UNIVERSITETET I BERGEN

Transkript

1 BOKMÅL og NYNORSK UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS114 JURIDISK METODE Fredag 20. februar 2009 kl Oppgaven består av 5 ark (8 sider) inkludert denne forsiden. Vedlegget er dobbeltsidig. Sensur faller mandag 27. mars 2009 kl Sensuren blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefon blir kunngjort i studentportalen. Eksamensoppgave JUS114 Vår

2 Bokmål Oppgave 1 Les dommen i Rt s. 943 (vedlegg), særlig den enkelte dommers domspremisser fra nederst s. 946, og foreta en analyse av dommen i et rettskildeperspektiv. I analysen skal du legge vekt på å gi en redegjørelse for førstvoterende dommer Aaslands rettskildebruk, og å sammenholde denne med dommer Bugges rettskildebruk. Oppgave 2 Redegjør for utvidende tolkning av lov innenfor og utenfor legalitetsprinsippets område Begge oppgaver skal besvares. Ved bedømmelsen skal oppgavene telle like mye. Nynorsk Oppgåve 1 Les dommen i Rt s. 943 (vedlegg), særleg den enkelte dommar sine domspremiss frå nedst s. 946, og føreta ein analyse av dommen i eit rettskjeldeperspektiv. I analysen skal du leggja vekt på å gjera greie for førstvoterande dommar Aasland sin rettskjeldebruk, og å samanhalda denne med dommar Bugge sin rettskjeldebruk. Oppgåve 2 Gjer greie for utvidande tolking av lov innanfor og utanfor legalitetsprinsippet sitt område Du skal svara på begge oppgåvene. Ved bedømminga skal oppgåvene telja like mykje. Erik Monsen kursansvarleg Eksamensoppgave JUS114 Vår

3 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: DOKNR/PUBLISERT: Rt (317-89) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Et kraftanlegg tilhørende staten må være satt i drift før vedkommende kommune har adgang til å formuesbeskatte anlegget, jfr. skatteloven 27 første ledd bokstav b. Det ble ved lovtolkingen lagt betydelig vekt på ligningspraksis siden bestemmelsen kom inn i loven i 1920-årene. - Kraftanlegget kunne ikke anses for å være satt i drift før produksjonen av elektrisk kraft ble påbegynt. SAKSGANG: L.nr 109/1989, nr 265/1988 PARTER: Statkraft (advokat Stig Tufte-Johnsen) mot Ulvik kommune (advokat Hans O. Bang). FORFATTER: Aasland, Christiansen, Bugge, Sinding-Larsen og Michelsen. Side 944 Dommer Aasland: Saken gjelder spørsmålet om en kommune har adgang til å formuesbeskatte et kraftanlegg som tilhører staten, selv om kraftproduksjonen ikke er startet, jfr. skatteloven 27 første ledd bokstav b. Sima kraftverk, som eies av Statskraftverkene, nå Statkraft, omfatter Lang-Sima og Sy-Sima. Dette er to separate kraftanlegg, selv om kraftstasjonsbygningen er felles. Reguleringsmagasinene for Lang-Sima ligger i Ulvik kommune. Utbyggingen av Lang-Sima startet i 1973, og sommeren 1979 var magasinene ferdige. Det ble da foretatt oppmagasinering av vann, slik at magasinene var tilnærmet fylt i løpet av Selve kraftproduksjonen i Lang-Sima kom imidlertid ikke i gang før de to aggregatene var montert og satt i drift, henholdsvis i mars og mai Ligningsnemnda i Ulvik vedtok i oktober 1980 å skattlegge Statskraftverkene for inntekt i halvdelen av 1979 samt for formue pr. 1. januar 1980 vedrørende den del av Lang-Sima som hører under denne kommunen. Statskraftverkene, som mente det ikke var adgang til å pålegge skatt for tiden før produksjonen tok til, påklaget ligningen til ligningsnemnda og overligningsnemnda, som begge fastholdt ligningen. Deretter reiste Statskraftverkene søksmål mot Ulvik kommune for Voss herredsrett. Eidfjord kommune, som var interessert i de tilsvarende skattespørsmål for så vidt gjaldt Sy-Sima og den del av Lang-Sima som hører under denne kommunen, erklærte hjelpeintervensjon til støtte for saksøkte. Herredsretten avsa dom 16. juni 1986 med slik domsslutning: Ligningen av Lang-Sima Kraftverk for 1979 hva angår inntekts- og formuesskatt kr oppheves. Ulvik kommune påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Også for lagmannsretten erklærte Eidfjord kommune hjelpeintervensjon. Lagmannsrettens dom er av 3. juni 1988 og har denne domsslutning: Ligningen for Lang-Sima Kraftverk for 1979 hva angår inntektskatt oppheves. Forøvrig frifinnes Ulvik kommune. Om det nærmere saksforhold og partenes anførsler for herredsretten og lagmannsretten viser jeg til domsgrunnene. Statkraft har anket til Høyesterett over at lagmannsretten frifant Ulvik kommune for så vidt gjelder iligningen av formuesskatt. Anken gjelder rettsanvendelsen. Ulvik kommune har akkviesert ved lagmannsrettens dom vedrørende inntektsligningen. Eidfjord kommune har ikke opprettholdt sin Eksamensoppgave JUS114 Vår

4 hjelpeintervensjon for Høyesterett, men det er opplyst at kommunen vil legge avgjørelsen til grunn for sin beskatning. Det er ikke holdt bevisopptak til bruk for Høyesterett, og det er heller ikke fremlagt vesentlige nye dokumenter. Bortsett fra at saken nå er begrenset til formuesbeskatningen, står den i samme stilling som for de Side 945 tidligere instanser. Partenes anførsler har også i hovedtrekk vært de samme, og jeg nøyer meg derfor med en oppsummering. Partene er enige om at avgjørelsen må treffes på grunnlag av skatteloven 27 første ledd bokstav b. Lovens 26 første ledd bokstav b fastslår som en hovedregel at staten og dens eiendommer ikke kan pålegges formues- og inntektsskatt. Etter 27 første ledd bokstav b er imidlertid denne bestemmelse ikke til hinder for at kommuneskatt kan ilignes "Statens tilhørende vannfall, fabrikker og andre anlegg som drives som erverv, utover det som tjener almennyttige formål." Dette unntaket fra statens skattefrihet kom inn i den daværende landsskattelov ved endringslov 22. februar 1921 nr 1. Det er på det rene at kraftanlegget ikke tjener "almennyttige formål", slik dette uttrykk i loven må forstås. Uenigheten mellom partene knytter seg til hvorvidt regelen - jfr. særlig ordene "drives som erverv" - innebærer at statens kraftanlegg først kan undergis formuesbeskatning etter at kraftproduksjonen er kommet i gang. Ulvik kommunes prinsipale standpunkt er at det ikke stilles noe krav om at kraftanlegget skal være satt i drift; subsidiært hevdes det at et slikt krav var oppfylt pr. 1. januar 1980 selv om aggregatene ikke var startet. Statkraft hevder at lovens ordlyd trekker i retning av at et kraftanlegg må være satt i drift før det kan undergis formuesbeskatning. Denne forståelsen har dessuten støtte i bestemmelsens forhistorie. Rett nok falt det under lovforberedelsen uttalelser som går i begge retninger. Men under den avgjørende debatt i Odelstinget ble det gjennom innlegg fra representanten C.O. Lund skapt klarhet i hvordan bestemmelsen var å forstå. At kraftanlegg under utbygging ikke kan beskattes, følger også av en langvarig og konsekvent ligningspraksis, som bygger på uttalelser fra sentrale skattemyndigheter. Det spørsmål saken gjelder, kunne ha vært aktuelt ved utbyggingen av ca 40 kraftanlegg som staten har forestått i årene frem til 1979, men den foreliggende sak er den første hvor det er ilignet formuesskatt før produksjonen var kommet i gang. Uansett hva som kan utledes av loven og forarbeidene isolert sett, må denne langvarige ligningspraksis og den rettsoppfatning den er uttrykk for, være avgjørende. Når det stilles krav om at kraftanlegget skal være i drift, innebærer det etter Statkrafts oppfatning at kraftproduksjonen må være igangsatt. At magasinene var ferdige og oppfylt, kan ikke være tilstrekkelig. Det kan heller ikke være adgang til å anse magasinene som et separat anlegg. Det pekes ellers på at en utskilling av reguleringsmagasinene måtte få betydning for beregningen av formuen og skatten. Statkraft har nedlagt slik påstand: Ligningen for Lang-Sima kraftverk for 1979 hva angår formuesskatt oppheves. Ulvik kommune hevder at lovteksten sett i sammenheng taler mot å oppstille krav om at kraftanlegget skal være satt i drift. Når loven taler om "vannfall", er det således mest naturlig å oppfatte dette som ikke Side 946 utbygde vannfall, se sammenligningsvis språkbruken i skatteloven 18 annet ledd bokstavene a og d. Den ordlyd skatteloven 27 første ledd bokstav b har, ble utformet av flertallet i Stortingets finans- og tollkomite i Indst. O nr 83 (1919), og det fremgår av motivene at det skulle kunne ilignes formuesskatt av ikke utbygde vannfall. Dette standpunktet kan ikke anses fraveket under den senere lovbehandling. Hensikten med regelen var å gjøre staten skattepliktig for ervervsvirksomhet på linje med andre, men Eksamensoppgave JUS114 Vår

5 ikke å fastsette en særregel for skattepliktens inntreden. Når det gjelder andre kraftutbyggere enn staten og fylkeskommuner, er det på det rene at de kan undergis formuesbeskatning før kraftanlegget er satt i drift. Kommunen bestrider at det foreligger noen festnet praksis eller rettsoppfatning som kan gi grunnlag for å fravike det den anser som den rette lovforståelsen. Det er nok så at formuesbeskatning av uferdige kraftanlegg i stor utstrekning har vært unnlatt, men dette gjelder ikke spesielt for statens kraftanlegg. Årsaken synes først og fremst å ha vært problemer knyttet til takseringsreglene, og ikke en bevisst stillingtagen til det rettslige spørsmål om adgangen til å beskatte statens kraftverk før driftsstart. Praksis er således ikke utslag av noen rettsoppfatning. Det skal dessuten meget til for å legge til grunn en praksis som bare gjelder en enkelt skattyter. Når det gjelder oppfatningen hos sentrale skattemyndigheter, peker kommunen ellers på at Skattedirektoratet og Finansdepartementet i uttalelser av henholdsvis 26. april 1984 og 8. mai 1985 antar at skatteloven 27 første ledd bokstav b ikke er til hinder for at statlige kraftverk kan formuesbeskattes selv om de ikke er satt i drift. Etter kommunens oppfatning er det ingen reelle hensyn som taler for å ha spesielle regler på dette punkt for statens og fylkeskommunenes kraftverk, jfr. om de siste skatteloven 26 første ledd bokstav c, så lenge formålet er ervervsvirksomhet. Subsidiært hevder kommunen - som før nevnt - at kraftanlegget må anses å være satt i drift i 1979, da oppmagasineringen i reguleringsmagasinene fant sted. Det avgjørende må være når sentrale deler av anlegget settes i drift med henblikk på å produsere elektrisk kraft. Kommunen peker på at det her er tale om et såkalt toppkraftverk, hvor magasinene er det sentrale for kraftverkets produksjon. Ytterligere subsidiært hevdes det at magasinene må kunne anses som et separat anlegg og undergis formuesbeskatning. Ulvik kommune har nedlagt slik påstand: Gulating lagmannsretts dom av 3. juni 1988 stadfestes. Jeg er under noen tvil kommet til at anken må tas til følge. Min tvil knytter seg til det jeg anser som det sentrale spørsmål i saken - hvorvidt et kraftanlegg tilhørende staten kan formuesbeskattes før det er satt i drift. Begge parter har ment å finne støtte for sin forståelse i ordlyden i skatteloven 27 første ledd bokstav b, men de har samtidig gitt uttrykk for at ordlyden isolert sett ikke løser spørsmålet. Dette er jeg enig i, og jeg anser det ikke nødvendig å gå nærmere inn på bestemmelsens ordlyd. At den kan forstås i begge retninger, illustreres på en slående måte av uttalelser i lovforarbeidene. Forut for den lov som innførte bestemmelsen, hadde det gått en Side 947 langvarig debatt om hvorvidt og i tilfelle i hvilken utstrekning det burde gjøres unntak fra den dagjeldende regel om skattefrihet for staten. Forskjellige forslag om at staten skulle svare skatt av ervervsmessig virksomhet, hadde løpt ut i sanden, blant annet som følge av motstand fra Finansdepartementet. I 1919 behandlet Stortingets finans- og tollkomite et lovforslag fra departementet om en erstatningsordning til støtte for kommuner som led skattetap ved at skog eller vannfall kom på statens hånd. Komiteens flertall fremmet i stedet et forslag om i landsskatteloven 27 å gjøre unntak fra statens skattefrihet for nærmere bestemte eiendommer tilhørende staten. Utkastet til 27 første ledd bokstav b er nokså nær likelydende med den någjeldende bestemmelse. Jeg viser til Indst. O nr 83 (1919) side 130. Komiteflertallet nevnte i motivene blant annet at forslaget ville innebære at kommunene kunne få skatt for ikke utbygde vannfall, jfr. innstillingen side 129. Saken ble behandlet i Odelstinget i juli 1919, men ble etter noen debatt utsatt. Etter at enkelte spørsmål hadde vært utredet i departementet, ble saken på ny forelagt Finans- og tollkomiteen i Flertallet i komiteen tok nå opp et noe endret forslag, som blant annet innebar at statens skatteplikt bare skulle omfatte inntektsskatt. Et mindretall holdt på flertallsforslaget i den foregående innstilling, og henholdt seg til den begrunnelse som der var gitt. Jeg viser til Indst. O XIII A (1920) side 7 og 8. Eksamensoppgave JUS114 Vår

6 Saken ble så behandlet i Odelstinget 17. og 18. januar Under debatten ble det fra representanten Aarstad - som tilhørte komiteflertallet både i 1919 og reist innvendinger mot mindretallets forslag på det grunnlag at det ville pålegge staten å betale formuesskatt av ikke utbygde vannfall, jfr. Ot.forh Representanten Gunnar Knudsen fremholdt - side 39 - som urimelig om staten skulle betale formuesskatt av vannfall som ikke ga noen inntekt. Han viste særlig til Noreanleggene som var under utbygging på statens hånd, og hvor det var nedlagt mange millioner. Disse innvendinger ble kommentert av representanten C.O. Lund, som tilhørte komiteflertallet i 1919 og mindretallet i Med særlig adresse til Gunnar Knudsens innlegg uttalte han - side "... Er det rimelig, sa han videre for ogsaa at vise, hvor avskrækkende galt mindretallets forslag er, at der skal f.eks. Nore vandfald beskattes, før det kommer i drift? Det ligger der, vandet rinder der; men staten skal under utbygningen beskattes av en stor kapital, nedlagt i dette. Nei, det er ikke mindretallets forslag. Om nogen tar skræk av det, saa vil jeg oplyse, at det er ikke mindretallets forslag. Forvaavidt vandfald, fabrikker og andre anlæg angaar, saa gaar mindretallets forslag ut paa, at de skal beskattes, forsaavidt de drives som erhverv ut over, hvad der tjener almennyttige formaal. De maa være kommet i drift. Det maa være en erhvervsmæssig drift, og det er forsaavidt de drives længer end til tilfredsstillelse av de almennyttige formaal. Mindretallet har tat alle samfundsmæssige hensyn der. Der er ingen grund til at advare mot mindretallets forslag - heller ikke der. Men det vil jeg jo rigtignok si at jeg hadde personlig gjerne gaat længer; ti jeg kommer efter mit syn paa disse forhold ikke fra den ting, at f.eks. i Nore laa et vandfald, for hvilket der var tilbudt fra privat hold en kjøpesum, en betydelig kapital, med den hensigt, at hvis disse private hadde kjøpt det, hadde de øieblikkelig gaat igang med at bygge et stort elektricitetsverk Side 948 o.s.v. som hadde vært en glimrende skatyder for distriktet deromkring. Umiddelbart før dette kjøp skal finde sin avgjørelse, kommer staten og griper ind og slaar det til sig. Gjennem mange aar har dette vand rendt der; gjennem mange aar har denne fattige kommune deroppe - jeg regner Nore for en fattig kommune - mistet en skatyder, som den var sikker paa at ha, og det fordi staten grep ind Er det i længden retfærdig? Maa man ikke si, at efter hvert som staten griper ind rundt omkring i landet paa denne maate, sker der en skrikende uretfærdighet mot disse landkommuner, som ikke har hat nogen glimrende skatobjekter før i tiden i disse vandfald. Nu, naar tiderne blir saadanne, at disse vandfald skulde kunne bli noget for kommunerne, saa skal staten komme og lægge sin døde haand over den, er det ret og rigtig? Jeg kan ikke indse det. Jeg hadde helst set, at hvor staten finder det av samfundshensyn nødvendig at beslaglægge den slags eiendomme, der skal staten beskattes, som om det var en privatmand, som eiet dem. Det vilde være ret og rigtig efter min mening. Saa langt er mindretallet ikke gaat; det er ikke mindretallets forslag. Mindretallets forslag er tilfredsstillende for alle dem, som ønsker at ta de samfundsmæssige hensyn." Spørsmålet om når skatteplikt ville inntre for staten, ble ikke tatt opp av noen taler i den etterfølgende og langvarige debatt. Den endte med at komitemindretallets forslag, som siden også ble lov, ble vedtatt med 60 mot 30 stemmer. Uttalelsene i Indst. O nr 83 (1919) sammenholdt med Indst. O XIII A (1920) trekker i favør av Ulvik kommunes standpunkt i vår sak, mens jeg ikke kan se annet enn at utviklingen av debatten i Odelstinget trekker like sterkt i favør av Statkrafts standpunkt. Vanligvis bør det nok utvises forsiktighet når det gjelder hvilken vekt som ved lovtolkningen kan legges på uttalelser fra den enkelte representant under debatten i Odelsting eller Lagting. Men det foreliggende tilfelle er nokså spesielt ved den sterke fokusering spørsmålet fikk i debatten, og ved den klare og inntrengende redegjørelse C.O. Lund ga om forståelsen av mindretallets forslag, en redegjørelse som tydelig tok sikte på å virke motiverende på andre representanter og som kan ha virket slik under den senere votering. Å avgjøre det foreliggende tolkningsspørsmål ut fra lovens ordlyd og forarbeidene ville altså etter min mening by på problemer. Under disse omstendigheter finner jeg at det må legges betydelig vekt på hvordan loven har vært praktisert og på den rettsoppfatning som kan utledes av praksis. Spørsmålet om anvendelsen av skatteloven 27 første ledd bokstav b på ikke utbygde vannfall, kom på spissen allerede da statens vannfall i Tinn kommune ble ilignet formuesskatt for skatteårene og Rettsspørsmålet ble i generell form forelagt Ligningsutvalget i Utvalgets Eksamensoppgave JUS114 Vår

7 uttalelse av 26. juni 1923, gjengitt i Utv. bind 2 (ikke rev. utg.) side , ble avgitt under dissens 2-1, og gikk ut på at uttrykket "drives som erverv" ikke kunne anses å oppstille et vilkår om aktuell drift. Ligningen av statens vannfall i Tinn ble imidlertid bragt inn for Riksskattestyret, som i kjennelser av henholdsvis 26. juni 1923 og 13. mars 1924 kom til at skatteloven 27 første ledd bokstav b var til hinder for skattlegging. Tinn kommune bragte deretter Riksskattestyrets avgjørelse inn for Oslo byrett, hvor Riksskattestyret fikk medhold ved Side 949 dom av 2. januar Det ble lagt til grunn at bare utbygde vannfall kunne beskattes. Både Riksskattestyrets avgjørelse og byrettens dom, som ble endelig, ble gjort kjent gjennom omtale i Dommer, uttalelser m.v. i skattesaker og skattespørsmål, se henholdsvis Utv bind I (Rev. utg.) side 796 og Utv bind III (Rev. utg.) side 362. Argumentasjonen i disse avgjørelser er det unødvendig for meg å gå inn på. Det jeg anser vesentlig, er at avgjørelsene synes å ha lagt grunnen for en ligningspraksis som etter det opplyste har vært fulgt konsekvent frem til 1980, da vår sak kom opp. Det må anses på det rene at statens ikke utbygde vannfall og dens kraftanlegg under utbygging ikke har vært undergitt beskatning i disse år. Jeg viser videre til at det, slik staten har anført, har vært et betydelig antall utbygginger hvor spørsmålet om formuesbeskatning av ikke idriftsatte kraftanlegg kunne ha vært reist. Mens de ytre utslag av ligningspraksis lett lar seg påvise, er det selvsagt ikke like enkelt å fastslå at den må anses som uttrykk for en overveid oppfatning om det foreliggende rettsspørsmål. Jeg kan imidleretid ikke se annet enn at dette må anses tilstrekkelig klarlagt gjennom de uttalelser som foreligger fra sentrale skattemyndigheter. Jeg viser således til at Finansdepartementet i en uttalelse av 24. juni 1958 ga uttrykk for at staten pliktet å svare formues- og inntektsskatt av bortleide vannfall fra det tidspunkt de er utbygd, og altså tydeligvis har trukket denne konsekvens av skatteloven 27 første ledd bokstav b også for bortleide vannfalls vedkommende. Videre viser jeg til brev fra Skattedirektoratet og Finansdepartementet av henholdsvis 31. januar og 17. februar 1977 i tilknytning til en henvendelse fra fylkesskattesjefen i Rogaland. Jeg nevner også at det jeg må oppfatte som den rådende forståelse av bestemmelsen, er kommet til uttrykk i en uttalelse i Høyesteretts avgjørelse i Rt på side 947. Selv om saken gjaldt et annet spørsmål, er uttalelsen av interesse som uttrykk for hva jeg må anse som den vanlige rettsoppfatning. Jeg tilføyer for ordens skyld at Skattedirektoratet og Finansdepartementet - om enn under noen tvil - har fraveket sine tidligere standpunkter i brev av henholdsvis 26. april 1984 og 8. mai 1985, altså etter at den foreliggende sak kom opp. Uttalelsene bringer ellers ikke vesentlige nye bidrag til forståelsen av den aktuelle bestemmelse, og jeg kan ikke se at de gir tilstrekkelig grunnlag for å tilsidesette den langvarige praksis og rettsoppfatning jeg har gjort rede for. Ulvik kommune har - som før nevnt - anført at det ikke bør legges så stor vekt på den foreliggende praksis fordi den bare gjelder en enkelt skattyter - staten. Jeg kan imidlertid ikke se at dette moment er av avgjørende betydning, så lenge det dreier seg om en langvarig og konsekvent praksis som omfatter et betydelig antall tilfelle. Mitt syn på det jeg anser som sakens hovedspørsmål, kan altså oppsummeres slik: Lovens ordlyd gir plass for begge tolkninger, og uttalelser i forarbeidene er motstridende. Under disse omstendigheter finner jeg at det bør legges avgjørende vekt på den praksis som har vært fulgt i tiden fra spørsmålet første gang kom på spissen i 1920-årene og frem til vår sak kom opp, en praksis som har vært konsekvent og synes å ha bygd på en utbredt rettsoppfatning. Når det legges til grunn at loven stiller krav om at kraftanlegget skal Side 950 "drives", er det neste spørsmål om Lang-Sima kan anses å være satt i drift ved at reguleringsmagasinene var ferdige og ble oppfylt i løpet av Etter min mening er det naturlig å se det slik at et kraftanlegg først "drives" når produksjonen av elektrisk kraft er påbegynt. Dette gir også et klart skjæringspunkt. I det foreliggende tilfelle er det på det rene at det pr. 1. januar 1980 ikke fant sted og for øvrig heller ikke kunne finne sted noen kraftproduksjon fordi aggregatene ikke var Eksamensoppgave JUS114 Vår

8 installert. Til Ulvik kommunes ytterligere subsidiære anførsel bemerker jeg at kravet om drift må knyttes til kraftanlegget som helhet - det kan ikke være riktig å oppfatte reguleringsmagasinene som separate anlegg i lovens forstand. Jeg er etter dette kommet til at Statkrafts påstand må tas til følge. Saksomkostningsspørsmålet er regulert ved avtale mellom partene. Jeg stemmer for denne dom: Ligningen for Lang-Sima kraftverk for 1979 hva angår formuesskatt oppheves. Dommer Christiansen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Aasland. Dommer Bugge: Likeså. Jeg vil likevel tilføye at etter min mening må allerede ordlyden i skatteloven 27 første ledd bokstav b - "vannfall,... og andre anlegg som drives som erverv" - tale for at det er et vilkår også for formuesbeskatning av staten at anlegget er kommet i drift, det vil for kraftverk si at kraftproduksjon er igangsatt. Dommer Sinding-Larsen: Som dommer Bugge. Dommer Michelsen: Likeså Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: Ligningen for Lang-Sima kraftverk for 1979 hva angår formuesskatt oppheves. Eksamensoppgave JUS114 Vår