Universitetssykehuset Nord-Norge Nr januar Får velge seg kunst

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr januar 2009 Fanget i smerte Helt siden Tove-Lill Myreng var barn, har kroniske smerter preget livet hennes. Norge har flest kroniske smertepasienter i Europa. SIDE Omstilling fra innsiden Nevro- og ortopediklinikken har kommet lengre enn de fleste med omstillingen. Prosessen har bydd på både positive og negative overraskelser. SIDE 6-9 Får velge seg kunst Pasienter som legges inn ved UNN Harstad får selv velge hvilken kunst de vil ha på rommet. SIDE Tidenes UNN-fest Snart skal hele UNN feire seg selv. Kolleger oppfordres til å «adoptere» hverandre for å knytte tettere bånd, melder Hans Petter Fundingsrud. SIDE 18-19

2 leder leder Varm takk til Mads og Erik Mads Gilbert søkte i romjula permisjon fra UNN for å reise til Gaza og al-shifa sykehuset på vegne av hjelpeorganisasjonen Norwac. Han havnet i krigens grusomheter sammen med kollega Erik Fosse fra Rikshospitalet. Vi har alle sett hvordan legene med fare for eget liv har jobbet døgnet rundt med å begrense lidelsene. De har samtidig vist verden hvordan krigen rammer uskyldige kvinner og menn, barn og gamle, med død og lemlestelse. Jeg er stolt over at det var en av våre ansatte som gjorde denne innsatsen. Gilberts innsats er en fortsettelse av en lang tradisjon i UNN. Vi har oppfordret våre ansatte til å bidra i internasjonale humanitære aksjoner i forbindelse med krig og katastrofer, og vi har vært rause med å gi permisjon i slike sammenhenger. Mange ansatte har bidratt med velvillighet og ekstra innsats hjemme som kompenserer for dem som reiser ut. Slik viser vi solidaritet med dem som har det vanskeligst, og det en viktig del av UNNs verdigrunnlag. Gilbert er blitt kritisert for å ha opptrådt politisk, og for å ha drevet propaganda for en part i konflikten. Kritikken er uprofesjonell og historieløs. Krig er et av verdens største helseproblemer, og politikk handler om å påvirke eller delta i makthavernes beslutninger. Krigen fører ikke bare til umiddelbare dødsfall og skader, men også til økt forekomst av sykdommer og redusert kapasitet til å behandle dem. Forebygging kan bare skje gjennom politiske beslutninger. Samfunnsmedisinerens rolle har alltid vært å være til stede der skade og sykdom oppstår, og å analysere og rapportere det som skjer. Han eller hun skal påvise årsaken til og omfanget av helseskadene, og foreslå forebyggende tiltak. I den tidlige fasen vil rapporteringen av det som skjer i øyeblikket, og beskrivelsen av den enkelte pasient dominere. Deretter kan erfaringene bearbeides og systematiseres med vitenskapelig metode. Så er det politikkens oppgave å forholde seg til kunnskapen, velge de rette løsningene og gjennomføre dem. I dette grenselandet mellom fag og politikk er det ikke mulig å opptre apolitisk. Humanitært og samfunnsmedisinsk arbeid er i sin natur politisk. Kritikken mot Mads Gilberts formidling av hendelsene i Gaza er derfor meningsløs. Samfunnet trenger mer, og ikke mindre politisk engasjement fra helsearbeidere. Koordineringsfunksjonen for utskrivningsklare pasienter ble satt i drift 1. desember Nå avtalen for utskrivningsklare pasienter og kvalitetssikre at den følges opp. Kvalitetssikrer Nå skal utskrivningsprosessen av pasienter kvalitetssikres av Samhandlingsenheten ved UNN. Tor Ingebrigtsen Adm. direktør Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen På oppdrag fra sykehusledelsen har Samhandlingsenheten etablert en koordineringsfunksjon for utskrivingsklare pasienter. Koordineringsfunksjonen er i drift fra 1. desember 2008, og gjelder for UNN Tromsø, Harstad og Narvik. Samhandlingsenheten skal bistå avdelingene med informasjon, råd og veiledning når det gjelder avtalen om utskrivingsklare pasienter. I tillegg skal enheten kvalitetssikre at avtalen mellom UNN og kommunene blir fulgt ved å følge opp meldinger om utskrivingsklare pasienter. Videre skal Samhandlingsenheten assistere avdelingene ved blant annet å oppdatere kontaktinformasjon til samarbeidspartnere i kommunene. Monika Dalbakk, rådgiver ved enheten, forteller at mange avdelinger har brukt mye ressurser på å holde kontaktinformasjon oppdatert. Vi har nå laget en liste med kontaktadresser på nettet, der vi har linket til kommunes nettsider. Listen finnes på Samhandlingsenhetens nettsider: www. unn.no/samhandling. Ønsker bedre samarbeid Overordnet mål med koordineringsfunksjonen er å bedre samarbeidet mellom UNN og kommunene, dette for å ivareta pasientene og oppnå et helhetlig helsetilbud for den enkelte, sier Dalbakk. 2 leder Pingvinen 16. januar 2009

3 Fikk pris for god samhandling Prosjektet «Fra svingdør til omsorgsbolig» fikk samhandlingspris av helse- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen. Han fikk æren av å innlede Dialogforum 2008 ved UNN 4. desember. Statsråden skisserte utfordringene fremover for regjeringens samhandlingsreform. Forumet ble avrundet ved at Hansen delte ut Samhandlingsprisen Vanskelig å få til samarbeid Den psykiatriske boligtjenesten har vært nytenkende i sitt tette samarbeid mellom UNN og Tromsø kommune. Prosjektet, som har fått navnet «Fra svingdør til omsorgsbolig», har sørget for at over 30 psykisk syke har fått egen omsorgsbolig. Det vanskeligste har ikke vært å ta seg av pasientene, men å få to så store organisasjoner til å samarbeide, sier overlege ved UNN Åsgård, Øyvind Eckhoff. Krevende jobb Helse- og sosialministeren var tydelig imponert over arbeidet som har blitt lagt ned i Tromsø, og han er ikke redd for å fremheve det som et eksempel i det kommende arbeidet med samhandlingsreformen. Helse- og sosialminister Bjarne Håkon Hansen overrekker prisen til Øyvind Eckhoff, overlege ved UNN Åsgård, Lise Eidsmo, avdelingssykepleier allmennpsykiatrisk klinikk, Trude Boldermo, enhetsleder rus og psykiatri og Dink Seraphim, avdelingsleder ved psykiatrisk boligtjeneste. drivkraft skal Monika Dalbakk, rådgiver ved Samhandlingsenheten, bistå avdelingene i forhold til utskrivingen Mange avdelinger har godt samarbeid med kommunene. Men ofte venter vi for lenge med å ta kontakt. Kommunene ønsker at vi allerede ved innleggelse sender en «tidligmelding», forteller hun, og forklarer at det er en melding om en innlagt pasient som det forventes at vil trenge hjelp fra kommunen etter utskrivelse. I den gamle avtalen står det at sykehuset skal ta kontakt innen første døgn, men ifølge Dalbakk overholdes ikke alltid den fristen. Noen ganger er vår første kontakt med kommunen først når vi melder pasienten utskrivingsklar. Da blir det ofte ekstra dager på sykehuset for pasienten, fordi kommunen trenger tid for å få et tilbud på plass. Avtalen revideres Gjeldende avtale for overføring av utskrivningsklare pasienter mellom UNN Tromsø og kommunene rundt sykehuset, revideres nå av et klinisk samarbeidsutvalg som er oppnevnt av Overordnet Samarbeidsorgan (OSO). Dette utvalget består av 11 personer der UNN, kommunene og brukerutvalget er representert. Den nye avtalen skal også gjelde for UNN Narvik og Harstad, samt totalt 31 kommuner. Videre skal den utvides til å også gjelde for psykiatri og rus, ikke bare for somatikk som i dag. Avtalen legges ut for høring i februar/mars, og Samhandlingsenheten ønsker innspill og kommentarer både fra avdelingene og kommunene før den tas opp til godkjenning i OSO. Enheten ønsker særlig tilbakemeldinger på hvordan samarbeidet oppleves, og hvilke grep som kan tas for å videreutvikle det. Når den nye avtalen er på plass, vil Samhandlingsenheten bistå med informasjon og opplæring på avdelingene....diamanter som gir henne stjerner i blikket... Pingvinen 16. januar 2009 nyheter 3

4 Årets første onsdagsmøte fikk formidabel oppslutning. Professor i medisinsk etikk Reidun Førde fortalte om arbeidet med en ny veileder om livsforlengende behandling av alvorlig syke og døende pasienter. Veileder om livets slutt Hvor lenge skal alvorlig syke og døende pasienter få livgivende behandling? En veileder om denne beslutningsprosessen er på trappene. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Professor i medisinsk etikk Reidun Førde fra Universitetet i Oslo har ledet en gruppe som har utarbeidet forslag til en veileder for helsepersonell. Denne skal være til hjelp for helsepersonell som står overfor dilemma i forbindelse med alvorlig syke og døende pasienter. Professor Reidun Førde har ledet arbeidet i utarbeidelsen av en veileder om livsforlengende behandling av alvorlig syke og døende pasienter. Behovet for en veileder som kan være til hjelp i vanskelige beslutningsprosesser blir bare større, i takt med at pasienter og pårørende får større og større makt. Vanskelige avveininger Årets første onsdagsmøte ved UNN Tromsø var rammen for presentasjonen av veilederen. Skjæringspunktet mellom medisinske, etiske og juridiske avveininger i arbeidet med døende pasienter kan gjøre det vanskelig for klinikerne å fatte avgjørelser om hvorvidt behandling skal fortsette. Onde tunger vil ha det til at veilederen er en «avlivningsmanual», en omtale Førde mener er helt misvisende. Å utarbeide en veileder om et så ømtålig tema som dette er naturligvis utfordrende. Det har vært en balansegang mellom at den blir for detaljert, for det skal fortsatt være rom for klinisk og etisk vurdering. Den må være språklig tilgjengelig og ikke minst må den være juridisk riktig. Vi i arbeidsgruppa har fullført vårt forslag til en veileder, som nå ligger til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Skal man gi behandling som bare forlenger en plagsom dødsprosess, eller som vil resultere i et liv med store plager, var blant spørsmålene Førde tematiserte. Vil hjelpe Å utarbeide en offisiell, nasjonal veileder som får bred aksept er det ikke mange andre land som har fått til. Avdelingsoverlege Sigurd Sparr ved Geriatrisk avdeling har ledet Klinisk etikk komite (KEK) ved UNN. Han ser helt klart nytten av en veileder. Jeg hilser veilederen velkommen! Hittil har jeg bare sett høringsutkastet, som vi i KEK har gitt noen tilbakemeldinger på. Jeg tror denne veilederen vil være til hjelp i vanskelige beslutninger, og også kunne hindre meningsløse langvarige behandlinger til personer uten håp eller livskvalitet. Slike overveielser tør jeg påstå at vi opplever daglig, i møter mellom legene, i tverrfaglige team og i samråd med pasienter og pårørende. Dette synliggjør behovet for veilederen, men dens betydning avhenger av at den blir gjort kjent, og ikke minst at den blir brukt av helsepersonell. Det er uvisst når den endelige versjonen vil foreligge. Avdelingsoverlege Sigurd Sparr ved Geriatrisk avdeling mener veilederen vil være til stor hjelp når man står overfor vanskelige beslutninger i den kliniske hverdagen. 4 nyheter Pingvinen 16. januar 2009

5 IBSEN FOR BARN OG VOKSNE ILLUSTRASJON: STIAN HOLE AV KNUT NÆRUM FRITT ETTER PEER GYNT AV HENRIK IBSEN PREMIERE 13. FEBRUAR Pingvinen 16. januar 2009 annonse 5

6 Lærer mye nytt Avdelingssykepleier May-Liss Johansen på ortopedi og plastikkirurgi trodde de hadde planlagt sammenslåingen godt, men ennå gjenstår mye arbeid for å samkjøre de gamle avdelingene. Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen Ortopedi og plastikkkirurgi skulle egentlig slås sammen 1. januar, men så ble det i stedet 27. oktober. Avdelingssykepleier May-Liss Johansen forteller at forut for sammenslåinga planla de mye. Vi hospiterte hos hverandre, kjørte undervisning og ryddet og planla. Likevel har det dukket opp uforutsette ting. Det har vært viktig å klare å holde motet oppe hos de ansatte. Mange har akseptert situasjonen, tatt ting på sparket og vært løsningsorientert. Personalet har måttet «stå i det». Samtidig må det være lov å si ifra. Det har vært en utfordring å få to pleiekulturer til å drifte og jobbe på samme måte, sier Johansen. Hun sier at ved sammenslåinga følte de at de hadde hatt god tid til planlegging. Men det har dukket opp ting underveis, selv om vi trodde vi hadde planlagt til den minste detalj. Jeg er ikke sikker på om vi hadde unngått utfordringer selv om vi hadde planlagt ett år. Men det hadde løst mye om det arealmessige hadde vært ferdig, sier Johansen. Snekkerarbeid For samtidig med sammenslåingen har det vært ombygginger inne på avdelingen. Vi har stadig måttet improvisere. Vi oppdaget også underveis at vi ikke hadde nok rom, og har måttet jobbe mens det har vært saging og hamring. Det har krevd fleksibilitet og velvilje fra alle, sier Johansen. Den nye avdelingen har allerede fått inn oppsigelser fra noen ansatte. Det er noen som velger å finne noe annet å gjøre. Det er noen som synes det blir en for tøff, tung og stor avdeling å jobbe på. Samtidig vet jeg ikke om man skal skylde alt på omstillinga, sier Johansen. Hvilke konsekvenser har omstillinga fått for pasientene? Det har medført ekstra venting for pasientene når de er på sengeposten. Men vi har også redusert drift i denne perioden, og det betyr økte ventelister. Vi har også vært helt på grensen av forsvarlig drift. Men vi har ikke fått klager fra pasienter, så vi har klart å ta vare på dem. Vi tok ned drifta, men oppdaget at det ikke var nok, og måtte justere. Vi har hatt så mye øyeblikkelig hjelp, at vi har måttet sende elektive pasienter hjem. Det er aldri noen heldig situasjon, sier Johansen. Førstevalg Var det et ønske fra dere om å slå sammen ortopedi og plastikkirurgi? Vi på ortopeden ønska plastikkirurgi, fordi vi er lik på noen områder og at pleietyngden ikke er så stor der. Men hvis plastikkirurgen kunne velge, så var vel ikke vi førstevalget, smiler Johansen. Når ser du for deg at omstillinga er ferdig? Jeg tror ikke det blir på denne sida av sommeren. Det er viktig å gradvis prøve seg fram og se hva en tåler. For pleiepersonalet går vi fra å kunne ett spesialfelt til å jobbe med to. Samtidig er det viktig at vi er en avdeling, vi er ikke to avdelinger under samme tak. Vi har felles pauserom, vaktrom og felles prosedyrer. Vi hjelper hverandre på tvers av fag. Noen synes det er greit, mens andre synes det er vanskelig. Personalet må berømmes, de har vært utrolig tilpasningsdyktige. Hvordan vil du oppsummere situasjonen i dag, er den bra? Vi er ikke der at vi kan si at det går bra. Men vi ser nå hva vi må jobbe med for at det skal bli bra, og det er ikke gjort over natta. Det som er positivt er at vi lærer noe nytt, men akkurat nå er resultatet konstant overbelegg, og det håper vi gir seg. Før jul fikk ble flere operasjoner utsatt på grunn av øyeblikkelig hjelp, sier avdelingssykepleier 2009 dominere Klinikksjef Hebe Desiree Kvernmo mener det er nødvendig med et krafttak i Nevro- og ortopediklinikken har i høst vært gjennom en omfattende omorganisering hvor mange mindre fagfelt er samlokalisert i større driftsenheter. Det er viktig å være ærlig. Omorganisering er krevende, og de fire avdelingene er på fire nivå i denne omstillingsprosessen. Øye- og nevrokirurgisk avdeling er ferdig. Nevrologen har foreløpig ikke merket så mye til omstillingen, men de er tillagt Nevromuskulært senter. De skal også inkorporere slagbehandling i ett pasientforløp, sammen med geriatrisk avdeling. Ortopedisk- og plastikkirurgisk avdeling startet i oktober, og de har vært gjennom den mest hektiske fasen. De jobber fortsatt for å få rutinene i gjenge. I den siste avdelingen Hud, Øre-Nese-Hals og revmatologisk avdeling er det en pågående omorganisering, oppsummerer klinikksjef Hebe Desiree Kvernmo. Forbilledlig jobb Ære være for dem som jobber der. De har jobbet forbilledlig. De har hatt det trangt, og det har vært pågående bygningsarbeider samtidig som de har flyttet sammen. Årsaken til dette var at for å komme i gang måtte noen flytte ut, sier Kvernmo. De sammenslåtte avdelingene har færre senger, og drifta forutsetter større omlegging fra døgn til dag og tildeling av faste hotellsenger. Nå har vi begge føttene plantet i omstillingsprosessen. I en slik overgangsperiode vil ens arbeid domineres av en omstillingsfase. Vi har fokus på de gode pasientforløpene gjennom god fagutvikling, forskning og utvikling. Dette gjelder framtida, understreker Kvernmo. Hun er klar på at det følger personlig usikkerhet og utrygghet knyttet til omstilling. Krafttak i 2009 Man er redd for hva man kan miste og usikker på hvordan det nye blir. Vi må akseptere at de ansatte går gjennom en prosess. Noen takler omstilling over natta, mens andre går gjennom en lengre 6 nyheter Pingvinen 16. januar 2009

7 Kritisk vanskelig periode Avdelingsleder Wenche Koldingsnes i Hud, Øre-Nese-Hals og revmatologi mener den nye avdelingen er inne i en kritisk fase hvor den største utfordringen er å bevare faglighet og spesialistene. May-Liss Johansen ved ortopedi og plastikk kirurgisk sengepost. s av omstilling sorgprosess. Vi forsøker å ivareta medarbeiderne. Hvor lenge ser du for deg at denne perioden skal, kan eller må vare? Det er klart at dette er en overgangsperiode. Hvis vi tar et krafttak i 2009, så vil vi forhåpentligvis i 2010 kunne ha fullt fokus på pasientbehandling, forskning og utvikling. Drives det forskning i dag? Det er faktisk mange som driver egne prosjekter. I dag har vi fokus på pasientbehandling og samtidig på omstillingsarbeidet, det er naturlig at i en overgangsperiode vil noe måtte vike. Klinikksjef Hebe Desiree Kvernmo. Avdelingene Hud, Øre-Nese-Hals og revmatologi ble fra 1. oktober slått sammen til en avdeling. Under denne avdelingen administreres også spesialistpoliklinikkene i Harstad og Narvik. Disse sammenslåtte avdelingene har fått færre senger, som krever større omlegging fra døgn til dag og tildeling av faste hotellsenger. Det er ingen andre avdelinger i UNN som har slått sammen tre fagfelt. Det er ingen enkel prosess. Dette er tre helt ulike fagfelt, og jeg tror ikke man hadde sett for seg hvor komplisert det egentlig er, spesielt siden vi også skal ha med oss spesialistene i Harstad og Narvik. Her er ulike kulturer og ulike måter å håndtere ting på. Utfordringen er å samkjøre tre veldig ulike fagfelt. Avdelingen er akkurat nå inne i en kritisk vanskelig periode som krever at alle er med på å dra lasset, sier avdelingsleder Wenche Koldingsnes. Avdelingsleder Wenche Koldingsnes. Må vente Vi har i utgangspunktet et betydelig problem med spesialistdekningen innen flere av fagfeltene og vi er skrapt til bunnen med hensyn til budsjettet. Den største utfordringen vil derfor være å ivareta faglighet og bevare spesialistene både under omorganiseringen og videre. Samtidig skaper innsparingen lengre ventelister og stiller strengere krav til prioriteringer av hvilke pasienter vi skal ta inn, sier Koldingsnes. Samtidig med sammenslåing har det vært en pågående ombygging. Både pasienter og personale har vært heltemodig som har jobbet og holdt ut samtidig med at det har vært spikret og hamret i hele desember. Det har vært strevsomme dager, selv om sikkert alle opplever det forskjellig, sier Koldingsnes. Hun mener at innkjøringen vil ta lang tid, noe som også vil føre til lengre ventelister. Det vil trolig bli flere måneder med lavere drift. Hvis vi starter med full drift, så vil vi kjøre skuta på grunn. Det betyr lengre ventetid for pasienter som ikke haster, og vi må prioritere tøffere og vurdere hva som absolutt må ses på av spesialister og hva som ikke er nødvendig, sier avdelingslederen. Opplæring I tillegg til å samkjøre prosedyrer og få felles forståelse av arbeidsoppgaver, er avdelingen i en opplæringsfase. Pasientene ligger på felles sengepost, og det vil kunne oppstå perioder hvor ikke pleiere med spesialkunnskap er tilstede, selv om driften generelt er planlagt slik at alle tre fagfelt skal ha sine pleiere tilstede. Derfor holder vi nå kurs for personell for å gi opplæring på de andre fagene. Pleiepersonalet kan også lære av hverandre mens de er på jobb, men det forutsetter at det er tid til det, sier Koldingsnes. Selv jobber hun primært med driftsforhold og bemanningssituasjonen. Klinikkens overordnede målsetning er å anse pasientbehandling, undervisning og forskning som likeverdige, men Koldingsnes forteller at forskningen er det vanskelig å finne tid til i denne hektiske tiden. Pingvinen 16. januar 2009 nyheter 7

8 Slo sammen før sammenslåing Avdelingslederne Roar Kloster og Terje Christoffersen fant selv ut at de skulle samarbeide om felles sengepost og poliklinikk. Så kom sammenslåingen. Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen Avdelingsledelsen på øye og nevrokirurgi hadde snakket sammen lenge før LUO ble en forkortelse alle kjente til. De var to omtrent like store avdelinger, relativt like pasienter. Vi var like med tanke på antall sengeposter, budsjett, kultur og at vi begge er mindre kirurgiske fag, sier avdelingsleder og avdelingsoverlege Roar Kloster. Ideen om en felles sengepost og en felles poliklinikk ble lagt fram for den tidligere sykehusdirektøren som godkjente tanken. Dette skjedde fra sommeren De har spart 6,5 stillinger og fire millioner kroner. Vi oppnådde målet om reduserte kostnader og felles driftsledelse. Vi har opprettholdt samme antall senger og hatt en økning i behandlede pasienter. Den eneste forskjellen etter LUO er at vi har redusert fra to til en avdelingsleder, sier Kloster. Flere pasienter Christoffersen forteller at for øyeavdelingen presset en sammenslåing seg fram. I flere år var problemet at vi var for små til å overleve som en selvstendig avdeling. Vi skjønte at det var «lurt» å gjøre noe. Vi har like mange innlagte pasienter og fått frigjort ressurser slik at vi har økt antall dagbehandlinger både i 2007 og Totalt sett er vi færre ansatte, sier avdelingsoverlege i øyesykdommer Terje Christoffersen. Christoffersen og Kloster snakket sammen etter at direktør Knut Schrøder uttrykte sparekrav. Vi fant ut at det var best å komme med en egen idé. Alternativet hadde vært å måtte spare på en destruktiv måte, som hadde ført til mindre pasientbehandling, sier Kloster. Begge mener at for dem var det avgjørende at ideen var egen for at de skulle lykkes. Hvis vi er motivert, så er det lettere å skape motivasjon hos andre. Det er helt nødvendig for å lykkes at alle som leder en slik prosess er motivert, sier Kloster. Det ville vært helt annerledes hvis ideen kom utenfra. Når vi selv har en idé, så gjør vi alt for at det skal lykkes, sier Christoffersen. Lite opplæring Begge understreker likevel at sammenslåinga var en tøff prosess. På sykepleiersiden så ble det en sengepost, men to fag. I dag får nye ansatte innføring i begge fag, men i starten hadde vi ikke beregnet nok utdanning og opplæring. Der kan vi få berettiget kritikk. Utover høsten 2007 og til februar 2008 skapte det problemer. Det er viktig å ta slik opplæring tidlig, sier Christoffersen. Har sammenslåinga ført til noen faglige endringer? Nei, det har ikke endret på det medisinsk faglige, men det skjer jo en prosess med å få sykehusoppholdet så kort som mulig. Men vi mener at prosessen ikke har gått utover noen pasientkategorier. Med tanke på drift av sengeposter og poliklinikk, så tror jeg vi drar nytte av å se hvordan andre gjør ting. Dere virker svært fornøyd med resultatet i dag? Ja, jeg er veldig glad. Vi kunne gjort noe annerledes, for eksempel krevd større opplæring i starten. Vi mener ikke at det har vært et glansbilde hele tiden, men resultatet er vi glad for. Hvis vi hadde vært tvunget inn i det, hadde det kanskje vært annerledes. Det har kommet kritikk fra de ansatte om at de ikke har vært tatt nok med i utviklingen, men det kan man kanskje aldri gjøre godt nok, sier Kloster. Det er et vanskelig dilemma. Vi var i en situasjon der det bare var ett klart alternativ, nemlig å samlokalisere sengepostene. Personalet ble informert og invitert med i arbeidsgrupper, men hvis noen hadde ønsket å organisere på en annen måte, så måtte de ha jobbet hardt for det. Mangler rom Den eneste mangelen i dag er at avdelingen mangler noen rom og noe utstyr. På undersøkelsesrommet på sengeposten har medisinsk teknisk karakterisert utstyret som «ubrukbart» og overvåkningen er for liten. For begge rom er det planer, men avdelingsledelsen føler at det er satt på «vent» på grunn av omstillingsprosessen i hele UNN. Det er frustrerende at slike små ting mangler. Medisinsk teknisk avdeling har konkludert med at utstyret på undersøkelsesrommet ikke er br det kommer nytt utstyr til sengeposten. Sparket i gang R 8 nyheter Pingvinen 16. januar 2009

9 Ryddig og raskt Klinikktillitsvalgt Lill Sverresdatter Larsen mener omorganiseringen har vært strukturert og ryddig. ukbart. Nå håper avdelingsoverlege Terje Christoffersen og avdelingsleder Roar Kloster at Prosessen er gjennomført svært hurtig. Dette har ført til en god prosess for enkelte avdelinger og ikke fullt så god for andre. Jeg mener informasjonsflyten i all hovedsak har vært god, med mange åpne allmøter, men jeg opplever også at ikke alt har kommet frem til alle medlemmene våre. Dette begrunner jeg med manglende plasstillitsvalgte på enkelte avdelinger. Et allerede stort arbeidspress for de ansatte har også gjort at det har vært vanskelig både for medlemmer og tillitsvalgte å sette seg inn i og ha meninger om omstillingsforslagene, sier Larsen. I prosessen har hun stilt store spørsmålstegn med hvor mange ansatte en leder bør ha under seg. Det er ikke anbefalt å ha mer enn 20 ansatte under seg, for å ha mulighet til å blant annet gi veiledning og motivere. Flere av lederne i denne klinikken har fått økt sitt kontrollspenn dramatisk, og opp i «Det er ikke anbefalt å ha mer enn 20 ansatte under seg, for å ha mulighet til å blant annet gi veiledning og motivere. Hovedtillitsvalgt Lill Sverresdatter Larsen. over 40 ansatte. Undersøkelser viser også her at ansatte som opplever seg «lite sett» av sin nærmeste leder har økt sykefravær. Som hovedtillitsvalgt for sykepleierne mener jeg derfor at kutt i mellomlederne på grunnplan kan få uhensiktsmessige konsekvenser for de ansatte, sier Larsen. Hun mener at undersøkelser viser en allerede uheldig arbeidsmengde for mellomlederne. Når ser du for deg at det er en «normal» hverdag igjen? Jeg har et sterkt håp om at 2009 blir et roligere år og at så snart den nødvendige opplæring er gitt, arealombygging er ferdigstilt og lederstillingene er besatt så vil vi kunne vende tilbake til å konsentrere oss fullt og helt om det beste for pasienten igjen, og at det blir noen år før nødvendige banebrytende omstillinger igjen inntreffer. ehabiliteringsklinikken 6. januar hadde klinikken Kick off, og markerte at den nye strukturen og de nye avdelingslederne var klare. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen Klinikksjef Jorun Støvne Pettersen var slått ut av influensa og kunne dermed ikke overvære igangsettingen av egen klinikk. I hennes sted var det konstituert klinikkoverlege Franz Hintringer som ledet seansen. Han pekte på en rekke utfordringer for den nye klinikken. Å se rehabiliteringsbegrepet i et videre perspektiv, som omfatter flere pasientgrupper og diagnoser blir viktig Rehabiliteringsklinikkens kick off fylte hvert sete i det store auditoriet i MH-bygget. Først ut på podiet var Råger Ellingsen, Kjell Svendsen og Jan Arvid Johansen fra Kulturavdelinga, som varet opp med tre flotte viser. i tiden som kommer. Samtidig vil det bli stadig viktigere å tenke rehabilitering fra dag én når en pasient blir lagt inn på sykehuset, sa Hintringer. Hvordan man skal møte eldrebølgen, og det økende behovet for ambulant rehabilitering ble også presentert som fokusområder. Rehabiliteringsklinikken skal også endre sine tilbud i tråd med endringene i andre klinikker, fortsatte Hintinger, og presenterte avdelingslederne som skal være med og lede den nye klinikken. * Avdelingsleder for fysikalsk medisin og rehabilitering: Anne Stina Nordmo * Avdelingsleder for forskning og kompetanseutvikling: Audny Anke * Avdelingsleder for kliniske terapeuttjenester: Torill Davida Nilsen * Avdelingsleder for spesialisert habilitering: Per Wilhelmsen Dagen ble avsluttet med klinikkfest på Driv. Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg Skotøy/ortopediske sko Oppbygging/rep./endring av sko Varmeortoser Løplab./ganganalyse Fysioterapi/fysikalsk behandling Triggerpunktsbehandling Salg av MTB sko AKTIV ORTOPEDI AS Alkeveien 14, Postboks 2319, 9270 TROMSØ avd. Tromsø/Finnsnes Tlf: Fax: Harstad: , Alta: e-post: post@aktivortopedi.no Pingvinen 16. januar 2009 nyheter 9

10 80 år med takkne I 80 år har maleriet «Uværet kommer» hengt på sykehusveggen i Harstad og takket for livet til Hanna Storø Eilifsens mor. Maleriet «Uværet kommer» ble malt for 80 år siden av harstadmannen Karl Ingvald Storø. Det ble forært sykehuset i Harstad i takknemlighet over at kunstnerens kone, Hanna, berget livet. Tekst og foto: Hilde Pettersen Hanna var bare to år gammel da hun holdt på å miste moren sin i akutt sykdom. Maleriet er gitt som takk for at legene ved Harstad sykehus berget livet til min mor i 1929, en gave gitt i ydmykhet og respekt, forteller Hanna Storø Eilifsen fra Harstad. Dramatisk bakgrunn Hun synes det er flott at bildet fortsatt henger i sykehuset og blir tatt vare på. Hannas far, Karl Ingvald Storø, malte bildet «Uværet kommer» i Historien bak bildet kjenner hun godt, og deler den gjerne med nye generasjoner. Familien oppholdt seg på ei hytte utenfor Harstad da det holdt på å gå galt med min mor, Hanna, som plutselig trengte legehjelp. Maleriet ble formet og gitt i takknemlighet over at far fikk beholde sin kone, og vi barna vår mor. Vi var fire søsken og jeg var bare to år da dette skjedde, forteller Hanna. «Uværet kommer» ble forært til gamle Harstad sykehus og plassert i sykepleiernes dagligstue. Maleriet fulgte med til nye Harstad sykehus i 1977 og har i dag plass i UNN Harstads storstue, auditoriet. Kunstmaling som hobby Karl Ingvald Storø var født i 1886 i Kanstadfjorden, Lødingen, og døde av sykdom i Storø utdannet seg til møbelsnekker i Harstad og Trondheim. I Trondheim lærte han også kunstmaling som han etter hvert drev med på hobbybasis. Pappa kom tilbake til Harstad i 1917 og startet egen bedrift. Han var anerkjent som dyktig i sitt fag, og var i tillegg en meget samfunnsengasjert mann som tok del i styre og stell i Harstad. Han satt i formannskap og bystyre i mange år, minnes Hanna. Karl Ingvald Storø produserte ikke så mange bilder, men noen malerier står igjen etter harstadmannen. Deriblant et portrett av Roald Amundsen som henger i Oslo, og ett maleri som pryder foajeen i Harstad rådhus. I tillegg er noen bilder i familiens eie. Lar pasientene velge kunst Ved å etablere et pasientartotek ved sykehuset kan innlagte pasienter selv få velge hvilken kunst de vil ha på rommet. Vi tror det er helsemessige gevinster i kunst. Pasienter kan ha glede av selv å få velge hvilket bilde de ønsker å hvile blikket på når de er innlagt på sykehuset, sier Turid Fossem i kunstkomitéen ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Katalogisering Sammen med kollega Oddleif Ramberg har Fossem katalogisert all kunst som er samlet ved UNN Harstad over mange år. Det viser seg å være mange «skatter» både av kjente og mindre kjente kunstnere. Noe er plassert i pasientrom mens andre kunstverk henger i fellesområder som foajeer, tv-stuer og korridorer. Vi har plukket ut 20 bilder som vi mener egner seg i et pasientartotek. Disse er avfotografert og presenteres i tre permer. Pasienter kan bla i permene og velge ut noe de selv liker, sier Turid Fossem. Positiv virkning Det faktum at pasienter kan ha glede av kunst, og at det kan ha en positiv virkning på sansene, er ikke nytt. Det nye pasientartoteket ved UNN Harstad er således helt i tråd med det både forskere og helsepersonell har visst i mange år. Kunst stimulerer sansene, øker observasjonsevnen og kan sågar virke smertedempende. Turid Fossem og Oddleif Ramberg har etablert et pasientartotek ved UNN Harstad. Nå kan inneliggende pasienter selv få velge hvilken kunstner de vil dele rom med, smiler ildjelene i kunstkomitéen. (Foto: Berit Irene Antonsen, UNN Harstad) 10 nyheter Pingvinen 16. januar 2009

11 mlighet Hanna Storø Eilifsen holder frem et kjært fotografi av sin far, Karl Ingvald Storø. Sistnevnte ga maleriet «Uværet kommer» til sykehuset i Harstad for 80 år siden. Kunst kan dempe smerte På en lukket institusjon sitter Jacob Tollmann og spekulerer. Og han skriver dagbok. Alt er språk. Kunst er språk. Matematikk er språk. Vitenskap er språk. Mennesker, dyr og planter er språk. Men intet språk er i stand til å gripe virkeligheten, bare brokker av den. ROLF SELJELID er professor emeritus i medisin ved Universitetet i Tromsø og er gjennom sin innsats - både innen og for forskning - kjent og respektert langt utover Norges grenser. Han er svært synlig i den nordnorske samfunnsdebatten og er en populær foredragsholder. Vakre malerier skal ha samme effekt som smertestillende medisiner. Forskerteamet ved The University of Bari ba 12 kvinner og 12 menn om å peke ut hvilke 20 malerier de fant vakrest eller styggest fra en samling på 300 kunstverk av blant andre Leonardo da Vinci og Sandro Boticelli, skriver nettstedet DinSide Helse. Siden ble de bedt om å tenke på de vakre eller de stygge maleriene, eventuelt på et blankt lerret, samtidig som forskerne påførte deltakerne små smertefulle stikk i hånden. Av elektrodene som målte hjerneaktiviteten under samme sekvens, kunne man se at også stressnivået sank da deltakerne så vakre bilder for sitt indre øye. Distraksjoner kan som kjent virke lettende på pasienter som opplever smerte, men dette er ifølge forskerne den første studien som viser at estetisk skjønnhet kan ha samme effekt. Sykehus er designet for å være funksjonelle, men vi mener at det estetiske aspektet bør vektlegges i tillegg, sier leder av studien, Marina de Tommaso, til ABC News. Ifølge Arnulf Kolstad, sosialpsykolog og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), er det ingen tvil om at det er helsebringende å sanse noe vi synes er estetisk eller vakkert. Han viser til medisinske rapporter som har dokumentert at utformingen av omgivelser kan redusere angst og depresjon, redusere muskelsmerter og gjøre sykehusopphold kortere. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: mh@ak.uit.no web: Pingvinen 16. januar 2009 nyheter 11

12 LAGRENE TØMMES! Vi har kampanje på 13 stk 2008-modeller av Honda CR-V diesel. Du får med Pirelli vinterhjul, hengerfeste og metallic lakk for kun 5.900, (Du sparer inntil kr ,-) Prøvekjør bilene i dag! KOMFORTABEL PÅ VINTERFØRE Honda CR-V er blant Norges mest solgte fi rehjulstrekkere. Den sporty test vinneren har satt en ny standard i SUV-segmentet når det gjelder design og motor teknologi. Bilen tilbyr glimrende komfort, lekkert interiør og enestående kjøreegenskaper. Honda CR-V 4WD fra kr XXX.XXX, fra kr ,- Civic 5-dørs/CR-V 4WD RÅ DESIGNBOMBE Honda Civic er en 5-dørsbil designet for fremtiden. Futuristisk form, innovativ motorteknologi, ekstrem motorkraft, sporty kjøreegenskaper, imponerende standardutstyr og suveren drivstoffbesparelse vil gi Civic-førere en opptur av de sjeldne. Honda Civic 5-dørs fra kr ,- Avbildede modeller kan avvike fra tilbudet. Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Telefon , masjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon

13 Et liv med smerte Allerede som 12-åring opplevde Tove-Lill Myreng kroniske smerter. Siden da har hun levd med smerter i kroppen, og mye mistro til og med fra legene fordi smertene er usynlige. Norge har flest kroniske smertepasienter i Europa. Man tror kanskje at en som har gått livets smerteskole skal være hard og stålsatt etter utallige runder i nærkamp med egen kropp. Men Tove-Lill er myk og smilende. Det ser ikke ut som det er noe i veien med henne. Det er også et av de største problemene hennes og som mange med smerteproblematikk opplever. At de har usynlige smerter. Når jeg har dårlige perioder kan jeg ikke gjøre så mye, men nå har jeg en god periode. Når jeg er langt nede aner jeg ikke omfanget av situasjonen. Man vet aldri om smertene skal ri en i ei uke eller i et halvt år. Smerter uten diagnose På begynnelsen av 70-tallet var Tove-Lill 12 år. Da begynte problemene. Ledd- og muskelsmerter, hevelser i leddene og knær. Giktisk smerte i nakke og rygg. Oppveksten på Reinøya handlet om å bite tennene sammen og kjempe mot smerter som ikke ble diagnostisert. Jeg gikk på medisin i ett år, uten at jeg hadde fått noen diagnose, og det var ikke snakk om å bli sendt til spesialist. Heller ikke da jeg flyttet til Tromsø for å gå videregående skole var jeg innom spesialisthelsetjenesten. Men jeg fikk da en attest om at jeg ikke skulle delta i gymnastikk, sier hun og smiler litt. Etter videregående begynte hun å jobbe. Jeg hadde smerter over alt, hele tiden. Når jeg tenker tilbake fatter jeg ikke hvordan jeg klarte å gjennomføre skolen. Ingen Pingvinen 16. januar 2009 reportasje 13

14 Er dette det beste spesialist helsetjenesten har å tilby kroniske smertepasienter? Norge er på europatoppen over antall kronikere i forhold til innbyggertall, og basseng trening er utvilsomt e medisin, ingenting. Den eneste forordningen var å bite tennene sammen. For meg fantes det ingen alternativ til å gå med smerter. Men i 1989 var smertene så ille at jeg ble sendt til spesialister på reumatologen på UNN. De fant ingenting på prøvene de tok, men diagnostiserte leddgikt på bakgrunn av symptomene jeg hadde. Den senere tiden har jeg også fått diagnosen fibromyalgi, det var vel for en åtte år siden. Myreng har også forsøkt ulike medisiner mot smertene, uten hell. Etter leddgiktdiagnosen prøvde jeg ut en hel masse medisiner, men jeg reagerte negativt på alt. Bivirkningene var verre enn virkningene, sier hun. På europatoppen Vi opplever smerter når smertereseptorene blir påvirket. Det sendes impulser til hjernen som registreres på to måter. For det første kan smerten oppfattes som ren sansing, på lik linje med de andre sansene man har. For det andre er smertene ubehagelig, de gir opphav til en negativ emosjon. Dette gjør smerte forskjellig fra de andre sansene, forklarer Magne Arve Flaten. Flaten er instituttleder ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, og har viet mange år til å forske på smerte. Videre forteller Flaten at kroniske smerter har et skinn av mystikk rundt seg. Man kan også føle smerte uten at det er en stimulus som påvirker reseptorene. Hos en del kronikere finner man ingen slik stimulus. Likevel registrerer hjernen smerte og det er aktivitet i smerteområdene i hjernen. Men vi vet for lite om hva som er grunnen til denne aktiviteten, sier han. At man ikke vet nok om hvorfor det er slik, er nedslående i seg selv. Like ille er det at rike Norge er på topp over land i Europa med antall kronikere per innbygger. Norge er på Europatoppen når det gjelder antall kronikere, mens Spania er på bunn, opplyser Flaten. Hvorfor er det sånn? Det kan for eksempel ha med klima å gjøre, men på den annen side er det langt færre i Danmark, Sverige og Finnland enn i Norge som rapporterer kroniske smerter. Det er ganske sikkert flere faktorer som spiller inn. Men da satses det vel på smerteforskning for å ta rede på hvorfor vi er på topp i Europa? Det er ingen spesiell satsing på smerte i Norge i dag. Så vidt meg bekjent lyses det for eksempel ikke ut midler spesifikt til smerteforskning. Mistenkeliggjøring For Tove-Lill Myreng ble det lettere å leve med smertene etter hun ble ufør. Men det tok sin tid. I 1998 sluttet jeg å jobbe, men det gikk to år før jeg fikk uførepensjon. Først måtte jeg ett år på attføring, jobbintegrering gjennom NAV, kurs og masse styr. Det var ei skikkelig papirmølle med søknader hit og dit før jeg fikk pensjonen. Men helsa har vært bedre etter jeg ble ufør. Nå kan jeg innrette dagene og livet mitt etter formen, så akkurat nå går det tålelig bra. For å lære mer om å takle smertene deltok Tove-Lill på Smerteskolen i Det ble en tøff, men samtidig forløsende opplevelse. Til tider var det hardt. Man måtte gå så inn i seg selv og beskrive smertene og det vonde vi hadde opplevd og høre på historiene til de andre. Men følelsen man satt igjen med i ettertid var veldig god. Man skjønner at man ikke er alene. Jeg og de andre på gruppa hadde mange av de samme opplevelsene av helsevesenet, på godt og ondt. Noen ganger går man bare inn i seg selv og smerten. I perioden rundt Smerteskolen var det vondt og kampen mot Trygdevesenet var beintøff. Jeg følte meg mistenkeliggjort og det opplevdes veldig vanskelig og urettferdig. I den perioden var jeg veldig sårbar og måtte bruke all energi på sykdommen og bruke den energien jeg ikke hadde på å kjempe for uføretrygda. Usynlige smerter Og fra forskerhold bekreftes det at kombinasjonen mellom smerter og stress er uheldig. Kronikere som opplever stress, opplever gjerne økt smerte i ettertid. Så stressreduksjon og avslapningstrening kan være med på å redusere smertene, sier Magne Arve Flaten. Men den stadige kampen for å få trygd førte til mye stress for Lill-Tove. Det samme var resultatet etter visitt hos fastlegen. 14 reportasje Pingvinen 16. januar 2009

15 Jeg vet at jeg ikke kommer til å bli frisk, med mindre det skjer et under. Man må bare prøve å se fremover, selv om det ikke alltid er så lett, sier Myreng. FAKTA FAKTA t popu lært tilbud for kronikere på Elisabethsenteret. Jeg fikk følelsen av å ikke bli trodd. Så lenge de, altså helsepersonellet, ikke kan se plagene rent fysisk, eller gjennom blodprøver, så er det vanskelig for dem å skjønne at noe er feil. Det er en slående at de gangene jeg har vært hos legen med hevelser eller betennelser, så blir det gjort noe med en gang. Men går jeg dit med de samme plagene og de ikke vises, blir ingenting gjort og jeg føler at de ser på meg som en hypokonder. Det er nedbrytende å oppleve slikt. Men også blant lekfolk og bekjente kan det av og til være fortærende å ikke fungere normalt. Folk som er friske har ikke peiling, de skjønner ikke hvordan jeg har det fordi det ikke synes. Jeg kvier meg for å forklare for noen som jeg ikke kjenner så godt at jeg ikke kan delta på ting, sier hun og legger til at hun ikke har opplevd noen direkte misbilligende kommentarer om helsa si. Se fremover? Hvordan klarer hun seg gjennom hverdagen, når alle medisinene hun har prøvd har virket mot sin hensikt? Jeg går på en medisin som egentlig er et kosttilskudd! Fastlegen var negativ til å begynne med, fordi det var et dyrt og lite utprøvd middel. Men jeg maste meg til det, og det fungerer bra. Aberet er at jeg må ta det for bestandig for at det skal virke. Ellers bruker jeg varme omslag på nakken og skuldrene og når smertene er som verst går jeg til fysioterapeut eller kiropraktor. Så bruker jeg noen teknikker fra Smerteskolen, i tillegg til at jeg er og trener på Elisabethsenteret en gang i uka. Det har jeg gjort helt siden jeg deltok på Smerteskolen. Det hjelper, men jeg vet jo at jeg ikke kommer til å bli frisk, med mindre det skjer et under. Man må bare leve med det man har. Tatt på alvor Myreng er ikke ute etter å kritisere, men etterlyser litt mer forståelse både fra primær- og spesialisthelsetjenesten. Hvis jeg for mitt tilfelle skulle sett at noe var gjort annerledes, skulle jeg ønske at smertetilstander ble tatt litt mer på alvor av leger og spesialister. Jeg har opplevd å ikke få gehør for plagene mine på sykehuset, men heller fått beskjed om å trene. Når jeg leser om kroniske smerter så virker det på meg som om det er mye kunnskap rundt dette, men jeg har ikke følt at jeg har blitt møtt på den måten, sier Tove-Lill, og mener at fysioterapeuter og kiropraktorer har vist mer forståelse. De kjenner at det er noe galt i muskulaturen, men legene kjenner jo ikke på kroppen en gang, sier hun en smule oppgitt. Samtidig føler Tove-Lill at hun hadde bra utbytte av å være med på det tverrfaglige tilbudet til Smerteskolen, selv om lærdommen derfra noen ganger har vist seg vanskelig å etterleve. Man lærte mye i teorien, men når smertene kommer er det ikke så lett å være positiv og tenke på noe annet. Men jeg har vært langt nede mange ganger og jeg vet at det går oppover igjen etter en stund. Og avslører med det at den foretrukne kuren fortsatt er å bite tennene sammen og se fremover. Sverre Bottenvan tekst Rune Stoltz Bertinussen FOTO Norge er det landet i Europa med flest personer med kroniske smerter i forhold til antall innbyggere En av tre voksne nordmenn oppgir å ha smerter som har vedvart i over seks måneder Opplevelsen av hva som er smerte er subjektivt, derfor er det noe besværlig å definere klart hva smerte er. En mye brukt definisjon kommer fra IASP (International Association for Studying of Pain): Smerte er en ubehagelig sensorisk og/eller emosjonell opplevelse samtidig med vevskade, eller trussel om slik skade, eller beskrevet i termer av slik skade. Smerte er alltid subjektiv og kan opptre uten at det foreligger vevskade. Smerter kan deles inn i to hovedkategorier, akutte smerter og kroniske smerter. Akutt smerte er et varselsignal om truende sykdom eller skade. I prinsippet forsvinner smerten når vevsskaden er leget. Kronisk smerte har vart over 6 måneder. Den fortsetter til tross for behandlingsforsøk. Årsaker kan være pågående skade eller nedbrytende prosesser, eller tilstander hvor man ikke finner objektiv tegn til vevsødeleggelse. Pingvinen 16. januar 2009 reportasje 15

16 Siden 1997 har rundt 550 mennesker med kroniske smerter fått hjelp på Smerteskolen. Første lærdom er at man ikke kan grave seg ned i smertene sine. Vi forsøker å hjelpe deltakerne til å tenke på noe annet enn smertene og hvordan man skal lage seg mål for å klare det, sier Karsje West Smerteskolen. Skolering for et bed Noe av det vi forsøker på her er at deltakerne skal bli glad i kroppen sin igjen. Kroppen er utgangspunktet for forandring, smiler Karsje Westerdijk. Karsje og Cathrine Boge-Olsnes er fysioterapeuter og driver Smerteskolen på Elisabethsenteret i Tromsø. No more pain De første dagene setter vi av til å snakke om hva smerte er, og hvordan man kan leve med smerter. Så snur vi skuta og da er det «no more pain talk», opplyser Cathrine. Tanken er å endre fokus bort fra smertene, for det man fokuserer på blir man veldig oppmerksom på. Vi forsøker å hjelpe deltakerne til å tenke på noe annet og hvordan man skal lage seg mål for å klare det, fortsetter hun. Kasteball i systemet Deltakerne på smerteskolen har det til felles at de har kroniske muskel- og skjelettsmerter, og at de gjerne har vært gjennom mange runder i det samme tungrodde hjelpeapparatet. Veldig mange har opplevd det samme. Lange og mange runder med NAV, uførhet, pengevansker og den stadige mistroen de møter fra andre. Mange ønsker de hadde en gips på foten, som et symbol på at noe er galt. Det er noe av grunnen til at vi har grupper, slik at de kan møte andre i samme situasjon, sier Cathrine. De har det veldig tøft og har slitt med en runddans for eksempel på UNN, hvor noen føler at de ikke blir møtt som mennesker, tilføyer Karsje. har så lyst på den ene pillen, den som gjør dem De smertefri. Cathrine Boge-Olsnes Å kjempe mot vindmøller i helsevesenet samtidig som de sliter med egne smerter, gjør at troen og håpet på den ene Pillen blir en nærliggende trøst. De har så lyst på den ene pillen, den som gjør dem smertefri. Hvis bare jeg får den, så blir alt bra. Norsk helsevesen har lite annet å stille opp med enn piller til disse pasientene, mener Cathrine. Jakten på pillen rimer dårlig med tanken bak Smerteskolen. Aksepter smertene Men det er ikke til å komme forbi at mange av deltakerne har lagt seg inn på en sti hvor medisinering er løsningen. Noen her er pilleavhengige, mens andre har pillevegring. De fleste spiser mye piller fordi det hjelper på psyken, uten at det hjelper dem fysisk. Jeg tror mange blir litt blind for egen medisinbruk. De tror de bruker lite medisiner, men så er forbruket i realiteten rimelig høyt. Spesialisthelsetjenesten er flink til å pushe medisiner. Det er vanskelig å nå frem til deltakerne som er avflatet av medisiner, fordi de har vansker med å kjenne hvordan de har det og er ikke alltid i takt med sitt eget liv, mener Cathrine. Smerteskolen prøver å vise alternative måter å få bukt med smertene på og terper på avspenningsteknikker. Dette har spesielt de med spenningshodepine veldig godt utbytte av. I tillegg vektlegger vi pusteteknikker, og fysisk aktivitet i basseng og gymsal, sier Karsje. Mange med smerter velger bort all aktivitet og sitter til slutt helt stille. Men utrente muskler gjør vondt. Og mye handler om mestring, å se muligheter. Vi fysioterapeuter bruker kroppen som utgangspunkt. Å begynne å bruke kroppen er av største viktighet, selv om det kan gjøre vondt. Man må akseptere smertene og se mulighetene. Her kan man ikke bare fokusere på de smertene man har, sier de to fysioterapeutene. 16 reportasje Pingvinen 16. januar 2009

17 Faller av SAMFUNNSHjulet Når man har kroniske smerter mister man selvtilliten, det å ha verdi. Man havner utenfor samfunnet, samtidig med at man sliter med smerter, mener Åsta Myhre. erdijk (t.h.) og Cathrine Boge-Olsnes ved Myhre er avdelingssykepleier ved Smerteklinikken på UNN som får 160 nyhenviste smertepasienter i året. Hun er dermed godt kjent med smerteproblematikk og ser en økende tendens til at smertepasienter havner i samfunnets skyggeside. Ikke akseptert Smertepasientene er under et voldsomt press, spesielt når man ikke lengre greier å henge med på samfunnshjulet. Dagens samfunn setter høye krav til fungering og da er det ekstra belastende og skamfullt å ha smerter. I vår kultur er individet sin egen lykkes smed, hvor man skal realisere seg selv og skape seg en karriere. Makter man ikke det, kan det oppfattes som om man ikke har gjort nok, eller at det skyldes egen utilstrekkelighet. På mange måter er det ikke akseptert å ha smerter. Noen smertetilstander kan behandles bort, men smerter er en del av livet, sier Myhre. Smerte = lidelse Myhre betoner den fysiske siden ved det å ha smerter. Smerte er en opplevelse som innebærer lidelse. Det er en fysisk opplevelse det kjennes på kroppen. Sjelelig smerte er jo også noe mange opplever, men de jeg treffer i jobben har smerter i kroppen, som kan sette seg i psyken. Omvendt kan psykisk smerte sette seg i kroppen. Men smertene kan også bidra til at man blir oppmerksom på livet, på hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Slik kan smertene være noe positivt? Man kan bli takknemlige etter å ha opplevd smerter og bli mer ydmyke overfor andre og overfor livet, slik at man ikke tar ting som en selvfølge. Og så er det jo det at man kjenner smerte for å bevare livet, brent barn skyr som kjent ilden. Skjøre Myhre peker også på hvor tilfeldig det er hvem som blir ofre for kroniske smerter. Hvorfor noen utvikler kroniske smerter av å falle på ski, for eksempel, mens andre reiser seg og går videre, vet vi ikke. Av den grunn kan man hevde at man utsetter seg selv for risiko for å havne i en slik situasjon uansett hva man gjør, man kan ikke gardere seg. Vi er skjøre? Ja visst. re liv Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser FAKTA FAKTA Smerteskolen Startet i 1996 i regi av fysioterapiavdelingen ved UNN Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering er medisinsk ansvarlig Avolder seks til sju samlinger i året, hver med rundt åtte deltakere Deltakerne må være medisinsk ferdig utredet/behandlet og ikke ha alvorlige psykiatriske diagnoser Deltakerne går gjennom et 14 dagers mestringskurs, med oppfølging etter tre, seks og 12 måneder Målsettingen er å hjelpe deltakerne til å mestre kroniske smerter og takle smertekonsekvenser både fysisk, psykisk og sosialt Avdelingssykepleier Åsta Myhre ved Smerteklinikken ved UNN Tromsø møter mange skjebner i jobben. Hun understreker den doble belastningen mange smertepasienter opplever. Pasientene sliter med smerter og må i tillegg hanskes med misbilligelsen fra resten av samfunnet. Det er ikke aksept for smertepasienter, mener Myhre. Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: post@nnov.no / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss Pingvinen 16. januar 2009 reportasje 17

18 MUNN TIL MUNN TIL MUNN MUNN Klare for fest Festivalens styringsgruppe har allerede begynt å varme opp stemmebånd og fingertupper. F.v. Hege Persson, Hans Petter Fundingsrud, Tove Smedsrød, Oddbjørn Løndal, Britt Eva Løkkem og Hans Petter Bergseth. 18 munn til munn Pingvinen 16. januar 2009

19 Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Hilde Pettersen Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen Tips oss! Det er bare å legge det inn i kalenderen med en gang! 27. februar til 1. mars blir en helg med påfyll av kultur, smil, fest og enkelte faglige innspill. o, Tore Renland, Stein Fredriksson, Marte Lie Noer Tekst: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen I følge festivalens entusiastiske styringsgruppe, vil dette bli et arrangement med topp kvalitet i alle ledd. Kulturhuset står for glimrende lokaler, som i tillegg garanterer for kompakte leker i beste olympiske ånd. De kulinariske opplevelsene i løpet av helga vil ventelig nå sitt klimaks når Kokkenes mesterlaug disker opp kortreist nordnorsk tapas. Kjøkkensjef og matansvarlig, Stein Fredriksson, presiserer spøkefullt at de med kortreist mat ikke begrenser seg til produkter innhøstet på sykehusets områder, som for eksempel Åsgårdstranda. Foreleserne er de viktigste kulturbærerne i RST/RITØ/UNNs historie. Kulturelt vil festivalen treffe de fleste målgrupper. I stikkordsform, vil man i løpet av festivalen kunne oppleve alt fra barneforestilling og utstillinger til heftig salsa, rock og ikke minst 20-årsjubileumsforestillingen til Pingvinrevyen! Ikke minst vil festivaldeltakerne holde en gjennomgående høy kvalitet dominert som den vil være av UNN-ansatte. Styringsgruppen ser for seg personalfesten på lørdagskvelden den 28. februar, som et av mange høydepunkt. Da vil opptil 1200 UNN ansatte fylle Kulturhuset fra loft til kjeller foran ulike scener med variert musikk. Adopter en væring Programansvarlig for festivalen, Hans Petter Fundingsrud, trekker linjer tilbake til 1989 da RST-revyen bidro til å heve stemningen på sykehuset i en vanskelig tid med mye omstillinger. Denne festivalen er en unik anledning til å finne nye utrykk for beskrive kulturen og det vi står for. Med «vi», mener selvfølgelig Fundingsrud hele organisasjonen. Vi ønsker at flest mulig UNN-ansatte utenfor Tromsø skal delta på festivalen. Vi håper derfor flest mulig ansatte fra Tromsø åpner sine hjem for kollegaer utenbys fra. Det vil få ned kostnadene og øke samholdet, legger Fundingsrud til. Ambisjoner Festivalens styringsgruppe har uttalte ambisjoner om å skape en enestående markering av UNN som universitetssykehus. En markering som skal styrke UNNs omdømme på en spenstig og positiv måte. Spenstige og positive detaljer om festivalen vil komme på intranett og i Pingvinen etter hvert som de blir klare. Men det kan være greit å bite seg merke i at det er begrensede antall billetter til de ulike arrangementene. «Først til mølla»-prinsippet gjelder Kjøper fri forskerspirer: For å kunne skrive gode søknader før søknadsfristen til forskningsmidler i Helse Nord RHF 2009, tilbyr UNN frikjøp i to-tre måneder for inntil fire kandidater med gode ideer til prosjekter. Mastergrad eller tilsvarende utdanning kreves. Sykepleiere oppfordres til å søke. Les mer på unn.no. Ledige stillinger ved UNN SykepLeier/kreftSykepLeier, Medisinsk klinikk. Vikariater og faste stillinger, %, ved hematologisk seksjon. Kontakt: Evelyn Karlsen, tlf psykiatrisk SykepLeier/pSykoLog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved Akutt-teamet, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Vigdis Johansen, tlf fagkonsulent, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Fast stilling ved LARiNord, Tromsø. Kontakt: Jorunn Lorentsen, tlf , Hanne Nergård, tlf psykolog, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Vikariat ved LARiNord, Tromsø. Kontakt: Jorunn Lorentsen, tlf , Hanne Nergård, tlf SykepLeier, Medisinsk klinikk. Vikariat ved infeksjonsposten, Avd. for senge- og poliklinikkressurser. Kontakt: Merete Lorentzen, tlf , Anne-Grethe Johansen, tlf LederStiLLiNger, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk. 2 stillinger ved Nordlandsklinikken. Kontakt: Grete Furu, tlf / SykepLeier/verNepLeier, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Fast stilling ved Krise- og utredningsenheten, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Vår Benum, tlf SykepLeier/verNepLeier, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Fast stilling ved Færingen Terapeutiske Samfunn, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Tone Bakke. tlf / deltidsstillinger, Klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Deltidsstillinger helg/natt for helse- og sosialfagarbeidere ved Færingen Terapeutiske Samfunn, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Tone Bakke. tlf / SykepLeier/verNepLeier, klinikk for rus- og spesialpsykiatri. Fast stilling ved Basisenheten, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Rune Frydenlund/Rita Helle, tlf SpeSiaLSykepLeier/fLySykepLeier, Akutt- og prehospital klinikk. Vikariat i 50% stilling ved seksjon for luftambulanse, Akuttmedisinsk avdeling. Kontakt: Lisbet Sørensen, tlf , Jon Mathisen, tlf intensivsykepleiere, Akutt- og prehospital klinikk. 2 faste stillinger ved Oppvåkningsenheten, Anestesiavdelingen - Intensivseksjonen. Kontakt: Ann- Iren Lein, tlf , Birgith Jørgensen Nerskogen, tlf avdelingssykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Akuttposten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Brit Fosse, tlf brit.fosse@unn.no eller Siren Hoven, tlf siren.hoven@unn.no. SykepLeier i SmitteverN i kommunehelsetjenesten, Smittevernsenteret. Prosjektstilling ved Smittevernsenteret, Medisinsk klinikk. Kontakt: Guri Albriktsen, tlf eller Kirsten Gravningen, tlf SykepLeiere/SpeSiaLSykepLeiere, Hjerte-lunge klinikken. Ledige stillinger ved Medisinsk intensiv (MIA), Hjertemedisinsk avdeling. Kontakt: Kjersti Mongstad, tlf , Ann Jorunn Johansen, tlf Leder for medisinsk kontortjeneste, Medisinsk klinikk. Fast stilling. Kontakt: Markus Rumpsfeld, tlf SekSjoNSLeder/koordiNator for kontortjenesten, Medisinsk klinikk. Fast stilling ved Poliklinikk og dagenhet. Kontakt: Markus Rumpsfeld, tlf Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister, flere ledige stillinger, m.m. finner du på UNNs INTRAnettsider eller på evt. Pingvinen 16. januar 2009 munn til munn 19

20 Fikk LØNNER FOREBYGGING SEG? Både den nye helseministeren (Dagens Medisin ) og adm. dir. i Helse Nord (Fredagsbrev ) sier at det er viktig å satse på forebygging. Imidlertid bruker vi nå en svært liten del av helsemidlene i Norge til forebygging, i størrelsesorden bare få promille av midlene i spesialisthelsetjenesten. Bl.a. i Stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge» pekes det på behovet for mer forebygging i helsetjenesten, og da spesielt i regi av spesialisthelsetjenesten. De aller fleste som jobber i UNN har fokus på Av avdelingsoverlege utredning og behandling av syke, enten de jobber Jan Haanes, Arbeidsdirekte med pasienter eller indirekte med for eksempel og Miljømedisinsk prøver og analyser. At dette arbeidet er viktig og blir avdeling, UNN satt pris på av pasientene er det lite tvil om. Men det er jo litt merkelig at helsevesenet f.eks. får penger for å behandle en astmapasient (gjennom ISF), men ikke for å forebygge at et barn får astma for eksempel som følge av å bo i en fuktskadd bolig. Ved behandling av syke kommer effektene ofte ganske raskt og det kan være lett å se hva som har virket. Slik sett er forebygging mer indirekte effektene kommer ofte etter mange år og vises ved at intet har skjedd! De som ikke ble syke vet det ikke og det er vanskeligere å se en direkte årsakssammenheng. I tillegg har en den såkalte «10-90 reglen» helsearbeidere kan bidra med 10 prosent av det som skal til i forhold til forebygging, mens andre samfunnsaktører bidrar med 90 prosent (selve prosenttallene er selvsagt bare for å illustrere). For eksempel vil helsearbeidere kunne gi viktige aktører i samfunnet informasjon om at fuktskadde boliger øker sjansen bl.a. for å utvikle astma, mens myndigheter, byggebransje og andre må sørge for at denne kunnskap brukes slik at færre boliger blir fuktskadd (for mer informasjon, se hjemmesiden til Arbeids- og Miljømedisinsk avd.). Men lønner forebygging seg? Det er vanskelig å sikkert si hvor stor effekt de enkelte forebyggende tiltak har. En vil måtte følge en befolkning eller gruppe over lang tid for å kunne gi et svar, men da har mange andre endringer også skjedd ikke bare det forebyggende tiltak. Det blir vanskelig å si om en bedring eller forverring skyldes den iverksatte forebygging. Ett tiltak som det har vært lett å studere effekten av, er det å redusere antall nye tilfeller av nikkelallergi hos kvinner ved at myndighetene har stilt krav til redusert bruk av nikkel i smykker. Når det gjelder for eksempel å vise at det vil lønne seg å redusere antall barn som vokser opp i fuktskade boliger, har en i liten grad kunnet gjennomføre direkte studier av dette, men et stort antall befolkningsstudier viser at risikoen for å få astma er 2-3 ganger så høy for slik barn. Har vi ikke da nok informasjon til å bruke ressurser på å gå ut med anbefaling om hvordan boliger kan bygges og brukes for å redusere risikoen? I en rapport fra det danske miljøministeriet fra 2004 er den totale livstidskostnaden for et individ beregnes til ca kroner for ett tilfelle med diagnostisert kontaktallergisk håndeksem ved 40 års alder. Her er medtatt både direkte og indirekte kostnader. Som en ser er det selv ved denne alder betydelig beløp som kan spares ved å gjøre tiltak som reduserer risikoen for å få kontaktallergi. Denne prislapp antyder den samfunnsøkonomiske gevinst ved forebygging. Skal vi fortsette å bruke omtrent hver eneste helsekrone på de som er syke i dag, eller skal vi bruke noe mer ressurser på å redusere antall syke om noen år? Ikke bare kan vi spare samfunnet for utgifter, men også den enkelte for lidelse og ulemper. til barneled Tromsø Revmatikerforening har gitt kroner til barnerevmatologi ved Barne- og ungdomsklnikken ved UNN. Pengene skal brukes til forskning og sosiale tiltak. Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen Vi er 440 personer i vår forening, og vi prioriterer barnerevmatisme mest. Vi har ikke satt noen krav, men vi ønsker at pengene skal brukes til det beste formålet for barn med revmatisme, sa leder i Tromsø Revmatikerforening, Ellinor Albrigtsen, ved overrekkelsen. Overlege Ellen Nordal fortalte at det var mange behov og gode formål, og pengene trolig skulle knyttes opp til barnereumalogisk forskning og til sosiale formål som blant annet revmadagene som UNN arrangerer for barn og ungdommer. Siden 1997 har UNN deltatt i en nordisk studie om barneleddgikt. Her ser de på blant annet på grad av sykdomsaktivtet de første 10 år etter sykdomsdebut, hvor også barnas oppfatning av egen helse er i fokus. Vi tar i mot barn fra ni måneder og opp til 16-årsalderen for utredning og behandling. Siden 1997 har vi tatt i mot cirka 130 barn og unge med barneleddgikt fra Troms og Finnmark og i det siste også fra Ofoten. Det er ei utfordring å gjenkjenne denne reumatiske sykdommen hos barn, spesielt blant de små. Tidlige tegn kan være endret måte å bevege seg på, stivhet i ledd og noen får dårlig matlyst og nedsatt trivsel, sier Nordal. Hun forteller at nyere studier viser at det sannsynligvis ikke RiTø-koret tok bronse RiTø-koret kom på tredjeplass under den internasjonale konkurransen i advent- og julesanger i november. Det var fjerde gang koret var med på konkurransen som årlig arrangeres i Praha, Tjekkia. I alt deltok 81 er så vanlig «å vokse av seg» sykdommen som man før trodde. Det ser ut til at bare hos rundt en tredel brenner sykdommen ut, mens de fleste må leve med perioder med aktiv leddgikt også som voksen, sier Nordal. UNN jobber tverrfaglig med både utredning og behandling, og hjelper også med å tilrettelegge i hjem, skole og barnehage på hjemstedet. Vi vet fortsatt ikke hva som utløser barneleddgikt. Det ser ut som at det er en arvelig faktor som gjør at enkelte barn er utsatt, men vi vet ikke hva som forårsaker sykdommen hos hvert enkelt barn, sier Nordal. andre korgrupper fra 26 ulike land. Ann-Iren Thomassen, leder i koret, forteller at nivået i konkurransen har steget siden 2004, da RiTø-koret sist var med, og at de er svært fornøyde med plasseringen. 20 munn til munn Pingvinen 16. januar 2009