RAPPORT PROSJEKT REHABILITERING OG TERAPEUTISK HAGEBRUK SUNNAAS SYKEHUS HF

Transkript

1 RAPPORT PROSJEKT REHABILITERING OG TERAPEUTISK HAGEBRUK SUNNAAS SYKEHUS HF 1

2 FORORD De levende erfaringene mennesker i mellom og mellom mennesker og planter er vanskelig å få med i en rapport. Sanseinntrykk gjennom å utføre oppgaver med planter eller annet naturmateriale gir ulike stimuli som vi erfarer påvirker både pasienter og ergoterapeuter som har vært med gjennom gruppetimene. Sorger og gleder over endret funksjon går hånd i hånd på en spontan måte når en samarbeider om utførelse av disse aktivitetene, som ofte fremkaller minner om tidligere erfaringer. Gjennom utviklingsprosjektet Rehabilitering og terapeutisk hagebruk ved Sunnaas sykehus HF har ergoterapeuter samlet profesjonserfaringer i bruk av denne metoden som nå etter 3 år utgjør en betydelig mengde erfaringsbasert kunnskap. Prosjektet kan plasseres i spenningsfeltet mellom praksis og akademiske tradisjon. Her utvikler vi kunnskap basert på erfaringer gjennom bruk av refleksjonsnotater. Tomater, urter og blomster har vi dyrket økologisk og til bruk på treningskjøkken ved ergoterapiavdelingen. Det har vært meningsfylte oppgaver for den enkelte og for miljøet på kort og lang sikt. Takk til Grete Patil, førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som har gitt teoretisk kunnskap og støtte for bruk av uteområder som en del av rehabiliteringstilbudet gjennom hele perioden, og vært med på å forankre dette i sykehusledelsen. Takk til ergoterapeutene Kristin Aurlien, Hilde van Berge, Benedicte Bjordal, Hilde Eriksrud, Synnøve Vik Gabrielsen, Ragnhild Trzebinski og Line B. Waagaas som har vært med i utviklingen av dette tilbudet for pasientene, og derfor gjort prosjektet mulig ved implementering i praksis. Takk til Toril Jenssen, professor ved UiT Norges arktiske universitet som gjennom vennskap i flere år har bidratt til drøftinger om utvikling av kunnskap gjennom kvalitative forskningsmetoder, bruk av film, media, formidling med mer. I denne omgang fikk prosjektet konstruktive tilbakemeldinger på det relasjonelle som ble fremhevet i refleksjonsnotater sommeren 2014 et tidspunkt da gjennomføring av driftsoppgaver holdt på å ta overhånd og ble en bøyg i prosjektet. 2

3 Til sist tusen takk til Nasjonalforeningen for folkehelsen og Extrastiftelsen for støtte til prosjektet Rehabilitering og terapeutisk hagebruk ved Sunnaas sykehus HF. Nesodden Nina Levin Prosjektleder og ergoterapispesialist 3

4 SAMMENDRAG Rapporten gir en beskrivelse hvordan natur- og hagebruksrelaterte aktiviteter har blitt tatt i bruk som et ergoterapeutisk tilbud til pasienter ved Sunnaas sykehus og erfaringer i bruk av disse aktivitetene i sykehusets uteområder. I introduksjonen defineres terapeutisk hagebruk som begrep og knyttes opp til tidligere erfaringer med bruk av denne metoden ved Danderyd sykehus i Stockholm (Söderback et al. 2004) Tidligere erfaringer i bruk av uteområder på Sunnaas sykehus har dannet samarbeid mellom ergoterapispesialist Nina Levin ved Sunnaas sykehus HF, Grete Patil ved NMBU og Grete Alve ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for utvikling av målsetting for prosjektet Rehabilitering og terapeutisk hagebruk. Deretter har det vært gjensidig utviklingsarbeid i prosjektet. Målsettingen for prosjektet er tredelt med hovedvekt på utvikling av aktivitetsprogram knyttet opp til bruk av fire forskjellige uteområder; eplehagen/parken, nyttehagen, takterrassen og urtehagen. I første fase av prosjektet deltar pasienter som er til primærrehabilitering etter hjerneslag fast 2 ganger pr uke a 1 time. I andre fase deltar pasienter med ulike diagnoser og gruppen er åpen med fast oppmøtested 2 ganger pr uke a 1 time. Bruk av aktiviteter i gruppevirksomheten er målrettet slik at pasienter utfører oppgaver som er relatert opp til deres mål for rehabiliteringsprosessen. Metoden som er brukt er knyttet opp til ergoterapi praksis med fokus på aktivitetsutførelse. Erfaringer i bruk av de ulike uteområdene i gruppevirksomhet er i særlig grad knytter opp til ulike faktorer som universell utforming, avstander fra innngangsparti, uttak for vann, bruk av benker for hvile, le for sol og vind etc. Utvikling i bruk av ulike planter til bruk i bed og innhøsting av urter og grønt for utvikling av produkter er knyttet opp til aktivitetsprogrammet. Tre års prosjektarbeid har gitt resultater i form av hvordan bruke denne formen som et terapeutisk virkemiddel inn i ergoterapeutisk virksomhet. Grupper har vært sentrale i dette arbeidet og vi som terapeuter erfarer at dette øker helse og velvære utover ordinær ergoterapi praksis i gruppe som ved 1) økt sansestimuli ved å være ute i natur/ jobbe med planter 2) kan 4

5 få med plante hjem/utvikle ny fritidsaktivitet 3) få fokus bort fra sykdom ved å følge planters utvikling og ved produktutvikling. Vitenskapelig artikkel er under arbeid på bakgrunn av refleksjonsnotater skrevet av ergoterapeuter fra gruppevirksomhet. Man ser verdien av dette arbeidet og vi ønsker at det skal fortsette videre som et tilbud og da med innkjøp av konsulent for drift av denne virksomheten. 5

