Kollegial støtte for leger

Transkript

1 Kollegial støtte for leger Fylkeslegens kurs for turnuskandidater, Leikanger Øystein M. Christiansen Leder for støttekollegene I Sogn og Fjordane 1

2 Disposisjon Egen bakgrunn Litt om legers helse, belastninger, sårbarhet og problemer Organiseringen av DNLFs støtteapparat Tiltak for å bedre situasjonen Fremtiden 2

3 3

4 Psykiske lidelser og rusmisbruk Selvrapporterte psykiske problemer oftere rapportert hos leger enn hos den øvrige befolkningen Alkohol og selvbehandling med vanedannende medisiner stressmestring Leger som innlegges i psykiatriske institusjoner har ofte rusmisbruk Komorbiditet depresjon-rusmisbruksuicid Kollegastøtte-presentasjon-2012: 4

5 Reidar Tyssen Legekårsundersøkelsen viste at åtte av ti leger hadde forskrevet medisiner til seg selv.en av ti oppgav å ha brukt nerveberoligende medikamenter, og av disse hadde 73 % forskrevet dette til seg selv. Britiske undersøkelser har vist at leger oftere enn andre lar være å sykmelde seg og oftere arbeider seg gjennom sykdom. Rosvold & Bjertness fant i 2005 at 80 % av norske leger i løpet av det siste året hadde arbeidet mens de hadde en sykdom som de ville sykmeldt sine pasienter for. Blant unge norske leger hadde de fleste av dem som rapporterte behandlingstrengende psykiske problemer, ikke søkt hjelp. 5

6 Leger er sjeldnere sykmeldte enn andre akademikergrupper Leger møter sjeldnere til bedriftshelsetjeneste, cytologiscreening Utstrakt selvbehandling, selvhenvisning, korridorbehandling, selvmedisinering Kollegastøtte-presentasjon-2012: 6

7 Legers helse I Legekårsundersøkelsen rapporterte ca. 1/6 av legene trivselsproblemer, problemer med jobb, problemer hjemme, motivasjonsproblemer, tretthet, mestringsproblemer, senket stemningsleie Tverrsnittsundersøkelse, dvs. flere enn 1/6 rammes i legers livsløp Kollegastøtte-presentasjon-2012: 7

8 8

9 9

10 Dilemma 1 Vi vet at et høyt nivå av selvkritikk disponerer for utvikling av depresjon Likevel må leger være nærmest tvangsmessig nøyaktige/ selvkritiske for å unngå faglig feilbehandling, unnlatelser og tilfeldige feil. 10

11 Dilemma 2 For å være en god lege, må man makte å engasjere seg i pasienten på en empatisk og human måte. Speiling som terapeutisk virkemiddel er slitsomt! Samtidig trenger man en viss distanse fra pasientens smerter og lidelse, for å kunne overleve emosjonelt. 11

12 Dilemma 3 omnipotens Tradisjonelt har vi leger, i mindre grad enn andre helsearbeidere, maktet å innse/godta at vårt ansvar for den enkelte pasient eller den enkelte avdeling er avgrenset. Dette gjelder både tid og kompetanse Vi kan dermed ha vanskeligere for å sende problemene over til en annen instans, eller henge dem fra oss sammen med den hvite avd.rådgiver frakken. for støttekollegene i 12

13 «Smittet av vold om helsebelastninger i terapeutyrket» Førde Per Isdal per@atv-stiftelsen.no Per Isdal - ATV

14 overbelastning Stresset (det traumatiske) blir en belastning Generell motstand mot kompliserte stimuli Konsentrasjonsvansker unngåelse av ubehagelige stimuli, økt følsomhet. Sosial og emosjonell overbelastning behov for selvbeskyttelse compassion fatigue, sekundærtraumatisering Per Isdal - ATV

15 Compassion fatigue Compassion fatigue (involverings utmattelse, medfølelses-tretthet, empati-utbrenthet, engasjementsdød) kombinasjonen av sekundær PTSD og utbrenthet Compassion;..a feeling of deep sympathy and sorrow for another who is stricken by suffering or misfortune, accompanied by a strong desire to alleviate the pain or remorse its cause Compassion er menneskets viktigste legende kraft, den mest potente endringsfaktor som finnes Compassion fattigue kan bli forstått som the cost of caring for mennesker i følelsesmessig smerte Per Isdal - ATV

16 nära ögat Pasienten eller hans pårørende er kjente/venner, eller minner om egen livssituasjon : yrke, alder, barn på samme alder, egne syke pårørende 16

17 To grader av perfeksjonisme Normal, sunn perfeksjonisme: setter høye faglige krav til standard under ideelle betingelser, men klarer å tillempe kravene når situasjonen krever det 17

18 Nevrotisk perfeksjonisme: er aldri fornøyd med egne resultater klarer ikke å akseptere egne feil, eller innse at det kanskje er systemfeil 18

19 Thomas Holmes og Michael Rahe: LCU, Life Change Units (Max 123=partners død) Skilsmisse 100 Oppsigelse fra jobb 79 Svangerskap 66 Konkurs/nedbemanning 64 Få et barn til 58 Skifte jobb 52 Flytte til annet strøk 40 Fremragende prestasjon 39 Bytte skole 36 19

20 Klimaendring A B C Airways Breathing Circulation C Y A Cover Your Ass 20

21 Journal of General Internal Medicine, sept.2013 A Survey of U.S. Physicians and Their Partners Regarding the Impact of Work Home Conflict Liselotte N. Dyrbye MD, MHPE, 21

22 Work Home Conflicts WHC, 7300 US physicians(l.n.dyrbye, J Gen Int Med ) Situasjoner der man føler at man skulle ha vært både hjemme og på jobb samtidig 44% av US leger svarte at de opplevde dette ukentlig 28% løste det ved å prioritere jobben 11% prioriterte hjemmet. 20% av partnere utenfor medisinen prioriterte hjemmet WHC doblet risiko for burnout, både hos lege og partner (ca 25-50%) 22

23 Robert Klitzman Psykiater: When doctors become patients Inlegg i The New York Times, etter at hans søster omkom In the first few weeks, I helped organize a memorial service and a fellowship in her name. Then my body gave out. For three months, I could not sleep. As a result, I had a flu that would not leave me. I could not get out of bed and was not interested in reading books, seeing movies or listening to music. Yet I was surprised when friends told me they thought I was depressed. ''No, I'm just sick,'' I said, resisting the idea. 23

24 Robert Klitzman I had studied Freud, but suddenly, for the first time in my life, I had physical symptoms of depression. I was amazed at how much more related to the body than to the emotions the experience was -- how my body had just given way beneath me. For the first time, I fully appreciated what my patients had to undergo, how hard it is to put the experience of depression into words. It was also hard to accept that I had a mental illness. I felt weak and ashamed; and I appreciated, as well, the embarrassment and stigma my patients felt. 24

25 Særtrekk ved lege-pasienten: Benekting/bagatellisering Skamfølelse Vansker med pasientrollen Frykt for manglende konfidensialitet Frykt for avhengighet Mer faktakunnskap om medisin enn andre pasienter Selvbehandling, selvmedisinering Forsinket/manglende hjelpsøking Kollegastøtte-presentasjon-2012: 25

26 26

27 «Oppbrukte leger» Bakgrunn for oppnevnelsen av Det koordinerende helse- og omsorgutvalget Etter initiativ fra Norsk selskap for allmennmedisin oppnevnte Sentralstyret i møte den et utvalg som skulle drøfte og belyse problemet oppbrukte leger. Utvalget skulle også fremme forslag til tiltak som var egnet til å avhjelpe situasjonen. Medlemmer: helsesjef Arnt Ree, overlege Atle Roness, budelslege Tore Koksvik og allmennpraktiserende lege Olav Rutle (leder). 27

28 Organiseringen av DNLFs støtteapparat Sentralstyret SOP og Utvalg for Legehelse,ULH Kurs for støttekolleger og lege-for-lege Avdelingsrådgivere Støttekollegagrupper m/ årssamling Bistandsadvokater i DNLF Lege-for-lege grupper Villa Sana 28

29 Legeforeningens Utvalg for Legehelse (tidligere KOHO) Medlemmer : Leder: Stein Nilsen Øystein Melbø Christiansen, Førde Christina Drewes, Trondheim Nina Ingebrigtsen, Bergen Anne Cecilie Harvei, Lillehammer Sekretær: Tone Houge Holter, Oslo 29

30 Organisering 3 Støttekolleger utpekes av styret i lokalforeningen Samlinger for gruppen finansieres direkte av DNLF Støttekollega honoreres med samme takst som for NAV-møter 30

31 Organisering 4 Mandatet for en støttekollega er at han/hun kan ta imot henvendelse fra medisinerstudenter og leger som har problemer de vil diskutere med en kollega. Initiativet kan komme fra den som har problemet selv, fra samboer/ektefelle/familie eller fra kolleger. 31

32 Organisering 5 Støttekollegaens kompetanse er ikke den medisinsk faglige, men erfaring i det å leve som lege. Støttekollegaen skal ikke bruke sin kunnskap om hvordan snittet skal legges, men sin erfaring for hvordan det føles å legge fra seg skalpellen etter at en har snittet feil. 32

