Søppel på ville veierside 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søppel på ville veierside 8"

Transkript

1 Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr < For medlemmer i Fagforbundet Søppel på ville veierside 8 Gro banet vei SIDE 14 Helsefagarbeidere inn i skolen SIDE 36

2 Helse og sosial Innhold Ser og hører alle Rikke Marie Dybdal ved Bolig B i Hole får mange godord fra tillitsvalgte, medarbeidere og brukere. De sier hun er en leder som ser og hører alle Foto: Eva Kylland 8 TEMA: Tøff konkurranse om søppelet 14 Gro i hundre 16 LO-kongressen for «dummies» 20 PORTRETTET: Ragnhild Bjørnebekk HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Vaktmestern s eget rike 50 Risikerer fengsel og tortur i hjemlandet FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Sikkerhetsnett som redder liv 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum 58 Oss 60 Kryssord 61 Tilbakeblikk 66 ETTER JOBB: Temporidderen 68 EN AV OSS: Barna er framtida Voldsforskeren Lavmælt og mild møter Ragnhild Bjørnebekk hardbarka kriminelle i sin forskning for å finne ut hvorfor akkurat de endte opp som voldsutøvere eller kriminelle. Kunnskapen deler hun gjerne med oss alle. Foto: Werner Juvik 8 Barns beste Nav har brukere. Mange brukere har barn. Vi må ta innover oss at mange lever hele barndommen på sosiale ytelser, mener Gry Solstad og Åse Harderland ved Nav Kristiansand. Fagarbeidere gir elevstøtte På videregående i Elverum er fagarbeiderne limet i skolehverdagen for hele klassen hele uka Bedrer sjansen til å redde liv FOKUS: Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Fagforbundet bygger nå et akuttmedisinsk sikkerhetsnett i distriktsnorge. ISSN Foto: Inger Marie Grini Mil på mil med søppel Ved Frevar i Fredrikstad produseres biogass på fiskeslo fra Sverige. Oslo lager varme på restavfall fra England, mens Drammen sendte nesten 1000 lastebiler til Sverige i fjor. Søppel fraktes milevis i et marked der billigste tilbyder vinner. Hun forandret Norge 14 Da Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister i 1981, ble Norge forandret. Derfor troner hun øverst under hundreårsjubileet for allmenn stemmerett, sammen med kvinnene som kjempet den fram. Foto: Werner Juvik 2 < Fagbladet 4/2013

3 Kampen om søpla For noen år siden hadde jeg besøk av en venninne fra landet og hennes tiårige sønn. Han trivdes godt i storbyen, men syntes også at det var mye rart å se. Det aller rareste, og som fikk fram store, kulerunde øyne i guttefjeset, var at det var lås på borettslagets søppelrom. «Må dere ha med nøkkel for å kaste søppel? Er dere redd for at noen skal stjele det?» I løpet av denne tida har det skjedd mye med søpla vår. Den gangen stappet vi papir og glass og matavfall i samme avfallsdunk. Nå kildesorteres det over en lav sko. Vi bærer ut grønne og blå poser og skramler av gårde til nærmeste gjenbruksstasjon med fiskebollbokser og tomme vinflasker. Jeg trodde lenge at den søpla jeg etterlot meg ble hentet og fraktet til nærmeste gjenvinningsanlegg, som tryllet det om til varmekilder for hus og hjem. Men så enkelt er det ikke. Søpla vår har blitt big bissniss, og det er markedet som rår. Norske forbrenningsanlegg konkurrerer med svenske i anbudsrunder for å få tak i avfallet, mens avfallsmeklere jakter på størst mulig utbytte når de kjøper avfall fra kommuner eller næringsliv og leverer til gjenvinningsanleggene. «Søpla vår har blitt big bissniss, og det er markedet som rår.» At avfallet er blitt butikk, gir seg mange rare utslag. Norske kommuner sender årlig tonn ut av landet, det meste til Sverige. 90 billass krysser grensa daglig. Svenskene ligger som så ofte foran oss i løypa og kan ta imot avfall for en lavere pris i sine nedbetalte gjenvinningsanlegg fra sekstitallet. Samtidig importerer vi båtlass med søppel fra England og Irland for å holde norske gjenvinningsanlegg gående. Mens Norge og Sverige slåss om avfallet, graver europeiske land ned 150 millioner tonn avfall hvert år, noe som er forbudt i Norge, Sverige og Danmark. Regjeringen skal snart legge fram en nasjonal avfallsplan. Jeg håper den sikrer at norsk søppel i framtida blir gjenvunnet mest mulig kortreist, i norske anlegg. Kommunene har makt til å bestemme hvor husholdningsavfallet skal gjenvinnes, og et gjennomtenkt regelverk kan «låse» søpla vår og sørge for fornuftig forvaltning av avfall som ressurs. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: Fagbladet 4/2013 < 3

4 AKTUELT Sykehjem på anbud Unicare Omsorg AS og Aleris Omsorg AS vant vårens runde med konkurranse - utsetting av sykehjem i Oslo. Byrådet i hovedstaden setter på kort tid hele ni sykehjem ut på anbud. Kontraktene er verdt fra 400 til 600 millioner kroner. Etter oppkjøp og omstruktureringer er det i dag kun fire selskaper som konkurrerer i markedet; Aleris, Attendo, Norlandia og Unicare. OT Munch-museet skal spare Jubileumsåret for Edvard Munch er blitt et annus horribilis for dem som jobber med å forvalte kunsten hans. Hver fjerde ansatt på Munch-museet skal ut. Munch-museet er i dyp økonomisk krise, og de ansatte får svi: Nylig ble 16 av 72 stillinger inndratt. Det er vårt arbeid, vår kunnskap og ekspertise som skal ofres, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet på Munch-museet Tor-Bjørn Adelgren. Omplassering umulig De ansatte i stillingene som er inndratt har status som overtallige i Oslo kommune og fortsetter i jobbene sine inntil kommunen finner andre relevante stillinger noe som neppe vil skje, mener Adelgren: De fleste av de overtallige har spesialkompetanse for å jobbe her, blant annet med konservering av DE ANSATTE FÅR SVI: Munchmuseet fjerner 16 stillinger, men de overtallige kommer trolig til å fortsette å jobbe der. malerier, og det fins ingen andre slike jobber i Oslo kommune. Foto: Tine Steiss Dermed blir det neppe noen reell besparelse av dette, sier han. Fikk beskjed om å holde kjeft De ansatte på Munch-museet har vært urolige for økonomien helt siden museet ble etablert som egen etat i Oslo kommune i Fagforbundet sendte bekymringsmelding, men kommunens ledelse var ikke interessert i de ansattes bekymring. Tvert imot: Vi ble innkalt til et oppvaskmøte der vi fikk beskjed om å holde kjeft, forteller hovedtillitsvalgt Tor-Bjørn Adelgren. Tekst: SIDSEL HJELME Klart vi har råd På LO-kongressen i mai foreslår Fagforbundet at forsøk med sekstimersdag med full lønnskompensasjon må videreføres og utvides. Debatten blir spennende. Våger kongressen å ta framtidsrettede standpunkt for det som kan bli den neste store samfunnsreformen? Seks timers normalarbeidsdag er et tiltak det bør være mulig å samles om. Den vil gi mer velferd og sende færre mennesker ut i uførhet. Og reformen kan gjøre slutt på at velferd er lik velstand bare målt i økt forbruk. Forsøk med seks timers arbeidsdag viser at produktivitet og trivsel øker, mens sykefraværet går ned. Likevel er interessen for flere og lengre forsøk liten. Mange mener vi Forsøkene som har vært gjennomført, viser at sekstimersdagen er en reform som virker for dem som trenger det mest. ikke har råd til å innføre en slik reform. Men det er klart vi har råd. Sekstimersdag er den største reformmulig heten som ligger foran oss. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha. Forbruksfesten kan ikke bare fortsette å stige. Vi må tørre å ta debatten om økt produktivitet kan tas ut på annen måte enn i penger. For eksempel i mer fritid. Mange reagerer på at vi foreslår at vi i Norge tar en debatt om arbeidstidsreduksjoner nå. Både her hjemme og i andre europeiske land er det kravet om å arbeide mer som står på dagsorden. Hvordan arbeidstakerne kan tvinges til å jobbe lengre dager før overtidsbetaling kommer på tale. Slik sett kan seks timers arbeidsdag virke illusorisk, men det er også et spørsmål om hvor lenge den materielle veksten kan fortsette. Forsøkene som har vært gjennomført, viser at sekstimersdagen er en reform som virker for dem som trenger det mest. Mennesker som har tunge yrker klarer å stå i full jobb når arbeidsdagen er litt kortere. Kjønnsrollemønsteret i arbeidslivet og familielivet har endret seg. Presset på arbeidstakerne for å få dagene til å henge sammen er stort. Det er i denne sammenhengen vi må se på muligheter for å teste ut forkorting av arbeidstiden. Vi har ikke råd til å la være. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 4/2013

5 Foto: Monica Schanche Støtt 1. maiaksjonen Folk forandrer verden men ikke alene. Det er Norsk Folkehjelps 1. maiparole. De minner om at solidaritet er mer enn taler, og oppfordrer alle til å støtte deres internasjonale arbeid. Norsk Folkehjelp vil samle inn penger 1. mai. men det er også mulig å sette inn penger på giverkonto eller sende sms «1.mai» til 2160 (koster 50 kr). SVÆRT KRITISK: De ansatte får svi for at kommunestyret fjernet eiendomsskatten, sier hovedtillitsvalgt Kurt Rønning. Fjernet eiendomsskatten mer deltid for ansatte 34 ansatte i Rissa kommune fikk varsel om oppsigelse rett før påske. «Løsningen» etter flere drøftingsrunder ble omplasseringer og mer deltid. Dette er et skoleeksempel på hvordan saker ikke bør løses, sier hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Rissa, Kurt Rønning. Rissa kommune hadde i fjor et underskudd på 18 millioner som måtte dekkes inn i årets budsjett. Rett før påske fikk 34 ansatte varsel om oppsigelse, lærere og assistenter i skoler og barnehager var spesielt hardt rammet. Nå har de fleste av disse fått tilbud om andre jobber i kommunen, men da i reduserte stillinger. De ansatte har frist til 30. april med å svare på tilbudet. Fagforbundets tillitsvalgte er svært kritisk til det som har skjedd. Alle berørte har gått ned i stillingsprosent for å beholde ansettelsen i kommunen. Mange av dem står nå igjen med deltidsstillinger på under 20 prosent, noen så lite som jobb hver tredje helg. Unødvendig å kutte I tillegg viser det seg nå at underskuddet fra i fjor allerede var dekket inn i første kvartal. Dermed var oppsigelser og omplasseringer helt unødvendig. Hadde vi visst dette, hadde vi aldri gått med på denne løsningen, sier Kurt Rønning. Han legger all skyld på kommunepolitikerne, der Høyre, Frp og Pensjonistpartiet har flertall. I fjor fjernet de eiendomsskatten og sa dermed fra seg inntekter. Samtidig står kommunen overfor store investeringer til blant annet en ny skole til 200 millioner kroner. Flere oppsigelser kommer Oppsigelser på grunn av dårlig økonomi har hittil vært uvanlig i kommunenorge. Stort sett løses behov for nedbemanning ved naturlig avgang. Ifølge Adresseavisen venter nå oppsigelser i mange trøndelagskommuner. Også Holtålen, Midtre Gauldal, Leka og Frosta regner med at de ikke kommer utenom oppsigelser. Mange andre kommuner, som for eksempel Overhalla, Namdalseid og Flatanger, løser de økonomiske utfordringene med gradvis nedbemanning, slik at de som går av med pensjon eller slutter frivillig i jobben, ikke blir erstattet. Tekst: SIDSEL HJELME Kvinnene tar innpå Hvis lønnsutviklingen fortsetter i samme tempo som det siste året, er det lik lønn mellom kvinner og menn i I 2012 tjente kvinner 86,5 prosent så mye som menn. Året før tjente kvinner 85,3 prosent av menns lønn. Forskjellen minket med over ett prosentpoeng, viser en kartlegging fra Teknisk beregningsutvalg. Demens-kampanje Et tryggere liv med demens, er målet til Helsedirektoratets nye kampanje rettet mot personer med demens og deres pårørende var medlemmer i Fagforbundet 2. april. Det er 6405 flere enn på samme tid i fjor. Følg utviklingen i ditt fylke på Foto: Eirik Dahl Viggen Fagbladet 4/2013 < 5

6 AKTUELT Godtar ikke UNN-kutt LO har fått med seg flere fagforeninger blant annet Fagforbundet og flere brukerorganisasjoner for å hindre nedleggelser av behandlingstilbud ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Alle vi snakker med er veldig opprørte over kuttene. For oss er det viktig å vise styret at folk er enga - sjerte, og at vi ikke godtar kuttene, sier LO-leder Kristine Larsen i Tromsø til tromsø.no. Vil knuse myter Fagforbundet og Norsk Folke - hjelp lanserer nettstedet fordommer.no som et virkemiddel i kampen mot rasisme og diskriminering. Gjennom tall og fakta skal nettsida bidra til en mer opplyst debatt. Seniorer nektet å godta kommunens kutt Da Ørsta kommune kuttet i seniortiltakene, gikk seniorene til sak mot kommunen. Og vant. Kommunen må betale erstatning og saksomkostninger på kroner. Dommen kan sette spikeren i kista for liknende kutt fra arbeidsgivere. Dette er den tredje saken jeg har om oppsigelse av seniorpolitiske avtaler. I de to første tilfellene ga kommunen seg med et forlik. Jeg tviler på at vi får dette problemet opp igjen, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet, som kjørte saken på vegne av seniorene. VINNERE: Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Hild Våge (t.v.) sammen med Kirsten Elin Brusdal og Terje Olsen som representerte de ansatte i rettssaken mot Ørsta kommune. Foto: Roy-Arne Folkestad Sekstimersdagen er ikke død Et flertall av kvinnene i LOs tillitsvalgtpanel mener fremdeles at sekstimersdagen er et viktig krav for at kvinner med små barn skal kunne delta i arbeidslivet på linje med andre, viser en Fafo-undersøkelse. Tillitsvalgte i kvinnedominerte forbund og i kommunal sektor er mest positive til sekstimersdagen. Foto: Morten Holm Ville holde på seniorene I 2008 vedtok kommunestyret i Ørsta en seniorpolitisk plan for å få færre til å ta ut avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 62 år. Arbeidstakerne ble presentert for to alternativer til AFP. De kunne enten motta kroner i ekstra lønn per år eller få permisjon med lønn en dag hver annen uke. Fra fylte 63 år kunne de ansatte dessuten velge å ta ut permisjon med lønn en dag per uke. Sa opp avtalen Mellom 50 og 60 personer benyttet seg av ordningen, inkludert 21 personer som var orga - nisert i Fagforbundet. Men i 2011 vedtok kommunestyret å si opp samtlige avtaler om seniorpolitiske tiltak. Ordningen opphørte 1. juni 2012 ved at kommunen stanset utbetalingene. Kommunen mente de hadde rett til å avslutte ordningen, siden den bare gjaldt for ett år av gangen. Krevde kompensasjon Fagforbundet mente derimot at kommunen ikke hadde noen slik rett, og at den skulle kompensere de 21 for tapet av inntekt eller for tapt mulighet til å ta ut permisjon med lønn. For 18 av personene tapte Ørsta kommune. Mens for de tre siste kom retten til at kommunen ikke hadde noen forpliktelser, siden de alle var over 67 år og ikke kunne gå av med AFP lenger. Tekst: VEGARD VELLE SITATER FRA NETT Svikter barna Helsetilsynet er bekymret etter et landsomfattende tilsyn av økonomisk hjelp til barnefamilier som viser at 59 av 67 kommuner brøt loven. Tilsynet så på sosialhjelp fra Nav for 2012, og i 88 prosent av tilsynene fant fylkesmennene alvorlig svikt i kommunenes styring av å kartlegge barnas. Undervisning krever ikke mer forberedelse enn en hvilken som helst annen jobb! Erik Nielsen, formann for Kommunernes Landsforening, om lærerne han lockoutet Nå er det som om vestlige mødre deltar i olympiske leker i vekttap. Samfunnsdebattant Kadra Yusuf Den farlige flåtten har våknet. Forside i Dagbladet 8. april 6 < Fagbladet 4/2013

7 HVA? MENER DU Hvilke forventninger har du til mellomoppgjøret 2013? ARBEIDSLIVSFORSKERE: Roy A. Nielsen og Tove Midtsundstad er forskerne bak rapporten «Arbeid, pensjon eller begge deler?». Flere i jobb med seniortiltak Ønske om mer fritid er viktig for dem som velger tidligpensjon. Men er helsa god, er sjansen større for at du fortsetter å jobbe etter fylte 62. Tilrettelegging og gode seniortiltak kan få flere til å stå i jobb. Ørjan Myrmel, seksjonsleder i Fagforbundet Hordaland: Rammene ble lagt i hovedoppgjøret i fjor. Det viktigste nå er at vi får opprettholdt kjøpekraften. Basert på svarene fra 1200 kommuneansatte, har Fafo publisert rapporten «Arbeid, pensjon eller begge deler?». Bortimot hver tredje arbeidstaker i undersøkelsen tok ikke ut pensjon før de fylte 67 år. De øvrige velger å ta ut hel eller delvis pensjon tidligere, og blant disse er det en stor andel (70%) som kombinerer jobb og pensjon. Enslige skiller seg ut Blant dem som utsetter pensjonisttilværelsen, oppgir 33 prosent at de trenger inntekten for å klare seg økonomisk. Svært mange av dem er enslige. Bor du alene, er sjansen større for at du jobber lengre enn om du bor sammen med noen. Deres valg er ikke så frivillig som man kanskje ønsker. Dette er en gruppe vi må være oppmerksomme på, sier forskerne bak rapporten, Tove Midtsundstad og Roy A. Nielsen. Sats på helse og god ledelse Helse er helt avgjørende for om folk fortsetter i jobb etter fylte 62 år. Hvis vi ønsker at flere skal stå i jobb, må vi fokusere på dette og satse på tilrettelegging. Men nesten like viktig som helse, er at de ansatte har utfordrende arbeidsoppgaver og føler seg verdsatt av ledelsen, sier Midtsundstad. Tekst og foto: SIDSEL HJELME Ann-Helen Porsmyr, seksjonsleder i Fagforbundet Østfold: Det er fortsatt noen som er lavtlønna, og som jeg håper får en lønnsøkning. I tillegg håper jeg pensjon og deltid blir diskutert. Jeg er sjokkartet glad Så fantastisk for Nathan, familien og støttegruppa i Bergen, utbryter Britt Ås, landsstyremedlem i Fagforbundet og med i støttegruppa for Yalda, etter dommen i Oslo tingrett som gir Nathan fra Bergen rett til å bli i Norge. Dommen slår fast at hensynet til barnets beste ikke er forsvarlig vurdert og veid opp mot innvandringsregulerende hensyn i Utlendingsnemndas beslutning om utvisning. Det er ventet at avgjørelsen vil få betydning for barn i liknende situasjoner, for eksempel Yalda i Tromsø. Foto: Vegard Velle Rolf Bosnes, hovedtillitsvalgt, Steinkjer: Vi kan ikke forlange for mye. Med tanke på hvordan situasjonen er rundt oss i Europa, må vi være fornøyd om vi får opprettholdt kjøpekraften. Fagbladet 4/2013 < 7

8 TEMA: Avfallsmarkedet Lastet med 25 tonn avfall legger Kåre Bye i vei til Sverige. Han kjører et av nesten 1000 årlige lastebillass fra Drammen til Sverige. Samtidig må norske forbrenningsanlegg importere avfall for å holde hjula i gang. Tekst: OLA TØMMERÅS og NINA BERGGREN MONSEN Foto: WERNER JUVIK En ellevill ka

9 Det gikk 948 lastebiler med sortert avfall fra Drammensregionen til Sverige i fjor. Samtidig ble avfall fra Irland skipet inn til Borg havn i Fredrikstad for å gjenvinnes til varme på Frevar, mens Oslos anlegg på Klemetsrud går på avfall fra innbyggere i Leeds og Bristol i England. Det er markedet som rår når avfallet ditt skal gjenvinnes. Forbrenningsanleggene må underby hverandre i kampen om å få avfall, mens avfallsmeklerne kontinuerlig leter etter de avtalene som gir maksimal profitt. Resultat: Mil på mil med tungtransport, båtlaster over Nordsjøen og forbrenningsanlegg som sliter med å produsere konkurransedyktig energi. 90 lass om dagen Når sjåfør Kåre Bye passerer gjenvinningsanlegget til Oslo kommune, har han fortsatt 150 kilometer igjen til endestasjonen Åmotfors i Sverige. Biler lastet med matavfall fra Drammens-regionen går helt til Linköping. På veien passerer de Borg havn i Fredrikstad, der 2600 tonn irsk avfall ble losset i fjor. Fra Moss havn kommer ukentlig 30 trailere med restavfall skipet inn fra England. Søppelet skal brennes i Oslo. Totalt eksporterte Norge tonn avfall i fjor. Det tilsvarer rundt 90 lastebiler hver eneste dag. Samtidig sliter norske anlegg med å få avfall nok til å opprettholde produksjonen. Tenker bare pris Tenk tjeneste, ikke fortjeneste, oppfordrer Frevar-direktør Fredrik Hellstrøm. I Fredrik- < mp om avfall

10 TEMA: Avfallsmarkedet Avfallsmarkedet Det fins ingen felles markedspris på behandling av avfall. Avfallsmeklere kjøper avfall fra kommuner eller næringsliv. De leverer til gjenvinningsanlegg som er mest lønnsomme. Handelen kan også foregå direkte mellom avfallsprodusent og anlegg. Avtalene kan være alt fra engangshandel og spotpriskontrakter til langsiktige kontrakter over flere år. Næringsavfall fra kommunale aktører må ut på anbud. Kommuner kan behandle husholdningsavfall i egenregi dersom de har eget anlegg, og kan tildele enerett på behandling. Kommuner kan også legge inn krav til tran - sportavstander og gjenvinningskvalitet i anbud. Avfall Europa Norge, Sverige og Danmark har forbud mot deponi av avfall som kan gjenvinnes. Finland er på vei til å innføre dette. Europeiske land deponerer fortsatt 150 millioner tonn avfall årlig. EU har straffegebyrer for deponering, men i mange tilfeller er dette lavere enn kostnaden ved å eksportere for gjenvinning. Til tross for massiv deponering er det mangel på avfall i landene som gjenvinner. Nederland, Belgia og Tyskland har en tilsvarende konkurransesituasjon om avfallet som Norge og Sverige. Romania deponerte i 2011 mest i Europa 99 prosent av avfallet. Sverige, Tyskland, Belgia og Nederland er best, med mindre enn én prosent deponert avfall. Norge deponerer to prosent. På ti år har deponering i Europa sunket fra 54 til 37 prosent. I 2011 gikk gjennomsnittlig 23 prosent av husholdningsavfall til varmegjenvinning, 25 prosent ble materialgjenvunnet og 15 prosent ble kompostert. Kilde: Eurostat stad har gjenvinningsselskapet gjort nettopp det til sitt slagord. Det kan like gjerne oppfattes som et hjertesukk. Avfallsbesitterne (kommuner og næring) tenker først og fremst pris, og avfallet går dit det er billigst å levere, kommenterer Hellstrøm. Konsekvensen er en beinhard konkurranse der gjenvinningsanleggene dumper prisene stadig lavere for å ta imot avfallet. Frevar trenger tonn avfall hvert år for å opprettholde produksjonen. Fra Fredrikstads innbyggere kommer tonn. Resten tas inn fra markedet. Seiret i Sverige I fjor kjøpte Fredrikstad restavfall fra Irland. I år skal kjelene i Fredrikstad fyres på avfall fra blant annet Dals-Ed i Sverige, og fiskeslo fra Kungshamn skal bli biogass. Resten fylles opp med avfall fra Bærum, Moss, Lindum og Aurskog/Høland. Vi vant anbud i Sverige og snudde faktisk avfallsstrømmen, smiler Hellstrøm. Resultatet av prisdumpingen er liten eller ingen lønnsomhet. Det medfører i neste omgang at investorer eller kommuner nøler med å bygge flere nye anlegg, selv om vi egentlig trenger flere. Da kan blant annet utbygging av fjernvarme bli en taper, bemerker Hellstrøm. I dag har Norge kapasitet til å behandle 90 prosent av eget avfall. Sverige har kapasitet til å gjenvinne tre ganger mer søppel enn de selv har seks millioner tonn. Samtidig deponerer land i Europa fortsatt 150 millioner tonn avfall hvert eneste år. TONN PÅ VEI: 25 tonn restavfall fra Drammen på vei til gjenvinningsanlegg i Sverige. Miljømessig håpløst I vinter måtte gjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo stoppe en linje i perioder på grunn av avfallsmangel. Samtidig dundrer avfallstrailerne fra Drammen forbi på E6, knappe femti meter fra innkjøringa til anlegget. Slik er rammebetingelsene. Avfall er en handelsvare i et fritt marked, på tvers av landegrenser, forklarer Jannicke Gerner 10 < Fagbladet 4/2013

11 Grafikk: Vidar Eriksen, Fagbladet Norske anlegg importerer fra England, Irland og Sverige for å holde hjula i gang. Samtidig sender norske kommuner tonn avfall ut av landet. Mens Norge og Sverige slåss om avfallet, deponerer Europa 150 millioner tonn avfall hvert år. Foto: Ola Tømmerås Bjerkås, kommunikasjonssjef i Energigjenvinningsetaten i Oslo. Heldigvis for Oslo, fikk de kontrakter på vinterleveranser fra England. Miljømessig er det håpløst at Norge og Sverige kniver om avfall. Begge har gode anlegg for energiutnyttelse. Overskudds - kapasitet bør heller fylles opp med avfall fra land som fortsatt deponerer, legger Bjerkås til. Utkonkurrerer nordmenn Miljøgevinsten ved å gjenbruke restavfall til energi i stedet for å deponere, er stor. Søppelberget reduseres, samtidig som energi fra avfall erstatter fossil energi som olje og gass til oppvarming av hus og industri. Men for at Bjerkås skal få kortreist søppel fra andre norske kommuner til anlegget i Oslo, må rammevilkårene endres. I dag taper Norge mot Sverige. Svenske anlegg har andre rammevilkår. Energiprisen er høyere, og anleggene som ble bygd på 60-tallet, er nedbetalt, med ditto lavere kostnader. Prisene på å brenne avfall i Sverige er nå så lave at det går ut over materialgjenvinningen, sier Bjerkås. Hun viser til at kildesorteringen blir dårligere når lønn - somheten blir borte. Det bør derfor innføres krav om at kun godt sortert restavfall kan eksporteres og importeres, mener hun. Fagbladet har vært i kontakt med flere av Norges gjenvinningsanlegg. De fleste opplever den samme beintøffe konkurransen. Lite utslipp totalt Tungtransporten fra Drammen til Sverige sto i fjor for et utslipp på 2242 tonn CO 2. Likevel er miljøregnskapet for Drammensregionen svært godt. Utslipp ved transport utgjør lite av STERK KONKURRANSE: Frevar-direktør Fredrik Hellstrøm i Fredrikstad kjemper for å få en jevn tilgang på avfall. Kampen er beinhard, og rammer både lønnsomhet og utvikling. totalen, påpeker kommunikasjonssjef Marianne Holen ved Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Selskapet har akkurat gjort ferdig < Fagbladet 4/2013 < 11

