Tømmermenn i Finland

Transkript

1 Tømmermenn i Finland Debatten om de norske alkoholavgiftene fortsetter. Samtidig analyserer Finland bakfylla som har rammet landet etter avgiftsenkingen på 44 prosent i mars Tekst: OSSIAN GRAHN Foto: ANDERS HANSSON 43 rus & avhengighet - nr

2 Avgiftssenkingen Den 1. mars 2004 ble alkoholavgiften på spritholdige drikkevarer i Finland redusert med 44 prosent. Årsaken var trusselen om at Estlands innlemming i EU ellers skulle innebære en flodbølge av privatimportert, billig sprit. På tross av avgiftssenkningen steg privatimporten med 100 prosent. Finnene drikker i snitt 15 prosent mer sprit etter avgiftssenkningen enn før. Spriten i Finland er i dag 35 til 40 prosent billigere enn i Sverige. Like etter avgiftsnedsettingen økte salget av «starksprit» gjennom det finske vinmonopolet Alko med 50 prosent. I august hadde likevel økningen i forhold til 2003 sunket till 14 prosent. Salget av vin viser hittil i år minusresultat i forhold til foregående år, hvilket ikke har skjedd siden midten av 1960-talet. rus & avhengighet - nr Alkoholforskeren Esa Østerberg deltok i utredningen før senkingen av alkoholavgiftene. Alt tyder på at importen har økt med 100 prosent, men det er ikke det samme som frislipp, sier han. Utviklingen er under kontroll. Halvsøt vin var lenge det den avanserte stordrikkeren investerte i. Nå er det vodka som gir mest alkohol for pengene. Du kan jo selv tenke hvilke effekter det gir, sier Risto Mäki-Opas, lederen for det finske vinmonopolet Alko i Helsingfors. 44 Han peker på noen papirer bak skrivbordet, vant med spørsmål fra journalister fra andre nordiske land. Beskriver en situasjon der valget til slutt stod mellom dårlige alternativ. En balansegang mellom svart marked, skatteinntekter og alkoholskader.

3 Vi drikker mer sprit enn tidligere; det er billig i Finland, men enda billigere i Tallin i Estland, sier fire kompiser som har vært på heisatur i Estland. Frislipp uten statlig tap Vi lever i interessante tider. Om vi ikke hadde senket avgiftene, hadde det blitt som i USA under Capone. Konsumet vil øke uansett hva vi gjør, men nå taper i alle fall ikke staten så mye penger. Risto Mäki-Opas er overbevist om at Sverige kommer til å følge den finske utviklingen. Det er den eneste muligheten. Sveriges fordel er at landet har hatt litt mer tid til å planlegge, mens Finland ble overrasket av Estlands EU-medlemskap. Det finnes både likheter og forskjeller mellom norsk, svensk og finsk alkoholkultur. Alle tre land har lenge hatt en statlig styrt alkoholpolitikk med et uttalt mål om å begrense alkoholens skadevirkninger. Men i Finland ser man velkledde forretningsfolk drikke øl klokka ni om morgenen mens de venter på sine flyavganger det er utenkelig i Sverige og Norge. På Helsingfors gater går både ungdommer og eldre mennesker rundt med sine plastflasker. Ikke med vann som helsemyndighetene foreskriver, men med vodkabasert rusbrus. I andre europeiske land er det svært uvanlig at sosialt etablerte mennesker drikker øl på jobb. I Finland er det store problemet att alkoholen snart har fått fotfeste på alle arenaer, sier den finske alkoholforskeren Esa Österberg og fortsetter: Hvis ikke avgiften ble senket, hadde importen i dag vært det femdobbelte. Arbeidsløshet en faktor Esa Österberg var med i utredningskomiteen som gransket forslaget om senkningen før det ble klubbet gjennom. Utredningen beskriver han som typisk finsk, i den forstand at arbeidet var mer uformelt enn det som er vanlig i Norge og Sverige. Forskeren understreker at det ikke bare var hensynet til statens inntekter fra avgifter og folkehelse som skapte politisk aksept for senkingen av avgiftene. Regjeringens løfte om en halvering av arbeidsløsheten, som ligger på ni prosent i Finland, bidro også. Det gjorde det i det minste lett å akseptere problemene med en senkning ettersom mange arbeidsplasser i alkoholindustrien var truet av nedleggelser. r&a Hvilke muligheter gjenstår for å hindre skadevirkningene? Det eneste jeg kan tenke meg er at den sosiale kontrollen styrkes så det ikke lenger er ok å drikke så mye over alt. Pluss det som gjenstår av statlige virkemidler naturligvis. 45 rus & avhengighet - nr

4 Spritens fotspor Jeg visste på forhånd hva som skulle skje av økte fylleskader og sa det også. Antakelig hadde man en anelse i departementet også, men var likevel tvunget til å gå videre med avgiftsenkningene. Ordene er kriminaloverkonstabel Kari Tolvanens. Han har akkurat lagt fram Helsingforspolitiets draps- og voldsstatistikk. Han sukker dypt før han fortsetter: Ofte handler det om svært grov vold mellom utslåtte og alkoholskadde personer. I løpet av 2003 ble det begått åtte mord i den finske hovedstaden. Allerede i september i år var tallet oppe i 15 mord. Med unntak av ett var alle alkoholrelaterte. I Helsingfors ble dessuten omkring 100 tilfeller av grov mishandling anmeldt mellom januar og september; en dobling i forhold til Fra andre politikilder hører vi om en 15 prosents økning av folk tatt i promillekjøring. Bare en overgang? Politiinspektør Johan Pawli har ansvar for Helsingforspolitiets strategiske planlegging og synes at det er for tidig å fastslå hvilke effekter avgiftssenkningen har gitt. Han tar i mot i en av Helsingfors politistasjoner og viser til statistikk over kriminalitetsutviklingen de seneste årene. Jag hadde nok forventet en større endring av gatebildet, flere fulle mennesker, sier han til slutt. Enkelte fakta indikerer at situasjonen ikke er fullt så mørk som kriminalstatistikken antyder. At tilfellene av grov mishandling har økt, er en bekreftet tendens. Men det kan handle om en overgangsperiode. Når det gjelder økningen i personer som er pågrepet for promillekjøring, er den delvis en følge av bedre politiarbeide på dette området. Dessuten er den bratte økningen på vei til å plane ut. Johan Pawli er kritisk til at alle sammenlikninger gjøres med året Polititjenestefolkene Esa Martikainen og Jens Säynäjärvi i gang med den første av fredagskveldens mange oppdrag for å hjelpe sanseløst berusede mennesker. Jeg hadde nok forventet en større endring av gatebildet, flere fulle mennesker, sier politiinspektör Johan Pawli, klar med en første rapport om hvordan avgiftsnedsettingen har påvirket kriminaliteten i Helsingfors Det var et avvikende år med merkverdig få lovbrudd. Vi er flere som synes det er påfallende at det finske Social- och hälsoministeriet ikke ser seg lengre bak i speilet, sier han. Mer omfattende skader Overkonstabel Esa Martikainen og konstabel Jens Säynäjärvi patruljerer gjennom Helsingfors gater i bil og til fots. De synes heller ikke at avgiftssenkningen har medført så sterke negative effekter som mange varslet om. Vi kjører de samme personene som tidigere till fyllearresten, den eneste forskjellen fra tidligere er at de er enda fullere nå, sier Esa Martikainen. De har akkurat gått på nattvakta. Utenfor politibussens vindu forbereder Helsingforsborgerne seg til helg og ishockeyfest etter framgangene i World cup. Kveldens første oppgave blir å ta hånd om en sanseløst beruset mann som har sovnet på en trapp. Mannen bukseres inn i bussen og kjøres til Helsingfors fyllearrest; en av de største i Europa. Der tar sykepleier Anne Petunan imot. Jeg har arbeidet så mange år i sosialtjenesten, med utslåtte og sterkt alkoholskadde. Jeg har aldri opplevd tidligere at pasientene har så store skader, sier hun. rus & avhengighet - nr

5 Ut etter sprit Tiina Virtanen er i svært godt humør. Hun arbeider i et Alko-utsalg i sentrum av Helsingfors. Og snart er det helg. Bra å ha fri, sier hun. Raskt betjener hun en kunde som henter en stor flaske whisky som han har bestilt. 4,5 liter, slike kjøper vi inn til kunder fra andre skandinaviske land. Buttikken er kjent for å være litt rufsete, ikke så fint. Men kundene finner fram. Når vi begynner å snakke om handleturister fra nabolandene, blir Tiina Virtanen enda gladere. Ikke fortell leserne om Estland, si ikke at spriten er enda billigere der. Jeg fatter ikke hvorfor ikke alle drar dit i stedet, men det er kanskje et hakk for langt? En billett fra Helsingfors till Tallinn i Estland koster rundt 200 norske kroner. Der er vin og øl 30 prosent billigere enn i Finland, mens spriten bare koster en tredjedel. Tross avgiftsenkningen har privatimporten fra Estland økt med 100 prosent siden Estland ble med i EU 1 mai Ved fergeterminalen blir det mølje når alle skal ut samtidig med spriten i sine små vogner. Bilene forlater båten nedlesset av flaskepaller. Vi tar turen en gang i måneden; fester og overnatter i ett døgn på hotell, sier Toni Österlund. Sammen med fire andre gutter i årsalderen har han nettopp gått av fergen. De er enige om at det blir mer alkohol, mer «starksprit» nå enn tidligere, men ikke så mye øl. Det har blitt så billig at det ikke spiller noen rolle hva man kjøper. Jeg synes vodka og whisky godt kunne vært dyrere, dersom øl ble billigere. I så fall hadde jeg kanskje handlet mer i Finland, sier Toni Österlund. Osian Grahn og Anders Hansson er frilansjournalister Han hadde vært på ishockeykamp og sovnet i drosjen etterpå. Politiet grep inn, betalte sjåføren og tok med seg mannen som her føres til cellen der han skal tilbringe natta. Dødsfall og sykdom Hvordan alkoholkonsum, innførsel og drikkevaner er endret etter avgiftssenkningen, er temmelig godt dokumentert. Hvordan det har slått ut på alkoholrelaterte sykdommer og dødsfall, er det ingen som vet sikkert enda. Sosialministeriets utredning viser at antall avgiftninger økte markant i begynnelsen av august, sier Marjatta Montonen, koordinator for avdelingen for alkoholinformasjon i Hälso- och socialministeriet. Visse steder har det også oppstått køer når pågangen til alkoholbehandling er blitt større, men skillet mellom ulike landsdeler er markant; det gjelder til og med mellom bydeler. Noe enhetlig bilde har vi ikke ennå, sier Marjatta Montonen. 47 rus & avhengighet - nr