Plan for praksisopplæringen 4-årig allmennlærerutdanning

Transkript

1 Plan for praksisopplæringen 4-årig allmennlærerutdanning STUDIEÅRET

2 2

3 Velkommen til studieåret Gjennom heftet Plan for praksisopplæringen ønsker vi å gjøre deg kjent med praksisvirksomheten ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Plan for praksisopplæringen inneholder viktig informasjon for studenter, praksislærere, praksisskolenes ledere og for de faglig tilsatte ved høgskolen. Høgskolen i Hedmark har partnerskoleavtaler med kommunene Hamar, Elverum, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Stange. I tillegg inngår Høgskolen kortere avtaler med skoler i andre kommuner i regionen etter behov. I løpet av studieåret skal ca. 350 grunnskole- og allmennlærerstudenter ha veiledet praksis i grunnskolen som en del av sin utdanning. Praksisdokumenter vil være tilgjengelige for skoleledere, praksislærere, studenter og høgskolens ansatte på avdelingens webside, (Campus Hamar). Her vil alle sentrale dokumenter og all informasjon for gjennomføring av praksis ligge. I studentenes kullrom på Fronter vil det være en egen mappe i arkivet som heter Praksis. Praksislærer vil få tilgang til Fronter med felles brukernavn og passord. Dette blir det orientert om i forkant av praksis. Denne planen er revidert med utgangspunkt i de erfaringer studenter, praksislærere og skoleledere har gjort i løpet av forrige studieår, samt som en del av arbeidet med ny grunnskolelærerutdanning. God lesing! Hilsen Praksiskoordinatorer, Enhetsleder og Studieledere Praksiskoordinator Linda Ballo linda.ballo@hihm.no tlf Enhetsleder Kari Finsås kari.finsas@hihm.no: tlf Studieleder Inger Lise Elvehøy inger.elvehoy@hihm.no tlf

4 Innhold 1 Mål og prinsipper for praksis Rammeplan for allmennlærerutdanningen Lærerstudentens læringsarena Omfang og organisering av praksis Praksismodell: Praksisperioder, praksisdager og seminardager Etablering av praksispartier Samarbeidsmøter en oversikt Fagplan for praksis Praksis i første studieår (til orientering til praksislærere) Praksis i andre studieår (til orientering til praksislærere) Praksis i tredje studieår Praksissamarbeid, innhold og organisering Undervisning, veiledning og vurdering i praksisperiodene Undervisning Veiledning i praksis Vurdering av studenter Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Samarbeid om praksis Studieleders oppgaver Praksisadministrasjonens oppgaver Skoleleders oppgaver Praksislærers oppgaver Studentenes oppgaver Oppgaver for høgskolens faglærere som er kontaktlærere Praktisk informasjon Regler for permisjon og annet fravær i praksis Lærerstudenter som vikarer Studenters og praksislæreres evaluering av praksis Taushetsplikt Politiattest Helseattest Avtaler med partnerskoler, praksisskoler og praksislærer Skikkethetsvurdering

5 1 Mål og prinsipper for praksis Lærerutdanning er en profesjonsutdanning, og praksisopplæringen er med det en viktig del av den yrkesrettede utdanningen. 1.1 Rammeplan for allmennlærerutdanningen Plan for praksisopplæringen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i I Rammeplanen framheves det at det må legges til rette slik at studentene får varierte praksiserfaringer som gir innføring i læreryrket. Det står videre at denne praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Studentene skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen (s.6). Rammeplan for allmennlærerutdanningen (s.15) understreker også at: Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene blir kjent med mangfoldet i yrkesoppgavene møter praksisfeltet som arena for studiearbeidet i fagene og som arena for utforskning utvikler kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, kunnskap om skoleledelse, klasseledelse og teamarbeid reflekterer over og utvikler didaktisk kunnskap i fagene og på tvers av fagene arbeider i et flerkulturelt læringsmiljø og legger til rette for tilpasset opplæring for alle får erfare samarbeid med foreldre/foresatte og andre med ansvar for barns oppvekstmiljø analyserer praksiserfaringene i lys av teori, læreplaner for grunnskolen og egne erfaringer med elever får erfaring med arbeidsmetoder som fremmer entreprenørskap 1.2 Lærerstudentens læringsarena Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap, utvikle sin kompetanse og lære på flere læringsarenaer. Lærerstudentene har i hovedsak tre læringsarenaer: praksisfeltet som læringsarena fagstudiet som læringsarena samhandling, utforskning og refleksjon som læringsarena I kapittel 1.3 i Rammeplan for allmennlærerutdanningen (2003) beskrives de tre læringsarenaene nærmere. Studentene skal kunne analysere teorier, erfaringer og innsikter på tvers av fag og læringsarenaer. De må få drøfte praksiserfaringer og aktuelle problemstillinger fra fagstudiet med representanter for teorifagene og for praksisfeltet. (s.7). I kapittel 2.3 står det: For å gjøre sammenhengen mellom de ulike læringsarenaene tydelig, må studiet legge til rette for didaktisk refleksjon. (s.14) For å styrke studentens tredje læringsarena arrangerer vi fem profesjonsfora i løpet av de to første studieårene i allmennlærerutdanningen. 5

6 2 Omfang og organisering av praksis 2.1 Praksismodell: I løpet av de 3 første studieårene skal studentene ha minst 18 uker veiledet og vurdert praksis, og ved Høgskolen i Hedmark har vi denne praksismodellen: Praksis 1. periode Praksis 2. periode 1.studieår 4 uker, på grunnskolens mellomtrinn 3 uker, på grunnskolens mellomtrinn 2.studiår 4 uker, på grunnskolens ungdomstrinn 4 uker, på grunnskolens småskoletrinn 3. studieår dager på barne- eller ungdomstrinnet 12 dager på barne- eller ungdomstrinnet (samme skole som 1. periode) eller utenlandspraksis* * De studentene som i sitt 3. studieår velger internasjonalt semester, og får godkjent oppgave i knyttet til dette, vil få godkjent 3 uker praksis 2. periode. 2.2 Praksisperioder, praksisdager og seminardager For å styrke sammenhengen mellom fagstudiet og praksisopplæringen, organiseres praksisperiodene i 3. studieår med en hel uke (5 dager) som start på praksisperiodene, mens de øvrige ukene organiseres med fire dager på praksisskolen og en seminardag på høgskolen. Fredager i praksisukene brukes som seminardager. Normal arbeidsdag for studentene i praksisperiodene er i tidsrommet fra kl til kl. 1600, men studentene må regne med at de også må delta på møter på ettermiddags- og kveldstid. Praksislærer skal til vanlig sikre at studentene følger minst fire undervisningstimer hver praksisdag og deltar i veiledningssamtaler hver dag. Studentene skal, i tillegg til undervisning og veiledning, også delta i kontaktlærerarbeid, teamsamarbeid, skolens felles samarbeidstid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Totalt sett skal praksis gi studentene et realistisk bilde av lærerens arbeidsoppgaver. 2.3 Etablering av praksispartier Hvert praksisparti skal bestå av inntil fire studenter. Praksispartiene kan også fungere som studiegrupper/kollokviegrupper i studiefagene. Høgskolen legger opp til at praksispartiene skifter noe fra år til år. I enkelte tilfeller kan det likevel, av geografiske grunner, være hensiktsmessig at studentene er på samme praksisparti i flere praksisperioder. Praksisadministrasjonen har ansvar for å sette sammen praksispartiene. Studentene inviteres med i prosessen. 2.4 Samarbeidsmøter en oversikt Høgskolen i Hedmark ønsker et tett og nært samarbeid med våre partner- og praksisskoler. I løpet av studieåret gjennomføres faste møter for å styrke samarbeidet om praksisopplæringen. Møter som involverer skoleledere, praksislærere, studenter og høgskolens faglærere, legges til tirsdager fra kl Møteplanen for studieåret ligger på nettsidene. Følgende møter og samarbeidsarenaer gjennomføres hvert studieår: - Førpraksismøter for studenter, praksislærer og høgskolens kontaktlærere - Innføringskurs for nye praksislærere i forkant av førpraksismøtet - Skoleledermøter for skolelederne ved partnerskolene 6

7 - Oppfølgingsmøter på praksisskolene hvor studenter, praksislærere og høgskolens kontaktlærere deltar - Fagdag for praksislærere. I praksisperioden på våren inviteres praksislærerne til fagdag på høgskolen. Studentene skal ha ansvar for praksislærers undervisning denne dagen, med grundig før- og etterveiledning av praksislærer - Videreutdanning i praksisveiledning for praksislærere De forskjellige møtene og samarbeidsarenaene er beskrevet nærmere i kapittel Fagplan for praksis 3.1 Praksis i første studieår (til orientering til praksislærere) Rammer og organisering: Studentene skal ha gjennomført tre uker sammenhengende praksis i høstsemesteret og fire uker sammenhengende praksis i vårsemesteret det første studieåret. (mellomtrinnet - og samme skole begge perioder) Hovedperspektiv for praksis i 1. studieår: Læreren, eleven og opplæringen Høst / vår: Studentene skal: Observere elevene i gruppen/klassen og reflektere over læringsmiljøet og det sosiale miljøet i gruppen/klassen. Kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen generelt, og ha et særlig fokus på fagene norsk og matematikk. Få kjennskap til planleggingsdokumenter og kunne benytte disse i eget planleggingsarbeid og egen undervisning. Få veiledning som tar utgangspunkt i planleggingsdokumentet. Kjenne til oppgavene som grunnskolens kontaktlærere har. Få kjennskap til hvordan kontaktlærer bruker elevsamtaler (utviklingssamtaler) i veiledningen av elevene. Ha fokus på læreren som leder og reflektere over egen lærerrolle i logg og i samtale med praksislærer. Tilegne seg kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses elevenes læreforutsetninger. Gjøre seg kjent med hvordan praksisskolen legger til rette for tilpasset opplæring i et inkluderende læringsmiljø. Få kjennskap til biblioteket/mediateket som læringsarena. I samtale med skoleleder, få informasjon om lærernes taushetsplikt, arbeidstid, avtaleverk og skoleleders forventninger til lærerne. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. 3.2 Praksis i andre studieår (til orientering til praksislærere) Rammer og organisering: Studentene skal ha gjennomført fire uker sammenhengende praksis både i høstsemesteret og i vårsemesteret. I høstsemesteret hadde studentene praksis på ungdomstrinnet og i vårsemesteret på barnetrinnets trinn. 7

8 Hovedperspektiv for praksis i 2. studieår: Læreren og eleven i organisasjonen Høst: Studentene skal: Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen generelt, og ha et særlig fokus på fagene norsk, matematikk og RLE. Kjenne til skolens arbeid for et godt og inkluderende læringsmiljø, og selv kunne legge til rette for tilpasset opplæring i et slikt læringsmiljø. Få kjennskap til arbeidet i den flerkulturelle skolen. Gjøre seg kjent med ungdomsskolens rutiner for samarbeidet skole-hjem, og delta på samtaletimer/foreldremøter hvis det er mulig. Kjenne til og selv få erfaring med formell vurdering på ungdomstrinnet (utarbeide prøver, sette karakterer m.m). Gjøre seg kjent med skolens digitale læringsplattform, audiovisuelle hjelpemidler og andre digitale verktøy, slik at studenten kan bruke det i egen undervisning. Reflektere over læreren som kollega og samarbeidspartner. I samtale med skoleleder, få kjennskap til skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing, barn og unge i krise og kjenne skolens planer for krisehåndtering. Drøfte utfordringer med formell vurdering på ungdomstrinnet. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i høstesemesteret: Overordnet tema: Å være lærer på ungdomstrinnet. Å være lærer i RLE. Generelle skolefaglige fokuspunkter: Særlige utfordringer på ungdomstrinnet. Formell vurdering (karakterer). Skolens handlingsplaner. Fagdidaktiske fokuspunkter RLE RLE fagets rolle i forhold til kultur, dannelse og verdier. Lærerrollen og elevforutsetninger: barn med ulike religiøse og livssynsmessig bakgrunn i RLE- undervisningen. Utfordringer, arbeidsmåter og læremidler i RLE. Mål og måloppnåelse i RLE undervisning: et vurderende blikk på et RLE- opplegg som ble vellykket, evt. mislykket. RLE- faget som tverrfaglig arbeid Vår: Studentene skal: Tilegne seg kunnskap om hvordan skolen arbeider med å utvikle et godt læringsmiljø for elevene fra første dag på skolen, og få kjennskap til rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. Få kjennskap til skolens grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, og selv planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere slik opplæring. Ha kjennskap til skolens systematiske arbeid for å forebygge lese-, skrive- og matematikkvansker. Planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere RLE-undervisning. Få kjennskap til arbeidet i den flerkulturelle skolen. Få trening i å organisere en hel skoledag for elevene. Kunne motivere og legge til rette for enkeltelevers læring, og kjenne skolens arbeid med elevers læringsstrategier. Vite hvordan skolen tilrettelegger opplæringen for elever med spesielle behov. 8

9 Gjøre seg kjent med skolens rutiner for samarbeidet skole-hjem, og delta på samtaletimer/foreldremøter hvis det er mulig. I samtaler med skoleleder, få kjennskap til skolens samarbeid med eksterne partnere som PPT, barnevern, skolehelsetjeneste, politi, lokale lag og foreninger, den kulturelle skolesekken og andre. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i vårsemesteret: Overordnet tema: Grunnleggende lese- skrive og matematikkopplæring. Generelle skolefaglige fokuspunkter: Yrkesetiske utfordringer for lærere. Den flerkulturelle skole. Fagdidaktiske fokuspunkter GLSM: Organisering og arbeidsformer. Faglig vektlegging i henholdsvis lese- og skriveopplæring og matematikk. Læremidler. Tilpasning til ulike elevforutsetninger (også minoritetsspråklige). Vurdering og kartlegging i lesing, skriving og matematikk. Skole-hjem-samarbeidet. 3.3 Praksis i tredje studieår Rammer og organisering Studentene skal ha 25 dagers praksis, fordelt på en periode om høsten og en periode om våren. Praksis er på barne- eller ungdomstrinnet, og ved samme skole i begge perioder. Hovedperspektiv for praksis i 3. studieår: Læreren og eleven i samfunnet Høst og vår: Studentene skal: Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen, og ha et særlig ansvar for undervisning i egne studiefag. Ha selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Kunne bruke ulike undervisningsmetoder og læremidler, og begrunne og vurdere disse og særlig reflektere over bruken av digitale verktøy. Kjenne skolens rutiner knyttet til overgangen barneskole ungdomsskole og ungdomsskole - videregående skole. Kunne analysere praksiserfaringer i lys av lokale- og nasjonale læreplaner. Vite hvilke forpliktelser læreren har i forhold til skolens lover, forskrifter og læreplaner. I samtale med skoleleder, få kjennskap til praksisskolens virksomhetsplaner, utviklingsplaner og kompetansehevingsplaner. Utføre eventuelle praksisoppgaver etter nærmere avtale med faglærer. 3.4 Praksissamarbeid, innhold og organisering De nasjonale retningslinjene for utdanningen presiserer at det skal være en gjennomgående profesjonsretting i utdanningen. Profesjonsperspektivet skal være tydelig hele tiden. For ytterligere å styrke profesjonsperspektivet og sammenhengen mellom fagstudiene og praksisopplæringen har Høgskolen i Hedmark etablert det vi kaller seminardager på høgskolen i praksisperiodene og profesjonsseminar med trepartsamtaler i forbindelse med praksisopplæringen. 9

10 I tillegg har høgskolen og praksisfeltet faste årlige møter. Tett samarbeid, faste møter og avklarte roller er viktige faktorer for et godt samarbeid mellom høgskolen og praksisfeltet. Førpraksismøter I 3. studieår innkalles det til ett førpraksismøte før første praksisperiode. Før andre praksisperiode i 3. studieår tar studentene selv kontakt med sin skole for å planlegge praksisperioden. Møtene er for studenter, høgskolens kontaktlærere og praksislærere og arrangeres i forkant av praksisperioden. Førpraksismøtet består av en informasjonsdel, en felles introduksjonsforelesning med studenter, praksislærer og kontaktlærere til stede, og en del hvor studenter, praksislærere og kontaktlærer møtes for å planlegge praksisperiodene. Høgskolens kontaktlærere følger opp flere praksispartier, men kommer innom partiene for å avtale tidspunkt for oppfølgingsmøte på skolene. Det er obligatorisk frammøte til førpraksismøtene. Oppfølging på praksisskolene i praksisperiodene Hvert praksisparti har en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. De nasjonale retningslinjene for utdanningen viser til at helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenbinding av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, forutsetter at faglærerne lærerutdanningen også deltar i deler av praksisopplæringen (s.12). Høgskolens kontaktlærer skal besøk studentene en gang i løpet av de to praksisperiodene med praksis i 3. studieår. Tidspunkt for oppfølgingsmøtet på praksisskolen bør avtales på førpraksismøtet. Den perioden kontaktlærer ikke kommer på besøk, skal det være kontakt mellom kontaktlærer og studenter, og kontaktlærer og praksislærer pr. telefon. Oppfølgingsmøtet på praksisskolen gjennomføres innenfor en tidsramme på tre timer. Møtene gjennomføres ved at: - Kontaktlærer og praksislærer følger en undervisningsøkt som studentene har ansvar for. Kontaktlærer får et veiledningsdokument for undervisningsøkten før undervisningen starter, helst dagen før. - Kontaktlærer, praksislærer og studenter gjennomfører en trepartsamtale. Trepartsamtalen skal være en veiledningssamtale rundt dagens undervisningsøkt - Kontaktlærer og studenter skal ha en samtale om praksisopplæringen i praksisperioden og om praksisoppgaver gitt av faglærer. - Kontaktlærer og praksislærer skal ha en samtale om vurdering av studentene og deres progresjon. Praksislærere og studenter kan ellers ta kontakt med høgskolens kontaktlærer etter behov. Seminardager på høgskolen i praksisperiodene - fredager Seminardagene på høgskolen i praksisperiodene skal ha et profesjonsfaglig fokus. Temaene for seminardagene skal knyttes til profesjonsfaglige emner i fagplanen for undervisningsfagene og fagplan for praksis (se kap. 3). Dagene skal legges opp slik at studentene får dele og reflektere over egne og medstudenters praksiserfaringer. Det er obligatorisk deltagelse for studentene på en seminardag i hvert undervisningsfag de har i 3. studieår og ett felles seminar for alle studenter. En egen plan som viser når de ulike fagene har seminardag foreligger før praksis starter. Profesjonsseminar med trepartsamtale har vært en felles refleksjonsarena etter praksis i 1. og 2. studieår. Etter praksis i 3. studieår gjennomføres det ikke profesjonsseminar. 10

11 4 Undervisning, veiledning og vurdering i praksisperiodene Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Studentene vurderes til bestått/ikke bestått ved slutten av hver praksisperiode. Veiledning og vurdering av studentene i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. 4.1 Undervisning Praksislærer/praksislærerteamet skal til vanlig sikre at studenter gjennomsnittlig følger fire undervisningstimer hver praksisdag. Å følge undervisning kan innebære observasjon av praksislærers eller medstudenters undervisning, å være medhjelper i klassen/gruppen eller å ha egen undervisning sammen med medstudenter eller alene. Studentene skal i tillegg ha veiledningssamtaler hver dag i tilknytning til praksisundervisningen. 4.2 Veiledning i praksis Veilederen skal hjelpe studenten til å oppdage og utvikle sitt lærerpotensial og dermed bruke sine evner i undervisningen. Det vil si at studenten den som blir veiledet skal være i sentrum. Praksislæreren den som veileder kan ikke bare formidle sin forståelse, men ta utgangspunkt i handling og forståelse hos den som blir veiledet. Hvilke kunnskaper, erfaringer og verdier studenten har som grunnlag for sin praksis, betegnes gjerne som praksisteori. Det er vesentlig at praksislærer får bevisstgjort studenten i forhold til hans/hennes praksisteori, samtidig som studenten kan bli mottagelig for utvikling og endring av sin praksisteori. Praksisveiledningen bør ta opp alle punktene som er satt opp for praksisperioden (se kap. 3). Praksislærer og studenter skal gjennomføre en forventningssamtale på førpraksismøtet eller første dag i praksis. I denne samtalen må forventninger og krav som praksislærer og studenter har til hverandre avklares. Studentenes praksisvurdering fra tidligere praksisperioder vil være sentrale dokumenter i denne samtalen. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig tid til planlagt veiledning både i forkant av undervisning og i etterkant av studentenes undervisning, -førveiledning og etterveiledning. I forkant av førveiledning skal studenten levere planskjema eller veiledningsdokument. Dette vil sammen med studentens erfaringer, være grunnlaget for etterveiledning. Praksislærer skal hjelpe studenten til å bevisstgjøre seg i forhold til planlagt og erfart undervisning gjennom å stille grunnleggende spørsmål. 4.3 Vurdering av studenter I praksisperiodene vurderes studentene. Vurderingene foretas i forhold til målene og kriteriene for praksisperioden og gjennomføring av ulike oppgaver. Som et hjelpemiddel for praksislærer i vurderingsprosessen er det viktig å ta utgangspunkt i Vurderingstrappa for å se hva en kan forvente av studenten i de ulike studieårene. Vurderingstrappa finnes på høgskolens hjemmesider. Midtveis i praksisperioden gjennomføres det en individuell samtale, midtveisvurdering, hvor studentens utvikling tas opp, og det gis veiledning om videre arbeid i praksisperioden. Som utgangspunkt for samtalen anvendes vurderingskriterier av student i praksis (se høgskolens hjemmesider). Dersom det er fare for at en student ikke vil bestå praksis, bør studenten gjøres kjent med dette i midtveisvurderingen eller så snart praksislærer ser at det er en fare for det (se punkt 4.4). I slutten av praksisperioden skal det gjennomføres en sluttevalueringssamtale. Praksislærer skal også skrive en sluttvurdering på skjema Vurdering av student i praksis (se høgskolens hjemmesider). I vurderingen må det komme tydelig fram hva som er studentens styrke, og hva studenten må arbeide 11

12 videre med. Slik vil vurderingen også få en veiledende funksjon for videre utvikling. Hver praksisperiode vurderes til karakteren Bestått eller Ikke bestått. Vurderingsresultatet skal være underskrevet av praksislærer og student. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Praksislærer gir en kopi av vurderingen til studenten og sender originalen til praksisadministrasjonen ved høgskolen. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom fraværet overstiger 10 %. Praksislærer vurderer i samråd med praksisadministrasjonen om studenten må ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Ny praksisperiode må tas når høgskolen legger til rette for det. 4.4 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Praksisopplæringen kan vurderes til ikke bestått dersom studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse avviker sett i forhold til de nasjonale læringsutbytteformuleringer, eller studenten samlet sett har hatt for stort fravær fra praksis. I slike tilfeller skal følgende prosedyre følges: 1. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med at han/hun står i fare for å få ikke bestått i praksis. 2. Praksislærer kontakter høgskolens kontaktlærer/studieleder for drøftinger. 3. Hvis praksislærer, rektor og høgskolens kontaktlærer/studieleder sammen vurderer at studentens prestasjoner ikke oppfyller læringsutbytteformuleringene eller at fraværet er for stort, sender praksislærer skjemaet Fare for ikke bestått til praksisadministrasjonen og studenten. 4. Student som står i fare for ikke å bestå praksis skal ha tett oppfølging av praksislærer og høgskolens ansatte. 5. Studenter som får ikke bestått praksis, innkalles til veiledningssamtale med studieleder. Ikke bestått i praksis vil til vanlig få konsekvenser for studentens studieprogresjon. 5 Samarbeid om praksis 5.1 Studieleders oppgaver Studieleder har det faglige ansvaret for praksis og for kvaliteten i praksisopplæringen. 5.2 Praksisadministrasjonens oppgaver Hovedoppgaven er å planlegge og å organisere praksis for studentene. Gjøre avtaler mellom høgskolen og skoleeier/skolene om praksisopplæringen. Sammen med studieleder informere studentene om praksisopplæringen. Informere skolene om praksisopplæringen. Sammen med studieleder ha ansvar for å sette sammen praksispartier og tildele partiene kontaktlærere fra høgskolen. Fordele praksispartiene på skoler. Sammen med studieleder sette opp møteplan for studieåret. Sammen med studieleder innkalle til og gjennomføre førpraksismøter, skolelededrmøter, samt informere om fagdager for praksislærere på høgskolen. Sette sammen seminargrupper og avklare rom til profesjonsseminar. Delta i utviklingen av Plan for praksisopplæringen i allmennlærerutdanningen. Evaluere og forbedre de administrative rutinene. Legge til rette for et godt samarbeid og gode utviklingsprosesser mellom høgskolen og praksisskolene. 12

13 5.3 Skoleleders oppgaver Skoleleder har et overordnet ansvar for praksis ved egen skole. Han/hun har ansvar for administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging av praksisopplæringen. Deler av dette arbeidet kan delegeres til andre i ledelsen. Utvelgelse av praksislærere/team og teamansvarlig i samarbeid med praksisadministrasjonen ved høgskolen. Ivareta utviklingen av skolen som praksisskole og innarbeide dette i skolens utviklingsplan. Skape interesse og engasjement for lærerutdanning i skolens personale, og bidra til at lærere kvalifiserer seg til å ta imot studenter. Innarbeide praksisperioder og praksisopplæring i skolens planer. Herunder, legge til rette for at de som tar imot studenter får tid til veiledning. Arbeide for at studentene i praksisperiodene inkluderes i kollegiet. Sørge for kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær/sykdom. Bidra til god kommunikasjon mellom høgskolen og praksislærerne. Legge til rette for at praksislærere kan delta på profesjonsseminar på høgskolen. Ha oppsummerings- og evalueringsmøter med praksislærerne. Følge opp eventuelle klager på praksissopplæringen. Bidra til at studenter som må ta igjen en praksisperiode, eller deler av en periode, får gjennomført dette. Legge til rette for at skolen kan ta imot studenter som skal gjennomføre ulike typer observasjonspraksis utenom de ordinære praksisperiodene. Sørge for at studentene får praksis i de fagene de studerer. Ha samtaler med studenter om utvalgte temaer (se fagplan i kap.3). 5.4 Praksislærers oppgaver Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som gjelder praksis. Delta på førpraksismøter etter innkalling, herunder skolering. Ha ansvar for at fagplan for praksis følges opp (kap 3). Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter og høgskolens websider, Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene. Veilede og skape grunnlag for personlig vekst hos studentene. Sørge for at studentene leverer planskjema til hver undervisningsøkt og minimum et veiledningsdokument i løpet av praksisperioden. Gjøre seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra tidligere praksisperioder. Ha to individuelle veiledningssamtaler med studentene i hver praksisperiode (vurderingssamtale midtveis og samtale i forbindelse med sluttvurdering). Skrive sluttvurdering av hver enkelt student til siste dag i praksis. Søke råd hos høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder ved bekymring for enkeltstudenter. 5.5 Studentenes oppgaver Sette seg inn i Plan for praksisopplæringen ved høgskolen. Gjøre seg godt kjent med planer og rutiner som gjelder praksis. Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter og høgskolens websider, Delta på førpraksismøter og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter og praksislærere. 13

14 I de tilfeller det ikke er førpraksismøter på høgskolen, kontakte praksislærer før praksisperioden. Forevise praksisvurderingene fra tidligere praksis til ny praksislærer. Være aktiv i egen læringsprosess ta initiativ, vise interesse og stille forberedt til egen undervisning og veiledning Ha ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer. Levere planskjema til hver undervisningsøkt og minimum et veiledningsdokument i løpet av praksisperioden. Delta i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt. Kontakte praksislærer ved fravær. Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter, gi tilbakemelding til praksislærer. Utføre eventuelle andre praksisoppgaver. Delta på seminardager på høgskolen. 5.6 Oppgaver for høgskolens faglærere som er kontaktlærere Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som omhandler praksisopplæringen. Delta på skolering for kontaktlærere. Ha samtale med studentene i praksispartiet før praksisperiodene. Delta på førpraksismøter med studenter og praksislærere. Ta initiativ til møte med praksislærer og studenter på praksisskolen i praksisperioden. Delta i trepartsamtalen. Delta på fagdager sammen med praksislærere der det er hensiktsmessig. Være nærmeste kontaktperson for studenter og praksislærere og følge opp saker som meldes. 6 Praktisk informasjon 6.1 Regler for permisjon og annet fravær i praksis Fravær Praksis er en obligatorisk del av profesjonsutdanningene. Det er obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom selvmelding som skal ligge ved praksisvurderingen. Det er kun dokumentert fravær som godkjennes. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer på praksisstedet. Sykefravær Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykemelding som sendes til praksisadministrasjonen. Slik dokumentasjon skal leveres umiddelbart. Permisjon i praksisperioden Permisjon fra praksis gis bare unntaksvis (for eksempel ved dødsfall i nær familie, gjennomføring av eksamen ved HH e.l.) Det kan søkes permisjon fra timer eller dager. Praksislærer kan innvilge permisjon for inntil 1 dag, utover dette må det søkes til praksisadministrasjonen. Permisjon fra hele praksisperioden 14

15 Permisjon fra praksis gis kun pga helsemessige årsaker. Det gis ikke pga feriereiser, fritidsaktiviteter, kurs, seminar, arbeidsforhold, diverse famile-/vennesamlinger o.l. Permisjon må søkes senest 8 uker innen praksisperioden starter opp på eget skjema. Forlenget praksisperiode på grunn av fravær Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetsvurdering. Deltakelse i organisasjonsarbeid Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av praksisadministrasjonen i samråd med studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 %, må studenten ta igjen tapt praksis. Spesielle behov Praksislærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming, inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg. Oppmelding til utsatt praksisperiode Oppmelding til utsatt praksisperiode gjøres på eget skjema. Det må søkes for praksisperiode høst senest 1. mars og for praksisperiode vår senest 1. oktober. 6.2 Lærerstudenter som vikarer Det er ikke anledning til å bruke studenter som vikar i praksisperioden. Ved praksislærers fravær kan studentene dekke praksislærers undervisning for en dag, så fremt det er gitt førveiledning på timene. Utover dette er det skoleleders ansvar å sette inn kvalifisert stedfortreder for praksislærer i praksisperioden. Lengre sykdom hos praksislærer må meldes til praksisadministrasjonen ved høgskolen. 6.3 Studenters og praksislæreres evaluering av praksis Studentene skal evaluere praksisopplæringen. I siste praksisperiode skal studentene fylle ut et evalueringsskjema og ha en evalueringssamtale med praksislærer. Praksispartiet besvarer evalueringsskjemaet i fellesskap. Det skal bare leveres ett skjema fra hvert praksisparti, men studentene må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger må dette komme fram. Det utfylte skjemaet danner utgangspunktet for studentenes sluttsamtale med praksislærer, og skal gjennomføres etter den individuelle sluttsamtalen praksislærer har med studentene. Det må settes av god tid til dette. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi, og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon innen 10 dager etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter. Praksislærere skal evaluere høgskolens forberedelser og gjennomføring av praksis på eget skjema. Rektor skal gjøres kjent med evalueringen. Evalueringsskjemaet sendes høgskolen senest 10 dager etter avsluttet praksis i vårsemesteret. Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. 15

16 6.4 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens Studenten underskriver et eksemplar som oppbevares av høgskolen. Studenter som ikke skriver under taushetserklæring får ikke gå ut i praksis. I tillegg kan studentene bli bedt om å skrive under taushetserklæring ute på den enkelte skole. Taushetsplikten gjelder også ved debatt og meningsutveksling ved praksisoppsummering og profesjonsseminaret. 6.5 Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved grunnskolelærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning 2, fastsatt ved kgl. res. 23. mars Fastsatt med hjemmel i LOV nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler, 4-9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. En politiattest gjelder for 3 år. En student som i sitt 4. studieår tar et studium som krever praksis, må derfor legge fram ny politiattest. Politiattesten skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest får ikke gå ut i praksis. 6.6 Helseattest Studenter som skal ha praksis i skolen må fylle ut; Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse. Dette i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar Skjemaet skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke skriver under dette skjema får ikke gå ut i praksis. 7 Avtaler med partnerskoler, praksisskoler og praksislærer Allmennlærerstudenter får praksisopplæringen på høgskolen partnerskoler eller på andre grunnskoler høgskolen inngår praksisavtaler med. Som fellesbetegnelse i kommunikasjon med studentene vil det være naturlig å omtale ale skoler som tar imot studenter i praksis som praksisskoler. Praksisskoler Høgskolen gjør enkeltavtaler med skoler om praksisopplæring. For disse avtalene gjelder samarbeidet kun for et studieår, eventuelt for en kortere periode. Avtalen gjøres med skoleleder og praksislærer(e) som avlønnes individuelt. Utvelgelsen av hvilke lærer/team som skal ta i mot studenter fra høgskolen, samt utpeking av koordinator for det enkelte team, foretas av skoleleder i samråd med praksisadministrasjonen. Partnerskoler Partnerskoler er skoler som har en flerårig avtale med høgskolen om praksisopplæring. Egne partneravtaler underskrives. Praksislærers funksjonstid er fastsatt til ett år. For høgskolen er det viktig å bygge videre på den kompetansen som skolen og lærerne har opparbeidet som partnerskole. Behovet for partnerskoler og antall praksislærere vil hvert år variere etter antall studenter og studentenes fagvalg. Utvelgelsen av hvilke lærer/team som skal ta i mot studenter fra høgskolen, samt utpeking av koordinator for det enkelte team, foretas av skoleleder i samråd med praksisadministrasjonen. Gjeldende øvingslæreravtale skal reforhandles. Inntil videre gjelder øvingslæreravtalen av , Rundskriv F Høgskolen disponerer minimum 18 timer pr. 7 ukers praksis til møter i høgskolens regi, kompetanseutvikling m.m. Reisetid til møter inngår ikke i møtetiden. 16

17 Praksislærer har sitt tilsettingsforhold til kommune/skole. Kommunen/skolen utbetaler godtgjøring for funksjon som praksislærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for praksislærere. Godtgjøringen er pensjonsgivende. Reduksjon i årsverket som lærer, fastsettes i samsvar med samme avtale for praksislærere. Funksjonen som praksislærer kan også gis som delfunksjon til lærere i et trinnteam, fagteam (el.l) som sammen har ansvaret for gruppen av studenter. Et praksislærerteam kan bestå av to eller flere praksislærere. Det utpekes én praksislærer som har koordineringsansvaret. Den fastsatte tid til å utføre oppgavene som praksislærer, skal inngå i den arbeidsplan som settes opp innenfor den stillingsstørrelse vedkommende lærer er tilsatt i hos arbeidsgiver. 8 Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet ligger på Høgskolens nettside Campus Hamar, praksis, felles dokumenter. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns og ungdoms rettigheter, sikkerhet og psykisk og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene ved lærerutdanningene. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller i praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studentene i studiet, inkludert medstudenter, kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett etter flere av nedenfor nevnte punkter. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: a) Studentene viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læreprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres fysiske og psykiske helse. c) Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser. f) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelser med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Alle som er i kontakt 17

18 med studenter har anledning til å melde tvil om skikkethet (skjema for Melding om tvil om skikkethet ligger på høgskolens websider, ). Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken, men har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 18