DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT

Transkript

1 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Direktoratet for forvaltning og IKT Kristine Aasgård Postboks 8115 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Informasjons- og kompetansetiltak om forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentfige kontrakter - svar på spørsmål fra Difi Det vises til e-post fra Difi 7. februar 2013 med spørsmål knyttet til forståelsen av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forarbeidene til forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter finnes dels i forarbeidene til hjemmelsbestemmelsen i lov om offentlige anskaffelser, dels i høringsbrevet og høringsuttalelsene i forbindelse med vedtakelsen av forskriften og senere endringer. Også ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter kan gi informasjon om hvordan reglene skal forstås. Der det er vist til allmenngjøringsforskrifter er det forarbeidene til disse som kan gi veiledning til hvordan disse reglene skal forstås. Forarbeidene til allmenngjøringsforskriftene finnes i Tariffnemndas vedtak. Der allmenngjøringsforskriftene viser til eller har tilsvarende bestemmelser som i de underliggende tariffavtalene, vil tariffavtalene også kunne gi verdifull informasjon om hvordan bestemmelsene skal forstås. Det samme gjelder de tilfeller der forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter viser til tariffavtaler. Det hører inn under Arbeidsdepartementet å fortolke bestemmelsene i forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, mens allmenngjøringsforskriftene hører inn under Tariffnemndas fagområde. I siste instans er det opp til domstolene å fastsette innholdet i regelverket. Svarene knyttet til allmenngjøringsforskriftene er forelagt Tariffnemnda. Postadresse Kontoradresse Telefon Arbeidsmiljo-og Saksbehandler Postboks 8019Dep Akersgata sikkerhetsavdelingen BodilStueflaten 0030Oslo Org. nr. Telefaks postmottakad.dep.no

2 På dette grunnlaget har Arbeidsdepartementet spørsmålene Difi reiser: (AD) har følgende innspill til de 1. 5 sier: «Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal oppdragsgiver stille krav om at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal oppdragsgiver stille krav om lønnsog arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen.» Tidligere sa denne paragrafen «Oppdragsgiver skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder også for arbeid som skal utføres i utlandet.». a) Siden delen om utlandet er sløyfet, betyr det da at forskriften kun får anvendelse for arbeidere som arbeider i Norge? Hvis ja, når anses det at en arbeider «arbeider i Norge»? F.eks. hvis arbeideren er ansatt hos en utenlandsk underleverandør til en leverandør til det offentlige, og arbeider noen uker på et prosjekt omfattet av offentlig kontrakt her i Norge, skal den offentlige virksomheten da kreve at denne arbeideren får lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende landsomfattende tariff selv om hans kollegaer på prosjekter i hjemlandet får langt lavere lønninger/andre arbeidsforhold? Og hva med evt. forberedelsestid i hjemlandet for prosjektet, omfattes det av forskriften? Gjelder den for tjenester og bygge- og anleggsarbeid ambassader? som utføres på norske Det følger av forskriften at også utenlandske arbeidstakere skal ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til forskriften for den tiden de arbeider i Norge. Det gjelder også arbeidstakere som er ansatt i utenlandsk virksomhet og bare jobber sporadisk i Norge. For den tiden de utfører arbeid i Norge skal de ha norske lønns- og arbeidsvilkår i henhold til forskriften. Arbeid som utføres i hjemlandet, herunder arbeid knyttet til forberedelser av det arbeidet som skal utføres i Norge, omfattes ikke av forskriften. Tidligere omfattet forskriften også arbeid som skulle utføres i utlandet, noe som innebar at lønns- og arbeidsvilkår i henhold til tariffavtaler i det området i det landet Side 2

3 hvor arbeidetble utført,skulleetterleves.selvom offentligeoppdragsgivereskalta sosialtansvarogsåi forbindelsemed utførelsenavarbeidi utlandet,er det i praksis vanskeligå etablereet systemder norske offentligeoppdragsgivereskalha oversikt overalleaktuellelønns-og arbeidsvilkåri de landder arbeidskalutføres,innta konkretekravom dette i kontrakteneog håndhevekravet.bestemmelsener derfor opphevet. Arbeidsomutføresforellerpå norske ambassaderavutenlandskefirmaervili utgangspunktetmåtteantaså ikke omfattesavforskriften.detkan imidlertidstilleseg annerledesved inngåelseavkontraktermed norske selskaper.svaretpå dette spørsmåletvilogså avhengeavvirkeområdetforlovom offentligeanskaffelser. S ørsmålfra Difi: 2. 6,del 1 og 2 sier:«oppdragsgiverskali kontraktenkreveat leverandørenog eventuelleunderleverandørerpå forespørselmå dokumentereat kravtillønns-og arbeidsvilkårsomnevnti 5 er oppfylt.» a) Vedutenlandskeunderleverandører:Dersomdokumentasjonenkun finnespå annet språk,hvemskalda ta kostnadenved å oversettedet? SvarfraAD: Detfølgeravforskriften 6 førsteledd at leverandørerog underleverandørerpå forespørselskaldokumentereat kravenetillønns-og arbeidsvilkårer oppfylt.detteer et kravsomskalframgåavkontraktene.dokumentasjonenmåvære i en slikformog på et språksomgjør den egnettil at oppdragsgiverkan forsikreseg om at kravenetil lønns-og arbeidsvilkårer oppfylt.hvorvidtog i hvilkengrad dette innebærerat dokumentermå oversettesvilmed andre ord måttebero på en konkretvurdering. Detfølgeravflereavgjørelserfra EU-domstolenat det er adgangtil å kreveat arbeidskontraktermv.oversettesforkontrollformål.i EU-domstolensdom 18.juli2007 anlagtmottysklandfremgårdet for eksempelat «udenlandske virksomheder erforpligtet til at lade arbejdskontrakten eller de bilag, der i henhold til bestemmelserne i arbejdstagerens bopælsland er nødvendige inden for rammerne af Rådets direktiv 91/553/EØF af 14. oktober 1991 om arbejdsgiverens pligt til at underrette arbejdstageren om vilkårene for arbejdskontrakten eller ansættelsesforholdet (EPT L 288, s. 32), lønsedler, optegnelser om arbejdstid og om foretagne lønudbetalinger samt alle øvrige bilag, som de tyske myndigheder forlanger, oversætte til tysk.» Kraveter nærmerebegrunneti premissenefordommenslik:«kravet i AEntGS 2, stk. 3, om at opbevare de omhandlede dokumenter på værtsmedlemsstatens sprog på byggepladsenhar således til formål at gare det muligt for denne medlemsstats kompetente myndigheder at foretage den nødvendige kontrol på arbejdsstedetfor at sikre overholdelsen af de nationale bestemmelser om arbejdstageres beskyttelse, navnlig løn- og arbejdstidsbestemmelserne. Denne type kontrol på stedet ville i praksis blive usædvanlig vanskelig, endog nm ulig, hvis disse doktonenter kunne fremlægges på det sprog, der anvendes i den medlemsstat, hvor arbejdsgiveren er etableret, eftersom værtsmedlemsstatens offentligt ansatte ikke nødvendigvis forstår dette sprog.» Side 3

4 Her er lenke til dommen: htt ): curia.euro )a.cu uris liste. sf?lan(ma T('=sv&.tir--C,T.F&num=C &td=ALI sier: «Oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes. Graden av kontroll kan tilpasses behovet i vedkommende bransje, geografiske område mv.» a) Hva innebærer «nødvendig kontroll»? Som i hvor mye arbeid kan det forventes at en offentlig oppdragsgiver skal grave/oversette for å være sikker på at kravene blir overholdt? SvarfraAD: Hva "nødvendig kontroll" innebærer vil måtte bero på en konkret vurdering. F. eks. vil det ikke nødvendigvis være samme behov for kontroll der hvor det inngås nye avtaler med leverandører som oppdragsgiver har samarbeidet med tidligere og som oppdragsgiver kjenner som seriøse og lovlydige virksomheter. Ved inngåelse av kontrakter med "nye" og for oppdragsgivere ukjente virksomheter vil det kanskje innledningsvis være behov for mer omfattende dokumentasjon og kontroll, mens kontrollen kan gå over i mer "stikkprøveform" dersom oppdragstakerne viser seg seriøse. Merknadene til 6 i forskriften om informasjons- og påseplikt og innsynsrett, som gjelder i tilknytning til allmenngjøringsforskrifter, vil også kunne gi veiledning i vår sammenheng: «Ifølgebestemmelsenerpåsepliktenen plikt til å iverksettesystemerogrutinerfor å undersøkeogom nødvendigfølgeoppat arbeidstakerehos oppdragstakerehar lønns-ogarbeidsvilkåri overensstemmelsemed allmenngjøringsforskrifter,men uten at hovedleverandør,bestillerellerden som eier ellerdriverpetroleumsanleggellerrørledningssystemer(heretteromtalt med samlebetegnelsenoppdragsgiver) selvfår et direkteansvarfor arbeidstakerneslønns-ogarbeidsvilkår.dette ansvaretskalfremdelesliggepå arbeidsgiver. Påsepliktenvil etterfierde leddandrepunktum kunne oppffilesfor eksempelvedat oppdragsgiverinformerer omgjeldendeallmenngjøringsforskrifter, stillersom kontraktsvilkårat oppdragstakeretterleverslike forskrifter,ogvedstikkprøverinnhenterdokumentasjonpå arbeidstakereslønns-ogarbeidsvilkår.slik dokumentasjonvil kunne innhentespå grunnlag av en kontraktsforpliktelsefor underentreprenører/underleverandører til åfremleggeegnetdokumentasjonpåforespørsel. Det angitteeksempletiforskriften måforståsslik at dersomoppdragsgiverpå en tilfredsstillendemåte har gjennomførtet systemi tråd med eksemplet,vilpåsepliktenmåtte ansessom opffilt. Det åpnesimidlertidfor at det kan tenkesalternativesystemerogrutiner som vil kunne opffilleforskriftenskrav om å påse at allmenngjøringsforskrifter etterleves.forskriftengir med andre ord virksomheteneet visstskjønnsmessig spillerom.eksempelvisvil det neppeværebehovfor at oppdragsgivergår like omfattendetil verksder leverandør/underleverandørgjennom tidligeresamarbeidergodtkjentfor oppdragsgiversom en seriøsog lovlydigvirksomhet.i alle tilfellermå det ansessom et minimumskrav at oppdragsgiverhargod oversiktover ogkan redegjørefor hvilke virksomhetersom er leverandørerog underleverandører. Selv om det ikke stillesnoeformelt krav om dette iforskriften, understrekesdet at det i mangetilfellervil værehensiktsmessigat oppdragsgiverkontraktsfesterat manglendeetterlevelseav allmenngjøringsforskrifter Side 4

5 er et kontraktsbruddsom vil bli sanksjonert,feks. gjennom at vederlagvil bli holdttilbake.flere virksomheterhar rutinemessigslikekontraktsklausuleralleredei dag. En nærliggendekonsekvensav at oppdragstakerikke oppffilersineforpliktelseri henholdtil allmenngjøringsforskrifter, kan væreat oppdragsgiverikke vil ønskeå inngåytterligereavtaler med den aktuellevirksomheten.selv om det ikke er innførtnoen varslingsplikt,børoppdragsgiveredessutenmeldefra til ArbeidstilsynetellerPetroleumstilsynetdersomdet oppdagesbruddpå allmenngjøringsforskrifterellerdet foreliggeren begrunnetmistanke om slike brudd. I henholdtil allmenngjøringsloven 8første ogandre leddskalarbeidstilsynetogpetroleumstilsynet føre tilsynmed at påsepliktenetterleves.dersomdet avdekkesbrudd,vil etatenekunne ta i bruksine ordinære virkemidler,det vil si pålegg,tvangsmulktogstansing. Som nevnt innebærerikkepåsepliktenat oppdragsgiverskal overtaarbeidsgiversansvarfor å sørgefor at arbeidstakerehar lønns-ogarbeidsvilkåretterallmenngjøringsforskrifter. Arbeidstilsynetog Petroleumstilsynetskalfortsattføre tilsynmed at arbeidsgiverfølgeroppdetteansvaret.pliktenstrekkerseg hellerikke så langtsom til å gå inn i underleverandørersvirksomhetfor å «etterforske» hva som er de reelle forholdved mistanke omfor eksempeldoblesett kontrakterellerlignende.dissegrensedragningeneinnebærer blant annet at det vil kunne tenkestilfellerder tilsynsetateneavdekkerbruddpå allmenngjøringsforskrifter, men uten at det samtidigkan konstateresbruddpå påseplikten. Som et eksempelpå en mulig modellfor å gjennomførepåseplikten,kan det visestil den angitte kontraktsklausuleni rundskrivnr. 2/2005 Løns-ogarbeidsvilkårfor arbeidararsom utførar tenestekontraktarogbyggje-oganleggskontraktarfor staten, se nedenfor.detgjøresoppmerksompå at rundskrivetsom implementerteilo-konvensjonnr. 94 om arbeiderklausuleri offentligearbeidskontrakterfor staten, nyliger erstattetavforskrift-8.februar 2008 nr. 112 om lønns-og arbeidsvilkåri offentligekontrakter. Klausulengår noe lengerenn det som krevesi henholdtil påsepliktenidetden ogsåregulerer sanksjonsspørsmålet.klausulenharfølgendeutforming: Leverandørenskal sytefor at tilsettei eigenorganisasjonogtilsettehoseventuelleunderleverandørarikkje har dårlegareløns-ogarbeidsforholdenn det somfølgjerav... I. Dettegjeldberrefor tilsettesom direkte medverkartil å opffille kontrakten.leiarenav verksemdaer ansvarlegfor at denne regelenvert etterlevd. Alle avtalerleverandøreninngårsom inneberinføringav arbeidunder dennekontraktenskal innehalde tilsvarandeføresegner. Dersomleverandørenikkjeetterleverklausulen, har oppdragsgjevarenrett til å haldetilbakedelarav kontraktssummentil det er dokumentertatforholdeter i orden.summen som blir tilbakehaldenskal svare til ca.2 gongerinnsparingafor arbeidsgjevaren. Leverandørenskalpå oppmodingleggjefram dokumentasjonom dei løns-ogarbeidsvilkårasom vert nytta. Dokumentasjonspliktaomfattarogsåunderentreprenørar(underleverandørar).» Merknadene til bestemmelsene i forskriften følger som vedlegg til forskriften, se Lovadata: for sf ad xd html For øvrig vises også til forarbeidene til hjemmelsbestemmelsen til denne forskriften i Ot. prp. nr. 56 ( ) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte mv.). Side 5

6 4. Tre av forskriftene har bestemmelser slik som dette (fra bygg): «6. Utgifter til reise, kost og losji For arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig, skal arbeidsgiver etter nærmere avtale dekke nødvendige reiseutgifter ved arbeidsoppdragets begynnelse og slutt, og for et rimelig antall hjemreiser. Før arbeidsgiver sender arbeidstaker på oppdrag utenfor sitt hjemsted, skal det være avtalt ordninger vedrørende kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men fast diettsats, betaling etter regning, e.l. kan avtales. 7. Arbeidstøy Arbeidsgiver holder nødvendig arbeidstøy og vernefottøy tilpasset årstiden og arbeidsplassen.» a) Hva betyr «nødvendige reiseutgifter», «et rimelig antall hjemreiser» og «nødvendig arbeidstøy» i praksis? Antar nødvendig arbeidstøy i hvert fall innebærer verneutstyr ect. Ut ifter til reise kost o los'i Tariffnemnda har konkretisert nærmere hva som menes i merknadene til bestemmelsene. I merknaden til 7 i vedtaket om fastsettelse av forskrift om delvis allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten fra 6. oktober 2008 heter det for eksempel: ( Tariffavtalenhar mangedetaljertereglerfor kompensasjonfor denne typeutgifter.tariffnemndahar valgt åforeslåen bestemmelsesom ikke angir noe bestemtbeløpellernivåfor dekningav utgifter.den pålegger imidlertidarbeidsgiverå inngå avtale med arbeidstakerom at arbeidsgiverskal dekkeslikekostnader.for reiseutgifterleggesdet til grunn at det vedarbeidsoppdragsomgjør overnattingutenforhjemmet nødvendig, skal det inngåsavtale om dekningav nødvendigeutgiftervedarbeidsoppdragetsbegynnelseogslutt, ogom et rimeligantall hjemreiserforøvrig.det understrekesat det er der virksomhetensbehovgjør overnatting utenforhjemmetnødvendigatforpliktelsentil å inngå avtale om utglftsdekninginntrer.bestemmelsener ikke ment å dekketilfellerder arbeidstakerenselv velgerå bo i lang avstandfra sitt arbeidssted. For utsendtearbeidstakeresom i prinsippeter ansatt i et utenlandskforetak, vil det vanligeværeat bostedet er der virksomhetener lokalisert.tariffizemndaleggertil grunn at reisebestemmelseninnebærerdekningav faktiske utgiftertil hjemreisertil arbeidstakershjemsted,uavhengigav om hjemstedetbefinnerseg i Norge elleri utlandet,jf Tariffilemndasuttalelse20. oktober2005. Når detgjelderdekningav kost oglosjiiforbindelsemed at arbeidstakersendespå oppdragutenforsitt hjemsted,er detforutsatt at arbeidsgiverogarbeidstakeriforkant av oppdragetskal inngå avtale om dekning av slike utgifter.som et utgangspunkter det arbeidsgiversom skal sørgefor kostoglosji,men det kan også avtalesdekningfeks. utfra dokumenterteutgifter,faste satserfor kompensasjon,mv. Det kanfor øvrigvære naturligå hente veiledningfra VOkap. VII når det skal inngås nærmereavtaler.» Side 6

7 Arbeidstøy Forskriften om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter har en bestemmelse om at arbeidsgiver skal holde nødvendig arbeidstøy og vernefottøy tilpasset årstiden og arbeidsplassen. I merknaden til bestemmelsen har Tariffnemnda utdypet dette slik: 411ednødvendig arbeidstøy menes vanlig arbeidstøy og gummistøvler eller annet hensiktsmessig fottøy, dersom det er nødvendig. Arbeidstøy ogfottøy er bedriftens eiendom om ikke annet er uttrykkelig avtalt.» Arbeidsdepartementet legger til grunn at arbeidstøy etter denne bestemmelsen går ut over det som kreves av nødvendigverneutstyretter arbeidsmiljøloven. For forskriftenes omfang (hvilke arbeidsområder de dekker), kan man alltid se på tariffavtalen den bygger på og ta de områdene den dekker? Virkeområdene for allmenngjøringsforskriftene er regulert i egne bestemmelser. I den grad virkeområdet samsvarer med virkeområdet til tariffavtalene, vil det være naturlig å se hen til tariffavtalenes virkeområde og praksis knyttet til avtalene. Dette utgangspunktet vil særlig gjelde for forskriftene om allmenngjøring på byggeplasser og for jordbruks- og garterinæringene, hvor det fremgår av merknadene til virkeområdebestemmelsene at forskriftene skal omfatte alle arbeidstakergrupper og alle typer virksomheter som hører inn under tariffavtalenes virkeområder. For forskriften om allmenngjøring av Overenskomst for renholdsbedrifter, under svar på spørsmål 8. se nedenfor Forskriften om delvis allmenngjøring av verkstedsoverenskomsten i skips- og verftsindustrien har et vesentlig mer begrenset virkeområde enn Verkstedsoverenskomsten ved at den nettopp er begrenset til skips- og verftsindustrien. Verkstedsoverenskomsten gjelder for øvrig "bedrifter i verksteds- og teknologiindustrien og samhørige bransjer". I tillegg til Tariffnemndas utfyllende kommentarer til virkeområdet i merknadene til bestemmelsen, vil likevel overenskomsten kunne gi nyttige innspill mht. hvilke arbeidstakergrupper/ typer arbeid som faller inn under virkeområdet. S orsmål fra Difi: To av forskriftene har i kapitlene om fravikelighet en paragraf kalt «Lønns- og arbeidsvilkår i lov eller forskrift», slik som 6 i jordbruks- og gartnernæringsforskriften: «Bestemmelser i lov eller andre forskrifter som vanligvis gjelder for arbeidsforhold, kommer også til anvendelse for arbeidsforhold som omfattes av forskriften, herunder Side 7

8 lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie og - lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager. Forskriften gjelder med de begrensninger som følger av lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 1-7.» a) Hva har det å si i praksis for hvordan offentlige oppdragsgivere skal følge opp forskriften? Det fremgår av merknadene til bestemmelsen at den er tatt med av opplysningshensyn og presiserer at bestemmelser av betydning for arbeidsforholdet i annen lov eller forskrift også kommer til anvendelse. I forskriften om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge og forskriften om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten for skips- og verftsindustrien ble disse bestemmelsene opphevet i 2010 begrunnet i at kravene i bestemmelsene er dekket opp gjennom annen lovgivning, og at nemnda legger til grunn at det ikke er behov for bestemmelsene kun av opplysningshensyn. De samme synspunktene må kunne legges til grunn også for de øvrige forskriftene, selv om bestemmelsen i disse ikke er opphevet i bygg sier: «Lønnsbestemmelser Arbeidstakere som utfører bygningsarbeid, jf. 2, skal minst ha en lønn per time på: For faglærte: kr 169,00. For ufaglærte uten bransjeerfaring: kr 152,00. For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: kr 158,40. For arbeidstakere under 18 år: kr 102,00.» I Byggenæringens landsforenings veileder om lovbestemte lønns- og arbeidsvilkår på byggeplassen (denne har den gamle versjonen av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, og skal revideres i vår) sier de: «Lønn til utenlandske arbeidstakere Side 8

9 Hovedregelen er at utenlandske arbeidstakere minst skal lønnes etter satsene for ufaglærte, med mindre fagbrev kan dokumenteres. Ved dokumentert bransjeerfaring fra utlandet, skal minst ettårssatsen benyttes. Lønnssatsen for fagarbeidere gjelder bare ansatte som har offentlig fagbrev etter norske bestemmelser. Utenlandsk fagbrev må godkjennes av norske myndigheter i det enkelte tilfelle.» a) Er dette gjengs «lønnsberegningsnøkkel» for alle allmenngjøringsforskriftene? Lønnsbestemmelsene i de fire allmenngjøringsforskriftene er forskjellige, og må fortolkes for seg. Se for øvrig merknadene til bestemmelsene i Tariffnemndas opprinnelige vedtak for de ulike allmenngjøringsforskriftene. Det foreligger med andre ord ingen gjengs lønnsberegningsnøkkel for de forskjellige forskriftene. Spm. om forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter: 8. 2 sier: «2. Virkeområde og gjennomføringsansvar Forskriften gjelder for private bedrifter som driver salg av renholdstjenester og for ansatte som utfører renhold. Forskriften gjelder ikke for ansatte i bedrifter som er omfattet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett. Forskriften gjelder ikke for lærlinger under Reform 94 og personer på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag som nevnt i første ledd skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres.» a) Hvordan vet man om en bedrift er omfattet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett (ifølge Tekna «Retten til å foreslå dommere til Arbeidsretten. Bare fagforening med minst medlemmer har innstillingsrett, se arbeidstvistloven 11») Dersom en virksomhet mener at den ikke er omfattet av allmenngjøringsforskriften fordi den er omfattet av en annen tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, må det kunne kreves at virksomheten dokumenterer dette ved å vise til den overenskomsten den er omfattet av, og om nødvendig at avtalen er inngått med fagforening med innstillingsrett. Side 9

10 Innstillingsretten følger av arbeidstvistloven 39: «Arbeidsgiveiforeningsom omfatterminst 100 arbeidsgiveresom til sammen sysselsetterminst arbeidstakere,samtfagforeningsom har minst arbeidstakeresom medlemmer,kan hverfor segfremsetteforslagtil to dommeremed varadommere.» Innstillingsretten gjelder etter loven direkte forslag til oppnevning av dommere til Arbeidsretten, men det vises til denne bestemmelsen i mange sammenhenger der det er behov for krav til representativitet, særlig i forbindelse med adgang til å fravike lovbestemmelser. b) ISS har i denne artikkelen listet opp unntak, stemmer det?: Unntak fra forskriften Renhold som utføres i egen regi Ansatte i bedrifter som er omfattet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett (mer enn medlemmer (for eksempel Service- og vedlikeholdsoverenskomsten eller Riksavtalen) Bemanningsbedrifter er antatt ikke omfattet ved levering til offentlig sektor (men her kommer regler om innkjøp i det offentlige inn i bildet) Bemanningsbedrifter er antatt ikke omfattet ved levering av renholdsbemanning til private bedrifter som utfører renhold i egen regi ISS'opplisting av unntak gjelder forskriften om allmenngjøring av Overenskomst for Renholdsbedrifter. Unntakene i de to første kulepunktene er direkte regulert i forskriften. Når det gjelder tjenester levert av bemanningsforetak vil det etter ADs syn være naturlig å ta utgangspunkt i de tjenestene som leveres. Der hvor f. eks. et bemanningsforetak leverer renholdstjenester, for eksempel ved at renholdet ved et sykehjem settes ut til Adecco, vil forskriften gjelde. Hvis det er snakk om utleie av enkeltarbeidstakere til renhold som drives i egen regi, gjelder ikke allmenngjøringsforskriften. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter vil likevel kunne komme til anvendelse for den kontrakten om innleie som inngås. Det vil i tilfelle være naturlig å se hen til tariffavtalen som regulerer renhold på det aktuelle feltet. Hvis det f.eks. er utleie til en kommune vil det være Hovedtariffavtalen for kommunene som skal legges til grunn. Side 10

11 Spm. om forskrift om delvis allrnenngjøring av Verkstedsoverenskomsten verftsindustrien for skips- og 9. Hva vil det si at det er delvis allmenngjøring? Begrepet knytter seg først og fremst til at forskriften ikke dekker bedrifter i hele verksteds- og teknologiindustrien, men er begrenset til skips- og verftsindustrien. I tillegg er det bare et begrenset antall bestemmelser i overenskomsten som er allmenngjort. Spm. om forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge 2 sier: «Hvem forskriften gjelder for Forskriften gjelder for faglærte og ufaglærte arbeidstakere på byggeplasser.» som utfører bygningsarbeid a) Hva definerer forskriften som en byggeplass (jf. tidligere telefonsamtale om emnet)? Selve forskriften gir ingen nærmere angivelse av hva som menes med byggeplass. Av merknadene til forskriften framgår det at forskriftens virkeområde skal omfatte alle arbeidstakergrupper og alle typer virksomhet som hører inn under tariffavtalens virkeområde. Byggfagsoverenskomstens virkeområde er nærmere definert i 1-1 og omfatter byggog byggeteknisk virksomhet med tilliggende arbeider, herunder riving og kildesortering på byggeplass. Det er videre nevnt en rekke fag som omfattes av overenskomsten, blant annet anleggsgartnerfaget, betongfaget, tømrerfaget, murerfaget, rørleggerfaget m.v. Det forutsettes at disse arbeidene utføres i tilknytning til bygg. Ren anleggsvirksomhet som ikke utføres i tilknytning til bygg vil ikke være omfattet av allmenngjøringsforskriften, men vil kunne være omfattet av anleggsoverenskomsten (Overenskomst for private anlegg inngått mellom NHO/BNL og LO/Norsk Arbeidsmandsforbund). Denne tariffavtalen gjelder alt anleggsarbeid, herunder anleggsbedriftenes verksteder. Med anleggsarbeid forstås blant annet kraftanlegg, damanlegg, jernbaneanlegg, veianlegg, bruanlegg, kaianlegg, anlegg av flyplasser, kloakk- og vannverksanlegg m.v. Side 11

12 Det vil være grenseflater mellom allmenngjøringsforskriften og ulike overenskomster som det i praksis ikke alltid er like enkelt å finne ut av. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å kontakte avtalepartene for å avklare nærmere hvilken allmenngjøringsforskrift/ overenskomst det enkelte arbeid mest naturlig hører inn under. Er alle tariffavtaler landsomfattende, bortsett fra lokale avtaler (særavtaler)? Hvis ikke, hva skal til for at en tariffavtale anses som landsomfattende? Hvis det teoretisk sett ikke finnes en landsomfattende tariffavtale for en bransje, gjelder da ikke forskriften? Tariffavtaler inngått mellom hovedsammenslutningene, fagforbundene og arbeidsgiverforeningene i norsk arbeidsliv, og som ikke er geografisk avgrenset eller avgrenset til enkeltvirksomheter vil i utgangspunktet være landsomfattende. AD legger til grunn at det finnes landsomfattende tariffavtaler som dekker alle praktiske fagområder. Med hilsen. Eli Mette Jarbo (e.f.) avdelingsdirektør Bodil Stueflaten seniorrådgiver Side 12