Formannskapets møterom, Selbu rådhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Faste medlemmer: Arnstein Trøite Anne Kari Skotnes Nils-Even Fuglem Sissel Pettersen Uthus Ole Morten Balstad Per Røsseth Ingeborg Sandvik Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Ole Morten Balstad leder Gerd Fuglem sekretær -1-

2 Saksliste Unntatt offentlighet PS 97/16 Referatsaker RS 74/16 Protokoll fra KS Sør-Trøndelag Fylkesmøte /1620 RS 75/16 Høring - Forslag om endring i lov og forskrift om bostøtte 2016/1676 RS 76/16 Takk for innsatsen ved kongebesøket! 2016/1706 RS 77/16 LVK-nytt - 3. november /65 RS 78/16 LVK-nytt - 8. november Leder i LVK, Torfinn Opheim svarer finansministeren 2016/65 PS 98/16 Møteplan for formannskap og kommunestyre /1496 PS 99/16 Stortings- og sametingsvalget fastsetting av valgdagen 2016/768 PS 100/16 Ny rutine for gaver i sektor helse og sosial. 2016/1742 PS 101/16 Betalingssatser2017 for hjemmebaserte tjenester m.v. 2016/1746 PS 102/16 Betalingssatser sektor oppvekst barnehage, SFO og kulturskole 2016/1780 PS 103/16 Betalingssatser for Bygg og Eiendom 2016/1754 PS 104/16 Budsjettjustering november Kultur 2016/717 PS 105/16 Innherred Renovasjon IKS - Endring i selskapsavtalen 2008/1563 PS 106/16 Innherred Renovasjon IKS - Renovasjonsgebyr - Slampriser /1767 PS 107/16 Budsjettjustering pr november /717 PS 108/16 Budsjett og økonomiplan Selbu kommune - 2.gangs behandling 2016/1684 Utvalgssaksnr Innhold PS 96/16 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr -2-

3 PS96/16Godkjenningavprotokollframøte

4 PS97/16Referatsaker -4-

5 FYLKESMØTE I SØR-TRØNDELAG Dato: kl. 13:00 Sted: Røros Hotell Til stede: 34 delegater fra fylkeskommunen og kommunene i Sør-Trøndelag. Fra administrasjonen: Ole Gunnar Kjøsnes, Åse Aspås og Eva Ingebrigtsen Lauglo SAKLISTE Fylkesmøte i Sør-Trøndelag kl. 13:00 Side Saksfremlegg 16/5 15/ KSST - på vei mot et felles Trøndelag 2 16/6 16/ KSST - Tjenestestruktur Trøndelag politidistrikt - høring 2 16/7 16/ KSST Nasjonale reformer og forventninger til kommunene 4 16/8 09/ KSST - statens håndtering av flyktningsituasjonen og kommunenes utfordringer 6 16/9 16/ KS ST Ungdomssatsing på Hysnes Helsefort 7 Redaksjonskomite: Gunnar Krogstad, Tom Myrvold og Gunn I. Stokke 1-5-

6 Saksfremlegg 16/5 KSST - på vei mot et felles Trøndelag Vedtak Uttalelse fra Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag: 1. KS Sør-Trøndelag ønsker med sin kunnskap og møteplasser og bidra til en balansert utvikling i det nye fylket. Det skal legges vekt på en god samhandling mellom distriktene, byene og Trondheim for å gjøre Trøndelag sterkere. Målet er en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft. Dette gjøres gjennom visjons- og fylkesplanprosessen. 2. KS Sør-Trøndelag forventer at folkevalgte regioner gis oppgaver og virkemidler som gir tilstrekkelig legitimitet og posisjon til å kunne utøve en samordnende rolle som regional utviklingsaktør. Fylkesmøtet vil i denne sammenhengen bl.a. peke på betydningen av at de regionale utviklingsmidlene ikke reduseres 3. Det arbeides i retning av å få på plass et felles fylkesstyre for Trøndelag etter valget i 2019, med tilpassinger fra nå av 4. Det arbeides i retning av å få på plass et felles rådmannsutvalg for Trøndelag så snart som mulig 5. Plan for KS Sør-Trøndelag og KS Nord-Trøndelag for 2017 bør i størst mulig grad samordnes 16/6 KSST - Tjenestestruktur Trøndelag politidistrikt - høring Sissel Trønsdal fremmet følgende endringsforslag til i 7. S «Politistasjon Sør (Heimdal) skal dekke store deler av Trondheim. For å få en tilstrekkelig lokal forankring, og tilfredsstillende responstid i fjellregionen, må det etableres et tjenestested sentralt i forhold til de 6 kommunene i Gauldalen.» Forslaget falt med 12 mot 22 stemmer. Sissel Trønsdal fremmet følgende alternative tilleggsforslag til 7. avsnitt: «Faglige vurderinger må legges til grunn for lokalisering av Politistasjon Sør - samt vurdering opp mot kollektivdekning.» Forslaget falt med 10 mot

7 Avstemming av hele uttalelsen: vedtatt med 32 mot 2 stemmer. Vedtak Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag viser til Politimesteren i Trøndelag sin «Tilråding om Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Trøndelag». Fylkesmøtet er svært opptatt av politiets rolle som en viktig del av samfunnsstrukturen i Norge, og det er svært viktig å opprettholde og styrke politiets sterke posisjon i befolkningen. Med et stadig mer sårbart samfunn, klimaendringer med økende frekvens av ekstremvær og ras, med Trøndelag som senter innenfor forskning og utvikling, etableringen av Norges eneste kampflybase, vindkraftutbygging, en havbruksnæring i stadig økende vekst, og med store endringer i samfunnsstrukturene for øvrig, vil behovet for et synlig, operativt og tilgjengelig politi med tilstrekkelig kapasitet være viktigere enn noen gang. Etter KS Sør-Trøndelag sin oppfatning synes politimesterens tilråding å sette for ensidig fokus på å legge til rette for politiets evne til å løse de store og kompliserte sakene. KS Sør-Trøndelag er bekymret for tilfredsstillende responstid ved alvorlige ulykker og hendelser og det forebyggende arbeidet, samt behovet og synlighet og lokal tilstedeværelse. Sett i forhold til alle tidligere utredninger om politiets rolle og oppgaver, erfaringene fra tilsvarende omorganiseringer av politiet i Danmark og Sverige og ikke minst de politiske føringene i Stortingsproposisjon 61 i Nærpolitireformen, er det liten tvil om at fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, og lokal tilstedeværelse er av avgjørende betydning for at politiet skal lykkes med sitt svært viktige samfunnsoppdrag. Politiet har i fremtiden både behov for lokal mobilisering og sentral samordning av politiets ressurser, der blant annet en sentral IKT-strategi og gode IKT-systemer er viktig. Selv om en del effekter kan tas ut gjennom strukturendringer, må også øvrige virkemidler drøftes slik at man ikke styrker det ene fokusområdet på bekostning av andre prioriterte områder. Politimesterens tilråding har styrket seg ved å ta inn et alternativ 2 i sin innstilling, der tjenestestedene Lierne, Rissa og Hemne foreslås opprettholdt. Tilrådingen slik den er fremlagt, forholder seg imidlertid i for stor grad til dagens kommunegrenser. Kommunene er i sluttfasen av en reform der ny kommunestruktur skal besluttes av Stortinget våren Det nye kommunekartet i Sør-Trøndelag vil innebære at det blir betydelig færre kommuner enn i dag. Ordningen med regionale tyngdepunkt vil bidra til å definere regionale sentra ytterligere. Etter KS sin oppfatning har politiet en naturlig tilstedeværelse i de nye regionale sentrene, som kommunene er i ferd med å definere gjennom kommunereformen. KS ber om at politimesteren tar nødvendig hensyn til dette i sitt videre arbeid med politireformen, noe innebærer å sikre tjenestestedene i Hemne og Åfjord. Oppsummert synes det å være liten tvil om at strukturendringene som foreslås bedrer politiets etterforskningsevne. Samtidig er heller ikke tvil om at beredskapsevnen ved ulykker og uønskede hendelser, samt politiets forebyggende evne blir redusert. I så måte kan det synes merkelig at de kompenserende tiltakene overfor disse områdene i stor grad legges til politikontakten. En funksjon som foreløpig ikke er opprettet, definert eller presentert, hverken overfor kommunene eller i politimesterens tilråding. KS Sør-Trøndelag vil uttrykke at politikontakten ikke kun blir en person som reiser rundt i møter, men at ordningen utvikles til å fylle en rolle som både leder og tjenesteyter for nærpolitiet i sin kommune. 3-7-

8 Sett i lys av de store avstandene innenfor en del av tjenesteenhetene i Sør-Trøndelag, ber KS Sør- Trøndelag om at Politimesteren etablerer en tjenestestedstruktur i Sør-Trøndelag som i større grad ivaretar kravene som er satt til responstid, dette gjelder særlig i fjellregionen og på Nord-Fosen. Politistasjon Sør bør som følge av dette legges sør for Trondheim i en av de seks kommunene som inngår i tjenesteenhet Gauldal. Tjenesteenhet Gauldal bør avgrenses i nord til og med Melhus. Dette er med på å sikre større grad av lokal forankring av nærpolitiet, utfordringsbildet i distriktet ivaretas på en bedre måte og det bidrar til å bøte på de svært lange avstandene sørover i fylket, uten at responstiden i retning Trondheim blir skadelidende. KS Sør-Trøndelag vil understreke viktigheten av at det bor politifolk i lokalsamfunnene, noe som både bidrar til nærhet mellom politi- og lensmannsetaten og befolkningen. Videre ber KS om at politimesteren involverer kommunene i fortsettelsen av arbeidet med nærpolitireformen. Vi viser for øvrig til høringsuttalelser fra den enkelte kommune. 16/7 KSST Nasjonale reformer og forventninger til kommunene Enstemmig vedtatt. Vedtak Nasjonale helsereformer og forventninger til kommunene. Nasjonale helsereformer legger til grunn at kommunene tar et større ansvar i utviklingen av pasientens/brukerens helsetjeneste. Begrunnet med demografisk utvikling, endret sykdomsutvikling i befolkningen og økt mulighet for behandling, er det behov for endringer i framtidas kommunehelsetjeneste. Konsekvensen er nye og til dels komplekse oppgaver overført til kommunene fra spesialisthelsetjenesten, samt økt vekt på tverrfaglig helsefremmende arbeid i et samarbeid med mange aktører. Større kommunalt ansvar må følges opp med gode rammebetingelser Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag er enig i beskrivelsen av utfordringsbildet som ligger til grunn for dette, siden innføring av samhandlingsrefomen 2012, og er også enige i hovedretningen på reformene. Mer krevende arbeidsoppgaver forutsetter imidlertid tilgang på kompetanse og utstyr for å gjennomføre behandlingsmåter som tidligere ble utført på sykehusene. Fylkesmøtet forventer derfor at reformene følges opp med bevilgninger som setter kommunene i stand til å løse oppgavene, både kompetansemessig og økonomisk. Samspill med spesialisthelsetjenesten Framtidas helsetjenester forutsettes utført i et tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene. Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag har en forventning til spesialisthelsetjenesten om at kommunene involveres i utformingen av sykehusets utviklingsplaner, at funksjoner i spesialisthelsetjenesten ikke bygges ned med tanke på overføring til kommunene før mottaksapparatet er på plass i kommunene og at spesialisthelsetjenesten bidrar med veiledning og kompetanse ved oppgaveoverføring. 4-8-

9 Psykisk helse og rus Kommunene har et omfattende ansvar for personer med rus-/psykiske problemer. Tjenestene skal samarbeide godt, mennesker med komplekse problemer trenger et koordinert og sammenhengende tilbud. Fylkesmøtet ser det som positivt at ordningen med kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern er utsatt. Fylkesmøtet ber også om at saken om øyeblikkelig hjelp for pasienter innenfor rus og psykiatri blir utsatt til en forhandler fram en avtale mellom helseforetaket og den enkelte kommune, der ansvarsstillingen er tydelig og klargjort. Gjennom samarbeidsavtalen mellom kommunene og St. Olavs Hospital er det bygd solide strukturer for samarbeidet både faglig og på strategisk politisk og administrativt nivå. Fylkesmøtet mener at dette er kjente samarbeidsstrukturer det bør bygges videre på for å løse oppgavene også innenfor psykisk helse og rus. Felles IKT-løsninger Fylkesmøtet ser med tilfredshet på at prosjektet «Helseplattformen» er blitt pilot i et nasjonalt prosjekt med tanke på felles IKT-løsninger for spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Prosjektet er et godt eksempel på nødvendig samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Fylkesmøtet synes det er bra at Trondheim kommune har tatt en «førerrolle» i dette, men vil også peke på at det må sikres god dialog med de øvrige kommunene i Midt Norge. Dette både med tanke på innflytelse underveis og for at kommunene skal kunne gjøre nødvendig forberedelser. Folkehelse/rehabilitering Fylkesmøtet mener det er viktig at kommunene er innstilt på å forsterke arbeidet med folkehelsearbeidet og gjøre det som er mulig for å dempe behovet for helsetjenester gjennom god planlegging av framtidssamfunnet. Forebygging og mestring er sentrale stikkord i denne sammenheng. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten må ha et folkehelseperspektiv, og fagmiljøene må være engasjert i hva som kan gjøres for å fremme helse og forebygge behov for helsetjenester på ulike områder. Spesialisthelsetjenesten må bidra til kunnskapsutvikling om bedre forebygging, behandling og oppfølging av de store sykdomsgruppene. Det må også legges vekt på at helsefremmende og forebyggende arbeid skjer i samarbeid. Fylkesmøtet er positiv til at Regjeringen lanseres et nytt program for folkehelsearbeid i kommunene der hovedinnretningen på programmet vil være arbeidet for å fremme psykisk helse, livskvalitet, sosial inkludering og mestring rettet mot hele barne- og ungdomsbefolkningen. Fylkesmøtet ønsker en brei og samordnet satsing rundt dette i Trøndelag. 5-9-

10 16/8 KSST - statens håndtering av flyktningsituasjonen og kommunenes utfordringer Enstemmig vedtatt. Vedtak KS Sør-Trøndelag ber regjeringen ordne opp Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag er ikke tilfreds med situasjonen kommunene har kommet i knyttet til bosetting av flyktninger og misforholdet mellom anmodning fra statlige myndigheter og de vedtak som er fulgt opp ute i kommunene. Enslige mindreårige flyktninger Kommuner over hele landet ble oppfordret til å bidra i en stor nasjonal dugnad og har respondert svært positivt på de anmodninger som har kommet til kommunene. Dette gjelder ikke minst bosetting av de mest sårbare, de enslige mindreårige. Kommunene har tatt utfordringen fra statlige myndigheter og mobilisert i en vanskelig situasjon. På bakgrunn av anmodninger som er besvart med positive vedtak har kommunene med rette forutsatt at man har en gjensidig forpliktende avtale med statlige myndigheter og lagt til rette for bosetting. Skoler, barnehager, voksenopplæring, helsetjenester og andre kommunale tjenester er rigget, det er utført fysiske investeringer og en har rekruttert inn nye ansatte. Kommunene er opptatt av å være gode arbeidsgivere. Med de uklarheter som har oppstått oppleves dette svært utfordrende i kommunene. KS Sør-Trøndelag ber statlige myndigheter ta ansvar, og ikke skyve regningen over på kommunene som lojalt har fulgt opp «kontrakten» med myndighetene. Asylmottak Statlige myndigheter oppretter og avvikler asylmottak og kommunene opplever å ha minimal innflytelse på dette. En har eksempler fra kommuner der en har opprettet et asylmottak og det samme mottaket har blitt avviklet, med bare noen måneders mellomrom. Denne erfaringen vil føre til at kommunene ved framtidige henvendelser fra statlige myndigheter vil tenke seg nøye om og spørre seg: Kan vi ta den risikoen dette innebærer? Kan vi bære kostnadene? Kommunene i Sør-Trøndelag er velvillige til å bidra i en vanskelig flyktningsituasjon og vil være med på å legge til rette for god integrering. Vi har full forståelse for at det er krevende å prognostisere, men når kommuner opplever å sitte igjen med milliontap for at de har bidratt i en nasjonal dugnad, kan det bli vanskelig å mobilisere neste gang. Det er uheldig og unødvendig. I tillegg vil KS Sør-Trøndelag presisere at det får svært negative utslag om Stortinget går inn for å endre finansieringsmodell for bosetting til stykkprisfinansiering og ber partiene på Stortinget om å opprettholde og styrke dagens modell i stedet for endringen som regjeringen har lagt opp til i sitt forslag til statsbudsjett

11 16/9 KS ST Ungdomssatsing på Hysnes Helsefort Enstemmig vedtatt. Vedtak Uttalelse vedrørende ungdomssatsing på Hysnes Helsefort Det har de siste årene vært et økende fokus på ungdom / unge voksne som ikke er i arbeid eller utdanning. KS har i denne perioden viet mye oppmerksomhet for å synliggjøre dette. Blant annet er det utarbeidet et grunnlagsdokument, gjennomført drøftinger lokalt og sentralt samt utarbeidet en oppsummering. Et grundig arbeid er med dette gjennomført i å synliggjøre utfordringene som utenforskap gir. Videre blir det viktig å finne gode virkemidler for å forebygge utenforskap og tiltak for å bistå de som allerede har falt ut fra skole og arbeid tilbake. Rissa kommune har det siste året, i samarbeid med en rekke etater og fagpersoner, arbeidet målrettet med et tiltak for de som står i særdeles fare for, eller som allerede har havnet utenfor felleskapet. Målet er innenforskap. Det er til nå gjennomført samtaler, fagseminar og arbeidsmøter hvor blant annet NAV, Fylkeskommunen, Trondheim kommune, spesialisthelsetjenesten, NTNU, Politiet, Utdanningsforbundet og brukerorganisasjoner har vært deltakende. Det er gjennom dette arbeidet avdekket et tydelig behov for et tilbud som ikke finnes i dag. Et tilbud ved Hysnes Helsefort vil bli utviklet i tett samarbeid med alle aktuelle etater, de ungdommene / unge voksne det gjelder og andre interessenter i regionen. Målsetningen er at tilbudet skal kunne svare på utfordringsbildet samfunnet og den enkelte i målgruppen står i og samtidig generere kunnskap om målgruppen og om hva som virker i tilbakeføringsprosessen. Et tilbud bør være bygd opp og drevet i en tverretatlig kontekst hvor forpliktende innsats og samhandling står sentralt. Det vurderes nyttig å benytte den unike kunnskapen og erfaringene som allerede er bygget opp ved Hysnes Helsefort og i tillegg lære fra andre gode prosjekter i regionen, nasjonalt og internasjonalt. Det er planlagt å gjennomføre en idedugnad på Hysnes Helsefort i januar 2017 for å få inspirasjon, se på muligheter og nytteverdi, starte konkretiseringen av tilbudet samt legge en plan for det videre arbeidet. KS Sør Trøndelag stiller seg bak et slikt initiativ og oppfatter satsningen til å være et solid lokalt tilsvar på en nasjonal utfordring. En slik satsning, skulle den lykkes, vil i tillegg til å kunne gi et tilbud lokalt og nasjonalt, også kunne generere viktig kunnskap om målgruppen og om hvilke tiltak som er effektive i tilbakeføringsprosessen

12 -12- file://varncores01/pdftemp/ephortesel/216162_fix.html Side 1 av Fra: Eva I. Lauglo[eva.lauglo@ks.no] Sendt: :56:51 Til: Sør-Trøndelag fylkeskommune; Trondheim kommune; Hemne kommune; Snillfjord kommune; Hitra kommune; Frøya kommune; Ørland kommune; Agdenes kommune; Rissa kommune; Bjugn kommune; Åfjord kommune; Roan kommune; Osen kommune; Oppdal kommune; Rennebu kommune; Meldal kommune; Orkdal kommune; Røros kommune; Holtålen kommune; Midtre Gauldal kommune; Melhus kommune; Skaun kommune; Klæbu kommune; Malvik kommune; Postmottak Selbu kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune Kopi: Anita Gilde; Are Hilstad; Bente Molden; Berit Flåmo; Einar Eian; Elisabeth Paulsen; Erik Fenstad; Erling Lenvik; Eva Lundemo; Geirmund Lykke; Gunn I. Stokke; Gunnar Krogstad; Hanne Moe Bjørnbet; Hans Vintervold; Henrik Kierulf; Hilde Opoku; Ingrid Aune; Ingrid Skjøtskift; Jan Bojer Vindheim; Jan Håvard Refsethås; Jarle Martin Gundersen; John Lernes; John Einar Høvik; Jon P Husby; Jorid Jagtøyen; Karin Bjørkhaug; Kirsti Leirtrø; Kirsti Johanne Welander; Knut Fagerbakke; Knut Ring; Lillian Waaden; Mona Waldahl Slettum; Oddbjørn Bang; Oddvar Indergård; Ogne Undertun; Ola Øie; Ola Husa Risan; Østby Ole Bjarne; Ole Hermann Sveian; Ole Laurits Haugen; Balstad Ole Morten; Ottar Michelsen; Ove Vollan; Per Olav Hopsø; Rita-Irene Ottervik; Sissel Trønsdal; Sivert Moen; Ståle Vaag; Stig Klomsten; Stine Estenstad; Tom Myrvold; Tore O. Sandvik; Torhild Aarbergsbotten; Torstein Larsen; Torunn Bakken; Trude C Tevik Gulbrandsen; Vibeke Stjern; Yngve Brox; Region Midt-Norge; fmstpostmottak@fylkesmannen.no; Geir Runar Johannessen; Tor Magne Fredriksen; Eva Kristin Hansen; Frank J. Jenssen; Heidi Greni; Jorodd Asphjell; Karianne O. Tung; Lill Harriet Sandaune; Per Sandberg; Sivert Haugen Bjørnstad; Snorre Serigstad Valen; Trond Giske Tittel: Protokoll fra KS Sør-Trøndelag Fylkesmøte Til kommunene og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Vedlagt oversendes protokoll fra fylkesmøtet, KS Sør-Trøndelag avholdt på Røros Hotell, 10. november Protokollen er også publisert her: Med vennlig hilsen Eva Ingebrigtsen Lauglo Rådgiver Epost eva.lauglo@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

13 Iht. liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring: Forslag om endring i lov og forskrift om bostøtte - nytt inntektsgrunnlag for bostøtte Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov om bostøtte og endringer i forskrift om bostøtte på alminnelig høring. Høringsdokumentene er også tilgjengelige på regjeringen.no. Høringsnotatet gjelder forslag om å endre forskrift om bostøtte slik at bostøtten så langt det er mulig beregnes ut fra inntekten i den måneden det søkes bostøtte for. Lønn, pensjon, trygd og andre ytelser innrapporteres hver måned gjennom a-ordningen. Forslaget går ut på at bostøtten skal beregnes ut fra disse inntektsopplysningene, kombinert med informasjon om andre typer inntekter fra andre kilder. Endringen vil gjøre at bostøtten tilpasses bedre til mottakerens aktuelle situasjon. Departementet foreslår også at etterkontrollen endres. Bostøtten skal i første omgang utbetales etter en foreløpig beregning. Inntekter som ikke finnes i a-ordningen, må anslås. Dersom faktagrunnlaget senere endres vesentlig, enten fordi det har vært feil i registrene og disse blir rettet opp, eller fordi likningen viser at anslag på andre inntekter har vært feil, skal bostøtten beregnes på nytt. Slik ny beregning kan både lede til etterbetaling og til krav om tilbakebetaling. Husbanken har hjemmel i bostøtteloven for å kreve tilbake for mye utbetalt støtte. Bestemmelsen er tilpasset dagens praksis, og innebærer at bostøtte kan kreves tilbake dersom inntekten overstiger en grense angitt i forskriften. Forskriften sier i dag at inntekten skal overstige øvre inntektsgrense for utbetaling med kroner. Dette hindrer krav om tilbakebetaling mot mottakere med inntekt som avviker moderat fra siste likning, og bidrar til å begrense hvor mange saker som må følges opp. Med det nye inntektsbegrepet vil saksmengden til oppfølging i utgangspunktet være vesentlig mindre. Dette gjør at det blir aktuelt å kunne korrigere feilutbetalinger også i saker der inntektsdifferansen er moderat. Ut fra dette foreslår departementet at etterkontrollregelen i Postadresse Kontoradresse Telefon* Bolig- og Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg bygningsavdelingen Steinar Østerby NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

14 bostøtteloven endres, til å gi Husbanken en generell hjemmel til å kreve tilbake for mye utbetalt bostøtte. Departementet tar sikte på at forskriftsendringene kan tre i kraft fra kommende årsskifte, og at tilpasningen i lov om bostøtte kan fremmes for Stortinget tidlig i Høringsnotatet med forslag til lovendring følger vedlagt og er også elektronisk tilgjengelig på Høringsuttalelser skal avgis elektronisk, under "Send inn høringssvar" på saken på regjeringen.no, se lenken ovenfor. Høringssvar-lenken ligger nederst på denne nettsiden. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova, og blir publisert på regjeringen.no. Vi ber om at eventuelle merknader sendes inn elektronisk innen 25. november Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Steinar Østerby på steinar.osterby@kmd.dep.no, eller telefon Med hilsen Harald Assev (e.f.) avdelingsdirektør Steinar Østerby seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2-14-

15 -15- file://varncores01/pdftemp/ephortesel/214211_fix.html Side 1 av Fra: postmottak@kmd.dep.no[postmottak@kmd.dep.no] Sendt: :56:13 Til: Tittel: 15/ Høring: Forslag om endring i lov og forskrift om bostøtte Se vedlagte saksdokumenter.

16 Høringsnotat Forslag til endring i lov og forskrift om bostøtte, nytt inntektsgrunnlag for bostøtte 1. INNLEDNING/BAKGRUNN Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i lov om bostøtte og forskrift om bostøtte. Forslaget innebærer at bostøtte som hovedregel skal beregnes på grunnlag av aktuell månedsinntekt. Etter dagens system beregnes bostøtte som hovedregel på grunnlag av likningsinntekt. Det innebærer at inntektsopplysningene vanligvis er minst et halvt år gamle, og omfatter et helt års inntekt. Ordningen har uheldige konsekvenser knyttet til at søkerens situasjon kan ha blitt endret i løpet av tiden fra den registrerte inntekten ble opptjent og frem til det blir søkt om bostøtte. Videre kan det oppstå urimelige tilfeller dersom inntekten varierer sterkt innenfor samme år. Formålet med a-ordningen er først og fremst å forenkle arbeidsgivers rapportering av ansettelsesforhold og inntektsopplysninger ved at man unngår dobbeltrapportering til flere etater. Ordningen medvirker også til økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene, samt bedre tjenester fra det offentlige. Ordningen innebærer at arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplysninger om hver enkelt ansatt minimum en gang pr. måned. Skattedirektoratet sammenstiller data fra a-ordningen, og kan tilby blant andre Husbanken inntektsdata som skal være oppdaterte hver måned. Ved å ta disse opplysningene i bruk som inntektsgrunnlag ved beregning av bostøtte, kan Husbanken foreta en mer presis behovsprøving av bostøtten. Regelverket forenkles, og staten kan unngå å utbetale bostøtte til søkere som allerede har for høy inntekt når de søker. Endringene vil medføre at behovet for etterkontroll og krav om tilbakebetaling reduseres. Videre vil situasjonen bli mer forutsigbar for de som mottar bostøtte, og saksbehandlingen i kommunene kan bli enklere. De foreliggende inntektsopplysningene fra a-ordningen skal brukes til å gi bostøtten et oppdatert inntektsgrunnlag, uten å gjøre andre endringer i ordningen. Likevel medfører en endring av inntektsgrunnlaget for beregning av bostøtte at reglene om etterkontroll og tilbakebetaling av for mye utbetalt bostøtte må tilpasses. 1 Det nye inntektsgrunnlaget skal etter forslaget baseres på rapporteringer av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (a-meldingen) som sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (aopplysningsloven) trådte i kraft 1. januar 2015 og innebærer at så vel NAV som offentlige og private arbeidsgivere skal innrapportere lønnsutbetalinger og annet hver måned (aordningen). -16-

17 Departementet anbefaler at etterkontrollregelen i bostøtteloven 10 første ledd bokstav d endres slik at den samsvarer med det nye systemet, og gir tilstrekkelig hjemmel for å kreve tilbakebetaling. Ut over dette nedfelles de nye reglene i bostøtteforskriften. 2. FORSLAG OM ENDRING AV INNTEKTSGRUNNLAG FOR BEREGNING AV BOSTØTTE 2.1 Gjeldende rett Det følger av lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte (bostøtteloven) 1 at formålet med bostøtten er «å sikre personar med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad». Bostøtten er en rettighetsbasert ytelse som dekker deler av husstandens boutgifter. Tildelingen av bostøtte er behovsprøvd. Vilkårene for å tildele bostøtte følger av bostøtteloven 3. Søkeren må selv bo i boligen og være over 18 år. Nevnte aldersgrense gjelder likevel ikke dersom søkeren har egne barn som også bor i boligen. Studenter og vernepliktige faller normalt utenfor ordningen, men studenter med barn og studenter i arbeidsrettede tiltak kan likevel tildeles bostøtte. Videre må boligen være godkjent som bolig og tilfredsstille visse krav til standard, jf. 5. Dersom vilkårene knyttet til person og bolig er oppfylt, er det forholdet mellom boutgiftene og inntekten som avgjør om det blir tildelt støtte og i så fall hvor mye. Kommunene er førstelinje i saksbehandlingen, men det er Husbanken som fatter vedtak. Bostøtten blir ifølge bostøtteloven 6 første ledd utregnet som en fastsatt prosent av differansen mellom godkjente boutgifter og en egenandel. Denne egenandelen blir fastsatt ut fra inntekten og formuen til husstanden. Forskrift om bostøtte 1 (FOR ) fastsetter at bostøtte utbetales med 73,7 % av differansen mellom godkjente boutgifter og en egenandel etter nærmere regler i forskriften. Egenandelen blir etter forskriften 4 bestemt av såkalt omregnet inntekt. Det følger videre av 5 at inntekten som blir benyttet ved beregningen, er det høyeste beløpet av personinntekt (grunnlaget for trygdeavgift til folketrygden) og alminnelig inntekt (arbeids-, kapital- og næringsinntekter, med de fradrag som følger av skattereglene) med tillegg av et beløp som tilsvarer minstefradraget i skattelikningen. Begrepet «inntekt» er i forskriften presisert til personinntekt, eller alminnelig inntekt med tillegg av minstefradrag dersom dette utgjør et høyere beløp. Inntektsbegrepene omfatter både arbeidsinntekt, skattepliktige offentlige ytelser, kapitalinntekt og næringsinntekt. Personinntekt og alminnelig inntekt er definert i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) og beregnes i skattelikningen for hvert år. Dagens grunnlag for fastsettelse av bostøtten er dermed i hovedsak basert på likningsopplysninger som kan være lite oppdaterte. Videre regnes skattefrie inntekter fra utleie som inntekt, jf. bostøtteforskriften 5 tredje ledd. Det er presisert i 5 siste ledd at all inntekt og formue i eller fra utlandet, som ikke fremkommer av likningen blir regnet med, med brutto beløp i norske kroner. Til inntekten blir det lagt til 65 % av den netto formuen til husstanden, med fratrekk for et fribeløp, jf. bostøtteforskriften 6. Fribeløpet er kr for husstander i leide boliger. For andre husstander er fribeløpet likningsverdien av egen bolig inntil kr

18 Hvis husstanden har fått vesentlig lavere inntekt siden det siste likningsåret, tillater dagens regler at bostøtten beregnes på grunnlag av et anslag over forventet inntekt inneværende år i stedet. Det forutsetter imidlertid at forventede inntekter ligger minst 10 % lavere enn det som følger av siste likning, jf. bostøtteforskriften 8 tredje ledd. Når husstanden har fått høyere inntekt enn det som fremgår av siste likning skal det gjøres et anslag over forventet inntekt. Dersom dette anslaget er mer enn kroner over den øvre inntektsgrensen for å få bostøtte, skal søknaden avslås, jf. bostøtteforskriften 8 annet ledd. 2.2 Departementets vurdering og forslag til endring Departementet foreslår at inntektsopplysninger gjennom a-ordningen tas i bruk ved beregning av bostøtte. Forslaget er først og fremst begrunnet med at det vil bidra til at det i større grad vil bli beregnet korrekt bostøtte. Inntektstypene som inngår i beregningen, vil for øvrig være de samme som etter dagens ordning. Formålet med å ta i bruk data fra a-ordningen er å utnytte mulighetene til å få oppdaterte opplysninger gjennom tilgjengelige data. Det vil bidra til økt forutberegnelighet for mottakerne, herunder at bostøtte utbetales til de som oppfyller vilkårene på utbetalingstidspunktet. Departementet foreslår at inntektsbegrepet i bostøtteberegningen skal bestå av lønn og skattepliktige ytelser innrapportert gjennom a-ordningen, med tillegg av: - Næringsinntekt i henhold til likningen - Kapitalinntekt i henhold til likningen, ut over et fribeløp på kr Andre skattepliktige inntekter som ikke rapporteres gjennom a-ordningen, i henhold til likningen - Skattefrie leieinntekter - Inntekt i eller fra utlandet - En andel av summen av netto formue i likningen og eventuell formue i utlandet, ut over gjeldende fribeløp A-ordningen omfatter lønn og andre skattepliktige ytelser fra offentlige og private arbeidsgivere, NAV og andre. Bostøtteberegningene vil i hovedsak baseres på inntektsdata herfra. Husbanken er ikke selv deltaker i a-ordningen, men får tilgang til utvalgte data fra Skattedirektoratet. Datasystemer som sørger for nødvendig utveksling mellom Skattedirektoratet og Husbanken, er under utvikling. Kapitalinntekter og inntekter fra egen næringsvirksomhet blir ikke innrapportert gjennom a- ordningen. Det er derfor nødvendig å legge eventuelle kapital- og næringsinntekter til de inntektstallene som kommer fra a-ordningen. Da vil også inntektsgrunnlaget for egenandelen i bostøtteordningen i størst mulig grad tilsvare det nåværende. Departementet foreslår at kapital- og næringsinntekt fra likningen for det aktuelle året skal inngå i det endelige grunnlaget for bostøtteberegningen. Siden slike inntekter ikke blir kjent før året er tilbakelagt og likningen foreligger, må det gjøres foreløpige beregninger og utbetalinger. De foreløpige beregningene bør bygge på anslag over kapital- og næringsinntekt med utgangspunkt i siste avsluttede skattelikning. Bostøtteberegningen må korrigeres i ettertid, når de faktiske inntektene fremkommer i likningen for det aktuelle året

19 For å avgrense bostøtten overfor husstander som har formue, legges en viss andel av netto formue ut over visse fribeløp til inntekten. I likhet med nærings- og kapitalinntekt vil ikke formue fremkomme i de månedlige opplysningene fra a-ordningen. Departementet foreslår derfor at foreløpige anslag på netto formue hentes fra siste tilgjengelige likning. Endelige beløp tas i betraktning ved den etterfølgende beregningen, på samme måte som nærings- og kapitalinntekt. Etterfølgende kontroll av bostøtteberegningen mot likningen i etterkant medfører ekstra administrativt arbeid for Husbanken. Dersom mange saker må kontrolleres i etterkant, kan det innebære en betydelig merkostnad. Analyser Husbanken har gjort, viser at om lag mottakere til enhver tid har næringsinntekter. Nærmere har kapitalinntekter, men bare om lag har kapitalinntekter som overstiger kroner. Analysene viser at dersom det fastsettes et fribeløp på kroner for kapitalinntekt, vil antall saker som må kontrolleres i ettertid, være omtrent på samme nivå som antallet saker der det kreves tilbakebetaling i dag. Innføring av et fribeløp på kroner for kapitalinntekter innebærer i prinsippet en lemping av behovsprøvingen mot kapitalinntekt. Dagens regler har i praksis en lignende begrensning. Kapitalinntekt summeres i skattelikningen med blant annet en rekke fradragsposter, og inngår i «alminnelig inntekt». Når kapitalinntekten og dermed alminnelig inntekt - er av en viss størrelse, brukes alminnelig inntekt pluss minstefradrag som inntektsgrunnlag ved dagens bostøtteberegning, jf. bostøtteforskriften 5. Dersom søkeren har store fradrag i selvangivelsen, vil de redusere alminnelig inntekt og dermed virke som «fribeløp» for en høy kapitalinntekt. Husbankens beregninger viser at et generelt fribeløp for kapitalinntekter på kroner vil gi en liten innsparing i utbetalt bostøtte, sammenliknet med dagens praksis. Dette skyldes at bostøttesøkere som har en viss kapitalinntekt, i dag drar nytte av større fradrag i selvangivelsen. For disse vil behovsprøvingen, med et generelt bunnfradrag på kroner, bli noe strengere enn i dag. Det vil mer enn oppveie at noen kan få mer bostøtte på grunn av det generelle fribeløpet. Endringen vil dermed omfordele noe bostøtte fra et mindre antall mottakere som har kapitalinntekt og store fradrag i selvangivelsen, til flere mottakere med kapitalinntekt som ikke har slike fradrag. Departementet mener dette er hensiktsmessig. I dag omfatter inntektsgrunnlaget for bostøtte også skattefrie utleieinntekter, samt inntekt og formue i utlandet. Departementet legger til grunn at slike inntekter fortsatt skal inkluderes i inntektsgrunnlaget, på samme måte som tidligere. 2.3 Særlige problemstillinger knyttet til nytt inntektsgrunnlag Inntekt kan variere gjennom året Med dagens inntektsgrunnlag brukes stort sett det samme inntektsbeløpet hver måned. Endringer skjer i hovedsak én gang i året, når en ny likning foreligger. Utbetalingene som registreres i a-ordningen, vil variere fra måned til måned. Det innebærer at den månedlige bostøtten vil variere tilsvarende. For søkere som har lønnsinntekt, men får feriepenger utbetalt én eller noen få ganger i året, kan bostøtten bli lavere eller falle helt bort måneden feriepengene utbetales. Etter departements oppfatning er dette uproblematisk, og en naturlig følge av at bostøtten tilpasses 4-19-

20 inntekten på utbetalingstidspunktet. Samtidig kan denne sammenhengen være vanskelig å forstå for enkelte mottakere, og føre til klager og dermed administrativt merarbeid. Eventuelle uønskede konsekvenser kan begrenses dersom det gis god informasjon til søkerne. Søknader om bostøtte som er innvilget én måned, videreføres automatisk til ny behandling neste måned. Selv om søknadene formelt sett behandles på nytt for hver måned, er det ikke nødvendig at søknader som har blitt innvilget, fremmes om igjen. Søknader som blir avslått, blir i dag ikke behandlet på nytt for senere måneder. Husbanken bør vurdere om de kan videreføre søknader til ny behandling også den første måneden etter et avslag. Da vil den enkelte ikke trenge å søke på nytt, selv om kortvarig høy inntekt skulle føre til at vedkommende ikke har krav på bostøtte én enkelt måned Etterbetalt trygd I enkelte tilfeller får personer som mottar trygd relativt store etterbetalinger, som knytter seg til andre perioder enn det tidsrommet de utbetales. Etterbetaling av trygd kan komme som én større utbetaling eller som flere mindre, og blir innrapportert i a-ordningen. Når slike etterbetalinger fører til at likningsinntekten blir særlig høy, kan bostøtten etter dagens regler vanligvis beregnes ut fra anslag på årets inntekt istedenfor likning. Dermed fører etterbetalingen ikke til at mottakeren taper bostøtte. Husbanken vil vanligvis heller ikke kreve tilbakebetaling dersom for høy inntekt kun skyldes etterbetaling av trygd. Denne praksisen har blant annet sammenheng med at NAV som regel tar refusjon i etterbetalingen, dersom søker har mottatt sosialstønad. Videre gjelder etterbetalingen ofte flere år tilbake. Det nye inntektsgrunnlaget vil omfatte ytelsene som er utbetalt fra NAV samme måned. Det vil si at eventuelle ekstraordinære utbetalinger kun vil påvirke bostøtten den måneden de utbetales, og ikke gjennom et helt år, slik de gjør etter dagens regler. På denne bakgrunn, er det etter departementets foreløpige vurdering ikke behov for egne regler om slike ekstraordinære utbetalinger. Slik etterbetaling kan medføre at søkeren får økt netto formue, og dermed redusert bostøtte. Det er ingen særbehandling av slik formue i dag. Departementet vil vurdere spørsmålene knyttet til etterbetalinger nærmere på bakgrunn av eventuelle innspill i høringsrunden Barns inntekter Etter dagens regler skal barns inntekt opp til kroner pr. år ikke regnes med ved beregning av bostøtte. Departementet legger til grunn at barn enten kan ha nokså jevne inntekter, eller periodiske inntekter fra sommerjobb eller liknende. Det vil være uheldig å behandle disse to situasjonene ulikt. En mulig tilnærming er at hvert barn har et årlig fribeløp, og at inntekten inngår i inntektsgrunnlaget ved bostøtteberegningen i den grad inntekten går over dette beløpet. En slik fremgangsmåte er imidlertid krevende å administrere. Et annet alternativ er at fribeløpet utdeles med like månedsbeløp. En tredje mulighet, er at barns inntekter ikke hentes fra a-ordningen, men anslås på forhånd og kontrolleres mot likningen i etterkant. Dette vil best videreføre virkningen av dagens regler. Dersom barn i husstanden har inntekt ut over fribeløpet, teller den i dag med i beregningen av bostøtte gjennom hele året, uansett når på året inntekten er opptjent

21 Det er i dag forholdsvis sjelden at barn i husstander som mottar bostøtte, har inntekter ut over fribeløpet. Departementet vil vurdere problemstillingen knyttet til barns inntekter nærmere på bakgrunn av eventuelle høringsinnspill Forholdet mellom månedsbeløp og årsbeløp Inntektene som foreslås hentet fra likningen, vil foreligge som årsbeløp, mens data fra a- ordningen vil komme som månedsbeløp. Dagens regelverk er utformet med ulike satser knyttet til egenandelsberegning. Satsene er oppgitt som årsbeløp. Departementet foreslår at beregningsreglene fortsatt uttrykkes i årsbeløp, og at inntekter mv. som meldes inn som månedsbeløp, som hovedregel regnes om til årsbeløp ved å multipliseres med 12. Det kan finnes særlige situasjoner der det er klart at nærings- og/eller kapitalinntekt er knyttet til en del av året eller noen bestemte måneder. Departementet mener likevel det normale bør være at inntekter som fortsatt hentes fra likning, medregnes med samme beløp hver måned. Det kan stilles spørsmål ved om søker bør ha anledning til å kreve at slike inntekter skal regnes med bare i de månedene de faktisk ble opptjent, når bostøtten beregnes i ettertid. Departementet vil vurdere dette på bakgrunn av eventuelle innspill i høringen Vilkår for endring av inntektsopplysninger Etter departementets oppfatning vil det i utgangspunktet ikke være noen grunn til å fravike registeropplysningene som kommer fra a-ordningen. De skal være i overenstemmelse med utbetalingene. Eventuelle uoverensstemmelser vil bero på feil ved innrapporteringen til a- ordningen, og vil måtte korrigeres av den som har inngitt oppgaven. Det er grunn til å anta at slike feil vil forekomme. Derfor er det viktig at Husbanken har tilstrekkelig mulighet til å korrigere bostøtteutbetalingene i ettertid når registeret korrigeres. Temaet behandles nærmere i avsnittet om tilpasning av reglene om etterkontroll nedenfor. Når det gjelder næringsinntekt, kapitalinntekt og formue, mener departementet som nevnt ovenfor at likningen for det aktuelle året bør være avgjørende. Det innebærer at bostøttevedtaket i første omgang må fattes på grunnlag av et anslag. Siste tilgjengelige likning bør være et utgangspunkt for dette anslaget, men dersom søkeren har en begrunnet oppfatning om at inntekten vil bli en annen, bør det være enklere å justere anslaget enn det er i dag. Når likningen for det aktuelle året foreligger, må Husbanken kunne korrigere bostøtteutbetalingen gjennom etterbetaling eller krav om tilbakebetaling. Dette behandles nærmere i det følgende. 3. FORSLAG OM ENDRING AV REGLENE OM ETTERKONTROLL 3.1 Gjeldende rett Når Husbanken fatter vedtak om bostøtte i dag, skjer det i all hovedsak på grunnlag av likningsinntekten fra et tidligere år. Vedtakene er i utgangspunktet endelige. Når det foreligger en likning for året det er søkt bostøtte for, kontrolleres hele årets inntekt mot inntektsgrensen. Det følger av bostøtteforskriften 14 første ledd at for mye utbetalt bostøtte kan kreves tilbakebetalt dersom inntekten i det aktuelle året overstiger inntektsgrensen med mer enn kroner. Retten til bostøtte er da bortfalt, og utbetalt bostøtte for hele året kan kreves tilbake såfremt den utgjør minst kroner, jf. 14 annet ledd. Det har ingen 6-21-

22 betydning om inntekten har vært lav i enkelte måneder. Reglene fungerer som sikkerhet mot at husstander med høy årsinntekt får utbetalt bostøtte. På den annen side innebærer dagens regler at bostøtte som er rettmessig mottatt i begynnelsen av året, kan bli krevd tilbake fordi inntekten senere har økt. Reglene om etterkontroll trådte i kraft 1. januar 2013, sammen med lov om bostøtte. De forholdsvis store avvikene som tillates før bostøtten kreves tilbake, tjener to formål. Dels bidrar de til å begrense saksmengden hos Husbanken slik at ressursene brukes på saker med stor betydning. Dels sikrer de at søkere som bare har alminnelige, påregnelige inntektsøkninger fra det ene året til det andre, ikke trenger å betale tilbake bostøtte. Så lenge inntekten i det aktuelle året er lavere enn kroner over inntektsgrensen, får den ingen betydning for bostøtten, selv om den avviker betydelig fra likningsinntekten som lå til grunn for beregningen. Dersom inntekten viser seg å være lavere, slik at det er beregnet for lite bostøtte, vil etterkontrollen likevel ikke utløse etterbetaling etter dagens regler. På denne bakgrunn er dagens etterkontroll svært begrenset. I realiteten er det likningsinntekten for et tidligere år som er avgjørende for retten til bostøtte. Etterkontrollen er først og fremst innrettet for å gi Husbanken en mulighet til å korrigere særlig store feil. 3.2 Departementets vurdering og forslag til endring Bakgrunn I mer enn 90 % av bostøttesakene ventes inntektene å være tilstrekkelig dokumentert gjennom a-ordningen. Da vil korrekt og endelig inntektsinformasjon være tilgjengelig når vedtak om bostøtte fattes. Det kan likevel forekomme at registeropplysninger er feil, eller blir oppdatert for sent. Analyser Husbanken har gjort, tyder på at det kan forekomme slike feil eller endringer i om lag 2 % av sakene. Verken Husbanken eller den enkelte bostøttemottaker kan lastes for slike feil. Departementet mener det er uheldig dersom tilfeldige feil påvirker bostøtten til den enkelte. Slike feil må rettes opp i den grad det er mulig Formålet er at bostøtten samsvarer med inntekten søkerne faktisk har hatt. I tilfeller hvor det er utbetalt for mye, kan det være aktuelt å motregne i senere utbetalinger. Alternativt kan det være aktuelt å kreve tilbake støtten som ble utbetalt på feil grunnlag Kontroll av utbetalt bostøtte og avregning Med det nye inntektsgrunnlaget vil etterkontrollen knyttet til lønnsinntekter og andre inntekter dokumentert gjennom a-ordningen ikke lenger baseres på likningen. Den nåværende avgrensningen mot husstander som har årsinntekt over et visst nivå, vil dermed falle bort. Forslaget innebærer at hver måned i utgangspunktet vurderes separat. Høy inntekt én måned vil ikke være til hinder for bostøtteutbetaling en annen måned. Dermed kan det tenkes at en husstand som gjennomgående har god inntekt, men som av en eller annen grunn har lavere inntekt i én eller noen få måneder, vil kunne få innvilget bostøtte i denne perioden. Når feil i a-ordningen blir rettet, vil Husbanken få beskjed om det og kunne gjøre en ny beregning straks. A-ordningen innebærer altså at Husbanken kan omberegne utbetalt bostøtte hver måned, og foreta eventuell avregning løpende, fortrinnsvis ved motregning i senere utbetalinger

23 Av forslaget til endringer i bostøtteforskriften 14 fremgår at for mye utbetalt bostøtte kan motregnes i senere utbetalinger. En generell hjemmel for motregning er i dag for øvrig inntatt i bostøtteforskriften 15. Dette står ikke i motstrid til presiseringen i 14, og 15 foreslås derfor beholdt uendret. For saker der kapitalinntekt, næringsinntekt og/eller formue inngår i inntektsgrunnlaget, vil Husbanken fortsatt hente inntektsopplysningene fra skatteoppgjøret. Slike inntekter vil normalt være dokumentert på årsbasis gjennom likningen. Departementet legger til grunn at disse inntektene da som hovedregel anses å være jevnt fordelt ut over året. Departementet legger opp til at det i første omgang gjøres foreløpige beregninger og utbetalinger, ut fra et anslag på slike inntekter. Når likningen for det aktuelle året foreligger, beregnes alle terminene om igjen såfremt det er behov for det. Dersom søker har anslått at husstanden vil ha inntekter som skal hentes fra likningen, eller dersom likningen viser at husstanden har hatt slike inntekter, vil det altså bli gjort en omberegning av alle terminene i det aktuelle året. Etterkontrollen blir dermed en rutinemessig omberegning med endelige beløp fra likningen for utbetalingsåret istedenfor eventuelle anslag. Regelverket må gjøre det tydelig at løpende omberegninger knyttet til korrigeringer i a- ordningen, så vel som eventuell ny beregning basert på likningen, er av betydning for retten til bostøtte. Enhver differanse skal i utgangspunktet avregnes. Det vil i utgangspunktet ikke ha noen betydning om søkeren kjente til eller kunne forhindret feilen. Overgang til foreløpig beregning, etterfølgende omberegning og eventuell etterskuddsvis avregning, vil gi et tydeligere regelverk. Dagens regler gir én inntektsgrense for avslag ved første gangs beregning og en annen inntektsgrense, kroner høyere, for krav om tilbakebetaling. De nye reglene vil innebære at én og samme inntektsgrense gjelder både ved første gangs beregning og senere. I dag bygger beregningen på inntekten i likningen for et tidligere år, mens etterkontrollen tar utgangspunkt i likningen for det året støtten ble utbetalt. Etter de nye reglene vil det alltid være inntekten i den enkelte måned som avgjør hvilken bostøtte som skal utbetales, selv om det i første omgang må gjøres anslag for enkelte typer inntekt. I prinsippet innføres en symmetri i behandlingen av endringer, slik at for lite utbetalt bostøtte etterbetales, og for mye utbetalt bostøtte kreves tilbake Begrensninger med hensyn til avregning, herunder tilbakebetalingskrav De som mottar bostøtte er en utsatt gruppe med anstrengt økonomi. Det kan ikke forventes at søkerne er kjent med hvor mye støtte de har krav på. Feilutbetalinger kan i hovedsak oppstå på to måter, ved feil rapportering av ytelser i a-ordningen eller ved uriktige anslag på inntekter som senere skal hentes fra likningen. Feil kan oppdages på ulike tidspunkter, men departementet mener de samme prinsippene må ligge til grunn for behandlingen. Dersom feil i rapporteringen gjennom a-ordningen fører til at det utbetales for mye bostøtte, kan det være nødvendig å ta hensyn til den enkeltes mulighet til å betale tilbake. Slike feil bør fortrinnsvis korrigeres gjennom hel eller delvis motregning mot senere utbetalinger. Større beløp kan i så fall fordeles over lengre tid. Husbanken må etablere en god praksis både med hensyn til informasjon til søkerne, og smidig behandling av saker om tilbakebetaling. Dersom det blir utbetalt for mye bostøtte som følge av at kapital- eller næringsinntekt er anslått for lavt, vil det gjerne ha gått ett år før likningen for utbetalingsåret kommer og feilen 8-23-

24 blir avdekket. Videre vil feilen ofte berøre bostøtte for flere måneder. Søkere med kapitaleller næringsinntekt vil ha et noe større ansvar for å sørge for at inntektsanslaget er realistisk. Dersom mottakeren fortsatt mottar bostøtte, bør også slike saker kunne løses ved delvis motregning. Dersom utbetalt bostøtte må kreves tilbake, bør det tas hensyn til søkerens situasjon. Departementet vil vurdere om bostøtteforskriften bør inneholde bestemmelser som bidrar til å hindre at tilbakebetaling av for mye utbetalt bostøtte blir urimelig belastende. Det kan for eksempel være begrensninger på hvor stor del av en måneds bostøtte som kan motregnes mot tidligere feilutbetalinger. Praktiske og prosessøkonomiske hensyn kan tilsi at det fastsettes nedre beløpsgrenser for utbetaling og innkreving. Slike grenser kan for eksempel være i størrelsesorden kroner. Det kan være aktuelt å knytte grensen til en ekstern størrelse, for eksempel en andel av folketrygdens grunnbeløp eller rettsgebyret. På denne måten unngår man å stadig måtte endre forskriften med hensyn til beløpsgrensen. I forslag til ny 14 siste ledd er det lagt opp til at for lite utbetalt bostøtte ikke skal etterbetales dersom summen er lavere enn 25 prosent av rettsgebyret jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (256 kroner), og at for mye utbetalt bostøtte ikke skal betales tilbake dersom summen er lavere enn ett rettsgebyr (1025 kroner). Beløpsgrensenes størrelse må vurderes ut fra bl.a. kostnader ved å inndrive småbeløp, og hva som kan anses som bagatellmessig ut fra mottakernes økonomi. Etter dagens regler skal bostøtten ikke utbetales dersom den utgjør mindre enn 300 kroner pr. måned. Denne grensen foreslås foreløpig beholdt i ny 13. Departementet vil ta endelig stilling til eventuelle beløpsgrenser og unntak etter høringen Kort om behovet for lovendring Etterkontroll med påfølgende krav om tilbakebetaling har i dag hjemmel i bostøtteloven 10 første ledd bokstav d. Bestemmelsen gir adgang til å kreve bostøtte tilbake, dersom søkers årsinntekt overstiger grenser fastsatt i bostøtteforskriften. Departementet legger til grunn at dagens lovformulering i utgangspunktet er tilstrekkelig til å iverksette endringene som foreslås. Formuleringen er likevel upresis med hensyn til den avregningsmodellen dagens etterkontroll ønskes erstattet med. Ettersom krav om tilbakebetaling vil være et «inngrep» som forutsetter hjemmel i lov, jf. legalitetsprinsippet, mener departementet at ordlyden i 10 første ledd bokstav d bør endres slik at lovhjemmelen samsvarer bedre med forskriften. Loven bør gi Husbanken hjemmel til å kreve for mye utbetalt bostøtte tilbake på grunnlag av at det foreligger et feilutbetalt beløp. Departementet foreslår at ny 10 første ledd bokstav d utformes etter mønster fra en lignende formulering i folketrygdloven. Departementet mener det er formålstjenlig med en generell hjemmel i loven, mens den nærmere detaljregulering foretas i forskriften. 4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 4.1 Utbetalinger som kunne endt med store tilbakebetalingskrav, reduseres Nytt inntektsgrunnlag med oppdaterte opplysninger vil føre til betydelig reduksjon i feilutbetalinger og krav om tilbakebetaling. Hittil har mange søkere kunnet få bostøtte fordi 9-24-

25 likningen viser at de har hatt lav inntekt, selv om situasjonen har endret seg og de i realiteten har hatt for høy inntekt. Dersom likningen for det aktuelle året avdekker at deres reelle inntekt har oversteget grensen for tilbakebetalingskrav, må bostøtten betales tilbake. Med det nye inntektsgrunnlaget, vil slike saker bli avslått i første instans. 4.2 Noen husstander som i dag ikke søker, vil komme til Noen nye mottakere vil komme til, og noen vil ha krav på større bostøtte enn før. Dels er dette husstander som kunne ha søkt bostøtte også i dag, men som ikke har gjort det. Enklere regelverk og muligheten for å søke elektronisk vil bidra til at terskelen for å søke blir lavere. En del av de husstandene som ventes å søke, vil ikke har krav på (like mye) bostøtte etter dagens regler, for eksempel fordi de har lav inntekt bare i en kortere periode. 4.3 Husbanken vil følge opp færre saker enn i dag I saker der alle aktuelle inntekter er hentet fra a-ordningen, vil datagrunnlaget i hovedsak være korrekt ved førstegangs vedtak. Eventuelle feilutbetalinger på grunn av feil i dette datagrunnlaget vil normalt bli fulgt opp straks de oppdages, og rettet opp fortløpende. I slike saker vil det ikke være nødvendig med noen etterkontroll når likningen foreligger. Der det forekommer eksempelvis næringsinntekt, kapitalinntekter over kroner, eller netto formue ut over fribeløpene, vil etterkontroll likevel fortsatt være aktuelt. Anslag fra Husbanken viser at om lag saker hvert år kan ventes å omfatte slike typer inntekt. Antall slike saker der disse inntektene er så mye høyere enn anslått at bostøtte skal kreves tilbake, vil nødvendigvis være lavere enn dette. Ved etterkontrollen av bostøtte for 2014, ble det forberedt krav i om lag saker. Det betyr at antall saker som må følges opp med tilbakebetalingskrav, kan ventes å bli noe lavere enn i dag. Gjennomsnittlig krav i hver sak vil være vesentlig lavere enn i dag. Som følge av færre og lavere tilbakebetalingskrav, vil tilbakebetalingen av bostøtte til statskassen etter hvert bli redusert. 4.4 Endringer i utbetalt bostøtte kan føre til mange klagesaker Husbankens erfaring er at endringer i utbetalt bostøtte ofte fører til klagesaker. Mottakere som har varierende månedsinntekt vil få noe varierende bostøtte. Dette kan føre til mange klager på vedtakene. Dette kan særlig være tilfellet dersom utbetaling av feriepenger eller liknende fører til at mange får avslag én eller flere ganger i året. Samtidig handler flertallet av klagene i dag om at likningsinntekten ikke lenger gir et korrekt bilde av husstandens økonomi. Det blir langt færre slike klager. 4.5 Husbankens datasystem må tilpasses Forslaget forutsetter tilpasning av saksbehandlingsrutiner og datasystem i Husbanken. Med utgangspunkt i de forslagene som fremmes i dette høringsutkastet legger departementet til grunn at overgangen til bruk av oppdaterte inntektsdata kan iverksettes fra 1. januar Avregning av bostøtteendringer som følge av feil opplysninger i a-ordningen, kan likevel bli noe forsinket i første halvår av Ifølge Husbanken vil utviklingen av systemstøtte derfor pågå frem til sommeren Utbetalingsdato må endres for å sikre bedre datakvalitet A-opplysningsforskriften pålegger de som skal rapportere å gjøre det innen den 5. i måneden etter utbetaling. Utbetaling av bostøtte skjer nå omkring den 10. i hver måned. Departementet

26 foreslår at utbetalingstidspunktet forskyves noen dager, for å sikre at datagrunnlaget er best mulig når bostøtten beregnes. Av hensyn til at mest mulig korrekte data skal foreligge, foreslår departementet at bostøtte skal utbetales den 20. hver måned. 4.7 Budsjettkonsekvenser er tatt opp i forbindelse med statsbudsjettet De budsjettmessige konsekvensene av forslagene i høringsutkastet her vil bli behandlet i Prop. 1 S ( ). 5. MERKNADER TIL UTKAST OM LOVENDRING Lov om bustøtte 10 første ledd bokstav d foreslås endret for å klargjøre hjemmelen for å kreve tilbakebetalt for mye utbetalt bostøtte som følge av at husstanden har hatt større inntekter og/eller formue enn det som ble lagt til grunn på bakgrunn av opplysningene fra a- ordningen og anslag på andre inntekter. Loven foreslås formulert slik at den ikke angir hvilke kilder informasjonen er hentet fra, og slik at den nærmere regulering overlates til forskriften. Ordlyden har som mønster tilsvarende formulering i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr FORSLAG TIL ENDRING I BOSTØTTELOVEN I lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte (bustøttelova) foreslås følgende endringer (endringer i kursiv): 10 første ledd bokstav d skal lyde: 10 Rett til å krevje for mykje utbetalt bustøtte tilbake Husbanken kan krevje bustøtta tilbake dersom a) mottakaren visste eller burde ha visst at han eller ho ikkje har hatt krav på støtte, b) mottakaren eller nokon som har handla på vegner av mottakaren, aktlaust har gjeve galne eller mangelfulle opplysningar, c) Husbanken eller kommunen har gjort eit mistak og mottakaren burde ha skjøna det, eller d) husstanden i perioden det er motteke bustøtte for, har hatt inntekt og/eller formue som i ettertid syner seg å overskride den inntekta som var lagt til grunn då støtta vart fastsett. Det gjeld utan omsyn til kven som er skuld i at det er utbetalt for mykje. Slik for mykje utbetalt støtte kan også motreknast i seinare utbetalingar av bustøtte. Departementet kan i forskrift gje reglar om tilbakebetaling av bustøtte. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. I II

27 7. FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM BOSTØTTE I forskrift 29. november 2012 nr om bustøtte gjøres følgende endringer (endringer i kursiv): 5 skal lyde: 5 Opplysningar om inntekta og formuen til husstanden Inntekta og formuen til alle i husstanden blir lagt til grunn ved fastsetting av den omrekna inntekta som er grunnlaget for utrekninga av eigendelen, jf. 4. Inntekta som blir nytta for utrekning av bustøtte blir henta inn frå Skatteetaten kvar månad på bakgrunn av tal frå a-ordninga, jf. lov av 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. I tillegg må søkjaren gje opplysningar om skattbar inntekt og formue som ikkje blir henta inn frå a-ordninga, så som til dømes næringsinntekter, kapitalinntekter og formue for heile året. Om ikkje søkjar gjev slike opplysningar, kan Husbanken stipulere tal på grunnlag av siste likningsvedtak. Husbanken kan sjå bort i frå opplysningar etter a-ordninga, dersom dei openbert ikkje er korrekte. Skattefrie leigeinntekter skal reknast som inntekt. Barn under 18 år kan ha ei inntekt på kr per år utan at inntekta blir teke med i grunnlaget for bustøtte. All inntekt og formue i eller frå utlandet blir rekna med brutto beløp i norske kroner. I Kvar person i husstanden kan ha ei kapitalinntekt på kroner per år utan at inntekta blir teke med i grunnlaget for bustøtte. 8 skal lyde 8 Beregningsreglar i samband med iverksetting av uførereforma i 2015 Personar som var del av ein husstand som fekk utbetalt bustøtte for desember 2014, og som då fekk ytingar etter folketrygdlova kapittel 12, skal ha eit frådrag i inntekta så lenge dei får slike ytingar. Det blir først fastsett eit årsbeløp som svarer til dei ytingane vedkomande hadde per 1. desember 2014 og som gikk inn i grunnlaget for uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd. Deretter blir det rekna ut eit årsbeløp som svarer til uføretrygda per 1. januar Frådraget i inntekta skal svare til differansen mellom dei to beløpa. Gjeldende 8 a oppheves

28 13 skal lyde: 13 Utbetaling Bustøtte blir utbetalt på etterskot den 20. kvar månad. Minste utbetaling er 300 kr per månad. Husbanken betaler bustøtte direkte til søkjaren. Utbetalinga skal skje direkte til kommunen dersom søkjaren og kommunen har inngått avtale om det jf. lov om bustøtte skal lyde: 14 Ny utrekning av bustøtte Dersom mottakaren har fått utbetalt for lite eller for mykje bustøtte etter forskrifta her, skal det foretas eit etteroppgjer. Dersom det er utbetalt for høg bustøtte fordi mottakaren hadde høgare inntekt og formue enn det som er lagt til grunn da støtta vart vedteken, skal for mykje utbetalt bustøtte motreknast mot seinare bustøtte eller krevjast tilbake med mindre anna følgjer av siste ledd. Dersom det er utbetalt for låg bustøtte fordi mottakaren hadde lågare inntekt og formue enn det som er lagt til grunn da støtta vart vedteken, skal for lite utbetalt bustøtte betalast ut til mottakaren med mindre anna følgjer av siste ledd. For lite utbetalt bustøtte skal ikkje etterbetalast dersom summen er lågare enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. For mykje utbetalt bustøtte skal ikkje betalast tilbake dersom summen er lågare enn eitt rettsgebyr. Forskrifta tek til å gjelde frå 1. januar II

29 Adresseliste: Departementene, alle Fylkesmennene Alle kommuner Husbanken Pb 824 Bedriftssenteret, 3007 Drammen Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 OSLO Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir.) Postboks 8113 Dep OSLO Den norske advokatforening Kr Augusts gt 9, 0164 Oslo Ensliges Landsforbund Postboks 6676 Rodeløkka 0502 OSLO Frelsesarmeen Postboks 6866 St. Olavs plass 0130 OSLO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Mariboes gate 13, 0183 OSLO Helsedirektoratet Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 OSLO Huseiernes Landsforbund Fred. Olsens gt. 5, 0152 Oslo Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, (IMDI) Postboks 8059 Dep, 0031 OSLO JURK Arbins gate 7, 0251 Oslo Juss-Buss Arbins gate 7, 0253 Oslo Juss-Hjelpa i Nord-Norge UiT, Breivika Senter, 9037 Tromsø postmottak@jusshjelpa.uit.no Jussformidlingen i Bergen Sydneshaugen 10, 5007 Bergen post@jussformidlingen.no Kirkens Bymisjon Tollbugata 3, 0152 Oslo firmapost@bymisjon.no Kirkens Sosialtjeneste Storgt. 10 B, 0155 OSLO hovedkontoret@s-ks.no Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Postboks 8059 Dep., 0031 OSLO kim@kim.no Leieboerforeningen i Oslo Hausmannsgate 19, 0164 OSLO lbf@lbf.no Leieboerforeningen Bergen Lodin Leppsgt 2B 5003 BERGEN post@leieboerportalen.no Norges Huseierforbund Øvreg. 21, 5003 TRONDHEIM post@huseierforbundet.no Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Pb 452 Sentrum, 0104 Oslo nbbl@nbbl.no Norske Sanitetskvinners Landsforbund Munthesgate 33, 0260 OSLO post@sanitetskvinnene.no ridderne.no post@ridderne.no Røde Kors Postboks 1, Grønland, 0133 OSLO nrxsenter@redcross.no Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Postboks 8953 Youngstorget, 0028 OSLO post@safo.no Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) Postboks 4633 Sofienberg 0506 OSLO kontakt@omod.no Oslo Kommunale Leieboerorganisasjon Nordkappgata 21, 0479 Oslo kontakt@okl.no Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon Nedre Slottsgate 7, 0157 Oslo fagraadet@rusfeltet.no Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL) lisa.innbryn@verdal.kommune.no Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Pb 1378 Vika, 0114 Oslo ks@ks.no Norsk senter for menneskerettigheter Pb 6706 St Olavs pl, 0130 Oslo info@nchr.uio.no -29-

30 Uføres Landsorganisasjon -30-

31 -31- file://varncores01/pdftemp/ephortesel/215445_fix.html Side 1 av Fra: Skjelbred, Brit[fmstbsk@fylkesmannen.no] Sendt: :51:06 Til: Ordfører Malvik; Balstad Ole Morten Kopi: Schei, Gunnhild Hatlelid Tittel: Takk for innsatsen ved kongebesøket! Fylkesmannen har mottatt nedenstående brev fra H.M. Kongen, som takker for svært hyggelige besøk i Malvik og Selbu Takken er herved formidlet videre. Også fra Fylkesmannens side vil jeg takke dere og alle gode hjelpere for flotte og innholdsrike program. Det ble varme og entusiastiske folkefester med gode møter mellom konge og folk. Med vennlig hilsen Brit Skjelbred fylkesmann Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Telefon: Mobil: Fmstbsk@fylkesmannen.no Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

32 -32- file://varncores01/pdftemp/ephortesel/215445_fix.html Side 2 av

33 -33-

34 -34-

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 Selbu kommune Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Gerd Fuglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 98/ Møteplan for formannskap og kommunestyre 2017 Vedlegg: Møteplan for politiske møter 2017 Rådmannens innstilling Vedlagte forslag til møteplan for formannskap og kommunestyre 2017 godkjennes. -38-

39 Saksopplysninger Møteplan for formannskap og kommunestyre 2017 er utarbeidet. Når denne er vedtatt danner den grunnlag for møteplanen for de tre hovedutvalgene, administrasjonsutvalget, Råd for eldre og funksjonshemmede, ungdomsråd og arbeidsmiljøutvalget. Formannskapet vedtok i møte at møteplan for Værnesregionen skulle tas med i møteplanen. Denne planen er per i dag ikke klar. Vi har ikke lagt noen møter i skolenes høst- og vinterferie som er i uke 8 og 41. Vurdering I inneværende år har formannskapsmøtene vært lagt til tirsdager med unntak av noen møter. Møtestart kl Kommunestyremøtene legges til mandager med møtestart kl med unntak av to møter som er lagt til dagtid. I forslaget til møteplan er det tatt hensyn til behandlingen av de årlige planer og rapporter (årsmelding, tertialrapporter, budsjett og økonomiplan.) Planen bygger på erfaringer fra møteplanen for 2016 og administrasjonens sentrale oppgaver for

40 Politisk møtekalender Selbu kommune 2017 Januar Februar Mars Uke ma ti on to fr lø sø Uke ma ti on to fr lø sø Uke ma ti on to fr lø sø Kommunestyre Formannskap/planutvalg Hovedutvalg helse og sosial Hovedutvalg samfunnsutvikling Hovedutvalg oppvekst Arbeidsmiljøutvalg vinterferie Ungdomsråd Råd for eldre og funksjonshemmede April Mai Juni Ferier Uke ma ti on to fr lø sø Uke ma ti on to fr lø sø Uke ma ti on to fr lø sø Hovedutvalg, AMU, ADMU og råd må behandlet årsmelding, tertialrapp og budsjett Uke 16 årsmelding Uke tertial Juli August September Uke tertial Uke ma ti on to fr lø sø Uke ma ti on to fr lø sø Uke ma ti on to fr lø sø Uke 45 Budsjett/øk.plan Møtestart FS kl Møtestart KS kl med unntakt av møte og som starter kl Oktober November Desember Uke ma ti on to fr lø sø Uke ma ti on to fr lø sø Uke ma ti on to fr lø sø høstferie -40-

41 Selbu kommune Arkivkode: 011 Arkivsaksnr: 2016/768-3 Saksbehandler: Gerd Fuglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/ Kommunestyret Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdagen Rådmannens innstilling Stortingsvalget og sametingsvalget 2017 avholdes mandag 11. september 2017 i Selbu kommune. -41-

42 Saksopplysninger I statsråd 22. april 2016 er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2017 fastsatt til mandag 11. september Hvert enkelt kommunestyre kan i medhold av valgloven 9-2 (2) bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 10. september. Vurdering I Selbu er de senere års valg gjennomført som 1-dags valg. Administrasjonen har ikke mottatt merknader til dette, verken fra stemmestyrer eller velgere som går på at det er behov for endring. Administrasjonen tilrår at det for stortingsvalget og sametingsvalget 2017, avholdes 1 dags valg i Selbu. -42-

43 Selbu kommune Arkivkode: 076 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 32/ Formannskapet 100/ Kommunestyret Ny rutine for gaver i sektor helse og sosial. Vedlegg: Uttalelse fra tillitsvalgte i forhold til ny rutine for gavemidler sektor HS. Behandling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Forslag fra Oddvar Raaen/Høyre: Rutiner for bruk av gavemidler vedtatt av HUHS , videreføres. Votering: O. Raaens forslag fikk en stemme og falt (O. Raaen). Forslag fra AP/SV og Felleslista v/s.p. Uthus: Følgende erstatter punkt 4, kulepunkt 4 i rådmannens innstilling: Velferdstiltak for ansatte. I slike tilfeller skal gaven gå til ansatte ved Helse og sosial sektoren, og HMS utvalget ved H/S får i oppgave å forvalte gavemidlene på en slik måte at alle ansatte som gjør en jobb innen H/S vil bli ivaretatt. Hovedutvalget ble enige om å ta opp rådmannens samlede innstilling med endring av punkt 4, kulepunkt 4 til votering. Votering: Rådmannens innstilling med forslag til endring vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalget vil rå formannskapet til å fatte følgende v e d t a k: 1. Sektorsjef er hovedansvarlig for mottak og bruk av gavemidler i sektoren, og har ansvar for at gaver og bruken av dem inngår i kommunens regnskap. -43-

44 2. Ansatte kan på egen, ansattegruppens eller andres vegne kun ta i mot gaver av ubetydelig verdi, som f.eks. konfekt, blomster eller kake. Dette gjelder både gaver fra brukere og pasienter og fra deres pårørende. 3. Ved ønske om å gi større gaver, som f.eks minnegave i forbindelse med gravferd henvises det til tjenesteleder. Tjenesteleder skal da informere om muligheten til å gi gaven til ulike frivillige organisasjoner, internasjonale, nasjonale og lokale. Det finnes i Selbu flere ulike organisasjoner som bidrar i forhold til eldre og funksjonshemmede, og som vil forvalte gaven på en slik måte at den kommer disse gruppene til gode. Ved gave til en av disse kan gaven eventuelt øremerkes bestemte formål. 4. Ved ønske om å gi gave direkte til tjenesten eller tjenestestedet skal dette drøftes med sektorsjef. Det er kun når gaven ikke kan påvirke tjenesteutøvelsen at slik gave kan mottas. Gaven må da inn i kommunens regnskap og brukes til et bestemt formål, i tråd med givers ønske, henholdsvis: Trivselstiltak for bestemte brukergrupper. F.eks beboerne på sykehjemmet. Innkjøp av spesielt utstyr eller møbler. Kompetanseheving for ansatte i sektoren. Velferdstiltak for ansatte. I slike tilfeller skal gaven gå til ansatte ved Helse og sosial sektoren, og HMS utvalget ved H/S får i oppgave å forvalte gavemidlene på en slik måte at alle ansatte som gjør en jobb innen H/S vil bli ivaretatt. Rådmannens innstilling 1. Sektorsjef er hovedansvarlig for mottak og bruk av gavemidler i sektoren, og har ansvar for at gaver og bruken av dem inngår i kommunens regnskap 2. Ansatte kan på egen, ansattegruppens eller andres vegne kun ta i mot gaver av ubetydelig verdi, som f.eks. konfekt, blomster eller kake. Dette gjelder både gaver fra brukere og pasienter og fra deres pårørende. 3. Ved ønske om å gi større gaver, som f.eks minnegave i forbindelse med gravferd henvises det til tjenesteleder. Tjenesteleder skal da informere om muligheten til å gi gaven til ulike frivillige organisasjoner, internasjonale, nasjonale og lokale. Det finnes i Selbu flere ulike organisasjoner som bidrar i forhold til eldre og funksjonshemmede, og som vil forvalte gaven på en slik måte at den kommer disse gruppene til gode. Ved gave til en av disse kan gaven eventuelt øremerkes bestemte formål. 4. Ved ønske om å gi gave direkte til tjenesten eller tjenestestedet skal dette drøftes med sektorsjef. Det er kun når gaven ikke kan påvirke tjenesteutøvelsen at slik gave kan mottas. Gaven må da inn i kommunens regnskap og brukes til et bestemt formål, i tråd med givers ønske, henholdsvis: Trivselstiltak for bestemte brukergrupper. F.eks boberne på sykehjemmet. Innkjøp av spesielt utstyr eller møbler. Kompetanseheving for ansatte i sektoren. Velferdstiltak for ansatte. I slike tilfeller skal gaven settes inn på kommunens felles konto for velferdsmidler. -44-

45 Saksopplysninger Rutine for bruk av gavemidler i sektor helse og sosial ble drøftet i kontrollutvalget ved behandling av gaveregnskap for 2011, 2012 og I sak 28/13 vedtok kontrollutvalget følgende: 1. I det en viser til revisors merknader tar kontrollutvalget hovedutvalgets behandling av gaveregnskapet for 2012 til orientering. 2. Kontrollutvalget ber rådmannen om en skriftlig tilbakemelding når praksis knyttet til gaver i ansettelsesforhold, samt spørsmål om registering av gavemidler i kommuneregnskapet er vurdert. Frist for tilbakemelding settes til siste møte i kontrollutvalget i 1. halvår Dette vedtaket ble fulgt opp av nytt vedtak i kontrollutvalget der frist for skriftlig tilbakemelding ble utsatt til første møte i Rådmannen la i dette møte fram tilbakemelding i form av notat fra sektorsjef vedrørende rutiner for gavemidler Kontrollutvalget hadde da følgende konklusjon: For å følge opp kontrollutvalgets tidligere vedtak er det nødvendig å få avklart om Selbu kommune skal legge gavemidler inn i kommuneregnskapet. Dette bør det senest tas stilling til innen utgangen av året slik at midler evt. kan legges inn fra Resultatet av administrasjonen gjennomgang av rutiner, herunder antall konti m.v, bør også kontrollutvalget få orientering om. Rutine for bruk gavemidler ble vedtatt av HU/HS , sak 31/00 og e-fortesak 2008/ og 15: 1. Gavemidler settes inn på bankkonto tilhørende avdelingen de er gitt til. For sykehjemmet er det en samlet konto. 2. Gavemidler gitt til konkrete formål brukes til dette. Gavemidler som ikke er gitt til konkrete forhold brukes til trivselsfremmende tiltak for brukerne. 3. Helse- og sosialsjefen er hovedansvarlig for at midlene brukes i henhold til givers ønske, og at det føres regnskap for bruk av midlene. Regnskapet revideres av distriktsrevisjonen. 4. Helse- og sosialsjefen kan delegere det daglige ansvaret for disponeringen og regnskapsføring av midlene til en annen navngitt person. 5. Revidert regnskap forelegges helse- og sosialutvalget for godkjenning. I sektor Helse og Sosial er det pr registrert 9 kontoer for gavemidler: Ansatte 2. etg. Gavekonto 2. etg. Selbu sykehjem EFD Selbu sykehjem Ansatte EFD Hjemmesykepleien Hjemmetjenesten 2 «Arbeidssamvirke» ( felles konto ansatte og brukere) Pleie- og omsorgstj. Brukerrettede midler ( hjemmetjenesten brukere) Selbu sykehjem 1.etg. BRA-avd. Selbu sykehjem Ansatte BRA-avd. Oversikten over kontoene viser at det er et avvik i forhold til vedtatt rutine og antall kontoer for gavemidler til sykehjemmet. Alle avdelinger har 1 konto for brukere og 1 for ansatte, til sammen 6 kontoer for sykehjemmet. Hjemmetjenesten har også 1 konto for ansatte og 1 for brukere. Miljøarbeidertjenesten har en felles konto. Nattpatruljen har ingen egen konto. Det har i flere år vært en praksis med at mottak av gaver og disponering av dem har vært håndtert på de ulike tjenestestedene, der tjenestelederne i stor grad har videredelegert ansvaret til navngitte ansatte. Dette gjelder alle kontoer ved sykehjemmet, samt konto for gaver til ansatte i hjemmetjenesten. -45-

46 Mesteparten av gavene som gis til sektoren er minnegaver etter begravelser. Noen av minnegavene gis til trivselstiltak for brukerne, men de fleste gis til ansatte som takk for god pleie. Givers ønske er da at gaven skal komme de ansatte i den tjenesten som ga pleie i livets sluttfase til gode. Disse midlene settes da inn på konto for den avdelingen avdøde mottok tjenester fra sist, og brukes til ulike velferdstiltak for ansatte på den avdelingen, i tråd med givers ønske. Dette har medført at det er en stor forskjell på avdelingene i sektoren, fordi hjemmetjenesten og sykehjemmets langtidsavdeling, som har flest brukere i denne kategorien, får langt mer enn de andre avdelingene. I Selbu kommune sine etiske retningslinjer står det følgende om gaver: 6. Integritet og omdømme Folkevalgte og ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre slik at det ikke skader kommunens omdømme. a) Folkevalgte og ansatte skal unngå personlige fordeler som kan påvirke, eller være egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelse eller vedtak, eller kan gi andre saklig grunn til å tro dette. Dette gjelder alle typer fordeler som gaver, personlige rabatter og lignende. Dette gjelder likevel ikke oppmerksomhet i form av konfekt, blomster og lignende. Lov om helsepersonell m.v.har følgende om gaver i tjenesten: 9.Forbud mot gaver m.v. i tjenesten Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke ytelser som er omfattet av første og annet ledd. Forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gaver, provisjon tjeneste eller annen ytelse er i sin helhet om dette temaet: 1.Formål Forskriftens formål er å unngå utilbørlig påvirkning av helsepersonell og å bidra til å sikre tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjeneste ved å klargjøre begrensningene i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse. 0 Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr a.Forskriftens anvendelse i forhold til personell som yter tjenester omfattet av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mv. Med helsepersonell menes i denne forskrift også personell som yter tjenester etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester som ikke er å anse for helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav c. 0 Tilføyd ved forskrift 16 des 2011 nr (i kraft 1 jan 2012). Endret ved forskrift 17 jan 2013 nr Forbud mot å motta ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte, jf. helsepersonelloven 9 første ledd. 3.Særlig begrensning i adgangen til å motta gave mv. fra pasient eller bruker Fra pasient eller bruker må helsepersonell heller ikke motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi, jf. helsepersonelloven 9 andre ledd. Gave, provisjon, tjeneste og annen ytelse fra pasients eller brukers pårørende må vurderes etter 2. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt ut en veileder om gaver i tjenesten. KS anbefaler at denne også kan brukes som et hjelpemiddel for kommunene. Denne veilederen -46-

47 gjelder alle ansatte og retter seg ikke spesielt inn mot helsepersonell. Prinsippene er likevel de samme: ansatte skal ikke motta gaver, som kan eller er egnet til å få folk til å tro at, kan påvirke måten arbeidet utføres på. Vurdering Samfunnets holdninger til hva som er etisk akseptabelt har endret seg i de senere årene. Økt oppmerksomhet på korrupsjon og uetiske handlinger og holdninger har generelt sett ført til et skarpere søkelys på etikk både i privat næringsliv og det offentlige. Avtaler, tjenester og gaver som for noen år siden var vanlig praksis, aksepteres ikke lenger. Dette er sannsynligvis også kontrollutvalgets bakgrunn for å be om en vurdering av praksis og rutiner knyttet til gaver i sektor HS. I merknader til forskrift om helsepersonells adgang til å motta gaver beskrives nærmere bakgrunn og hensikt med de ulike paragrafene. Gave fra pasient eller bruker skal uansett ikke ha mer enn ubetydelig verdi, og det er ikke anledning til å motta større gaver enn dette. Minnegaver i forbindelse med begravelse vil i de fleste tilfeller være en gave fra brukers pårørende og må derfor vurderes etter 2. Her er hovedpoenget at gaven ikke skal kunne påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte, mens det ikke er gitt begrensninger i størrelse på gaven. «Med «utilbørlig» menes her en påvirkning som er egnet til å påvirke helsepersonell på en slik måte at andre vurderinger enn de faglige og samfunnsøkonomiske ligger til grunn. Med andre vurderinger menes f.eks. hensynet til kommersielle interesser eller egen vinning». Det er ingen grunn til å tro at minnegaver har påvirket helsepersonell i Selbu i sin tjenesteutøvelse. Gaven kommer i disse tilfellene i etterkant av tjenesteutøvelsen, og det er svært lite sannsynlig at det i forkant har blitt gitt noe løfte om minnegaver. Det er likevel sektorsjef sin vurdering at dagens praksis med gaver til ansattegrupper er i en uheldig gråsone med hensyn til lovverk og etiske retningslinjer. Sektorsjef vurderer det slik at det i et lite samfunn som Selbu, gjennom praksis med å gi minnegave til velferdstiltak for ansatte ved en avdeling/ bestemt tjeneste, kan opparbeides et visst press eller forventning om at slik gave skal gis. Pårørende vil i en sorgfase ofte være i en sårbar posisjon og kan være ekstra utsatt i forhold til slikt press. Pårørende skal stå fritt til å velge hva eventuell minnegave skal gå til, uten å føle seg i takknemlighetsgjeld til ansatte. Det at ansatte gjør sitt beste overfor tjenestemottakerne skal være en selvfølge. Et annet moment er omdømme, og at kommunens innbyggere skal stole på at alle har de samme rettigheter og vil bli likt behandlet, uavhengig av om det gis gave eller ikke. Hvis praksis med minnegaver til ansattegrupper kan gjøre at det kan gis saklig grunn til å tro at gaver kan påvirke måten tjenestene ytes på, er dette svært uheldig. Ansatte skal utøve tjenesten på en like god og profesjonell måte uansett, og det skal ikke være tvil om dette. Dagens praksis med et stort antall kontoer er ikke i tråd med gjeldende rutine, og er uheldig av flere årsaker. Den gir lite oversikt og rom for feil og mislighold, samtidig som det er utvalgte avdelinger som for det meste mottar gaver, noe som kan oppleves som urettferdig. Mange brukere har gjennom sin tid som tjenestemottaker mottatt tjenester fra flere avdelinger, men det er som regel den avdelingen som gir pleie ved livets slutt som mottar gaver. Selv om dette er i tråd med givers ønske virker det uheldig. Tjenestestedene som ikke mottar gaver yter også gode tjenester, men er ikke gjenstand for den takknemligheten som ofte kommer overfor pleierne som gir omsorg ved livets slutt. Det samme gjelder annet personell som også bidrar til gode tjenester som renholdere, vaktmester etc. Det kan samtidig stilles spørsmålstegn ved om kommunens ansatte innenfor en sektor skal motta gaver som takk for gode tjenester når dette ikke er praksis i andre sektorer. Forslag til ny rutine for gaver i sektor HS ble drøftet med tillitsvalgte. Tillitsvalgte ønsker at gaver som gis til velferdstiltak for ansatte skal gå til ansatte i sektoren, og ikke fordeles til alle kommunenes ansatte. Uttalelsen fra tillitsvalgte er vedlagt. -47-

48 Hensikten med utarbeidelse av ny rutine for bruk av gavemidler er å komme bort fra en praksis som vurderes å være i gråsonen for hva som er intensjonen i lov, forskrift og etiske retningslinjer. Gavemidler bør kanaliseres inn mot tiltak som ansatte ikke har personlig fordel av, og der det er klart at de ikke kan påvirke tjenesteutøvelsen. Hvis slike gaver fordeles på alle kommunens ansatte vil det være svært liten grunn for noen å tro at gaven kan ha påvirket tjenesteutøvelsen på noen måte, ettersom gevinsten for den enkelte blir svært liten. Det samme gjelder gaver som går til kompetanseheving eller spesielt utstyr. Vurderingen er derfor at rådmannens forslag ikke endres på dette punktet. -48-

49 Ny rutine for gaver i sektor HS 28. oktober ble Tillitsvalgte kalt inn til møte for å komme med synspunkt om nye rutiner for gaver ved helsesektoren i Selbu kommune sammen med Sektorsjef Ragnhild W. Kvål. Tillitsvalgte ser svakheter ved tildeling av gavemidler og stiller seg bak det nye forslaget, men med et nytt forslag til siste kulepunkt: Velferdstiltak for ansatte. I slike tilfeller skal gaven settes inn på kommunens felles konto for velferdsmidler. Dette punktet forandres til: Velferdstiltak for ansatte. I slike tilfeller skal gaven gå til ansatte ved Helse og sosial sektoren, og HMS utvalget ved H/S får i oppgave å sette ned et reglement for bruken av gavemidler på en slik måte at alle ansatte som gjør en jobb innen H/S vil bli ivaretatt. Tillitsvalgte innen helse er sterkt i mot at gavemidler som blir gitt til ansatte i helse skal fordeles på alle ansatte i Selbu kommune, tillitsvalgte ser at det er svakheter i tildeling av gavemidler og ønsker derfor at HMS utvalget i sektor H/S lager et reglement for tildeling og bruk av gavemidler for ansatte. Berit K. Stø Edel Raaen Kari Krogstad Norsk Ergoterapiforbund Norsk Sykepleierforbund Fagforbundet Deborah Jane Taylor Spets Norsk Fysioterapi Forbund -49-

50 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 34/ Formannskapet 101/ Kommunestyret Betalingssatser2017 for hjemmebaserte tjenester m.v. Behandling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Rådmannens innstilling mangler spesifisering på tidsperspektiv på en del satser. Følgende tjenester er oppdatert (endring i kursiv): Votering: Som rådmannens innstilling med spesifisering. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalget vil rå formannskapet til å fatte følgende vedtak: Betalingssatsene for hjemmebaserte tjenester, dvs. praktisk bistand, økes med 2,5 % fra , unntatt trygghetsalarm der det tas selvkost. Pris på matombringing justeres ikke for Prisene blir da som følger: Ansvar Tekst Hjemmetjenesten Trygghetsalarm m. fasttelefon pr. mnd Hjemmetjenesten Trygghetsalarm m. mobil pr. mnd Hjemmetjenesten Trygghetsalarm som * helsehjelp etter lov* pr. mnd Kjøkken Matombringing pr. porsjon Middag vanlig Kjøkken Matombringing pr. porsjon Middag liten Kjøkken Matombringing pr. porsjon Dessert/ suppe 330 Leie av røykvarsler pr. mnd

51 *Sentrale bestemte betalingssatser fra Endringer fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester vil til enhver tid være gjeldende for Selbu kommune. Rådmannens innstilling Betalingssatsene for hjemmebaserte tjenester, dvs. praktisk bistand, økes med 2,5 % fra , unntatt trygghetsalarm der det tas selvkost. Pris på matombringing justeres ikke for Prisene blir da som følger: Institusjon Dag/nattopphold* * Institusjon Korttidsopphold* * Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd* * Inntekt < 2 G Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd Inntekt 2-3 G Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd Inntekt 3-4 G Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd Inntekt 4-5 G Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd Inntekt 5-6 G Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd Inntekt > 6G Hjemmetjenesten Egenandel pr.time Inntekt< 3G Hjemmetjenesten Egenandel pr.time Inntekt> 3G Hjemmetjenesten Trygghetsalarm m. fasttelefon pr.mnd Hjemmetjenesten Trygghetsalarm m. mobil pr.mnd Hjemmetjenesten Trygghetsalarm som * helsehjelp etter lov* pr.mnd Kjøkken Matombringing pr. porsjon Middag vanlig Kjøkken Matombringing pr. porsjon Middag liten Kjøkken Matombringing pr. porsjon Dessert/ suppe 330 Leie av røykvarsler pr.mnd Ansvar Tekst Institusjon Dag/nattopphold* * Institusjon Korttidsopphold* * Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd* * Inntekt < 2 G Hjemme- Egenandel pr.mnd

52 *Sentrale bestemte betalingssatser fra Endringer fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester vil til enhver tid være gjeldende for Selbu kommune. tjenesten Inntekt 2-3 G Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd Inntekt 3-4 G Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd Inntekt 4-5 G Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd Inntekt 5-6 G Hjemmetjenesten Egenandel pr.mnd Inntekt > 6G Hjemmetjenesten Egenandel pr.time Inntekt< 3G Hjemmetjenesten Egenandel pr.time Inntekt> 3G Hjemmetjenesten Trygghetsalarm m. fasttelefon Hjemmetjenesten Trygghetsalarm m. mobil Hjemmetjenesten Trygghetsalarm som * helsehjelp etter lov* Kjøkken Matombringing Middag vanlig Kjøkken Matombringing Middag liten Kjøkken Matombringing Dessert/ suppe 330 Leie av røykvarsler

53 Saksopplysninger 1 G er fra kr Statsbudsjettet 2017 legger opp til en lønns- og prisvekst på 2,5 %. Dette er lagt til grunn for foreslått økning av satsene for hjemmebaserte tjenester. Satsene for hjemmetjeneste gjelder alle praktisk bistand. Det er ikke anledning til å ta betalt for helsehjelp. Regulering av all kommunal leie er fra 2017 lagt til bygg og eiendom. For trygghetsalarm (m/fasttelefon) ble det i kommunestyret , sak 83/13 vedtatt at for alle husstander uansett inntekt settes satsen pr. mnd. til selvkost. Unntatt der brukerbetaling inngår som en del av 2 G skjermingen når tjenesten skal oppfylle et hjelpebehov som gir krav på tjenesten etter lov. For trygghetsalarm (m/mobiltelefon) ble det i kommunestyret sak 23/14 vedtatt at Selbu kommune skulle innføre ordning med mobilalarm til brukere uten fasttelefon, og at denne skulle betales med en sats på kr.150 i tillegg til ordinær egenbetaling på grunn av økte kostnader. For 2015 ble denne ekstra satsen økt til 155 kr. Det er ikke ennå gjort ny avtale for 2017 med SOS International AS om leie av alarmer. Det tas sikte på kun liten prisøkning i Gjeldende avtale ga redusert pris, og medførte at kommunene nå betaler etterskuddsvis og da bare for det antall alarmer som faktisk er i bruk til enhver tid. I forbindelse med arbeidet med felles alarmsentral i Værnesregionen pågår det også arbeid med samarbeid om anskaffelse og drift av trygghetsalarmer. En slik ny avtale vil ikke kunne tre i kraft før tidligst Vurdering Det foreslås ikke økte satser på trygghetsalarm for Dette begrunnes med at selvkost i dag ligger 2,50 kr under gjeldende sats. Matombringing/ pris pr. porsjon på Eldresenteret foreslås heller ikke økt i Det har i flere år vært en økning og det vurderes slik at prisen nå kan være uforandret 1 år. Dette begrunnes i sammenligning med pris på ferdigmat i butikk. Underernæring er et problem hos eldre, og felles måltider på eldresenteret er en viktig sosial arena for mange. Erfaring viser at forhold rundt måltidet, og at flere spiser sammen har betydning for inntaket av mat. Øvrige satser er økt med 2,5 %. Laveste pensjonsnivå pr er kr pr. år. Dette tilsvarer en brutto inntekt på kr pr. mnd. Er man et ektepar med samme pensjon vil de ha kr pr.mnd. Enslig pensjonist på laveste pensjonsnivå får kr pr. år. Dette utgjør en brutto inntekt på kr pr. mnd. For disse vil skattefradraget tilsvare skatt slik at skatten blir null. Utgifter til husleie, strøm og TV kan utgjøre fra ca.4500 kr til 6300 kr for enslig i kommunal leilighet, for ektepar opptil 7000 kr. Matombringing hver dag hele uka koster 2400 kr pr. mnd. Hvis man i tillegg har trygghetsalarm og praktisk bistand utgjør dette 431 kr eller 586 kr avhengig av om alarmen er tilknyttet fasttelefon eller ikke. De aller fleste har fortsatt fasttelefon. Dette betyr at en enslig kan ha igjen fra ca.6000 kr til 8000 kr til resterende utgifter. Et ektepar som bor i kommunal omsorgsleilighet vil ha igjen minimum ca kr hvis begge spiser kommunal middag hver dag. Vurderingen er at små justeringer på kommunale betalingssatser har begrenset betydning for husholdningens samlede økonomi. -53-

54 Selbu kommune Arkivkode: 231 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Kristin Dyrdal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 25/ Formannskapet 102/ Kommunestyret Betalingssatser sektor oppvekst barnehage, SFO og kulturskole Behandling i Hovedutvalg for oppvekst Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalget vil rå kommunestyret til å fatte følgende V e d t a k: Som rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar følgende tilbud og betalingssatser med 2,5 % økning (deflator) for barnehage fra : 2/3 dager (1/2-plass) kr ,- pr. mnd. (gml. sats kr ,-) 5 dager (1/1-plass) kr ,- pr. mnd. (gjeldende makspris fra ) Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % for øvrige. Ved kjøp av enkeltdager fastsettes prisen til kr. 270, -pr. dag (gml. sats kr. 263,-) Ved kjøp av ekstra timer fastsettes prisen til kr. 65,- pr. time (gml. sats kr. 63,-) Gjelder for hver påbegynte time, etter 4 timer trekkes dagsats. Det gis ikke søskenmoderasjon på dag- og timesatstilbud. Kostpenger i barnehage: Pr. dag kr. 17,- 2/3 dager (1/2-plass) kr. 163,- pr. mnd. (gml. sats kr. 159,-) 5 dager (1/1-plass) kr. 326,- pr. mnd. (gml. sats kr. 318,-) -54-

55 Kostpenger kr. 6,- pr. dag for friluftsavdelingen Furua ved Kvellohaugen barnehage. 2) Kommunestyret vedtar følgende tilbud og betalingssatser med 2,5 % økning (deflator) for SFO fra : 0-12 timer kr. 1409,- pr. mnd. (gml. sats. Kr. 1375,-) 13 timer eller mer kr ,- pr. mnd. (gml. sats kr ,-) Søskenmoderasjon 30 % reduksjon for barn nr. 2 og 50 % for øvrige. Ved kjøp av enkeltdager/enkelttimer fastsettes prisen til kr. 308,- pr. dag (gml. sats kr. 300,-) og kr. 66,- pr. time (gml. sats kr. 64,-) Kostpenger i SFO: 0-12 timer kr. 239,- pr. mnd. (gml. sats kr. 233,-) 13 timer eller mer kr. 346,- pr. mnd. (gml. sats kr. 338,-) 3) Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for Selbu kulturskole med 2,5 % (deflator) fra : 1 elev - 1 plass - ½ år kr.1.275,- (gml. sats kr ,-) 1 elev - 2 plasser - ½ år kr.2.554,- (gml. sats kr ,-) 2 elever - 2 plasser - ½ år kr.2.236,- (gml. sats kr ,-) 2 elever - 4 plasser - ½ år kr.4.470,- (gml. sats kr ,-) 3 elever - 3 plasser - ½ år kr.2.873,- (gml. sats kr ,-) Kulturskolen må til enhver tid vurdere å organisere tilbudet slik at flest mulig av de som søker får plass. Papirpenger kr. 121,- pr. elev pr. år (gml. sats kr. 118,-) -55-

56 Saksopplysninger Statsbudsjettet 2017 legger opp til en lønns- og prisvekst på 2,5 % (deflator), og dette er også lagt til grunn for rammene Staten tildeler kommunen. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010 den , sak 76/09 følgende: «Som hovedregel skal alle kommunale avgifter, leier og gebyrer minimum indeksreguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen.» Vurdering Rådmannen vil anbefale at kommunestyret øker prisene for barnehager, SFO og kulturskolen med 2,5 % (deflator) gjeldende fra Maksprisen for barnehager økes fra 2655,- til 2730,- pr mnd fra

57 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Marius Sørensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 84/ Formannskapet 103/ Kommunestyret Betalingssatser for Bygg og Eiendom Vedlegg: Betalingssatser Bygg og Eiendom Behandling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalg samfunnsutvikling vil rå kommunestyret til å fatte følgende v e d t a k: Som rådmannens innstilling Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar nye leiepriser for skoler og barnehager i henhold til vedlegg «Betalingssatser 2017 Bygg og Eiendom 2. Kommunestyret vedtar nye leiepriser for leie av Eldresenteret i henhold til vedlegg «Betalingssatser 2017 Bygg og Eiendom 3. Kommunestyret vedtar en økning i leiepris på 2,5 % for kommunale boliger som ikke er regulert etter gjengs leie. 4. Kommunestyret vedtar nye leiepriser for Selbuhallen i henhold til vedlegg «Betalingssatser 2017 Bygg og Eiendom -57-

58 Saksopplysninger Viser til vedlegg «Betalingssatser 2017 Bygg og Eiendom», under kommer et sammendrag av de viktigste endringene. Leietakere som ikke har husleiekontrakt med gjengs leie vil få en husleieøkning på 2,5%. Leietakere som har leiekontrakt med gjengs leie vil ikke få økning i 2017, dette begrunnes med at man ikke kan se at husleiemarkedet i Selbu har hatt en økning i løpet av Leieprisen for Selbuhallen økes fra 250,- pr time til 280,-, dette er tilsvarende som leiepris i våre nabokommuner. Det foreslås å ta vanlig halleie ved kamper, turneringer, håndballskole og lignende inntektsbringende arrangement for barn og unge under 19 år i Selbuhallen. Timer for fjerning av klister på hallgulv belastes leietaker Selbu IL Håndball, samme pris som leie av hele hallen. Fjerning av klister tar ca 3 timer pr uke i den perioden det er trening og kamper. Det vurderes å redusere bemanningen på kveldstid i Selbuhallen, dette avtales med den enkelte leietaker. Eksempelvis kan seniorlag trene uten at tilsynsvakt er tilstede. Vurdering Etter en større endring av betalingssatsene i 2015 ser det ut til at endringene ikke har påvirket aktiviteten og tilbudet nevneverdig. Det opplyses om at det er flere lag innen både håndball og fotball enn noen gang tidligere. Dette merkes ved at det kun er Selbu IL Håndball som er leietaker på ettermiddag og kveldstid i Selbuhallen, i tillegg til at håndballen benytter gymsalen på ungdomsskolen for å kunne gi alle sine lag et tilbud. Det har fra 2016 vært en markant økning i mengden klister som må fjernes fra hallgulvet, det er innledet et samarbeid med Selbu IL Håndball på hvordan dette kan begrenses. Grunnen til denne økningen er at det er flere junior og seniorlag som trener enn tidligere år. Oversikt over utleie/bruk av Selbuhallen høsten og vinteren 2016/2017: I tillegg til dette benyttes hallen nesten hver helg til gjennomføring av kamper. Foreslått leiepris for Selbuhallen vil ikke dekke opp for kostnadene ved å ha tilsynsvakt tilstede selv om leietakere betaler den foreslåtte leieprisen på 280,- pr time. -58-

59 Selbu kommune Oversikt betalingssatser/gebyrer Bygg og Eiendom LEIEPRISER SKOLER OG BARNEHAGER l. GRATIS LEIE. - Studievirksomhet i organisasjoner som i h.h.t. «Lov om voksenopplæring» skal ha gratis lokaler. - Skolen eller barnehagens egne arrangement. - Kulturskolen. - Skolekorps der minimum 2/3 av korpset er under 19 år. - Aktiviteter for innenbygds barn og ungdom til og med junioralder 19 år, f.eks. idrettslag, 4-H, idrettsskole og lignende. Gjelder ikke private arrangement. 2. EKSEMPEL PÅ HVEM SOM MÅ BETALE LEIE. - Sang-/musikk-lag og lignende - Kurs og foredrag. - Trim/trening/idrettsaktiviteter for voksne - Leie av lokaler til selskap, bursdager eller lignende - Bruk av dusj/garderober ved idrettsarrangement. - Større arrangement på helg og/eller over flere dager. - Andre arrangement som ikke passer inn under kriterier i punkt 1 3. PRISLISTE. Prisene gjelder pr. time eller pr dag. Om utleier krever at det er behov for tilsyn av vaktmester kommer denne prisen som tillegg til leiepris. Prisoversikt Innenbygds leietakere Utenbygds leietakere Pr time Pr dag Pr time Pr dag Gymnastikksal 150,- 450,- 225,- 675,- Basseng m/gard./dusj 300,- 450,- Garderobe m/dusj pr. stk 300,- 450,- Klasserom/grupperom/møterom 100,- 300,- 150,- 450,- Skolekjøkken / kantine 250,- 750,- 375,- 1125,- Bell Amfi 400,- 1200,- 600,- 1800,- Fellesrom ved Kvellohaugen bhg. 400,- 1200,- 600,- 1800,- Ved behov for tilsyn av vaktmester 500,- 750,- Ved overnatting, pr person 20,- 30,- -59-

60 LEIE AV ELDRESENTERET: Arrangører må søke til kommunen for å kunne komme inn under kategorien «Veldedighetsarrangement», det må i søknaden spesifiseres hva som skal arrangeres. Leietakere forplikter seg til å følge retningslinjer gitt i utleieavtale for Eldresenteret. Følgende organisasjoner er fritatt for leie ved Eldresenteret: - Selbu Pensjonistforening - Selbu diakoniutvalg - Selbu Sanitetsforening - Selbu og Tydal Hørselslag LEIE AV KOMMUNALE BOLIGER Det ble vedtatt av Kommunestyret at det skulle innføres gjengs leie på kommunale utleieboliger. Dette kan bare innføres for leietakere som oppfyller 4-3 eller de som inngår nye leieforhold etter : 4-3. Tilpassing til gjengs leie Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. I løpet av en treårsperiode vil alle leieforhold på kommunale utleieboliger være regulert i henhold til gjengs leie. Alle leietakere vil ha gått over til gjengs leie i løpet av Nytt for 2017: - Leietakere som ikke har husleiekontrakt med gjengs leie vil få en husleieøkning på 2,5 %. - Leietakere som har leiekontrakt med gjengs leie vil ikke få økning i 2017, dette begrunnes med at man ikke kan se at husleiemarkedet i Selbu har hatt en økning i løpet av Prisoversikt Pr time Pr dag Veldedighetsarrangement 250,- 750,- Inntektsbringende arrangement 500,- 1500,- Selskaper (dåp, konfirmasjon, bryllup o.l) 500,- 1500,- -60-

61 LEIE AV SELBUHALLEN Generelle bestemmelser for utleie: 1. Gratis leie for trening innenbygds leietakere til og med junior-alder, 19år. 2. Avbestilling av timer må skje minimum 14 dager før, om avbestilling blir gjort senere betales full leiepris. 3. Leietakere som i utgangspunktet har gratis leie må betale full leie for timer som ikke er avbestilt i henhold til punkt Bruk av styrkerom inngår i leie når man leier hallen. Barn under 18 år har ikke adgang til styrkerommet uten tilsyn av voksen. 5. Lag som leier hallgolvet kan benytte kantina vederlagsfritt til kortere spillermøter og lignende. 6. Ved leie av hele hallen er kantine inkludert i prisen. 7. Underskrift av evakueringsansvarlig må foreligge før hallen skal benyttes. Hvis slik underskrift ikke finnes ved oppmøte, blir laget avvist inntil forholdet er i orden. Rom Innenbygds leietakere Utenbygds leietakere 1/3 hall inkl 1 sett garderober 150,- 225,- 2/3 hall inkl 2 sett garderober 210,- 315,- Hele hallen inkl 3 sett garderober 280,- 420,- Kantine * 250,- 375,- Leie av kantine hel dag * 750,- 1125,- Garderobe m/dusjer pr stk * 300,- 450,- Vaktmester 500,- 750,- Priser er oppgitt pr time * Om utleier krever at det er behov for tilsyn av vaktmester kommer denne prisen som tillegg til leiepris. Skytebanen Selbu Skytterlag betaler årlig en leiesum på 2800,- for benyttelse av arealet. Selbu Pistolklubb betaler årlig en leiesum på 2800,- for benyttelse av arealet. Utleie av utstyr, pris pr døgn Utleie av løs scene kr Utleie av bord kr pr. bord Utleie av stoler kr. 5.- pr stol Andre inntektsgivende arrangement: Andre inntektsgivende arrangement, f. eks. fester, messer, stevner og lignende betaler 10 % av billettinntektene, minimum. kr ,- pr. arrangementsdag + kostnader for vaktmester ut over 10 timer pr. arrangementsdag. Leietiden beregnes etter den tiden hallen må være betjent. Nytt for 2017: - Leiepris økes fra 250,- til 280,- for leie av hel hall, dette er tilsvarende som leiepris i våre nabokommuner. Generelt: Maksimal leie ved arrangement er kr ,- -61-

62 - Timer for fjerning av klister på hallgulv belastes leietaker Selbu IL Håndball, samme pris som leie av hele hallen. Fjerning av klister tar ca 3 timer pr uke i den perioden det er trening og kamper. - Leietaker må betale leie av hallen ved gjennomføring av kamper, turneringer, håndballskole og lignende også for leietakere under 19 år. Kun trening gir grunnlag til gratis leie. - Det vil bli redusert bemanning ved hallen på kveldstid, dette avtales med den enkelte leietaker. Eksempelvis kan seniorlag trene uten at tilsynsvakt er tilstede. -62-

63 Selbu kommune Arkivkode: 153 Arkivsaksnr: 2016/717-6 Saksbehandler: Marius Sørensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling 91/ Formannskapet 104/ Kommunestyret Budsjettjustering november Kultur Vedlegg: Søknad om støtte til hall-leie for Selbu IL Friidrett Halleie Selbu Kommune 2016 Ark1 Fordeling av tilskuddsposter 2016 Behandling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalg samfunnsutvikling vil rå kommunestyret til å fatte følgende v e d t a k: Som rådmannens innstilling Rådmannens innstilling Endret budsjett på følgende ansvar: 1. Budsjett på ansvar 622 Kultur, tjeneste 3800, konto 1470 Tilskudd til andre, post «Tilskudd barn og unge» økes med ,- for å dekke utlegg som lag har hatt for halleie til barn og unge. 2. Ansvar 642 Boligforvaltning, tjeneste 2830, konto 1011 Fast lønn reduseres med tilsvarende beløp, ,

64 Saksopplysninger Selbu kommune har mottatt to henvendelser fra klubber som ber om støtte til halleie: 1. Selbu Ballklubb ber om støtte til å dekke 50 % av deres kostnad for halleie til ungdom under 19 år, se vedlagt brev. Totalkostnad ,- 2. Selbu IL Friidrett har måttet leie B. Langseth Arena da det ikke er tilgjengelig treningstid i Selbuhallen, se vedlegg for begrunnelse. Totalkostnad 7.875,- Kommunestyret vedtok : Det må være en målsetting at det må bli gratis leie av anlegg til barn og unge under 18 år. Det settes i gang et arbeid der en sammen med representanter for lag og organisasjoner vurderer hvordan dette kan gjennomføres. HUSU vedtok sak 2008/2391-8: Det etableres et prøveopplegg for kostnadsdekning ved leie av halltid for barn og unge i private haller fram til For lag som må leie tid i private haller for barn og unge pga manglende kapasitet i Selbuhallen, refunderer kommunen halleie opp til kr 175,- pr time, som er prisen for voksne innenbygdsboende i prismatrisen for Selbuhallen. Det skal innen legges fram forslag til klare kriterier for hvordan en skal håndtere bestemmelsen som går på «manglende kapasitet» i Selbuhallen. Tilgjengelig halltid til ulike tidspunkt for ulike aldersgrupper vil bl.a være sentralt i dette arbeidet. Opplegget skal også gjelde andre kulturaktiviteter enn idrett for barn og unge, der en grunnet manglende kapasitet i Selbu kommunes egne lokaler må leie private lokaler. Kostnader med prøveordningen dekkes innenfor vedtatt budsjettramme for kulturbudsjettet for henholdsvis 2013 og Opplegget skal evalueres våren Det er gjennomført flere møter med Idrettsråd, kulturråd og prinsipper er diskutert i HUSU, uten at man har kommet frem til en permanent løsning. En sak ble fremmet for HUSU , sak 72/15 «Prinsipper for utleie av kommunale kulturog idrettsanlegg/ lokaler». Saken ble trukket av Rådmannen i møtet. Selbu kommune har utbetalt midler til Selbu Ballklubb for kostnader med leie av treningstid til barn og unge i private haller i både 2014 og For å kunne utbetale denne støtten også i 2016 må budsjett for ansvar 622 Kultur økes med ,-. Status konto 1470 Tilskudd til andre, ansvar 622 Kultur: Gjenstående Tilskudd til andre: ,- Søkt fra Selbu Ballklubb: ,- Søkt fra Selbu IL Friidrett 7.875,- Tertialrapportering pr viser at ansvar 642 Boligforvaltning har et mindreforbruk på ,-. Dette på grunn av redusert arbeidsmengde og kontering av lønnsmidler på Flyktningetjenesten, dette gir grunnlag til at budsjettet kan reduseres og midlene overføres til 622 Kultur. Vurdering Idretter som kan utøves i kommunal bygningsmasse får gratis leie for barn og unge under 19 år, det har de siste årene vært satt opp to private haller som er tilrettelagt for blant annet fotball og Manglende budsjett: ,- -64-

65 friidrett. Særidrettene i Selbu er i likhet med resten av landet blitt mer helårsidretter, og det er ikke lenger slik at man bare spiller fotball på sommeren og håndball på vinteren. For 2016 så fordeles det ,- til bygdas idrettslag som driftstilskudd til idrett. For 2017 så må fordelingen av tilskuddsposter opp til vurdering både politisk og administrativt. Politisk ledelse må ta stilling til om tilskuddsrammen skal økes eller omprioriteres om Selbu kommune skal kunne tilby gratis trening for alle barn og unge under 19 år uavhengig om det trenes i privat eller kommunal bygningsmasse. Vedlagt er oversikten som viser «Fordeling av tilskuddsposter 2016». -65-

66 -66- file://varncores01/pdftemp/ephortesel/215356_fix.html Side 1 av Fra: trond.grutsaeter@telco.no[trond.grutsaeter@telco.no] Sendt: :15:19 Til: Sørensen Marius Kopi: 'Hoven Bjørn' Tittel: Søknad om støtte til hall-leie for Selbu IL Friidrett Hei Marius Litt usikker på om du er riktige person til å besvare denne søknaden, men håper du kan videresende internt om ikke. Det ser ut til at Selbu IL Friidrett ikke får trene i Selbuhallen denne vinteren, da Selbu Håndball krever monopol på hallen. Vi blir da nødt til å legge treningene til B.Langseth Arena. Der koster det ca. kr. 750,- pr time i hall-leie. Vi har nå bestilt hallen 7 mandager før jul og ca 12 mandager etter jul. 1,5 time pr gang ( ). Det vil da gi en totalt regning på 750 x 1,5 x 19 = kr ,- Dette er en utgift vi ikke har hatt tidligere, og vi håper da at kommunen vil være behjelpelig med å gi stønad til å dekke hele eller deler av denne utgiften. Vi blir sannsynligvis også nødt til å kjøpe inn noe nytt utstyr for å få til gode treninger i B. Langseth Arena. Ber ikke om stønad til kjøp av dette utstyret, men nevner det slik at dere skjønner at det er viktig for oss å få dekket utgiftene for hall-leien, da dette ikke er den eneste ekstra utgiften vi får. Håper på positiv tilbakemelding fra Selbu Kommune Mvh Trond Grutsæter På vegne av Selbu IL Friidrett

67 Faktura Selbu Ballklubb v/ Kjell Ofstad 7580 SELBU Klubbnummer Selbu Kommune Fakturadato v/ Siv Bergård Fakturanr Selbu Bank Selbu Sparebank Bankkontonr Betalingsfrist Deres ref. Siv Bergård Ihht. avtale med Selbu Kommune, faktureres herved 50 % av SBK sine kostnader vedrørende halleie til aldersbestemte lag for perioden Selbu Ballklubb Halleie Selbu Flerbrukshall ,00kr Fradrag halleie senior Seniorlagenes bruksandel x 23 % ,00kr Fradrag x 50 % ,00kr Sum ,00kr Takk for støtten. Deres bidrag gjør at vi kan gi våre 300 unge fotballspillere et godt sportslig tilbud -67-

68 Fordeling av tilskuddsposter Objektnr. Fordeling 2015 Tjeneste 3800 Budsjett: Kr Tjeneste 3850 Budsjett Kr Driftstilskudd Driftstilskudd idrett 9551 Kr Kr Driftstilskudd sang og musikk 9552 Kr Kr Driftstilskudd andre kulturaktiviteter 9553 Kr Kr Spesielle kulturtiltak: Driftstilskudd Selbuskogen skisenter Kr Kr Tilskudd løypemaskin Selbuskogen skisenter 9557 Kr Kr Tilskudd barn og unge 9561 Kr Kr Tilskudd Dagens løype 9465 Kr Kr Tilskudd Idrettsrådet Kr Kr Vedlikehold lys Kr Kr Frivilligprisen Kr Kr Andre spesielle tiltak 9556 Kr Kr Kulturpris 2016 Kr Tilskudd bygg og anlegg Kr Kr Sum Kr

69 Selbu kommune Arkivkode: M60 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Ove Mogård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret Innherred Renovasjon IKS - Endring i selskapsavtalen Vedlegg: Endring i Innherred Renovasjon IKS selskapsavtale Innherred Renovasjon IKS selskapsavtale(1) Saksdokumenter PS Tydal kommune deltagerkommune Saksdokumenter PS Økonomiplan Rådmannens innstilling Selbu kommune godkjenner de foreslåtte endringer i vedlagte «Selskapsavtale for Innherred Renovasjon IKS» som følge av at Tydal kommune tiltrår som deltagerkommune i selskapet. -69-

70 Saksopplysninger Endringene i selskapsavtalen foreslås som en konsekvens av eventuelt vedtak i representantskapssak PS 07/16 Tydal Kommune som ny deltagerkommune. I tillegg påpeker selskapet behov for å øke selskapets låneramme da mulig endelig vedtak i representantskapet sak PS 08/16 Økonomiplan fører til at lånebehovet i planperioden går ut over dagens låneramme på 150 millioner i selskapsavtalen. Ny låneramme er foreslått til 200 millioner. Foreslåtte endringer i selskapsavtalen er merket med rødt. Vurdering Det vil være svært positivt for en effektiv drift i vår region, at Tydal tiltrår som deltager i Innherred Renovasjon IKS. De foreslåtte endringene i selskapsavtalen anbefales. -70-

71 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: SAM 2014/229 Dato: Endring i Innherred Renovasjon IKS selskapsavtale Som følge av vedtatt innstilling til vedtak i styret og med forbehold om endelig vedtak i representantskapet oversendes forslag til endring av Innherred Renovasjon IKS sin selskapsavtale. Endringene foreslås som en konsekvens av eventuelt vedtak i representantskapssak PS 07/16 Tydal Kommune som ny deltagerkommune. I tillegg vil det være behov for å øke selskapets låneramme da mulig endelig vedtak i representantskapet sak PS 08/16 Økonomiplan fører til at lånebehovet i planperioden går ut over dagens låneramme på 150 millioner i selskapsavtalen. Ny låneramme er foreslått til 200 millioner. Foreslåtte endringer i selskapsavtalen er merket med rødt. Vi ber om at foreslåtte endringer legges fram for kommunestyret til behandling i løpet av Dermed kan Tydal Kommune bli deltagerkommune fra Eventuelle spørsmål kan rettes til Stig Arild Myhre på telefon eller epost sam@ir.nt.no Med vennlig hilsen Geir Tore Leira direktør Stig Arild Myhre Økonomisjef Vedlegg 1 Innherred Renovasjon IKS selskapsavtale 2 Saksdokumenter PS 07/16 Tydal kommune deltagerkommune 3 Saksdokumenter PS 08/16 Økonomiplan

72 -72-

73 -73-

74 -74-

75 -75-

76 -76-

77 -77-

78 -78-

79 -79-

80 -80-

81 -81-

82 -82-

83 -83-

84 -84-

85 -85-

86 -86-

87 -87-

88 -88-

89 -89-

90 -90-

91 -91-

92 -92-

93 -93-

94 -94-

95 Selbu kommune Arkivkode: 231 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Ove Mogård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 106/ Kommunestyret Innherred Renovasjon IKS - Renovasjonsgebyr - Slampriser 2017 Vedlegg: Renovasjonsgebyr - Slampriser 2017 Rådmannens innstilling 1. I medhold av forurensningsloven 34 godkjenner Selbu kommunestyre forslaget til satser for renovasjonsgebyr 2017 slik det fremgår av dette saksfremlegget med vedlegg. 2. De nye satsene gjelder fra

96 Saksopplysninger Styret i Innherred Renovasjon IKS har behandlet budsjett for 2017 den I henhold til selskapsavtalen er det lagt opp til lik pris i alle kommuner. I dette begrepet ligger at alle kostnader Innherred Renovasjon IKS har, fordeles likt uavhengig av kommune. Gebyrforslaget er basert på dette. For 2017 er det ingen endring i gebyrene med unntak av produktet minirest. For at de som har dette abonnementet skal gis anledning til rabatt (225,-) tilsvarende øvrige abonnement, er det lagt inn en liten økning (110,-). For slam er prisene justert ned med 12 % i Vurdering Gebyrforslaget for renovasjon og slam 2017 anbefales vedtatt. -96-

97 Rådmennene i medlemskommunene Deres ref: Vår ref: SAM 2016/684 Dato: RENOVASJONSGEBYR SLAMPRISER 2017 Renovasjonsgebyr - Slampriser 2017 Styret i Innherred Renovasjon IKS behandlet budsjett for 2017 den I henhold til selskapsavtalen er det lagt opp til lik pris i alle kommuner. I dette begrepet ligger at alle kostnader Innherred Renovasjon IKS har, fordeles likt uavhengig av kommune. Gebyrforslaget er basert på dette. For 2017 er det ingen endring i gebyrene med unntak av minirest. For at de som har dette abonnementet skal gis anledning til rabatt (225,-) tilsvarende øvrige abonnement, har vi lagt inn en liten økning (110,-). For slam er prisene justert ned med 12 % i Derimot er det slik at kommunespesifikke kostnader som for eksempel etterdrift av gamle deponi, og som den enkelte kommune har ansvar for, må legges til og beregnes særskilt. Disse kostnadene må kommunene dokumentere gjennom eget regnskap. På fakturaen til abonnentene fra Innherred Renovasjon vil dette komme som en egen linje og tillegg til gebyret fra Innherred Renovasjon. Beløpet vil bli overført den enkelte kommune i sin helhet etter innkrevet gebyr (medio oktober). For alle kommuner er det i gebyret lagt inn et administrasjonshonorar som skal dekke kommunens egne administrative kostnader innen renovasjon Nedenstående tabell viser beløp for kommunene: Beregnet adm. honorar 2017 MERÅKER KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE FROSTA KOMMUNE LEKSVIK KOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE INDERØY KOMMUNE MALVIK KOMMUNE SELBU KOMMUNE TYDAL KOMMUNE TOTALT

98 - Side 2 av 4 Disse beløpene blir overført samtidig med eventuelle kommunespesifikke kostnader. Med forbehold om endelig vedtak i vårt representantskap kan vi orientere medlemskommunene om at følgende samlede kostnad må inndekkes i 2017: HUSHOLDNINGSRENOVASJON Kostnader Andel av kostnadene Behandling ,43 % Transport ,26 % Eiendomsforvaltning ,98 % Felleskostnader (administrasjon-kundesenter-informasjon) ,64 % Gjenvinningsstasjoner ,96 % Serviceavdeling ,72 % ,00 % HYTTERENOVASJON Totale kostnader SUM KOSTNADER På bakgrunn av dette må kommunene i henhold til forurensningslovens 34 vedta renovasjonsgebyret for neste år. Tabellen nedenfor viser de gebyr som vi har lagt til grunn i våre beregninger. Det er i budsjettet også tatt hensyn til akkumulert underskudd i kommunene. Alle typer abonnement gis adgang til rabatt for samarbeid, med unntak for hytte/fritidsrenovasjon. Vi gjør spesielt oppmerksom på eget gebyr for bunntømte og nedgravde konteinere. -98-

99 - Side 3 av 4 Prisberegning TOTAL 2017 Antall ab. Gebyr Inkl.mva HYTTERENOVASJON Hytte / fritids renovasjon , ,70 Spikertelt renovasjon , ,50 Hytte / fritids eget AB ,25 Sum hytte fritid ABONNEMENT pr.boenhet 70 liter restavfall / Mini rest , , liter restavfall / Liten rest , , liter restavfall / Medium rest , , liter restavfall / Stor rest , ,19 Sum AB husholdning ,84 TILLEGG Ukentlig tømming restavfall / papir ,00 14 dager tømming restavfall / papir ,00 Henting dunk / meter ,00 Kjøring privat veg ,00 Ikke utført kildesortering ,00 Bytte / innhenting av dunker / end. AB ,00 Sum RABATTER Framsetting av dunken på tømmedag ,00 Samarbeid > 31 boenheter ,00 Samarbeid boenheter ,00 Samarbeid 2-9 boenheter ,00 Alternativ behandling org ,00 Varmkompostering ,00 Sum NEDGRAVDE OG BUNNTØMTE Bunntømte Liten , ,41 Bunntømte Medium , ,53 Bunntømte Stor , ,37 Sum Bunntømte Nedgravde løsninger , ,00 Styret i Innherred Renovasjon IKS henstiller til kommunene om å følge forslaget da felles opplegg for differensiering letter informasjonsarbeidet mot brukerne og det praktiske arbeidet med gjennomføringen. -99-

100 - Side 4 av 4 SLAM I 2015 endret vi rutinene for innkreving av avgift for tømming av slamavskillere slik at vi fikk lik avgift pr. boenhet pr. år og at det er kun størrelsen på tanken og antall boenheter tilknyttet tanken som avgjør når den skal tømmes. Se renovasjonsforskriften kapitel 2 8. Forslag til gebyr for transport og behandling av slam i eierkommunene, Selbu, Malvik, Meråker, Levanger, Verdal, Inderøy og Frosta samt Tydal kommune: Avgifter tømming slam 2017 eks. mva Årlig avgift pr. boenhet tilknyttet septiktank Avgiften dekker årlig tømming av små tanker (under 3,0 m3) og tømming annethvert år for store tanker opp til 7 m3 Årlig avgift pr. boenhet tilknyttet minirenseanlegg Avgiften dekker årlig tømming av små renseanlegg (under 3,0 m3) og tømming annethvert år for renseanlegg opp til 7 m3 Årlig avgift pr. hytte / fritidsbolig tilknyttet septiktank 598 Avgiften dekker tømming 3. hvert år Tømming store slamavskiller (over 7m3) 493 Avgift etter antall m3 tømt Tømming tette tanker pr. m3 tømt (bolig og hytte) 326 Avgift etter antall m3 tømt Om ønskelig vil vi etter avtale kunne gi nærmere orientering om budsjettforslaget. Med vennlig hilsen Geir Tore Leira direktør Stig Arild Myhre økonomisjef -100-

101 Selbu kommune Arkivkode: 153 Arkivsaksnr: 2016/717-7 Saksbehandler: Anne Grete Bakken Stokmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 107/ Kommunestyret Budsjettjustering pr november 2016 Rådmannens innstilling 1. Spillemidler kr mottatt for rehabilitering av ventilasjonsanlegg Selbuhallen inntektsføres på objekt 4092 Selbuhallen investeringer 2009 og motregnes mot årets bruk av lånemidler kr flyttes fra investeringsbudsjett objekt 7601 Oppfølging av vernerunder til driftsbudsjett konto 1230 Kjøp av byggetjenester ansvar 640 Bygg og eiendom og finansieres med bruk av disposisjonsfond. Øvrig ramme på kr strykes fra investeringsbudsjettet. Bruk av lånemidler i investeringsbudsjett reduseres tilsvarende. 3. Mottatt driftstilskudd kr ,40 for veglys avsettes til disposisjonsfondet. 4. Som følge av endring i rammetilskudd pga deltagelse i SIO prosjektet justeres følgende kontoer på ansvar 820 til følgende beløp: Konto 1708 SIO-PROSJEKT - TILSKUDD Kr Konto 1800 rammetilskudd justert budsjett Kr Budsjett for konto 1179 skoleskyss ansvar 202 Skoleskyss økes med kr til 2 mill. kr. 6. Budsjett for konto 1089 Introduksjonsstønad 203 Flyktningetjenesten justeres ned med 1,2 mill kr til kr Budsjett for konto 1810 Integreringstilskudd ansvar 203 Flyktningetjenesten justeres opp med 2 mill kr til kr Mindreforbruk beregnet til kr på ansvar 204 Voksenopplæring avsettes til fond ubrukt statstilskudd flyktninger. 9. Gjenstående midler på fond Asylkostnader oppvekst overføres til fond ubrukt statstilskudd flyktninger

102 10. Budsjett for konto 1350 Kjøp av tjenester fra andre kommuner ansvar 211 Dragsten grunnskoletilbud justeres opp med kr til kr Som følge av ovenstående justeringer økes budsjettert avsetning til disposisjonsfond for 2016 med kr ,

103 Saksopplysninger Kommunelovens 47 pkt 2 og 3 stiller krav om at det skal gis beskjed til kommunestyret om endringer som kan ha betydning for de inntekter og utgifter årsbudsjettet bygger på og kommunestyret skal foreta nødvendige budsjettjusteringer iht dette. Spillemidler rehabilitering av ventilasjonsanlegg Selbuhallen Selbu Kommune har fått kr i spillemidler for rehabilitering av ventilasjonsanlegg i Selbuhallen. Prosjektet ble avsluttet i Investeringen er i hovedsak finansiert med lånemidler samt noe tilskudd fra Enova. Prosjektet er godkjent som spillemiddelberettiget tidligere men det er først i 2016 at det er gitt tilsagn om tilskudd til prosjektet. Rådmann foreslår at tilskuddet føres inn på objekt 4092 Selbuhallen investeringer 2009 som inntekt i 2016 og motregnes mot årets bruk av lånemidler slik: Kr konto 3830 ansvar 622 Kultur. Kr konto 3910 ansvar 622 Kultur. Vernerunder Investeringsprosjekt 7601 Oppfølging av vernerunder ligger inne med en sum på totalt kr i investeringsbudsjettet, ramme for budsjett 2016 er satt til kr (konto 3230 bygge og anleggstjenester). Denne posten er av en slik art at det ikke kan regnes som investering og må omposteres til drift. Rådmann foreslår at årets ramme på kr overføres til driftsbudsjett ansvar 640 Bygg og eiendom (konto 1230 Kjøp av byggetjenester) og finansieres med bruk av disposisjonsfond. Øvrig ramme på kr strykes fra investeringsbudsjettet. Bruk av lånemidler i investeringsbudsjett reduseres tilsvarende. Veglys Selbu Kommune har mottatt kr ,40 som etterbetaling driftstilskudd for vegbelysning for årene Det er ikke budsjettert med tilskudd. Beløpet føres inn på ansvar 631 Veier plasser og gater. Rådmann foreslår å avsette midlene til disposisjonsfondet. Endring av rammetilskudd som følge av prosjekt SIO Som følge av deltagelse i Sioprosjektet er ordinært rammetilskudd på konto 1800 rammetilskudd ansvar 820 redusert med beregnet uttrekk for tjenester tilknyttet prosjektet og rådmann foreslår å overføre tilsvarende budsjett til konto 1708 Sio-prosjekt tilskudd. Dette gir følgende budsjett: Konto 1708 SIO-PROSJEKT - TILSKUDD konto 1800 rammetilskudd justert budsjett Skoleskyss Det er i 2015 og i budsjett 2016 ikke tatt hensyn til årlig prisøkning. Budsjett for ansvar 202 Skoleskyss er på kr 2 mill lagt utifra nivået i Så langt estimeres et overforbruk på konto 1179 skoleskyss ansvar 203 på ca kr som i hovedsak skyldes manglende justering som følge av prisøkning hos AtB. Rådmann foreslår å dekke dette fra disposisjonsfondet

104 Flyktningetjenesten Introduksjonsstønad I budsjett 2016 er det budsjettert med utbetaling av introduksjonsstønad til hver berettiget 12 mnd gjennom året, budsjettert til kr for I praksis så kan det være slik at det kun utløses stønad for deler av året. Beregninger så langt for 2016 viser at det vil bli et mindreforbruk på utbetalt stønad på ca 1,2 mill kr. Rådmann foreslår at konto 1089 introduksjonsstønad justeres ned tilsvarende og disposisjonsfondet styrkes tilsvarende. Integreringstilskudd For budsjett 2016 er det lagt tilgrunn bosetting av 14 flyktninger. Som følge av at det er bosatt flere enn dette økes integreringstilskuddet tilsvarende, estimert til en økning på ca 2 mill kr, og rådmann foreslår at disposisjonsfondet styrkes tilsvarende. Voksenopplæring Ansvar 204 Voksenopplæringen er en viktig rolle i mottak av flyktninger og er i budsjett 2016 satt opp som et «selvfinansierende» ansvar ved bruk av tilskudd for norskopplæring, øvrige tilskudd samt noe overføringer fra flyktningetjenesten. Tertialrapporten viser et mindreforbruk på kr som i hovedsak skyldes at det er bosatt flere flyktninger enn det som er lagt tilgrunn ved budsjetteringen og således utløser mer tilskudd øremerket til norskopplæring. Pr 1. november beregnes denne merinntekten (mindreforbruk på ansvar 204) for 2016 til ca Rådmann foreslår å avsette dette til fond ubrukt statstilskudd flyktninger. Budsjettert saldo på dette fondet blir etter dette kr kr Opprydding gammelt fond tilknyttet oppvekst Gjelder Asyl-kostander Oppvekst Det gjenstår kr på fondet. Dette fondet er opprettet før 2003 og det finnes ingen dokumentasjon på bakgrunn. Ingen bevegelser på fondet fra 2003 til Kr ble brukt av fondet i 2015 for å dekke inn merkostnader til voksenopplæring som følge av bosetting flyktninger. For enklere styring av fond foreslår Rådmann å overføre gjenstående midler på kr til ubrukt statstilskudd flyktninger. Ansvar 211 Dragsten Grunnskoletilbud Pga økte utgifter til spes.ped øker utgiften til kjøp av skoleplasser Dragsten. Merforbruket beregnes til kr. Rådmann foreslår å ta dette fra disposisjonsfondet. Som følge av ovenstående justeringer økes budsjettert avsetning til disposisjonsfond for 2016 slik: Konto Ansvar Tjeneste 1230 Kjøp av byggtjenester Omposteringer til drift , Øremerket statstilskudd Driftstilskudd Veglys , Skoleskyss Økte kostander skoleskyss , Introduksjonsstønad Reduserte utgifter Intro.stønad , Integeringstilskudd Økt integreringstilskudd , kjøp av tjenester Skoleplasser dragsten ,00 Styrking disp.fond ,40 Dette vil gi en budsjettert netto avsetning til disposisjonsfond på kr i justert budsjett Budsjettert saldo pr etter denne justering blir kr

105 Selbu kommune Arkivkode: 151 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 108/ Kommunestyret Budsjett og økonomiplan Selbu kommune - 2.gangs behandling Vedlegg: Økonomiplan Rådmannens forslag Rådmannens innstilling 1. Formannskapets forslag til økonomiplan og budsjett for 2017 vedtas. 2. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette de enkelte investeringstiltak innenfor vedtatt budsjettramme, finansieringsplan og i henhold til bestemmelser i kommunens økonomireglement. 3. Kommunestyret vedtar de korrigerte investeringsrammene som framgår i saksframlegget og gir rådmannen fullmakt til å justere budsjettskjema 2A og 2B i henhold til endringene. 4. Kommunestyret vedtar å oppta lån på inntil kr til investeringsformål i Rådmannens gis fullmakt til å overføre midler (justere budsjett 2017) for investeringstiltak fra revidert budsjett 2016 som ikke blir fullført i Eiendomsskatt for 2017 skrives ut på verker og bruk, jf eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med kr 7 pr kr av takstgrunnlaget. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2016 baseres på takster fastsatt ved alminnelig taksering gjennomført i Eiendomsskatten skrives ut i 2 terminer, jfr. Eiendomsskatteloven 25 første ledd. 6. Skatteøret for 2017 fastsettes til høyest tillatte sats. 7. Rådmannen gis fullmakt til å justere budsjettrammen for rammeområde 4 Værnesregionen mot disposisjonsfondet dersom de endelige budsjettene for Værnesregionen avviker fra tallene som er lagt inn i økonomiplanen

106 Saksopplysninger Investeringsbudsjettet Ved en inkurie er noen av tallene i oversikten over investeringer i økonomiplanen blitt byttet om. De foreslåtte investeringsrammer skal være som følger: Finansieringen av investeringene skal dermed være som følger: Økonomiplan og årsbudsjett 2017 Økonomiplan og årsbudsjett behandles i ett dokument. Første år i økonomiplanen er årsbudsjettet. Vedtak i Formannskap Rådmannens forslag til budsjett ble behandlet av formannskapet Følgende vedtak ble gjort: 1. Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til budsjett for Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til økonomiplan for Formannskapets forslag sendes ut til hovedutvalg, AMU, ADMU, Rådet for eldre og funksjonshemmede og Ungdomsrådet for uttalelse. Formannskapets forslag er nå behandlet i utvalgene. Følgende uttalelser er gjort: Vedtak i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg tar rådmannens forslag til budsjett for sektor helse og sosial 2017 og Økonomiplanen for sektor helse og sosial for perioden til -106-

107 orientering med følgende tillegg: Mange brukere innenfor sektor HS har behov for tilrettelagte aktiviteter og/eller tilbud om aktiviteter. Vi ber rådmannen komme tilbake med en sak innen 1. April som går på hvilke tilbud vi har i dag og hvilke tilbud vi kan utvikle i framtida, evt sammen med andre sektorer, næringsliv, frivillige lag og organisasjoner. Samtidig ber vi rådmannen legge fram en sak om Selbu kommune eventuelt skal bli endel av organisasjonen "Livsglede for eldre". Vedtak i Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg for oppvekst tar rådmannens forslag til budsjett for sektor oppvekst 2017 og Økonomiplanen for sektor oppvekst for perioden til orientering. Vedtak i Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedutvalg for Samfunnsutvikling tar rådmannens forslag til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden til orientering. HUSU ber om at arbeidet med utbedring og forsterkning av vann- og kloakkanlegg må prioriteres i 2017 bl.a. med sikte på å nytte fondsmidler til finansiering. Det mangler fortsatt rensing av en del utslipp. Vedtak i Administrasjonsutvalget ADMU tar rådmannens forslag til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden til orientering. Vedtak i Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget tar rådmannens forslag til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden til orientering med følgende kommentar: Budsjett 2017 legges fram uten store nedskjæringer og kutt i drift. Etter mange år hvor nedskjæringer ser vi et mer stabilt budsjett, fortsatt må økonomi være i fokus slik at Selbu kommune kan sikre stabil drift, en stabil økonomi og trygge ansatte som kan utvikle seg og fortsette med å produsere og utvikle gode tjenester for Selbu kommune. Vedtak i Rådet for eldre og funksjonshemmede Rådet for eldre og funksjonshemmede tar rådmannens forslag til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden til orientering. Vedtak i Ungdomsråde4t Ungdomsrådet tar rådmannens forslag til budsjett for 2017 og økonomiplanen for perioden til orientering med følgende kommentar: Ungdomsrådet mener at ipad kan leases til 1. og 2. klasse. Fra 3. klasse bør det i stedet leases PC til elevene. Dette begrunnes med at PC er mere læringsutviklende. Ungdomsrådet ber om at investering til mobil- og bredbåndsutbygging må økes, særlig til Selbustrand skole. Ungdomsrådet ber om at ungdomsrådets budsjett legges fram i detalj ved senere budsjettbehandlinger. Ungdomsrådet ser viktigheten av nye verktøy og nytt skolebygg for å øke trivsel og motivasjon. Konklusjon Formannskapet skal lage innstilling til årsbudsjett og økonomiplan, jf kommunelovens 44 og 45. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf kommunelovens 44. Formannskapets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før det behandles i kommunestyret, jf kommunelovens 44 og

108 Selbu kommune Økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannens forslag -108-

109 -109-

110 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannens forslag Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Folketall... 8 Organisering... 8 Administrativ organisering... 8 Politisk organisering... 9 KOSTRA Økonomi og planlegging Overgang til rammeområder Statsbudsjettets føringer Driftsbudsjett Rammebetingelser, sentral økonomi Rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraft Utbytte fra aksjeselskaper (Selbu Energiverk AS og TrønderEnergi AS) Renter og avdrag på lån Langsiktig lånegjeld Fond Avsatt til lønnsøkning Tilleggsbevilgninger Driftsrammer Korreksjon lønnsoppgjør/avsetning lønnsoppgjør Elev-PC er Opphør av øremerket tilskudd Frivillighetssentralen

111 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannens forslag Seniortiltak Budsjett Værnesregionen Statsbudsjettet Rammeområde 12 Fellesformål Diverse tilpasninger Rammeutvikling Justerte driftsrammer Sentraladministrasjonen Organisasjon Rammeområde 1 Politisk nivå, kontroll og revisjon Utgifter og inntekter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett Rammeområde 2 Rådmann og støttefunksjoner Utgifter og inntekter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett Om ansvarsområdene Rammeområde 3 Kirke og livssynsorganisasjoner Utgift i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett Rammeområde 4 Værnesregionen Utgift i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett Rammeområde 7 Næring Utgifter og inntekter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett Større endringer i tjenestetilbudet innsparingstiltak

112 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannens forslag Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Om ansvarsområdene Rammeområde 8 Kultur Utgifter og inntekter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett Større endringer i tjenestetilbudet innsparingstiltak Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Rammeområde 9 Bygg- og eiendomsservice Utgifter og inntekter i planperioden Større endringer i tjenestetilbudet innsparingstiltak Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Om ansvarsområdene Rammeområde 10 VAR Utgifter og inntekter i planperioden Kommentarer til driftsbudsjett Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Om ansvarsområdene Rammeområde 11 Tekniske tjenester Kommentarer til driftsbudsjett Om ansvarsområdene Rammeområde 12 Fellesformål Kommentarer til driftsbudsjett Organisasjon Rammeområde 5 Oppvekst Rammeområde 5 Oppvekst økonomisk oversikt Kommentarer til drifsbudsjett

113 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannens forslag Større endringer i tjenestetilbudet Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Om ansvarsområdene Sektor Helse og sosial Organisasjon Rammeområde 6 Helse og sosial Netto utgifter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett Større endringer i tjenestetilbudet innsparingstiltak Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Om ansvarsområdene Investeringer Selbu Ungdomsskole Investeringsrammer Kommentarer til investeringsrammer Objekt 7507 Innkjøp elev-pc er skole Objekt 7010 Høydebasseng Åsbaret Objekt 7409 Oppgradering trygdeleiligheter Objekt 7414 Nytt arkiv Objekt 7403 Med.rehab ny garderobe tilleggsbevilgning Objekt 7415 Skiftestue legekontor Objekt 7416 Forprosjekt ny ungdomsskole Objekt 7500 Investeringer IT-VARIT Objekt 7602 Egenkapitalinnskudd KLP Objekt 7509 Framskutt enhet - brannbil Objekt 7607 Veiskilt 705 (Velkommen til Selbu)

114 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett 2017 Rådmannens forslag Objekt 7608 Bredbånd og mobilutbygging Objekt 7705 Gang- og sykkelvei, Molia, tilleggsbevilgning Objekt 7709 Skilting av veinavn Finansiering av investeringsrammer Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Budsjettskjema 1A drift Budsjettskjema 1B Drift Budsjettskjema 2A - Investeringer Budsjettskjema 2B Investering VEDLEGG 1 Driftsoversikt ansvarsområder VEDLEGG 2 Formannskapets vedtak vedr vedtaksnivå budsjett (sak 70/16) Rådmannens innstilling Bakgrunn Dagens praksis i Selbu kommune Rammeområder Rammeområder og organisering Nærmere om sektor Samfunnsutvikling Praktiske og formelle konsekvenser Overgangsordninger Økonomiplan og økonomireglement

115 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Folketall Pr hadde Selbu kommune innbyggere. Tabellen og figuren under viser folkemengde etter alder pr. 1. januar. Organisering Administrativ organisering Rådmannen legger opp til at det ikke ansettes ny sektorsjef på sektor SU og at sektoren på bakgrunn av dette legges ned. Hovedutvalg for samfunnsutvikling opprettholdes som i dag. Ansvarområdene som ligger under sektor SU organiseres i to enheter Arealforvaltning og teknikk og Bygg/eiendom. Leder for Plan- og kommunalteknikk og leder for Bygg- og eiendom får ansvaret for de to enhetene og rapporterer direkte til rådmann. De to enhetene vil ha ansvaret for følgende rammeområder: Enhet Arealforvaltnig og teknikk Bygg/eiendom Rammeoråder 10 VAR 11 Tekniske tjenester 9 Bygg- og eiendomsservice Rådmannen arbeider med å finne endelige løsninger på områdene kultur og næring. Siktemålet er at

116 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Selbu Vekst AS overtar utviklingsoppgavene på områdene og at forvaltningsoppgavene får plass i den kommunale organisasjonen. I påvente av en endelig løsning blir rammeområdene 7 Næring og 8 Kultur ivaretatt av Bygge-og eiendomssjef. Rådmannen vil komme med forslag om en videre tilpasning i egen sak. Foreløpig organisasjonskart blir som følger: Politisk organisering Kommunens politiske organisering består av kommunestyret (25 medlemmer), formannskapet (7 medlemmer), hovedutvalg oppvekst (7 medlemmer), hovedutvalg helse og sosial (7 medlemmer) og hovedutvalg samfunnsutviklingutvikling (7 medlemmer)

117 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag KOSTRA KOSTRA-tall kan leses og tolkes på ulikt vis og en rekke konsulenter og forskningsmiljøer tilbyr bearbeideing av KOSTRA-data basert på datapresentasjonen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Felles for de ulike tilnærmingsmåter er at tallene må bearbeides i forhold til kommunenes ulike utgiftsbehov på de forskjellige tjenesteområdene. Eksempelvis vil geografiske avstander ha betydning for kostnader med å produsere hjemmetjenester, og andel barn/unge betydning for kostnader med å produsere skoletjenester. Videre tilbys sammenligninger med andre enkeltkommuner, forskjellige kommunegrupper som er definert av SSB eller landsgjennomsnittet med eller uten Oslo. Etter en del utredning og forsøk har rådmannen konkludert med at behovsjusterte tall sammenlignet med hele landsgjennomsnittet er den mest relevante tilnærmingen. Dette fordi utgiftsbehovet som beregnes hvert år som del av inntektssystemet for kommunene, nettopp er relatert til en sammenligning med landsgjennomsnittet. Videre fungerer denne metoden uavhengig av kommunens skiftende plassering i de ulike KOSTRA-gruppene og er realistisk å håndtere uten ekstern bistand. På bakgrunn av ovenstående tar rådmannen sikte på å videreføre og videreutvikle KOSTRA-analyser på alle relevante tjenesteområder. Det vil bli gjennomført en analyse basert på foreløpige KOSTRAtall for 2016 innen april En kontrollanalyse basert på endelige tall for KOSTRA 2016 gjennomføres så snart disse foreligger fra SSB medio juni neste år. Etter hvert som nye analyser foreligger vil det også være mulig å se utviklingen av de enkelte nøkkeltall. Formålet med bruk av justerte KOSTRA-tall er å få fram indikatorer på hvordan kommunen prioriterer sine ressurser og hvordan utviklingen er og eventuelt kan påvirkes i ønsket retning over tid. I foreliggende økonomiplan er det foretatt en reduksjon på 15 % av det såkalte KOSTRA-potensialet pr sektor, til sammen knapt kr 2,0 mill, som vist i tabellen under: Bl.a. pga deltakelse i SIO-prosjektet er Helse og sosial skjermet fra driftsreduksjonen Økonomi og planlegging Rådmannen har igangsatt et arbeide med sikte på å skape et helhetlig plansystem hvor målsettinger, prioriteringer og handlingsplaner skal danne premissene for utarbeidelse av økonomiplan/ handlingsprogram og budsjett. Sentralt i denne sammenheng er planstrategien som viser kommunens planbehov og rullering av planer, kommuneplanens samfunnsdel med overordnede mål og hovedstrategier og et

118 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag utfordringsdokument som angir hovedutfordringer i kommende fireårsperiode og som sammen med samfunnsdelen er utgangspunktet for utarbeidelsen av handlingsprogram/økonomiplan og budsjett. Skissen ovenfor viser den prinsippielle sammenhengen mellom planlegging og økonomi. Økonomiplanen som den i dag framstår viser i virkeligheten bare det økonomiske bildet for det kommende budsjettår de siste tre år framstår bare som en kopi av det første året og har dermed liten verdi i forhold til planlegging og styring. Rådmannen ønsker å omforme økonomiplanen til et handlingsprogram som viser ønsket utvikling over de neste fire år med utgangspunkt i kommunens plansystem. I den sammenheng legger rådmannens opp til et seminar sammen med kommunestyret våren 2017 innenfor tema planlegging og økonomi, hvor hovedhensikten er å etablere prosessmessig sammenheng mellom plansystem og økonomi samt å definere rammer for framtidig drift og investering. Overgang til rammeområder Som et ledd i utviklingen mot et helhetlig plan- og styringssystem er det nødvendig å justere vedtaksnivået i budsjettet med sikte på å flytte fokus fra detaljerte talloppstillinger til målsettinger og handlingsplaner. I henhold til Kommunal regnskapsstandard (punkt 3.2.3) bestemmer kommunestyrets vedtaksnivå under budsjettbehandlingen (skjema 1B) hvilket rapporteringsnivå som gjelder i løpet av driftsåret. Vedtaksnivået bestemmer også graden av økonomisk delegasjon til rådmannen når det gjelder justering av budsjettet. Vedtaksnivået i budsjettsaker fastsettes i kommunens økonomireglement

119 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Selbu kommune har et utdatert økonomireglement fra Rådmannen vil fremme forslag til nytt økonomireglement i løpet av høsten. Selbu kommune vedtar i dag budsjettet på tresifret ansvarsnivå, dvs at kommunestyret vedtar 76 budsjettrammer. Dette medfører at det i driftsrapporter og årsberetning/årsmelding i løpet av året må kommenteres avvik på samtlige av disse rammene. Videre må selv kurante justeringer mellom ansvarsområder reises overfor kommunestyret. Sett fra tjenesteområdene må det pr i dag reises sak overfor kommunestyret om en tjenesteleder med flere ansvar i sitt budsjett ønsker å justere mellom sine ansvarsområder. Svært mange andre kommuner vedtar budsjettet på et nivå som omfatter 8-12 budsjettområder eller rammeområder. Dagens praksis i Selbu fører til svært mye ekstra arbeide uten at det etter rådmannens mening gir noen vesentlig gevinst i form av bedre politisk eller administrativ styring. På bakgrunn av ovenstående foreslår rådmannen følgende 12 rammeområder som vedtaksnivå i budsjett/økonomiplan og som grunnlag for disponeringsfullmakter i driftsåret. Rammeområdene er definert ut fra hva som passer eksisterende organisasjonsstruktur og hva som antas politisk interessant å holde fra hverandre: 1 Politisk nivå, kontroll og revisjon 2 Rådmann og støttefunksjoner 3 Kirke og livssynsorganisasjoner 4 Værnesregionen 5 Oppvekst 6 Helse og sosial 7 Næring 8 Kultur 9 Bygg- og eiendomsservice 10 VAR 11 Tekniske tjenester 12 Fellesformål Rammeområdene 5 Oppvekst, 6 Helse og sosial, 3 Kirke og livssynsorganisasjoner og 4 Værnesregionen inneholder samme tre-sifrede ansvarsområder som i dagens hovedkapittelinndeling. Rammeområdene 1 Politisk nivå, kontroll og revisjon og område 2 Rådmann og støttefunksjoner inneholder tresifrede ansvar tilsvarende Sentraladministrasjonen. Rammeområde 12 Fellesformål inneholder felleskostnader (nytt ansvar 821) og avstemming av pensjonskostnader (ansvar 850). Rammeområdene 7-11 inneholder de tre-sifrede ansvarsområdene som utgjør dagens Sektor Samfunnsutvikling. Det vises i den sammenheng til tidligere avsnitt om administratv organisering. Det er viktig å ha klart for seg at rammeområdene i første rekke er av politisk karakter og ikke representerer det organisatoriske nivået. Rådmannen har likevel lagt vekt på å oppnå en tilpasning som sikrer at det finnes budsjettansvarlige for et helt antall rammeområder eller at rammeområder ikke deles på flere budsjettansvarlige

120 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Det understrekes at rådmannen uansett delegert nivå ikke kan foreta justeringer som er i strid med kommunestyrets intensjoner. Vesentlige endringer i tjenester/tjenestetilbud med konsekvenser må fremmes for kommunestyret enten som del av økonomiplan/handlingsprogram eller som separate saker. Det vises for øvrig til sak 70/16 i Formannskapets møte 24. august 2016 hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til den foreslåtte inndelingen i rammeområder. 2. Et korrigert økonomireglement som bl.a. stadfester prinsippet med rammeområder fremmes for kommunestyret i løpet av høsten. 3. Økonomiplan samt tertialrapporter og årsmelding i 2017 utarbeides med basis i de foreslåtte rammeområdene. 4. Økonomiske oversikter på tresifret ansvarsnivå vedlegges inntil videre som tilleggsinformasjon til økonomiplan, tertialrapporter og årsmelding. 5. Budsjettendringer som foretas av rådmannen refereres til formannskap i sammenheng med tertialrapportering og årsmelding. Statsbudsjettets føringer Lønns- og prisvekst for kommunesektoren (deflator) anslås i statsbudsjettet til 2,5 %, herav lønnsvekst på 2,7 %. Utover kompensasjon for lønns- og prisvekst legger regjeringen opp til en vekst i frie einntekter for kommunesektoren på ca 3,6 mrd kroner sammenlignet med nivået for frie inntekter i kommuneproposisjonen for Sammenligenes det i stedet med forventet regnskap for 2016, innebærer opplegget i statsbudsjettet en realvekst på ca 0,5 mrd kroner. For Selbu kommune innebærer ovenstående en vekst på kr 7,4 mill i økning av frie inntekter i forhold til budsjettert nivå i Dette tilsvarer en vekst på 3,1 % i forhold til budsjett I forhold til prognosen som ble utarbeidet i forbindelse med formannskapets rammevedtak i vår er veksten på kr 2,35 mill eller ca 1%. Regjeringen har gitt en rekke føringer for hvordan veksten i de frie inntektene skal anvendes. De statlige satsingene som skal finansieres av veksten i frie inntekter fordeler seg slik: Statlige satsinger innenfor veksten i frie inntekter Mill kr Tidlig innsats grunnskole 150 Opptrappingsplan rusfeltet 300 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering 100 Økt satsing skolehelsetjenester og helsestasjoner 50 Fornying og opprusting av fylkesveier 200 Sum 800 Det nye inntektssystemet for kommunene blir iverksatt fra 2017 i samsvar med prinsippene i komuneproposisjonen. Den viktigste endringen her er innføringen av det såkalte strukturkriteriet med sikte på gradering av basistilskuddet. Strukturkriteriet beregnes ut fra forhold mellom

121 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag geografiske avstander i kommunene og befolkningstetthet. Hensikten er å skille mellom kommuner som frivillig pådrar seg ekstra administrasjonskostnader og kommuner som pga bosettingsmønsteret får ekstra kostnader som de bør kompenseres for. Selbu kommune taper i størrelsesorden kr 1,5 mill på innføringen av strukturkriteriet. Driftsbudsjett Rammebetingelser, sentral økonomi Rammetilskudd Ved beregning av rammetilskudd og skatteinntekter er regjeringens forslag til stats- og nasjonalbudsjett lagt til grunn. Antall innbyggere og alderssammensetning har stor betydning for rammetilskuddet for kommunene. De frie inntektene (skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og inntektsutjevnende tilskudd) er beregnet i statsbudsjettet. Når frie inntekter skal beregnes for hele planperioden benyttes prognosemodellen fra KS. I vår beregning er innbyggertallet pr lagt til grunn, dvs innbyggere. Som det framgår av tabelen er kr 91,575 mill av rammetilskuddet skilt ut i en egen post som inngår i det såkalte SIO-prosjektet (statlig finsnsiering av omsorgstjenester). Dette innebærer at denne summen er øremerket til bruk innenfor omsorgstjenestene i en tre-årsperiode. Det vises for øvrig til nærmere omtale av prosjektet under rammeområde 6 Helse- og sosial. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på verker og bruk settes til kr pr år i perioden. Dette er samme nivå som budsjett Konsesjonskraft For den tildelte konsesjonskraften fra Statkraft har kommunen inngått avtale med Selbu Energiverk AS om sikring av pris på kraften. Det budsjetteres med en årlig netto inntekt på kr i perioden. Dette er samme nivå som budsjett Reduksjonen i nettoinntekten for konsesjonskraft de siste årene skyldes kombinasjonen av sterkt redusert strømpris på spot-markedet og stadig dyrere innkjøpspris for konsesjonskraften fra Statkraft AS. Det er to forslkjellige prisregimer som ligger til grunn for innkjøpspris. For konsesjonskraft tildelt etter 10. april 1959 fastsettes prisen av OED, mens for konsesjonskraft tildelt før samme dato legges Statkrafts selvkostvurdering til grunn. Typisk er selvkostprisen dobbelt så høy som OED-prisen. Selbu Kommune har en relativt stor andel

122 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag konsesjonskraft tildelt før 10. april Statkraft har ennå ikke oversendt tilfredsstillende beregningsgrunnlag for sine selvkost-priser. Resultatet av dette er at Selbu kommune har et uavklart krav fra Statkraft på ca kr 1,7 mill. Kommunen har engasjert advokat i sammenheng med kravet. Rådmannen tar sikte på å avslutte denne saken i løpet av Utbytte fra aksjeselskaper (Selbu Energiverk AS og TrønderEnergi AS) Det budsjetteres med kr i aksjeutbytte i Dette er på samme nivå som i Budsjett 2016, men en reduksjon på kr 4,7 mill i forhold til Budsjett Årsaken er at styret i Selbu Energiverk AS i 2015 besluttet å ikke betale ut utbytte til eier. På bakgrunn av fallende strømpris og reduserte overskudd ved Selbu Energiverk AS påregner rådmannen en kraftig reduksjon i utbyttet også i 2016 i forhold til tidligere år. Renter og avdrag på lån Rentenivået har vært svakt nedadgående også i Det antas at renten ville holde seg på et nivå rundt 2,0-3,0 % i økonomiplanperioden. I økonomiplanen er lån med fast rente beregnet etter nåværende renteprosent i bindingsperioden og en rentesats på 2,5 % etter bindingsperioden. Lån med flytende rente er beregnet etter en rentesats på 2,5 % for hele perioden. Lån til nye investeringer er beregnet etter en rentesats på 3,0 %. Langsiktig lånegjeld I figuren nedenfor er lånegjeld for årene regnskapstall. Tall for 2016 er beregnet med bakgrunn i budsjettall. Tall for er i henhold til økonomiplanen for perioden og ikke fullførte investeringer fra tidligere år. Fond Saldo pr for noen sentrale fond Investeringsfond Beløp Fond vannforsyning (bundet) Fond vannforsyning gamle vassverk (bundet) Investeringsfondet (kapitalfondet) Næringsfond til kapitalformål

123 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Driftsfond Beløp Næringsfondet (bundet) Fond vannforsyning (bundet) Fond kloakk og renseanlegg (bundet) Fond renovasjon (bundet) Disposisjonsfondet Disposisjonsfondet Kommunestyret ga ved behandling av økonomiplanen for klare føringer for fondet: Fondet skal ha en saldo på minimum 10 mill kr Drifta må innen 2014 ligge på et nivå som gjør at disposisjonsfondet ved hvert årsskifte deretter har en saldo på minimum 10 mill kr. Tabellen nedenfor viser beregnet saldo pr det enkelte år for fondet når en tar hensyn til budsjettert avsetning og bruk av fondet: Dette betyr at Kommunestyrets vedtak fra 2009 vil være oppfylt i Da vil driften være i balanse og disposisjonsfondet vil etter foreliggende økonomiplan overskride en saldo på kr 10 mill. Avsatt til lønnsøkning Det avsettes kr til lønnsøkning pr år i perioden. Dette er kr 1 mill lavere enn i Tilleggsbevilgninger På den generelle tilleggsbevilgningsposten avsettes det kr pr år. Posten disponeres av formannskapet. Driftsrammer Formannskapets rammevedtak

124 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Etter formannskapets rammevedtak i juni 2016, har rådmannen gjort en rekke endringer i budsjettrammene, dels med sikte på å oppnå driftsbalanse etter hvert som rammebetingelsene har endret seg og dels av tekniske grunner. Videre er sektorrammene omdefinert til de nye rammeområdene. De viktigste faktorene som har resultert i endrede rammer er som følger: Korreksjon lønnsoppgjør/avsetning lønnsoppgjør 2017 Det var foretatt en feil beregning av helårsvirkning av lønnsoppgjør fra 2016 til Dette er rettet opp i de nye driftsrammene. I tillegg er avsetningen til lønnsoppgjør 2017 redusert på bakgrunn av at det forventes et mer moderat lønnsoppgjør enn tidligere vurdert. Elev-PC er I forrige økonomiplan ble det vedtatt en investering til elev-pc er på kr Revisor har i ettertid påpekt at dette ikke kan defineres som en investering, men må dekkes over drift. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette at det bevilges kr i 2017 til formålet og at det tas sikte på en ytterligere bevilgning på kr i Det vises for øvrig til nærmere beskrivelse av tiltaket under rammeområde 5 Oppvekst. Opphør av øremerket tilskudd Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen har tidligere fått et øremerket driftstilskudd. Fra 2017 er dette henført til rammetilskuddet og må dermed dekkes over egen drift. Seniortiltak På bakgrunn av kommunestyrets vedtak i sak 87/15 foreslår rådmannen at kostnadene til seniortiltak budsjetteres samlet under rammeområde 2 Rådmann og støttefunksjoner. Budsjett Værnesregionen Budsjettet for Værnesregionen er pr dato ikke ferdig utarbeidet og vedtatt. Det arbeides med å redusere busdsjettene i forhold til budsjettforslagene fra enhetene. Rådmannen har lagt inn de foreløpige budsjettene fra enhetene og ber i økonomiplanvedtaket om fullmakt til ev å justere økninger/reduksjoner og avstsemme dette mot forbruk/avsetning til disposisjonsfond. De foreløpige budsjettene for Værnesregionen viser en økning samlet på kr fra 2016 til Statsbudsjettet Statsbudsjettet viser en økning i frie inntekter på kr Se for øvrig til tidligere avsnitt om statsbudsjettets føringer. Rammeområde 12 Fellesformål Det nye rammeområdet består av en del poster som tidligere ble ført under sentral økonomi. Hensikten med etableringen av dette rammeområdet er å skille ut rene driftsposter fra det sentrale økonomiske bildet. Rammeområde 12 Fellesformål inneholder et nytt tre-sifret ansvar 821 og består av følgende poster:

125 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Diverse tilpasninger Utover ovenstående er rammene justert med en del poster vedr omorganisering av tidligere sektor Samfunnsutvikling, korreksjoner av noe dobbelbudsjettering og korreksjoner av kostnadene under rammeområde 12 Fellesformål. Rammeutvikling Utviklingen av rammene har vært som følger: Justerte driftsrammer Rammene som ligger til grunn for rådmannens forslag til økonomiplan blir da som følger:

126 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag

127 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen har ansvaret for rammeområde 1 Politisk nivå, kontroll og revisjon, rammeområde 2 Rådmann og støttefunksjoner, rammeområde 3 Kirken, rammeområde 4 Værnesregionen, rammeområde 7 Næring, rammeområde 8 Kultur, rammeområde 9 Bygg- og eiendomsservice, rammeområde 10 VAR og rammeområde 11 Tekniske tjenester. Organisasjon Det vises til tidligere avsnitt om administrativ organisering. Rådmannen legger opp til at det ikke ansettes ny sektorsjef på sektor SU og at sektoren på bakgrunn av dette legges ned. Ansvarområdene som ligger under sektor SU organiseres i to enheter Arealforvaltning og teknikk og Bygg/eiendom. Leder for Plan- og kommunalteknikk og leder for Bygg- og eiendom får ansvaret for de to enhetene og rapporterer direkte til rådmann. Rammeområde 1 Politisk nivå, kontroll og revisjon Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse Enhet Ansvar Ansv. Leder Politikk 110 Politiske organer og tiltak Ole Morten Balstad Utgifter og inntekter i planperioden

128 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Kommentarer til drifsbudsjett 2017 Det er lagt inn vesentlig justering knyttet til kostnader ifb med valg I tillegg er tjenestefrikjøp, opplæring og gaver er justert opp noe ift til reelt forbruk i 2016 og dette må ses i sammenheng med at det ble nytt kommunestyre og ny ordfører høsten Rammeområde 2 Rådmann og støttefunksjoner Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse: Enhet Ansvar Ansv. Leder Rådmann 100 Rådmann Stig Roald Amundsen Økonomi Personal 120 Seksjon økonomi 121 Seksjon IT 170 Seksjon lønn og personal 171 Tillitsvalgte/verneombud Kolbjørn Ballo Anita Røset Servicetorg 130 Servicetorget Gerd Fuglem Frivillighetssentralen 180 Frivillighetssentralen Karin Galaaen Utgifter og inntekter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett 2017 Økning i lønnsutgifter pga vedtatt synliggjøring av seniortiltak. Dette er kostander knyttet til seniortiltak på alle områder. Den markerte endringen i overføringer skyldes at øremerket tilskudd til Frivillighetssentralen opphører fra Bruk av fond er gavemidler til frivillighetssentralen som er mottatt tidligere og som er planlagt brukt i

129 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Om ansvarsområdene 100 Rådmann Det foreslås en rekke mindre justeringer i ansvar 100 Rådmann. Justeringene er gjort ift reelt forbruk 2016 og må ses i sammenheng med skifte av rådmann. De vesentligste endringene er gjort på posten for juridisk bistand samt økning i posten for vedlikehold satellitt-telefon (Kriseberedskap). 120 Seksjon økonomi Det er lagt inn noen mindre justeringer for ansvar 120 Seksjon økonomi. Post for tilskudd til andre, knyttet til kommunal medfinansiering av varig tilrettelagte arbeidsplasser justeres noe opp, sett ift reell kostnad i En rekke poster knyttet til kjøp av tjenester, lisenser og inventar/utsyr justeres ned og reiseutgifter justeres noe opp sett ift forbruk 2016 og økt aktivitetsnivå. 130 Seksjon sekretariat, informasjon og arkiv Stort sett budsjettering som tidligere år. Reduksjon i papirkostnader og leasing kopimaskin som følge av mindre papirbruk. Økte kostnader på opplæring pga nytt fagsystem. Det er avsatt midler til innkjøp av arbeidstøy til servicetorget etter ønske fra flere av de ansatte. Vi er ansiktet utad og vil få et mere «offentlig preg» med uniform. 170 Seksjon personal Det foreslås en del endringer i seksjon Personals budsjett for Lønnsbudsjettet reduseres på grunn av delvis avgang til AFP. Utgifter til kurs/opplæring reduseres på grunn av at lederutviklingsprogrammet er gjennomført. På utgiftssiden er det to store endringer. Utgifter til seniortiltak er lagt inn på ansvar 170 i tråd med vedtak i kommunestyret i sak 87/15. Utgifter til annonser på nettsidene til Adresseavisa er lagt inn på ansvar 170 da dette er en bulkavtale med en fastpris uavhengig av antall annonseringer 171 Tillitsvalgte /verneombud Det foreslås ingen endringer i forhold til 2016 på ansvar Frivillighetssentralen Tilskuddet som staten tidligere gikk direkte til frivilligsentralene, legges fra 2017 inn i rammetilskuddet. Dette gjør at kommunen nå selv er ansvarlige for finansieringen til frivilligsentralene. Rammeområde 3 Kirke og livssynsorganisasjoner Rammeområdet består av kun et ansvar hvor det ytes et tilskudd til kirken og livssynsorganisasjoner. Utgift i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett 2017 Tilskuddet til kirke og livssynsorganiasjoner er holdt på samme nivå som i

130 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Rammeområde 4 Værnesregionen Rammeområdet består av følgende 13 ansvar hvor det ytes tilskudd for kjøp av tjenester: 701 VR SEKRETARIATET 702 VR INNKJØP 703 VR LØNN REGNSKAP 704 VR SKATTEOPPKREVEREN 705 VR IT 710 VR PPT 720 VR DMS 721 VR FORVALTNINGSKONTOR 722 VR BARNEVERN 723 VR LEGEVAKT 724 VR SAMHANDLING 725 VR NAV 726 SAMFUNNSMEDISINSK ENHET Utgift i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett 2017 Budsjettet for Værnesregionen er pr dato ikke ferdig utarbeidet og vedtatt. Det arbeides med å redusere busdsjettene i forhold til budsjettforslagene fra enhetene. Rådmannen har lagt inn de foreløpige budsjettene fra enhetene og ber i økonomiplanvedtaket om fullmakt til ev å justere økninger/reduksjoner og avstsemme dette mot forbruk/avsetning til disposisjonsfond. De foreløpige budsjettene for Værnesregionen viser en økning samlet på kr fra 2016 til Det vises for øvrig til egen sak vedr budsjett og økonomiplan for Værnesregionen. Rammeområde 7 Næring Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse Enhet Ansvar Ansv. leder Enhet Bygg/Eiendom 620 Næring Marius Sørensen 623 Næringsfond

131 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Utgifter og inntekter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett 2017 Som det framgår av tidligere avsnitt i økonomiplanen pågår en avvikling av hele Sektor Samfunnsutvikling, endelig organisering er ikke vedtatt pr dato. Det er blant annet foreslått at utviklingsoppgaver blir delegert og utført av Selbu Vekst AS og forvaltningsoppgaver vil fortsatt utføres av administrasjonen i kommunen. Inntil det foreligger en endelig løsning er rammeområdene Kultur og Næring lagt til enhet Bygg/eiendom. Større endringer i tjenestetilbudet innsparingstiltak RDA-midlene vil fortsette å reduseres ytterligere, dette betyr at tilskuddet fra Næringsfondet må reduseres tilsvarende. Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Budsjettet er lagt med tanke på at pågående omorganisering gjennomføres som planlagt. Om ansvarsområdene 620 Næring 100% stilling på utviklingsarbeid som finansieres av Næringsfondet. 30% stilling for utførelse av forvaltningsoppgaver. 623 Næringsfond Inntekt fra RDA-midler redusert til ,-, dette er ikke en bekreftet sum da Sør Trøndelag Fylkeskommune ikke gir den endelige summen som går til fordeling før mars

132 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Rammeområde 8 Kultur Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse Enhet Ansvar Ansv. leder Enhet Bygg/Eiendom 622 Kultur Marius Sørensen Utgifter og inntekter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett 2017 Som det framgår av tidligere avsnitt i økonomiplanen pågår en avvikling av hele Sektor Samfunnsutvikling, endelig organisering er ikke vedtatt pr dato. Det forutsettes at samarbeid med Museene i Sør Trøndelag fortsetter for kjøp av tjenester til museumskonservator. Større endringer i tjenestetilbudet innsparingstiltak Det er budsjettert med 40% stilling til å utføre pålagte forvaltningsoppgaver. På grunn av ny organisering frigjøres det lønnsmidler for å kunne engasjere en arrangementsutvikler, ansettelsesforhold og organisering er ikke tatt stilling til på nåværende tidspunkt. Dette vil bli et tema i videre samarbeidsmøter med Selbu Vekst. Ønsket om opprettelsen av en stilling som arrangementskoordinator ble fremmet gjennom Samfunnsutviklingsprosjektet. Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Det er i 2016 ikke budsjett til å dekke alle kostnader til lag og organisasjoner som leier private haller for å kunne tilby treningstid for barn og unge hele året. For å ha nok midler til å kunne tilby gratis trening for barn og unge i 2017 må det omprioriteres en del midler på kulturbudsjettets tilskuddsfordeling. Vedtak av Kulturbudsjett fordeling av budsjettposter fremmes som egen sak for HUSU. Total ramme for tilskudd er på

133 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Rammeområde 9 Bygg- og eiendomsservice Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse Enhet Ansvar Ansv. leder Enhet Bygg-eiendom Utgifter og inntekter i planperioden 640 Bygg 641 Renhold 642 Boligforvaltning 611 Prosjektledelse Marius Sørensen Større endringer i tjenestetilbudet innsparingstiltak Som nevnt tidligere pågår en større omorganisering av hele Sektor Samfunnsutvikling, endelig organisering er ikke vedtatt pr dato. Det vil frigjøres lønnsmidler på grunn av endring i organisering, dette omdisponeres til å øke driftsmidler som brukes til vedlikehold av bygg. Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Fortsatt fokus på FDV i nåværende bygningsmasse da det er svært begrensede midler til vedlikehold. Om ansvarsområdene 640 Bygg Ingen endringer fra 2016 utover at det er tilført noe mer midler til vedlikehold av bygg. Fortsatt fokus på energieffektivisering av byggningsmassen. 641 Renhold Ingen endringer fra Det var en reduksjon på 2,78 årsverk i 2015 ned til 15 årsverk, dette vurderes til å være tilstrekkelig for dagens bygningsmasse. 642 Boligforvaltning Reduserte oppgaver innen ansvarsområdet gjør at stillingen kan utføre oppgaver for andre tjenester

134 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 611 Prosjektledelse Ingen endringer fra ,4 årsverk som er selvfinansierende ved at utgifter belastes investeringsbudsjettene som gjennomføres. Mange investeringsprosjekter som skal gjennomføres i 2017 gjør at det må prioriteres og vurderes gjennomføringsmodell for hvert prosjekt for å klare å holde planlagt gjennomføringshastighet. Rammeområde 10 VAR Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse Enhet Ansvar Ansv. leder Arealforvaltning og teknikk Utgifter og inntekter i planperioden 632 Seksjon Vann 633 Seksjon Avløp Ove Mogård Kommentarer til driftsbudsjett 2017 VAR-området for Selbu kommunes vedkommende omhandler produksjon og distribusjon av vann, samt felles avløp til offentlige renseanlegg. Gebyr for kommunale tjenester innen spredte avløp (slamtømming), ble fra og med 2016 ivaretatt av Innherred Renovasjon IKS. Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov VAR er et selvkostområde, der utgifter til investeringer og drift i sin helhet dekkes av gebyrinntekter. Rammeområdets selvkost beregnes årlig, og legges til grunn for fastsettelse av gebyrene. For 2017 er rammen satt til 5.1 mill i bidrag til dekning av renter og avskrivninger på anleggsmidler. Om ansvarsområdene Det er ingen større endringer i driftsforutsetningene for hverken vann eller avløp

135 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Rammeområde 11 Tekniske tjenester Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse Enhet Ansvar Ansv. leder Arealforvaltning og teknikk Utgifter og inntekter i planperioden 600 Overordnet samfunnsutviikling 610 Brann og feiervesen 621 Landbruk 630 Plan, Bygg og Oppmåling 631 Veier, Plasser og Gater Ove Mogård Kommentarer til driftsbudsjett 2017 Som nevnt tidligere er tjenesteproduksjonen innen rammeområdet under omorganisering. Budsjettforslaget for 2017 har tatt høyde for at tjenesteproduksjonen skal minst opprettholdes på dagens nivå også under ny organisasjonsmodell. Om ansvarsområdene 600 Overordnet samfunnsutvikling Omhandler i hovedsak administrative ressurser til bruk for hovedutvalget for samfunnsutvikling. 610 Brann og feiervesen Beredskapsdelen av brann og feiervesen er delvis omorganisert i Dette har medført behov for noe utvidelse av kapasiteten på vaktberedskap. Det er avsatt ekstra midler til kurs- og opplæring av nye ansatte innen dette området

136 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Det foreslås å øke innsatsen på vedlikehold av matriell, for å forlenge levetiden spesielt for hovedinnsats-enheten (slokkebil). 621 Landbruk Landbruk har hatt vakanse i stilling siden høsten Forslag til omorganisering av sektor SU gjør det mulig å styrke saksbehandlerkapasiteten på dette området permanent. Det er derfor foreslått en økning av kapasiteten tilsvarende 40% stilling innen dette området. 630 Plan, Bygg og Oppmåling Området er bemannet i tråd med eksisterende budsjettforutsetninger. Analyse av Kostra-tall for landsgjennomsnittet viser at Selbu kommune har potensiale til å øke selvkostgraden for tjenester innen dette området. Det tas derfor høyde for at gebyrinntekter på plan- og byggesaksbehandling økes med 20 %. For oppmålingsarbeider forutsettes en økning av satsene med 5 % utover deflator. 631 Veier, Plasser og Gater Milde vintre de siste 3-4 år har medført lite forbruk av midler til vintervedlikehold. Regnskap 2016 viser så langt at budsjettet til brøyting er urealistisk. Det er derfor forutsatt en økning av posten til vintervedlikehold med kr 200 for Rammeområde 12 Fellesformål Dette rammeområdet representerer en del felleskostnader som tidligere er budsjettert på ansvar 820 Sentral økonomi. Disse kostnadene er nå flyttet til nytt ansvar 821 Fellesutgifter og utgjør rammeområde 12 Fellesformål. Rammeområdet har følgende ramme: Kommentarer til driftsbudsjett 2017 Budsjettet for 2017 er bl.a. redusert med poster som tidligere ble dobbelt budsjettert. Dessuten er avsetning til lønnsoppgjør redusert med kr 1,0 mill. Det er videre budsjettert med kr 1,0 mill til avstemming av pensjonsutgifter

137 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Sektor Oppvekst Sektor Oppvekst har ansvaret for rammeområde 5 Oppvekst. Organisasjon

138 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Rammeområde 5 Oppvekst Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse Enhet Ansvar Ansv. leder Sektorsjef 200 Sektorsjef 201 Konsulent fritid og SLT 202 Skoleskyss 203 Flyktningetjensten 204 Voksenopplæring 210 Konsulent grunnskole 211 Dragsten grunnskoletilbud Geir Håvard Mebust Selbustrand skole 212 Selbustrand skole Eirin Wik Bell skole 214 Bell skole Kristin Balstad Øverbygda skole 215 Øverbygda skole Gunn Heidi Dyrdal Selbu ungdomsskole 218 Selbu ungdomsskole Nils Kjøsnes Selbu folkebibliotek 240 Selbu folkebibliotek Øddbjørg Øiberg Dragsten barnehage 271 Dragsten barnehage Vigdis Warmdal Tømra og Innbygda 272 Tømra og Innbygda barnehage Beate Skogmo barnehage Øverbygda barnehage 277 Øverbygda barnehage Cathrine Fuglem Kvellohaugen barnehage 278 Kvellohaugen barnehage Cathrine Fuglem PMTO 280 PMTO foreldreveiledning Geir Håvard Mebust Selbu kulturskole 290 Selbu kulturskole Frode Fredriksen Rammeområde 5 Oppvekst økonomisk oversikt Kommentarer til drifsbudsjett 2017 Budsjettet for oppvekst er laget ut i fra den rammen som er tildelt og de utfordringer man står

139 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag overfor med tanke på økonomi. Alle tjenesteledere har gjort en god jobb med å finne løsninger for å komme ned på ramma som er gitt til sektoren. Siden en stor del av budsjettet innbefatter lønn til ansatte vil det største potensialet til å redusere kostnader kommer her. For å få til en riktig fordeling mellom de største ansvarsområdene benyttes en ressursfordelingsmodell for skole. Modellen angir en fordeling av ressurser til skolene, men sier mindre om hvor stort omfang undervisning hver skole kan gi. Vi vil ha som mål å utarbeide en ressursfordelingsmodell for barnehage også, men her vil eksisterende bemanningsnorm være styrende for budsjettet. Det ble satt i gang et tilbud om utvidet åpningstid Tømra barnehage fra Det er realisert uten store økonomiske konsekvenser, men skal evalueres i løpet av høsten Skoleskyss er en stor utgiftspost og rammen er økt for å ta høyde for de siste års prisstigninger. Nye sikringsskyssbestemmelser skal ferdigstilles i løpet av høsten Selbu kommune vedtok å ta i mot flykninger fra og med Tjenesten er lagt til sektor oppvekst men det er en tverrsektoriell oppgave å ta i mot flyktninger. Tjenesten er fortsatt under oppbygning og det arbeides godt i hele kommunen for å få til en robust og god tjeneste. Nytt fra skoleåret er oppstart av grunnskoleklasse for de voksne flyktningene. Her selger vi også skoleplasser til Tydal. Kvellohaugen barnehage og Bell skole har tatt i mot barn fra flyktningefamilier og vil mest sannsynlig også gjøre det i Det krever ressurser og gode opplegg for en god opplæring og integrering. Ny sak vedrørende videre bosetting vil bli lagt frem til politisk behandling i november. Det har ikke vært mulig å tilbakeføre de reduksjonene som er gjort på driftskontoene i forbindelse med tidligere års innkjøpsstopp. Enhetene må derfor prioritere dette innenfor sine egne rammer om de skal tilbake til samme nivå. På skolene vil det enten medføre færre undervisningstimer for elevene eller fortsatt ha et innkjøpsnivå på et minimum med tanke på innkjøp av lærebøker, inventar og utstyr. Det fremmes derfor en opptrappingsplan for å realisere innføring av nettbrett i undervisningen siden budsjettposten for IT-investeringer ble fjernet for noen år siden. Se neste punkt. Se for øvrig kommentarer fra de ulike tjenestene. Større endringer i tjenestetilbudet Leasing av nettbrett i skolen Det er utarbeidet en overordnet IKT-strategi i Værnesregionen som omhandler hvordan skolene skal arbeide med IKT-verktøy, utstyr og programvare for fremtiden. Et av tiltakene er en felles skoleportal, Zokrates, som ble tatt i bruk ved skolestart Denne erstatter Fronter, som skolene har brukt i mange år. Videre skal tjenesten «værnesregionen.iktplan.no» sikre at elevene oppnår digital kompetanse ut fra kravene i gjeldende læreplan. Digitale ferdigheter er en basisferdighet som elevene skal tilegne seg på lik linje med lesing og skriving. Innholdet i iktplan.no skal også legges til grunn for kompetanseheving for ansatte. Den enkelte kommune eller enhetens økonomi er avgjørende for hvor mye utstyr som kan

140 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag prioriteres. I Selbu var det tidligere en fast årlig sum på driftsbudsjettet (kr ,-) som gikk til dette formålet. Dette ble fjernet som en del av innsparingstiltakene for noen år siden. Det er en rivende utvikling innen teknologi slik at utstyr som er kjøpt inn blir fort utrangert. For å oppfylle kravene i læreplanverket og nå lokale mål må det investeres i IT-utsyr slik at skolene er i stand til å oppfylle disse kravene i læreplanen. Nasjonale prøver og eksamen gjennomføres digitalt, og for å gi alle elevene like forutsetninger til å vise hva de kan, så må maskinparken være oppdatert og i god teknisk stand. Datautstyr og annet IT-utstyr har en kortere utrangeringstid enn annet skolemateriell og det er derfor et behov for kontinuerlig investering i slikt utstyr. Kommunestyret vedtok en engangsinvestering knyttet til IKT-utstyr for I et langsiktig perspektiv vil ikke det være en god nok løsning for skolene. I tillegg er det påpekt fra revisor at tiltaket ikke kan defineres som en investering. Vi foreslår derfor en løsning for å lease utstyr i stedet for å kjøpe det. Selv om man foreløpig er avhengig av PC for å gjennomføre eksamen ser vi at nettbrett vil kunne være et bedre redskap for å nå disse målene. Restverdien på nettbrett er så god at det er billigere å lease enn å kjøpe. En plan for leasing må derfor inn som en del av budsjett og økonomiplan for 2017 og årene fremover. Selbu kommune ønsker å være i førersetet når det gjelder å bruke teknologi i undervisningen. Kanskje vil det også være et viktig tiltak for å øke motivasjonen for skolearbeidet. Lokale mål IKT brukes når det fremmer læring og er en naturlig del av lek, undervisning og læring Lærerne har klare pedagogiske strategier for hvordan de kan utnytte og videreutvikle elevenes digitale kompetanser innen alle sentrale områder og på tvers av fag Lærerne har gode strategier for å imøtekomme den enkelte elevens individuelle ståsted og behov for hjelp til læring for å kunne bruke IKT i alle fag. I økende grad, avhengig av alder og modenhet, må elevene få både muligheter og kunnskaper til å velge når og hvordan de skal bruke ulike former for IKT på en selvstendig måte Kostnadsoversikt Leasing nettbrett Skole Antall Ipad Air 2 64 Forsikring Inkl.forsikring Pr.mnd Pr.år Selbustrand 69 kr 101,00 kr 18,64 kr 119,64 kr kr Øverbygda 65 kr 101,00 kr 18,64 kr 119,64 kr kr Bell 200 kr 101,00 kr 18,64 kr 119,64 kr kr Selbu ungdomsskole 154 kr 101,00 kr 18,64 kr 119,64 kr kr Lærere 69 kr 101,00 kr 18,64 kr 119,64 kr kr Sum 557 kr kr

141 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Tabellen over viser en oversikt over kostnadene pr. år knyttet til å gi alle elevene og lærerne hver sitt nettbrett. En slik løsning vil gi alle elevene et løft med tanke på digitale ferdigheter og samtidig utjevne forskjeller da nettbrettene også kan benyttes hjemme. Det er helt avgjørende for gjennomføringen at lærerne har tilgang til et nettbrett. Både med tanke på å tilegne seg ferdigheter til å kunne bruke det i undervisningen, og til selve gjennomføringen av undervisningen. Det foreslås å realisere dette med en opptrapping av budsjettposten over en toårsperiode med kr i 2017 og kr i 2018, dvs et fast årlig sum på kr som tabellen viser. Det innebærer samtidig at investeringen som ble vedtatt for 2016 tas ut av investeringsbudsjettet. Etter endt leasingperiode på 3 år vil elevene få utlevert et nytt nettbrett. De vil også kunne kjøpe nettbrettet for en relativt lav sum om de ønsker det. Leasing vil lette vedlikeholdet og redusere ressursbruken for å administrere utstyret på hver enkelt skole da en slipper mange brukere på hver digitale enhet. Elevene vil også kunne ta bedre vare på utstyret når de har eierforhold til det. Det kreves fortsatt at PC brukes på eksamen, selv om det mest sannsynlig vil bli mulighet til å benytte nettbrett til dette i fremtiden. Andre tiltak Bemanningsplaner i barnehagene er lagt ut i fra en bemanning som ligger på bemanningsnormen. Ved suppleringsopptak i januar vil man måtte se barnehagene under ett og evt gi tilbud i ledige barnehageavdelinger slik at dette ikke utløser ekstra bemanning. Fra 1.mai 2015 er det innført redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt,- og fra har alle 3,4 og 5-åringer fra familier med samlet inntekt lavere enn ,- rett på 20 timer gratis barnehageplass. Regelen for 3-åringer er nytt for året og det er vanskelig å anslå hvordan dette vil slå ut for Selbu kommune, men kommunene blir tilført ekstra midler fra staten for å kompensere for tapt inntekt. Skolene i Selbu ønsker å gi flere elever tilpasset opplæring gjennom det ordinære opplæringstilbudet. Dette innebærer på sikt, en vridning av ressursene til mer styrking av ordinær undervisning og mindre til spesialundervisning av enkeltelever. Tidlig innsats og forebygging blant barn og unge fremheves som viktig fra alle hold og det er kommet øremerkede midler til styrking i 1.-4.trinn. Gjennom satsingen Vurdering for læring vil vi videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål blant alle lærere i kommunen. Målet er at flest mulig skal ha best mulig utbytte av den ordinære undervisninga, og dermed redusere behovet for spesialundervisning. Dette krever gode lærerressurser i den ordinære undervisninga, både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Det er kommet nye kompetansekrav for undervisningspersonell i skolen og kommunen har flere lærere og pedagoger i barnehagen som tar videreutdanning i regi av Utdanningsridektoratet. Vi har foretatt en kompetansekartlegging og vil benytte dette til å lage en ny kompetanseplan for å sikre at vi har godt kvalifiserte ansatte i årene som kommer. Planleggingen av ny Selbu ungdomsskole vil også kreve tid og ressurser i tiden som kommer. Det vil

142 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag være viktig å få til en finansieringsmodell som ikke går ut over den daglige driften av skolene i dag og årene som kommer. Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov Det har blitt gjennomført et møte med hovedtillitsvalgte for Fagforbundet og Utdanningsforbundet i budsjettprosessen. Tillitsvalgte på arbeidsplassene har deltatt på de ulike enhetene. Om ansvarsområdene 200 Sektorsjef oppvekst Budsjettet er videreført slik at det er samme aktivietsnivå i 2017 som Konsulent fritid og SLT Budsjettet er videreført slik at det er samme aktivietsnivå i 2017 som Skoleskyss Budsjettrammen for 2017 er justert for prisøkning som foretas i januar hvert år. 203 Flyktningetjenesten Budsjettet er lagt ut i fra en forutsetning av at man fortsetter å ta i mot flyktninger i 2017 og med et omfang som hittil. Sak til politisk behandling kommer til kommunestyret i november Det er tatt høyde for muligheter for å utvide stillingsstørrelser på de ulike tjenesteområdene ut i fra en behovsprøving og for å utvikle tjenesten videre. 204 Selbu voksenopplæring Voksenopplæringen har en viktig rolle i mottaket av flyktninger, men vi har også andre elever. Budsjettrammen er økt som følge av flere elever og større statlig tilskudd til norskopplæring. Fra skoleåret har man startet opp med en egen grunnskoleklasse for voksne i tillegg til ordinær norskopplæring. Kommunen kjøper noen lærerressurser fra Selbu vgs, men i hovedsak er det egne ansatte som har ansvar for undervisningen. Vi selger også skoleplasser til Tydal. Lokaler leies av Selbu vgs og det tas sikte på å videreutvikle samarbeidet med Selbu vgs. 210 Konsulent grunnskole Budsjettet er økt med som et ledd i en opptrappingsplan for leasing av nettbrett for grunnskolene. Aktivitetsnivået er ellers det samme som Dragsten grunnskoletilbud Budsjettet er lagt ut fra en grunnsats pr. elev (kostra) i Trondheim kommune, samt utgifter som påløper i forbindelse med enkeltvedtak og skoleskyss. Det er en økning i budsjettrammen på i forhold til 2016 som i hovedsak skyldes spesialundervisning. 212 Selbustrand skole Viderefører samme drift som i En liten økning på lønnspost pga. ansatte med høyere lønn i dette budsjettåret. Største utgiftsposten er derfor på lønn. Viktig at vi får opprettholdt budsjettrammen for lønn, da skolen trenger dette for å opprettholde et godt og trygt læringstilbud til elevene

143 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 214 Bell skole Største utgiftsposten er på lønn. Viktig at vi får opprettholdt budsjettrammen for lønn, da skolen trenger dette for å opprettholde et godt og trygt læringstilbud til elevene. Det er et stort behov ved skolen for nytt IKT-utstyr. 215 Øverbygda skole Budsjettert etter samme ramme som for 2016, og det er nødvendig for at vi skal kunne opprettholde et trygt og godt læringsmiljø. 218 Selbu ungdomsskole Budsjettet for 2017 legger opp til en videreføring av budsjettet for Budsjett 2016 innebar en reduksjon på 0,92 lærerårsverk. 240 Selbu folkebibliotek Budsjettet er videreført slik at det er samme aktivietsnivå i 2017 som Dragsten barnehage Budsjettet er omtrent det samme som for Det er en reduksjon i brukerbetaling på grunn av færre barn. Dette kompenseres med reduksjon i lønnsutgifter. 272 Tømra og Innbygda barnehage Det er antall barn og ansatte som styrer barnehagens budsjett. Det er ikke lett å forutsi barnetallet ett år fram i tid, men for 2017 er det beregnet en liten økning i forhold til dagens antall barn. 277 Øverbygda barnehage Lønnsbudsjettet er vesentlig redusert i forhold til Dette da det er få barn i Øverbygda og det er overflyttet nesten 3 årsverk til Kvellohaugen barnehage. Lønnsbudsjettet og bemanning gir ikke rom for flere barn på vårhalvåret 2017, det er helt på grensen. Brukerbetaling er også vesentlig redusert pga færre barn. 278 Kvellohaugen barnehage Budsjettendringene for Kvellohaugen barnehage har samme økning som det Øverbygda barnehage har redusert på sitt budsjett. Gjelder både for lønn og brukerbetaling. Det er flere barn på Kvellohaugen barnehage for 2017 enn det har vært i Lønnsbudsjettet og bemanning gir veldig lite rom for flere barn i vårhalvåret. 290 Selbu kulturskole Budsjett 2016 er videreført med en viktig endring: dansetilbudet er faset ut, og som en følge av dette er stillingsressurs til danseundervisning fjernet. Dette innebærer en reduksjon i budsjettrammen tilsvarende ca 15% stilling. Ny rammeplan for kulturskoler er under innføring i Selbu, og fører til noen endringer, blant annet flere elevplasser, men uten at det er funnet grunn til å foreta budsjettmessige disposisjoner i forhold til dette i

144 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Sektor Helse og sosial Sektor Helse og sosial har ansvaret for rammeområde 6 Helse og sosial. Organisasjon Sektorsjef Ragnhild Wesche Kvål Ansvar: 300 Værnesregionen Forvaltningskontor Hjemmetjenesten 1 Kristin F. Østbyhaug Ansvar: 331 Hjemmetjenesten 2 Hedi Bente Stokke Ansvar: 323,340,341,342. Sykehjemmet og nattpatrulje Ubesatt Ansvar: 350,351,352,354, 360 HAS Robert Michael Mulelid Ansvar: 311,312,314, 330, ,353. Rammeområde 6 Helse og sosial Området inneholder følgende enheter med ansvarsområder og ledelse Enhet Ansvar Ansv. leder Sektorsjef 300 Sektoradministrasjon HS Ragnhild Wesche Kvål Helse/Lege/rehab Hjemmetjenesten 2 Selbu sykehjem 311 Helsestasjonsvirksomhet 312 Lege- og psykiatritjenesten 314 Medisinsk rehabilitering 330 Fellesutgifter/inntekter hj.tj. 353 Kjøkken 323 Aktivitet og arbeidstilbud 340 Nestansringen 341 Rødbergveien 342 Vi3 350 Sykehjemsinntekter/utgifter 351 BRA-avdelingen 352 Langtidsavdelingen 354 Enhet for demente 360 Nattpatrulje Robert Michael Mulelid Heidi Bente Stokke Ubesatt Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten 1 Kristin Østbyhaug

145 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Netto utgifter i planperioden Kommentarer til drifsbudsjett 2017 Budsjettet for helse og sosial er lagt ut i fra den rammen som sektoren er tildelt, og med tillegg av tilskudd( inntektspåslag) gitt gjennom deltakelsen i SIO- prosjektet. I tillegg er det budsjettert med midler satt i fond fra samme tilskudd for De ekstra tilskuddsmidlene i SIO- prosjektet anbefales brukt til fagutvikling og kvalitetsforbedring, og styrkingen på sektoradministrasjonen er i tråd med dette.dagaktivitetstilbudet for demente styrkes med 1 dag pr.uke, men andre tiltak som kunne gitt redusert tjenestebehov er det ikke funnet rom for.det meste av ekstra midler brukes til å videreføre dagens drift. Som belyst i PLO-rapporten 2015 vil det være vanskelig med omlegging av dagens drift uten ny bygningsmasse. Det vil likevel innenfor de avsatte ressursene bli arbeidet med prosjekter og tiltak som forventes å ha effekt på kvalitet og effektivitet og behovet for tjenester. Det er for 2017 lagt inn større inntekt på ressurskrevende tjenester, dette i henhold til beregnet antall timer og refusjon som gis.refusjonen er flyttet fra sektoradministrasjonen og fordelt på ansvarsområdene hvor tjenestene ytes. Det er opprettet et nytt ansvarsområde på miljøarbeidertjenesten, dette for å gi bedre oversikt. Videre er det meste av utgifter som foregående år først ble fordelt ved årets slutt, nå plassert direkte på ansvarsområdene hvor de hører hjemme. Målet er å få bedre kontroll og et mer reellt budsjett. Det er blant annet lagt inn en post til innkjøp av nødvendig utstyr på alle aktuelle områder

146 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Større endringer i tjenestetilbudet innsparingstiltak Det er ikke lagt inn større endringer i tjenestetilbudet i ,18 årsverk på helg i miljøarbeidertjenesten holdes vakant. Dette gir endring i tilbudet til brukere, men er forsvarlig. Dagtilbud demente utvides med 1dag pr. uke.det dekkes ved reduksjon i stillinger i hjemmetjenesten ved naturlig avgang. For resten av prosjektperioden vil det være et mål å kunne bruke mer av SIO-prosjektmidlene på tiltak som kan redusere behovet for andre tjenester, i første rekke sykehjemsplasser. Budsjettprosess, budsjettforutsetninger og oppfølgingsbehov På grunn av Kostraanalysen som viser at sektoren i 2015 lå 4,5 mill under landsgjennomsnittet på omsorgstjenester og 1,2 mill under på helseområdet var det besluttet at sektoren skulle skjermes for nedskjæringer i Deltakelsen i SIO-prosjektet betyr også at midlene i prosjektet, som tilsvarer uttrekk av rammetilskudd tilsvarende bruk i 2015, vil være øremerket omsorgstjenester i prosjekteprioden. Det vil derfor ikke være mulig med en nedskjæring på omsorgstjenester i perioden, kun eventuell omfordeling.budsjettet er ikke justert for øremerkingen knyttet til disse kostrafunksjonene, men det er lagt inn bruk av inntektspåslaget i prosjektet, dette utgjør 3,5 mill. kr. Ved oppstart av budsjettarbeidet og uten å ha lagt inn denne inntekten var situasjonen slik at sektoren samlet lå drøyt 3 mill. kr over tildelt ramme. Da var lønnsutgifter knyttet til antall ansatte tilsvarende fjorårets drift lagt inn. Dette betyr at uten midlene fra SIO-prosjektet ville det vært nødvendig med en nedbemanning tilsvarende ca.5 årsverk. Dette kunne ikke vært gjort uten betydelig endring i tjenestetilbudet. Som intensjonen med å gå inn i prosjektet var, gir inntektspåslaget større handlingsrom i prosjektperioden. I kriteriene for deltakelse forutsettes inntektspåslaget brukt til utvikling og kvalitetsarbeid. For Selbu betyr dette at midlene bør brukes til omstilling i tråd med tiltakene skissert i PLO- prosjektet. Tjenestene bør i større grad rettes inn mot forebygging og egenmestring, slik at behovet for tjenester reduseres eller utsettes. Oppnås ikke den endringen vil det bli vanskelig å drifte med rammer tilsvarende før prosjektet når prosjektperioden er over. Det vil av samme grunn være viktig at tidsplan for nye boliger for brukere i miljøarbeidertjenesten holdes. Boliger med heldøgns omsorg for eldre vil allikevel være det viktigste tiltaket for å drifte omsorgstjenstene på en mindre kostnadskrevende måte. Det har i 2016 vært utfordringer i forhold til drift på natt. På grunn av økende oppdrag i hjemmetjenesten og mye nattlig uro i institusjon er det i perioder krevende med hensyn til forsvarlighet å drifte med 4 ansatte på natt.dette gjelder både for brukere og ansatte, og bekreftes gjennom avviksmeldinger.det har derfor vært leid inn ekstra nattevakt i perioder og på enkeltvakter i I budsjettarbeidet ble mulighet for å øke til 5 på natt i 2017 vurdert. En slik økning ville koste ca. 1, 6 mill. Det var det ikke mulighet for å få til, men budsjettet for nattpatruljen ble styrket med kr til ekstra innleie. Det vil i tillegg bli arbeidet med flere tiltak som kan bidra som f.eks forskyvning av måltider på sykehjemmet som kan gi mindre uro på natt, sensorteknologi, samt mulighet for bedre utnyttelse av ressursene på tvers i sektoren. Det må likevel bemerkes at sammenlignet med en del andre kommuner er ikke bemanningen på natt spesielt lav

147 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Tjenesteledere og sektoradministrasjon har i budsjettarbeidet brukt mye tid på å beregne riktig ulempelønn. Dette har vært en svakhet i tidligere budsjett og en riktig budsjettering på disse postene er nødvendig for å få et realistisk budsjett. Det vil i neste års budsjett fortsatt være noe usikkerhet knyttet til ulempelønn på vikarposter.det er budsjettert med 2% sykefravær. Tillitsvalgt fra Fagforbundet og fra Norsk Sykepleierforbund har deltatt i budsjettarbeidet. Om ansvarsområdene 300 Sektorsjef HS I sektoradministrasjonen er det lagt inn 2 årsverk rådgiver. Rådgiverstillingen som i 2016 var lagt inn som engasjement er overført til fast lønn. Stillingens innhold vil være det samme, prosjektrettet arbeid knyttet til oppfølging av PLO-prosjektet og ulike fagutviklingsprosjekt. Stillingen finansieres av tilskuddsmidler fra SIO-prosjektet, og er nødvendig for å sikre framdrift med det høye antall prosjekter som skal gjennomføres i sektoren. I tillegg er det lagt inn en økning i stillingsandel for systemansvarlig for Profil i kombinasjon med velferdsteknologi på 20 % stilling.dette er også i tråd med målet om fagutvikling, kvalitetsforbedring og reduksjon av behov for tjenester.ellers er det ingen endring på stillinger. Sekretær videreføres med 80 % stilling. Erfaring viser at sekretær arbeider mest opp i mot tjenesteområdene, med bestilling og mottak av varer bl.a.i tillegg kommer oppgaver overført fra økonomi som f.eks.fakturering. Refusjon for ressurskrevende brukere er flyttet til ansvarsområdene hvor tjenesten ytes. Post til innkjøp av utstyr er redusert til det som forventes å være nødvendig for området, resten er lagt direkte til ansvarsområdene. Utgift til vask av tøy er også lagt direkte til ansvarsområdene. Det vil også i 2017 bli søkt om midler via ulike tilskuddsordinger for å finansiere forskjellige kompetanse- og fagutviklingsprosjekt. 311 Helsestasjonvirksomhet Det er i budsjettet for 2016 tatt høyde for 10% økning i stiling som jordmor, samt 10% økning i stilling som helsesøster. Sistnevnte endring fiansieres i sin helhet av eksterne prosjektmidler. Utover dette er det ikke lagt inn større endringer fra 2016 til Lege- og psykiatritjenesten Det legges ikke opp til organisatoriske endringer på selve legekontoret i 2017, men det budsjetteres med 40% mindre legestilling enn i budsjettet for Dette fordi ny lege valgte å inngå individuell avtale om allmennpraksis i stedet for kommunal stilling. I 2017 vil det være fire fastleger med selvstendige pasientlister, samt turnuslege. Som tidligere år settes det av totalt 60% stilling til kommunale delstillinger for tre av fastlegene. De største endringene for 2017 vil være knyttet til rusog psykiatritjenesten. I 2016 har det vært ruskonsulent i 100% stilling, mens det i 2017 vil være ruskonsulent i 80% stilling + miljøterapeut rus i 80% stilling, d.v.s. en total stillingsøkning på 60%. I budsjettet legges det opp til at totalt 1,1 av disse stillingene skal finansieres av statlige tilskuddsmidler (fondsmidler), mens 0,5 stilling ligger inne i rammen etter overføring fra NAV i

148 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 314 Medisinsk rehabilitering I 2016 hadde Ergo- og fysioterapitjenesten noe begrenset aktivitet i perioden januar august på grunn av midlertidig redusert stilling.det planlegges ikke med reduserte stillingsstørrelser i Det vil bli økt fokus på samarbeid med skolehelsetjenesten i 2017, men dette har ingen budsjettmessige konsekvenser. 330 Fellesutgifter/iinntekter Hjemmetjenesten Dette ansvarsområdet har kun 1,2 stilling knyttet til seg, og utgiftssiden er preget av felleskostnader knyttet til biler (12 biler i 2017), kopimaskiner m.m. Det er budsjettert med lavere leasingkostnader for bil i 2017 enn for de to foregående år. Dette fordi det på grunn av ny leasingavtale ikke settes av midler til ekstraordinære kostnader. Det budsjetteres med noe lavere inntekter (leieinntekter m.m.) enn det som var budsjettet for i Dette samsvarer bedre med regnskapstall for 2015 og Kjøkken Det gjøres kun mindre budsjettjusteringer på dette området for 2017, da det ikke er forventet større endringer i drift og bemanning. Det planlegges en mindre endring i turnus i 2017, men dette får trolig ingen budsjettmessige konsekvenser. 331 Hjemmetjenesten I budsjettet for Hjemmetjenesten er det lagt inn en dobling i dagtilbudet for hjemmeboende demente, fra en dag pr uke til to. Det tas sikte på å øke tilbudet fra mai Dette finansieres ved naturlig avgang i hjemmehjelpstjenesten, og forutsetter at mengden vedtak på praktisk bistand ikke øker betydelig. Utover dette, budsjetteres ansvar 331 på samme nivå som tidligere. Miljøarbeidertjenesten Hjemmetjenesten 2 har i 2016 skiftet navn til Miljøarbeidertjenesten. Miljøarbeidertjenesten består av 3 tjenestesteder og dagsenter. VI3 er skilt ut som eget ansvar 342, dette for bedre oversikt.i budsjettet for 2016 var det lagt opp til en overføring av 1,0 årsverk fra ansvar 323 til ansvar 341.Årsverket fra ansvar 323 ble ikke overført til ansvar 341, men til ansvar 340 fra 1. mars 2016.Videre var det planlagt reduksjon av 1,0 årsverk på ansvar 340 og 0,5 årsverk på ansvar 341 (VI3) i Dette er ikke gjennomført som følge av deltakelsen i SIO- prosjektet. 323 Aktivitet- og arbeidstilbud. Store deler av budsjettet er knyttet til støttekontakter og oppdragsavtaler, samt kjøp av tjenester i forbindelse med Inn på tunet og transport. Administrasjon og rekruttering av støttekontakter er tillagt tjenesteleder i Miljøarbeidertjenesten.Ingen årsverk er tilknyttet dagsenteret. Dagtilbudet er kun et tilbud til brukere som allerede har tjenester og personalressurser fra Selbu Kommune. Primærkontakter og koordinatorer i boligene har ansvar for dagtilbudet og aktiviteten til den enkelte tjeneste mottaker. Dagsentergruppe, bestående av en representant fra hver bolig og koordinator fra Nestansringen, har overordnet ansvar. Psykiatrisk lavterskeltilbud driftes av miljøarbeidertjenesten på torsdager. I tilllegg kommer turtilbud til samme gruppe driftet av rus- og psykiatritjenesten

149 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag 340 Nestansringen Det er pr. i dag ikke rom for nedbemanning på ansvarsområdet. Ressursbehov vurderes i forhold til brukernes behov og vedtak. Miljøarbeidertjenestens bygningsmasse har stor betydning for driften av tjenesten. 341 Rødbergvegen Det er pr. i dag ikke rom for nedbemanning på ansvarsområdet. Ressursbehov vurderes i forhold til brukernes behov og vedtak. Miljøarbeidertjenestens bygningsmasse har stor betydning for driften av tjenesten. 342 VI3 Det er lagt inn reduksjon med 18% stilling, vakant helgestilling. Dette vil føre til at det blir mindre ressurser til den enkelte beboer på disse vaktene, noe som vil gi mindre mulighet for individuell oppfølging og aktivitet.erfaringer fra tidligere viser at det kan gi mer uro. Selbu sykehjem og Nattpatrulje PLO Ingen endring i antall årsverk fra Kostra-analysen viser at Selbu sykehjem har en lav kostnad pr.sykehjemsplass. Det er ingen mulighet til reduksjon i antall årsverk hvis antall plasser skal opprettholdes. PLO-prosjektet legger opp til en reduksjon av sykehjemsplasser i en periode, men dette forutsetter tilgang på boliger med heldøgns omsorg. En drift med boliger med heldøgns omsorg i stedet for sykehjem gir økonomisk gevinst og et bedre tilbud for aktuelle brukere (jfr PLO-rapporten). 350 Sykehjemsinntekter felles Det er lagt inn noe økning i brukerbetaling ut i fra regnskapstall for Budsjettpostene knyttet til innkjøp av inventar og utstyr er økt til det som beregnes som realistisk nivå.det er lagt inn til nødvendig innkjøp av sengetøy og møbler, dette planlegges gjort over flere år.videre er post medikamenter økt med kr på grunn av innføring av multidose. Multidose( ferdig opplagte medisiner fra apotek) frigjør sykepleierressurs til andre oppgaver, samt at feil knyttet til medikamenthåndtering skal reduseres. 351 BRA-enheten sykehjemmet Samme drift som i Når det er ledig kapasi tet vil avdelingen ved behov ta i mot gjestepasienter fra samarbeidskommunene i Værnesregionen. Dette er også gjort i 2016 og har fungert greit etg. sykehjemmet Samme drift som i Enhet for demente Samme drift som i Nattpatrulje Pleie og omsorg Økning fra 4 til 5 nattevakter er vurdert, men ikke lagt inn.erfaring viser at dette i perioder vil være nødvendig for å sikre faglig forsvarlig drift. Det er lagt inn kr til dette. Det vil bli arbeidet med andre tiltak for å bidra til å trygge situasjonen på natt

150 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Investeringer Selbu Ungdomsskole Rådmannen har registrert et sterkt politisk ønske om ny ungdomsskole. Rådmannen ser likevel ikke mulighet til finansiering av ny ungdomsskole i foreliggende økonomiplan. Så langt tyder kostnadsoverslagene på at ny ungdomsskole vil resultere i årlige finans- og FDV-kostnader i størrelsesorden 8-10 mill kroner. Dersom prosjektet skal kunne realiseres må det etter rådmannens oppfatning foretas ytterligere vurderinger av kostnadsnivå, hvilke funksjoner som skal inngå i bygget og det må videre utarbeides en strategi for finansiering. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen at det bevilges kr 2,0 mill til et forprosjekt som spesifiserer funksjonsinnhold og romfordeling i bygget med sikte på et så realistisk kostnadsoverslag som mulig. Samtidig vil rådmannen vurdere mulighetene for dekning av årlige driftskostnader gjennom reduksjon av øvrig drift og muligheter for ev inntektsøkninger. Investeringsrammer Følgende investeringsrammer foreslås vedtatt i økonomiplan : Kommentarer til investeringsrammer Som det framgår av tabellen foreslås det investeringsrammer i 2017 som totalt beløper seg til kr inklusive beregnet mva-refusjon. Av dette er kr investeringer som over tid ikke skal belaste kommunekassens regnskap direkte. Kostnadsbærende investeringer beløper seg dermed brutto til kr Utenom beregnet mva-refusjon utgjør kostnadsbærende investeringer en sum på kr Ovenstående er rammebevilgninger til de ulike prosjekter. Budsjettrammer for investeringene i 2017 vil bli reist som egen sak på nyåret når forbruk i 2016 er kjent

151 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Objekt 7507 Innkjøp elev-pc er skole Etter påpekning fra revisor kan dette prosjektet ikke finansieres som investering og må dermed tas ut av investeringsbudsjettet. Rådmannen foreslår at tiltaket finansieres over drift. Se nærmere beskrivelse under rammeområde 5 Oppvekst. Objekt 7010 Høydebasseng Åsbaret Videreføring av VA-ledninger fra Botn Dyrdalslia til Åsbaret og bygging av basseng på 200 m3. Objekt 7409 Oppgradering trygdeleiligheter Det er nødvendig med et krafttak for å bringe leilighetene opp på et forsvarlig nivå. Når arbeidet er utført vil deler av investeringen kunne dekkes av økning av husleie. Det foreslås avsatt kr 1 mill hvert år i 3 år fra Objekt 7414 Nytt arkiv På bakgrunn av tilsyn av kommunens arkiver er det nødvendig å bygge om eksisterende arkiver i rådhuset, foreta en omfattende makulering av arkivmateriale og etablere nye hyllereoler for bortsetting. Objekt 7403 Med.rehab ny garderobe tilleggsbevilgning Behovet for et større garderobeanlegg i tilknytning til varmebassenget har vært tematisert over lang tid. Dagens garderobeløsning vurderes som for liten og lite hensiktsmessig til en brukergruppe som krever stor grad av tilrettelegging. I tillegg har det vært et økende behov for oppgradering/oppussing av garderobeanlegget. I 2009 ble det utarbeidet et forslag på et tilbygg på 138m². Dette ble også lagt frem for politisk behandling, og det ble vedtatt å sette i gang arbeidet. Det ble også satt av midler til prosjektet. Arbeidet ble imidlertid ikke iverksatt, da den foreslåtte løsningen ikke ble vurdert som god nok. Etter en ny prosess ble det i 2014 lagt frem en langt mer ambisiøs utbygging på totalt 228m² over to plan (inkl. kjeller). Etter en anbudsrunde valgte administrasjonen å ikke legge saken frem for ny politisk behandling. Dette på grunn av en kraftig økning i kostnadsnivået. Behovet for et oppgradert garderobeanlegg har imidlertid ikke blitt mindre siden saken var oppe første gang, og saken har derfor blitt tatt opp igjen med tanke på ny politisk behandling. Det er landet på en løsning på et tilbygg på rundt 160m² på ett plan, og er derfor en mellomløsning mellom forslagene fra 2009 og Både SU og Ergo- og fysioterapitjenesten vurderer dette som tilstrekkelig for å kunne bygge et funksjonelt garderobebygg. Det er satt opp følgende kostnadsramme for byggeprosjektet: Ny kostnadsramme: Tidligere innvilget ramme: Behov for tilleggsbevilgning: (Alle tall eks mva Objekt 7415 Skiftestue legekontor Selbu legekontor har èn skiftestue, der det utføres tjenester som sårskift, prøvetaking og mindre operasjoner. Legekontoret har vært tydelige på at det er ønskelig med to skiftestuer, og behovet har på nytt blitt aktualisert etter at alle kontorfasiliteter på legekontoret har blitt tatt i bruk til kontor. Dette har redusert tilgangen til reserverom, noe som til en viss grad har kompensert for manglede skiftestue. Det er enighet om at lokalisering av ny skiftestue må ligge der nåværende Møterom HS i

152 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag dag ligger. Da vil man få en skiftestue på hver side av ambulanseinngangen. Ny skiftestue vil derfor kreve at dagens Møterom HS flyttes, og det må legges til rette for nytt møterom i de ledige lokalene i sokkel under helse- og sosialadministrasjonen. Dette gir også mulighet til å bygge et møterom som er større enn dagens møterom HS. Prosjektet innebærer derfor både opprettelse av ny skiftestue og oppbygging av nytt møterom i sokkel/kjeller. Kostnadsramme for byggeprosjekt: Ramme for inventar/utstyr skiftestue: Ramme for inventar/utstyr møterom: Investeringsbehov: (Alle tall eks mva) Objekt 7416 Forprosjekt ny ungdomsskole Se innledende tekst i kapitlet. Objekt 7500 Investeringer IT-VARIT Andel investeringsbehov for Selbu kommune i IT-samarbeidet i Værnesregionen. Det avsettes kr i 2017 (iflg. budsjett for IT-VARIT). Objekt 7602 Egenkapitalinnskudd KLP Avsatt kr i 2017 til dekning av fellesordningen og sykepleieordningen. Objekt 7509 Framskutt enhet - brannbil I budsjettforslaget for 2016 var det lagt inn kr 4,38 mill. (inkl mva-refusjon) til utskifting av kommunens brannbil. Forslaget ble under den politiske behandlingen strøket fra budsjettet. Brannsjefen har vurdert tilstanden på kommunens brannbil og kommet frem til at det er mulig å få utbedret manglene på bilen. En såkalt «fremskutt enhet» er noe flere og flere brannvesen investerer i som et alternativ til nyere biler. Dette er en «kassebil» a la Mercedes Wito eller Volkswagen Sprinter. Den utstyres med Kobra slokkesystem som er et konsept som har vært brukt bl.a på Røros over lenger tid. Det består av et helt spesielt høytrykks slokkespyd som jobber med så høyt trykk at vannstrålen skjærer seg gjennom både trevegger, stålvegger og murvegger. Dette gjør at en brann kan slokkes/dempes på innsiden før røykdykkere sendes inn. Det er svært viktig å være raskt på stedet for å starte slukningsarbeidet i startfasen. Med en bil som beskrevet ovenfor kan to av mannskapet som kommer færst til stasjonen rykke ut før resten av mannskapet kommer etter, og starte slokkeinnsatsen på et mye tidligere tidspunkt. Dette gjør også at risikofylt innsats blir vesentlig redusert da det er mye større sjanse for å få kontroll på en brann før den blir for stor. Utstyret kan også brukes på bla. bilbranner og andre kjøretøy. Det plasseres to sett med røykdykkerutstyr og ett sett med klippeutstyr i bilen slik livreddende innsats kommer raskt igang. Kobrautstyret(slokkeutstyret) er fastmontert på bilen, resten av utstyret som klipper/spreder,

153 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag røykdykkerutstyr, Nødnettsradio og Lokus (enhet som viser oppdraget vi får samt kjørevei) er tilleggsutstyr. Brannvesenet er idag også ute på mye helseoppdrag, både alene og sammen med ambulansen, og kan også bli utkalt på PLIVO-aksjoner (trusler). Det er kommet reaksjoner fra pårørende og andre om hvorvidt det er nødvendig at vi kommer med den store brannbilen på for eksempel en hjertestans eller annet akuttilfelle. I dag er bruk av brannbil eneste mulighet da det er det eneste kjøretøyet utenom vaktbilen (plass til 2) vi har som kan ha med seg mannskap. I den fremskutte enheten er det plass til 5 personer. Da blir det plass til 7 personer totalt uten bruk av brannbil. Det er også flere typer aksjoner der denne bilen kan brukes i stedet for brannbilen noe som vil redusere slitasjen på denne. Et av problemene under utrykking er lange avstander, både til fast bebyggelse, store gårdsbruk langt unna, mange hytter som ligger langt fra sentrum osv. Her kan også problemer med å skaffe vann være aktuelt. I slike områder vil en slik «fremskutt enhet» være veldig verdifull da den kommer mye raskere frem og kan starte en slokkeinnsats/redningsinnsats. Tydal Brannvesen har akkurat anskaffet en slik enhet. Kostnadene med en slik enhet er litt usikkert, men undersøkelser viser at kostnaden vil ligge på mellom 1,5 og 1,7 mill. inkl. mva, litt avhengig av utsyr og valutakurser. Det er ikke andre faste årlige kostnader med en slik bil enn med en vanlig bil, dvs. forsikring og årsavgift. På bakgrunn av ovenstående foreslåt rådmannen at kr. 1,7 mill. legges inn i investeringsbudsjettet for 2017 til anskaffelse av en «fremskutt enhet». Objekt 7607 Veiskilt 705 (Velkommen til Selbu) I henhold til innstilling fra Styringsgruppa for Samfunnsutviklingsprosjektet, vedtatt HUSU, område Sentrumsutvikling. Sitat fra innstilling: Tiltak som Infotavler ved kommunegrensene er kortsiktige, og må prosjekteres og prioriteres av Selbu kommune. Objekt 7608 Bredbånd og mobilutbygging Bredbånd av god kvalitet, stabilitet og tilstrekkelig hastighet er vi i dag avhengig av for å kunne delta i samfunnet og skape vekst og utvikling. I Selbu har vi tilbud om bredbånd fra Neanett som dekker så godt som hele kommunen, samt tilbud fra Telenor og noen andre aktører i områdene Innbygda, Mebond og Øverbygda. Kvaliteten på tjenestene er varierende og alle aktører har sine utfordringer både når det gjelder flaskehalser i stamnett (føringsveier til sentralene og internett) og ADSL (teknologi for å overføre bredbånd på gammel telefonlinje) linjer til abonnentene. I hovedsak skyldes problemene med ADSL at de fleste bor for langt fra sentralen eller at kvaliteten på kabelen er for dårlig. Flaskehalser handler i større grad om hvordan aktørene prioriterer kundemassen og hvor mye penger de velger å investere i tidsriktig infrastruktur. Kort oppsummert trenger Selbu i likhet med

154 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag mange andre bygder en full oppgradering av digital infrastruktur for å møte fremtidens digitale krav. For Selbu kommune er det viktig å sørge for at nødvendig forarbeide, kartlegging og økonomi blir lagt til rette slik at kommunen kan få bygd en ny digital grunnmur for økt boligbygging og tilflytting. Objekt 7705 Gang- og sykkelvei, Molia, tilleggsbevilgning Prosjektet omfatter fortau langs Almåvegen på strekningen fra eksisterende gang- og sykkelvei ved Fv.966 til krysset med Grindvegen. I forbindelse med etableringen av fortau forutsettes asfaltering av kjørebanen, samt utskifting av vann- og avløpsnett som ligger i veibanen. Det tilrettelegges for framtidig gatebelysning. Oppgraderingen av Almåvegen på denne strekningen tar høyde for økt trafikkbelastning som følge av utvidelsen av boligfeltet med reguleringen på Svendgårdsflata. Objekt 7709 Skilting av veinavn Kommunen er ansvarlig for skilting av vegnavn langs kommunale og private offentlige veier. Dette ansvaret omfatter også nødvendig tilvisningsskilting til adresser. For fylkesvegene bæres denne kostnaden av fylkeskommunen. Ved årsskiftet vil alle kommunale og offentlige private veier ha gyldig vedtatt veinavn. Kravet til slik skilting følger av Matrikkelforskriften 57. I 2017 vil de siste private veien bli navnevedtatt (skogsbilveiene). Prosjektet er også forutsatt å omfatte skilting av disse. Finansiering av investeringsrammer

155 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt drift

156 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag

157 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Økonomisk oversikt investering

158 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Budsjettskjema 1A drift

159 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Budsjettskjema 1B Drift Budsjettskjema 2A - Investeringer

160 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag Budsjettskjema 2B Investering

161 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag

162 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag VEDLEGG 1 Driftsoversikt ansvarsområder

163 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag

164 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag

165 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag

166 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag

167 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag

168 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag

169 Selbu kommune - Økonomiplan Budsjett Rådmannens forslag