Sluttrapport for prosjektet "Gode pasientforløp"
|
|
- Ask Sletten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sluttrapport for prosjektet "Gode pasientforløp" Oppfølging av forskning og utviklingsarbeid i forbindelse med tilbud om rehabilitering for kreftpasienter ved LHL-klinikkene Røros Kreftforeningens prosjektnummer: LHL-klinikkenes prosjektnummer: Prosjektansvarlig: LHL-klinikkene Røros Administrativt ansvarlig: Avd.overlege Frode Skanke, LHL-klinikkene Røros Prosjektleder: FoU-koordinator Christina Hilmarsen og veileder/phd Line Oldervoll, LHLklinikkene Røros Kreftforeningens kontaktperson: Eva Faanes Utarbeidelse av sluttrapport: Jon Arne Sandmæl og Line Oldervoll, LHL-klinikkene Røros
2 Sammendrag LHL-klinikkene Røros har gitt tilbud om institusjonsbasert rehabilitering for kreftpasienter siden Rehabiliteringsprogrammet er organisert som et forskningsprosjekt, og resultater fra første del viste at programmet var gjennomførbart for pasientene og førte til positive endringer i fysisk funksjon og livskvalitet. Med prosjektet "Gode pasientforløp" ønsket vi å kartlegge angst og depresjon samt evaluere pasientenes egne erfaringer og nytteverdi. Resultatene viste at langt flere pasienter som startet deltok på rehabiliteringsprogrammet slet med symptomer på angst og depresjon sammenlignet med andre kreftpasienter som ikke deltok. Ved 7 måneders oppfølging var andelen med symptomer betydelig redusert hos pasientene som deltok på rehabilitering. Evaluering av pasientenes erfaringer fra programmet viste at oppholdet i stor grad handlet om å komme sammen igjen som gruppe, dele erfaringer og få ny motivasjon for opprettholdelse av igangsatte endringer i hverdagen. Bakgrunn LHL-klinikkene Røros har gitt tilbud om institusjonsbasert rehabilitering for kreftpasienter siden Etableringen av tilbudet var et samarbeidsprosjekt mellom LHL, Kreftforeningen, St. Olavs Hospital, NTNU og primærhelsetjenesten. Helse Midt-Norge RHF og NAV bevilget midler til å dekke pasientopphold og Kreftforeningen har støttet den vitenskapelige delen av prosjektet. Frem til årsskiftet 2013/14 har mer enn 700 pasienter deltatt på et rehabiliteringsopphold ved senteret. Rehabiliteringsprogrammet ved LHL-klinikkene Røros er bygd opp som et evidensbasert program basert på en forskningsprotokoll, som har gitt muligheten til fortløpende systematisk og vitenskapelig evaluering av programmet. I den første delen av prosjektet (åpen pilotstudie) var målet å studere gjennomførbarhet og effekter på utvalgte mål av programmet, og sammenligne effektene med et poliklinisk rehabiliteringsprogram. Kort oppsummert viste resultatene at programmet var gjennomførbart med tanke på innhold og oppholdslengde. Nylig ferdigbehandlede pasienter og de som hadde kroniske plager i flere år etter avsluttet behandling bedret sin funksjon og livskvalitet fra programstart til slutt, og bedringen ble opprettholdt ved seks måneders oppfølging. Både pasientene som deltok på institusjon og de som deltok på det polikliniske programmet bedret sin livskvalitet og arbeidsdeltakelse fra start 2
3 til 6 måneder etter avsluttet rehabilitering, men det var ingen forskjell i endring mellom gruppene. Kliniske erfaringer tyder på at en del kreftpasienter sliter med symptomer på angst og depresjon i etterkant av behandling, som krever ytterligere kartlegging og oppfølging. Litteraturen viser også at angst, depresjon, frykt for tilbakefall og bekymringer knyttet til arvelighet er av en viss betydning innen psykologiske senfølger for kreftpasienter. Symptomer på angst og depresjon ble innhentet i den første delen av prosjektet, og analysene ble gjennomført som en del av dette oppfølgingsprosjektet. Nivå av angst og depresjon blant de kreftpasientene som hadde deltatt på et rehabiliteringsopphold ble undersøkt, og sammenlignet med andre kreftpasienter som ikke hadde deltatt på rehabiliteringsprogrammet ved LHL-klinikkene Røros (oppfølgingsprosjekt 1). Kreftpasienter som har deltatt på rehabiliteringsprogrammet ved LHL-klinikkene Røros har gitt muntlige tilbakemeldinger om at oppholdet hadde stor betydning og var svært nyttig for dem. Dette har også blitt bekreftet gjennom en fast pasienttilfredshetsundersøkelse som gjennomføres ved slutten av hvert opphold. Samtidig finnes det lite kunnskap om hvilke elementer i et institusjonsbasert rehabiliteringsprogram som har betydning for pasientenes utbytte og om hvordan oppholdene organiseres. Slik kunnskap er nyttig for utvikling og forbedring av eksisterende rehabiliteringsprogram og for oppbygging av nye tiltak i primærog spesialisthelsetjenesten. På bakgrunn av dette ønsket vi å finne mer ut om hva pasientene selv trekker frem som betydningsfulle elementer fra rehabiliteringsoppholdene og hvordan de opplevde oppholdsmodellen som brukes ved LHL-klinikkene Røros (oppfølgingsprosjekt 2). 3
4 Sentrale funn Oppfølgingsprosjekt 1 Det primære målet var å kartlegge nivået av angst og depresjon hos kreftpasienter som har deltatt på et rehabiliteringsopphold, og sammenligne dette med en kjønns- og aldersmatchet gruppe mennesker fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) som har blitt diagnostisert med en kreftdiagnose. Symptomer på angst og depresjon ble målt med spørreskjemaet Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS), hvor en skår på 11 eller mer innen regnes for å være et tilfelle av angst eller depresjon som vil trenge nærmere utredning og eventuelt behandling, en skår mellom 8-10 som et mulig tilfelle og lavere skår (< 8) som en viss symptombelastning som i seg selv ikke krever spesifikk behandling. Pasientene som deltok på rehabiliterings-programmet fylte ut skjemaet ved starten av oppholdet og 7 måneder etter gjennomført opphold. 134 av 163 kreftpasienter (82 %) som hadde deltatt på et rehabiliteringsopphold besvarte spørreskjemaet på begge tidspunkt. Gjennomsnittsalderen var 52.8 år, og majoriteten bestod av kvinner (81 %) med brystkreft. Ved starten av oppholdet rapporterte 41.2 % av pasientene et angstnivå på 8 eller mer (mulig tilfelle eller tilfelle), mens 20.1 % rapporterte et nivå av depresjon på 8 eller mer. Syv måneder etter gjennomført rehabilitering rapporterte henholdsvis 19.3 % og 10.9 % av pasientene et angst- og depresjonsnivå på 8 eller mer. Til sammenligning rapporterte 16.7 % av pasientene i referansegruppen (n=1360) et angstnivå på 8 eller mer mens 10.5 % rapporterte et nivå av depresjon på 8 eller mer. Oppsummert viste undersøkelsen at en stor del av pasientene som var henvist til et rehabiliteringsopphold slet med symptomer på angst ved begynnelsen av oppholdet, og andelen var større sammenlignet med kreftpasientene i referansegruppen (41.2 % vs %). I tillegg rapporterte en av fem pasienter om symptomer på depresjon ved oppstart av rehabiliteringsoppholdet, noe som også var en større andel sammenlignet med referansegruppen (20.1 % vs %). Målingene som ble gjennomført syv måneder etter avsluttet rehabilitering viste at andelen med symptomer på angst og depresjon ble kraftig redusert fra start av oppholdet. 4
5 Oppfølgingsprosjekt 2 Hovedmålet med oppfølgingsprosjekt 2 var å evaluere hvordan pasientene opplevde et hovedopphold på 3 uker, en hjemmeperiode på 3-5 måneder og et oppfølgingsopphold på 1 uke (3+1-modell) ved LHL-klinikkene Røros. I tillegg ønsket vi å evaluere pasientenes utbytte av oppfølgingsoppholdet opp i mot de ulike elementene i rehabiliteringsprogrammet. For å evaluere oppholdsmodellen 3+1 ble det gjennomført en systematisk gjennomgang av frafall fra hoved- til oppfølgingsopphold for alle pasienter som deltok i perioden januar til og med september Årsaker til frafall for oppfølgingsoppholdet ble registrert på de pasientene som meldte frafall per telefon i perioden november 2013 til februar I tillegg ble 49 pasienter som deltok på oppfølgingsopphold i januar og februar 2014 invitert til å besvare to spørsmål på et egenutviklet spørreskjema om 1) lengden mellom oppholdene og 2) om de kunne tenke seg en annen oppholdsmodell. Grad av utbytte fra oppfølgingsoppholdet ble kartlagt opp i mot hovedområdene i rehabiliteringsprogrammet (fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthold og arbeidsliv) gjennom ett spørsmål fra det samme spørreskjemaet hvor pasientene svarte i fritekst. Disse svarene ble analysert ved hjelp av en forenklet systematisk tekstkondensering. Evaluering av oppholdsmodell Fra januar til september 2013 deltok 179 kreftpasienter (133 kvinner og 46 menn) på et hovedopphold ved LHL-klinikkene Røros (Tabell 1). Av disse kom 132 pasienter (74 %) tilbake på et oppfølgingsopphold, og det gjennomsnittlige frafallet per gruppe var på 4.7 pasienter. Det høyeste frafallet for en gruppe var 62 % og det laveste frafallet var 6 %. Av kvinnene møtte ikke 24 % til oppfølgingsoppholdet mens for mennene møtte ikke 33 %. 5
6 Tabell 1. Frafall fra hovedopphold til oppfølgingsopphold januar september Antall startet hovedopphold Kvinner Menn Totalt frafall etter hovedopphold Frafall kvinner (andel) Frafall menn (andel) Høyeste frafall per gruppe Laveste frafall per gruppe 179 pasienter pasienter (26 %) 32 kvinner (24 %) 15 menn (33 %) 62 % 6 % Årsaker for ikke å møte til oppfølgingsoppholdet ble registrert på 13 pasienter. Seks av pasientene (46 %) oppga medisinske årsaker (kreftrelatert eller andre), 2 pasienter hadde ikke behov for oppholdet, 4 pasienter oppga ferie, under utdanning, andre gjøremål eller dårlig fysisk form og 1 pasient var død. Sju av pasientene (54 %) ønsket ikke oppfølgingsopphold på et annet tidspunkt, 2 pasienter svarte at det kanskje var aktuelt og 4 pasienter besvarte ikke spørsmålet. Pasientene som deltok på et oppfølgingsopphold i januar og februar 2013 hadde en periode mellom oppholdene som varierte fra 3 til 5 måneder. Åttiseks prosent av pasientene som hadde en hjemmeperiode på mindre enn 4 måneder (n=29) ga tilbakemelding om at lengden mellom hoved- og oppfølgingsoppholdet var passe. Blant pasientene som hadde en hjemmeperiode på mer enn 4 måneder (n=20) svarte 70 % at dette var for lang tid mellom oppholdene. På spørsmål om de kunne tenke seg en annen oppholdsmodell svarte 29 % at de ønsket en 3+1-modell som i dag og 29 % ønsket en 3+1-modell med mulighet for flere oppfølgingsopphold. Tolv prosent ønsket ett opphold med 4-ukers varighet, 10 % ønsket to 14-dagers opphold og 8 % ønsket et lengre oppfølgingsopphold sammenlignet med i dag. Utbytte av oppfølgingsopphold Svarene fra pasientene om utbytte av oppfølgingsoppholdet varierte både i lengde og innhold, og kun en pasient valgte å ikke besvare spørsmålet. Følgende tilbakemeldinger gikk igjen som de mest sentrale innen de fire hovedområdene i rehabiliteringsprogrammet: 6
7 Fysisk aktivitet o Bevisstgjøring fysisk form ("hvor står man?") o Komme i gang igjen, oppfriskning, puff/spark i baken o Inspirasjon til treningsfokus, motivasjon for egentrening o Skape gode vaner i hverdagen o Gode råd og veiledning Psykisk helse o Trygghet å komme tilbake, vite at man ikke er alene o Gode samtaler med fagfolk o Treffe igjen gruppa: gode samtaler, utveksle erfaringer, inspirasjon og vitamininnsprøyting, peile videre kurs Kosthold o Nye impulser, puff til å komme i rutine igjen, ny giv, inspirasjon og motivasjon o Repetisjon av kunnskap, påminnelse om viktigheten Arbeidsliv o Innse at ting tar tid, bekreftelse på at det er ok å skynde seg langsomt, forstå viktigheten av å ikke starte for hardt o Gode tips og råd, veiledning og oppfølging fra hovedoppholdet o Dele erfaringer, gode diskusjoner Det ser ut til at utbytte av et oppfølgingsopphold i stor grad er knyttet til å komme sammen igjen som gruppe, dele erfaringer fra hjemmeperioden og få ny motivasjon for opprettholdelse av igangsatte endringer i hverdagen. I tillegg rapporterte mange av pasientene at det er verdifullt med repetisjon av kunnskapsformidlingen fra hovedoppholdet og få veiledning og oppfølging på individuelle mål. Økonomisk oversikt over disponerte midler Kreftforeningen bevilget midler til prosjektet i september 2011, og midlene ble benyttet fra og med januar 2012 til og med desember Tabell 2 viser det totale regnskapet for hele prosjektperioden. 7
8 Tabell 2. Prosjektregnskap INNTEKTER Bevilgning Kreftforeningen ,00 SUM , , ,59 KOSTNADER Lønn m/sos. omkostninger , ,39 Kurs, seminar 2 619,00 Reiseutgifter , ,00 HUNT databank ,00 Møtekostnader 285,00 SUM KOSTNADER , ,39 RESULTAT , ,59-60,80 Publikasjoner og presentasjoner Forskningsartikkel Oldervoll LM & Thorsen L, Småstuen M, Fosså SD, Kaasa S, Nystad R, Sandmæl JA, Hokstad A, Stenvågnes L, Haugen G, Smeland S and Loge JH. Inpatient versus outpatient rehabilitation for breast and gynaecological cancer patients a comparative study. Accepted for publication with minor revisions in European Journal of Cancer Care, June 2th Posterpresentasjoner 1) European Cancer Rehabilitation and Survivorship Symposium 2012, København. Oldervoll LM, Bertheussen GF, Reidunsdatter RJ, Sandmæl JA. What characterizes cancer survivors reffered to an inpatient rehabilitation programme? 2) European Cancer Rehabilitation and Survivorship Symposium 2012, København. Sandmæl JA, Skanke F, Hilmarsen C, Rønning M, Reidunsdatter RJ, Oldervoll LM. Anxiety and depression in cancer patients attending an inpatient rehabilitatin programme. 8
9 3) American Institute for Cancer Research Annual Conference 2012, Washington, D.C. Hilmarsen C, Sandmæl JA, Skanke F, Rønning M, Reidunsdatter RJ, Oldervoll LM. Symptom-burden of anxiety and depression in Norwegian cancer patients attending a rehabilitation programme. Foredrag Rehabiliteringskonferansen REHAB 2014, Trondheim: Sandmæl, J.A. Institusjonsbasert rehabilitering for kreftpasienter. Resultater og veien videre. Populærvitenskapelig artikkel Kreftsykepleien : Rønning, M. og Oldervoll, L. Kreftrehabilitering ved Røros Rehabilitering. Fagartikkel Helse Et magasin fra Helse Midt-Norge RHF (02/2012 Årgang 11): Berget i Bergstaden. Avisartikkel Adressa 16. mai 2012: Trening bedre enn fullstendig hvile. 9
Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117
Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerForskernettverk - effekter av kreftrehabilitering
Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Seniorforsker (PhD) Line Oldervoll Røros Rehabilitering, LHL Helse Senter for helsefremmende forskning, NTNU Disposisjon Bakgrunn Nettverk kreftrehabilitering
DetaljerState of the art innen forskning på kreftrehabilitering hvor er vi og hvor bør vi gå?
State of the art innen forskning på kreftrehabilitering hvor er vi og hvor bør vi gå? Line Oldervoll (prof II/seniorforsker) NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie/lhl-klinikkene Kunnskap for
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerTilbudet om rehabilitering til kreftpasienter i Norge har vært begrenset og står i sterk kontrast til rehabiliteringstilbudene
Rehabilitering Hjelper mennesker Kreftrammede lærer om kosthold og mosjon og de får gode samtaler. Målet er å hjelpe dem til økt livskvalitet, skriver Mette Rønning og Line Oldervoll som jobber ved Røros
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93
DetaljerOrganisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt
Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,
DetaljerPoliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018
DetaljerVirke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING
Virke Rehab Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør
Detaljer2018 Svarprosent: 81% Antall besvarelser: 208 Årsrapport
PASIENTUNDERSØKELSE 2018 Svarprosent: 81% Antall besvarelser: 208 Årsrapport Pasientundersøkelse Side 1 av 25 Årsrapport FRAFALL Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker
DetaljerFatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
DetaljerELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi
NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging
DetaljerTil ungdom og foresatte
Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år
DetaljerVirke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING
Virke Rehab Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør
DetaljerKreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm
Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering
DetaljerFjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav DISPOSISJON Bakgrunn Hovedmål Spesifikke mål Datamateriale Målinger/variabler Resultater Resultatenes betydning BAKGRUNN Forventede økningen
DetaljerVirke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING
Virke Rehab Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerHUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:
Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,
DetaljerVirke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar 2015. Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING
Virke Rehab Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerKreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen
Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen For hvem, hvor og hvorfor? For hvem? De som trenger dag eller døgnrehabilitering
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerTusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse
31.10.2016 Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse - 26.10.2016 Robert Smith Folkehelseinstituttet Område for psykisk og fysisk helse Tusen Takk! 1 Medforfattere
DetaljerMot et hav av muligheter
Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved
DetaljerRehabilitering av kreftoverlevere i primærhelsetjenesten
Rehabilitering av kreftoverlevere i primærhelsetjenesten Lill Drange kreftsykepleier Bakgrunn for prosjektet Sentrale føringer Kommunal handlingsplan Helhetlig kreftomsorg i Askøy kommune Kreftoverlevelsen
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Hjertesykdommer, Grønn gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) med hjertesykdommer mottar gruppebasert tilbud på Grønn gruppe.
DetaljerLærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester
Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Hva sier lovverket? Lov om Spesialisthelsetjenesten (2001
DetaljerVil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!
Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3 for lærlinger: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema
DetaljerOversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne
Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester
DetaljerRegionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)
Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak
DetaljerKreftrehabilitering med fokus på livet
KREFTREHABILITERING Kreftrehabilitering med fokus på livet Livskvalitet og mestring Jeg har lært å leve her og nå GRUPPEOPPHOLD OG INDIVIDUELT OPPHOLD HVA ER FORSKJELLEN, OG FOR HVEM? De to kreftrehabiliteringstilbudene
DetaljerPasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost
Pasienterfaringsundersøkelse ved HSR, revmatologisk sengepost Bakgrunn: I Helse Vest RHF sitt oppdragsdokument beskrives det at HSR skal: «Gjennomføre lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå
DetaljerTrond Nordfjærn PhD & Dr.philos
Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011
DetaljerHanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut og prosjektmedarbeider i Huntington - prosjektet ved Vikersund Kurbad
Brukermedvirkning i tjenesteutvikling hva betyr disse fine ordene? Monika Guttulsrød - Styremedlem i Landsforeningen for Huntington sykdom og leder for Østfold fylkeslag Hanne Ludt Fossmo - Spesialfysioterapeut
DetaljerDeltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens
Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerResultater: Fysioterapi og fysisk aktivitet i rehabilitering av brystkreftpasienter. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal
Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Resultater: Fysioterapi og fysisk aktivitet i rehabilitering av brystkreftpasienter Overlege Gro
DetaljerVil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!
Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema på papir
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerEt biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt
Biopsykologisk behandling ved CFS/ME Hoveddel pasienter 15-06-2014 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom.
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale
DetaljerBedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+
Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
Detaljer1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8
INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter
DetaljerREK og helseforskningsloven
REK og helseforskningsloven Øystein Lundestad Rådgiver, REK Midt-Norge REK Sekretariat: Komité: Bindeleddet mellom komité og søker FATTER VEDTAK Hvorfor må dere forholde dere til REK? REKs mandat 1. Forhåndsgodkjenne
DetaljerFelles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
DetaljerEr helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.
Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Seminar Livsstil og helse 13.12.2010 Møyfrid Løvbrekke Bakgrunn Masteroppgave i helse- og sosialfag; Helse og livsstil blant pasienter
DetaljerPasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017
Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien
Detaljer«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
DetaljerOppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.
Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud
DetaljerRAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS
RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen Arbeidsrettet rehabilitering CARF "Occupational Rehabilitation Program - Comprehensive Services " In Medical Rehabilitation. Standards Manual. 2017 skal gi omfattende
DetaljerForskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes?
Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes? Stein Kaasa 1,2 1 Klinikk for kreft- og hudsykdommer, St. Olavs Hospital 2 Institutt for kreftforskning og molekylær
DetaljerMultisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313
Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og
DetaljerHvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerEffekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital
DetaljerHild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug
Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home Temadag Medisinsk avstandsoppfølging 06.02.2019 Nina Kongshaug Kreftoverlevelse og alderdomsstatistikk i Norge Befolkningen blir eldre:
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerSvarprosent: 86% Antall besvarelser: 343 Årsrapport
PASIENTUNDERSØKELSE 2018 - Svarprosent: 86% Antall besvarelser: 343 Årsrapport FRAFALL Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Ja, jeg samtykker i å delta
DetaljerHvorfor lungerehabilitering?
Hvorfor lungerehabilitering? Kols: Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging (2012): 6.5.1 Kommunale helse- og omsorgstjenester De fleste personer med ukomplisert
DetaljerRoy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet
Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Fafo-notat 2011:04 Fafo 2011 ISSN
DetaljerStatus i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt
Status i rehabiliteringsprosjektene ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt ROS-prosjektet Revmatologisk avdeling, Moss sykehus: Hilde Thorsen (pilot)
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerEn aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport
Overvinn epilepsiens makt, bli mer aktiv! En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport 2013 1 Forord Helse og rehabiliteringsprosjektet (M)aktiv, en aktivitetsleir, ble arrangert i løpet av februar
DetaljerSymptomer på depresjon og dødelighet hos bønder
Symptomer på depresjon og dødelighet hos bønder En studie basert på HUNT Jon Magne Letnes, stipendiat NTNU (Cardiac Exercise Research Group) Hvorfor er depresjon og død hos bønder interessant? Predikert
DetaljerSamlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.
1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens
DetaljerKOMMUNENS KREFTKOORDINATOR
KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerKompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen
Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge
DetaljerVELKOMMEN til hjerterehabilitering
VELKOMMEN til hjerterehabilitering Trenger du hjelp til å komme tilbake i arbeid? Er du redd for å være i fysisk aktivitet? Trenger du hjelp til vektreduksjon? Ønsker du å lære om hjertevennlig kosthold?
DetaljerMedikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
DetaljerUB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER
UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og
DetaljerRehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 50 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 31% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerSammenstilling av resultatene fra brukerundersøkelsen fysioterapi ved Kirurgisk poliklinikk høsten 2015
Sammenstilling av resultatene fra brukerundersøkelsen fysioterapi ved Kirurgisk poliklinikk høsten 2015 Brukerundersøkelse 2015 Brukes for å innhente erfaringer fra pasienter, og i KLA er dette en del
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerVurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud
Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud ingrid.ostby-deglum@sykehuset-innlandet.no Utgangspunkt
DetaljerHysnes Helsefort. Arbeidsrettet rehabilitering. Mot et hav av. muligheter
Hysnes Helsefort Arbeidsrettet rehabilitering Mot et hav av muligheter Det er mange og ofte sammensatte grunner til at noen havner utenfor arbeid i perioder. Smerter, utmattelse og psykiske vansker kan
DetaljerDagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik
Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik Ida Petrine Skogen Ulset 1 Betania Malvik er plassert midt mellom Trondheim og Stjørdal 2 Overordnede mål ved tilbudet Deltakerne skal oppnå
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner
PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap
DetaljerAcute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up
Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
DetaljerFørst noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:
Spørreundersøkelse til pårørende av barn under 16 år som har mottatt kommunale tjenester for utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold, overgrep eller traumer. Pårørende som fyller ut skjema må
DetaljerFORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET
INFORMASJONS- OG SAMTYKKESKRIV TIL UNGDOM OVER 16 ÅR: FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET «HJERNETRENING FOR BARN OG UNGE MED ERVERVET HJERNESKADE» BAKGRUNN OG HENSIKT Dette er en forespørsel
DetaljerLikheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere
Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til
DetaljerPasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse
Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerDatainnsamling. Pasienterfarings-undersøkelse K3 2012-2014. 2. Har du tillit til behandlernes faglige dyktighet?
Datainnsamling Pasienterfarings-undersøkelse -214 1 1 Pasient Innhentet Ikke.innhentet 7 % 4 % 2 % 213 214 År 1. Snakket behandlerne til deg slik at du forsto dem? 2. Har du tillit til behandlernes faglige
Detaljer