OPPDAL KOMMUNE Delegert sak

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Delegert sak 1 av 10 Deres referanse Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Vedtak nr: 15/61 Godkjenning av plan for nydyrking i.. Behandlet av: Landbruk Uttalelse fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune datert Uttalelse fra Sametinget datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert Saksopplysninger: Ola O. Vindal søker pr om tillatelse til nydyrking på sin eiendom gnr. 163, bnr. 1. Søknaden omfatter ca 48 dekar. Ca 2 dekar er restareal beliggende inntil eksisterende dyrkajord beliggende ca 1 km vest for tunet, et nydyrkingsfelt på 39 daa som også ligger ved eksisterende dyrka jord ca 1 km vest for tunet, og ca 7 daa restareal i tilknytting til eksisterende dyrka jord på setra, beliggende ca 4 km vest for tunet. Det omsøkte arealet er middels bonitets lauvskog, lavbonitets blandingsskog og myr. Søker driver med melk- og kjøttproduksjon på ku. Søknaden er begrunnet med at søker mistet 50 daa leiejord fra Det planlegges generasjonsskifte på gården i løpet av året, og den nye generasjonen er i ferd med å planlegge bruksutbygging med ønske om utvidelse av melkeproduksjon med tilbygg til fjøset med plass til liggebåsavdeling og melkerobot. Søkers datter og svigersønn har opplyst muntlig at nydyrkinga er et viktig element for å skaffe tilstrekkelig fôrgrunnlag til deres satsting på gården. Søker hadde per : 30 melkekyr og 67 øvrig storfe. Eiendommen har i dag 267 dekar fulldyrka jord, og 188 daa innmarksbeite. I tillegg leide foretaket per ; 97 Postadresse Rådhuset Bankgirokonto Organisasjonsnr. Inge Krokanns veg 2 Telefon OPPDAL Telefaks Konto for skatt Epost: post@oppdal.kommune.no

2 OPPDAL KOMMUNE 2 av 10 dekar fulldyrka jord. Som opplyst i søknaden mistet søker 50 daa fulldyrka jord fra 2015 på grunn av gjenopptagelse av selvstendig drift på nabobruket i forbindelse med eiendomsskifte. Søknad om nydyrking behandles etter Forskrift om nydyrking, hvor intensjonen er å sikre at nydyrking skjer på en måte som ivaretar hensynet til natur- og kulturlandskapet. Det skal legges vekt på miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet samt ønsket om å sikre driftsmessige gode løsninger. Saksbehandler var på befaring på det omsøkte arealet sammen med en representant fra Oppdal landbruksrådgivning, søker og søkers svigersønn Avgjørelsesmyndighet i saker vedrørende nydyrking er innad i kommunen delegert til fagansvarlig landbruk, jfr. det kommunale delegasjonsreglementet, vedlegg 6 "Rådmannen - ansvar og myndighet", punkt Vurdering Søknaden har vært til uttale hos Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Sametinget og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Sametinget og Sør- Trøndelag Fylkeskommune kan ikke se at det er registrert kulturminner i det aktuelle området, og vurderer det til å være liten risiko for konflikt, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven; Dersom det under opparbeidingen av området skulle komme frem noe som kan være et kulturminne, ber de om at arbeidet stanses og at Sør-Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Kulturminner eldre enn fra 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter Kulturminneloven. Fylkesmannen mener saken var for dårlig opplyst i forhold til klima, og at det må avklares om det er salamander i området. De viser videre til at tiltakets viktighet må veies opp i mot klimahensynene ved

3 OPPDAL KOMMUNE 3 av 10 dyrking av myr. Dersom det ikke kan synliggjøres at tiltaket er så viktig at det har forrang foran vesentlige klimahensyn frarår Fylkesmannen at det gis tillatelse til nydyrking. De viser for øvrig til at nydyrking er et viktig tiltak for å nå målet om økning av matproduksjonen i Storingsmelding nr 9. "Velkommen til bords" og Landbruksmelding for Trøndelag. Naturmangfold: Området eiendommen ligger i har blitt undersøkt ved naturtypekartlegging i flere år, uten at det har blitt gjort registreringer på den omsøkte eiendommen. Det er ikke gjort funn av verken verdifulle naturtyper eller rødlistede arter på eller i nærheten av den omsøkte eiendommen. Saksbehandler har i tillegg sjekket arealet mot naturbasens registreringer som inneholder informasjon om verneområder, friluftsområder og leveområder for ulike dyrearter. Tiltaket ser ikke ut til å komme i konflikt med disse. Fylkesmannen har i sin uttale vist til at det ser ut for å være et lite tjern på Stølsmyra, og at det bør undersøkes om det finnes Salamander der. Saksbehandler har vært på befaring på myra sammen med Oppdal landbruksrådgivning og søker Det er ingen tjern eller åpne vannspeil å finne på Stølsmyra, men det er flere mørke torvdekte områder på myra uten annen vegetasjon, som kan tyde på at det har vært flere åpne vannflater på myra tidligere, som nå er gjengrodd Når det ikke er åpne vannspeil på myra om våren etter ei helg med en god del nedbør er det vanskelig å se for seg at det kan være yngleforhold for salamander på Stølsmyra. Ut i fra lokalkunnskap er man heller ikke kjent med at det har vært observert salamander i Storlidalen. Det er forholdsvis få observasjoner av dyr og fugler i artskart i Storlidalen, noe som tyder litt mangelfull kartlegging. Saksbehandler utelukket gjennom befaring 26.5 muligheten for at det kunne være salamander på myra. Vider ble det ikke observert reir eller fugler på myra. Ut i fra

