Oversikt og manus dag 2
|
|
- Dan Sebastian Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oversikt og manus dag 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Hva er fossilt brensel? Hvordan er råolje og gass dannet? Sandstein Oppdrag 1! Geoseismikk - Oppdrag 2! ALARMEN GÅR!! Hva bruker vi fossilt brensel til? Dampturbin/maskin og Stirlingmotor Oppdrag 3 og 4! Dokumentasjonsoppdrag! - Oppdrag 5! Karbondioksid - CO 2 Oppdrag 6! Oppsummering og avrunding av dagen 14 1
2 SCENARIO! Blendingen er nede. Det er mørkt i rommet bortsett fra i teltene og amfiet. Jungellyder høres. Elevene går inn i amfiet hvor det står kolber med farget væske i og røyk (karbondioksid) velter ut. Dette for å skape stemning og forventning. Bruk PowerPointen Engia_dag2. Aktuelle ark står markert i teksten. 1.0 Innledning ARK 1 kart over Engia står fremme når elevene kommer. God morgen. Sovet godt? Dere kom nokså langt i går med rapporten som skal inn til IEA. Dere leverte inn svar på spørsmål som hadde med energi og også energikildene vann og vind å gjøre. Som nevnt i går er rapporten delt i to deler. En del vil IEA bruke til å sjekke at dere har grunnleggende ferdigheter på plass og at dere jobber godt i team. Den andre delen vil bestå av mer konkluderende svar på noen viktige momenter. Dersom dere ikke har sett på poengsummene dagen før: Vi er vel omtrent halvferdig nå og da jeg så på resultatene så langt i går kveld så det slik ut: Det er jo slik at oppdragene belønnes med høye poengsummer, så ting kan endre seg raskt og det er bare å stå på! Jeg vil også minne om premien til årets beste forskerteam som er en belønning som alle i teamet får nyte godt av. 2.0 Hva er fossilt brensel? SCENARIO! AMFI presentasjon Hva vet dere om fossilt brensel? Dialog med elevene. Mål: få elevene aktivt med. Vis aktuelle gjenstander underveis. - I dag har de fleste samfunn gjort seg svært avhengige av fossilt brensel. 81 % av verdens energibruk kommer fra fossilt brensel. 67 % av verdens elektrisitetsproduksjon kommer fra fossilt brensel. Men hva er fossilt brensel? - Kull, råolje og naturgass kaller vi fossilt brensel. Råolje og naturgass går også under navnet petroleum. 2
3 - Hvor finner vi råolje og gass? I reservoarer i berggrunnen under havet. Kan dere navnet på noen naturgasser? Metan, etan propan og butan. - Hvor finner vi kull? I gruver på land. Har vi kullgruver i Norge? Ja, Svalbard. Store Norske Spitsbergen kullkompani utvinner dag i dag kull på Svalbard. Kullet sender vi til England eller Tyskland som er store på kullutvinning. - Kull, olje og naturgass er karbonholdige stoffer. Dersom vi ser nærmere på molekylene i fossilt brensel, er alle på ulike måter satt sammen av grunnstoffene hydrogen og karbon. Disse organisk-kjemiske forbindelsene kaller vi hydrokarboner. ARK 2 hydrokarboner. Hydrokarbonene kan settes sammen på mange forskjellige måter, og molekylsammensetningen avgjør hvilke produkter vi får. - ARK 3 naturgass. Naturgass er en fargeløs, brennbar gass, som også består av karbon og hydrogenatomer. Kjenner dere navnet på noen naturgasser? Metan, etan, propan og butan. Dette er metan, som er den minste og letteste gassen vi har. Viser et metan-molekyl bygd av molymod-sett. Den er satt sammen av ett karbon og fire hydrogen. Bytter jeg ut et hydrogen med enda et karbon og fyller på med hydrogen har jeg etan. Slik kan jeg fortsette å bygge større hydrokarboner. Har jeg en lang rekke eller kjede av hydrokarboner har jeg olje. Eller en ring, den heter benzenring. Bygger jeg et flak eller mer sammensatt klump så har jeg kull. Slik er det sammensetningen og størrelsen av hydrokarbonene som avgjør hvilket stoff jeg har. - ARK 4 råolje. Råolje, er en flytende blanding av hydrokarboner, og den kan finnes sammen med naturgass i reservoarer under havbunnen. Råoljen har en veldig sammensatt blanding av et stort antall kjemiske forbindelser, og sammensetningen vil variere fra felt til felt. Vise ulike oljeprøver til elevene. Utenom de rene hydrokarbonene inneholder råolje også forbindelser hvor andre grunnstoffer er med. Som f.eks. svovel, nitrogen, oksygen. - ARK 5 kull. Kull er et fast, svart eller brunsvart materiale med høyt innhold av karbon. Kull har også et høyt energiinnhold og blir derfor brukt som energikilde i kullfyrte strømproduserende energiverk. Kull er dannet enten naturlig eller kunstig fra organisk materiale. Brunkull og steinkull er eksempler på naturlig dannet kull. De er dannet av torv og plantemateriale. Trekull derimot er eksempel på et kull som kan lages ved kraftig oppvarming av ved, og består kjemisk av rent karbon. Brun- og steinkull består av organiske stoffer hvor det er mest av grunnstoffet karbon, men i tillegg finnes gjerne oksygen og hydrogen, og små mengder nitrogen og svovel. Kilde: Store norske leksikon 3
4 SCENARIO! Amfi film Film Kraftskolen del 1 (omhandler hva fossilt brensel er, dannelse ) Varighet: 01:54 Vurder en kort oppsummering av filmen om det faller naturlig. SCENARIO! Amfi presentasjon 3.0 Hvordan er råolje og gass dannet? Råolje og naturgass ligger ikke i undersjøiske sjøer eller huler, men er lagret i bergarter med spesielle egenskaper. Disse kaller vi reservoarbergart. Sandstein er et eksempel på en reservoarbergart. Sandstein sendes rundt til elevene. Elevene beskriver sandsteinen. Sandkornene i sandstein kan sammenlignes med klinkekuler i et begerglass. Newton-lærer demonstrerer hvor oljen er i steinen ved å helle vann i begerglasset med klinkekuler. Elevene diskuterer hvordan modellen beskriver sandsteinen fylt med olje. ARK 6 viten.no. Klikk på illustrasjonen. (linken er og klikk på nr. 3. Forklar mens du viser modellen. For millioner år siden var det masse plante- og dyreplankton i havet. Plankton er en fellesbetegnelse for alger, larver og mange andre smådyr som driver fritt med vannmassene. Etter hvert som disse organismene døde, sank de ned på havbunnen. Der ble de dekket av lag med sand og leire som elvene førte med seg ut i havet. Gjennom millioner av år ble lagene opptil flere tusen meter tykke. Det høye trykket fra de øverste lagene gjorde at de nederste lagene med sand og leire ble presset sammen til bergarter. Jo lenger nedover i lagene en kommer, desto høyere er både trykket og temperaturen. Under disse lagene var det ikke oksygen, og det førte til at det organiske materialet som lå der ikke råtnet. Trykk, temperatur og mangel på oksygen førte til at materialet ble omdannet til 4
5 olje og gass. Rester av planter og dyr som levde for millioner av år siden kaller vi for fossilt materiale. Vi finner fossilt materiale i kildebergartene. Send rundt kildebergart. ARK 7 forkastninger. Gjennom mange, mange år gjør bevegelser i jordskorpa at den endrer seg. Noen steder skyves fjellkjeder opp, andre steder synker områder ned i havet. Disse bevegelsene gjør at olje og gass blir presset gjennom porøse bergarter. Porøse bergarter er fulle av små hull som olje og gass kommer gjennom. Tette bergarter fungerer som et tak. Send rundt takbergarten. Slik blir olje og gass fanget i lommer eller oljefeller. Det hender at oljen og gassen ikke blir stoppet av tette bergarter, og da kan de bli presset helt opp til jordoverflata. 4.0 Sandstein Oppdrag 1! Dere skal nå gjennom neste oppdraget bli mer kjent med de ulike bergartene som er til stede i et oljereservoar. Vis utstyret mens du forklarer kort oppdraget. Hvert land får tre bergartsprøver og to tynnslip hver. Dere skal - gjenkjenne de ulike bergartene; takbergart, reservoarbergart og kildebergart. Bruk skjema på baksiden av oppdragsarket til å plassere ut steinene, og si fra til meg når dere er ferdige. - finn ut hvor mye vann sandsteinen kan ta opp. Til slutt skal dere mikroskopere tynnslipene og finne ut hvilken type disse tilhører. - Rapporter i Læringsportalen. Aktivitet Sandstein og mikroskopering Newton-lærer viser hvordan mikroskopene brukes, dersom dette er nødvendig. Oppsummering Samle elevene i storrommet. Snakk om det de har observert og funnet ut i oppdraget. Mulige spørsmål: Hva observerte dere i mikroskopet? Fant dere ut hvilke bergarter som var reservoar, takog kildebergart? Hva gjorde at dere kunne si det? Hvor mye vann hadde sandsteinsprøven deres plass til? Vekt og volum? Dersom Newton-lærer ser det trengs, kan forskerteamet få tips over høytalerne. F.eks. 1 liter vann veier 1 kg. 5
6 Vi forutsetter at vannet har en temperatur på 20 C. Dersom sandsteinen tar til seg 5 g vann, vil det tilsvare et volum på 5 ml. 5.0 Geoseismikk - Oppdrag 2! For å finne disse olje- og gassreservoarene benytter geologen seismiske skip. I neste oppdrag skal dere kartlegge en havbunn og skissere formasjonen. Vis utstyret gruppene skal bruke, og demonstrer kort hvordan EV3 en startes, hvordan View-funksjonen finnes fram og hvordan målingene foretas. ARK 8 bilde av berggrunn Aktivitet 2 Geoseismikk Alle fyller inn delrapport på Læringsportalen. Oppmøte i amfiet for neste aktivitet. 6.0 ALARMEN GÅR!! Alarmen kan også tas mot slutten. Det avgjøres av hver enkelt. Det har oppstått en hendelse! Vi har fått tilsendt en nyhetssending som vi skal se på nå. Viser Nyhetsfilm1, varighet 01:22 Som dere forstår er dette like utenfor Engia. Vi står overfor en mulig krisesituasjon, og det er viktig at vi forbereder oss så godt vi kan. Jeg vet ikke hvor vante dere er med beredskapsarbeid? Ikke? Det vi må starte med er å få oversikt over situasjonen, og også innhente informasjon slik av vi er i stand til å ta de rette valgene for å begrense skadeomfanget i størst mulig grad her på Engia. I en slik situasjon må vi samarbeide på tvers av landegrenser. Alle beredskapsansvarlige går sammen for å finne ut om det foreligger en oljevernplan for Engia, og ev. hva vi bør gjøre i forhold til denne planen. Alle informasjonsansvarlige går sammen og finner ut hvilken type olje tankeren hadde om bord. De nevner tungolje (IF 180) i filmen, og finn ut mer om denne typen. 6
7 Alle sjefer over all tid går sammen og skal finne ut hvordan værvarslet er for området her de neste 24 timene. Dere må finne ut av temperatur, vindretning, vær, havstrømmer etc. Alle materialsjefer går sammen og skaffer en oversikt over hvilket oljevernutstyr vi har tilgjengelig her på Engia. Dere får 10 minutter på dere! Når dere har samlet inn informasjonen dere trenger samles vi her i amfiet igjen for en gjennomgang. Kom igjen, kjappa på! Newton-lærer deler ut oppdragskortene til hver gruppe. Der står det også hvor de skal gå og hvor infoen finnes Newton-lærer lar hver gruppe komme fram med det de har funnet ut og skriver det opp på whiteboard-tavla slik at alle ser det totale bildet. Materialsjefene tegner opp værprognosene på Engia-kartet. ARK 9 kart over Engia. Momenter Newton-lærer kan ta med: Vi går gjennom punkt for punkt og ser hvilken betydning de ulike har. La oss starte med Informasjonssjefene. Hva har dere funnet ut? Båten hadde liter tungolje om bord. Hva har dere funnet ut om tungoljen? Jeg kan notere for dere. Beredskapsansvarlige: Fant dere noen oljevernplan for Engia? Hva sier den? Hva bør vi gjøre? Hvilket utstyr trenger vi? Materialsjefer: Jeg ser dere har en del utstyr med dere. Hva har vi på øya som vi kan bruke? Har vi mer enn det dere har med dere her? Sjefer over all tid: har dere fått oversikt over værvarslet de neste 24 timene? Hva med havstrømmene? Tegn inn på kartet her. Ok. Alle disse faktorene spiller inn i beregningen av hvor flaket vil drifte. Det som vil begrense skadeomfanget mest, er å få stoppet oljesølet før det treffer land. Hvis dere alle kommer inn i laben skal jeg vise dere en ministrandsone med oljesøl som står der. Så kan dere lettere forstå problemene vi står overfor dersom oljesøl kommer inn. Dere kan kjenne forsiktig oppi her etter tur. Hver eneste lille stein må gjøres ren, alt drivsøplet også. Alt av søppel må samles og gjennomgå en prosess slik at det ikke forurenser ytterligere. Newton-lærer snakker litt rundt dette. Et signal høres (ev. alarm på mobil). En nyhetssending til er kommet inn. Den viser at 7
8 oljeflaket er gått inn mot noen naboøyer. Engia gikk fri denne gang. Newton-lærer kan kommentere under filmen. Nyhetsfilm2, varighet 01:28 Vi snakker til slutt om nedgang av ulykker, men at det likevel er viktig med beredskap. Evt. Kan vi informere om WWF hvor interesserte kan ta oljevernkurs og dermed være med i en beredskapsgruppe. Dette er gratis. 7.0 Hva bruker vi fossilt brensel til? Mål: dialog med elevene. Hva kan vi lage/bruke av råolje og naturgass? I går undersøkte dere hvilke energikilder de ulike landene bruker til strømproduksjon. Hva fant dere ut da?... Så både Iran, Jemen og Polen bruker nesten utelukkende fossilt brensel til sin strømproduksjon. Fossilt brensel består som tidligere nevnt av hydrokarboner. ARK 10 hydrokarboner som energikilde. Alle hydrokarboner brenner når de blir antent. Jo kortere kjede med C-atomer, jo lettere blir hydrokarbonet antent. Ta denne vedkubben. Gjennom forbrenning av denne frigjøres energi og vi får varmeenergi. En vedkubbe er ikke fossilt brensel. Men prosessen er den samme. ARK 11 forbrenning. Blandingen av oktan og oksygen er en eksplosiv blanding. Her ser vi den venstre siden av den kjemiske reaksjonen som skal skje: 2 C 8 H O 2 = (ARK 12 forbrenning)16 CO H 2 O + varme (energi). Energi blir frigitt i form av varme. Denne energien kan brukes for å gi varme i et hus, fart til en bil og mange andre ting. I all hovedsak er forbrenningen i kroppen deres den samme kjemiske prosess som ved forbrenning av bensin i en bilmotor. I en bensinmotor antennes drivstoffet av en gnist. Det avfyres en «filmbokskanon» for å demonstrere hvordan en bensinmotor antenner drivstoffet. PANG! Film Kraftskolen del 2 (omhandler hva fossilt brensel brukes til) Elev assisterer under forsøk, Herons kule. Vi skal nå bruke naturgass til å varme vann. Oppfinnelsen er 2000 år gammel og oppfunnet av Heron von Alexandria og heter derfor 8
9 Herons kule. Hva er det som skjer? Dampen strømmet ut av dyser på siden av kulen og får den til å rotere. Hva har skjedd hvis vi ikke hadde hatt de åpne dysene? Glasset ville knust. Dette er en veldig tidlig utgave av dampmaskinen og dampturbinen. 8.0 Dampturbin/maskin og Stirlingmotor Oppdrag 3 og 4! - Dere jobbet i går med generering av elektrisk energi. Kan vi generere elektrisk energi med Herons kule? Hva trenges for å få det til? Hva måtte dere gjøre i går for å få produsert elektrisk energi? Når man beveger en magnet i nærheten av en spole får man generert elektrisk energi. Som dere så på filmen ble det nevnt at energiverk som produserer elektrisk energi kan drives av ulike brensler. Det samme gjelder de landene som er representert her i forskerteamet. Alle her bruker ulike energikilder til produksjon av elektrisk energi. Hvilke kilder bruker dere i Norge og Danmark til produksjon av elektrisk energi? Norge vann. Danmark kull, men skiller seg også ut som det landet som har forholdsvis stor strømproduksjon gjennom vindturbiner. Hva bruker dere i Iran, Polen, Jemen og Frankrike? Gass, kull, olje og kull. Felles for disse energiverkene er at de har en turbin som drives rundt og som igjen driver en generator. ARK 13 - Energiverk Her ser dere en illustrasjon av et dampdrevet energiverk. Altså ulike brenslet kan brukes. Hva driver generatoren? Damp under trykk. ARK 14 vannenergiverk. Hva driver generatoren i vannenergiverk? Enn i vindturbiner? ARK 15 vindenergiverk. Dere skal nå få jobbe med små dampdrevne energiverk. Hver gruppe får to hver; et med stempelmotor og et med turbin. ARK 16 Dampdrevne energiverk. Vi kjører to aktiviteter parallelt og etter 40 minutter bytter vi aktivitet. Ta en gjennomgang av utstyr før gruppene starter med oppdraget. Stirlingmotor er en type motor med utvendig forbrenning og den har et telt tett system (i motsetning til forbrenningsmotorene hvor forbrenningen skjer inne i stemplene). Dere må fylle på med rødsprit før dere tenner veken. Motoren må hjelpes i gang. Husk verneutstyr: briller og hansker til håndtering av tørris. Praktisk info til dampmaskin/turbin. Dere får en dampmaskin og en dampturbin. Før dere tenner på brenselet må det etterfylles med vann. Det er viktig å holde vann-nivået oppe. Legg i brenseltabletter uten å dra skuffa helt ut. Maskinene må smøres underveis. Husk å bruke vernebriller. Beredskapsansvarlig må påse at sikkerhetskrav blir overholdt. Fyll inn delrapporten på Læringsportalen. 9
10 Manus Manus ENGIA Statoil energirom. Dag 2 - Fossilt brensel Aktivitet Dampdrevne energiverk, og aktivitet Stirlingmotor. Oppsummering av aktivitetene. Samle alle gruppene i amfiet. Ta en kort oppsummering. LUNSJ 9.0 Dokumentasjonsoppdrag! - Oppdrag 5! Aktivitet Dokumentasjonsoppdrag! Rapporten deres vil, som dere vet, bli vurdert i etterkant. Dere har fylt inn svar på flervalgsspørsmål, fritekstoppgaver og også en muntlig besvarelse under sandsteinaktiviteten i dag. Nå skal dere også gjøre en muntlig besvarelse, og denne gangen er oppgaven fordelt på landslagene. Denne muntlige delen av oppdraget vil selvsagt også bli vurdert i etterkant, og vil selvsagt gi muligheter for poeng. Dere skal bruke mikrofonen på imacen og snakke inn besvarelsen deres, etter at dere sammen har diskutert og planlagt hva dere skal si. Lydfila lagrer dere på skrivebordet i mappa som heter Læringsportal, og laster den opp i Læringsportalen på riktig sted. Har dere noen spørsmål? Deler ut oppdragsarkene: 1. Vannenergi. 2. Vindenergi 3. Dampdrevne energiverk. 4. Dannelse av fossilt brensel. 5. CO2 6. Energi 10.0 Karbondioksid - CO2 Oppdrag 6! Starter i amfiet demonstrasjon av Newton-lærer. Vi har snakket tidligere i dag om at forbrenning av hydrokarboner gir energi, f.eks. i form av varme. Det er ikke kun energi som kommer ut av en forbrenningsprosess. Om dere husker så hadde vi en kjemisk ligning tidligere, etter forbrenning av Newton-lærer skriver på Smartboard og sammen med elevene diskuterer seg frem til ligningen. CH4 + 2O2 CO2 + 2H2O + varme (energi) 10
11 Nå skal vi jobbe videre og i neste oppdrag skal dere bli bedre kjent med egenskapene til CO 2, - som vi får gjennom forbrenning. Har vi flere navn på gassen? Karbondioksid. Kullsyre i brus (i kontakt med vann dannes karbonsyre H 2 CO 3 ). Nå har vi snakket om at vi får CO 2 ved forbrenning av fossilt brensel. Er det flere plasser vi får CO 2? Vi puster det ut, og planter og trær omdanner det til oksygen. Klimagass, de menneskeskapte utslippene fra fossilt brensel, er med på å øke drivhuseffekten. Dere skal arbeide selvstendig på laben med CO 2. Vi skal bruke tørris som er CO 2 i fast form. Den har en temperatur på - 78,5 C, og krever at alle bruker vernebriller og hansker. Hvert enkelt land får tildelt utstyr og oppdragsark til å gjennomføre forsøk med tørris. Det vil bli gjort som demoforsøk underveis. Før dere begynner må vi gå gjennom noen begreper veldig kort. Hva er indikator? Sier noe om hvilken ph vi har på en løsning. Hva vet dere om ph i vann? Den er nøytral, ph7. Aktivitet Karbondioksid CO 2 Her er tre eksempler på demoforsøk som kan gjennomføres på laboratoriet. Hvilke forsøk som gjennomføres vil være opp til spørsmål elevgruppa stiller og hvordan de ligger tidsmessig. 1. Er karbondioksid tyngre eller lettere enn luft? Sammen med en gruppe gjennomføres forsøket i vasken. De andre observerer. Tilleggsutstyr: såpebobler Dere fyller litt varmt vann i vasken og legger i tørris. En må blåse såpebobler over vasken så de lander i vasken. Er karbondioksid tyngre eller lettere enn luft? Hvordan vet du det? 2. Er karbondioksid en brennbar gass? Sammen med en gruppe gjennomføres forsøket for de andre landene. Tilleggsutstyr: ½ lengde Climaflex, telys og peistenner En på laget må ta ansvar for å tenne lyset, og passe på at det er i posisjon. Climaflex brukes som sklie ned til telyset. Erlenmeyerkolben fylles med varmt vann og mye CO 2 11
12 En elev heller karbondioksid nedover mot lyset. Hva skjer? Gassen sklir ned sklia og slukker lyset. Hvorfor sklir gassen ned sklia? Karbondioksid er tyngre enn luft. Hvorfor slukker lyset? Karbondioksid fortrenger oksygen som lyset trenger for å brenne. 3. Hva skjer med tørris i vanlig romtemperatur? Tilleggsutstyr: Alle landene får utdelt filmboks med lokk. Legg en liten bit tørris i filmboksen. Ta litt vann hvis dere ønsker det. Ha på lokket og sett boksen med lokket ned mot bordplata. Hva skjer? Tørrisen fordamper og går over til karbondioksid i gassform. Gassen trenger større plass enn tørrisen i fast form som fører til at boksen eksploderer. Alle beredskapsansvarlige: Finn ut hvor mye CO 2 -utslipp deres land har per innbygger. Alle informasjonsansvarlige: Finn ut hvor mange jordkloder vi hadde trengt dersom alle hadde et forbruk lik ditt land. Oppsummering Samle alle i amfiet. Fotosyntesen trekker ca. 60 milliarder tonn CO 2 ut av lufta per år (snl.no), og samme mengde føres tilbake gjennom åndedretts- og forråtnelsesprosesser. Dette er et naturlig kretsløp. I tillegg tilføres CO 2 til atmosfæren gjennom menneskelig aktivitet. Gjennom forbrenning av fossilt brensel tilføres ca. 6 milliarder tonn CO 2 årlig. I tillegg ca. 2 milliarder tonn fra landbruket. CO 2 er en klimagass. Det vil si, at det er en av de gassene som er med på å forsterke drivhuseffekten. Hva gjør drivhuseffekten? Drivhuseffekten sørger for at noen av solstrålene holdes tilbake i atmosfæren slik at vi har en gjennomsnittstemperatur på ca. 15 varmegrader. Dersom drivhuseffekten blir forsterket, øker også gjennomsnittstemperaturen på jorda. Dette vil få flere konsekvenser, bl.a. smelting av de store isområdene. CO 2 står for ca. 60 % av den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten frem til i dag (kilde: snl.no). Hvor mye CO 2 utslipp har de ulike landene i forskerteamet per innbygger? De beredskapsansvarlige får si hva de har funnet ut. Hva fant dere, informasjonsansvarlige, ut når det gjelder forbruk og antall jordkloder? Det er også mange land i bl.a. Afrika som har et lavt forbruk (eller økologisk fotavtrykk). Så lavt at dersom alle på jorden har likt forbruk som dem, 12
13 ville vi bare forbruke 0,3 jordkloder. En av våre største utfordringer er å få ned utslippene av CO 2, samtidig som vi ønsker å få de fattige landene opp på en bedre levestandard. Hvordan skal vi få dette til? Diskusjon og innspill fra elevene I tillegg til å redusere de rike landenes forbruk, er det også viktig å forske på metoder som gjør at vi kan begrense utslippet av karbondioksid til atmosfæren. Noen som har noen forslag? En metode er å fange CO 2 og lagre den trygt etterpå. Det gjøres i dag forskning og forsøk på å lagre CO 2 nede i grunnen. ARK 17 lagring av CO 2. Vi vet at olje og gass ligger lagret i naturen under tette bergarter i flere hundre tusen år, og forskere håper at CO 2 gassen også kan holdes lagret på denne måten i f.eks. et tomt gassfelt. Kilde: sintef ARK 18 Snøhvit. Et eksempel av ulike metoder å lage CO 2 er Snøhvitfeltet i Norge; verdens nordligste gassfelt til sjøs. Gassen sendes til land gjennom en 143 km lang rørledning, inn til Melkøya utenfor Hammerfest. En egen rørledning sørger for at CO 2 fra Melkøya-anlegget sendes tilbake til Snøhvit-feltet. Der lagres den i et egnet geologisk lag av porøs sandstein kalt Tubåen-formasjonen. Denne strukturen ligger 2500 meter under havbunnen og under de gassførende lagene på Snøhvit. En skiferkappe ligger over sandsteinformasjonen og sørger for at CO 2 -gassen holder seg nede i undergrunnenco 2 er i flytende form når den blir ført i rørledningen til sandsteinformasjonen. Over tonn CO 2 skal hvert år lagres på denne måten. Dette tilsvarer utslippsmengden fra biler per år. Et eget overvåkningsprogram er etablert for å undersøke hvordan CO 2 oppfører seg i reservoaret. Dette er delvis finansiert av EU. Statoil er operatør for utbygging og drift av Snøhvit. Gassproduksjonen startet i oktober 2007 og den første CO 2 ble injisert i reservoaret i april Kilde: Statoil 1 ; Kan brukes hvis ønskelig: La oss si vi har 1 kg CO 2 i fast form. Dersom denne ble omgjort til gassform, hvor stort ville volumet være? 1 kg CO 2 = 509 liter 2 Film Kraftskolen del 3 (miljøfokus). Varighet:
14 11.0 Oppsummering og avrunding av dagen Elevene henger fra seg frakkene og rydder teltene sine. Film fra/av oppdragsgiver(kim Raft) vises Selv om dere nå reiser fra Engia, er ikke oppdraget helt ferdig. Tilbake på fastlandet må dere ferdigstille rapporten. Assistenten min (klasselærer) har fått informasjon om det dere må gjøre ferdig. I tillegg har Kim Raft sett på hvordan dere har gjort det i dag. Det landslaget som har gjort det best her på Engia er. Hvordan dere ligger an i forhold til de andre forskerteamene har jeg ikke oversikt over akkurat nå. Men dere vil få høre om dette når prosjektet er avsluttet. Tusen takk for besøket og lykke til med siste innspurten av rapporten! IDE TIL STORYEFFEKT: Det er ikke så viktig hvor denne kommer inn. Kanskje er det før lunsj? Kanskje er det etter. Signal/alarm høres. Eventuelt kan Newton-lærer snakke over mikrofon i rommet. Deres lands hovedenergikilde til strømproduksjon tar slutt/blir stoppet om nøyaktig ett år fra nå. Dere har altså ett år på dere. Hva vil dere bruke denne tiden til? Newton-lærer kan tipse om at det henger en banner i teltet deres som viser hvilke energikilder landet har tilgang til? Dere får fem minutter på dere til å diskutere dette. Vi møtes i amfiet etter det. I oppsummeringen skriver Newton-lærer opp landenes forslag og stiller noen åpne spørsmål rundt avgjørelsene. Et eksempel: Norge vet at de mister all vannkraft om ett år og de vet at vi har god tilgang på naturgass og råolje. Deres forslag er å drive strømproduserende kraftverk med olje og gass. Spørsmål til de kan da være: Dere i Norge eksporterer (selger) olje og naturgass til andre land. For eksempel går mye av naturgassen til England som bruker den til matlaging og 14
15 oppvarming av hus. Hva skjer med disse landene dersom Norge plutselig slutter å eksportere til dem? Hvilke midler må de ta i bruk da? Hva med forurensning av disse kraftverkene? osv. Det skal ikke brukes lang tid på dette og det skal heller ikke komme fram til noen konklusjon. Formålet er å sette fokus på energisikkerhet og hvor avhengige vi er av energi også i form av elektrisk energi. Håpet er også at elevene selv kommer innom at energiforbruket vårt må bremse og helst reduseres. - Her ligger det også mulighet til en forbindelse til klasserommet i etterkant. Kanskje skal landslagene formulere noe skriftlig der? Eller klasselærer oppsummerer med å skrive opp punktvis og så lagre dette? Det går også an å bruke Læringsportalen fra maskiner på skolen. Kanskje skal de formulere en kortversjon av planene sine der inne? På den måten får vi lagret svarene og det kan være interessant å se hva elevene skriver. 15
Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4
Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1561 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1561 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1504 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1504 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Equinor energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerDampdrevet energiverk
Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden.
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerModul nr Newton Engia Bodø
Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)
DetaljerModul nr Newton Engia
Modul nr. 1951 Newton Engia Tilknyttet rom: Midt Norsk Realfag- og Teknologisenter 1951 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene
DetaljerModul nr Energi på oljemuseet-original
Modul nr. 1544 Energi på oljemuseet-original Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1544 Newton håndbok - Energi på oljemuseet-original Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Newton-rommet
DetaljerModul nr Fossilt brensel
Modul nr. 1187 Fossilt brensel Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1187 Newton håndbok - Fossilt brensel Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer noe
DetaljerModul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]
Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort
DetaljerModul nr Fossilt brensel (ENGIA)
Modul nr. 1566 Fossilt brensel (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1566 Newton håndbok - Fossilt brensel (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og
DetaljerOm OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.
Engia Engia Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (International
DetaljerLærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål:
Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerModul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)
Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerKulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil.
Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres
DetaljerElevene lytter til lærer. Elevene blir fordelt i seks landslag: - Polen - Norge - Iran - Frankrike - Danmark - Jemen
Lærerveiledning Hva Innholdsmomenter / Læringsmål 1. Innledning 2. Inndeling i seks landslag. 1. Elevene skal få en forståelse av at de skal være forskere som representerer ulike land. 2. Elevene skal
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerLærerveiledning. Start med:
Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerModul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.
Modul nr. 1224 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton Eksempelrom 1224 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerModul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.
Modul nr. 1699 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1699 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Vi
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerHvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?
Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerModul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.
Modul nr. 1449 Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Tilknyttet rom: Newton-rommet ved Energihuset i Hammerfest 1449 Newton håndbok - Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse. Side 2 Kort om denne modulen
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerVARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no
VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra
DetaljerEn av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid
En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid Hun bor I atmosfæren sammen med vennene sine: Nitrogen, Oksygen og Vanndamp. Et Karbondioksidmolekyl,
DetaljerOversikt og manus dag 1
Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 Viktige poenger under gjennomgangen før 1. oppdrag: 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk
DetaljerSpis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.
1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.
DetaljerVelkommen til Engia. Energi for framtida
Velkommen til Engia Energi for framtida Newton-rom Teknologi- og realfagfokus Forankret hos skoleeier Newton-lærer med god realfaglig kompetanse Spennende utstyr som fremmer læring gjennom aktivitet Tilgjengelig
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
DetaljerOversikt og manus dag 1
Oversikt og manus dag 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning til dagen - story 2 2.0 Innledning energi 6 3.0 Kulebanen Oppdrag 1! 10 4.0 Induksjonsforsøk Oppdrag 2! 12 5.0 Vind- og vannenergiverk Oppdrag
DetaljerORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
DetaljerO R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerKarbondioksid i pusten
Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerSPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!
SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerModul nr Newton Engia Trondheim
Modul nr. 1487 Newton Engia Trondheim Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1487 Newton håndbok - Newton Engia Trondheim Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her
DetaljerNaturfagsrapport 2. Destillasjon
Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene
DetaljerOm OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.
Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (Interna(onal Energy
DetaljerKulebane. Hvor finnes fakta? I Newton Læringsportal På veggene I teltet. Ansvarsfordeling i laget! Til refleksjon under ak0vitet
Kulebane Energi er sekkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform El en annen. Energi kan opptre
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerHydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!
Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første
DetaljerHydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.
Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt
DetaljerInnholdsfortegnelse. Forside 1. Innledning 2 Hva er en stirling-motor? 4. Hvordan virker en stirling-motor 4 Fordeler og ulemper 13 Miljøgevinster 14
Stirling-Motoren Demonstrer Stirling-motoren og forklar virkemåten. Drøft fordeler/ulemper ved bruk i fremdriftssystem og legg vekt på miljøgevinster. Jon Vegard Dagsland 1 Innledning I denne oppgaven
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerSPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!
SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle
DetaljerLAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass
1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:
DetaljerSPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!
SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle
DetaljerModul nr Newton Engia Trondheim
Modul nr. 1487 Newton Engia Trondheim Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1487 Newton håndbok - Newton Engia Trondheim Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her
DetaljerHåndbok for besøkslærer
Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerModul nr. 1188 Fornybare energikilder
Modul nr. 1188 Fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Energirom Trondheim 1188 Newton håndbok - Fornybare energikilder Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerKRAFTVERK KAN RENSE LUFTEN
KRAFTVERK KAN RENSE LUFTEN Kraftverkene kan unngå å forurense hvis de fanger opp CO fra forbrenningen og sender det langt ned under bakken. Benytter de i tillegg miljøvennlig biobrensel, kan de faktisk
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerVinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!
VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,
DetaljerPresentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.
Forord Vi i Norge er svært heldige. Vi har store energikilder av olje og gass, som gir Norge gode inntekter, slik at vi kan leve i et land med stor velferd. Vi har gjort oss avhengige av disse energikildene,
DetaljerISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK
ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN DELELISTE 1. Indre isolasjon 2. Vannreservoar 3. Isbeholder 4. Isbitekurv 5. Sensor 6. Isskuff 7. Vannbeholder 8. Kjøleelement 9. Vannslange 10. Vannutslipp 11.
DetaljerRust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.
"Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og
DetaljerObligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag
Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerModul nr Energibruk før og nå
Modul nr. 1919 Energibruk før og nå Tilknyttet rom: Newton Fauske 1919 Newton håndbok - Energibruk før og nå Side 2 Kort om denne modulen Vårt Newtonrom er organisert og utstyrt til 22 elever, dette gjelder
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerÅrsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268
Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerLAG EN FIN TELYSLYKT AV EN TOM DRIKKEBOKS
1 av 5 sider Oppgave LAG EN FIN TELYSLYKT AV EN TOM DRIKKEBOKS SENTRALE BEGREPER: Brennbart, ikke-brennbart, faseovergang, kjemisk reaksjon. 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min ANBEFALT
DetaljerOppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg
Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for
DetaljerEnergi direkte fra Barentshavet
Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder
DetaljerLitt informasjon om Returkraft
Ungdomstrinnet 2 [FUNKSJONER PÅ RETURKRAFT HEFTE A] Litt informasjon om Returkraft Du skal snart besøke Returkraft på Langemyr. Dette hefte skal gi deg litt informasjon om bedriften og forberede deg på
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerFeltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte
Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og
DetaljerOljeventyret. Forklare korleis råolje og naturgass blir til. Forklare korleis produksjon og ilandføring av naturgass og olje går føre seg
Oljeventyret Forklare korleis råolje og naturgass blir til. Forklare korleis produksjon og ilandføring av naturgass og olje går føre seg Olje og gass Petroleum Oljeeventyret Veslejulafta 1969 Phillips
Detaljer