MUSEETS SAMLING / SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU.NO FACEBOOK/SKMU.NO

Transkript

1 MUSEETS SAMLING / SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU.NO FACEBOOK/SKMU.NO

2 MUSEETS SAMLING / Museets samling består av Christianssands Billedgalleri, og den kunsten museet selv har kjøpt inn siden opprettelsen i Billedgalleriet ble opprettet i 1902 av Christianssands Kunstforening og består av totalt 871 verk. Samlingen var et viktig fundament for etableringen av et kunstmuseum i Kristiansand. Ved stiftingen av SKMU Sørlandets Kunstmuseum ble det nedfelt i vedtektene at museet skulle arbeide for å skape interesse, kjennskap og kompetanseheving i forhold til billedkunst, kunsthåndverk og andre visuelle uttrykksformer. Derfor har museet siden 1995 samlet på både billedkunst og kunsthåndverk som ett av to museer i Norge. SKMU har hatt et fokus på samtidskunst og har kjøpt inn verk av kunstnere med regional tilknytning og relevante norske og nordiske kunstnere. I tillegg har museet i sin samling en rekke deposita/ langtidslån fra private samlere, med verk av nasjonale og internasjonale samtidskunstnere. I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk full stemmerett i Norge. I år har vi derfor valgt å sette fokus på verk av kvinnelige kunstnere i museets samling. Vi har valgt tre ulike innfallsvinkler. Kvinner (og menn) Vi har sett på hvordan verkene i samlingen fordeler seg på kvinnelige og mannlige kunstnere. Hvordan har innkjøpsbudsjettet vært benyttet på kunst laget av kvinner kontra kunst laget av menn? Hvilke typer kunstverk har vi som er laget av kvinner er det noen kunstneriske disipliner som utpeker seg? Og ikke minst hvordan har dette utviklet seg gjennom tiden, fra Christianssands Billedgalleri ble etablert i 1902 og frem til SKMUs samling i dag? Kvinners (kunst)historie Vi har også undersøkt om verk i museets samling kan fortelle noe om kvinners historie både den generelle historien og kvinners posisjon innenfor kunsthistorien. Finnes det verk som kan knyttes til kvinners vilkår, rettigheter og ønsker til ulike tider? Hvilke muligheter hadde for eksempel en kvinne mot slutten av 1800-tallet i Norge dersom hun ønsket seg en kunstnerisk karriere? Samtiden Samtidskunst er en sentral del av SKMUs samling, og flere rom er viet til denne. Et bakteppe for denne delen har vært kvinneforskningens diskusjon om det finnes et særegent kvinnelig billedspråk? På 1800-tallet tok kunstkritikerne det for gitt at kvinnelige egenskaper åpenbarte seg i kvinnenes kunstverker. I hvilken grad preges kunstnerens virkelighet i dag av kunstnerens kjønn? Er kjønn et fruktbart perspektiv for å nærme seg et kunstverk?

