Søppel på ville veierside 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søppel på ville veierside 8"

Transkript

1 Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr < For medlemmer i Fagforbundet Søppel på ville veierside 8 Gro banet vei SIDE 14 Helsefagarbeidere inn i skolen SIDE 36

2 Helse og sosial Innhold Ser og hører alle Rikke Marie Dybdal ved Bolig B i Hole får mange godord fra tillitsvalgte, medarbeidere og brukere. De sier hun er en leder som ser og hører alle Foto: Eva Kylland 8 TEMA: Tøff konkurranse om søppelet 14 Gro i hundre 16 LO-kongressen for «dummies» 20 PORTRETTET: Ragnhild Bjørnebekk HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Vaktmestern s eget rike 50 Risikerer fengsel og tortur i hjemlandet FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Sikkerhetsnett som redder liv 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Temporidderen 68 EN AV OSS: Barna er framtida Voldsforskeren Lavmælt og mild møter Ragnhild Bjørnebekk hardbarka kriminelle i sin forskning for å finne ut hvorfor akkurat de endte opp som voldsutøvere eller kriminelle. Kunnskapen deler hun gjerne med oss alle. Foto: Werner Juvik 8 Barns beste Nav har brukere. Mange brukere har barn. Vi må ta innover oss at mange lever hele barndommen på sosiale ytelser, mener Gry Solstad og Åse Harderland ved Nav Kristiansand. Fagarbeidere gir elevstøtte På videregående i Elverum er fagarbeiderne limet i skolehverdagen for hele klassen hele uka Bedrer sjansen til å redde liv FOKUS: Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Fagforbundet bygger nå et akuttmedisinsk sikkerhetsnett i distriktsnorge. ISSN Foto: Inger Marie Grini Mil på mil med søppel Ved Frevar i Fredrikstad produseres biogass på fiskeslo fra Sverige. Oslo lager varme på restavfall fra England, mens Drammen sendte nesten 1000 lastebiler til Sverige i fjor. Søppel fraktes milevis i et marked der billigste tilbyder vinner. Hun forandret Norge 14 Da Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister i 1981, ble Norge forandret. Derfor troner hun øverst under hundreårsjubileet for allmenn stemmerett, sammen med kvinnene som kjempet den fram. Foto: Werner Juvik 2 < Fagbladet 4/2013

3 Kampen om søpla For noen år siden hadde jeg besøk av en venninne fra landet og hennes tiårige sønn. Han trivdes godt i storbyen, men syntes også at det var mye rart å se. Det aller rareste, og som fikk fram store, kulerunde øyne i guttefjeset, var at det var lås på borettslagets søppelrom. «Må dere ha med nøkkel for å kaste søppel? Er dere redd for at noen skal stjele det?» I løpet av denne tida har det skjedd mye med søpla vår. Den gangen stappet vi papir og glass og matavfall i samme avfallsdunk. Nå kildesorteres det over en lav sko. Vi bærer ut grønne og blå poser og skramler av gårde til nærmeste gjenbruksstasjon med fiskebollbokser og tomme vinflasker. Jeg trodde lenge at den søpla jeg etterlot meg ble hentet og fraktet til nærmeste gjenvinningsanlegg, som tryllet det om til varmekilder for hus og hjem. Men så enkelt er det ikke. Søpla vår har blitt big bissniss, og det er markedet som rår. Norske forbrenningsanlegg konkurrerer med svenske i anbudsrunder for å få tak i avfallet, mens avfallsmeklere jakter på størst mulig utbytte når de kjøper avfall fra kommuner eller næringsliv og leverer til gjenvinningsanleggene. «Søpla vår har blitt big bissniss, og det er markedet som rår.» At avfallet er blitt butikk, gir seg mange rare utslag. Norske kommuner sender årlig tonn ut av landet, det meste til Sverige. 90 billass krysser grensa daglig. Svenskene ligger som så ofte foran oss i løypa og kan ta imot avfall for en lavere pris i sine nedbetalte gjenvinningsanlegg fra sekstitallet. Samtidig importerer vi båtlass med søppel fra England og Irland for å holde norske gjenvinningsanlegg gående. Mens Norge og Sverige slåss om avfallet, graver europeiske land ned 150 millioner tonn avfall hvert år, noe som er forbudt i Norge, Sverige og Danmark. Regjeringen skal snart legge fram en nasjonal avfallsplan. Jeg håper den sikrer at norsk søppel i framtida blir gjenvunnet mest mulig kortreist, i norske anlegg. Kommunene har makt til å bestemme hvor husholdningsavfallet skal gjenvinnes, og et gjennomtenkt regelverk kan «låse» søpla vår og sørge for fornuftig forvaltning av avfall som ressurs. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til ADRESSEENDRING Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: Fagbladet 4/2013 < 3

4 AKTUELT Sykehjem på anbud Unicare Omsorg AS og Aleris Omsorg AS vant vårens runde med konkurranse - utsetting av sykehjem i Oslo. Byrådet i hovedstaden setter på kort tid hele ni sykehjem ut på anbud. Kontraktene er verdt fra 400 til 600 millioner kroner. Etter oppkjøp og omstruktureringer er det i dag kun fire selskaper som konkurrerer i markedet; Aleris, Attendo, Norlandia og Unicare. OT Munch-museet skal spare Jubileumsåret for Edvard Munch er blitt et annus horribilis for dem som jobber med å forvalte kunsten hans. Hver fjerde ansatt på Munch-museet skal ut. Munch-museet er i dyp økonomisk krise, og de ansatte får svi: Nylig ble 16 av 72 stillinger inndratt. Det er vårt arbeid, vår kunnskap og ekspertise som skal ofres, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet på Munch-museet Tor-Bjørn Adelgren. Omplassering umulig De ansatte i stillingene som er inndratt har status som overtallige i Oslo kommune og fortsetter i jobbene sine inntil kommunen finner andre relevante stillinger noe som neppe vil skje, mener Adelgren: De fleste av de overtallige har spesialkompetanse for å jobbe her, blant annet med konservering av DE ANSATTE FÅR SVI: Munchmuseet fjerner 16 stillinger, men de overtallige kommer trolig til å fortsette å jobbe der. malerier, og det fins ingen andre slike jobber i Oslo kommune. Foto: Tine Steiss Dermed blir det neppe noen reell besparelse av dette, sier han. Fikk beskjed om å holde kjeft De ansatte på Munch-museet har vært urolige for økonomien helt siden museet ble etablert som egen etat i Oslo kommune i Fagforbundet sendte bekymringsmelding, men kommunens ledelse var ikke interessert i de ansattes bekymring. Tvert imot: Vi ble innkalt til et oppvaskmøte der vi fikk beskjed om å holde kjeft, forteller hovedtillitsvalgt Tor-Bjørn Adelgren. Tekst: SIDSEL HJELME Klart vi har råd På LO-kongressen i mai foreslår Fagforbundet at forsøk med sekstimersdag med full lønnskompensasjon må videreføres og utvides. Debatten blir spennende. Våger kongressen å ta framtidsrettede standpunkt for det som kan bli den neste store samfunnsreformen? Seks timers normalarbeidsdag er et tiltak det bør være mulig å samles om. Den vil gi mer velferd og sende færre mennesker ut i uførhet. Og reformen kan gjøre slutt på at velferd er lik velstand bare målt i økt forbruk. Forsøk med seks timers arbeidsdag viser at produktivitet og trivsel øker, mens sykefraværet går ned. Likevel er interessen for flere og lengre forsøk liten. Mange mener vi Forsøkene som har vært gjennomført, viser at sekstimersdagen er en reform som virker for dem som trenger det mest. ikke har råd til å innføre en slik reform. Men det er klart vi har råd. Sekstimersdag er den største reformmulig heten som ligger foran oss. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha. Forbruksfesten kan ikke bare fortsette å stige. Vi må tørre å ta debatten om økt produktivitet kan tas ut på annen måte enn i penger. For eksempel i mer fritid. Mange reagerer på at vi foreslår at vi i Norge tar en debatt om arbeidstidsreduksjoner nå. Både her hjemme og i andre europeiske land er det kravet om å arbeide mer som står på dagsorden. Hvordan arbeidstakerne kan tvinges til å jobbe lengre dager før overtidsbetaling kommer på tale. Slik sett kan seks timers arbeidsdag virke illusorisk, men det er også et spørsmål om hvor lenge den materielle veksten kan fortsette. Forsøkene som har vært gjennomført, viser at sekstimersdagen er en reform som virker for dem som trenger det mest. Mennesker som har tunge yrker klarer å stå i full jobb når arbeidsdagen er litt kortere. Kjønnsrollemønsteret i arbeidslivet og familielivet har endret seg. Presset på arbeidstakerne for å få dagene til å henge sammen er stort. Det er i denne sammenhengen vi må se på muligheter for å teste ut forkorting av arbeidstiden. Vi har ikke råd til å la være. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 4/2013

5 Foto: Monica Schanche Støtt 1. maiaksjonen Folk forandrer verden men ikke alene. Det er Norsk Folkehjelps 1. maiparole. De minner om at solidaritet er mer enn taler, og oppfordrer alle til å støtte deres internasjonale arbeid. Norsk Folkehjelp vil samle inn penger 1. mai. men det er også mulig å sette inn penger på giverkonto eller sende sms «1.mai» til 2160 (koster 50 kr). SVÆRT KRITISK: De ansatte får svi for at kommunestyret fjernet eiendomsskatten, sier hovedtillitsvalgt Kurt Rønning. Fjernet eiendomsskatten mer deltid for ansatte 34 ansatte i Rissa kommune fikk varsel om oppsigelse rett før påske. «Løsningen» etter flere drøftingsrunder ble omplasseringer og mer deltid. Dette er et skoleeksempel på hvordan saker ikke bør løses, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Rissa, Kurt Rønning. Rissa kommune hadde i fjor et underskudd på 18 millioner som måtte dekkes inn i årets budsjett. Rett før påske fikk 34 ansatte varsel om oppsigelse, lærere og assistenter i skoler og barnehager var spesielt hardt rammet. Nå har de fleste av disse fått tilbud om andre jobber i kommunen, men da i reduserte stillinger. De ansatte har frist til 30. april med å svare på tilbudet. Fagforbundets tillitsvalgte er svært kritisk til det som har skjedd. Alle berørte har gått ned i stillingsprosent for å beholde ansettelsen i kommunen. Mange av dem står nå igjen med deltidsstillinger på under 20 prosent, noen så lite som jobb hver tredje helg. Unødvendig å kutte I tillegg viser det seg nå at underskuddet fra i fjor allerede var dekket inn i første kvartal. Dermed var oppsigelser og omplasseringer helt unødvendig. Hadde vi visst dette, hadde vi aldri gått med på denne løsningen, sier Kurt Rønning. Han legger all skyld på kommunepolitikerne, der Høyre, Frp og Pensjonistpartiet har flertall. I fjor fjernet de eiendomsskatten og sa dermed fra seg inntekter. Samtidig står kommunen overfor store investeringer til blant annet en ny skole til 200 millioner kroner. Flere oppsigelser kommer Oppsigelser på grunn av dårlig økonomi har hittil vært uvanlig i kommunenorge. Stort sett løses behov for nedbemanning ved naturlig avgang. Ifølge Adresseavisen venter nå oppsigelser i mange trøndelagskommuner. Også Holtålen, Midtre Gauldal, Leka og Frosta regner med at de ikke kommer utenom oppsigelser. Mange andre kommuner, som for eksempel Overhalla, Namdalseid og Flatanger, løser de økonomiske utfordringene med gradvis nedbemanning, slik at de som går av med pensjon eller slutter frivillig i jobben, ikke blir erstattet. Tekst: SIDSEL HJELME Kvinnene tar innpå Hvis lønnsutviklingen fortsetter i samme tempo som det siste året, er det lik lønn mellom kvinner og menn i I 2012 tjente kvinner 86,5 prosent så mye som menn. Året før tjente kvinner 85,3 prosent av menns lønn. Forskjellen minket med over ett prosentpoeng, viser en kartlegging fra Teknisk beregningsutvalg. Demens-kampanje Et tryggere liv med demens, er målet til Helsedirektoratets nye kampanje rettet mot personer med demens og deres pårørende var medlemmer i Fagforbundet 2. april. Det er 6405 flere enn på samme tid i fjor. Følg utviklingen i ditt fylke på Foto: Eirik Dahl Viggen Fagbladet 4/2013 < 5

