeidsutvalet skal vera eit rådgjevande, kontaktskapande og samordnande organ. Kvar barnehage skal ha eit samarbeidsutval som er sett saman av o to representantar frå føresette, to frå tilsette og ein frå eigar. For kvar representant skal det velgast ein personleg vararepresentant. o Funksjonstida for representantane frå foreldre og tilsette er eit år, og fylgjer barnehageåret. Funksjonstida for representantar frå eigar fylgjer kommunestyreperioden. o Styrar i barnehagen har møte- og talerett og rett til å koma med framlegg. 5a. Foreldreråd. Kvar barnehage skal ha eit foreldreråd. Foreldrerådet er sett saman av alle foreldre / føresette til barn i barnehagen. Foreldrerådet skal fremje samarbeidet mellom barnehagen og heimane. Funksjonstida for foreldrerådet er eit år, og fylgjer barnehageåret. Opptak i barnehagen. 6. Barnehagane i Tokke kommune har to opptak av barn i året. Barn må ha fylt 1 år innan utgangen av oktober for å bli vurdert i hovudopptaket. Barn som fyller eitt år seinare enn 1. november blir vurdert i supplerande opptak. Som hovudregel skal det søkjast og tildelast plass i nærbarnehagen. Ved ynskje om plass i annan barnehage, kan dette søkjast om til Oppvekstutvalet. Søknaden må vere grunngjeven. -42-

43 Det kan likevel tildelast plass utanom hovudopptak og supplerande opptak dersom det er plass i barnehagen og at det ikkje krev auka bemanning. Søknad om barnehagetilbod skal fremjast på elektronisk skjema. Søknadsfrist er 28.februar. for hovudopptaket og 1.desember for supplerande opptak. Søknader som kjem inn etter hovudopptaket vert handsama ved supplerande opptak i desember same år. Alle barnehagar i kommunen skal samarbeide om opptaket. Avgjerdsrett om opptak er delegert til den einskilde barnehage. Tildeling av plass i barnehage vert gjort skriftleg, og det er rett til å klage på avgjerda. Oppvekstutvalet er klageorgan. HOVUDOPPTAK: For barn fødd før 1. november (føregåande år) kan det søkjast om ny / endring av plass gjeldande frå nytt barnehageår (15.08). Barn fødd mellom 15. august og 31.oktober (føregåande år), får tilbod frå den dagen barnet fyller 1 år. SUPPLERANDE OPPTAK: For barn og barn som fyller 1 år før 15. januar kan det søkjast om ny/ endring av plass ved supplerande opptak. Barn som får tildelt plass i supplerande opptak, får tilbod frå 15. januar. 6a. Prioritering ved opptak. 1. Barn med nedsett funksjonsevne (tilrådd av faginstans) 2. Barn som det er fatta vedtak på etter lov om barneverntenester 4-12 anna og fjerde ledd åringar. 4. Barn av einslege forsytarar, eller der ein av foreldra er vekependlarar. 5. Barn søkt overført frå anna barnehage. (Gjeld berre barn som ikkje har fått 1. prioritet ved førre opptak.) 6. Barn som har vanskelege leiketilhøve heime, eller ikkje har leikekameratar i nærleiken. 7. Under elles like tilhøve får det eldste barnet plass. Dersom det er framleis er ledige plassar kan desse tildelast barn frå andre kommunar for eit år om gongen. 6b. Oppstart av barnehageåret. Barnehageåret tek til 15. august, om ikkje det er lagt planleggingsdag på dette tidspunkt. I såfall tek barnehageåret til fyrste ordinære verkedag etter denne datoen. 6c. Oppseiing av plass. Tildela barnehageplass kan seiast opp med varsel på 30 dagar. Oppseiinga skal vera skriftleg. Det må betalast for plassen i oppseiingstida. -43-

44 Kommunen kan seia opp plassen dersom føresette grovt eller gong på gong har forsømd pliktene sine etter dei retningsliner som gjeld for barnehageplassen. 6d. Anna. Det føreligg ingen klagerett på styrars avgjer/fagleg vurdering på organisering av tenesta ovanfor borna, herunder tildeling av avdeling for den einskilde born. Opptaket fylgjer reglar i Lov om barnehager med forskrift. Barn som har fått plass i barnehagen får denne til dei skal byrje på skulen, eller at plassen vert sagt opp. Barnet må vera fylt eit år før det tek til i barnehagen. Når eit barn fyller tre år vert det frigjort ein plass frå same dag. Utanom hovudopptak og supplerande opptak, kan born/familiar med særskilde behov få tildelt plass i barnehagen. Dette skal grunngjevast ut frå særskilde behov hos barnet. Før barnet kan ta til i barnehagen må føresette levere helseerklæring. Betaling. 7. Reglar for betaling: A. Dersom ikkje anna er vedteke i lov fastset Tokke kommune foreldrebetaling i barnehagane. Dette likevel innafor statleg fastsett makspris. Fastsett opphaldsbetaling vert å betale etterskotsvis kvar månad. B. Foreldre betalar for anten 10 eller 11 månader i året (lang eller kort sommarferie). Det vert ordinært ikkje gjeve fråtrekk for fråvær eller dei dagane barnehagen er stengd. C. Utgifter til kost kjem i tillegg og er etter sjølvkostprinsipp. D. Det kan søkjast om fritak for foreldrebetaling ved ein lengre sjukdomsperiode. E. Syskenmoderasjon Full pris for barnet med høgast månadspris 50% for sysken nr. 2 for barnet som har nest dyrast månadspris 60% for sysken nr. 3 for barnet som har tredje dyrast månadspris 80% for sysken nr. 4 for dei påfølgjande borna. Merknad: Syskenmoderasjon blir sett i heilskap for føresette som har born i barnehage og SFO. Blir årleg vurdert under budsjetthandsaminga. F. Hushaldningar med lav inntekt kan søkje kommunen om redusert foreldrebetaling og eller gratis kjernetid. G. Det er høve til søke om økonomisk stønad til barnehageplass. Ein må då vende seg til Nav eller barnevernstenesta i kommunen. H. Barnehagane i kommunen har lik betalingssats uavhengig av opningstida. -44-

45 Opningstid/feriar i barnehagane. 8. A. Opningstider i barnehagen mm.: Dalen barnehage har ei opningstid frå kl til Dei andre barnehagane har ei opningstid frå kl Alle barnehagar, unnateke Byrte, er open 5 dagar pr. veke. Byrte er open 3 dagar/veke. Barnehagane i Tokke er stengd jole- og nyttårseftan, onsdag før skjærtorsdag etter kl og alle helge- og høgtidsdagar. For at barnehagane skal ha ope i romjola og mellom palmesundag og skjærtorsdag, må minimum 6 plassar vere fylt. I Høydalsmo barnehage og Høydalsmo barnehage Lårdal kan ein sjå dette under eitt, og den barnehagen der flest ynskjer plass vert halden open. Der SFO er lokalisert til barnehagen, vert desse rekna med som grunnlag for å halde oppe i romjola og mellom palmesundag og skjærtorsdag. Dalen barnehage er open heile sommaren. Barnehage - avdelingane i Lårdal, Åmdals Verk og Byrte vert stengt fire veker i juli. Høydalsmo barnehage vert stengt tre veker i juli månad. Barnehagar / sfo må så langt mogeleg prøve å slå avdelingar saman i feriane. Så langt ikkje anna blir bestemt. Alle barn skal ha 4 vekers ferie, 3 av dei skal vera samanhengande. o Oppvekstsjefen kan, i samråd med styrar / rektor, i særlege tilfelle gjera unntak frå regelen om 3 veker samanhengande ferie. Dette skal grunngjevast ut frå særskilde behov hos barnet. Barnehagane er stengde 5 dagar i barnehageåret, i samband med kurs- og planleggingsdagar for dei tilsette. Dalen barnehage kan stengjast inntil 2 veker om sommaren. Internkontroll. 9. Barnehagane fylgjer Tokke kommune sine rutiner med internkontroll, med tilpassing til barnehagen si verksemd. Sjukdom. 10. Barnehagen sin styrar / rektor avgjer om eit barn, på grunn av sjukdom, ikkje kan vera i barnehagen av omsyn til barnet sjølv eller dei andre barna (inntil ei veke). -45-

46 l Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Finn Arne Askje Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet 17/ Kommunestyret Søskenmoderasjon i SFO Vedlegg: 1 Gjeldande SFO vedtekter Saksdokument: Saksutgreiing: Kommunestyret vedtok nye SFO vedtekter i sak 17/11. Kommunestyret har bede om ny sak, der reglane for søskenmoderasjon blir vurdert. Pkt. 5. Syskenmoderasjon: Full pris for barnet med høgast månadspris 50% for sysken nr. 2 for barnet som har nest dyrast månadspris 60% for sysken nr. 3 for barnet som har tredje dyrast månadspris 80% for sysken nr. 4 for dei påfølgjande borna. Merknad: Syskenmoderasjon blir sett i heilskap for føresette som har born i barnehage og SFO. Blir årleg vurdert under budsjetthandsaminga. Moderasjon omfattar sysken og born som bur fast saman og som er registrert i folkeregisteret med same adresse. Det blir utskriven ein faktura pr. husstand. Det blir berre utskriven ein faktura for sysken. Det blir ikkje gjeve moderasjon på kostpengar. Det er høve til søkje om økonomisk stønad til SFO plass. Ein må då vende seg til NAV eller barnevernstenesta. Om kommunestyret ynskjer endring her kunne avsnittet: -46-

47 «Moderasjon omfattar sysken... Det blir utskriven ein faktura pr. husstand.» Bli omforma til: «Det blir berre utskriven ein faktura for sysken. Det blir ikkje gjeve moderasjon på kostpengar.» Rådmannen vil ut frå signal frå kommunestyret kome med framlegg til endring av reglane for søskenmoderasjon. Rådmannen si tilråding: SFO vedtektene blir endra på pkt. 5 som vist i saka. Endringa gjeld frå

48 VEDTEKTER FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TOKKE KOMMUNE. Vedteke i Tokke kommunestyre sak 23/97, med seinare endringar i K-sak 29/98, K- sak 36/02, K-sak 13/77, K-sak 16/31 og K-sak 17/ Formål. SFO (skulefritidsordninga) skal vere eit tilbod utanom den vanlege skulegangen for 1 4 trinn. Barn med særskilt behov, kan få tilbod om SFO plass til og med 7. trinn. Skulefritidsordninga (SFO) skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. SFO skal gje barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Barna har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø. Jf. opplæringslova ledd. 2. Eigartilhøve og styring. Tokke kommune er eigar og drivar av SFO. Rektor/styrar er pedagogisk og administrativ ansvarleg, og dagleg leiar har ansvaret for den daglege drifta av SFO. Samarbeidsutvalet for skulen er styre for SFO. Den politiske administrasjonen av tilbodet er lagt til Oppvekstutvalet. 3. Opningstid. SFO tilbodet skal i hovudsak vere oppe før og etter skuletid. Tilboda som gjevast til foreldra skal mest mogeleg vere brukartilpassa, innafor dei grensene kommunestyret set. SFO er stengd jole- og nyttårseftan. For at SFO i Tokke skal halde oppe i romjola og mellom palmesundag og skjærtorsdag (onsdag før skjærtorsdag er SFO ope til kl ) må det minimum vera 4 barn påmeldt. Der SFO er lokalisert til barnehagen, gjeld reglane i barnehagevedtektene punkt 8. SFO borna vert då medrekna i talet på plassar for å halde oppe. Så langt anna ikkje er bestemt. SFO vert stengt 4 veker i juli månad Barnehagar/SFO må så langt mogeleg prøve å slå avdelingar saman i feriane. Så langt ikkje anna blir bestemt. Alle barn skal ha 4 vekers ferie i skulens sommarferie.. Oppvekstsjefen kan, i samråd med styrar / rektor, i særlege tilfelle gjera unntak frå regelen om 4 vekers ferie. Dette skal grunngjevast ut frå særskilde behov hjå barnet. -48-

49 4. Normen for bemanning er 1 vaksen pr barn. 5. Betaling. SFO vert driven med inntekter frå stat, kommune og foreldre. Foreldre betalar for anten 10 eller 11 månader i året (lang eller kort sommarferie). Det vert ordinært ikkje gjeve fråtrekk for fråvær eller dei dagane SFO er stengd. For dei med SFO tilbodet som fylgjer skuleruta vert det betala for 10 månader i året. For dei med SFO tilbodet som ikkje fylgjer skuleruta, vert det betala for 11 månader i året. Betalinga er etterskotsvis. Kommunestyret vedtek sats for foreldrebetaling. Betalingssatsen vert justert januar kvart år. Dei som kjøper ekstra tid, betalar etter rekning. Det er 30 dagars oppseiingsfrist. Kommunen kan seie opp plassen dersom føresette grovt eller gong på gong har forsømd pliktene sine etter dei retningslinene som gjeld for skulefritidsordninga. Syskenmoderasjon: Full pris for barnet med høgast månadspris 50% for sysken nr. 2 for barnet som har nest dyrast månadspris 60% for sysken nr. 3 for barnet som har tredje dyrast månadspris 80% for sysken nr. 4 for dei påfølgjande borna. Merknad: Syskenmoderasjon blir sett i heilskap for føresette som har born i barnehage og SFO. Blir årleg vurdert under budsjetthandsaminga. Moderasjon omfattar sysken og born som bur fast saman og som er registrert i folkeregisteret med same adresse. Det blir utskriven ein faktura pr. husstand. Det er høve til søkje om økonomisk stønad til SFO plass. Ein må då vende seg til NAV eller barnevernstenesta. 6. Opptak Søknad om opptak skal fremjast på elektronisk skjema. Søknadsfrist er 28.februar. Rektor/styrar er ansvarleg for opptaket. Oppvekstutvalet er klageinstans Opptakskriterier i prioritert rekkefylgje. A. Barn med funksjonshemmingar eller andre særskilde behov. Dokumentasjon må ettersendast. B. Barn av einslege forsørgjerar i arbeid eller utdanning. C. Barn som har båe foreldra i arbeid eller utdanning. D. Dersom ikkje alle søkjarar får plass, får yngre barn plass framfor eldre Opptaksperiodar. A. Hovudopptak gjeld for eit skuleår om gongen. B. Foreldre/føresette kan søke om endring av tilbod gjeldande frå søknadsfrist 15.desember. C. Det kan likevel tildelast plass utanom opptak, dersom det er plass i SFO og ikkje krev auka bemanning. D. I særskilde høve kan oppvekstsjefen fråvike pkt. B. 6.3 Oppseiing av plass. Tildela SFO plass kan seiast opp med varsel på 30 dagar. Oppseiinga skal vera skriftleg. Det må betalast for plassen i oppseiingstida. -49-

50 Kommunen kan seia opp plassen dersom føresette grovt eller gong på gong har forsømd pliktene sine etter dei retningsliner som gjeld for SFO. 7. Måltid. Barn har med seg mat til måltida, om det ikkje er anna ordning. Pris for eventuelle måltid blir fastsett til kostpris. 8. Leike- og opphaldsareal. Lokala til SFO skal vera eigna til verksemda. Det skal vera gode leikemogelegheitar både ute og inne. 9. Oppstart av nytt år i SFO SFO tek til 15. august, om ikkje det er lagt planleggingsdag på det tidspunkt. I såfall tek SFO til fyrste ordinære verkedag etter denne datoen. 5-åringane får sitt barnehagetilbod i SFO frå 1. august. -50-

51 l Tokke kommune Arkiv: B06 Saksnr.: 2016/ Saksbeh.: Finn Arne Askje Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet 17/ Justert skuleruta Vedlegg: 1 Justert skuleruta Saksdokument: Saksutgreiing: Skuleruta blei vedteke i sak 17/1. Administrasjonen ynskjer å kome med eit framlegg til endring i skuleruta, for at ein kan delta på Østlandske lærarstevne. Det er ei samla leiargruppe i etaten som meiner dette tiltaket er positivt for auka kompetanse, som er tilpassa den enkelte person eller arbeidsplassens trong. Det er trinn, avdeling og arbeidsplassar som dreg på felles kurs. Slik at ein i større grad kan nytte kompetansen kollegialt då ein kjem attende. Ein veit at denne kompetansehevinga har størst effekt. For tre år sidan, deltok tilsette i etaten på Østlandske lærarstevne. Ein er i evalueringa samde om at desse kursa gav oss mykje ny kunnskap, som blei tatt med attende til den praktiske kvardagen i barnehagen/skulen. Deltaking på kurset er ein dugnad frå dei tilsette, der dei arbeider uten kompensasjon for arbeidstid utover arbeidstida i arbeidsplanen på fredag, diett, enkelte måltider osv. sjå vilkåra under. Reknestykket syner klart ein positiv «gevinst» for kommunen. Samstundes får ein svært differensierte kurs, som «skreddarsyr» trongen for kompetanseutvikling. Det vil ikkje vere mogeleg å kunne tilby så differensierte kurs, om ein skulle arrangere det lokalt. -51-

52 Kva er Østlandske lærarstevne? Kursa er svært rimelege og her får ein dei fremste foredragshalderane som presenterar pedagogisk og didaktiske tema. Dessutan er det utstilling av ny pedagogisk litteratur, læreverk og undervisningsmateriell. Litt fakta: Vilkår for studietur på Østlandske lærarstevne: Alle deltek på tre kurs Arbeidsgjevar dekker utgifter hotell, reise, frokost, middag fredag kveld. Resten av måltida kjøper tilsette sjølv. Ingen kompensasjon i lønn/diett/enkelte måltider osv. Budsjett for turen på Østlandske lærarstevne: Timelønn inkl. sosiale utgifter kr 310,- Lønn torsdag kl Lønn laurdag kl kr 4 340,- Diett kr 1 612,- Samla verdi kr 5 952,- Verdi ved 100 tilsette : ,- Kostnader ved 100 tilsette : kr ,- *) *) Inkluderar reise, overnatting, servering og kursavgifter **) Dekking av utgiftene skjer gjennom budsjettert utgifter til kurs og velferdstiltak. NB: Antalet er ikkje heilt klart enno kostnader er mindre enn verdien på det tilsette yter uten kompensasjon. -52-

53 Deltaking er frivillig, då det ikkje blir gjeve økonomisk kompensasjon for store delar av tida. Men ein reknar med 100% oppslutning som sist gong. Rådmannen si tilråding: Justeringane i skuleruta blir vedteke som det kjem fram av vedlegget til saka. -53-

54 Skule- og barnehagerute for Tokke kommune Månad Merknad Elev dagar August Skulestart for elevar måndag Barnehagestart for barn onsdag September 21 Fridagar elevane/ungane planlegging for tilsette 9 Planleggingsdagar barnehage/skule: 14., 15.(b.hg) og 15.,16.,17., (skule) Oktober Haustferie for skulen veke November 22 Planleggingsdag skule og barnehage Planleggingsdag barnehage Desember Siste skuledag før jol: fredag Barnehagen er stengd joleftan og nyttårseftan Januar Barnehagestart måndag Skulestart tysdag Planleggingsdag skule og barnehage Februar Vinterferie for skulen veke Mars Planleggingsdag Påskeferie f.o.m. måndag April Påskeferie t.o.m. måndag Fri måndag Mai Offentlege fridagar måndag 1.og onsdag 17.mai Kr. Himmelfartsdag Fri fredag pinsedag måndag Juni Siste skuledag elevar fredag Sum Planleggingsdag skule og barnehage Barnehagen er open 26., 27. og til kl. 12 onsdag Planleggingsdag barnehage SFO er stengt på planleggingsdagane: 14.08, 15.08, , 16.03, og Vedteken i oppvekstutvalet (sak 17/X). -54-

55 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/263-1 Saksbeh.: Finn Arne Askje Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet 17/ Oppvekstutvalet 17/ Kommunestyret 17/ Oppvekstutvalet 17/ Kommunestyret Justering av vedtekter for kulturskulen Vedlegg: 1 Framlegg til justerte vedtekter for Tokke kulturskule 2 Endeleg framlegg til justerte vedtekter for Tokke kulturskule Saksdokument: Saksutgreiing: Ein får nye problemstillingar der vedtektene ikkje er klare nok. Ut frå dette har ein valt å klargjere vedtektene på: Definering av undervisninga Redusert betaling for sysken Rådmannen føreslår å gjere to endringar/tilføyingar i vedtektene. 1. vaksne elevar (over 18 år) må søkje tilbod kvart skuleår, praksis er at alle som har fått eit tilbod i kulturskulen har det så lenge ein sjølv ynskjer tilbodet. Ved å gjere endringa, vil ein vil då kunne sikre at yngre elevar ikkje må vente på plass, om det er ventetid og personar over 18 år tek opp ein undervisningsplass. Ordninga tek til å gjelde frå I praksis vil dette ikkje gjelde songlaget, då kulturskulen har ein fast ressurs som blir stilt til rådvelde for laget. 2. som del av integreringsarbeidet, ynskjer ein å gje tilbod til flyktningane om to samanhengande semester med gratis undervisning i kulturskulen. -55-

56 Tilbodet gjeld berre ved tilflyttinga. Endringa kjem fram av vedlegget markert med raud skrift. Rådmannen si tilråding: Vedtektene blir vedteke slik dei ligg som vedlegg til saka. Saksprotokoll i Oppvekstutvalet Det vart samrøystes vedteke å utsetje saka Vedtak Saka vart utsett. Saksprotokoll i Oppvekstutvalet Tilleggs pkt. 5.6 pkt. d: Dette gjeld ikkje songlaget. Rådmannen si tilråding med tilleggs pkt. 5.6 pkt. d vart samrøystes tilrådd vedteke. Vedtak Vedtektene blir vedteke slik dei ligg som vedlegg til saka. Tillegg pkt. 5.6 pkt. d: Dette gjeld ikkje songlaget. Saksprotokoll i Kommunestyret Framlegg frå ordførar om å utsette saka. Samrøystes vedteke. Vedtak Saka vart utsett. -56-

57 -57-

58 Vedtekter for Tokke Kulturskule Mål: Tokke kulturskule har til mål å gje innbyggjarane i Tokke fullverdig undervisning innan ymse kulturelle utrykk slik at kvar einskild elev får høve til å utvikla sine kunstneriske evner og anlegg og til å oppleve og verdsetje kunst og kultur. Tokke kulturskule vil hjelpa til å gje heradet eit positivt miljø ved å skapa grobotn for verdfulle og varige aktivitetar innan kunst og kultur. Organisering: 1.1 Tokke kulturskule er ein kommunal kulturskule som Tokke kommune eig og driv. 1.2 Tokke kommunestyre vedtek vedtekter for kulturskulen. 1.3 Kulturskulen høyrer administrativt til under Oppvekstetaten. 1.4 Tokke kulturskule skal ha tilsett rektor i heil stilling, og i tillegg nødvendige kulturskulelærarar for til ei kvar tid å kunne dekke opp eksisterande tilbod. (innan vedtekne heimlar) 1.5 Rektor for kulturskulen har det faglege, pedagogiske og administrative ansvaret for drifta. 1.6 Tokke kulturskule skal gje eit desentralisert kulturtilbod, slik at born frå alle skulekrinsane får tilnærma det same høve til å delta i kulturskulen sine aktivitetar. 1.7 Det må vera minst 3 elevar dersom læraren skal køyre langt for å undervise på staden, eller ein har 1,5 timar undervisning kvar gong. 1.8 Kulturskulen og skulane kan nytte kvarandre sine læremidlar etter nærare avtale. 1.9 Det bør leggjast til rette for bruk av kombinerte stillingar med grunnskulen og andre etatar. -58-

59 Undervisninga: 2.1 Tokke kulturskule følgjer i utgangspunktet skuleruta for grunnskulen i Tokke kommune. 2.2 Undervisninga kan organiserast både som individuell undervisning, gruppeundervisning og undervisning i samspel. Ein undervisningstime er frå 22.5 til 30 min. Gruppeundervisning og samspelsundervisning varer normalt 2 undervisningstimar (45 til 60 min.) 2.3 Vi skil mellom ulik gruppeundervisning og individuelt tilpassa undervisning. Individuelt tilpassa undervisninga går føre seg med 1-3 elevar til stades, og er grad lagt opp etter elevane sine føresetnader i endå sterkare enn gruppeundervisning. Elevar med individuell undervisning kan få noko undervisning i samspel som ein naturleg musikalsk utvikling for den einskilde eleven. 2.4 Gruppeundervisning og samspelsundervisning kan organiserast som eit prosjekttilbod over ein kortare periode. Elevane vert ikkje automatisk overført til nye prosjekttilbod, men må søke på nytt kvar gong. 2.5 Utvida tilbod kan gjevast der det er rom for det og etter vurdering av rektor og lærar. 2.6 Kvar einskild elev får muligheit til å uttrykke seg gjennom ulike konsertar og utstillingar i gjennom året. Dette er ein del av undervisninga i eit kulturskuleår. Den aktuelle veka det er konsertar/utstillingar, kan det hende ordinær undervisning fell bort. Elevar som ikkje ynskjer å delta aktivt på tilstellinga, vert oppmuntra til å delta som publikum då dette også gjev god læring. Elevvilkår: 3.1 Elevar som har fått plass ved kulturskulen må innan 2 veker melde frå om dei tar plassen eller ikkje. Opptaket er bindande for eit skuleår 3.2 Elevane skal møte presis og førebudd til timen. 3.3 Fråvære må meldast på førehand. Timar som fell bort grunna fråvære har eleven ikkje krav på å få att seinare. 3.4 Elevane skal vise god framferd i kulturskulen og rette seg etter dei krav som lærarane stiller. Foreldre eller føresette har høve til å fylgje undervisninga, etter avtale med læraren. 3.5 Elevar som ikkje rettar seg etter kulturskulen sine vedtekter, kan utestengjast frå undervisninga for kortare og lengre tid. Slik avgjerd blir teken administrativt. 3.6 Om elevane får oppdrag om å vera med på offentleg/privat tilstelling, skal rektor informerast. Økonomi: 4.1 Elevkontingenten vert fastsett av kommunestyret. Instrumentleige vert fastsett av rektor. 4.2 Elevkontingenten skal betalast for kvart halvår. a) Det blir gitt 50% moderasjon (av det dyraste tilbodet) for: -59-

60 i) Sysken. Moderasjon omfattar sysken og born som bur fast saman og som er registrert i folkeregisteret med same adresse. ii) Utvida tilbod innanfor same disiplin. b) Det blir gitt 25% moderasjon for ein elev sine påfølgjande tilbod 4.3 Korps og kor lagar eigne avtalar, og får nytte dirigent gratis ved offentlege arrangement. 4.4 Elevane har ansvar for kulturskulen sine instrument og anna utstyr. Skade på instrument må erstattast etter avtale 4.5 Kontingenten skal betalast for heile semestret sjølv om eleven sluttar i løpet av semestret. 4.6 Dersom meir enn 15% av undervisningstimane fell bort i løpet av semesteret, kan det etter søknad gjevast reduksjon i kontigenten. Misleghald av kontigentinnbetaling kan føre til tap av elevplass. Opptak: 5.1 Tokke Kulturskule er open for born og ungdom som bur i Tokke kommune. Elevar frå andre kommunar kan bli tatt opp dersom det er ledig plass 5.2 Kulturskulen tilbyr nye landsmenn gatis undervisingstilbod i to samanhengande semester ved tilflytting til kommunen. 5.3 Opptak skjer for kvart skuleår etter nærare utlysning. Både søknad og oppseiing av plassen skal skje skriftleg. Søknadsfrist for hausthalvåret er og for vårhalvåret. Det tas opp elevar fortløpande så lenge det er ledig kapasitet. Avmeldingsfrist for det komande semesteret er 1.6. og Etter desse datoane er elevane automatisk overført til det komande semesteret. 5.4 Elevane har 6 timars prøvetid. (Det vert då vurdera av lærar og føresett om eleven skal fortsette). Etter dette har eleven fast plass i kulturskulen som blir overført frå semester til semester. 5.5 Prioritering ved opptak er: a) Elevar som har plass frå før b) Elevar frå grunnskulen c) Elevar frå vidaregåande skule d) Vaksne. Dei over 18 år må søkje om undervisningstilbod innan årleg. e) Søkjarar frå andre kommunar Ved særskilde, sosiale behov kan ein opne for å ta i inn elevar utanom desse kriteria, etter søknad via NAV systemet. Dette kan skje utanom det årlege opptaket. 5.6 Søkjar skal ha tilbakemelding på at søknad er motteken i løpet av 14 dager. -60-

61 Vedtekter for Tokke Kulturskule Mål Tokke kulturskule har til mål å gje innbyggjarane i Tokke fullverdig undervisning innan ymse kulturelle utrykk slik at kvar einskild elev får høve til å utvikla sine kunstnariske evner og anlegg og til å oppleve og verdsetje kunst og kultur. Tokke kulturskule vil hjelpa til å gje heradet eit positivt miljø ved å skapa grobotn for verdfulle og varige aktivitetar innan kunst og kultur. Organisering 1.1 Tokke kulturskule er ein kommunal kulturskule som Tokke kommune eig og driv. 1.2 Tokke kommunestyre vedtek vedtekter for kulturskulen. 1.3 Kulturskulen høyrer administrativt til under etaten Oppvekst, kultur og idrett. 1.4 Tokke kulturskule skal ha tilsett rektor i heil stilling, og i tillegg nødvendige kulturskulelærarar for til ei kvar tid å kunne dekke opp eksisterande tilbod (innan vedtekne heimlar) 1.5 Rektor for kulturskulen har det faglege, pedagogiske og administrative ansvaret for drifta. 1.6 Tokke kulturskule skal gje eit desentralisert kulturtilbod, slik at born frå alle skulekrinsane får tilnærma det same høve til å delta i kulturskulen sine aktivitetar. 1.7 Det må vera minst 3 elevar dersom læraren skal køyre langt for å undervise på staden, eller ein har 1,5 timar undervisning kvar gong. 1.8 Kulturskulen og skulane kan nytte kvarandre sine læremidlar etter nærare avtale. 1.9 Det bør leggjast til rette for bruk av kombinerte stillingar med grunnskulen og andre etatar. -61-

62 Undervisninga 2.1 Tokke kulturskule følgjer i utgangspunktet skuleruta for grunnskulen i Tokke kommune. 2.2 Undervisninga kan organiserast både som individuell undervisning, gruppeundervisning og undervisning i samspel. Ein undervisningstime er frå 22.5 til 30 min. Gruppeundervisning og samspelsundervisning varer normalt 2 undervisningstimar (45 til 60 min.) 2.3 Vi skil mellom ulik gruppeundervisning og individuelt tilpassa undervisning. Individuelt tilpassa undervisninga går føre seg med 1-3 elevar til stades, og er grad lagt opp etter elevane sine føresetnader i endå sterkare enn gruppeundervisning. Elevar med individuell undervisning kan få noko undervisning i samspel som ein naturleg musikalsk utvikling for den einskilde eleven. 2.4 Gruppeundervisning og samspelsundervisning kan organiserast som eit prosjekttilbod over ein kortare periode. Elevane vert ikkje automatisk overført til nye prosjekttilbod, men må søke på nytt kvar gong. 2.5 Utvida tilbod kan gjevast der det er rom for det og etter vurdering av rektor og lærar. 2.6 Kvar einskild elev får høve til å uttrykke seg gjennom ulike konsertar og utstillingar i gjennom året. Dette er ein del av opplæringa i eit kulturskuleår. Den aktuelle veka det er mønstringar, kan det hende ordinær undervisning fell bort. Elevar som ikkje ynskjer å delta aktivt på tilstellinga, vert oppmuntra til å delta som publikum då dette også gjev god læring. Elevvilkår 3.1 Elevar som har fått plass ved kulturskulen må innan 2 veker melde frå om dei tar plassen eller ikkje. Opptaket er bindande for eit skuleår. 3.2 Elevane skal møte presis og førebudd til timen. 3.3 Fråvære må meldast på førehand. Timar som fell bort grunna fråvær har eleven ikkje krav på å få att seinare. 3.4 Elevane skal vise god framferd i kulturskulen og rette seg etter dei krav som lærarane stiller. Foreldre eller føresette har høve til å fylgje undervisninga, etter avtale med læraren. 3.5 Elevar som ikkje rettar seg etter kulturskulen sine vedtekter, kan utestengjast frå undervisninga for kortare og lengre tid. Slik avgjerd blir teken administrativt. 3.6 Om elevane får oppdrag om å vera med på offentleg/privat tilstelling, skal rektor informerast. Økonomi 4.1 Elevkontingenten vert fastsett av kommunestyret. Instrumentleige vert fastsett av rektor. 4.2 Elevkontingenten skal betalast for kvart halvår. -62-

63 a) Det blir gjeve 50% moderasjon for sysken nr. 2, 3 osv. Moderasjon omfattar sysken og born som bur fast saman og som er registrert i folkeregisteret med same adresse. b) Det vert ikkje gitt rabatt ved deltaking på kortkurs. 4.3 Utmeldingar som kjem i tidsrommet og same år, treng ikkje å betale for heile semesteret, men blir fakturert 300,- for sein utmelding. 4.4 Korps og kor lagar eigne avtalar, og får nytte dirigent gratis ved offentlege arrangement. 4.5 Elevane har ansvar for kulturskulen sine instrument og anna utstyr. Skade på instrument må erstattast etter avtale. 4.6 Notemateriale må eleven betale sjølv. 4.7 For enkelte fag kjem materialavgift i tillegg kvart halvår. 4.8 Kontingenten skal betalast for heile semestret sjølv om eleven sluttar i løpet av semestret. 4.9 Dersom meir enn 15% av undervisningstimane fell bort i løpet av semesteret, kan det etter søknad gjevast reduksjon i kontigenten. Misleghald av kontigentinnbetaling kan føre til tap av elevplass. Opptak 5.1 Tokke Kulturskule er open for born og ungdom som bur i Tokke kommune. Elevar frå andre kommunar kan bli tatt opp dersom det er ledig plass. 5.2 Kulturskulen tilbyr nye ankomne flyktningar gratis undervisingstilbod i to samanhengande semester i løpet av dei to fyrste åra etter tilflytting til kommunen. 5.3 Opptak skjer for kvart skuleår etter nærare utlysning. Både søknad og oppseiing av plassen skal skje skriftleg. Søknadsfrist for hausthalvåret er og for vårhalvåret. Det tas opp elevar fortløpande så lenge det er ledig kapasitet. Avmeldingsfrist for det komande semesteret er 1.6. og Etter desse datoane er elevane automatisk overført til det komande semesteret. 5.4 Alle kulturskuleelevar må bekrefte elevplassen sin skriftleg innan årleg om dei skal forsetje med same tilbod påfølgjande skuleår. 5.5 Elevane har 6 timars prøvetid (Det vert då vurdera av lærar og føresett om eleven skal fortsette). Etter dette har eleven fast plass i kulturskulen som blir overført frå semester til semester. og blir automatisk overført frå haust til vårsemesteret. 5.6 Prioritering ved opptak er: a) Elevar som har plass frå før b) Elevar frå grunnskulen c) Elevar frå vidaregåande skule d) Vaksne. Dei over 18 år må søkje om undervisningstilbod innan årleg. e) Søkjarar frå andre kommunar Ved særskilde, sosiale behov kan ein opne for å ta i inn elevar utanom desse kriteria, etter søknad via NAV systemet. Dette kan skje utanom det årlege opptaket. -63-

64 5.7 Søkjar skal ha tilbakemelding på at søknad er motteken i løpet av 14 dager. 5.8 Elevplassen er personleg og kan ikkje dragast over til andre. -64-

65 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Finn Arne Askje l Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet 17/ Administrasjonsutvalet Bemanning i barnehagen - forholdet mellom pedagog og fagarbeidar - assistent Vedlegg: 1 Arbeidsplassbasert førskulelærarutdanning - stipend Saksdokument: Saksutgreiing: Tokke kommune har hatt som mål å ha to pedagogar og ein assistent/fagarbeidar pr. avdeling. Då ein starta ordninga med stipend for arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning, var det mangel på 14 barnehagelærerar for å nå målet sjå vedlegg. Situasjonen er monaleg endra, no har fire fullført utdanning og det er rekruttert barnehagelærerar i mellomtida òg. Vidare har trong blitt redusert på grunn av redusert banetal og det ikkje lengre er drift i Byrte. I desse dagar er det høyring på ny barnehagelov, der er det ei klar innskjerping på pedagognorm og det er mål for minimumsbemanning i barnehagen. Departementet følgjer med dette opp nye krav til innhaldet i barnehagen, som følgje av ny rammeplan som gjeld frå Det førelåg implisitt av stipendordninga at målet var å få fleire barnehagelærerar og dermed må deira stilling som fagarbeidar/assistent bli omgjort til pedagogstilling. På denne måten tilpassar me oss nye lovkrav som kan kome frå neste år. -65-

66 Rådmannen si tilråding: Assistent/fagarbeiderar som har fått stipend til barnehagelærarutdanning får stillinga omgjort til barnehagelærar/ped. leiar ved fullført utdanning. -66-

67 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2013/388-1 Saksbeh.: Finn Arne Askje Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Oppvekstutvalet Administrasjonsutvalet Formannskapet Kommunestyret Arbeidsplassbasert førskulelærarutdanning - stipend Vedlegg: 1 Informasjon om arbeidsplassbasert førskulelærarutdanning Saksdokument: Saksutgreiing: Tokke kommune har gjort vedtak om å ha to pedagogar på kvar avdeling. Situasjonen er at me ikkje klarer å nå målet, i Byrte og Åmdals-Verk har ein ikkje personale som har utdanning som tilfredsstiller kompetansekrava i barnehagelova. Situasjonen er pt. slik: Barnehage Mål: Førskulelærarar No situasjon Manglar pt. føreskulelærarar Merknad Lårdal Ein som er konstituert får godkjent utdanning våren 2014 Høydalsmo 3 (inkl. styrar) Byrte ÅVOS Dalen 14 (Inkl. styrar og ass. styrar) SUM Styrar på dispensasjon. Ein konstituert er ferdig med utdanninga våren Ein som er konstituert får godkjent utdanning våren

68 Tokke har i dag ei dekningsprosent på 44% med førskulelærarar - mens ein våren 2014 vil ha ei førskulelærardekking på 56% (under føresetnad av at ein ikkje får tilsett kvalifisert personell og at ingen kvalifisert som i dag arbeider sluttar i Tokke). Kommunebarometeret for 2012 : I kommunebarometeret for 2012 er Tokke nr. 420 av landets 429 kommunar i forhold til delen av styrarar og pedagogisk leiarar med godkjent førskulelærarutdanning. Rådmannen meiner det er eit stort problem då ein i så stor grad manglar kvalifisert personell i barnehagen. Likevel vil rådmannen understreke at ein har mange assistentar med lang realkompetanse som gjer ein framifrå jobb. Høgskulen i Telemark og Fylkesmannen jobbar for å få til arbeidsplassert førskulelærarutdanning. Tanken gjennom studiet er at kunnskap tileignast gjennom ein vekselverknad mellom praksis og teori. Målet er at studentane tileignar seg kunnskap i møte med læring av teori og utføring av yrket. Studiet går over fire år. Kommunen vil fortløpande kunne dra nytte av den tilsettes kunnskap ein tileignar seg i studiet. Vilkår: Under studiet må den tilsette jobbe min. 20% og maksimum 60% stilling i barnehagen. Opptaksvilkår: Minimumskravene - for å være kvalifisert - er: Søker må fylle minst 25 år i løpet av opptaksåret. Fullført og bestått 4 uketimer norsk på videregående skoles nivå (eller tilsvarende) Fullført og bestått 3 uketimer matematikk på videregående skoles nivå (eller tilsvarende) 3 års relevant praksis (omregnet til heltid), se omtale i neste avsnitt. Noen søkere har overlapping av fag; eksempelvis 2t norsk fra ulike grunnkurs. Dette blir kun godkjent som 2 uketimer (og ikke 4t). -68-

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2017/6020-26151/2017 Arkiv: A10 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO.

Detaljer

Høringsnotat Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning

Høringsnotat Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning Høringsnotat Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning (minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning og plikt

Detaljer

Møtet startar med omvising på Borjo Bufellesskap i Rosendal kl 17:00. Etter omvisinga forset møtet i Formannskapsalen på Rådhuset.

Møtet startar med omvising på Borjo Bufellesskap i Rosendal kl 17:00. Etter omvisinga forset møtet i Formannskapsalen på Rådhuset. MØTEINNKALLING Utval Levekårskomiteen Møtedato 04.09.2017 Møtestad Formannskapsalen, Rådhuset Møtetid 17:00 - Møtet startar med omvising på Borjo Bufellesskap i Rosendal kl 17:00. Etter omvisinga forset

Detaljer

1.2 Personer tilknyttet vedtak barnehageloven kapittel V A skal ikke være med i grunnbemanningen

1.2 Personer tilknyttet vedtak barnehageloven kapittel V A skal ikke være med i grunnbemanningen Saksbehandler: Arve Bjørndahl Vår dato: 17.10.2017 Deres dato: Vår referanse: 2017/5164 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høringssvar på høring om endringer i barnehageloven

Detaljer

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse Arkivsak-dok. 17/04815-2 Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 19.09.2017 Formannskapet 2015-2019 28.09.2017 Bystyre 2015 2019 12.10.2017

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 09.10.2017 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Avd, Saksb: Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Ingri Bjørnevik Arkivsaksnr.: 17/5666 Arkiv: A10 &13

SAKSFRAMLEGG. Avd, Saksb: Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Ingri Bjørnevik Arkivsaksnr.: 17/5666 Arkiv: A10 &13 SAKSFRAMLEGG Avd, Saksb: Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Ingri Bjørnevik Arkivsaksnr.: 17/5666 Arkiv: A10 &13 HØRING - ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN - MV. (MINIMUMSNORM FOR GRUNNBEMANNING, SKJERPET NORM

Detaljer

Høring vedr. forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning.

Høring vedr. forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning. Høring vedr. forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning. 1. Minimumskrav til grunnbemanning. Som det presiseres i forslaget har det hittil

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A10 Saksmappe: 2017/80-0 Saksbehandler: Gro Toft Ødegård Dato: 28.09.2017 Melding om vedtak Høring - forslag til endring i barnehageloven om minimumsnorm, pedagogisk bemanning

Detaljer

Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1045 (kantina), Levanger rådhus Dato: Tid: 13:00

Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1045 (kantina), Levanger rådhus Dato: Tid: 13:00 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1045 (kantina), Levanger rådhus Dato: 11.10.2017 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet. Den som har

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

Høringsuttalelse til forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Byrådssak 10/17 Høringsuttalelse til forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager LRS ESARK-03-201600938-82 Hva saken gjelder: På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har utdanningsdirektoratet

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet

Til Kunnskapsdepartementet Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 19.09.17 22.06.17 17/01346-24 Gun Aamodt Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Profesjonspolitisk 17/3195 17/01346-24 22242228 Til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen sluttar seg til framlegg til uttale slik det går fram av saksutgreiinga.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen sluttar seg til framlegg til uttale slik det går fram av saksutgreiinga. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/163-9 Astri Måkestad Saksgang Saksnr Utval Møtedato Levekårskomiteen Endringar i barnehagelova - høyring Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen sluttar seg

Detaljer

Møteinnkalling. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg

Møteinnkalling. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Nes Kommune Møteinnkalling Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: 26.09.2017 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall meldes snarest på tlf 32068300

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i barnehageloven (hjemmel til ny forskrift om pedagogisk bemanning m.m.)

Høringsnotat. Forslag til endringer i barnehageloven (hjemmel til ny forskrift om pedagogisk bemanning m.m.) Høringsnotat Forslag til endringer i barnehageloven (hjemmel til ny forskrift om pedagogisk bemanning m.m.) Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn for forslagene... 3 2.1 Hjemmel for å fastsette forskrift

Detaljer

Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 09.03.2017 12.12.2016 16/02042-19 Gun Aamodt Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142228 forskning Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Høring: Endringer i barnehagelov og forskrifter, bemanningsnorm og pedagognorm samt økonomiske konsekvenser.

Høring: Endringer i barnehagelov og forskrifter, bemanningsnorm og pedagognorm samt økonomiske konsekvenser. Høring: Endringer i barnehagelov og forskrifter, bemanningsnorm og pedagognorm samt økonomiske konsekvenser. Høringssvaret Etter en generell kommentar er svaret delt opp i følgende fire punkter: 1. Minimumskrav

Detaljer

Bemanning. Tromsø 18.november 2014 seniorrådgiver Remi A. Møller

Bemanning. Tromsø 18.november 2014 seniorrådgiver Remi A. Møller Bemanning Tromsø 18.november 2014 seniorrådgiver Remi A. Møller Styrer 17 «Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som

Detaljer

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011

Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 Rundskriv Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Nr. F-4266/2011 Dato: 15.08.2011 1. Innledning 2. Styrer 2.1. Barnehageloven 17 2.2. Utdanningskravet for styrer

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Svar fra Utdanningsforbundet Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 1. INNLEDNING I dette høringsnotatet legger Utdanningsdirektoratet fram forslag til

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Byrådssak 1101/17 OSLO KOMMUNES HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN MV. OM GRUNNBEMANNINGSNORM, SKJERPET KRAV TIL PEDAGOGISK BEMANNING

Detaljer

Rundskriv F-04-11:Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter

Rundskriv F-04-11:Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Rundskriv F-04-11:Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Deler av omtalen til 3 i dette rundskrivet kan føre til misforståelser av dispensasjonsregelen. Når man tolker

Detaljer

Høring forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

Høring forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Side 1 av 1 AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 2 10.03.2017 09.12.2016 2016/8998 Høring forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

Detaljer

Høringssvar - Høring om endringer i barnehageloven

Høringssvar - Høring om endringer i barnehageloven KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Kunnskapsdepartementet - KD Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse: 17/01024-3 Arkivkode: Saksbehandler: A10

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 Arkivsak: 04/01145 SAMLET SAKSFRAMSTILLING HØRING OM NY BARNEHAGELOV Saksbehandler: Åge Røe Arkiv: A10 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0004/05 Formannskapet 18.01.2005 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler:

Detaljer

Tilrettelegging & Spesialpedagogisk hjelp Pedagognorm & Bemanningsnorm

Tilrettelegging & Spesialpedagogisk hjelp Pedagognorm & Bemanningsnorm Tilrettelegging & Spesialpedagogisk hjelp Pedagognorm & Bemanningsnorm Line Duesund Svendsen FMAV Spesial pedagogisk hjelp eller tilrettelegging? Hva er formålet med hjelpen? Tilrettelegging i barnehagen

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato. 0059/05 Hovedutvalg for kultur og undervisning

SÆRUTSKRIFT. Saknr. Politisk behandling Møtedato. 0059/05 Hovedutvalg for kultur og undervisning Side 1 av 2 Eidsberg kommune Hovedutvalg for kultur og undervisning SÆRUTSKRIFT Saknr. Politisk behandling Møtedato 0059/05 Hovedutvalg for kultur og undervisning 02.11.05 Arkivkode:A10 Arkivsaknr.:04/01434

Detaljer

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2017/3372-2 Arkiv: Saksbehandler: David Eriksen Dato: 21.09.2017 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 59/17 Formannskapet 26.09.2017 74/17 Kommunestyret

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringsuttalelse om norm for grunnbemanning, skjerpet pedagognorm og samarbeid om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO

BARNEOMBUDET. Høringsuttalelse om norm for grunnbemanning, skjerpet pedagognorm og samarbeid om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet (KD) Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/00859-2 Kjersti Botnan Larsen 13. oktober 2017 Høringsuttalelse om norm for grunnbemanning,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tana kommune ved rådmann Jørn Aslaksen Rådhusveien 3, 9845 Tana ENDELIG TILSYNSRAPPORT Styrer og barnehagens øvrige personale Tana kommune som barnehagemyndighet 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Uttalelse - Foreldreutvalget for barnehager Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Høring - NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2012/1486-6994/2012 Arkiv: A10 Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth Utvalgssaksnr

Detaljer

Økt krav til pedagogisk bemanning i barnehagene fra

Økt krav til pedagogisk bemanning i barnehagene fra JournalpostID: 18/9441 Arkiv: Saksbehandler: Christian Thaulow Telefon: Oppvekst og kunnskap Økt krav til pedagogisk bemanning i barnehagene fra 1.8.18 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Barnehageområdet. Hva skjer?

Barnehageområdet. Hva skjer? Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før

Detaljer

Høring forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

Høring forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Høring forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Uttalelse - Foreldreutvalget for barnehager Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Barnehageområdet. Hva skjer?

Barnehageområdet. Hva skjer? Barnehageområdet Hva skjer? Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har gått i barnehage før

Detaljer

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova.

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova. FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 (2006-07) Om lov om endringar i friskolelova. FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Ny privatskolelov Regjeringen legger 23. mars

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Berlevåg kommune kommunen som barnehagemyndighet. FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat

TILSYNSRAPPORT. Berlevåg kommune kommunen som barnehagemyndighet. FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat TILSYNSRAPPORT Berlevåg kommune kommunen som barnehagemyndighet Skriftlig tilsyn Innhold

Detaljer

Endringer i barnehageloven - minimumsnorm for bemanning. Saksbehandler: Jeanette Schou Saksnr.: 18/

Endringer i barnehageloven - minimumsnorm for bemanning. Saksbehandler: Jeanette Schou Saksnr.: 18/ Endringer i barnehageloven - minimumsnorm for bemanning Saksbehandler: Jeanette Schou Saksnr.: 18/01354-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Administrasjonsutvalget 06.06.2018 Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til:

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til: NOTAT Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: 10.11.2017 Til: Dokument nr.: 17/00926-4 Kopi til: Bevilgningsbehov ved ulike alternativer for pedagog og bemanningsnorm- Brev fra KS I dette notatet

Detaljer

Lier kommune 330.O. Vår ref: EMT/04/2376/A10 Deres ref: Lier Fag- og rådgivningsenheten. Fag og rådgivning. Barne- og familiedepartementet

Lier kommune 330.O. Vår ref: EMT/04/2376/A10 Deres ref: Lier Fag- og rådgivningsenheten. Fag og rådgivning. Barne- og familiedepartementet Lier kommune Fag og rådgivning Barne- og familiedepartementet P.b. 8036 0030 Oslo l 330.O Vår ref: EMT/04/2376/A10 Deres ref: Lier 11.01.2005 Høringsnotat om ny barnehagelov Vedlagt følger høringsnotat

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Vadsø kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet 3. Vadsø

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen

Høring - forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen Høring - forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen Sak til utvalg for kultur og oppvekst 2.5.2018 Hva som skal reguleres Det fremgår av vedtaket

Detaljer

Høringsnotat om kortere ventetid til barnehageplass

Høringsnotat om kortere ventetid til barnehageplass Høringsnotat om kortere ventetid til barnehageplass Forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette frem forslag til

Detaljer

Byrådssak /18 Saksframstilling

Byrådssak /18 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/13437-2 Høringsuttalelse forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven for å iverksette lærertetthetsnorm i grunnskolen Hva saken gjelder:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT PEDAGOGISK BEMANNING I DE ORDINÆRE BARNEHAGENE Ringerike kommune Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks 1604 3007 Drammen Telefon: 32 26

Detaljer

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/04815-2 Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI ENDELIG TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Kvalsund kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet 3.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ulf Pedersen Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 04/04588

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ulf Pedersen Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 04/04588 SANDEFJORD KOMMUNE ø SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulf Pedersen Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 04/04588 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Skole- og barnehageutvalget NY BARNEHAGELOV - HØRING ::: Sett

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: A27 &13 Lnr.: 13199/18 Arkivsaksnr.: 18/1995-2

Saksframlegg. Ark.: A27 &13 Lnr.: 13199/18 Arkivsaksnr.: 18/1995-2 Saksframlegg Ark.: A27 &13 Lnr.: 13199/18 Arkivsaksnr.: 18/1995-2 Saksbehandler: Gunhild Hjelstuen HØRING OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN - PLIKT TIL Å TILBY LEIRSKOLEOPPHOLD... Sett inn saksopplysninger

Detaljer

Styrket innsats for et godt omsorgs- og læringsmiljø

Styrket innsats for et godt omsorgs- og læringsmiljø Hovedtemaene i Meld.St.19 ( 2015-2016 ) Styrket innsats for et godt omsorgs- og læringsmiljø Tydeligere føringer for et pedagogisk tilbud av god kvalitet Barnehagen skal legge et god grunnlag for barns

Detaljer

Meld.St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen

Meld.St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Meld.St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen 15.06. 2016 Fylkesmannens fagsamling for kommunene Anne Kirsti Welde Orientere om og drøfte aktuelle

Detaljer

Høringsnotat om utvidet rett til plass i barnehage og innføring av minimum to årlige barnehageopptak

Høringsnotat om utvidet rett til plass i barnehage og innføring av minimum to årlige barnehageopptak Høringsnotat om utvidet rett til plass i barnehage og innføring av minimum to årlige barnehageopptak Forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 1. Innledning Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet

Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Oppvekstutvalet Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Oppvekstutvalet Møtestad: Sentral, Tokke kommunehus Dato: 19.06.2018 Tid: 13:00 Dersom

Detaljer

Høringsnotat om rett til barnehageplass for barn født i november Forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven)

Høringsnotat om rett til barnehageplass for barn født i november Forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) Høringsnotat om rett til barnehageplass for barn født i november Forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) Side 1 av 10 Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn for lovforslaget...

Detaljer

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkivsaksnr.: 14/ Dato: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN OG TILHØRENDE FORSKRIFTER

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkivsaksnr.: 14/ Dato: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN OG TILHØRENDE FORSKRIFTER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/11310-2 Dato: 26.11.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN OG TILHØRENDE FORSKRIFTER â INNSTILLING TIL BYTYREKOMITE FOR OPPVEKST

Detaljer

Postmottak KD. Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Gun Aamodt

Postmottak KD. Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Gun Aamodt Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 24.01.2018 10.11.2017 17/02119-2 Gun Aamodt Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/5228-1 62 24142228 forskning

Detaljer

Deres ref.: Deres brev av : Vår ref.: (Oppgis ved svar) Dato: 05/ /A10 &

Deres ref.: Deres brev av : Vår ref.: (Oppgis ved svar) Dato: 05/ /A10 & SANDEFJORD KOMMUNE Skole- og barnehageetaten Seksjon: Saksbehandler: Direkte innv.: Barnehage Ulf Pedersen 33416677 lav l Det kongelige barne- og familiedepartement Postboks 8036 Dep BARNE- OG FAMILIEDEP.

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høringskonferanse Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vestfold 11. november 2016 Bakgrunn Prosess Høringsforslaget Hva skjer videre? Dagen i dag Overordnede mål for ny rammeplan Et mer likeverdig

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. N-0032 Oslo Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 200502195-166 SARK-2000 10. desember 2007 LIGA Høringsuttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven

Detaljer

Uten full finansiering anbefales en utsettelse av innføring av bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen

Uten full finansiering anbefales en utsettelse av innføring av bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen MARKER KOMMUNE Stab/støttefunksjon Vår ref.: 17/900-2 / HANHAT Arkiv: FA - A10 Deres ref.: Dato: 12.10.2017 Melding om vedtak Ann Kristin Langhus Høring - Forslag til endring i barnehageloven Kommunestyret-

Detaljer

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * HØRING, NOU 2012:1 TIL BARNS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: * HØRING, NOU 2012:1 TIL BARNS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 &13 Arkivsaksnr.: 12/3253-3 Dato: * HØRING, NOU 2012:1 TIL BARNS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Barnehagesamling 8. juni 2015

Barnehagesamling 8. juni 2015 Barnehagesamling 8. juni 2015 1 Til behandling i Stortinget 7. juni Familie- og kulturkomiteen har gitt disse innstillingene: Innst. 344 L Tilsyn m.m Innst. 338 L Spes. ped, kortere ventetid bhg, m.m Innst.348

Detaljer

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet

Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Åpne barnehager krav til styrer, pedagogisk leder og bemanning Line Gabrielsen Brovold, rådgiver i Juridisk avdeling 2, Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin samling for barnehagemyndigheten

Detaljer

Høring om endringer i barnehageloven

Høring om endringer i barnehageloven Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Att. Bodø, 20. september 2017 Høring om endringer i barnehageloven PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private

Detaljer

Ledelse og organisering av barnehager

Ledelse og organisering av barnehager Ledelse og organisering av barnehager TOLKNINGSUTTALELSE SIST ENDRET: 18.11.2015 Det er et snevert unntak at flere små barnehager kan organiseres sammen som én virksomhet med én styrer, for eksempel der

Detaljer

Høring forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

Høring forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Høring forslag til forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Uttalelse - Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt dato: Representerer:: Ikke innsendt til Utdanningsdirektoratet.

Detaljer

Utval: Møtestad: Teknisk, Tokke kommunehus Møtedato: Møtetid: 09:00 Møteslutt:

Utval: Møtestad: Teknisk, Tokke kommunehus Møtedato: Møtetid: 09:00 Møteslutt: Tokke kommune Møteprotokoll Oppvekstutvalet Utval: Møtestad: Teknisk, Tokke kommunehus Møtedato: 07.09.2017 Møtetid: 09:00 Møteslutt: Fylgjande faste medlemmer var til stades: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/1053 A10 Grete Oshaug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/1053 A10 Grete Oshaug SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/1053 A10 Grete Oshaug HØRING - NOU 2012: 1 "TIL BARNAS BESTE" - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGEN RÅDMANNENS FORSLAG: Høring av NOU:1 2012 Til barnas

Detaljer

Skole og barnehage. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO SVAR PÅ HØRING. NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE

Skole og barnehage. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO SVAR PÅ HØRING. NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE Skole og barnehage Rådhuset, Kirkeveien 12 3970 Langesund postmottak@bamble.kommune.no Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postadresse: Postboks 80, 3993 Langesund Tlf.: 35 96 50 00 Fax:

Detaljer

Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for årstrinn

Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for årstrinn Dato: 26. april 2010 Byrådssak 267/10 Byrådet Høringsuttalelse om leksehjelp og administrative og praktiske konsekvenser av timetallutvidelse for 1.-7. årstrinn ASKI SARK-03-201001730-8 Hva saken gjelder:

Detaljer

Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm hvordan ligger barnehagene an?

Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm hvordan ligger barnehagene an? Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm hvordan ligger barnehagene an? Statistikknotat 4/2018 Stortinget har vedtatt en ny bemanningsnorm og en skjerping av pedagognormen. Bemanningsnormen stiller krav

Detaljer

TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET. Karasjok kommune

TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET. Karasjok kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Karasjok kommune Innhold 1. Tema for tilsynet 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Gangen i tilsynet 3. Hva er

Detaljer

0-4/11 Høring - NOU 2010:8- Med forskertrang og lekelyst - systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. (ark. nr. E: A0 &13, )

0-4/11 Høring - NOU 2010:8- Med forskertrang og lekelyst - systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. (ark. nr. E: A0 &13, ) 0-4/11 Høring - NOU 2010:8- Med forskertrang og lekelyst - systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. (ark. nr. E: A0 &13, 201100112) Oppvekststyrets innstilling: 1. Kristiansand kommune gir

Detaljer

Stor-Elvdal kommune ønsker å gi følgende uttalelse til forslag om ny barnehagelov:

Stor-Elvdal kommune ønsker å gi følgende uttalelse til forslag om ny barnehagelov: Stor-Elvdal kommune Koppang barnehage 33o-p t> Barne- og familiedepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Vår ref: 04/ 1999-254/05 Deres ref: Arkiv: Saksbehandler: A10 Bodil Sandtrø Direkte telefon :

Detaljer

Høringsuttale fra Fylkesmannen i Aust- Agder

Høringsuttale fra Fylkesmannen i Aust- Agder Høringsfrist 4. mai 2012. Sendes til postmottak@kd.dep.no Høringsuttale fra Fylkesmannen i Aust- Agder Fylkesmannen i Aust-Agder har lest NOU 2012:1 Til barnas beste med interesse. Vi har vurdert innholdet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for barn og unge /12

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for barn og unge /12 Side 1 av 5 Tønsberg kommune JournalpostID 12/14798 Saksbehandler: Anita Schjelderup, telefon: 33 34 83 23 Oppvekst Høring av NOU 2012: 1 Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene Utvalg Møtedato

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Tall og analyse av barnehager 2017 STATISTIKK SIST ENDRET: 15.02.2018 Innhold Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage Dekningsgrad - Økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage

Detaljer

Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler

Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler Kunnskapsdepartementet 8. oktober 2018 1 BAKGRUNN Kunnskapsdepartementet viser til anmodningsvedtak gjort under Stortingets behandling av Prop. 78

Detaljer

HØRING NOU 2012: 1 Til barnas beste.

HØRING NOU 2012: 1 Til barnas beste. Styrerne i kommunale og private barnehager i Øksnes kommune v/ Oddrun Heimly Følgende styrere (Jorunn Ellingsen, Marit Brun, Liv Jane Grønmo & Oddrun Heimly) har jobbet med NOU 2012: 1 Til barnas beste.

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 703/17 HØRING - ENDRING I BARNEHAGELOVEN

Samlet saksfremstilling Arkivsak 703/17 HØRING - ENDRING I BARNEHAGELOVEN Samlet saksfremstilling Arkivsak 703/17 HØRING - ENDRING I BARNEHAGELOVEN Saksansvarlig Marte Schrøder Komite for oppvekst og kultur 27.02.2017 PS 8/17 Innstilling 1. Melhus kommune støtter departementets

Detaljer

Endringer i barnehageloven

Endringer i barnehageloven Endringer i barnehageloven Alta 13.11.16 Liv Hanne Huru 12 a Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år i september eller oktober Søkt om plass innen frist Plass i løpet av måneden barnet fyller

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 16/2205-5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Høring - Forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Saksbehandler: Helle Rafaelsen Arkiv: A10 &13 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen

Levanger kommune Rådmannen Levanger kommune Rådmannen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: EKL 2010/8887 Dato: 27.01.2011 Høring - NOU 2010:8 - Med forskertrang og lekelyst - Innstilling fra utvalget

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage

Høring - forslag til endringer i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage Høring - forslag til endringer i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage Uttalelse - Utdanningsforbundet Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A10/&13 Saksmappe: 2012/778-0 Saksbehandler: Gro Toft Ødegård Dato: 27.12.2013 Saksframlegg Høring av forslag til endringer i barnehageloven Utvidelse av retten til barnehageplass

Detaljer

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Laila Fossum og Mari Fagerheim 28.10.2016 Overordnet mål med ny rammeplan Et mer likeverdig tilbud mindre kvalitetsforskjeller Hva er egentlig rammeplanen?

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A10/&13 Saksmappe: 2012/778-0 Saksbehandler: Gro Toft Ødegård Dato: 07.01.2015 Saksframlegg Høring - endring i barnehageloven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Molde formannskap

Detaljer

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer.

Skole- og oppvekstutvalget gir sin tilslutning til departementets høringsnotat med disse endringer. Nesodden kommune Rådmannen Saksfremlegg Dato: 3.januar 2005 Arkivkode: Al &00 Jnr.: 04/03008-2 Utvalg Møtedato Saksnr. Skole- og oppvekstutvalget 11.01.05 003/05 Høringsuttalelse til ny barnehagelov SAKEN

Detaljer

Informasjon om leksehjelp i grunnskolen Udir

Informasjon om leksehjelp i grunnskolen Udir Informasjon om leksehjelp i grunnskolen Udir-6-2010 Et tilbud om leksehjelp skal gi bedre utbytte av leksene, uavhengig av hvor mye hjelp de får hjemme. Kommunen plikter å ha et tilbud om gratis leksehjelp

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: A10 &60 18/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: A10 &60 18/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bruket Arkiv: A10 &60 18/7063-4 Dato:02.10.2018 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 25.10.2018 KS-/ Formannskapet 16.10.2018

Detaljer

Harstad, Krav om norskferdigheter for styrere og pedagogisk leder

Harstad, Krav om norskferdigheter for styrere og pedagogisk leder Harstad lokallag Harstad, 30.01.18 Høringsnotat - Forslag til endringer i barnehageloven (norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder, og barnehagetilbud til barn med behov for alternativ og supplerende

Detaljer

Saksframlegg. Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid

Saksframlegg. Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid Saksframlegg Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid Arkivsak.: 17/31985 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir,

Detaljer

Høringsuttalelse om NOU 2012: 1 Til Barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene fra NLA Høgskolen

Høringsuttalelse om NOU 2012: 1 Til Barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene fra NLA Høgskolen Høringsuttalelse om NOU 2012: 1 Til Barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene fra NLA Høgskolen Barnehagens formål ( 1 og 3) Barnehagens formål er fastlagt i 1 og utdypet i 2 i gjeldende lov. Det er

Detaljer

a. cc3 NOTAT Barne- og familiedepartementet Lunner kommune KSØ NY BARNEHAGELOV - FORSLAG TIL ENDRING LUNNER KOMUNE januar 2005.

a. cc3 NOTAT Barne- og familiedepartementet Lunner kommune KSØ NY BARNEHAGELOV - FORSLAG TIL ENDRING LUNNER KOMUNE januar 2005. NOTAT 111122 Til: Fra: Barne-og familiedepartementet Lunner kommune i NY BARNEHAGELOV - FORSLAG TIL ENDRING LUNNER KOMUNE KSØ a. cc3 Barne- og familiedepartementet januar 2005. har sendt utkast til ny

Detaljer

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Inger Mari Sørvig, tlf Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget Formannskapet Referanse: 2013/1371 / 5 Ordningsverdi: A21/&13

Detaljer