3 ROM 1 / Kvinner før 1900 ROM 2 / Christian Krohgs Albertine Av verk i samlingen fra før 1900-tallet tilhører brorparten det tidligere Christianssands Billedgalleri. Det er vanskelig å si eksakt hvor mange, da flere av de tidligste verkene er udatert. Anslagsvis dreier det seg om ca. 130 verk, 15 % av Billedgalleriets samling totalt. Blant disse finner vi 4 kvinnelige kunstnere representert, 3 av dem med kun ett verk. Ytterligere er én kvinnelig kunstner representert i SKMUs egen samling med kun ett verk. Samtlige verk er gitt som donasjoner, eller som testamentariske gaver tallet var en brytningstid både innenfor kultur og samfunnsliv. En middelklasse og en sterk kvinnebevegelse vokste fram og var viktige premissleverandører for at kvinner etter hvert også kunne utnytte sine kunstneriske evner. Likevel var det store kjønnsforskjeller i denne perioden. Det var andre forventninger til hva kvinner skulle gjøre og av den grunn andre muligheter. Dette innebar store vanskeligheter for kvinner som ønsket å drive profesjonelt med kunst. Hvem var de kvinnelige kunstnerne som er representert i denne delen av samlingen? Hvor kom de fra, og hvordan ble de kunstnere? et En formaning av Christian Krohg (f d. 1925) var ett av 10 verk i donasjonen fra skuespillerparet Laura og Sigvard Gundersen til Christianssands Kunstforening. Donasjonen markerte starten på Christianssands Billedgalleri i Dette rommet er viet Krohgs maleri der vi belyser noen av de kunstneriske, litterære og samfunnsmessige sammenhengene En formaning stod i på 1880-tallet. Krohg malte En formaning i 1886 som en del av syklusen om Albertine, der det mest kjente verket er Nasjonalgalleriets Albertine i politilegens venteværelse. Senere i 1886 ga Krohg ut boken med samme navn. Boken handler i korte trekk om den fattige syersken Albertine som gjennom en serie hendelser og møter med datidens prostitusjonsvesen, havner dypere og dypere inn i prostitusjonen. Albertine er et godt eksempel på hvordan kunst kan ha en direkte samfunnsmessig relevans. Boken ble inndratt allerede dagen etter at den kom ut, med en påfølgende rettssak som forbød boken. Den satte fart på datidens sedelighetsdebatt med et politisk etterspill som endte med nedleggelsen av prostitusjonsvesenet.

4 ROM 3 / Fine Art UNION OUR PLEASURE IS FINANCED ROM 4 / Aktstudiet Videoverket Our Pleasure is Financed ble kjøpt inn ved Fine Art Unions utstilling på SKMU i Kunstnerduoen Fine Art Union ble etablert i 2006 som et samarbeid mellom Synnøve G. Wetten (f. 1978) og Annette Stav Johanssen (f. 1979). De to kunstnerne tilhører en generasjon yngre kunstnere som har gitt feministisk kunst et aktuelt uttrykk i de senere årene. Duoen arbeider med skulptur, fotografi, installasjoner og video som ofte kretser rundt ulike former for performance. I videoen opptrer en profesjonell stripper på oppdrag fra Fine Art Union. Handlingen som utspiller seg danner et utgangspunkt for en tematisering av blikket. Stripperens dans er ment for et seksuelt ladet blikk. Her er det kvinner som ser på en kvinne, og de to kunstnerne filmer hverandre mens de ser på stripperen. I tillegg trekkes publikum inn i det hele som noen som ser på noen som ser på. Nakenmodellstudiet har vært en viktig betingelse for kunstutdannelsen fra renessansen og frem i mot sent 1800-tall. I historiemaleriet, den viktigste malerisjangeren i perioden, stod gjengivelsen av det nakne mennesket sentralt da det viste til noe tidløst og underbygget et klassisk ideal. I SKMUs samling finner vi flere aktmalerier og tegninger alle utført av menn. De fleste er utført av kunstneren Olaf Isaachsen (f d. 1893) i årene han studerte i utlandet ved kunstakademiet i Düsseldorf ( ) og i Paris (1859) som elev av Thomas Couture. Et tankekors er at kvinnelige kunstnere i denne perioden var helt avskåret fra nakenmodellstudiet ved de offentlige kunstinstitusjonene. Helt fram til 1893 ble kvinner nektet adgang til aktstudiet ved Royal Academy i London. At kvinner var utestengt fra dette viktige leddet i utdanningen betydde i praksis at de vanskelig kunne skape kunst som krevde denne kunnskapen, eksempelvis historiemaleriet. Alternativet ble å begrense seg til portretter, folkelivs-, landskaps-, dyremaleri og stilleben.

5 Ambrosia Tønnesen, replikk etter Studie (1895), u.d., marmor. Foto: Stanley Haaland A K Dolven, Between the Morning and the Handbag (utsnitt), mm film på DVD.

6 ROM 5 / Grete Nash ROM 6 / TEKSTIL Etter at SKMU ble opprettet i 1995 ble det i løpet av en 5 års periode kjøpt inn mye kunsthåndverk til samlingen. Dette fordi SKMU, som ett av to regionale kunstmuseer, fikk et spesielt ansvar for kunsthåndverket i tillegg til billedkunsten. Kun 30 % av alle kunstverk som ble kjøpt inn i denne perioden var laget av kvinnelige kunstnere. Av disse igjen bestod 85 % av kunsthåndverk. Til sammenlikning var 14 % av verk laget av mannlige kunstnere kunsthåndverk. Keramiker Grete Nash (f d. 1999) står i en særstilling i denne delen av samlingen. Hun er den kunstneren som er representert med flest arbeider totalt 26 verk. Til sammen danner disse et representativt utvalg fra Nash sitt virke. Grete Nash bidro til å fornye norsk keramikk på og 80-tallet, ved å introdusere den japanske rakuteknikken og vektlegge det ekspressive, men også ved sin evne til å dele av sin kunnskap og å gjøre norske keramikere kjent med nye teknikker. Tekstil utgjør en liten del av SKMUs samling. Interessant er at 94 % av disse arbeidene er utført av kvinnelige kunstnere. At over 90 % av SKMUs tekstilkunst er laget av kvinner kan sees i sammenheng med at arbeid med tekstil er et av de eldste studiefelt for kvinner i Norge. Opprettelsen av Den kvinnelige industriskole i 1875 er av stor betydning i et kvinnehistorisk perspektiv. Der universitetet var stengt for kvinner frem til 1880-tallet, gav industriskolen kvinner en utdanningsmulighet og sjanse til å få arbeid. Else Halling, overlærer ved skolen , var en viktig drivkraft i utviklingen av den særnorske billedvevtradisjonen. Hun opprettholdt imidlertid et distinkt skille mellom kunstner og utøvende håndverker (veverske). Først utover og 70-tallet ble tekstil anerkjent som selvstendig kunstart i Norge. Kjellaug Hølaas (overlærer ved tekstillinjen på SHKS i perioden ) var her av stor betydning, da hun også forfektet sine elevers kunstneriske ferdigheter og oppfordret til eksperimentering med materialbruk og teknikker.

7 ROM 7--8 / Kan noe kalles kvinnelig kunst? ROM 9 / Kunst er kunst! Kunst laget av kvinner har opp igjennom historien vært diskutert ut fra ulike ståsteder. I den amerikanske feminismedebatten i 1970-årene mente noen kunstnere og kunstkritikere at kvinner har andre erfaringer enn menn og at det skulle tilsi at kunsten deres blir annerledes. Noen av karakteristikkene brukt om kunst av kvinner er at den i stor grad tar for seg det nære og intime, at det ofte handler om følelser, kropp og det hverdagslige. I forhold til SKMUs innkjøp av kunst av kvinner har særlig kunsthåndverket fått en stor plass, og mange verk kan sies å leve opp til noen av de nevnte karakteristikker om kunst av kvinner. Om en såpass stor andel skyldes en rådende tendens i kunsten, eller om det er et resultat av museets innkjøpsvalg, velger vi å holde åpent for diskusjon. Et kunstverk vil uansett være åpent for flere tolkninger og være avhengig av sammenhengen det står i. Det er lett å skape et karikert bilde når det er snakk om kunst og kjønn. Karakteristikkene brukt om kunst av kvinner har i flere sammenhenger blitt misbrukt. Kvinnekunst har blitt definert som mindre viktig enn kunst av menn. Enkelte vil hevde at mannlige kunstnere i større grad enn kvinner arbeider med monumental kunst og store allmennmenneskelige problemstillinger om livet, menneskeheten og kunsten. Av den grunn ønsker mange kvinnelige kunstnere i dag å bli vurdert som kunstnere uavhengig av kjønn. I dette rommet viser vi verk fra samlingen og enkelte deponerte verk av noen nasjonale og internasjonale kunstnere. Alle er kvinner, og de fleste har et fokus på temaer som identitet, urbanitet, samfunnsspørsmål, filosofiske spørsmål og mer kunstinterne problemstillinger. Er det virkelig slik at kjønn alltid er et fruktbart perspektiv for å tilnærme seg et kunstverk? Kunstfeltet i dag er såpass mangfoldig at det muligens er bedre å operere med flere innfallsvinkler.

8 ROM 10 / A K DOLVEN BETWEEN THE MORNING AND THE HANDBAG De siste 2-3 årene har SKMU prioritert å kjøpe inn grupper med verk av enkelte toneangivende kunstnere. I 2010 gjorde museet et større innkjøp av A K Dolven (f. 1953) på 3 videoverk. I tillegg fikk museet en serie på 5 malerier i gave. A K Dolven har gjennom flere tiår markert seg internasjonalt som en av Norges fremste kunstnere. Hun arbeider med video, installasjoner, foto og maleri. Gjerne med temaer som omhandler kvinner og deres forhold til skjønnhet, makt, kjærlighet, sårbarhet, alder og tid. Videoverkene hennes har en skulpturell karakter, der verket vises med en fysisk tilstedeværelse i rommet som publikum må forholde seg til. Videoinstallasjonen Between the Morning and the Handbag (2002) er ett av Dolvens mest kjente verk. Den viser en identitetsløs, naken kvinne som sitter urørlig på et svaberg en sommermorgen. De eneste bevegelsene i filmen er lyset som sakte og gradvis forandrer seg. ROM 11 / Mette Stausland Fra SKMU ble etablert i 1995 er Mette Stausland (f. 1956) en av de kvinnelige kunstnerne fra regionen som er representert i samlingen med flere arbeider. Stausland er født i Kristiansand, men har bodd i utlandet siden midten av 1980-tallet. Hun har på grunn av dette vært mer synlig utenfor, enn innenfor, Norges grenser. Det er kulltegning på papir Stausland hovedsakelig arbeider med i tillegg til grafikk, og en teknikk hun kaller overtrykk. Her legges et tresnitt over en eksisterende tegning, og resultatet fremstår som et landskap i flere lag. Fra begynnelsen av 90-tallet har Stausland beveget seg fra små intime formater, til monumentale utsmykninger. Arbeidene kan leses rent formalt, basert på prinsipper som gjentakelse og minimalistisk strenghet. Men tegningene har også i seg et element av energi og bevegelse. Stausland involverer hele kroppen i tegneprosessen. Uregelmessige loddrette og bølgende vannrette linjer krysser hverandre og danner felter. Noen fylles ut av kullstiften, andre forblir tomme.

9 MUSEETS SAMLING Kunsthåndverk SEPARATUTSTILLINGER og PUBLIKASJONER kvinner Menn VERK VERDI SAMLINGEN CHRISTIANSSANDS BILLEDGALLERI 5% 7% 14% 86% 95% 93% SEPARAT- UTSTILLINGER 32% 68% totalt SKMU innkjøp siden % 45% 37% 55% 63% 78% PUBLISERTE BØKER 27% 73% totalt SAMLINGEN TOTALT 17% 26% 20% 74% 83% 80% PUBLISERTE KATALOGER 67% 33% totalt

10 EGNE NOTATER UTSTILLINGER OG MUSEUMSBUTIKK Åpningstider: Tirsdag lørdag 11 17, søndag 12 16, mandag stengt. MUSEUMSKAFÉEN MEAN BEAN Åpningstider: Mandag fredag 8 17, lørdag 11 17, søndag OMVISNING Fredag kl. 13, lørdag og søndag kl. 13 og (inkludert i billettprisen). BILLETTPRISER Voksne kr 60. Honnør kr 40. Gratis for studenter og barn under 18 år. Årskort kr 250. SKMU mottar støtte fra Kulturdepartementet, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.

11 SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKIPPERGATA 24B, KRISTIANSAND, NORWAY etasje ROM 9 ROM 8 ROM 7 ROM 6 ROM 4 ROM 10 ROM 11 ROM 1 ROM 2 Forside: Ulla Mari Brantenberg, Jeg er våken, 1998, Glassobjekt. Foto: Markus Werner ROM 5 ROM 3 SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU.NO FACEBOOK/SKMU.NO