6 AKTUELT Godtar ikke UNN-kutt LO har fått med seg flere fagforeninger blant annet Fagforbundet og flere brukerorganisasjoner for å hindre nedleggelser av behandlingstilbud ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Alle vi snakker med er veldig opprørte over kuttene. For oss er det viktig å vise styret at folk er enga - sjerte, og at vi ikke godtar kuttene, sier LO-leder Kristine Larsen i Tromsø til tromsø.no. Vil knuse myter Fagforbundet og Norsk Folke - hjelp lanserer nettstedet fordommer.no som et virkemiddel i kampen mot rasisme og diskriminering. Gjennom tall og fakta skal nettsida bidra til en mer opplyst debatt. Seniorer nektet å godta kommunens kutt Da Ørsta kommune kuttet i seniortiltakene, gikk seniorene til sak mot kommunen. Og vant. Kommunen må betale erstatning og saksomkostninger på kroner. Dommen kan sette spikeren i kista for liknende kutt fra arbeidsgivere. Dette er den tredje saken jeg har om oppsigelse av seniorpolitiske avtaler. I de to første tilfellene ga kommunen seg med et forlik. Jeg tviler på at vi får dette problemet opp igjen, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet, som kjørte saken på vegne av seniorene. VINNERE: Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Hild Våge (t.v.) sammen med Kirsten Elin Brusdal og Terje Olsen som representerte de ansatte i rettssaken mot Ørsta kommune. Foto: Roy-Arne Folkestad Sekstimersdagen er ikke død Et flertall av kvinnene i LOs tillitsvalgtpanel mener fremdeles at sekstimersdagen er et viktig krav for at kvinner med små barn skal kunne delta i arbeidslivet på linje med andre, viser en Fafo-undersøkelse. Tillitsvalgte i kvinnedominerte forbund og i kommunal sektor er mest positive til sekstimersdagen. Foto: Morten Holm Ville holde på seniorene I 2008 vedtok kommunestyret i Ørsta en seniorpolitisk plan for å få færre til å ta ut avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 62 år. Arbeidstakerne ble presentert for to alternativer til AFP. De kunne enten motta kroner i ekstra lønn per år eller få permisjon med lønn en dag hver annen uke. Fra fylte 63 år kunne de ansatte dessuten velge å ta ut permisjon med lønn en dag per uke. Sa opp avtalen Mellom 50 og 60 personer benyttet seg av ordningen, inkludert 21 personer som var orga - nisert i Fagforbundet. Men i 2011 vedtok kommunestyret å si opp samtlige avtaler om seniorpolitiske tiltak. Ordningen opphørte 1. juni 2012 ved at kommunen stanset utbetalingene. Kommunen mente de hadde rett til å avslutte ordningen, siden den bare gjaldt for ett år av gangen. Krevde kompensasjon Fagforbundet mente derimot at kommunen ikke hadde noen slik rett, og at den skulle kompensere de 21 for tapet av inntekt eller for tapt mulighet til å ta ut permisjon med lønn. For 18 av personene tapte Ørsta kommune. Mens for de tre siste kom retten til at kommunen ikke hadde noen forpliktelser, siden de alle var over 67 år og ikke kunne gå av med AFP lenger. Tekst: VEGARD VELLE SITATER FRA NETT Svikter barna Helsetilsynet er bekymret etter et landsomfattende tilsyn av økonomisk hjelp til barnefamilier som viser at 59 av 67 kommuner brøt loven. Tilsynet så på sosialhjelp fra Nav for 2012, og i 88 prosent av tilsynene fant fylkesmennene alvorlig svikt i kommunenes styring av å kartlegge barnas. Undervisning krever ikke mer forberedelse enn en hvilken som helst annen jobb! Erik Nielsen, formann for Kommunernes Landsforening, om lærerne han lockoutet Nå er det som om vestlige mødre deltar i olympiske leker i vekttap. Samfunnsdebattant Kadra Yusuf Den farlige flåtten har våknet. Forside i Dagbladet 8. april 6 < Fagbladet 4/2013

7 HVA? MENER DU Hvilke forventninger har du til mellomoppgjøret 2013? ARBEIDSLIVSFORSKERE: Roy A. Nielsen og Tove Midtsundstad er forskerne bak rapporten «Arbeid, pensjon eller begge deler?». Flere i jobb med seniortiltak Ønske om mer fritid er viktig for dem som velger tidligpensjon. Men er helsa god, er sjansen større for at du fortsetter å jobbe etter fylte 62. Tilrettelegging og gode seniortiltak kan få flere til å stå i jobb. Ørjan Myrmel, seksjonsleder i Fagforbundet Hordaland: Rammene ble lagt i hovedoppgjøret i fjor. Det viktigste nå er at vi får opprettholdt kjøpekraften. Basert på svarene fra 1200 kommuneansatte, har Fafo publisert rapporten «Arbeid, pensjon eller begge deler?». Bortimot hver tredje arbeidstaker i undersøkelsen tok ikke ut pensjon før de fylte 67 år. De øvrige velger å ta ut hel eller delvis pensjon tidligere, og blant disse er det en stor andel (70%) som kombinerer jobb og pensjon. Enslige skiller seg ut Blant dem som utsetter pensjonisttilværelsen, oppgir 33 prosent at de trenger inntekten for å klare seg økonomisk. Svært mange av dem er enslige. Bor du alene, er sjansen større for at du jobber lengre enn om du bor sammen med noen. Deres valg er ikke så frivillig som man kanskje ønsker. Dette er en gruppe vi må være oppmerksomme på, sier forskerne bak rapporten, Tove Midtsundstad og Roy A. Nielsen. Sats på helse og god ledelse Helse er helt avgjørende for om folk fortsetter i jobb etter fylte 62 år. Hvis vi ønsker at flere skal stå i jobb, må vi fokusere på dette og satse på tilrettelegging. Men nesten like viktig som helse, er at de ansatte har utfordrende arbeidsoppgaver og føler seg verdsatt av ledelsen, sier Midtsundstad. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Ann-Helen Porsmyr, seksjonsleder i Fagforbundet Østfold: Det er fortsatt noen som er lavtlønna, og som jeg håper får en lønnsøkning. I tillegg håper jeg pensjon og deltid blir diskutert. Jeg er sjokkartet glad Så fantastisk for Nathan, familien og støttegruppa i Bergen, utbryter Britt Ås, landsstyremedlem i Fagforbundet og med i støttegruppa for Yalda, etter dommen i Oslo tingrett som gir Nathan fra Bergen rett til å bli i Norge. Dommen slår fast at hensynet til barnets beste ikke er forsvarlig vurdert og veid opp mot innvandringsregulerende hensyn i Utlendingsnemndas beslutning om utvisning. Det er ventet at avgjørelsen vil få betydning for barn i liknende situasjoner, for eksempel Yalda i Tromsø. Foto: Vegard Velle Rolf Bosnes, hovedtillitsvalgt, Steinkjer: Vi kan ikke forlange for mye. Med tanke på hvordan situasjonen er rundt oss i Europa, må vi være fornøyd om vi får opprettholdt kjøpekraften. Fagbladet 4/2013 < 7

8 TEMA: Avfallsmarkedet Lastet med 25 tonn avfall legger Kåre Bye i vei til Sverige. Han kjører et av nesten 1000 årlige lastebillass fra Drammen til Sverige. Samtidig må norske forbrenningsanlegg importere avfall for å holde hjula i gang. Tekst: OLA TØMMERÅS og NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK En ellevill ka

9 Det gikk 948 lastebiler med sortert avfall fra Drammensregionen til Sverige i fjor. Samtidig ble avfall fra Irland skipet inn til Borg havn i Fredrikstad for å gjenvinnes til varme på Frevar, mens Oslos anlegg på Klemetsrud går på avfall fra innbyggere i Leeds og Bristol i England. Det er markedet som rår når avfallet ditt skal gjenvinnes. Forbrenningsanleggene må underby hverandre i kampen om å få avfall, mens avfallsmeklerne kontinuerlig leter etter de avtalene som gir maksimal profitt. Resultat: Mil på mil med tungtransport, båtlaster over Nordsjøen og forbrenningsanlegg som sliter med å produsere konkurransedyktig energi. 90 lass om dagen Når sjåfør Kåre Bye passerer gjenvinningsanlegget til Oslo kommune, har han fortsatt 150 kilometer igjen til endestasjonen Åmotfors i Sverige. Biler lastet med matavfall fra Drammens-regionen går helt til Linköping. På veien passerer de Borg havn i Fredrikstad, der 2600 tonn irsk avfall ble losset i fjor. Fra Moss havn kommer ukentlig 30 trailere med restavfall skipet inn fra England. Søppelet skal brennes i Oslo. Totalt eksporterte Norge tonn avfall i fjor. Det tilsvarer rundt 90 lastebiler hver eneste dag. Samtidig sliter norske anlegg med å få avfall nok til å opprettholde produksjonen. Tenker bare pris Tenk tjeneste, ikke fortjeneste, oppfordrer Frevar-direktør Fredrik Hellstrøm. I Fredrik- < mp om avfall

10 TEMA: Avfallsmarkedet Avfallsmarkedet Det fins ingen felles markedspris på behandling av avfall. Avfallsmeklere kjøper avfall fra kommuner eller næringsliv. De leverer til gjenvinningsanlegg som er mest lønnsomme. Handelen kan også foregå direkte mellom avfallsprodusent og anlegg. Avtalene kan være alt fra engangshandel og spotpriskontrakter til langsiktige kontrakter over flere år. Næringsavfall fra kommunale aktører må ut på anbud. Kommuner kan behandle husholdningsavfall i egenregi dersom de har eget anlegg, og kan tildele enerett på behandling. Kommuner kan også legge inn krav til tran - sportavstander og gjenvinningskvalitet i anbud. Avfall Europa Norge, Sverige og Danmark har forbud mot deponi av avfall som kan gjenvinnes. Finland er på vei til å innføre dette. Europeiske land deponerer fortsatt 150 millioner tonn avfall årlig. EU har straffegebyrer for deponering, men i mange tilfeller er dette lavere enn kostnaden ved å eksportere for gjenvinning. Til tross for massiv deponering er det mangel på avfall i landene som gjenvinner. Nederland, Belgia og Tyskland har en tilsvarende konkurransesituasjon om avfallet som Norge og Sverige. Romania deponerte i 2011 mest i Europa 99 prosent av avfallet. Sverige, Tyskland, Belgia og Nederland er best, med mindre enn én prosent deponert avfall. Norge deponerer to prosent. På ti år har deponering i Europa sunket fra 54 til 37 prosent. I 2011 gikk gjennomsnittlig 23 prosent av husholdningsavfall til varmegjenvinning, 25 prosent ble materialgjenvunnet og 15 prosent ble kompostert. Kilde: Eurostat stad har gjenvinningsselskapet gjort nettopp det til sitt slagord. Det kan like gjerne oppfattes som et hjertesukk. Avfallsbesitterne (kommuner og næring) tenker først og fremst pris, og avfallet går dit det er billigst å levere, kommenterer Hellstrøm. Konsekvensen er en beinhard konkurranse der gjenvinningsanleggene dumper prisene stadig lavere for å ta imot avfallet. Frevar trenger tonn avfall hvert år for å opprettholde produksjonen. Fra Fredrikstads innbyggere kommer tonn. Resten tas inn fra markedet. Seiret i Sverige I fjor kjøpte Fredrikstad restavfall fra Irland. I år skal kjelene i Fredrikstad fyres på avfall fra blant annet Dals-Ed i Sverige, og fiskeslo fra Kungshamn skal bli biogass. Resten fylles opp med avfall fra Bærum, Moss, Lindum og Aurskog/Høland. Vi vant anbud i Sverige og snudde faktisk avfallsstrømmen, smiler Hellstrøm. Resultatet av prisdumpingen er liten eller ingen lønnsomhet. Det medfører i neste omgang at investorer eller kommuner nøler med å bygge flere nye anlegg, selv om vi egentlig trenger flere. Da kan blant annet utbygging av fjernvarme bli en taper, bemerker Hellstrøm. I dag har Norge kapasitet til å behandle 90 prosent av eget avfall. Sverige har kapasitet til å gjenvinne tre ganger mer søppel enn de selv har seks millioner tonn. Samtidig deponerer land i Europa fortsatt 150 millioner tonn avfall hvert eneste år. TONN PÅ VEI: 25 tonn restavfall fra Drammen på vei til gjenvinningsanlegg i Sverige. Miljømessig håpløst I vinter måtte gjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo stoppe en linje i perioder på grunn av avfallsmangel. Samtidig dundrer avfallstrailerne fra Drammen forbi på E6, knappe femti meter fra innkjøringa til anlegget. Slik er rammebetingelsene. Avfall er en handelsvare i et fritt marked, på tvers av landegrenser, forklarer Jannicke Gerner 10 < Fagbladet 4/2013

11 Grafikk: Vidar Eriksen, Fagbladet Norske anlegg importerer fra England, Irland og Sverige for å holde hjula i gang. Samtidig sender norske kommuner tonn avfall ut av landet. Mens Norge og Sverige slåss om avfallet, deponerer Europa 150 millioner tonn avfall hvert år. Foto: Ola Tømmerås Bjerkås, kommunikasjonssjef i Energigjenvinningsetaten i Oslo. Heldigvis for Oslo, fikk de kontrakter på vinterleveranser fra England. Miljømessig er det håpløst at Norge og Sverige kniver om avfall. Begge har gode anlegg for energiutnyttelse. Overskudds - kapasitet bør heller fylles opp med avfall fra land som fortsatt deponerer, legger Bjerkås til. Utkonkurrerer nordmenn Miljøgevinsten ved å gjenbruke restavfall til energi i stedet for å deponere, er stor. Søppelberget reduseres, samtidig som energi fra avfall erstatter fossil energi som olje og gass til oppvarming av hus og industri. Men for at Bjerkås skal få kortreist søppel fra andre norske kommuner til anlegget i Oslo, må rammevilkårene endres. I dag taper Norge mot Sverige. Svenske anlegg har andre rammevilkår. Energiprisen er høyere, og anleggene som ble bygd på 60-tallet, er nedbetalt, med ditto lavere kostnader. Prisene på å brenne avfall i Sverige er nå så lave at det går ut over materialgjenvinningen, sier Bjerkås. Hun viser til at kildesorteringen blir dårligere når lønn - somheten blir borte. Det bør derfor innføres krav om at kun godt sortert restavfall kan eksporteres og importeres, mener hun. Fagbladet har vært i kontakt med flere av Norges gjenvinningsanlegg. De fleste opplever den samme beintøffe konkurransen. Lite utslipp totalt Tungtransporten fra Drammen til Sverige sto i fjor for et utslipp på 2242 tonn CO 2. Likevel er miljøregnskapet for Drammensregionen svært godt. Utslipp ved transport utgjør lite av STERK KONKURRANSE: Frevar-direktør Fredrik Hellstrøm i Fredrikstad kjemper for å få en jevn tilgang på avfall. Kampen er beinhard, og rammer både lønnsomhet og utvikling. totalen, påpeker kommunikasjonssjef Marianne Holen ved Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Selskapet har akkurat gjort ferdig < Fagbladet 4/2013 < 11

12 TEMA: Avfallsmarkedet miljøregnskapet for Avfallsbehandlingen i Drammensregionen sparte i fjor klimaet for hele tonn CO 2. Det forteller hvilke gevinster som ligger i sortering og gjenvinning. En lastebil bruker ca. 170 liter drivstoff for å frakte 25 tonn matavfall til Linköping, men matavfallet fra drammenserne gir biogass tilsvarende 3500 liter fossilt drivstoff til bussene i Sverige, forklarer hun. Hun skulle gjerne sett at avfallet ble levert i Oslo eller andre lokale anlegg. Det hadde vært optimalt, men vi kan ikke annet enn å følge de til enhver tid gjeldende anbudsreglene, påpeker hun. ENORM BESPARELSE: Tungtransporten med avfall fra Drammensregionen til Sverige sto i fjor for et utslipp på 2242 tonn CO 2. Likevel kan Marianne Holen i renovasjonsselskapet dokumentere en klimabesparelse på tonn CO 2. Sverige vil hente mer fra deponiland I Sverige vokser interessen for å øke avfallsimporten fra land i EU som fortsatt graver ned søppelet sitt. Selv om Sverige allerede er avhengig av å importere avfall for å fylle eksisterende anlegg, utvider de kapasiteten. EU-regelverket strammer seg til, og et deponiforbud kryper stadig nærmere. Etterspørselen for å få kjøpe avfallsbehandling fra Sverige øker over hele Europa, sier Christian Kallerdahl, kommunikasjonssjef i det svenske gjenvinningsselskapet Renova. I tillegg til det norske avfallet, vil vi fra i år importere avfall for energiutnyttelse fra Storbritannia. Å tilby vår forbrenningskapasitet til andre land er både økonomisk og miljømessig forsvarlig, fortsetter Kallerdahl. Om avfallsmarkedet sier Kallerdahl at avfall for forbrenning har blitt et konkurranseutsatt marked hvor nasjonale grenser viskes mer og mer ut, akkurat som for andre varer. En konsekvens blir at norske kommuner iblant sender sitt avfall til svenske anlegg i stedet for til norske, sier den svenske kommunikasjonssjefen. Etterlyser avfallsvisjon i Norge Gjenvinningsanlegg sliter i sterk konkurranse om avfallet. Bransjeorganisasjonen Avfall Norge etterlyser visjoner og virkemidler. Om kort tid legger regjeringen fram en strategi for biogass og en nasjonal avfalls - plan. Avfallsbransjen venter spent. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell vil ikke gå inn på konkrete detaljer om den kommende strategiplanen, men overfor Fagbladet lover han at den vil omfatte tiltak for å utnytte avfallet bedre. Etterlyser visjon Vi har våre meninger, men viktigst er at regjeringen finner ut hva de vil med avfallsbehandling. Vi opplever at det mangler en overordnet visjon, sier fagrådgiver Håkon Jentoft i Avfall Norge, en bransjeorganisasjon for kommunale, interkommunale og private renovasjonsselskaper. Foto: Avfall Norge Vi ønsker at avfall fortrinnsvis gjenvinnes i opprinnelseslandet. Det tjener ingen når land med gjenvinningsanlegg på høyt nivå konkurrerer om avfallet, sier han. Svenske anlegg er mer konkurransedyktige nettopp fordi svenske myndigheter har hatt en bevisst holdning til avfall i mange år. Myndighetene har stimulert til avfallsgjenvinning gjennom tilskudd, støtteordninger og avgifter, påpeker Jentoft. Avfallsgjenvinning må ses på som et Håkon Jentoft i Avfall Norge samfunnsansvar, ikke utelukkende i forhold til effektivitet og lønnsomhet, mener fagråd - giveren. Godt regelverk På spørsmål om markedet trenger regulering for å hindre unødig transport, svarer miljøvern minister Solhjell at regelverket i dag er godt. Det viktigste er at avfallet blir behandlet på en miljømessig forsvarlig måte. Utslippene fra transport av avfall utgjør lite, men er likevel noe vi ønsker å redusere, blant annet gjennom virkemidler i transportsektoren. Avfall er en ressurs som vi med fordel kan bli flinkere til å behandle i Norge, sier Solhjell. 12 < Fagbladet 4/2013

13 Alle priser nå med FRI FRAKT! VÅRENS NYHETER! GRETE WAITZ-SÅLEN i alle modeller! Art. 400 HVIT/RØD Str ,- Art. 901 FLOWER Str ,- Art. 541 RØD Str ,- Art. 632 GRÅ Str ,- Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,- Den nye GRETE WAITZ-SÅLEN Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue ,- 349,- Bestill nå! OBS! Fri retur. Tlf Art. 80 Str Art. 211 LILLA Str Foot Care as Pb Lørenskog Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

14 Hun forandret Norge. For en hel generasjon nordmenn ble det en selvfølge at statsministeren hun var dame. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI Landsmoderen sitter på et hotell i Kristiansand og teller på fingrene. I sytten år nå har det vært menn som har vært statsministre her i landet. Siden jeg gikk av i 1996 har det vært bare menn. Men det gjennombruddet jeg representerte, det står seg jo fortsatt. Nå er det like naturlig at en kvinne kan bli statsminister som en mann blir det. Hun forandret Norge Vi treffer Gro Harlem Brundtland på selveste kvinne - dagen, bare noen timer før hun klappes inn som hedersgjest og hovedperson under åpningen av jubileumsåret for kvinnelig stemmerett. Fra scenekanten på Kilden i Kristiansand skal konferansier Ingrid Bjørnov presentere oss for en helt ny tidsregning før og etter Gro. Vi er i år 32 etter Gro. For da Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister i 1981, ble Norge forandret. Ikke bare ble det den naturligste ting i verden for en hel generasjon nordmenn at statsministeren var dame og at mannen hennes strøk blusene, men det ble også umulig etter Gro å danne regjering uten at minst førti prosent av statsrådene var kvinner. På toppen Derfor troner hun øverst når landet feirer hundreårsjubileum, sammen med kvinnene som kjempet fram stemmeretten den gangen: Gina Krogh, Fredrikke Qvam og før dem igjen Camilla Collett. Jeg må jo smile litt når jeg tenker på at jeg vokste opp i Camilla Colletts vei, og at jeg som barn var opptatt av hvem denne Camilla var. Og foreldrene mine fortalte og tok meg med for å se på statuen av henne i Slottsparken. Jeg var heldig som hadde foreldre som ga meg mulighet til å reflektere over og lære om verden omkring meg. Så disse store forbildene fra hundre år tilbake har vært der rundt meg i oppveksten, og jeg var tidlig bevisst på urettferdigheter i samfunnet, ikke minst mellom kvinner og menn. Og nå, 200 år etter Camilla Colletts fødsel, har du selv blitt et slikt forbilde? Gro i hundre Jeg har gradvis blitt klar over det, fordi jeg får så mange kommentarer og omfavnelser fra folk jeg møter både hjemme i Norge og ute i verden. Men det er jo klart at det betydde noe for folk, det at en kvinne var den øverste lederen i landet i så mange år. Perspektivet ble forandret. Borgerskapet ledet an Kvinnene som kjempet for stemmerett og deltakelse i det politiske liv på begynnelsen av 1900-tallet, var fra borgerskapet. Det norske arbeiderpartis første politiske kvinneforening, som ble stiftet 1895, hadde som mål «å støtte de mannlige partifeller i deres kamp for sosialismens fremme». For dem var klassekamp viktigere enn kjønn. Lå arbeiderbevegelsen etter i like - stillingskampen? Det hadde sin naturlige forklaring, mener Gro Harlem Brundtland. Kvinnene i de borgerlige miljøene hadde menn som forsørget dem og tid til å bruke på kvinnekamp. Arbeiderkvinnene hadde ikke overskudd til slikt de hadde nok med å skaffe mat på bordet. Henger etter Men selv etter at landet hadde fått en kvinnelig statsminister tok det mange år før LO fikk sin første kvinnelige leder? Både LO og Arbeiderpartiet ble skapt av menn, og i mange år var det bare menn overalt. Mye av LOs liv 14 < Fagbladet 4/2013

15 «Kvinnene i de borgerlige miljøene hadde menn som forsørget dem og tid til å bruke på kvinnekamp. Arbeiderkvinnene hadde ikke overskudd til slikt de hadde nok med å skaffe mat på bordet.» har vært basert på industrien, og de fleste industriarbeiderne var menn. Og lenge var drømmen for disse mennene å ha råd til å forsørge sine familier og gi konene mulighet til å være hjemme og passe barna i stedet for å slite. At fattigdom ikke gir gode vilkår for kvinnekamp, ser vi jo bare vi vender blikket utover til andre land. Heller ikke det private næringsliv har kommet langt når det gjelder likestilling, påpeker eks-statsministeren. Det kommer til å ta minst tjue år til før det nærmer seg en balanse der. Jeg tror nok at den politiske kulturen er mer åpen for nye strømninger enn det private næringsliv der er det mer inngrodd at menn er ledere. Selv om kvinnene var i mindretall i mange år etter at de første kom inn på Stortinget for hundre år siden, var de hele tida representert, og det var en bevissthet rundt kvinnekampen. Hvis jentene sa nei Denne bevisstheten ble også det avgjørende for den unge firebarnsmoren Gro Harlem Brundtland da hun ble bedt om å stille som nestleder i Arbeiderpartiet i Kvinneåret For selvfølgelig var hun bekymret for barna, som var 7, 9, 11 og 13 år gamle, og for at hun kom til å være mye borte og overlate for mye av ansvaret til ektemannen Arne Olav. «Men jeg kunne ikke si nei,» skriver Gro Harlem Brundtland i selvbiografien sin. «Hvordan kunne vi få til likestilling hvis jentene sa nei?» Da Gro skulle danne ny regjering i 1986, sørget hun for at kvinnene kom opp og fram. Åtte av atten statsråder var kvinner, bildene av kvinneregjeringen gikk verden rundt, og Norge ble kåret til uoffisiell verdensmester i likestilling. Når vi ser på nyhetsklippene fra den gang, forstår vi at dette var en annen tid. Ute på Slottsplassen, med favnen full av røde roser, ble nyutnevnt landbruksminister Gunhild Øyangen spurt av NRKs (mannlige) reporter om hvordan dette skulle gå hun som hadde tre barn hjemme i Trøndelag. Det tror jeg ikke en journalist ville turt å spørre om i dag, ler Gro. Det viser jo at vi har kommet videre. Fagbladet 4/2013 < 15

16 LO-KONGRESSEN mai samles delegater fra hele landet til kongress i Folkets Hus i Oslo. Men hva skal de gjøre der? Og hvorfor er LO-kongressen så viktig? Her er de viktigste faktaopplysningene om Kongressen. HVA ER LO-KONGRESSEN? Kongressen er LOs øverste organ. Her er alle forbund representert, og delegatene bestemmer hvordan organisasjonen skal utvikles, hva kontingentpengene skal brukes til og på hvilke felter LO skal satse politisk. Kongressen velger dessuten hvem som skal lede LO de neste fire årene. HVOR OFTE ER DET KONGRESS? Det er kongress i mai hvert fjerde år. Årets kongress er den 33. ordinære kongressen siden LO ble stiftet i HVA BESTEMMER KONGRESSEN? Kongressen stemmer over alle forslagene som er kommet inn fra forbund og fylkeskontor. Det er saker som gjelder vedtekter, rekruttering, økonomi, tariffpolitikk, næringspolitikk, internasjonale saker, utdanningspolitikk og forslag som går på utviklingen av velferdsstaten. Kongressen vedtar også en del politiske uttalelser som staker ut kursen for de neste fire årene. HVOR MANGE FORSLAG ER KOMMET INN? I år er det sendt inn over 1800 forslag fra forbund og organisasjonsledd. Forslagene er behandlet av LO-sekretariatet, og sendt videre til Kongressen for endelig behandling. KAN MAN FORTSATT SENDE INN FORSLAG TIL KONGRESSEN? Nei, fristen er gått ut, og sakspapirene er sendt til forbund og fylkesavdelinger. HVEM DELTAR PÅ KONGRESSEN? 315 delegater har stemmerett på Kongressen og fatter dermed beslutningene.

17 LO-KONGRESS MAI 2013 FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN FOR «DUMMIES» HVEM BESTEMMER HVEM SOM BLIR DELEGATER? 260 delegater velges av forbundene, ut fra hvor mange medlemmer de har. 40 velges av fylkesorganisasjonene, basert på medlemstall. Dessuten møter de 15 faste medlemmene av sekretariatet. HVEM BESTEMMER MELLOM KONGRES- SENE? Representantskapet er det høyeste organet utenom Kongressen. De samles minst to ganger i året, og har 187 medlemmer. LO-sekretariatet er sammensatt av LOs valgte ledelse, samt representanter fra alle forbundene. Sekretariatet møtes stort sett hver mandag klokka HVA BLIR DE VIKTIGE DEBATTENE PÅ KONGRESSEN? Slagordet for Kongressen er «Vi former framtiden». Tariffpolitikk, pensjonsspørsmål, arbeidslivsspørsmål, boligpolitikk, næringspolitikk og forholdet til EU, blir viktige temaer. Det samme blir høstens stortingsvalg, og i den forbindelse skal statsministeren og LO-lederen innlede til Kongressens fagligpolitiske debatt. VIL DET BLI ENDRINGER I LEDELSEN? Ja, det blir uvanlig store endringer i ledelsen denne gangen. Leder Roar Flåthen går av, i tillegg til at minst tre andre i LO-ledelsen av ulike årsaker skal byttes ut. Det er også opp til Kongressen å avgjøre hvor mange som skal sitte i LOs ledelse. Det settes ned en valgkomité på Kongressen som skal innstille til personvalgene, og på Kongressens nest siste dag stemmer delegatene over forslagene. HVOR SKAL KONGRESSEN ARRANGERES? Som vanlig blir Kongressen arrangert på Oslo Kongressenter, bedre kjent som Folkets Hus i Oslo. HVA SKJER UNDER KONGRESSEN? Delegatene er hovedpersoner under Kongressen, men det er også satt av tid til noen få eksterne talere, blant andre statsminister Jens Stoltenberg. Det skal også deles ut tre viktige priser fra LO: Hedersprisen, kulturprisen og likestillingsprisen. HVOR FINNES DET MER INFORMASJON? Alle sakspapirene til Kongressen ligger på LOs nettsider, Papirene er fordelt på sju hefter. Tekst: Tore Ryssdalsnes

18 De viktigste sakene Det er sendt inn over 1800 forslag fra forbund og organisasjonsledd til LO-kongressen. Forslagene er behandlet i LO-sekretariatet, og sendt ut til delegatene. Her er noen av de sakene det vil bli mest debatt om: FORHOLDET TIL EUROPA. Det har i de siste månedene vært mye debatt om forholdet til EU og EØS-avtalen, blant annet er det reist krav om at arbeidsliv skal tas ut av EØS-avtalen. I forslaget til handlingsprogram heter det at LO fortsatt vil holde fast ved EØS-avtalen som grunnlaget for LOs faglige europapolitikk. Den offentlige debatten den siste tiden kan tyde på at det er flertall i salen for LOsekretariatets innstilling, som blant annet fokuserer på å utnytte handlingsrommet i avtalen bedre. KAMPEN MOT SOSIAL DUMPING. Arbeidet for å motvirke sosial dumping i arbeidslivet ses på som en av fagbevegelsens absolutt viktigste saker i den neste fireårsperioden. Det er gjort mye på dette området de siste årene, men det dukker stadig opp nye problemstillinger. Det vil derfor bli mye debatt om dette på Kongressen, og det vil trolig gjøres klare vedtak om å trappe opp dette arbeidet ytterligere. PENSJON. Pensjonsdebatten vil dreie seg om alt fra private og offentlige tjenestepensjoner til AFP og uførepensjon. Tariffesting av pensjon er sett på som en viktig sak de kommende årene. LO-kongressen legger viktige føringer for det videre arbeidet. BOLIG. Boligpolitikk er rykket opp på den politiske dagsordenen, og kommer til å bli en viktig sak for Kongressen. Sekretariatet har vedtatt forslag til en uttalelse med et klart budskap om å øke boligbyggingen og styrke den sosiale boligpolitikken i Norge. LOs EGEN ORGANISASJON. Forholdet til vertikale tariffavtaler og organisering av medlemmer i skjæringspunkt mellom ulike avtaler og forbundsområder, er en sak der det er klare interessemotsetninger mellom ulike FOTO: COLOUTBOX/ILLUSTRASJON: THOMAS LØLAND forbund. Det er i kongressperioden gjort en større utredning om LOs egen organisasjon, herunder grensetvister og tariffpolitisk styrke. Denne skal presenteres og debatteres på Kongressen. OLJE- OG GASSUTVINNING. Synet på olje- og gassutvinning og miljøperspektivet varierer også ut fra forbundsområder. Industriforbundene ønsker å starte konsekvensutredningen i Lofoten og Vesterålen så raskt som mulig, andre forbund ønsker vern, eller i hvert fall en avventende holdning. FORHOLDET TIL ARBEIDERPARTIET. Også den fagligpolitiske debatten og økonomisk partistøtte vil langt på vei følge forbundsgrensene. Noen forbund er prinsipielle motstandere av fagligpolitisk samarbeid, mens andre forbund har et utstrakt samarbeid med Ap. I denne saken vil det bli mye debatt, selv om det er bred enighet om målet en fortsatt rødgrønn regjering etter stortingsvalget i september. Statsminister Jens Stoltenberg presenterer Regjeringens fagligpolitiske regnskap for de siste fire årene på Kongressens andre dag. NEI TIL LOFAVØR-KREDITTKORT. Landsmøtet i Handel og Kontor vedtok at de ønsker at LOfavør ikke skal tilby kredittkort som en del av fordelsprogrammet. Dette forslaget er også sendt inn til LO-kongressen, og det er ventet å bli en sak som vil engasjere mange. Det kan også bli debatt om andre deler av fordelsprogrammet. BOIKOTT AV ISRAEL. Forslag om boikott av Israel og brudd med den israelske fagbevegelse Histadrut kan skape debatt, men her er det nok også sterke motsetninger internt i forbundene. LIKESTILLING. Både kampen for likelønn og arbeidet for å redusere andelen av ufrivillig deltid, er viktige likestillingssaker som Kongressen kommer til å engasjere seg i. I tillegg skal LOs likestillingspris deles ut under Kongressen.

19 LO-KONGRESS MAI 2013 Valg av ledelse Når LO-kongressen 6. mai skal velge ny LO-leder, er det andre gang etter krigen det kan bli kampvotering om LOs fremste verv. Begge dagens nestledere, Gerd Kristiansen og Tor- Arne Solbakken, har sagt at de ønsker å bli leder. Bare én av dem kan klatre helt til topps. Antallet personer som skal utgjøre den valgte ledelsen, er heller ikke avklart. I vedtektene heter det at Kongressen skal «velge leder, nestleder, førstesekretær og det Ledervalget/kandidatene Gerd Kristiansen Alder: 58 år Forbund: Fagforbundet Gerd Kristiansen ble valgt inn som ny nestleder i LO på LO-kongressen mai Hun kom fra vervet som nestleder i Fagforbundet, et verv hun fikk på forbundets landsmøte i Kristiansen kom inn i LO gjennom etableringen av Fagforbundet, da Kommuneforbundet slo seg sammen med Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS), der hun var nestleder fra Kristiansen er hjelpepleier fra Nord- Norge, og har blant annet arbeidet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Hun har hatt utallige verv opp gjennom årene, blant annet har hun vært hovedtillitsvalgt i Troms fylkeskommune i ti år. antall sekretærer som Kongressen bestemmer». Det er altså opp til Kongressen å bestemme hvor mange som skal utgjøre LOs valgte ledelse. Spekulasjonene om hvem som skal velges har gått en stund, og flere forbund har lansert sine kandidater. Men siden det skal velges så mange nye, vil det trolig komme overraskelser når valgkomiteen skal ta hensyn til spredning når det gjelder blant annet forbundstilhørighet, kjønn og alder. Under årets kongress blir det uvanlig mange endringer i LO-ledelsen: Roar Flåthen er over aldersgrensen for tillitsvalgte i LO og familien i Trondheim og tar ikke Kristian Tangen vil hjem til må gå av. gjenvalg som LO-sekretær. Ellen Stensrud har sagt at hun Hovedkasserer Bente N. Halvorsen døde i kongressperioden ikke ønsker gjenvalg Trine Lise Sundnes er valgt til uten at det ble gjennomført leder i Handel og Kontor, og suppleringsvalg. starter der etter Kongressen. FOTO: HÅVARD SÆBØ Tor-Arne Solbakken Alder: 59 år Forbund: Norsk Tjenestemannslag Tor-Arne Solbakken er utdannet landbruksmekaniker, og har sin arbeidsbakgrunn fra private verksteder i Østfold og fra den militære flyplassen på Rygge. Det var gjennom jobben på Rygge han fikk vervene som har ført ham mot toppen av LO. I 1987 ble han valgt til sekretær for NTL-foreningen i Forsvaret, og i 1988 ble han leder for den samme landsforeningen. I perioden var Solbakken nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Under LO-kongressen i 2005 ble han valgt inn i LO-ledelsen, og under Kongressen i 2009 rykket han opp som én av to nestledere. FOTO: KRISTIAN BRUSTAD Delegatene LO-kongressen består av 315 delegater. 260 velges av forbundene og 40 fra fylkene. I tillegg møter de 15 faste medlemene av sekretariatet. Fra fylkene: Finnmark 1 Aust-Agder 1 Sogn og Fjordane 1 Vest-Agder 1 Nord-Trøndelag 1 Troms 1 Vestfold 2 Telemark 2 Oppland 2 Hedmark 2 Buskerud 2 Møre og Romsdal 2 Østfold 2 Akershus 2 Nordland 3 Sør-Trøndelag 3 Rogaland 3 Hordaland 4 Oslo 5 Alle fylker: 40 Fra forbundene: Manuellterapeutforeningen 1 Arbeiderbevegelsens Presseforbund 1 NISO 1 Lokomotivmannsforbundet 1 Fengsels- og Friomsorgsforbund 1 Skolenes landsforbund 2 Norges Offisersforbund 2 Musikernes fellesorganisasjon 2 Norsk Jernbaneforbund 3 Norsk Sjømannsforbund 3 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund 5 Forbundet for Ledelse og Teknikk 6 Norsk Transportarbeiderforbund 7 NNN 9 Fellesorganisasjonen 9 Norsk Arbeidsmandsforbund 10 El & IT Forbundet 12 Norsk Tjenestemannslag 14 Industri Energi 16 Handel og Kontor 23 Fellesforbundet 44 Fagforbundet 88 Totalt fra forbundene: 260

20 Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK Skal vi bli kvitt volden i samfunnet, må vi bli kvitt volden i hjemmet, sier forsker Ragnhild Bjørnebekk. Hennes karriere har vært et dypdykk i voldens vesen, fra gjengoppgjørene på åpen gate til den skjulte volden i stua. Ser volden i ansiktet Ragnhild Bjørnebekk Alder: 66 år Familie: Gift. To barn og seks barnebarn Yrke: Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo Aktuell: Leder seminar om vold mot kvinner på Politihøgskolen i april Det hele begynte med barne-tv. Som medieforsker ved Universitetet i Oslo studerte Ragnhild Bjørnebekk flere hundre elleveåringer for å finne ut hvordan media påvirket deres syn på verden. Pedagogen ba barna om å tegne eldre mennesker. De fleste tegnet gode, snille bestemødre som satt i en sofa. Det var julemiddag på bordet og barnebilder på veggene. Men så var det noen som skilte seg ut. Én gutt tegnet en gammel dame som ble voldtatt. Det fikk meg til å begynne å lure på hva som gjorde at enkelte barn fikk voldstanker, forteller Ragnhild Bjørnebekk. Hvis vi fant ut av dét, kunne vi kanskje gjøre noe for å redusere volden i samfunnet. Hun skiller seg litt ut, der hun kommer gående gjennom gangene på Politihøgskolen. Liten av vekst, litt forsiktig i bevegelsene og med et mildt smil om munnen. Det er van - skelig å forestille seg denne skikkelsen sammen med noen av landets mest belastede ungdomskriminelle. I arbeidet med prosjekter «Veier til vold» har hun forsket på unge voldsutøvere over mange år. Hun har hatt ukelange samtaler med dem, i et forsøk på å finne fram til deres livshistorie og hva som driver dem. Hvorfor akkurat de endte opp med å gjøre kriminelle handlinger og bruke vold. Når de får sitte sånn helt stille og prate om seg selv, skjer det noe med dem. De blir flinkere til å reflektere over sine handlinger, og de åpner seg på en måte de kanskje aldri har gjort før, sier Ragnhild Bjørnebekk, mildt og smilende. Det virker som de stoler på meg og ønsker råd når de har det van - skelig. Noen av disse ungdommene har utviklet et ganske nært forhold til henne. Det har hendt at de har fortalt ting i intervjuene som har satt forskeren i et etisk dilemma. Jeg vil jo helst ikke ha en rolle som fortrolig, men jeg kan heller ikke avvise dem. Hvis de forteller meg alvorlige ting, kan jeg ikke bare sitte der og si «mmm». Noen ganger må jeg spørre om jeg skal hjelpe dem å få snakke med psykolog, og hvis jeg får greie på at det vil skje en kriminell handling, må jeg melde fra om det, sier Bjørnebekk. Men hva har hun funnet ut, da, i løpet av disse årene med unge voldsutøvere? Har hun kommet fram til noe som kan gjøre samfunnet bedre rustet til å fange dem opp før de gjør kriminelle handlinger? Noen har en indre sårbarhet i seg, som innebærer større risiko for å havne på voldsarenaen enn andre. Hvis disse barna samtidig opplever vold, svakt foreldretilsyn og oppbrudd i familien, står de i fare for å bli såkalte tidlig-startere, som starter tidlig med kriminalitet og rus, blir involvert i kriminelle grupper og kommer på kant med skolen. Internasjonal forskning viser at hvis vi klarer å fjerne noe av den ytre risikoen, og beskytte disse barna mot urettferdighet, utrygghet og mobbing, vil mye være gjort. Derfor vil Ragnhild Bjørnebekk helst 20 < Fagbladet 4/2013

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Solidaritet i praksis

Solidaritet i praksis o Solidaritet i praksis Fra ord til handling Integrering av personer med minoritetsbakgrunn i arbeidsliv og fagbevegelse Jon Aareskjold Salthe Rådgiver Norsk Folkehjelp Fire aktivitetsområder Redningstjeneste

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

PROTOKOLL FAGFORBUNDET SØR-TRØNDELAG

PROTOKOLL FAGFORBUNDET SØR-TRØNDELAG PROTOKOLL FAGFORBUNDET SØR-TRØNDELAG Utvalg: FYLKESSTYRET Møtested: Røros hotell, Røros Møtedato: 4. mars 2013 Tid: 13:15 16:55 5. mars 2013 Tid: 09:00 09:30 Til stede: Forfall: Ved protokollen: Møteleder:

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LVKs vedtekter - vedtatt på landsmøtet 22. august 2013 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Uførereformprosjektet

Uførereformprosjektet Møte med MS-foreningene Fredrikstad og Sarpsborg 21.januar 2015 Uførereformprosjektet Innføringen av ny uføretrygd. Hvordan påvirker det brukere og nye søkere? NAV leder i Fredrikstad Arne Hæhre Kommunikasjonssjef

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

Arbeidsløs etter anbudskarusell

Arbeidsløs etter anbudskarusell Arbeidsløs etter anbudskarusell Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen

Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen PROTOKOLL REPRESENTANTSKAPSMØTE I NFF Lørdag 26. april 2008, Clarion Hotell Oslo Airport. Gardermoen Sentralstyret er representert ved: Forbundsleder Mona Boysen Fungerende forb.leder Tone F. Zakariassen

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling

Konstituering. Energi til forandring. Forbundsstyrets innstilling Energi til forandring Konstituering s innstilling EL & IT Forbundets 3. ordinære landsmøte - 10. - 14. mars 2011 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus Egne notater Konstituering Forslagshefte 2 Forslagshefte

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer