Bachelorstudium i husøkonomi og serviceledelse

Transkript

1 Bachelorstudium i husøkonomi og serviceledelse Bachelor's Programme in Facility and Service Management 180 studiepoeng- heltid Godkjenning Studieplan godkjent første gang av styret for Høgskolen i Akershus 13. mai Sist endret 23. mai Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Gjelder for studentkull 2010 Høst

2 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSUTBYTTE INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD Miljø, drift og servicefag Økonomi, administrasjon og ledelse Bacheloroppgave i husøkonomi og serviceledelse ARBEIDSFORMER VURDERING Arbeidskrav Progresjon i studiet Eksamensformer og vurderingsuttrykk Vitnemål Oversikt over emner, eksamensform og vurderingsuttrykk KVALITETSSIKRING EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR HUSL1100 Husøkonomi og serviceledelse HUSL1200 Materialer, drift og vedlikehold HUSL1300 Arbeidsmiljø og helse HUSL1400 Regnskap og bedriftsøkonomisk analyse HUSL1500 Hygiene EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR HUSL2100 Logistikk og økonomisk styring HUSL2200 Administrasjon og ledelse HUSL2300 Tekstiløkonomi HUSL2400 Interiør- og arealplanlegging HUSL2500 Kvalitet og prosessutvikling EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR HUSL3100 Kommunikasjon og ledelse HUSL3200 Eiendomsservice og ressursforvaltning HUSL3310 Innovasjon og prosjektledelse HUSL3900 Bacheloroppgave i husøkonomi og serviceledelse HUSL kull 2010 Side 2

3 1. Innledning Målet med studiet i husøkonomi og serviceledere er å utdanne kvalifiserte ledere innen miljø-, drifts- og servicefaglige områder i virksomheter både i offentlig-, privat- og ideell-/ frivillig sektor. Studiet er en profesjonsutdanning som kombinerer kunnskaper i de husøkonomiske og servicefaglige områdene, og innen økonomi, administrasjon og ledelse. Husøkonomer arbeider med planlegging og gjennomføring, av et vidt spekter av prosesser og tjenester. De har ledelses- og utviklingsansvar for avdelingens personale og de har ansvar for at det produseres eller anskaffes kvalitetsmessige og riktige produkter og tjenester. Husøkonomer kan ha ansvar for områder som spenner over emner som innemiljø og arealplanlegging, renhold og vedlikehold, miljø- og ressursforvaltning, tekstiløkonomi, valg av materialer, utforming av interiører, hygiene, arbeidsmiljø, IK-HMS, sikkerhet og andre oppgaver av drifts- og servicefaglig art. Det husøkonomiske fagområdet er variert og krever omfattende kunnskaper for å kunne utøve profesjonell ledelse. Husøkonomer fylle ulike stillingskategorier innen ulike virksomheter. Som eksempel på virksomheter nevnes overnattings- og serveringsbedrifter, sykehus og andre helseinstitusjoner, administrasjonsbygg, kommunale og statlige administrasjoner, passasjerskip, boligplattformer, vaskerier, kulturbygg, butikksentra, messesentra, skoler, renholdsbedrifter og andre servicebedrifter. Likedan kan stillinger innen salg, samt innen informasjons- og opplysningsvirksomhet være aktuelle arbeidsområder. Husøkonomer har også kunnskaper om og erfaring med prosjekt- og utviklingsarbeid. Studiet i Husøkonomi og serviceledelse har en normert studietid på 3 år, som gir graden bachelor i husøkonomi og serviceledelse. Det er mulighet til å avslutte studiet etter 2 år. Dette gir graden høgskolekandidat i husøkonomi. Studiet fører fram til følgende grader: Bachelor i husøkonomi og serviceledelse Høgskolekandidat i husøkonomi 180 studiepoeng 120 studiepoeng Den internasjonale betegnelsen på studiet er Facility and Service Management. Det er mange definisjoner og forklaringer på hva Facility Management (FM) er. Nordisk Nettverk for FM definerer det slik: "FM er den koordinerte og integrerte planlegging, gjennomføring og ledelse av bygg og eiendommer med støtte- og servicefunksjoner som bidrar til en effektiv måloppnåelse av virksomhetens kjerneoppgaver" Bruken av FM som begrep er basert på en måte å betrakte virksomheten på, hvor det på den ene siden skilles mellom den primære produksjonen eller kjernefunksjonen og på den andre side sekundærproduksjonen eller støtte- og servicefunksjoner. FM kan slik sett defineres som en sekundær- eller støttefunksjon, men kan ikke betraktes isolert. Den må sees i sammenheng med den primære produksjonen som skal støttes. I de servicevirksomhetene som leverer FM- /støttetjenester til det profesjonelle markedet, er FM-tjenester kjernefunksjonen eller primærproduksjonen. HUSL kull 2010 Side 3

4 2. Målgruppe og opptakskrav Studiets målgruppe er søkere som ønsker å kvalifisere seg som ledere innen det husøkonomiske og servicefaglige området. Det er en fordel med relevant praksis fra arbeidslivet. Det vises til Forskrift om opptak tilhøyere utdanning Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller tilsvarende. Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet Organisering Hovedmodell for studiet er heltidsstudium med en fastlagt utdanningsplan. Det er også mulighet til å ta studiet over lengre tid, den enkelte student skal da ha en individuell utdanningsplan som viser hvilke emner som tas i løpet av studietiden, og slik bygge opp til en avsluttende grad. Studenter kan også tas inn på enkeltemner på grunnlag av individuell vurdering. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning grupperes i to fagområder som sammen danner en helhetlig og integrert profesjonsutdanning. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave. Tabellen viser poengfordeling mellom fagområdene på henholdsvis bachelor- og kandidatnivå. Fagområder Bachelor Studiepoeng Kandidat Studiepoeng Miljø, drift og servicefag Økonomi, administrasjon og ledelsesfag Bacheloroppgave i husøkonomi og serviceledelse 20 Sum Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid innen gitte kriterier. Tema for oppgaven kan velges fra ett av de to fagområdene eller være tverrfaglig. Det vises til emnebeskrivelse HUSL Læringsutbytte Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Studiet skal legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den kompetanse som gjør dem kvalifisert til å løse arbeidsoppgaver som ledere innen det husøkonomiske- og servicefaglige yrkesfeltet. Høgskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø ved høgskolen som fremmer best mulig læring for alle studenter. Studieplanmål skal ivareta utdanningens konsistens og kontinuitet. Studieplanens mål gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til kandidatene, men skal også være slik at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet. Studentene og høgskolen har et felles ansvar for at målene nås. HUSL kull 2010 Side 4

5 Etter gjennomført studium skal studentene ha: en profesjons- og lederkompetanse som kvalifiserer til lederstillinger innen offentlige og private- og idelle-/frivillige virksomheter innen det husøkonomiske og servicefaglige fagområdet bred kunnskap om sentrale teorier, problemstillinger, prosesser og metoder innen fagområdet kunnskap om lover, forskrifter, veiledninger som er relevante for fagområdet utviklet en reflektert holdning til yrkesetiske utfordringer i sitt arbeid som leder og være bevisst egen identitet og profesjonalitet kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet slik at dette kan anvendes i analyse og problemløsning i en yrkesmessig sammenheng generell kompetanse til å kunne arbeide for en bærekraftig ressurs- og miljøforvaltning. en utdanning tilpasset arbeid i et flerkulturelt arbeidsmiljø en metode- og utviklingskompetanse for å bidra aktivt i faglig og organisasjonsmessig utviklingsarbeid kunnskap som kan bidra til et helsefremmende arbeidsmiljø 5. Internasjonalisering Høgskolen legger til rette for at studentene kan ta deler av utdanningen ved en av høgskolens samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Internasjonalisering innebærer at studentene får en utdanning tilpasset et internasjonalt arbeidsmarkedsmarked. Innholdet i studieprogrammet er derfor lagt opp med tanke på internasjonale perspektiver og med bevisstgjøring av den kulturelle dimensjonen. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, en tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Deler av undervisningsspråket kan være engelsk og internasjonal litteratur og fagterminologi anvendes i undervisningen. Har innreisende utvekslingsstudenter et annet språk enn norsk, kan noen emner ha engelsk som undervisningsspråk. Hvilke emner dette er aktuelt for, er angitt i emnebeskrivelsen. Studenter som tar deler av sitt studieprogram ved samarbeidsinstitusjoner i utlandet, vil få denne delen godkjent. Studentutvekslingen er vanligvis lagt til høstsemesteret i 3. studieår, 5. semester. Godkjenningen tas inn i den individuelle utdanningsplanen for hver student. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Informasjon om, og kriterier for utveksling og innveksling finnes her HUSL kull 2010 Side 5

6 6. Faglig innhold Studiets innhold, oppbygging og sammensetning grupperes i to fagområder som sammen danner en helhetlig og integrert profesjonsutdanning i husøkonomi og serviceledelse. Ferdige kandidater kan fylle ulike stillinger i offentlig, privat og ideell/frivillig sektor. Fagområdene er miljø, drift og servicefag økonomi, administrasjon og ledelsesfag bacheloroppgave i husøkonomi og serviceledelse Husøkonomer og serviceledere arbeider med planlegging og gjennomføring av et vidt spekter av prosesser og tjenester på ulike nivåer i offentlige og private virksomheter. De har ledelses- og utviklingsansvar for avdelingens personale. De har ansvar for at det produseres eller anskaffes riktige og kvalitetsmessige produkter og tjenester. Husøkonomer kan ha ansvar for områder som spenner over emner som innemiljø og arealplanlegging, tekstiløkonomi, valg av materialer, hygiene og renhold, eiendomsledelse og forvaltning av bygg, arbeidsmiljø med IK-HMS, sikkerhet og andre oppgaver av drifts- og servicefaglig art. Det service- og husøkonomiske fagområdet er variert, og det kreves omfattende kunnskaper for å utøve profesjonell ledelse. Husøkonomer må også ha kunnskaper om og erfaring med prosjekt- og utviklingsarbeid. Husøkonomene vil også ha ansvar for opplæringsvirksomhet for egne medarbeidere og informasjon til bedriftens øvrige medarbeidere. Gjennom hele studieløpet skal studentene arbeide med grunnleggende perspektiv på sin egen rolle som student og framtidig yrkesutøver og tilegne seg metodiske ferdigheter og kunnskaper om sentrale teorier og problemstillinger innenfor fagområdet. Studentene skal sette seg inn i og orientere seg i det husøkonomiske og servicefaglige området, herunder arbeidslivets krav og forventninger til husøkonomer, driftsledere, serviceledere og stillinger med tilsvarende ansvarsområder i ulike typer bedrifter. Studentene skal også tilegne seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapelige arbeidsmetoder og redskapsfag. Fagområdene vil i noen grad være tverrfaglige spesielt i 2. og 3. år av studiet hvor det faglige innholdet brukes i relevante oppgaver og arbeidssituasjoner. Gjennom undervisning og prosjektarbeid legges det vekt på at studentene skal få kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidra til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. Studiemodellen gir oversikt over emner som inngår i studiet og som studentene skal ha gjennomført for å kvalifisere seg til avsluttende vurdering. Emnene bygger på studiets to fagområder slik at fagene er integrert i faglige og tverrfaglige emner. 6.1 Miljø, drift og servicefag Ledere av husøkonom- og serviceavdelinger har ansvar for at alle brukergruppene i de organisasjonene de leverer produkter og tjenester til, har et godt inneklima og innemiljø. De skal kunne produsere og levere tjenester som er av tilfredsstillende og avtalt kvalitet og med hensyn til lover og forskrifter, for eksempel IK-HMS. Dette krever planlegging og produksjon av renholds- og vedlikeholdstjenester koplet til kunnskap om materialers egenskaper. Det trengs kunnskaper og kompetanse for å ta velbegrunnede valg med hensyn til materialer, metoder og midler knyttet til renhold og vedlikehold. Hygieniske krav stilles både fra myndigheter, arbeidsgivere og brukere. En husøkonom og driftsleder må ha kunnskap om og forståelse for hva som er grunnlaget for hygiene og HUSL kull 2010 Side 6

7 hygieniske prinsipper, og ha kunnskaper om hva som kreves for å oppnå en tilfredsstillende hygienisk standard. For å utvikle slik forståelse er det nødvendig å ha grunnleggende kunnskaper i mikrobiologi, og innen emner som sykehushygiene, renholdshygiene, tekstilhygiene, kjøkkenhygiene, skadedyrskontroll og renovasjon Drift, renhold og vedlikehold av lokaler med tilhørende overflater, tekstiler, inventar og utstyr har stor økonomisk, funksjonsmessig og trivselsmessig betydning. God prosjektering og planlegging, med tanke på arealutnyttelse og driftsfasen, er en forutsetning for et vellykket og kostnadseffektivt resultat. Det er viktig at en husøkonom kan kommunisere med andre faggrupper når lokaler skal planlegges eller ominnredes, og valg og innkjøp skal foretas. Husøkonomer må kunne begrunne sine anbefalinger og valg og være med på å inngå veloverveide kompromisser. Kunnskaper og kompetanse innen interiør- og arealplanlegging, renholdsprosjektering, renholdsøkonomi er viktige emner i dette fagområdet. Kompetanse og innsikt i emner som tekstiløkonomi, tekstilservice og leveranse av tekstiler fra industrivaskerier og deltakelse i innkjøp av tekstiler er arbeidsoppgaver som inngår i en husøkonoms arbeidsansvar. Tekstiløkonomi er et samlebegrep for anskaffelse, bruk, vedlikehold og organisering av ulike tekstiler som arbeidstøy, sengetøy, dyner og puter, dekketøy, ulike tekstiler i helseinstitusjoner, gardiner og andre interiørtekstiler. En viktig del av en leders oppgave er å kunne foreta valg som er miljø- og ressursmessige forsvarlige både ut fra lokale og samfunnsmessige hensyn. Det gjelder eksempelvis oppgaver som innkjøp, renovasjon, transport, og energiforbruk. Som drifts- og serviceledere vil husøkonomer ha ansvar for å lede ulike deler av eiendomsservice slik som lokalutleie, flytteservice, utearealer, sikkerhetssystemer (security), ansvar for deler av teknisk drift og andre drifts- og vedlikeholdstjenester. Kvalitetsledelse og -styring er en systematisk organisering av de tekniske, administrative og menneskelige forhold som påvirker og sikrer riktig kvalitet av varer og tjenester. Kvalitet kan defineres som helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dets evne til å tilfredsstille fastsatte krav eller behov som er antydet"(?). Produksjon av varer og tjenester må skje innen samfunnets lover og forskrifter og bedriftens økonomiske rammer. Det settes store krav til tilpassing og omstillingsevne både i offentlig og privat virksomhet. Nøkkeltallsundersøkelser, benchmarking og prosessutvikling er en aktuell arbeidsform for å bringe fram og gjennomføre vurdering, endring og effektivisering i en organisasjon. Kunnskap innen disse emnene er viktig for en leder som har operativt ansvar 6.2. Økonomi, administrasjon og ledelse Som ledere vil husøkonomer ha ansvar for økonomi og drift av avdelinger med til dels store budsjetter og mange ansatte. Kunnskap og innsikt i rasjonell drift av en avdeling med hensyn til økonomi og ressursoptimalisering er viktig kompetanse for en leder. Å kunne vurdere og analysere økonomiske, driftsadministrative og ressursmessige forhold er også viktig kompetanse for en leder. I det daglige arbeid vil behandling av fakturaer, analyse av kostnader samt kalkulasjon av innsatsfaktorer og produkter være sentrale for en leder med operativt ansvar. Emner som budsjettering, finansiering og bedriftsøkonomisk analyse gir grunnlag for en faglig forståelse for ulike økonomiske vurderinger og strategier. Gjennom arbeidet med disse emnene skal studentene lære seg teknikker som leder fram til et best mulig grunnlag for riktige bedriftsøkonomiske beslutninger. HUSL kull 2010 Side 7

8 Ledere av husøkonomi og serviceavdelinger kan forvalte store verdier og ha ansvar for avdelingens økonomi. Dette innebærer at de må kunne identifisere behov og kjenne faktorer som optimaliserer økonomien i anskaffelse, lagerhold og distribusjon av de produkter (varer og tjenester) som brukes i en avdeling og kunne foreta økonomisk analyser og fatte riktige bedriftsøkonomiske beslutninger. Arbeidsmiljøet på en arbeidsplass har stor innvirkning på den enkelte medarbeiders helse, trivsel og arbeidsresultat. Kunnskaper om tilrettelegging av arbeidsmiljøet på en slik måte at ulykker, helse- og miljøskader reduseres til et minimum og påse at medarbeiderne trives og påtar seg ansvar slik at ressursene utnyttes og den enkeltes kompetanse økes er et viktig ansvarsområde for en leder. Serviceavdelinger er personalintensive og det er viktig å ha innsikt i administrasjon, organisasjon og ledelse. En sentral oppgave er å analysere og tilrettelegge interaksjonsmønsteret mellom organisasjoner, mennesker og arbeidsoppgaver. Det er en forutsetning for god drift at avdelingens personale blir profesjonelt og riktig tatt vare på. Oppsetting av vaktlister i system med rullerende turnusplaner krever trening, kunnskap og systematikk kombinert med kjennskap til aktuelle lover, forskrifter og avtaler. Som leder må en også kjenne til saksgang og saksbehandling ved behandling av saker til råd og styrer. Husøkonomer og serviceledere vil kommunisere med medarbeidere i et flerkulturelt arbeidsmiljø. Det er derfor viktig med kunnskaper innen kommunikasjon, ulike kulturer og kulturforskjeller slik at medarbeidere kan arbeide sammen i et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Informasjon til kolleger, opplæring av egne medarbeidere, faglig ledelse og instruksjon av lærlinger er også et lederansvar. Markedsføring og ytelse av service er en del av en leders ansvarsområde. Studentene skal etter endt utdannelse ut i arbeidslivet som ledere og vil bl.a. få ansvar for å arbeide med organisasjonsutvikling, prosjektledelse og innovasjon. Sentralt i utviklingen av bedrifter og organisasjoner er å anvende ulike teknikker og metoder for å løse problemer og utnytte nye muligheter i en bedrift. Prosjektarbeid som arbeidsform vil stå sentralt i dette arbeidet, med konkrete anvendelser på områder som bedriftsvitalisering, produktutvikling og implementering av nye systemer. Innovasjonsarbeid vil også bety utvikling av nye eller forbedring av eksisterende produkter eller tjenester. 6.3 Bacheloroppgave i husøkonomi og serviceledelse Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid etter gitte kriterier. Tema for oppgaven kan velges fra ett av studiets fagområder eller være tverrfaglig. Tema og problemstilling skal være relevant og aktuell innenfor det husøkonomiske og servicefaglige arbeids- og ansvarsområdet. Problemstillingen utredes gjennom relevant teori og faglitteratur. Faglitteraturen som velges må være vitenskapelig holdbar. Gjennom bacheloroppgaven skal kandidaten dokumentere at han/hun kan gjennomføre en undersøkelse som er relevant for problemstillingen. Disponering og presentasjon av stoffet skal være i henhold til vitenskapelige metoder og vise den grad av fordyping som er relevant ved avslutning av et 3-årig bachelorstudium. HUSL kull 2010 Side 8

9 7. Arbeidsformer Studiet er i stor grad basert på en prosess- og problembasert undervisning med vekt på studentaktive læreformer og oppfølging og veiledning av faglærere. Studentene skal bli seg bevisst det å være student, kunne organisere eget studiearbeid, samarbeide med andre og kunne ta ansvar for egen læring. Undervisningen organiseres innenfor rammen av et normalt studieår, 10 måneder. En studieuke tilsvarer en vanlig arbeidsuke og vil i tillegg til det planlagte studieopplegget bestå av oppgaveløsning, gruppearbeid, veiledning og praktisk arbeid i form av laboratoriearbeid, forsøk, metode- og feltstudier. Studentene må i tillegg arbeide med lærestoffet gjennom litteraturstudier og oppgaveløsninger. Studiearbeidet vil bestå av innføring i grunnleggende emner med integrering av teori og praksis. Erfaring fra arbeidslivet integreres i oppgaver og prosjekter som gjennomføres i løpet av studiet. Studiet er planlagt med en progresjon og sammenheng som skal føre til en helhetlig og tverrfaglig innsikt som er basis for framtidig yrkesprofesjon. Ved innføring i fagområder benyttes forelesninger, oppgaver og veiledning. Integrering av fagområder og emner foregår hovedsakelig gjennom oppgaver, gruppearbeid og prosjekt. Det brukes eksterne forelesere knyttet til ulike tema, emner og prosjekt, og studiet har kontakt med bedrifter gjennom studiebesøk og feltoppgaver. Eksempler, begreper og situasjonscase som brukes i undervisningen skal så langt det er mulig kobles til husøkonomens arbeidssituasjon. Praktiske øvelser og forsøk foregår i laboratorier og verksteder. Forskningsbasert undervisning er et krav innenfor høyere utdanning. Høgskolens undervisning og forskning er rettet inn mot de ulike profesjonsutdanningenes behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling Det legges vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder slik at studentene blir i stand til å kritisk vurdere, innhente og anvende prinsippene i egne arbeidsoppgaver. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i undervisningen, og det legges opp til å bruke spesialprogrammer som studentene kommer i kontakt med ute i arbeidslivet. Det kreves også at rapporter og andre innleveringsoppgaver skrives i tekst- og tallbehandlingsprogrammer. Prosjektarbeid benyttes innen ulike fagområder med definerte rammer. Problem velges og utredes individuelt eller i gruppe, og eventuelle undersøkelser knyttes til relevante bedrifter eller institusjoner. Oppgaver og prosjekter presenteres for medstudenter, forelesere og gjester på ulike måter for generell tilbakemelding og faglige diskusjoner Det gis veiledning og tilbakemeldinger (formativ vurdering) underveis i studiet av studentenes skriftlige og muntlige prestasjoner. Veiledning og tilbakemeldinger kan for eksempel gis gjennom samtaler, diskusjoner, medstudentrespons, oppsummeringer og evalueringer. Hensikten er å gi studentene så vel som lærerne innblikk i studentenes faglige nivå, progresjon og måloppnåelse. Det arrangeres seminarer og fagdager hvor studentene er med som arrangører og deltakere. Gjennom deltakelse i ulike fora og utvalg får studentene erfaring med møtedeltakelse og møteledelse. Det forutsettes at studentene deltar i fastlagte studieopplegg. HUSL kull 2010 Side 9

10 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se nettsiden: Arbeidskrav Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. I emner der det kreves arbeidskrav må disse vurderes til godkjent for å få avlegge eksamen og få en avsluttende vurdering i emnet. Arbeidskrav defineres i den enkelte emnebeskrivelse. Eksempler på arbeidskrav kan for eksempel være oppgaver, laboratorieøvelser, forsøk, rapporter, refleksjonsnotat, posterpresentasjon, arrangementer, krav til frammøte og deltakelse, framlegg av oppgaver og ulike case. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt og i gruppe. 8.2 Progresjon i studiet Normert studietid gir 60 studiepoeng pr. studieår. Studieplanen er bygd opp av emner på 10 og 15 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng. Emnene bygger på studiets fagområder slik at fagene er integrert i faglige og tverrfaglige emner. Et visst antall studiepoeng må være bestått for å kunne fortsette fra ett studieår til et annet. For å starte på 2. studieår må minimum 45 studiepoeng fra 1. studieår være bestått. For å starte på 3. studieår må alle emner fra 1. studieår og 45 studiepoeng fra 2. studieår være bestått. Alle emner i studiet skal være bestått før studenten kan levere bacheloroppgaven til sensur. 8.3 Eksamensformer og vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen, skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Emner og eksamensformene i studiet sees i tabell 8.5. Eksamensformene er i overensstemmelse med punkt 6 i Utfyllende bestemmelser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Akershus. Det gis avsluttende vurdering (summativ vurdering) for hvert emne. I emnebeskrivelsen skal omfang av avsluttende vurdering med oppgavetype og karaktersystem (skala) angis. Ved mappeeksamen inngår alle mappekrav i vurderingsgrunnlaget og det gis en endelig karakter i emnet. Oppgaver for avsluttende vurdering skal ta utgangspunkt i læringsutbytte for studiet slik de er uttrykt i studieplanen og emnebeskrivelsene. Endelig vurderingsuttrykk/karakter gir uttrykk for i hvilken grad målene er nådd. 8.4 Vitnemål På vitnemålet for bachelor i husøkonomi og serviceledelse føres avsluttende vurdering for hvert emne og tema for bacheloroppgaven i 3. år. På vitnemålet for høgskolekandidat i husøkonomi, føres avsluttende vurdering for hvert emne. HUSL kull 2010 Side 10

11 8.5 Oversikt over emner, eksamensform og vurderingsuttrykk Emne kode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk HUSL1100 Husøkonomi og 10 Mappeeksamen A-F serviceledelse HUSL1200 Materialer, drift og 15 Skriftlig eksamen A-F vedlikehold individuell - 5 timer HUSL1300 Arbeidsmiljø og helse 10 Hjemmeeksamen A-F individuell - 30 timer HUSL1400 Regnskap og 15 Skriftlig eksamen A-F bedriftsøkonomisk analyse Individuell - 5 timer HUSL1500 Hygiene 10 Prosjekteksamen i gruppe A-F HUSL2100 Logistikk og økonomisk 10 Mappeeksamen A-F styring HUSL2200 Administrasjon og ledelse 15 Hjemmeeksamen A-F individuell- 48 timer HUSL2300 Tekstiløkonomi 10 Prosjekteksamen i gruppe A-F HUSL2400 Interiør- og arealplanlegging 15 Mappeeksamen A-F HUSL2500 Kvalitet og prosessutvikling 10 Prosjekteksamen i gruppe A-F HUSL3100 Kommunikasjon og ledelse 10 Hjemmeeksamen A-F individuell - en uke HUSL3200 Eiendomsservice og 15 Mappeeksamen A-F ressursforvaltning HUSL3310 Innovasjon og prosjektledelse 15 Mappeeksamen A-F HUSL3900 Bacheloroppgave i husøkonomi og serviceledelse 20 Prosjekteksamen - en eller to studenter A-F HUSL kull 2010 Side 11

12 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til å sikre høy kvalitet på utdanningene å skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene å sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner å sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud å sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere å sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas I tillegg vurderes studiet ved diskusjoner og dialog mellom studenter og lærere, samt skriftlige, tilbakemeldinger fra studentene. Evalueringene og tilbakemelding fra studenter, yrkesliv og organisasjoner danner basis for revidering av studieplanen, utvikling og oppdatering av emnebeskrivelser og litteraturlister. HUSL kull 2010 Side 12

13 Emnebeskrivelser 1. studieår Emnenavn HUSL1100 Husøkonomi og serviceledelse Engelsk navn Facility and Service Management Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten: ha kunnskap om og innsikt i husøkonomens og serviceleders arbeids- og ansvarsområder i ulike typer bedrifter ha kjennskap til hvilken kompetanse, krav og forventninger som er nødvendige for ledere i storhushold- og servicebedrifter ha kjennskap til fagområdets historie, egenart og plass i samfunnet ha kunnskap om gruppeprosesser og gruppedynamikk og bruke kunnskapen i eget arbeid ha kjennskap til og kunne anvende vitenskapelige arbeidsmetoder kjenne til grunnleggende bedriftsøkonomisk tenkning ha grunnleggende kjennskap til bruk av IKT- verktøy og programvare være bevisst det å være student, kunne organisere eget studiearbeid, kunne samarbeide med andre og ta ansvar for egen læring Innhold husøkonomi og serviceledelse husøkonomens ansvarsområder og plass i organisasjon og ledelsesfunksjonen læring og kompetanseutvikling kommunikasjon og gruppepsykologi grunnleggende bedriftsøkonomi studiestrategier og fagskriving vitenskapelige metoder Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene i emnet er forelesninger, gruppearbeid og bedriftsbesøk. HUSL kull 2010 Side 13

14 Arbeidskrav en individuell oppgave framlegg av gruppeoppgave Eksamensform Mappeeksamen. Mappekrav: To individuelle oppgaver og en gruppeoppgave. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 14

15 Emnenavn HUSL1200 Materialer, drift og vedlikehold Engelsk navn Materials, Operations and Maintenance Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene kunne produsere og levere tjenester som bidrar til et godt inneklima og innemiljø og som er av tilfredsstillende og avtalt kvalitet kjenne til og kunne bruke lover og forskrifter som er relevante for fagområdet ha grunnleggende kunnskaper om materialer, metoder og midler knyttet til renhold og vedlikehold kunne planlegge å produsere renholds- og vedlikeholdstjenester koplet til kunnskap om materialers egenskaper og bruksområder kunne ta velbegrunnede valg med hensyn til metoder og midler i forhold til inneklima og innemiljø forstå og vurdere forskningsresultater og annen informasjon som er av betydning for produkter og tjenester innen fagfeltet ha erfaring med bruk av visuelle og instrumentelle målinger Innhold kjemi, materialkjemi og renholdskjemi innemiljø - ytre miljø materialkunnskap, produktegenskaper og bruksområder renholdsteknologi: materiell, utstyr og maskiner renholdskvalitet lover og forskrifter Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene er arbeid individuelt og i gruppe, forelesninger, metodeforsøk, laboratorieforsøk og studiebesøk. Arbeidskrav deltakelse og rapport fra laboratorieøvelser en individuell oppgave en gruppeoppgave Eksamensform Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell - 5 timer HUSL kull 2010 Side 15

16 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen kalkulator, periodesystem, nærmere spesifiserte lærebøker med egne notater innskrevet Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 16

17 Emnenavn HUSL1300 Arbeidsmiljø og helse Engelsk navn Environmental and Occupational Health and Safety Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene kunne redegjøre for sentrale begreper og teorier i arbeids- og lederpsykologi ha forståelse for at enkeltindivider preges av ulike emosjoner og holdninger, og kan ha ulik atferd og oppfatning av virkeligheten kunne redegjøre for arbeidsmiljøets virkning på menneskets helse og trivsel kunne vurdere arbeidsmiljøet og finne tiltak til forbedringer av svake punkter kunne tilrettelegge arbeidet slik at belastninger (fysisk og psykisk) reduseres til et minimum forstå og redegjøre for deler av det aktuelle lovgrunnlaget Innhold arbeidsmiljø og helse, IK-HMS arbeids- og lederpsykologi ergonomi og tilrettlegging av det fysiske arbeidsmiljøet kartlegging av ulike arbeidsmiljøfaktorer Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene i emnet er forelesninger, gruppearbeid, cases og rollespill, diskusjoner i grupper og plenum. Arbeidskrav en individuell oppgave en gruppeoppgave, arbeidsplassundersøkelse med framlegg fremmøte på organisert undervisning må være minst 80 % for å kunne få gå opp til eksamen. Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell - 30 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått HUSL kull 2010 Side 17

18 Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 18

19 Emnenavn HUSL1400 Regnskap og bedriftsøkonomisk analyse Engelsk navn Accounting and Managerial Economics Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene kjenne til og kunne vurdere sammenhengene mellom kostnader og inntekter kunne kalkulere kostnadene forbundet med å produsere varer og tjenester kunne regnskapsføring og regnskapsanalyse kjenne til budsjettering kunne tilpasse virksomhetens eller avdelingens aktivitetsnivå i henhold til rammebetingelsene beherske metoder for investeringsanalyse kjenne til sammenhengene mellom kalkulasjon, finansiering og budsjett og regnskapsmessig resultat kjenne til IKT-programvare for regnskapsføring kunne anvende finanskalkulator og IKT-programvare for bedriftsøkonomisk analyse kunne begrunne og reflektere over de bedriftsøkonomiske- og regnskapsmessige konsekvensene av ulike handlinger Innhold planlegging og budsjettering regnskapsføring og regnskapsanalyse bedriftsøkonomiske analyser investeringsanalyser Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene i emnet er simuleringsspill, forelesninger, egenstudier, oppgaveløsning, gruppearbeid og bruk av IKT som redskap. Arbeidskrav Oppgaver løses og leveres gjennom hele perioden. Minimum fire oppgavesett skal være godkjent før eksamen kan avlegges. Frammøte på organisert undervisning må være minst 80 % for å kunne få gå opp til eksamen Eksamensform Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell - 5 timer HUSL kull 2010 Side 19

20 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Sydsæter, K, Strøm, A, og Berck,P, (2006): Matematisk formelsamling for økonomer. Oslo: Gyldendal. Rentetabeller: bilag til Boye, Knut: Finansielle emner. Cappelen akademisk forlag Lovsamling: Sverre Faafeng Langfeldt (2006): Lov og rett for næringslivet, 13. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Finanskalkulator uten harddisk og utskriftsmuligheter, for eksempel HP17B. Kalkulator godkjennes av faglærer en uke før eksamen. Individuelt formelark på en A4 side. Godkjennes av faglærer en uke før eksamen. Utleveres ved eksamensstart. Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 20

21 Emnenavn HUSL1500 Hygiene Engelsk navn Hygiene Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene ha kjennskap til lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder på det hygieniske området ha grunnleggende kunnskap i mikrobiologi ha kunnskap om og forståelse for smittestoffer, smitteveier og smittevernarbeid kunne vurdere renhold og hygiene i forhold til krav og behov ha kunnskaper om metoder og midler som brukes for å nå et definert hygienisk nivå kunne utarbeide program og prosedyrer som oppfyller hygieniske krav og fastsatte spesifikasjoner for ulike husøkonomiske og servicefaglige områder kunne gjennomføre kvalitetsmålinger på det hygieniske området Innhold mikrobiologi hygiene i storhusholdninger renholdsprogrammer og - rutiner prosedyrebeskrivelser lover og forskrifter Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene er prosjektarbeid, forelesninger, laboratorieforsøk og studiebesøk. Arbeidskrav deltakelse og rapport fra laboratorieøvelser og studiebesøk framlegg av gruppeoppgave Eksamensform Prosjekteksamen i gruppe Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått HUSL kull 2010 Side 21

22 Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 22

23 Emnebeskrivelser 2. studieår Emnenavn HUSL2100 Logistikk og økonomisk styring Engelsk navn Logistics and Economic Management Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Minimum 45 studiepoeng fra 1. studieår Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene forstå betydningen av å gjøre riktige innkjøp og få en fornuftig vare- og materialflyt i en avdeling gjennomføre innkjøps- og kontraktsforhandlinger både av varer og tjenester kunne legge opp til en tilfredsstillende lagerstyring og distribusjon i en bedrift kunne sette opp planer og ulike budsjetter for sin avdeling kunne foreta økonomisk analyser og fatte riktige bedriftsøkonomiske beslutninger kunne bruke planleggings- og budsjetteringssystemer i privat og offentlig virksomhet Innhold budsjettering, kapitalbehov og finansiering logistikk og materialadministrasjon innkjøp og forsyning kontraktsforhandlinger og kontraktsledelse økonomisk styring og nøkkeltallsberegninger Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene i emnet er forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, forhandlingsspill og bruk av dataprogram. Informasjon om, og gjennomgang av arbeidskrav, undervisning og eksamen skjer ved oppstart av emnet. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent, må det leveres en ny/forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av emneansvarlig/faglærer. Arbeidskrav en individuell oppgave delta og presentere resultat av forhandlingsspill Eksamensform Mappeeksamen. Mappekrav: En gruppeoppgaver og to individuell oppgaver Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått HUSL kull 2010 Side 23

24 Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 24

25 Emnenavn HUSL2200 Administrasjon og ledelse Engelsk navn Administration and Management Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Minimum 45 studiepoeng fra 1. studieår Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene kunne hovedprinsippene for organisering av en bedrift og faktorer som har betydning for dette forstå lederens oppgaver, atferd og rolle kunne identifisere motivasjonsfaktorer og motivasjonsmuligheter i en arbeidssituasjon kjenne til faktorer som har betydning for bedriftens personalansvar ha oversikt over lover og regler som gjelder for personalet ha kjennskap til rekrutteringsprosesser kunne sette opp turnusplaner i henhold til gjeldende avtaler og forskrifter kunne lage opplæringsplaner og bidra til kompetanseheving av egne ansatte kjenne til og kunne delta i saksbehandling av saker i egen avdeling Innhold organisasjonsteori lederegenskaper, lederatferd serviceledelse, ledelse og samspill rekruttering og personalutvikling arbeidsrett opplæring i bedrift saksbehandling turnusplanlegging Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene i emnet er forelesninger, gruppearbeid, seminar og oppgaveløsning. Informasjon om, og gjennomgang av arbeidskrav, undervisning og eksamen skjer ved oppstart av emnet. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent, må det leveres en ny/forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av emneansvarlig/faglærer. Arbeidskrav to individuelle oppgaver, den ene med framlegg to gruppeoppgaver, den ene med framlegg HUSL kull 2010 Side 25

26 Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell over 48 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 26

27 Emnenavn HUSL2300 Tekstiløkonomi Engelsk navn Textile and Laundry Economics Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Minimum 45 studiepoeng fra 1. studieår Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene ha kompetanse og innsikt i områder innen tekstiløkonomi, tekstilservice og leveranse av tekstiler fra industrivaskerier til brukere ha kunnskap om beregning av tekstilforbruk, tekstilbeholdninger og delta i innkjøp av tekstiler kunne analysere virksomhetens behov for ulike tekstiler og sette opp kvalitetskriterier for valg av tekstiler ha kjennskap til ulike systemer for lagring og distribusjon av tekstiler ha kunnskaper om forskrifter og retningslinjer som er relevante for tekstilservicen i en bedrift kunne delta i planlegging og drift av interne vaskerier, samt dimensjonering kalkulering av investerings- og driftskostnader kunne kalkulere og vurdere hvilke faktorer som har betydning for om virksomheten skal eie eller leie tekstiler kunne sette opp og vurdere betingelser og delta i forhandlinger med leverandører ved inngåelse av kontrakt med eksternt vaskeri Innhold tekstiler og tekstilkvaliteter til bruk i ulike virksomheter standardisering av tekstiler kalkulasjon av forbruk, beholdning, levetid, kostnader og nøkkeltallsberegninger vaskerimaskiner og -utstyr. dimensjonering av maskinpark og arealbehov, planløsning av vaskerilokaler vaskeriøkonomi IKT systemer vaskerikontrakter lover og forskrifter Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid, studiebesøk og egenstudier. Informasjon om, og gjennomgang av arbeidskrav, undervisning og eksamen skjer ved oppstart av emnet. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent, må det leveres en ny/forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av emneansvarlig/faglærer. HUSL kull 2010 Side 27

28 Arbeidskrav To individuelle oppgaver, den ene med presentasjon Eksamensform Prosjekteksamen i gruppe Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 28

29 Emnenavn HUSL2400 Interiør- og arealplanlegging Engelsk navn Interior and Space Planning Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav 45 studiepoeng fra 1. studieår Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten kunne vurdere sammenhengen mellom arealplanlegging, renholdsprosjektering ved utforming av innemiljøer kunne delta i prosjektering og planlegging, med tanke på arealutnyttelse og driftsfase kunne planlegge, vurdere og utarbeide hensiktsmessige løsninger av lokaler m.h.t. renholds- og vedlikeholdsfunksjoner, inkl. lokaler innen husøkonomens eget arbeidsfelt kunne velge materialer i forhold til egenskaper og bruksområder kunne samarbeide med andre yrkesgrupper, f. eks. arkitekter, byggherrer, elektro- og vvs konsulenter ha kunnskap om lover og forskrifter som gjelder innen fagområdet kunne lage renholdsplaner for ulike bygg og sette krav til kvalitet og resultat i forhold til funksjon og aktivitet kunne begrunne sine valg og anbefalinger og medvirke til å skape funksjonelle og helhetlige miljøer ha kjennskap til relevante planleggingsverktøy kunne vurdere, og formidle de økonomiske konsekvenser av valgte løsninger Innhold prosjektering og funksjonsanalyse renholdsprosjektering plantegninger, arealbehov og arealplanlegging produktvalg; for eksempel farger, belysning, materialer, møbler renholdsplanlegging og renholdsøkonomi planleggingsverktøy lover og forskrifter Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene er gruppearbeid, forelesninger, studiebesøk og egenstudier. Informasjon om, og gjennomgang av arbeidskrav, undervisning og eksamen skjer ved oppstart av emnet. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent, må det leveres en ny/forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av emneansvarlig/faglærer. HUSL kull 2010 Side 29

30 Arbeidskrav to individuell oppgaver deltakelse og rapport fra studiebesøk presentasjon av gruppeoppgave Eksamensform Mappeeksamen. Mappekrav: En individuell oppgave og en gruppeoppgave Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 30

31 Emnenavn HUSL2500 Kvalitet og prosessutvikling Engelsk navn Total Quality Management and Process Development Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav Minimum 45 studiepoeng fra 1. studieår Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene ha kompetanse og innsikt i kvalitetsdrevet ledelse kunne lede og tilrettelegge arbeid med å utforme kvalitets- og miljøkriterier og igangsette kvalitets- og miljøstyring for produksjon i avdelinger i private eller offentlige organisasjoner være motivert til å arbeide med kvalitetsforbedringer og miljøforbedringer ha kompetanse og innsikt i prosessutviklingsmetoder, endringsledelse og gjennomføring av nye tiltak i en bedrift Innhold kvalitetsteorier og standarder, lover og forskrifter kvalitetsledelse og kvalitetsstyring miljøstyring, miljøsertifisering og miljømerking nøkkeltallkalkulasjon, benchmarking og prosessutvikling balansert målstyring Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene i emnet er forelesninger, laboratoriearbeid og gruppearbeid. Informasjon om, og gjennomgang av arbeidskrav, undervisning og eksamen skjer ved oppstart av emnet. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent, må det leveres en ny/forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av emneansvarlig/faglærer. Arbeidskrav deltakelse og rapport fra studiebesøk framlegg fra gruppeprosjekt en individuell innlevering, refleksjonsnotat Eksamensform Prosjekteksamen i gruppe Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått HUSL kull 2010 Side 31

32 Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 32

33 Emnebeskrivelser 3. studieår Emnenavn HUSL3100 Kommunikasjon og ledelse Engelsk navn Communication and Management Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått alle emner fra 1. studieår og minimum 45 studiepoeng fra 2. studieår Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene ha forståelse for hvor viktig lederens kommunikasjon er for arbeidsmiljøet ha innsikt i og kunne kommunisere i vanskelige samtalesituasjoner være bevisst på at etisk lederatferd er grunnleggende i ledelse ha kunnskap om ulike kulturer slik at de kan tilrettelegge for et flerkulturelt arbeidsmiljø Innhold ledelse og kommunikasjon interkulturell kommunikasjon flerkulturelt arbeidsmiljø empatisk kommunikasjon ledelse og etikk førstegangsledelse Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene i emnet er forelesninger, gruppearbeid, rollespill, video opptak av øvelser, refleksjonsnotat og egenstudium. Informasjon om, og gjennomgang av arbeidskrav, undervisning og eksamen skjer ved oppstart av emnet. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent, må det leveres en ny/forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av emneansvarlig/faglærer. Arbeidskrav to gruppeoppgaver med framlegg en individuell oppgave Eksamensform Hjemmeeksamen - over en uke Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått HUSL kull 2010 Side 33

34 Hjelpemidler til eksamen Alle Sensorbruk Intern Litteratur Se fagside under HUSL kull 2010 Side 34

35 Emnenavn HUSL3200 Eiendomsservice og ressursforvaltning Engelsk navn Property Service and Resource Management Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått alle emner fra første studieår og minimum 45 studiepoeng fra andre studieår. Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studentene kunne vurdere å foreta valg som er miljø- og ressursmessige forsvarlige ut fra lokale og samfunnsmessige hensyn. Det kan eksempelvis gjelde oppgaver som innkjøp, transport og energiforbruk kunne lede ulike deler av eiendomsservice slik som lokalutleie, flytteservice, vedlikehold av utearealer, sikkerhetssystemer (security), renovasjon m.v. kunne ha ansvar for deler av teknisk drift og andre drifts- og vedlikeholdstjenester. kunne vurdere miljø- og ressursmessige konsekvenser ved valg mellom ulike produkter og tjenester kunne bruke miljø- og ressursmessige prinsipper som en del av en ledelsesform ha innsikt i lover og forskrifter som legger premisser for en bærekraftig miljø- og ressursforvaltning ha innsikt og kompetanse i ulike områder og oppgaver innen eiendomsservice og sikkerhet, deriblant kjennskap til ulike FDV-programmer Innhold miljøledelse, miljøregnskap og -forvaltning livssyklusanalyse og livsløpskostnader ressursforvaltning eiendomsservice innsikt i teknisk drift og sikkerhetsrutiner (security) lover og forskrifter Arbeidsformer De vanligste arbeidsformene er forelesninger, gruppearbeid, studiebesøk og egenstudier. Informasjon om, og gjennomgang av arbeidskrav, undervisning og eksamen skjer ved oppstart av emnet. Dersom arbeidskrav ikke er godkjent, må det leveres en ny/forbedret besvarelse innen en frist som fastsettes av emneansvarlig/faglærer. Arbeidskrav en individuell skriftlig oppgave framlegg fra den gruppevise mappeoppgaven HUSL kull 2010 Side 35