Side Årsberetning for Sparebankens rammebetingelser i Bankens virksomhet i Virksomhetsstyring... 4 Eiendomsmegling...

Transkript

1

2 Side Årsberetning for Sparebankens rammebetingelser i Bankens virksomhet i Virksomhetsstyring... 4 Eiendomsmegling... 5 Strategisk samarbeid Terra-gruppen... 5 Resultatutvikling, inntekter og kostnader... 5 Balansen... 6 Bankens økonomiske stilling og forretningsmessige utvikling... 8 Personalet... 9 Internkontroll og hvitvasking...10 Utsiktene for Resultatregnskap...12 Balanse...13 Kontantstrømanalyse...15 Generelle regnskapsprinsipper...16 Generelt...16 Utarbeidelse av konsernregnskap...16 Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer...16 Inntektsføring/Kostnadsføring...16 Risikoområder...16 Utlån - beskrivelser og definisjoner...16 Finansielle derivater...17 Verdipapirer...17 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler...18 Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader...18 Skatt...18 Omregningsregler for valuta...18 Langsiktig gjeld...18 Kontantstrømoppstilling...18 Noteopplysninger...18 Note 1 Tap på utlån, garantier mv...18 Note 2 Ytelser og lån til ledende personer mv...22 Note 3 Eiendeler i utenlandsk valuta...22 Note 4 Beholdning av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer...23 Note 5 Ansvarlig lånekapital i andre finansinstitusjoner...23 Note 6A Aksjer og andre verdipapirer...24 Note 6B Aksjer i datterselskaper...24 Note 6C Endringer i aksjer og andre verdipapirer og aksjer i datterselskaper...25 Note 7 Garantiansvar...25 Note 8A Varige driftsmidler...25 Note 8B Immaterielle eiendeler...26 Note 9 Innskudd skaffet gjennom låneformidlere...26 Note 10 Likviditetsrisiko...26 Note 11 Renterisiko...26 Note 12 Utlån, innskudd og garantier fordelt på de viktigste sektorer og næringer...27 Note 13 Geografisk fordeling av utlån, innskudd og garantier...28 Note 14 Pensjoner...29 Note 15 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader...30 Note 16 Kostnader knyttet til Bankenes sikringsfond...30 Note 17 Spesifikasjon av netto gevinst/tap på valuta og verdipapirer...31 Note 18 Spesifikasjon av provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester...31 Note 19 Spesifikasjon av andre driftskostnader...31 Note 20 Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester...32 Note 21 Opplysninger om kapitaldekning...32 Note 22 Skattekostnad...33 Note 23 Finansielle derivater...34 Note 24 Gjeld...35 Kontrollkomiteens beretning for Revisjonsberetning for Bankens tillitsvalgte for

3 ÅRSBERETNING FOR 2007 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER i 2007 Til tross for internasjonal finansuro, var det sterk vekst i norsk økonomi også i Finansuroen hadde sitt utspring i det amerikanske boligmarkedet. Amerikanske banker har innvilget såkalte subprime lån til låntakere som ikke har høy nok kredittverdighet til å få vanlige boliglån. Andelen av denne typen lån har vært sterkt voksende i USA siden Misligholdet på disse lånene er mye høyere enn på vanlig boliglån. Markedsverdien på lånene er i større grad enn vanlige lån avhengig av verdiutviklingen på pantet. Misligholdet på amerikanske boliglån har forplantet seg til verdipapirmarkedet fordi mye av boliglånene har vært finansiert ved utstedelse av verdipapirer med sikkerhet i boliglånsporteføljer. Dette medførte store tap for europeiske og amerikanske banker. Usikkerheten om hvor utsatte bankene er for tap i dette markedet, har gjort bankene mer tilbakeholdne med å låne penger til hverandre. Dette har gitt seg utslag i redusert likviditet og pengemarkedsrenter som ligger betydelig over styrings- og statspapirrentene. Flere av sentralbankene, inkludert Norges Bank, har i løpet av høsten 2007 tilført likviditet for å holde pengemarkedsrenten, med løpetider kortere enn en uke, på normale nivåer. Etter at renten lenge hadde ligget på et rekordlavt nivå, hevet Norges Bank styringsrenten sju ganger i 2007, med til sammen 1,75 %-poeng. Renten er nå kommet opp på et mer normalt nivå og det er nå mye som tyder på at vi nærmer oss en foreløpig topp. Til tross for den uroen som preget avslutningen av året, har foretakenes lønnsomhet vært god innenfor de fleste bransjer også i Det var få konkurser, og næringslivet har vært preget av optimisme. Dette har ført til sterk vekst i investeringene og derav sterk låneetterspørsel. Veksten har vært særlig høy innenfor eiendomsutvikling og forretningsmessig tjenesteyting. Kredittveksten innenlands økte med % i Sparebankene som gruppe oppnådde svært gode resultater også i BANKENS VIRKSOMHET I har vært et år med sterk vekst for LARVIKBANKEN. Styret er spesielt fornøyd med veksten i innskuddene som i løpet av 2007 har økt med 18,7 %. Bankens brutto utlån har i løpet av 2007 økt med 12,6 %. Forvaltningskapitalen økte med 302,8 mill. kroner og utgjør ved utgangen av året mill. kroner. Den sterke konkurransen har medført at bankens rentenetto målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltet kapital har gått ned fra 1,97 % i 2006 til 1,80 % i Målt i nominelle kroner utgjør bankens rentenetto 54,4 mill. kroner i 2007 mot 54,9 mill. kroner i Styret er fornøyd med den underliggende inntjeningen i året som er gått, men banken har i 2007 måttet utgiftsføre tap og nedskrivninger på verdipapirer med 4,6 mill. kroner, engangskostnader på 3,2 mill. kroner som følge av konkursen i Terra Securities og etterfakturering av datakostnader på 1,4 mill. kroner. Dessuten har endrede forutsetninger i aktuarberegningen av bankens pensjonsforpliktelser medført økte pensjonskostnader. Årets overskudd før skatt ble 14,1 mill. kroner, mot 26,4 mill. kroner i Resultat etter skatt for 2007 utgjør 8,9 mill. kroner mot 18,9 mill. kroner foregående år. Kapitaldekningen ved utgangen av 2007 var på 15,8 % mot 16,9 % ved utgangen av VIRKSOMHETSSTYRING Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse danner grunnlag for virksomhetsstyringen i banken. Virksomheten til LARVIKBANKEN Brunlanes Sparebank er preget av bankens forretningsidé om å være en selvstendig lokal sparebank. Banken bygger på styrken det er å ha nærhet til kundene med raske effektive beslutningsprosesser. God lokalkunnskap og høy faglig kompetanse gjør virksomheten fleksibel og effektiv. LARVIKBANKEN Brunlanes Sparebank ble stiftet i 1910 og har sitt hovedkontor i Larvik by. Banken har en filial på Farriseidet, ved innfartsveien til Larvik fra syd. For enkelte tjenester er banken dessuten tilgjengelig døgnet rundt via Telebank, Nettbank og Minibanker. På internett er banken tilgjengelig med informasjon og betalingsformidling døgnet rundt på adressen LARVIKBANKEN er organisert i samsvar med Sparebankloven og Lov om finansieringsvirksomhet. Bankens øverste organ er forstanderskapet med 16 representanter. For 2007 er 6 valgt av innskyterne, 6 er valgt av Larvik kommune og 4 er valgt av de ansatte. Endring i bankens vedtekter medfører at fra 2008 blir innskyternes innflytelse i forstanderskapet styrket ved at de nå skal velge 8 medlemmer, mens Larvik kommune og de ansatte velger 4 medlemmer hver. Forstanderskapet fastsetter bankens vedtekter, vedtar bankens regnskap, disponerer bankens overskudd og velger styre, kontrollkomite, ansvarlig revisor og valgkomite. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter og vedtak fattet av forstanderskapet. Styret består av 5 medlemmer, hvorav en fra de ansatte. I samsvar med Sparebankloven er adm. banksjef ikke lenger medlem av styret, men møter i alle styremøter. Kontrollkomiteen skal på vegne av forstanderskapet føre tilsyn med bankens virksomhet og se til at den virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Kontrollkomiteen har 3 medlemmer og har normalt månedlige møter. Forstanderskapets, styrets og kontrollkomiteens sammensetning fremgår av egen oversikt. Honorarer for forstanderskap, styre og kontrollkomite fastsettes av forstanderskapet og utbetalinger i 2007 fremgår av note 2. I tillegg til det interne kontrollarbeidet, administrasjons-rapporteringen til styret og kontrollkomiteens arbeide, utføres enkelte særskilte kontrollhandlinger av bankens revisor. Den eksterne revisjon utføres av Ernst & Young AS. Bankens strategi er å være en selvstendig, lokal sparebank som tilbyr rådgivning og salg innen finansielle tjenester, forsikring og eiendomsmegling. Banken har definert Larvik kommune som sitt primærområde, og har som mål å bli oppfattet som bank for hele Larvikdistriktet. Personkundemarkedet er bankens hovedmarked for salg av finansielle produkter og tjenester. Andelen av utlån til 4

4 5

5 Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter ble 13,9 mill. kroner i 2007 mot 14,3 mill. kroner i Den største andelen av posten andre inntekter gjelder salgsprovisjoner og inntekter fra betalingsformidlingen. Denne posten utgjør netto 10,6 mill. kroner i 2007 mot 10,3 mill. kroner i Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning har gått ned fra 3,1 mill. kroner i 2006 til 2,8 mill. kroner i Se for øvrig note 19 og 20. Resultat før tap og ekstraordinære poster Mill. kroner ,9 31,2 26,6 26,8 15, Kostnader Samlede driftskostnader utgjorde i ,9 mill. kroner mot 39,9 mill. kroner i Driftskostnadene i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde 1,62 % i 2007 mot 1,42 % året før. Lønn og generelle administrasjonskostnader økte med 3,1 mill. kroner fra 2006 til Av dette utgjør økte lønnskostnader 1,3 mill. kroner, økte pensjonskostnader 0,8 mill. kroner og økte sosiale kostnader 0,2 mill. kroner. Generelle administrasjonskostnader økte med 0,8 mill. kroner. Andre driftskostnader økte med hele 5,6 mill. kroner. Av denne økningen utgjør ekstraordinære kostnader vedr. Terra-Gruppen 4,6 mill. kroner. 3,2 mill. kroner skyldes driftsinntekter 61,4 %, mot 57,7 % for Målet er her fortsatt å komme ned mot 50 %. Styret har også i 2007 avsatt 0,2 mill. kroner til fremtidig 100-års jubileum. Denne avsetningen er nå kommet opp i 1,6 mill. kroner. Etter belastning av tap på utlån og garantier med 1 mill. kroner og nedskrivning på verdipapirer ført som anleggsmidler med 0,5 mill. kroner, ble driftsresultatet 14,1 mill. kroner, som tilsvarer 0,46 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tallene for foregående år var 26,4 mill. kroner og 0,95 %. Etter at skatt er belastet regnskapet med 5,2 mill. kroner, ble resultatet for ,9 mill. kroner. Dette tilsvarer 0,29 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2006 var 18,9 mill. kroner og 0,68 %. Skatt som skyldes oppløsning av tidligere uspesifisert tapsavsetning er i.h.t. reglene fordelt over 5 år, hvorav 1/5 er belastet årets regnskap. Egenkapitalavkastningen før skatt ble 4,5 % for 2007 mot 8,9 % for Styret bekrefter at det ikke foreligger ekstraordinære forhold som har betydning for vurdering av bankens regnskap, og at regnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Dette er basert på driften i 2007 samt fremskrivninger og strategiske vurderinger i et ytterligere perspektiv på fem år. Det har, etter styrets mening, ikke inntruffet vesentlige forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurderingen av regnskapet. Disponering av overskuddet Bankens årsresultat til disposisjon er kr ,72. Styret foreslår avsetning til gaver på kr ,- og at kr ,72 blir overført sparebankens fond. BALANSEN Bankens forvaltningskapital har i løpet av 2007 vokst med 302,8 mill. kroner eller 10,5 %. Forvaltningsveksten i 2006 var på 179,5 mill. kroner eller 6,6 %. Bankens forvaltningskapital har i løpet av 2007 passert 3 milliarder kroner og utgjør ved utgangen av mill. kroner. Balanseutviklingen konkursen i Terra Securities og gjelder reetablering av sikringsforretninger for BMA-produkter. Beløpet er et estimat, da størrelsen på beløpet er noe usikker, fordi reetablering ennå ikke er gjennomført fullt ut. Beløpet er meldt som krav i konkursboet etter Terra Securities ASA. 1,4 mill. kroner gjelder et krav vedr. etterfakturering av kostnader for datatjenester som banken har valgt å utgiftsføre i sin helhet i Selv om disse kostnadene er å betrakte som ekstraordinære, er de i henhold til gjeldende regnskapsreglene ført under posten andre driftskostnader. Driftskostnader, eksklusive verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer, utgjør i prosent av driftsinntekter 71,6 % for Dersom en ser bort fra ekstraordinære poster nevnt foran, utgjør driftskostnader i prosent av Mill.kroner Forvaltning Innskudd Utlån 6

6 Innskudd Innskuddsveksten i 2007 har vært tre ganger så stor som foregående år. Bankens samlede innskudd fra kunder økte i 2007 med 293,6 mill. kroner, en innskuddsvekst på 18,67 %. Innskudd fra kunder utgjør ved årsskiftet mill. kroner. Veksten forrige år lå på 6 % og 88,9 mill. kroner. Ved utgangen av året dekker innskudd fra kunder 63,2 % av brutto utlån før nedskrivninger. Ved utgangen av 2006 lå innskuddsdekningen på 59,9 %. Styret har en målsetning om at innskuddsdekningen minst skal utgjøre 60 %. Budsjettet for 2008 er lagt opp med tanke på minst å holde nåværende innskuddsdekning. Innskudd med fastrente utgjør ved utgangen av ,9 mill. kroner mot 5 mill. kroner ved utgangen av ,5 % av bankens samlede innskudd kommer fra personer og bedrifter i Larvik kommune. For nærmere informasjon om fordeling av innskudd, se notene Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer For å skaffe midler til utlån utover det banken skaffer til veie ved innskudd fra kunder, har banken lagt ut et obligasjonslån som er notert på ABM (Alternativ Bond market). Bankens obligasjonsgjeld utgjør ved årsskiftet 480,5 mill. kroner mot 525,1 ved forrige årsskifte. Banken har i tillegg til obligasjonslån et sertifikatlån på 50 mill. kroner. Utlån og garantier Utlånene har i 2007 steget med 329,6 mill. kroner eller 12,55 %. Til sammenligning var utlånsveksten året før 6,25 %. Banken har i løpet av 2007 plassert nye lån for 11,1 mill. kroner i Terra Boligkreditt. Totalt er det ved utgangen av 2007 på vegne av kunder plassert lån for 39,7 mill. kroner i dette selskapet. Brutto utlån i bankens bøker pr utgjorde mill. kroner. Det har i 2007 vært relativt liten interesse for lån med fastrente. Ved utgangen av året utgjør fastrentelån 86,2 mill. kroner mot 103,7 mill. kroner ved utgangen av Styret har vedtatt egne retningslinjer som begrenser bankens risikoeksponering i fastrentelån. Banken søker å redusere denne risikoen ytterligere ved at nye fastrentelån plasseres i Terra Boligkreditt. Se nærmere om dette under avsnittet om renterisiko. Utlån til næringslivet utgjør ved årsskiftet 29,1 % av totale utlån, mens utlån til personkunder ved årsskiftet utgjør 70,9 %. Fordelingen ved forrige årsskifte var 26,1 % til næringslivet og 73,9 % til personkunder. 87,3 % av bankens samlede utlån ved årsskiftet er gitt til bedrifter og personer bosatt i Larvik kommune. med pant i fast eiendom eller med annen sikkerhet. I tillegg til garantier for kunder har banken ved utgangen av 2007 stilt garanti på 5,5 mill. kroner overfor Terra Boligkreditt. For nærmere opplysninger stilte garantier, henvises til note 1, 7, 12 og 13. Tap og nedskrivninger på utlån Låne- og garantiporteføljen er i løpet av 2007 gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Prinsippene for behandling av misligholdte lån og tilhørende nedskrivninger fremgår av bankens generelle regnskapsprinsipper. I 2007 har banken konstatert tap på 1,2 mill. kroner. Gruppenedskrivninger er i perioden økt med 0,1 mill. kroner. I løpet av året er det blitt innbetalt 0,4 mill. kroner på tidligere konstaterte tap. På individuelle nedskrivninger er det netto tilbakeført 0,1 mill. kroner. Netto tap på utlån belastet regnskapet for 2007 utgjør 1 mill. kroner. Kredittilsynets regler for rapportering av misligholdte lån gjør at ved mislighold av ett enkelt lån eller overtrekk på en enkelt innskuddskonto, skal kundens totale låneengasjement rapporteres som misligholdt. Netto misligholdte lån i henhold til bankens regnskapsprinsipper har i prosent av brutto utlån gått ned fra 0,52 % ved utgangen av 2006 til 0,48 % av brutto utlån ved utgangen av I beløp utgjør netto misligholdte lån 14,3 mill. kroner ved utgangen av 2007 mot 13,7 mill. kroner ved utgangen av Brutto misligholdte næringsengasjementer har beløpsmessig gått opp fra 1,7 mill. kroner ved utgangen av 2006 til 2 mill. kroner ved utgangen av Brutto misligholdte personkundeengasjementer har i samme periode økt fra 13,7 mill. kroner til 14,1 mill. kroner. Netto tapsutsatte lån som ikke er rapportert som misligholdte, har i løpet av 2007 gått opp fra 2,7 mill. kroner til 3,9 mill. kroner og utgjør ved utgangen av ,13 % av brutto utlån mot 0,10 % ved utgangen av Individuelle nedskrivninger på lån og garantier utgjør ved utgangen av ,5 mill. kroner. Økningen fra forrige år utgjør 0,1 mill. kroner. Nedskrivninger på grupper av utlån utgjør pr ,9 mill. kroner. Tilsvarende tall ved utgangen av 2006 var 5,8 mill. kroner. Styret mener at de nedskrivninger som er foretatt i regnskapet for 2007 er tilstrekkelige. For nærmere informasjon om tap på utlån, garantier, m.v., risikovurderinger og fremtidige tap henvises til bankens regnskapsprinsipper og note 1. For nærmere informasjon om utlån henvises til note 1 og notene Stilte garantier for kunder har i løpet av 2007 økt med 7,7 mill. kroner og utgjør ved utgangen av ,8 mill. kroner mot 29,1 mill. kroner ved forrige årsskifte. 35,2 mill. kroner av bankens garantier for kunder er sikret 7

7 Verdipapirer Bankens plasseringer i sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer utgjør ved utgangen av ,8 mill. kroner mot 200,4 mill. kroner ved utgangen av Sertifikater og obligasjoner utgjør 4,8 % av forvaltningskapitalen ved årsskiftet. Ved utgangen av 2006 utgjorde beholdningen 5,9 % av forvaltningskapitalen. Det er i 2007 bokført et netto kurstap på 4,1 mill. kroner på verdipapirer mot et netto kurstap på 3,1 mill. kroner i I tillegg er det foretatt nedskrivninger på verdipapirer ført som anleggsmidler med 0,5 mill. kroner. Banken har i 2007 vektet seg noe ned på obligasjoner. Kortsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis utgjør ved utgangen av ,3 mill. kroner. Ved forrige årsskifte hadde ikke banken slike kortsiktige plasseringer. Langsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis er pr bokført med 44,1 mill. kroner som er en økning på 14,3 mill. kroner fra forrige årsskifte. 12 mill. kroner av økningen gjelder investeringer i tre forskjellige eiendomsfond. Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m. v. omfatter bankens eierinteresser i Torget Parkering, Larvik og er bokført med 0,9 mill. kroner som er uendret fra forrige år. For nærmere informasjon om bankens plasseringer i verdipapirer henvises til noter 6A, B, C BANKENS ØKONOMISKE STILLING OG FORRETNINGSMESSIGE UTVIKLING Bankens samlede egenkapital har økt fra 306,8 mill. kroner til 315 mill. kroner etter at 8,1 mill. kroner i 2007 er tilført via driften. Netto ansvarlig kapital etter fradrag for poster som ikke skal inngå i beregningen, utgjorde 298,7 mill. kroner. Vektet beregningsgrunnlaget for bankens kapitaldekning har i løpet av året økt med 215 mill. kroner og utgjør ved utgangen av året mill kroner. Bankens egenkapitaldekning, utregnet etter regler fastsatt av myndighetene, har gått noe ned som følge av stor vekst kombinert med noe mindre tilførsel fra driften i 2007, og utgjør ved utgangen av året 15,8 %, mot 16,9 % ved utgangen av foregående år. Myndighetenes krav er 8 %. Banken har som målsetting å holde egenkapitaldekningen over 16 % av beregningsgrunnlaget. Banken har valgt å benytte seg av overgangsbestemmelsene for tilpassning til nytt kapitaldekningsregelverk og vil tilpasse seg nye forskrifter fra 1. januar Utviklingen i bankens fond Mill. kroner 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 230,6 250,6 268,3 306,8 315, For ytterligere opplysninger om bankens egenkapital og kapitaldekning henvises til note 21. Risikostyring Basel II Som en følge av nye regler for fastsettelse av krav til kapital og risiko har styret vedtatt egen policy for styring og kontroll med virksomheten. Styret har vedtatt en overordnet risikopolicy for banken samt egene policyer for kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. De risikoområder som banken har definert i sin virksomhet, fremgår av bankens regnskapsprinsipper. For å avdekke bankens risiki utarbeides det risikoanalyser som dekker alle vesentlige virksomhetsområder. De hovedtyper av finansielle risiki som gjennom året har vært mest relevante for banken, er kredittrisiko, likviditetsrisiko og renterisiko. Kredittrisiko Bankens kredittrisikoprofil har vært uendret gjennom året. Styret ønsker å holde en lav risikoprofil også i kommende år. Kredittrisiko knytter seg i hovedsak til bankens utlån og garantier. Styret anses utlån til privatmarkedet som lav risiko og utlån til bedriftsmarkedet som moderat risiko. Kredittrisikoen på bankens utlåns- og garantiportefølje søkes minimalisert ved gjennomføring av en rekke tiltak. I den kredittpolicy som styret har vedtatt er det sagt at kreditter i all hovedsak skal innvilges med lav eller middels sikkerhet. Det er også satt krav til minst 20 % egenkapital. I tillegg skal både betalingsevne og betalingsvilje vurderes og dokumenteres. Styret har også satt begrensninger på såkalte store engasjementer. Det er også lagt opp til stresstesting og oppfølgning av store og utsatte engasjementer. Kredittvurdering og kreditthåndtering skjer etter et eget regelverk som oppdateres regelmessig. Det er utarbeidet standardiserte kredittfullmakter basert på akkumulert risiko på den enkelte kunde, hvor fullmaktene reduseres ved økt akkumulert risiko. For kunder som i klassifiseringen oppnår høy risiko, er det kun et begrenset antall personer som kan innvilge lån. Banken opererer i et begrenset nærmiljø, hvor saksbehandlerne har god kundekjennskap. Det er lagt opp til at alle nye kunder sjekkes mot misbrukerregister og database over betalingsanmerkninger. Det aller meste av bankens utlån er sikret med realpant eller annen sikkerhet. Banken er dessuten restriktiv med å yte fullfinansiering uten at det stilles sidesikkerhet. En betydelig andel av bankens utlån er sikret med pant i fast eiendom, i det alt vesentlige innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag. Den indirekte eksponeringen i eiendomsmarkedet gjør banken likevel noe sårbar ved vesentlig prisfall på fast eiendom. Ved kredittbevilgninger vurderes kundens låneeksponering i forhold til svingninger i rentemarkedet. Det er i den daglige driften lagt opp til tett oppfølgning av restanselister. De fleste lån har månedlige forfall, slik at eventuelle restanser oppdages hurtig, og tiltak kan iverksettes før beløpet er blitt for stort. Banken har enkelte store låneengasjementer til næringsvirksomhet, men her er sikkerheten vurdert til å være god. Hovedvekten av bankens utlånsportefølje gjelder lån til privatpersoner. Styret har vedtatt at fordeling mellom private og bedrifter skal søkes holdt på 70/30. Ved årsskiftet lå fordelingen på henholdsvis 70,9 % og 29,1 %. Bankens politikk overfor utlån til næringslivet er å spre utlånene på forskjellige bransjer, slik at ingen bransjer eller næringer er 8

8 dominerende. Banken har dessuten en policy om ikke å involvere seg i, for oss, ukjente bransjer. Risikoklassifisering av lånekunder er en integrert del av bankens saksgangsystem og er obligatorisk ved alle nye lånesaker. Ved utgangen av 2007 er engasjementer for mill. kroner av en total portefølje på mill. kroner klassifisert. Dette vil si at 99,2 % av brutto utlån er klassifisert pr Dette er det samme som ved forrige årsskifte. 86,6 % av bankens brutto utlån ved årsskiftet ligger innenfor det som er definert som lav risiko. Kun 0,1 % er klassifisert som høy risiko. Totalt har styret vurdert bankens kredittrisiko på utlånsporteføljen som moderat. En nærmere beskrivelse av bankens risikoklassifiseringssystem fremgår av note 1, hvor også bankens utlån og garantier er fordelt på bankens ulike risikoklasser. Likviditetsrisiko Styret har også vedtatt en egen likviditetspolicy for banken som legger grunnlaget for hvordan banken skal håndtere likviditeten med tanke på plassering og funding. I den vedtatte likviditetspolicyen er det satt krav til likviditetsfaktor I og II som vil gi banken moderat risiko på likviditetsområdet i.h.t. Kredittilsynets gjennomsnittsverdier. Som en følge av et år med meget høy innskuddsvekst, har bankens likviditetsrisikoprofil bedret seg noe gjennom året, men fortsatt er utlånsveksten større enn innskuddsveksten. Ved årsskiftet utgjør bankens fremmedkapital utenom innskudd fra kunder 28,7 % av bankens forvaltningskapital. 40,1 % har løpetid over 2 år. Innskuddsdekningen har gått opp fra 59,9 % ved forrige årsskifte til 63,3 % ved utgangen av I bankens innskuddsmasse er det noen store enkeltkunder, men kun 14 av disse har ved årsskiftet innskudd over 10 mill. kroner. Disse innskuddene utgjør totalt 209,9 mill. kroner. Styret har vedtatt at banken kan oppta sertifikat- og/eller obligasjonslån innenfor en ramme på NOK 750 mill. kroner. Ved årsskiftet hadde banken tatt opp obligasjonslån på totalt 480,5 mill. kroner, hvorav 30,5 mill. kroner forfaller i mai 2008, 100 mill. kroner forfaller i november 2008, 200 mill. kroner forfaller i mars 2009 og 150 mill. kroner forfaller i februar Banken har i tillegg et sertifikatlån som forfaller Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner utgjør ved årets utgang 452,1 mill. kroner mot 457,1 mill. kroner ved utgangen av foregående år. Av beløpet på 452,1 mill. kroner utgjør 411,3 mill. kroner lån og innskudd med avtalt løpetid. 217 mill. kroner av dette har løpetid på mer enn 2 år. Banken hadde ved årsskiftet avregningskonto i en annen kredittinstitusjon, med avtale om trekkrettigheter på inntil 100 mill. kroner. Ved årsskiftet var 40,9 mill. kroner av denne rammen benyttet. Bankens gode soliditet gir imidlertid banken mange muligheter til å skaffe likviditet i markedet. Styret har vurdert likviditetsrisikoen som moderat. Renterisiko Ved fastsettelsen av renter vurderes innskudds- og utlånsrenter i sammenheng. Banken har avtaler om fastrenteinnskudd med løpetid på 1-3 år, som ved årsskiftet utgjør 5,9 mill. kroner. Foruten fastrenteinnskuddene, har banken kun markedskonto hvor renten er bundet, men bindingstiden er her bare 1 måned. Utlån med fastrente har i løpet av året gått ned fra 103,7 mill. kroner og utgjør ved utgangen av ,2 mill. kroner. Styret har fastsatt rammer for bankens eksponering som sier at netto eksponering som overstiger 20 mill. kroner skal rentesikres. Ved årsskiftet er det foretatt rentesikring i forbindelse med fastrente innskudd og fastrente utlån ved renteswapavtaler. Banken har ved årsskiftet en positiv eksponering på 69 mill. kroner. Når det gjelder likviditetsrisiko og renterisiko henvises det også til note 10 og 11. Nærmere spesifikasjon over renteswapavtaler pr fremgår av note 23. For bankens investeringer i verdipapirer og andre finansplasseringer, har styret vedtatt rammer for plassering innenfor de forskjellige sektorer og papirer. Det er også fastsatt begrensninger i renterisiko på bankens obligasjonsbeholdning. Det er fastsatt bestemmelser om månedlig rapportering til styret om bankens plasseringer og utførte handler med verdipapirer. Styret har dessuten vedtatt begrensninger i størrelsen på bankens handelsportefølje til å utgjøre maksimum 5 % av sum balanse- og utenombalanseposter og maksimum 15 mill. Euro (ca. 120 mill. kroner ), som er identisk med kravet i kapitaldekningsforskriften. Gjennomsnittlig durasjon på bankens obligasjonsbeholdning har gått ned fra 1,42 år ved forrige årsskifte til 0,80 år ved utgangen av Bankens obligasjonslån, hvor det ved årsskiftet er trukket 480,5 mill. kroner, har flytende rente med grunnlag i 3 mndr. Nibor + en avtalt margin. Styret har vurdert bankens renterisiko som lav. PERSONALET Banken har ved årsskiftet arbeidsgiveransvaret for 32 personer, hvorav 3 ansatte inklusive en vaktmester jobber i redusert stilling. Banken har i tillegg ved utgangen av året engasjert 3 vikarer som alle jobber i tilnærmet full stilling. Totalt faste sysselsatte i bankvirksomheten utgjør 31,6 årsverk ved utgangen av året mot 31,7 årsverk ved samme tidspunkt ett år tidligere. Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Banken har etablert gode rutiner for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Alle ansatte gjennomgår en årlig helsesjekk hos bankens bedriftslege. Det arrangeres jevnlig brannøvelser og øvelser innfor ran og fysisk sikkerhet. Det har heller ikke i 2007 blitt meldt om forhold som har gjort det påkrevd å sette inn spesielle tiltak på helse, arbeidsmiljø eller sikkerhetssiden utover det som følger av normal drift. Sykefraværet har for store deler av året ligget langt over målsettingen på maks 2 % sykefravær. Samlet for 2007 utgjorde sykefravær 7 %. Tilsvarende tall for 2006 var 2,4 %. Endringene fra 2006 til 2007 er store og ligger langt over bankens målsetting, men skyldes bl.a. flere langtidssykefravær som ikke kan relateres til forhold på arbeidsplassen. Banken er imidlertid ikke fornøyd med det høye sykefraværet og vil ta en gjennomgang sammen med bankens verneombud. 9

9 Kompetanseoppbygging av de ansatte pågår kontinuerlig. I 2007 har det særlig vært fokusert mot finansrådgivning og videreføring av produktopplæring innenfor de skadeog livsforsikringsprodukter som banken selger, noe som vil videreføres i november 2007 trådte nye strengere regler i kraft som regulerer markedet for finansielle instrumenter, de såkalte MiFID-reglene. Flere av bankens rådgivere har nå avlagt eksamen og tilfredsstiller nye krav til finansiell rådgivning. Det avholdes kvartalsmøter mellom de ansattes tillitsvalgte og ledelsen hvor man bl.a. drøfter saker som er viktige for trivsel og arbeidsmiljø i banken. Samarbeidet fungerer godt og alle de saker som er behandlet har blitt løst på en tilfredsstillende måte for begge parter. Med bakgrunn i en gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2007 har det blitt satt i gang flere prosjekter, bla. et prosjekt som skal se på organisering og fordeling av arbeidsoppgaver. Styret vurderer arbeidsmiljøet i banken som godt og støtter tiltak som kan utvikle både fag- og fellesskapskulturen videre. Banken anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljø, og det er derfor ikke iverksatt spesielle tiltak for å motvirke slik forurensing utover at banken prøver å innarbeide en miljøbevisst holdning i forhold til papirbruk, avfallshåndtering og gjenvinning. I kredittgivningen legger banken vekt på at kundene etterlever pålagte miljøkrav. Oversikt over årsverk, lønn og annen godtgjørelse, pensjonsforpliktelser, samt lån og garantier til bankens ansatte og tillitsvalgte er spesifisert i notene 2, 14 og 15. Likestilling LARVIKBANKEN ønsker god representasjon av begge kjønn både i ledelse og styrende organer. Forstanderskapet har 4 kvinnelige medlemmer av totalt 16. To av bankens fem valgte styremedlemmer er kvinner, og av de to valgte varamedlemmer til styret er det en kvinne. Banken er opptatt av at alle ansatte gis samme mulighet for personlig og faglig utvikling og skal stilles likt uansett kjønn med hensyn til ansettelse, lønn, opplæring og avansement. Av de 32 personene som banken har arbeidsgiveransvaret for ved årsskiftet utgjør 65,6 % kvinner og 34,4 % menn. Bankens ledergruppe består av 5 personer, hvorav en kvinne. Av bankens 8 fagansvarlige, er 4 kvinner. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å øke kvinneandelen i ledende stillinger eller i valgte organer bortsett fra at valgkomiteene i forstanderskapet stadig blir oppfordret til å prøve å finne flere kvinnelige kandidater i forbindelse med de valg som skal foretas. INTERNKONTROLL OG HVITVASKING Bankens internkontroll bygger på Kredittilsynets forskrift om internkontroll. Bankens kontrollmodell er innarbeidet på alle nivåer i banken, og er med på å høyne driftskvaliteten i hele organisasjonen, ved at det regelmessig foretas kontroller av rutiner og definerte risikoområder. For å følge opp myndighetenes regler om hvitvasking har banken tatt i bruk et elektronisk system som skal fange opp mistenkelige transaksjoner. I systemet er det definert en rekke forhold som vil bli fanget opp og som skal vurderes for eventuell videre innrapportering til Økokrim. I 2007 er ingen tilfeller innrapportert til Økokrim, men tre tilfeller ble innrapportert i januar UTSIKTENE FOR 2008 Veksten i verdensøkonomien er fremdeles høy, men det er stor usikkerhet rundt utviklingen fremover. Mye avhenger av hvor store konsekvenser uroen i finansmarkedene vil få for produksjon, sysselsetting og inflasjon. Historisk har USA ligget i forkant av konjunkturutviklingen. Det forventes at utviklingen i USA vil påvirke verdensøkonomien, men trolig ikke så mye som tidligere på grunn av økt globalisering og fremveksten av andre store økonomier som Kina, India og Russland. Veksten i BNP for Fastlands-Norge vil trolig bli noe lavere fremover. Høyere rente vil antagelig føre til lavere vekst i investeringene og i husholdningenes etterspørsel. Lavere vekst internasjonalt sammen med sterk kronekurs vil dempe etterspørselen etter norske eksportvarer, og dermed redusere noe av veksten i eksportindustrien fremover. På den annen side vil antageligvis høye oljeinvesteringer bidra til at aktiviteten i industrien fortsatt blir høy ettersom mange industribedrifter er underleverandører til oljesektoren. Dette sammen med god etterspørsel fra det offentlige vil holde aktiviteten i vår økonomi oppe. Høyere rente gjør det mer attraktivt å spare, dermed vil trolig spareraten øke noe fremover. Dette sammen med lavere vekst i disponibel inntekt som følge av økte renteutgifter, vil antageligvis føre til lavere etterspørsel fra husholdningene fremover. Rentenivået forventes å øke moderat eller stabilisere seg i Det knytter seg noe spenning til hvordan prisene på boliger vil utvikle seg fremover. Det er forventet at husholdningenes gjeldsvekst vil være høy men avtagende fremover. I vårt distrikt er det både startet opp og under planlegging en rekke utbyggingsprosjekter innenfor næringsbygg og boligbygg. Dette vil både være med på å sikre sysselsettingen i distriktet og å påvirke låneetterspørslen i tiden fremover. Det blir spennende å se om den sterke boligbyggingen i distriktet vil påvirke boligprisene. Banken forventer fortsatt sterk konkurranse med ytterligere press på rentemarginen i året som kommer. Nye regler for særskilt sikrede obligasjoner gjør det aktuelt å kanalisere mer av utlånsetterspørselen til Terra Boligkreditt, et selskap som banken eier gjennom Terra-Gruppen AS. Den samlede situasjonen for husholdningene er god. Selv om utlånsveksten til denne gruppen har vært svært høy de senere årene, antas risikoen for lån til privatkunder fortsatt å være lav. Lønnsomheten i foretakene er også god. Likevel må tapene antas å øke noe i tiden fremover, men forventes fortsatt å bli moderate. LARVIKBANKEN vil også i 2008 styre etter prinsippet om at veksten skal stå i forhold til inntjeningen, med opprettholdelse av egenkapitalen som et overordnet mål. Styret har lagt opp til en moderat vekst i 2008 og vil søke å legge en del av utlånsveksten inn i Terra Boligkreditt. Det strategiske samarbeidet i Terra-Gruppen vil bli videreført, men LARVIKBANKEN vil legge hovedvekten på å fremstå som en solid lokalbank med nærhet til kundene og med raske effektive beslutningsprosesser. 10

10 TAKK Styret vil rette en spesiell takk til bankens ansatte for den store innsats, engasjement og den serviceinnstilte holdningen de har vist gjennom det strevsomme året vi har lagt bak oss. Styret vil også benytte anledningen til å takke kunder, forretningsforbindelser og tillitsvalgte for godt samarbeid i året som har gått. Det henvises for øvrig til resultatregnskap og balanse med regnskapsprinsipper og noter samt revisors og kontrollkomiteens beretninger. Larvik, I styret for LARVIKBANKEN Brunlanes Sparebank Steinar Halvorsen Formann Steinar Amsrud Nestformann Lillian Kristiansen Styremedlem Anne G. Holmsen Styremedlem Per W. Jørgensen Ansattes representant Harald Aske Adm. banksjef 11

11 RESULTATREGNSKAP (1.000 kr) Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v. Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 2, Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 8a, 8b Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån Tap på garantier m.v Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivning/reversering av nedskrivning Sum nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer Disponeringer Overført til sparebankens fond Gaver Sum disponeringer

12 BALANSE (1.000 kr) Noter EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker 3,10, Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 10, Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivning 1,10,11,12, Individuelle nedskrivninger på utlån 1,10,11,12, Nedskrivninger på grupper av utlån 1,10,11,12, Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 4,5,10, Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m.v Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 6a,c Eierinteresser i konsernselskaper Eierinteresser i andre konsernselskaper Sum eierinteresser i konsernselskaper 6b,c Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler 8b Sum immaterielle eiendeler 22,8b Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler 8a Andre eiendeler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

13 BALANSE (1.000 kr) Noter GJELD OG EGENKAPITAL GJELD: Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner 9,10, Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 10,11,12, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10,11, Annen gjeld Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Usatt skatt Spesifiserte avsetninger på garantiansvar Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser SUM GJELD EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital Sparebankens fond Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser 7,12,13, Larvik, I styret for LARVIKBANKEN Brunlanes Sparebank Steinar Halvorsen Formann Steinar Amsrud Nestformann Lillian Kristiansen Styremedlem Anne G. Holmsen Styremedlem Per W. Jørgensen Ansattes representant Harald Aske Adm. banksjef 14

14 KONTANTSTRØMANALYSE (1.000 kr) Årets avdrag på nedbetalingslån m.v. til kunder Nydiskonterte nedbetalingslån m.v. i året til kunder Endring i saldo på kreditter Rente- og provisjonsinnbetalinger på utlån Inngått på tidligere års konstaterte tap på utlån Endring i overtatte eiendeler 0 0 Kontantstrøm fra utlånsvirksomheten (A) Endring i saldo på innskudd fra kunder uten avtalt løpetid Endring i saldo på innskudd fra kunder med avtalt løpetid Renteutbetalinger til kunder Kontantstrøm fra innskuddsvirksomheten (B) Endringer i verdipapirer som holdes på kort sikt Kursgevinster/-tap på verdipapirer som holdes på kort sikt Renteinnbetalinger på obligasjoner og sertifikater Mottatt aksjeutbytte på aksjer som holdes på kort sikt 0 0 Kontantstrøm fra verdipapirinvesteringer (C) Endring i fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 0 Renteinnbetalinger fra innskudd i kredittinstitusjoner Kontantstrøm fra innskudd i kredittinstitusjoner (D) Andre inntekter Betalbare driftskostnader Betalbar skatt Gaver Endring i andre eiendeler Endring i periodiseringer Endring i annen gjeld Resterende kontantstrøm fra løpende drift (E) KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN (A+B+C+D+E=F) Endring i innskudd fra kredittinstitusjoner Endring i finansiering ved utstedelse av verdipapirer Endring i finansiering fra ansvarlig lånekapital Renteutbetalinger på finansiering Kontantstrøm fra finansiering (G) Investert i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler til salgspris 0 0 Netto kjøp/salg av langsiktige verdipapirer Utbytte på anleggsaksjer Kontantstrøm fra investeringer i varige driftsmidler (H) ENDRING I LIKVIDITETSBEHOLDNING (F+G+H+I+J-K) Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdningen består av: Kontanter og fordringer på sentralbanker Innskudd i og fordringer på banker uten avtalt løpetid Sum likviditetsbeholdning

15 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER GENERELT Bankens årsregnskap for 2007 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap og balanse er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. UTARBEIDELSE AV KONSERNREGNSKAP Larvikbanken eier 80 % av datterselskapet Larvikmegler n AS. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap. Unnlatt konsolidering av Larvikmegler n begrunnes med at unnlatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Se note 6. PERIODISERING AV RENTER, PROVISJONER OG GEBYRER Renter, provisjoner og gebyrer føres i resultatregnskapet etter hvert som disse blir opptjent som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyrer ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. INNTEKTSFØRING/KOSTNADSFØRING Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. På engasjementer der det blir gjort nedskrivninger for tap, blir renteinntekter resultatført ved anvendelse av effektiv rentemetode. Aksjeutbytte blir inntektsført på det tidspunktet utbyttet er opptjent. Realisert kursgevinst/-tap resultatføres ifølge FIFU-prinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat. RISIKOOMRÅDER I sin vurdering av risiko benytter banken en skala med fire nivåer: Ubetydelig, lav, moderat og høy risiko. Banken har valgt å definere følgende risikoområder i sin virksomhet: Strategisk risiko Også definert som markedsrisiko. Risiko for at banken ikke skal " overleve". Den fundamentale risiko for styret og toppledelsen. Risikoen for at verdiene av gjeld og eiendeler endres på grunn av faktorer i markedet. Dette fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankens rammevilkår. Kredittrisiko Risikoen for at en kunde ikke kan oppfylle sine forpliktelser til full verdi, f.eks. tilbakebetale et lån p.g.a. manglende betalingsevne- eller vilje. Likviditetsrisiko Risikoen for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider tilgjengelig på et bestemt tidspunkt til å møte de forpliktelser som forfaller, eller at bankens eiendeler som er beregnet for omsetning ikke har tilstrekkelig likviditet. Renterisiko Risikoen for at endringer i rentenivå og eller kursnivå kan påvirke lønnsomheten i ugunstig retning. Renterisiko/ kursrisiko sees i sammenheng (Jfr. verdipapirer) Operasjonell risiko Risikoen for at mennesker, maskiner, rutiner og systemer ikke fungerer som forutsatt, og at lov og regelverk ikke følges. Mislighetsrisiko Risikoen for at banken skal bli påført tap eller kostnader som følge av bevisste handlinger fra egne ansatte og/eller utenforstående med sikte på å oppnå urettmessige fordeler. Fysisk risiko Risiko for at bankens ansatte, bygninger eller andre eiendeler skal bli utsatt for skadeverk og/eller ikke skal være dekket sv forsikringsordninger, som følge av manglende rutiner/sikringstiltak. Renommé Risiko for at banken påføres tap eller kostnader som følge av at bankens renommé svekkes ved manglende kontrollrutiner. Bankens risikovurdering er i 2007 foretatt etter samme opplegg som foregående år. Opplegget går nå ut på at det innenfor alle bankens risikoområder er foretatt en vurdering som har resultert i risikovekt etter en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr ubetydelig skade og 5 betyr svært alvorlig skade. Det er så foretatt en systematisk gjennomgang av alle bankens virksomhetsområder og definert de forskjellige typer risiko innenfor hvert område. Den enkelte type risiko er deretter tildelt en risikograd innenfor en skala fra 1 til 3 hvor 1 er liten, 2 er moderat og 3 er stor risikograd. Ved å multiplisere risikovekten med risikograden er det kommet frem til en relativ risiko innenfor de forskjellige virksomhetsområder og typer risiko. En systematisk gjennomgang av alle de tiltak som banken har iverksatt for å redusere risikoen er foretatt. Den relative risiko er også vurdert opp mot de interne rutiner og instrukser og det rammeverk som er etablert i de systemer banken benytter. Vurderingen har så resultert i en restrisiko som er den risiko banken har vurdert i forhold til om ytterligere tiltak er nødvendig for å begrense risikoen ytterligere. UTLÅN BESKRIVELSER OG DEFINISJONER Behandling av engasjementer som ikke er misligholdt Banken foretar ved utgangen av hvert kvartal vurdering av utlåns- og garantiporteføljen for både nærings- og personkunder. Engasjementer over 1,0 mill. kr vurderes særskilt. For engasjementene er det verdien av bankens sikkerhet, låntakers betalingsevne etc. som vurderes. Dersom gjennomgangen viser at tap kan påregnes, bokføres tapet i bankens regnskap som individuell nedskrivning. Behandling av misligholdte engasjementer Et lån anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalte terminer innen 8 dager etter terminforfall, eller rammekreditter ikke er inndekket som avtalt. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerhetene avgjør om Noter

16

17 Aksjer og grunnfondsbevis Aksjer og grunnfondsbevis er klassifisert som anleggsmidler, og vurderes til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivningen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Investeringer i datterselskap Investeringer i datterselskap vurderes etter kostmetoden. Kostmetoden medfører at aksjen balanseføres til kostpris. Utbytte fra datterselskap inntektsføres på det tidspunktet utbyttet er opptjent. VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Varige driftsmidler Varige driftsmidler vurderes i balansen til anskaffelseskostnad, fratrukket ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger og eventuelle nedskrivinger. Nedskrivninger foretas i den utstrekning gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi. Det nedskrives til gjenvinnbart beløp. Sistnevnte er høyeste av salgsverdi og bruksverdi. Ordinære avskrivninger beregnes på grunnlag av eiendelens antatte økonomiske levetid og eventuell restverdi. Følgende lineære avskrivningssatser legges til grunn: Tomter 0,0 % Forretningsbygg 2,0 % Inventar og innredning 10,0 % Personbil 12,5 % Kontormaskiner 20,0 % EDB-utstyr 30,0 % Immaterielle eiendeler Balanseførte immaterielle eiendeler gjelder anskaffelse av spesialtilpassede edb-systemer og løsninger. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over 3 år. Eiendelene nedskrives dersom verdien av forventede økonomiske fordeler er lavere enn balanseført verdi. Utgifter til å reetablere eller opprettholde den økonomiske verdien av edb-systemer og løsninger kostnadsføres løpende. PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSKOSTNADER Banken har ytelsesbaserte ordning som ble lukket pr For nyansatte fra er det opprettet innskuddsbasert ordning. Se note 14. Larvikbanken følger Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Pensjonskostnadene er gjenstand for årlig aktuarberegning. Pensjonskostnadene blir bokført under personalkostnader i resultatregnskapet. Differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene, korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser, blir revurdert årlig i forkant av årlig aktuarberegning. Enkelte parametere er endret fra 2006 til Differanse mellom forpliktelsene ved begynnelse og slutt av et regnskapsår, føres i resultatregnskapet. Ordning med Avtalefestet Førtids- Pensjon (AFP) er med i grunnlag for den årlige aktuarberegningen og føres i regnskapet. AFP gir anledning til at ansatte kan velge å gå av med førtidspensjon ved fylte 62 år. Det er lagt til grunn en uttakshyppighet på 50 % for denne ordning. Se note 14 for ytterligere informasjon. SKATT Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. OMREGNINGSREGLER FOR VALUTA Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr LANGSIKTIG GJELD Obligasjonsgjeld blir oppført til opptakskost. Opptakskost er pålydende med tillegg av overkurs eller fradrag for underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende rentekostnader over lånets løpetid. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån. NOTEOPPLYSNINGER Beløp i kr hvis annet ikke er angitt NOTE 1. TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER M.V. RISIKOKLASSIFISERING Oversikt over risikoklassifisering nedenfor viser akkumulert risiko for brutto utlån, garantier, ubenyttede trekkrettigheter og individuelle nedskrivninger for utlån og garantier fordelt på de ulike risikoklasser. Noter

18 Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter Indiv. nedskrivninger Risikoklasser Lav 86,8 % 85,7 % 92,1 % 90,4 % 88,4 % 83,2 % 33,9 % 0,0 % Moderat 12,3 % 13,2 % 5,8 % 8,7 % 9,1 % 11,0 % 33,2 % 36,3 % Høy 0,1 % 0,3 % 0,8 % 0,0 % 0,2 % 0,1 % 32,9 % 63,7 % Uklassifisert 0,8 % 0,8 % 1,3 % 0,9 % 2,3 % 5,7 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Sum Ved utgangen av 2007 har banken risikoklassifisert 99,1 % av lån og garantier til personkunder og 99,4 % av næringsengasjementene. Banken har valgt å vektlegge risiko ved prising av sine utlånsengasjementer, noe som også fremgår av bankens prisliste. Det er derfor en klar sammenheng mellom risikoklasse og prising på lån. De lån som har lav risiko har også tilsvarende lav rente. Andelen av brutto lån med lav risiko utgjør en noe større andel av brutto utlån ved utgangen av 2007 enn ved utgangen av ,8 % av lånene er i risikoklasse lav risiko. 92,1 % av avgitte garantier ved årsskiftet er klassifisert med lav risiko og 97,9 % av avgitte garantier er klassifisert med lav eller middels risiko. Ved forrige årsskifte var tallene henholdsvis 90,4 % og 99,1 %. Bankens anslag for forventet tapsnivå er basert på bokført tap de siste årene, samt forventning om moderat økning av tapene. Banken forventer ingen dramatiske endringer i de nærmeste år. Det er fortsatt fokus på stigende rentenivå, selv om det er tegn til at rentetoppen nås i løpet av første halvår Tapsnivået i personmarkedet har vært lavt i flere år. I perioden regner banken med et gjennomsnittlig tap innenfor personmarkedet på maksimalt 0,1 % av lånemassen. For næringsporteføljen regner banken med et gjennomsnittlig tap på 0,2 % av lånemassen. Mesteparten av de fremtidige tapene er forventet å komme fra engasjementer i risikoklasse E, D og C. For risikoklasse A, B, lav risiko, forventer banken at fremtidige tap vil være marginale i forhold til risikoklassenes renteinntekter. Fremtidig tap i risikoklasse C, D, og E forventes å være mindre enn risikoklassenes renteinntekter. Estimatene for tap innenfor både personmarkedet og næringssektorene er fortsatt basert på forventninger om utviklingen for norsk økonomi, erfaringstall og lokale markedsforhold. Noter

19 Potensielt utlån Ubenyttede trekkrettigheter Potensiell eksponering på utlån Beløp % Beløp % Beløp Beløp Offentlig forvaltning 0 0,0 0 0,0 0 0 Næringssektor *) , , Lønnstakere o.l , , Utlandet , , Sum utlån/trekkrettighet , , *) Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske , , Industriproduksjon , , Bygg og anlegg , , Varehandel, hotell/restaurant , , Transport, lagring , , Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester , , Sosial og privat tjenesteyting , , Sum næringssektor , , TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Individuelle nedskrivninger på utlån indiviuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden 0 0 Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivn. garantier Individuelle nedskrivn. IB 0 0 Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger 0 0 Økte individuelle nedskrivn. i perioden 0 0 Nye individuelle nedskrivn. i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivn. i perioden 0 0 Individuelle nedskrivn. UB Nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrevet som følge av forskriftsendring Periodens nedskrivninger på grupper av utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Tapskostnader utlån/garantier Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier Periodens endring i gruppeavsetninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er foretatt individuelle nedskrivninger Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader Noter

20 Misligholdte lån Person Næring Misligholdte lån ialt Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte lån i alt Øvrige tapsutsatte lån Person Næring Øvrige tapsutsatte lån i alt Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån i alt Misligholdte lån fordelt på næring Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Sjøfart Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Misligholdte lån næring ialt Øvrige tapsutsatte lån fordelt på næring Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Øvrige tapsutsatte lån næring i alt Individuelle nedskrivninger på utlån fordelt på næring Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Individuelle nedskrivninger på utlån i alt NEDSKRIVNINGER FOR TAP PÅ UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Banken har ingen nedskrivninger for tap på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner verken i 2007 eller i Noter