Bakgrunn for arbeid med strategi for profilering av Norge som utdannings- og forskningsland

Transkript

1 Bakgrunn for arbeid med strategi for profilering av Norge som utdannings- og forskningsland - Politiske føringer og oversikt over et utvalg strategier for internasjonalisering i sektoren 1

2 Innhold 1. Innledning Nasjonale føringer og virkemidler på utdannings- og forskningsområdet en ramme profileringsarbeid? UDs omdømmearbeid, Prop. 1 S ( ) St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid Internasjonalisering av utdanning Profilering og omdømme ulike nivå og aktører i arbeidet Bilateralt og regionalt samarbeid Avtaler og strategier Oversikt over program og ordninger for internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning Strategier for internasjonalisering og profilering i universitets- og høyskolesektoren Vedlegg 1: Utdrag fra utvalgte institusjoners strategidokumenter

3 1. Innledning På bakgrunn av oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å lage forslag til en strategi for hvordan norske høyere utdanningsinstitusjoner kan framstå som attraktive samarbeidspartnere for utenlandske institusjoner har SIU startet et grunnlagsarbeid for å utforme utkast til en slik strategi. Dette notatet gir det en oversikt over relevant kontekst og bakgrunn for strategiarbeidet, bl.a. politikkfelt som direkte og indirekte påvirker profilerings- og omdømmearbeid i UH-sektoren. Notatet er utformet som et diskusjonsgrunnlag. Andre bakgrunnsdokumenter for arbeidet er 1) høringsinnspill til strategiarbeidet fra sektoren, 2) SIUs rapport til KD om hindringer for utenlandske studenter og forskere og 3) SIUs omdømmeundersøkelse Utgangspunktet for profilering av norske høyere utdanningsinstitusjoner er at det er universitetene og høgskolene selv som har hovedansvaret for profilerings- og omdømmearbeid. SIUs mandat og oppdrag er knyttet til nasjonal profilering av høyere utdanning og forskning. På forskningsområdet har Forskningsrådet en helt sentral rolle. Dagens profilering av Norge som studie- og forskningsland gjøres med basis i tre nivåer. Disse tre nivåene er viktig å ha med seg i arbeidet med en ny strategi. Nivå 1: Norge og de nasjonale verdiene. Profilering på overordnet nasjonalt nivå gjøres av Utenriksdepartementet (UD), blant annet gjennom nettportalen Nivå 2: Norsk høyere utdanning og forskning. Ansvaret for nasjonal profilering av norsk høyere utdanning er lagt til SIU. De viktigste virkemidlene i arbeidet er merkevaren og portalen StudyinNorway og profilering av Norge som utdannings og forskingsland under internasjonale institusjonsmesser (EAIE og NAFSA). Nivå 3: De enkelte universiteter og høgskoler. Institusjonene er selv ansvarlig for rekruttering og for sin egen merkevarebygging. Basert på innspill fra UH-sektoren er det SIUs vurdering at profilerings- og omdømmearbeid spenner svært vidt og berører langt på vei alle deler av universitetenes og høgskolenes virksomhet. For UHinstitusjonene er utgangspunktet for et godt omdømme det faglige arbeidet, forskningen og undervisningstilbudet. Videre er profesjonalitet i administrasjon og håndtering av egne studenter og ansatte viktig. Nasjonalt regelverk for innvandring og arbeidstillatelse, institusjonenes mottaksapparat for utenlandske studenter og forskere (relevant informasjon på engelsk, administrativ hjelp, veiledning, boligssituasjon, sosiale tilbud, språk, m.m.) har betydning for Norges og den enkelte institusjons omdømme. Alt dette danner grunnlaget for profileringsarbeidet som gjøres av både nasjonale myndigheter og fra den enkelte institusjons side (gjennom bl.a. nettsider, deltagelse på messer og konferanser, informasjonsmateriell m.m.) I arbeidet med bakgrunnsmaterialet har noen overordnede problemstillinger utkrystallisert seg. Disse og andre tilstøtende problemstillinger ønsker SIU gjerne å drøfte med UH-sektoren. I hvilken grad er det et uutnyttet potensial for synliggjøring av Norge som kunnskapsnasjon og norske høyere utdanningsinstitusjoner gjennom sterkere vektlegging av sammenhengen mellom profilering av Norge som land (nasjonalt omdømmearbeid), nasjonal profilering av 3

4 norsk høyere utdanning og forskning og institusjonenes eget profilerings- og omdømmearbeid? Hva kan norske høyere utdanningsinstitusjoner vinne på å i sterkere grad profilere seg under en felles nasjonal profil (visuelt, verdier, felles formidlingsplattform og evt. andre nasjonale virkemidler). Eller er dette godt ivaretatt i dagens modell/arbeidsdeling? Er det behov for å differensiere det nasjonale virkemiddelapparatet mellom ulike typer UH-institusjoner (for eksempel basert på størrelse og/eller faglig profil)? Erfaring fra andre sektorer (maritim næring og fiskerinæringen) og fra andre land (Danmark) tilsier at det å bygge opp et nasjonalt omdømme og tydeliggjøre en nasjonal profil har stor betydning for å nå ut som institusjonell aktør internasjonalt. I hvilken grad er dette gyldig også for norsk høyere utdanning og forskning? Avklaring av denne problemstillingen vil ha betydning for valg av strategiske grep og virkemidler på nasjonalt nivå. Nærmere om innholdet i notatet: I del 2 gjennomgås sentrale politiske og strategiske dokumenter som berører internasjonalisering og profilering av høyere utdanningsinstitusjoner. Av politiske/offisielle dokumenter omtales UDs omdømmearbeid (Prop. 1 S ( )), St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, Forskningsrådets strategi for internasjonalt arbeid , og St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning, samt status for internasjonaliseringsarbeidet i UH-sektoren basert på KDs tilstandsrapport og SIUs egne kartlegginger. I del 3 gis en kort gjennomgang av bilaterale avtaler og geografiske satsningsområder. I del 4 gis det eksempler på omtale av internasjonalisering og omdømmearbeid i UH-institusjonenes strategidokumenter. 4

5 2. Nasjonale føringer og virkemidler på utdannings- og forskningsområdet en ramme profileringsarbeid? 2.1. UDs omdømmearbeid, Prop. 1 S ( ) UD har det overordnede politiske ansvaret for det norske omdømmearbeidet. Omdømmearbeidet skal bygge opp under arbeidet med å fremme Norges politiske og økonomiske interesser i utlandet. I Prop. 1 S ( ) slås det fast at det skal arbeides langsiktig med å gjøre Norge mer synlig og styrke Norges omdømme ved å vise at norske aktører tilbyr ressurser, engasjement og pålitelighet i internasjonale partnerskap. Betydningen av næringsliv og kultur i omdømmearbeidet framheves spesielt. I budsjettet for 2011 er det satt av i overkant av 109 mill. kroner til arbeid med Kultur-, norgesfremme og informasjonsformål. Om lag 90 mill. kroner er satt av til tilskudd til kultur-, norgesfremme og informasjonsformål. Høyere utdanning og forskning er ikke nevnt spesielt i UDs budsjettproposisjon. Grunnlaget for den norske politikken på dette feltet er bl.a. lagt gjennom Omdømmeutvalget (nedsatt i 2004) og det påfølgende omdømmeforumet som ble opprettet i Omdømmeforumet ble avsluttet i På bakgrunn av UDs arbeid med omdømme er det utarbeidet en Håndbok i strategisk kommunikasjon og omdømme. Dokumentet er unntatt offentlighet. I tillegg har UD en intern ressursbase for norgesprofilering på nett. Det er gjennomført omdømmeundersøkelser i regi av utenriksstasjoner i en rekke land. Dette arbeidet er oppsummert i rapporten Geografisk fokus i omdømmearbeidet (2008). Dokumentet er unntatt offentlighet. Med utgangspunkt i denne rapporten prioriteres 19 land i det norske omdømmearbeidet. Disse er Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland, Tyskland, Polen, Frankrike, Italia, Spania, USA, Storbritannia, Russland, Canada, India, Kina, Japan, Brasil og Tyrkia. Noen utenriksstasjoner har utdannings- og forskningsråder. Disse er Beijing, Washington, EU/Brussel, Frankrike/Paris (tilknyttet Norges hus), OECD/Paris, UNESCO/Paris, Tokyo (50 pst forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge). I tillegg har ambassaden i India hatt et spesielt fokus på utdanning de siste årene. Det er også fremmet forslag fra flere rektorer/universitet om opprettelse av en utdannings- og forskningsråd i Russland. Utdannings- og forskningsrådene er en viktig ressurs for norske institusjoner, spesielt i en etableringsfase. Er utdannings- og forskningsrådene godt nok kjent i sektoren, brukes de nok? I tillegg til UDs arbeid og ressurser forvalter Innovasjon Norge en profileringspakke som et tilbud til norske aktører. Norgesprofilen er åpent tilgjengelig på Innovasjon Norges nettsider. Gjennomgangen over viser at det er gjort mye godt arbeid for å systematisere det nasjonale omdømmearbeidet. Det er utarbeidet flere gode ressurser for både utenriksapparatet og andre norske aktører som arbeider med profilering av Norge ute. I lys av dette arbeidet kan det være grunn til å vurdere en uttalt strategi for Norges omdømmearbeid. Det er mange gode grunner for å fokusere spesielt på kultur og næring, men det kan kanskje være gevinster i å satse systematisk også på andre områder. Forskning og høyere utdanning trekkes i ulik grad inn i utenriksstasjonenes arbeid, og norske høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsaktører deltar regelmessig i statsbesøk og ulike statsråders utenlandsreiser. 5

6 2.2. St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning I St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, slås det fast at økt internasjonalt samarbeid er nødvendig for å fremme kvaliteten i norsk forskning, for å hente kunnskap i utlandet, for å utvikle velferdssamfunnet og øke verdiskapingen, og for at vi skal kunne ta vår del av ansvaret for den internasjonale kunnskapsoppbyggingen. Økt internasjonalisering pekes ut som ett av fire tverrgående mål for forskningspolitikken. Norges prioriterte samarbeidsland/områder er: EU/det europeiske forskningsområdet, Nord-Amerika (USA og Canada), Japan, Kina, India, Russland og Sør-Afrika. I Latin-Amerika er Brasil, Argentina og Chile prioriterte samarbeidsland. Som vi ser er denne listen svært lik den geografiske prioritering for UDs omdømmarbeid. Forskjellen er at UDs lister opp hvilke europeiske land som er spesielt prioritert, inkl. Tyrkia. I Forskingsmeldingen prioriteres Sør-Afrika i tillegg. Det understrekes i Klima for forsking at innenfor temaer og enkeltfag kan andre land være like aktuelle (St.meld. nr. 30 ( ), s. 108). Når det gjelder fagområder og tematisk satsing framheves det at norsk forskningspolitikk skal bidra til: å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning, god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi høy kvalitet i forskningen et velfungerende forskningssystem høy grad av internasjonalisering av forskningen effektiv utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene 2.3. Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid er direkte relevant for arbeidet med profileringsstrategi. På mange måter gir den svarene for prioriteringer på forskningsområdet. Strategien indikerer at Forskningsrådet skal ha en sentral rolle når det gjelder tilrettelegging for internasjonalisering av norsk forskning, inkl. profilering. 1 Kilder, Forskningsrådet: / Forskningsrådet/international: The International Scholarship Section: =internasjonale-stipend%2fhovedsidemal New mobility funding database: Brasilstrategi:

7 Innledningsvis i strategien slås det fast at forskningssektoren i aller høyeste grad er en internasjonal bransje. Stadig mer forskning skjer gjennom samarbeid på tvers av landegrense, rekruttering skjer i et internasjonalt arbeidsmarked, investering i infrastruktur gjøres i land der det er gode forskningsmiljøer og finansiering hentes fra internasjonale kilder og i samarbeid mellom land. Et hovedpunkt i strategien er at alle Forskningsrådets satsinger skal ha konkrete mål og planer for internasjonalt samarbeid. Videre skal Forskningsrådet utvikle økonomiske virkemidler for å støtte etablering av langsiktig institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land. Dette gjøres for å bidra til langsiktige relasjoner med sterke utenlandske forskningsmiljøer. Det legges opp til styrking av stimuleringstiltak for å gjøre norske forskere, bedrifter og forskningsinstitusjoner til aktive deltakere på de internasjonale samarbeids- og konkurransearenaene, bl.a. støtte deler av institusjonenes egenfinansiering i internasjonale samarbeidsprosjekter. Det vil bli lagt økt vekt internasjonalt samarbeid og mobilitet i Forskningsrådets egen søknadsbehandling. Når det gjelder prioritering av land vises det til at Norge har bilaterale forskningsavtaler med mange land utenfor Europa. Noen av disse har særskilt politisk prioritet: USA, Canada, Japan, Kina, Russland, India, Sør-Afrika, Brasil, Argentina og Chile. Forskningsrådet slår i strategien fast at det er stort potensial for styrking av samarbeidet med disse landene. Forskningsrådet vil: Konkretisere de faglige og tematiske ambisjonene for styrket samarbeid med de prioriterte samarbeidslandene legge til rette for forskerutveksling med prioriterte samarbeidsland, og støtte opp om nettverkstiltak og arrangere workshops for å fremme konkret samarbeid samarbeide med forskningsfinansierende organisasjoner i samarbeidslandene om samordnede eller felles utlysninger utvikle et solid kunnskapsgrunnlag om de prioriterte samarbeidslandene. I oppfølgingen av strategien skal forskningsrådet kartlegge hvordan eksisterende programvirkemidler bidrar til målene for internasjonalisering. Dette vil bl.a. danne bakgrunn for utviklingen av nye økonomiske virkemidler for internasjonalisering og etablering av institusjonelt samarbeid. Dette arbeidet vil være helt sentralt å ta med i betraktningen i utformingen av en strategi for profilering av norske høyere utdanningsinstitusjoner ute. Sentre for fremragende forskning (SFF) og Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) I Forskningsrådets årsmelding for 2010 refereres det til SFF-ordningen som ble evaluert i Evalueringen viser at ordningen har vært svært vellykket. Sentrene har gjort norske forskingsmiljø mer synlige internasjonalt, og de har blitt mer attraktive for utenlandske forskere. En annen relevant ordning er Senter for forskingsdrevet innovasjon (SFI). Syv nye sentre fikk støtte på til sammen 10 mill. kroner per år. Den samlede satsingen på forskingsdrevet innovasjon utgjør nå inntil 560 mill kroner over en åtteårs periode. 7

8 2.4. Internasjonalisering av utdanning I St.meld. nr. 14 ( ) understrekes betydningen av forpliktende institusjonelle avtaler. For å være attraktive må de norske institusjonene ha noe å tilby som er interessant for andre, som studiested, arbeidssted og innen forskning. Utviklingen går mot færre, men mer omfattende og forpliktende avtaler. Videre oppfordrer meldingen til samarbeid mellom norske institusjoner i profilering overfor utenlandske institusjoner. Spesielt gjelder dette mindre institusjoner. Dette vil også danne grunnlag for bedre arbeidsdeling og spesialisering nasjonalt. Videre understrekes det i meldingen at det også er viktig å se høyere utdanning i sammenheng med forskningsaktivitetene, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det viktig for rekrutteringen til forskning at man knytter forbindelser til potensielle framtidige forskere så tidlig som mulig i utdanningsløpet. I dag har vi for lav rekruttering av forskere innenfor flere viktige områder. Med konkurranse fra andre land vil det være avgjørende å øke rekrutteringen for å kunne hevde norske interesser også i framtiden. Videre trekkes det fram at gevinsten av internasjonale samarbeidspartnere trolig øker jo mindre et fagmiljø er. St.meld. nr. 14 ( ) viderefører mål om internasjonalisering fra kvalitetsreformen. Basert på evaluering av kvalitetsreformen gir meldingen en status for internasjonaliseringsarbeidet ved institusjonene. 2 Oppsummert har internasjonalisering fått mer oppmerksomhet ved institusjonene, arbeidet med avtaler og utvekslingsordninger er profesjonalisert, mobilitet knyttet til avtaler har økt og det er mer strategisk oppmerksomhet mot internasjonalisering hjemme og hvordan dette henger sammen med kvalitetsutvikling og attraktivitet. Utfordringer som nevnes er bl.a. for svak kobling mellom fagmiljøer og ledelse, selv om de internasjonale kontorene er mer profesjonalisert er de i liten grad støttespiller for fagmiljø og ledelse, og for store forskjeller mellom institusjonene når det gjelder graden av internasjonalisering. Det pekes bl.a. på at mange norske institusjoner ikke er store og kraftfulle nok til å oppnå avtaler med attraktive utenlandske institusjoner på egenhånd. Det konkluderes med at det bør oppfordres og stimuleres til tettere samarbeid mellom norske institusjoner slik at de kan utfylle hverandre i nettverkssamarbeid med utenlandske institusjoner. I meldingen trekkes det fram at dette kanskje er mest relevant for de små institusjonene. I St.meld. nr. 7 ( ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning slås det fast at internasjonalisering er et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten i norsk høgre utdanning og forskning. Det er nødvendig med videreutvikling av det strategiske arbeidet for at internasjonalisering tydeligere kan bidra til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Det vil være viktig med gode koblinger mellom studentutveksling og forskerutveksling gjennom institusjonelle avtaler som bidrar til økt kvalitet i denne typen utveksling. I tillegg vil det være viktig å vurdere hvordan arbeidet med internasjonalisering ved eget lærested og samarbeid med Sør kan bidra til kvalitetsutvikling. I universitets- og høgskoleloven knyttes internasjonalisering direkte til kvalitetsambisjonen for UHsektoren: Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler: a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå ( 1-1). 2 St.meld. nr. 7 ( ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning 8

9 I KDs tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011 understrekes det at samarbeid om studieprogram og fellesgrader er et politisk prioritert område. Videre trekkes det fram at slikt samarbeid kan ha flere positive effekter, bl.a. tettere bånd mellom læresteder og land, faglig og organisatorisk utvikling, internasjonal arbeidsdeling og elitesatsing. SIU gjennomførte i 2010 en undersøkelse i sektoren om fellesgrader. Det konkluderes bl.a. med at det er stor avstand mellom ambisjoner i strategidokumenter og midler satt av til å arbeide med fellesgrader. Finansiering er en utfordring for norske institusjoner, bl.a. for det de ikke kan ta skolepenger. I følge SIUs tilstandsrapport for 2010 har institusjonene gjennomgående internasjonalisering nedfelt i sine strategier. Det er imidlertid store forskjeller når det gjelder omfang og detaljnivå. Noen omtaler internasjonalisering i institusjonens generelle strategiplan mens andre har utarbeidet egne strategidokumenter/handlingsplaner for internasjonalisering. SIU foretok i forbindelse med tilstandsrapporten en undersøkelse av om institusjonene har gjort endringer i sine strategier knyttet til internasjonalisering som følge av St.meld. nr. 14 ( ). Undersøkelsen viser bl.a. at 2/3 av institusjonene hadde endret sine strategier i perioden Av de institusjonene som ikke hadde gjort endringer i dette tidsrommet, skyldes dette for mange at man var midt i en fireårig strategiperiode. Utvikling av institusjonelle partnerskap og inngående mobilitet vektlegges i mange av strategiene. Faglige og geografiske prioriteringer framstår mindre viktig for de fleste av institusjonene. Det pekes på at disse prioriteringene kan sees i sammenheng med politiske mål i St.meld. nr. 14. Undersøkelsen fra 2010 viser at for små høyskoler er faglige prioriteringer, institusjonelle partnerskap og integrering av internasjonaliseringsarbeidet viktig. De mellomstore høyskolene retter oppmerksomhet på mobilitet. Universitetene skiller seg ut ved å framheve integrering av internasjonalisering og geografiske prioriteringer SIU gjennomførte vinteren 08/09 en undersøkelse ved norske høyere utdanningsinstitusjoner der det ble stilt spørsmål om institusjonenes internasjonaliseringsarbeid. Det var 80 respondenter i undersøkelsen og samtlige svarte at internasjonaliseringsarbeidet var nedfelt i institusjonens strategi. 83,8 pst svarte at institusjonen har en strategi for profilering av studietilbud og rekruttering av utenlandske forskere og studenter. Dette arbeidet følges hovedsakelig opp av internasjonalt kontor ved lærestedene. Institusjonene arbeider stadig mer målbevist med markedsføring av studietilbud og rekruttering av utenlandske studenter og forskere, men inntrykket er likevel at mange institusjoner mangler en klart definert strategi for internasjonal markedsføring. Selv de store institusjonene har begrensede resurser til markedsføring, og det arbeides i liten grad etter klare geografiske og faglige prioriteringer. Ved de større institusjonene er det vanskelig å skaffe seg et helhetlig bilde av rekrutteringsarbeidet fordi dette er desentralisert og gjøres både på sentralt nivå og ved instituttene. Vi vil komme nærmere inn på institusjonenes strategi for internasjonalisering og omdømme i del Profilering og omdømme ulike nivå og aktører i arbeidet Alle universiteter og høgskoler har ansvar for informasjon om og profilering av egen institusjon. Alle institusjonene har engelske nettsider, men omfanget av informasjon på engelsk varierer. 9

10 SIU har i sitt mandat ansvar for profilering av Norge som utdannings- og forskningsland. Når det gjelder utdanning arbeider SIU med profilering gjennom StudyinNorway. Videre er det tett samarbeid med lærestedene og deltagelse på internasjonale institusjonsmesser (EAIE og NAFSA). Forskningsrådet informerer på sine nettsider og på forskning.no om norsk forskning. Det skal lanseres en engelskspråklig portal for nordisk forskning i november 2011 (siencenordic.com). Gjennom Euraxess er det laget engelskspråklige om Norge som gir praktisk informasjon til utenlandske forskere som ønsker å komme til Norge og informasjon om program/utlysninger og forskningsstillinger. De norske Euraxess-sidene vektlegger ikke i særlig grad profilering av Norge som forskningsland. Forskningsrådet har generelt signalisert at de vil jobbe mer med profilering av Norge som forskningsland framover. Andre portaler og nettsider som er relevant for profilering av Norge og utdanning/forskning: UD/ambassadene har sidene Disse sidene er Norges offisielle sider i utlandet. Hver enkelt ambassade har sin egen side, men med felles struktur og grunninformasjon. Innovasjon Norge sidene som er rene sider for Norge som turist/reisemål. Innovasjon Norge har en profileringspakke for norske aktører på NOKUT har sidene med informasjon om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning og kompetanse. NOKUT har også generell informasjon om norsk utdanning på engelsk. er en portal til det offentlige Norge. Disse sidene speiles også på engelsk og har adressen Sidene har praktisk informasjon om offentlige instanser, men sidene er ikke utformet med tanke på profilering av Norge. Det finnes altså flere portaler for informasjon om og for profilering av Norge som dekker ulike områder og tema. I forbindelse med strategiarbeidet bør det vurderes om antallet portaler/nettsider er hensiktsmessig og om de ulike portalene er tilstrekkelig koblet sammen gjennom lenker og gjensidig omtale. Er det mulig å oppnå merverdi ved å se de ulike portalene mer i sammenheng? I Sverige har man samlet informasjon/profilering av flere områder under På denne siden er den faner/undersider med fakta/samfunnsinformasjon, sider for utenlandske arbeidstaker, turister, arbeidsliv og utdanning. 10

11 3. Bilateralt og regionalt samarbeid Siden 2002 har antallet bilaterale avtaler og intensjonsavtaler inngått på høyere utdannings- og forskningsområdet økt. Disse fungerer ofte som døråpnere for kontakt og nettverksbygging på politisk nivå og embetsnivå, samt mellom forskere, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner i Norge og vedkommende land. I enkelte land er slike avtaler en forutsetning for tilgang til nasjonale forskningsmidler. Oppfølging av avtalene forutsetter forsknings- og utdanningspolitisk dialog på embetsnivå. Valg av tematiske samarbeidsområder er basert på vitenskapelig kvalitet og gjensidig relevans. Bilaterale avtaler er inngått av staten Norge og er folkerettslig bindende. Disse finnes først og fremst innenfor forsknings- og teknologisamarbeidet.3 I tillegg har KD inngått intensjonsavtaler eller Memorandum of Understanding (MoU) innen utdanning og/eller forskning.4 I tillegg til avtaler og intensjonsavtaler, har KD strategier for økt samarbeid med enkelte land, som for eksempel Argentina, Chile, Brasil, USA og Canada. I del 3.1 nedenfor gis en oversikt over bilaterale og regionale avtaler, samt strategier for samarbeid. I del 3.2 gis en oversikt over ordninger og programmer for økt internasjonalt samarbeid på utdannings og forskningsområdet. Utover oversikten nedenfor vises det til oversikt over bilaterale avtaler som Forskningsrådet har ansvar for Avtaler og strategier India I 2006 ble det inngått en generell bilateral forsknings- og teknologiavtale med India. Avtalen angir ikke tematiske prioriteringer. Et samarbeidsprogram fra 2009 peker på følgende prioriterte forskningsområder: Klima (inkludert hav- og polarforskning); ren energi; geoteknologi og geohazards; marin forskning (inkludert bioprospektering og polarforskning); nanoteknologi (med særlig vekt på ren energi og solenergi), samt medisinske områder; vaksiner (mennesker og dyr), inkludert vaksinasjonsprogrammer og bioteknologi. I 2008 ble det inngått en intensjonsavtale (MoU) innenfor utdanning. Avtalen har som mål å støtte opp om økt samarbeid mellom de to landene. KD har ansvaret for oppfølging av de to avtalene for å sikre en god kobling mellom forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med India. 3 Norge har bilaterale forsknings- og teknologiavtaler med Sør-Afrika (2002), Japan (2003), USA (2005), India (2006), Frankrike (2008) og Kina (2008) og er i dialog med Russland om en fornyet forsknings- og teknologiavtale (NHD har hovedansvaret). Kunnskapsdepartementet har også en strategi for forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika. Norge har i tillegg en utdanningsavtale med Frankrike (2009). 4 Kunnskapsdepartementet har inngått MoUer med fagdepartement i Tunisia (2003), Nepal (2004), Georgia (2005), Brasil (2008), Argentina (2008), Chile (2008), India (2008) og Kina (2008), samt en deklarasjon om samarbeid innen høyere utdanning med USA (2007). Kunnskapsdepartementet har også en strategi for høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika ( ), samt en strategi for utdannings- og forskningssamarbeid med Latin-Amerika ( )

12 Japan Japan og Norge inngikk en bilateral forsknings- og teknologiavtale i KD og NHD samarbeider om oppfølgingen av avtalen. Avtalen er generell og oppfordrer til økt forskningssamarbeid mellom de to land. Det arbeides særlig for å styrke forskningssamarbeidet på områdene nanoteknologi og nye materialer, matsikkerhet, miljø, energi og polar- og romforskning. En rekke faglige seminarer knyttet til de prioriterte fagfeltene er avholdt med god oppslutning fra begge land. Russland Det ble i 2010 inngått to samarbeidsavtaler mellom russiske myndigheter og Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsdepartementet og Utdannings- og vitenskapsministeriet i Russland inngikk en avtale om samarbeid om høyere utdanning. Avtalen er på overordnet nivå og har som siktemål å styrke og videreutvikle det bilaterale samarbeidet innenfor høyere utdanning. Avtalen løfter frem viktigheten av direkte samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner gjennom virkemidler som utvikling av felles programmer, studentutveksling og utveksling av vitenskapelig ansatte. Kunnskapsdepartementet og Russlands Ministerium for naturressurser og økologi inngikk en samarbeidsavtale om meteorologi. Formålet med samarbeidet er å bedre værvarslingen for Barentshavet og tilliggende områder, noe som blant annet er viktig for å styrke nærings- og handelssamarbeidet i nord. Samarbeidet innebærer utveksling av forskningsressurser, eksperter og meteorologisk informasjon. Utenriksdepartementet har i 2011 inngått en ny femårig avtale med Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) som skal bidra til å styrke norsk-russisk kunnskapssamarbeid innen prioriterte områder som petroleum, energi, bærekraftig ressursutnyttelse, næringsutvikling, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Felles kunnskapsutvikling skal legge til rette for norskrussisk samarbeid om landenes felles utfordringer slik disse framgår av regjeringens nordområdesatsing. Utenriksdepartementet vil også inngå en avtale med Forskningsrådet der det overordnede målet vil være å generere kunnskap om den politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i Russland. Samt å utvikle langsiktig, strategisk russlandskompetanse i Norge. Det er flere programmer og ordninger som bidrar til samarbeid mellom Norge og Russland, se omtale under del 3.2. Kina I 2008 ble det inngått en bilateral forsknings- og teknologiavtale mellom Kina og Norge og en intensjonsavtale (MoU) om utdanningssamarbeid mellom det kinesiske utdanningsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Regjeringen la i 2007 frem en Kina-strategi og en handlingsplan. Målet med forsknings- og teknologiavtalen er å stimulere til økt forsknings- og teknologisamarbeid. Norge og Kina har lange tradisjoner for å samarbeide om forskning og teknologi, og samarbeidet omfatter de fleste fagområder. Under den bilaterale avtalen vil imidlertid forskning på klima/polare spørsmål/is, klimavennlig energi, miljø og velferd bli prioritert. 12

13 Avtalen favner vidt og omfatter samarbeid innen både grunnopplæring og høyere utdanning. Flere norske utdanningsinstitusjoner har inngått samarbeidsavtaler med kinesiske institusjoner. Norge gir støtte til en utenlandslektor ved Beijing Foreign Studies University gjennom ordningen for Norgeskunnskap ved høyere læresteder i utlandet. Latin-Amerika Kunnskapsdepartementet lanserte i 2008 en strategi for samarbeid med tre land i Latin-Amerika. Målet er økt samarbeid på fagfelt hvor det finnes sterke miljøer både i disse tre landene og Norge. Brasil skal prioriteres spesielt i arbeidet framover. Brasil Det ble i 2008 undertegnet to intensjonsavtaler (MoU), på henholdsvis forskning og høyere utdanning, mellom KD og søsterdepartementene i Brasil. Intensjonsavtalene spesifiserer ikke fagfelt eller tema for samarbeid, men dette skal utarbeides gjennom felles arbeidsgrupper. Det eksisterer allerede samarbeid innen mange områder, fra fiskeri og havbruk, og matproduksjon til olje og gass og fornybar energi. Den norske regjeringen lanserte i 2011 sin Brasil-strategi, som blant løfter frem et økt kunnskapssamarbeid med Brasil som viktig i den bilaterale relasjonen. KD har bedt SIU om å utarbeide og iverksette konkrete tiltak for å styrke samarbeidet med Brasil innen høyere utdanning. Det er ønskelig å ivareta koblingen mellom utdanning og forskning. Dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med Forskningsrådet og andre relevante aktører. Argentina Det ble i 2008 undertegnet to intensjonsavtaler (MoU), på henholdsvis forskning og høyere utdanning, mellom KD og søsterdepartementene. I tilknytning til intensjonsavtalen på forskningsfeltet og et eksisterende EU-samarbeid, ble det arrangert en workshop om klimaforskning i Buenos Aires i Norges forskningsråd hadde da også noen bilaterale møter. Chile Det ble i 2008 undertegnet to intensjonsavtaler (MoU), på henholdsvis forskning og høyere utdanning, mellom KD og søsterdepartementene. I tilknytning til intensjonsavtalen på forskningsfeltet og et eksisterende treparts samarbeid mellom Norge, Chile og Canada ble det arrangert en workshop om akvakultur og kartlegging av laksens genom. KD deltok på seminaret, og hadde et arbeidsmøte med søsterdepartementet i Chile. Forskningsrådet hadde også bilaterale møter. Nord-Amerika Nord-Amerika er et av de høyest prioriterte områdene for Norge når det gjelder utdannings- og forskningssamarbeid. I 2005 ble det signert en bilateral forsknings- og teknologiavtale med USA. Gjennom denne ønsker Norge blant annet å sikre norske forskere lettere tilgang til amerikanske forskningsmiljøer. Avtalen 13

14 spesifiserer ikke samarbeidstemaer, men gjennom møter i den felles arbeidsgruppen under avtalen har blant annet disse temaene utkrystallisert seg som spesielt relevante: energi, klima, miljø, helseog polarforskning. I tilknytning til Kunnskapsdepartementets Nord-Amerika-strategi , ble det i 2008 lansert et partnerskapsprogram med Nord-Amerika. Se nærmere omtale av partnerskapskapsprogrammet under del 3.2. NB. Ny Nord-Amerika strategi vil bli lansert under Science Week i oktober. Et høringsutkast til ny strategi er tilgjengelig på KDs nettsider. Det foreligger videre en strategi for å styrke forsknings- og teknologisamarbeidet med Nord-Amerika (fra 2004). Strategien er en oppfølging av regjeringens USA-strategi fra 2001, som framhevet behovet for styrket samarbeid innenfor forskning og høyere utdanning med USA. Departementet ønsker å legge til rette for at norske forskningsmiljøer enda bedre skal kunne utnytte de store mulighetene som USA og Canada representerer innenfor forskning, teknologi og forskningsbasert næringsutvikling. Strategien omfatter både forskning ved akademiske institusjoner og teknologi- og forskningsbasert næringsutvikling. De nære kontaktene som er utviklet mellom næringsliv og akademia i USA og Canada, har beriket begge parter, og har bidratt til et nyskapende og innovativt næringsliv i disse landene. Dette utgjør et potensial for læring og partnerskap for norske virksomheter. Transatlantic Science Week er en konferanse som arrangeres årlig av Den norske ambassaden i Washington DC i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og en rekke andre aktører. Formålet med konferansen er å skape en møteplass for styrket samarbeidet innen forskning, innovasjon og høyere utdanning mellom Norge, USA og Canada. Sør-Afrika I 2010 ble det undertegnet en intensjonsavtale (MoU) mellom Sør-Afrika og Norge der også utdanning og forskning er tema. Avtalen gjelder for perioden Det er enighet om at samarbeidet også bør omfatte flere land i regionen. Klimaforskning er et prioritert område i det videre forskningssamarbeidet. Frankrike Det ble undertegnet en forskningsavtale mellom Norge og Frankrike i juli Denne avtalen er en overbygning for flere avtaler og eksisterende samarbeid. Norge og Frankrike har felles interesser innenfor en rekke forskningsområder som marin forskning, energi og klima, IKT og romfart. Norges samarbeid med Frankrike er forankret i en strategi fastsatt av Utenriksdepartementet i Flere ulike ordninger for samarbeid mellom Norge og Frankrike er omtalt i oversikt i del 3.2. Tyskland Ingen overordnet avtale med Tyskland på utdannings og forskningsområdet. Tyskland-strategien ble første gang lansert av Utenriksdepartementet i Den ble revidert siste gang i Strategien utgjør et virkemiddel for å styrke de bilaterale forbindelsene mellom Tyskland 14

15 og Norge. Strategien følges av en handlingsplan som oppdateres løpende, siste gang i Handlingsplanen har flere mål og tiltak for forskning og utdanning. For forskning er målsettingen å utvide og synliggjøre samarbeidet mellom norske og tyske universiteter, forskningsinstitusjoner, forskere og forskergrupper. Når det gjelder utdanning er målsettingen å øke antall tyskstuderende og tyske studenter i Norge og antall norske studenter i Tyskland samt bidra til å utvide samarbeidet mellom norske og tyske universiteter og høyskoler. Se også omtale av samarbeid med Tyskland i del 3.2. Nordområdene Regjeringens nordområdestrategi fra desember 2006 vektlegger betydningen av internasjonalt samarbeid innenfor utdanning og forskning med sentrale aktører i nordområdene. Russland pekes ut som et land som står i særstilling som partner i nord. I strategien inngår utvikling av felles norskrussisk doktorgrads- og masterprogram, økt antall russiske studenter under Kvoteordningen og en egen ordning med Nordområde-stipendier. UD vil legge frem en ny stortingsmelding for Nordområdene høsten Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har fire studieretninger arktisk biologi, arktisk geofysikk, arktisk geologi og arktisk teknologi. Barentsregionen De fem nordiske landene, Russland og Europakommisjonen samarbeider gjennom Barentsrådet (The Barents Euro-Arctic Council). Barentssekretariatet i Kirkenes har som oppgave å koordinere de nasjonale målsettingene med de regionale politiske prioriteringene i Barentssamarbeidet. Det er etablert en arbeidsgruppe for utdanning og forskning, som blant annet arbeider for å fremme mobilitet og utvekslinger. 15

16 3.2. Oversikt over program og ordninger for internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning Nedenfor gis en oversikt over programvirkemidler for internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning og forskning. Denne oversikten er basert på omtale av ordningene på henholdsvis SIU og Forskningsrådets nettsider. Hensikten med oversikten er å illustrere bredden i virkemiddelapparatet og gjøre det lettere å identifisere eventuelle mangler. Oversikten er ikke nødvendigvis dekkende for alle relevante programmer/satsinger som bidrar til internasjonalisering. Multilaterale programmer er listet først (Nordisk og EU), deretter norske ordninger som dekker flere land/geografiske områder, deretter bilaterale ordninger NordForsk og NICe Nordisk forskningssamarbeid har lange tradisjoner. Nordisk ministerråd har nylig etablert to nye bevilgende organer, NordForsk og NICe, for å utvikle Norden til en ledende region for forskning og innovasjon på områder der nordisk samarbeid gir merverdi, økt tyngde og økt internasjonal konkurranseevne. Nordic Master Programme Gjennom Nordic Master Programme kan høyere utdanningsinstitusjoner i Norden søke om utviklingsmidler opp til 1 million DKK per prosjekt der hensikten er å utvikle et Nordic Master Programme. Et Nordic Master Programme (NMP) er felles masterprogram som tilbys i samarbeid mellom flere utdanningsinstitusjoner fra minimum tre nordiske land. Nordic Master Programme vektlegger kvalitet i utdanningstilbudet og skal profilere Norden som kunnskapsregion. Pilot/program skal videreføres, men det er ikke besluttet når og på hvilken måte dette gjøres. Nordplus Høyere utdanning Nordplus høyere utdanning er Nordisk ministerråds utdanningsprogram for støtte til samarbeid innen høyere utdanning i Norden og Baltikum. Programmet støtter samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, som f.eks. støtte til mobilitet for studenter og undervisere, og prosjekt/nettverksamarbeid. Nordplus horisontal Nordplus horisontal støtter prosjekt- og nettverksamarbeid mellom utdanningsinstitusjoner innenfor ulike sektorer i Norden og Baltikum. Nordplus horisontal skal bidra til samarbeid mellom utdanningssektorene, og støtte tverrsektorielle nettverk og prosjekter. Nordisk-russisk samarbeid Nordisk ministerråd og russiske myndigheter har sammen utviklet et felles nordisk-russisk utdannings- og forskningsprogram basert på felles interesser og prioriteringer. Programmet gir støtte til fellesaktiviteter innenfor flerårige prosjekter innen høyere utdanning og til utvikling av samarbeid (såkornsmidler) mellom minst to nordiske institusjoner og minst en russisk institusjon. 16

17 Nordområdestipend Stipendprogrammet for studier i nordområdene er et ledd i regjeringens nordområdestrategi. Programmet har som mål å bidra til tverrnasjonalt samarbeid i nordområdene og gjensidig mobilitet og kontakt mellom læresteder i Norge, Russland, USA og Canada. Stipendprogrammet for nordområdene skal brukes til å styrke internasjonale kontakter, og etablere nye samarbeidsavtaler. Første utlysning i 2010, tildelte 3 mill. kr. Minst 50 pst av tildelingen skal gå til Russland. Partnerskapsprogram for Nord-Amerika Partnerskapsprogrammet for økt kontakt mellom norske og nordamerikanske læresteder gir støtte til faglig fundert samarbeid, med sikte på langsiktige og institusjonelt forankrede samarbeidsrelasjoner med Canada og USA. Programmet er en av hovedprioriteringene i Kunnskapsdepartementets strategi for økt akademisk samarbeid med USA og Canada. Programmet har en samlet ramme på 35 mill. kr over fire år. Det ble tildelt støtte til 12 prosjekter for perioden Kunnskapsdepartementets Nord-Amerika strategi skal videreføres for fire nye år og det vil komme ny utlysning av Partnerskapsprogrammet i januar Leiv Eiriksson Mobilitetsprogram Program under Forskningsrådet for å øke mobiliteten mellom norske og amerikanske/ canadiske forskningsmiljøer. Det kan søkes om utenlandsopphold i USA eller Canada og gjesteforskeropphold ved norske institusjoner. Nordic Research Opportunity Forskningsrådet og det amerikanske National Science Foundation (NSF) har i fellesskap etablert en ordning som gjør det mulig for amerikanske doktorgradsstipendiater å oppholde seg en periode ved en norsk forskningsinstitusjon. EUs 7. rammeprogram for forskning Norge deltar i EUs 7. rammeprogrammet (7RP). Det 7. rammeprogrammet er inndelt i flere særprogram, hvor Norge deltar i fem: 1) Samarbeid (10 store programmer); 2) Ideer (grensesprengende forskning); Mennesker (Forskermobilitet); 3) Kapasitet (7 kapasitetsfremmende aktiviteter); og 5) EUs felles forskningssenter - Joint Research Center. Forskningsrådet ansvar for å stimulere til deltagelse i programmet, og for å ha kontakt med og informere forskningsmiljøer og bedrifter (jf. St.prp. nr. 48 ( ). Forskningsrådet har iverksatt en rekke tiltak som stimulerer og kvalifiserer forskningsmiljøene til å hente hjem økte tildelinger fra EUs rammeprogrammer. PES-ordningene gir prosjektetableringsstøtte for å mobilisere miljøene til å søke støtte fra EUREKA og de EU-forskningsaktivitetene som omfattes av EØS-landene. Ordningen er nå utvidet til også å gjelde norske aktørers søknader/prosjektforslag rettet mot det 7. rammeprogram 17

18 EUs LLP-program - Erasmus Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og er verdens største program for studentmobilitet. Gjennom Erasmus kan norske studenter ta et studieopphold ved en europeisk institusjon. Gjennom ulike tiltak gis det økonomisk støtte til institusjoner slik at både studenter og ansatte får muligheten til å studere eller jobbe i Europa. Erasmus har bl.a. tiltak for studentmobilitet, praksisopphold, lærermobilitet og ansattmobilitet. Erasmus Mundus Master og doktorgradsprogram: Erasmus Mundus tilbys i samarbeid mellom minst tre europeiske institusjoner i EU/EØS-området. Mobilitet er kjernen i programmene. Tanken er at samarbeid skal gi økt faglig kvalitet og at dette igjen vil øke tiltrekningskraften overfor studenter, særlig fra land utenfor Europa. Partnerskap med institusjoner i tredje land: Partnerskapet skal legge til rette for utveksling av kompetanse gjennom mobilitet av studenter og faglig ansatte på alle nivåer. Utvekslingen må gå mellom Europa og tredje land og kan ha varierende varighet. Promotering av europeisk høyere utdanning: Promoteringsprosjekter skal bidra til å nå målet om å fremme Europa som attraktivt utdanningsområde. Både høyere utdanningsinstitusjoner og andre organisasjoner kan søke. Det er et mål å etablere kontakter mellom høyere utdanning og privat sektor. EØS stipendfond Forsking og høyere utdanning er blant satsingsområdene for EØS-ordningene. I perioden vil Norge bidra med om lag 3,8 milliarder norske kroner (479 millioner euro) per år til sosial og økonomisk utjevning i Europa. EØS-stipendfondene skal bidra til styrking av de bilaterale relasjonene mellom giverlandene og de nye medlemslandene i EU. Overføringene skjer gjennom to ulike avtaler: en EØS-finansieringsordning, som alle de tre EFTA-landene er med i, og en ren norsk finansieringsordning. Den nye EØS-finansieringsavtalen etterfølger forrige avtale, som løp fra 2004 til Mottakerlandene i EØS-finansieringsordningen er de tolv nyeste EU-medlemslandene (Polen, Romania, Ungarn, Tsjekkia, Bulgaria, Litauen, Slovakia, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta) samt Portugal, Hellas og Spania, mens den norske finansieringsordningen går til de tolv nyeste medlemslandene. Norske partnere vil kunne delta i prosjekter med samarbeidsinstitusjoner i de landene som prioriterer midler til utdanning og forskning. Yggdrasil-stipend til forskningsopphold i Norge Mobilitetsprogram for utenlandske ph.d-studenter og yngre forskere. For er det er gitt bevilgning til 97 prosjekter innenfor en total budsjettramme på 9,7 millioner 18

19 Ordningen for Norgeskunnskap ved høyere læresteder i utlandet Formålet med ordningen er å profilere Norge i utlandet gjennom samarbeid med og service overfor utenlandske høyere læresteder som tilbyr undervisning i norgeskunnskap. I tillegg til direkte støtte til undervisning og arrangement, omfatter ordningen semesterstipend og utenlandslektoratordningen. Semesterstipend Semesterstipendordningen tilrettelegger for europeiske studenters studier og forskning i norske emner gjennom mulighet for feltarbeid ved et norsk lærested/forskningsinstitusjon. Utenlandslektoratordningen SIU bistår om lag 20 universiteter og høyskoler i utlandet med ansettelse av norsk utenlandslektor. Lektorene er ansatt i åremålsstillinger og underviser i norsk språk og litteratur. Pr i dag omfatter utenlandslektorordningen følgende land: Estland, Frankrike (tre lektorer), Island, Italia, Kina, Latvia, Litauen, Polen (to lektorer), Russland (fire lektorer), Serbia, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike. Kvoteordningen Kvoteordningen gir studenter fra utviklingsland og land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og Sentral-Asia mulighet til å søke støtte gjennom Lånekassen til studier ved et norsk lærested. Kvoteordningen dekker stipend for inntil studenter, hvorav 300 for studenter fra land på Vest- Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia. Under kvoteordningen er russiske studenter den største gruppen fra øst. Norads program for masterstudier - NOMA NOMA støtter utvikling og drift av masterprogrammer i utviklingsland gjennom partnerskap med høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. NOMA er finansiert av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning - NUFU NUFU er et program for akademisk samarbeid basert på partnerskap mellom institusjoner i utviklingsland og deres partnere i Norge. Programmet fokuserer på forskning, utdanning, kapasitetsbygging og institusjonsutvikling. Norhed NORHED - Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and Research for Development - er Norads nye program for kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning i lav- og middelinntektsland. Programmet skal baseres på likeverdige partnerskap mellom institusjoner i samarbeidslandene og i Norge. NORHED skal administreres av SIU og vil starte opp i Frankrike SIU tildeler midler til fransk-norske mastergrader som er utviklet gjennom partnerskap. Målet med programmet er å styrke høyere utdanningssamarbeid mellom Norge og Frankrike. Det gis støtte til inntil fire fransk-norske mastergradsprosjekt. 19

20 Det tilbys blant annet tilrettelagte studier for norske studenter innen økonomiske og tekniske fag i Toulouse. Det fransk-norske senteret ved Universitetet i Caen (Office Franco-Norvégien d Échanges et de Coopération-OFNEC) tilbyr årskurs i fransk for lærere og lærerstudenter uten fransk i sin fagkrets og intensivkurs i fransk for norske ERASMUS-studenter. Norske studenter kan søke opptak på et spesialprogram ved Université Toulouse 1 Sciences Sociales (UT1). Programmet varer i fire år og gir deg en bachelorgrad. Deretter er det mulig å fortsette med studier på masternivå. Årsstudium i oversettelse for norske studenter tilbys ved Ecole supérieure d interprètes et de traducteurs (ESIT) i Paris, en av verdens beste skoler innenfor oversettelse og tolking Fransk-Norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap: Senteret ble etablert i 1998 og funger som et servicekontor for norske forskere innen samfunnsvitenskap og humaniora. Formålet er å stimulere til mer forskningssamarbeid innen disse fagområdene. Auroraprogrammet skal bidra til å etablere og utvide kontakten mellom norske og franske utdannings- og forskningsinstitusjoner. Norske vitenskapelige ansatte/ forskergrupper inviteres til å søke om støtte til kortvarige opphold i Frankrike for å starte opp og utvikle felles nye forskningsprosjekter. Tyskland Norge har omfattende samarbeid med Tyskland på utdannings og forskningsområdet. Tyskland har tradisjonelt vært et av de viktigste landene for norske studenter, men de siste årene er mobiliteten til tyskland svekket både relativt sett og i absolutte tall. Mye av forskningssamarbeidet med Tyskland er ikke formalisert i form av nasjonale avtaler eller ordninger, men foregår direkte mellom institusjoner og enkeltforskere. For eksempel er det svært mange samarbeidsprosjekter mellom norske og tyske forskningsmiljø innenfor EUs rammeprogram for forskning. Forskningsrådet har flere ordninger og stipend for å stimulere til samarbeid med Tyskland, bl.a.: E.ON Ruhrgas-programmet skal bidra til å styrke de langsiktige forbindelsene mellom Tyskland og Norge på fagfeltene økonomi, rettsvitenskap og statsvitenskap. Det tildeles stipend til norske og tyske studenter og forskere til faglige opphold ved universiteter og forskningsinstitusjoner i Tyskland og Norge. Videre skal programmet styrke og utvide de faglige forskernettverkene i begge land. Deutscher Akademischer Austasusch Dienst - DAAD tilbyr diverse stipender til opphold i Tyskland der nordmenn konkurrerer med søkere fra andre land. Pakistan-avtalen Norge er ett av flere mottakerland for pakistanske ph.d.-kandiater i Pakistans Overseas Scholarship Scheme for PhD in Selected Fields. Ordningen er finansiert av Pakistans Higher Education Commission (HEC) og administrert av SIU. 20