12 TEMA: Avfallsmarkedet miljøregnskapet for Avfallsbehandlingen i Drammensregionen sparte i fjor klimaet for hele tonn CO 2. Det forteller hvilke gevinster som ligger i sortering og gjenvinning. En lastebil bruker ca. 170 liter drivstoff for å frakte 25 tonn matavfall til Linköping, men matavfallet fra drammenserne gir biogass tilsvarende 3500 liter fossilt drivstoff til bussene i Sverige, forklarer hun. Hun skulle gjerne sett at avfallet ble levert i Oslo eller andre lokale anlegg. Det hadde vært optimalt, men vi kan ikke annet enn å følge de til enhver tid gjeldende anbudsreglene, påpeker hun. ENORM BESPARELSE: Tungtransporten med avfall fra Drammensregionen til Sverige sto i fjor for et utslipp på 2242 tonn CO 2. Likevel kan Marianne Holen i renovasjonsselskapet dokumentere en klimabesparelse på tonn CO 2. Sverige vil hente mer fra deponiland I Sverige vokser interessen for å øke avfallsimporten fra land i EU som fortsatt graver ned søppelet sitt. Selv om Sverige allerede er avhengig av å importere avfall for å fylle eksisterende anlegg, utvider de kapasiteten. EU-regelverket strammer seg til, og et deponiforbud kryper stadig nærmere. Etterspørselen for å få kjøpe avfallsbehandling fra Sverige øker over hele Europa, sier Christian Kallerdahl, kommunikasjonssjef i det svenske gjenvinningsselskapet Renova. I tillegg til det norske avfallet, vil vi fra i år importere avfall for energiutnyttelse fra Storbritannia. Å tilby vår forbrenningskapasitet til andre land er både økonomisk og miljømessig forsvarlig, fortsetter Kallerdahl. Om avfallsmarkedet sier Kallerdahl at avfall for forbrenning har blitt et konkurranseutsatt marked hvor nasjonale grenser viskes mer og mer ut, akkurat som for andre varer. En konsekvens blir at norske kommuner iblant sender sitt avfall til svenske anlegg i stedet for til norske, sier den svenske kommunikasjonssjefen. Etterlyser avfallsvisjon i Norge Gjenvinningsanlegg sliter i sterk konkurranse om avfallet. Bransjeorganisasjonen Avfall Norge etterlyser visjoner og virkemidler. Om kort tid legger regjeringen fram en strategi for biogass og en nasjonal avfalls - plan. Avfallsbransjen venter spent. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell vil ikke gå inn på konkrete detaljer om den kommende strategiplanen, men overfor Fagbladet lover han at den vil omfatte tiltak for å utnytte avfallet bedre. Etterlyser visjon Vi har våre meninger, men viktigst er at regjeringen finner ut hva de vil med avfallsbehandling. Vi opplever at det mangler en overordnet visjon, sier fagrådgiver Håkon Jentoft i Avfall Norge, en bransjeorganisasjon for kommunale, interkommunale og private renovasjonsselskaper. Foto: Avfall Norge Vi ønsker at avfall fortrinnsvis gjenvinnes i opprinnelseslandet. Det tjener ingen når land med gjenvinningsanlegg på høyt nivå konkurrerer om avfallet, sier han. Svenske anlegg er mer konkurransedyktige nettopp fordi svenske myndigheter har hatt en bevisst holdning til avfall i mange år. Myndighetene har stimulert til avfallsgjenvinning gjennom tilskudd, støtteordninger og avgifter, påpeker Jentoft. Avfallsgjenvinning må ses på som et Håkon Jentoft i Avfall Norge samfunnsansvar, ikke utelukkende i forhold til effektivitet og lønnsomhet, mener fagråd - giveren. Godt regelverk På spørsmål om markedet trenger regulering for å hindre unødig transport, svarer miljøvern minister Solhjell at regelverket i dag er godt. Det viktigste er at avfallet blir behandlet på en miljømessig forsvarlig måte. Utslippene fra transport av avfall utgjør lite, men er likevel noe vi ønsker å redusere, blant annet gjennom virkemidler i transportsektoren. Avfall er en ressurs som vi med fordel kan bli flinkere til å behandle i Norge, sier Solhjell. 12 < Fagbladet 4/2013

13 Alle priser nå med FRI FRAKT! VÅRENS NYHETER! GRETE WAITZ-SÅLEN i alle modeller! Art. 400 HVIT/RØD Str ,- Art. 901 FLOWER Str ,- Art. 541 RØD Str ,- Art. 632 GRÅ Str ,- Inkludert Grete Waitzsålen, verdi 349,- Den nye GRETE WAITZ-SÅLEN Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue ,- 349,- Bestill nå! OBS! Fri retur. Tlf Art. 80 Str Art. 211 LILLA Str post@footcare.no Foot Care as Pb Lørenskog Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

14 Hun forandret Norge. For en hel generasjon nordmenn ble det en selvfølge at statsministeren hun var dame. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI Landsmoderen sitter på et hotell i Kristiansand og teller på fingrene. I sytten år nå har det vært menn som har vært statsministre her i landet. Siden jeg gikk av i 1996 har det vært bare menn. Men det gjennombruddet jeg representerte, det står seg jo fortsatt. Nå er det like naturlig at en kvinne kan bli statsminister som en mann blir det. Hun forandret Norge Vi treffer Gro Harlem Brundtland på selveste kvinne - dagen, bare noen timer før hun klappes inn som hedersgjest og hovedperson under åpningen av jubileumsåret for kvinnelig stemmerett. Fra scenekanten på Kilden i Kristiansand skal konferansier Ingrid Bjørnov presentere oss for en helt ny tidsregning før og etter Gro. Vi er i år 32 etter Gro. For da Gro Harlem Brundtland ble landets første kvinnelige statsminister i 1981, ble Norge forandret. Ikke bare ble det den naturligste ting i verden for en hel generasjon nordmenn at statsministeren var dame og at mannen hennes strøk blusene, men det ble også umulig etter Gro å danne regjering uten at minst førti prosent av statsrådene var kvinner. På toppen Derfor troner hun øverst når landet feirer hundreårsjubileum, sammen med kvinnene som kjempet fram stemmeretten den gangen: Gina Krogh, Fredrikke Qvam og før dem igjen Camilla Collett. Jeg må jo smile litt når jeg tenker på at jeg vokste opp i Camilla Colletts vei, og at jeg som barn var opptatt av hvem denne Camilla var. Og foreldrene mine fortalte og tok meg med for å se på statuen av henne i Slottsparken. Jeg var heldig som hadde foreldre som ga meg mulighet til å reflektere over og lære om verden omkring meg. Så disse store forbildene fra hundre år tilbake har vært der rundt meg i oppveksten, og jeg var tidlig bevisst på urettferdigheter i samfunnet, ikke minst mellom kvinner og menn. Og nå, 200 år etter Camilla Colletts fødsel, har du selv blitt et slikt forbilde? Gro i hundre Jeg har gradvis blitt klar over det, fordi jeg får så mange kommentarer og omfavnelser fra folk jeg møter både hjemme i Norge og ute i verden. Men det er jo klart at det betydde noe for folk, det at en kvinne var den øverste lederen i landet i så mange år. Perspektivet ble forandret. Borgerskapet ledet an Kvinnene som kjempet for stemmerett og deltakelse i det politiske liv på begynnelsen av 1900-tallet, var fra borgerskapet. Det norske arbeiderpartis første politiske kvinneforening, som ble stiftet 1895, hadde som mål «å støtte de mannlige partifeller i deres kamp for sosialismens fremme». For dem var klassekamp viktigere enn kjønn. Lå arbeiderbevegelsen etter i like - stillingskampen? Det hadde sin naturlige forklaring, mener Gro Harlem Brundtland. Kvinnene i de borgerlige miljøene hadde menn som forsørget dem og tid til å bruke på kvinnekamp. Arbeiderkvinnene hadde ikke overskudd til slikt de hadde nok med å skaffe mat på bordet. Henger etter Men selv etter at landet hadde fått en kvinnelig statsminister tok det mange år før LO fikk sin første kvinnelige leder? Både LO og Arbeiderpartiet ble skapt av menn, og i mange år var det bare menn overalt. Mye av LOs liv 14 < Fagbladet 4/2013

15 «Kvinnene i de borgerlige miljøene hadde menn som forsørget dem og tid til å bruke på kvinnekamp. Arbeiderkvinnene hadde ikke overskudd til slikt de hadde nok med å skaffe mat på bordet.» har vært basert på industrien, og de fleste industriarbeiderne var menn. Og lenge var drømmen for disse mennene å ha råd til å forsørge sine familier og gi konene mulighet til å være hjemme og passe barna i stedet for å slite. At fattigdom ikke gir gode vilkår for kvinnekamp, ser vi jo bare vi vender blikket utover til andre land. Heller ikke det private næringsliv har kommet langt når det gjelder likestilling, påpeker eks-statsministeren. Det kommer til å ta minst tjue år til før det nærmer seg en balanse der. Jeg tror nok at den politiske kulturen er mer åpen for nye strømninger enn det private næringsliv der er det mer inngrodd at menn er ledere. Selv om kvinnene var i mindretall i mange år etter at de første kom inn på Stortinget for hundre år siden, var de hele tida representert, og det var en bevissthet rundt kvinnekampen. Hvis jentene sa nei Denne bevisstheten ble også det avgjørende for den unge firebarnsmoren Gro Harlem Brundtland da hun ble bedt om å stille som nestleder i Arbeiderpartiet i Kvinneåret For selvfølgelig var hun bekymret for barna, som var 7, 9, 11 og 13 år gamle, og for at hun kom til å være mye borte og overlate for mye av ansvaret til ektemannen Arne Olav. «Men jeg kunne ikke si nei,» skriver Gro Harlem Brundtland i selvbiografien sin. «Hvordan kunne vi få til likestilling hvis jentene sa nei?» Da Gro skulle danne ny regjering i 1986, sørget hun for at kvinnene kom opp og fram. Åtte av atten statsråder var kvinner, bildene av kvinneregjeringen gikk verden rundt, og Norge ble kåret til uoffisiell verdensmester i likestilling. Når vi ser på nyhetsklippene fra den gang, forstår vi at dette var en annen tid. Ute på Slottsplassen, med favnen full av røde roser, ble nyutnevnt landbruksminister Gunhild Øyangen spurt av NRKs (mannlige) reporter om hvordan dette skulle gå hun som hadde tre barn hjemme i Trøndelag. Det tror jeg ikke en journalist ville turt å spørre om i dag, ler Gro. Det viser jo at vi har kommet videre. Fagbladet 4/2013 < 15

16 LO-KONGRESSEN mai samles delegater fra hele landet til kongress i Folkets Hus i Oslo. Men hva skal de gjøre der? Og hvorfor er LO-kongressen så viktig? Her er de viktigste faktaopplysningene om Kongressen. HVA ER LO-KONGRESSEN? Kongressen er LOs øverste organ. Her er alle forbund representert, og delegatene bestemmer hvordan organisasjonen skal utvikles, hva kontingentpengene skal brukes til og på hvilke felter LO skal satse politisk. Kongressen velger dessuten hvem som skal lede LO de neste fire årene. HVOR OFTE ER DET KONGRESS? Det er kongress i mai hvert fjerde år. Årets kongress er den 33. ordinære kongressen siden LO ble stiftet i HVA BESTEMMER KONGRESSEN? Kongressen stemmer over alle forslagene som er kommet inn fra forbund og fylkeskontor. Det er saker som gjelder vedtekter, rekruttering, økonomi, tariffpolitikk, næringspolitikk, internasjonale saker, utdanningspolitikk og forslag som går på utviklingen av velferdsstaten. Kongressen vedtar også en del politiske uttalelser som staker ut kursen for de neste fire årene. HVOR MANGE FORSLAG ER KOMMET INN? I år er det sendt inn over 1800 forslag fra forbund og organisasjonsledd. Forslagene er behandlet av LO-sekretariatet, og sendt videre til Kongressen for endelig behandling. KAN MAN FORTSATT SENDE INN FORSLAG TIL KONGRESSEN? Nei, fristen er gått ut, og sakspapirene er sendt til forbund og fylkesavdelinger. HVEM DELTAR PÅ KONGRESSEN? 315 delegater har stemmerett på Kongressen og fatter dermed beslutningene.

17 LO-KONGRESS MAI 2013 FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN FOR «DUMMIES» HVEM BESTEMMER HVEM SOM BLIR DELEGATER? 260 delegater velges av forbundene, ut fra hvor mange medlemmer de har. 40 velges av fylkesorganisasjonene, basert på medlemstall. Dessuten møter de 15 faste medlemmene av sekretariatet. HVEM BESTEMMER MELLOM KONGRES- SENE? Representantskapet er det høyeste organet utenom Kongressen. De samles minst to ganger i året, og har 187 medlemmer. LO-sekretariatet er sammensatt av LOs valgte ledelse, samt representanter fra alle forbundene. Sekretariatet møtes stort sett hver mandag klokka HVA BLIR DE VIKTIGE DEBATTENE PÅ KONGRESSEN? Slagordet for Kongressen er «Vi former framtiden». Tariffpolitikk, pensjonsspørsmål, arbeidslivsspørsmål, boligpolitikk, næringspolitikk og forholdet til EU, blir viktige temaer. Det samme blir høstens stortingsvalg, og i den forbindelse skal statsministeren og LO-lederen innlede til Kongressens fagligpolitiske debatt. VIL DET BLI ENDRINGER I LEDELSEN? Ja, det blir uvanlig store endringer i ledelsen denne gangen. Leder Roar Flåthen går av, i tillegg til at minst tre andre i LO-ledelsen av ulike årsaker skal byttes ut. Det er også opp til Kongressen å avgjøre hvor mange som skal sitte i LOs ledelse. Det settes ned en valgkomité på Kongressen som skal innstille til personvalgene, og på Kongressens nest siste dag stemmer delegatene over forslagene. HVOR SKAL KONGRESSEN ARRANGERES? Som vanlig blir Kongressen arrangert på Oslo Kongressenter, bedre kjent som Folkets Hus i Oslo. HVA SKJER UNDER KONGRESSEN? Delegatene er hovedpersoner under Kongressen, men det er også satt av tid til noen få eksterne talere, blant andre statsminister Jens Stoltenberg. Det skal også deles ut tre viktige priser fra LO: Hedersprisen, kulturprisen og likestillingsprisen. HVOR FINNES DET MER INFORMASJON? Alle sakspapirene til Kongressen ligger på LOs nettsider, Papirene er fordelt på sju hefter. Tekst: Tore Ryssdalsnes

18 De viktigste sakene Det er sendt inn over 1800 forslag fra forbund og organisasjonsledd til LO-kongressen. Forslagene er behandlet i LO-sekretariatet, og sendt ut til delegatene. Her er noen av de sakene det vil bli mest debatt om: FORHOLDET TIL EUROPA. Det har i de siste månedene vært mye debatt om forholdet til EU og EØS-avtalen, blant annet er det reist krav om at arbeidsliv skal tas ut av EØS-avtalen. I forslaget til handlingsprogram heter det at LO fortsatt vil holde fast ved EØS-avtalen som grunnlaget for LOs faglige europapolitikk. Den offentlige debatten den siste tiden kan tyde på at det er flertall i salen for LOsekretariatets innstilling, som blant annet fokuserer på å utnytte handlingsrommet i avtalen bedre. KAMPEN MOT SOSIAL DUMPING. Arbeidet for å motvirke sosial dumping i arbeidslivet ses på som en av fagbevegelsens absolutt viktigste saker i den neste fireårsperioden. Det er gjort mye på dette området de siste årene, men det dukker stadig opp nye problemstillinger. Det vil derfor bli mye debatt om dette på Kongressen, og det vil trolig gjøres klare vedtak om å trappe opp dette arbeidet ytterligere. PENSJON. Pensjonsdebatten vil dreie seg om alt fra private og offentlige tjenestepensjoner til AFP og uførepensjon. Tariffesting av pensjon er sett på som en viktig sak de kommende årene. LO-kongressen legger viktige føringer for det videre arbeidet. BOLIG. Boligpolitikk er rykket opp på den politiske dagsordenen, og kommer til å bli en viktig sak for Kongressen. Sekretariatet har vedtatt forslag til en uttalelse med et klart budskap om å øke boligbyggingen og styrke den sosiale boligpolitikken i Norge. LOs EGEN ORGANISASJON. Forholdet til vertikale tariffavtaler og organisering av medlemmer i skjæringspunkt mellom ulike avtaler og forbundsområder, er en sak der det er klare interessemotsetninger mellom ulike FOTO: COLOUTBOX/ILLUSTRASJON: THOMAS LØLAND forbund. Det er i kongressperioden gjort en større utredning om LOs egen organisasjon, herunder grensetvister og tariffpolitisk styrke. Denne skal presenteres og debatteres på Kongressen. OLJE- OG GASSUTVINNING. Synet på olje- og gassutvinning og miljøperspektivet varierer også ut fra forbundsområder. Industriforbundene ønsker å starte konsekvensutredningen i Lofoten og Vesterålen så raskt som mulig, andre forbund ønsker vern, eller i hvert fall en avventende holdning. FORHOLDET TIL ARBEIDERPARTIET. Også den fagligpolitiske debatten og økonomisk partistøtte vil langt på vei følge forbundsgrensene. Noen forbund er prinsipielle motstandere av fagligpolitisk samarbeid, mens andre forbund har et utstrakt samarbeid med Ap. I denne saken vil det bli mye debatt, selv om det er bred enighet om målet en fortsatt rødgrønn regjering etter stortingsvalget i september. Statsminister Jens Stoltenberg presenterer Regjeringens fagligpolitiske regnskap for de siste fire årene på Kongressens andre dag. NEI TIL LOFAVØR-KREDITTKORT. Landsmøtet i Handel og Kontor vedtok at de ønsker at LOfavør ikke skal tilby kredittkort som en del av fordelsprogrammet. Dette forslaget er også sendt inn til LO-kongressen, og det er ventet å bli en sak som vil engasjere mange. Det kan også bli debatt om andre deler av fordelsprogrammet. BOIKOTT AV ISRAEL. Forslag om boikott av Israel og brudd med den israelske fagbevegelse Histadrut kan skape debatt, men her er det nok også sterke motsetninger internt i forbundene. LIKESTILLING. Både kampen for likelønn og arbeidet for å redusere andelen av ufrivillig deltid, er viktige likestillingssaker som Kongressen kommer til å engasjere seg i. I tillegg skal LOs likestillingspris deles ut under Kongressen.

19 LO-KONGRESS MAI 2013 Valg av ledelse Når LO-kongressen 6. mai skal velge ny LO-leder, er det andre gang etter krigen det kan bli kampvotering om LOs fremste verv. Begge dagens nestledere, Gerd Kristiansen og Tor- Arne Solbakken, har sagt at de ønsker å bli leder. Bare én av dem kan klatre helt til topps. Antallet personer som skal utgjøre den valgte ledelsen, er heller ikke avklart. I vedtektene heter det at Kongressen skal «velge leder, nestleder, førstesekretær og det Ledervalget/kandidatene Gerd Kristiansen Alder: 58 år Forbund: Fagforbundet Gerd Kristiansen ble valgt inn som ny nestleder i LO på LO-kongressen mai Hun kom fra vervet som nestleder i Fagforbundet, et verv hun fikk på forbundets landsmøte i Kristiansen kom inn i LO gjennom etableringen av Fagforbundet, da Kommuneforbundet slo seg sammen med Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS), der hun var nestleder fra Kristiansen er hjelpepleier fra Nord- Norge, og har blant annet arbeidet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Hun har hatt utallige verv opp gjennom årene, blant annet har hun vært hovedtillitsvalgt i Troms fylkeskommune i ti år. antall sekretærer som Kongressen bestemmer». Det er altså opp til Kongressen å bestemme hvor mange som skal utgjøre LOs valgte ledelse. Spekulasjonene om hvem som skal velges har gått en stund, og flere forbund har lansert sine kandidater. Men siden det skal velges så mange nye, vil det trolig komme overraskelser når valgkomiteen skal ta hensyn til spredning når det gjelder blant annet forbundstilhørighet, kjønn og alder. Under årets kongress blir det uvanlig mange endringer i LO-ledelsen: Roar Flåthen er over aldersgrensen for tillitsvalgte i LO og familien i Trondheim og tar ikke Kristian Tangen vil hjem til må gå av. gjenvalg som LO-sekretær. Ellen Stensrud har sagt at hun Hovedkasserer Bente N. Halvorsen døde i kongressperioden ikke ønsker gjenvalg Trine Lise Sundnes er valgt til uten at det ble gjennomført leder i Handel og Kontor, og suppleringsvalg. starter der etter Kongressen. FOTO: HÅVARD SÆBØ Tor-Arne Solbakken Alder: 59 år Forbund: Norsk Tjenestemannslag Tor-Arne Solbakken er utdannet landbruksmekaniker, og har sin arbeidsbakgrunn fra private verksteder i Østfold og fra den militære flyplassen på Rygge. Det var gjennom jobben på Rygge han fikk vervene som har ført ham mot toppen av LO. I 1987 ble han valgt til sekretær for NTL-foreningen i Forsvaret, og i 1988 ble han leder for den samme landsforeningen. I perioden var Solbakken nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). Under LO-kongressen i 2005 ble han valgt inn i LO-ledelsen, og under Kongressen i 2009 rykket han opp som én av to nestledere. FOTO: KRISTIAN BRUSTAD Delegatene LO-kongressen består av 315 delegater. 260 velges av forbundene og 40 fra fylkene. I tillegg møter de 15 faste medlemene av sekretariatet. Fra fylkene: Finnmark 1 Aust-Agder 1 Sogn og Fjordane 1 Vest-Agder 1 Nord-Trøndelag 1 Troms 1 Vestfold 2 Telemark 2 Oppland 2 Hedmark 2 Buskerud 2 Møre og Romsdal 2 Østfold 2 Akershus 2 Nordland 3 Sør-Trøndelag 3 Rogaland 3 Hordaland 4 Oslo 5 Alle fylker: 40 Fra forbundene: Manuellterapeutforeningen 1 Arbeiderbevegelsens Presseforbund 1 NISO 1 Lokomotivmannsforbundet 1 Fengsels- og Friomsorgsforbund 1 Skolenes landsforbund 2 Norges Offisersforbund 2 Musikernes fellesorganisasjon 2 Norsk Jernbaneforbund 3 Norsk Sjømannsforbund 3 Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund 5 Forbundet for Ledelse og Teknikk 6 Norsk Transportarbeiderforbund 7 NNN 9 Fellesorganisasjonen 9 Norsk Arbeidsmandsforbund 10 El & IT Forbundet 12 Norsk Tjenestemannslag 14 Industri Energi 16 Handel og Kontor 23 Fellesforbundet 44 Fagforbundet 88 Totalt fra forbundene: 260

20 Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK Skal vi bli kvitt volden i samfunnet, må vi bli kvitt volden i hjemmet, sier forsker Ragnhild Bjørnebekk. Hennes karriere har vært et dypdykk i voldens vesen, fra gjengoppgjørene på åpen gate til den skjulte volden i stua. Ser volden i ansiktet Ragnhild Bjørnebekk Alder: 66 år Familie: Gift. To barn og seks barnebarn Yrke: Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo Aktuell: Leder seminar om vold mot kvinner på Politihøgskolen i april Det hele begynte med barne-tv. Som medieforsker ved Universitetet i Oslo studerte Ragnhild Bjørnebekk flere hundre elleveåringer for å finne ut hvordan media påvirket deres syn på verden. Pedagogen ba barna om å tegne eldre mennesker. De fleste tegnet gode, snille bestemødre som satt i en sofa. Det var julemiddag på bordet og barnebilder på veggene. Men så var det noen som skilte seg ut. Én gutt tegnet en gammel dame som ble voldtatt. Det fikk meg til å begynne å lure på hva som gjorde at enkelte barn fikk voldstanker, forteller Ragnhild Bjørnebekk. Hvis vi fant ut av dét, kunne vi kanskje gjøre noe for å redusere volden i samfunnet. Hun skiller seg litt ut, der hun kommer gående gjennom gangene på Politihøgskolen. Liten av vekst, litt forsiktig i bevegelsene og med et mildt smil om munnen. Det er van - skelig å forestille seg denne skikkelsen sammen med noen av landets mest belastede ungdomskriminelle. I arbeidet med prosjekter «Veier til vold» har hun forsket på unge voldsutøvere over mange år. Hun har hatt ukelange samtaler med dem, i et forsøk på å finne fram til deres livshistorie og hva som driver dem. Hvorfor akkurat de endte opp med å gjøre kriminelle handlinger og bruke vold. Når de får sitte sånn helt stille og prate om seg selv, skjer det noe med dem. De blir flinkere til å reflektere over sine handlinger, og de åpner seg på en måte de kanskje aldri har gjort før, sier Ragnhild Bjørnebekk, mildt og smilende. Det virker som de stoler på meg og ønsker råd når de har det van - skelig. Noen av disse ungdommene har utviklet et ganske nært forhold til henne. Det har hendt at de har fortalt ting i intervjuene som har satt forskeren i et etisk dilemma. Jeg vil jo helst ikke ha en rolle som fortrolig, men jeg kan heller ikke avvise dem. Hvis de forteller meg alvorlige ting, kan jeg ikke bare sitte der og si «mmm». Noen ganger må jeg spørre om jeg skal hjelpe dem å få snakke med psykolog, og hvis jeg får greie på at det vil skje en kriminell handling, må jeg melde fra om det, sier Bjørnebekk. Men hva har hun funnet ut, da, i løpet av disse årene med unge voldsutøvere? Har hun kommet fram til noe som kan gjøre samfunnet bedre rustet til å fange dem opp før de gjør kriminelle handlinger? Noen har en indre sårbarhet i seg, som innebærer større risiko for å havne på voldsarenaen enn andre. Hvis disse barna samtidig opplever vold, svakt foreldretilsyn og oppbrudd i familien, står de i fare for å bli såkalte tidlig-startere, som starter tidlig med kriminalitet og rus, blir involvert i kriminelle grupper og kommer på kant med skolen. Internasjonal forskning viser at hvis vi klarer å fjerne noe av den ytre risikoen, og beskytte disse barna mot urettferdighet, utrygghet og mobbing, vil mye være gjort. Derfor vil Ragnhild Bjørnebekk helst 20 < Fagbladet 4/2013

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE

2. INNKALLING TIL LANDSMØTE 2. INNKALLING TIL LANDSMØTE OG INVITASJON TIL 10års JUBILEUM MED SKIKKELIG BURSDAGSFERING! Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN PÅ LANDSMØTE - OG NCFUs 10års BURSDAGSFEIRING!

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November

Kongsberg vandrehjem, 8-10. November 1. INNKALLING TIL LANDSMØTE Kongsberg vandrehjem, 8-10. November Norsk cøliakiforenings ungdom post@ncfu.no www.ncfu.no VELKOMMEN TIL ÅRETS ANDRE LANDSMØTE! 2013 ÅRET MED TO LANDSMØTET Landsmøtet til NCFU

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Et viktig veivalg. Bruk stemmeretten ved valget 2019

Et viktig veivalg. Bruk stemmeretten ved valget 2019 Et viktig veivalg Bruk stemmeretten ved valget 2019 Et viktig veivalg Hvem som styrer i kommunene og fylkene er viktig for velferden vår, for jobben vår og for stedet vi bor på. Kommunene har ansvar for

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Du kan skape fremtidens muligheter

Du kan skape fremtidens muligheter Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer