Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjene"

Transkript

1 OSLO KOMMUNE BYSTYRETS SEKRETARIAT Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjene AVD S:\IR 1 3 JAN 2011Ki j SAK'S 11/ AR.< Notat til b s rets organer Til: Helse- og sosialkomiteen Dato: Fra: Byråden for sosiale tjenester og rusomsorg Var ref (saksnr): Arkivkode: 344 Notat nr.: /2011 BEHOVSVURDERING RUSMIDDELETATEN./. Vedlagt oversendes til orientering Behovsvurdering Rusmiddeletaten. I Behovsvurderingens innledning står: -Rusmiddeletatens drifisavtaler med private aktorer utloper i juni Dette gjelder totalt 10 avtaler som omfatter over 200 institusjonsplasser til en verdi av ca. 100 mill, kr pr. ar. Etaten pabegvnte hosten 2009 forberedelsene til en ni anskaffelsesprosess ved aforeta en behovsvurdering. I vurderingen inngar foringer fra nasjonale lover og firskrifter, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, resultatene fra kvalitetsmalinger, venteliste- og innsokningsdata og annet som kan indikere fremtidige behov. Det har ogsa vært gjennomfort samtaler med representanter jra samarbeidspartnere og interessenter hos sosialtjenesten, i ruspoliklinikker og hos bruker- og parorendeorganisasjoner. Resultatet av behovsvurderingen blir lagt til grunn for en ny anskalfelse i 2010/2011 pa det private markedet, og vil ogsa være nieda danne grunnlag Ibr tilpasninger ved de kommunale tiltakene.'' På bakgrunn av behovsvurdering ble det laget et konkurransegrunnlag som bl.a. fins på Rusmiddeletatens intranettsider under -Publikasjoner- nederst til hoyre på hovedsiden. Vennlig hilsen Anniken Hauglie Godkjent o ekspedert elektronisk Vedlegg: Behovsvurdering Rusmiddeletaten Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Postadresse: Radhuset, 0037 Oslo E-post: postmottak a byr.oslo.kommune.no

2 O 0 Oslo kommune., Rusmiddeletaten Administrasjonen Behovsvurdering Rusmiddeletaten

3 INNHOLD I. Innledning 3 2. Rusmiddeletatens ansvarsområde 3 3. Situasjonsbeskrivelse 3 4. Momenter i behovsvurderingen Brukermedvirkning Fokus på arbeid og aktivisering Kvaliflseringsprogrammet Rusfri medikamentfri Samhandlingsreformen Etterspørsel tall fra Søknads og informasjonsenheten 8 5. Klientgrupper og tilbud som utpeker seg i behovsvurderingen Unge Brukere med sammensatte og omfattende hjelpebehov - dobbeldiagnose 9 "3.4 Flere i Oslo enn i de øvrige kommunene Rehabilitering Eldre rusmiddelmisbrukere med stort omsorgsbehov Pasienter i LAR Bolig og botrening Korttidstilbud "Gjengangere" Endringer i tjenestetilbudet Behov reflektert i konkurransegrunnlaget Tilbud til rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd slik det beskrives i konkurransegrunnlaget Korttidstilbud slik det beskrives i konkurransegrunnlaget Rehabiliteringstjenestene slik de beskrives i konkurransegrunnlaget Tilbud til eldre rusmiddelmisbrukere med stort omsorgsbehov slik det beskrives i konkurransegrunnlaget Behov som blir reflektert i utvikling av kommunale tiltak Unae under 25 år "Gjengangere" Eldre rusmiddelmisbrukere med stort omsorasbehov Rehabilitering Pasienter i LAR Botrening Styrker og uordringer Bredde Samarbeid Kompetanse Ikke Oslo-tilhørende De åpne russcenene 21 2

4 1. Innledning Rusmiddeletatens driftsavtaler med private aktører utløper i juni Dette gjelder totalt 10 avtaler som omfatter over 200 institusjonsplasser til en verdi av ea. 100 mill, kr pr. år. Etaten påbegynte høsten 2009 forberedelsene til en ny anskaffelsesprosess ved å foreta en behovsvurdering. I vurderingen inngår føringer fra nasjonale lover og forskrifter, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, resultatene fra kvalitetsmålinger, venteliste- og innsøkningsdata og annet som kan indikere fremtidige behov. Det har også vært gjennomført samtaler med representanter fra samarbeidspartnere og interessenter hos sosialtjenesten, i ruspoliklinikker og hos bruker- og pårørendeorganisasjoner. Resultatet av behovsvurderingen blir lagt til grunn for en ny anskaffelse i 2010/2011 på den private markedet, og vil også være med å danne grunnlag for tilpasninger ved de kommunale tiltakene. 2. Rusmiddeletatens ansvarsområde Etatens hovedmål er å bistå bydelene med å gi mennesker med rusrelaterte problemer helhetlige og differensierte tilbud som legger til rette for utvikling og vekst. Tilbudene skal være tilpasset brukernes ønsker, forutsetninger og behov. Ansvaret for oppfølging av rusmiddelmisbrukere ligger i bydelene. Rusmiddeletatens ansvarsområde er avgrenset mot bydelene og mot tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som ble de regionale helseforetakenes ansvar ved rusreformen i Dette medfører bl.a. at spesialisthelsetjenesten har overtatt ansvaret for avrusings- og behandlingstiltakene. Etatens kjerneoppgave er å tilby institusjonsplasser i en tidsbegrenset periode etter bestilling fra bydelene. For noen brukere med omfattende hjelpebehov kan et noe mer varig institusjonsopphold være det beste tilbudet. Vurderingen av hvilket tilbud som skal gis, skal foregå i nært samarbeid med ansvarlig bydel. Hovedmålet er at alle skal gis mulighet til å leve et liv uten rusavhengighet. 3. Situasjonsbeskrivelse Antall injeksjonsmisbrukere i Norge har holdt seg noenlunde konstant siden 2003, med et estimert antall på i Oslo (SIRUS). Overdosedødsfallene har stabilisert seg på et lavere nivå enn rundt tusenårsskiftet. Andelen personer som har brukt illegale rusmidler er dobbelt så høy i Oslo som i resten av landet (SIRUS: Vedøy/Skretting 2009, men det er fortsatt alkohol som utgjør det største rusproblemet i Oslo. Selv om noen undersøkelser viser redusert forbruk blant ungdom, fortsetter totalomsetningen av alkohol å stige (Rusmidler i Norge 2009.) Både i forhold til alkohol og illegale rusmidler er det tydelig behov for tiltak for unge voksne mellom 18 og 25 år. Denne gruppen kan i liten grad nyttiggjøre seg tiltak rettet mot eldre rusmiddelmisbrukere. Det er hverken ønskelig eller tilrådelig å blande disse svært ulike gruppene. Det er en utfordring å nå personer som har vært bostedsløse over mange år og med liten eller ingen kontakt med sosialtjenesten. Målsetting er primært å etablere disse brukerne i permanent bolig. Det samme gjelder storforbrukere av akuttplasseringer i lavterskelapparatet. En bedring i deres livssituasjon avhenger primært av en stabil og varig bolig, og dette perspektivet bør være i fokus ved enhver akuttplassering. 3

5 Brukere med rusavhengighet i kombinasjon med psykiske lidelser representerer en stadig større utfordring for hjelpeapparatet. Det er en stor utfordring at mange mennesker i aktiv rus ikke er i stand til å nyttiggjøre seg hjelp på en slik måte at de får et godt koordinert og stabilt tilbud. Rusmiddeletaten vurderer at endring i krav og behov tilsier en større differensiering i rehabiliteringstilbudene. Det vil si at de bør bli tydeligere på hva de kan tilby brukerne og hva som er innholdet i tjenestene. Samhandlingsreformen legger opp til at et behandlingsforløp i spesialisthelsetjenesten må koordineres med tilrettelagte kommunale tilbud. Ved at mandatet blir tydeligere, vil det også kunne gi en bedre matching mellom innholdet i tjenesten og brukerens behov. Konkretisering av rehabiliteringstilbudene vil gi bedre matching til institusjonene og bedre imøtekomme brukernes behov. 4. Momenter i behovsvurderingen 4.1 Brukermedvirkning Brukerperspektivet bør først og fremst å være knyttet opp mot arbeid med individuell plan, for de brukere som trenger det og som ønsker det selv. Kravet til brukermedvirkning vil få ulik betydning i ulike tiltak, men skal være absolutt der det i det hele tatt er mulig ut fra tjenestens art. Det er viktig at fagfeltet har en bevisst holdning til brukermedvirkning når det gjelder å utvikle alle typer behandlings- og tjenestetilbud. Både brukere og pårørende skal aktivt involveres i strategisk planlegging av tiltakene i Rusmiddeletaten. der dette er mulig og/eller hensiktsmessig. God kunnskap om brukernes erfaringer fra tjenestene våre er vesentlig for hvordan de skal utformes og organiseres. 4.2 Fokus på arbeid og aktivisering Aktivitet er med på å skape mening i tilværelsen, enten det dreier seg om arbeid, utdanning eller fritid. Å delta i meningsfylte og forpliktende relasjoner til andre vil være avgjørende i alle endringsprosesser. For noen vil det dreie seg om kvalifisering for ordinær yrkesutøvelse, og for andre vil det handle om å opparbeide en meningsfull fritid og øke kompetansen på å bo, ta vare på seg selv og på sosiale spilleregler. Rusmiddelmisbrukere trenger egne hjelpetiltak for å komme gang med aktiviteter, men skal bare i særskilte tilfeller og i overgangsfaser ha særtiltak. Samfunnets ordinære tiltak skal også være tilgjengelige for denne målgruppen, og Rusmiddeletatens oppgave bør være å sette klientene i kontakt med slike tiltak, og sette brukerne i stand til å nyttiggjøre seg dem. Arbeidsavklaringspenger trådte i kraft fra I. mars 2010 og erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Arbeidsavklaringspenger gis i en overgangsperiode hvor det på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. For en del brukere vil det i siste fase av et rehabiliteringsopphold, eller i rusfrie botreningstiltak kunne etableres skoletiltak og liknende som kvalifiserer til arbeidsavklaringspenger i samarbeid med de aktuelle instanser. 4.3 Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet reguleres av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjelder for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Rett til å delta gis på tre vilkår: 4

6 a) Søker har gjennomgått arbeidsevnevurdering b) Tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet c) NAV kan tilby et tilpasset program. Kvalifiseringsprogrammet vil være særlig egnet for brukere som har ruskontroll, altså for brukere i rehabilitering og botreningstiltak. Det blir viktig for Rusmiddeletaten å utnytte mulighetene kvalifiseringsprogrammet gir innenfor rustjenestene. 4.4 Rusfri medikamentfri Begrepene rusfritt og medikamentfritt brukes av og til om hverandre i dagligspråket. En profesjonell håndtering av begrepene er nødvendig for å gi brukerne hjelp ut fra deres behov og de forutsetningene som lovverk og forskrifter stiller. Rusmiddeletaten legger følgende forståelse av begrepene til grunn: Medikamentfrie institusjoner er institusjoner som ikke godtar at brukere har medikasjon, selv om den er lovlig forskrevet av lege og innenfor anbefalt dose. I denne sammenhengen er dette medikamenter av sentralstimulerende eller dempende art. Dette kan være substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin (Legemiddelassistert rehabilitering heretter kalt LAR), A og B preparater, AD/HD medikasjon med for eksempel Ritalin som innholder et sentralstimulerende middel tilsvarende amfetamin. Rusfrie institusjoner er tilbud som ikke godtar bruk av alkohol, illegale rusmidlerl eller legemidler som ikke er forkrevet av lege eller er utenfor anbefalt dose. Denne definisjonen innebærer at tilbudet er rusfritt selv om brukere har substitusjonsbehandling2, medisinering for AD/HD eller annen forskrivning av lege. Medikasjon for AD/FID og substitusjonsbehandling har strenge krav til inkludering, forskriving, overvåking og oppfølging (Statens Legemiddelverker og LARretningslinjen4). En nasjonal faglig retningslinje skal gi råd og anbefalinger til fagfeltet. Denne skal bygge på best tilgjengelig forskningskunnskap og erfaring fra praksis. LAR-retningslinjen viser til en rekke nasjonale og internasjonale studier. LAR-retningslinjen bygger på følgende føringer fra Sosial- og helsedirektoratet, (LAR-retningslinje s. 15): Hovedmodellen for LAR bør være et trepartsamarbeid mellom I Med illegale rusmidler menes det som er klassifisert på narkotikalisten og framskaffes ulovlig. Statens Legemiddelverk utarbeider narkotikalisten jf. FOR nr 08: Forskrift om narkotika m.v. (Sosial og helsedirektoratet 2004, IS 1042/B). Substitusjonsbehandling av opioidavhengige består i å tilby pasienten et medikament som både blokkerer for og erstatter de farmakologiske effektene av opioider pasienten ellers er avhengig av. Medikamentene, her: metadon eller buprenorfin (Subutex m.fl.) tilbys som substitutt (agonist) for rusmiddelet (heroin og eller andre opioider). (Lie T, Nesvåg S. (2006). Betydningen av ulike psykososiale tiltak i rehabiliteringen av opioidavhengige i substitusjonsbehandling: en kunnskapsoppsummering. Stavanger: International Research Institute of Stavanger:. Rapport IRIS 2006/161 3 htt :// 4 Helsedirektoratet (2010). Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. IS

7 spesialisthelsetjenesten, allmennlegen og sosialtjenesten LAR anbefales organisatorisk integrert i helseforetakene i den spesialiserte tverrfaglige behandling for rusmiddelmisbrukere(tsb) LAR anbefales alminneliggjort faglig som del av det generelle tiltaksapparat for rusmiddelmisbrukere LAR anbefales regulert gjennom samme lovgivning som annen tverrfaglig rusmiddelbehandling. De nye LAR-retningslinjene slår fast at brukere med substitusjonsbehandling skal ha samme rettigheter og sidestilles med enhver annen pasientgruppe. Dette er i tråd med hvordan praksis og annet lovverk har utviklet seg over tid. Dette innebærer at personer som får medikamentell behandling i LAR eller medikasjon for AD/HD, regnes som rusfrie hvis de ikke misbruker rusmidler. Retningslinjen påpeker også at individer som ønsker å trappe ned eller avslutte substitusjonsbehandling, skal få hjelp til dette. Noen av de rusfrie institusjonene har erfart at enkelte brukere etter en tid i en rusfri institusjon ønsker å avslutte substitusjonsbehandling. De får støtte og hjelp til nedtrapping. Kommunen har et rehabiliterende5 ansvar i forhold til LAR og ønsker å legge LAR-retningslinjens anbefalinger til grunn for sitt tilbud. Retningslinjen fremmer en praksis hvor substitusjonsbehandling skal alminneliggjøres. Derfor ønsker Rusmiddeletaten at de rusfrie tilbudene i størst mulig grad skal være tilgjengelig for personer med medikasjon og som vil være rusfrie. Hvis en skal utelukke brukere med metadon eller buprenorfin fra tiltak, vil det være en naturlig konsekvens å utelukke personer som får Ritalin eller tilsvarende medisiner for AD/HD. Å utelukke brukere med medikamentell behandling fra å kunne være i rusfrie tiltak er en form for overprøving av individets ønsker, ambisjoner, mål og motivasjon til å bli rusfri, og en overprøving av legens og LARs faglige begrunnelse for å innvilge retten til substitusjonsbehandling. Dette er vanskelig å begrunne etisk og faglig. Bruk av substitusjonsbehandling kan for enkelte være nødvendig for å klare å gjennomføre en rusfri behandling/rehabilitering.. Rusmiddeletaten vurderes til å ha tilstrekkelig tilbud om rusfrie plasser. Det nåværende rusfrie tilbudet egner seg godt for både de med og uten medikasjon hvis bruker har mål om å være rusfri. Denne vurderingen har mange nyanser, for eksempel er både holdninger, informasjon, tiltakenes popularitet med mer er med på å styre etterspørselen. For Rusmiddeletaten er det vanskelig å legge noe annet til grunn enn den faktiske innsøkningen. Rusmiddeletatens begrunnelse for at antall medikamentfrie plasser ser ut til å være tilstrekkelig, er basert på at SRS og Vestli over tid har hatt kapasitet til å ta inn de som har søkt dit uten noen betydelig ventetid. Vestli har i perioden mai 2009 t.o.m. mai 2010 til enhver tid hatt ledig kapasitet. SRS har hatt et forholdsvis godt samsvar mellom innsøkning og kapasitet, men innleggelsen forsinkes i perioder av at bruker blir i spesialisthelsetjenesten noe lengre enn antatt. Rusmiddeletaten har statistikk tilbake til 2007 som viser at samlet for disse to institusjonene er det noe høyere kapasitet enn innsøking, men at dette kan variere gjennom året. 5 I RIS sin kunnskapsoppsummering (ref. fotnote 2) refereres det til at internasjonalt har substitusjonsbehandling har flere nivåer av målsettinger. 1. Pasienten holder seg i substitusjonsprogrammet, utover dette stilles få andre krav. 2. Endringer i pasientens funksjonsnivå (fysisk, psykisk og sosial fungering) krever rusfrihet/ rusmestring /regulering. 3. Målsetting om å fungere på det vanlige bolig- og arbeidsmarkedet med andre ord er blitt rehabilitert 6

