Hva er så de umistelige verdiene i faget kunst og håndverk? Vi har tidligere nevnt at den grunnleggende ferdigheten som bør framelskes er bevegelse.

Transkript

1 Prøver, tonnevis av lekser, anmerkninger, karakterer, regler. Et liv fullt av stress og ukontroll. Siden ungdomsskolen har jeg ikke gått et minutt uten å tenke på morgendagens lekse (Gutt (14) Aftenposten A magasin 20.mai 2011). Dette er ikke en uvanlig beskrivelse av en opplevd skolesituasjon. De praktiske fag i norsk skole har det til felles at de skal stimulere elevenes bevegelsesmønstre. Nyere hjerneforskning hevder at hjernen trenger en kropp i bevegelse for å utvikles. Mennesket er skapt som en levende kropp med sanseapparat som er i interaksjon med miljøet. Det er bevegelsen og handlingen som tar rommet i besittelse og som fører til bevissthetsdanning. Ungdomsskolemeldingen vil ha mer praksis og bevegelse inn i alle fag samtidig som det blir understreket at praktiske aktiviteter i seg selv ikke er noen garanti for læring. For lenge har skolen vurdert den gode elev til en som sitter ved pulten sin, rekker opp hånden før han snakker, venter på tur, er oppmerksom på læreren og arbeider fokusert med sin oppgave. Etter min mening må skolen revurdere sitt syn på hva som karakterisere den gode elev og at dette kan variere fra oppgave til oppgave. Det som etterspørs i kunst og håndverk er ofte en elev som beveger seg sikkert i lokalet, som har kontroll på sin kropp og som evner å målrette sine krefter i forhold til verktøy og materialer. Kroppsbevissthet og motoriske ferdigheter er noe som lar seg læres og som samfunnet vanskelig kan klare seg foruten. Ulike handlinger krever ulike framgangsmåter og ferdigheter. Oppgaver i kunst og håndverk skaper møteplasser, utvikler samtaler og fordeler arbeidsoppgaver. Kunst og håndverk er et fag som setter krav til ferdigheter og gir elevene en opplevelse av mestring dersom skolen og læreren legger til rette for det. I faget kunst og håndverk utvikler eleven forståelse og varhet ovenfor overflater, rom, materialer, former, produksjonsmåter, verktøy, maskiner og kulturelle uttrykk. For at kompetanse innen disse områdene kan bli nådd må lærerne stimulere elevene innen den

2 grunnleggende ferdigheten BEVEGELSE. Dette kan vi ikke lese oss til. Dessverre ble det ikke plass til bevegelse som grunnleggende ferdighet i K06. Fem år etter K06 kommer Ungdomsskolemeldingen (stortingsmelding 22) som bekymrer seg over for mye teori i skolen. Der heter det at selv de praktiske fagene må bli mer rendyrka praktiske. At L97 med sine kanoer la grunnlag for fokus på teori, dokumentasjon og skriftlig refleksjon i de praktiske fagene ble i K06 ytterligere forsterket av at grunnleggende ferdigheter som det å kunne lese, uttrykke seg muntlig, skrive, regne og bruke IKT skulle synliggjøres i alle fag. Ungdomsskolemeldingen ber oss å se over denne problemstillingen på nytt. Nå er utfordringen snarere hvordan fag kan bli mer praktiske? Intensjonene til L97 eller K06 er gode, likevel ble resultatet ikke slik vi ønsket. Etter L97 planen så skoleeiere sitt snitt til å tørrlegge svømmebasseng for så å bruke disse som lager for høvelbenker og annet utstyr fra verkstedsrommene. Slik ble det frigjort rom for 6 åringene. Men den praktiske dimensjonen forsvant med badevannet. Kunst og håndverkslæreren sammen med skoleeier må igjen gjøre verkstedene til sentrale rom i skolelandskapet. Verkstedet er et demokratisk rom hvor læreren skal være en autoritet i kraft av sin faglige kompetanse. Eleven kan her imiterer, gi råd og hjelpe hverandre. Verkstedet kan være en læringsarena hvor eleven lærer gjennom deltagelse. I verktøy og materialer står det ikke skrevet hvordan elevene skal oppføre seg, men læreren kan eksemplifisere bruken og hvorfor en gjør som en gjør. I verkstedet skal det være: Tid til læreren å vise og demonstrere Tid for eleven til å gjøre Tid til å presentere sitt arbeid Stortingsmeldingen ber fagmiljøene rette oppmerksomheten på undervisningspraksis og vurderingsordning. Kroppsøvingsfaget skal ikke rette sin hovedoppgave mot det olympiske mottoet raskere - fortere høyere, og kunst og håndverk skal ikke utdanne kunstnere eller håndverkere. Innhold og vurderingsordninger må ikke få karakter av dette. Men vi må kunne håpe at også framtidige idrettsutøvere og kunstnere finner seg til rette i fagene.

3 Hva er så de umistelige verdiene i faget kunst og håndverk? Vi har tidligere nevnt at den grunnleggende ferdigheten som bør framelskes er bevegelse. Videre skal innholdet gjøre eleven sterk på sensitiv forståelse. Vi trenger elever som kan bruke sin stemme til å ta valg innen det offentlige rom og den private sfære, som kan iscenesette seg selv og andre. Elever som utvikler varhet ovenfor variasjoner i den materielle virkeligheten. Som har lært seg å observere ved å bruke sine sanser. Som har utviklet et begrepsapparat som gjør dem i stand til å delta i demokratiske diskusjoner rundt vårt fysiske miljø eller våre sosiale medier. Unge mennesker som stiller spørsmål ved brukog kast- mentalitet i samfunnet. Elever som har ferdigheter til å reparere et plagg, en sykkel, en leke, et møbel. Som kan pusse opp en stue og utvikle et eierforhold til sitt levde liv i fritid og arbeid. Som kan tenke en tanke og forutse en prosess som skal til for å løse en praktisk arbeidsoppgave. Det vi kaller en sløydprosess, formgivingsprosess eller designprosess. Mennesker som kan vurdere et produkt, en bygning eller en installasjon. Prosesstankegang er en ferdighet som utvikler det foretaksomme mennesket. Gjør at elever får ferdigheter til å utvikle elevbedrifter og kan bli entreprenørielle. I slike sammenhenger er det aktuelt å stille spørsmål om hva som kjennetegner en bærekraftig utvikling. At faget er tverrfaglig og kan utvikle denne siden ved å samarbeide med lærere i andre fag som kjemi, fysikk, matematikk og samfunnsfag, bør kunne gjøre kunst og håndverkslæreren attraktiv i skolemiljøet som samarbeidspartner.. Kunst og håndverk har ikke behov for å organisere sine elever etter evner, kjønn eller etnisitet. Alle elever kan være med å utvikle, bearbeide, forme og skape i det materielle ut fra sine erfaringer og muligheter. Ungdomsskolemeldingen legger vekt på en inkluderende skole. Et praktisk estetisk verkstedsfag blir i planer fremhevet som et fag der det som finner sted gir allsidig, estetisk læring og dannelse og et fag som imøtekommer den enkelte elev sine interesser. Dette betinger at eleven blir tatt med i planlegging og evaluering. Kunst og håndverk kan inkludere elevene i et arbeidsfellesskap. Da må læreren kjenne elevene og ta utgangspunkt i hver elev sine individuelle behov og kompetanser.

4 Stortingsmelding 22 konstaterer at Finland, i større grad enn Norge, prioriterer kunstfag og naturfag. Fagområder som stimulerer bevegelse og tverrfaglighet. Ved å orientere faget bort fra kunst for kunstens skyld og legge større vekt på hensikt og formål, kan faget få større opplevd nytteeffekt for elevene. Det må kunne være lov å rope et varsko mot det tiltagende idebaserte kunstuttrykket som frigjør eleven for kontakt med verktøy og materialer og muliggjør intellektuell tankegang mer enn praktisk virke. For skolefaget kunst og håndverk bør koblingen være mellom det idebaserte tenkbare og det materialbaserte uttrykket. En diskusjon om fagets innhold og verdier ønskes velkommen. En diskusjon om kniv og øks, verksteder, symaskiner, leire og trematerialer, prosess og produkt, formalestetisk danning, bærekraftig materiell utvikling, teknologisering av faget, sosiale medier Oppe i alt dette må faget også fokusere på forskjeller mellom gutt og jente, hvordan faget kan være meningsbærende i forhold til identitetsdanning, og hvordan faget kan møte ulike behov for fysisk utfoldelse. Skolen har ikke lov å pasifisere store grupper av elever som trenger å bruke sine kropper til blant annet å løfte, bygge og konstruere. Å utøve slike handlinger er for mange like viktige som sosiale medier, finurlige detaljer og fargekomposisjoner. Det er på tide å la elever få valgfrihet inn i de praktiske fag og med økt valgfrihet stilles det større krav til lærernes kompetanse. Dette faget som kan være så mye, må også lære å si nei takk til noe, eller la gartneren beskjære slik at noe nytt kan spire og bære frukt. Ungdomsskolemeldingen utfordrer faget til å rendyrke sin profil som et praktisk fag.. De to siste årene har HIO, Volda og HIT gitt videreutdanning og etterutdanningskurs gjennom Utdanningsdirektoratets satsing Kompetanse for kvalitet. Vi vil i dag se på hvilke ferdigheter Kompetanse for kvalitet har tilført faget kunst og håndverk. Vi skal se nærmere på de grunnleggende ferdighetene ut fra et kunst og håndverksperspektiv. Vi skal delta i arkitekturverksted og kjenne formenes krefter på kroppen. Vi erkjenner et økende behov for fysisk aktivitet, integreringsarbeid, utvikling av lokaldemokrati og opplæring i en bærekraftig samfunnspraksis. Disse temaene har nær tilknytning til visuell kommunikasjon, arkitektur og design, dvs utforming av de

5 menneskeskapte omgivelser. For kunst og håndverksfaget er stortingsmelding 22 en god drivkraft til å revitalisere faget på ungdomstrinnet.