Fylkesrådmannens forslag til BUDSJETT 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesrådmannens forslag til BUDSJETT 2011"

Transkript

1 Fylkesrådmannens forslag til BUDSJETT 2011 Økonomiplan k.no

2 Arkivsak Arkivnr. Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget /10 Fylkestinget /10 Budsjett Økonomiplan Fylkesrådmannens innstilling 1 Budsjett 2011 og økonomiplan for Vestfold Fylkeskommune vedtas med slike rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr DRIFTSBUDSJETT i 1000 kr Skatt og rammetilskudd mv Andre statstilskudd og refusjoner Mva-kompensasjon investeringer mv Andre inntekter A Sum hovedinntekter Sektorenes netto driftsutgifter Regionalsektoren Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Avsetninger lønn og pensjon mv B Sum sektorenes netto driftsutgifter C Avskrivninger D Brutto driftsresultat (A+B+C) E Netto finansutgifter F Avskrivninger (motpost) G Netto driftsresultat (D+E+F) Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Overføring til investeringsbudsjettet H Driftsbudsjett balanse BUFFERFOND PR

3 ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr INVESTERINGER i 1000 kr Østre Bolæren - Grøndahlhuset Utfasing av oljekjeler IKT-infrastruktur SUM Fellestiltak Investeringer - diverse skoleprosjekter Sandefjord vgs - erstatningsbygg Sandefjord vgs - takreparasjoner Re vgs - driftsoptimalisering Skiringssal - biovarmeanlegg Skiringssal folkehøyskole - nybygg og rehabilitering Færder vgs Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter SUM Utdanning Investeringer - lokaler og utstyr SUM Tannhelse Gildehall Formidlingssenter Kaupang SUM Kultur Diverse veginvesteringer inkl trafikksikkerhet SUM Samferdsel SUM INVESTERINGER ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr FINANSIERING i 1000 kr Låneopptak Investeringstilskudd Avsetning til investeringsfond Bruk av investeringsfond Fra driftsbudsjettet - mva-investeringer Fra driftsbudsjettet - annet Mva-kompensasjon Salg av fast eiendom SUM FINANSIERING Investeringsbevilgninger for 2011 kan disponeres uten ytterligere politisk behandling med følgende unntak: 2.1 Investeringer diverse skoleprosjekter: Plan forelegges hovedutvalg for utdanning 2.2 Sandefjord vgs erstatningsbygg. Forprosjekt forelegges fylkestinget 2.3 Sandefjord vgs takreparasjoner. Forprosjekt forelegges fylkestinget 2.4 Re vgs driftsoptimalisering. Forprosjekt forelegges fylkestinget 2.5 Diverse veginvesteringer. Plan forelegges hovedutvalg for samferdsel og næring 3 Resultatmål vedtas slik det framgår av budsjettdokumentet. 2

4 4 Det igangsettes et prosjekt for å øke fylkeskommunens økonomiske handlingsrom for Målet for prosjektet er å styrke handlingsrommet med totalt 72,8 mkr i Fylkestinget skal seinest desember 2011 få til behandling en handlingsplan som beskriver forslag til tiltak og tilhørende konsekvenser. 5 Kravet til Larvik Arena IKS om dekning av kapitalkostnader frafalles i økonomiplanperioden under forutsetning av at Larvik kommune heller ikke gjør krav på dekning av kapitalkostnader. 6 Ved disponering av regnskapsresultatet for 2010 avsettes regnskapsresultatet til Bufferfondet. 7 Ved låneopptak, rentefornyelser og renteavtaler skal det for 2011 tas sikte på å oppnå en lånerente på 3,25% eller bedre, mens det for påfølgende 3 år skal tas sikte på en lånerente på 3,75%, 4,00% og 4,25% eller bedre. 8 Det fylkeskommunale skattøret for inntektsåret 2011 fastsettes lik de til enhver tid gjeldende maksimalsatser som Stortinget vedtar. 9 Fylkesrådmannen gis disponeringsfullmakt (anvisningsmyndighet) for alle områder i budsjettet, med unntak for Skiringssal folkehøyskole der disponeringsfullmakten tillegges styreleder. Tønsberg 3.november 2010 Egil Johansen fylkesrådmann Åshild Egerdal direktør Vedlegg: 3

5 Fylkesrådmannens bemerkninger Videre behandling Fylkesrådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2011 og økonomiplan Her i bemerkningene blir det bare gitt noen tekniske og generelle kommentarer til budsjettdokumentet og den videre behandlingen, samt omtale av enkelte vedtakspunkter. Rådmannens vurderinger er lagt fram i budsjettdokumentet i kapittel 1 og i det enkelte sektorkapittel. Fylkesutvalget vil avholde en åpen høring om budsjettet før fylkesutvalget i møte avgir sin innstilling. Fylkestingets behandling skjer i møte Budsjettdokumentet I budsjettdokumentet gir fylkesrådmannen en utfyllende dokumentasjon av forslaget til budsjett og økonomiplan. Dokumentet fokuserer særlig på de endringer som budsjett og økonomiplan inneholder. Ytterligere informasjon om fylkeskommunens ulike aktiviteter er lagt ut på fylkeskommunens hjemmesider ( Teknisk endring i innstillingens pkt 1 I innstillingens pkt 1 er det foretatt tekniske endringer ift tidligere år. I den delen av vedtakspunktet som viser forslag til driftsbudsjett, er avskrivninger innarbeidet slik at innstillingen nå inneholder resultatbegrepet Brutto driftsutgifter. Videre er fortegnsbruken endret slik at utgifter står med minustegn. Fom 2014 skal refusjon for mva i investeringsregnskapet ikke lenger inntektsføres i driftsregnskapet, men inntektsføringen skal foretas i investeringsregnskapet. Denne forskriftsendringen er innarbeidet i innstillingens pkt 1. Det betyr bl a at det fom 2014 ikke overføres mva-midler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. I den delen av vedtakspunktet som viser forslag til finansiering av investeringene, er mva-refusjonen fom 2014 spesifisert på egen linje. Netto budsjettrammer Budsjett og økonomiplan er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at budsjettrammene som vedtas i forbindelse med budsjettet er bindende for sektorenes drift så lenge det ikke blir fattet andre vedtak gjennom året. Fylkesrådmannens forslag til budsjettet fokuserer på sektorer. I likhet med tidligere forutsettes det at sektorene og den enkelte virksomhet har stor grad av frihet til å disponere midler innenfor egen netto budsjettramme. Hovedutvalgene er i budsjettreglementet gitt myndighet til å foreta prioriteringer innenfor sektorenes rammer så lenge fylkestingets budsjettvedtak ikke har lagt begrensninger på dette. Fylkestingets intensjoner med budsjettopplegget, og konkrete vedtak omkring innretningen av tjenestetilbud, satsingsområder og resultatmål er de overordnede føringene sektorene og virksomhetene skal forholde seg til. I sektortabellene i saken er det vedtatt budsjett 2010 som er basis for alle endringer i rammene. Tall i hovedoversikter og sektortabeller er vanligvis i 1000 kr. I sektortabellene er det forsøkt å skille mellom endringer i budsjettrammen som skyldes tekniske forhold (for eksempel oppgaveendringer) og endringer som er uttrykk for rådmannens/fylkestingets prioriteringer. Resultatmål Fylkesrådmannen forslag til resultatmål innebærer en videreføring av resultatmålene i gjeldende budsjett og økonomiplan. Resultatmålene er innarbeidet i det enkelte sektorkapittel. Totalt foreslås 38 resultatmål. Fylkesrådmannen vil i 2011 arbeide med å videreutvikle målsystemet. Prosjekt for økt økonomisk handlingsrom i Forslaget til økonomiplan viser at fylkeskommunen har en kostnadsside som ikke er forenlig med de drifts- og investeringsutfordringer som foreligger. Fylkesrådmannen anser det derfor som nødvendig å treffe tiltak som i årene framover kan øke fylkeskommunens økonomiske handlingsrom. Det foreslås derfor oppstart av et prosjekt med mål om at handlingsrommet skal økes med 72,8 mill kroner i

6 Prosjektet, som er gitt navnet Handlingsrom 2014, skal beskrive mulige tiltak og belyse tilhørende konsekvenser. Resultatet av prosjektet fremlegges for politisk behandling senest ved fremlegg av budsjett 2012 og må foreligge før Fylkestinget tar en endelig beslutning om bygging av ny Færder vgs. Fylkesrådmannen har i forslaget til budsjett for 2011, som en del av et generelt rammekutt på 1,4%, fremmet konkrete forslag til innsparinger, med helårsvirkning på totalt 10,8 mill kroner i Forutsatt at disse forslagene vedtas, vil det gjenstå i prosjektet å utrede tiltak med en samlet effekt i 2014 på 62,0 mill kroner. For nærmere omtale vises til budsjettdokumentets avsnitt 1.5. Larvik Arena IKS Fylkestinget har tidligere vedtatt at Larvik Arena IKS skal bidra med 2,9 mill kroner som bidrag til dekning av eiernes rente- og avdragsutgifter knyttet til oppføringen av Arena-bygget. De økonomiske utsiktene for IKS-et tilsier at det ikke er realistisk å tro at selskapet vil være i stand til å generere et overskudd som muliggjør denne kostnadsdekningen. For nærmere omtale vises til budsjettdokumentets avsnitt Disponering av regnskapsresultat for 2010 I likhet med budsjettvedtakene for de siste 3 år har fylkesrådmannen tatt inn et vedtakspunkt der fylkestinget vedtar føringer for disponering av eventuelt positivt regnskapsresultat for Denne disponeringen foretas i april-tinget ved behandlingen av fylkeskommunens årlig FT-sak om Resultatvurderingen. Etter fylkesrådmannens vurdering bør viktige økonomivedtak fattes på grunnlag av en overordnet og helhetlig vurdering av fylkeskommunens økonomi. Slike vedtak bør derfor inngå som en del av fylkestingets årlige behandling av budsjett og økonomiplan, så langt dette er mulig. Fylkesrådmannen anbefaler at et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2010 anvendes til å styrke Bufferfondet. For øvrig vil fylkesrådmannen understreke at disponering av regnskapsresultatet ikke bør anvendes til finansiering av nye varige driftsutgifter. Retningslinjer for rentebetingelser på låneopptak, rentefornyelser og renteavtaler Fylkestinget vedtok revidert finansreglement i sak 65/09. I reglementets pkt 1.3 står det bl a slik: Låneportefølje (langsiktige lån) skal ha en varighet/gjennomsnittlig rentebindingstid innenfor intervallet 1,0-5,0 år. Nye låneopptak/fornyelser gjennomføres slik at renteforutsetninger i budsjett/økonomiplan søkes oppnådd innenfor nevnte varighetsintervall. I saken redegjorde fylkesrådmannen for at det i de årlige budsjettvedtak ville bli lagt inn et vedtakspunkt med retningsgivende mål for rente på nye låneopptak og rentefornyelser. Dette ble fulgt opp i fjorårets budsjett. I vedtakspunktet er tatt inn de rentesatser som fylkesrådmannen har benyttet ved beregning av økonomiplanens renteutgifter. Det er imidlertid fullt mulig for fylkestinget å vedta andre retningsgivende rentesatser, både høyere og lavere. Vedtakspunktet innebærer at fylkesrådmannen vil søke å oppnå en gunstigst mulig kombinasjon av rente og bindingstid innenfor de rammer som vedtakspunktet setter mht rentesatser og innenfor finansreglementets rentebindingsbegrensninger. Vedtakspunktet betyr for øvrig ingen endring ift den praksis fylkesrådmannen har fulgt i de seinere år. Det er derfor først og fremst en tydeliggjøring av det mandatet som fylkesrådmannen har mht rentefastsettelser. I løpet av 2010 har fylkeskommunen foretatt en omfattende binding av lånerenten, slik at gjennomsnittlig rentebindingstid i løpet av året øker fra 2,1 år til 4,2 år, med en forventet gjennomsnittsrente på 4,4% ved utgangen av året. I forslaget til økonomiplan er det lagt til grunn at 5

7 låneopptak vil bli foretatt til relativt lave rentesatser. Dette avspeiler en forventning om at rentenivået i en lang periode framover vil være historisk lavt og at det bare vil skje en moderat renteoppgang. Med de rentesatser som her er lagt til grunn, indikerer dagens markedsrenter en rentebindingstid på 1-2 år. Disponeringsfullmakt Etter 9 i Forskrift om årsbudsjett har fylkesrådmannen disposisjonsfullmakt (anvisningsmyndighet) for fylkestingets bevilgninger dersom fylkestinget ikke bestemmer annet. Fylkestinget har i sak 67/07 gitt styreleder for Skiringssal folkehøyskole anvisningsmyndighet for skolens budsjett. Fylkesrådmannen ser det som hensiktsmessig at dette også framgår av fylkestingets budsjettvedtak. Disponeringsfullmakten begrenses for øvrig av de bestemmelser som ligger i budsjettreglementet, budsjettvedtak og av de føringer som ligger i budsjettdokumentet. 6

8 Nedenfor er det forklaring på en del forkortelser som er brukt i budsjettdokumentet: AER Assembly of European Regions (interesseorganisasjon for europeiske regioner) AFP Avtalefestet pensjon AKS Arbeidslivets kulturseilas AO-elever Elever i klasser med Allmennopplæring BSSSC Baltic Sea States Subregional Cooperation (politisk nettverk for regioner i Østersjøområdet) BTV Buskerud, Telemark, Vestfold CPMR Conference of Peripheral Maritime Regions (interesseorg for maritime regioner i Europa) DKS Den kulturelle skolesekken ESA EØS-avtalens overvåkingsorgan EØS-avtalen Avtalen som regulerer Norges samarbeid med EU FKF Fylkeskommunalt foretak (selskskapsform iht Kommunelovens kap 11) FT Fylkestinget FU Fylkesutvalget FV Fylkesvei HU Hovedutvalg IKS Interkommunalt selskap (selskapsform iht Kommunelovens 27) IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KLP Kommunal Landspensjonskasse Kostra Kommune Stat Rapportering (nasjonal statistikk) KP Kommuneproposisjonen KRD Kommunal og regionaldepartementet KS Kommunenes sentralforbund KVU Konseptvalgutredning Mva Merverdiavgift (moms) NB Nasjonalbudsjettet NCE Norwegian Centres of Expertise (statlig næringsutviklingsprogram) NSC North Sea Commisson (CPMRs underavdeling for Nordsjøområdet) OPS Offentlig-Privat-Samarbeid RNB Revidert nasjonalbudsjett ROBEK Register om betinget godkjenning og kontroll RPBA Regional plan for bærekraftig arealpolitikk RPS Regional planstrategi RUF Regionalt utviklingsfond RUV Regional utviklingsstrategi i Vestfold ( fylkesplan ) RVU Reisevaneundersøkelse SKP Strategisk kulturplan SKUP Skole Utbyggings Prosjektet SMI Skolen for sosiale og medisinske institusjoner SPK Statens pensjonskasse SSB Statistisk sentralbyrå THVS Thor Heyerdahl videregående skole TiV Tannhelsetjenesten i Vestfold FKF (opphørt pr ) TKS Tannhelsetjenestens KompetanseSenter UNIK Ung norsk internasjonal kompetanse VFK Vestfold fylkeskommune VGO Videregående opplæring VGS Videregående skole VIKS Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat VKR Vestfold kommunerevisjon VKT Vestviken kollektivtrafikk AS VRI Virkemidler for Regional Innovasjon (program i regi av Forskningsrådet) 7

9 Innhold 1 Overordnet om økonomisk situasjon og utfordringer Tilbakeblikk på årene og prognose for Netto driftsresultat Brutto driftsresultat Forholdet mellom brutto inntekt og langsiktig gjeld Arbeidskapital / likviditetsutviklingen Utfordringer i økonomiplanperioden Prosjekt Handlingsrom Profil på forbedringstiltak Engangskutt på fylkesveg Nærmere om endringer i sektorbudsjettene Konsekvenser av innsparing i KOSTRA nøkkeltall ift. krav til innsparinger Økonomiplan Viktige budsjetteringsprinsipper Driftsbudsjett 2010 og økonomiplan Utviklingen av frie fond Investeringsbudsjettet med finansiering Spesielle temaer Færder vgs Eiendomsforvaltningen Regionalt utviklingsfond Arbeidslivets kulturseilas AKS Larvik Arena Investering i fylkesveger Viktige planprosesser Håndtering av risiko i økonomiplanen Engangskutt på veg Sandefjord Lufthavn Torp Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Driftsbudsjettet Regional planlegging og næringsutvikling Presentasjon av området Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Utfordringer knyttet rollen som regional utviklingsaktør Budsjett regional planlegging og næringsutvikling Driftsbudsjettet Resultatmål Spesielle temaer Regional planstrategi Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Høyere undervisning og forskning Sandefjord Lufthavn Torp Kollektivtrafikk Presentasjon av området Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer

10 4.4 Budsjett kollektivtransport Driftsbudsjett Resultatmål Fylkesveger Presentasjon av området Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett fylkesveger Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Resultatmål fylkesveger Videregående opplæring Presentasjon av utdanningssektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Hovedutfordringer Gjennomgang og prioriteringer Oppsummering utfordringer og prioriteringer Budsjett utdanningssektoren Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Utfordringer og resultatmål Spesielle temaer Elevtallsutvikling Ressurskrevende elever Kompetanseutvikling Strategisk plan for videregående opplæring og God Oppvekst Kultursektoren Presentasjon av sektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett kultursektoren Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Utfordringer og resultatmål Spesielle temaer Arbeidslivets KulturSeilas Vestfoldmuseene IKS Regionalt filmsenter Tannhelsetjenesten Presentasjon av tannhelsesektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Budsjett tannhelsetjenesten Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Utfordringer og resultatmål Spesielle temaer Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, IKS (TKS) Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling (odontofobi)

11 9 Fellesformål Presentasjon av sektoren Dagens situasjon Utfordringer og forslag til prioriteringer Sektorbudsjettet Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Sektorovergripende resultatmål Spesielle temaer Østre Bolæren Frie inntekter og generelle rammebetingelser De frie hovedinntektene Rammetilskudd Skatt og inntektsutjevning Mva - kompensasjon fra investeringer mv Andre statstilskudd Budsjettreserver/ avsetninger Finans renter og avdrag, lånegjeld Renteinntekter Aksjeutbytte Sandefjord Lufthavn Rente- og avdragsutgifter Låneopptak og lånegjeld Spesielle temaer Rentenivå Disposisjoner Bufferfondet Fond Premieavvik Regionalt utviklingsfond Overføring til investeringsbudsjettet Ubundet investeringsfond (kapitalfondet) Regnskapsmessig overskudd/underskudd Vedlegg 1 Budsjettreglement Vedlegg 2 - Forskriftenes budsjettskjema Vedlegg 3 Endringer i sektorenes budsjettrammer

12 Innledning Fylkesrådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for viderefører hovedtrekkene i fjorårets økonomiplan, med bl.a. store investeringer i skolebygg. Det er i løpet av året kommet en rekke nye kostnadsutfordringer, særlig knyttet til elevtallsvekst og HMS-standard for skolebygg. Fylkesrådmannen har innarbeidet disse slik at budsjettet har en mer realistisk utgiftsside. Samtidig ser fylkesrådmannen at fylkeskommunens sterke gjeldsoppbygging gjør det nødvendig å øke fylkeskommunens økonomiske reserver gjennom å styrke fondene. I sum gir dette en økt salderingsutfordring for fylkeskommunen, som fylkesrådmannen foreslår løst gjennom oppstart av prosjektet Handlingsrom Fremlagt statsbudsjett gir grunn til å forvente kun en moderat realvekst i fylkeskommunens inntekter. Dette medfører at den økonomiske handlefriheten må etableres gjennom en effektivisering av driften i en situasjon hvor fylkeskommunen allerede har lavere netto driftsutgifter enn øvrige fylkeskommuner iht. KOSTRA. Samtidig må fylkeskommunen forsøke å unngå at dette medfører et økt vedlikeholdsetterslep på veger og bygninger. De siste årene er det gjennomført betydelige investeringer i skolebygg. Økonomiplanen tar så langt som mulig høyde for en ytterligere satsing på skole gjennom byggingen av Færder vgs. samt tilbygg ved Sandefjord vgs. Forslaget innebærer derfor en betydelig satsing og prioritering de nærmeste årene som vil bidra til en god eiendomsstandard. Disse investeringene vil imidlertid innebære en stor rentebelastning i driftsregnskapet. For å oppnå akseptable resultater må det gjennomføres store innsparinger både i videregående skole, men også i fellesformål, kultur-, regional- og tannhelsesektoren. Hovedstørrelser i budsjettet for 2011: Sum frie inntekter 2 051, 8 mill kr. Sektorenes netto driftsutgifter 1 879,4 mill kr. Brutto driftsresultat 80,4 mill kr. Netto driftsresultat 34, 4 mill kr. Sum investeringer i ,4 mill kr Sum investeringer i ,9 mill kr Det er en utfordring å oppnå et tilstrekkelig resultat før finansutbetalinger (brutto driftsresultat 1 ) som muliggjør gjennomføringen av vedtatte skole- og veginvesteringer. Brutto driftsresultat i 2009 er 76,3 mill kr. For å oppnå en sunn økonomi bør et langsiktig nivå for brutto driftsresultat være over 150 mill kr med det gjeldsnivået som følger av investeringene. Budsjettforslaget innebærer at brutto driftsresultat økes til mellom mill kr. i planperioden. Selv om dette er lavere enn det ønskelige, mener fylkesrådmannen dette er 1 Brutto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftskostnader inkl. avskrivninger. 5

13 forsvarlig og gir en god balanse mellom krav til resultatforbedring og de utfordringene dette medfører. Netto driftsresultat 2 bør over tid utgjøre 3 % av driftsinntektene, tilsvarende 61,5 mill kr i I 2010 forventes et netto driftsresultat på 39,2 mill kr. I dette inngår mva kompensasjon fra investeringer med 34,2 mill kr og dette viser at det må gjennomføres resultatforbedrende tiltak også før nye investeringer igangsettes. Budsjettforslaget innebærer tiltak og bedret bruttoresultat allerede i Det er imidlertid behov for ytterligere tiltak i økonomiplanperioden. Kravene til innsparinger er store og vil få konsekvenser for aktivitet og tjenestetilbud i alle virksomhetene. Fylkesrådmannen ønsker en grundig vurdering av dette og vil derfor nedsette en arbeidsgruppe som fremlegger forslag til tiltak og konsekvenser. Målsettingen er at tiltakene skal gi en samlet innsparingseffekt på ca. 72,8 mill kr. i 2014 for også å skape rom for økte utbetalinger av renter og avdrag som følge av skoleutbyggingen, samt økte kostnader forbundet med økt elevtall og ressurskrevende elever. Fylkeskommunen står derfor ovenfor en viktig milepæl ved den endelige politiske behandlingen av bygging av ny Færder vgs i Fylkesrådmannen vil fremlegge en egen sak for fylkestinget i desember 2010, sammen med forslaget til budsjett 2011 og økonomiplanen, om mulige alternative løsninger innen den fastsatte rammen på 554 mill kr. Vestfold er et fylke med stor tilflytting. Det er en økning i Vestfold i aldersgruppen år og prognosene viser en fortsatt økning i handlingsplanperioden. Det er en høy kapasitetsutnyttelse i flere av skolene og dette medfører økte krav til bygningsmassen. Fylkesrådmannen har derfor etablert tiltak for å oppnå en helhetlig eiendomsforvaltning. Prosjekter for kartlegging og tiltak innen HMS, beredskap og brann er etablert. Det vil være vanskelig i dagens situasjon å investere i økt kapasitet utover de planlagte skoleinvesteringer. Alternativt må skoleinvesteringsprogrammet revurderes med sikte på å oppnå en kapasitetsøkning innenfor de samme økonomiske rammene. Det legges i forslaget for 2011 opp til en generell reduksjon av sektorenes rammer på 1,4 % som gjennomføres etter at sektorenes rammer først har blitt justert for lønns- og prisvekst. Dette vil kreve harde prioriteringer og i noen tilfeller redusert tjenestetilbud. Budsjettet har en rekke forutsetninger som har usikkerhet knyttet til seg, spesielt når det gjelder endret rentenivå. Den finansielle risikoen er redusert ved at dagens langsiktig gjeld i stor grad er rentesikret. Fylkesrådmannens vurdering er at risikobildet i budsjettopplegget samlet sett er balansert. 2 Netto driftsresultat er brutto driftsresultat fratrukket netto finanskostnader og avdrag og tillagt motpost avskrivningene. 6

14 Resultatmålene er sentrale i styringen. Vedtatte resultatmål i gjeldende økonomiplan videreføres. Fylkesrådmannen ønsker å vektlegge disse i det videre arbeidet og arbeide med å videreutvikle målsystemet. Forslaget til økonomiplan legger, etter fylkesrådmannens oppfatning, grunnlag for en forsvarlig økonomisk utvikling i Vestfold fylkeskommune. Fylkesrådmannen vil legge opp til et nært samarbeid både med de folkevalgte og de ansattes representanter i arbeidet med å iverksette fylkestingets endelige budsjettvedtak. 3. november 2010 Egil Johansen Fylkesrådmann 7

15 1 Overordnet om økonomisk situasjon og utfordringer

16 1 Overordnet om økonomisk situasjon og utfordringer 1.1 Tilbakeblikk på årene og prognose for 2010 Fylkeskommunen har i årene hatt følgende regnskapsutvikling: Prognose Sum Mill kr Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Årets mindre- / merforbruk (-) Tabell 1: Utvikling i brutto- og netto driftsresultat samt mindre- og merforbruk Som det fremgår av tabellen har fylkeskommunen hatt gode resultater og årlige mindreforbruk frem til 2009 som følge av en god økonomistyring i sektorene. Fire nøkkeltall kan benyttes for å beskrive den økonomiske utviklingen og danne et grunnlag for å vurdere økonomiplanen: netto driftsresultat brutto driftsresultat forholdet mellom brutto inntekter og langsiktig gjeld utviklingen i arbeidskapital /likviditet Netto driftsresultat Både kommunaldepartementet og KS vektlegger at netto driftsresultat over tid bør utgjøre minst 3% av driftsinntektene. Som det fremgår av diagram 1 har fylkeskommunen frem til 2008 oppnådd et bedre netto driftsresultat. Det er imidlertid en klar nedgang i 2009 og i prognosen for Netto driftsresultat viser fylkeskommunens evne til å egenfinansiere investeringer og hvilken økonomisk buffer fylkeskommunen har til å møte uforutsette forhold og påregnelige avvik. Ønsket nivå på netto driftsresultat må vurderes i forhold til nivået på frie fond og gjeldssituasjonen. Fylkeskommunen har høy gjeld og lite frie fond. Dette bør isolert sett medføre økte krav til netto driftsresultat i budsjettet. 8

17 Diagram 1: Netto driftsresultat som prosent av driftsinntekter. Prognose 2010, samt regnskap Av diagram 2 fremgår det at svekkelsen i netto driftsresultat i hovedsak kan henføres til økte renter og avdrag som følge av at fylkeskommunen de senere år har gjennomført en ambisiøs skoleutbygging. Diagram 2: Utviklingen i brutto driftsresultat, netto driftsresultat og netto rente- og avdragskostnader. (mill kr.) Selv med betydelige overføringer, samlet kr 360 mill i fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet (egenfinansieringen), har det vært nødvendig med låneopptak på 1,2 mrd kr. i perioden. Dette har medført at fylkeskommunens lånegjeld er økt. Budsjett 2010 innebærer at fylkeskommunens lånegjeld pr innbygger ved årsskiftet 2010/11 vil være på kr Til sammenligning var gjennomsnitt i øvrige fylkeskommuner ekskl. Oslo på kr pr

18 1.1.2 Brutto driftsresultat Driftsinntektene fratrukket driftskostnader inkl. avskrivninger utgjør brutto driftsresultat. Dette er en sentral resultatstørrelse og viser fylkeskommunens evne til å betale renter og avdrag, samt økonomisk buffer for å møte uforutsette forhold og påregnelige avvik (netto driftsresultat). Økningen i langsiktig gjeld er fylkeskommunens store utfordring de nærmeste årene og dette medfører at brutto driftsresultat må forbedres slik at økte rentekostnader kan betjenes. De investeringene som er vedtatt i foreliggende økonomiplan medfører at brutto driftsresultat bør utvikle seg slik det fremgår av linjen i diagram 3 når ønsket mål for netto driftsresultat er 3% Diagram 3: Ønsket nivå for brutto driftsresultat (linje) for å oppnå 3 % netto driftsresultat med forutsatte investeringer. (mill kr.) En bedring av brutto driftsresultat kan enten oppnås ved en realvekst i inntektene eller ved reduserte kostnader. 1.2 Forholdet mellom brutto inntekt og langsiktig gjeld Utviklingen i langsiktig gjeld vil i tillegg til økte krav til brutto driftsresultat også innebære en vesentlig økning av fylkeskommunens finansielle risiko. Fylkesrådmannen har derfor valgt å rentesikre store deler av nåværende låneportefølje for å redusere denne usikkerheten. Rentesikringen på lånene er fordelt jevnt de nærmeste 10 år med rentebinding i intervallet 4 4,5%. Gjennomsnittlig løpetid på rentebindingen (durasjon) er 4,2 år pr oktober

19 Diagram 5: Utviklingen i langsiktig gjeld i forhold til sum inntekter.(mill kr.) Nye låneopptak knyttet til Færder vgs. samt øvrige investeringer vil allikevel medføre en betydelig renterisiko og isolert stille krav til at driftsresultatene er tilstrekkelig robuste. 1.3 Arbeidskapital / likviditetsutviklingen Vestfold fylkeskommune har benyttet store deler av driftsoverskuddet samt tidligere avsetninger til investeringsfond som egenfinansiering av skoleutbyggingen. Av etterfølgende tabell fremgår at av et netto driftsresultat på 443 mill kr. i perioden fra 2005 til 2010 er 360 mill kr. overført til investeringsregnskap. Ubundet investeringsfond er i 2009 redusert med kr 72 mill kr. og var pr ,9 mill kr. Samlet er fondene redusert med 62 mill kr. i perioden. Sum Mill kr Netto driftsresultat 443 Interne finanstransaksjoner: - Overført til investeringsregnskapet Netto reduksjon av fond -62 Tabell 2: Netto driftsresultat i perioden og interne finanstransaksjoner. 11

20 Diagram 6: Utvikling i arbeidskapitalen. Arbeidskapitalen er omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld og ubrukte lånemidler knyttet til investeringsprosjekter.(mill kr.) 1.4 Utfordringer i økonomiplanperioden Hovedutfordringene er knyttet til: Lav inntektsvekst Økning i elevtall og ressurskrevende elever Økt kapasitetsutnyttelse i skolene utløser bygningsmessige behov og da spesielt til HMS tiltak. Stor gjeldsøkning Lav inntektsvekst Fremlegget til Statsbudsjettet gir signaler om at det i årene framover må forventes strammere økonomiske rammer for fylkeskommunene. Imidlertid er Vestfold et tilflyttingsfylke og vil derfor gjennom inntektssystemet bli delvis kompensert for antatte økte kostnader. Fylkesrådmannen har derfor funnet det forsvarlig å forvente en realvekst. (hhv. 8 mill kr i 2012 og 18 mill kr. i 2013 / 2014). Realveksten er imidlertid knyttet til kostnadsnøkkelen i inntektssystemet og vil ikke dekke de økte rente- og avdragsutgiftene som følger av økt gjeld ved foreslåtte investeringer. Økning i elevtall og ressurskrevende elever SSBs befolkningsfremskrivning ble i 2010 oppdatert for årene Ut fra denne kan fylkeskommunen forvente et høyere antall elever fremover. Forventet elevtall for 2015 er ca og 220 flere elever enn faktisk elevtall i dag. Årstall åringer (SSB) Anslag elever Faktisk elevtall

21 Fylkeskommunen har opplevd en markant vekst i antallet ressurskrevende elever i perioden 2006 til Dette er elever med sterke lovmessige rettigheter, og fylkeskommunen er forpliktet til å gi disse elevene et tilfredsstillende tilbud. Fra 2006 har det vært en omfordeling av ressurser fra ordinære elever til ressurskrevende elever. Det er fortsatt en vekst i antall ressurskrevende elever i 2010, men en lavere vekst enn tidligere. I sum medfører dette store kostnadsøkninger. I økonomiplanen er følgende innarbeidet for å kompensere videregående skole for økte kostnader: Mill kr Økt ramme , , , ,9 Tabell 3: Økning i ramme videregående skole for å kompensere for økte kostnader til ressurskrevende elever og økt elevtall Økt kapasitetsutnyttelse i skolene utløser bygningsmessige behov Det er en høy kapasitetsutnyttelse i flere av skolene. Prognosen for videre vekst i elevtall og antall ressurskrevende elever vil medføre store utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhetstiltak (HMS). Fylkesrådmannen har derfor etablert et prosjekt med siktemål å oppnå en helhetlig eiendomsforvaltning og en systematisk gjennomgang av eiendomsporteføljen på en rekke områder. Ut fra foreløpig gjennomgang har fylkesrådmannen funnet det riktig å innarbeide følgende beløp i økonomiplanperioden til tilpasning av bygningene med fokus på HMS. Foreløpig er rammen tillagt driftsbudsjettet. Blir utbedringene klassifisert som investeringer, vil rammen benyttes til renter og avdrag. Rammen vil derfor kunne representere større omfang på arbeidene enn rammen isolert skulle tilsi. (mill kr) Økt ramme , , ,0 Tabell 4: Økte ramme til HMS tiltak og for å kunne tilpasse bygningene Rammene i 2011 er ikke økt fordi fylkesrådmannen ønsker å benytte 2011 til å skaffe en fullstendig oversikt. 13

22 Stor gjeldsøkning Økningen i gjeld vil medføre en stor økning i utbetaling av renter og avdrag i perioden. ( mill kr) Prognose gjeld Tabell 5: Utviklingen i langsiktig gjeld med foreslåtte investeringer Utfordringer oppsummert I sum medfører ovenstående at kostnadene må reduseres de nærmeste årene for å skape rom for økte kostnader til elever, ressurskrevende elever, eiendomstiltak og til de økte finansutbetalingene. Videregående skole kan ikke alene gjennomføre kostnadsreduksjoner som er tilstrekkelig. Prioriteringen av Færder vgs. vil derfor også medføre reduserte rammer innen de øvrige sektorene. Det bør gjennomføres kostnadsreduserende tiltak med en samlet effekt på ca. kr. 72,8 mill kr. frem til 2014 for å kunne bygge ut Færder vgs., samtidig som fylkeskommunen opprettholder en akseptabel buffer for å kunne håndtere uforutsette forhold. Som det fremgår av diagram 4 burde resultatforbedringen vært enda større for å konkludere med at fylkeskommunen har en sunn økonomi. Fylkesrådmannen mener imidlertid at nivået for kostnadsreduserende tiltak er balansert og forsvarlig ut fra en totalavveining mellom ønsket resultatnivå og konsekvenser ved gjennomføring av kostnadskutt. Diagram 4: Ønsket nivå på brutto driftsresultat (linje) sammenlignet med brutto driftsresultat i økonomiplanen.(mill kr.) 14

23 1.5 Prosjekt Handlingsrom 2014 Fylkesrådmannen ønsker å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak gradvis. I 2011 gjennomføres tiltak for å tilpasse dagens virksomhet til inntektsnivået. Resultatprognosen for 2010 viser et merforbruk i forhold til budsjett og at det må gjennomføres kostnadstilpasninger. Alle sektorer må derfor gjennomføre et generelt rammekutt på 1,4 %, men sektorrammene har før krav til kostnadskutt, blitt kompensert for lønns- og prisvekst hhv. 3,25% og 2,0%. Tertialrapportene, som fremlegges i 2011, vil omhandle tiltak knyttet til effektiviseringskravet på 1,4%. Tiltak i skal skape rom for driftsutfordringene og de økte finansutbetalingene. Det er viktig å gjennomføre grundige analyser av mulige kostnadsreduserende tiltak og de konsekvensene dette medfører. Relativt små reduksjoner i rammen kan for de øvrige sektorene gi store utslag på aktivitet og tjenestetilbud. Fylkesrådmannen ønsker derfor å etablere et prosjekt kalt Handlingsrom 2014, som umiddelbart setter i gang et arbeid for å konkretisere tiltak og konsekvenser. Målet er å få frem tiltak som gir positive resultateffekter og samtidig om mulig gir positive effekter gjennom økt fokus og spissing av rollen som tjenesteyter og regionutvikler. Resultatet fremlegges for politisk behandling senest ved fremlegg av budsjett 2012 og må foreligge før Fylkestinget tar en endelig beslutning om bygging av ny Færder vgs. Ulike muligheter og konsekvenser ved realisering av innsparingskravet skal belyses. 1.6 Profil på forbedringstiltak Diagram 5: Innsparingstiltak i 2011 og innsparinger knyttet til prosjekt Handlingsrom 2014 (mill kr.) Diagram viser at netto innsparing (saldering) øker årlig fra 36 mill kr i 2011 til kr 72,8 mill i 2014 når finanskostnadene til Færder vgs. får fullt innslag i regnskapet. 15

24 1.6.1 Engangskutt på fylkesveg Realistisk budsjett innebærer at sektorene har en reell mulighet til å omstille virksomheten. Det tar tid fra beslutning fattes til resultatene foreligger. Ut fra dette er det nødvendig å gjennomføre et engangskutt på fylkesveger innenfor drift og vedlikehold. Et slikt grep er uheldig sett i lys av det vedlikeholdsetterslepet som foreligger, men fylkeskommunen har gjennomført en betydelig oppgradering av bl.a. vegdekket i Et engangskutt på 10 mill kr. ift ramme 214 mill kr. i vedtatt økonomiplan mener fylkesrådmannen er forsvarlig. I tillegg foreslås en reduksjon på 2,9 mill kr. i hele økonomiplanperioden Nærmere om endringer i sektorbudsjettene Bedringen av brutto driftsresultat frem til 2014 oppnås gjennom økt inntekt og reduserte kostnader i sektorene. Økt realvekst er i budsjettet benyttet til å øke rammen i videregående skole for å dekke økte kostnader med økt elevtall / ressurskrevende elever. 16

25 Fylkesrådmannen har funnet det riktig å forslå følgende hovedtall: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr Sektorrammer i hele 1000 kr Regional utvikling Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingstiltak Ny budsjettramme Regional utvikling Videregående opplæring Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingstiltak Ny budsjettramme Videregående opplæring Kultur Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingstiltak Ny budsjettramme Tannhelse Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingstiltak Ny budsjettramme Tannhelse Fellesformål Sektorramme B Lønns- og prisstigning Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingstiltak Ny budsjettramme Fellesformål Lønnsreserve Pensjonsreserve mv Sektorene i alt Sektorramme B Lønns- og prisstigning, inkl lønnsreserve Pensjonsreserve mv Tekniske endringer Rammeendring ekskl innsparingstiltak Innsparingstiltak Sum nye budsjettrammer Tabell 6: Oversikt over endringer pr sektor. 17

26 Alle sektorer har fått justert rammene for lønns- og prisvekst. Tabellen viser at selv med innsparingstiltak på 72,8 mill kr. i 2014, vil hovedandelen av dette benyttes til å dekke økt elevtall og økning i ressurskrevende elever. Dette er også hovedforklaringen på at brutto driftsresultat ikke bedres vesentlig i perioden, til tross for betydelige kostnadsreduksjoner. Tabellen viser at alle sektorer vil bli pålagt betydelige krav til innsparinger. Dette vil få betydelige konsekvenser for sektorenes leveranser. Sektorene redegjør for dette i etterfølgende sektorkapitler. 1.7 Konsekvenser av innsparing i 2011 Fylkesrådmannen vektlegger at reduserte rammer primært skal gjennomføres ved en effektivisering og gjennomgang av hvordan oppgaver i dag løses og utføres. Tiltak skal iverksettes slik at brukere og eksterne samarbeidspartnere i minst mulig grad blir berørt. Fylkesrådmannen vil redegjøre for konsekvensene av rammekuttet på 1,4% i 2011 ved fremleggelse av tertialrapportene. Regionalsektoren Det er lagt inn et rammekutt på 1,4 % i forhold til budsjett Budsjettreduksjonen er foretatt på områdene Regional planlegging og næring, Kollektivtrafikk og Fylkesveger. Til sammen 6,4 mill kr fordelt med 0,8 mill kr på regionalavdelingens budsjett for kjøp av konsulenttjenester/utredninger 2,9 mill kr på fylkesveger 2,7 mill kr på budsjettet til kollektivtrafikk Budsjettrammen til Fylkesveger er ytterligere redusert med 10 mill kr som medgår i salderingen av hele fylkeskommunens budsjett. Fylkesrådmannen vil tilstrebe en videreføring av produksjonen innen kollektivtrafikken og mener Vestviken Kollektivtrafikk AS kan gjennomføre tiltak slik dette er regulert i Rammeavtalen og leveranseavtalen. Avtalen gir bl.a. mulighet til å gjennomføre ruteendringer, øke inntektene ved endrede takster og til å effektivisere. Det foreslås en reduksjon til drift- og vedlikehold i 2011 på fylkesveger med 12,9 mill kr. hvorav 10 mill kr. er et engangskutt i Denne reduksjonen mener fylkesrådmannen er forsvarlig sett i lys av total vedtatt ramme 214 mill kr. i økonomiplanen. 18

27 Utdanningssektoren Sektoren vil i utgangspunktet redusere kostnadene ved å nedprioriterte og omprioritere følgende oppgaver: 1. Ikke lenger gi elever som har tatt fagbrev tilbud om påbygg til generell studiekompetanse 2. Oppheve nevnte samarbeidsavtaler med andre fylkeskommuner 3. Kutte tilskudd til voksenopplæringsforbundet 4. Gjøre vesentlige strukturelle endringer i forhold til tilbudsstruktur 5. Redusere omfanget av dyre tilbud Dette betyr at sektoren først vil gjennomgå oppgaver som ikke er omfattet av lov og forskrift, f.eks tilbud til elever som allerede har brukt opp retten sin (punkt 1 i nedprioriterte oppgaver) I og med at de 5 hovedpunktene ikke er nok for å ta inn hele kostnadskuttet, vil konsekvensene bli færre stillinger. Sektoren vil i løpet av 2011 vurdere hvilke områder som kan reduseres. Kultursektoren Kultur vil håndtere samlet innsparingskrav ved å fordele kuttet på de forskjellige budsjettområdene i Sammen med foreslåtte grep knyttet til omdisponeringer mellom budsjettområdene og nedprioritering av deltakelse i Regionalt Filmsenter vil innsparingskravet ikke føre til vesentlige aktivitetsreduksjoner for Fra 2012 vil aktiviteter og drift måtte nedprioriteres og kuttes. Disse konsekvensene vil sektoren vurdere i løpet av Tannhelsetjenesten Tjenesten vil fortsatt prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid og delta i folkehelsearbeidet som tidligere. Videre vil satsing på odontofobi-tiltaket (angst for tannbehandling) bli videreført. Tannhelsen vil søke å øke andelen av betalende pasienter som kan gi en nettogevinst til økt innsats på prioriterte pasienter. En satsing særlig der hvor det er god tilgang på betalende pasienter krever imidlertid økt klinikkapasitet. Det vises til egen sak om klinikkstruktur. Videre vil sektoren gjennomgå rutinene for å finne potensielle effektiviseringstiltak med sikte på å fjerne etterslepet av prioriterte pasienter som ikke innkalles til rett tid. Tannhelsen vil søke å unngå at rammekuttet medfører redusert tilbud knyttet til kostbar behandling. Dette kan dreie seg om implantatbehandling for unge voksne med mangelfullt utviklet tannsett, og rehabilitering av forfalte tannsett hos særlig utsatte pasienter, ofte med funksjonshemminger. 19

28 Kompetanseutvikling vil måtte holdes på et begrenset nivå. Videreutvikling av tiltak som sikrer spesialistutdanning, i form av stipendordninger mv, vil ikke kunne bygges opp. Fellesformål Det foreslås at 1,0 mill kr. av innsparingene gjennomføres ved en varig reduksjon av midler til seniortiltak. Resterende rammekutt foretas ved å redusere stabsavdelingens budsjett. 1.8 KOSTRA nøkkeltall ift. krav til innsparinger Reduksjon av kostnadene må vurderes i lys av at fylkeskommunen i dag har lavere driftskostnader enn øvrige fylkeskommuner i Norge. Det bør forventes at Vestfold har lavere kostnader ut fra geografisk størrelse, men deler av det lavere kostnadsnivået kan også henføres til effektiv organisering og drift i sektorene. Følgende sammenligningstall er hentet fra KOSTRA: Norge I prosent ift Netto driftsutgifter pr. innbygger KOSTRA 2009 Vestfold ekskl. Oslo Norge Samlede netto driftsutgifter alle sektorer % Herav: Samferdsel % Tannhelse % Kultur % Adm. styring og fellesutgifter % Driftsutgifter pr. elev i videregående skole % 1.9 Økonomiplan Viktige budsjetteringsprinsipper Budsjett og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune er i likhet med tidligere år utarbeidet med basis i et sett med grunnleggende prinsipper: Inntektsrammen i budsjettet følger statsbudsjettets forutsetninger. Lønns- og prisvekst budsjetteres iht statsbudsjettets forutsetninger. Sektorenes budsjetter justeres for faktisk lønns- og prisvekst. Endringer i økonomiske rammer som følge av oppgaveendringer og endringer i øremerkede tilskudd legges uavkortet inn i sektorenes rammer. All momskompensasjonsinntekt fra investeringer tilbakeføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. 20

29 Renteforutsetningene for det kommende budsjettåret baseres på markedssituasjonen på budsjetteringstidspunktet. Kommunalbanken gir en anbefaling som fylkeskommunen har lagt til grunn. Renteforutsetningen videre i økonomiplanperioden er basert på følgende årsrente: År Rente % ,25 % ,75 % ,00 % ,25 % 21

30 1.9.2 Driftsbudsjett 2010 og økonomiplan Med forutsatte innsparingstiltak i 2011 og forutsatte tiltak i prosjektet Handlingsrom 2014 forventes følgende utviklingen i brutto- og netto driftsresultat. Tabellen viser også utviklingen i bufferfond etter foreslåtte overføringer til investeringsregnskapet og bruk/avsetning til fond, jfr. innstilling pkt. 1. ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr DRIFTSBUDSJETT i mill kr B2010 Prognose Skatt og inntekstsutjamning 945, , , , , ,4 Statlig rammetilskudd 973,9 891,9 938,4 946,4 956,4 956,4 Rentestøtte skole- og veiprosjekter 8,0 7,7 11,4 15,0 18,3 21,2 Tilskudd regional utvikling 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 Mva-kompensasjon 55,1 50,0 36,3 52,5 72,9 12,4 Andre inntekter 0,3 8,5 0,3 0,3 0,3 0,3 HOVEDINNTEKTER 1 992, , , , , ,7 Sektorenes netto driftsutgifter Regional utvikling -455,8-452,5-452,7-453,6-449,2-446,6 Videregående opplæring , , , , , ,9 Kultur -77,4-80,7-81,0-79,5-79,2-78,7 Tannhelse -74,1-74,1-74,3-73,2-72,8-72,4 Fellesformål -91,6-102,9-93,5-89,9-90,2-88,7 Avsetninger lønn og pensjon mv -31,6-13,3-42,6-43,6-44,6-45,7 NETTO SEKTORUTGIFT , , , , , ,0 Avskrivninger -87,0-87,0-92,0-98,0-108,0-115,0 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 93,1 74,9 80,4 122,0 142,7 89,8 Renteinntekter 8,3 6,3 6,7 8,4 9,9 12,2 Aksjeutbytte 5,9 8,4 5,9 5,9 5,9 5,9 Renteutgifter -84,9-78,9-85,6-95,8-102,6-111,5 Avdrag -58,5-58,5-65,0-72,5-77,5-85,5 NETTO FINANSUTGIFTER -129,3-122,7-138,0-154,0-164,3-178,9 Avskrivninger (motpost) 87,0 87,0 92,0 98,0 108,0 115,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 50,8 39,2 34,4 66,0 86,4 25,9 Bruk av disposisjonsfond 60,9 86,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til disposisjonsfond -45,4-82,8-10,5-25,9-25,9-25,9 Tidligere års overskudd/underskudd 0,0 16,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring til investeringsbudsjettet -66,3-61,9-23,9-40,1-60,5 0,0 SUM DISPOSISJONER -50,8-41,9-34,4-66,0-86,4-25,9 DRIFTSBUDSJ. BALANSE 0,0-2,7 0,0 0,0 0,0 0,0 BUFFERFOND PR ,5 29,6 36,6 56,6 76,6 96,6 22

31 1.9.3 Utviklingen av frie fond Fylkeskommunen har 3 frie fond: Bufferfondet Fond Premieavvik Regionalt utviklingsfond Avsetning til Bufferfond og Fond premieavvik I vedtatt økonomiplan for er det i tillegg til overføringer av mva- kompensasjon fra investeringer lagt inn årlig overføringer fra drift til investering på 22,4 mill kroner. Dette endres fra 2012 slik at midlene i stede settes av til bufferfond (20 mill kroner) og fond premieavvik (2,4 mill kroner). Fylkesrådmannen ønsker å styrke fondene og øke den kortsiktige handlefriheten. Finansieringen i investeringsregnskapet erstattes med låneopptak. Bufferfond Forslaget til økonomiplan innebærer følgende utvikling: Diagram 6: Utviklingen i bufferfondet. Bufferfondet er den andelen av disposisjonsfondet som ikke er reservert sektorene, premiavvik og regionalt utviklingsfond.(kr ) Som det fremgår av grafen er bufferfondet vesentlig redusert. Dette skyldes i stor grad etablering av fond premieavvik. Fylkesrådmannen mener at bufferfondet minst bør utgjøre 100 mill kr. ut fra forventet gjeldsnivå på 2,5 mrd kr. og at driften har en kostnadsside på 1,9 mrd kr. I økonomiplanen legges opp til en gradvis opptrapping mot ønsket nivå. 23

32 Premieavviksfond I 2010 er det etablert et fond premieavvik som pr. oktober 2010 utgjør 55,1 mill kr. ved tilsvarende reduksjon av bufferfondet og ved bruk av regnskapsoverskudd fra Etableringen av premieavviksfondet bidrar til et bedre samsvar mellom balanseførte bufferfond og tilhørende bankinnskudd. Akkumulert premieavvik pr forventes å utgjøre kr 128 mill. (pr kr. 97 mill) I økonomiplanen er det foreslått årlig 2,4 mill kr. til Fond premieavvik fom Dette er ikke tilstrekkelig for å nøytralisere hele det akkumulerte premieavviket. Ideelt sett burde Fond Premieavvik blitt styrket ytterligere gjennom økonomiplanperioden. Det akkumulerte premieavviket forventes ikke vesentlig økt utover i perioden og størrelsen på premieavviksfondet vil dermed gi en tilstrekkelig buffer de nærmeste årene Investeringsbudsjettet med finansiering I budsjett og økonomiplan er det innarbeidet følgende forslag til investeringer: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr INVESTERINGER i mill kr Østre Bolæren - Grøndahlhuset 0,2 0,0 0,0 0,0 Utfasing av oljekjeler 0,5 0,0 0,0 0,0 IKT-infrastruktur 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM Fellestiltak 5,7 5,0 5,0 5,0 Investeringer - diverse skoleprosjekter 7,5 7,5 7,5 10,0 Sandefjord vgs - erstatningsbygg 20,0 40,0 0,0 0,0 Sandefjord vgs - takreparasjoner 10,0 18,0 0,0 0,0 Re vgs - driftsoptimalisering 4,5 0,0 0,0 0,0 Skiringssal - biovarmeanlegg 5,2 0,0 0,0 0,0 Skiringssal folkehøyskole - nybygg og rehabilitering 8,5 0,0 0,0 0,0 Færder vgs 20,0 98,5 240,0 100,0 Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter 0,0 15,0 15,0 15,0 SUM Utdanning 75,7 179,0 262,5 125,0 Investeringer - lokaler og utstyr 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM Tannhelse 5,0 5,0 5,0 5,0 Gildehall 3,5 0,0 0,0 0,0 Formidlingssenter Kaupang 0,0 0,0 22,0 0,0 SUM Kultur 3,5 0,0 22,0 0,0 Diverse veginvesteringer inkl trafikksikkerhet 81,5 81,5 79,0 81,5 SUM Samferdsel 81,5 81,5 79,0 81,5 SUM INVESTERINGER 171,4 270,5 373,5 216,5 Samlede investeringer i beløper seg til mill kr. I hovedsak er nåværende økonomiplan videreført. 24

33 Fylkesrådmannens forslag innebærer slike endringer i forhold til foreliggende økonomiplan: Erstatningsbygg Sandefjord vgs. Foreløpig kostnadsanslag 60 mill kr. Utbedring av tak og ventilasjonsanlegg på Sandefjord vgs. Foreløpig kostnadsanslag 28 mill kr. Driftsoptimalisering Re vgs. Foreløpig kostnadsanslag 4,5 mill kr. Biogassanlegg Re vgs. blir ikke igangsatt Økt ramme 3,5 mill kr. til oppføring av Gildehall i Borre Horten vgs er ikke inntatt i økonomiplanperioden Sikkerhetsavsetning er innarbeidet i 2012, 2013 og 2014 med årlig 15 mill kr. knyttet til Færder vgs. Horten vgs er ikke lagt inn i økonomiplanen For å få god oversikt over den økonomiske situasjonen ønsker fylkesrådmannen å fullføre utbyggingen av Færder vgs før store prosjekter som byggeprosjektet i Horten blir igangsatt. Nærmere omtale av de enkelte investeringsprosjektene er gitt i de respektive sektorkapitler. Investeringsprosjekter som er vurdert, men ikke innarbeidet i økonomiplan, kommenteres også i sektorkapitlene. Fylkesrådmannens forslag til finansiering av investeringsbudsjettet er som følger: ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr FINANSIERING i mill kr Låneopptak 143,1 230,4 313,0 183,6 Investeringstilskudd 0,4 0,0 0,0 0,0 Avsetning til investeringsfond -6,0-29,0 0,0 0,0 Bruk av investeringsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 Fra driftsbudsjettet - mva-investeringer 23,9 40,1 60,5 0,0 Fra driftsbudsjettet - annet 0,0 0,0 0,0 0,0 Mva-kompensasjon 0,0 0,0 0,0 32,9 Salg av fast eiendom 10,0 29,0 0,0 0,0 SUM FINANSIERING 171,4 270,5 373,5 216,5 Samlet låneopptak i 4-årsperioden er økt fra 663 mill kr. til 870 mill kr., dvs en økning på 207 mill kr. Det er budsjettert med overføring fra mva kompensasjon knyttet til investeringer fra driftsbudsjettet Salg av eiendommer er 39 mill kr. i økonomiplanperioden. Det er ikke forutsatt bruk av investeringsfond i perioden. 25

34 I økonomiplanen er det lagt til grunn slikt salg av eiendommer (mill kr): ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr EIENDOMSSALG i mill kr Gloppe vgs 14,0 Skiringsal fhs. 1,0 Skiringsal fhs. 2,3 Skiringsal fhs. 0,7 Skjerpe 6,0 Grefsrud 15,0 SUM EIENDOMSSALG 10,0 29,0 0,0 0, Spesielle temaer Færder vgs Bygging av ny Færder videregående skole har i budsjett og økonomiplan en ramme på 554 mill kr., og det er opprinnelig forutsatt byggestart i 2011, med ferdigstillelse til skoleåret 2013/2014. To prosjektkonkurranser er gjennomført, en for arkitekter og en for byggentreprenør, tekniske entreprenører og rådgivere. Vinnerne av konkurransene har etablert et selskap som, sammen med representanter for skolen og rådmannens utbyggingsorganisasjon, skal utarbeide et forprosjekt som planlegges lagt fram for politisk behandling i Arbeidet med å detaljregulere tomten og få rammetillatelse er startet opp og ventes fullført før forprosjektet ferdigstilles. Arbeidet med forprosjektet så langt har vist at det må gjøres prioriteringer i prosjektet innenfor gitt budsjettramme. Det legges derfor fram en egen politisk sak for fylkestinget i desember 2010, hvor rådmannen vil gjøre rede for flere alternativer for hvordan prosjektet best kan tilpasses fylkeskommunens ambisjoner for nytt bygg innefor gjeldende budsjettramme. Dersom fylkestinget velger et alternativ som krever omprosjektering, vil det føre til utsatt byggestart og utsatt ferdigstillelse. Byggestart avhenger av endelig vedtak i fylkestinget, senest ved budsjettbehandling for Ferdigstillelse er i økonomiplanen forutsatt til skolestart i Eiendomsforvaltningen Eiendomsforvaltningen i VFK er organisert ved at all myndighet og ansvar er delegert ut til den enkelte virksomhet. Dette inkluderer også ansvaret for eiendomsforvaltningen, oppfølging av tilsynsmyndigheter, etablering av HMS systemer, kontroll og avvikssystemer mv. Eiendomsporteføljen til VFK består i stor grad av skolebygg. Skolebygg utgjør ca m2, kulturbygg ca 7100m2 (Haugar/ Midgard/ Hinderveien) og andre bygninger ca m2. Totalt utgjør dette m2 eiendom som skal forvaltes, eller en anslått verdi på ca 6,5 milliarder. I tillegg kommer Skiringssal. 26

35 Gloppe, Slottsfjellet, Skjerpe og Grefsrud utgjør totalt ca m2. Disse skal selges, men medfører driftskostnader inntil de er solgt. Tilstandsgraden på disse bygningene er akseptabel, men tilstanden er mangelfull på de bygningene som er planlagt utfaset som for eksempel Teie. I tillegg viser kartleggingen så langt at flere av bygningene nå benyttes utover kapasitetsgrensene på brann og luftkvalitet. Hittil er det avsatt årlig en bevilgning på 12 mill kr. Dette er lavere enn ønskelig og Fylkesrådmannen har derfor funnet det riktig å foreslå en økning på 5 mill kr. i 2012 og 20 mill kr. i 2013 og Rammeøkningen er tillagt videregående skole. Fylkesrådmannen har igangsatt tiltak for å oppnå et systematisk, planmessig strukturert og kunnskapsbasert vedlikehold. Nye rutiner er under etablering for å oppnå et planmessig vedlikehold som både ivaretar brukerbehov og lover, forskrifter og normkrav. FT bevilget i sak 23/10 kr 2 mill kr. til kartlegging og risiko i VFK s eiendommer. Prosjektet er en del av pilotprosjektet Helhetlig eiendomsforvaltning som er gjennomført i samarbeid med tilsynsmyndighetene. Dette prosjektet har gitt virksomhetene grunnleggende kunnskap i risikokartlegging, risikoanalyse og utforming av risikobaserte tiltaksplaner. Videre er det gitt tilbud om brannvernlederkurs for samtlige virksomheter, både eide og leide. Eiendomsenheten er inne i en systematisk gjennomgang av eiendomsporteføljen på en rekke områder. Det er gjennomført brannteknisk kartlegging av alle våre eiendommer som ikke står foran snarlig utfasing. Dette arbeidet forventes fullført november 2010 og formålet med denne kartleggingen er å få en overordnet oversikt over tilstand og behov som grunnlag for prioriteringer. Det er iverksatt branntekniske tiltak på Re vgs. Nytt alarm-, varslings- og detekteringsanlegg er etablert. Branntetting og oppgradering av brannseksjoner og brannskiller er under gjennomføring. Ytterligere tiltak er til vurdering. På Sande vgs. er det gjennomført oppgradering av bussoppstillingsplassen foran skolen som var en sikkerhetsrisiko. Oppgradering av himlinger, renholdssoner og belysning er under utførelse. Fylkesrådmannen anser HMS foreløpig godt ivaretatt med de gjennomførte tiltak som nå gjennomføres på Re vgs. og Sande vgs. Den systematiske kartleggingen som nå gjennomføres kan imidlertid avdekke nye forhold Regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond er et viktig redskap for utvikling av fylkeskommunens regionalpolitiske rolle i bred forstand og for å fremme fylkeskommunens regionalpolitiske målsettinger. Fondet har et særlig ansvar for å støtte utviklingstiltak hvor fylkestinget har forutsatt fylkeskommunal medvirkning, og tiltak som fremmer samarbeid med og mellom andre regionale aktører, herunder andre fylkeskommuner, kommuner, statlige organer og 27

36 næringslivet. Fylkesrådmannen vil medvirke til at det skjer en spissing av de formål som fondet benyttes til. Fylkesrådmannen ser på Regionalt utviklingsfond som et viktig redskap for å fylle Vestfold fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør. Rollen som regional utviklingsaktør går på tvers av fylkeskommunens sektorer og fondet kan følgelig anvendes til formål innenfor samtlige av fylkeskommunens aktivitetsområder. For Vestfold fylkeskommune fører mangelen på statlige regionale utviklingsmidler til store begrensninger på evnen til å utøve en aktiv rolle som regional utviklingsaktør, fordi det i noen sammenhenger også krever evne til å kunne stimulere og bidra til en ønsket utvikling. Konklusjon Det er et uttalt behov for styrking av regionalt utviklingsfond i tillegg til en fortsatt innsats for på sikt å få en endring i kriteriene for overføring av de statlige midlene. Fylkesrådmannen har imidlertid ikke funnet økonomisk rom til en økning av utviklingsfondet. I økonomiplanen foreslås det slike avsetninger til fondet: ØKONOMIPLAN kr 2011 kr 2011 kr 2011 kr Regionalt utviklingsfond hele 1000 kr Avsetning til Regionalt utviklingsfond Fondet hadde pr en disponibel kapital på 4,8 mill kroner. Fondet er tilført 3,5 mill kr i Disponibel kapital er ved utgangen av september 2010 på 4,1 mill kr Arbeidslivets kulturseilas AKS Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) er et kulturprogram for bedrifter og organisasjoner i Vestfold. AKS har som mål å fremme kreativitet, trivsel og konkurranseevne på arbeidsplassen basert på forskning som viser at den økonomiske veksten er størst på steder med rikt kulturliv. Som et resultat av et langsiktig og systematisk arbeid med prioriteringer innenfor egne ressurser tilbyr fylkeskommunen i dag AKS til 15 bedrifter i Vestfold Satsingen har gitt resultater og som et ledd i regjeringens arbeid med reduksjon av sykefravær samt å få flere med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet (IA), bevilger fylkeskommunen 2,3 mill kr. i tilskudd med begrunnelsen om at kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og bidra til mindre sykefravær og frafall i arbeidslivet. En statlig bevilgning på 2,3 mill kr. i 2011 må sees som en anerkjennelse til Vestfold fylkeskommunes initiativ og det arbeidet som er nedlagt i AKS- prosjektet siden Bevilgningen gir mulighet for ekspansjon med flere bedrifter på laget, som for eksempel nasjonale medlemsbedrifter som vil gjøre AKS i Vestfold til et nasjonalt prosjekt Larvik Arena Larvik Arena IKS ble opprettet i 2007 og er eiet med like deler av Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune. Selskapets formål er å gjøre arenaen selvfinansierende. Utvidelsen 28

37 av arenaen, utover skolens eget behov, har sin hovedbegrunnelse i målsetninger om regional utvikling og at skoleanlegget skal være en ressurs utenom skolens kjernetid for kommunens og fylkets organisasjoner og innbyggere. I FT sak 2/10 ble Larvik Arena IKS s budsjett for 2010 behandlet. Dette viste inntekter på kr. 2,6 mill kr. og kostnader på kr. 4,4 mill kr. Larvik Arena IKS søkte på dette grunnlag eierne om driftstilskudd på kr 2 mill kr. for å dekke underskuddet samt gi selskapet en akseptabel driftskapital/likviditet. Underskuddet er før kapitalkostnader. Fylkestinget har i tidligere vedtatt et krav til at Larvik Arena IKS skal betjene kapitalkostnader på kr. 2,9 mill kr. til eierne. I fylkeskommunens budsjett for 2010 er det innarbeidet fritak for kapitalkostnader i Larvik Arena IKS har gjennomgått markedsmuligheter og strategi. Gjennomgangen viser at lokalene ikke tilfredsstiller godt nok det kommersielle messe- og konsertsegmentet. Det vil derfor ikke være mulig å oppnå de forutsatte resultatene. Dagens vurdering er at selskapet kan drives i balanse med enkelte tilpasninger av driften. Basert på dette har Fylkesrådmannen funnet det riktig å foreslå at kravet til kapitalkostnader frafalles i økonomiplanperioden Investering i fylkesveger Vestfold fylkeskommune har en årlig investeringsramme for fylkesvegene på om lag 80 mill. kr for perioden I handlingsprogrammet for er det listet opp flere viktige vegprosjekter, som er så store at ulike finansieringsformer må vurderes (herunder budsjettmidler, lånefinansiering, brukerbetaling, belønningsordning, spleiselag med kommunene). Fylkesrådmannen ser det som lite realistisk å finansiere større vegprosjekter i økonomiplanperioden innenfor gjeldende rammer til vegformål. En omfordeling innenfor rammene vil innebære at mange mindre prosjekter blir nedprioritert, til fordel for noen få store. I noen større prosjekter, som for eksempel ny fastlandsforbindelse mellom Tønsberg og Nøtterøy med estimert kostnad over 1 milliard, vil bompenger være en realistisk løsning Viktige planprosesser Som regional utviklingsaktør utgjør planprosessene en viktig del av aktiviteten i sektorene. Som eksempler pågår det for øyeblikket planprosesser knyttet til God oppvekst, Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk, (RPBA), Strategisk Kultur Plan (SKP) og Strategisk plan for folkehelse. Planprosessene er viktige for vestfoldsamfunnet og krever betydelig innsats både fra kommunene, de regionale statlige organisasjonene og fylkeskommunen Håndtering av risiko i økonomiplanen Til en 4-årsplan vil det naturlig nok knytte seg en del usikkerhet, blant annet til anslag på viktige inntekts- og utgiftskomponenter. Økonomiplanens mange anslagsstørrelser er utarbeidet uten at det i anslagene er lagt inn sikkerhetsmarginer. I stedet for slike skjulte 29

38 reserver er det avsatt reserver i form av bufferfond i driftsbudsjettet, investeringsfond og sikkerhetsavsetninger i investeringsbudsjettet. Disse avsetningene er nå begrenset, men vurderes som akseptable slik at fylkeskommunen har tid til å foreta nødvendige økonomiske tilpasninger ved den årlige behandling av årsbudsjett/økonomiplan Engangskutt på veg I 2011 gjennomføres et engangskutt 10 mill kr. på fylkesveger innenfor drift og vedlikehold. I tillegg reduseres rammen for drift- og vedlikehold hvert år med 2,9 mill kr. Et slikt grep er uheldig sett i lys av det vedlikeholdsetterslepet som foreligger, men fylkeskommunen har gjennomført en betydelig oppgradering av bl.a. vegdekket i Et engangskutt på 10 mill kr. ift. ramme 214 mill kr. i vedtatt økonomiplan mener fylkesrådmannen er forsvarlig. I tillegg foreslås en reduksjon på 2,9 mill kr. i hele økonomiplanperioden Sandefjord Lufthavn Torp Sandefjord Lufthavn Torp står høyt på fylkeskommunens regionalpolitiske dagsorden. Både fordi fylkeskommunen er største eier i Sandefjord Lufthavn AS og fordi en konkurransedyktig regional flyplass har stor betydning for regionens næringsliv, utviklings- og attraksjonskraft. I 2009 reiste mer enn 1,8 millioner passasjerer over Sandefjord Lufthavn Torp, en økning på 17,1 % i forhold til I 2010 forventes en nedgang i passasjerantall. Sandefjord Lufthavn AS hadde i 2009 en omsetning på 297,0 mill kr. (246,7 mill kr. i 2008). Ordinært resultat før skatt 2009 er 53,2 mill kr. (36,6 mill kr. i 2008). Selskapet og eierne arbeider nå sammen for å avklare det finansielle grunnlaget for at selskapet skal kunne investere i ny terminal på østsiden av rullebanen. Samtidig må det arbeides med plan- og beslutningsprosesser for å sikre arealer og optimal planlegging og finansiering av annen infrastruktur, som kreves for å realisere Torp Øst. Oppfølging av dette arbeidet vil kreve økonomisk innsats i prosjekter og utredningsoppgaver fra fylkeskommunen, både som eier og regional utviklingsaktør. 30

39 2 Regionalsektoren

40 2 Regionalsektoren Innholdet i budsjettet for Regionalsektoren er endret i forhold til tidligere år. I dette budsjettdokumentet er sektoren delt i tre områder: Regional planlegging og næringsutvikling Kollektivtrafikk Fylkesveger 2.1 Presentasjon av regionalsektoren I det norske forvaltningssystemet er fylkeskommunen tillagt rollen som regional utviklingsaktør. Dette innebærer at det stilles store forventninger til fylkeskommunen hva gjelder evnen til å ta initiativ og finne helhetlige løsninger på tvers sektorer og nivåer. Fylkeskommunen skal bidra til at ulike aktører i samfunnet samarbeider om å løse felles utfordringer. Denne rollen er en viktig begrunnelse for fylkeskommunen som politisk forvaltningsnivå. Vestfold fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør omfatter alle fylkeskommunens sektorer og er forankret i lovverk og fylkestingsvedtatte regionale planer, strategier og oppdrag. Regionalsektorens hovedoppgave i denne sammenheng er å se til at kjernen i fylkeskommunens oppdrag evnen til å føre en utviklingsorientert, bærekraftig og helhetlig politikk i fylket blir ivaretatt gjennom bidrag fra alle sektorer. Fylkeskommunen har ambisjon om å utgjøre en merverdi også på områder der ansvaret ikke eller i liten grad er lovpålagt, men der fylkeskommunens medvirkning kan være av betydning for Vestfold-samfunnet fremover. Sandefjord lufthavn Torp, utvikling av Vestfoldbanen, høyere utdanning med fokus på Høgskolen i Vestfold og partnerskapet for videre utbygging av sykehuset i Vestfold er eksempler der fylkeskommunens rolle og medvirkning er viktig. Forvaltningsreformen har tilført fylkeskommunene nye oppgaver og økt ansvar for eksisterende oppgaver. De fleste nye oppgaver som følger av reformen er lagt til regionalsektoren. På flere områder der regionalsektoren er tillagt en rolle som tjenesteprodusent ligger gjennomføringsoppdraget og de tunge fagmiljøene utenfor fylkeskommunen - i Statens Vegvesen, Vestviken Kollektivtrafikk AS, Innovasjon Norge, Forskningsrådet osv. KOSTRA tall 2009 Kroner per innbygger Vestfold Buskerud Telemark Gj.snitt alle fylkeskommuner Netto pr. innbygger, samferdsel i alt Netto pr. innbygger, fylkesveier i alt Tilsk. pr. innbygger, bilruter Netto pr. innbygger, transport for funksjonshemmede Tilrettelegging og støttefunksj. for næringslivet pr. innb

41 2.2 Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet for regionalsektoren ser slik ut: Regionalsektoren 2009-kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr Tall i 1000 kr R2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2014 Fylkesveier Kollektivtrafikk Andre samferdselstiltak Regional planlegging Regional næringsutvikling Regional forskning og høyere utdanning Internasjonalt samarbeid Miljø, klima og ressurser Regionalavdelingen Regionalt utviklingsfond Prosjekt Handlingsrom Sum Regional utvikling For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett for 2010: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr REGIONALSEKTOREN R2009 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Forvaltningsreformen - overført Kultur og Fellesformål Statsbudsjettet - skyss SFO Prioriteringer Forvaltningsreformen - 10 nye stillinger Universitetsfond (FT92/08) Regional innovasjonsenhet (FT 92/08) Medfinansiering av EU-program (FT 92/08) Rammetrekk fylkesveger Rammekutt 1,4% - Planlegging og næring Rammekutt 1,4% - Kollektivtransport Rammekutt 1,4% - Fylkesveger Prosjekt Handlingsrom Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Lønns- og prisstigning 2,8% (VKT og SVV) Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Regional utvikling

42 Budsjettet for regionalsektoren er redusert med 1 mill kr. som er overført til kultursektoren og fellesformål som deres andel av nye kostnader knyttet til forvaltningsreformen. Regionalsektorens budsjett styrkes med 1,5 mill kr. for økte kostnader knyttet til helårseffekt av stillinger opprettet i 2010 forbundet med forvaltningsreformen. Budsjettrammen for regionalsektoren reduseres i 2011 med 6,4 mill kr. som sektorens andel av rammekuttet på 1,4%. Budsjettreduksjonen er foretatt på budsjettene til regional planlegging og næring, kollektivtrafikk og fylkesveger. Budsjettrammen til fylkesveger er ytterligere redusert med 10 mill kr. som medgår i salderingen av hele fylkeskommunens budsjett. Prosjekt Handlingsrom 2014 gir regionalsektoren en rammereduksjon på 13,5 mill kroner i 2012, økende til 18,0 mill kroner i Prosjektet vil munne ut i en nærmere konkretisering av innsparingstiltakene. Rammereduksjonen for Regionalsektoren kan som følge av denne prosessen bli både større og mindre enn det som her angis. 33

43 3 Regional planlegging og næringsutvikling

44 3 Regional planlegging og næringsutvikling 3.1 Presentasjon av området Foruten tilrettelegging gjennom regional planlegging, infrastruktur og rammebetingelser, omfatter budsjettområdet miljø- og klimatiltak, ressursforvaltning, forskning og innovasjon, innsats mot etablerere, internasjonalt arbeid, landbruk og reiseliv. Gjennom regional planlegging og forpliktende partnerskap skal fylkeskommunen bidra til målrettet og forpliktende samarbeid mellom de private og offentlige aktører som forvalter ressurser av betydning for den regionale utviklingen. En viktig satsning i fylkeskommunens engasjement innen næringsutvikling er å bidra til å videreutvikle Høgskolen i Vestfolds faglige nivå og samfunnsbyggende rolle. Nøkkeltall Pågående regionale planprosesser 5 Kommunale planer veiledet/behandlet Ca 175 Vestfoldsøknader til Oslofjordfondet 40 av i alt 109 (for-/hoved-) prosjekter Antall etablererstipender 20 Vestfolddeltagelse i interreg-prosjekter 6 Antall kommuneplaner og kommunedelplaner (2009) 10 Antall reguleringsplaner Dagens situasjon Vestfold fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør er forankret i Regional utviklingsplan (Fylkesplan ). Regional utviklingsplan er forlenget utover 2009 og skal avløses av Regional planstrategi i Arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er igangsatt, herunder regional plan for styrket kollektivtrafikk. Regional næringsutvikling inneholder i all hovedsak støtte til eksterne aktører og virksomheter som søker å realisere fylkesplanens mål; START, Ungt Entreprenørskap, Nettverksbanken og prosjekt Etablererveiledning for flerkulturelle, og ressurser til reiselivssatsning. Ambisjonsnivå for utvikling av en egen strategi for opplevelsesbasert reiseliv er i denne omgang redusert. Budsjetterte midler til Internasjonalt samarbeid dekker kostnader til deltakelse i internasjonale fora, utgifter til Vestfold Information Centre i Kaunas, Litauen, og andel medfinansiering av godkjente EU-prosjekter. Vestfold fylkeskommune gir støtte til Gea Norvegica Geopark IKS i henhold til eierandelen på 34,4 %, og til regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold. Fylkeskommunen har som følge av forvaltningsreformen fått nye oppgaver på landbruksområdet og som vannregionmyndighet. Ressursbehovet for å kunne løse oppgavene på en tilfredsstillende måte er imidlertid større enn de midlene som fulgte med reformen. Transportordningen for funksjonshemmede gjennomføres innenfor vedtatte retningslinjer. 34

45 3.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Nedenfor følger en gjennomgang av utfordringene innenfor de enkelte fagområder. Som en overordnet utfordring ligger imidlertid behovet for å: skape god samhandling mellom politisk og administrativt nivå i tilknytning til rollen som regional utviklingsaktør etablere og utvikle gode og relevante samarbeidsstrukturer og partnerskap eksternt, og finne riktig balanse mellom demokratisk valgte organer og uformelle arenaer skaffe, utvikle og vedlikeholde tilstrekkelig kompetanse, både på de enkelte fagfeltene og med hensyn til nye arbeidsformer og -metoder Utfordringer knyttet rollen som regional utviklingsaktør Til tross for svært begrensede utviklingsmidler oppnår Vestfold fylkeskommune betydelige resultater. Den kompetansen sektoren besitter innenfor planlegging, næring og miljø er den viktigste ressursen fylkeskommunen har for å kunne fylle rollen som regional utviklingsaktør. Men også bemanningen er svært begrenset i forhold til hva som er situasjonen i andre fylker. Det er derfor helt avgjørende at sektoren har tilgang på nødvendig kompetanse. Fylkeskommunen har tilpasset seg en situasjon med lite tilgjengelige utviklingsmidler. I noen tilfeller vil det imidlertid være behov for å tilføre ekstra midler fra fylkeskommunens eget budsjett. Et slikt eksempel er universitetsfondet på 10 mill kr som ble vedtatt opprettet i budsjettet for Tilgangen til regionale utviklingsmidler Som et bidrag for å kunne utøve rollen som regional utviklingsaktør bevilger staten regionale utviklingsmidler over Kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet. Vestfold fylkeskommune er utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet, og får bevilget minstesatsen. I 2009 var dette 10,5 mill kr, inklusiv avsetning til medfinansiering av godkjente EU-prosjekt (2,5 mill kr). Tilsvarende beløp for andre fylker var til orientering: Østfold: 19,4, Buskerud: 28,8, Telemark: 57,4, Nordland: 248,7. Som i de andre fylkeskommunene dekkes bidrag til de prioriterte satsningsområdene VRI (Virkemidler for regional innovasjon), NCE (Norwegian Centers of Expertise) og etablererstipend (forvaltet av Innovasjon Norge) over denne posten, og summen av disse bevilgningene utgjør over 75 % av bevilgningen fra staten. Mange andre fylkeskommuner har i tillegg betydelige inntekter fra kraftfond og lignende, midler som ofte brukes til utviklingstiltak. Konklusjon Den eksisterende ramme for statlige regionale utviklingsmidler opprettholdes i statsbudsjettet. Fylkesrådmannen har ikke funnet rom for å foreslå økte bevilgninger over fylkeskommunens budsjett. 35

46 Kompetansefond Regional utviklingsplan understreker at det er av avgjørende betydning for en positiv næringsog velferdsutvikling å ha kompetente forsknings- og innovasjonsmiljøer. En hovedaktør i utviklingen av fylkets kompetansemiljøer er Høgskolen i Vestfold. Vestfold fylkeskommune har derfor etablert et nært og godt samarbeid med høgskolen i dette arbeidet. Sentralt i dette utviklingsarbeidet er samarbeidet innenfor Oslofjordalliansen med siktemål å utvikle kunnskapsmiljøer og profesjonsutdanning for å bli kvalifisert som et flercampus profesjonsuniversitet. Vestfold fylkeskommune har tidligere bevilget 10 mill kr over fire år for å understøtte Høgskolen i Vestfolds sitt arbeid med kompetansebygging og fagutvikling i denne krevende prosessen. Fylkestinget har gitt sin støtte til innstillingen fra en egen utredningsgruppe som anbefaler en fusjon mellom Høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold. For å sikre en best mulig regional forankring er det etablert møteplass mellom rektorene og fylkesordførerne i de tre fylkene. Det er her drøftet behovet for etablering av et eget interregionalt kompetansefond for å understøtte de relativt store kostnadene som er knyttet til utvikling og etablering av en felles organisasjon, ledelse, administrasjon, fagutvikling, infrastruktur m.m. til et fullverdig profesjonsuniversitet. Konklusjon Skal Vestfold fylkeskommune videreføre sine ambisjoner og fortsatt bidra til etablering og utvikling av et bærekraftig og konkurransedyktig kompetansemiljø i Vestfold, kan det være nødvendig med avsetninger til formålet. Innenfor de eksisterende økonomiske rammer er det etter fylkesrådmannens oppfatning ikke mulig å prioritere opprettelse av slike tiltak. EU-prosjekter Internasjonal strategi Handlingsplan ble vedtatt av Fylkestinget i juni, sak FT 45/10 med omfattende aktivitet rettet mot Vestfolds deltakelse i EU-programmer. En slik deltakelse gir verdifull kompetansetilførsel og økt kvalitet i prosjektutvikling og gjennomføring. I tillegg representerer en slik deltakelse også en viktig tilgang på økonomiske midler. Vestfold deltar for tiden i 6 EU-prosjekter, og det er et oppgitt resultatmål med minst 2 nye prosjekter i For 2011 er det et akkumulert merbehov på kr utover de 1 mill kr som er budsjettert. Behovet for et fylkeskommunalt bidrag til medfinansiering av godkjente EU-prosjekter vil foreligge for resten av økonomiplanperioden. 36

47 Konklusjon Fylkesrådmannen har ikke funnet økonomisk rom i budsjettet for 2011 til å øke bevilgningen, og det er heller ikke funnet rom i resten av økonomiplanperioden for å kunne videreføre ordningen med et fylkeskommunalt bidrag til godkjente EU-prosjekter. Klima og miljø Fylkestinget har i møte vedtatt en egen strategi for Klima og miljø, og gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått tildelt en rekke nye oppgaver innen miljø, bl.a. forvaltning av vann, vassdrag og sjøområder. Innen 2015 skal det være utarbeidet helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle vannforekomstene. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for medvirkning i planarbeid og som vedtaksmyndighet. For å kunne følge opp Strategi og Handlingsplan for Klima og miljø er det et uttalt behov for egne midler til formålet. For oppfølging av rolle og ansvar i forbindelse med vanndirektivet, er det et konkret behov for kr til medfinansiering av definerte oppgaver. Konklusjon Fylkesrådmannen har ikke funnet økonomisk rom i budsjettet for 2011 til dekning av utgifter til dette formålet. Internasjonalt samarbeid I vedtatt Handlingsplan for den Internasjonale strategien er det bestemt deltakelse i Hafengeburtstag 2011 i Hamburg. Arrangementet er basert på en meget lang tradisjon, og neste år arrangeres det for 822 gang. De siste årene har det vært tradisjon å invitere et gjesteland, og Norge har gjennom Østlandssamarbeidet takket ja til å delta i Arrangementet besøkes av 1,5 2,0 millioner mennesker, og representerer en stor mulighet for profilering av norsk næringsliv og kulturbasert opplevelsesnæring. Deltakelse forutsetter en medfinansiering fra de deltakende fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet på kr Konklusjon Fylkesrådmannen har ikke funnet økonomisk rom i budsjettet for 2011 for å øke rammen til internasjonalt samarbeid for å kunne dekke denne kostnaden. Kostnaden forutsettes derfor dekket innenfor eksisterende ramme. Tilskudd til stiftelsen The Thor Heyerdahl Institute Fylkeskommunen gir et årlig tilskudd til stiftelsen på kr. Stiftelsen har søkt fylkeskommunen om at tilskuddet økes til kr fra 2011 med begrunnelse i at instituttet nå står ved en strategisk skillevei og et "løft" i form av økt bemanning/økt kompetanse til organisasjonen er nødvendig. Med de driftsmidler instituttet i dag råder over, tilskudd fra departementet, Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune, kan man forsette på det nivået 37

48 instituttet i dag arbeider. Styret i The Thor Heyerdahl Institute har imidlertid ambisjoner om å videreutvikle de resultater man så langt har oppnådd og ønsker å utvikle nye prosjekter i partnerskap med andre institusjoner. Instituttet har gjennom årene hatt kontakt med privat næringsliv. Dette har resultert i minimale bidrag til instituttets drift. Instituttets styre ser det som viktig, for å sikre en stabil økning i aktiviteten, at det offentlige bidrar med ytterligere midler. Konklusjon Fylkesrådmannen har ikke funnet økonomisk rom i budsjett/økonomiplan til økning av fylkeskommunens årlige tilskudd til stiftelsen The Thor Heyerdahl Institute. 3.4 Budsjett regional planlegging og næringsutvikling Som nevnt ovenfor er oppstillingen av sektorbudsjettet for Regional utvikling endret i forhold til tidligere år. Viktige politikkområder som kollektivtrafikk og fylkesveger er løftet frem og beskrevet som egne ansvarsområder, i tillegg til ansvarsområdet regional planlegging og næringsutvikling Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet for ansvarsområdet regional planlegging og næringsutvikling ser slik ut: Regional planlegging og næringsutvikling 2009-kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr Tall i 1000 kr R2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2014 Andre samferdselstiltak Regional planlegging Regional næringsutvikling Regional forskning og høyere utdanning Internasjonalt samarbeid Miljø, klima og ressurser Regionalavdelingen Regionalt utviklingsfond Prosjekt Handlingsrom Sum Regional utvikling For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider 38

49 I forslag til budsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2010: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr REGIONAL PLANLEGGING OG NÆRINGSUTVIKLING R2009 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Forvaltningsreformen - overført Kultur og FFM Prioriteringer Forvaltningsreformen - 10 nye stillinger Universitetsfond (FT92/08) Regional innovasjonsenhet (FT 92/08) Medfinansiering av EU-program (FT 92/08) Rammekutt 1,4% - Regionalavdelingen -800 Prosjekt Handlingsrom Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Reg. planlegging og næring Budsjettet for regional planlegging og næringsutvikling er redusert med 1 mill kr som er overført til kultursektoren og fellesformål som deres andel av nye kostnader knyttet til forvaltningsreformen. Budsjettet styrkes med 1,5 mill kr for økte kostnader/helårseffekt av stillinger opprettet i 2010 knyttet til forvaltningsreformen. Budsjettrammen for området Regional planlegging og næringsutvikling reduseres i 2011 med 0,8 mill kroner som sektorens andel av rammekuttet på 1,4%. Budsjettreduksjonen er foretatt på regionalsektorens budsjett. Prosjekt Handlingsrom 2014 gir området regional planlegging og næringsutvikling en rammereduksjon på 1,5 mill kroner i 2012, økende til 2,0 mill kroner i Budsjettreduksjonen er teknisk og forholdsmessig fordelt på de tre delområdene under regionalsektoren. Prosjektet vil munne ut i en nærmere konkretisering av innsparingstiltakene. Rammereduksjonen for området regional planlegging og næringsutvikling kan, som følge av denne prosessen, bli både større og mindre enn det som her angis 39

50 3.5 Resultatmål Her medtas resultatmål for regional planlegging og næringsutvikling. Nr Utfordring Delta i nye Interregprosjekter Vestfold deltar for tiden i 6 EU (Interreg)-prosjekter, og det er et oppgitt resultatmål med minst ytterligere 2 nye prosjekter i For 2011 er det et akkumulert merbehov på kr utover de 1 mill kr som er budsjettert. Fylkesrådmannen har ikke funnet økonomisk rom i budsjettet for 2011 til å øke bevilgningen. Resultatmålet for 2011 forutsetter at kostnadene kan finansieres innenfor budsjettrammen. Fylkesrådmannen har heller ikke funnet rom i resten av økonomiplanperioden for å kunne videreføre ordningen med et fylkeskommunalt bidrag til godkjente EU (Interreg) -prosjekter. 3.6 Spesielle temaer Regional planstrategi Vestfolds miljøkvaliteter har høy egenverdi og stor samfunnsnytte. Landbruksområder, sjø og skjærgård, kulturlandskap og vikingtid fremheves gjerne i markedsføringen. Sammen med innlandsnaturen, med vann og vassdrag og mulighet for jakt og fiske, utgjør dette kvaliteter som skal være Vestfolds fortrinn både nasjonalt og internasjonalt, også i framtida. Den mest robuste vernestrategien er å gjøre aktiv bruk av disse kvalitetene til rekreasjon og ulike former for verdiskaping. Mange av Vestfolds miljøkvaliteter er truet av utbygging. Felles strategier vil styrke evnen til både å forvalte verdiene på en helhetlig måte og sikre at verdiene kommer samfunnet mest mulig til nytte. Et av virkemidlene for å oppnå det Regional utviklingsstrategi for Vestfold peker på er å utvikle regionale planer som kan være med på å danne grunnlaget og handlingsrommet som skal til. Regional planstrategi (RPS) avløser den tidligere fylkesplanlegging, og skal danne et styrket grunnlag for overordnet planlegging, sterkere kobling til økonomiplanleggingen, prioritering av de viktigste samfunnsutfordringene m.v. For at RPS skal bli en tydelig og god plan, må den ha et godt system for innhenting, bearbeiding og formidling av kunnskap om Vestfoldsamfunnet og treffsikre analyser av de viktigst samfunnsutfordringene i vår region kobles til økonomiplanleggingen for å sikre gjennomføring og påse at de mål som settes og de aktiviteter som ønskes iverksatt er realistisk gjennomførbare sette fokus på overordnet planlegging: Det skal lønne seg å lage gode overordnede planer som grunnlag for forutsigbare planprosesser og gjennomføring av tiltak 40

51 videreutvikle og styrke partnerskapet for å fremme vår evne til å identifisere aktiviteter som kan styrke regionens posisjon Det skal utarbeides en regional planstrategi som skal: redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer vurdere langsiktige utviklingsmuligheter ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging gi en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet Det arbeides med regionale planer innenfor en rekke områder: Regional planstrategi, oppfølging av Kjøpsenterplan, Kollektivtransportplan og Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Videreutvikling av statistikk- og analysegrunnlag, tett koblet opp til kommunenes behov, vil gi et nødvendig verktøy for å kunne fylle fylkeskommunens rolle som planmyndighet og utviklingsaktør Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Arbeidet med regional plan for bærekraftig arealpolitikk er startet opp. Planarbeidet er etterspurt, blant annet fra politisk hold i kommunene, og får stor oppmerksomhet. Det oppfattes som ambisiøst, men hensiktsmessig å utvikle en felles forståelse for mål og strategier for arealpolitikken i Vestfold, med en forvaltningshorisont på 30 år. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør sitter i førersetet for planarbeidet. Dersom kunnskapen og konklusjonene i arbeidet skal bli levende og tas aktivt i bruk i Vestfold, kreves godt eierskap til innholdet. Det skjer først og fremst gjennom gode prosesser og medvirkning. Planarbeidet består av flere delplaner: Mål og strategier for en bærekraftig arealpolitikk Styrket kollektivtransport Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen. (Her skal Jernbaneverket utarbeide en konseptvalgutredning, KVU, slik at prosessen, slik Vestfold fylkeskommune først så den for seg, må endres.) Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser Arealstrategi for byer og tettsteder Forslaget til samlet planprogram ble lagt til høring fra 19. mars til 18. mai. Det har vært arrangert to store medvirkningsmøter 11. mai og 12. oktober, med nærmere 100 deltakere fra ulike sektorer og nivåer og grupperinger i Vestfold-samfunnet, både politisk, faglig/administrativt, frivillige, og privat /næringsliv blir et viktig produksjonsår. Regional plan for styrket kollektivtransport forventes vedtatt før sommeren Det tas sikte på endelig vedtak av de resterende planene sommeren

52 3.6.3 Høyere undervisning og forskning Regional utviklingsplan for Vestfold er basert på statistikk og analyser som bl.a. viser at Vestfold kjennetegnes ved et utdanningsnivå litt under landsgjennomsnittet, et gjennomsnittlig inntektsnivå som ikke skiller seg ut fra landsgjennomsnittet, men med store interne forskjeller, betydelige sosiale utfordringer, og et stort underskudd på arbeidsplasser. Statistikk viser at dette er status i dag, og at utviklingen dessverre går i negativ retning. Et sentralt virkemiddel for å bidra til en positiv endring og utvikling på denne situasjonen er en bevisst og målrettet satsning på kompetansebygging. Kompetanse er den viktigste faktoren for økonomisk vekst og verdiskaping. En aktiv samhandling mellom kompetansemiljøer og næringsliv skaper innovasjon og verdiskaping, og tiltrekker dyktige mennesker både til forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig forvaltning. Kompetansebygging var et prioritert satsningsområde i Partnerskapskonferansene i 2008 og 2009, og vil være hovedtema på konferansen i I NHO Vestfold sine økonomibarometre for 2009 og 2010 er kompetanseutvikling av egne ansatte oppgitt som den største utfordringen. Høgskolen i Vestfold er vår viktigste regionale kompetanseleverandør, og det er etablert et nært og godt samarbeid mellom høgskolen og fylkeskommunen. For Vestfold fylkeskommune som regional utviklingsaktør vil det derfor være en sentral oppgave i nært samarbeid med Høgskolen i Vestfold og det brede partnerskapet, å bidra til at det legges til rette for en forskningsbasert og målrettet kompetansebygging både i privat og offentlig sektor. Dette utviklingsarbeidet er for så vidt påbegynt gjennom programsatsningen VRI (Virkemidler for regional innovasjon) og NCE MNT (Norwegian Centres of Expertice Michro- and NanoTechnology). Behovet, mulighetene og potensialet for innovasjon og nyskaping, produktutvikling, effektivisering og bedriftsetablering er imidlertid stort. Disse mulighetene ville bli vesentlig forbedret gjennom etablering av Oslofjorden Innovation and Science Park (tidligere benevnt som Forsknings-, innovasjons- og næringsparken). For fylkeskommunen som regional utviklingsaktør ville det vært ønskelig å ha tilgjengelige midler for aktivt å kunne bidra til og framskynde en slik utvikling. Det har likevel ikke vært mulig for fylkesrådmannen å foreslå at det avsettes særskilte midler i fylkeskommunens budsjett/økonomiplan til dette formålet Sandefjord Lufthavn Torp Sandefjord Lufthavn Torp står høyt på fylkeskommunens regionalpolitiske dagsorden, både fordi fylkeskommunen er største eier og fordi en konkurransedyktig regional flyplass har stor betydning for regionens næringsliv, utviklings- og attraksjonskraft. I 2009 reiste mer enn 1,8 millioner passasjerer over Sandefjord Lufthavn Torp, noe som er en økning på 17,1 % i forhold til I 2010 forventes en nedgang i passasjerantall, dels fordi Ryanair har flyttet ruter fra Torp til Rygge, og fordi vulkanutbruddet på Island satte begrensninger på 42

53 flyaktiviteten en periode. Sandefjord Lufthavn AS hadde i 2009 en omsetning på 297,0 mill kr (246,7 mill kr i 2008). Ordinært resultat før skatt 2009 er 53,2 mill kr (36,6 mill kr i 2008). Selskapet og eierne arbeider nå sammen for å avklare det finansielle grunnlaget for at selskapet skal kunne investere i ny terminal på østsiden av rullebanen. Samtidig må det arbeides med plan- og beslutningsprosesser for å sikre arealer og optimal planlegging og finansiering av annen infrastruktur som kreves for å realisere Torp Øst. Oppfølging av dette arbeidet vil kreve økonomisk innsats i prosjekter og utredningsoppgaver fra fylkeskommunen, både som eier og regional utviklingsaktør. Vestfold fylkeskommune og Sandefjord Lufthavn AS har i 2010 blitt med i det treårige prosjektet Green Sustainable Airports. Dette er et interreg-prosjekt under Nordsjøprogrammet. I prosjektet deltar regionale lufthavner og myndigheter fra Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og England i tillegg til Norge. 43

54 4 Kollektivtrafikk

55 4 Kollektivtrafikk 4.1 Presentasjon av området Vestfold fylkeskommunes ansvar og engasjement på kollektivtrafikkområdet er i stor grad knyttet til lokal rutebusstrafikk. I 2009 var det 8,6 millioner kollektivreiser med lokal rutebuss i Vestfold. Veksten fra 2008 var på 5 %. Med bruk av ulike virkemidler for å styrke kollektivtilbudet er det et mål å fortsette veksten i kollektivbruken. Et løft for kollektivtrafikken er definert som satsingsområde i Partnerskapskonferansene til Verdiskapning Vestfold i 2008 og Nøkkeltall: Av alle reiser som gjennomføres i Vestfold utgjør reisende med kollektivtrafikk (RVU* 2005) 4,2 % Av alle reiser som gjennomføres i Vestfold utgjør andel reisende med buss (RVU* 2005) 3,3 % Økning i antall reiser med lokal rutebuss (2008 til 2009) 5,0 % Produksjon i rutekilometer (Antallet km. bussene kjører) km. Kundetilfredshet (poengskår av 100 mulige) i *Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 I Vestfold er det en økning fra 6,6 millioner reiser i 2000 til 8,6 millioner reiser i Dette er likevel ikke nok til å gi en endring i reisemiddelfordelingen. 4.2 Dagens situasjon Fylkeskommunen har ansvaret for lokal kollektivtransport og skoleskyss i fylket. Sammen med Telemark fylkeskommune eier Vestfold fylkeskommune administrasjonsselskapet Vestviken Kollektivtrafikk AS. Gjennom avtaler med Vestviken Kollektivtrafikk AS kjøper Vestfold fylkeskommune definerte kollektivtransport- og skoleskysstjenester fra selskapet. Vestviken Kollektivtrafikk AS har etter avtale med fylkeskommunen ansvar for å utvikle kostnadseffektive og kundevennlige kollektivtransport- og skoleskysstilbud til fylkets innbyggere, innenfor de rammer og retningslinjer fylkeskommunen fastsetter. Ansvaret omfatter: Ansvar for og myndighet til å administrere ruteforbindelsene i fylket Inngå avtaler med transportører. I avtalene inngår ruteproduksjon, ruteplaner, materiell, kvalitet, service, traseer, bruk av holdeplasser, takster, informasjon, markedsføring og lignende som er av betydning for den lokale rutetrafikken Inngå avtaler med eksisterende og nye operatører av rutebilterminaler, kollektivtrafikknutepunkt, billettutsalg og ruteopplysningstjenester mv. Selskapet kan også drive rutebilterminaler og ruteopplysningstjenester i egen regi Utvikling av takst- og billetteringssystemer, herunder initiering av samordningstiltak, anskaffelsesprosjekt, fastsettelse av takster, gjennomføring av takstendringer og bruk av rabattordninger Aktivt søke samarbeid med kommuner, fylkeskommuner, statlige etater og andre aktører i spørsmål som angår kollektivtransport og skoleskyss 44

56 Gi fylkeskommunen faglige råd og bistå i saksforberedelser i saker om kollektivtransport og skoleskyss Utarbeide budsjettforslag for sin virksomhet, som grunnlag for fylkeskommunens budsjett Ved inngåelse av kontrakter med underleverandører skal Vestviken Kollektivtrafikk AS innarbeide FoU (forskning og utvikling) - klausuler som kan styrke samarbeidet mellom kontraktspartene for felles utvikling av transporttilbud og kvalitet på tjenestene Følgende prinsipper legges til grunn for utvikling av rutetilbudet i busstrafikken lokalt i Vestfold: Enkelhet/forutsigbarhet Regularitet/fremføringshastighet Gjennomgående(pendel) ruter Prioritering der potensialet er størst Korrespondanse med tog/ekspressbusser 4.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Dersom det kan oppnås økt andel kollektivtrafikk på bekostning av privatbilismen fører dette til økt framkommelighet for næringsliv og de som fortsatt kjører privatbil, samt reduserte utslipp av klimagasser. Det er derfor et mål å kunne opprettholde fylkeskommunens prioritering av dette feltet. Det har vært en sterk kostnadsvekst i drift av kollektivtrafikk de siste årene. Kostnadsveksten skyldes flere forhold, blant annet en lønnsvekst for sjåførene i bransjen samt en økning i drivstoffkostnader. Fylkeskommunen har over tid søkt å gi en fornuftig kompensasjon for disse kostnadene. Kostnader til lovpålagt skoleskyss forventes fortsatt å øke i 2011 fordi det er en økning i antall funksjonshemmede elever med behov for spesialskyss. I tillegg har innføring av anbud ved kjøp av spesialskyss gitt økte kostnader til transporten. Fra 2010 er fylkeskommunen også pålagt spesialskyss av funksjonshemmede elever til skolefritidsordningen (SFO). Det er gitt en statlig kompensasjon til dette på kr. Det er uklart om dette er tilstrekkelig. Det er et mål for fylkeskommunen å styrke kollektivtilbudene, og få økt vekst i folks kollektivbruk. På dette området må det tas i bruk ulike virkemidler fra både fylkeskommunens og kommuners side. Virkemidler som også kan gi innpass i den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk. Fylkeskommunens viktigste virkemidler er å øke busstilbudet. Det er under arbeid en Regional plan for styrket kollektivtrafikk. Denne vil bli fremlagt til behandling i I arbeidet med planen så langt er det lagt til grunn at: 45

57 Vestfold bør utvikles mot et funksjonelt flerkjernet storbyområde. Byene må bindes tettere sammen gjennom et forbedret regiontog-tilbud, med stoppesteder i alle byene og for Sandefjord lufthavn Torp og høgskolesenteret på Bakkenteigen. Framkommelighet for trafikantene i og rundt byene skal sikres gjennom helhetlig planlegging og utvikling av infrastruktur og kollektivtilbud. Det skal fremmes mer miljøvennlig transport ved styrket kollektivtilbud, tilrettelegging for gående og syklende trafikanter og redusert bilbruk. Virkemidler for å endre valg av transportmidler må tas i bruk, særlig i byene. Det skal siktes mot å redusere transportbehov og energibruk knyttet til transport. Økning i bruk av kollektivtransport skal bidra til en reduksjon i utslipp av klimagasser fra mobile kilder i Vestfold, i tråd med regionale klimamålsettinger Kollektivtransport skal bli mer tilgjengelig for funksjonshemmede gjennom universell utforming, spesielt gjelder det for utformingen av terminaler og holdeplasser Konklusjon Det er ikke funnet rom i økonomiplanen til å øke rammen for kollektivtransport i fylkeskommunens budsjett. Vestviken Kollektivtrafikk AS må tilstrebe en videreføring av total produksjon fra Om utviklingen i 2011 ikke gir budsjettmessig dekning, slik det er forutsatt med hensyn til kostnader og inntekter, kan Vestviken Kollektivtrafikk AS gjennomføre tiltak slik dette er regulert i Rammeavtalen og leveranseavtalen. Avtalene gir Vestviken kollektivtrafikk AS bl.a. mulighet til å gjennomføre ruteendringer og øke inntektene ved å endre takstene og effektivisere. 4.4 Budsjett kollektivtransport Budsjettområdet omfatter tilskudd til Vestviken Kollektivtrafikk Driftsbudsjett Driftsbudsjettet for ansvarsområdet Kollektivtrafikk ser slik ut: Kollektivtrafikk 2009-kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr Tall i 1000 kr R2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2014 Kollektivtrafikk Incentivmidler Prosjekt Handlingsrom Sum Kollektivtrafikk For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider 46

58 I forslag til budsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2010: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr KOLLEKTIVTRAFIKK R2009 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Statsbudsjettet - skyss SFO Prioriteringer Rammekutt 1,4% - Redusert VKT-tilskudd Prosjekt Handlingsrom Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Lønns- og prisstigning 2,8% (VKT) Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Kollektivtrafikk I forslag til sektorbudsjett er det gjort endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2010: Den lokale incentivordning for kollektivtrafikk har vært på fylkesbudsjettet i en to-årsperiode. Hensikten var å gjennomføre tiltak for å styrke kollektivtransporten. I løpet av 2011 vil Regional plan for styrket kollektivtrafikk etter planen være vedtatt. Da vil vi ha et verktøy for å styre bruken av midler av denne typen. Før dette er på plass vil ikke bruken av midlene være målrettet nok. Fylkesrådmannen foreslår derfor å avvikle ordningen nå og overføre midlene til posten for kollektivtransportkjøp. Kollektivtrafikk får en lønns- og prisstigningskompensasjon på 5,3 mill. Etter 1,4% rammekutt på 2,7 har kollektivtrafikk fått en nettoøkning på 2,6 mill kr. Prosjekt Handlingsrom 2014 gir kollektivtrafikk en rammereduksjon på 5,6 mill kroner i 2012, økende til 7,5 mill kroner i Budsjettreduksjonen er teknisk og forholdsmessig fordelt på de tre delområdene under regionalsektoren. Prosjekt Handlingsrom 2014 vil munne ut i en nærmere konkretisering av innsparingstiltakene. Rammereduksjonen for kollektivtrafikk kan, som følge av denne prosessen, bli både større og mindre enn det som her angis. Det er gitt kompensasjon for merutgifter knyttet til skyss til skolefritidsordningen og for forventet pris og lønnsvekst med 2,8 %. 47

59 4.5 Resultatmål Det settes følgende resultatmål for kollektivtrafikk: Nr Utfordring Økning i antallet reisende med buss i Vestfold 2 % 2 % 2 % 2 % Fram til august i 2010 er det en økning på antall kollektivreisende med lokalrutebuss på 4,5 % sammenlignet med samme periode i Etter fylkesrådmannens oppfatning er det realistisk med en økning av antall reisende på 2 % i 2011 selv med en reduksjon av overføringene til Vestviken Kollektivtrafikk AS. Det totale antallet reiser i Vestfold øker antakelig mer enn økningen i antallet kollektivreiser. Dette fører til at kollektivandelen av de totale antall reiser som gjennomføres i Vestfold kan gå noe ned selv om antallet kollektivreiser øker. 48

60 5 Fylkesveger

61 5 Fylkesveger 5.1 Presentasjon av området Fylkesveger og samferdselsinfrastruktur er sentrale oppgaver for fylkeskommunen, både som forvalter av betydelige verdier som vegeier, som ansvarlig for trafikksikkerhetsarbeid og som regional utviklingsaktør. Rollene utøves både gjennom de konkrete tiltaksområdene knyttet til investeringer og drift av fylkesvegnettet og ved planarbeid; som Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for styrket kollektivtrafikk. Fylkesvegnettet i Vestfold ble fra 2010 økt fra knapt 700 km til vel km veg ved at storparten av riksvegene ble overført fra staten til fylkeskommunen. Vestfold fylkeskommunes vegpolitikk er nedfelt i de årlige leveranseavtalene med Statens vegvesen, sist behandlet i Hovedutvalg for samferdsel og næring 15. september 2010 og i Handlingsprogram for fylkesveger vedtatt 16. februar 2010 av fylkestinget og basert på følgende overordnede mål for prioriteringene: 1. Økt fremkommelighet på vegnettet gjennom økt vedlikehold og redusert vedlikeholdsetterslep. 2. Økt trafikksikkerhet i befolkningstette områder og langs ulykkesutsatte strekninger. 3. Redusert utslipp av klimagasser fra mobile kilder i Vestfoldbyene. Fylkeskommunen har som mål å videreutvikle allianser, partnerskap og virkemidler for å sikre gjennomføring av vedtatt politikk. Det er viktig at fylkeskommunen opptrer som en forutsigbar partner i forhold til egne ansvarsområder. Dette innebærer bl.a. at fylkesrådmannen i de årlige budsjettene søker å følge opp Handlingsprogram for fylkesveger og Regionale planer. Vestfold fylkeskommunes vegforvaltning er basert på et tydelig skille mellom rollene som "bestiller" og "utfører". Mens fylkesrådmannen er ansvarlig for utarbeidelse og oppfølging av den årlige politiske bestillingen er Statens vegvesen fylkeskommunens utførende organ knyttet til investeringer, drift og vedlikehold på fylkesvegnettet. Forholdet til Statens vegvesen reguleres gjennom årlige budsjett- og leveranseavtaler. Nøkkeltall Veglengde km Asfaltdekke 100 % Dekkefornyingstakt (2010) 12 % Antallet fylkesvegfergestrekninger 1, Svelvik -Verket Lengde veg som tilfredsstiller vegnormalens krav til bredde 20 % Beregnet vedlikeholdsetterslep 550 mill kr 5.2 Dagens situasjon Fylkesvegnettet har gjennom mange år vært utsatt for et mangelfullt vedlikehold, som igjen har medført stor slitasje på vegkapitalen. Vedlikehold av veg omfatter tiltak som skal sikre at 49

62 vegens opprinnelige kvalitet og funksjon blir opprettholdt. Slike tiltak vil være vegdekke/fundament, grøfting, rensing av tunneler, vegutstyr samt kaireparasjoner. Det har over tid vært varierende og begrensede bevilgninger til drift og vedlikehold. I perioden ble det gitt en ekstra bevilgning på 100 mill kr. Dette medførte at dekkestandarden for daværende fylkesveger fikk et merkbart løft. På det riksvegnettet som ble overtatt fra staten i 2010, og som nå inngår i fylkesvegnettet, har nivået på vedlikeholdet ligget jevnt i underkant av det nødvendige nivået for å bevare vegkapitalen. Det beregnede samlede vedlikeholdsetterslepet på hele fylkesvegnettet utgjør nå ca. 550 mill kr. Kostnadsveksten på vegsektoren har vært sterk de seinere årene. Kostnadsnivået på drift/vedlikeholdskontrakter har økt med % de siste 5 årene. På investeringssiden har det fra 2005 fram til 2009 vært en kostnadsvekst på ca. 30 %. Trafikksikkerhet er en betydelig utfordring også i Vestfold. Ulykkesstatistikken viser en økning i antallet trafikkulykker både på landsbasis og i Vestfold. 5.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer En av fylkeskommunens største økonomiske utfordringer er knyttet til å ivareta fylkeskommunens vegkapital, og å videreutvikle et tjenelig og funksjonelt fylkesvegnett i Vestfold. Arbeidet med å bedre trafikksikkerheten på vegene har stort fokus og engasjement i Vestfoldsamfunnet, det gjenstår mye arbeid her. Når det gjelder klimautfordringene vil prioriteringene være avgjørende for om Vestfold klarer å oppnå målene om reduksjon av klimagassutslipp. Vedlikehold og vedlikeholdsetterslep har også stort fokus. Dagens fylkesveger er blant landets best vedlikeholdte, samtidig som vedlikeholdsetterslepet er beregnet til totalt 550 mill kr. På samme måte som for fylkeskommunens bygninger, vil manglende vedlikehold over tid føre til at fylkeskommunens eiendom, vegkroppen, ødelegges. Bevilgningen til fylkesveger i 2010 var relativt stor og vedlikeholdsetterslepet er blitt noe redusert i forhold til

63 5.4 Budsjett fylkesveger Driftsbudsjett Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut: Fylkesveier 2009-kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr Tall i 1000 kr R2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2014 Fylkesveier Prosjekt Handlingsrom Sum Fylkesveger For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene vises til fylkeskommunens internettsider ( I forslag til budsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2010: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr FYLKESVEGER R2009 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Prioriteringer Rammetrekk fylkesveger Rammekutt 1,4% - Redusert drift/vedlikehold Prosjekt Handlingsrom Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Lønns- og prisstigning 2,8% (SVV) Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme drift Fylkesveger Drift og vedlikeholdsbudsjettet foreslås redusert med 12,9 mill kr i Av dette er 10 mill kr et engangs rammetrekk i 2011 som bidrag til salderingen av fylkeskommunens budsjett, mens 2,9 mill kr. er fylkesvegbudsjettets andel av rammekuttet på 1,4%. For øvrig er budsjettet tillagt et anslag for pris og lønnsvekst på 2,8 %. Innenfor drift- og vedlikeholdsbudsjettet vil en reduksjon av bevilgningen medføre svekkete muligheter for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, og forebygge ytterligere forfall. 51

64 Prosjekt Handlingsrom 2014 gir fylkesvegbudsjettet en rammereduksjon på 6,4 mill kr i 2012, økende til 8,5 mill kr i Budsjettreduksjonen er teknisk og forholdsmessig fordelt på de tre delområdene under regionalsektoren. Prosjekt Handlingsrom 2014 vil munne ut i en nærmere konkretisering av innsparingstiltakene. Rammereduksjonen for kollektivtrafikk kan, som følge av denne prosessen, bli både større og mindre enn det som her angis Investeringsbudsjett I handlingsprogrammet for fylkesveger satses det på å innhente vedlikeholdsetterslepet gjennom mindre utbedringer. Tiltak knyttet til gang- og sykkelveg, som er tilgodesett med 25 % i forslaget, vil også ha betydning for sikkerhet og kan i tillegg påvirke reisemiddelfordelingen, og således ha heldig virkning for klimagassutslipp. Kollektivtiltak er ikke særlig vektlagt. Gang- og sykkelvegtiltak og kollektivtiltak er programområder som kan bidra til redusert privatbilisme, og således ha en heldig miljøeffekt. Programområdet miljøtiltak er imidlertid begrenset til pålagte tiltak knyttet til forurensingsforskriften og vannrammedirektivet. Eksempler på slike tiltak er henholdsvis støyskjerming og kulvert for bekk. Programområde Prosentandel av rammen Gang- og sykkelvei tiltak 25 % Kollektivtiltak 10 % Trafikksikkerhetstiltak 30 % Mindre utbedringer 25 % Miljøtiltak 1 % Planlegging 10 % Store prosjekter 0 % Forslag til investeringsbudsjett for sektoren ser slik ut: FYLKESVEGER B Diverse veginvesteringer inkl trafikksikkerhet Opprustning fylkesveier SUM Regional utvikling Forslaget til investeringer er overensstemmende med vedtatt økonomiplan. De økonomiske rammene for investeringer er stramme og gir ikke rom for større veginvesteringer. 52

65 Noen eksempler på prosjekter på fylkesveger som ikke kan finansiers innenfor økonomiplanen er: Omkjøring Tjøllingvollen FV303 Hogsnesbakken, FV303 Kodalveien, FV305 Ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy FV308 Presterødbakken, FV311 Omkjøring Åsgårdsstrand FV mill kr 200 mill kr 100 mill kr mill kr 115 mill kr 100 mill kr 5.5 Resultatmål fylkesveger Spørsmål om resultatmål for fylkesveg-området vil bli tatt opp av fylkesrådmannen i egen sak om resultatmål i

66 6 Videregående opplæring

67 6 Videregående opplæring 6.1 Presentasjon av utdanningssektoren Utdanningssektoren omfatter 10 videregående skoler, SMI-skolen, Skiringssal folkehøyskole, Kompetansesenteret for læringsutvikling, Karrièresenteret og Utdanningsavdelingen. Utdanningsavdelingen omfatter skoleseksjonen, fagopplæringsseksjonen, prosjektstab for skoleutbyggingsprosjektet (SKUP) og eksamenskontoret. Fylkeskommunen ved fylkesrådmannen forvalter opplæringsloven, og gir videregående opplæring som fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå. Opplæringen i skole omfatter videregående trinn 1, videregående trinn 2 og videregående trinn 3. Hvert trinn skal normalt ha lengde på ett skoleår. Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedriften, og strekker seg derfor over to år. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som inneholder unntak fra den fastsette opplæringsordningen. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringen skje i skole. Nøkkeltall Antall elever Antall lærlinger/lærekandidater Kr pr elev Vestfold (brutto) Kr pr elev Østlandsfylkene i gjennomsnitt (brutto) Elever og lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring etter 6 år 70% Antall elever som slutter i løpet av skoleåret 4,1% Antall lærlinger/lærekandidater som avbryter lærekontraktene i løpet av året 12,9% 6.2 Dagens situasjon Resultater Antallet elever i Vestfold, som gjennomfører og består videregående opplæring, ligger noe under landsgjennomsnittet. Utdanningssektorens viktigste målsetning i inneværende planperiode er å arbeide for at flere elever skal gjennomføre og bestå videregående opplæring. Økonomisk situasjon Sektor for utdanning hadde et samlet merforbruk i 2009 på 7 mill kr. Mens resten av sektoren hadde et samlet mindreforbruk på 3 mill kr, stod skolene for et merforbruk på 10 mill kr. Det var første gang sektoren gikk med et merforbruk. I 2010 forventes merforbruket for skolenes del å øke ytterligere, til ca 25 mill kr. Imidlertid forventes det samlede merforbruket for sektoren å bli noe lavere. Merforbruket er i hovedsak knyttet til følgende forhold: merforbruk overført fra 2009, generell elevtallsvekst, vekst i ressurskrevende elever, kostnadene knyttet 54

68 til bærbar PC til alle elever, samt at effektivisering i forbindelse med nye skolebygg ikke har latt seg realisere så raskt som ønsket. KOSTRA-statisikken viser at Vestfold fylkeskommune er mer kostnadseffektive pr elev enn østlandsfylker det er naturlig å sammenligne Vestfold med. Dette må sees i sammen med at skatteinntekter og rammetilskudd, fylkets hovedinntekter, er lavere for Vestfold enn for mange andre fylker. Tabell 1. Kostnad per elev i KOSTRA Fylke/år Vestfold Østfold Buskerud Telemark Østlandssamarbeidet VFK under ØS ,4% ,7% ,9% ,5% Diff. 06 til % økning 16% 15% 28% 23% 19% 6.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Hovedutfordringer Det overordnede målet for sektoren er å få flest mulig elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. Sektorens sterke økning i antall elever høsten 2009 har gitt sektoren betydelige økonomiske utfordringer. I tillegg er økningen i ressurskrevende elever en utfordring på alle plan, både økonomisk, arealmessig og pedagogisk. Elevtallsvekst Veksten i antallet åringer i fylket har vært relativt stabilt de siste årene, og gitt forventninger om en like stabil vekst i elevtallet i videregående skole. Konjunktursvingninger, og påfølgende endringer i arbeidsmarkedet, har vanskeliggjort arbeidet med å forutsi elevtallsveksten. Høsten 2010 endte med en vekst på 150 elever, sett i forholdt il Ser man tilbake på de to siste årene har veksten i antall elever vært på 500 elever, noe som tilsvarer en skole på størrelse med Sande vgs. Det er store utfordringer med å gjøre treffsikre anslag for elevtallsvekst det enkelte år. Det er variasjon fra år til år i hvordan elevene velger, avhengig av blant annet konjunktursvingninger. Se omtale under avsnitt om spesielle tema. Ressurskrevende elever Vestfold fylkeskommune har hatt en stor økning i antall ressurskrevende elever gjennom de siste fire årene, en trend som også har vært gjeldende for resten av landet. Veksten har vært størst i den gruppen som har det største behovet for oppfølging. Det er betydelige økonomiske og pedagogiske utfordringer knyttet til disse elevene, ettersom denne elevgruppen har sterke lovmessige rettigheter. I tillegg har denne gruppen, under gitte forutsetninger, en utvidet rett til opplæring inntil 5 år. 55

69 Minoritetsspråklige elever fikk i 2008 utvidede rettigheter i opplæringsloven. Dette blir håndtert med egne midler knyttet til særskilt norskopplæring og tilbud om tospråklig fagopplæring. Tilbudet om tospråklig fagopplæring gis i all hovedsak til elever fra de store språkgruppene, samtidig som retten er uavhengig av størrelsen på språkgruppen. Det er en utfordring å nå alle elever med behov, samtidig som det er kostnadskrevende å oppfylle rettighetene til en enkeltelev, når det kun er den ene eleven som snakker språket. Se nærmere omtale under spesielle tema. Effektivisering med nytt skolebygg Det var forventet en effektiviseringsgevinst for ny Thor Heyerdahl vgs. på 4,3 millioner kroner fra 2010, og sektorens ramme ble tatt ned tilsvarende. Det har imidlertid vist seg å være svært vanskelig for skolen å oppnå denne gevinsten gjennom det første driftsåret. Årsaken er at det første driftsåret har gitt høye kostnader knyttet til tilleggsinvesteringer og tilpasninger, samt høy bruk av timeverk til opplæring og oppstartsarbeid. I tillegg bidrar ressursbruken på oppfølging av etterarbeider og ferdigstillelse av bygget til å holde kostnadsnivået oppe. Bygget har et stort omfang av tekniske anlegg som krever betydelig flere og større service- og vedlikeholdsavtaler, for å ivareta forskrifter og garantier. Energiforbruket vil på lengre sikt ligge på samme nivå som for tilsvarende areal i gamle bygg. Det er ikke hentet gevinster på omorganisering og bemanning av betydning, da de fleste funksjoner allerede var omorganisert i forkant av innflyttingen, samtidig som omfanget av oppgaver og tjenester forble uforandret. På det nåværende tidspunkt er det ikke realistisk å anta at bygget vil gi noen effektiviseringsgevinst i forhold til antall årsverk. På litt lengre sikt vil det imidlertid være fullt mulig å foreta innsparinger både på drift og bemanning, dette som en konsekvens av tilpasninger over tid Gjennomgang og prioriteringer Det forventede merforbruket for inneværende budsjettperiode resulterte i en gjennomgang av sektorens ulike oppgaver med tanke på innsparinger og prioriteringer. Både overordnede strukturelle endringer for å oppnå en enda mer kostnadseffektiv opplæring, og målrettede tiltak i forhold til enkeltaktiviteter, ble vurdert. For sektoren som helhet er følgende kostnadsbesparende tiltak vurdert: 1. Strukturelle endringer i tilbudsstruktur og størrelse på undervisningsgrupper 2. Målrettede tiltak i forhold til enkeltaktiviteter, som omfang av dyre utdanningstilbud, Buskerudavtalen, bærbar pc for elevene, streng praktisering av oppbrukt rett, fri flyt av naturbrukelever og andre ordninger Strukturelle endringer - tilbudsstruktur Fylkesrådmannen har vurdert muligheten for å effektivisere tilbudsstrukturen. Tidligere har det vært anslått et innsparingspotensial knyttet til mer spesialisering av de videregående skolene, noe som i praksis betyr færre utdanningsprogram per skole. Hensikten med en slik 56

70 spesialisering er at dette gjør det mulig med flere elever i gruppene, og dermed også en reduksjon av lærertettheten. En mer grundig gjennomgang av mulighetene for å effektivisere tilbudsstrukturen, viser imidlertid at dette er langt vanskeligere enn først antatt. Dette skyldes blant annet spesifikke krav til både utstyr og lokaler, reiseavstander og ønske om en viss stabilitet i elevtall ved de ulike skolene. Disse forholdene gjør det vanskelig å foreta vesentlige endringer i dagens tilbudsstruktur uten at det samtidig utføres bygningsmessige og utstyrsmessige investeringer eller at elvene får lengre reiseavstander. Enkeltaktiviteter På kort sikt planlegges igangsetting av en rekke tiltak som skal bidra til å minske merforbruket i sektoren. Av disse kan nevnes opphør av Buskerudavtalen, opphør av avtale om fri flyt av naturbrukelever mellom Vestfold, Telemark og Buskerud samt strengere praktisering av oppbrukt rett til videregående opplæring. Samarbeidsavtaler med andre fylkeskommuner Fylkestinget vedtok i møte 26.oktober 2010 å si opp samarbeidsavtalen med Buskerud fylkeskommune om fri søkning for elever i Sande og Svelvik til Drammen. Full virkning vil en først få når elever som har påbegynt opplæringen sin i Buskerud, er ferdig med sin skolegang. Merkostnadene for Vestfold fylkeskommune for denne samarbeidsavtalen er beregnet til ca 2 mill kroner på årsbasis. Samarbeidsavtalen mellom Buskerud, Vestfold og Telemark om fri søkning til naturbruk uten økonomisk oppgjør, representerer også etter hvert en vesentlig merkostnad for sektoren. For skoleåret 2009/2010 utgjorde dette ca 2 mill kr på årsbasis. For 2010/2011 vil kostnaden øke. Avtalen er sagt opp. Allmennfaglig påbygging etter fagbrev Vestfold fylkeskommune har gitt elever som har fullført sin videregående opplæring med fagbrev som resultat, en utvidet rett til et 4. opplæringsår allmennfaglig påbygging. Antallet som benytter seg av dette tilbudet er økende og utgjør i inneværende skoleår ca 90 elever. Tilbudet slik det fremstår i dag, representerer en merkostnad på ca 5-6 millioner kroner. Dersom denne muligheten fjernes eller reduseres, er det usikkert hvor mange som vil sikre seg denne påbyggingen før de går ut i lære. Det er derfor knyttet usikkerhet til innsparingspotensialet. Fylkesrådmann foreslår også opphør av tilskudd til Voksenopplæringsforbundet. Dyre tilbud På litt lenger sikt er det mulig å få til besparelser dersom dyre utdanningstilbud begrenses. Det er spesielt elever på utdanningsprogram som musikk, dans, drama og naturbruk som genererer høyere kostnader enn gjennomsnittseleven. For høsten 2010 har det vært en stor økning i antall naturbrukselever, mens utdanningsprogram for musikk, dans og drama har vært stabilt. 57

71 For opplæringstilbudet 2011/2012 er det ikke planlagt noen økning i antall plasser ved disse utdanningsprogrammene. Tvert imot kan det fremover bli aktuelt å redusere omfanget av disse tilbudene. Eksempelvis vil en halvering av tilbudet til elever på musikk, dans og drama kunne gi en besparelse på om lag 5 millioner kroner, dersom disse elevene i stedet valgte studiespesialisering. Eventuelle innsparinger vil ikke gi en umiddelbar effekt, fordi tilbudsstruktur for inneværende skoleår alt er lagt. Eventuelle endringer i avtaler vil kun gjelde nye elever som tas inn, og da først tidligst i Elever som har startet før avtaler er revidert, vil måtte håndteres i forhold til gammel avtale. Bærbar PC for elevene Kostnadene knyttet til gratis bærbare PCer for elevene utgjør ca 7,5 millioner kroner årlig etter full innfasing. Dette beløpet inkluderer ikke kostnader i forbindelse med infrastruktur, support og opplæring av lærere. En utfasing av ordningen med gratis bærbare PCer for elevene vil i utgangspunktet medført en besparelse for sektoren på 7,5 millioner kroner. Det økende elevtallet har gjort det nødvendig å ta i bruk tidligere PC-rom med stasjonære PCer til andre formål enn PC-rom, hovedsakelig ordinære undervisningsrom. En utfasing av ordningen gjør det umulig å benytte rommene til kun PC-bruk. En utfasing vil derfor medføre betydelige investeringskostnader for den enkelte skole i en del egne bærbare PCer for utlån til elevene. Opplæringen vil da måtte organiseres på en annen måte for å tilfredsstille kravene til digital kompetanse i Kunnskapsløftet, og for å gjennomføre digitalisert eksamen. Nettobesparelsen vil derfor ikke være 7,5 millioner kroner på grunn av investeringer og infrastruktur. Med bakgrunn i dagens teknologiske utvikling og krav til digital kompetanse, vil ordningen være svært vanskelig å reversere Oppsummering utfordringer og prioriteringer Når det gjelder tiltak for å bedre gjennomstrømmingen, vil fylkesrådmannen analysere hvilke elevgrupper det er aktuelt å sette inn tiltak for. Det er viktig at ressursene benyttes til de elevgruppene hvor tiltakene har størst effekt. Skolene må sette inn tiltak ut fra egen elevmasse og særegne utfordringer. Tiltakene vil fortløpende evalueres, og ressursene settes inn der de gir ønsket effekt. Strategisk plan for videregående opplæring samt prosjektet God oppvekst er en del av dette (se omtale under spesielle tema). Prioriterte oppgaver Arbeidet for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring Arbeide for å hindre frafall fortsetter med full styrke (dette vil også gi bedre karakternivå) Håndtere elevtallsveksten og veksten i ressurskrevende elever innenfor økonomisk ramme Fortsette med pc-ordning til alle elevene 58

72 Nedprioriterte oppgaver / omprioritere oppgaver Ikke lenger gi elever som har tatt fagbrev tilbud om påbygg til generell studiekompetanse Oppheve nevnte samarbeidsavtaler med andre fylkeskommuner Kutte tilskudd til voksenopplæringsforbundet Gjøre vesentlige strukturelle endringer i forhold til tilbudsstruktur Redusere omfanget av dyre tilbud De nedprioriterte oppgavene vil kunne gi en besparelse på rundt 4 mill kr i 2011, og ytterligere besparelser fra 2012, da tiltakene får helårseffekt. Noen av de mulige effektiviseringstiltakene som Fylkesrådmannen legger frem, forutsetter egne politiske vedtak. Dette gjelder Buskerudavtalen, påbygging etter fagbrev og redusert omfang av dyre tilbud. Når det gjelder øvrige innsparingskrav i budsjett 2011 og økonomiplan 2012 til 2014, vil sektoren systematisk gjennomgå alle områder slik at det blir laget en plan og en framdrift i forhold til det sektoren skal bidra med. Fylkesrådmannen ser det som fullt mulig å foreta nødvendige innsparingstiltak, men det er viktig at det blir en god prosess i hele sektoren Når ulike tiltak for besparelser og effektivisering vurderes, er det samtidig viktig å analysere tiltakenes effekt på kvaliteten på opplæringen. Det er avgjørende at tiltakene ikke går ut over elevenes muligheter til å fullføre og bestå. 59

73 6.4 Budsjett utdanningssektoren Driftsbudsjett Videregående opplæring 2009-kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr Tall i 1000 kr R2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2014 De videregående skolene Fellesutgifter vgs Andre virksomheter Voksenopplæring Tilskuddsforvaltning Ressurssenter Utdanning stab Fagskolen Prosjekt Handlingsrom Sum Videregående opplæring Tabellen viser de ulike budsjettområdene for sektoren. For 2012 og fremover ligger innsparingskrav for effektiviseringsprosjektet som en usaldert post under budsjettområde for fellesutgifter. Rammekutt på 1,4% er også innarbeidet i budsjettområde for fellesutgifter, med unntak av påbyggingstilbud, som er innarbeidet i budsjettområde for de videregående skolene. Styrkingen av vedlikehold/hms er innarbeidet i budsjettområde for fellesutgifter fra Rådmannen vil fremover arbeide med innsparingsprosjektet og med andre rammekutt for å tilpasse aktiviteten til økonomisk ramme. Det vil ikke være mulig å gjøre dette uten en reduksjon i antallet pedagogiske årsverk, noe som kun kan løses ved naturlig avgang eller oppsigelser. En nedbemanning må foretas gradvis. At en del av det pedagogiske personalet er uoppsigelig tilsatt kompliserer en eventuell nedbemanning. Når ulike tiltak for besparelser og effektivisering vurderes, er det samtidig viktig å analysere tiltakenes effekt på kvaliteten på opplæringen. Det er avgjørende at tiltakene ikke går ut over elevenes muligheter til å fullføre og bestå. For nærmere informasjon om aktiviteter som inngår i budsjettområdene vises det til fylkeskommunens internettsider ( 60

74 Nærmere om endringer i sektorbudsjettet I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenlignet med vedtatt budsjett for 2010: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr VIDEREGÅENDE OPPLÆRING R2009 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Statsbudsjettet - tekniske fagskoler THVS - Reduserte inntekter fra Spenst Prioriteringer Holmestrand vgs - drift i midlertidige lokaler Færder vgs - effektivisering ny skole Horten vgs - effektivisering ny skole Melsom vgs - rammetrekk stallbygg Skiringssal fhs - egenfinansiering investering Skiringssal fhs - rammetrekk investering Sandefjord vgs - rammetrekk investering erstatningsbygg FU - lærerutdanning /lærerkompetanse Kostnader fraflyttede bygg Rammestyrking - ressurskrevende elever 2010/ Rammestyrking - elevtallsvekst 2010/ Vedlikehold bygg / HMS Rammekutt 1,4% - Buskerudavtalen Rammekutt 1,4% - BTV-avtale naturbruk Rammekutt 1,4% - Redusert påbyggingstilbud Rammekutt 1,4% - Tilskudd studieforbundene Rammekutt 1,4% - Uspesifisert Prosjekt Handlingsrom Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Endring premie KLP Endring premie SPK Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Videregående opplæring Statsbudsjettet- tekniske fagskoler Fra og med 2010 ble Teknisk fagskole finansiering gjennom fylkeskommunens rammetilskudd. Fra 2011 har den delen av rammetilskuddet som gjelder tidligere såkalte 6Askoler (skoler som ikke er tekniske og helse- og sosialfaglige) igjen blitt flyttet tilbake til Kunnskapsdepartementet sitt budsjett. Sektorrammen er som følge av dette redusert med 0,5 millioner kroner. 61

75 THVS - Reduserte inntekter fra Spenst Treningssenteret Spenst leier lokaler ved Thor Heyerdahl vgs. med en tidligere årlig basisleie på 1,2 mill kroner. Leien har som følge av en reforhandlet avtale blitt redusert til ca 0,6 millioner kroner. Sektorbudsjettet blir som følge av dette økt med 0,6 mill kroner i Holmestrand vgs - drift i midlertidige lokaler Holmestrand vgs har i byggeperioden blitt kompensert for økte kostnader til midlertidige lokaler. Denne kompensasjonen trekkes nå ut av sektorrammen (1 mill kroner). Melsom vgs - rammetrekk stallbygg 2 Melsom vgs får et årlig rammetrekk på 0,3 mill krsom følge av at skolen skal dekke rente- og avdragskostnader knyttet til stallbygg 2, jf FT Sak 84/09. Skiringssal fhs - rammetrekk investeringer Utbyggingen av Skiringssal folkehøyskole er finansiert av skolen selv, gjennom bruk av 3,6 mill kr i akkumulert budsjettinnsparing fordelt med 2,4 mill kroner i rammetrekk i 2009 og 1,2 mill kr i Rammetrekket på 1,2 mill kr for 2010 er for 2011 tilbakeført sektoren. Skolen skal dekke renter og avdrag på et lån til nybygg og rehabilitering, som i økonomiplanen er innarbeidet med et rammetrekk på 1,0 mill kr fra og med 2012, Jf FT- sak 81/09. Sandefjord vgs - rammetrekk investering erstatningsbygg Sandefjord vgs rammetrekk erstatningsbygg. For å erstatte leide brakkerigger og leide lokaler på Framnes, settes det opp et erstatningsbygg. Sektoren får et årlig rammetrekk på ca 3 mill kr fra og med 2013, for å dekke rente- og avdragskostnader knyttet erstatningsbygget. FU - lærerutdanning /lærerkompetanse FU-lærerutdanning/lærerkompetanse: midler til forsterket lærerutdannelse / lærerkompetanse med hensikt å utvikle og gjennomføre et tilbud til nyutdannede lærere ble bevilget i 2010, og denne bevilgningen øker med 0,9 mill kr i Kostnader fraflyttede bygg En del bygninger som tidligere ble benyttet til undervisning står tomme i påvente av salg. Dette gjelder Gloppe, Skjerpe, Slottsfjellet og Grefsrud. Driftskostnader til disse byggene er for 2011 anslått til 2 mill kr og sektorens budsjett er styrket med tilsvarende beløp for Dette er ingen varig styrking, men vil være nødvendig inntil eiendommene er solgt. Rammestyrking - elevtallsvekst 2010/2011 Videregående opplæring er kompensert med 32 mill kr for elevtallsvekst 2010/2011. Videregående opplæring er i tillegg kompensert med 5 mill kr for å håndtere økningen i antallet ressurskrevende elever 2010/

76 Vedlikehold bygg / HMS Det er lagt inn midler til vedlikehold av bygg/hms på 5 mill kr fra 2012, som øker til 20 mill kr fra Rammekutt 1,4% Budsjettrammen for videregående opplæring reduseres i 2011 med 16,1 mill kr som sektorens andel av rammekuttet på 1,4%. Det foreslås at til sammen 4,2 mill kr av rammereduksjonen dekkes inn ved varige innsparinger på Buskerudavtalen, BTV-avtale naturbrukselever, redusert påbyggingstilbud og tilskudd til studieforbundene. Disse innsparingstiltakene har en helårseffekt fom 2012 på 9,8 mill kr. Dette er nærmere omtalt i avsnitt Gjenstående rammereduksjon utgjør 11,9 mill kr. Prosjekt Handlingsrom 2014 Prosjekt Handlingsrom 2014 gir Videregående opplæring en rammereduksjon på 23,7 mill kr i 2012, økende til 35,2 mill kr i 2014, forutsatt at innsparingstiltakene i 2011 vedtas som foreslått. Prosjektet vil munne ut i en nærmere konkretisering av innsparingstiltakene. Rammereduksjonen for Videregående opplæring kan som følge av denne prosessen bli både større og mindre enn det som her angis Investeringsbudsjett VIDEREGÅENDE OPPLÆRING B Investeringer - diverse skoleprosjekter Sandefjord vgs - læringssenter Sandefjord vgs - erstatningsbygg Sandefjord vgs - takreparasjoner Nøtterøy vgs - ombygging Greveskogen vgs - ombygging Melsom vgs - oppgradering Melsom vgs - stallbygg II Re vgs - biovarmeanlegg Re vgs - brannsikring Re vgs - driftsoptimalisering Sande vgs - brannsikring Skiringssal - biovarmeanlegg Skiringssal - nybygg og rehabilitering Thor Heyerdahl vgs - ekskl prisreserver Thor Heyerdahl vgs - prisreserve Thor Heyerdahl vgs - prisreserve Færder vgs Horten vgs Holmestrand vgs - påbygg/rehabilitering Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter SUM Utdanning

77 7,5 millioner til investering i mindre skoleprosjekter Budsjett er redusert fra 10 mill kr i 2009 til 7,5 mill kr i Det meste av de innmeldte behov for 2010 er håndtert. For 2011 er det grunnet økonomiske utfordringer i utdanningssektoren, aktuelt å effektivisere tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Det vil bli arbeidet ut over høsten 2010 med hvordan denne effektiviseringen skal gjennomføres. Design og håndverk er ett av utdanningsprogrammene som vil bli gjennomgått. En eventuell endring i lokaliseringen og strukturen for dette utdanningsprogrammet vil kreve bygningsmessige endringer. Innretningen med at Hovedutvalget for utdanning godkjenner denne investeringspotten, er effektiv og fungerer etter formålet. Sandefjord videregående skole Sanering av brakkebygg, paviljong og erstatningsbygg for leide lokaler på Framnes I budsjettet for 2010 ble det redegjort for utfordringer knyttet til kondemnable og leide bygg ved Sandefjord videregående skole. Utfordringen forsterket seg mot slutten av skoleåret 2009/10 da en undervisningsblokk var mugg- og soppinfisert og måtte fraflyttes umiddelbart. En ny brakkerigg måtte etableres og leies for å håndtere situasjonen. Det er utarbeidet en funksjonsbeskrivelse og skisseprosjekt på ca 2000 m2. Hensikten er å erstatte tre leide brakkerigger, hvorav den ene av eldre dato, og leide lokaler på Framnes. Leiekostnadene knyttet til brakkeriggene og Framnes beløper seg til ca 4,6 mill kr og vil finansiere nybygget. Kostnadsanslaget er på 60 mill kr. Forprosjekt vil bli utarbeidet og lagt fram for Fylkestinget våren 2011, slik at det tas sikte på byggestart høsten 2011 med ferdigstillelse Det legges inn 20 mill kr i 2011 og 40 mill kr i Taklekkasjer Sandefjord videregående skole I forbindelse med rehabilitering og nybygg ved Sandefjord videregående skole i 1996 ble ventilasjonsaggregatene plassert oppe på takene på tre av byggene, direkte på takdekket og uten overbygg. Dette har ført til vibrasjoner og skader i takdekket. Bygg 7 har nå store vannlekkasjer som fører til sopp og råteskader. Bygg 5 og 6 har også begynnende lekkasjer. Det er nødvendig å reparere disse skadene og bygge inn ventilasjonsaggregatene. Arbeidet er kalkulert til 10 mill kr for bygg 7 og 18 mill kr for byggene 5 og 6. Det legges inn 10 mill kr i budsjettet for 2011 og 18 mill kr i Re vgs biobrenselanlegg og driftsoptimalisering Plan for utfasing av oljekjeler, jfr FT 06/09, innebærer at det skal etableres et biobrenselanlegg ved Re vgs., alternativt å kjøpe ferdig varme til vegg. Eget biobrenselanlegg er kostnadsberegnet til 5,5 mill kr. Fylkesrådmannen finner ikke å kunne prioritere denne investeringen i budsjettet for Kjøp av ferdig biovarme til vegg vil bli utredet og valgt dersom dette viser seg regningssvarende. Investeringer i driftsoptimalisering ved skolen er beregnet til 4,5 mill kr. Investeringen ble i budsjettet for 2010 utsatt og legges nå inn i budsjettet for

78 Re vgs har problemer med fordeling av varme og regulering av temperaturer i de enkelte rom. Ventilasjonsanlegget klarer ikke å ventilere klasserom og rom med stor personbelastning og derav følgende varmebelastning. Erfaringer viser at temperaturen i rommet er den mest avgjørende faktoren for inneklima. Det er derfor viktig at romtemperaturen kan kontrolleres. Gjennom driftsoptimalisering av Re vgs, forventes det å få kontroll på romtemperatur, videre kan ventilasjonsanlegget økes i kapasitet. Dette gir i sum et bedre inneklima. Energisparepotensialet er i størrelse % og utgjør en besparelse på ca kroner/ år eks. mva. I prosjektet Driftsoptimalisering er det tatt høyde for å forberede varmeanlegget/fyrrom for en senere tilknytning til fjernvarme/biobrensel. Skiringssal Folkehøyskole nybygg, rehabilitering og biobrenselanlegg Fylkestinget behandlet i sitt møte den under sak 81/09 forprosjektet for Skiringssal Folkehøyskole. Byggearbeidene er igangsatt. Rammen for prosjektet er 32,5 mill kr over 3 år, som finansiers med salg av en bolig, 2 leiligheter og eventuell en tomt ved skolen (i sum 4 mill kr). Videre er 6,5 mill kr mva- kompensasjon, 3,6 mill kr egenkapital/oppsparte midler fra skolen, og 18,4 mill kr lån. Renter og avdrag på lånebeløpet dekkes av skolen selv gjennom rammetrekk på 1,0 mill kr fra og med Skolen har fått tilsagn om økt husleietilskudd fra Folkehøyskolerådet. Det økte tilskuddet vil være tilstrekkelig til å dekke rammetrekket knyttet til renter og avdrag. Plan for utfasing av oljekjeler, jfr FT 06/09, innebærer at det skal etableres et biobrenselanlegg ved Skiringssal folkehøyskole. Anlegget ble i forprosjektet kostnadsberegnet til 5,2 mill kr og finansieres med 1,0 mill kr i mva-kompensasjon, 0,4 mill kr i ENOVA- støtte og 3,8 mill kr i lån. Melsom videregående skole - Utredning av nytt fjøs I desember 2009 ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra Melsom videregående skole, Vestfold bondelag, Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune. Arbeidsgruppa har konkludert med at fjøs ikke er nødvendig for undervisningen og opplæringstilbudet, men at fjøs for storfe er nødvendig for en god forvaltning av eiendommen. Det er grovfôrproduksjon og husdyrgjødsel som er de bærende elementene i denne forvaltningen. Således vil et fjøs for både kjøttproduksjon og melkeproduksjon ivareta dette. Kostnadene er forskjellig i disse to produksjonene og vil også være forskjellig avhengig av om fylkeskommunen selv investerer eller om en privat driver vil investere. Det forutsettes at prosjektet er selvfinansiert enten ved privat investering eller gjennom leieinntekter og rammetrekk. En egen sak om dette vil bli lagt frem for fylkestinget. 65

79 Melsom videregående skole Ny ridehall Vestfold fylkeskommune har fått tildelt 4 mill kr fra Kulturdepartementet til bygging av ny ridehall, i tillegg kan det søkes om 1,5 mill kr i spillemidler. Prosjektet er for umodent til å si noe om ytterligere finansieringsbehov. En egen sak vil bli lagt frem for Fylkestinget. Færder VGS - nybygg Bygging av ny Færder videregående skole har i budsjett og økonomiplan en ramme på 554 mill kr, og det er forutsatt byggestart i 2011, med ferdigstillelse til skoleåret 2013/2014. To prosjektkonkurranser er gjennomført, en for arkitekter og en for byggentreprenør, tekniske entreprenører og rådgivere. Vinnerne av konkurransene har etablert et selskap som, sammen med representanter for skolen og rådmannens utbyggingsorganisasjon, skal utarbeide et forprosjekt som planlegges lagt fram for politisk behandling våren Arbeidet med å detaljregulere tomten og få rammetillatelse er startet opp, og ventes fullført før forprosjektet ferdigstilles. Arbeidet med forprosjektet så langt har vist at det må gjøres prioriteringer i prosjektet, spesielt for å nå energimålene som er satt for fylkeskommunale bygg, innenfor gitt budsjettramme. Det legges derfor fram en egen politisk sak for fylkestinget i desember 2011, hvor rådmannen vil foreslå hvordan prosjektet best kan tilpasses fylkeskommunens ambisjoner for moderne bygg innefor gjeldende budsjettramme. Horten vgs. Samlokalisering av Horten vgs. er tidligere blitt kostnadsberegnet til 454 mill kr. Beløpet er ikke justert for forventet prisvekst i Videre prosjektering av Horten videregående skole stilles inntil videre i bero. Sikkerhetsavsetning skoleprosjekter I tråd med vedtatt økonomiplan er det innarbeidet 60 mill kr i sikkerhetsavsetning knyttet til utbyggingsprosjektet ved Færder vgs. Sikkerhetsavsetningen skal dekke uforutsette kostnader knyttet til disse prosjektene, herunder også eventuelle akutte vedlikeholdsbehov i eksisterende bygningsmasse i perioden fram til skolene er ferdig utbygd. 66

80 6.5 Utfordringer og resultatmål 1 UTFORDRING/TEMA RESULTATMÅL MÅLTALL Fullføre, bestå, avbrudd a) Fullføre og bestå Andelen elever, lærlinger og lærekandidater som fullfører med sluttkompetanse* 70 % 73 % 77 % 80 % 80 % b) Avbrudd vgs Andelen som avbryter vgs 4,0 % 3,9 % 3,8 % 3,7 % 3,7 % c) Avbrudd lærlinger og lærekandidater Andelen som avbryter opplæringen 2 Elevmedvirkning Andelen elever som opplever at de i mange eller alle fag får medvirke 3 Uro i klassen Andelen elever som oppfatter at lærer alltid, svært ofte og ofte må bruke mye tid på å få ro i klassen 4 Karakterer 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,5 % 40 % 46 % 53 % 60 % 60 % 23 % 21 % 19 % 18 % 18 % a) b) c) d) Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over tilsvarende landsgjennomsnitt, avvik i karakter Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokal gitt, yrkesfag Snittkarakter i matematikk, yrkesfaglig utdanningsprogram, VG1, standpunkt 0,01 3,69 3,20 0,02 3,70 3,22 0,04 3,71 3,24 0,05 3,72 3,26 0,05 3,72 3,26 Snittkarakter i matematikk, studieforberedende utdanningsprogram, VG1, standpunkt 3,20 3,21 3,21 3,22 3,22 5 Mobbing, elever a) Andelen elever som oppfattes å være mobbet 13 % 12 % 11 % 10 % 10 % b) Andelen elever som oppfattes å være mobbet av lærer 10 % 10 % 9 % 8 % 8 % c) Andelen elever som selv har mobbet medelever 15 % 14 % 13 % 12 % 12 % Fylkesrådmannens overordnede mål er å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring. Samtidig er det en målsetting at avbrudd/frafall går ned, og karakterene forbedres. Det er en utfordring å få til enhetlig registrering og datauttak for noen av resultatmålene. Det jobbes kontinuerlig med å få til god kvalitet på data, og gjøre tallene sammenlignbare fra år til år, slik at vi kan se utvikling i resultatmålene over tid. 67

81 Utdanningsdirektoratet/Kunnskapsdepartementet jobber med å få til felles definisjoner for sentrale begrep innen videregående opplæring. Statistikk for sentrale nøkkeltall, bl.a fullført og bestått, forventes å være klare til neste økonomiplan. Det vil så langt det lar seg gjøre være mest hensiktsmessig å bruke nasjonal statistikk når denne er tilgjengelig, slik at Vestfold fylkeskommune kan sammenligne seg med andre fylkeskommuner. Det kan i neste økonomiplan bli aktuelt å endre resultatmålet, spesielt for fullført og bestått, fra egne tall til nasjonale tall publisert av Utdanningsdirektoratet. Det kan bli aktuelt å se på enkeltgrupper, som f.eks fullføringsgraden til elever med individuell opplæringsplan, spesielt. Det understrekes at det i utgangspunktet må være nulltoleranse når det gjelder mobbing i skolen. Det vil derfor være et sterkt fokus på dette. På virksomheter der elevene opplever mobbing, vil det bli satt inn tiltak direkte. Elevundersøkelsen, som går ned på gruppe- og klassenivå, vil gi god kunnskap for å sette inn tiltak. Informasjon om og målinger rundt mobbing vil også bli presenteres ved gjennomgang av elevundersøkelsen i Hovedutvalg for utdanning. 6.6 Spesielle temaer For å nå hovedmålsettingene om å få flere elever til å gjennomføre og bestå, færre avbrudd, bedre karakterer og elevdemokrati, er det en rekke faktorer som må ligge til grunn. Utfordringer som er særlig aktuelle i økonomiplanperioden for å nå resultatmålene, er nærmere omtalt under. En viktig forutsetning for å oppnå resultatmålene er forutsigbarhet. Fylkesrådmannen vil så langt det lar seg gjøre, skaffe til veie god informasjon om fremtidige ungdomskull for å tilpasse økonomien. Både totalt antall elever og antall spesielt ressurskrevende elever har betydning i denne sammenheng Elevtallsutvikling Det er store utfordringer knyttet til å gjøre treffsikre anslag for elevtallet fra ett år til et annet. Det er variasjon fra år til år i hvordan elevene velger, avhengig av bl.a konjunktursvingninger. Ungdom som ikke velger videregående opplæring første år, kan antas å søke skole et av de påfølgende årene. Det er derfor viktig å se på utvikling i elevmassen i et lengre perspektiv. SSBs befolkningsfremskrivning ble i 2010 oppdatert for årene Tabellen under viser fremskrivinger frem til 2015, med tilhørende anslag for elever det enkelte år. Elevtallsfremskrivningene i tabellen nedenfor forutsetter at andelen ungdom i primærsøkergruppen (16-19 år) som velger videregående opplæring, er stabilt (gjennomsnitt av de fire siste årene). Årstall åringer (SSB) Anslag elever Faktisk elevtall

82 SSB sine oppdaterte tall for åringer ligger noe over den gamle prognosen. Det betyr at vi kan forvente et høyere antall elever fremover enn tidligere anslått. Forventet elevtall for 2015 er ca 8 900, ca 160 flere elever enn tidligere anslått, og 220 flere elever enn faktisk elevtall i dag. Det er tatt inn 8684 elever til de videregående skolene i Vestfold høsten Årets elevinntak innebærer en økning på rundt 150 elever i forhold til i fjor, og ca 500 flere elever enn i er første året der det faktiske elevtallet ligger over det forventede elevtallet, ut fra den banen elevfremskrivingen gir. I fjor lå faktisk elevtall ca 80 under forventet elevtall, mens det for 2010 ligger ca 115 over forventet elevtall. Det er vanskelig å si om elevtallet vil fortsette å ligge over forventet elevtall eller om dette er tilfelle bare et enkelt år. Fylkesrådmannen jobber kontinuerlig med å øke antall læreplasser i samarbeid med opplæringskontorer og bransjen. Prosjekt Flere læreplasser ble igangsatt som et forsøk på å rekruttere flere læreplasser i fagområdene der det var spesielt vanskelig å rekruttere plasser. Tre fagområder ble valgt ut; Elektriker, Helsefag og Bilfag. Prosjektet har resultert i noen nye lærebedrifter, og bidratt til rekruttering i bedrifter som i noen år ikke har tatt inn lærlinger. Prosjektet har blant annet tydeliggjort at det er viktig med et tett samarbeid mellom opplæringskontorene og fagopplæring. Satsene for lærlingtilskudd til bedriftene ble i 2009 økt som en del av regjeringens tiltakspakke med 8,2 mill kr. HU/Y-nemnda vedtok at midlene skulle deles til alle bedrifter som mottok lærlinger jf HU-sak 15/10, med mål om at det skulle tas opp flere lærlinger. Resultatet så lang viser at ønsket effekt har vært størst mot de små bedriftene, men at det i det nåværende arbeidsmarkedet først og fremst er tilgang på nok arbeid, som er den avgjørende faktoren for om bedrifter tar opp lærlinger. Satsingen er videreført fra regjerningens side i 2011, og vil i Vestfold bli gjenstand for en ny vurdering i forhold til hva som gir størst effekt Ressurskrevende elever Fylkeskommunen har opplevd en markant vekst i antallet ressurskrevende elever i perioden 2006 til Dette er elever med sterke lovmessige rettigheter, og fylkeskommunen er forpliktet til å gi disse elevene et tilfredsstillende tilbud. Fra 2006 har det vært en omfordeling av ressurser fra ordinære elever til ressurskrevende elever. Det er fortsatt en vekst i antall ressurskrevende elever i 2010, men en lavere vekst enn tidligere. Det er dessuten en utfordring i forkant av innsøkning å anslå hvor mange ressurskrevende elever som kommer og særlig omfanget av behovene. Dette krever mye arbeid fra de videregående skolene og PPT. Det arbeides videre for å få sikrere prognoser i samarbeid med kommunene. Minoritetsspråklige elever fikk i 2008 utvidede rettigheter i opplæringsloven. Dette er håndtert med egne midler knyttet til særskilt norskopplæring og tilbud om tospråklig fagopplæring. Spriket er stort når det gjelder hvor mye grunnskoleopplæring disse ulike elevgruppene har fått i sitt hjemland før de kommer til Norge. Samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommunen har økt i året som har gått, og det er nå flere 69

83 minoritetsspråklige elever som får mer grunnskoleopplæring, men på videregående skoles arena. Her stiller kommunen opp med lærekrefter og fylkeskommunen med lokaler. Hovedutvalget for utdanning har vedtatt at disse vellykkede samarbeidsprosjektene skal utvides, og fylkeskommunen arbeider fortsatt med dette. Ønsket effekt av tiltakene knyttet til minoritetsspråklige elever er at en større andel av denne gruppen vil fullføre og bestå videregående opplæring Kompetanseutvikling Skole FOKUS 5 Strategiplan for videregående opplæring Vestfold bygger på nasjonale intensjoner og føringer og tar sikte på å imøtekomme med tiltak de store utfordringene opplæringen i fylkeskommunen har. Strategiplanenes målsettinger er lagt til grunn for prioritering av tiltak innenfor kompetanseutviklingen som vil være et viktig virkemiddel for å nå målene. Kompetanseutvikling vil derfor fortsette å ha fokus på tiltak langs to akser med hovedmålsetting om at flere elever/lærlinger fullfører og består videregående opplæring: 1. Tiltak for økt læringsutbytte synliggjort som forbedringstall på fylkeskommunens styringsmål. 2. Tiltak for å videreutvikle gjennomføringen i samsvar med prinsippene for en lærende organisasjon. En lærende organisasjon kjennetegnes ved at den ikke bare er opptatt av resultatene, men også av selve gjennomføringen. Det er særlig faglig refleksjon over hva som virker og ikke virker, interessen av å dele erfaringer, lære av hverandre og prøve ut forbedringstiltak, som skiller dem som kan betegnes som lærende organisasjoner fra dem som ikke er det. Fagopplæring Fokus i arbeidet som er satt i gang er fortsatt læreplanforståelse og vurdering, samarbeid og felles mål for alle aktører. Det vil bli arrangert nye samlinger for bedrifter, prøvenemnder og lærere og det vil fortsatt bli arbeidet for å få felles kriterier for kvalitet knyttet til dokumentasjon og vurdering fra Vg1 til fagbrev. Behovet er stort og etterspørselen god, men gjennomføringen vanskeliggjøres av praktiske problemer med frigjøring fra produksjonen. Utfordringen er derfor å prioritere det viktigste Strategisk plan for videregående opplæring og God Oppvekst 2018 Hovedintensjonen i FOKUS 5 strategisk plan for videregående opplæring er at elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring. Det samme gjelder for Handlingsplanen , God oppvekst og tiltakene i Tett på! (som i statsbudsjettet for 2011 blir kaldt NY GIV ) Når det gjelder områdene som er valgt for å måle resultat, er Fullføre og bestå det som har hovedfokus. For å treffe konkret inn i læringsarbeidet i klasserom og verksted med tiltak, bør 70

84 tiltak knyttet til Elevmedvirkning og Uro i klassen ha prioritet. Områdene er helt sentrale i arbeidet med å bedre læringsmiljø. I arbeidet med strategisk plan vil det kreve sterk innsats på følgende områder: ledelse med vekt på personal og pedagogisk ledelse kontinuerlig utvikling av kompetansen hos personale på sentrale områder som forskningsmessig synes å ha direkte sammenheng med elevers, lærlingers og lærekandidaters utbytte av opplæringen kompetanseutvikling og erfaringsdeling på den enkelte virksomhet og på tvers av virksomhetene utvikling av systematisk og forpliktende samarbeidsarenaer med grunnskole, næringsliv og høyere utdanning rekruttering av ledere og ansatte Fylkestinget behandlet en sak om God oppvekst, som forplikter fylkeskommunen til økt innsats for å få flere unge til å fullføre videregående opplæring. Flere tiltak er allerede igangsatt og videreutviklet. Et av disse er sommerskole for elever som har stryk i standpunktkarakter og/eller eksamen. På sommerskolen i 2010 ble det tilbudt to-ukers intensivkurs i praktisk matematikk og naturfag for Vg1 elever på yrkesfag, etterfulgt av eksamen. Resultatene var særdeles vellykket. Med utgangspunkt i God oppvekst, samt regjeringens satsing på å bedre gjennomføringen av videregående opplæring, spesielt på Vg1 yrkesfag, så er det utarbeidet en tiltaksplan: Tett oppfølging fullført og bestått. Det er staket ut fire tiltaksområder for dette arbeidet: Systemer og klare rutiner for identifisering, kartlegging og tett oppfølging av elever som strever med gjennomføringen Finne og ta i bruk ulike metoder for tilpasset opplæring og bedre pedagogisk tilnærming. Spesielt fokus på yrkesretting av fellesfagene. Fokus på læringsmiljø Særskilte støttetiltak som eksempelvis leksehjelp/studiestøtte, sommerskole og ulik kursvirksomhet og krafttak i løpet av skoleåret. Skolene setter inn tiltak ut fra egen elevmasse og særegne utfordringer. Tiltakene evalueres fortløpende, og ressursene settes inn der de gir ønsket effekt. 71

85 7 Kultursektoren

86 7 Kultursektoren 7.1 Presentasjon av sektoren Kultursektoren har et regionalt utviklingsansvar og arbeider innenfor et utvidet kulturbegrep med idrett, friluftsliv, formidling av musikk, litteratur, billed- og scenekunst som ansvarsområder. Sektoren har ansvar for regional utvikling av folkehelsearbeid, forvaltning av kulturminnevernet, og for å være et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Vestfold. Nøkkeltall Den kulturelle skolesekken (DKS) -grunnskolen og den videregående skole Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) Kompetanseutvikling bibliotek Kommuneplaner/reguleringsplaner Plan og bygningsloven (PBL) Byggesaker / freda anlegg Kulturminneloven (KML) elevbesøk. 34 arrangementer. 50 fagsamlinger rettet mot bibliotek i Vestfold. 150 antall planer til uttalelse. 726 henvendelser, brev og utsjekking av saker. 7.2 Dagens situasjon På kulturområdet arbeides det etter de strategier og handlingsplaner som er nedfelt i Strategisk kulturplan for Vestfold ( ) vedtatt av fylkestinget Strategisk kulturplan er forankret i føringene i Regional utviklingsstrategi , herunder målsettingen om å bevare kultur- og kulturmiljøaktiviteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet. Ny Strategisk kulturplan (SKP) , er ute på høring, og vil bli lagt frem for politisk behandling i fylkestinget i desember Fylkeskommunens oppgave som regional utviklingsaktør, regulert i lov av 1. januar 2010, er blant annet å være pådriver i folkehelsearbeidet og å påta seg lederrollen i partnerskap for folkehelse i samarbeid med regionale statsetater, NAV, regionale helseforetak, høgskoler, universiteter, næringsliv og frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen skal videre være pådriver for kommunal planforankring av folkehelsearbeidet og inngåelse av partnerskap i kommuner. Videre strategi for folkehelsearbeidet skal behandles i Fylkestinget i første møte i Kulturloven av slår fast det offentlige ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt kulturtilbud for alle. I henhold til loven skal fylkeskommunen fremme virkemidler og tiltak som tilrettelegger for et bredt spekter av kulturvirksomheter, regionalt og lokalt. Fylkeskommunen skal sammen med stat og kommune sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingskår og fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet. Hovedfokuset til fylkesrådmannen i 2010 har vært å videreforedle hovedstrategiene i SKP, skape økt aktivitet og opprettholde kvalitet. Utviklingspotensialet er stort og oppleves i alle deler av kulturområdet. Fylkesrådmannen opplever imidlertid en dreining av ressursbruken. Ressurser som tidligere var avsatt til utviklingsarbeid benyttes til drift og gjennomføring av 72

87 kulturprogrammer. Eksempler på dette er bl.a. DKS og AKS som i dag er i ordinær drift, og hvor fremtidig fokus vil være å videreforedle tilbudet. Videre opplever fylkesrådmannen en betydelig økning av driftsoppgaver knyttet til planfaglig arbeid. Dette gjelder uttalelser til kommuneplaner, reguleringsplaner og byggesaksplaner, men også ved medvirkning til utvikling av fylkeskommunale og nasjonale planverktøy. Det er også høy aktivitet knyttet til arbeidet med planprosesser og oppfølging og forvaltning av statlige midler til verneverdige bygg og anlegg. KOSTRA-tall 2009 Kultur kroner pr innbygger Gj.snitt alle Vestfold Buskerud Telemark fylkeskommuner Folkemengde i alt Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,9 2,7 1,3 1,7 Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren per innbygger i kroner: Fylkesbiblioteket Museer Idrett Kunst- formidling/ produksjon /aktiviteter Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger Vestfold fylkeskommune har ihht. tabellen ca 71 kroner mer i netto driftsutgifter pr innbygger til kulturformål sammenlignet med landsgjennomsnittet. Over 50% av dette kan henføres til museer. Dette kan forklares blant annet ved at KomMA- seksjon arkiv og administrasjon samt Midgard historiske senter inngår i tallene for Vestfold for Til sammenligning blir tilsvarende institusjoner i øvrige fylker ført under formålene arkiv, administrasjon og kulturminner. Det vil si at de ikke rapporteres inn i denne tabellen. Vestfold fylkeskommune bruker ca 7 kroner mindre i netto driftsutgifter på kunst- formidling/ produksjon/ aktiviteter sammenlignet med landsgjennomsnittet. På bakgrunn av tallstørrelsen når det gjelder kulturområdet i tabellen er det foreløpig ikke grunnlag for å konkludere med at Vestfold fylkeskommune bruker mer ressurser til kulturformålet enn gjennomsnittet av fylkeskommunene. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med å gjennomføre grundige analyser av KOSTRAtallene for å synliggjøre hvordan Vestfold kommer ut sammenlignet med andre fylker. 7.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Implementering av strategiplaner Fylkesrådmannen ser at kultursektorens utfordringer er sektorovergripende og omfatter hele vestfoldsamfunnet. Dette gjenspeiles i den foreliggende Strategiske kulturplan for Vestfold , gjennom gjennomføringsstrategier, målsettinger og konkrete tiltak. 73

88 Siden den første strategiske kulturplanen for Vestfold ble utformet i 2002, har samfunnet endret seg på viktige områder; økt globalisering, kunnskaps- og opplevelsessamfunnets videre vekst og utvikling på det digitale området. Dette er et viktig bakteppe når det skal pekes ut områder innen kultur som skal ha et spesielt fokus de nærmeste årene. Tiltak Implementering av SKP , implementering av strategiplan for folkehelse og Bibliotekplan for Vestfold Utløse utviklingspotensial Det er gjennom nettverk og partnerskap at utviklingspotensialet i regionen kan utløses. Tiltak I gjennomføringsperioden ønsker derfor fylkesrådmannen å etablere nære samarbeidsrelasjoner med kommuner, næringsliv, kulturinstitusjoner og organisasjoner. Dette vil være en nøkkelfaktor for å nå planens mål. Selvforsterkende utvikling Gjennom visjonen Vestfold kulturelt ledende og levende ønsker fylkesrådmannen i sin tilnærming å legge vekt på en selvforsterkende utvikling på kulturområdet. Det vil si at innsatsen som settes inn på et aktivitetsområde i neste omgang skal utløse ytterligere etterspørsel, produksjon og aktivitet. Tiltak Arbeidslivets kulturseilas AKS; drifte og videreutvikle med fokus på nasjonal etablering. Den kulturelle skolesekken DKS; drift og videreutvikling. Kompetanse og kunnskap Vi lever i et samfunn med komplekse sosiale og kulturelle relasjoner. Kunnskaps- og kompetansedeling er avgjørende for den videre utviklingen på kulturfeltet i Vestfold. Fylkeskommunen har en viktig rolle som kompetanseutvikler og regional rådgiver for kommuner, kulturinstitusjoner og det frivillige kulturlivet. En av målsettingene i Strategisk kulturplan er å utvikle utviklerne. Tiltak Videreføre satsingen på kompetanseutvikling og kompetansedeling, rettet mot kulturaktørene i Vestfold med et årlig kompetanseprogram og økt samarbeid om fellesoppgaver. Legge vekt på å finne gode formidlingsformer tilpasset den digitale verden. Identitet i en global verden Globaliseringen medfører en tydeligere arbeidsdeling og økt handel nasjoner imellom. Parallelt øker behovet for kultur- og kunnskapsutveksling. Dette krever mer kontakt, samarbeid og samhandling over landegrensene, og stiller større krav til oss når det gjelder kunnskap, forståelse og toleranse overfor andre samfunn og kulturer. 74

89 I tråd med et økt fokus på globalisering og identitet er tilegnelse av internasjonal kulturforståelse og samhandling over landegrensene viktig. Internasjonal orientering i kultursektoren vil øke mulighetene for å bidra til framtidens oppgaveløsninger. Tiltak Utvikle, presentere og markedsføre UNIK ( United & Equal)for sentrale myndigheter. UNIKprogrammet har som mål å gi elever i videregående skole internasjonal erfaring gjennom et systematisk utvekslingsprogram. Arbeide for å få Oseberg, Gokstad og Borre på UNESCO s verdensarveliste Profesjonelle, profesjonalisering og frivillighet Dagens samfunn preges av økt vekt på individ kontra kollektiv, økt privatisering og ikke minst en endring av skillet mellom arbeid og fritid. Dette fører til to tendenser; økende profesjonalisering, samtid som dugnadsånden er under press og større deler av kulturlivet overlates til private initiativtakere. Tiltak Styrke de profesjonelle miljøene og de frivillige organisasjoner i Vestfold. AKS drift og videreutvikle med fokus på nasjonal etablering. DKS drift og videreutvikling. Kulturarenaer og fyrtårn En kulturarena kan defineres som en møteplass der kunst og kultur formidles, opplevelser deles og kunnskap utveksles. Begrepet rommer derved både det fysiske stedet og den virtuelle verden. By og stedsutvikling vil ha avgjørende betydning for hvilke framtidige fysiske kulturarenaer som blir skapt. Dette handler om mer enn nye kulturbygg. Vel så viktig vil det være å tilrettelegge for at kunst og kultur kan eksponeres og debatteres i det offentlige rom. Tiltak Arbeide for å få Oseberg, Gokstad og Borre på UNESCO s verdensarveliste. Bygging av Gildehall i Borre. Utvikling av Slottsfjellområdet i Tønsberg. Synliggjøre og markedsføre vestfoldbibliotekene. Utbygging og rehabilitering av Hinderveien 9 og 10 i Sandefjord. 75

90 7.4 Budsjett kultursektoren Driftsbudsjett Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut: Kultur 2009-kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr Tall i 1000 kr R2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2014 Kultur og folkehelse Fellestjenester muséer Vestfol Fylkesbibliotek Kulturarv Kultur - felleskostnader Kultur stab Prosjekt Handlingsrom Sum Kultur For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene vises til fylkeskommunens internettsider I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2010: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr KULTUR R2009 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Forvaltningsreformen - overført fra Regional Prioriteringer Teater Ibsen Hinderveien - rammetrekk utbygging FT 77/09 - folkehelse FT 77/09 - fond forebyggende arbeid Ny stilling - friluftsliv Styrking av UNIK Gildehall - rammetrekk økt investeringsramme Rammekutt 1,4% - Teater Ibsen Rammekutt 1,4% - Uspesifisert -100 Prosjekt Handlingsrom Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Lønn- og prisstigning 2,8 % (Vestfoldmuseene IKS mm) Endret premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Kultur

91 Forvaltningsreformen I forbindelse med ny forvaltningsreform i 2010 ble en rekke forvaltningsoppgaver overført fra Staten til fylkeskommunene. For kultursektoren innebar dette å overta ansvaret for å sikre og ivareta allemannsretten av friluftsområder, forvaltning av statlige sikrede områder og saksforberede sikringssaker til Staten. I tillegg overtok kultursektoren et samlet ansvar for spillemidler til investeringstiltak på kulturområdet/ kulturbygg samt ansvar for oppnevning av styrerepresenter til regions- /landsdels kulturinstitusjoner. Videre kommer lovfestet ansvar for å ivareta folkehelse i egen tjenesteyting innenfor forvaltning, planlegging og regional utvikling, der fylkeskommunen skal være en pådriver og samordne folkehelsearbeidet lokalt og regionalt bla ved å etablere samarbeids- og partnerskapsavtaler med kommunene. Økning av sektorrammen er innarbeidet fra 2010, og leses i tabellen under overskriftene Forvaltningsreformen og Ny stilling friluftsliv. Teater Ibsen Realisering av et teaterbygg på Klosterøya i Skien er kostnadsberegnet til ca 180 mill kroner og forutsatt finansiert av Staten med 70% og de øvrige eierne med 30%.Vestfold fylkeskommune betaler i dag et årlig tilskudd til drift på 2,380 millioner til Teater Ibsen. Merkostnader Vestfold fylkeskommune får ved oppføring av nytt teaterbygg er stipulert til 1,2 mill kroner pr år i 2010 kroner. Økningen er innarbeidet i sektorrammen fra år Leieavtalen Teater Ibsen har i Festiviteten i Skien er sagt opp med virkning fra I påvente av nytt teaterbygg må Teater Ibsen inn i midlertidige lokaler. Til dekning av økte driftskostnader i en 3 5 år periode har Staten ( jfr. forslag til Statsbudsjett 2011) bevilget et årlig driftstilskudd ( friske midler) på 1 mill kroner med virkning fra ( i tillegg er det gitt 0,6 mill kroner i priskompensasjon). Dette medfører iht. avtale en økning av Vestfold fylkeskommunes tilskudd til Teater Ibsen på ca 0,2 mill kroner fra Gildehall rammetrekk ved økt investeringsramme. Fylkesrådmannen foreslår i dette budsjettet å øke den totale rammen for oppføring av Gildehall på Borre, med 3,5 mill kroner. Økning av kostnadsrammen er foreslått finansiert med et låneopptak på inntil 3,5 mill kroner. Rente- og avdragskostnader er stipulert til kroner pr år fra år Kostnadene forutsettes dekket innenfor kulturbudsjettets egne rammer ved omdisponering av tilskuddsmidler på budsjettområdet museumsutvikling. Det vises til nærmere omtale av prosjektet i avsnitt Hinderveien 9/10 rammetrekk utbygging. I forbindelse med utbygging av nytt magasin for arkivmateriale, utvidet magasinplass for gjenstander ( uten klimastyring) og ulike møte-og besøksfasiliteter er det vedtatt å delfinansiere dette med et låneopptak på 11,8 mill kroner. Rente- og avdragskostnader er stipulert til pr år i 30 år med en årlig rente på 4,5%. Beløpet dekkes innenfor kulturbudsjettets egne rammer ved omdisponering av husleiebevilgninger for tidligere KomMA, seksjon arkiv. Rammetrekket er innarbeidet i sektorrammen fra

92 FT 77/09- folkehelse. I forbindelse med Fylkestingets behandling av budsjett og økonomiplan for i møte i desember 2009, ble det foretatt et engangskutt på 0,7 mill kroner i Tilbakeføring er innarbeidet i sektorrammen fra FT 77/09 - fond forebyggende arbeid. I forbindelse med Fylkestingets behandling av budsjett og økonomiplan for i møte i desember 2009, ble det vedtatt å innarbeide et engangsbeløp på 0,3 mill kroner til fond forebyggende arbeid i Reduksjonen er innarbeidet i sektorrammen fra Styrking av UNIK United & Equal. UNIK er en av hovedstrategiene / fokusområdene i Strategisk kulturplan. UNIK er et verdensomspennende utvekslingsprogram tenkt for elever i den videregående skole og utvikles i et samarbeid mellom kultur- og utdanningssektoren i Vestfold fylkeskommune. Visjonen er å skape et program som fremmer kunnskap og kulturforståelse gjennom menneskelige møter, fellesopplevelse, teoretisk og praktisk læring. Prosjektplanen ferdigstilles i 2010 og danner grunnlaget for videre presentasjon/ markedsføring overfor sentrale aktører og myndigheter. Prosjektet er inne i en fase som krever en styrking av prosjektets ressurser. Økning er innarbeidet i sektorrammen fra Rammekutt 1,4 % Budsjettrammen for Kultursektoren reduseres i 2011 med 1,1 mill kroner som sektorens andel av rammekuttet på 1,4%, som håndteres på følgende måte: Utsettelse av ferdigstillelse av teaterbygg på Klosterøya i Skien til 2014 gir en reell besparelse på 1 mill kroner i kultursektorens kostnadsramme for ,1 mill kroner håndteres av kultursektoren i fellesskap. Prosjekt Handlingsrom 2014 Det vil bli jobbet videre med innsparingstiltak i sektorrammen for perioden Målet vil være å få frem tiltak som gir positive resultateffekter og samtidig om mulig- gir positive effekter gjennom økt fokus på og spissing av rollen som regional utviklingsaktør og tjenesteyter på kulturfeltet. Prosjekt Handlingsrom 2014 gir Kultursektoren en rammereduksjon på 1,4 mill kroner i 2012, økende til 3,2 mill kroner i Prosjektet vil munne ut i en nærmere konkretisering av innsparingstiltakene. Rammereduksjonen for Kultursektoren kan som følge av denne prosessen bli både større og mindre enn det som her angis. I tillegg til ovennevnte endringer har fylkesrådmannen lagt inn følgende omdisponeringer mellom virksomhetene: I tråd med SKP rendyrker nå Fylkesbiblioteket sin rolle som kompetanse- og utviklingsaktør for hele bibliotekområdet i Vestfold. Dette har resultert i en reduksjon av driftsoppgaver som igjen har hatt en positiv effekt på kostnadssiden. Med bakgrunn i dette foreslås det å omdisponere budsjettmidler fra Fylkesbiblioteket til Kultur og folkehelse med kroner til nye kulturaktiviteter. 78

93 Kulturarv har delegert ansvar og myndighet for bygningsvern. Dette ansvarsområdet er underbemannet og har vært det over tid. Det foreslås av den grunn å omdisponere tilskuddsordningen til verneverdige hus i privat eie på totalt kroner, til en fast stilling i Kulturarv. De positive effektene er kortere saksbehandlingstid, aktiv deltakelse i utvikling av planverk og bedre rådgivning til kommuner og privatpersoner. Rådgivning har vist seg å utløse økte statlige tilskudd til Vestfoldsamfunnet. En slik ordning gir også mulighet for å følge opp kommunens etterspørsel etter kulturminnefaglig bistand og rådgivning Investeringsbudsjett KULTUR B Haugar Vestfold kunstmuseum - ombygging Haugar Vestfold kunstmuseum - opprusting Hinderveien 9/10 - kjøp Hinderveien 9/10 - utbygging Farmannsveien 36 - kjøp Gildehall Formidlingssenter Kaupang SUM Kultur Gildehall Bygging av Gildehallen på Borre er en viktig del av en pågående vitalisering av Borreparken og Midgard historiske senter. Gildehallen vil supplere Midgards moderne teknisk baserte utstillingskonsept med et komplett læringsmiljø om Vikingtidens historie i Vestfold. Oppføring av en Gildehall inngår i en helhetsplan for området med en forankring i fylkeskommunenes planverk. Siden Fylkestinget vedtok bygging av Gildehall på Borre (FT 21/07) har prosjektet møtt på utfordringer knyttet til ervervelse av tomt, reguleringsplaner og valg av entrepriseform. Dette har forsinket byggestart med flere måneder. Konsekvensene av dette er økte kostnader knyttet til lønns- og prisvekst og bruk av rådgivende ingeniører med påfølgende krav. Vanskelige grunnforhold fordyrer også prosjektet samtidig som treskjæring ikke tidligere var medregnet i kostnadene. For å opprettholde de opprinnelige planene for Gildehallen med tilhørende driftskonsept hvor Vestfoldmuseene IKS v/ Midgard historiske senter skal stå for den daglig drift, trenger prosjektet en økning av budsjettrammen med inntil 3,5 mill kroner. Økningen foreslås finansiert med låneopptak og dekkes innenfor kulturbudsjettets egne rammer ved en omdisponering av tilskuddsmidler fra budsjettområdet museumsutvikling til dekning av renter og avdrag. Totale lånekostnader er stipulert til kroner pr år i 20 år. Beløpet er beregnet ut i fra et lånebehov på 3,5 mill kroner til 4% rente og 20 års nedbetalingstid. Formidlingssenter Kaupang I forbindelse med etablering av formidlingssenter på Kaupang er det utredet et alternativt formidlingskonsept til tidligere helhetsplan, med redusert reguleringsareal. Kostnader for et 79

94 alternativt formidlingskonsept er stipulert til 44 mill kroner fordelt med 22 mill kroner på henholdsvis Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune. Larvik kommune har ventet med oppstart av reguleringsplan for Kaupangområdet, men arbeidet skal i gang i løpet av Formålet er å finne langsiktige gode løsninger hvor formidlingssenter og omlegging av infrastruktur er viktige komponenter. Arbeidet med ny reguleringsplan tilsier byggestart tidligst i I henhold til vedtak i Fylkestinget sak 14/09 vil det i begynnelsen av 2011 etableres en ny styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen vil bestå av representanter fra Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune, Vestfoldmuseene IKS og Universitetet i Oslo. Styringsgruppen vil definere forprosjektet for formidling nærmere og konkretisere vedtatt idèskisse. Vestfold fylkeskommune etablerte i 2010 et samarbeid med NIKU hvor samarbeidet inngår i et europeisk forskningsprosjekt ledet fra Wien (LBI). Kaupang er kartlagt med georadar, magnetometer, hyperspektral scanning samt at området inngår i et større areal som er blitt scannet fra fly, såkalt LIDAR-scanning. All denne dokumentasjonen er del forskningen som finner sted for å utvikle nye og bedre inngrepsfrie metoder i arkeologien, samt gi verdifull ny kunnskap om Kaupang og omlandet. Kaupang vil bli et referanseområde for forskningen. I disse sammenhenger vil et formidlingssenter på Kaupang ha stor betydning. Haugar Vestfold kunstmuseum, Sluttføre ombygging loftsetasje, Østfløy og ombygging utstillingslokaler I forbindelse med regjeringens tiltakspakke ble det bevilget 2,5 mill kroner til ombygging av loftsetasjen på Haugar ( FT 7/09). Detaljert gjennomgang og kostnadsoverslag viser at full ombygging krever høyere ramme enn lagt til grunn da prosjektet først ble planlagt. En stor del av de økte kostnadene er knyttet til ventilasjon og branntekniske krav. Prosjektet ble utvidet med 1,5 mill kroner etter at prosjektet ble tildelt sysselsettingsmidler fra Kultur- og kirkedepartementet (FT 67/09). For å få sluttført ombyggingen av kontorlokaler til utstillingslokaler i 2. Etg og ombygging av 3 eg. Loft østfløy til kontorlokaler, trenger prosjektet å få tilført 3,5 mill kroner inkl. mva. Fylkesrådmannen finner i nåværende økonomisk situasjon ikke rom for å gjennomføre ombygningen i

95 7.5 Utfordringer og resultatmål Nr OMRÅDE RESULTATMÅL MÅLTALL Vestfolds kulturelle infrastruktur Vestfolds kulturelle infrastruktur Vestfolds kulturelle infrastruktur Vestfolds kulturelle infrastruktur Innen 2010 skal Den Kulturelle Skolesekken (DKS) omfatte alle de 10 videregående skolene i Vestfold Innen utgangen av 2014 skal medlemsbedriftene i Arbeidslivets kulturseilas (AKS) ha en tilfredshet på 85% Innen utgangen av 2010 skal DKS ha minst elevbesøk Innen utgangen av 2014 skal det være en tilfredshet på 93% fra deltakerne i kompetanse- kalenderen for offentlig og frivillig sektor Vestfolds kulturelle infrastruktur Et fungerende kulturliv krever en godt utviklet kulturell infrastruktur og gode nettverk mellom alle aktører på området. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør må i denne sammenheng ta en koordinerende, samlende og initierende rolle i partnerskap med kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner Innen 2010 skal Den Kulturelle Skolesekken (DKS) omfatte alle de 10 videregående skolene i Vestfold Den kulturelle skolesekken (DKS) til den videregående skole startet opp i skoleåret 2008/2009 med seks pilotskoler etter loddtrekning. DKS videregående er en videreføring av prinsippene for DKS i grunnskolen og i samsvar med Strategisk kulturplans hovedstrategi om å omfatte hele livsløpet. Med bakgrunn i erfaringer som er gjort og positive tilbakemeldinger både fra skolene og elevene, ble tilbudet utvidet til å gjelde samtlige 10 videregående skoler fra og med skoleåret 2010/2011. Innen utgangen av 2014 skal medlemsbedriftene i AKS ha en tilfredshet på 85% Arbeidslivets kulturseilas (AKS) er basert på prinsippene fra DKS - en systematisk plan for profesjonell kunst- og kulturformidling. AKS skal gi kulturtilbud til bedrifter og institusjoner i Vestfold. AKS foregår i nært samarbeid med LO og NHO. Tilbakemeldingene er gode og interessen for AKS er stigende. Forberedelser til en utvidelse av AKS vil kunne starte i 2011 med bakgrunn i tildeling av midler fra statsbudsjettet på 2,3 mill kroner. Innen utgangen av 2010 skal DKS ha minst elevbesøk Vestfold har vært et foregangsfylke når det gjelder utviklingen av DKS. Fra å være et lokalt tiltak har DKS fra 2002/2003 vært et viktig fylkeskommunalt satsingsområde. Modellen har vært så vellykket at DKS nå også er et nasjonalt satsingsområde som er ment å dekke alle landets skoleelever. DKS i Vestfold inkluderer alle kommuner og elever i grunnskolen og den videregående skole. DKS gir i dag et tilbud til elever i Vestfold. Tallet i 2003 var 81

96 elever. Planlagte Antall elevbesøk er økende og fra 2010 planlegges det tilbud ut fra et elevbesøk på totalt I 2003 var antall elevbesøk Innen utgangen av 2014 skal det være en tilfredshet på 93% fra deltakerne i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor Kompetansekalenderen for 2011 omfatter kompetansetilbud knyttet til samtlige ansvars og aktivitets områder innenfor kultursektoren. Tilbudene retter seg mot alle ansatte i biblioteksektoren, kulturansatte i kommunene, paraplyorganisasjoner, kulturledere, folkehelsenettverk, kulturminnevernet, idrett, friluftsliv, kulturkontakter i DKS osv. Påmeldingene til kompetansehevende kurs, konferanser og seminarer er meget tilfredsstillende i antall og bredde. Det er meget positive tilbakemeldinger fra kulturvestfold og sterkt ønske om videreføring. 7.6 Spesielle temaer Arbeidslivets KulturSeilas Arbeidslivets KulturSeilas (AKS) er et kulturprogram for bedrifter og organisasjoner i Vestfold. AKS har som mål å fremme kreativitet, trivsel og konkurranseevne på arbeidsplassen basert på forskning som viser at den økonomiske veksten er størst på steder med rikt kulturliv. Som et resultat av et langsiktig og systematisk arbeid med prioriteringer innenfor egne ressurser tilbyr fylkeskommunen i dag AKS til 15 bedrifter i Vestfold. Satsingen har gitt resultater og som et ledd i Regjeringens arbeidet med reduksjon av sykefravær samt å få flere med redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet (IA) bevilges fylkeskommunen 2,3 mill kroner i tilskudd med begrunnelsen om at kultur kan være et godt virkemiddel for å skape et godt arbeidsmiljø og bidra til mindre sykefravær og frafall i arbeidslivet. En statlig bevilgning på 2,3 mill kroner i 2011 må sees som en anerkjennelse til Vestfold fylkeskommunes initiativ og det arbeidet som er nedlagt i AKS- prosjektet siden Bevilgningen gir mulighet for ekspansjon med flere bedrifter på laget, som for eksempel nasjonale medlemsbedrifter som vil gjøre AKS i Vestfold til et nasjonalt prosjekt Vestfoldmuseene IKS Vestfoldmuseene IKS søker om økning av driftstilskuddet på totalt 0,85 mill kroner fra Dette som en kompensasjon for kostnader knyttet til avtalen med Kommunearkivinstitusjonens Digitale Ressurssenter på 0,25 mill kroner og til dekning av kostnader knyttet til utarbeidelse av en driftsplan i forbindelse med oppstart av Gildehallen med 0,6 mill kroner. Fylkesrådmannen finner i nåværende økonomiske situasjon ikke rom for å imøtekomme søknad i denne størrelse. Vestfoldmuseene må dekke dette innenfor eksisterende ramme Regionalt filmsenter Fylkesutvalget vedtok følgende i sak 65/10 den : 82

97 1. Vestfold fylkeskommune arbeider videre med sikte på etablering av et regionalt filmsenter i samarbeid med fylkeskommunene Akershus, Buskerud og Østfold, basert på en nettverksmodell som inntatt i saken. 2. Saken fremmes til endelig behandling i forbindelse med budsjett for Etableringen av regionalt filmsenter evalueres og sak om videre drift og finansiering legges frem for politisk behandling høsten Regjeringens filmmelding Veiviseren Stortingsmelding nr 22 ( ) fremhever film som et av vår tids viktigste kulturuttrykk. Gjennom etablering og utvikling av et Regionalt filmsenter (RFS) i Østlandsområdet vil kompetanse innen filmfeltet styrkes og gi bransjen i Vestfold tilgang til et større nettverk og fagfellesskap. Fylkesrådmannen er positiv til en etablering av RFS sammen med fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, men finner i nåværende økonomiske situasjon med kutt i sektorrammen ikke rom for en etablering. Dersom den økonomiske situasjonen endrer seg positivt, vil saken kunne tas opp på nytt. 83

98 8 Tannhelsetjenesten

99 8 Tannhelsetjenesten 8.1 Presentasjon av tannhelsesektoren Tannhelsetjenestens oppgaver reguleres av Lov om tannhelsetjenesten, som styrer innsatsen mot barn, ungdom og utsatte grupper. Loven prioriterer forebygging og tidlig behandling framfor sen behandling og rehabilitering, og er oppsøkende. De oppsøkende tiltakene retter seg mot individer, pasientgrupper og samarbeidspartnere. Fylkeskommunens tannhelsetjeneste skal ifølge loven Gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper : Barn og ungdom fra fødsel t.o.m. 20 år Psykisk utviklingshemmede Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie Andre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan Det gis også tilbud om undersøkelse og tannbehandling for fengselsinnsatte og personer i kommunal og statlig rusomsorg. I tillegg stiller Tannhelseloven står Fylkestinget fritt til selv å prioritere tiltak for andre pasientgrupper enn de som er spesifikt nevnt i loven. Voksne betalende pasienter tilbys behandling ut fra klinikkenes kapasitet. Videre skal den fylkeskommunale tannhelsetjenesten Organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Tannhelsetjenesten har tidligere valgt å ha som sin visjon at alle innbyggere i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. Med dette som bakgrunn er det utarbeidet tre overordnede mål: 1. VFKs tannhelsetiltak skal legge til rette for at alle innbyggerne i Vestfold skal beholde et funksjonsdyktig tannsett hele livet. 2. VFK skal følge tannhelseutviklingen og sette i verk tiltak for at befolkningen i størst mulig grad - unngår smerter pga tann-/munnsykdom, - opprettholder en tilfredsstillende tyggefunksjon, - unngår sosiale problemer pga tenner eller tannproteser, - unngår tanntap som følge av funksjonshemming eller redusert allmenntilstand 3. VFKs tannhelsetjeneste skal bidra til å bedre folkehelsen gjennom å delta i tverrsektorielt arbeid som sikter mot å unngå sykdomsutvikling 84

100 Nøkkeltall Antall pasienter undersøkt og behandlet i , og målsetting for 2010: Pasientgrupper Resultat Resultat Resultat Resultat Mål A. Barn/ungdom 3-18 år B. Psykisk utviklingshemmede C1. Eldre i institusjon * C2. Eldre i hjemmesykepleie * D. Ungdom år E. Fengsels pasienter F. Voksne betalende Totalt antall ferdigbehandlede Narkosebehandlinger Tannlegevakt, ant. konsultasjoner Tegnforklaring: *Tallene for gruppe C1 og C2 er slått sammen 8.2 Dagens situasjon Tannhelsetjenesten er i 2010 blitt tilbakeført til å være en fylkeskommunal sektor etter to år som fylkeskommunalt foretak, styrt av et eget styre. I tiden som eget foretak ble sektorens resultatmål likevel fastsatt av Fylkestinget. Budsjettrammer og mål er fastsatt ut fra det ansvaret som fylkeskommunen har ihht Tannhelsetjenesteloven. Tannhelsetjenestens produksjon målt i antall undersøkte og behandlede pasienter har økt i 2010 sammenlignet med Men samtidig har sektoren et stort etterslep i innkalling av pasienter. Framskriving av forventet årsresultat for 2010 vil trolig innebære at mellom og pasienter står på venteliste for innkalling to måneder etter at de skulle vært innkalt. Sektorens rammer er dimensjonert for å kunne behandle 66 % av målgruppen. På kort sikt er det ikke mulig å nå målsettingen om 0 pasienter i etterslep. For å nå igjen etterslepet må produksjonen i en tid ligge over de 66 % som er nedfelt i sektorens resultatmål. Sektoren har et høyt sykefravær og det er fortsatt en vanskelig bemanningssituasjon. En stor turnover og stramt marked for rekruttering, særlig mht tannleger, er kostnadsdrivende. Sektorens driftsbudsjett er presset og klinikkenes budsjetter for forbruksvarer er pt svært stramme. Flere behandlingsrom som er tatt i bruk for å kunne behandle et økende pasientantall gjør at leiekostnader til klinikklokaler øker. Noen vakanser i enkelte stillinger bidrar til at sektoren styrer det økonomske resultatet mot balanse for Tapt tid som følge av at pasienter ikke møter er et problem ved flere av klinikkene. SMSvarsling av timeavtaler har redusert frafallet noe, men fortsatt har sektoren utfordringer med å finne tiltak som motvirker uteblivelsene. Sektoren driver et utstrakt samarbeid med mange instanser i Vestfoldsamfunnet. Høyt på dagsorden står bl.a. samarbeid med helse-, pleie- og omsorgssektoren i kommunene, og med barnevernet. 85

101 KOSTRA-statistikken viser at Vestfold fylkeskommune har et lavt kostnadsnivå for tannhelsetjenester sammenlignet med andre fylker. Tannhelsemessig er det lite skilnad mellom fylkene. Det behandles noen færre pasienter i Vestfold enn i andre fylker. KOSTRA Noen nøkkeltall for den offentlige tannhelsetjenesten, 2009 Vestfold Buskerud Telemark Øst- Norge Gj. snitt alle fylker (unntatt Oslo) Netto driftsutgifter pr. innbygger,(kr) Prioriterte personer, %-andel under offentlig tilsyn 90,2 86,9 86,7 88,2 88 Prioriterte personer, %-andel undersøkt/behandlet 55,7 65,4 58,6 59,4 62,2 Eldre, langtidssyke og uføre i hjemmesykepleie, %- andel under offentlig tilsyn 31,2 38,6 26,2 25,8 33,5 5-åringer, %-andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 79 83,4 78,4 81,3 80,8 12-åringer, %-andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 47,5 53,2 43,5 54,3 48,5 18-åringer, %-andel av de undersøkte som er helt uten tannråteerfaring 15,4 18,5 15,2 18,4 15,2 8.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer I St meld nr. 35 ( ). Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester, pekes det på flere områder som vil stille krav til utvikling i den offentlige tannhelsetjenesten de nærmeste årene. Utjevning av helseforskjeller, kompetanseheving, økt kvalitet og bedre tilgjengelighet er gjennomgående tema. Dersom nye grupper skal gis rett til gratis tannbehandling, som f eks psykiatripasienter, en økt andel av hjemmeboende eldre, voldsofre, ungdom opp til 20 år, mv, må det forutsettes at statlige rammeoverføringer økes for dette formålet. Stortingsmeldingen legger imidlertid også føringer for tannhelsetjenesten som fylkene blir nødt til å følge opp innenfor fylkeskommunale rammer: Tilrettelegging for rekruttering og stabilisering av personell, herunder også strukturelle endringer, som klinikksammenslåinger og oppgavefordeling mellom personellgruppene Kompetanseøkning innen behandling av spesielle grupper Forskning og utredning i egen tjeneste, i nært samarbeid med odontologiske kompetansesentra Øke tannhelsetjenestens innsats i folkehelsearbeidet For å behandle flere pasienter må tilstrekkelig bemanning rekrutteres og stabiliseres Det er fortsatt slik at Tannhelsetjenesten har store rekrutterings- og stabiliseringsutfordringer. I 2010 er det ansatt om lag 10 tannleger for å erstatte tannleger som enten har sluttet eller er ute i permisjon. De fleste nyansatte er nyutdannede. Bemanningen består dels av erfarne tannleger, som etterspør seniortiltak for å bli i stillingen ut over 62 år (tannlegene har 86

102 særaldersgrense 65 år), og dels de helt unge som må gis mulighet for trygg utvikling inntil de har opparbeidet mer rutine. Konsekvensene for produksjonen er stor. I 2.tertial 2010 var det pasienter som ikke ble innkalt til rett tid. En stor turnover for tannlegene henger blant annet sammen med lønnsnivået. Mange fylkeskommuner som VFK konkurrerer med om arbeidskraft har incitamenter i form av etableringstilskudd, stabiliseringstilskudd og ulike former for prestasjonslønn. Sektorens rammer gir ikke rom for dette. Tannhelsetjenesten har et svært høyt sykefravær til tross for et aktivt og godt IA og HMSarbeid. I medarbeidersamtaler gir mange ansatte utrykk for at de opplever situasjonen med det store og økende etterslepet så vanskelig at det kan gå utover helsa. Tannhelsetjenesten hadde i 2009 et gjennomsnittlig sykefravær på 9,8 %. Tannhelsetjenesten har gode IA- og HMS-tiltak på gang, men en ytterligere styrking av dette arbeidet med offensive tiltak må til for å redusere sykefraværet til det nivå fylkeskommunen forøvrig ligger på. Konklusjon: Tannhelsetjenesten har et stort behov for sikre stabiliteten blant dem VFK har klart å rekruttere. Dette må gjøres gjennom et godt arbeidsmiljø og en tilpasset lønnspolitikk. Det er ikke realistisk å fremme en målsetting om å fjerne etterslepet i Budsjettrammen innebærer en rammeøkning for å kunne behandle flere pasienter. Samtidig står sektoren overfor de samme innsparingskravene som de øvrige sektorene gjør. Det må utredes hvorvidt det er mulig å finne potensielle effektiviseringstiltak med sikte på å fjerne etterslepet av pasienter som ikke innkalles til rette tid. Tannbehandling i narkose ved SiV Larvik Innsparingskrav ved intern effektivisering i SiV HF og omlegging av finansieringssystemet for narkose til tannbehandling gjør at tannhelsetjenesten nå må betale for narkosetjenester. Tannhelsetjenesten fikk ved dette redusert kapasitet til narkosebehandling fra og med 2.halvår Innskrenkningene i narkosebehandlingstilbudet har skapt store utfordringer. Ventetiden for tannbehandling i narkose er pt 5-6 mnd. Situasjonen med den lange ventetiden for ordinær narkosebehandling har bl a vært i fokus fra Pasientombudets side. En økning av tilbudet vil medføre nye kostnader for tannhelsetjenesten. Konklusjon: Tannbehandlingstilbudet i narkose bør styrkes opp til det nivå det hadde før SiV HF innskrenket ordningen. Budsjettforslaget innebærer en styrking av narkosetilbudet. Tilknytning til Norsk Helsenett For å oppfylle krav i helselovgivningen må tannhelsetjenesten knyttes til Norsk Helsenett. Tilknytningen gjøres for å kunne oppfylle krav til sikker kommunikasjon av pasientopplysninger, røntgenbilder med mer mellom ulike aktører i helsetjenestene, pleie- og omsorgstjenestene. Dette gjelder bl a samarbeid offentlig/privat, henvisning til tannlegespesialister, odontologiske læresteder, spesialisthelsetjenestene, kommunale helse- og omsorgstjenester, NAV Helserefusjoner, etc. Kravene medfører nye kostnader til 87

103 utviklingsarbeid, lisensavtaler, anskaffelse av nødvendig infrastruktur, drifting av systemer, mv. Gevinsten ved å være tilknyttet Norsk Helsenett vil i første rekke bety bedre kvalitet i behandlingene som kan foregå på en sikrere måte. Samhandling med andre helsetjenester med mer vil etter hvert ikke kunne utføres uten en slik tilknytning. Konklusjon: I budsjettforslaget er det lagt inn en styrking av rammen med 0,5 mill kr for å gjennomføre arbeidet med tilknytning til Norsk Helsenett. Kompetanseutvikling Tannhelsetjenesten i Vestfold har ingen odontologiske spesialister ansatt, men løser behov for spesialistbehandling ved henvisning til privat praksis. Et av de tiltak som anses virkningsfulle for å stabilisere bemanningen, er systematisk kompetanseheving. Den systematiske etterutdanningen som gjennomføres for noen av tannlegene har en kostnad på ca kr pr deltaker pr år. Kompetanseutvikling i form av arbeidskurs er en krevende form for etterutdanning som stiller sektoren overfor spesielle utfordringer mht gjennomføring og finansiering. Det er aktuelt å sette i gang arbeidskurs innen oral kirurgi. Videreutdanning for å sette inn kroner og broer på implantater vil kunne beløpe seg til om lag kr pr tannlege som gjennomfører dette. Deler av kompetanseplanen gjennomføres med interne krefter og har lave kostnadsrammer. VFK er deleier i Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS. Vedtektene for kompetansesenteret forutsetter et indeksregulert årlig driftstilskudd til senteret med kr. Med bakgrunn i et enstemmig representantskapsvedtak har kompetansesenteret fremmet søknad til de fem eierfylkeskommunene om økning av driftstilskuddet til minst kr pr år. Fylkesrådmannen legger fram egen saken vedr denne søknaden, som innebærer forslag om endring av kompetansesenterets vedtekter på dette punktet. Konklusjon: Eksisterende budsjettramme gjør at sektoren har et etterslep i ønsket kompetanseutvikling for både tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer. Det er ikke funnet rom for å øke tannhelsetjenestens rammer med tanke på økt tilskudd til TKS IKS. Ny teknologi og nye behandlingsformer Teknologisk utvikling skyver grensene for hva som forventes av behandling og hva som regnes som nødvendig behandling. Et eksempel er implantatbehandling, hvor behandlingskostnadene kan komme opp i størrelsesorden over kr pr pasient. Denne behandlingsformen utføres nå i større grad enn tidligere i ung alder, og etterspørres av ungdom som har rett til gratis behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Endringer i indikasjonsområde for når behandling kan utføres gjør at kostnadene i større grad skyves fra Folketrygden og over på fylkeskommunen. 88

104 Nåværende rammer gjør at vi ikke kan prioritere å møte dagen og fremtidens behov for ønsket behandling og hva som faglig sett regnes som nødvendig tannbehandling. Rammen gjør at de uunngåelige merkostnadene til implantatbehandling, må dekkes inn fra andre deler av driftsbudsjettet med de konsekvenser det gir for realisering av andre og like viktige tiltak. Konklusjon: Det er i budsjettåret 2011 ikke rom for å øke rammene for kostbare behandlingsformer. Sektoren må finne dekning for nødvendig behandling innenfor de eksiterende rammene. Ivareta ønsket tannhelseutvikling gjennom deltakelse i folkehelsearbeid og forebyggende aktiviteter Det er fremdeles behov for å styrke de forebyggende tiltakene. Tjenesten erkjenner at det er mest å oppnå ved et tverrfaglig samarbeid på andre arenaer enn inne i tannklinikkene. Forebygging av tannsykdom oppnås også som en effekt av forebygging på andre områder. Både ernæring, røykfrihet, fysisk aktivitet og friluftsliv er områder hvor generelle helsegevinster og tannhelsegevinster oppnås ut fra samme tiltak. Det er viktig for tannhelsetjenesten at tiltakene som settes i gang får oppslutning fra kommunenes helse- og sosialtjeneste. Det kreves en helhetlig tilnærming til det forebyggende arbeidet. Konklusjon: Eksisterende rammer medfører at sektoren ikke kan styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet utover det nivå den har i dag. Klinikklokaler og utstyr Med ca 75 behandlingsrom og forventet levetid på tannlegeutstyr på 15 år, må det investeres i om lag 5 nye komplette tannlegeutstyr pr. år for å holde tritt med utviklingen. Sektoren gjennomfører fortløpende investeringer for å ha driftssikkert moderne tannlegeutstyr. Økt pasienttall har medført at det er behov for flere behandlingsrom. Økte husleiekostnader bidrar til et redusert handlingsrom i et driftsbudsjett som fra før er anstrengt. Husleieavtaler for flere av tannklinikkene løper ut i nær fremtid. Det er aktuelt å inngå nye leieavtaler som vil medføre etablering av klinikker i nye lokaler. Sektoren fikk ved forrige budsjettbehandling et investeringstilskudd til dette. Fylkesrådmannen vil fremme egen sak om fremtidig klinikkstruktur for tjenesten. Forslag til ny klinikkstruktur tar utgangspunkt i et økende pasientantall. Det er behov for flere behandlingsrom. Klinikkstrukturen skal legge grunnlaget for utvikling av fagmiljøer som vil gjøre tjenesten mer attraktiv ved rekruttering av nye medarbeidere. Det vil også sette tjenesten i stand til å øke sin samlede kompetanse, med utstyr som trengs for levering av mer spesialiserte tjenester. 89

105 Konklusjon: Ny klinikkstruktur gjennomføres etter vedtak i egen sak til Fylkestinget. Sektorens investeringsrammer benyttes til innredning av nye klinikker og videreføring av sektorens program for utstyrsfornying. Tidligere tilført investeringstilskudd betjenes ved trekk i driftsrammen. 8.4 Budsjett tannhelsetjenesten Driftsbudsjettet ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr TANNHELSE R2009 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Kjøp av tjenester fra Stab - tilbakeført Prioriteringer TiV- egenfinansiering investeringer Økt pasientmengde Narkosetilbud Tilknyttning til Norsk Helsenett Rammekutt 1,4% - Uspesifisert Prosjekt Handlingsrom Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Endring premie KLP Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Tannhelse Nærmere om endringer i sektorbudsjettet I forslag til sektorbudsjett er det gjort slike endringer sammenlignet med vedtatt budsjett for 2010: 1. Ved reversering av foretaksorganiseringen fjernes internfaktureringen for de servicefunksjonene som sektoren mottar fra Stabsavdelingen. Tilskuddet som ble tilført foretaket for dette formålet, tilbakeføres til sentraladministrasjonen. 2. Investeringstilskuddet som Tannhelsetjenesten ble tilført i 2010 for å gjennomføre ny klinikkstruktur forutsatte at sektoren selv betjener nedbetalingen av tilskuddet. Dette gjennomføres ved et rammetrekk inntil tilskuddet er nedbetalt. 3. Rammen styrkes for å kunne ta hånd om en økt pasientmengde. 4. Sektorens ramme styrkes for å øke kapasiteten fort tannbehandling i narkose. 5. Sektorens rammer styrkes for å gjennomføre utviklingsarbeid som tilknytningen til Norsk Helsenett medfører. 90

106 6. Sektorens rammer reduseres med 1,1 mill kr som sektorens andel av rammekuttet på 1,4%. 7. Prosjekt Handlingsrom 2014 gir Tannhelsetjenesten en rammereduksjon på 2,2 mill kr i 2012, økende til 3,0 mill kroner i Prosjektet vil munne ut i en nærmere konkretisering av innsparingstiltakene. Rammereduksjonen for Tannhelsetjenesten kan som følge av denne prosessen bli både større og mindre enn det som her angis. 8. Sektorens rammer kompenseres for kostnader ved lønnsoppgjør i 2010, prisstigning og endring av KLP-avgift. Takster for behandling av voksne betalende pasienter økes med 3,1 % gjeldende fra 1.januar Dette er %-vis samme økning som regjeringen har varslet for Helse- og omsorgsdepartementets takster, som bl a gjelder ved tannbehandling med trygderefusjon Investeringsbudsjettet TANNHELSE B Investeringer i lokaler og utstyr SUM Tannhelse Investeringstilskudd som ikke er benyttet fullt ut i 2010 videreføres for å realisere ny klinikkstruktur. Ny klinikkstruktur med færre og større klinikker vil gjøre tjenesten mer attraktiv ved rekruttering av nye medarbeidere. Det vil bidra til å sette tjenesten i stand til å øke sin samlede kompetanse, med utstyr som trengs for levering av mer spesialiserte tjenester. Økt pasienttall har medført at det er behov for flere behandlingsrom. Løsningen av dette behovet må ses i sammenheng med forslag til ny klinikkstruktur som legges fram i egen sak. Flere av de nåværende leieavtalene løper ut i tiden Dette gjelder i Tønsberg og Nøtterøy kommuner. I noen tilfeller er Tannhelsetjenesten ikke stilt i utsikt å få leieavtalene forlenget. Av den grunn vil det ligge godt til rette for å redusere antallet klinikker samtidig som behandlerkapasiteten kan økes. Tannhelsetjenestens nåværende leieavtale i Andebu er sagt opp fra gårdeiers side, men med opsjon på leie av nye lokaler. Det vises til egen sak om klinikkstruktur. Ny tannklinikk i Sande er tatt i bruk i oktober Videreføring av digitaliseringsprosessen vil aktualiseres. Tilknytning til Norsk Helsenett vil gi nye muligheter for å øke kvaliteten av de tjenestene som leveres. Digitalisering av røntgenteknologien er gjennomført med 1.generasjons teknologi. Dette vil kreve oppfølging med investering i ny teknologi etter hvert som feltet videreutvikles. Det er pt aktuelt å utstyre enkelte klinikker med utstyr for opptak av ansiktsrøntgenbilder (OPG). 91

107 Tannhelsetjenesten foretar en kontinuerlig utstyrsfornying. Tannlegeutstyr har en forventet levetid på år. Med totalt 75 behandlingsrom i tannklinikkene våre, må det investeres i om lag 5 komplette tannlegeutstyr pr år for å holde tritt med utviklingen. 8.5 Utfordringer og resultatmål Nr Utfordring Resultatmål Måltall Å ivareta Andelen av 5-åringer uten tannråte skal ønsket tannhelseutvikling være minst 80 %. Andel av 12-åringer med 5 eller flere tenner med tannråteerfaring skal være under 7 %. 80 % 7 % 81 % 6 % 82% 6 % 83% 5 % Andelen av 18-åringer med mer enn 9 tenner med tannråteerfaring skal være under 10 %. 10 % 10% 10% 10% Tannhelseundervisning skal gjennomføres i alle kurs i videregående skoler med helse- og sosialfag 100 % 100 % 100 % 100 % Alle sykehjem skal få undervisning i bruk av nødvendige hjelpemidler som støtter personalets utførelse av nødvendig daglig tann og munnstell 100 % 100% 100% 100% 2. Å gi et behandlings tilbud med god nok kvalitet, ved å ha en tilstrekkelig stabil bemanning Det skal inngås samarbeidsavtaler med alle kommunene i Vestfold for å sikre tannhelsetjenestens deltakelse i folkehelsetiltak innen helsestasjoner, skoler, barnevern og pleie- og omsorgssektoren i hver kommune 66 % av alle barn og unge som har rett til tannbehandling etter tannhelselovens bestemmelser skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalender -året. Tannhelsetjenesten skal gi tilbud om undersøkelse og behandling til 40 % av alle eldre og langtidssyke som mottar hjemmesykepleie minst en gang pr. uke 100% 66 % 40 % 100% 66 % 40 % 100% 66 % 40 % 100% 66 % 40 % Ingen pasienter som har rett til tannbehandling skal måtte vente på innkalling til tannhelsekontroll i mer enn 2 måneder etter fastsatt tid Tannhelsetjenesten skal motta færre enn 10 skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd For mange pasienter uteblir fra timeavtale eller benytter seg ikke av tjenestens tilbud Antall ubenyttede timer hos tannpleier og tannlege skal reduseres med 25 % sammenlignet med tall. Flere enn 97,5 % av alle barn og unge som får innkalling skal møte til undersøkelse hos tannpleier eller tannlege 25 % 98 % 30 % 99 % 35 % 99 % 40 % 92

108 8.6 Spesielle temaer Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør, IKS (TKS) Representantskapet i Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør, IKS har i møte den11. oktober 2010 vedtatt å be eierfylkeskommunene om å endre vedtektene på punktet som omhandler innskuddsplikten til IKS-et. En vedtektsendring vil medføre at driftstilskudd til senteret for 2011 økes fra dagens kr pr fylkeskommune, til kr med virkning fra (eks deflatorregulering for 2011). Bakgrunnen for søknaden er at budsjettet for 2010 viser at det ikke er rom for økt aktivitet ved senteret, verken i 2010, eller i årene fremover, uten økt innsats fra fylkene. For at senteret skal kunne leve opp til det mandat fylkene har gitt dem, er det nødvendig å ansette flere tannleger. Denne realiteten setter etter deres vurdering en stopper for utviklingen og oppbygningen av senteret. En økning i grunnstønaden fra alle eierfylkene vil til sammen gi senteret 1 mill kr ekstra som tenkes brukt på et tannlegeårsverk. I stillingsinstruksen(e) vil det ligge inne krav om kursvirksomhet og bidrag til desentralisert spesialistutdanning. Dette vil etter senterets vurdering også stimulere til forskningsaktivitet. Synergieffekten av et økt tilskudd fra fylkeskommunene vil kunne være at dette også utløser ekstra midler fra staten til drift av senteret. Statens bidrag vil i stor grad knyttes til forskning og desentralisert utdanning. En vil i stor grad være avhengig av å komme i gang med denne typen virksomhet for å utløse et større økonomisk bidrag fra staten. I så henseende vil et økt bidrag fra eierfylkene være et viktig bidrag i bestrebelsene for å være et kompetansesenter for hele regionen. Det legges fram egen sak om evt endring av kompetansesenterets vedtekter. Det er ikke lagt inn som en forutsetning i Tannhelsetjenestens budsjettramme at en eventuell økning av Vestfold fylkeskommunes driftstilskudd til kompetansesenteret skal dekkes over sektorrammen til tannhelsetjenesten Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling (odontofobi) I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 foreslås det å gi tilskudd til opprettelse av et tannhelsetilbud til pasienter med odontofobi, samt til pasienter som har vært offer for tortur og vold. Tiltaket foreslås innført trinnvis med oppstart i 2011 og med en gradvis opptrapping over flere år. Helsedirektoratet vil forvalte tilskudd til dette arbeidet etter anvisning fra Helseog omsorgsdepartementet. Tannhelsetjenesten i Vestfold har ansatt psykolog i en liten deltidsstilling og vil videreføre sitt arbeid på dette området i det omfanget som sektorens rammer tillater for dette tiltaket. 93

109 9 Fellesformål

110 9 Fellesformål 9.1 Presentasjon av sektoren Sektor Fellesformål omfatter fylkeskommunens sektorovergripende funksjoner som politisk ledelse, fylkesrådmannens stab og ulike felleskostnader. I tillegg inngår Østre Bolæren i denne sektoren. Fylkesrådmannens stab utgjør fylkeskommunens støttefunksjoner for politisk ledelse, administrativ ledelse og for fylkeskommunens virksomheter. Pr vil staben bestå av 71,4 årsverk. Støttefunksjonen omfatter et mangfold av oppgaver, fra drift til rådgivning. Fylkesrådmannen ser det som mest hensiktsmessig at disse oppgavene ligger i en konsernstab for å sikre kostnadseffektivitet og god styring. Stabsoppgavene omfatter fagfeltene: Personal og HMS Lønn og sykepengerefusjoner Juss Forsikringer Budsjett og økonomistyring Finans Regnskap Innkjøp Eiendom IKT Kommunikasjon og mediekontakt Sekretariat for VFKs politiske organer Arkiv Drift av fylkeshuset Nøkkeltall Antall fastlønte (pr dato) Lønnsoppgaver i (2009) Sykepengerefusjoner 30 mill kr (pr dato) Politiske saker 492 (2009) PC-er/Tynnklienter (pr dato) E-post-brukere (pr dato, inkl BTV) Brukere av adm IKT-systemer 450 (daglig) Regnskapsbilag (2009) Bygningsmasse (kvm) (pr dato) 94

111 9.2 Dagens situasjon For 2010 er det pr 2. tertial rapportert om et merforbruk for Fylkesrådmannens stab på 4,4 mill kr. Dette merforbruket henger blant annet sammen med at det i de seinere åra har skjedd en oppbemanning først og fremst innen områdene eiendom, juss og økonomi. Samtidig har det skjedd en nedbemanning innen områdene regnskap, lønn og sekretariat, men ikke nok til å utligne kostnadsøkningen knyttet til oppbemanningen. Samtidig er det slik at nyrekruttering typisk betyr at det rekrutteres personell med høyere kompetanse, og dermed har et lønnsnivå som ligger til dels betydelig over lønnsnivået for de som går ut av fylkeskommunens tjeneste. Det arbeides nå aktivt med å få ned merforbruket. Det er en meget kritisk holdning til nyansettelser. Videre er bemanningen redusert med 2,9 stillinger i løpet av 2010 som følge av naturlig avgang. Bemanningen innen de fleste fagområdene vurderes som akseptabel. Kostra-tall for 2009 viser at fylkeskommunens kostnader til administrativ styring og fellesutgifter utgjør 425 kr pr innbygger mot et landsgjennomsnitt (ekskl Oslo) på 537 kr pr innbygger. Det vil si at Vestfold fylkeskommune ligge på 79% av landsgjennomsnitt. Dette indikerer at fylkeskommunen har en kostnadseffektiv organisasjon på dette området. Brukerundersøkelser viser videre at Fylkesrådmannens stab gjennomgående scorer bra på servicegrad og kompetanse. 9.3 Utfordringer og forslag til prioriteringer Aktiviteten i sektor Fellesformål er i stor grad avledet av aktiviteten andre steder i den fylkeskommunale organisasjonen, særlig gjelder dette for Fylkesrådmannens stab. Behovet for støttetjenester har i en årrekke vært økende både i omfang og i kompleksitet. Dette stiller stadig økende krav til kapasitet og spisskompetanse. Fylkesrådmannens stab må ofte ta ansvar for spesielle oppgaver. Drift og forvaltning av Østre Bolæren, oppfølging av Arena Larvik og Oppreisningsordningen for barnehjemsbarn er eksempler på dette. Østre Bolæren har medført stort forbruk av stillingsressurser. I de seinere år har tilsynsmyndigheter (bl a brannvesenet, Arbeidstilsynet, Miljørettet Helsevern) lagt om sine tilsynssystemer fra objekttilsyn til systemtilsyn. Dette innebærer at tilsynet retter seg mot eiers/arbeidsgivers systemer for kvalitetssikring innen de aktuelle tilsynsområder. For fylkeskommunen betyr dette at oppgaver flyttes fra virksomhetsnivå til rådmannsnivå. Særlig markant har denne utviklingen vært innen eiendomsområdet. Stabsavdelingen har en rolle som stiller store krav til stabens omstillingsevne og krever at staben inneholder spisskompetanse. Det er dermed viktig at det innen Fylkesrådmannens stab skjer en kontinuerlig prosess med omdisponering av stillingsressurser fra faste driftsoppgaver til prioriterte kompetanseområder. Kompetanseutvikling, nyrekruttering og driftseffektivisering blir viktig tiltak for å lykkes. 95

112 Fylkesrådmannens stab har i de seinere år ikke klart å møte nevnte utfordringer innenfor de årlige budsjettrammer. I flere år har merforbruket blitt dekket av tidligere års mindreforbruk, men slik inndekning er ikke lenger mulig, slik at det for 2010 forventes et merforbruk på 4,4 mill kroner. De umiddelbare utfordringene for Fylkesrådmannens stab ligger dermed i hvordan man skal få redusert kostnadsnivået slik at man unngår ytterligere merforbruk, og slik at man får dekket inn det forventede merforbruket på 4,4 mill kroner. I hovedsak vil en slik kostnadstilpasning måtte skje ved at antall ansatte reduseres og nedbemanningen kan da ikke bare skje ved naturlig avgang. Fylkesrådmannens vurdering er at oppbemanningen innen fagområdene eiendom, økonomi og juss har vært vel begrunnet og helt nødvendig for å kunne møte økte utfordringer. Fylkesrådmannen ser det videre slik at det vil ha for store negative konsekvenser, særlig for fylkeskommunens virksomheter, dersom staben skal slankes så kraftig og så raskt som budsjettsituasjonen krever. Det foreslås derfor at budsjettrammen styrkes med 2,65 mill kroner og at sektoren med dette kompenseres for den oppbemanning som har vært nødvendig innen områdene eiendom, økonomi og juss. Fylkesrådmannen ser det slik at med ovennevnte rammeøkning, vil behovet for kostnadstilpasninger reduseres til et akseptabelt nivå. Samtidig må 2010-merforbruket dekkes inn i sin helhet, men inndekningen bør strekkes over 2 år. I forbindelse med naturlig avgang vil det i løpet av 2011 bli nedbemannet med ytterligere 1 årsverk. Videre vil det bli truffet tiltak for å bedre økonomien knyttet til drift av fylkeshuset. Budsjettmidler til vikarer, kompetanseutvikling, utstyr mv vil bli sterkt redusert. For 2011 står Fylkesrådmannens stab overfor ytterligere økte kostnadsutfordringer, først og fremst knyttet til IKT-området. I sum dreier dette seg om 1,35 mill kroner. Av dette gjelder 0,8 mill kroner kostnader IKT-tjenesten har til økt linjekapasitet og flere lisenser (pga flere ansatte i VFK). Konsernsystemene for lønn, regnskap og arkiv må oppgraderes. Selve oppgraderingskostnadene dekkes over investeringsbevilgningen til IKT, men det vil også komme økte årlige kostnader på i sum Innen eiendomsområdet er det påkrevet å inngå serviceavtale for systemet som styrer ventilasjon og varme ved flere av våre skoler, slik at man sikrer seg mot avbrudd og tilhørende problemer med luftkvalitet og lav innetemperatur. Videre vil eiendomsforvaltningssystemet bli tatt sterkere i bruk som verktøy for oppfølging av bygningsvedlikehold, brannsikkerhetskrav og HMS-krav. I sum vil eiendomssystemene kreve ,- i økte kostnader. Fylkesrådmannen anser det som viktig, og til dels uunngåelig, å gjennomføre de nevnte tiltakene og foreslår at sektorens budsjettramme styrkes med 1,35 mill kroner. For at Fylkesrådmannens stab skal ha nødvendig spisskompetanse, må de ansatte gis gode muligheter for kompetanseutvikling slik at man ikke blir kompetansemessig akterutseilt. I noen grad vil det også være nødvendig å sikre spisskompetansen gjennom nyrekruttering. Fylkesrådmannen ser det ikke som mulig å legge inn budsjettmidler for å dekke opp dette behovet på en fullgod måte. I en periode framover vil dermed kompetanseutviklingen bli nedprioritert. 96

113 9.4 Sektorbudsjettet Driftsbudsjettet Driftsbudsjettet fordelt på budsjettområder ser slik ut: Fellesformål 2009-kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr Tall i 1000 kr R2009 B2010 B2011 B2012 B2013 B2014 Folkevalgte Fylkesrådmannens stab Østre Bolæren Felleskostnader Vestfold fylkeskommune Prosjekt Handlingsrom Sum Fellesformål Under budsjettområdet Felleskostnader er innarbeidet budsjett for revisjon og kontrollutvalgssekretariat i samsvar med kontrollutvalgets vedtak i sak 27/10. For nærmere informasjon om de aktiviteter som inngår i budsjettområdene, vises til fylkeskommunens internettsider 97

114 I forslag til sektorbudsjett er det slike endringer sammenliknet med vedtatt budsjett 2010: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr FELLESFORMÅL R2009 B Vedtatt budsjett Tekniske endringer Forvaltningsreformen - overført fra Regional Salg av tjenester til TiV - (tilbakeført) Prioriteringer Oppreisningsordning barnehjemsbarn - sekretariat Oppreisningsordning barnehjemsbarn - erstatninger Østre Bolæren - nedtrapping vedlikehold Østre Bolæren - reguleringsplankostnader 250 Østre Bolæren - fortsatt drift i egen regi Østre Bolæren - Avtale med Skjærgårdskvinnene Valgkostnader Merkostnader - avgang tidl rådmann 266 Økte IKT-kostnader Rammestyrking Rammekutt 1,4% - Seniormidler Rammekutt 1,4% - Stabsavdelingen -300 Prosjekt Handlingsrom Sum rammeendringer Lønns- og prisstigning: Kompensasjon folkevalgte 2007 og Kompensasjon lønnsoppgjør Prisstigning øvrige netto utgifter 2 % Endring premie KLP/SPK Sum lønns- og prisstigning Sum endringer Ny ramme Fellesformål Forvaltningsreformen overført fra Regionalsektoren I budsjett 2010 ble det bevilget 5,5 mill kroner til bemanningsøkning ifm forvaltningsreformen, med ytterligere økning i 2011 på 1,5 mill kroner (helårsvirkning). Rent teknisk ble bevilgningen gitt som en økning av budsjettrammen for Regionalsektoren. Bemanningsøkningen utløser i tillegg til lønnsutgifter en rekke kostnader som dekkes av sektor Fellesformål gjennom blant annet sektorens ansvar for drift av Fylkeshuset. Dette var innarbeidet i stillingskostnadene med 0,5 mill kroner på årsbasis, som nå foreslås overført fra Regionalsektorens budsjettramme. 98

115 Salg av tjenester til TiV (tilbakeført) Ved etableringen av tannhelsetjenesten som eget foretak, ble det innført en ordning der TiV ble fakturert for tjenester (husleie, regnskap, lønn, IKT mv) levert av sektor Fellesformål. Som følge av dette ble sektorrammen for Fellesformål i budsjett 2009 redusert med nærmere 2,0 mill kroner. Avviklingen av TiV innebærer at man ikke lenger vil fakturere tannhelsetjenesten for disse tjenestene og rammereduksjonen må dermed reverseres. Oppreisningsordningen for barnehjemsbarn Oppreisningsordningen skal etter forutsetningene avsluttes i løpet av Sektorrammen reduseres dermed med 2010-bevilgningene til oppreisningsbeløp (8,0 mill kroner) og drift av sekretariatet (0,73 mill kroner). Østre Bolæren diverse endringer I vedtatt økonomiplan la Fylkestinget til grunn at fylkeskommunen fom 2012 ikke lenger skulle ha kostnader knyttet til den kommersielle driften på Østre Bolæren. Det er seinere gjort vedtak, jfr bl a FT 46/10 og FT 63/10, som innebærer en videreføring av 2010-driften. Hvor lenge driften skal videreføres er usikkert og fylkesrådmannen har rent teknisk valgt å videreføre 2011-driftsrammen ut økonomiplanperioden. Vedtatt økonomiplan innebar en styrking av vedlikeholdsbudsjettet for Østre Bolæren, basert på en vedlikeholdsplan utarbeidet høsten-09. Vedlikeholdsplanen innebar at det i løpet av skulle innhentes et vedlikeholdsetterslep og at vedlikeholdet deretter skulle reduseres til et normalnivå. Dette ble innarbeidet i gjeldende økonomiplan og er videreført i fylkesrådmannens forslag. Vedtaket om revisjon av reguleringsplanen for Østre Bolæren vil utløse kostnader til kommunale gebyrer og til reguleringsarkitekt, der fylkeskommunens andel foreløpig anslås å utgjøre kr. Avtale med Skjærgårdskvinnene, jfr FT-sak 63/10, er fom 2012 budsjettert til å gi eierne en nettoinntekt fra utleie av Grøndahlhuset (Loshuset) til dekning av renter/avdrag og som overskudd. Nøtterøy kommune dekker 10% av investeringskostnaden. 99

116 Det vises for øvrig til nærmere omtale i avsnitt Valgkostnader Fylkeskommunen dekker kostnader til både Fylkestingsvalg og Stortingsvalg. Basert på erfaringene fra sist valg, vil dette bety 1 mill kr i kostnader. Merkostnader tidligere rådmanns avgang Det vil også i 2011 påløpe kostnader knyttet til tidligere fylkesrådmann. Økte IKT-kostnader En av sektor Fellesformål sine viktigste oppgaver er ansvar for ulike fylkeskommunale IKTsystemer. Dette innebærer ansvar for tekniske basissystemer (blant annet kommunikasjon, lagring, kontorstøttesystemer) og konsernsystemer (blant annet lønn, regnskap, arkiv, bygningsforvaltning og - drift). IKT har stor betydning for de ansattes arbeidsdag. Det betyr at stabil drift er viktig. De ulike systemene blir stadig tettere integrert. Det betyr økte krav til løpende oppgraderinger slik at systemene kan snakke sammen. Antall brukere av systemene er økende, dels som følge av flere ansatte, men også fordi flere benytter det enkelte system. Dette utløser økte lisenskostnader, økt lagringsbehov og økt behov for linjekapasitet. Videre skjer det en løpende utvikling av systemene, med blant annet ny funksjonalitet. Dette utløser økte kostnader, samtidig som det gir mulighet for mer rasjonelle arbeidsprosesser for fylkeskommunens ansatte. I sum vil sektorens IKT-kostnader øke med 1,35 mill kr i For nærmere detaljer vises til avsnitt 9.3 Rammestyrking eiendom, økonomi og juss Det er i de seinere år gjennomført en styrking av bemanningen innen fagområdene eiendom, økonomi og juss. Bemanningsøkningen har vært nødvendig for å møte økte utfordringer, jfr nærmere omtale i avsnitt 9.3 Rammekutt 1,4% Budsjettrammen for sektor Fellesformål reduseres i 2011 med 1,3 mill kroner som sektorens andel av rammekuttet på 1,4%. Det foreslås at 1,0 mill kr av innsparingene gjennomføres ved varig reduksjon av midler til Seniortiltak., mens gjenstående rammekutt på 0,3 mill kroner foretas ved å redusere Stabsavdelingens budsjett. Fylkestinget har i 2009 og 2010 bevilget 1 mill kr ekstra hvert år til et forsterket fokus på seniortiltak i fylkeskommunen. Ekstramidlene har blitt fordelt på virksomhetene ift antall ansatte fra og med fylte 62 år og eldre, og har blitt brukt til ulike tiltak i samråd med berørte ansatte. 100

117 I forbindelse med tilbakemeldingen til Administrasjonsutvalget mht hva midlene konkret er brukt til, har Administrasjonsutvalget i år også bedt om en tilbakemelding på hvorvidt disse ekstra seniormidlene kan sies å bidra til at de som omfattes av ordningen står lenger i jobb, helt eller delvis. Det er vanskelig å måle effekten av slike tiltak på kort sikt. Av de tilbakemeldingene en har fått så langt i forbindelse med årets bevilgning, fremgår det at de berørte ansatte setter stor pris på ordningen, men det hersker usikkerhet hvorvidt tiltaket bidrar til senere fratredelse. Fylkeskommunen bruker allerede betydelige ressurser ift den tilretteleggingsplikt, også for seniorer, som følger av lov og avtaleverk, bl.a. Arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen, jfr for øvrig fylkeskommunens handlingsplan for seniorpolitikk. Kostnadene knyttet til de ulike tiltak dekkes da innenfor de økonomiske rammer virksomhetene til enhver tid har til rådighet. Den årlige ekstra millionen har da kommet i tillegg til dette. I den økonomiske situasjon fylkeskommunen befinner seg, finner fylkesrådmannen ikke lenger å kunne prioritere bruk av en ekstra million årlig til dette formålet. Prosjekt Handlingsrom 2014 Prosjekt Handlingsrom 2014 gir sektor Fellesformål en rammereduksjon på 1,7 mill kr i 2012, økende til 2,6 mill kr i 2014, forutsatt at midlene til seniortiltak bortfaller. Prosjektet vil munne ut i en nærmere konkretisering av innsparingstiltakene. Rammereduksjonen for sektor fellesformål kan som følge av denne prosessen bli både større og mindre enn det som her angis. I utgangspunktet vurderes det som realistisk å gjennomføre rammereduksjoner i den størrelsesorden som her er angitt Investeringsbudsjettet Sektorens investeringsbudsjett ser slik ut: FELLESFORMÅL B Østre Bolæren - vannledning Østre Bolæren Grøndahlhuset 170 Utfasing av oljekjeler IKT-infrastruktur SUM Fellestiltak Østre Bolæren Grøndahlhuset I samsvar med vedtak i FT-sak 64/10 har fylkesrådmannen innarbeidet ,- i kostnader til innvendig renovering av Grøndahlhuset (Loshuset). Nøtterøy kommune dekker 10% av kostnadene. Fylkesutvalget vil få til godkjenning endelig avtale med Skjærgårdskvinnene om leie av Grøndahlhuset (Loshuset). Utfasing av oljekjeler Fylkestinget vedtok i sak 06/09 plan for utfasing av oljekjeler. Hovedtyngden av utfasingen er i planen forutsatt å skje gjennom tilknytning til fjernvarmeanlegg. Tilknytningen vil i liten 101

118 grad påføre fylkeskommunen investeringskostnader. Imidlertid vil det i varierende grad kunne være behov for mindre tilpasninger av oppvarmingssystemene. I vedtatt budsjett/økonomiplan ble det derfor bevilget 1 mill kroner til slike arbeider fordelt over årene Midlene vil først og fremst bli benyttet ved de berørte videregående skoler. IKT-infrastruktur Det er siden 2001 årlig blitt bevilget 5 mill kroner til IKT-investeringer. Bevilgningen benyttes til ulike konsernsystemer og til infrastruktur. 9.5 Sektorovergripende resultatmål Fylkesrådmannen foreslår å videreføre resultatmål fra inneværende økonomiplanperiode. Nr Utfordring/tema Resultatmål Sykefravær Sykefravær i organisasjonen er på et akseptabelt nivå 6,0% 6,0% 6,0% 6,0% 6,0% 2 Ansatte med ikkevestlig Andel nytilsatte med ikke- 9% 9% 10% 10% 10% bakgrunn vestlig bakgrunn 3 Personalpolitikk Andel ansatte som uttrykker at 53% 56% 60% 65% 65% virksomheten har svært god personalpolitikk 4 Tillit til ledelsen Andel ansatte som har tro på 64% 66% 68% 70% 70% de avgjørelser som tas av virksomhetens leder og ledergruppe 5 Endringskultur Andel ansatte som uttrykker at 50% 55% 60% 65% 65% endring og omorganisering gjennomføres på en planlagt og systematisk måte 6 Medarbeidertilfredshet Totaltilfredshet hos ansatte 78% 79% 80% 81% 81% 7 Medarbeidersamtale Andel ansatte som i løpet av 90% 95% 95% 95% 95% siste år har hatt medarbeidersamtale med sin leder 8 Mobbing Andel ansatte som har lagt 10% 9% 8% 7% 7% merke til om noen er blitt utsatt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen 9 Lederavtale Andel ledere tom virksomhetsledere, som siste år har inngått individuell lederavtale med sin leder. Avtalen skal være revidert hvert år og skal inneholde mål og resultatkrav til lederen 100% 100% 100% 100% 100% Fylkeskommunen er en kunnskapsbedrift og fylkesrådmannen vil i årene framover fokusere på tiltak som fører til et arbeidsmiljø hvor både medarbeidere og ledere utvikler sitt 102

119 engasjement. Kunnskapsbedrifter er avhengig av sine talenter og fylkesrådmannen vil framover fokusere på lederens evne til å skape energi og utnytte sine medarbeideres talenter. Sykefraværet i fylkeskommunen har hatt en gledelig utvikling. Det er nødvendig å ha et kontinuerlig fokus på nærværsarbeid, oppfølging av sykemeldte og IA avtalen for å fortsette denne utviklingen. Fylkestinget vedtok i 2009 at det skulle gjennomføres årlige medarbeiderundersøkelser. Det er iverksatt fra 2010 ved å innføre et enklere og mer dynamisk verktøy. Dette verktøyet gir også flere muligheter i forhold til å fokusere på ytterligere treffsikre resultatmål. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med dette i resultatvurderingssaken og foreslår at resultatmålene for sektorovergripende tiltak på personalområde forlenges. 9.6 Spesielle temaer Østre Bolæren For Østre Bolæren er det lagt til grunn slikt driftsbudsjett: ANSVAR TEKST B Østre Bolæren - forvaltning Østre Bolæren - finansiering Østre Bolæren - rutebåt Østre Bolæren - drift i egenregi SUM Fylkestinget behandlet i juni sak 46/10 Strategi og rammevilkår for Østre Bolæren. Vedtaket innebærer at det skal utarbeides en revidert reguleringsplan for øya. Når den reviderte reguleringsplanen foreligger, skal hele eller deler av det regulerte området legges ut for salg etter en økonomisk vurdering. Inntil det er avklart hva som skal selges, skal eierne fortsatt ha hovedansvaret for driften. Det skal arbeides for at driften på øya går i økonomisk balanse. Fylkesrådmann har i oktober, sak 63/10 Oppfølging av sak om strategi og rammevilkår, redegjort for 2011-driften basert på en forutsetning om videreføring av 2010-rammene. Dette er fulgt opp i foreliggende budsjett/økonomiplan. Endringene fra 2010 består av flg elementer: Redusert vedlikeholdsbudsjett, jfr vedtatt økonomiplan ( i 2011/2012 og i 2013/2014). Kostnader reguleringsplan ( i 2011). Nettoinntekter av avtale med Skjærgårdskvinnene om leie av Grøndahlhuset ( fom 2012). Endrede inntekter fra Nøtterøy kommune (ansvar 8071) som følge av at kommunen skal dekke 10% av nettokostnadene. 103

120 Det ligger for øvrig en innstramming i budsjettrammene som følge av at de ikke er lønns- og priskompensert. I samsvar med vedtak i FT-sak 64/10 vil fylkesutvalget få til godkjenning endelig avtale med Skjærgårdskvinnene om leie av Grøndahlhuset (Loshuset). Fylkesrådmannen har valgt å videreføre budsjettrammene ut hele økonomiplanperioden. Det må påregnes at dagens driftsløsning minst vil vare ut Hva en eventuell ny driftsløsning vil bety av kostnader for eierne, har fylkesrådmannen pt ingen forutsetninger for å mene noe om. 104

121 10 Frie inntekter og generelle rammebetingelser

122 10 Frie inntekter og generelle rammebetingelser 10.1 De frie hovedinntektene Fylkeskommunens skatteinntekter og den statlige rammeoverføringen utgjør hovedtyngden av fylkeskommunens inntekter. Dette blir også kalt for de frie hovedinntektene siden det i hovedsak ikke ligger bindinger fra statens side på disponeringen av disse. Staten ser på disse inntektene og andre inntekter i en helhet når inntektsrammene for kommunesektoren fastsettes. I tillegg er det en nær kopling mellom skatteinntektsnivået og rammeoverføringen, ved at alle fylkeskommunene er garantert en minsteinntekt (skatt + inntektsutjevnende tilskudd) pr innbygger. Tabellen viser forventede frie inntekter i økonomiplanperioden: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr SKATT OG RAMMETILSKUDD R2009 B Skatteinntekter Inntektsutjevning Forventet statlig rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Endring i forhold til Rammetilskudd Rammetilskuddet fra staten består av tre komponenter: Et innbyggertilskudd som i utgangspunktet er et likt tilskudd pr innbygger. I inntektssystemet blir dette korrigert for beregnede forskjeller i kostnader ved tjenesteproduksjonen mellom fylkeskommunene (utgiftsutjevningen). Et skjønnstilskudd som Kommunaldepartementet benytter for å korrigere for utilsiktede effekter av inntektssystemet, supplere utgiftsutjevningen samt motvirke ekstraordinære svekkelser i en fylkeskommunes økonomi. Et inntektsutjevnende tilskudd som jevner ut forskjeller i skatteinntekt pr. innbygger. Det kan gis følgende oversikt over rammetilskuddet i 2010 og forventet utvikling i økonomiplanperioden: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr STATLIG RAMMETILSKUDD R2009 B Vedtatt budsjett Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger i inntektssystemet Utenfor overgangsordningen Ordinært skjønnstilskudd Forvaltningsreformen - veg Saker med særskilt fordeling Realvekst rammetilskudd Forventet statlig rammetilskudd

123 Grunnlaget for budsjettert rammetilskudd er Regjeringens forslag til statsbudsjett. Som nevnt over er det planlagt med en realvekst i de frie inntektene. Rent teknisk er denne lagt som en vekst i rammetilskuddet. Skjønntilskuddet er fra 2010 lavere enn tidligere. Skjønnsrammen for fylkeskommunene er redusert med ca 470 mill kroner. Dette er overført som innbyggertilskudd. Vestfold fylkeskommunes andel av skjønnsrammen er den samme som tidligere. Endringen får liten innvirkning på de frie inntektene til Vestfold fylkeskommune. Det endelige rammetilskuddet vil først bli fastlagt i juni 2011 når det foreligger befolkningstall pr 1/ Skatt og inntektsutjevning Gjennom året skjer det en fortløpende utjevning av skatteinntektene mellom fylkeskommuner med høye inntekter pr innbygger til fylkeskommuner med lave inntekter pr innbygger. Skatt og inntektsutjamning må derfor sees i sammenheng i budsjetteringen. Inntektsutjevningen kommer som et tillegg til rammetilskuddet fra staten. Inntektsutjevningen innebærer at fylkeskommuner med en skatteinngang pr innbygger som ligger under 120% av landsgjennomsnittet, blir kompensert med 90% av differansen mellom egen skatteinngang og referansenivået på 120%. Fra 2004 og fram til siste kjente tall pr. september 2010 har skatteinntekt pr. innbygger som prosent av landsgjennomsnitt falt fra ca 94 % til ca 90 % for Vestfolds del. Vestfold fylkeskommune er således i økende grad avhengig av inntektsutjevningen. VFK har i en årrekke hatt som prinsipp at det budsjetteres med en skatteinngang i tråd med statsbudsjettets økonomiske opplegg for kommunesektoren Mva - kompensasjon fra investeringer mv Fra og med 1/ ble det innført en ny lov om kompensasjonsordning for merverdiavgift (mva) for hele kommunesektoren. Kommunesektoren får fradrag (kompensasjon) for all inngående merverdiavgift omtrent på linje med næringsdrivende. Formålet var å etablere en ordning som kan nøytralisere konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgift -systemet. Det skal være kostnadsnøytralt å kjøpe tjenester eller utføre tjenestene i egen regi. Fylkeskommunen får mva-refusjon både for kostnader i drifts- og investeringsregnskapet. Mva-refusjon fra driften inntektsføres på den enkelte virksomhet/sektor. Refusjonen fra investeringskostnadene føres imidlertid som en fri inntekt i driftsregnskapet. 106

124 Det kan gis følgende oversikt over mva- kompensasjon fra investeringer: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr MVA-REFUSJON R2009 B Mva-refusjon investeringer Mva - refusjon drift SVV Sum mva-refusjon Mva-refusjon fra investeringer Inntektene fra mva- refusjon på investeringer er lavere enn for 2009 og De store inntektene i 2009 og 2010 skyldtes utbyggingen av Thor Heyerdahl vgs samt div større skoleinvesteringer. I 2012 og 2013 vil inntektene øke når vi går i gang med byggingen av ny Færder vgs. Dersom framdriften i investeringsprosjektene blir forsinket, vil dette føre til tilsvarende forsinkelser i kompensasjonsinntektene. Det knytter seg derfor en ikke ubetydelig usikkerhet til tidspunktet for inntektsføring av kompensasjonen. Usikkerhet knytter seg også i noen grad til momsandelen i det enkelte prosjekt idet prosjektaktivitetene kan ha ulike mva-satser. Etter gjeldende regelverk skal momskompensasjon som gjelder kostnader bokført i investeringsregnskapet, inntektsføres i driftsregnskapet. Nye forskrifter betyr at kompensasjon for investeringsmomsen fra 2014 i sin helhet skal inntektsføres i investeringsregnskapet. I årene er det pålagt å gradvis trappe opp bruken av investeringsmoms til finansiering av investeringer, slik at minimum 20 % anvendes i 2009, 40 % i 2010 osv, slik at mvakompensasjon i 2014 fullt ut henføres direkte til investeringsregnskapet. Vestfold fylkeskommune har allerede foretatt tilpasning til de nye bestemmelsene, ved at mvakompensasjon fra investeringer brukes fullt ut til finansiering av investeringer fra For perioden er denne praksis videreført i budsjett og økonomiplan. Mva-refusjon fra fylkesveger drift Fylkesrådmannen har fra 2009 valgt å budsjettere særskilt med mva-refusjon drift fylkesveger. Samtidig er det budsjettert med brutto driftrammer for fylkesveger. Vegbygging og tilhørende vedlikehold er fritatt for merverdiavgift, likevel oppstår noe mva kompensasjon på tiltak ut over rent vegarbeid Andre statstilskudd Andre statstilskudd fremgår av følgende tabell: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr RENTESTØTTE- SKOLE OG VEI R2009 B Rente støtte - skole Rente støtte - vei Sum rentestøtte

125 Rentestøtte skoleprosjekter I 2002 ble det fra statens side etablert et opplegg med rentestøtte til investeringer i skoleanlegg. Hver enkelt kommune/fylkeskommune fikk tildelt sin andel av en investeringsramme på totalt 15 mrd kroner. Av dette har Vestfold fylkeskommune fått ca 159 mill kroner. Ordningen fungerer slik at den enkelte fylkes-/kommune kan søke om rentestøtte til investeringer i skoleanlegg, både til nybygg og rehabiliteringer. Tilskuddet fylkeskommunen får utbetalt følger profilen til et husbanklån med avdragstid på 20 år inkl. 5 års avdragsfrihet og med rente lik flytende husbankrente. Hvordan fylkeskommunen faktisk velger å finansiere investeringene påvirker ikke rentestøtten som man har fått godkjent. Velger man altså en annen finansiering enn lån, vil man likevel få utbetalt rentestøtte. I statsbudsjettet for 2009 ble det vedtatt en ny tilsvarende ordning, med total investeringsramme på 15 mrd kroner for kommuner og fylkeskommuner og med en tidsperiode på 8 år. Fylkeskommunens investeringsramme i denne ordningen er på 164 mill kroner. Nye Thor Heyerdahl vgs ble godkjent som prosjekt i denne ordningen og fyller hele kvoten. Det er usikkerhet knyttet til når vi faktisk vil få utbetalt rentestøtten. Dette er blant annet avhengig av byggeaktivitet i øvrige fylkeskommuner. Det legges i budsjett og økonomiplan opp til en gradvis vekst i rentestøtten. Rentestøtte fylkesveger I statsbudsjettet for 2010 ble det etablert en rentestøtteordning i forbindelse med investeringer i fylkesveger. Ordningen må sees i sammenheng med forvaltningsreformen hvor øvrige riksveger overføres fylkeskommunene fra Det legges opp til en investeringsramme på 2 mrd kroner hvert år i årene Vestfold fylkeskommunes årlige investeringsramme er 69 mill kroner, og dette utgjør beregningsgrunnlaget for rentekompensasjon. For øvrig fungerer ordningen slik som rentestøtteordningen for skoleprosjekter. Det antas at investeringer ferdigstilles sent i året, slik at rentekompensasjon kommer til utbetaling året etter. Det er lagt til grunn at fylkeskommunen gjennomfører søknadsberettigede prosjekter på gjennomsnittlig 69 mill kroner hvert år fra 2010 slik at maksimal rentekompensasjon oppnås. Tilskudd regional utvikling I statsbudsjettet for 2003 ble de økonomiske rammene til distrikts- og regionalpolitikk lagt om, og fylkeskommunene fikk større råderett over bruken av pengene. Bl a ble det opprettet et nytt tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Totalt er det vel 1,1 mrd kroner som er fordelt på fylkeskommunene. Distriktspolitiske hensyn er tungt inne i fordelingen av tilskuddet. Vestfold har sammen med Oslo fått minstebeløpet på 9,0 mill kroner i 2010, en økning med 1,0 mill kroner i forhold til tidligere år. Bruken av tilskuddsmidlene er nærmere omtalt i sektorkapitel Regional utvikling 108

126 10.4 Budsjettreserver/ avsetninger Budsjettreservene er i all hovedsak avsetninger til forhold som gjelder lønn og pensjon. Vestfold fylkeskommune kompenserer sektorene for effektene av lønnsoppgjøret etter hvert som det blir klart. Lønnsreserven blir da overført til sektorrammene. ØKONOMIPLAN kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr BUDSJETTRESERVER B Faste avsetninger Fylkesutvalgets disp konto Pensjonsreserve Avsetning pensjonskostnad Avsetninger for pris/lønnsvekst Avsatt til lønnsoppgjør Overheng Avsatt til lønnsoppgjør ufordelt Ny ramme budsjettreserver Fylkesutvalgets disposisjonskonto Fylkesrådmannen foreslår å sette av 0,5 mill kr til Fylkesutvalgets disposisjonskonto. Bevilgningen har over flere år ligget på 0,5 mill kr. Pr. oktober 2010 er disponibelt beløp justert for mindreforbruk tidligere år på ca 0,5 mill kr. Lønnsreserven Fylkeskommunens virksomheter kompenseres fullt ut for den faktiske lønnsvekst. Kompensasjonen skjer som budsjettendringer etter hvert som virkningen av lønnsoppgjørene blir kjent. Lønnsreserven er beregnet på grunnlag av regjeringens anslag på 3,25 % lønnsvekst i 2011 med fradrag for overhenget fra 2010-oppgjøret. Prisreserven Fylkeskommunens virksomheter kompenseres for forventet prisvekst som er 2,0 % for Kollektivtrafikk, Fylkesveier og Vestfoldmuseene IKS blir kompensert med et gjennomsnitt av regjeringens anslag på lønns- og prisveksten. Dette gjennomsnittet kalles deflatoren og for 2011 er denne på 2,8 %. Prisjusteringene er allerede foretatt i sektorrammene og prisreserven er derfor satt til null. Pensjonskostnad Det er satt av 22,1 mill kr til dekning av antatt pensjonskostnad i 2011 i tillegg til den premien som blir belastet fortløpende i virksomhetenes regnskaper. I Kommunelovens forskrift om årsregnskap og årsberetning er det fastsatt regler for regnskapsføring av pensjonspremier. Hovedhensikten med disse reglene er en utjevning av 109

127 pensjonspremiene slik at en langsiktig pensjonspremie ( normalpremie ) kostnadsføres hvert år. Denne kostnaden vil avvike fra den betalbare premien (utgiften) som i stor grad påvirkes av pensjonsleverandørens finansavkastning i øyeblikket. Lav løpende finansavkastning må kompenseres med høyere premieinnbetaling for at pensjonsleverandøren iht Kredittilsynets pålegg skal ha full forsikringsteknisk dekning for sine forpliktelser. Den langsiktige pensjonskostnaden skal etter forskriften beregnes økonomisk og aktuarmessig etter anerkjente metoder. Pensjonsleverandørene skal anvende felles grunnlagsmateriale mht forventet lønnsutvikling, G-regulering og finansavkastning. Videre skal det benyttes felles forutsetninger mht forventet levealder, utføreutvikling, AFP-uttak og frivillig avgang. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie (pensjonsutgift) og beregnet langsiktig pensjonspremie (pensjonskostnad) kalles premieavvik. Pensjonskostnaden skal inngå i driftsregnskapet, mens premieavviket skal balanseføres som fordring/gjeld og tas til inntekt/kostnad over de på følgende 15 år. Samlet positivt premieavvik inkl arbeidsgiveravgift forventes å være ca 12,6 mill kroner i Dette reduserer kostnaden, men medfører økte amortiseringskostnader med ca 0,8 mill kr årlig i 15 år. Betalbar pensjonspremie består av ordinær løpende premie og reguleringspremie vedr. lønnsoppgjør/g-regulering hos KLP, mens Statens pensjonskasse har alle elementer inkludert i ordinær premie. Ordinær premie er i budsjettet inkludert i virksomhetenes budsjetter, mens reguleringspremie og håndtering av premieavvik foretas sentralt. I tillegg belastes AFPpensjoner sentralt. Tabellen viser felles pensjonskostnader i 2009, budsjett 2010 og budsjett 2011 Felles pensjonskostnader tall i mill kroner R 2009 B2010 B 2011 Reguleringspremie inkl aga 28,9 29,8 21,4 AFP, servicepensjoner, rentegarantipremie 4,5 5,0 5,0 Overf fra premiefond -9,6-2,1-4,5 Årets premieavvik -25,3-36,6-12,6 Amortisering tidligere premieavvik 6,3 7,9 10,5 Egenkap innskudd KLP 2,1 2,1 2,3 Div justering for tidligere år -3,7 Sum felles pensjonskostnader 3,2 6,1 22,1 Netto pensjonskostnader øker. Dette skyldes endrede aktuarmessige forutsetninger fra 2010 til Reguleringspremien reduseres, men den reduseres ikke i samme grad som forskjellen mellom betalt premie og beregnet pensjonskostnad avtar. Premieavviket for 2011 blir lavere. Når samlet premieavvik øker vil også den årlige amortiseringskostnaden øke. Store positive premieavvik de senere år medfører vekst i årlig amortisering fra 2010 til 2011 Det er tatt høyde for dette i økonomiplanens budsjettreserver for årene

128 Premieavvik oppstår ved at det regelverk pensjonsleverandørene er underlagt, er forskjellig fra Kommunelovens bestemmelser om regnskapsføring av pensjonskostnader. Pensjonskassene krever inn premie som sikrer full forsikringsteknisk dekning til enhver tid. Pensjonsforskriften for kommunene er basert på langsiktige parametre for lønns- og G-vekst, rentenivå og demografiske faktorer. I 2011 avtar forskjellen i pensjonskostnad mellom de to regelverkene, og dette synliggjøres ved lavere premieavvik og høyere pensjonskostnad. 111

129 11 Finans - renter og avdrag, lånegjeld

130 11 Finans renter og avdrag, lånegjeld Finanspostene i budsjettet ser slik ut: ØKONOMIPLAN kr 2010-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr 2011-kr NETTO FINANSUTGIFTER R2009 B Renteinntekter Aksjeutbytte Renteutgifter Avdrag NETTO FINANSUTGIFTER Renteinntekter Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig innskuddsrente på 2,50 % i 2011, 2,75 % i 2012, 3,00 % i 2013 og 3,50 % i I forrige økonomiplan var forutsetningen lå renteforutsetningen ca 1 %-poeng høyere enn dette. Det vises til avsnitt for nærmere omtale av renteforutsetningene. Tiltak for å styrke likviditeten innebærer at det kan påregnes en økning i bankinnskuddene i årene framover Aksjeutbytte Sandefjord Lufthavn Vestfold fylkeskommune eier 43,3 % av aksjene i Sandefjord Lufthavn AS. I 2011 er det er budsjettert med aksjeutbytte på 5,9 mill kr. Dette er på samme nivå som fylkeskommunens utbytte fra selskapet for 2008 (bokført i 2009) Rente- og avdragsutgifter I driftsbudsjettet i økonomiplanen er det tatt inn virkningen av nye lån som følge av investeringsbudsjettet. Med betydelige låneopptak i 2009 og 2010, og videre i 2011, vil renteutgiftene øke fra ca 71,5 mill kroner i 2009 via anslåtte 78,9 mill kr i 2010 til 85,5 mill kr i Det er for nye lån og lån med rentefornyelser lagt til grunn en lånerente på 3,25 % i 2011, 3,75 % i 2012, 4,00 % i 2013 og 4,25 % i 2014 og senere. Renteforutsetningen var 4,5 % i forrige økonomiplan. Det vises til avsnitt for nærmere omtale av renteforutsetningene. Budsjettert rentebelastning av nye lån baseres for øvrig på at låneopptak foretas ved inngangen til 4. kvartal. Denne forutsetningen fordrer at fylkeskommunen har rimelig god likviditet. Erfaringsvis er investeringsaktiviteten høyere i 2. halvår enn i 1. halvår Langsiktige lån kan tas opp som avdragslån, eller avdragsfrie lån hvor det betales avdrag når lånene fornyes ved renteregulering. Kommuneloven fastsetter en beregnet gjennomsnittlig avdragtid på lånene i forhold til eiendelenes økonomiske levetid. Nøyaktige minimumsavdrag vil først være kjent etter regnskapsavslutning for foregående år. Ved utgangen av 2009 hadde avskrivbare eiendeler en restlevetid på ca 30 år. Det er denne tiden som er lagt til grunn ved beregning av nødvendige driftsmessige avdrag i Av vedtatte låneopptak i 2010 på 228,0 mill kr planlegges 150,0 mill kr lånt opp i Med dette anslås langsiktig gjeld å 112

131 mill kr Vestfold fylkeskommune Budsjett 2011 Økonomiplan utgjøre 1943 mill kr ved inngangen til Minimumsnivå for driftsmessige avdrag øker i 2011 med ca 7 mill kr på grunn av den økte gjelden. I diagrammet nedenfor har vi vist utviklingen i renter og avdrag i samsvar med planlagte lånefinansierte investeringer i økonomiplanperioden og videre framover: Utvikling renter og avdrag gjeld Låneopptak og lånegjeld Pr var fylkeskommunens samlede rentebærende lånegjeld på 1 724,3 mill kr. I justert budsjett for 2010 er låneopptaket på 228,0 mill kr, mens utsatt låneopptak fra 2009 er 126,8 mill kr. Dette gir et samlet låneopptak i 2010 på 354,8 mill kr. Anslått faktisk lånebehov i 2010 er noe mindre enn dette på grunn av noe etterslep på investeringene og tidligere innsparing på bruk av lånefinansiering med 4,3 mill kr. Av vedtatt låneopptak for 2010 på 228,0 mill kr, forventes behovet å være 223,7 mill kr. Det legges opp til en opplåning på 150,0 mill kr i slutten av 2010, mens resterende 73,7 mill kr lånes opp i Dette gir en forventet langsiktig gjeld på 1942,6 mill kr pr Med nye låneopptak i 2011 på 143,1 mill kr som forutsatt i budsjett for 2011, samt med tillegg av utsatt låneopptak fra 2010 på 73,7 mill kr vil den langsiktige gjelden være 2 094,4 mill kr ved utgangen av Den langsiktige gjelden vil øke videre i årene fremover, først og fremst er skoleinvesteringer bakgrunnen for dette. I diagrammet nedenfor har vi vist utviklingen i lånegjelden i samsvar med planlagte lånefinansierte investeringer i økonomiplanperioden og videre framover: 113

132 mill kr Vestfold fylkeskommune Budsjett 2011 Økonomiplan Gjeldsutvikling Utviklingen i lånegjeld, slik den er sammensatt av brutto låneopptak og avdrag fremgår av tabellen under. Låneopptak/gjeld (1000 kr) Gjeld pr Brutto låneopptak Driftsmessige avdrag Gjeld pr Låneopptak 2011 I 2011 har vi behov for å låne kr Lånebeløpet gjelder investeringer på investeringsbudsjett for I tillegg gjennomføres utsatte låneopptak fra Av justert låneopptak for 2010 på kr forventes utsatte låneopptak å utgjøre kr Tidspunkt for gjennomføring av låneopptak justeres i samsvar med faktisk finansieringsbehov. Låneopptak Økonomiplanen legger opp til låneopptak i 2012, 2013 og 2014 på hhv 230, 313 og 184 mill kr Spesielle temaer Rentenivå Gjennomsnittsrente og rentebindingstid på fylkeskommunens lånegjeld har utviklet seg slik i de seinere årene: Langsiktig gjeld anslag 2010 Gjennomsnittsrente i prosent p.a. 5,67 4,67 4,04 4,41 4,72 4,51 4,40 Låneporteføljens varighet/rentebinding (år) 2,0 3,6 2,9 2,4 2,8 2,1 4,2 114

133 Høsten 2008 var preget av internasjonal finanskrise med sterke virkninger for norsk rentenivå. Som følge av virkemiddelpakker fra sentralbanker og myndigheter falt rentenivået internasjonalt og i Norge fra slutten av 2008 og gjennom 1. halvår I 2. halvår 2009 pekte igjen rentekurvene oppover. En ny finanskrise i 2010, i form av statsgjeldskrise i en del europeiske land, har medført at det lave rentenivået er opprettholdt. Med utsikter til lav økonomisk vekst de kommende år ligger internasjonale renter på et historisk lavt nivå. Høsten 2010 er rentesituasjonen spesiell ved at korte renter, som i stor grad påvirkes av Norges Banks rentesetting, ligger lavt. Samtidig er fastrentene, rente for flere års rentebinding, på høyere nivå. Disse mer langsiktige rentene bestemmes i større grad av internasjonale forhold, men er også en indikasjon på at korte renter i Norge forventes å stige de kommende år. Diagrammet under viser utviklingen i 5 års swaprente de siste 4 år (kilde: Kommunalbanken AS). Denne renten er retningsgivende for fylkeskommunens låneopptak dersom 5 års rentebinding velges. 5 års swaprente okt okt2010 Neste diagram viser avkastningskurven 25 oktober 2010 ( heltrukket) sammenlignet med kurven ett år tidligere (stiplet). Denne fremstiller NIBOR/swaprenter på forskjellige bindingsperioder. 115

Budsjett 2011- Økonomiplan 2012-2014

Budsjett 2011- Økonomiplan 2012-2014 Arkivsak 201004746-1 Arkivnr. Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 30.11.2010 85/10 Fylkestinget 14.12.2010 74/10 Budsjett 2011- Økonomiplan 2012-2014 Fylkesrådmannens

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending SAKSLISTE Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending Dato: 19.11.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Arkivsak: 201300002-35 Arkivkode: 033 Det vises til innkalling/saksliste

Detaljer

Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg, Møterom Oseberg Arkivsak: 201100508

Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg, Møterom Oseberg Arkivsak: 201100508 MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget Dato: 29.11.2011 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg, Møterom Oseberg Arkivsak: 201100508 Møteleder Per-Eivind Johansen (H) Disse møtte: Møtende

Detaljer

Budsjett 2012. Økonomiplan 2013-2015. www.vfk.no

Budsjett 2012. Økonomiplan 2013-2015. www.vfk.no Budsjett 2012 Økonomiplan 2013-2015 www.vfk.no Arkivsak-dok. 201102434-1 Arkivkode 124 Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr Administrasjonsutvalget 29.11.2011 21/11 Fylkesutvalget 29.11.2011

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Fylkesrådmannens forslag. www.vfk.no

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Fylkesrådmannens forslag. www.vfk.no Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Fylkesrådmannens forslag www.vfk.no Arkivsak-dok. 201208658-1 Arkivkode 150 Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal

Detaljer

INVESTERINGER FOR FRAMTIDEN. Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015

INVESTERINGER FOR FRAMTIDEN. Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 INVESTERINGER FOR FRAMTIDEN Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Investering for framtiden Samlet investeringer 1,3 milliarder kroner Driftsbudsjett 2,5 milliarder kroner Netto økning i drift til sektorene

Detaljer

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen

Økonomisk resultat Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Økonomisk resultat 2015 Kontrollutvalget 10. mai 2016 v/ fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Regnskap 2015 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19

Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19 Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017

Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Hedmark fylkeskommune Økonomisk resultat 2017 Kontrollutvalget, 27. februar 2017 Regnskap 2017 sammendrag Netto driftsresultat: Netto driftsresultat : 283,3 mill. kroner, noe som utgjør 9,0 % av driftsinntektene.

Detaljer

Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1

Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1 Fylkesrådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1 Arkivsak-dok. 201314114-2 Arkivkode 150 Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato

Detaljer

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016

Hedmark fylkeskommune Regnskapet Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 Hedmark fylkeskommune Regnskapet 2015 Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016 sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig

Detaljer

Driftsfond Ordinært 112,3 76,0 72,3 43,7 28,6 0,0 - Veger 13,6 13,6 13,6 13,6 0,0 0,0 Sum driftsfond 125,9 89,6 85,9 57,3 28,6 0,0

Driftsfond Ordinært 112,3 76,0 72,3 43,7 28,6 0,0 - Veger 13,6 13,6 13,6 13,6 0,0 0,0 Sum driftsfond 125,9 89,6 85,9 57,3 28,6 0,0 Forslag fra FrP 1. Budsjett for 2016 2019 vedtas med slike rammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2016-priser) (justert) ramme

Detaljer

Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1

Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1 Fylkesrådmannens forslag til budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017. Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Side 1 Arkivsak-dok. 201314114-2 Arkivkode 150 Saksbehandler Dag Roar Nilsen Saksgang Møtedato

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 04.12.2018 Budsjettundersøkelse for 2019 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Årsbudsjett 2019 og økonomiplan

Årsbudsjett 2019 og økonomiplan Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Fylkesrådmannens forslag Budsjett 2019: Fellesnemndas anmodninger A. Legge til grunn vedtatte budsjettrammer for 2018-2021 for drifts- og investeringsbudsjett.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/8515-18 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 5.12.2017 Budsjettforslag for 2018 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Økonomiplan Budsjett Forsterket satsing på «grønne valg»

Økonomiplan Budsjett Forsterket satsing på «grønne valg» Økonomiplan 2017-2020 Budsjett 2017 Forsterket satsing på «grønne valg» Kort om budsjettprosessen 2016 Kommuneproposisjonen 2017 signaliserte en liten økning i rammetilskuddet. Utfordringsnotatet signaliserte

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/3922-1 Dato: 05.02.08 HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG OM MIDLERTIDIG ENDRING I BALANSEKRAVET - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Økonomiplan Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan 2018-2021 21.11.2017 Økonomiplan 2018-2021 1 Kostra 2016 N E T T O D R I F T S R E S U LTAT I P R O S E N T AV B R U T T O D R I F T S I N N T E K T E R Finnmark 6 Nord-Norge 5 4,2 4 3,3 Landet

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 13/13626-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

NOTAT 1 av 18. Fylkestingets budsjettvedtak med oppdaterte hovedoversikter -

NOTAT 1 av 18. Fylkestingets budsjettvedtak med oppdaterte hovedoversikter - Stabsavdelingen ØKONOMISEKSJONEN NOTAT 1 av 18 Dato: 201314114-20 Saksbehandler: Dag Roar Nilsen 33344268 Fylkestingets budsjettvedtak med oppdaterte hovedoversikter - Dette notatet gir en oppsummering

Detaljer

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom 26.06.2019 Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2018 viser at korrigert netto lånegjeld 2 økte med nesten 30 mrd. kroner til 366

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Budsjett 2012. Økonomiplan 2013-2015. www.vfk.no

Budsjett 2012. Økonomiplan 2013-2015. www.vfk.no Budsjett 2012 Økonomiplan 2013-2015 www.vfk.no Innhold 1 Overordnet om økonomisk situasjon og utfordringer... 5 1.1 Tilbakeblikk på årene 2005-2010 og utviklingen i økonomiplanperioden... 7 1.1.1 Netto

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Reglement for budsjett

Reglement for budsjett ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Økonomi Sist endret FT-sak102/11 av 8.12.2011 Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende Forskrift om årsbudsjett

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Dato: kl. 09:00 Møterom Representasjon, Fylkeshuset Tønsberg Arkivsak: 17/ Rune Mathiassen, nestleder Øivind Reidar Bakke, medlem

Dato: kl. 09:00 Møterom Representasjon, Fylkeshuset Tønsberg Arkivsak: 17/ Rune Mathiassen, nestleder Øivind Reidar Bakke, medlem MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Vestfold fylkeskommune Dato: 20.04.2017 kl. 09:00 Sted: Møterom Representasjon, Fylkeshuset Tønsberg Arkivsak: 17/00017 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Heidi

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR

ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/955-4 ØKONOMIUTVALGETS BEHANDLING AV BUDSJETTGRUNNLAGET FOR 2010-2013 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Økonomiutvalget legger

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Bjørn Haug Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/4639

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Bjørn Haug Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/4639 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Bjørn Haug Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/4639 BUDSJETT 2017 - MODUM BOLIGEIENDOM KF Styreformannens innstilling Budsjett 2017 for Modum Boligeiendom KF vedtas slik det fremgår

Detaljer

Saknr. 5981/09. Ark.nr Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 5981/09. Ark.nr Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 5981/09 Ark.nr. 151. Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT 2010 - HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsregnskap Kontrollutvalget Mulighetenes Oppland

Årsregnskap Kontrollutvalget Mulighetenes Oppland Årsregnskap 2018 Kontrollutvalget 29.03.2019 Noen viktige resultatbegrep Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat Begrepene blir (dessverre) ofte brukt litt om hverandre, men

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/2041-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 1-2018 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 20590/17 Ark.: 145 Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Økonomiplan 2018-2021 og årsbudsjett 2018 Lovhjemmel: 1. Kommuneloven a. 44 og 45 pålegger

Detaljer

Økonomireglement. for. Lørenskog kommune

Økonomireglement. for. Lørenskog kommune Økonomireglement for Lørenskog kommune Vedtatt 14.12.2016 1 1. Formål Formålet med dette økonomireglementet er å: Sikre en effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i Lørenskog kommune Sikre tilstrekkelig

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan Hobøl kommune Elvestadveien 1000 1827 HOBØL Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 14/1188-3/ ANNRIN Vår ref.: 2014/8131 331.1 BOV Vår dato: 12.03.2015 Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Detaljer