Rettsøkonomi I, JUS4121
|
|
- Thea Olafsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rettsøkonomi I, JUS4121 Høsten 2017 Professor Jukka Mähönen
2 Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil normalt ikke ta opp stemmer fra salen. Skal du snakke i mikrofon eller stå ved podiet? Du kan be foreleser pause opptaket, eller du skal fylle inn et samtykkeskjema. Les mer: Det juridiske fakultet v/ seksjonsleder Julie Orning info@jus.uio.no
3 Gjenomgangsplan: Del I: Kapitlene 1-6 (rettsøkonomiens emne, metode, markedsteori, velferdsteori, transaksjonskostnader og Coase-teoremet) Del II: Kapitlene 7-11 (tingsrett og beslektede emner) Del III: Kapitlene (erstatningsrett) Del IV: Kapitlene (kontraktsrett) Del V: Kapitlene (sivilprosess, kriminalitet og miljø)
4 Tentativ forelesningsplan on : Innledning, markedsteori fr : Velferdsteori ti : Transaksjonskostnader og Coase-teoremet; tingsrett fr : Erstatningsrett fr : Kontraktsrett to : Skatt, sivilprosess, lovbrudd fr : Miljø
5 Del 1: Innledning og markedsteori Innledning: Rettsøkonomiens hovedtemaer: (a)forklaring av rettsregler Samfunnets påvirkning på retten (b) Virkninger av rettsregler Rettens påvirkning på samfunnet (c) Ønskelige rettsregler Samfunnets ønsker mht rettens påvirkning
6 Innledning Rettsvitenskapelige men ikke rettsdogmatiske emner Rettslige spørsmål analysert med analyseverktøy fra samfunnsøkonomi (og bedriftsøkonomi) mikroøkonomi
7 Forklaring av rettsregler Ambisjoner om forklaringer i flere disipliner Rettssosiologi Rettshistorie Statsvitenskap Psykologi og i Rettsøkonomi Effektivitetshypotesen Interessegruppeteorien, «tilraningsteorien» («public choice theory») «behavioural [law and] economics»
8 Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori Rasjonelle aktørers tilpasning til f eks skatteregler, prosessregler, naborettslige regler, sanksjoner «Mindre» rasjonelle aktørers tilpasning («behavioral economics»: Daniel Kahneman: Thinking Fast and Slow [2011]) Rask, umiddelbar tilpasning (evolusjonsbasert?) Langsom, analyserende, rasjonell tilpasning
9 Virkninger av rettsregler (forts) (ii) Markedsteori («samspillsteori») Fullkommen konkurranse, monopol, oligopol mv Endringer i rettigheter og plikter gir skift i tilbuds- og etterspørselskurver med konsekvenser for effektivitet og fordeling (iii) Spillteori (gjerne få aktører)
10 Ønskelige rettsregler Teori: Velferdsteori Hvilke rettsregler bidrar til effektiv ressursbruk, dvs ikkesløsing, og ønsket fordeling? Kriterier for ønskelige resultater Pareto-effektivitet Kaldor-Hicks-effektivitet (med nytte-kostnadsanalyse [NKA])
11 Markedsteori (mikroteori) Teori om hva som påvirker etterspørsel og tilbud i et marked og derved hvor mye som omsettes til hvilken pris (med bl.a. fordelingsvirkninger) Etterspørsel, tilbud og marked Betalingsvillighet og etterspørsel Spørsmål: Hvor mye vil et rasjonelt individ ønske seg, og dermed etterspørre?
12 Markedsteori (forts) Betalingsvillighet: Det (maksimale) beløp et individ er villig til å betale for et gode Marginal betalingsvillighet (MBV): Det beløp et individ er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode Etterspørselskurve for et individ: Viser hvor mye individet ønsker av et gode til alternative priser
13 Individuell marginal betalingsvillighet og etterspørsel for et gode Marginal betalingsvillighet (kr) pris MBV 1 er den marginale betalingsvillighet for enheten etter m1 M 2 er den ønskede mengde for prisen P 2 P 2 MBV 1 m 2 * m 1 Mengde Markedets etterspørsel: summen av de individuelle etterspurte mengder
14 «Skift» i etterspørselskurven Forskyvninger av etterspørselskurven pga endringer i individets behov, individets inntekt, pris på andre goder og endringer i rettsregler som påvirker individets betalingsvillighet (jfr. Rt s. 179 Støvletthældommen, endringer i garantitid osv.)
15 Produksjon og tilbud Produsentens kostnader Avhenger av produksjonsteknikk priser på produksjonsfaktorer produsert mengde
16 Kostnader: Faste kostnader: kostnader som ikke varierer i den periode som analyseres Variable kostnader: øvrige kostnader Grensekostnader (GRK): Økning i variable kostnader ved å øke produksjonen med én enhet Genomsnittlige variable kostnader (GVK): variable kostnader dividert med produktmengden Genomsnittlige totale kostnader (GTK): totale kostnader dividert med produktmengden
17 Produksjon og tilbud (forts) Produsentens inntekt og fortjeneste Bruttoinntekt (=salgsinntekt) Grenseinntekt: Økning i bruttoinntekt ved salg av én enhet til (=pris under fullkommen konkurrans) Fortjeneste (= profitt) = bruttoinntekt totale kostnader Produsentens tilbud ved gitte priser og gitt teknikk Forutsetninger: Målsetning: størst mulig fortjeneste Produktpris: konstant Kostnadskurve: gitt og typisk
18 Bestemmelse av optimal mengde (som gir maksimal fortjeneste) GRK Pris Pris GRK Optimal mengde Mengde
19 Produsentens tilbudskurve GRK Pris Tilbudskurve GRK Pris GVK Optimal mengde Mengde
20 Produksjon med positiv fortjeneste GRK, GTK, GVK, Pris GTK Tilbudskurve P 1 A B P 2 GVK GRK Optimal mengde Mengde Prisen må være høyere enn P 2 for at fortjenesten skal bli positiv Markedets tilbud er lik summen av produsentenes tilbud
21 Modell for et fullkomment marked: kort sikt Forutsetninger (for analyseperioden) Om etterspørselskurven etterspørrerne har en stabil behovsstrukur etterspørrerne har konstante inntekter etterspørrerne oppfatter prisene på andre goder som gitte Bestanden av etterspørrere er konstant Om tilbudskurven produksjonsteknikken hos produsentene er konstant prisene på produksjonsfaktorene er konstant bestanden av bedrifter er konstant bedriftenes produksjonsutstyr er konstant
22 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts) Forutsetninger (forts.) Om markedet (s. 76) atomistisk marked homogent marked kontraktsfrihet bonafide-transaksjoner full informasjon ingen transaksjonskostnader (TK) momentan tilpasning Indifferensens lov: Alle handler til samme pris
23 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts) Bestemmelse av likevektspris og omsatt mengde Pris, GRK, GVK GRK GVK Pris E T P 1 Produsent m 1 M 1 Marked Mengde
24 Modell for et fullkomment marked: lang sikt Nye forutsetninger Potensielle produsenter har full og kostnadsfri tilgang til kunnskaper om relevante produksjonsprosesser Potensielle produsenter har kostnadsfri adgang til å produsere ethvert gode Konsekvens 1: Nye produsenter vil gi et positivt skift i tilbudskurven slik at fortjenesten elimineres Konsekvens 2: Prosessen leder til produksjonseffektivitet: Produksjonen skjer til de lavest mulige kostnader
25 Modell for et fullkomment marked: lang sikt Pris, GRK, GVK GTK GRK GVK Pris E T 1 T 2 P 1 L 1 P 2 L 2 Produsent m 2 m 1 M 1 Marked M 2 Mengde
26 Ressursoverføring under frikonkurranse Begrepsbruk her: Fullkommen konkurranse: for ett marked Frikonkurranse: fullkommen konkurranse på alle markeder Ressurser overføres til sektorer der produksjonen gir positiv fortjeneste Konkurransen eliminerer fortjenesten Konsekvens: Allokeringseffektivitet: Ressursoverføringen mellom sektorer har gitt en sammensetning av produksjonen som er i overensstemmelse med etterspørrernes samlede ønsker
27 Prisene som informasjonssystem Prisregulering forstyrrer prissignalene Mulige begrunnelser for inngrep i prisdannelsen Manglende mulighet eller evne til å organisere markeder i overensstemmelse med modellen Høye transaksjonskostnader (TK) (som kan føre til bl.a. eksterne virkninger) Misnøye med frikonkurransens inntektsfordeling Gjøre ressurser tilgjengelig for produksjon av kollektive goder
28 Markedsøkonomi eller kvantumsrasjonering To rasjoneringsmetoder: Marked (Adam Smith: «Wealth of Nations» (1776)) Statlig styring
29 Problemer Markedssvikt (sviktende forutsetninger) Markeder kan skape eksterne virkninger (pga TK) Ønskelige kollektive goder blir ikke produsert (pga TK) Monopoldannelser med for lav produksjon og for høye priser Styringssvikt Manglende incentiver Ineffektiv produksjon Ikke produksjon i overensstemmelse med folks ønsker
30 Velferdsteori Effektiv ressursbruk og fordeling av goder: Paretoeffektivitet En situasjon er Pareto-effektiv hvis det ikke er mulig å gjøre nytten for ett individ bedre uten at det går ut over noen
31 Velferdsteori (forts) Velferdsteoriens 1. fundamentalteorem Frikonkurransemodellens likevektsløsning er Pareto-effektiv Velferdsteoriens 2. fundamentalteorem Hvis inntekt kan omfordeles kostnadsfritt, kan en hvilken som helst Pareto-effektiv løsning oppnås ved frikonkurranse (d.v.s fullkommen konkurranse på alle markeder)
32 Definisjon av Pareto-effektivitet Pareto-effektive situasjoner
33 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts) Hovedproblem med 2. fundamentalteorem: Bygger på den forutsetning at overføringene ikke skal føre til vridning av prisforholdene slik at det blir sendt gale signaler mellom etterspørrere og tilbydere Økonomisk-politiske (rettspolitiske) problemstillinger Kan virkeligheten organiseres som en frikonkurranseøkonomi? Nei, ikke fullt ut Kan den fordeling som realiseres aksepteres? Nei Kan inntektsoverføringer gi en akseptabel fordeling? Diskutabelt
34 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts) Hvorfor frikonkurransemodellen? Gir kanskje et tilnærmet riktig bilde av virkeligheten Gir en oppskrift på hvordan Pareto-effektivitet kan oppnås (I beste fall tilnærmet i praksis) Så vidt enkel at konklusjoner kan utledes Alternative modeller har også svakheter Uten modeller, ingen holdbare konklusjoner
35 Hindringer for SE, og mulige løsninger Eksterne virkninger Definisjon: Fordeler og ulemper ved økonomisk virksomhet (produksjon og konsum) som de enkelte aktører ikke har noe incentiv til å ta hensyn til i sin adferd eller når de inngår avtaler. Eks: Bilbrukere neglisjerer støy og forurensning Utslipp i elver og vann
36 Eksterne virkninger Regler for begrensning av negative eksterne virkninger: Grannelova Forurensningsloven Årsaker til eksterne virkninger: fravær av veldefinert, privat råderett høye transaksjonskostnader
37 Andre hindringer for SE (forts.) Informasjonsproblemer Monopol Konkurransehindringer Kollektive goder
38 Kollektive goder Karakterisert ved at de er tilgjengelige for alle umulig å utstykke og fordele til enkeltindivider den enes bruk reduserer ikke andres nytte av godet Eksempler: fyrtårn, radio, TV, forsvar, gatelys, fortau Problemet: Høye TK medfører at frivillige avtaler ikke blir inngått Alternativ: staten tilbyr godet, og kostnadene dekkes ved skatter
39 Samfunnsøkonomisk overskudd Det samfunnsøkonomiske overskudd er lik differansen mellom betalingsvillighet og samfunnsøkonomiske kostnader summert over alle omsatte enheter Konsumentoverskuddet er lik differansen mellom betalingsvillighet og pris, summert over alle omsatte enheter Produsentoverskuddet er lik differansen mellom pris og grensekostnader, summert over alle omsatte enheter
40 Samfunnsøkonomisk overskudd (forts) Fullkommen konkurranse: likevektsløsningen gir den produksjon som gjør det samfunnsøkonomiske overskudd størst mulig Sammenfall mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet Dødvektstap: ABC
41 Kaldor-Hicks-kriteriet og potensielle Paretoforbedringer Kaldor-Hicks-kriteriet: Tiltak som skaper store nok verdier på vinnernes hender til at taperne kan bli kompensert, skal gjennomføres Potensielle Pareto-forbedringer: Kaldor-Hicks-tiltak uten kompensasjon til taperne Begrunnelser for å anvende KH-kriteriet: (i) Utjevning av fordeler og ulemper i løpet av livet (ii) Kompensasjonsordninger for ressurskrevende (iii) Generelle utjevningstiltak bøter på ulikhet
42 Nytte-kostnadsanalyse (NKA) NKA er praktisk anvendelse av Kaldor-Hickskriteriet Jfr. Michelman-effektiviteten Omfattende konsekvensanalyse Nytte-kostnadsanalyse består i: (i) en systematisk oppstilling av virkninger av en beslutning eller et vedtak, og (ii) en vurdering av virkningene av vedtaket, der penger så langt som mulig benyttes som felles måleenhet
43 NKA (forts) Trinn 1. Definisjon av prosjektet Trinn 2. Opplisting av virkninger Trinn 3. Hvilke virkninger er økonomisk relevante Trinn 4. Fysisk kvantifisering av virkninger Trinn 5. Evaluering av virkninger i penger (betalingsvillighet) Trinn 6. Diskontering av årlige resultater Trinn 7. Benytte nåverdikriteriet Trinn 8. Sensitivitetsanalyser
44 NKA (forts) Utredningsinstruksen (Kgl. res , opphev. Kgl. res ) Formål: Sikre god forståelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak Pålegg: Utredning av de økonomiske, administrative samt andre vesentlige konsekvenser for det offentlige og for private Virkeområde: Offentlige utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt St.meld. og St.prp. Gjelder: Utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer
45 NKA (forts) Konsekvensanalysene skal så langt som mulig tallfeste konsekvensene omtale den samlede effekt av tiltak m.v. inneholde i nødvendig utstrekning grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser ved vesentlig usikkerhet inneholde maksimums- og minimumsalternativer for nytte/kostnader omfatte vurderinger av hvordan virkningene antas å avhenge av de usikre faktorene omfatte utredning av andre vesentlige konsekvenser (miljø, distrikter, helse, likestilling, menneskerettigheter)
46 NKA (forts) Eksempler på rudimentær NKA i rettsanvendelsen Proporsjonalitetsprinsippet EMK, Vedlegg 1 Culpa Skjønnsmomenter og avveining i overensstemmelse med NKA? (Eide/Stavang: Rettsøkonomi (2008), avsnitt 12.4) Grannelova 2 og 3 Peker i retning av bruk av NKA
47 Transaksjonskostnader og Coase-teoremet Transaksjonskostnader (TK) Søkekostnader Forhandlingskostnader Kontrollkostnader Informasjonskostnader
48 Coase Ronald H. Coase: The Problem of Social Cost (1960): Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig TK er viktig! Hvis TK = 0, vil FKM gi Pareto-effektivitet uansett rådighetsfordeling Hvis TK > 0 (jfr. eksterne virkninger),vil en del i og for seg ønskelige avtaler ikke bli inngått
49 TK i modell for fullkommen konkurranse Pris E TK (tilbydere) P1 T P0 TK (etterspørrere) M1 M0 Mengde
50 Det positive Coase-teorem Talleksempel (forenklet versjon av Coase 1960) Kornbonde og kjøttprodusent på prærien I mangel av gjerde påføres kornåkrene skade ($100) av oksene Eventuelle gjerdekostnader For kornbonden: $50 For kjøttprodusenten: $65 Tradisjonell jus Ikke-ansvar for kjøttprodusent (kjøttprodusentrett) Kornbonden vil sette opp gjerde (sparer =50) Absolutt ansvar for kjøttprodusent (kornbonderett) Kjøttprodusenten vil sette opp gjerde (sparer =35)
51 Det positive Coase-teorem (forts) Coase Hvis TK=0, vil kornbonden sette opp gjerde under begge ansvarsregler (ansvarsregelen irrelevant mht effektivitet) Resultatet er Kaldor-Hicks-effektivt (størst felles fordel) Under kornbonderett vil rasjonelle parter finne frem til en fordeling av samarbeidsoverskuddet: 65-50=15 Resultatet er Pareto-effektivt: frivillig avtale
52 Det positive Coase-teorem (forts) Høyere gjerdekostnader (fx.120) enn skade (100) Kjøttprodusentrett: Kornbonden vil ikke sette opp gjerde Kornbonderett: Hvis TK=0, vil kjøttprodusenten betale erstatning. Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsregel
53 Det positive Coase-teorem (forts) Coase-teoremet (sterk versjon): Hvis rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene, uansett rettslig fordeling av rådigheter, gjennom samarbeid frembringe et Pareto-effektivt resultat *** Rettsøkonomi versus rettsdogmatikk: Det rettsøkonomiske problem: Hvilken ansvarsregel er best, d.v.s. effektiv? (Ex ante perspektiv) Det tradisjonelle juridiske (dogmatiske problem): Hvordan skal en konflikt løses? (Ex post perspektiv)
54 Det positive Coase-teoremet (forts) TKs betydning TK forhindrer avtaler Coase-teoremet (svak versjon): Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Paretoeffektiv kun hvis den initiale rettslige allokeringen av rådigheter er lik den som forhandlinger uten TK ville ha ledet til
55 Coase-teoremets (ir)relevans Eide/Stavang s TK>0 TK=0 er et urealistisk spesialtilfelle (Coase enig!) Strategisk adferd (forhaling av forhandlinger) Forskusling av samarbeidsoverskudd, men samme ressursbruk for øvrig (det Kaldor-Hicks-effektive resultat) Trusler Kan påvirke fordelingen av samarbeidsoverskuddet, men ikke ressursbruken Lang sikt (Som for kort sikt) Rettighetshavervirkningen Initial rådighetsfordeling kan påvirke verdsettelsen av rådighetene og dermed utgangspunktet for forhandlinger
56 Indifference curves x 2 I 3 I 1 I 2 x 1
57 x q p 0 B P q 0 q 0 I A2 I B2 I B1 I A1 0 A q y P=start p
58 x 0 B q 0 0 A y
59 De normative Coase-teoremene Det betingede, normative Coase-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene utformes slik at de reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler. - Kontraktsrettsregler, standardkontrakter, bevillinger, Betinget normativt utsagn: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene fordele rettigheter til den/dem som verdsetter dem høyest ***
60 Tre lovgivningsstrategier for effektiv ressursbruk (i) Innføre rettsregler som bidrar til lavere TK slik at (flere) ønskede avtaler blir inngått Jfr. det betingede, normative Coase-teorem (ii) Innføre reguleringer (f. eks. utslippstillatelser, fangstkvoter) *** (Begrepsbruk: Effektivitet I vid forstand: med TK I snever forstand: uten TK) (iii) La problemet ligge (aktuelt alternativ iflg. Coase) Effektivt i VID FORSTAND
61 TK begrunnelse for (og årsak til?): Offentlig virksomhet (politi i stedet for borgervern) Foretak (arbeidsordre i stedet for en serie med kostbare avtaleinngåelser) Deler av lovgivningen (miljøvern, fangstkvoter) Arbeidsløshet (manglende informasjon om ledige jobber og ledig arbeidskraft) etc.
62 Oppsummering Frikonkurranseteorien er med alle sine svakheter med hensyn til relevans et fruktbart verktøy for analyse av virkninger av endringer i rettigheter og plikter Velferdsteorien gir et ankerfeste for vurdering av rettsreglers godhet Coase-teoremene viser betydningen av transaksjonskostnader for forståelse av rettsregler og for studier av deres virkninger
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori
DetaljerProfessor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS4121 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori
DetaljerRettsøkonomi I, JUS4121
Rettsøkonomi I, JUS4121 Våren 2017 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil
DetaljerProfessor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS4121 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler Samfunnets påvirkning på retten (b) Virkninger av rettsregler Rettens påvirkning på samfunnet
DetaljerRettsøkonomi I, JUS4121
Rettsøkonomi I, JUS4121 Våren 2018 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil
DetaljerProfessor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori
Detaljer4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK)
4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet 4.1 Transaksjonskostnader (TK) Søkekostnader Forhandlingskostnader Kontrollkostnader Ronald H. Coase: Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig TK er viktig!
DetaljerEnkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.
Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves
DetaljerProf. emer. Erling Eide
Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 18.1.2017 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html eller Ressursside
DetaljerOrientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:
Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 14.1.2014 PPP på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html Rettsøkonomiens hovedemner (a)
DetaljerDenne forelesningen blir filmet
Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
DetaljerDenne forelesningen blir filmet
Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen
DetaljerKonsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar
DetaljerVår JUS sensorveiledning
Vår 2018 - JUS4121 - sensorveiledning Sensorveiledning for eksamen i JUS4121 våren 2018 Oppgave: Drøft hvordan offentlig myndighet på området for vern mot forurensning bør utøves. Belys også privatrettens
DetaljerDel 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:
Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar
DetaljerEcon1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerDel 4 Kap. 11 Kontraktsrett
Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerDenne forelesningen blir filmet
Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen
DetaljerInnholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett
Innholdsoversikt DEL I Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori................ 21 1 Emne og problemstilling............................ 23 2 Analyseverktøy og metoder.......................... 49 3 Markedsteori.....................................
Detaljer5 Tingsrettslige emner
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd 5 Tingsrettslige emner 5.1 Eierretter, reguleringer og effektivitet Eierrett: Håndhevbar rett til å foreta visse handlinger relatert til ting eller immaterielle goder
DetaljerDel 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:
Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?
DetaljerDel 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:
Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar innholdet
DetaljerErling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk
DetaljerErling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø
Erling Eide Rettsøkonomi 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap 14. lovbrudd Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk
DetaljerDenne forelesningen blir filmet
Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen
DetaljerErling Eide Rettsøkonomi. 12 Skatt 13 Sivilprosess
Erling Eide Rettsøkonomi 12 Skatt 13 Sivilprosess Kap. 12 Skatt 12.1 Effektivitetsvirkninger 12.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader Figur 12.1 E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning
DetaljerErling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø
Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap. 13 Sivilprosess 13.1 Innledning Hvordan virker prosessregler? Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til
DetaljerEksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)
Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Høsten 1999 Forklar innholdet i Coase-teoremene (Coase-teoremet). Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer
DetaljerFULLKOMMEN KONKURRANSE
ECON 20 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 23.0.06 Nils-Henrik von der Fehr FULLKOMMEN KONKURRANSE Innledning I denne delen retter vi oppmerksomheten mot prisenes rolle i markedsøkonomien.
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
DetaljerOppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
DetaljerSpørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet.
Page 1 of 10 Sensorveiledning JUS4121 Eksamen høsten 2017 Oppgave Anta at vi har et samfunn med ti innbyggere hvor det finnes to typer ressurser man kan råde over (to rådigheter); en utmark og en tomt
DetaljerFakultetsoppgave i Rettsøkonomi I
Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Vår 2017 Gjennomgang 6.4.2017 Jukka Mähönen Generell Oppgave 1-4 stiller presise spørsmål, som bør besvares direkte under de gitte forutsetningene Oppgave 5 bør forstås
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
DetaljerMarkedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
DetaljerAnta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved
Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene
DetaljerErling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø
Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap. 12 Skatt 12.1 Effektivitetsvirkninger 12.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader Figur 12.1 E: etterspørselskurve
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen
ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og
DetaljerSENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder:
SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder: Fagbeskrivelse. Faget består i hovedsak av å utnytte samfunnsøkonomisk teori til å analysere virkninger
DetaljerSeminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
DetaljerEksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
DetaljerOppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
DetaljerOppgaven berører sentrale emner innenfor rettsøkonomi som studentene etter læringskravene forutsettes å ha god forståelse for.
Forklar innholdet i Coase-teoremene. Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer av transaksjonskostnader og hvilken betydning disse kan ha for eventuell inngåelse av avtaler. Bruk gjerne eksempler
DetaljerLøsningsforslag Obligatorisk
Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften
DetaljerGå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs
Detaljerinnhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet
innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er anvendt mikroøkonomi? 14 1.2 Noen forskjellige markedsformer 19 1.3 Et typisk mikroøkonomisk optimeringsproblem 22 1.4 Adam Smiths idé om den usynlige hånd 25 Del I Markeder,
DetaljerI en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt.
Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2001 Oppgave Drøft betydningen av transaksjonskostnader for valg av rettsregler på kontraktrettens område Besvarelse av kandidat 3377, Marianne Jenum. Karakter:
DetaljerVi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
Detaljerc:\u\offrett\disposis; V04
Erling Eide Rettsøkonomi for offentlig rett Disposisjon c:\u\offrett\disposis; V04 http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html 1 INNLEDNING 1.1 Rettsøkonomiens hovedtema 1.1.1 Hvorfor rettsreglene blir slik
DetaljerECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
DetaljerB&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)
Forelesning 24.10 (og evt 31.10) Forts. Effektivitet Velferdsvirkninger av inngrep i markedet B&W 15.1-15.2 Dødvektstapet ved skatt, Figur 15.5 - Og ved subsidier, Figur 15.9 B&W 15.3 Velferdsvirkningene
DetaljerErik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK
Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Innholdsoversikt Kapittel 1 Innledning 13 Del 1 Tilbud, etterspørsel, markedslikevekt 27 Kapittel 2 Tilbud, etterspørsel og markeds likevekt grunn begrepene 29 Kapittel
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
DetaljerHvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og
DetaljerMulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere
Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes
DetaljerOppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000
Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Drøft hvordan plassering av forskjellige typer av ansvar påvirker pris og omsatt mengde av en vare. Vis hvordan plasseringen av ansvar belaster tilbydere og etterspørrere.
DetaljerEffektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol
Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten
DetaljerMikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger
Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet
DetaljerInnhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13
Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................
DetaljerOppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerFor det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.
Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2000 Oppgave: Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike
DetaljerHvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.
Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha
DetaljerECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
DetaljerLeseveiledning til forelesning 22.01
Leseveiledning til forelesning 22.01 Etter forelesning 15.01: Les S&W kap. 1 og 2 Forelesningsnotat nedenfor ECON1210 Våren 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)
DetaljerRettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon
Erling Eide Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon Innlegg under seminar om Nye ansvarsregler for lasteskader. UNCITRALs forslag til ny konvensjon om stykkgodstransport, Sundvollen
DetaljerRETTIGHETER OG RESULTAT
CON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 16.10.07 Nils-Henrik von der Fehr RTTIGHTR OG RSULTAT Innledning Tidligere deler var viet til beskrivelse av den økonomiske tilpasning for den
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet
Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil
DetaljerHøst JUS Sensorveiledning
Høst 2018 - JUS4121 - Sensorveiledning JUS4121 - Rettsøkonomi I - Høst 2018 Litteratur For alle oppgaver: Eide/Stavang: Rettsøkonomi, 2018, 2 utg. (For de gitte oppgaver er 1. utgave av boken tilstrekkelig.)
DetaljerFølg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder
ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen
Detaljera) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.
Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne
DetaljerKollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Formelark Antall emner: 7 Emner Antall sider: 1 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder Copyright 016 - Kjøp og bruk av materialet fra Studiekvartalet.no omfatter en personlig
DetaljerDEN USYNLIGE HÅND. Et idehistorisk perspektiv på markeder og konkurranse. Agnar Sandmo
DEN USYNLIGE HÅND Et idehistorisk perspektiv på markeder og konkurranse Agnar Sandmo TO TEMAER I STUDIET AV MARKEDSØKONOMIEN Det positive: Hvordan fungerer markedene, hvordan dannes prisene? Det normative:
DetaljerFørste sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
DetaljerDel 3 Erstatningsrett
Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser for grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig
DetaljerKollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerGå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Våren 2011 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: mandag 11.15-12 Følg med på emnesiden: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på seminar og
Detaljer(1) Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, setember 005 Robert G. Hansen, rom 108 Osummering av forelesningen 3.09 Hovedtemaer: (1) Konsumentoverskudd, rodusentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kaittel 6 og 10,
DetaljerDel 4 Kap. 11 Kontraktsrett
Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 2 Tilbud og likevekt* Hovedvekten i dette notatet er på tilbud og markedslikevekt. Tilbudskurven gir en sammenheng mellom prisen
DetaljerSENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013
SENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013 Generelt om oppgaven. Oppgaven bruker analytiske begreper og tar opp problemstillinger som kandidatene møter flere steder i kurset/læreboken (del I, II, III og VI).
DetaljerForeleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
DetaljerMikroøkonomi - Superkurs
Mikroøkonomi - Superkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 104 Oppgaver Antall sider: 27 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
Detaljer(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.
Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende
Detaljer