33 Organisering 6 Støttekollegaen skal altså ikke opptre som lege, men som en samtalepartner som er kjent i det vanskelige terrenget leger ferdes i. Forholdet er ikke en at en som har problemer konsulterer en som har løsninger, men det er en likeverdig, symmetrisk samtale mellom to kolleger. 33

34 Organisering 7 Støttekollega skal ikke føre journal, men kan gjerne føre notater til støtte for egen hukommelse, mellom to samtaler. Dette er også et uttrykk for respekt for at de opplysningene som kommer frem ofte er sensitive og vanskelige å få klarhet i og å verbalisere. Disse notatene må oppbevares forsvarlig og kan med fordel overlates til den som tok opp problemet, når kontakten avsluttes. 34

35 Organisering 8 Grensen for en støttekollegas innsats i hver sak settes ved tre samtaler, eller ved at støttekollegaen utfører en legespesifikk yrkeshandling, som for eksempel å skrive ut en resept eller en sykmelding. 35

36 Organisering 9 DNLF har egne advokater og avtale med lokale advokater Saker som gjelder legens yrkesfunksjon Rådgivning Vurdering Saksforberedelse Prosedyre 36

37 Organisering 10 Lege-for-lege: Spesifikk legetjeneste for leger Dedikert, kort ventetid, god yrkeskunnskap Mest almenpraktikere, men i større byer også for eksempel internister, gynekologer, psykiatere Tar vanlig honorar Synes å erstattes av fastlegeordningen 37

38 Organisering 11 Villa Sana, Modum Bad Egen stiftelse, finansieres delvis av DNLF Heldags veiledning for lege (og partner) Ukeskurs for lege og evt partner Sykepleiere parallelt tilbud i separate uker 38

39 Ekstern tilknytning Samarbeide med Spesialitetsutvalgene Nordisk samarbeide halvårlig Orientering mot EAPH, European Association for Physician Health Og ICPH, International Conference on Physician Health 39

40 Hva kan du gjøre selv? 40

41 Avers/revers Følsom sårbar Nøyaktig langsom Assosiativ/kreativ usystematisk/vimsete Fokusert trangsynt, rigid 41

42 Fra KOPF til KAFF Distriktslege Kjell Malde ca 1985 Legens forhold til pasienten 1975 Kontinuerlig Omfattende Personlig Forpliktende 1985:En jobb er en jobb er en jobb Kontanter Avspasering Familie Fritid 42

43 Mark Staceys oppskrift 5 minutters mindfulness Tenk på 3 aktiviteter du er fornøyd med Lær en ny ferdighet Ha en mening med det du gjør Sørg for å få nok og god søvn Leger er også en slags mennesker: 5 om dagen 43

44 OBS : HALT HUNGRY ANGRY LATE TIRED 44

45 NYTTIGE BØKER The decisive moment. Jonah Lehrer Thinking fast and slow. Daniel Kahneman Sources of power. Gary Klein Irondoc. Mamta Gautam 45

46 Basal mindfulnessøvelse Sitt i en god stilling Pust inn mens du teller til 4 Hold pusten mens du teller til 4 Pust ut mens du teller til 4 Hold pusten ute mens du teller til 4 Gjenta 3 ganger 46

47 3 momenter i utvikling av legen Undervisning: Tilføre ny kunnskap, ofte som modell-læring, samt repetere denne. Supervisjon: Observere mens kandidaten utøver sine tillærte ferdigheter og gi tilbakemelding Veiledning: Samtaler om praksis, etikk, adferd, kommunikasjon,relasjoner, utvikling og følelser 47

48 PÅKJENNINGER STYRKENDE FAKTORER Tempo/mengde Avbrudd Mangel på pauser og søvn Uklare mål Uklart ansvar uforutsigbarhet Kunnskap, rutine, sikkerhet Mening, relevans, synlig resultat Fellesskap/støtte Autonomi, innflytelse 48

49 Reduksjon fra timers uke, inntil 34 kont. til timer/uke, max 16 timer kont. during the traditional schedule : interns made 35.9 percent more serious medical errors including 56.6 percent more nonintercepted serious errors The total rate of serious errors on the CCU was 22.0 percent higher Interns made 20.8 percent more serious medication errors Interns also made 5.6 times as many serious diagnostic errors 49

50 Støtte 50

51 Ridderspranget lykkes enten 100% eller 0% 51

52 De fleste elver KAN krysses mer eller mindre elegant og tørrskodd 52