4 OPPDAL KOMMUNE 4 av 10 de foretatte undersøkelser vurderer Oppdal kommune at kunnskapsgrunnlaget jf NML 8 er tilstrekkelig. Storparten av Stølsmyra (beliggende på naboeiendommen) ble oppdyrket på 80-tallet. I områder der det har vært utstrekt oppdyrking av myr kan slike resteareal utgjøre viktig habitat for fugler og dyr. Storlidalen preges imidlertid av et mosaikkpreget jordbrukslandskap med store naturområder mellom gårdene. På vestsida av elva Vindøla er det flere større myrområder med liknende utforming og vegetasjon som Stølsmyra. Dette representerer et større sammenhengende myrområde som naturlig vil være et viktigere habitat for dyr og fugler. Noen av disse har også blitt verdsatt som viktig i naturtypekartlegging gjennomført av Oppdal kommune på grunn av de er middels artsrike myrer med sterk kulturpåvirkning av beite eller slått. Det har vært lite nydyrking i Storlidalen de siste 30 år på grunn av store anleggskostnader. Ettersom både veien og de fleste gårdene i Storlidalen ligger på østsida av Vindøla er det vanskelig å se for seg at de større udyrkede myrområdene på vestsida av Vindøla vil være aktuelle for oppdyrking eller nedbygging i framtida. I Oppdal utgjør myr til sammen ca 112 km 2 under skoggrensa, noe som tilsvarer 4,9 % av landarealet. Dette er en forholdsvis stor andel. De største sammenhengende myrområdene finnes i de nedbørsrike områdene nordvest i kommunen, blant annet i Storlidalen. Å dyrke opp Stølsmyra vil føre til en liten reduksjon i det biologiske arealet, men sett i sammenheng med omfang av tiltaket i forhold til den totale utbredelsen av myr i Storlidalen anses belastningen av oppdyrkingen som forsvarlig ut i fra økosystemets totale belastning jf. NML 10. Vegetasjonssoner mot vassdrag er viktige leveområder for både plante- og dyrelivet. I vannressurslovens 11 hvor det står at «langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir

5 OPPDAL KOMMUNE 5 av 10 levested for planter og dyr». På det største nydyrkingsfeltet blir det på grunn av terrenget et naturlig vegestasjonsbelte mot Vindøla på minst 20 meter, noe som må kunne sies å være mer enn tilstrekkelig. Det går en liten bekk gjennom nydyrkingsfeltet, men den har ikke årsikker vassføring og vil i hovedsak bli liggende mellom avlingsveien og nydyrkingsfeltet, slik at avrenningen fra nydyrkingsfeltet til denne vil bli minimalt. Klima Oppdyrka myr slipper ut klimagassen CO 2 og lystgass når torvlaget brytes ned. I denne søknaden er det områder med myr som søkes oppdyrket, Stølsmyra og et mindre myrareal på setra. Stølsmyra ligger i en naturlig forsenking i terrenget med vannsig fra lia ovenfor, og en rygg med mineraljord mellom myra og elva Vindøla på nedsida. Den midtre delen av myra (ca 7 daa) har tjukt torvlag på opptil 3 meter. Denne delen av myra er ikke i kontakt med grunnvann fra mineraljorda og er derfor nedbørsmyr. Den øverste halvmeteren av myra er lite omdanna, mens dypere deler av myra er mer omdanna. Vegetasjonen på denne delen av myra er preget av mose, lyng og enkeltstående furutrær (rismyr). Rundt kanten av den dype myra er det et belte av grunn jordvannsmyr/sumpskog, med et torvlag på 1/2-1 meter. Denne delen av myra godt ommdanna, og bevokst med gras og urtevegetasjon og bjørk (rik sumpskog). Bredden på dette jordvannsmyrbeltet varierer fra meter på sør og vestsida til meter på nord og østsida. Underlaget under myra er mineraljord med sand som viktigste bestanddel. Myra på setra er ca 3 daa, den er grunn, fra 0,5-1 meter. Myra er lite omdannet, under torvlaget er det et tynt siltlag, mens bunnen består av sand og stein. Klimagasser sammenlignes i forhold til hvor sterk effekt de har på den globale oppvarmingen med CO 2 ekvivalenter. Lystgass er en klimagass med 310 ganger så sterk klimaeffekt per mengde som CO 2. Lystgass dannes med anaerob nedbryting, og god dreneringstilstand

6 OPPDAL KOMMUNE 6 av 10 på myra er viktig for å minimere lystgassutslippene. Søker planlegger å profilere Stølsmyra og blande inn mineraljord fra «ryggen» på nedsida av Stølsmyra for å forbedre bæreevnen på myra ved oppdyrking. Profilering er erfaringsmessig en effektiv dreneringsmetode på myr med varierende dybde slik som her, sammen med sandinnblanding er dette trolig effektive tiltak for å minimaliserer utslipp av lystgass. På setra planlegger han å omgrave myra med mineraljord fra undergrunnen. Forsøk med omgraving av myr utført av Bioforsk tyder også på at innblanding av mineraljord i toppsjiktet reduserer gassutslippene fra myra på grunn av langsommere nedbryting. På grunnlag av observert myrsynking på Vestlandet har gjennomsnittlig årlig karbon tap på dyrket myr blitt anslått til 0,8 tonn karbon per daa. Ei dyp myr med liten omdanningsgrad i den øvre delen vil ha større myrsynking og dermed forholdsvis høyere karbonutslipp de første årene. Det er ønsket om større areal for grasdyrking som er bakgrunnen for denne søknaden, langvarig eng og innblanding av mineraljord er faktorer som reduserer nedbrytingsfart og karbonutslipp fra myr. Det finnes lite bakgrunnsmateriale for å tallfeste utslippene særlig nøyaktig, og erfaringstallene på 0,8 tonn karbon per daa er derfor brukt i de videre vurderingene. 7 daa myr på Stølsmyra+ 3 daa myr på setra = 10 daa. Den klimamessige fordelene med den omsøkte nydyrking er at de får kortere avlingsvei enn ved leiejord. Tilgangen til leiejord er svært begrenset i området, og de vil trolig måtte reise 1-2 mil for å få tak i leiejord. På 10 daa vil en trolig må regne med ca 10 turer tur retur med traktor i året til jordarbeiding, høsting med mer. 10 daa*0,8 tonn = 8 tonn karbon per år. Antatt 15 km kortere transportvei: Redusert utslipp på grunn av kortere transportvei: 10 turer * 2*15 km * 1 l drivstoff/km * 2,5 kg/ utslipp av CO2 per l = 750 kg karbon per år.

7 OPPDAL KOMMUNE 7 av 10 Selv om leiejord framfor nydyrking av myra vil føre til lengre transportvei så vil det ut i fra klimahensyn være bedre å leie jord med lengre transportavstand. Landbruksfaglig vurdering: Dyrka jorda som grenser inntil det omsøkte arealet har god jordkvalitet. Forutsatt at en oppnår god dreneringseffekt tyder dette på at dette er mark som vil gi god avkastning som dyrkajord. Ut i fra en jordbruksfaglig vurdering vil nydyrkingstiltaket gir en driftsmessig god løsning både med tanke på at den grenser inntil annen dyrkajord, og at det er kort transportavstand til gården. Nydyrkingsarealet grenser inn mot eksisterende dyrkamark. Det ligger i et område med et mosaikkpreget landskapsbilde av dyrkamark, myr og skogsmark. Landskapsbildet i området vil ikke bli endra av oppdyrkinga i noen stor grad. Ønske om nydyrking begrunnes med behov for mer areal til fôrproduksjon, i forbindelse med at gården mister leiejord fra Søker har videre opplyst at generasjonsskifte på gården skal skje innen et år, og at den nye generasjonen planlegger å bygge ut fjøset med plass til mer dyr, liggebåsavdeling og plass til melkerobot, noe som vil øke fôrbehovet ytterligere. I dag er bruket avhengig av leiejord for å kunne fylle opp fjøset, og det er av betydning at det er mangel på leiejord i Oppdal kommune. Fremst i Storlidalen er tilgangen på leiejord kanskje ekstra vanskelig på grunn av at det har skjedd nyetablering/gjenopptaking av dyrehold på to nabobruk de siste årene. Nydyrkinga anses derfor som svært positivt for å styrke næringsgrunnlaget på eiendommen. Landbruksplan for Oppdal, vedtatt i 2013 har som hovedmål at kulturlandskapets mangfold skal bevares og utvikles som bærebjelke for et aktivt landbruk, bosetting og verdiskapning. Delmål A i planen er økt

8 OPPDAL KOMMUNE 8 av 10 produksjon av mat og økt bruk av lokale råvarer for å øke verdiskapningen i Oppdal. Tiltaket vurderes å være helt i tråd med dette målet, og samlet sett positivt for Oppdalslandbruket. Ved rullering av landbruksplanen for Oppdal i 2013, og gjennom prosjektet fjellandbruket i Oppdal og Rennebu har både faglaga og rådgivningsapparatet i landbruket gitt klare tilbakemeldinger på at nedgangen i antall melkebruk er den største trusselen i forhold til målet om å øke matproduksjonen lokalt. Det er også kjent at mye av frafallet i melkeproduksjon skjer i forbindelse med generasjonsskifte. Søkers svigersønn har gitt klart uttrykk for at muligheten for nydyrking med kort transportvei til gårdens driftssenter er av avgjørende betydning for deres satsing på bruket. Ca 10 av de 48 daa som søkes oppdyrket er myr. Myr er som tidligere beskrevet lite ønskelig å nydyrke på grunn av klimahensyn. I dette tilfellet må klimahensynene veies opp i mot de landbruksfaglige. Når det gjelder nydyrkingsarealet på setra gir oppdyrkingen av dette arealet en svært positiv arronderingseffekt i tillegg til å øke totalarealet. I dag blir det lett kjøreskader og avlingstap på arealet vest for nydyrkingsarealet. Arealet øst for myra er også dårlig drenert, noe som forsterker problemet, og trolig også fører til utslipp av lystgass. Når det gjelder ønske om å dyrke Stølsmyra er det mest nærheten til gården som er avgjørende. Ved å unnlate å dyrke Stølsmyra vil det heller ikke bli arronderingsmessig forsvarlig å dyrke skogsarealet rundt, slik at nydyrkingsarealet vil bli redusert med ca 20 daa. Ut fra en landbruksfaglig vurdering gir nydyrkingstiltaket en driftsmessig svært god løsning. Alternative områder for nydyrking er svært begrenset. Det dyrkbare arealet på eiendommen for øvrig består av mer myrareal på setra. I tillegg er det registrert noe mer dyrkbar jord sør for nydyrkingsfeltet

9 OPPDAL KOMMUNE 9 av 10 ved Stølsmyra men der er terrenget for bratt og kuppert til at det er aktuelt å dyrke i praksis. Kostnadsoverslag for dyrkinga er ikke vedlagt. Det er opparbeidet vei til nydyrkingsfeltene fra tidligere. En gjør oppmerksom på at opprusting, samt bygging av eventuelt ny landbruksvei er søknadspliktig. I forhold til prinsippene i NML 8-12 anser fagansvarlig landbruk at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig, og at prinsippene er ivaretatt. Ut i fra en samlet vurdering anser Oppdal kommune nydyrkingstiltaket så positivt med tanke på å styrke næringsgrunnlaget på et melkebruk i aktiv drift, og vedtatt målsetting om økt matproduksjon at dette veier tyngre enn klimahensynene i denne saken. Administrativt vedtak: Fagansvarlig landbruk i Oppdal kommune viser til saksvurderingen, samt høringsuttalelser og Forskrift om nydyrking 4 og 5 og gir Ola O. Vindal tillatelse til å nydyrke ca 48 dekar på eiendommen Oppigard Vindal gnr. 163 bnr. 1. Det settes som vilkår for tiltaket at det langs Vindøla settes igjen en vegetasjonssone på minst 10 meter, og at det langs vassdrag uten årssiker vannføring settes igjen en vegetasjonssone på minst 2 meter jf. Forskrift om nydyrking 6. Kommunen minner om den generelle aktsomhets- og meldeplikten dersom det skulle komme frem tidligere ukjente, fredete kulturminner under opparbeiding av området. Jfr. Kulturminnelovens 8.

10 OPPDAL KOMMUNE 10 av 10 Kulturminner eldre enn fra 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven. Prinsippene i NML 8-12 anses ivaretatt. Frist for gjennomføring av tiltaket settes til Saken er behandlet administrativt i flg kommunens delegasjonsreglement. Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningsloven 28. Frist for klage er 3 uker fra vedtaket er mottatt. Eventuell klage stiles til Oppdal kommune, Plan og forvaltning Med hilsen Gro Aalbu Fagansvarlig landbruk Jenny Kristin Heggvold saksbehandler landbruk Kopi til: Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim