31. MARS 1966 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 31. MARS UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 Fiskerioversikt for uken som endte 26. mars M A R S A R GA N G A V N N HO LD ET DETTE NR.: Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter Side og produkter av sefangst Fiskeriovgivning Rapport om arbeidet med bodanayser for popuasjonsundersøkeser Innhod 1. kvarta Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fisker id i rektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , eer på bankgirokonto /82 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa~ kontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 224 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Det var en de dårig vær gjennom hee uken. Finnmark, hvor vårfiskesesongen er begynt, be det imidertid fisket godt. og bedre enn foregående uke. For øvrig i Troms og i skreidistriktene be utbyttet av både skrei og fisk for øvrig mindre enn uken før. Lofoten var fisket temmeig værhindret. Seifisket med garn er på det.nærmeste sutt og ga heer ite utbytte siste uke, da det ikke var driftsvær Noe pigghåfiske av betydning foregår det heer ikke nå. Vårsidfisket fortsatte i Trøndeag og på Nordmøre med en de mindre fangster tatt av okae båter. Loddefisket i Finnmark ga et betydeig utbytte, og må karakteriseres som rikt. Fisk m.v. utenom sid øyepå og odde. Finnmark: Oppsyn med vårfisket i Finnmark er bitt satt og første driftsuke fat gunstig ut. Den oppnådde ukefangst be på 2 719,8 tonn fisk og 22 tonn reke, mens første driftsuke i fjor (pr. 27. mars) ga 365 og 23,9 tonn. Foregående uke (vinterfisket) ga henhodsvis 899 og 19,5 tonn. I fisket detok det 455 båter, hvorav 23 tråere, 406 motorfarkoster og 26 åpne båter med tisammen 818 mann. Tråfisket gir n'est utbytte, nemig i uken 486,5 tonn. Enn videre be det med garn og not tatt 272,3 tonn, med ine 286,4 tonn og snøre 219,6 tonn. Det be andet tonn torsk (i fjor 195), hvorav hengt 256 tonn, satet 422 tonn, iset 7 6 tonn og fietert 568 tonn. Enn videre be det andet 196 tonn hyse, 120,2 tonn sei, 18,2 tonn brosme, 11,3 tonn kveite, 0,1 tonn fyndre, 14,3 tonn steinbit, 37,2 tonn uer og 0,9 tonn båkveite. Leverutbyttet be 054 h, tranutbyttet 280 h. Av rogn be det satet 83 h. Troms: Utenom skreifisket be det andet 384,9 tonn annen fisk og reke mot 728 tonn uken før. Partiet besto av 100,6 tonn annen torsk, 28,1 tonn sei, 109,5 tonn brosme, 38,9 tonn hyse, 2,4 tonn kveite, 24,9 tonn uer, 0,2 tonn steinbit, 6,1 tonn ange, 74,3 tonn reke. Skreifisket: Troms: Det går tibake med skreifisket, men det be andet forhodsvis meget skrei i Troms i uken, nemig 303 tonn, hvori inngår en de pene stubberfangster. Samet har fyket nå tonn skrei mot og tonn de to foregående år. Det er hengt 714 tonn, satet tonn, iset 643 tonn og fietert tonn. VesteråenYttersiden: Det medes om ukefangster for Andøya, Øksnes og Bø på henhodsvis 90, 80 og 33 tonn. Borge og Gimsøy hadde ikke noe fiske. Tisammen er det for området tatt tonn skrei mot tonn i fjor

3 fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar26. mars 1966 fisk brakt i and Troms i tiden 1. januar26. mars 1966 Fiskesort Ising og frysing Anvendt ti Meng Herme Opp de Rund Fiet Sating Henging tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei S S71 Loddetorsk Annen torsk. Hyse Sei OS3 100 S S Brosme... 24S 24S Kveite Båkveite... O O Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk 2 2 I at... J oo2 210 Jr o 46or so6 j «pr. 20/ Sj2 09S js 611 5S3 jr «pr. 21/ o111 ss1 Is 1s2 Ir Lever 478S h. 2 Herav rotskjær av torsk 2 tonn, av sei 7 tonn av oddetorsk 252 tonn 3 Tran 35S h. Rogn 477 h, hvorav satet 336 og fersk 141 h. og tonn i Det er hengt 4 72 tonn, satet tonn, iset 564 tonn og fietert 617 tonn. Lofotfishet: Driftsforhodene i uken var mindre gode. En hadde spredte registreringer av skrei ved bunnen på Høa og i Østnesfjorden og bedring i garnfangstene her. En de forekomster er også registrert for BastadReine ute angs egga. For Røst var fisket på ny titakende i sutten av uken, for Værøy var fangstene små. Ukepartiet be på 7 81 tonn mot tonn uken før og tonn i uken ti 27. mars i fjor. I at er det tatt tonn mot tonn i fjor, tonn i 1964, for øvrig mer enn i år. Det er hengt 835 tonn, satet tonn, iset 839 tonn og fietert 697 tonn, produsert 8 50 h damp tran, satet av rogn 545 h, sukkersatet h, brukt anneredes h rogn. Detake sen i Lofotfisket gikk itt tibake i forøpne uke. Den utgjorde 462 båter, 14 færre enn uken før, med i at fiskere mot 491 båter med fiskere i fjor. Hegeand: Det er nå fisket 590 tonn mot 793 tonn i fjor. Det er hengt 191 tonn, satet 34 tonn, iset 365 tonn. Vihnafishet ga 09 tonn i ukefangst den beste hitti og har i at gitt 330 tonn mot 604 tonn i Fiskesort Anvendt ti Mengde Sating Henging Rund Fiet Ung og!.,.mg Hermetikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei S S 3 SS 714 Annen torsk Sei S S Lange..,... 12S Brosme... 12SO 12SO Hyse... SS Kveite ~ Båkveite... O Fyndre... Uer... 25~ S Steinbit... Størje... Pigghå... Reke I at j 49S j4 9S2 is «pr. 27 /365j 9 762/ S :+ «pr. 2S/364jro 5131 S z SS 1 Damptran 922 h. Lever fersk h. Rogn h., hvorav satet 325 h, iset/hermetikk h. fjor. Det er hengt 116 tonn, satet 39 tonn, iset 81 tonn og fietert 94 tonn. På Møre be ukefangsten 314 tonn og en er kommet opp i tonn tisammen, 1not 515 og tonn i 1965 og Det er hengt 7 tonn, satet 386 tonn og brukt anneredes 666 tonn, hvorav ti hermetikk 7 06 tonn. Det samete parti av shrei og Finnmarhstorsh har nådd tonn mot og i 1965 og Det er hengt tonn, satet tonn, brukt fersk tonn, fietert tonn, produ sert h damptran, satet av rogn 913 h, sukkersatet h og brukt anneredes h rogn mot i fjor henhodsvis: SørHegeandSørTrøndeag: I uken pr. 19. mars be det i dette distrikt andet 351,4 tonn fisk, hvorav 231,4 tonn torsk, 50,2 tonn sei, 20,6 tonn yr, 5,5 tonn ange og brosme, 27 tonn hyse, 4,2 tonn kveite, 1,4 tonn rødspette, 7,3 tonn uer, og itt annen fisk. Det va1: intet spesiet å berette om distriktets fiske i uken ti 26. mars. Levendefish: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 45 tonn evende torsk og ti Bergen 8 tonn. Bergen mottok dessuten fra 225

4 Fisk brakt i and i området SørHegeandSørTrøndeag, i tiden 1. januar19. mars Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen Her sing ting ging tikk Fiskerne! og fry me og tonn tonn tonn dyrefor toj: 1 to~ tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse..., Kveite Rødspette Marefyndre Å... Uer Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer... Reke... Krabbe... I at I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Sogn og Fjordane 4 tonn evende torsk samt fra Rogaand 5 tonn evende småsei. Hordaand meder om evendefiskutbytte siste uke på 8,5 tonn torsk. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken ti 19. mars ferskfiskmottak på 177,8 tonn, hvorav 49,3 tonn torsk, 00,7 tonn sei,,9 tonn yr, 4,8 tonn ange, 2,4 tonn brosme, 10,2 tonn hyse, 1,9 tonn kveite, 3,4 tonn hå og en de annen fisk. I uken ti 26. mars var fisket heer smått og værhindret. Sunnmøre og Romsda hadde ukeutbytte på 109,3 tonn fisk eksk. skrei. Det be andet 49 tonn sei, 8 tonn ange, 4 tonn brosme, 1,5 tonn hyse, 0,2 tonn kveite, 45 tonn hå og 1,6 tonn diverse fisk. Det er fremdees noen få båter som har seigarn ombord, men dette fiske regnes for å være så godt son1 avsuttet. Sogn og Fjordane: Ukefangsten be på 454,4 tonn med torsk og sei som de mest givende fiskesorter. Det be andet 139,9 tonn torsk, 8,4 tonn hyse, 254,8 tonn sei (tatt med garn), 5,6 tonn yr, 10,4 tonn ange, 20,4 tonn brosme, 0,4 tonn kveite, 6,8 tonn pigghå og 7,6 tonn diverse fisk. 226 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 19. mars Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Herog fry Sagmg sing tikk ting Fiskeme H.en~ me og dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange... Brosme Hyse Kveite ~ Rødspette Marefyndre... Å... Uer... O O Steinbit... _ Skate og rokke. 4 4 Håbrann.... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer.... Reke... Krabbe... I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 20/ Js '; «21/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 %. 2 Lever 423 h. 3 Herav 171 tonn satfisk ~: 294 tonn råfisk. 4 Herav 516 tonn råfisk ~: 300 tonn satfisk. 5 Damp tran 638 h. Rogn 1063 h hvorav 245 h satet og 818h fersk. H ardaand: Ukefangsten oppgis ti 27 tonn, hvorav 8,5 tonn evende torsk, 4 tonn søyd sei og yr, 2 tonn torsk, 4 tonn ange og brosme,,5 tonn hyse, 3 tonn pigghå, 2 tonn diverse fisk og 2 tonn reke. Rogaand: Det be andet 7 5 tonn fisk, hvorav 7 O tonn søyd og 5 tonn evende. Skagerakkysten: Det var smått med fisket, som ga 60 tonn fisk av forskjeig sag. Osofjorden: Fjordfisk meder å ha mottatt 16,5 tonn fisk i uken. Det er ite fisk ti stede, sies det.

5 fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 19. mars Av dette ti Fiskesort I at Ising og. heng~ her opp frysing,saung ing metikk,maing tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse u~r... Kveite... 6 Rødspette 17 Skate Pigghå Makrestørje Å... 1 Hummer... Reker... Krabbe... Annen fisk 84 I at «pr. 20/365J «pr. 21/ tonn j tonn I tonn 96 tonn 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag., tonn Skadyr: I SørNorge be det en skuffende uke for rekefisket, da værforhodene var dårige. Fjordfisk hadde av kokte reker 2,5 tonn og av rå også 2,5 tonn, Skagerakfisk 20 og 5 tonn, Rogaand Fiskesasag 5 og 31 tonn. Enn videre meder Hordaand om ukefangst på 2 tonn reke, Troms og 74,3 tonn og Finnmark om 22 tonn. Sid øyepå og odde. Vintersidfisket: Det be i uken på strekningen NordmøreRørvik tatt om ag h vårsid, for det meste med snurpenot. Det er i at omsatt h vintersid mot h i fjor. Ti konsumformå er det i år bitt evert h og ti me og oje h mot henhodsvis og h i fjor. Fjordsid: Det medes om fangst av 600 kio F j ordfisks distrikt. Øyepå: I distriktet StadBuhomsråsa be det andet 387 h øyepå, som be sogt ti me og oje. Loddefisket: Fisket har foregått i området fra Honningsvåg og østover og det er av betydeig for Makrefisket. 1 Anvendese Fersk innenands.... Fersk eksport.... Frysing, rund.... Frysing, fietert... i Frysing, søyd.... Sating.... Hermetikk.... Agn..... Forme Røking.... Diverse.... I at 1966 i tiden I at 7/319/3 19/3 tonn tonn Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L I at pr. 20/3 tonn Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst Jan. Jan Fisk og fiskeprodukter 000 kr. 000 kr. Fersk, frossen, tørket, satet eer røykt fisk, krepsdyr og bøtdyr Rå sidoje Tran Raffinert og anneredes bearbeid sjødyroje Hermetikk og havkonserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr Sideme Annet me av fisk, krepsdyrog bøtdyr Tangme Andre fiskeprodukter Hvajangstprodukter I at Hva og kobbekjøtt Rå hvaoje Rå perm og bottenoseoje Degras Herdet fett Kjøttme Andre hvafangstprouukter S ejangstprodukter Rå seoje.... Rå og tiberedte pesskinn av se, I at kobbe, kappmyss, isbjørn Andre sefangstprodukter I at mat. Ukefangsten kom opp i h, som er noe mindre enn foregående uke, men ike fut meget. I at er det fisket og evert ti me og oje h. I fjor dreiet utbyttet på denne tid seg om O, 7 mi. h. n1

6 Feitsicifiskernes Sagsag, Harstadkontoret (GrenseJakobsev B fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 21/326/3 og pr. 26/ I uken I at Fersk, ising Eksport J Innen. Frysing H H H uhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå og annet...! 2 248, I at p: eitsicifiskernes Sasgsag, T: rondheimskontoret. ( BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå og annet... I at.... Sid og brisingsasaget. (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... To bis... Øyepå og annet... I at... _ j 3871 O I at: H Brukt ti Konsum j Agn Sating Herme\ Dyre og tikk fiskef6r Me og oje H H H H H H i I ~ o Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid ~ ~ Isandssid It, = Fjordsid Sid 1 at Lodde ~1 To bis... Øyepå og annet I at Brising, skjepper..., Makre, tonn = Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. 2 Røket. Summary. It is reported of adverse weather conditions in the week ending March 26th. In Finnmark the fishing was good however, and tons of white fish were anded, compared with 899 tons the preceeding week. The young cod season has begun and tons of cod were anded compared with 195 tons ony in the corresponding week of T1 oms had andings of 303 tons of mature cod and 385 tons of other white fish. The fishery for mature cod is consideraby smaer now and wi be ended in the course of a few weeks. The tota andings of mature cod and Finnmark cod amount to tons compared with , tons in 1965 and tons in 1964 at the same time tons have been used for drying, tons for sating, tons for fresh purposes and tons for fieting. The saithe fishing with nets on the deep sea grounds, has amost ended and had a 1neagre week owing to stormy weather. The andings of dogfish and other white fish in 1 røndeag, Møre and Sogn og Fjordane were aso poor. About hectoitres of winter hen ing were anded. The fishery is now of a oca character and wi soon be ended. The tota andings amount to hectoitres against hectoitres ast year. The saes for consumption purposes amount to hectoitres and for mea and oi production to hectoitres against and hectoitres ast year. In Finnnwrk substantia quantities of capein are

7 Anvendese Vintersidfisket pr. 27. mars 1966 I at I at I at I at vårsid vintersid pr. korr. pr. 20/3 21/3 22/3 23/3 2425/ f 31 vårsid storsid pr. 27/3 pr. 13/3 27/3 Mot i Mot i /3 i at h h h h. h h h h h h h Iset for eksport Frosset for eksport _:so Satet Røket... I 245 SO Hermetikk Fabrikksid oo Agn Fersk innenands , I at... p652090i OI Fangstredskap: Snurpenot Garn Landnot... Trå tahen. The production amounts so far to a most,8 1niion hectoitres, compared with 0,7 mi. hectoitres ast year. J,fidertidige hvaitetsforshrifter for fersh iset sidefiet for eksport, fastsatt av Fiskeridepartementet 3. februar Råstoffet må fye de krav som er fastsatt i Forskrifter for kontro av fersk sid. Fietering ska som hovedrege skje hvor siden andes fra fangstfartøy. Føring av råstoff for fietering utenom andingsstedet (distriktet) er tiatt når dette ikke medfører en reduksjon av fietens kvaitet ved varens fremkomst ti markedet, tota transporttid og transportmåte tatt i betraktning. A føring av sid ti fie tering ska foregå i 1 /2kasser eer mindre embaasje, og iset i samsvar med Fersksidforskriftenes krav. Det må ikke mottas større kvanta råstoff om gangen enn det som kan opparbeides innen kvaitetsmessig forsvarig tid. Fieteringen må igangsettes straks og foregå kontinuerig samtidig med pakking av ferdigprodusert vare. Fieteringen må skje på tifredsstiende måte. Det må nøye påses at rygg og sideben bir tifredsstiende fjernet. Det må kun nyttes maskiner som er egnet ti formået. Det må spesiet påses at knivene er i god stand og at maskinen arbeider tifredsstiende. At vedhengende smuss og risp fjernes ved vasking av råstoff og fiet. Fieten må være godt avrent før den pakkes. Fieten pakkes i nye trekasser av ovig standardstørrese, i pakninger på innti 25 kg netto i 1 / 4 kasser, og på innti 40 kg netto ved eventue pakking i 1 /2kasser, i begge tifee med tiegg for svinn. Pakninger på innti 40 kg er betinget av sær ig gunstige forhod med hensyn ti kvaitet og forsendese m. v. og tiates bare når den utenandske kjøper ønsker så stor pakning. Fieten egges (foegges) fagmessig i kassene og for øvrig i samsvar med kjøpers ønske. Kassene forsynes med rikeige mengder finknust is i bunn og på topp. Videre forsynes kassene med et veegnet vannavstøtende papir i bunn, på topp og sider, sik at papiret på bunn kommer over isen og på topp under isen og sik at det bir avøp for vann. Fieten veies for hver kasse. Feiskårne fieter og annen skadet fiet må utsorteres og ikke pakkes. Ukurante størreser bør så vidt muig også utsorteres. Kassene merkes med firmanavn, sidesort/fiet og med nettovekt. Den ferdigpakkede fiet oppbevares på kjøig sted før skipning. Innasting og transport av varen må foregå på hurtigste og mest hensiktsmessige måte. Ferdigpakkede kasser må behandes fagmessig og under ingen omstendigheter settes på høykant under håndtering, oppbevaring eer forsendese. Partier som sendes i ukket transport direkte frem ti mottakers anegg uten omasting underveis, kan tiates skipet uten påspikret treokk (unntatt øverste kasseag), forutsatt kassene er forsynt med karmbord og mottaker ønsker varen tisendt uten okk. Samme ordning gjeder ved paetransport. Varen hodes nedkjøt i transportmidet underveis ti mottaker ved mekanisk kjøing (kjøevogn/kjøerom) eer ved bruk av et tistrekkeig kvantum toppis m. v. Fiskeridirektøren kan i særige tifee dispensere fra disse bestemmeser. Utvidese av Håbrandfiskernes Sasags ovbeskyttese. Kg. resousjon av 11. mars I I medhod av 2 i ov om omsetning av råfisk av 14. desember 1951 bestemmes: 229

8 Den enerett Håbrandfiskernes Sasag er gitt ved Kronprinsregentens resousjon av 16. desember 1955 ti førstehåndsomsetningen av håbrann, utvides ti også å omfatte hai (unntatt pigghå, brugde og håkjerring). I Denne resousjon trer i kraft straks. Fredningstiden for hummer. Ved Fiskeridepartementets bestemmese av 15. n1ars 1966 er fredningstiden for hummer i Hordaand og Sogn og Fjordane fyker fastsatt ti å gjede fra og med. jui ti. oktober k Samtidig har departementet innarbeidet i 9 i resousjonen av 22. desember 1955 bestemmesen av O. august 1965 vedrørende forbud mot setting og trekking om natten av teiner m. v. ti fangst av hummer på strekningen fra Svenskegrensen ti og med VestAgder fyke. Videre er det i fjerde edd av paragrafen føyd ti ordene «eer en søndag». Etter dette vi 9 i kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 yde:. I tiden fra og med 15. jui ti. oktober k ska det, 1ned de unntak som er nevnt i denne paragraf under punktene 2 og 3, være forbudt å fange hummer eer sette ut hummerteiner eer å nytte andre redskaper (med eer uten agn) ti fangst av hummer. For de distrikter som er nevnt nedenfor gjeder dog føgende fredningstider: a) I Østfod, Akershus, Buskerud og Vestfod fyker fra og med. juni ti. oktober k b) I Teemark og AustAgder fyker fra og med 15. juni ti 15. september k c) I VestAgder fyke fra og med 15. juni ti 15. oktober k d) I Rogaand fyke fra og med. jui ti. desember k I Soknda og Eigersund kommuner er dog fredningstiden fra og med. jui ti 15. oktober k e) I Hordaand og Sogn og Fjordane fyker fra og med. jui ti. oktober k f) I NordTrøndeag og SørTrøndeag fyker og i den de av Møre og Romsda som igger nord for Griphøen, begrenset av en rett inje trukket fra fastandet ved K vistvik i rettvisende 323 over Stavbrekken og videre østenfor Hibåren ti havs i samme retning, fra og med. jui ti 16. september k g) I Tysfjord herred, Nordand fyke, fra og med L mai ti. oktober k Faer den dag fredningstiden utøper på en ørdag eer en søndag, ska første fiskedag utsettes ti den først påføgende hverdag k På strekningen fra Svenskegrensen ti og med VestAgder fyke er det fra en time etter sonedgang ti en time før sooppgang forbudt å sette og trekke teiner eer andre redskaper ti fangst av hummer. 2. Bestemmesene i punkt ska dog ikke være ti hinder for at hummerteiner før fredningstidens utøp kan settes ti «vatning» på føgende betingeser: a) Teinene må ikke bringes i sjøen tidigere enn 8 dager før ferdningstidens utøp. b) Teinene må under vatningen være åpne og må ikke forsynes med agn. c) Teinene må settes ut i samet kynge fortrinsvis i fjæren eer på så grunt vann at det tydeig fremgår at de kun står ute ti vatning. Teinene må ikke settes ut på hummerpass. d) Teinene kan også henges ut ti vatning fra kai eer fra forankret fartøy eer båt, men må da ikke komme i berøring med bunnen. 3. Uten hinder av bestemmesene i punkt kan vedkommende departement tiate fangst av hummer for å skaffe stamdyr ti utdekningsanstater eer ti vitenskapeige undersøkeser. 4. Hummer som i fredningstiden måtte bi tatt i forbindese med fangst av andre skadyr eer fiskearter ska straks sippes tibake i sjøen. 5. Omsetning, eksport etc. i fredningstiden av hummer son1 er fanget i ovig tid, foregår etter de reger som fastsettes av fiskeridirektøren i medhod av 64, siste edd i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene. Bestemmesene vedrørende endringene trer kraft straks. Norsk Bjergningskompagni A/s BERGEN OSLO TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE: "SALVA TOR" Utfører bjergnings og dykkerarbeider av en hver art Stasjoner angs hee kysten Finnmark Fiskeprodusenters Feessag Teegramad res se FELLESSALG HAMMERFEST Teefon nr Teex nr. 3759

9 Rapport nr. 9 om skrei og oddetorskfisket pr. 26. mars Distrikt Uke Kgfiskpr. tonn fangst Tranh ever prosent Anta Totafiske Anta fangst Hengfark. mann ing tonn tonn Anvendese Sating Fersk Damp Fi ete tran ring Lever Rogn ti annen Sating Fersk tran m.m. tonn tonn tonn h h h h F T L L V H N s M innmark, vårfiske. vinterfiske... roms... ofoten opps.d... ofoten for øvrig. ester åen... f egeand, Saten. ordtrøndeag... ørtrøndeag... øre og Romsda / / / / / i = /17 393/ j12 999j / 5 )2 885 j J År Troms Lofotens Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Lofoten H 1 ~ Finnmark for øvrig a~~e Nord Sør Vinterf. V årf. (!.) '1j ~ gp s Henging Sating Fe~k Fiet Tis. ering / opps. d. og Yt~~er, Saten 'Trønde Trønde ~ ~ tonn tonn tonn tonn ti 26 /a /a / a/a /a O /a /a /a /a 9: /a Herav ti hermetikk 706 tonn. 2 Herav sukkersatet 4141 h, hvorav Lofoten 3981 h og Vesteråen 160 h. a Herav ti hermetikk 7596 h, hvorav Lofoten 5281 h, Vesteråen 2013 h, Vikna 28 h og Møre 274 h. 4 Herav 720 garnbåter, 227 inebåter, 417juksabåter, 97 båter med snurrevad og 1 båt med not, hvorav i Østofoten , Vestofoten og Værøy og Røst Brukt fersk og hermetikk m. m. 231

10 Tråerstreik:._i Hu. «Fishing News» (25. mars) oppyser at det er brutt ut streik bant tråermannskapene i Hu, som kan få ti føge at denne viktige everingshavn for ferskfisk kommer ti å oppeve ren fiskenød i påskeuken. Streiken, som ikke har vedkommende fagforbunds støtte, gjeder om samtige påmønstrete tråerfiskere ska være tvunget ti å stå tisuttet fagforeningen eer ikke. De streikende inntar den hodning at det ska være tvunget medemsskap. Rederne på sin side har så vidt det vites ikke noe imot fagorganiserte mannskaper, men mener at det bør stå enhver fritt å stå tisuttet eer ikke. Foreøpig var resutatet av streiken at 43 tråere å uvirksomme i Hus fiskedokk onsdag, mens åtte tråere var bitt fyttet ti Victoria Dock for å unngå overfying av fiskedokken. De streikende har sendt en deegasjon ti Grimsby for å be om de derværende tråerfiskeres prinsipiee støtte. Et møte i Nationa J oint Industria Counci skue avhodes senere i uken og behande saken. Dansk fiske i februar. Iføge den offisiee danske fiskeriberetning for februar be det i nevnte måned i danske havner av fisk, krepsdyr og bøtdyr andet tonn, hvorav tonn fra svenske fartøyer. Sammeniknet med februar i fjor var det en endgang på tonn. Utbyttet å imidertid tonn høyere enn i januar i år, hviket for det meste skydtes en øket fangst av industrifisk i farvann utfor Skagen. Av fatfisk be det tatt tisammen 600 tonn, hvorav 700 tonn både av rødspette og av skrubbe. Resten fat på sandfyndre. Rødspetteutbyttet be bare det have av i februar i fjor. Det be av torsk andet tonn, eer samme kvantum som i februar i fjor og ca tonn mer enn i januar i år. Fra Nordsjøen stammet tonn og fra den østige de av Østersjøen tonn. I Esbjerg be det andet tonn fra Grådyb barre samt farvann i nærheten av Hegoand. Sidefisket ga i at tonn, som er havparten av fangsten i samme måned i fjor, men tonn mer enn i januar i år. Fra Nordsjøen be det andet tonn, Skagerak tonn og Kattegat 500 tonn. Laksefisket be drevet i området ut for Danzigbukten, ved Stope og Midsjøbanken samt i farvannen sør og vest for Bornhom. Fisket foregikk for det meste med drivgarn, be bra, og ga 170 tonn mot 150 tonn i fjor i februar. Av krepsdyr be det tatt i at 250 tonn, hvorav 17 5 tonn dypvannsreke, resten sjøkreps. Det be fisket på Fadengrund og i et mindre omfang i farvann meom Hansthom og Norge samt utfor Hirtshas. Førstehåndsprisene som be oppnådd i februar i år og i fjor be bant andre føgende: Torsk (he fisk) 114 øre pr. kio (105), evende rødspette 333 (270) øre, søyd rødspette 356 (278) øre, konsumsid 90 (70) øre, f6rfisk 27 (23) øre, skrubbe 91 (98) øre, sei 114 (110) øre, pigghå 139 (93) øre, aks 761 ( 486) øre, sjøkreps 7 50 (628) øre, reke 460 (520) øre. Økte satser for bidrag ti bygging av fiskefartøyer i Storbritannia. «Fish Trades Gazette» (19. mars) oppyser at det under forutsetning av paramentets godkjenning bir en økning i støtten som utredes ved bygging av fiskefartøyer i Storbritannia på 10 prosent. Landbruks og fiskeriministeren, Mr. Frederick Peart, hadde svart dette på et spørsmå fra representanten Mr. J arnes J ohnson, Hu. Den nye støtterate vi bi 35 prosent på fartøyer fra 80 fot og oppover og 40 prosent for mindre fartøyer. Ministeren oppyste også at de nye rater ikke bare vie gjede for utteinger ti nye skip og ti utbedringer som aerede var bidragsberettigete, men også ti visse andre større kapitautegg på fartøyer. Som en beskyttese mot «overbygging» vi det bi fastsatt en begrensning av investeringsraten på nye fartøyer, og denne grenses størrese ska bi utarbeidet i feesskap av White Fish Industry, Herring Industry Board og fiskerinæringen og vi bi offentiggjort senere. Innti paramentsbesutningen foreigger vi bidrag fortsatt bi tigjengeige i henhod ti nåværende ordning med 25 og 30 prosent på de to størresesgrupper av fartøyer, forutsatt at godkjennese er bitt gitt av vedkommende myndighet. De nye rater vie bi å utbetae for berettigete kapitautteinger for hvike ovig kontrakt var bitt opprettet på eer før 17. januar Hvis godkjennese var bitt oppnådd vie bidraget bi utbetat først etter de nå gjedende rater og senere med et tieggsbeøp i henhod ti nye bestemmeser forutsatt paramentets godkjenning av panen. Produksjonen av Mainesardiner. I 1965 hadde hermetikkindustrien Maine en produksjon på kasser Mainesardiner med bare kasser i 1964, oppyses det i februarutgaven av «Fishing Gazette». Forekomstene var rikere enn foregående sesong, men fisket var fremdees spredt og mange av de i drift værende 23 hermetikkfabrikker fikk ikke dekket normabehovet. De statige og federae forskere forsøker fremdees å finne en øsning på gåten om de stadig veksinger i fiskeforekomstene som har forekommet i de senere år, men har ti nå ikke kunnet finne at det hee skydes annet enn en av naturens uner. Om fabrikkenes ager og vareutvag uttate Maine Sardine Counci's adm. eder, Richard E. Reed, at ca. 10 prosent av årets produksjon be pakket i ett åpneige auminiumsesker, og at denne embaasjetype vie bi brukt i angt større utstrekning i Han berettet også om god etterspørse. Fiske og hermetisering hadde i 1965 for første gang vært tiatt på heårsbasis, idet oven var bitt endret. Tidigere var pakningen av sidesardiner bare tiatt i perioden 15. apri. desember hvert år. Mr. Reed oppyste imidertid at ingen av fabrikkene hadde vært i drift i desember, fordi det ikke foregikk noe fiske av betydning grunnet uvær og tung sjø. Utvidese ved Torryaboratoriet. «Fishing News» (18. mars) meder at utvidesesarbeider ti et kostende av f ska foretas ved Havforskningsaboratoriet ved Torry, Aberdeen, som eies av Department of Agricuture and Fisheries for Scotand. Arbeidet er ennå ikke bitt påbegynt, men det forutsettes å vie bi ferdig sommeren Den viktigste de av det nye bygg iføge aboraotreits assisterende direktør, Dr. Bennet B. Rae, en stor forsøkstank, hvori fisks atferd ska studeres.

11 RAPPORT OM ARBEIDET MED BLODANALYSER FOR POPULASJONSUNDERSØKELSER Av DAG MøLLER, GuNNAR NÆVDAL og AAGOT V ALEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinnstitutt INNLEDNING Seroogiske undersøkeser (bodanayser) av fisk og se be satt i gang vinteren 1959 ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. I det føgende vi vi i korthet omtae de unde søkeser som er utført, og de viktigste resutatene av arbeidet. Dyrene i havet er sjeden jevnt fordet. De forskjeige artene synes ofte å være oppdet i mer eer mindre adskite individgrupper eer jjojjuasjoner. Ska en finne årsakene ti variasjoner i mengde og fordeing av en art, må en først kunne identifisere individgruppene eer kjenne sammenhengen meom individgruppene innen arten. Arbeidet med frednings og beskatningsreger må ta hensyn ti om bestemmesene gjedende en bestand i et område, innvirker på individtaet i bestander i andre områder. På iknende måte som et individ er et produkt av arv og mijø, kan en si at en individgruppe er et produkt av arvemassen for individene som inngår og mijeet de ever i. En individgruppe med en sammensetning av arvemassen har sannsynigvis et annet fremtoningspreg enn en annen gruppe med en annen sammensetning av arvemassen, og to popuasjoner med ens arvemasse, men som ever i forskjeig mijø, har sannsynigvis forskjeige karaktertrekk. Ska en prøve å identifisere popuasjonene innen en art, bør en både nytte seg av den forskjeen som oppstår meom individgrupper som har forskjeig sammensetning av arvemassen, og forskjeen som fremtrer meom grupper på grunn av at de ever i forskjeig mijø. Samtidig bør en prøve å føge med individenes vandring ved hjep av merking. befruktningen eer oppaingen av avkom ti en sik størrese at karakteren kan påvises. En utvei er å undersøke karakterer som generet har vist seg å være arveig i andre organismer, og så indirekte vise at denne karakteren er arveig ved hjep av Hardy Weinbergs ov (Appendix). BLODTYPER Generet Etter Landsteiners oppdagese av ABObodtypesystemet hos mennesket i 1900, har studiet av bodtypene hatt en rivende utviking. I dag har en påvist bodtyper hos en rekke forskjeige pattedyr, fuger, amfibier, reptier og fisk. Og der muighetene har vært tistede for en nærmere undersøkese av nedarvingen, har en vist at bodtypeegenskapene har en ganske bestemt arvegang. Bodtypene påvises ved antigenantistoff reaksjoner. Antigenet er bundet ti de røde bodegemer, mens antistoffet er knyttet ti serum. Føres bodceer sammen med serum, og serumet innehoder antistoff mot et eer fere av ceens antigener, vi ceene kistre seg sammen i større eer mindre kumper. Er det derimot ikke antistoff tistede mot antigener på de tiførte ceer, vi det ikke være noen reaksjon, og vi sier at reaksjonen er negativ. Injekseres røde bodegemer fra en art i bodomøpet ti en annen art, kan den siste arten reagere ved å danne spesifikt antistoff mot de innførte fremmede bodceer. Med serum fra injekserte dyr kan en derfor påvise bodtyper hos den arten hvis bodegemer er nyttet ti injeksjon. IDENTIFIKASJON AV ARVELIGE KARAKTERER GENERELT Ska en undersøke sammensetningen av arvemassen, må en først identifisere karakterer som gir uttrykk for en de av arven. For dyreartene i sjøen har det i få tifee vært påvist arveige karakterer. I aminneighet påvises karakterene ved arve anayser; undersøkeser som en i stor utstrekning er forhindret frå å utføre med dyr i sjøen fordi en ikke behersker A1ateriae og metode Bodtypeundersøkesene startet ved å undersøke hvordan bodceer av torsk reagerte med forskjeige typer av menneskesera. Bodegemer av i at 800 torsk er testet med serier av testsera for bodtypene A, B, M, N og D hos menneske. Senere har vi nyttet kaniner og høns ti injeksjon av torske og sebodegemer. Ti vanig ga hver fisk tistrekkeig bodmengde for injeksjon av tre kaniner/høner. I at har 233

12 vi injeksert 106 kaniner med bodegemer fra 46 forskjeige torsk. 24 kaniner med ceer fra 9 kappmyss og 9 høns med torskebodceer. I(aninene be i aminneighet ikke nyttet ti injeksjon av mer enn en ceetype. Bod be først tappet fra torsk/se som hadde vent seg ti ivet i akvarium. Bodegemene be sentrifugert fra serum, vasket og oppsemmet i fysioogisk satoppøsning (11,7 g/1 NaC). Vi har hee tiden arbeidet så sterit og kadt som muig. Det be satt 12 injeksjoner på hver kanin/høne i et tidsrom av 4 uker, og først 10 ti 14 dager etter siste injeksjon be dyrene tappet for bod. Hver kanin ga omtrent 60 m råserum. Etter inaktivering og en eer fere absorpsjoner be, hvert serum undersøkt m.h.p. spesifikt antistoff mot de bodceene som be injeksert. I at har vi nyttet bod fra ca torsk i disse bodtypeundersøkesene. Resutater Torsk Det viste seg at enkete menneskesera innehodt spesiee antistoff mot torskebodceer (HALVORSEN og MøLLER 1959). Denne første inndeing av bodceer hos torsk m.h.p. bodtype be så ført videre ved injeksjon av kaniner. Omtrent tredjedeen av de kaninene som be injeksert med torskebodceer, viste seg å danne spesifikt Tabe. Typing av torskebodegemer m.h.p. antigenene A, B, C, D, E, F og G. Bood typing of cod ces with reg ard to the factors A, B, C, D, E, F and G. Torskebod Antiegemer A B c D E F God ces A Anti B c D E F antistoff. I at be det påvist 7 forskjeige antigener som er gitt navn etter afabetet i den orden de be identifisert (MøLLER 1962). Det be ikke påvist spesifikt antistoff mot torskebodceer i sera fra høns. Tabe viser reaksjonene meom de antistoffene som vi har isoert og 6 forskjeige prøver av bodceer hos torsk. Disse reaksjonene viser at en har påvist 7 uavhengige antigener. Det har ikke vært muig å same to eer fere av de antigenene en har påvist sammen i bodtypesystemer G G + + Konsentrasjonen av de spesifikke antistoffene har variert en god de; avest var hee tiden konsentrasjonen av antib. Det har derfor vært vanskeig å få tistrekkeig mengder av antisera ti arbeidet med å bestemme frekvenser av bodtype B i forskjeige popuasjoner. Reaksjonene meom torskebodceer og antic og anti~g viste seg dessverre i det ange øp ikke å være entydig. Vi har derfor kuttet ut disse antistoffene i arbeidet med identifisering av popuasjoner. Vi var også uhedig med antigen F, idet det viste seg at dette antigen var så aminneig at vi ikke var i stand ti å produsere nytt antiserum med fisk som ikke var bærer av antigenet. AntiA, D, og E har imidertid vist seg meget anvendeig i identifiseringsarbeidet. Reaksjonene er kare og frekvensen av antigen A og E har stor variasjon i det området en har kartagt. Kappmyss Ved injeksjon av bodceer av kappmyss i kaniner, har en fått reist sterke antistoffer i kaninserum. De feste av disse antistoffene synes imidertid å reagere mot ceer av ae kappmyss (generee antistoffer). For å få isoert spesifikke antistoffer er det nødvendig å ha tigang på forhodsvis store mengder ferske bodceer, og bodmengdene en har fått av de kappmyssungene en har hatt i akvarium, har ikke vært tistrekkeig. Forsøk med frysing av bodceer på fangstfetet for seinere bruk i aboratoriet, har ikke vært oppmuntrende. En har oppnådd å isoere et par forhodsvis svake spesifikke antistoffer, men vanskeighetene med tigang på ferskt materiae har ført ti at en foreøpig har måttet oppgi bodtypeundersøkesene på kappmyss, og i stedet har en tatt opp arbeidet med eektroforese av hemogobiner og serumproteiner. HEMOGLOBIN OG SERUJI!IPROTEINTYPER.2\ifatriae og metoder Individuee variasjoner i hemogobin og serumproteinenes kjemiske oppbygning er vanig hos en rekke hvirvedyr. Spesiet har en funnet mange variasjoner av de jernbindende serumproteiner, de såkate transferriner. Variasjonene er arveige. Sike variasjoner kaes genetisk po{ymorfisme, og karakterer som varierer på denne måte kaes po{ynw1je karakterer. Variasjoner av proteinene undersøkes raskest og ettest ved eektroforese, som er en vandring av moekyer eer partiker i et eektrisk spenningfet. En forskje i to proteinmoekyers kjerniske opp

13 bygning kan føre ti en forskje i moekyenes eektriske nettoadning ved bestemte surhetsgrader og dermed ti forskje i vandringshastigheten i det eektriske spenningsfetet. Vandringen foregår i et medium som for vårt tifee er aget av agar og stivese og en eektroytt. Mediet kan også bestå av fitrerpapir, ceuoseacetatpapir eer syntetiske poymerer. Bod og serumprøver av fisk er i stor utstrekning samet undet tokt i Havforskningsinstituttets regi, ved fiskesasagene rundt kysten og ved samarbeide med fiskerne. Anta prøver av de artene som er undersøkt og området de er samet inn fra, er gitt i tabeene over resutatene. Prøvene fra se be tatt av observatører fra Havforskningsinstituttet ombord på norske sefangstskuter på fangstfetene i Vestisen, Austisen og ved Newfoundand. Prøvene fra Kvitsjøen be samet av russiske forskere etter anmodning gjennom Sefangstkommisjonen for den nordøstige de av Atanterhavet. Fra Danmm ksstredet er samet bod av kappmyss fra den danske fangskuta «Ejnar Mikkesen». V ed innsamingen har en gått fram på føgende måte: Bodprøver av fisk er tatt fra hjerteregionen med en 2 m injeksjonssprøyte og overf01 t ti to rene 2 m gasstuber, en med og en uten antikoagueringsmidde. Fra små fisk har en samet bodet ved å kippe haen av fisken og a bodet renne direkte ned i tubene. Etter at bodet er koaguert, er det sentrifugert, og det rene serum er pipettert over i en ny tube. Både bod og serum må oppbevares kjøig. (ses. 236). Av se be bodet samet på 15 m gasstuber eer 50 m gassfasker så snart som muig etter at seen var drept. Prøvene be eers behandet på samme måte som fiskebodet, bortsett fra at også bodprøvene kunne oppbevares frosset. Eektroforeseteknikken som er brukt ti anaysering av hemogobinene, er beskrevet av SrcK (1961). En modifisert teknikk er nyttet ti anayse av serumproteinene. Forandringene som er gjort av SICK, er beskrevet av MøLLER (1965). Metodene vi her bi beskrevet i korthet : Ti anaysering av hemogobine be brukt en eektroytt (buffer) etter føgende oppskrift. 9,85 g dikaiumfosfat 4,2 g natr1umdihydrogenfosfat O destiert vann Denne bufferen (fosfatbuffer) har ph 7,3 og iten edningsevne. Den brukes bare en gang. Med fosfatbufferen har vi aget et eektroforesmedium (ge) bestående av g agar (Ionagar No 2, Oxoid) i 100 m buffer. Ti anaysering av serumproteinene be nyttet en buffer bestående av, 60,5 g trishydroksymethyamidometan 6,0 g E.D. T.A. ( etyendiamintetraeddiksyre) 4,6 g borsyre 2 destiert vann. Denne bufferen (heretter kat trisbuffer) har ph 9,0 og stor bufferkapasitet kombinert med iten edningsevne. Den kan brukes omigjen fere ganger. Ti trisbufferen har en anvendt enge ( eektroforesemedium) aget av 2 g stivese (Starch hydroysed, The Bridsh Drug Houses Ltd.) og 0.8 g ionager i 00 m trisbuffer. Dessuten er det for seserum nyttet en modifisert fosfatbuffer med ph 6,3. Ti denne er geen aget av g «difcoagar» (Difco Laboratories ) i 100 m buffer. Eektroforesmediet be oppvarmed i vannbad ti 98 C og fikk da konsistens som en seigtfytende væske. Denne be spredt utover objektgass med pipette, 2 m på hvert gass. Geen stivner etter et par minutter, men geen med trisbuffer må stå ca. 15 min. i kjøeskap for å få den rette konsistens for det videre arbeidet. Et stykke stivt fitrerpapir be så stukket ned i geen på tvers av gasset. Fiterpapiret trakk vann ut av geen, og når vannet nådde ca. 2 mm opp over geoverfaten, be fitrerpapiret fjernet. I spaten som be stående igjen (heretter kat startpunktet), be så itt av det serum son1 skue anayseres, pasert med en tynn pasteurpipette. Eektroforesekaret er vist på Fig..!<.aret er en pastkasse med to angsgående skievegger. I den ene enden er det det av et mindre rom med en tversgående skievegg. Langs ytterveggene er agt inn eektroder av patina. Disse er kopet ti kontaktpunkter i forkant av karet, og her bir edningene fra strømkiden kopet ti. Strømmen er tatt fra en ikeretter som kan regueres meom 115 og 200 vot. I hvert av karets ytterrom be det fyt 400 m buffer. Bufferen be avkjøt ti ca. +2 C før bruk. Midtrommet be fyt med is for avkjøing. Objektgassene med prøvene be agt på tvers over skieveggene, som rege seks gass hver gang. Som bru meom ge og buffer be det brukt et dobbet Whatman nr. fitrerpapir på hver side. En metakasse med js (ikke vist på figuren) be satt over apparatet for å hode temperaturen konstant under anaysen og hindre uttørring av geen. Som I eg e be en eer to serum prøver appisert på hvert gass, mens vi har oppnådd gode resutater 235

14 a a n n + r ~ 1 u ; f. 1, '" 1 ' dr d 1. ~ 1, _. c c b e b ( f b d( \d c ==e ::: c Fig.. Apparatur for eektroforese, sett ovenfra og i tverrsnitt. a kontaktpunkter, b eektroder av patina, c buffer, d fiterpapir e is, f objeksgass med ge. Eectrophoretic apparatus, seen from above and in section. a eectrode connections, b eectrodes, c buffer soution, d fiter paper, e ice, f microscopic sides, with ge. b? n1ed fire hemogobinprøver på gasset, sik som de to siste gassene i Fig. viser. Ved hemogobjnanaysene er nyttet en anaysetid på 3;4 time og et spenningsfa av 80 vot over geen. For serumsprøvenes vedkommende brukte vi en anaysetid av 11,{2 timer med et spenningsfa av 65 vot. Etter eektroforeseprosessen er proteinene denaturert i fortynnet eddiksyre og deretter er preparatene tørket og farget i Amidoschwartz O B. Mønsteret som representerer proteinene sik de kommer fram som båfargete band på objektgassene etter farging, er kat eektroforetogram, og en skjematisk tegning av disse er benyttet ved beskrivesen. For å undersøke hvike proteiner som er jernbindende er nyttet såkat autoradiografi som først be brukt for humanserum av GIBLETT, HrcKMAN og SMrTHIES (1959). Radioaktivt jern (Fe 59 ) i form av O, m ferrokorid (ca. O ftc) er tisatt ike mengder serum. Serum be anaysert som vanig, preparatene farget og tørket, og deretter hodt i kontakt med en røntgenfim i to døgn i mørkerom. Fimen be så framkat og fiksert. Det radioaktive jernet svertet røntgenfimen, og stedet hvor svertingen forekom, markerte de proteinene som hadde tatt opp jern. Transferrinene kunne derfor identifiseres ved å sammenikne banda på preparatene med svertingen av fimen. Oppbevaring av materiaet er en vesentig faktor ved anayser i større omfang. SrcK (1961) fant at torskehemogobiner ikke tåte frysing. Også hemogobinene fra de fiskeartene vi har undersøkt, bir ødeagt ved frysning, og må i ikhet med torskens hemogobiner anayseres innen seks dager etter at prøvene er tatt. For å undersøke hvordan serumproteinene hos fisk forhoder seg i denne forbindesen, har vi gjort en de paraeforsøk med ferskt og frosset materiae. Proteinene tåer innfrysing, men ferskt materiae gir karere resutat enn materiae som har igget nedfrosset en tid. Resutater T o r s k, Gadus morhua Hemogobintyper. SrcK (1961) har ved eektroforese i agarge ved ph 7,2 påvist tre forskjeige mønstre av torskehemogobiner, Fig. 2. Mønstrene består av i at fem forskjeige band. Nærmest startpunktet finner en i ae prøvene et svakt band (kat Hb I). Lenger ute kan individene enten ha ett eer begge av to kraftige bånd Hb og Hb 2. De tre typer av mønstre er kat Hbi1, Hb21 og Hb2. Tett innti båndene Hbi1 og Hb2, men noe enger ute, igger to mindre kraftige bånd 236

15 (Hb I ' og Hb I2'). I mønsteret Hb I 2 er båndet Hb I2' sannsynigvis skjut av Hb I. De individuee variasjonene i hemogobinene hos torsk er ettest å forkare ved å forutsette at de er genetisk bestemt på en sik måte at syntesen av hvert av hemogobinene bir kontroert av et gen. Individer med de dobe band Hb I og Hb I2, skue såedes være heterozygoter for to sike aeer, og individer med bare ett av proteinene Hb I eer Hb I 2, skue være homozygote for det genet som kontroerer syntesen av dette proteinet. Hvis dette er riktig, må en vente at individer med mønstrene Hb I, I;Ibi 2 og Hb I2 ska fordee seg i popuasjonen i samsvar med HardyWeinbergs ov: q 2 Hbi1 : 2qpHbi12: p 2 Hbi2 I uttrykket er q og p genfrekvensene for genene som henhodsvis kontroerer dannesen av båndet Hbi1 og Hbi2. En kan ett beregne genfrekvensene ut fra fordeingen av anta homozygoter og hetrozygoter. I vårt tifee vi vi kunne beregne genfrekvensen q sik: q = 2 Hb1 + nhb12 2 n I uttrykket er nhbi1 anta individer med mønstertypen Hb I, nhbi1_2 anta individer med mønstertypen Hbi12 og n er totaantaet av individer i prøveserien. Da genfrekvensene bir beregnet på grunnag av et begrenset anta individer, må vi regne med at de avviker en de fra de virkeige genfrekvensene som eksisterer i popuasjonen prøvene er tatt fra. Men fordi de virkeige genfrekvensene er ugente, må en bruke de observerte genfrekvensene som erstatning for de virkeige ved innsetting i Hardy Weinbergs ov. Fordeingen av de tre hemogobinmønstrene i fire prøveserier fra norskekysten er gitt i Tabe 2. Forutsatt at de individuee variasjonene som er funnet i hemogobinene hos torsk, er kontroer av to aeer (kat Hb 1 og Hb 2 ) som har samme muighet for å komme ti uttrykk når de er tistede i et individ ( codominate gener), er observerte genfrekvenser beregnet og gitt ti høyre i tabeen. På grunnag av de observerte genfrekvensene er teoretisk fordeing av de tre hemogobinmønstrene beregnet i inje merket ne'xp i samme tabe. Av tabeen går det frem at det er god overensstemmese meom observert og forventet fordeing i henhod ti HardyWeinbergs ov. Dette styrker i høy grad antakesen om at hemogobintypene hos torsk er kontroert av to aeer. Vi har fått bekreftese på dette ved å anaysere O 000 torsk fra Norske kysten og Barentshavet devis i samarbeid med Genetisk Institutt, Universitetet i København (MøLLER og SrcK 1963, FRYDENBERG et a. 1965). Genfrekvensene varierer fra område ti område, men det er atid god overensstemmese med HardyWeinbergs ov hvor dette kan forventes. Transferrintyper. Fig. 3 viser ti forskjeige mønstre som er funnet ved kombinert stivese og agarge eektroforese ved rh 9,0 (trisbuffer) av serumproteiner hos torsk. Ae mønstrene har en hurtig vandrende komponent (abumin) som i aminneighenår frem ti fitrerpapiret (overgangen meom objekt gass og buffer) i øpet av eektroforesen. Noen proteiner som beveger seg saktere, kan også sees som et eer to svakere bånd. Mønstrene som vi har studert C".J.o N :r: 01 o c.o.o.o :c :c :r::r: ~ ~ Hb I 1 H b I 12 ~ i ~ Hb I 2 ~ ~ + t Fig. 2. Eektroforetogrammer av torskehemogobin fra tre individer som hver representerer en hemogobintype. Tegnforkaring for denne og påføgende figurer: Utfyte fet: sterke bånd, åpne fet: middestore bånd, enke streker: svake bånd og skråskravering: diffust fargete områder. Pien markerer startpunktet. Eectrophoretograms from three individua cod hemogobins each representing a hemogobin type. Legend in this and the foowing figures : Fied in bars: strong hands, apen bars: moderaty strong hands, singe ines: faint hands, cross hatched: diffuse stained areas. Arrow indicate the point of appication. 237

16 Tabe 2. Hemogobintyper hos torsk, fordeing og frekvenser. nobs = observert anta, nexp = forventet anta i henhod ti HardyWeinbergs ov. Hemogobin (ypes in cod, distribution andfrequencies. nobs = observed number, nexp = expected number according to Harqy Weinberg aw. Hemogobin typer Innsamingsda to Lokaitet Hb1 Hb12 Hb2 Tota Genfrekvens av Date of Hemogobin types samping Locaity Hb1 Hb12 Hb2 Tota Frequency of Hb Arenda nobs 41 ne:x.p 40 HbJ Bergen nobs 28 nexp Atafjorden nobs 3 nexp Tanafjorden nobs 3 ne:x.p 2 nærmere, igger nærmest startpunktet og består av fem bånd kat A, B, C 1, C og D, idet A er den hurtigeste komponenten av de fem. Ae serumprøver av torsk som vi har anaysert, innehoder enten ett eer to av disse båndene: A, B, C og D har vi funnet aene, dessuten A sammen med B, C og D, B sammen med C og D, og C sammen med C 1 og D. Mønstrene har vi gitt navn etter de bånd de består av. Består mønsteret bare av ett bånd, har vi kat mønsteret med A for AA, B for BB osv. Ved hjep av radioaktivt jern har en vist at båndene A, B, C og D er forskjeige typer av transferriner. Da båndet C 1 finnes meget sjeden, har en ikke fått undersøkt dette båndet nærmere, men båndets beiggenhet og intensitet er svært ik de andre, så vi har gått ut i fra at også dette båndet er et transferrin. Hvis vi forutsetter at fem ikeverdige aeer, kat TfA, TfB, Tf 0 1, Tf 0 og TfD har kontroert dannesen av transferrintypene hos torsk, så vi homozygotene TfATfA, TfBTfB, Tf 01 Tf 0 1, Tf 0 Tf 0 og TfDTfD gi mønstrene AA, BB, C 1 C 1, CC og DD, og hetrozygotene TfATfB, TfATf 0 1, TfATf 0, TfATfD, TfBTf 0 \ TfBTf 0, TfBTfn, Tf 01 Tf 0, Tf 01 TfD og Tf 0 TfD vi gi mønstrene AB, AC 1, AC, AD, BC 1, BC, BD, C 1 C, C 1 D og CD. I tabe 3 presenteres resutatene fra 6 prøveserier fra forskjeige steder på kysten. Genfrekvensene er regnet ut på tisvarende måte som for frekvensene for hemogobingenene, bare at en her må regne med fere heterozygoter. HardyW einbergs, ov som gjeder uansett anta gener i aesystemet, vi da se sik ut: q 2 AAA: 2qAqBAB: 2qAqc 1 AC 1 : 2qAq 0 AC: 2qAqnAD: q~bb: 2qBqc 1 BC 1 : 2qB q 0 BC: 2qBqnBD: q6 1 C 1 C 1 : 2q 01 q 0 C 1 C: 2q 01 qnc 1 D: q~cc:2q0qncd: q~dd Innsam Tabe 3. Transferrintyper hos torsk. Fordeing og frekvenser. Koonnen «Ikke rep.», summen av forventete typer som ikke er representert. Transferrin groups in cod. Distribution and gene frequencies. The coumn «Not rep.» : The expected totas of notrepresented types. Transferrintyper Lokaitet Ikke Genfrekvenser ingsdato rep. Date of Transferrin groups Locaity Not Tota samping AA AB AC AD BB BC BD CC CD DD IC 1 C rep. Tota Gene frequencies qa qb qc \ qn qc Smøa nobs nexp 0,2 I Hegeand nobs ne:x.p V arangerfj. nobs O nexp Bjørnøya nobs ne:x.p

17 AA Utyd.Fig e ~ ~ band ab. qa, qb etc. er genfrekvensene for henhodsvis TfA, TfB etc. Som det fremgår av tabeen er det god overensstemmese meom observert og ventet fordeing av transferrintypene i de forskjeige individgruppene. Transferrinmønstrene hos torsk er atså arveige. AB AC AD BB BC BD CC CD t 11 ~ ~. ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ 11 ~ 11 ~ Fig. 3. Eektroforetogrammer av torskesera fra 10 individer som hver representerer en transferrintype. Tegnforkaring som fig. 2. Eectrophoretograms from ten individua cod sera each representing a transferrin group. Legend: Fig L yr, G. poachius Bare et fåta hemogobinprøver er anaysert av denne arten. Individuee variasjoner er ikke funnet, idet ae de undersøkte prøvene ikner torskens Hb1. Eektroforetogrammet av yrserum er karakterisert ved få bånd. Foruten abuminene kan det skies meom maksimat frem fraksjoner. Tre individuee eektroforetogrammer er vist skjematisk i Fig. 4. Fraksjonene er merket med romerta. Nærmest startpunktet finnes et svakt bånd (I). I noen preparater synes det å forekomme individuee variasjoner her, men denne fraksjonen er for svak ti at dette kan avgjøres med den brukte metode. Noe større mobiitet har to bånd (I og I) som tydeig varierer individuet, idet begge to eer bare ett av dem finnes hos den enkete fisk. På grunnag av disse fraksjonene kan en derfor dee fiskene tre grupper (representert i Fig. 4a, bog c). Autoradiografien har vist at disse proteinene binder jern. De er atså transferriner og bir i det føgende kat Tf A og Tf B sik at førstnevnte har større mobiitet mot anoden, og gruppene benevnes AA, AA AB BB I + IIIII IV V a b. i ~ I ~ ~ Fig. 4. Eektroforetogrammer av serum av tre individer av yr som hver representerer en transferrintype. Tegnforkaring se Fig. 2. Eectrophoretograms from three individua poack sera each representing a transferrin group. Legend: Fig

18 Tabe 4. Transferrintyper hos yr, fordeing og frekvenser. Transferrin groups in poach, distribution and frequencies. Transferrin typer Grefrekvenser Transferrin groups Tota Gene frequencies AA AB BB qa qb Hordaand nobs ju1iaug 65 nexp AB og BB. Ford eingen av disse transferrintypene i en prøveserie fra Hordaand er gitt i tabe 4, første inje. Bånd IV, som har enda noe større mobiitet mot anoden, synes å være konstant. Det samme gjeder det svake båndet V som igger nær abuminene og som ofte er vanskeig å skie fra dem. Forutsatt at de individuee variasjonene som er funnet i transferrinene hos yr er kontroert av to codominante aeer, er observerte genfrekvenser bereknet og gitt ti høyre i tabe 4. Disse genene er kat TfA og TfB. På grunnag av de observerte genfrekvensene er teoretisk fordeing av de tre transferrintypene bereknet i inje merket nexp i samme tabeen. Av tabeen går det frem at det er god overensstemmese meom observert og forventet fordeing i henhod ti HardyWeinbergs ov. Dette styrker i høy grad antakesen om at transferrinene hos yr er kontroert av to codominante aeer. En videre bekreftese på dette kan en få ved å anaysere et større materiae, men ut fra den gode overensstemmesen med HardyW einbergs ov i denne prøveserien, sammen med det en vet om nedarvingen for transferriner hos andre arter, er det meget stor sannsynighet for at transferrintypene hos yr er arveig kontroert. fortsettes i nr

19 ~.. EFFEKTIV TRANSPORT Effektiv transporttid er den tid det tar fra varen everes fra everandørens ager ti den kommer inn på mottakerens ager. Den transportmåte som gir minst dødtid, betyr færrest omastninger, har nærmeste anøp ti det endeige bestemmesessted og som kan demonstrere dette over et engre tidsrom byr den korteste effektive transporttid. Ved en sik nøktern vurdering viser det seg som oftest at asten kommer fortest frem med skip. Også på grunn av hurtig arbeidende kraner og utstrakt bruk av eektriske trucks, paer og containere varebehandingen ombord. LU~Grø NORSK FOIISIKRINGSAKTIESEUKU N O T E N E S G:A T E N 2 A A L E S U N D Sentrabord : Teegramadresse: TRYGD SKAGERAKFISK ~ KRISTIANSAND S Sentrabord Teegr.adr.: Skagerakfisk Eksport av hummer, reker, fisk og hermetiske reker EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER LANGS KYSTEN OsoHammerfestOso med 15mieren ukentig ekspressrute. Fryserom, tankkapasitet for ca. 85.tonn oje pr. skip. OsoKirkenesOso med Finnmarksruten ukentig. Fryserom, bomøft 20 tonn, store uker. MED BERGENSKE Eksport av ti M~ Teefoner: t å 11192, a e sor er J \\\ \\\\\\Hh O Teex 2124 s~!e~a~!!k S hausyik Tee:~R::ikø D s~... ~RI Haugesund Ti tjeneste

20 Innhod. kvarta 1966 Side Side Side Artiker Stortingstrykksaker Fiskerinytt fra utandet Canada Lønnsomheten av fisket med motorbåter under 40 fot Sideundersøkeser i Norskehavet med F/F «G. O. Sars» desember Rapport om oddetok med «G. O. Sars» ti Barentshavet 10. november ti 4. desember Mottatt i desember 1965 Mottatt i januar Mottatt i februar.... Diverse Omsetningsavgift for si, baccaa og tørrfisk for 1966 Toktprogram Fiske ved hjep av heikopter.. Utvidet andtransport av evende torsk Båhaien, Prionace Gauca (Linnaeus), Rapport om arbeidet med bodanayser for popuasj onsundersøkeser 233 Fabrikskip for angustfiske.... Redningsskøytenes stasjonering mars, apri, mai Ojeboringen en truse mot fisket.. FAO avsanner presseartiker om deaktighet i skandinaviske fiskemeforetakende Birdseye panegger fåte på 30 tråere for fiske fra Newfoundand.. 36 Liten fremgang under og utifredsstiende resutat av 12te møte i North Pacific Fisheries Commission Nytt stort kanadisk fiskerifotetakende finansiert av Atantic Sugar 118 Vancouverfirma ska bygge sidemefabrikk i New Brunswick 118 Sicestreiken i British Coumbia opphevet No va S cotia har mannskapsprobemer 119 Størj eincustri i New Brunswick, Canada Canadas fiskerier i Fiskeriovgivning Fiske med not og snurrevad i Lofoten 34 Bestemmeser om tisynsmenn og utvag Reguering av og kontro med produksjon, omsetning og' utførse av fisk og fiskevarer Reguering av sidefisket i Lofoten.. 67 Reguering av settegarnsfisket og drivgarnsfisket Reguering av sidefisket utenfor Viknaværene Utvidese av Feitsidfiskernes Sagsags ovbeskyttese Kronprinsregentens resouusjon av 22. desember 1955 med senere endringer I og Fredningsbestemmeser vedrørende sefangst i Østisen Endring av forskrifter om føring av mannta for fiskere, fangstmenn m. v. av 2. oktober 1959 jfr. ov om yrkesskadetrygd av 12. desember 1958 nr Midertidige forskrifter med kraftbokk og ringnot ( dekkssnurpenot) 213 Utvidese av Håbrandfiskernes Sas ags ovbeskyttese Midertidige kvaitetsforskrifter for Tabeer Verdi av utførse av fiske og fiskeprodukter, hvafangstproduksjon og fjrodukter av sefangst. Januarnovember Januarnovember Korrigert oppgave.... Januardesember 1965 Januar Utførseen av viktige fisk og fiskefjroduhter fordet på and. November 1965 og januarnovember Desember 1965 og januardesember Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket. November 1965 og januarnovem ber 1964 og Desember 1965 og januardesember 1964 og ForeøfJige ofjfjgaver ove.r fisk 01nsatt av Norges Råfiskag. Pr. 31. desember 1965 Pr. 29. januar 1966 fersk, iset sidefiet for eksport Pr. 26. februar Fredningstiden for hummer Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren Sendt ut i desember Andre tabeer. Rapport nr. om skreifisket pr januar Rapport nr. om vintersidfisket pr. 6. februar Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkete fyker Chie Fiskemeproduksjon Peru og Chie 54 Danmark Lånerasjonering i Danmarks Fiskeribank Fisk for 159 mi. kroner andet i Skagen Danmarks fiskerier i desember 92 Nye danske redningsskip Danmark fiskerier i Nye færøyisk fietbedrift har begynt produksjon Danmarks fiskerier i januar Laksebeskyttese i Østersjøen fra. mars Dansk fiske i februar Heas Det greske atanterhavsfiske i Heas' innførse av visse fiskevarer i tiden januarseptember Heas fiskerier Isand Isandske fiskefangster i Isandsk fiskerieksport i Ceyon Isand tenker på å sette i gang tangindustri Prisfastsetteser for isandsk sid og odde Isands eksport av fiskeprodukter ti de enkete and i tiden. januar 31. august 1965 og

21 Side Isands eksport av fiskeprodukter ti de enkete and i tiden. januar 30. september 1965 og Tiden. januar 31. oktober 1965 og Itaia Itaias innførse av visse fiskevarer i tiden januaraugust Itaias innførse av fiskeojer og fett, samt fiskeme, i tiden juiseptember Itaias innførse av tørrfisk i tiden januarseptember Itaia inn i fryseri tråernes era Itaias innførse av tørrfisk m. v. i tiden januaroktober Vi Itaia få bunnfisk fra SørAtanteren Japan Tunafiskmarkedet i ] ap an.. Det fees japanskargentinske tunaseskap ] apansknyzeandsk fiskerigrensesak henvises ti domstoen i Haag 169 Det ventes at ] ap an vi ratifisere to Genevekonvensjoner ] apansk undersøkesesmessig tråfiske på sørige breddegrader Nederand Prøvedrift av nederandske tråere i nordige farvann.... M Nederands fiskerier i Peru Fiskemeproduksjon i Peru og Chie 54 Nye betingeser for fiske i peruanske farvann Utvikingen av Perus fiskerier i Sovjetsamvedet Russiskfanget sid ti Engand.. 37 U.S.S.R. Verdens største fryserifiskefåte Ny russisk femårspan.. 53 Nytt avregningssystem for mannskaper i Sovjetunionens fiskefåte 5.3 Russisk fiskefartøy gjør det godt med snurpenot i NordAtanteren.. 57 Russiske fabrikktråere i Casabanca 91 Sovjets fiskefåte i mai Storbritannia Side Økt grunnønn ti britiske tråerfiskere Ross Group forsøker på ny å kjøpe Associated Fisheries To nye britiske fryseritråere sjøsatt 37 Sikkerhet på sjøen Russisk fanget sid ti Engand.... Mysteriøst vandringssett Reguerte avseiinger for Hutråere etter juehøytiden Ytterigere no nasjoner med i Capefisket utfor SørAfrika Sesongens første aks ga rekordpris i Dubin Hurtig ossing av frossenfisk 57 Sammenstøt meom irske tråere.. 68 Konkurransen om Siver Godpokaen avgjort Bowringgruppen fyttet ti nytt hovedkontor New Zeaands nye fiskerigrense Rossfiskerianegg også i Lowestoft 89 Ny Findusfabrikk i Grimsby Fisket i Engand og Waes januarseptember East Angiafisket Sammensutning av to kjente britiske motorfabrikker?.... Ross Group panegger utvidese av aksjekapitaen Ross Groups bud på Associated Fisheries aksjer anbefaes ikke godtatt Ni av ti nye fryseritråere ti Humhavnene i år.... Skotske fiskefartøyer har tatt gode partråfangster Brede markedspaner for Ross/ Bahrainprodukter Engesk forskningsfartøy sjøsettes Skotsk inefisker ved Rocka Snurrevadfåten på 00 skip i Grimsby nå Fisket i Engand og Waes januaroktober Oppaing av en kraftigere rødspettetype Ross Groups overfører seks tråere ti Newfoundand Boyd Line Ltd.'s første fryseritråer 171 Associated Fisheries gir 40 prosent dividende Kommer britiske båter ti å gå inn for snurpefiske? Fisket i Engand og Waes januarnovember Ross GroupAssociated Fisheries. Hvem ska eie hvem? Norsk storsid i Hu Rossforetakende i Austraia Rekordutbytte av brising og sid for Inverness Side WF A søker etter aternative fiskeforekomster for britiske fartøyer 199 Ojeboringen en truse mot fisket Årsmeding fra Associated Fisheries 201 Årsberetning fra Ross Group Tråstreik i Hu Utvidese ved Torryaboratoriet 232 Økte satser for bidrag ti bygging av fiskefartøyer i Storbritannia Sveits Sveits innførse av fersk og frossen satvannsfisk i november Sveits innførse av fersk og frossen satvannsfisk i desember Sveits innførse av fersk og frossen satvannsfisk i januar Sverige KontiSkankabeen meom Tistarna og Ui.so Fisket fra det vestige Sverige Svensk fiskerioversikt Tyskand Den tyske fiskefåten er bitt større 55 Import i VestTyskand av kanadisk pigghå God etterspørse på ogger satsid VestTyskand: Endringer på fersksidmarkedet? R/'1 U.S.A. Produksjonen av Mainesardiner Andre and Argentinas fiskerier Havfiske i Sydatanteren 55 Isandsk fiskerieksport i Ceyon 55 Bugarsk fiskeritibud ti Uruguay.. 54 Stor fiskeriutstiing i Cape Town i oktober Fees coumbianskjapansk tunaforetakende Sammenstøt meom irske tråere.. 68 Det fees japanskargentinske tunaseskap Russisk fabrikktråer i Casabanca.. 91 Rekordta for den internasjonae fiskehande i Europas fiskeeksport og import i Begias fiskerier i SørAfrikansk fabrikkskips foretakende V er dens fiskeme produksjon, januarnovember ] ugosavisk fiskeri pan

22 ~ A :n 0 :::1 :'... w ~ 3 I' ;;... ~ C' C' Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 5. mars og uken som endte 5. mars Tonn. 1 Fersk Fersk F~rsk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fenk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsiå eers i at TOLLSTEDER I ~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Fredrikstad Oso Kristiansand = 31 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen O Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær... O Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at I uken I MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet Frossen Frossen frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskesid sid aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER X 15x x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr ,459, Fredrikstad _ 06 Oso... O 2 O Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen ~ Forø Måøy O 40 Åesund Mode Kristiansund O Trondheim ' Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø ! ~ = = Andre I at oo 1 36o o8 11 o ! I uken

23 Seoje Sid Hai Høgvit. Veteri Reker rå oje, tran hoc:j. Medisin nærrå tran, oje tran tran 20x2 20x3 20x Stat. nr. Stit. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , ~ Skadyr Side Fiske Annet Tangog Rogn Rå seherme me ever fiske tareme utjenig skinn tikk me me ti menneske 25x3 25x4 25X5 25x6 25x7 føde 25x8 25x9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr o Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp. Røykt Humstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk sid mer og sid sid eers i at fisk torsk S"ei eers torsk ange eers vårsid i at TOLLSTEDER x 19x2 9x3 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 20x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , ,402, , ,204, ,502, Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at o 11 os oo6 ' 3 ooo I uken = Bank og Raff. etc. Herme Herme Annen Middags Annen Fiske Fisk i Spesia t;~~ b.b Tran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke herme fiske herme hav be :a;z~ industri i at og fiske brising småsid herme tikk herme tikk konserv. handet tran og ojer røykt tikk tikk i at sid b.tr.avf x x 25x TOLLSTEDER!>I... tr. m. v. C.O~ ~ ~t ~<'$ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. 03 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø... 25x2 Stat. nr. = Andre I at I S I uken :n p ~ ;:"...,!U ~ 3 I) '" "' ~ Ø' Ø' ~ U'