6 INTRODUKSJON Terapeutisk hagebruk kan defineres som en prosess som innebærer at deltagerne enten aktivt eller passivt anvender plante- og hagerelaterte aktiviteter for å bedre eget velvære (Growth Point 1999, oversatt av Gonzales 2011) (G. Patil 2015). I England brukes betegnelsen Social and Therapeutic Horticulture (STH) da de vektlegger den sosiale dimensjonen ved at man arbeider flere sammen i gruppe. Betydningen av det sosiale er vektlagt ved denne betegnelsen. Forskning viser at bruk av uteområder med hage og natur kan redusere stress og styrke helse (Patil 2015). Et naturområde kan være: et sted man finner hvile og rekreasjon, en møteplass for å være sosial, en plass å utføre fysiske aktiviteter eller å kunne fordype seg i naturens elementer og kunne trekke seg tilbake (Söderback et al. 2004). Det er lite litteratur som beskriver bruk av hage- og planterelatert aktivitet i ergoterapifaglig tilbud helt konkret og det er heller ikke satt opp mot teori innen faget (Söderback, red. 2015). Det er mye erfaringsbasert kunnskap og case beskrivelser knyttet til helserelatert utbytte i feltet, men når en kommer ned på enkeltpasientgrupper, som personer med hjerneslag, er litteraturen begrenset (se Patil 2015). Söderback et al. ( 2004) ved Danderyd rehabiliteringssykehus i Stockholm er sentral når det gjelder erfaringer med terapeutisk hagebruk for presoner med hjerneslag. I sin artikkel har de beskrevet sin hage og intervensjoner for personer med hjerneskade. Aktiviteten inngår som en del av pasienters ergoterapibehandling. De pekte videre på følgende åtte områder der de så at det å delta i terapeutisk hagebruk fremmet rehabiliteringsprosessen: mental hvile, rekreasjon og fritidsaktiviteter, sosial interaksjon, sensorisk stimulering, kognitiv reorganisering, sensomotorisk trening, evaluering av restarbeidsevne og å lære ergonomiske gode kroppsposisjoner. Dette understreker at de både benyttet hagen og aktivitetene til målrettet trening og til hvile og rekreasjon ( se Patil 2015). Disse åtte punktene har vært sentrale i ergoterapeutene ved Sunnaas sykehus HF sin forståelse av den terapeutiske effekten man kan oppnå ved bruk av hage- og naturaktiviteter i gruppesammenheng. Alle har mange års erfaring i rehabilitering av pasientgruppen med hjerneskade og bred erfaring i å arbeide målrettet ovenfor pasienten med oppgaver som gir trening i sensomotoriske kognitive og sosiale funksjoner og ferdigheter. Pasienter i den 6

7 første fase i gjennomføring av prosjektet er personer som er til primærrehabilitering etter hjerneslag. I prosjektperioden er det dokumentert ergoterapeuters erfaringer via refleksjonsnotater, foto av aktivitetssituasjoner, film av aktivitetssituasjoner og observasjoner generelt. Foto er tatt av Hilde Eriksrud og Nina Levin. Rapporten er skrevet av Nina Levin med nyttige innspill og kommentarer fra Grete Patil. 7

8 INNHOLD SAMMENDRAG 4 INTRODUKSJON 6 DEL 1 BAKGRUNN OG MÅL FOR PROSJEKTET Prosjektide Sunnaas sykehus og bruk av uteområdene Målsetting for prosjektet 11 DEL 2 PROSJEKTETS ORGANISERING 11 DEL 3 MÅLSETTINGER OG GJENNOMFØRING Målsetting Bruk av fire uteområder og inneområde Pasienter/deltagere og rekruttering Metodisk bruk av aktivitet- ergoterapi Gruppeaktiviteter Driftsoppgaver- erfaringer Målsetting Målsetting 3 26 DEL 4 SAMMENFATNING AV RESULTATER Bruk av plantevekster Pasienters behov og erfaringer Ergoterapeuters erfaringer og formidling Resultatvurdering Veien videre i

9 DEL 1. BAKGRUNN OG MÅL FOR PROSJEKTET 1.1 Prosjektide Ideen til prosjektet Rehabilitering og terapeutisk hagebruk ble til ved at noen av ergoterapeutene ved Sunnaas sykehus HF ønsket å ta i bruk sykehusets nyrestaurerte takterrasse i det ergoterapifaglige tilbudet til pasienter. Takterrassen ble renovert og nyåpnet i 2012 med nytt design, sitteplasser og opphøyde bed. Beliggenheten på taket gir en fantastisk utsikt over Oslofjorden til Oslo og Holmenkollen og over fjordens ferieøyer omkranset av åskammer i det fjerne. Som ergoterapeuter var vi spesielt interessert i hvordan vi som faggruppe kunne samle erfaringer med å bruke takterrassen og andre uteområder i rehabiliteringen av pasienter. Disse områdene hadde til da mer sporadisk blitt brukt til aktiviteter med pasientene som for eksempel å plukke epler, pærer og plommer i den gamle frukthagen og for så å ta disse med til ergoterapiavdelingens treningskjøkken for å lage eplekake og syltetøy. I urtehagen, utenfor treningskjøkkenet vokser urter som kan høstes inn til bruk i matlagingen. I nyttehagen er det busker med rips, solbær og stikkelsbær som kan brukes i pai eller smoothie. Ergoterapeutene hadde et ønske om å trene motoriske og kognitive ferdigheter og knytte disse opp til individuelle mål i rehabiliteringen. Dette også med tanke på å komme tilbake til eget hjem etter skade eller ulykke. I strategisk plan for ergoterapiavdelingen ved Sunnaas sykehus i perioden er utvikling av Grønn terapi ett av fire satsningsområder. Nina Levin ved Sunnaas sykehus, Grete Patil ved NMBU og Grete Alve ved HiOA samarbeidet om å søke midler til et utviklingsprosjekt for 3 år fra Extrastiftelsen. Søkerorganisasjonen til stiftelsen var Nasjonalforeningen for folkehelsen. Utviklingsprosjektet ble kalt Rehabilitering og terapeutisk hagebruk og Extrastiftelsen innvilget finansiering av dette for perioden Lokal representant for Nasjonalforeningen for folkehelsen, Karin Carlson i Nesodden helselag, har vært med under hele prosessen fra ide til ferdig prosjekt. 1.2 Sunnaas sykehus og bruk av uteområdene Sunnaas sykehus HF, beliggende på Nesodden, tar hovedsakelig imot pasienter fra Helse Sør- Øst med traumatiske hodeskader, hjerneslag, ryggmargsskader og andre med mindre grupper med andre diagnoser. Sykehuset tar også imot pasienter fra hele landet som har utfordrende 9

10 og kompliserte rehabiliteringsbehov. Pasientene er innlagt fra 3 dager til 3 måneder, og mange er unge og har ofte besøk av pårørende som må oppholde seg i Sunnaas sitt nærområde under pasientens sykehusinnleggelse. Sykehuset har plass til 157 pasienter til døgnrehabilitering og har i tillegg poliklinisk virksomhet. Sunnaas ble etablert som et pleiehjem av Birgit og Rolf Sunnaas, bygd i Ved valg av tomt vektla paret de naturskjønne omgivelser som en i dag finner ved Sunnaas sykehus. I den første tiden av sykehusets drift ble deler av driften basert på naturalhusholdning med stort drivhus, grisehus, fiskedam, frukthage og bærbusker. Intensjonen var at pasientene skulle ha sunn og næringsrik mat, og i 1958 høstet de inn 8 kilo tomater daglig fra eget drivhus (Houg, 2004). En del av terapitilbudet var å gå eller bli trillet rundt i hagen for å oppleve eksotiske frukter som druer og fersken, og samtidig besøke undulater i bur under skyggen av trærne (Carlson, 2014). Stuehagen er benevnelse på et gammel skilt ved sykehuset med pil til det som vi i dag kaller takterrassen. Takterrasse, terrassehage og takhage er benevnelser som alle blir brukt om et avgrenset areal lokalisert på eller i tilknytning til et tak. Mulighet for fornyelse av takterrassen ble gitt da interiørmagasinet Bo Bedre utlyste konkurransen Vinn ny uteplass med design av hagedesigner Darren Saines. Nina Levin tok initiativ til å melde på takterrassen ved Sunnaas sykehus da hun så flere aktivitetsmuligheter for pasienter ved sykehuset med bruk av opphøyde bed som kunne brukes i rehabilitering. Mester Grønn, Darren Saines og Bo Bedre gikk sammen om å restaurere takterrassen og den ble gjenåpnet i september Her er sittegrupper, 11 opphøyde blomsterbed, skjerming for sol og vind, fantastisk utsikt og den er tilgjengelig for alle pasienter. Det er tilgang direkte fra sykehusets inngangsparti og kantine. Terrassen er også universelt utformet. Pasientene kan komme ut på denne med rullestol, magetralle eller seng og en kan velge om man vil oppholde seg i sol og vind eller skygge og le. Prosjektet vil ha følgende problemstilling: Hvordan kan terapeutisk hagebruk tas i bruk til beste for pasienter innenfor fagfeltet medisinsk rehabilitering eksemplet Sunnaas sykehus? 10

11 1.3 Målsetting for prosjektet Med bakgrunn i ønsket om systematisk å bruke terapeutisk hagebruk i det ergoterapifaglige tilbudet og at det er flere uteområder ved Sunnaas sykehus som kan brukes til det formålet, ble følgende mål for prosjektet formulert: 1) utvikle og implementere aktivitetsprogram ved uteområdene som er knyttet til de fire uteområdene; parken/eplehagen, takterrassen, nyttehagen og urtehagen for pasienter som er til rehabilitering ved sykehuset. Underliggende mål er å bruke det man dyrker frem av urter og grønt til bruk på ergoterapiavdelings treningskjøkken. 2) planlegge utformingen av nyttehagen og urtehagen slik at arealene møter krav til universell utforming og videreutvikling av aktiviteter som er der i dag. 3) evaluering av prosjektet gjennom systematisk dokumentasjon i bruk av hagene og aktivitetene. DEL 2 PROSJEKTETS ORGANISERING Utviklingsprosjektet Rehabilitering og terapeutisk hagebruk er organisert under forskningsavdelingen og forskningsleder ved Sunnaas sykehus og prosjektleder har i prosjektperioden vært knyttet til denne. Ergoterapeutene tilknyttet prosjektet er organisert i sine respektive kliniske avdelinger lagt inn under klinikkleder og avdelingenes teamledere. De deltakende ergoterapeutene samarbeidet med prosjektleder om å tilby en Hagegruppe som en del av det ergoterapifaglige tilbudet til pasientene. Ergoterapiavdelingen stilte plass i snekkerverkstedet til rådighet for prosjektet. Hagegruppen brukte disse lokalene to dager i uken, en formiddag og en ettermiddag i uka. Gruppetimen ble satt til en klokketime. Uteområdene på sykehuset er organisert innunder eiendomssjefen, og teknisk etat har ansvar for å organisere generelt vedlikehold og skjøtsel av grøntarealer. Kostnader til innkjøp av materiale og utstyr til pasientbehandling er fordelt mellom budsjett til klinikken og deres teamledere og driftsansvarlig ved ergoterapiavdelingen. Prosjektet er derfor påvirket av flere instanser når det gjelder beslutninger om drift inne/ute, økonomi og frikjøp av ansatte til prosjektet. 11

12 Styringsgruppen har bestått av to representanter fra forskningsavdelingen; forskningsleder Johan Stanghelle og fagsjef i fysioterapi Arve Opheim og to representanter fra klinikkledelsen; Margrethe Hoen og Anne Karine Dihle. Veiledning har blitt gitt av Grete Patil ved NMBU gjennom hele prosjektperioden. Grete Alve ved HiOA har gitt veiledning frem til mars 2014 og Mona Asbjørnslett ved HiOA har fungert som veileder i prosjektets målsetting 3. Prosjektleder Nina Levin har vært ansatt i 80 % stilling fra til hvor hun har vært frikjøpt fra avdeling for vurdering og deretter jobbet like deler i klinikk og i prosjektet frem til november Ergoterapispesialist Kristin Aurlien har vært frikjøpt fra avdeling for hjerneskade og vært ansatt i prosjektet i 40 % stilling fra Ergoterapeutene ne har deltatt i grupper med egne pasienter eller det har blitt henvist deltagere fra andre ergoterapeuter, og på denne måten har tilbudet blitt implementert i ordinær ergoterapipraksis. I 2014 var det vanskelig å få frikjøpe ergoterapitjeneste fra ordinær praksis for å være med å drive prosjektet fremover. Torunn Stangeland i Stangeland Urteprodukter på Bomansvik, Nesodden, ble innleid som konsulent sommeren Ordningen fungerte godt slik at hun ble innleid som konsulent 4 timer ukentlig i perioden mai- november Prosjektbudsjettet har blitt samkjørt mellom prosjektleder og regnskapsavdelingen ved sykehuset. 12

13 Månedlige rapporter over hvilke type hagebruks- og naturaktivitet som er utført pr måned i tillegg til kurs/møtevirksomhet er dokumentert i perioden mars 2013 til desember Disse har dannet grunnlaget for søknad til søkerorganisasjonen til prosjektet derpå følgende år. Det har vært utført oppmøteregistrering/deltagerregistrering for hver gruppetime i perioden til Etter dette tidspunktet ble ikke gruppedeltagelsen registrert. Siden terapeutisk hagebruk er en del av ergoterapitilbudet så blir det på lik linje med annen terapi, skriver den enkelte ergoterapeut notater i elektronisks journal DIPS over observasjoner i aktivitetsutførelse. DEL 3 MÅLSETTING OG GJENNOMFØRING 3.1 Målsetting 1 Utvikle og implementere aktivitetsprogram ved uteområdene som er knyttet til de fire uteområdene; parken/eplehagen, takterrassen, nyttehagen og urtehagen. Pasientgruppen som ble valgt ut for deltagelse i prosjektets Hagegruppe første periode var personer som er til primærrehabilitering etter hjerneslag. De kan ofte ha felles problematikk med motoriske/kognitive og språkvansker og vi har erfart at de som regel har utholdenhet til å delta i en klokketime i gruppe. Hagegruppa ble etablert som et tilbud 1 time ganger 2 pr. uke. Oppholdet ved Sunnaas sykehus startet ofte få dager etter det akutte hjerneslaget og mange er i en tidlig fase avhengig av å bruke rullestol. Som regel er 2-3 ergoterapeuter med i en gruppetime med 6 deltagere og man har hovedansvar for 2-3 deltagere hver. Pasientgruppen og deres deltagelse i hagegruppa vil bli nærmere omtalt, men først beskrives områdene som ble brukt i tilbudet. 13

14 3.1.1 Bruk av fire uteområder og inneområde. Det er noen grunnleggende krav til at uteområdet skal fungere i et gruppetilbud i klinisk praksis slik som ved Sunnaas sykehus. Forhold som universell utforming, avstander ut til hagen/området fra hovedinngangsdør, avstander til toalett, være enkelt å orientere seg som eksempel tilbake til egen avdeling, kraner for uttak av vann til vanning, skjerming for sol og vind, lett tilgjengelig med hageredskaper etc. har vært faktorer som i stor grad har påvirket bruken av områdene. Takterrassen er omtalt tidligere og det bør nevnes at de 11 opphøyde bedene er i ulike høyder fra 57 cm. til 120 cm høye og derfor tilpasset rullestolbrukere eller andre som må sitte for å utføre aktiviteter i bedene. Her har man mulighet for å prøve ut ulike arbeidshøyder. Det er skifterplater rundt hvert bed (ca. 20 cm dype) som man kan man sitte på ved utførelse av oppgaver som vanning, luking og plukking av urter og blomster. Hagegruppa har ansvaret for å stelle 6 av bedene og det er plantet forskjellige urter og blomster som kan brukes i te og krydder. Sosiale møteplasser er det mange av på terrassen. Disse har ulike sittegrupper med behagelige sofaer og stoler for avslapning og rekreasjon og puter på benker for å ligge eller sitte og hvor man derfor kan trekke seg litt tilbake. Det er også benker og bord som man kan spise ved eller bare ta seg en kopp kaffe da kantinen er rett innenfor. Denne er tilgjengelig for alle og har også direkte tilknytning til resepsjon og toaletter. Det er tilgang på vann fra kran, 14

15 og dør som automatisk åpner/lukker når man passerer for å komme ut eller inn. Området blir brukt av pasienter, pårørende og ansatte. Parken/eplehagen ligger ved hovedinngangspartiet til hele Sunnaas sykehus. Her er det en dam med gullfisker og vannliljer og rundt denne er det gangstier med rekkeverk. Eple- og pæretrær har stått her i ca 60 år midt i gressplen og bærer fremdeles frukt. Området ble tegnet/designet av en hovedfagstudent ved daværende NLH i 2001 etter initiativ fra daværende sjefsergoterapeut Aud Raastad. Der er et lysthus og sittebenker med overbygg for grilling med mer. I dag er det satt opp en midlertidig lavvo ved lysthuset. Området har adkomst fra hovedinngangsdør som er ca. 150 meter unna, eller fra en annen bygning litt nærmere, men allikevel har begge en noe bratt nedkjørsel, noe som gjør området mindre 15

16 tilgjengelig for rullestolbrukere eller andre med redusert gangfunksjon. Her er ikke uttak for vann. Området er blitt mindre brukt enn planlagt fordi avstanden til ergoterapiavdelingen og øvrige bygningsmasse er stor og område er vanskelig tilgjengelig ved at deltagere i rullestol må ha hjelp til å bli trillet ut i gresset for å kunne delta i epleplukking. Nyttehagen består av et uteområde som er tett inntil et inngangsparti som fra tidligere har et frodig plommetre, bærbusker og en åkerlapp hvor det har vært dyrket poteter eller gresskar. Fra asfaltert gangsti må man over 2-3 meter med gressplen for å komme til plommetre og bærbusker. Her har vi fysisk tilrettelagt med sittebenker ved bærbuskene slik at man kan veksle mellom å sitte og stå ved å plukke bær, eller komme fra rullestol over på benken. En asfaltert gangsti er bred slik at man passere hverandre i rullestol. Man kan komme til område som er ca. 50 meter fra takterrassen, men det er en svak helling på gangstien og ikke rekkverk. Mange rullestolbrukere kan ikke passere denne gangstien på egen hånd og vil være avhengig av hjelp. 16

17 Urtehagen ligger sørvendt og har direkte tilgang til hagegruppa sitt inneområde og ergoterapiavdelingens treningskjøkken. Urtehagen består av en balkong som ligger delvis inn mot et skrånende terreng. Det kan være plass til 3 personer i rullestol og to til tre gående personer. Dette er trangt og det har vært liten plass å bevege seg på, men har fungert for utførelse av hageaktiviteter som rensing av jord, oppkutting av greiner for kompostering og stell og plukking av urter i kasser. Det er benker inntil sørveggen. Sola har varmet opp området fra tidlig på våren, og det er benyttet både til vår aktiviteter og til pauser. Området er skrånende og vi har utviklet dette til å bli et område med to kaldkompostbinger for hageavfall. Utgangspunktet var at vi ønsket å utvide det skrånende terrenget da beliggenheten er fin fordi det er kort vei til kjøkken, toaletter og vann. Et furutre har blitt fjernet for å gi mer sol og lys til tomatplanter og annet som vokser i bed inntil veggen. Etter at treet er fjernet har uteområdet vist seg mer populært å oppholde seg ved. 17

18 Snekkerverksted og treningskjøkken er inneområder vi har tatt i bruk. Siden det var benyttet til annet formål når hagegruppa ikke var der, måtte det tilpasses og ryddes på forhånd ved å sette sammen to bord, rydde bort trearbeid og bordene vasket for flis og støv. Stoler og krakker ble satt rundt bordet, også med åpne plasser til deltagere som brukte rullestol. Langbordet fungerte bra når alle kom til samme tidspunkt, men kom man litt for sent så var det ofte trangt å komme forbi og inntil bordet, da vi på det meste kunne sitte 9 personer rundt bordet, og høvelbenker i nærheten er ikke flyttbare. Dette var krevende og skapte ofte forsinkelser. Alt av utstyr som potter, jord, gjødsel, vannkanner etc ble lagret på hyller på verkstedet og tatt frem ved behov. Sakser og hagetenger må låses inn i skap på grunn av sikkerhetsrutiner. Vi har ikke hatt drivhus så småplanter har vi dyrket frem inne på verkstedet på bord, vinduskarm og en tralle. Temperatur og lys har det ikke vært mulig å regulere og området har ikke vært egnet for å drive frem lubne fin planter. De har derfor lett blitt lange og skrantende. 18

19 Aktiviteter om såing, prikling, omplanting, vanning og skriving av merkelapper til hver plante er oppgaver som ofte har blitt utført her. På treningskjøkkenet har vi plassert en urtetørker, kjøpt inn til prosjektet. Denne har 13 brett slik at vi har kunnet tørke mye, 13 brett i høyden over tørkeren med lufttilstrømming. Spisebordet ved kjøkkenet har blitt brukt som arbeidsplass da urter har blitt renset etter tørking og blandet til te og krydder. Dette har fungert fint også som et tilholdssted hvis regnet plutselig kom og planer måtte endres fra å være ute til å gå innendørs Pasienter/ deltagere og rekruttering Under utformingen av prosjektet ble det diskutert hvilke pasientgruppe vi ønsket å samle erfaringer fra, i den første fasen av prosjektet. Som nevnt valgte vi pasientgruppen som er til primærrehabilitering etter hjerneslag. Mange i denne pasientgruppen har lammelse på en side av kroppen og mange opplever afasi eller andre kognitive problemer. Pasientene har som 19

20 regel klare mål om hva de ønsker å oppnå under rehabiliteringsprosessen som for dem er å komme opp fra rullestolen og begynne å gå igjen, få tilbake funksjon i den lamme armen/hånden, få tilbake språk, og komme tilbake til livet slik de levde før hjerneslaget. Klinikkledelsen ved teamleder og forskningsleder godkjente planen og rekrutteringen av pasienter startet blant ergoterapeutene tilknyttet avdeling for hjerneslag. Deltagerne jobber med sine individuelle mål for rehabiliteringsoppholdet i hagegruppa gjennom tilrettelagte natur- og hagebruksrelaterte aktiviteter i en gruppe. Tilbudet ble gitt 2 ganger pr uke a 1 time og med 4-6 deltagere i gruppa. Tilbudet erstattet oftest ordinær ergoterapi time. Første gruppetime var I mars og april ble det registrert 4 deltagere pr gruppe og i mai desember 2013 ble det registrert 43 deltagere fordelt på 28 menn og 15 kvinner. I 2014 fra januar til august ble det registrert 51 deltagere fordelt på 32 menn og 19 kvinner. Antall ganger den enkelte deltok varierte fra 1 til 17 ganger, med et gjennomsnitt på 4 gangers deltagelse pr. person. Fra september 2014 har et ikke blitt systematisk registrert antall deltagere, men gruppevirksomheten fortsatte til desember Fra september 2014 fortsatte virksomheten stort sett til å være ute på takterrassen på grunn av best beliggenhet og tilgjengelighet. Fra desember 2014 til mai 2015 var det ingen gruppevirksomhet men individuelle avtaler med pasienter, også andre pasientgrupper. Fra mai 2015 til november 2015 var det gruppevirksomhet på samme tidspunkt som tidligere men dette var åpne grupper med noe endret fokus for hagegruppe fokus på ergonomiske forhold, fysisk kapasitet og gjenopprette fokus på meningsfylte oppgaver. Gruppedeltagelsen har vært fra mellom 2-10 deltagere, mens en gang var det 18 deltagere som vi da fikk fordelt i 2 grupper Metodisk bruk av aktivitet - ergoterapi Målet for hagegruppen var å bruke natur- og hageaktiviteter systematisk for å stimulere deltagerne til å kunne oppnå sine mål i rehabiliteringsprosessen. Det er lagt vekt på oppgaver som stimulerer motorikk og kognisjon, og i tillegg er det lagt vekt på det sosiale som det å være i en gruppe kan gagne en rehabiliteringsprosess. 20

21 Utførelse av oppgaver gir sansestimulering med blant annet lukt og taktil stimulering, språkstimulering, læring om arbeidsstillinger, utvikling av ny kunnskap om planter og produktutvikling. Kunnskap om hvilke muligheter og ferdigheter som er nødvendig for utførelse av de ulike aktivitetene ble basert på prinsippet om analyse av aktivitetens iboende mulighet. Dette innebærer også å inneha kunnskap om tilrettelegging av aktiviteten, gradere den, slik at den faller inn i mestrings nivå til deltageren. Figuren under gir et eksempel på hvordan aktivitetene kan benyttes og hvordan de kan gi utbytte. Hentet fra studentoppgave Growing together step by step av Hilde Eriksrud, Oppgaven er skrevet på bakgrunn av erfaringer fra dette prosjektet. Outcome / benefit Feasibility of all year round activity might be beneficial to patient need in: planning using techniques like flexibility, adaptions of tools, raised beds, access, comfortable table height, seating, group dynamic to improve a variations of social, physical, cognitive, sensory, mental skills as listed in examples below based on individual patient goal. Physical skills: - Endurance: energy - take brakes - - Fine motor skills : practiced in movements like flexing stretching finger by using grip on water can, pinch, pick plant to use for floral design like making herb bundle, decoration seed planting activities writing name on plant. Range of motions: reaching, stretching, bending for relevant tools and supplies to maintain task may be done in frontal or midline cross reach to improve bilateral integration. - Increasing strength: through watering increase water weight = increase strength. Grip, move, lift, transport plants, tools, soil/potting using different sized pots and variation sized plants weight of soil. - Eye hand coordination: - Body balance strength: gained in periods of practice sitting and standing endurance. Mobility by adapted indoor and outdoor for well chairs and walking equipment, practice mobility different surface. Sensory skills: - Awaken senses, be aware by talking of experience or using adaption of open ended questions like what do you see- vision, feel- touch, smell, taste, hear. Cognitive skills: - Communication: may be gained by talk of plants, tasks, patient experience slow, few words, speak at a time. - Perception: interpret understanding by use of step method to tasks by follow verbal instruction. - Concentration: may be gained in period of focus on task, taking brakes. - Spatial awareness: Depth, distance, amount. By neglecting one side of the body awareness can gained by therapist place herself on the side you want the patient to be a wear. Learning skill: - Gain practice from information names, history of herbs, health effect. - Planning: gain practice of what activity tool needed provide routine of maintenance. - Learn techniques: of the use of scissors, knifes, tool to use at home. Social skills: Communication may be gained by therapist aware of integration using technique of group dynamic to give the feeling of inclusion. Being in same situation, gain opportunities to make friends, show caring by experience exchange an give advice to each other. 21

22 Mental skill provide self esteem: May be gained by using activities understanding nature rhythm, seasonal interest, creating sense of purpose, manage conducting task by felling of joy and wellbeing. Gain abilities to make plan for the future by learn, keep interest of horticulture providing opportunity bring plant at home. Get new interest skills. Make herb tea Make pizza spices. Cut back dead plant material to put in compost. Cut back overgrown herbs Collect herbs for plant press Trim and maintain herbs Cut herbs for drying 22

23 Cut herbs for potpourri. 3.4 Gruppeaktiviteter Overordnet prinsipp er økologisk dyrkning av produkter og at dette kunne nyttes til bruk på ergoterapiavdelingens treningskjøkken, til bruk i uteområdene, eller at deltageren kunne få med seg produktet hjem ved utreise eller på pasientrommet. Noen eksempler på gruppeaktiviteter på utførte gruppeaktiviteter: Vår: Det har blitt sådd frø til tomater, agurk, persille, gresskar, erteblomster, blomkarse, prydbønner, sukkererter, tagetes, ringblomster. Vanning, vasking av potter, prikling, skrive plantenavn og merke potter, utplanting av småplanter, gjødsling av tomater Sommer: vanning, gjødsling, høsting av tomater og urter, plukking av blomster og rips, solbær, luking i bed/fjerne visne blomster og blader Høst: setting av blomsterløk, høsting av epler, plommer og pærer, laging av eplekake, fortsatt innhøsting og binding/tørking/rensing av urter. Lage te og krydder av urter. Høste frøkapsler på blomster, tørke og lagre, plukking av kongler, raking av løv Vinter: laging av meiseboller, henge ut, sette steiner av sitrus, dadler og avocado. Følge prosesser fra stein til plante. Rense frøkapsler, putte blomsterfrø i pose. Rense lavendel og lage lavendelposer. 23

24 Nedenfor er et eksempel på en aktivitetsplan for 6 uker med oppstart i uke 16. Planen er å dyrke frem to ulike tomatsorter og to ulike typer tagetes (fløyelsblomst). Dyrkingsmetodene er delvis hentet fra Hageselskapets faktabok (2010) under kapittel om økologisk hagebruk. Forventet helseutbytte gjennom disse aktivitetene er sensomotorisk stimulering/trening (både grov - og finmotorikk), sansestimulering, kognitiv stimulering/trening, sosial interaksjon kommunikasjon - gruppetilhørighet, opplevelse av rekreasjon og hvile. Uke Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Aktiviteter så tomatfrø i rekker i såbrett, inne så tomatfrø i rekker i såbrett, inne vanne såbrettene skrive merkepinner så tagetes i rekker i såbrett, inne så tagetes i rekker i såbrett, inne vanne bakkene skrive merkepinner vaske små potter/lage nye i papir fjerne vissent avfall fra opphøyde bed ute vanne såbrettene prikle om tomatplanter sette ut alle planter til herding fjerne vissent avfall fra opphøyde bed vanne såbrettene sette ut alle planter til herding snu tomatplantene så de vokser rett gjødsle tomatplantene fjerne villskudd på tomatplantene (ikke busktomater) fjerne rusk og rask fra opphøyde bed 24

25 Uke 20 Uke 21 ha kompostjord i bedene og blande godt ha knuste eggeskall (kalsium) i bedene sette ut alle planter til herding plante ut tomatplanter i midten av bedene merke plantene med type/sort ha avispapir rundt stilken til tomatplanter (hindrer sykdom fra jord til plante) ha nyslått gress over avispapir plante ut tagetes ved tomatplantene 3.5 Driftsoppgaver - erfaringer Prosjektleder har hatt ansvar for planlegging av aktiviteter til hver gruppetime, innkjøp, og i hovedsak ledet gruppene. Alle ergoterapeutene har hentet og brakt deltagere fra sengeavdelingen eller fra annen terapeut og tilrettelagt/veiledet for aktivitetsutførelse hos deltagerne. Handling av utstyr og materiell har blitt foretatt ofte fordi det har vært liten lagerplass og det har vært vansker med langtidsplanlegging av oppgaver. Vanning og stell av planter er en betydelig driftsoppgave. Småplanter krever mye vanning også i helger og dette gjaldt både inne og ute. Den første våren/sesongen ble plantene trillet på traller opp til pasientavdelingen slik at de tok hånd om dem i helgene. Da det ble så mange planter at man ikke hadde plass på traller var det prosjektleder som tok vanning i helger. Sommeren 2014 visnet planter ute på takterrassen og vi måtte gå til anskaffelse av nye og konsulent ble leid inn. Sommeren 2015 satte vi opp en turnusliste for ergoterapeutene over vanning på takterassen og urtehagen. Ofte måtte utstyr letes opp på forhånd fordi det enten ikke lå på samme plass som tidligere eller noen hadde lånt dem. Sakser eller kniver på treningskjøkken måtte låses ned av sikkerhetsgrunner og var ofte ikke skarpe og det samme gjaldt hagesakser. Det tar tid å finne nøkkel og låse opp og lete etter sakser etc. På en stor institusjon er det mange som bruker utstyr og som trenger noe i farten. Arbeidsoppgaver for hver måned har blitt hengt opp på oppslagstavle. Det fungerte som et avkryssingssystem og koordinerte oppgavene mellom ergoterapeutene når det skulle tilrettelegges for individuelle oppgaver for en pasient eller når noen av ergoterapeutene var borte fra jobb og andre måtte steppe inn. 25

26 3.2 Målsetting 2 planlegge utformingen av nyttehagen og urtehagen slik at arealene møter krav til universell utforming og videreutvikling av aktiviteter som er der i dag. Allerede under målsetting 1 er det beskrevet arbeid med å tilrettelegge arealer for aktivitet. Vi nevner her andre spesielle initiativ som er gjort for å reflektere over hvordan areal best kan utformes for en hagegruppe. Disse planene er ikke gjennomført, men har bidratt til økt kunnskap om utforming og tilpassing av uteareal. Design og plan utforming av nyttehagen ble utført i en eksamensoppgave i februar 2014 i studiet Social and Therapeutic Horticulture ved Coventry University i England som Hilde Eriksrud og Nina Levin tok som deltidsutdanning skoleåret -13/-14. Prinsipper for hagedesign og universell utforming lå til grunn i oppgaven til Nina Levin i området nyttehagen. Hilde Eriksrud vektla ulike gangunderlag og hvilestasjoner som benker i et uteområde tilknyttet nyttehagen. Hagedesignet og planen for nyttehagen ble presentert for Styringsgruppa i juni 2014 med prisoverslag fra anleggsgartner på Nesodden. Man mente dette ble for dyrt samtidig som det var en usikkerhet rundt fremtidig bruk av område og tilhørende bygning. Masterstudent Roy Anders Hersjedal ved NMBU designet i sin avsluttende oppgave i juni 2015 et uteområde til bruk for Hagegruppa som inneholdt blant annet drivhus, redskapsbod, opphøyde bed og hvilestasjoner med universell utforming som prinsipp. Bakgrunn var et ønske fra Hagegruppa om et område hvor alt var tilgjengelig og med kort avstand til inngangsparti. Dette ble foreslått plassert ved hovedinngangsparti der gammelt bygg skulle rives i september 2015 i forbindelse med at nytt sykehusbygg ble åpnet omtrent samtidig. Denne er presentert for eiendomssjefen og miljøleder for sykehuset Målsetting 3 evaluering av prosjektet gjennom systematisk dokumentasjon i bruk av hagene og aktivitetene. Fagartikkel i Ergoterapeuten nr med tittel Rehabilitering og terapeutisk hagebruk- erfaringer fra praksis ble publisert av Nina Levin. Denne omtaler og dokumenterer tilbudet i 26

27 hagegruppa ved Sunnaas sykehus. I samme tidsskift skrev Grete Patil artikkelen Terapeutisk hagebruk begreper og forskning I refleksjonsnotater skrevet etter hver gruppetime fra og 6 måneder fremover er dokumentert erfaringer med bruk av de fire ulike uteområdene og de ulike aktiviteter som er utført i forhold til pasienters målsettinger med mer. Ergoterapeuters subjektive erfaringer i forhold til opplevd utbytte for pasienter og erfaringer med tilrettelegging i forkant og underveis i gruppetimen er også beskrevet. Denne erfaringsbaserte kunnskapen er analysert på bakgrunn av tekstanalyse og en vitenskapelig artikkel med arbeidstittel The use of gardening in primary rehabilitation of people with stroke; inbetween skill training and well-being er under arbeid av Mona Asbjørnslett, Kristin Aurlien, Nina Levin og Grete Patil (alfabetisk rekkefølge). DEL 4 SAMMENFATNING AV RESULTATER 4.1 Bruk av plantevekster Vi har erfart at bruk av stauder som urter har vært enklest å knytte aktiviteter opp mot, da vi steller, vanner, høster og tørker og blander til te og krydder. De krever lite stell, gjødsel og vanning og tåler en del tørke. Kamille, ringblomst og etasjeblomst er blomster vi har mellom urtene og de høstes gjennom store deler av sommeren og til langt utpå høsten. Jo mer man høster dess mer blomstrer dem. Å sette frø til tomatplanter og å følge prosessen frem mot tomater er også vært en plante vi har god erfaring med. Utfordringen her har vært at tomatplanter krever mye gjødsel og vann, lite vind og mye sol faktorer vi har slitt med å løse. Å dyrke frem tomatplanter til små planter og deretter gi til pasienten som har vært med å dyrke de frem har blitt mottatt med glede. Utvikling av både morgen- og kveldste med henholdsvis oppkvikkende og beroligende urter har også vært populært, både å blande og få med seg en pose hjem. Det er utviklet et eget Sunnaas sykehus pizzakrydder, fiskekrydder og tørket gressløk. Krydderet er plasser i krydderskapet på ergoterapiavdelingens treningskjøkken og teen står i skapet som er merket Te og kaffe. Lavendel er en staude vi har høstet inn blomster fra. Disse er tørket og deretter brukt til å fylle små tøyposer slik at de blir luktepose. Tørket lavendel er også brukt som kakepynt sammen med tørket ringblomst en vakker fargekombinasjon. 27

28 Seks frodige bed på takterrassen er et synlig resultat av hagegruppas arbeid. Urter er merket med navn, slik at man både har et vakkert visuelt inntrykk og kan oppnår kunnskap om navn og lukt av hver enkelt urt. 4.2 Pasienters behov og erfaringer Mange har stor glede av å delta i hagegruppe noe som både kan uttales og også observeres. Noen uttaler at oppgavene enkle og at man derfor kan utføre dem, at de er håndterbare. Mange er tvilende til dette i denne tidlige fasen etter hjerneslag og vil oppleve mestring. Det sosiale blir vektlagt av mange og noen forteller selv at de glemmer smerter eller sykdom fordi det er gøy å holde på med planter, både at man lærer nytt og får ny kunnskap å formidle videre. En del uttalelser vil bli presentert i artikkel under arbeid som er nevnt tidligere. For noen har ikke oppgaver i hagegruppa vært utfordrende nok og det kan skyldes mangel på mer grovmotoriske aktiviteter eller at man ikke ser noen hensikt i oppgaver som blir presentert. Figur under gir eksempel på hvordan aktivitetene møter noen deltageres behov og deres uttalelse. Hentet fra studentoppgave Growing together step by step av Hilde Eriksrud, Oppgaven er skrevet på bakgrunn av erfaringer fra dette prosjektet. Staded by Soderback: The benefits of using horticulture therapy to patients after head injury is that patients may be able to continue the occupations at home using adaptation and techniques learned during therapy session at the hospital. Such therapeutic session is easy to vary in flexibility and adapting to individual abilities in performing the activities. STH gives help to learn gardening skills witch increase confidence to get on with and learn other aspects of daily living. (Soderback 2004) During the study collaboration between OT in the clinic ward HS7 has slowly experienced the use of STH principles in a group of 6 patients in a 12 session program in a case study using existing material and existing indoor and outdoor area. Some of the activities were sitting or standing purging lavender last year, tie planted herbs, taste tea made of herbs and tidy. Experience of the benefit and outcomes are told by the patients in the group and is listed below: Patient A Nice to work in team where everyone is equally good 28

29 Patient B Nice to keep on with stuff that smells and taste good. Last year lavender still smell. Patient C The first time I felt mastery was when we tied herbs. Patient E Suddenly the left hand was within as a helping part. Patient F I enjoy what I do now. 29

30 4.3 Ergoterapeuters erfaring og formidling Ergoterapeutene erfarer at det er motiverende at man selv får økt kunnskap innenfor det plantefaglige og at man benytter kunnskapen til bruk i hagen hjemme. Erfaringen er også at å jobbe på denne måten krever mer den enkelte terapeut, både i forarbeid og etterarbeid etter en gruppetime. Arbeidsbelastningen blir større i en allerede hektisk arbeidshverdag. Eksempler på utført formidling: Fagkongress i ergoterapi september 2013: muntlig presentasjon av Hilde van Berge og Line B. Waagaas Erfaringer med terapeutisk hagebruk på Sunnaas sykehus Fagkongress i ergoterapi september 2013: poster om prosjektet Rehabilitering og terapeutisk hagebruk Dagskurs på Sunnaas sykehus oktober 2013: Hva er terapeutisk hagebruk? kurs for ansatte ved sykehuset, studenter ved HiOA og NMBU. Januar 2014: utviklet film fra Hagegruppa, 5 minutter. Lagt ut på Sunnaas sykehus nettside og Vimeo. Facebook Sunnaas sykehus: lagt ut 2 bilder pr. måned gjennom hele prosjektperioden. Lokalavisa Akershus Amtstidende reportasje Hage gir helse på Sunnaas tak Brosjyre utviklet oktober 2015: Terapeutisk hagebruk fra gammel metode mot kunnskapsbasert praksis og Therapeutic Horticulture from established method toward evidence- based practice 30

31 November 2015: Utviklet hagefilm 4 minutter om plukking av urter på Takterrassen. Formidling på fagmøter om prosjektets utvikling og arbeidsoppgaver Kompetanseoppbygging: Kurs med innleide kursledere for pasienter og ergoterapeuter i: tillaging av juice og smoothie, permakulturprinsipper, tillaging av julekranser og dekorasjoner, urter til bruk- stell av urter- tørking og blanding Innkjøp av 4 fagbøker innen permakultur og dyrking av økologiske grønnsaker Deltids utdanning (2013/2014) i Social and Therapetuic Horticulture, Coventry University, England for Hilde Eriksrud og Nina Levin med henholdsvis eksamensoppgave Growing together step by step og From plot to plate. ( utdanningen er ikke dekket av prosjektmidler) Veiledning om bruk av helsefremmende uteområder av Grete Patil gjennom hele prosjektperioden Mai studietur til Alnarp rehabiliteringsträdgård i Malmø, Sverige i samarbeid med Grete Patil Oktober 2015: Konferanse Nature- based intervention ved University of Minnesota og studietur til institusjoner i Minnesota i samarbeid med Grete Patil og Ingeborg Pedersen ved NMBU og Jeanette Lysell tilknyttet Universitetet i Oslo. (reise, opphold og konferanse er ikke dekket av prosjektet) Høsten 2015: utvikling av kunnskapsbasert praksis prosjekt bruk av uteområder for stressreduksjon, ergoterapiavdelingen ved Sunnaas sykehus. 4.4 Resultatvurdering Problemstilling for prosjektet Hvordan kan terapeutisk hagebruk tas i bruk til beste for pasienter innenfor fagfeltet medisinsk rehabilitering - eksemplet Sunnaas sykehus? Denne synes å være besvart med beskrivelser underveis i rapporten og det kan spesielt nevnes disse erfaringene som spesielle for dette prosjektet. Disse kan gi en type helsegevinst utover ordinær ergoterapi virksomhet i gruppe: 1) man oppholder seg mer ute og oppnår ytterligere sansestimulering her fra naturen 2) man får ofte med seg en plante hjem noe som mange 31

32 forteller gir dem en mulighet og inspirasjon til fritidsaktivitet og 3) engasjement for planter som vokser mange forteller de glemmer smerter eller sykdom. Vi har oppnådd å implemtere terapeutisk hagebruk som en del av ergoterapipraksis ved sykehuset i prosjektperioden gjennom gruppevirksomhet 2 ganger pr uke. Det har gitt synlige resultat med urter og blomster i bed og kasser i urtehagen og med en oppussing av tidligere liten sittegruppe, nå med beisede benker, parasoll og nytt bord. Her er også laget et område med 2 kaldkompostbinger. Et annet synlig resultat er 6 bed på takterrassen som er frodige og velstelte med blomster og urter. Dette gir trivsel for pasienter og terapeuter at det også gir synlige resultater av det manuelle arbeidet man utfører. Gjennom manuelt arbeid ute og inne har mange deltagere fått trent og stimulert ulike funksjoner for å oppnå sine mål. Utfordringer har ligget i innkjøp av materiell og hageutstyr og ellers drift av hagegruppa i forhold til planlegging og forberedelser, noe som er tidkrevende. Vi arbeider nå med å finne en modell for hagegruppa som er tilpasset driftsformen på ergoterapiavdelingen, og det at vi ikke kan avsette en person til å drifte hagegruppa. Det ble en god erfaring for alle å leie inn konsulenttjeneste sommeren 2014 og fra mai - november 2015; en som kun hadde ansvar for drift og oversikt over hva som skulle gjøres samme dag. Mange ansatte har fått økt sin kompetanse innefor fagfeltet. Prosjektleder har fått økt sin kompetanse mest gjennom utdanning, kurs, veiledning og studieturer. Det har vært vanskelig å avsette tid til kompetanseformidlig til den faste ergoterapigruppen rundt prosjektet på grunn av hektisk klinisk virksomhet, så dette burde vært bedre ivaretatt med å sette opp faste møter gjennom hele prosjektperioden. Det var vanskelig å få til da det er satt av lite tid til fagutvikling generelt. 4.5 Veien videre i 2016 Disse positive erfaringene vi har dannet oss i bruk av terapeutisk hagebruk som metode ovenfor pasienter ved Sunnaas sykehus ønsker vi skal fortsette i 2016 og som et fast etablert tilbud i dette rehabiliteringsfeltet. Dette forutsetter at man har en person til driftsoppgaver. Produktutvikling av te og krydder har vi startet med og det er et ønske fra flere terapeuter og at vi skal fortsette med dette. Vi vil da utvikle kakepynt og andre produkter i tillegg til det vi 32

33 allerede har. Kantinen ved sykehuset ønsker også å kunne produkter som blir utviklet. Vi ønsker da å leie inn Torunn Stangeland vår sommer og høst til dette arbeidet. Vi søker Sunnaas stiftelsen om midler til konsulent tjenester. Man kan og tenke seg at studenter i praksis blir enda mer knyttet opp til bruk av denne metoden, og at det kan bli utviklet et eget program innenfor terapeutisk hagebruk for ergoterapistudenter. Dette kan ha tilholdssted ved Sunnaas sykehus. Dette kan også være et program som kan utvikles til å bli en videreutdanning for helsepersonell. Samhandlingsreformen med fokus på rehabilitering og forebyggende helsearbeid lokalt utfordrer kommunene i forhold til å utvikle og utforme gode arenaer lokalt for slikt arbeid. Terapeutisk hagebruk kan tenkes brukt både forebyggende og rehabiliterende i dette arbeidet. Samtidig vil dette være meningsfylte oppgaver for den enkelte og for miljøet, både lokalt og globalt. 33

34 Referanser: Carlson, K. (2014). Historie om Sunnaas sykehus sine uteområder (muntlig) til Levin, N. (januar 2014) Houg, E. (2004): Mitt Soria Moria: Historien om Sunnaas sykehus Hageselskapets faktabok (2010). Den nyttigste hageboka. Hageselskapet Livonia Print. Levin, N (2015): Rehabilitering og terapeutisk hagebruk erfaringer fra praksis Ergoterapeuten, 2015,4 Patil, G ( 2015): Terapeutisk hagebruk- begreper og forskning. Ergoterapeuten, 2015,4 Söderback, I., Söderstrøm, M., & Schälander, E. (2004): Horticultural therapy: the healing garden and gardening in rehabilitation measures at Danderyd Hospital Rehabilitation Clinic, Sweden. Pediatric Rehabilitation, 2004, 7 (4),