Men det at de har så like fysiske egenskaper gjq>r at det er desto vanskeligere å se forskjell på de enkelte feltspatmineralene.

Transkript

1 FELTSPATGRUPPEN Feltspatene er de mest vanlge av alle bergartsdannende mneraler og utgjq>r ca. 60% av jordskorpa. Feltspat fnner v over alt, og det er noe av det fq>rste v lærer å kjenne - og noe av det sste. Mneralene denne gruppen har nemlg forholdsvs lke fysske egenskaper (lyse, lette, harde og med to gode klq>vplater "loddrett" på hverandre), slk at man lett lærer å kjenne den gjen ute naturen. Men det at de har så lke fysske egenskaper gjq>r at det er desto vanskelgere å se forskjell på de enkelte feltspatmneralene. For amatq>rer generelt er det nok å kunne gjq>re en hovedklassfserng, og det kan være oppmuntrende å vte at ved hjelp av utseende og paragenese kan man få en god d~ om dentteten på de fleste fe tspatene. Klassfserng. Kjemsk er feltspatene alumnumsslkater med den generelle formelen W A(A, S)S20.s' hvor W kan være Na, K, Ca og Ba, hvorav de tre fq>rste er de vktgste. Feltspatenes forhold kan beskrves som et system av dsse tre komponentene: Or Ab An - - Albtt Orthoklas Anorthtt K(A, S3Oa) : Sammensetnngen nnenfor trekomponentsystemet blr gjerne angtt ved den prosentvse opptreden av de tre komponentene Or, Ab og An. F.eks. Ab3~n65 er en andesn-plagoklas, Or30Ab6~n5 er en anorthoklas etc.

2 9 Mkrokln Or 2 Feltspater Ab PLAGOK LAS HØy TEMPERATUR LAV TEMPERATUR Fg. 1 Feltspatsammensetnnger systemet Or-Ab-An Legg merke tl at feltspater med sammensetnng mellom Ca og K så godt som kke ekssterer. Dette skyldes ladnngs- og st</>rrelsesforskjellen K+ C 2+. me om onet og a -onet. Det er vanlg å dele feltspatene opp tre kjemske hovedgrupper: 1. Alkalfeltspatene med kalum (K) og natrum (No). 2. Plagoklasfeltspatene med natrum (No) og Kalsum (Ca). 3. Barumfeltspatene med kalsum (K) og barum (Ba). 1. ALKALFELTSPATENE K(A,S30a)-Na(A,S30a). Denne gruppen består av de 4 mneralene sadnn, orthoklas, mkroln og anorthoklas. De tre f</>rste.er alle K-rke, men med små varasjoner krystallstrukturen, mens anorthoklas nneholder mer natrum enn kalum.

3 10 NAGS-Nytt 6 (2), CO Or KAS30S Smelte Sandn X --- vulkanske Orthoklas pl utonske Mkrokln plutonske Anorthok % av as ----T Krystallsasjonskurve vulkanske plutonske lavblandngskurve metamorfe NaAS30S ~ SANDN / ORTHOKLAS. Begge dsse mneralene er monoklne og K-rke, men en forskjell vnkelen mellom de optske aksene gjcpr de tl forskjellge mneraler. S a n d n er dannet ved hcpy temperatur og opptrer kalumrke vulkanske som rhyoltt og trachytt. Krystallene er gjerne fargelcpse og plateformet. o r t h o k a s er dannet ved lavere temperaturer (under ca. 900 C). De hvte eller blekrcpde krystallene er gj erne forholdsvs tykke og korte, med rektangulært eller frkantet tverrsntt og ser tetragonale ut symmetr. Krystallene er vanl gvs grove utseende og har sj elden glatte, perfekte flater. Fg. 3 Sandn Fg. 2 Alkalfeltspatenes sammensetnng forhold tl krystallsasjonstemperatur og avkjcplngshastghet. Orthoklas og sandn er typsk for eruptv som har bltt avkjcplt relatvt hurtg, hv ket v s at man kke kan vente å fnne orthoklas pegmattter. trek: Mneral (Amasontt: 900matt 6Klcpv- System Monokln Fe" glassaktg S9,OSo 2,56 hvt Trkln Tetthet: 6,5) Glans: les trekk 900 Hardhet: Klcpvnng: Brudd: to gode flater Orthoklas forekommer også metamorfe, omdannet ved hcpy temperatur. Ved en langsom avkjcplnngsprosess vl krystallsymmetren reduseres fra monokln tl trkln og kalfeltspaten mkrokln blr den stab le formen. Orthoklas fra Gltrevannstunnellen, Drammen Foto: Carl Lang Fg. 4 2 vanlge krystallformer av Orthoklas.

4 12 13 Adular er en gjennomsktg, fargel<{>svarant av orthoklas. Den fnnes hovedsaklg alpne druser og har en tlnærmet sammensetnng Or 9OAb9Anl. MKROKLlN. K<{>vflatene m krokl n står nesten loddrett på hverandre, derav navnet som betyr "lten vnkel eller helnng". Mkrokln er den vanlgste 01 kalfeltspat dannet ved lavere temperaturer og fnnes pegmattter, gnesser, gnessgrantter, glmmerskfere og andre metamorfe.. Den opptrer alle lyse farger fra hvt tl Albtt brun og gr<{>nn. Den Anorthtt Andesn Olgoklas Bytowntt labrador gr<{>nnevaranten kalles amasontt. Perthtt. System: 2. PLAGOK LASFElTSPATE NE Na(A, S30S) -Ca (A2S20a). Plagoklasfeltspatene består av mneralene rekken Na(A,S30S) Ca(A2S20S), hvor Na og Ca forekommer alle blandngsforhold. Det er gtt navn på mneralene avhengg av blandngsforholdet, med albtt som det No-rke endeledd og anorthtt som det Ca-rke endeledd. Egentlg er det bare dsse to som f<{>lgevanlg prakss, er selvstendge mneraler, selv om alle 6 har tdlgere bltt omtalt som mneraler. De 4 mellomleddene 1,577 1,527 R 2,63 lglans: glassaktg hvt, 2 trkl 2,76 Tetthet An% gode Fellestrekk Strek: Farge: ngrå, flater, sjeldnere b<{>rbetegnes K<{>v: Hardhet: som varanter ca.s7 plagoklasrekken. mellom brun,og r<{>dlg Type 1 Alkalfeltspater med ntermedær sammensetnng vl ved langsom avk<{>lng bl ustable temperaturområdet under 6600C. Når en slk feltspat avkj<{>lesned t en vss temperaturgrense, angtt fg. Sved avblandngskurven, vl den spaltes to feltspater, en kalrk (m krokl-;)f og en Na-rk (albt). Anorthoklasen X (60% Or 40% Ab) v ved temperaturen t avblandes mkroklnen Y (SO% Or20% Ab) og albten Z (7% Or 93% Ab). De to feltspatene vl opptre en ntm sammenvoksnng form av subparallelle lameller med vekselvs mkrokln- og albtsammensetnng. Denne teksturen kalles perthtter feltspater hvor kalfeltspoten domnerer, og antperthtter der al bt domnerer. Perthttlamellene kan ha form av smale lnser, spndler eller nettverk. De kan være flkete og uregelmessge og ellers varere mye st<{>rrelse. Som oftest er de bare synlge mkroskop, men feltspater vokset ved langsom avkj<{>lngved lav temperatur, sl k som mange pegmat ttganger, er de godt synlg med blotte a <{>ye. C b De to kl<{>vflatenestår nesten loddrett på hverandre. Navnet betyr for <{>vrg "skjevtspaltende". "An%" '" prosent av anorthttmolekyler Tv n g e r: Plagoklasfeltspatene danner svært ofte polysyntetske tvllnger. De enkelte ndvduelle krystaller har form av tynne plater. Dsse er vokset sammen, men slk at t st<{>tendendvder er rotert ls00 forhold tl hverandre. På grunn av den skjeve vnkelen mellom aksene (ca. S7 ) dannes et renneformet "nnhakk" mellom de enkelte ndvdene. Dsse albt-tvllngene trer frem som fne parallelle lnjer på kl<{>vflatenab, og er det beste krterum tl å bestemme plagoklasfeltspat med blotte <{>yeså vel som mkroskop. c! Mkrokln sammenvoksng med albtt danner således en lett kjennelg alkalfeltspat, hvor albten ses som hvte perthttlameller den vanlgvs noe fargete mkroklnen, ujevnt brudd Fg. 5. Alkalfeltspatbruddstykke med kl<{>vflaterog perthttlameller. K<{>vflatene er parallelle med flatene ab og ac. a, b, og c er krystallakser. a / -b Fg. 6 Plagoklaskrystaller. Polysyntetske Albt-tvllnger tl h<{>yre.

5 14 NAGS-Nytt 6 (2), p P t r e d e n: Anorthtt opptrer kontaktmetamorfe kalkstener (marmor). Bytowntt og labrador er typsk for gabbrode erupt v, andesn dortter,olgoklas monzon tt, granodortt og tl dels grantt, mens albtt forekommer No-rke grantter og syentter. Som vktg håndregel kan man s at de basske er rke på Ca-rk plagoklas og de sure på No-rk plagoklas. No-rk plagoklas domnerer de lavmetamorfe, mens Ca-nnholdet plagoklasen q>ker med stgende metamorfosegrad. Alb t og ol gok los kan være konsentrert pegmatttganger. Solsten er en rq>dfarget olgoklas fra pegmatttgang. 4 ANDRE FELTSPATER. Flescher (1gj5) har også med et par andre mneraler under feltspatgruppen: Buddngtontt (NH3A,S30S' nh20). Reedmergnertt (NaB' S30S)' ngen av dsse mneralene er funnet Norge. Dagfnn M. Pedersen 3 BARUMFELTSPATENE. Barumfeltspatene er forholdsvs skjeldne og spller lten praktsk rolle. Flescher (1975) nevner de fq>lgende mneraler under fe tspatgruppen: Banalstt (BaNa2A4S4016)' Mneralet er kke funnet Norge, rre n fnnes Långban, Sverge og Wales. Celsan (BaA2S20S)' Mneralet er kke funnet Norge, men fnnes mangankontaktsonen Jakobsberg og Långban Sverge. C e s a n er dmorph med paracelsan og danner en sere (va hyalophan) med orthoklas, d.v.s. Ba byttes ut med K. Hyalophan ((K, Ba)A (A, S)30S) Mneralet er kjent Norge fra Kongsbergfeltet, hvor det opptrer som små adularl gnende krystaller. Det fnnes forq>vrg også Långban, og pene krystaller på opptl 5 cm lengde er funnet Ultevs, Sverge, FOSSHEM STENSENTER, For 1979 ser kursprogrammet Stentreff Økologkurs Slpekurs Aktvtetsveke Geologkurs Stentreff 26S6 LOM geolog vårt sl k ut: (pnsa) Ol. 07. OS S.-19.0S Samlnga, butkken og verkstaden er oppe hele sommaren, også om kveldane. Så langt v rekk, hjelper v tl med turframlegg og bestemmng av sten. butkken har v stort utvdl av smykker norsk (også nye~) og utanlandske stensortar, mnerolar frå N.-nda, Mexco, USA, Tyskland, Spana m.m. Og Fosshem er framles et bllg hotell med rom mange prsklasser~ Paracelsan (BaA2S20S)' For kursprogram: Skrv eller rng, t f. Lom ( ) Velkomen tl trvelege dagar Lom og Jotunhemen. Mneralet er kke funnet Norge.