8 Nedenfor følger tabeller som viser innsøking, antall ledige plasser og ventetid på Vestli og SRS for perioden 2007 til Kolonnen for ledige plasser og ventelister er beregnet som et gjennomsnitt pr år. Det kan innenfor året være variasjoner på ventetid og kapasitet. Vestli SRS Rusmiddeletaten forvalter en refusjonspost for opphold på Evangeliesenteret hvor bydelen kan få refundert hele døgnprisen fratrukket bydelsbetalingen. Her er det godt samsvar mellom refusjonspostens størrelse og bydelens refusjonssøknader. Rusmiddeletaten har vært i kontakt med avdeling koordinering pasientstrøm, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitets sykehus HF som opplyser at de mottar ca søknader om plass pr år. Av disse er søknader om plass medikamentfri institusjon. Disse søkernes behov kan ivaretas av de tre avtalene med medikamentfritt tilbud. 4.5 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen (St. melding nr /2009) ble vedtatt i april og gir føringer for at brukere i større grad enn i dag skal få sine tjenester i kommunen. Kommunene vil trenge tjenester/institusjoner både i forkant og etterkant av opphold i spesialisthelsetjenesten Fra Rusmiddeletatens side er det viktig å understreke at en ønsket utvikling med flere tjenester i Oslo kommune forutsetter tilførsel av økonomiske ressurser og økt kompetanse. Rusmiddeletaten har sett behovet for en dreining av sitt tilbud som et resultat av rusreformen, fordi spesialisthelsetjenesten korter ned sitt tilbud og i sterkere grad tilbyr polikliniske tjenester fremfor institusjonsopphold. Det er derfor ønskelig å dreie noen av våre tjenester mot bedre vente- og motivasjonstilbud og øke fokus på rehabilitering etter opphold i spesialisthelsetjenesten. Kommunen skal, i følge intensjonene i samhandlingsreformen, fokusere på behandling som ikke trenger spesialisering og tiltak som øker funksjons- og mestringsnivå for alle målgrupper. På rusfeltet vil dette sannsynligvis føre til at helseforetakets Tverrfaglig spesialiserte tjenester (TSB) blir mer intensivert og preget av kortere intervensjoner, mens kommunen får mer ansvar i forkant (i påvente av TSB), og etterbehandling med mål om rehabilitering og funksjonsforbedring. I tillegg skal kommunen ha ansvar for rene skadereduserende tiltak og forebygging. Samhandlingsreformen lovfester og regulerer samarbeidet mellom helseforetakene og kommunene. Selv uten disse lovkravene er et godt samarbeid både på struktur- og individnivå en forutsetning for at klientene skal få et helhetlig tilbud. Både foreningen for pårørende og brukerorganisasjonen legger vekt 7

9 på utfordringen i forholdet til samarbeid mellom tjenesteutøverne. Pårørendeforeningen er også opptatt av hvordan pårørende blir møtt av tjenesteapparatet i forholdet til taushetsplikten, som kan oppfattes som et hinder for opplysninger om barna deres. Representanter for sosialtjenesten i kommunen poengterer at det er viktig at IF lages der klienten er. Klienten må være edru og mottakelig for samtale rundt de forskjellige områdene i lp. De påpeker videre at selv om klientene er kjent i bydelen vil man ofte ikke komme i posisjon til å utarbeide en plan. IF er også et godt eksempel på at god kommunikasjon og godt samarbeid mellom tjenestenivåer og ulike tjenesteutøvere er en nødvendig forutsetning. Helseforetakets egne fagfolk ser for seg en modell der pasienter i TSB har bolig og faglig oppfølging i kommunen, og mottar spesialiserte tjenester i spesialisthelsetjenesten: "Fagrådet mener at forankringen for spesialistbehandling av rus og avhengighetslidelser må være poliklinisk behandling i nærhet til de kommunale tjenestene der pasienten bor. Dette gir mulighet for tidlig intervensjon og tilbud til pasienter med risikobruk av rusmidler før de utvikler en alvorlig avhengighet. Poliklinisk behandling representerer også den langsiktige oppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten av pasienter med kronisk lidelse og risiko for tilbakefall (Innspill til regional strategi for tverrfaglig spesialisert rusbehandling for perioden i Helse Sørøst fra "Fagråd tverrfaglig spesialisert rusbehandling".) 4.6 Etterspørsel tall fra Søknads og informasjonsenheten Det har vært en reduksjon i søknader om institusjonsopphold i perioden Det er ingen tydelig profil når det gjelder hvilken institusjonstype som har hatt størst nedgang, men rehabiliteringsinstitusjoner med krav til rusfrihet og institusjonsplasser for kvinner er blant tiltakene som har hatt størst nedgang i innsøkning. Det er vanskelig å vite hva som er årsaken til dette, men erfaringsmessig kan vi se at noen institusjoner med lange ventelister får lavere innsøkning, fordi det blir kjent at ventetiden er lang. Institusjoner som kan tilby botrening har hatt en økning i søknadsantallet. Disse tallene kan variere fra måned til måned, men det er en tendens til at søknadsmengden er på vei opp i Det var i snitt på ledige institusjonsplasser gjennom hele En del av den ledige kapasiteten har naturlige årsaker i forbindelse med ut og innflytting av beboere. Snittalder på søkerne har vært stabil på 42 år, og menn er i snitt tre til fire år eldre enn kvinner. Kun prosent av søknadene kommer fra klienter under 23 år. Andelen klienter med LAR ved søknadstidspunktet har gradvis steget til 40 %, der den nå ser ut til å ha stabilisert seg. En av tre søkere har vært innlagt i psykiatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten. En av fire søkere er henvist til rusbehandling i spesialisthelsetjenesten samtidig med innsøkning i Rusmiddeletaten.. En av fire søkere har Individuell Plan. Omtrent 20 % av søknadene kommer fra personer med mindre enn fem års oppholdstid i Oslo. Vi ser en økning i antallet klienter som gjennomfører institusjonsopphold etter planen, og det er en nedgang i antall klienter som blir utskrevet fra institusjoner mot sin vilje. 8

10 5. Klientgrupper og tilbud som utpeker seg i behovsvurderingen 5.1 Unge Unge voksne mellom 18 og 25 år kan i liten grad nyttiggjøre seg tiltak rettet mot eldre rusmiddelmisbrukere. Det er hverken ønskelig eller tilrådelig å blande disse svært ulike gruppene. Rusmiddeletaten har registrert behov for korttidsplasser for unge i aktiv rus, der de kan oppholde seg mens det arbeides med å få på plass hjelpetiltak av mer varig karakter. Det er økende etterspørsel etter tilbud til de yngste rusmiddelmisbrukerne, og Sosial vakttjeneste etterspør akuttilbud som i større grad er tilpasset yngre voksne mellom år, både unge tilhørende Oslo og andre kommuner. Informanter fra sosialtjenesten, poliklinikkene og interesseorganisasjonene har gitt innspill til Rusmiddeletaten om at vi i større grad bør satse på unge i alder Nesten samtlige informanter ønsket å prioritere de unge med tettere oppfølging. Et økende antall unge voksne med etnisk minoritetsbakgrunn oppsøker de åpne russeenene i Oslo, spesielt rundt sentralbanestasjonen hvor det er mye kjøp og salg, og dette mener mange er en gruppe som bør prioriteres i større grad. Uteseksjonen har løpende fokus på utviklingen i denne gruppen, både når det gjelder kjønnsfordeling, opprinnelse og hvilke områder de oppholder seg I følge sosialtjenesten opplever flere i denne gruppen sterk grad av avvisning fra omgivelsene. Flere viser liten grad av egenomsorg og unndrar seg oppfølging, slik at de må oppsøkes der de er. Mange har ikke hatt kontakt med psykiatrien, og har aldri blitt utredet 5.2 Brukere med sammensatte og omfattende hjelpebehov - dobbeldiagnose Rusmiddelmisbrukere som har samtidige somatiske og/ eller psykiske lidelser trenger særskilt tilrettelagte tilbud. De har en atferd som kan være utagerende og til dels voldelig og oppleves som uforutsigbare på grunn av store psykiske vansker og rusmiddelmisbruk. Tiltak som har toleranse for slik atferd vil samtidig være urolige, slik at opphold der i verste fall kan føre til forverring av deres tilstand. Det rapporteres om mer uro og utagering på institusjonene, samtidig som bemanningen ikke er økt. Rusmiddeletatens lavterskeltiltak er derfor lite egnet for denne gruppen. Sosial- og helsedirektoratet utga i 2008 rapporten Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud - Vurdering av omfang og behov, samt forslag til tiltak. Rapporten påpeker at Oslo har et hoyere antall pasienter enn resten av landet: "3.4 Flere i Oslo enn i de øvrige kommunene Kartleggingene av målgruppenes omfang viser store geografiske forskjeller. Forekomsten ligger på 0,3 per 1000 innbyggere i de minste kommunene mens kommunene over , inkludert de andre storbyene utenfor Oslo, rapporterer om lag 0,55 brukere i målgruppene per 1000 innbyggere. I Oslo er forekomsten betydelig høyere og liuger på 2,9 bruker per 1000 innbyggere. Det er sannsynlig at det er flere brukere i alle tre gruppene med omfattende og langvarige tjenestebehov i Oslo enn i de øvrige kommunene. Dette kan skyldes en storbyeffekt, ved at storbyen får større innflytting av personer med problemer. Spesielt kan dette gjelde personer med rusmisbruk i tillegu til psykisk lidelse. En undersøkelse fra SINTEFIO viser at Oslo har den laveste dekningsgraden for psykisk helsearbeid med 1,3 årsverk per 1000 innbyggere mot landsgjennomsnittet på 1,9 årsverk per 1000 innbyggere, så tilbudet kan være mindre enn i andre kommuner. Det kan også skyldes ulikheter i måten å rapportere på." 9

11 En amerikansk undersøkelse viser at "Alkohol- eller stoffavhengighet er så vanlige blant mennesker med en alvorlig psykisk lidelse at dobbeltdiagnosen snarere bør betraktes som regelen enn unntaket. Derfor er det så viktig at de to problemene ses i sammenheng." (Forsker Kim T. Mueser, Dartmouth Medical Scholl i New Hampshire, USA.) Man fant rusmiddelmisbruk hos: 56 prosent av alle med bipolar lidelse, 47 prosent av alle schizofrene, 36 prosent av alle med panikkangst, 33 prosent av alle med tvangslidelser, 27 prosent av alle med alvorlige depresjoner og 23 prosent av alle med fobier. Målgruppen representerer en stadig større utfordring for hjelpeapparatet. Mange kan ha forsøkt flere ulike tiltak uten at det har ført til endringer, og mange er erfaringsmessig undermedisinert for sine psykiske lidelser. Det er også vesentlig å påpeke at psykiatriske institusjoner i liten grad er villig til å skrive inn disse klientene, og de faller i gråsonen mellom ulike hjelpetilbud. Erfaringer har vist at når disse pasientene blir skjermet fra rus blir de bakenforliggende problemene mer synlige. Dette muliggjør igjen psykiatrisk utredning samt kontakt med saksbehandler hos NAV og andre hjelpeaktører. 5.3 Rehabilitering En mye brukt definisjon på rehabilitering er fra Stortingsmelding ; Ansvar og mestring. "Tidsavgrensa, planlagde prosesser med klare mål og verkemiddel, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin eigen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltaking sosialt og i samfunnet.- Denne definisjonen sier at rehabilitering er tidsavgrenset, den er planlagt, det er en prosess som har klare mål og virkemidler. Målet for rehabilitering er at klienten ved egen innsats skal oppnå best mulig fungeringsevne, målet er selvstendighet og deltakelse både sosialt og i samfunnet. Rusmiddeletaten vurderer at endring i krav og behov tilsier en større differensiering i rehabiliteringstilbudene. Et tydeligere mandat og profilering vil gi bedre matching mellom innholdet i tjenestene og brukernes behov. Behovsvurderingen avdekket et ønske fra sosialtjenesten om mer fokus på progresjon og mer trening i daglige ferdigheter. Det er ønske om at brukerne skulle være bedre forberedt på en selvstendig tilværelse ute i bydelene når de kom fra behandlings- eller rehabiliteringsopphold, og det er foreslått konkrete fokusområder som skjerming fra rusmidler, bedre kosthold og en mer normalisert døgnrytme. Etatens har ønske om en bedre integrering av rehabiliteringstjenestene mot det ordinære hjelpeapparatet, som for eksempel NAVs kvalifiseringsprogram. Det samme gjelder behovet for flere og mer meningsfulle fritidsaktiviteter. Kortere behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten fører også til større behov for videre tilbud i etterkant. Disse må fungere som "mellomstasjoner" før brukeren skal etablere seg i bydel og gi praktisk trening av ferdigheter som er nødvendige for å mestre en selvstendig tilværelse. Rehabilitering bør inneholde trening i dagliglivets aktiviteter, sosiale ferdigheter og råd og veiledning i forhold til brukerens egen økonomi. Rehabiliteringstilbudene bør også legge til rette for mulig skjerming fra rusmidler og i større grad bistå brukerne med å bygge opp rusfrie sosiale nettverk for de som ønsker dette. Rehabiliteringsinstitusjonene bør disponere egne treningsleiligheter som en del av tilbudet. En slik organisering medfører at brukerne kan flytte tilbake til et mer skjermet institusjonsmiljø i perioder, når de trenger dette for å unngå tilbakefall i rusmisbruk. Rehabiliteringsinstitusjonene bør i større grad tilstrebe felles satsing med andre eksisterende tilbud, for eksempel på NAVs kvalifiseringsprogram, lokale lag og foreninger, og bedre koordinering med ulike private aktører som får direkte bevilgninger fra bystyret i Oslo kommune. Mer samhandling på tvers vil være kostnadseffektivt, bidra til et mer helhetlig tilbud og gi mer sammenheng for brukerne. 10

12 Det er en målsetting å rekruttere flere brukere inn i institusjoner med en tydelig rehabiliteringsprofil, både de som har en rusfri målsetting og de som arbeider med rusreduksjon med særlig tanke på at brukerne skal kunne klare seg i en ordinær bolig. En av Rusmiddeletatens største utfordringer i tiden framover vil være å få til en styrking av rehabiliteringstilbudet samtidig som andre tjenester ikke svekkes. Flere av våre samarbeidspartnere etterlyser flere tilbud før og etter langtidsopphold innen spesialisthelsetjenesten og kommunale rehabiliteringstilbud. For å prioritere rehabiliteringsarbeidet og drive mer aktivt motiveringsarbeid for et liv uten rusmisbruk er det behov for tilbud mellom avrusning og plass på en rehabiliteringsinstitusjon, særlig der det blir ventetid. Det kan utgjøre en stor risiko at mange mister motivasjonen til et behandlingsopplegg når de kanskje må vente i mange måneder på det tilbudet de har søkt til. Det viktigste innholdet i et slikt tilbud bør være å skjerme brukerne fra rus, og forberede dem til det behandlingstilbudet de har søkt til. Representanter fra sosialtjenesten har vært opptatt av at rehabiliteringsinstitusjonene skal fokusere på normalitet. "Alle orker ikke terapeutiske opplegg. Det er viktigere å fokusere på god endringsorientert atmosfære". Institusjoner som tilbyr bolig og botrening i tilknytning til institusjonen blir trukket frem som et positivt tilbud til brukergruppen."rehabilitering er å komme litt videre, sluses ut i noe bedre". "Du forventer mer planlegging i forhold til økonomi, ha noe å gjøre, men hva skal de gjøre? Hvordan skal denne gruppen skaffe seg venner som ikke er i et rusmiljø? For enkelte blir det bare ord på papiret. Vi må erkjenne at klientene våre har tapt 30 år av livet. Det er utfordrende å fokusere på fritidsaktiviteter når en aldri har hatt noen". Rusmiddeletaten har fått formidlet ønske om at institusjonene skal ha en sjekkliste i forhold til klientenes liv etter oppholdet. De må for eksempel påse at klientene skaffer seg ID og får seg en bankkonto. De må eventuelt følge i banken og få det opprettet. Dette samstemmer godt med tidligere oppfordringer til konkret og praktisk fokus i rehabiliteringstjenestene. Sosialtjenesten har gitt tilbakemeldinger om at rehabiliteringstjenestene bør øke målrettet innhold i forhold til praktiske daglige gjøremål, for eksempel husholdsarbeid. De har hevdet at viktigheten av selvstendighet i forhold til praktiske ting er undervurdert i rehabiliteringstilbudene. Det å kunne mestre dagligdagse ting som å gå i butikken, lage sin egen mat, betale regninger og kunne snakke med naboen uten å måtte skamme seg over sin tilstand, gir et bedre selvbilde og skaper grunnlag for å ta tak i de bakenforliggende årsakene til de problemer en har. Brukerforeningene fremhever også at de "rusavhengige blir friske av aktivitet". De poengterer hvor viktig de synes det er med meningsfullt og individuelt tilpasset og matchet rehabiliteringsinnhold. De mener at IP var et "genialt enkelt verktøy som fungerte når personene i gruppen var bemyndiget". "Lag en plan som fungerer!" De understreker videre at rehabiliteringsforløpet må være konkret og realistisk i forhold til hva den enkelte klient kan forvente av tjenestens innhold og graden av hjelp og støtte på ulike trinn i prosessen. Tilbakemeldinger fra sosialtjenesten kan vanskelig tolkes på annen måte en at de ønsker et sterkere fokus på endringsarbeid ved våre rehabiliteringsinstitusjoner. Vi tolker det slik at de ønsker mer praktisk assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i samfunnet for øvrig. Det kan også se ut til at det er behov forønsker fiere rehabiliteringsplasser i et rusfritt miljø, og at dette er en forutsetning for oppnåelsen av andre habiliterings- og rehabiliteringsmål. Det er et tydelig ønske om mer praktisk ferdighetstrening i hverdagslige gjøremål som matlagning, vask av klær, hygiene, innkjøp i butikker, normalisering av døgnrytmen, fritidstilbud etc. 11

13 5.4 Eldre rusmiddelmisbrukere med stort omsorgsbehov Rusmiddeletaten trenger tilbud til rusmiddelmisbrukere som over tid har behov for et omsorgsbasert tilbud på grunn av rusmiddelmisbruk, kombinert med somatiske og/ eller psykiske lidelser. Brukernes funksjonsnivå kan spenne fra et nivå hvor det er realistisk at de etter oppholdet kan bo i egen bolig, til brukere som over år trenger omfattende bistand for å mestre tilværelsen. Etter mange år i rusmiddelmisbruk kan mange i denne gruppen kalles eldre allerede fra de fyller førti år. De er ikke syke nok til sykehjem, men evner ikke uten videre en tilværelse alene uten støttefunksjoner. Mange er ikke motivert for å slutte helt med rusmidler, men et redusert inntak en avgjørende for deres helsetilstand og funksjonsevne. Rusmiddeletaten har allerede fokus på dette, og ønsker videre et økt fokus på arbeid med rusmestring ved sine omsorgstilbud. Erfaring med mange i brukergruppen viser at det for mange er viktig å sikre at de i minst mulig grad benytter rusmidler. Rusmiddeletaten ønsker derfor tiltaket som etterstreber et så rusfritt miljø som mulig, og tjenesteytere som har metoder, strategier og tjenester som minimaliserer rusinntak. Dette for å øke funksjonsnivået samt forebygge tilbakefall til et lavere funksjonsnivå. Det er viktig for Rusmiddeletaten at det er en klar grenseoppgang i ansvarsforholdene mellom oss og Sykehjemsetaten. Når våre klienter primært på grunn av alder får ytterligere omsorgs- og pleiebehov skal de ha tilrettelagte plasser i sykehjem. Slik sykehjemsavdeling er nå opprettet, og Rusmiddeletaten ser fram til samarbeidet. 5.5 Pasienter i LAR Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) blir etter ferdig opptrapping og stabilisering overført til kommunen, som har ansvar for det videre oppfølgingsarbeidet. Flere bydeler har svært mange i LARbehandling, men ikke tilstrekkelig kapasitet til å klare å følge dem opp. Etaten har et tilbud til en del av disse brukerne i Villa MAR og MAR poliklinikk. Det er viktig at Rusmiddeletaten opprettholder sin særlige spisskompetanse på arbeidet med de aller tyngste LAR-brukerne for å kunne bistå bydelene når de bygger ut sine tilbud til denne brukergruppen. Det vil imidlertid alltid være et antall brukere som bydelene ikke makter å følge opp i tilstrekkelig grad. Villa MAR og Bydelsrusken 2 tilbyr aktiviteter og sysselsetting til LAR-brukere. Tilbudene er en svært viktig del av rehabiliteringen. Pasienter i LAR er en gruppe med store variasjoner i funksjonsnivå og livssituasjon, og følgelig med behov for hjelpetiltak over et bredt spekter og på mange nivåer. Tilbud om rehabilitering, omsorg og oppfølging må være tilrettelagt slik at de også er tilgjengelige for denne gruppen. Se også kap. 4.4 "Rusfri medikamentfri". 5.6 Bolig og botrening Mange av våre samarbeidspartnere er opptatt av boligspørsmål generelt, og mener at Oslo kommune mangler boliger som er gode nok til at brukerne vil kunne oppleve bedring av funksjonsnivå, i og med at utvalget boliger er begrenset og svært varierende fra bydel til bydel. Dette medfører at bydelene må 12

14 prioritere hardt, og stort sett bare kan tildele kommunal bolig til de søkere som ikke har noen reell sjanse til å skaffe seg bolig på det private markedet. Vi får innspill om at ADL (aktiviteter i dagliglivet)-trening er et undervurdert område. Konkret nevner enkelte at gjeldssanering og økonomi også er en del av botreningen. "Sosionomer må våge å være gjeldsrådgivere!". -Klientene må lære seg å ha dårlig råd, de trenger konkret hjelp til å betale faste utgifter, og disponere de midlene som er igjen etter at utgiftene er betalt. Klientene trenger å få ordnet praktiske ting, Klientene må også lære å fungere i et bomiljø, følge normer og regler for hva en kan gjøre/ ikke gjøre". Struktur og planlegging er helt vesentlig, etter deres mening, og det vil si å holde avtaler som er inngått, og å lage et system for å få en oversikt over dagens og ukens gjøremål. For Rusmiddeletaten er det uklart hvorvidt disse innspillene sikter til boppfølgingstilbud i regi av Rusmiddeletaten eller i regi av egen bydel. Mange av disse oppgavene er bydelsoppgaver som følge av den plikten bydelen har til å skaffe tilrettelagt bolig til sine innbyggere. Det er imidlertid et viktig budskap at det er behov for konkret innhold og mer praktisk trening i botreningstilbudene til våre brukergrupper. Behovet for økonomistyring et svært viktig område. Ellers er det mange ytelser innenfor NAV som tiltak i Rusmiddeletaten bør ha kompetanse på. De forskjellige trygdeytelsene, kvalifiseringsprogrammet, frivillig forvaltning er noen av de mest sentrale områdene. 5.7 Korttidstilbud I kontakt med sosialtjenesten er det avdekket et behov for strukturerte tilbud i forkant av spesialisthelsetjenestens behandlings-/rehabiliteringsopplegg. Den viktigste forberedelsen er at brukerne skjermes fra rus i en periode før inntak. Rusmiddeletaten forventer at et slikt tilbud kan bidra til at brukerne opprettholder sin motivasjon for et rusfritt liv i påvente av plass ved et langtidstilbud, enten dette er i spesialisthelsetjenesten eller ved noen av de kommunale rehabiliteringstilbudene. For mange brukere kan det også være nødvendig med en "mellomstasjon" etter et behandlings- eller rehabiliteringsopphold i påvente av tilbud fra egen bydel. 5.8 "Gjengangere" Det er en stor utfordring at mange mennesker i aktiv rus ikke er i stand til å nyttiggjøre seg hjelp på en slik måte at de får et godt koordinert og stabilt tilbud. "Prosjekt koordinerende tillitspersoner" fra 2009 til 2011 er opprettet i forbindelse med Statens opptrappingsplan på rusfeltet og fokuserer særskilt på denne gruppen. Hovedmålet er å gi brukerne et mer tilgjengelig, helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud og etablere dem i varig og tilrettelagt bolig i bydel. Et samarbeidsprosjekt mellom Frelsesarmeens rusomsorg i Oslo og Rusmiddeletaten har som målgruppe personer som har vært bostedsløse over mange år og med liten eller ingen kontakt med sosialtjenesten. Målsetting er primært å etablere disse brukerne i permanent bolig. Det er videre et mål at prosjektet kan få overføringsverdi i videre arbeid med andre brukere i en tilsvarende livssituasjon. "Ikke rart mange flyr rundt og blir gjengangere i kommunen, siden de ikke får plass i psykiatrien. De havner heller i Rusmiddeletaten!" Denne uttalelsen stammer fra en tilbakemelding vi har fått og er sannsynligvis representativ for flere av våre samarbeidspartnere. Representanter fra ruspoliklinikkene har gitt tilbakemeldinger om at den største utfordringen til Rusmiddeletaten er at rusmiddelmisbrukere er en sammensatt gruppe mennesker med mangfoldige behov. "Fra gatenærhet til de som klarer seg i jobb". 13

15 Tilbakemeldinger fra både poliklinikkene og de ansatte ved sosialtjenesten er at Rusmiddeletaten må ha flere ansatte med psykiatrikompetanse, fordi brukerne stadig blir eldre og sykere og mange ikke får plass i psykiatrien. Dette vil imidlertid være kostnadsdrivende. 6. Endringer i tjenestetilbudet Rusmiddeletaten dekker et bredt spekter av tjenester og vil til en hver tid være i endring ut fra endrede behov i samfunnet og hos brukerne. Etaten har to veier når tjenestetilbudet skal dreies. Dels kan vi endre innhold og målgruppe i de kommunale tiltakene, og dels kan en ved nye kontraktinngåelser sette endrede krav til innholdet i de tjenestene som anskaffes. På bakgrunn av de behov som er avdekket i 2010 har etatens ledelse foretatt en vurdering av antatt behov i en tre- til femårsperiode framover, og valgt ut fire områder som vil bli representert i den nye anskaffelsen for perioden Andre prioriterte endringsbehov vil bli ivaretatt innenfor det kommunale tjenestetilbudet. 6.1 Behov reflektert i konkurransegrunnlaget Tilbud til rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd slik det beskrives i konkurransegrunnlaget Erfaring med brukergruppen viser at det er svært viktig å etterstrebe så lite rusinntak som mulig. Brukerne trenger derfor et opphold som gir tilstrekkelig stabilitet, oppfølging, tilsyn, struktur og skjerming fra rus. Å hindre rusinntak kan være en forutsetning for bl.a. å kunne medisinere hensiktsmessig. Tiltaket må derfor være i et rusfritt miljø, ha metoder, strategier og tjenester som minimaliserer eventuelle rusepisoder for å hindre et tilbakefall til et lavere funksjonsnivå. De viktigste intensjonene med tilbudet er skjerming og adekvat medisinering, noe som erfaringsmessig medfører større mulighet for at brukeren kan overføres til andre tiltak, enten innen spesialisthelsetjenesten eller Oslo kommunes ordinære tiltak. Det er en intensjon at brukerne ikke er i tiltaket lenger enn nødvendig. Rusmiddeletaten ønsker derfor tjenesteytere som kan bistå sosialtjenesten, er utholdende, systematiske og målbevisste. Et felles mål er å finne adekvate hjelpetiltak for brukerne etter oppholdet. Rusmiddeletatens erfaring tilsier at tjenesteyter allerede ved oppstart av oppholdet må ha fokus på dette i samhandling med sosialtjenesten. Rusmiddeletatens ønske er at oppholdet skal avsluttes når bruker er i stand til å nyttiggjøre seg andre tiltak, eller når det optimale funksjonsnivået for bruker er nådd og andre, og i noen tilfeller varige, tiltak må etableres. Denne typen tiltak er svært kostnadskrevende, da de forutsetter en høy bemanningsfaktor i forhold til andre typer tjenester Korttidstilbud slik det beskrives i konkurransegrunnlaget Korttidstilbud med krav til rusfritt miljø Brukerne som ønsker dette, skal få mulighet til en kortidsinnleggelse i et skjermet og rusfritt miljø i ventetiden til et lengre behandlings- eller rehabiliteringsopphold ved andre institusjoner. Videre kan brukerne være i behov av bistand med å forbedre fungeringsevnen i dagliglivet, eksempelvis gjennom en mer hensiktsmessig døgnrytme, ivaretakelse av sin personlige hygiene, god ernæring etc. I denne perioden vil det også være gunstig å knytte kontakter med aktører som vil være sentrale i et behandlings- / rehabiliteringsperspektiv. som eksempelvis NAV, poliklinikker, fastlege, frivillige organisasjoner mv. Det er viktig at tilbudet blir oppfattet i en større sammenheng, både før og etter et langtidsopphold, og at tjenesteyter ser denne sammenhengen og utformer innholdet i tjenesten etter dette. 14

16 Brukere skal få en sjanse til å påbegynne denne behandlings- eller rehabiliteringprosessen gjennom dette korttidstilbudet. Hvis dette lykkes, vil brukerne være bedre forberedt når de starter sin behandlings-/ rehabiliteringsprosess. Hvis tjenesteyter har ledig kapasitet, skal dette tilbudet også dekke et behov hos brukere som i hovedsak mestrer å bo i egen bolig, men som i kortere perioder trenger stabilisering, rammer og støtte for å kunne fortsette å holde seg rusfri. Denne delen av tilbudet har altså et forebyggende perspektiv. Som en hovedregel skal korttidstilbud være begrenset opp til tre måneder, men det vil være mulig å gjøre unntak for dette i enkelte tilfeller i samråd mellom tjenesteyter og oppdragsgiver Korttidstilbud uten krav til rusfritt miljø Rusmiddeletaten ønsker å anskaffe et korttidstilbud til brukere som på grunn av rusmiddelmisbruk trenger et stabiliserende opphold for å kunne få ivaretatt helse, hygiene og døgnrytme. Tjenesten skal ha fokus på rusregulering/ mestring, brukers helse samt et særlig fokus på at bruker får et mer varig tilbud etter oppholdet. Det er en intensjon at ingen brukere forlater tiltaket uten å ha fått et annet tilbud gjennom sosialtjenesten. Rusmiddeletaten er bekymret for at mange brukere flytter mellom etatens korttidstiltak, og tjenesteyter skal gi bistand for å hindre for mye ut - og innflyttinger. Rusmiddeletaten ønsker med tilbudet et økt fokus på dette. Det skal arbeides målbevisst med bruker for å motivere til andre tiltak. Dette krever et tett samarbeid med sosialtjenesten og øvrige tiltak i bydel for å flnne mer varige tiltak. Det er også behov for å ivareta en målgruppe som allerede har bolig i bydel, men som i en periode trenger innleggelse for å gjenvinne helse, regulering av rusinntak og døgnrytme. Oppholdets lengde kan variere fra noen dager eller uker, til i utgangspunktet tre måneder. Oppholdet vil kunne forlenges utover tre måneder, i påvente av tiltak hvor det allerede er inngått avtaler om plass, enten i spesialisthelsetjenesten, Rusmiddeletaten eller i bydel Rehabiliteringstjenestene slik de beskrives i konkurransegrunnlaget Hovedmålsettingen med rehabiliteringstjenestene er at brukerne skal kunne leve et liv uten rusmiddelmisbruk og bli best mulig integrert i samfunnet. Med "best mulig integrert i samfunnet" mener vi at brukerne oppnår en eller helst flere av følgende delmålsettinger: integrering i arbeidsliv og/ eller utdanning et fast og trygt bosted en meningsfull fritid et godt sosialt nettverk oversikt, og helst kontroll, over sin økonomiske situasjon et avklart forhold til sine egne barn og/eller andre nære pårørende Generelt ønsker oppdragsgiver at våre tjenesteytere har en bevisst og klar koordinerende daglig rolle i forhold til de tiltakene som brukerne får del i under rehabiliteringsoppholdet, uavhengig av om tiltakene gis i regi av en selv eller av andre. Tanken er at tjenesteyteren skal fungere som sosialtjenestens "forlengede arm". Det er viktig at overgangen fra institusjonsopphold i Rusmiddeletatens regi til bolig med botrening i bydelens regi, er så smidig som mulig for å unngå tilbakefall og oppnå et vellykket resultat. De boppfølgingstilbud som er etterspurt i konkurransegrunnlaget 2010/2011, er tjenester som ytes i boliger som enten disponeres av institusjonen eller av Rusmiddeletaten. Disse tjenestene skal hjemles i sosialtjenestelovens 4-3 jf 4-2 (1) d, jf. 6-1 og Oslo kommunes/rusmiddeletatens inn- og utskrivningsregler skal benyttes. Det vil si at tjenestene skal ytes som en del av et rehabiliteringstilbud, innenfor rammen av en institusjonsdrift. Det skal derfor ikke benyttes bolig i Rusmiddeletatens regi som er hjemlet i husleieloven, det bør være bydelenes ansvar. Adgangen til å tidsbegrense, eller si opp 15

17 kontrakt er blitt vesentlig innskrenket etter endringer i husleieloven. Dette gjør at tjenesteyter i realiteten har liten kontroll over boforholdet, noe som er lite hensiktsmessig i et rehabiliteringsforløp i regi av Rusmiddeletaten. Videre er det viktig at det gjelder samme inn- og utskrivningsregler for disse tjenestene som for alle andre institusjonsbaserte tjenester som drives av rusmiddeletaten. Rusmiddeletaten har behov for rehabiliteringstiltak med sterkt fokus på rusmiddelmisbruket/avhengigheten og skjerming fra alle former for rusmidler. Oppdragsgiver ønsker at tiltakene kan tilby ulike boformer, innhold og intensitet i tjenestene, avhengig av brukernes individuelle behov, ønsker og forutsetninger. Det er et ønske at flere brukere kan tilbys praktisk botrening i leiligheter som disponeres av tjenesteyter og som drives som en helhetlig del av rehabiliteringstilbudet. Rusmiddeletaten ønsker flere motivasjonsfaktorer i rehabiliteringsoppleggene og en større grad av forutsigbarhet for brukerne. Med "forutsigbart" mener vi til dels hva brukerne kan forvente av støtte og bistand under rehabiliteringsopplegget, men også hvilke krav som tjenesteyter stiller til vedkommende. Med "motivasjonsfaktorer" tenker vi for eksempel på ulike fordeler og/eller markeringer/oppmerksomhet som brukerne vil få del av, når de oppnår mål og delmål i den individuelle tiltaksplanen. Vi ønsker at tjenesteyteren skal inngå forpliktende samarbeidsavtaler med ulike instanser, for å sikre at bruker får et forutsigbart og koordinert tilbud. Rusmiddeletaten vil at flere tjenesteytere kan tilby praktisk trening i ulike strategier for å forebygge tilbakefall i rusmiddelmisbruk. Det er også et ønske at flere tjenesteytere fokuserer mer på å hjelpe brukerne til å få et avklart forhold til nær familie/pårørende. Rusmiddeletaten ønsker også et sterkere fokus på brukernes behov for å få oversikt over egen økonomi, bistand til økonomiforvaltning og/eller gjeldsrådgivning. Rusmiddeletaten ønsker at rehabiliteringstilbudene har sterkere elementer av brukermedvirkning og brukerstyring enn det som tradisjonelt har vært vanlig innen fagfeltet. Brukermedvirkning har en egenverdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukere har rett til å medvirke, slik at brukerne gis reelle muligheter til å påvirke sin egen rehabiliteringsprosess. Brukerstyring gir større innflytelse enn "brukermedvirkning". Rusmiddeletaten ønsker at brukerne, utover brukermedvirkning, gis formelle og reelle muligheter til å påvirke innholdet og organiseringen av tjenestene i fremtiden. Brukerstyring innbærer for eksempel at brukerrepresentanter og/eller brukerorganisasjoner inviteres til å delta i institusjonenes beslutningsprosesser, på lik linje med andre som har det formelle ansvaret for drift og organisering av tjenestetilbudene Tilbud til eldre rusmiddelmisbrukere med stort omsorgsbehov slik det beskrives i konkurransegrunnlaget Den enkelte skal kunne oppnå et så optimalt funksjonsnivå som mulig. Det betyr at det skal gis ferdighetstrening på riktig nivå med konkrete og realistiske målsettinger. Eksempler kan være trening knyttet til personlig hygiene, orden, økt evne til å ivareta daglige funksjoner i en bolig, sinnemestring, sosial trening, eller mestring av aktiviteter. Det ser ut til at en regulert dognrytme har positiv innvirkning på målgruppen og øker funksjonsnivået. Dette skal derfor vektlegges. Brukerne vil ha behov for at deres helse blir ivaretatt. Tjenesteyter må kunne ivareta enklere helsetjenester som praktisk bistand til medisinering, sårstell, hygiene og kosthold. Brukere som får en forverret helsetilstand slik at de trenger tjenester på sykehjemsnivå, skal få bistand til å søke om dette i samarbeid med sosialtjenesten. Det forutsetter at tjenesteyter samarbeider aktivt om overføring til sykehjem når dette er aktuelt. Oppdragsgiver ønsker at tjenesteyter skal stimulere til brukermedvirkning og gi brukerne mulighet til å påvirke innhold og organisering av tilbudet. 16

18 6.2 Behov som blir reflektert i utvikling av kommunale tiltak Unge under 25 år Spesialisthelsetjenesten åpnet i mai et nytt tilbud til den yngste brukergruppen, og etaten forventer at korttidstilbudet EXIT vil kunne få større kapasitet fordi flere unge kan overføres til spesialisthelsetjenesten. De vil innen relativt kort tid kunne tilby døgnbehandling lang tid (ca 9 måneder), døgnbehandling kort tid (ca. 3 måneder), dagbehandling samt poliklinisk behandling. Legevakten planlegger et prosjekt bygget på erfaringer fra Sveriges "Maria Ungdom" for å se hvordan ressursene i Oslo kan samordnes for å gi gode behandlingsforløp på et tidlig tidspunkt til denne gruppen. Uteseksjonen har til enhver tid oversikt over vekst og utvikling blant de yngste gruppene i sentrum, og Rusmiddeletaten vil utvikle sitt tilbud til unge i samarbeid med andre aktører på feltet. Det er signalisert behov for at vi tilpasser vårt akuttilbud bedre til den aller yngste brukergruppen "Gjengangere" Rusmiddeletaten har et stort antall akuttsenger til bruk for mennesker med akutt behov. Rusmiddelmisbruk fører med seg at hverdagens struktur rakner, og det vil alltid være behov for et antall slike plasser. Ofte brukes imidlertid plassene av mennesker som har et varig behov for bolig, og da bør ressursene heller settes inn på å fremskaffe slik bolig, i hovedregel i bydel men av og til også i Rusmiddeletaten. For at en rehabiliteringsprosess skal lykkes, er en stabil bolig en hovedforutsetning. Rusmiddeletaten har ansatt egne videreformidlere ved de institusjonene som har akuttplasser, for å kunne ta fatt i motivasjon og ønsker hos klientene og hjelpe dem å finne fram til rett tiltak. Mange klienter går videre til avrusning, behandling eller egen bolig etter lavterskelplass. De skal også følge opp klientene etter en akuttovernatting slik at alle får mulighet til en samtale om aktuelle, mer varige tilbud. I tillegg er det etablert et nært samarbeid mellom Rusmiddeletaten og Legevakten for å følge opp de som er gjengangere på akuttplassene, og slik at disse kan bosettes mer permanent Eldre rusmiddelmisbrukere med stort omsorgsbehov I forbindelse med at Sykehjemsetaten (SYE) etablerer en egen avdeling med høy toleranse for rusadferd og annen avvikende adferd, er det tatt initiativ til et samarbeid med Rusmiddeletaten. Etaten vil bistå SYE dersom det er behov for dette. Det er naturlig å igangsette et samarbeid om kompetanseheving og utlån av fagpersonell Rehabilitering Rusmiddeletaten iverksetter flere tiltak for å skape en klarere rehabiliteringsprofil. I løpet av 2010 har det vært gjennomført et prosjekt med målsetting å få oversikt over hvordan den enkelte klient kan nyttiggjøre seg det tilbudet vi gir, både i forhold til den fremgang som kan registreres på definerte områder og i forhold til klientens egen opplevelse av nytteverdi. Prosjektet avsluttes ved årsskiftet og erfaringene videreføres ved at dette implementeres som en fast del av rehabiliteringstilbudet. For 2011 vil alle institusjoner ha fokus på å konkretisere innholdet i de programmene klientene tilbys. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten både på institusjons- og systemnivå vil gi mulighet for at klientene kan motta behandlingstjenester fra helseforetaket mens de har døgntilbud i Rusmiddeletaten. 17

19 Pasienter i LAR LASSO Klinikk Motivasjon ble etablert høsten 2006 som et midlertidig prosjekt av Rusmiddeletaten i Oslo kommune. 161 personer søkte om behandling hos Klinikk Motivasjon i løpet av ett år. Av disse fikk 119 pasienter tilbud om behandling og 95 pasienter møtte til behandling en eller flere ganger. 51 pasienter begynte behandling i det ordinære behandlingsapparatet. En evaluering fra Seraf- Universitetet i Oslo fant at Klinikk Motivasjons behandlingsmodell var et viktig supplement til det eksisterende behandlingssystemet slik det er organisert i dag. Opiatavhengige fikk tilbud om behandling uten omfattende søknadsprosedyrer og urinprøver. I løpet av 2010 åpner LASSO-prosjektet som bygger på erfaringene fra Klinikk motivasjon. Det er et samarbeid mellom HSØ og Oslo kommune, og er plassert på lavterskeltiltaket Dalsbergstien hus. Målgruppen er opioidavhengige som betegnes som forkomne med høy risiko for helseskade og død. Tilbudet skal ikke utestenge noen deltakere annet enn av strenge forsvarlighetsgrunner (fare for alvorlig komplikasjon/død dersom fortsatt gitt medikament). Deltakerne kan henvise seg selv til prosjektet eller de kan henvises fra øvrig tiltaksapparat som bydelene, feltpleie, sprøyterommet, andre institusjoner og ambulansetjenesten. Prosjektets personale er ansatt i Rusmiddeletaten og består av sykepleiere. Fagkonsulent på Dalsbergstien er sosialfaglig leder. Lege i KRA har fast avtale med prosjektet i forhold til utredning og behandling og kan konsulteres i nødvendige tilfelle. Substitusjonspreparatet forskrives av lege ved KRA. Deltakelse i prosjektet forutsetter samtykke til samarbeid med aktuell helse- og sosialtjeneste. Det innhentes rusanamnese med kartlegging av rusmidler, bruksmønster og bruksmåte. Opioidavhengigheten må utredes og bekreftes, gjerne fra tjenesteapparatet i kommunen, tidligere behandlingstiltak eller andre. I tillegg kartlegges tidligere behandlingserfaring, sosial anamnese, boforhold og økonomi. Målsetning med bruk av substitusjonspreparat: 1. Redusere risiko for helseskade forårsaket av injeksjon av opioider. 2. Redusere risiko for overstadig rusbruk og overdosedødsfall. 3. Gi mulighet for utredning og behandling av sykdom slik at deltakerne får en bedre helsesituasjon fysisk og psykisk. 4. Redusere antall "krise-situasjoner" i deltakerens hverdag og bidra til å bedre /opprettholde boevne. 5. Gi deltakere som ønsker det hjelp til å bruke ordinært hjelpeapparat. 6. Bidra til at deltakerne ikke behøver å skaffe og injisere illegale rusmidler ved kriminell virksomhet / prostitusjon MAR Oslo Pasienter som er stabilisert i LAR skal overføres til kommunen, eller for Oslos vedkommende, til bydel. Ikke alle bydeler har kapasitet eller kompetanse til å gi klientgruppen et fullverdig tilbud, særlig gjelder dette den andelen av klientene som har et samtidig rusmiddelmisbruk, og som opprettholder substitusjonsbehandlingen på skadereduksjonsgrunnlag. Det er et mål at de aller fleste klientene skal få et lokalt basert tilbud i egen bydel, og en viktig del av målsettingen til MAR Oslo er å gi bistand til bydelene i deres arbeid for å tilby dette. MAR OSLO poliklinikk har som mål å gi pasienten en individuell oppfølging der legemidler som metadon eller buprenorfin i kombinasjon med psykososiale tiltak utgjør innholdet i 18

20 behandlingen. Det er et spesialisert kommunalt tiltak som skal bistå sosialtjenesten, fastlegene og andre instanser i Oslo kommune med oppfølging av LAR pasienter. Poliklinikken tilbyr undervisning og rådgivning til sosialtjeneste, fastleger og andre samarbeidspartnere. Målgruppen er pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Oslo kommune. De gir poliklinisk oppfølging etter avtale. Tilbudet inneholder: Medikamentell behandling med metadon eller buprenorfin Psykososial oppfølging, med særlig vekt på tilbakefallsproblematikk Arbeid i ansvarsgrupper utgjør en sentral metode i behandlingen Individuell plan brukes aktivt for å synliggjøre pasientens mål, behov og ressurser. Hver enkelt av de fire Villa MAR har et ansvar for det området der de holder til, og skal være et forsterket bidrag til bydelenes og fastlegenes oppfølging av LAR- pasienter, spesielt de som vurderes å ha behov for langvarig medikamentell støtte og psykososial oppfølging og hvor utdeling av medikamentet kan sikre oppmøte og kontakt med behandlingsapparatet. På Villa MAR kan brukerne få utlevert LAR medikament. De har tilbud om enkel lunsj i et hjemlig miljø med tilgang på pc, vaskemaskin, symaskin og telefon. Tilbud om ulike aktiviteter i og utenfor lokalene (bordtennis, formingsarbeid, aviser, div. spill, film, felles turer m.m.). En vektlegger det inkluderende fellesskapet, med sosialt samvær rundt hverdagslige aktiviteter og måltid. Villaene legger vekt på omsorg og ivaretakelse, der en ønsker å bidra til struktur, stabilitet og trygge forhold i vedkommendes hverdag. Det legges til rette for et sosial felleskap hvor en gjør bruk av personalets særskilte kompetanse mht å følge opp personer med personlighetsvansker. Det gis tilbud om samtaler og deltagelse i ansvarsgruppe- og samarbeidsmøter. Behandlingsapparatet sikres kontroll og oversikt over medikament og andre forhold i pasientsaken. Etaten har i 2010 fire Villa MAR som tilbyr bydelene hjelp til rehabiliterings- og oppfølgingsarbeidet rettet mot brukere i legemiddelassistert rehabilitering. Antallet brukere på villaene er jevnt økende, hadde villaene 127 brukere, mot 110 i Samarbeidet med NAV og fastleger fungerer godt, og det er et mål for etaten å øke antallet brukere på villaene ytterligere, og rekrutteringsarbeidet overfor fastleger, bydeler og spesialisthelsetjenesten vil fortsette i Botrening Mange av rusmiddeletatens rehabiliteringsinstitusjoner har leiligheter tilknyttet institusjonen der klientene kan bo som trening mot slutten av rehabiliteringsoppholdet. Rusmiddeletaten disponerer også treningsleiligheter med individuell oppfølging med utgangspunkt i klientens mål og påbegynte rehabiliteringsprosess. Beboerne får ukentlig hjemmebesøk, og oppfølgerne tilbyr deltakelse på ansvarsgruppemøter og andre møter. Det foretas kartlegging og oppfølging, og det er fokus på tilbakefallsforebyggende arbeid. Leilighetene ligger i ordinære borettslag, noe som gir realistisk forberedelse til et liv i egen bolig. Det stilles ikke krav om total rusfrihet, men det forutsettes at evt. rusbruk og rusatferd ikke er til hinder for samarbeid med oppfølgerne eller for integrering i bomiljøet. Det er viktig at overgangen fra institusjonsopphold i Rusmiddeletatens regi til bolig med botrening i bydelens regi, er så smidig som mulig for å unngå tilbakefall og oppnå et vellykket resultat. De boppfølgingstilbud er hjemlet i sosialtjenstenelovens 4-3 jf 4-2 (1) d, jf. 6-1 og Oslo kommunes/rusmiddeletatens inn- og utskrivningsregler skal benyttes. Det vil si at 19

Referat fra tilbudskonferanse om anskaffelse av institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere

Referat fra tilbudskonferanse om anskaffelse av institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere Referat fra tilbudskonferanse om anskaffelse av institusjonsplasser til rusmiddelmisbrukere 13.2.2015 1. INNLEDNING - GENERELT Det er viktig at leverandørene registrerer seg på Doffin.no og klikker på

Detaljer

Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til?

Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til? Hva er nytt i LAR-retningslinjen og forskriften? -Hva har vi forsøkt og fått til? LAR-retningslinjen 1 Noen milepæler 1998: LAR som nasjonalt tilbud 2000: Rundskriv som regulerer behandlingen 2003: Evaluering

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 1 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken Redusere unødvendig og ikke- medisinsk

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen Ellen Kobro, spesialrådgiver Helse og velferdsetaten, Oslo kommune 25.11.10 Brukere med omfattende tjenestebehov Helsedirektoratets

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Rus og psykiatri 16.09.07 Unni Aker Klinikk rus og avhengighet, AUS koordineringsenheten 1 Si noe

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM Høringsutkast til forskrift Sammendrag Med bakgrunn i lovendring, gjort av Stortinget juni 2016, har Berg kommune utarbeidet forslag til kriterier for tildeling

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2017 Hva er TSB Del av spesialisthelsetjenesten, på linje med psykisk helsevern og somatikk. Medisinsk-, psykolog- og sosialfaglig behandlingstilbud («tverrfaglig

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre

Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre Legemiddelassistert rehabilitering: 10 år med LAR Utgangspunkt - Status veien videre V/Wenche Haga Stiftelsen Bergensklinikkene Albatrossen 13.februar 2008 Medisinsk grunnlag Intens bruk av korttidsvirkende

Detaljer

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Dato: 27.10.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Arkivkode: 201603663-9 354 HØRINGSSVAR:

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fagdag Fylkesmannen I Oslo og Akershus, 27. sept 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017 2019 Hva vil regjeringen og hvilke muligheter gir det? Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver NSH konferanse, Lillestrøm 13. juni 2017 Regjeringen vil

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

Bolig som mulighet og arena for mestring

Bolig som mulighet og arena for mestring Bolig som mulighet og arena for mestring Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst Lillehammer 05.05.09 1 Disposisjon Holdninger til rus og det å være kvalifisert for bolig. Hva er gjort mht til

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet Høringskonferanse 24. august 2009 25.08.2009 1 Noen milepæler 1998: LAR som nasjonalt tilbud 2000: Rundskriv som regulerer

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør

Utfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

10. Nasjonale LARkonferanse

10. Nasjonale LARkonferanse 10. Nasjonale LARkonferanse «Trenger vi R-en i LAR?» Et Tromsø-kommune-perspektiv Tromsø kommune, Sosialmedisinsk senter v/sosialtjenesten hadde i årenes løp ansvar for: 2001 4 brukere 2004 34 brukere

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

MOTTATT P l: ", Kristiansund kommun e !* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Samarbeidsavtale. mellom. Rusbehandling Midt-Norge HF

MOTTATT P l: , Kristiansund kommun e !* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Samarbeidsavtale. mellom. Rusbehandling Midt-Norge HF Kristiansund kommune MOTTATT P l: ", 2009!* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Samarbeidsavtale mellom Kristiansund kommun e og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBF:II)SAV'IALE VEDRØRENDE INTE(:RERIN(:STII.TAKET

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeid om pasientforløp Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin og Trondheim Kommune/NAV

Samarbeid om pasientforløp Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin og Trondheim Kommune/NAV Samarbeid om pasientforløp Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin og Trondheim Kommune/NAV Formål Å sikre et helhetlig pasientforløp med sammenhengende tjenester gjennom en tydelig rolleog ansvarsfordeling

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester Fagnotat Saksnr.: 201302442-41 Emnekode: ESARK-4559 Saksbeh: KAHJ Til: BSBO Stab v/ Magne Ervik Kopi til: Fra: Etat for sosiale

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer