INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER"

Transkript

1 INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER DU SOM KUNDE MÅ VÆRE KJENT MED BLANT ANNET FØLGENDE: at investeringer eller andre posisjoner i finansielle instrumenter skjer på kundens egen risiko at du som kunde selv må sette deg nøye inn i Apollo Markets AS allmenne vilkår for handel med finansielle instrumenter og, dersom det er relevant, opplysninger i prospekter samt øvrige opplysninger om det aktuelle finansielle instrumentet, dets egenskaper og risiko at det ved handel med finansielle instrumenter er viktig å kontrollere sluttseddel og annen rapportering vedrørende dine investeringer samt å reklamere omgående ved eventuelle feil at det er viktig fortløpende å overvåke verdiendringer på beholdninger av og posisjoner i finansielle instrumenter at du som kunde selv må initiere de tiltak som er påkrevd for å redusere risikoen for tap på dine investeringer eller andre posisjoner 1. HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER Handel med finansielle instrumenter, dvs. blant annet aksjer i aksjeselskap og tilsvarende andelsrettigheter i andre typer foretak, obligasjoner, depotbevis, fondsandeler, pengemarkedsinstrumenter,finansielle derivatinstrumenter eller andre slike verdipapirer bortsett fra betalingsmidler som kan bli gjenstand for handel på kapitalmarkedet, skjer hovedsakelig i organisert form på en handelsplass. Handelen skjer gjennom de verdipapirforetak som deltar i handelen på handelsplassen. Som kunde må du normalt kontakte et slikt verdipapirforetak for å kjøpe eller selge finansielle instrumenter. 1.1 Handelsplasser Med handelsplasser forstås regulerert marked, handelsplattform (Multilateral Trading Facility, MTF) og systematisk internhandler (SI) samt der det skjer handel hos verdipapirforetak. På et regulert marked handles ulike typer finansielle instrumenter. Når det gjelder aksjer, er det kun aksjer i allmennaksjeselskap som kan noteres og handles på et regulert marked, og det stilles store krav til slike selskap, bl.a. med hensyn til selskapets størrelse, virksomhetshistorikk, eierspredning og offentlig rapportering av selskapets økonomi og virksomhet. En handelsplattform (MTF) kan beskrives som et handelssystem som organiseres og tilbys av en børs eller et verdipapirforetak. Det stilles normalt sett lavere krav, i form av f.eks. informasjonsgivning og virksomhetshistorikk, til de finansielle instrumentene som handles på en handelsplattform sammenlignet med finansielle instrumenter som handles på et regulert marked. En systematisk internhandler er et verdipapirforetak som på organisert, regelmessig og systematisk vis handler for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor et regulert marked eller en handelsplattform. En systematisk internhandler plikter å offentliggjøre markedsmessige bud på kjøps- og/eller salgspriser for likvide aksjer som handles på et regulert marked og for hvilke den systematiske internhandleren driver systematisk internhandel. Handel kan også finne sted gjennom et verdipapirforetak uten at det er snakk om systematisk internhandel, mot institusjonens egne beholdninger eller mot en annen av institusjonens kunder. Handelen på regulerte markeder, handelsplattformer og andre handelsplasser utgjør et annenhåndsmarked for finansielle instrumenter som et selskap allerede har utstedt (emittert). Dersom annenhåndsmarkedet fungerer godt, dvs. at det er lett å finne kjøpere og selgere og det fortløpende noteres budkurser fra kjøpere og selgere samt sluttkurser (betalingskurser) fra avsluttede handler, har også selskapene en fordel ved at det blir lettere ved behov å utstede nye instrumenter og dermed skaffe mer kapital til selskapets virksomhet. Førstehåndsmarkedet, eller primærmarkedet, kalles det markedet der kjøp/tegning av nyutstedte instrumenter skjer. 1.2 Handels-/noteringslister Når det gjelder aksjer, deler vanligvis handelsplasser aksjene inn i ulike lister, som publiseres f.eks. på handelsplassens hjemmeside, i dagsaviser og andre medier. Avgjørende for hvilken liste et selskaps aksjer handles på, kan være selskapets børsverdi. De mest omsatte aksjene kan også finnes på en egen liste. Visse verdipapirforetak publiserer også egne lister over finansielle instrumenter som handles via institusjonen, kurser som instrumentene handles til osv., f.eks. via institusjonens hjemmeside. Aksjer på lister med høye krav og høy omsetning anses normalt å innebære en lavere risiko enn aksjer på andre lister. Informasjon om kurser m.m. vedrørende aksjer så vel som andre typer finansielle Instrumenter, f.eks. fondsandeler, opsjoner og obligasjoner, publiseres også regelmessig via f.eks. handelsplassenes hjemmesider, i dagsaviser og andre medier. 2. RISIKO FORBUNDET MED FINANSIELLE INSTRUMENTER OG HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER 2.1 Generelt om risiko Finansielle instrumenter kan gi avkastning i form av utbytte (aksjer og fond) eller rente (rentebærende instrumenter). Videre kan prisen (kursen) på instrumentet stige eller falle i forhold til prisen på tidspunktet da investeringen ble foretatt. I den videre beskrivelsen brukes ordet Side 1 av 6

2 investering også om eventuelle negative posisjoner (negative beholdninger) som er tatt i instrumentet, jfr.f.eks. det som sies om shorthandel i avsnitt 7 nedenfor. Den totale avkastningen er summen av utbytte/rente og prisendring på instrumentet. Investoren søker naturligvis en total avkastning som er positiv, dvs. som gir gevinst, helst så høy som mulig. Men det finnes også en risiko for at den totale avkastningen blir negativ, dvs. at det blir et tap på investeringen. Risikoen for tap varierer med ulike instrumenter. Vanligvis er muligheten for gevinst på en investering i et finansielt instrument forbundet med risikoen for tap. Jo lengre tid man har en investering, desto større er gevinstmuligheten eller tapsrisikoen. I investeringssammenheng brukes ordet risiko av og til som uttrykk for både tapsrisiko og gevinstmulighet. I den videre beskrivelsen brukes ordet risiko imidlertid kun for å betegne tapsrisiko. Det finnes ulike måter å investere på som reduserer risikoen. Vanligvis anses det som bedre ikke å investere i bare ett eller noen få finansielle instrumenter, men i stedet å investere i flere ulike finansielle instrumenter. Disse instrumentene bør da gi en spredning av risikoene, og ikke samle risikoer som kan utløses samtidig. En spredning av investeringene til utenlandske markeder reduserer normalt også risikoen i den totale porteføljen, selv om det ved handel med utenlandske finansielle instrumenter også oppstår en valutarisiko. Investeringer i finansielle instrumenter er forbundet med økonomisk risiko, noe som vil bli nærmere beskrevet senere. Kunden svarer selv for risikoen og må derfor selv hos det anvendte verdipapirforetaket eller gjennom sin kapitalforvaltende representant skaffe seg kunnskap om de vilkår, i form av allmenne vilkår, prospekter eller lignende, som gjelder for handel med slike instrumenter, og om instrumentenes egenskaper og risikoer som er forbundet med dem. Kunden må også fortløpende overvåke sine investeringer i slike instrumenter. Dette gjelder også dersom kunden har fått individuell rådgivning i investeringssituasjonen. Kunden bør i egen interesse være klar til raskt å iverksette tiltak dersom dette skulle være påkrevd, f.eks. ved å avvikle investeringer som utvikler seg negativt, eller ved å stille ytterligere sikkerhet ved investeringer som er finansiert med lån og hvor sikkerhetens verdi er blitt redusert. Det er også viktig å være oppmerksom på den risikoen det kan innebære å handle med finansielle instrumenter på en annen handelsplass enn et regulert marked, der kravene som stilles generelt er lavere Ulike typer risikobegrep m.m. I forbindelse med den risikovurderingen som bør utføres når du som kunde foretar en investering i finansielle instrumenter, og også fortløpende i eierperioden, finnes det en rekke ulike risikobegrep og andre faktorer som man må ta i betraktning og avveie. Nedenfor følger en kort beskrivelse av noen av de vanligste risikobegrepene. Markedsrisiko Risikoen for at markedet i sin helhet, eller en bestemt del av det hvor du som kunde har din investering, f.eks. det svenske aksjemarkedet, går ned. Kredittrisiko Risikoen for manglende betalingsevne hos f.eks. en utsteder eller en motpart. Prisvolatilitetsrisiko Risikoen for at store svingninger i kursen/prisen på et finansielt instrument påvirker investeringen negativt. Kursrisiko Risikoen for at kursen/prisen på et finansielt instrument går ned. Skatterisiko Risikoen for at skatteregler og/eller skattesatser er uklare eller kan bli endret. Valutarisiko Risikoen for at en utenlandsk valuta som en beholdning er relatert til (f.eks. fondsandeler i et fond som investerer i amerikanske verdipapirer notert i USD), svekkes. Gearingeffektrisiko Konstruksjonen av derivatinstrumenter, som gjør at det finnes en risiko for at prisutviklingen på det underliggende aktiva får et større negativt gjennomslag i kursen/prisen på derivatinstrumentet. Juridisk risiko Risikoen for at relevante lover og regler er uklare eller kan bli endret. Selskapsspesifikk risiko Risikoen for at et bestemt selskap går dårligere enn forventet eller rammes av en negativ hendelse, og at de finansielle instrumentene som er relatert til selskapet, dermed kan falle i verdi. Bransjespesifikk risiko Risikoen for at en bestemt bransje går dårligere enn forventet eller rammes av en negativ hendelse, og at de finansielle instrumentene som er relatert til selskap i bransjen, dermed kan falle i verdi. Likviditetsrisiko Risikoen for at du ikke kan selge eller kjøpe et finansielt instrument på et gitt ønsket tidspunkt fordi omsetningen i det finansielle instrumentet er lav. Renterisiko Risikoen for at det finansielle instrumentet du har investert i, faller i verdi pga. endringer i markedsrenten. 3. AKSJER OG AKSJERELATERTE INSTRUMENTER 3.1 Generelt om aksjer Aksjer og aksjeselskap Aksjer i et aksjeselskap gir eieren rett til en andel av selskapets aksjekapital. Går selskapet med overskudd, gir selskapet vanligvis utbytte på aksjene. Aksjer gir også stemmerett på generalforsamlingen, som er selskapets øverste beslutningsorgan. Jo flere aksjer eieren har, desto større andel av kapitalen, utbyttet og stemmene har aksjonæren. Stemmeretten kan variere avhengig av hvilken klasse aksjene tilhører. Det finnes to typer selskap, allmennaksjeselskap (ASA) og aksjeselskap (AS). Det er kun aksjer utstedt av allmennaksjeselskap som kan handles på en handelsplass Aksjekursen Kursen (prisen) på en aksje påvirkes først og fremst av tilbudet av eller etterspørselen etter den aktuelle aksjen, noe som igjen, i hvert fall på lang sikt, styres av selskapets fremtidsutsikter. En aksjes verdi justeres opp eller ned primært på grunnlag av investorenes analyser og vurderinger av selskapets muligheter til å generere overskudd i fremtiden. Den fremtidige utviklingen i omverdenen med hensyn til konjunktur, teknologi, lovgivning, konkurranse osv., avgjør hvordan etterspørselen etter selskapets produkter eller tjenester blir, og er derfor av grunnleggende betydning for kursutviklingen til selskapets aksjer. Det aktuelle rentenivået spiller også en stor rolle for prissettingen. Stiger markedsrenten, gir rentebærende finansielle instrumenter som utstedes samtidig med dette, bedre avkastning. Normalt faller da kursene på aksjer som handles regelmessig, akkurat som på allerede utstedte rentebærende instrumenter. Dette skyldes at den økte avkastningen på nyutstedte rentebærende instrumenter relativt sett blir bedre enn avkastningen på aksjer, og på utestående rentebærende instrumenter. Dessuten påvirkes aksjekursene negativt av at renten på selskapets gjeld øker når markedsrenten går opp, noe som reduserer selskapets gevinstmuligheter. Også andre forhold som er direkte knyttet til selskapet, f.eks. endringer i selskapets ledelse og organisasjon, produksjonsforstyrrelser m.m., kan sterkt påvirke selskapets fremtidige evne til å generere overskudd både på kort og lang sikt. Aksjeselskap Side 2 av 6

3 kan i verste fall gå så dårlig at de må erklæres konkurs. Aksjekapitalen, dvs. aksjonærenes innskutte kapital, er den kapitalen som i så fall først blir brukt til å betale selskapets gjeld. Dette fører som oftest til at aksjene i selskapet blir verdiløse. Også kursene på visse større utenlandske regulerte markeder eller handelsplasser virker inn på kursene i Norge, bl.a. fordi flere norske aksjeselskap også er notert på utenlandske markedsplasser og prisutjevninger (arbitrasje) skjer mellom markedsplassene. Kursen på aksjer i selskap som tilhører samme bransjesektor, påvirkes ofte av endringer i kursen hos andre selskap innenfor samme sektor. Denne påvirkningen kan også gjelde for selskap i forskjellige land. Aktørene på markedet har ulike behov for å plassere kontanter (likvide midler) eller skaffe likvide midler. Dessuten har de ofte ulik oppfatning av hvordan kursen vil utvikle seg. Disse forholdene, som også innbefatter hvordan selskapet vurderes, bidrar til at det finnes både kjøpere og selgere. Er investorene derimot enige i sin oppfatning av kursutviklingen, vil de enten kjøpe, og da oppstår det et kjøpspress fra mange kjøpere, eller så vil de selge, og da oppstår det et salgspress fra mange selgere. Ved kjøpspress stiger kursen, og ved salgspress faller den. Omsetningen, dvs. hvor mye som kjøpes og selges av en bestemt aksje, påvirker igjen aksjekursen. Ved høy omsetning reduseres forskjellen, også kalt spread, mellom den kursen kjøperne er villige til å betale (kjøpskursen) og den kursen selgerne forlanger (salgskursen). En aksje med høy omsetning, der store beløp kan omsettes uten større innvirkning på kursen, har en god likviditet og er derfor lett å kjøpe og selge. Selskapene på de regulerte markedenes lister har normalt sett høy likviditet. Ulike aksjer kan i løpet av dagen eller over lengre perioder vise ulike bevegelser i kursene (volatilitet), dvs. opp- og nedganger samt størrelse på kursendringene. Kursene som aksjene er blitt handlet til (betalingskurser), som f.eks. høyeste/laveste/siste betalt i løpet av dagen samt siste noterte kjøps- /salgskurser, og opplysninger om handlet volum i kroner, publiseres bl.a. i de fleste større dagsavisene, på tekst-tv og på ulike nettsider som er opprettet av markedsplasser, verdipapirforetak og medieforetak. Aktualiteten i disse kursopplysningene kan variere avhengig av måten de publiseres på Ulike aksjeklasser Aksjer tilhører ulike klasser, vanligvis A- og B-aksjer, noe som normalt har med stemmeretten å gjøre. A-aksjer gir normalt én stemme, mens B-aksjer gir en begrenset stemmerett, som oftest en tiendedels stemme. Forskjellene i stemmerett skyldes bl.a. at man ved eierspredning vil verne om de opprinnelige grunnleggernes eller eiernes innflytelse på selskapet ved å gi dem en utvidet stemmerett. Nye aksjer som utstedes får da en lavere stemmeverdi enn den opprinnelige A-klassen, og betegnes som B, C, D osv Nominell verdi, splitt og spleis En aksjes nominelle verdi er det beløpet som hver aksje representerer av selskapets aksjekapital. Summen av alle aksjer i et selskap multiplisert med den nominelle verdien av hver aksje utgjør selskapets aksjekapital. Iblant vil selskapet endre den nominelle verdien, f.eks. fordi kursen, dvs. markedsprisen på aksjen, har steget kraftig. Ved å dele opp hver aksje i to eller flere aksjer gjennom en såkalt splitt, reduseres den nominelle verdien, og samtidig senkes kursen på aksjene. Aksjonæren har imidlertid etter en splitt fortsatt sin kapital i behold, men den er fordelt på flere aksjer, som har en lavere nominell verdi og en lavere kurs per aksje. Omvendt kan det utføres en spleis (omvendt splitt) dersom kursen har falt kraftig. Da slås to eller flere aksjer sammen til én aksje. Aksjonæren har imidlertid etter en spleis fortsatt sin kapital i behold, men den er fordelt på færre aksjer, som har en høyere nominell verdi og en høyere kurs per aksje Markedsintroduksjon, privatisering og oppkjøp Markedsintroduksjon innebærer at aksjer i et selskap introduseres på aksjemarkedet, dvs. opptas til handel på et regulert marked eller en handelsplattform (MTF). Allmennheten tilbys da å tegne (kjøpe) aksjer i selskapet. Som oftest dreier det seg om et eksisterende selskap som ikke tidligere har vært handlet på et regulert marked eller annen handelsplass, der eierne har besluttet å utvide eierkretsen og lette handelen i selskapets aksjer. Dersom et statseid selskap introduseres på markedet, kalles dette for privatisering. Oppkjøp foregår som regel på den måten at en eller flere investorer tilbyr aksjonærene i et selskap å selge sine aksjer på visse vilkår. Dersom oppkjøperen får 90 % eller mer av antall aksjer i det oppkjøpte selskapet, kan vedkommende begjære tvungen overføring av de gjenstående aksjene fra de eierne som ikke har akseptert oppkjøpstilbudet. Disse aksjonærene blir da tvunget til å selge sine aksjer til oppkjøperen Emisjoner Dersom et aksjeselskap vil utvide sin virksomhet, kreves det ofte ytterligere aksjekapital. Dette skaffer selskapet seg ved å utstede nye aksjer gjennom nyemisjon. Som oftest får de gamle eierne tegningsretter som gir fortrinnsrett til å tegne aksjer i en nyemisjon. Antall aksjer som kan tegnes, settes normalt i forhold til hvor mange aksjer eieren hadde tidligere. Tegneren må betale en gitt pris (emisjonskurs) for de nyutstedte aksjene, som ofte er lavere enn markedskursen. Umiddelbart etter at tegningsrettene som normalt har en viss markedsverdi er blitt utskilt fra aksjene, faller vanligvis kursen på aksjene, samtidig som antall aksjer øker for de aksjonærene som har tegnet. De aksjonærene som ikke tegner, kan i tegningsperioden som ofte varer noen uker, selge sine tegningsretter på den markedsplassen der aksjene handles. Etter tegningsperioden bortfaller tegningsrettene, og de blir dermed ubrukelige og verdiløse. Aksjeselskap kan også gjennomføre en såkalt rettet nyemisjon, som gjennomføres som en nyemisjon, men som kun er rettet mot en begrenset gruppe investorer. Aksjeselskap kan også gjennom en såkalt apportemisjon utstede nye aksjer for å erverve andre selskap, forretningsområder eller aktiva i annen form enn penger. Både ved rettet nyemisjon og ved apportemisjon skjer en såkalt utvanning av eksisterende aksjonærers andel av antall stemmer og aksjekapital i selskapet, men antall eide aksjer og markedsverdien av den investerte kapitalen påvirkes normalt ikke. Dersom aktiva eller de bundne midlene i et aksjeselskap har steget mye i verdi, kan selskapet overføre en del av verdien til sin aksjekapital gjennom en såkalt fondsemisjon. Ved fondsemisjon tas det hensyn til det antall aksjer som hver aksjonær allerede har. Antall nye aksjer som opprettes gjennom fondsemisjonen settes i forhold til hvor mange aksjer eieren hadde tidligere. Gjennom fondsemisjonen får aksjonæren flere aksjer, men eierens andel av selskapets økte aksjekapital forblir uendret. Side 3 av 6

4 Kursen på aksjene synker ved en fondsemisjon, men gjennom økningen av antall aksjer beholder aksjonæren en uendret markedsverdi på sin investerte kapital. En annen måte å gjennomføre en fondsemisjon på er at selskapet skriver opp aksjenes nominelle verdi. Aksjonæren har etter oppskrivning et uendret antall aksjer og en uendret markedsverdi på sin investerte kapital. 3.2 Generelt om aksjerelaterte instrumenter Nært forbundet med aksjer er aksjeindeksobligasjoner, depotbevis, konvertibler, aksje- og aksjeindeksopsjoner, aksje- og aksjeindeksterminer, warrants og gearingsertifikater Indeksobligasjoner/aksjeindeksobligasjoner Indeksobligasjoner/aksjeindeksobligasjoner er obligasjoner der avkastningen i stedet for rente avhenger av f.eks. en aksjeindeks. Utvikler indeksen seg positivt, følger avkastningen med. Ved en negativ indeksutvikling kan avkastningen utebli. Obligasjonen tilbakebetales imidlertid alltid med sitt nominelle beløp på innløsningsdagen og har således en begrenset tapsrisiko sammenlignet med f.eks. aksjer og fondsandeler. Risikoen ved en investering i en aksjeindeksobligasjon kan, foruten eventuelt betalt overkurs, defineres som den alternative renteinntekten, dvs. den renten investoren ville ha fått på det investerte beløpet ved en annen investering. Indeksobligasjoner kan ha ulike betegnelser som aksjeindeksobligasjoner, SPAX, aksjeobligasjoner, kredittkurvobligasjoner, rentekurvobligasjoner, valutakurvobligasjoner osv., avhengig av typen underliggende aktiva som bestemmer obligasjonens avkastning. Når man snakker om indeksobligasjoner, betegnes disse ofte også som kapitalgaranterte eller kapitalbeskyttede produkter. Disse begrepene brukes for å beskrive, som nevnt ovenfor, at uansett om produktet gir avkastning eller ikke, tilbakebetales det nominelle beløpet, dvs. vanligvis det samme som investeringsbeløpet minus eventuelt betalt overkurs Depotbevis Depotbevis er et bevis for rett til utenlandske aksjer, som utstederen av beviset oppbevarer/innehar for innehaverens regning. Depotbevis handles i likhet med aksjer på et regulert marked eller handelsplass, og prisutviklingen følger normalt prisutviklingen på den utenlandske markedsplassen der aksjen handles. Ut over de generelle risikoene som finnes ved handel med aksjer eller andre typer andelsretter, bør det tas høyde for evt. valutarisiko Konvertibler Konvertibler (konverteringslån eller konvertibler) er rentebærende verdipapirer (lån til utsteder/ emittent av konvertibelen) som innenfor en viss tidsperiode kan byttes i aksjer. Avkastningen på konvertiblene, dvs. kupongrenten, er vanligvis høyere enn utbyttet på aksjene de kan byttes i. Kursen på konvertibler uttrykkes i prosent av den nominelle verdien på konvertibelen Omvendte konvertibler Omvendte konvertibler er en mellomting mellom en rente- og en aksjeinvestering. Den omvendte konvertibelen er knyttet til en eller flere underliggende aksjer eller indekser. Denne investeringen gir en rente, dvs. en fast, garantert avkastning. Dersom de underliggende aksjene eller indeksene utvikler seg positivt, tilbakebetales det investerte beløpet pluss den faste avkastningen. Dersom de underliggende aksjene eller indeksene derimot skulle falle, er det en risiko for at innehaveren i stedet for det investerte beløpet kan få en eller flere aksjer som inngår i den omvendte konvertibelen eller et tilsvarende kontant beløp Aksjeopsjoner og aksjeindeksopsjoner Det finnes ulike typer aksjeopsjoner. Ervervede kjøpsopsjoner (eng. call options) gir innehaveren rett til innenfor en viss tidsperiode å kjøpe allerede utstedte aksjer til en på forhånd bestemt pris. Salgsopsjoner (eng. put options) gir omvendt innehaveren rett til innenfor en viss tidsperiode å selge aksjer til en på forhånd bestemt pris. Til hver ervervet opsjon svarer en utstedt opsjon. Risikoen for den som erverver en opsjon er at den, dersom det ikke tas risikobegrensende forholdsregler, faller i verdi eller blir verdiløs på sluttdagen. I sistnevnte tilfelle går premien som ble betalt for opsjonen ved ervervelsen tapt. Utstederen av en opsjon løper en risiko, som i visse tilfeller kan være ubegrenset stor, dersom det ikke tas risikobegrensende forholdsregler. Kursen på opsjoner følger normalt kursen på tilsvarende underliggende aksjer eller indekser, men med større kurssvingninger enn disse. Den mest omfattende handelen i aksjeopsjoner skjer på de regulerte markedene. Der forekommer også handel med aksjeindeksopsjoner. Disse indeksopsjonene gir gevinst eller tap direkte i kontanter (kontantavregning) på bakgrunn av utviklingen av en underliggende indeks Aksjeterminer og aksjeindeksterminer En termin innebærer at partene inngår en gjensidig bindende avtale med hverandre om kjøp eller salg av det underliggende aktiva til en på forhånd avtalt pris og med levering eller annen fullbyrdelse, f.eks. kontantavregning, av avtalen på et tidspunkt som er angitt i avtalen. Det betales ingen premie ettersom partenes forpliktelser ifølge avtalen er like Warrants Det forekommer også handel med visse kjøps- og salgsopsjoner med lengre løpetider, i Sverige vanligvis kalt warrants. Warrants kan brukes til å kjøpe eller selge underliggende aksjer eller i andre tilfeller gi kontanter dersom kursen på den underliggende aksjen utvikler seg riktig i forhold til warrantens innløsningspris. Tegningsopsjoner (eng. subscription warrants) på aksjer kan innenfor en viss tidsperiode brukes til tegning av tilsvarende nyutstedte aksjer Gearingsertifikater Gearingsertifikater, som ofte bare kalles sertifikater, er ofte en kombinasjon av f.eks. en kjøps- og en salgsopsjon og er avhengig av et underliggende aktiva, f.eks. en aksje, en indeks eller en råvare. Et sertifikat har ingen nominell verdi. Gearingsertifikater må ikke forveksles med f.eks. foretakssertifikater, som er en type gjeldsbrev som kan utstedes av foretak i forbindelse med at foretaket låner penger på kapitalmarkedet. En karakteristisk egenskap ved gearingsertifikater er at relativt små kursendringer i underliggende aktiva kan medføre betraktelige endringer i verdien på innehaverens investering. Disse endringene i verdien kan være til investorens fordel, men de kan også være en ulempe for investoren. Innehavere bør være spesielt oppmerksomme på at gearingsertifikater kan falle i verdi og også forfalle helt uten verdi med den konsekvens at hele eller deler av det investerte beløpet kan gå tapt. Tilsvarende resonnement kan i mange tilfeller også gjelde for opsjoner og warrants. Side 4 av 6

5 4. RENTERELATERTE INSTRUMENTER Et rentebærende finansielt instrument er en fordringsrett på utstederen (emittenten) av et lån. Avkastning gis normalt i form av rente. Det finnes ulike former for rentebærende instrumenter avhengig av hvilken emittent som har utstedt instrumentet, den sikkerheten som emittenten kan ha stilt for lånet, løpetiden frem til tilbakebetalingsdagen og formen for utbetaling av renten. Renten (kupongen) utbetales vanligvis på årsbasis. En annen form for renteutbetaling er å selge instrumentet med rabatt (diskonteringspapir). Ved salget beregnes prisen på instrumentet ved å diskontere lånebeløpet inklusive beregnet rente til nåverdi. Nåverdien eller kursen er lavere enn det beløpet som fås ved tilbakebetaling (det nominelle beløpet). Banksertifikater og statskasseveksler er eksempler på diskonteringspapirer, likeledes obligasjoner med såkalt nullkupongkonstruksjon. Ytterligere en annen form for rentebærende obligasjoner er statens premieobligasjoner, der lånerenten ved loddtrekning fordeles blant innehaverne av premieobligasjoner. Det finnes også renteinstrumenter og andre spareformer der renten er beskyttet mot inflasjon, og investeringen derfor gir en fast realrente. Risikoen ved et rentebærende instrument består dels av den kursendringen (kursrisiko) som kan oppstå i løpetiden pga. at markedsrenten endrer seg, dels av at emittenten kanskje ikke klarer å tilbakebetale lånet (kredittrisiko). Lån der det er stilt fullgod sikkerhet for tilbakebetalingen, er dermed vanligvis mindre risikofylte enn lån uten sikkerhet. Rent generelt kan det imidlertid sies at risikoen for tap på rentebærende instrumenter anses å være lavere enn for aksjer. Et rentebærende instrument utstedt av en emittent med høy kredittverdighet kan således være et godt alternativ for den som vil minimere risikoen for at sparekapitalen reduseres i verdi, og kan være å foretrekke ved kortsiktig sparing. Også ved langsiktig sparing der kapitalen ikke skal settes på spill, f.eks. ved pensjonsforpliktelser, er innslag av rentebærende investeringer svært vanlig. Ulempen med en rentebærende investering er at den som regel gir en lav verdistigning. Eksempler på rentebærende investeringer er sparekontoer, privatobligasjoner og rentefond. Kursene fastsettes daglig både på instrumenter med kort løpetid (mindre enn et år), f.eks. statskasseveksler, og på instrumenter med lengre løpetid, f.eks. obligasjoner. Dette skjer på penge- og obligasjonsmarkedet. Markedsrenten påvirkes av analyser og vurderinger som Norges Bank og andre større institusjonelle markedsaktører gjør med hensyn til hvordan utviklingen av en rekke økonomiske faktorer som inflasjon, konjunktur, renteutvikling i Norge og i andre land osv. vil utvikle seg på kort og lang sikt. Norges Bank foretar også såkalte pengepolitiske operasjoner med det formål å styre utviklingen av markedsrenten slik at ikke inflasjonen stiger over et bestemt fastsatt mål. De finansielle instrumentene som handles på penge- og obligasjonsmarkedet (f.eks. statsobligasjoner, statskasseveksler og boligobligasjoner) handles ofte i svært store poster (mangemillionersklassen). Dersom markedsrenten går opp, vil kursen på utestående (allerede utstedte) rentebærende finansielle instrumenter falle dersom de har fast rente, ettersom nye lån utstedes med en rentesats som følger aktuell markedsrente og dermed gir høyere rente enn det utestående instrumentet. Omvendt stiger kursen på utestående instrumenter når markedsrenten går ned. Lån utstedt av stat og kommuner anses å være risikofrie når det gjelder tilbakebetaling, noe som således gjelder for stats- og kommuneobligasjoner. Andre emittenter enn stat og kommuner kan iblant ved emisjon av obligasjoner stille sikkerhet i form av andre finansielle instrumenter eller andre aktiva (tinglig eller realsikkerhet). Det finnes også andre rentebærende instrumenter som innebærer en høyere risiko enn obligasjoner dersom emittenten skulle få problemer med å tilbakebetale lånet, f.eks. ikke-pantesikrede partialobligasjoner. En form for renterelaterte instrumenter er sikrede obligasjoner. Disse er forbundet med en særskilt fortrinnsrett ifølge særlovgivning. Regelverket rundt sikrede obligasjoner har til formål å sikre at en investor får full betaling i henhold til avtalt tidsplan selv om obligasjonens utsteder skulle gå konkurs, forutsatt at det aktiva som sikrer obligasjonen er tilstrekkelig mye verdt. 5. DERIVATINSTRUMENTER Derivatinstrumenter som opsjoner, terminer m.fl., forekommer med ulike typer underliggende aktiva, f.eks. aksjer, obligasjoner, råvarer og valutaer. Derivatinstrumenter kan brukes til å redusere risikoen ved en investering. Et særskilt forhold å ta hensyn til ved investering i derivatinstrumenter er at konstruksjonen av derivatinstrumenter gjør at prisutviklingen på det underliggende aktiva får gjennomslag i kursen eller prisen på derivatinstrumentet. Dette prisgjennomslaget er ofte kraftigere i forhold til innsatsen (betalt premie) enn det verdiendringen er på det underliggende aktiva. Prisgjennomslaget kalles derfor gearingeffekt og kan føre til større gevinst på innskutt kapital enn om investeringen var blitt gjort direkte i det underliggende aktiva. På den annen side kan gearingeffekten medføre større tap på derivatinstrumentet sammenlignet med verdiendringen på det underliggende aktiva dersom prisutviklingen på det underliggende aktiva blir annerledes enn forventet. Gearingeffekten, dvs. muligheten for gevinst eller risikoen for tap, varierer avhengig av derivatinstrumentets konstruksjon og anvendelse. Det stilles derfor store krav til overvåkingen av prisutviklingen på derivatinstrumentet og det underliggende aktiva. Investoren bør i egen interesse være klar til å handle raskt, ofte i løpet av dagen, dersom investeringen i derivatinstrumenter skulle utvikle seg i uheldig retning. Det er også viktig i sin risikovurdering å ta hensyn til at muligheten for avvikle en posisjon/beholdning kan være vanskeligere ved en negativ prisutvikling. For mer informasjon om derivatinstrumenter, se Informasjon om handel med opsjoner, terminer og andre derivatinstrumenter. 6. FOND OG FONDSANDELER Et fond er en portefølje av ulike typer finansielle instrumenter, f.eks. aksjer og obligasjoner. Fondet eies i fellesskap av alle som sparer i fondet, andelseierne, og forvaltes av et fondsselskap. Det finnes ulike typer fond med ulike investeringsstrategier. Med investeringsstrategi menes den typen finansielle instrumenter som fondet investerer i. Nedenfor redegjøres i korthet for noen av de vanligste fondstypene. Et aksjefond plasserer all eller hovedsakelig all kapital som andelseierne har innbetalt, i aksjer. Blandingsfond med både aksjer og rentebærende instrumenter forekommer også, likeledes rene rentefond der kapitalen hovedsakelig plasseres i rentebærende instrumenter. Det finnes også f.eks. indeksfond, som ikke forvaltes aktivt av en forvalter, men som i stedet investerer i finansielle instrumenter som følger sammensetningen i en bestemt indeks. Side 5 av 6

6 En av ideene med et aksjefond er at det investerer i flere ulike aksjer og andre aksjerelaterte finansielle instrumenter, noe som gjør at risikoen for andelseieren reduseres sammenlignet med risikoen for en aksjonær som kun investerer i én eller noen få aksjer. Andelseieren slipper videre å velge ut, kjøpe, selge og overvåke aksjene og annet forvaltningsarbeid forbundet med dette. Prinsippet for rentefond er det samme som for aksjefond: Det investeres i ulike rentebærende instrumenter for å få risikospredning i fondet, og forvaltningen av fondet skjer etter analyse av fremtidig renteprognose. Et fond-i-fond er et fond som investerer i andre fond. Et fond-i-fond kan ses som et alternativ til selv å velge å investere i flere ulike fond. Man kan dermed oppnå den risikospredningen som en godt sammensatt egen fondsportefølje kan ha. Det finnes fond-i-fond med ulike investeringsstrategier og risikonivåer. En annen type fond er hedgefond. Hedge betyr beskytte på engelsk. Til tross for at hedging er ment å beskytte mot uventede endringer i markedet, kan et hedgefond være et fond med høy risiko, ettersom slike fond ofte er høyt belånt. Forskjellene er imidlertid store mellom de ulike hedgefondene. Det finnes også hedgefond med lav risiko. Hedgefond forsøker å gi en positiv avkastning, uansett om aksje- eller rentemarkedet går opp eller ned. Et hedgefond har langt større investeringsfrihet enn tradisjonelle fond. Det kan investeres i alt fra aksjer, valutaer og rentebærende instrumenter til ulike arbitrasjestrategier (spekulasjon i endringer av f.eks. renter og/eller valutaer). Hedgefond benytter seg oftere enn tradisjonelle fond av derivater med det formål å øke eller redusere fondets risiko. Shorthandel (se nedenfor) er også et vanlig innslag. Fond kan også deles inn i verdipapirfond (også kalt UCITS-fond) og spesialfond. Samlebetegnelsen på disse er investeringsfond. Verdipapirfond er de fondene som oppfyller kravene i det såkalte UCITS-direktivet, først og fremst når det gjelder investeringsbestemmelser og risikospredning. Både norske og utenlandske verdipapirfond (som har fått tillatelse i sitt hjemland innenfor EØS) kan selges og markdsføres fritt i samtlige EØS-land. Spesialfond (f.eks. hedgefond) er fond som på en eller annen måte avviker fra reglene i UCITSdirektivet, og det er derfor spesielt viktig for deg som kunde å få rede på hvilke investeringsregler et spesialfond du har tenkt å investere i, kommer til å følge. Dette fremgår av fondets informasjonsbrosjyre og faktablad. Hvert fondsselskap plikter uoppfordret å tilby potensielle investorer det faktabladet som omhandler fondet. Spesialfond kan ikke markedsføres og selges fritt utenfor Norge. For de fondene som investerer i utenlandske finansielle instrumenter, oppstår også en valutarisiko (se også avsnitt 2.2. ovenfor). Andelseierne får det antall andeler i fondet som svarer til andelen av innskutt kapital i forhold til fondets totale kapital. Andelene kan kjøpes og innløses gjennom verdipapirforetak som tilbyr andeler i fondet, eller direkte hos fondsselskapet. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at visse fond kan ha forutbestemte tidspunkter der fondet er åpent for kjøp og innløsning, og at det derfor ikke alltid er mulig med regelmessig handel. Andelenes aktuelle verdi beregnes regelmessig av fondsselskapet og er basert på kursutviklingen til de finansielle instrumentene som inngår i fondet. Kapitalen som investeres i et fond kan både stige og falle i verdi, og det er derfor ikke sikkert at investoren får tilbake hele den innskutte kapitalen. 7. SHORTHANDEL Shorthandel innebærer at den som har lånt finansielle instrumenter og samtidig forpliktet seg til på et senere tidspunkt å levere tilbake instrumenter av samme art til långiver, selger de lånte instrumentene. Ved salget regner låntakeren med at han på tidspunktet for tilbakeleveringen vil kunne skaffe instrumentet på markedet til en lavere pris enn den som det lånte instrumentet ble solgt til. Skulle prisen i stedet ha gått opp, oppstår et tap, som ved en kraftig prisstigning kan bli vesentlig. 8. BELÅNING Finansielle instrumenter kan i mange tilfeller kjøpes for delvis lånt kapital. Ettersom både din egen kapital og den lånte kapitalen påvirker avkastningen, kan du som kunde gjennom lånefinansieringen få en større gevinst dersom investeringen utvikler seg positivt sammenlignet med en investering foretatt utelukkende med egen kapital. Gjelden som er forbundet med den lånte kapitalen påvirkes ikke av om kursene på de kjøpte instrumentene utvikler seg positivt eller negativt, noe som er en fordel ved en positiv kursutvikling. Dersom kursene på de kjøpte instrumentene utvikler seg negativt, oppstår en tilsvarende ulempe ettersom gjelden blir stående, noe som innebærer at kursfallet krone for krone tærer på egenkapitalen. Ved et kursfall kan derfor egenkapitalen bli helt eller delvis brukt opp samtidig som at gjelden må betales helt eller delvis gjennom salgsinntektene fra de finansielle instrumentene som har falt i verdi. Gjelden må betales, selv om salgsinntektene ikke dekker hele gjelden. Dokumentet er vedtatt av styret i Apollo Markets AS 28. juni 2010 Oddbjørn Windstad adm. direktør (sign.) Side 6 av 6

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER OG OBLIGASJONER)

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER OG OBLIGASJONER) 1 INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER OG OBLIGASJONER) Kunden skal være kjent med: at investering eller andre posisjoner

Detaljer

Informasjon om egenskaper og risiko knyttet til finansielle instrumenter

Informasjon om egenskaper og risiko knyttet til finansielle instrumenter Informasjon om risiko 1 Informasjon om egenskaper og risiko knyttet til finansielle instrumenter Generelt om risiko Finansielle instrumenter gir normalt avkastning i form av utbytte (aksjer og fondsandeler)

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER, OBLIGASJONER OG VERDIPAPIRFOND) Kunden skal være kjent med at: handel med finansielle

Detaljer

1. HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER 2. RISIKO KNYTTET TIL HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER

1. HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER 2. RISIKO KNYTTET TIL HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER INFORMASJONSNOTAT AKJSER TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER, OBLIGASJONER OG VERDIPAPIRFOND) Kunden skal være kjent med at: handel

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER, OBLIGASJONER OG VERDIPAPIRFOND) Kunden skal være kjent med at: 1. HANDEL MED FINANSIELLE

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER, OBLIGASJONER OG VERDIPAPIRFOND) Kunden skal være kjent med at: handel med finansielle

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER, OBLIGASJONER OG VERDIPAPIRFOND) Kunden skal være kjent med at: handel med finansielle

Detaljer

Risikobeskrivelse NEF Kapitalforvaltning AS (ꞌnefꞌ)

Risikobeskrivelse NEF Kapitalforvaltning AS (ꞌnefꞌ) Risikobeskrivelse NEF Kapitalforvaltning AS (ꞌnefꞌ) Beskrivelse av avtaleforholdet mellom NEF og kunden Når en kunde inngår en forvaltningsavtale med NEF innebærer dette at Kunden gir NEF i oppdrag å forvalte

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER, OBLIGASJONER OG VERDIPAPIRFOND) Kunden skal være kjent med at: handel med finansielle

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG SÆRSKILT RISIKO KNYTTET TIL HANDEL MED OPSJONER, TERMINER OG ANDRE DERIVATINSTRUMENTER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG SÆRSKILT RISIKO KNYTTET TIL HANDEL MED OPSJONER, TERMINER OG ANDRE DERIVATINSTRUMENTER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG SÆRSKILT RISIKO KNYTTET TIL HANDEL MED OPSJONER, TERMINER OG ANDRE DERIVATINSTRUMENTER Kunden skal være kjent med at: all handel skjer på kundens egen risiko man

Detaljer

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING

NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? NORSKE FINANSANALYTIKERES FORENING THE NORWEGIAN SOCIETY OF FINANCIAL ANALYSTS Postboks 1276 Vika N-0111 Oslo Norway HVA ER EN AKSJEINDEKSOBLIGASJON? * En aksjeindeksobligasjon

Detaljer

1. HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER

1. HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER (AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER, OBLIGASJONER OG VERDIPAPIRFOND) Kunden skal være kjent med at: handel med finansielle

Detaljer

Skandiabanken har konsesjon av Kredittilsynet til å utøve verdipapirtjenester. Tilsynsmyndigheten for Skandiabankens virksomhet er Kredittilsynet.

Skandiabanken har konsesjon av Kredittilsynet til å utøve verdipapirtjenester. Tilsynsmyndigheten for Skandiabankens virksomhet er Kredittilsynet. Produktinformasjon gjeldende for verdipapirer i Skandiabanken Skandiabanken var Norges første rene nettbank for privatpersoner da den ble etablert 27. april 2000. Skandiabanken er et heleid datterselskap

Detaljer

Finansielle instrumenter og risiko knyttet til handel med finansielle instrumenter. (1. november 2007)

Finansielle instrumenter og risiko knyttet til handel med finansielle instrumenter. (1. november 2007) Finansielle instrumenter og risiko knyttet til handel med finansielle instrumenter (1. november 2007) 1 1) Generell inform asjon om risiko ved finansielle instrumenter Handel med finansielle instrumenter,

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER OG ULIKE INVESTERINGSSTRATEGIER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER OG ULIKE INVESTERINGSSTRATEGIER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER OG ULIKE INVESTERINGSSTRATEGIER 1. AKSJER, AKSJERELATERTE INSTRUMENTER, OBLIGASJONER OG VERDIPAPIRFOND 1.1 Handel Handel

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTE TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER OG ANDELER I DELTAKERLIGNEDE SELSKAPER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTE TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER OG ANDELER I DELTAKERLIGNEDE SELSKAPER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTE TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER OG ANDELER I DELTAKERLIGNEDE SELSKAPER Kunden skal være kjent med at: handel med finansielle instrumenter og andeler i

Detaljer

Nordisk Energiforvaltning. Alminnelige forretningsvilkår

Nordisk Energiforvaltning. Alminnelige forretningsvilkår Nordisk Energiforvaltning Alminnelige forretningsvilkår Versjon: 1 / Mars 2008 Innhold: Introduksjon KAPITTEL 1 Generell informasjon KAPITTEL 2 Kundeklassifisering KAPITTEL 3 Retningslinjer KAPITTEL 4

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER Som kunde må du være kjent med at: handel med finansielle instrumenter skjer på din egen risiko du må selv sette deg

Detaljer

Langsiktig finansiering

Langsiktig finansiering Langsiktig finansiering Ordinære lån Obligasjonslån Konvertible obligasjoner Obligasjoner med aksjekjøpsrett Egenkapital John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Ordinære lån Låneformer - Lånesertifikater

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m a k s j e o p s j o n e r

I n f o r m a s j o n o m a k s j e o p s j o n e r I n f o r m a s j o n o m a k s j e o p s j o n e r Her kan du lese om aksjeopsjoner, og hvordan de kan brukes. Du vil også finne eksempler på investeringsstrategier. Aksjeopsjoner kan være tatt opp til

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007 Retningslinjer for utførelse av kundeordre September 2007 For SEB er Beste resultat mye mer enn et lovbestemt krav, det er en uunnværlig del av forretningsmodellen vår og en av hjørnesteinene i tjenestetilbudet

Detaljer

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER

INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER INFORMASJON TIL KUNDER OM EGENSKAPER OG RISIKO KNYTTET TIL FINANSIELLE INSTRUMENTER Som kunde må du være kjent med at: handel med finansielle instrumenter skjer på din egen risiko du må selv sette deg

Detaljer

BESKRIVELSE AV FINANSIELLE INSTRUMENTER OG INVESTERINGSRISIKO

BESKRIVELSE AV FINANSIELLE INSTRUMENTER OG INVESTERINGSRISIKO BESKRIVELSE AV FINANSIELLE INSTRUMENTER OG INVESTERINGSRISIKO Generelle bestemmelser Denne korte beskrivelsen inneholder informasjon om finansielle instrumenter og deres medfølgende risiko. Det betyr ikke

Detaljer

Obligasjonsbaserte futures, terminer og opsjoner

Obligasjonsbaserte futures, terminer og opsjoner Obligasjonsbaserte futures, terminer og opsjoner Her kan du lese om obligasjonsbaserte futures, terminer og opsjoner og hvordan de brukes. Du vil også finne en rekke eksempler på investeringsstrategier.

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte for verdipapirfondet:

Innkalling til andelseiermøte for verdipapirfondet: KLP Fondsforvaltning har pr i dag sju rentefond som i hovedsak investerer i det norske rentemarkedet. De fleste av fondene ble opprettet for mer enn fem år siden. I løpet av denne tiden har investeringsmulighetene

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m r å v a r e o p s j o n e r

I n f o r m a s j o n o m r å v a r e o p s j o n e r Danske Bank A/S. Org.nr. D 61 12 62 28 - øbenhavn I n f o r m a s j o n o m r å v a r e o p s j o n e r Her finner du generell informasjon om råvareopsjoner som kan handles gjennom Danske Bank. Råvarer

Detaljer

ALMINNELIGE FORRETNINGSVILKÅR FOR HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER MV. GJENNOM PARETO BANK ASA

ALMINNELIGE FORRETNINGSVILKÅR FOR HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER MV. GJENNOM PARETO BANK ASA ALMINNELIGE FORRETNINGSVILKÅR FOR HANDEL MED FINANSIELLE INSTRUMENTER MV. GJENNOM PARETO BANK ASA Gjeldende fra februar 2014 Disse forretningsvilkår ( Forretningsvilkårene ) er utarbeidet i henhold til

Detaljer

Nordeas Retningslinjer for ordreutførelse

Nordeas Retningslinjer for ordreutførelse Nordeas Retningslinjer for ordreutførelse November 2014 Konsernsjefen i Nordea Bank AB (publ) har i Group Executive Management vedtatt disse Retningslinjene som sist ble oppdatert 17. november 2014. 1

Detaljer

Endelige Vilkår 4.75 % DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån med fast rente 2011/2017 ISIN: NO 0010626450. Prospekt. Endelige Vilkår.

Endelige Vilkår 4.75 % DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån med fast rente 2011/2017 ISIN: NO 0010626450. Prospekt. Endelige Vilkår. Prospekt Endelige Vilkår for 4.75 % DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån med fast rente 2011/2017 Endelige Vilkår utgjør sammen med Grunnprospekt for DnB NOR Bank ASA datert 15. september 2011 et Prospekt

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfond

Vedtekter for verdipapirfond Vedtekter for verdipapirfond 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Kort Obligasjon er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

Standardvedtekter for verdipapirfond

Standardvedtekter for verdipapirfond Standardvedtekter for verdipapirfond 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Terra Total er en selvstendig formuesmasse oppstått ved innskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN m 2

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN m 2 Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN m 2 1 Verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn Verdipapirfondet SKAGEN m 2 forvaltes av forvaltningsselskapet SKAGEN AS. Fondet er godkjent i Norge og reguleres

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Lang Obligasjon

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Lang Obligasjon Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Lang Obligasjon 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Lang Obligasjon er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Orkla Finans Sektor Hedge III - med årlig utbetalt kupong

Orkla Finans Sektor Hedge III - med årlig utbetalt kupong Orkla Finans Sektor Hedge III - med årlig utbetalt kupong 5 års obligasjon utstedt av Credit Suisse International 5% kupong (1% utbetalt årlig) Opptil 200% deltagelse mot 3 kjente hedgefondindekser* CS/Tremont

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Indeks

Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Indeks Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Indeks 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Indeks er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r

I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r I n f o r m a s j o n o m v a l u t a o p s j o n s f o r r e t n i n g e r Her finner du generell informasjon om valutaopsjonsforretninger som kan handles i Danske Bank. Valutaopsjoner kan inngås som

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER

RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER RETNINGSLINJER FOR BEGRENSNING AV INTERESSEKONFLIKTER Apollo Markets AS driver virksomhet etter en forretningsmodell som har innebygget potensiale for interessekonflikter. Dette vil kunne oppstå enten

Detaljer

OPSJONER &FUTURES S T R A T E G I E R

OPSJONER &FUTURES S T R A T E G I E R OPSJONER &FUTURES S T R A T E G I E R INNLEDNING Det finnes en rekke muligheter for investeringer i det norske Finanset. Plasseringsmulighetene deles gjerne inn i to hovedområder; aksjerelaterte investeringer

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirfondet Holberg Rurik

Vedtekter for Verdipapirfondet Holberg Rurik Vedtekter for Verdipapirfondet Holberg Rurik 1 Verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn Verdipapirfondet Holberg Rurik forvaltes av forvaltningsselskapet Holberg Fondsforvaltning AS. Fondet er

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN Vekst

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN Vekst Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN Vekst 1 Verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn Verdipapirfondet SKAGEN Vekst forvaltes av forvaltningsselskapet SKAGEN AS (SKAGEN). Fondet er godkjent i

Detaljer

OSLO BØRS FORRETNINGSVILKÅR FOR EXCHANGE TRADED FUNDS (ETF)

OSLO BØRS FORRETNINGSVILKÅR FOR EXCHANGE TRADED FUNDS (ETF) OSLO BØRS FORRETNINGSVILKÅR FOR EXCHANGE TRADED FUNDS (ETF) Fastsatt av styret i Oslo Børs ASA den xxxxx 2003 med hjemmel i børsloven 5-1 tredje ledd. 1. Virkeområde Disse regler og forretningsvilkår gjelder

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Investeringsområde. Fondets midler kan plasseres i følgende finansielle instrumenter:

Investeringsområde. Fondets midler kan plasseres i følgende finansielle instrumenter: Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Norge + 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Norge + er en selvstendig formuesmasse oppstått ved innskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2015 Nøkkeltall pr 30. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,00 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,12 % 1,09 % 1,32 %

Detaljer

ALT DU TRENGER Å VITE OM OPSJONER, FORWARDS & FUTURES

ALT DU TRENGER Å VITE OM OPSJONER, FORWARDS & FUTURES ALT DU TRENGER Å VITE OM OPSJONER, FORWARDS & FUTURES INNHOLDSFORTEGNELSE Side INNLEDNING... 4 HVA ER OPSJONER?... 5 Generelt om opsjoner... 5 Kjøpsopsjoner... 6 Salgsopsjoner... 8 Hva koster det å handle

Detaljer

PROSPEKT FOR VERDIPAPIRFONDET ATLAS ABSOLUTT

PROSPEKT FOR VERDIPAPIRFONDET ATLAS ABSOLUTT PROSPEKT FOR VERDIPAPIRFONDET ATLAS ABSOLUTT 1. OPPLYSNINGER OM FORVALTNINGSSELSKAPET Forvaltningsselskapets navn er Atlas Kapitalforvaltning AS. Selskapets forretningsadresse er Rolfsbuktveien 17, 1364

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, Kommisjonsforordning (EF) nr. 2273/2003 av 22. desember 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til unntak for tilbakekjøpsprogrammer og stabilisering av finansielle

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Blandet i mars SKAGEN Avkastning hadde en moderat positiv avkastning på 0,1 prosent i mars. Indeksen falt med 0,3 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

Beskrivelse av handel med CFD.

Beskrivelse av handel med CFD. Side 1 av 5 Beskrivelse av handel med CFD. Hva er en CFD?...2 Gearing... 3 Prising.... 4 Markeder som stiger.... 5 Markeder som faller... 5 Side 2 av 5 Hva er en CFD? CFD er en forkortelse for Contract

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Markedswarrant EURNOK

Markedswarrant EURNOK www.handelsbanken.com/capitalmarkets Markedswarrant EURNOK Markedswarrant EURNOK gir deg mulighet til høy avkastning dersom kronen styrker seg tilstrekkelig mot euro Den norske kronen har tapt seg mye

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport oktober 2015 Nøkkeltall pr 30. oktober Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning oktober 0,14 % 0,02 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,12 % 1,36 % 3 mnd

Detaljer

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014

London Opportunities AS. Kvartalsrapport desember 2014 London Opportunities AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Prospekt. Verdipapirdokument for. 3,65 % Hafslund ASA åpent obligasjonslån 2013/2020 ISIN NO 001 0676166

Prospekt. Verdipapirdokument for. 3,65 % Hafslund ASA åpent obligasjonslån 2013/2020 ISIN NO 001 0676166 Prospekt Verdipapirdokument for 3,65 % Hafslund ASA åpent obligasjonslån 2013/2020 ISIN NO 001 0676166 Hafslund ASA Drammensveien 144, Skøyen N-0247 Oslo Telefon + 47 22 43 50 00, Telefaks + 47 22 43 51

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Pengemarked

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Pengemarked Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Pengemarked 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Pengemarked er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt

Detaljer

Endelige Vilkår - FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2009/2014 ISIN: NO 0010559941. Prospekt. Endelige Vilkår. for

Endelige Vilkår - FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2009/2014 ISIN: NO 0010559941. Prospekt. Endelige Vilkår. for Prospekt Endelige Vilkår for FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2009/2014 Endelige Vilkår utgjør sammen med Grunnprospekt for DnB NOR Bank ASA datert 17. september 2009 og tillegg til Grunnprospekt

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 En svakere måned SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,1 prosent. Indeksen økte med 0,1 prosentpoeng i samme periode. Det var svak

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet First Aktiv Høyrente

Vedtekter for verdipapirfondet First Aktiv Høyrente Vedtekter for verdipapirfondet First Aktiv Høyrente 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet First Aktiv Høyrente er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport august 2015 Nøkkeltall pr 31. august Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning august 0,09 % 0,16 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd 1,70 % 1,29 % 1,45 % 3 mnd

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORTE GLOBAL. Verdipapirfondets navn m.v.

VEDTEKTER FOR FORTE GLOBAL. Verdipapirfondets navn m.v. VEDTEKTER FOR FORTE GLOBAL 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Forte Global er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler

Detaljer

I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r

I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r I n f o r m a s j o n o m r e n t e s w a p p e r o g s w a p s j o n e r Her finner du generell informasjon om renteswapper som kan handles i Danske Bank. Renteswapper og swapsjoner kan inngås som OTC-handler

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet TrendEn

Vedtekter for verdipapirfondet TrendEn Vedtekter for verdipapirfondet TrendEn 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet TrendEn er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport september 2015 Nøkkeltall pr 30. september Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning september -0,22 % 0,07 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd 1,27 % 1,25 % 1,41

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORTE NORGE. Verdipapirfondets navn m.v.

VEDTEKTER FOR FORTE NORGE. Verdipapirfondets navn m.v. VEDTEKTER FOR FORTE NORGE 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Forte Norge er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler

Detaljer

LØPENDE FORPLIKTELSER...

LØPENDE FORPLIKTELSER... ETF-reglene (Opptaksregler og løpende forpliktelser) 1. GENERELT... 2 1.1 INNLEDNING... 2 1.2 BØRSHANDLEDE FOND... 2 1.3 FONDET OG FORVALTNINGSSELSKAPET... 2 1.4 VIRKEOMRÅDE... 2 2. OPPTAKSVILKÅR... 3

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Konservativ

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Konservativ Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Konservativ 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Konservativ ( Fondet ) er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Global II er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Anbefalte vedtekter for verdipapirfond

Anbefalte vedtekter for verdipapirfond Bransjeanbefaling for medlemmene i Verdipapirfondenes forening Anbefalte vedtekter for verdipapirfond (Vedtatt av styret i Verdipapirfondenes forening 16. februar 2012. Revidert 4. mai og 12. september

Detaljer

Endelige Vilkår FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2011/2017 ISIN: NO 0010626476. Prospekt. Endelige Vilkår. for

Endelige Vilkår FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2011/2017 ISIN: NO 0010626476. Prospekt. Endelige Vilkår. for Prospekt Endelige Vilkår for FRN DnB NOR Bank ASA åpent obligasjonslån 2011/2017 Endelige Vilkår utgjør sammen med Grunnprospekt for DnB NOR Bank ASA datert 15. september 2011 et Prospekt på FRN DnB NOR

Detaljer

Prospekt 5,10% Hafslund ASA åpent obligasjonslån 2006/2016 ISIN NO 001 034033.4 Verdipapirdokument

Prospekt 5,10% Hafslund ASA åpent obligasjonslån 2006/2016 ISIN NO 001 034033.4 Verdipapirdokument Prospekt 5,10% Hafslund ASA åpent obligasjonslån 2006/2016 ISIN NO 001 034033.4 Verdipapirdokument Hafslund ASA Drammensveien 144, Skøyen N-0247 Oslo Telefon + 47 22 43 50 00, Telefaks + 47 22 43 51 69

Detaljer

Verdipapirfinansiering

Verdipapirfinansiering Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd løsning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt får du som investor en

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning

(Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (Ny) Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet xx med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport juli 2015 Nøkkeltall pr 31. juli Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning juli 0,13 % 0,08 % 0,11 % Avkastning siste 12 mnd 1,79 % 1,22 % 1,50 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Nordea Amerikansk Eiendom Booster 2011/2014

Nordea Amerikansk Eiendom Booster 2011/2014 Nordea Amerikansk Eiendom Booster 2011/2014 Middels Lav Risiko Høy - Få en eksponering mot det amerikanske eiendomsmarkedet - Få med deg 150 % (indikativt) av den eventuelle styrkelsen av underliggende

Detaljer

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor

Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Hva er forsvarlig kapitalforvaltning? Seniorrådgiver Bjarte Urnes Statsautorisert revisor Dagens tema 1. Lovtekst 2. Kapitalforvaltningsstrategi og Stiftelsestilsynets forventninger 3. Hva ser vi i praksis?

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Fondshåndboken Spar i fond

Fondshåndboken Spar i fond Fondshåndboken Spar i fond Innhold Fond er for alle side 3 Hvorfor spare i fond? side 3 Hva er et fond? side 4 Hvordan spare i fond? side 4 Avkastning og risiko side 5 Tid skaper avkastning side 5 Fire

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet

Vedtekter for verdipapirfondet Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Sverige II 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Sverige II er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

PROSPEKT FOR VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJEGLOBAL INDEKS IV

PROSPEKT FOR VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJEGLOBAL INDEKS IV PROSPEKT FOR VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJEGLOBAL INDEKS IV 1. VERDIPAPIRFONDET Navn: Verdipapirfondet KLP AksjeGlobal Indeks IV Organisasjonsnummer. 988244163 Type fond: AIF - Nasjonalt fond Klassifisering

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet UNIFOR Rente

Vedtekter for verdipapirfondet UNIFOR Rente Vedtekter for verdipapirfondet UNIFOR Rente 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet UNIFOR Rente er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot

Detaljer

Boligutleie Holding II AS

Boligutleie Holding II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Boligutleie Holding II AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014

SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 SKAGEN Høyrente Statusrapport november 2014 Nøkkeltall pr 28. november Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning november 0,15 % 0,11 % 0,13 % Avkastning siste 12 mnd 2,31 % 1,52 % 1,71 %

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2012 Porteføljeforvalter Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2012 Porteføljeforvalter Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport april 2012 Porteføljeforvalter Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer