INNEMILJØSTANDARD RENHOLD. Del 1, 3. utgave

Transkript

1 INNEMILJØSTANDARD RENHOLD Del 1, 3. utgave Et målesystem for vurdering av rengjøringskvalitet, renholdsstandard/bruksstandard og gulvvedlikeholdsstandard Standarden baserer seg på definisjonen av renhold som et samspill mellom renholder og brukere. Hovedintensjonen med standarden er at den skal være et praktisk prosesslederverktøy som gir gode rammebetingelser for en konstruktiv samarbeidsprosess mellom renholdere og brukere et miljøsamarbeid. Standarden er ment å stimulere til: Økt fokus på kvalitet, service, positive holdninger og verdier Økt fokus på smussforebyggende tiltak og vedlikehold Godt innemiljø, gode hygieniske forhold og forebygging av sykdom og helseplager Trivsel og velvære Renholds- og miljøbevissthet - miljøansvar Bevaring av bygningsmessige verdier Faglig og personlig utvikling for renholderne og oppgradering av deres rolle i organisasjonen og samfunnet Økt fokus på totaløkonomi og helhetlige løsninger Miljøserviceledernes Organisasjon, Aspveien 8, 2450 Rena. E-post: mso@msoweb.no. Standarden finnes på internett og kan lastes ned omkostningfritt. Internettadresse:

2 I n n h o l d DEL 1 1. Innledning bakgrunn intensjoner Forskjellen på rengjøring og renhold Renholderne en viktig samfunnsressurs Store helsemessige utfordringer Økt fokus på kvalitet og hygiene Brukermedvirkning er ikke rengjøring Innemiljøstandarden gir gode rammebetingelser for en utviklingsprosess 7 2. Bruksområde 7 3. Formål 3.1 Operativt nivå Ideologisk nivå Strategisk nivå konkurransesammenheng Administrativt nivå Individnivå 9 4. Sentrale definisjoner Standardens ideologiske og lovmessige forankring Renhold som miljøsamarbeid Renholds-/ miljøsamarbeidets formål Lovverket Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø Opplæringsloven kapittel 9a Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v Forskjellen på visuell renhet og faktisk renhet Visuell renhet Faktisk renhet Innemiljøstandarden baserer seg på faktisk renhet Smusstyper Inndeling i smusstyper Rengjøringsobjekter Objektgrupper Skjema for inndeling i objektgrupper System basert på visuell kontroll, manuell kontroll og objektive målinger Kontrollmetoder Tabeller over renhetsnivåer Kort gjennomgang av tabellene Vedlikeholdsstandard gulv Renholdsvennlighet - overflatebeskyttelse Tabell 7 - Renholdsvennlighet overflatebeskyttelse 10.2 Utseende Tabell 8 utseende Tabell 9 Faktisk vedlikeholdsstandard Gulvvedlikeholdet fundamentet i renholdsprogrammet 25 2

3 1. INNLEDNING BAKGRUNN - INTENSJONER Denne standarden er utarbeidet av Einar Kåre Johnsen, Jobo Personutvikling, i samarbeid med Miljøserviceledernes Organisasjon (MSO). Standardens 1. utgave kom ut i Den har siden vært revidert en gang. Dette er 3. utgave. Jobo Personutvikling tilbyr kurs og utviklingsprogrammer innen ledelse, person- og organisasjonsutvikling herunder en prosessorientert kompetanseutvikling for renholdsledere og renholdere. MSO er en innovativ organisasjon for renholdsledere, koordinatorer, ledende renholdere, renholdere m.fl. som kommer fra offentlig sektor, og privat sektor med renholdstjenestene i egen regi (ikke renholdsfirmaer). Organisasjonen har en verdibasert, prosessorientert ideologi med stor vekt på nytenkning, kompetanse og fornyelse. MSO arbeider bl.a. for verdier som kvalitet, miljø, helse, hygiene, miljøetikk og miljøansvar, orden og ryddighet, bevaring av bygningsmessige verdier m.v. 1.1 Forskjellen på rengjøring og renhold Det er innledningsvis nødvendig å klargjøre standardens definisjoner av begrepene rengjøring og renhold. Rengjøre betyr å fjerne smuss, transportere smuss fra et uønsket til et ønsket sted. Rengjøring er altså en transportfunksjon - et utførende element. Når vi rengjør så oppretter vi en standard - et renhetsnivå. Begrepet renhold er avledet av å holde rent. + For å holde rent må vi både opprette og opprettholde en standard. I begrepet renhold kommer et forebyggende element inn i tillegg til det utførende element. For å opprettholde det renhetsnivået som er skapt gjennom rengjøringen, så må vi forebygge at det skitnes raskt til igjen hvis vi skal ha glede og nytte av resultatet. La oss ta et eksempel fra dagliglivet som belyser forskjellen på rengjøring og renhold: Vi rengjør klærne våre og oppretter dermed en høy standard et høyt renhetsnivå. For å opprettholde renhetsnivået så lenge som mulig, så bruker vi dem med omtanke og fornuft, vi forebygger at de raskt blir skitne igjen. Når de etter en tids bruk likevel er blitt skitne (bruksstandarden har kommet under akseptabelt nivå), så rengjør vi klærne igjen og oppretter standarden på ny. Renhold er altså et samspill mellom 2 elementer: Et utførende element (rengjøring) og et forebyggende element. La oss se litt nærmere på hva det forebyggende elementet består av. Det kan vi finne svar på ved å analysere nøyere hva vi egentlig gjør for å forebygge at klærne blir raskt skitne. Først av alt forsøker vi å la være å skitne dem til, i den utstrekning det er mulig, gjennom smussforebyggende atferd. Hvis vi er uheldige og søler noe på dem o.l, så tørker/plukker/børster vi det av med en gang. Når vi har kledd av oss, så kaster vi ikke klærne sammen i en haug. Vi legger dem pent og ordentlig fra oss, henger dem opp osv. (orden og ryddighet). Når vi har klærne på, så er vi i rollen som brukere av klærne med ansvar for å forebygge. Når vi rengjør klærne våre, er vi rollen som renholdere/rengjørere. Renhold av klærne er altså et samspill mellom rollene renholderen/rengjøreren og brukeren. 3

4 På samme måte er renhold av lokaler et samspill mellom å rengjøre og forebygge tilsmusning et samspill mellom renholderne og brukerne av lokalene. Renholderne har ansvaret for det utførende element: Fjerne smusset opprette en standard. Som brukere har vi ansvaret for det forebyggende element: Opprettholde, så godt som mulig, den standarden som renholderne har skapt. Dette innbefatter, som vi har sett, 3 punkter: Bestrebe oss på å la være å skitne til gjennom smussforebyggende atferd, for eksempel å unnlate å kaste søppel på gulv, tørke av oss på beina (eller ta av oss på beina eller ta på overtrekkssokker før vi går inn i lokalet der hvor det er ønskelig og nødvendig). Tørke, plukke opp etter oss hvis vi for eksempel søler noe og feie/moppe opp etter oss rundt vår arbeidsplass i den utstrekning det er mulig. Holde orden og ryddighet 1.2 Renholderne en viktig samfunnsressurs Det er rundt renholdere i Norge. Disse møter store deler av Norges befolkning, mer eller mindre daglig, i et samspill om å holde miljøet rent, år etter år. Som brukere av innemiljøet deltar vi i dette renholds-/miljøsamspillet opp gjennom livet: I barnehagen, på skolen, arbeidsplassen, på trikken, toget, bussen, i butikken, på sykehuset, på sykehjemmet osv. Vi deltar i miljøsamspillet kontinuerlig fra vugge til grav, om vi er bevisste på det eller ikke, og om renholderne er synlig tilstede eller ikke. Dette samspillet har stor betydning for trivselen og helsa vår. Det har også stor betydning for vår personlige utvikling, for utviklingen av holdningene våre, for verdigrunnlaget vårt. Ordenssans, smussforebyggende atferd, renholds-/miljøansvar er ikke medfødt. Det må læres. I hjemmet har vi som brukere vært delaktige i miljøsamspillet fra barnsben av. En av de grunnleggende verdier vi normalt blir oppdratt til, er å holde orden og ryddighet og forebygge tilsmusning, for eksempel ved å ta av oss på beina i entreen, kaste søppel og avfall hvor det hører hjemme (i søppelkurven), tørke/feie/plukke opp etter oss hvis vi er uheldige å søle osv. Det er laget en struktur for dette miljøsamspillet. Vi har skohyller, matter, søppelkurver, skaper, skuffer, hyller til å sette fra oss ting osv. Vi har regler som regulerer denne prosessen, regler som håndheves av mor og far. I tillegg til rengjøringen har våre foreldre, særlig mor, sørget for: Informasjon/bevisstgjøring Overføring av kunnskap bl.a. informert barna hva som må gjøres og hvorfor det er viktig å forebygge tilsmusning og ha det rent og ryddig rundt seg. Tilrettelegging/ organisering Sørget for en struktur for smussforebygging, orden og ryddighet: Matter, søppelkurver, skorister, hyller, skaper osv. Kontroll/tilbakemeldinger Ført kontroll og gitt tilbakemeldinger, positive og negative, for å stimulere til ansvarlige holdninger og atferd. 4

5 Det er viktig at denne bevisstgjørende, holdningsskapende og helsefremmende prosessen fortsetter i det offentlige rom, særlig i barnehager og skoler som er viktige sosialiseringsenheter hvor vi tilegner oss holdninger og verdier. Dersom barna får fortsette denne prosessen videre ved deltagelse i forebyggende renholds-/miljøsamarbeid i barnehager, barne- og ungdomsskoler, videregående skoler osv., så vil de miljøansvarlige holdningene og atferden kunne integreres i deres personlighet og verdigrunnlag. Dette verdigrunnlaget vil de så kunne ta med seg når de går videre ut i yrkeslivet som, helsearbeidere, ledere, lærere, politikere og medarbeidere rundt om på de tusen arbeidsplasser. Ikke minst vil de kunne ta med seg disse verdiene når de stifter familie og dermed føre dem videre til neste generasjon. Det er nær sammenheng mellom renholdsbevissthet og miljøbevissthet. Ansvarlige holdninger i forhold til innemiljøet vil også kunne føre til ansvarlighet overfor utemiljøet. Miljøbevissthet dreier seg i stor grad om å være renholdsbevisst - å ha smussforebyggende holdninger og atferd overfor så vel innemiljøet som utemiljøet - la være å forurense og forsøple miljøet. Det forebyggende elementet i renholdet er av den største betydning når det gjelder naturen. Det er i mange tilfeller umulig å rengjøre (fjerne forurensningen) når skaden først har skjedd (jfr. CO2-utslipp). Det utførende element kan sjeldent benyttes. Det har dessverre vært vanlig med en sammenblanding av begrepene rengjøring og renhold. De er ofte blitt brukt om hverandre, som synonymer, da i betydningen rengjøring, fjerning av smuss. Det samme er tilfelle med begrepene rengjøringskvalitet og renholdsstandard (bruksstandard). En sammenblanding av disse begrepene får uheldige konsekvenser. Dersom renhold defineres som rengjøring (fjerne smuss), så vil det forebyggende element ikke inngå i renholdsbegrepet og dermed bli tillagt mindre betydning. Det vil bli lagt mindre vekt på smussforebyggende tiltak, og brukerne av lokalene blir ansvarsfri i prosessen pr. definisjon. Det vil igjen føre til et dårligere renholdssamspill med negative konsekvenser for renholdsstandard, inneklima/helse, renholds-/miljøbevissthet m.m. Landets renholdere er i en nøkkelposisjon med henblikk på utviklingen av renholds-/ miljøbevissthet i samfunnet. De bør få oppgradert sin rolle slik at de, i tillegg til rengjørings- og vedlikeholds-funksjonen, i langt større grad kan drive informasjons-, bevisstgjøringsvirksomhet, lede renholdsprosessen, innføre smussforebyggende tiltak, legge forholdene til rette for bedre brukermedvirkning, overvåke standarden og gi tilbakemeldinger. 1.3 Store helsemessige utfordringer Samfunnet står overfor store hygieniske og helsemessige utfordringer i tiden fremover. Sammenhengen mellom støv og helseplager hos følsomme individer og individer med astma og allergi er godt dokumentert. I Helsedirektoratets handlingsplan for barn og unge med allergi, overfølsomhet og andre kroniske lungesykdommer fra 1991 går det bl.a. fram at allergi og overfølsomhet finnes hos ca. 40 % av barn og unge. 3-7 % av barn og unge har legediagnostisert astma. Handlingsplanen peker videre på at sykdommene har vist en alarmerende økning de siste 30 år. Økningen har sammenheng med miljøforhold, og innemiljøet er viktig for dette. 5

6 Norges Astma- og allergiforbund opplyser at det har skjedd en økning av forekomsten av astma- og allergi siden Nær 12 % av barn og unge har astma og 8 % av den voksne befolkningen, i.f. NAAF. En ny studie, publisert i januar 2006, som har fulgt barn i Oslo gjennom 10 år, viser en astmaforekomst på 20 % blant de undersøkte barna. Det er nær en fordobling i løpet av de siste 10 årene. Det er uvisst hva økningen skyldes. Det som videre kjennetegner situasjonen i tiden, er sterkt fokus på smittsomme sykdommer. Media bringer bl.a. jevnlig reportasjer om fare for influensasmitte. Antibiotikaresistente bakterier er også en del av mediabildet som et tiltagende problem. 1.4 Økt fokus på kvalitet og hygiene De ovennevnte forhold fører til økt fokus på kvalitet, innemiljø, hygiene, m.v. Det er viktig at renholderne gis anledning til å foreta en oppgradering av renholds- og vedlikeholdsstandarden der det er nødvendig. En høy renholds- og vedlikeholdsstandard er et viktig bidrag for å oppnå gode hygieniske-, helsemessige forhold og for å skape trivsel, trygghet og velvære. Økt satsing på gulvvedlikehold, reduksjon av smuss- og støvnivået på høye flater, grundig periodisk rengjøring av perifere flater, inventar og gulv er tiltak som bidrar til et bedre innemiljø. Det er nødvendig at renholderne selv gjør en god jobb og leverer tjenester av høy kvalitet dersom de skal kunne stimulere brukerne til å medvirke positivt i renholdsprosessen. 1.5 Brukermedvirkning er ikke rengjøring Det er viktig å presisere at innemiljøstandarden ikke legger til grunn at brukerne skal rengjøre eller overta deler av rengjøringen. Det er det renholderne som har ansvaret for og kompetanse til. Brukermedvirkning i denne sammenheng er en del av det forebyggende elementet i renholdet - smussforebyggende, miljøansvarlig atferd - bruk av de vanlige miljø- og ordensregler som vi blir opplært til, og som finnes i skoler, barnehager og på de fleste arbeidsplasser. Hovedhensikten med brukermedvirkning (brukeransvar) er å bidra til å opprettholde det renhetsnivået som skapes gjennom rengjøringen lengst mulig, for å bevare de miljø- og helsemessige effektene av renholdet. Det er også viktig å påpeke at bruk av standarden ikke begrenser seg til steder der det allerede er ansvarlige brukere eller der det er muligheter for en aktiv brukermedvirkning. De fleste normene for rengjøringskvalitet og bruksstandard i standarden er mer eller mindre uavhengig av brukerne. Videre er det en rekke smussforebyggende tiltak som kan gjennomføres uten brukernes aktive medvirkning. Dessuten er det jo slik at miljøansvarlige holdninger og atferd ikke kommer av seg selv over natten, de må skapes og opprettholdes gjennom en fortløpende prosess. Innemiljøstandarden er ment å gi gode rammebetingelser for en slik prosess. Økt brukeransvar er et mål og ikke en forutsetning for bruk av standarden! Bruk av standarden begrenser seg ikke til skoler og barnehager eller offentlig sektor. Standarden er hensiktsmessig i de fleste typer lokaler der det befinner seg mennesker, uavhengig om arbeidsgiver er privat eller offentlig. 6

7 1.6 Innemiljøstandarden gir gode rammebetingelser for en utviklingsprosess Innemiljøstandarden gir gode vilkår for innovasjon (fornyelse) og kreativitet. Den gir gode rammebetingelser for læring og utvikling, nytenkning og forandring, nye og kreative måter å løse oppgaver på. Det er dårlig rekruttering til renholdsyrket. En oppgradering og videreutvikling av renholderrollen og renholdsyrket er bl.a. nødvendig for å vinne konkurransen på arbeidsmarkedet og sikre rekrutteringen av stabil og kvalifisert arbeidskraft slik at bransjen skal makte de store samfunnsoppgaver som den står overfor. Ikke minst er det viktig å ta vare på, videreutvikle og øke statusen til de arbeidstakere som er i bransjen i dag. Innemiljøstandarden er ment å gi et bidrag til en slik utvikling. 2. BRUKSOMRÅDE Standarden kan benyttes til: Fastsettelse av kvalitets- og standardmål i forbindelse med utarbeidelse av renholdsplaner. I det daglige benyttes standarden av renholderen som et verktøy til å vurdere behovet og omfanget av rengjøringen og vedlikeholdet. Kontroll av rengjøringskvalitet - flatenes renhet etter rengjøring. Kontroll av renholdsstandard/bruksstandard Den generelle renheten i lokalene mens de er i bruk, bruksrenheten. Resultatet av samspillet mellom renholdere og brukere. Kontroll av vedlikeholdsstandard gulv Gulvenes vedlikeholdsmessige forfatning mens de er i bruk. Beskrivelse av kvalitets- og standardkrav i forbindelse med bestilling/utføring av renholdstjenester, tilbud, anbud. Prosess- og verdibasert konkurranse Standarden er særlig egnet til en prosess- og verdibasert konkurranse hvor for eksempel prisen/kostnadene fastsettes på forhånd, og renholderne konkurrerer på kompetanse, innovasjon, kvalitet, service, helhetlige løsninger og synergier, utvikling av tilleggstjenester m.m. Systemet kan brukes i de fleste typer bygninger og lokaler, for eksempel: Kontorlokaler, barnehager, skoler, sykehus, kantiner, kjøkken, sykehjem, idrettsbygg, restauranter, butikker, kjøpesentre, industrilokaler, tog, busser, private hjem (hjemmehjelpstjenesten) m.v. 3. FORMÅL 3.1 Operativt nivå Et viktig formål med standarden er å gi gode rammebetingelser for utvikling av et konstruktivt renholds-/miljøsamarbeid mellom renholdere og brukere, en hygienisk forsvarlig renholds- og vedlikeholdsstandard og et godt innemiljø som: skaper trivsel og velvære forebygger sykdom/fremmer helse bidrar til å skape positive og miljøansvarlige holdninger både hos renholdere og brukere ivaretar innredning/inventar og bygningsmessige verdier 7

8 3.2. Ideologisk nivå samfunnsnivå Et annet viktig formål med standarden er å bidra til at det utvikles en miljøansvarlig kultur i samfunnet hvor det legges vekt på verdier som orden/ryddighet, renhet, renslighet, hygiene, helse, respekt bl.a. for bygningsmessige fellesverdier, miljøansvar miljøsamarbeid, miljøetikk m.m. En miljøansvarlig kultur (både innemiljø og utemiljø) og en forebyggende, hygienisk tankegang er viktige fundamenter for utvikling og bevaring av velferdssamfunnet. Det er i enhver henseende fordelaktig, ikke minst økonomisk, å forebygge problemer i stedet for å være nødt til å sette inn store ressurser på å løse dem i etterkant. Å utvikle en slik kultur er et mål alle bør enes om. Det er viktig i bestrebelsene på å bevare og videreutvikle vårt velferdssamfunn. Denne standard er ment å være et bidrag i så måte. 3.3 Strategisk nivå konkurransesammenheng Standardens ideologiske forankring legger føringer for en konkurranse på kvalitet og oppnåelse av helhetlige samfunnsmessige verdier som nevnt ovenfor. Den gir rammebetingelser for renholderne til å konkurrere på et mer helhetlig grunnlag. I tillegg til de produktive resultatene i rengjørings- og vedlikeholdsfunksjonen kan renholderne også konkurrere på kompetanse og kreative funksjoner: Gjennom å organisere og lede den helsefremmende- og holdningsskapende samarbeidsprosessen, legge forholdene til rette for smussforebyggende tiltak og brukermedvirkning, drive informasjons- og bevisstgjørende virksomhet, undervisning m.m. På denne måten får de en betydning for sin arbeidsgiver og for samfunnet som overstiger deres funksjon som tradisjonelle renholdere/rengjørere. De blir aktive samspillere i å øke renholds-, miljø- og hygienebevisstheten, i miljø- og verdiskapning, forebyggende helsearbeid, sosialiseringsprosessen i skoler og barnehager m.m. Disse synergieffektene, merverdiene, er meget viktige, ikke minst i samfunnsmessig sammenheng. Dersom renholdstjenestene konkurranseutsettes, kan standarden benyttes til beskrivelse av resultatkrav. Det bør da benyttes kvalitets- og standardbeskrivelser som sikrer brukernes rettigheter til et forsvarlig rent og godt innemiljø og som virker hemmende på en usunn priskonkurranse på bekostning av kvalitet, hygiene og helse m.m. Det er videre fordelaktig at de kreative funksjonene tas med i anbudsdokumentene slik at de overordnede målsettinger oppnås. Standarden egner seg særlig til en prosess- og verdibasert konkurranse hvor man konkurrerer på et helhetlig grunnlag og ikke bare pris. For eksempel kan prisen fastsettes på forhånd og konkurransen gå på kompetanse, innovasjon og hvilken kvalitet, verdier og øvrige tjenester som kan tilbys/utføres for den fastsatte prisen. Effektiviseringsgevinster på bakgrunn av utviklingsprosessen kan for eksempel tas ut i økte servicetilbud eller i en gradvis reduksjon av kostnader. En verdibasert konkurranse gir gode rammebetingelser for at medarbeiderne kan realisere sine iboende evner og bli en gradvis større ressurs for organisasjon og samfunn. 8

9 3.4 Administrativt nivå Et viktig formål med standarden på det administrative nivå er å gi gode rammebetingelser for utvikling av gode jobber og et godt og meningsfylt arbeidsmiljø for renholderen. Veiledningen til arbeidsmiljølovens 4 (tidligere 12) beskriver gode jobber slik: Arbeidet bør: være rimelig variert gi mulighet for læring og utvikling gi mulighet for kontakt med andre kunne sees som en verdifull del av et større hele anses meningsfylt på lengre sikt gi mulighet for å treffe avgjørelser om arbeidet Veiledningen beskriver forhold som bør søkes unngått slik: autoritær og unødig detaljert ledelse jobber med svært snevert innhold jobber som krever lite kunnskap og initiativ jobber med lite ansvar jobber med liten innflytelse over planlegging av eget arbeid jobber med liten innflytelse på arbeidstakt og arbeidsmetode jobber med få muligheter for kontakt med andre Innemiljøstandarden gir gode rammebetingelser til å utvikle organisasjonen i overensstemmelse med intensjonene i arbeidsmiljølovens 4 (tidligere 12). Å gi renholderne en kreativ prosesslederfunksjon i tillegg til rengjørings- og vedlikeholdsfunksjonen, som nevnt ovenfor, stimulerer til læring, vekst og utvikling, gir variasjon, kontakt med andre og må sies å være ytterst meningsfull virksomhet. 3.5 Individnivå Et viktig formål med standarden på individnivå er at renholderen gis gode rammebetingelser til å utøve faglig skjønn, bl.a. at de får myndighet og ansvar til å foreta selvstendige valg i.h.t. overordnede målsettinger. Standarden er et middel et verktøy til å oppnå visse intensjoner og målsettinger og ikke et mål i seg selv. I kvalitetsbeskrivelsene er for eksempel visuelle renhetsnivåer ikke beskrevet med antall tillatte smussforekomster, men med generelle beskrivelser av intensjonene, hvordan flatene forventes å se ut, basert på faglig skjønn, vurdert opp mot helhetlige målsettinger. Det er lagt stor vekt på å unngå robotisering - at renholderen blir redusert til en robotaktig smussfjerner. Det legges videre vekt på at standarden ikke skal være et autoritært ledelsesverktøy, men et demokratisk ledelsesverktøy som gir gode rammebetingelser for selvbestemmelse og faglige avgjørelser, meningsfylt og variert arbeid i overensstemmelse med intensjonene i arbeidsmiljølovens 4. Standarden er ment å gi, som nevnt ovenfor, gode rammebetingelser for læring, vekst og personlig utvikling. 9

10 4. SENTRALE DEFINISJONER Rengjøring Gjøre rent = fjerne smuss = transportere smuss fra et uønsket sted til et ønsket sted. Rengjøring er en servicefunksjon, ett av elementene i renholdet. Renhold Samspill mellom to elementer, utførende og forebyggende element. 1. Utførende element: Gjøre rent fjerne smuss opprette et renhetsnivå. 2. Forebyggende element: Forhindre/redusere tilsmusning opprettholde renhetsnivået som er skapt etter rengjøring Renhold av lokaler Et samspill mellom renholder og brukere for å holde lokalene rene en samarbeidsprosess - et miljøsamarbeid. Renholder har ansvaret for det utførende element, å rengjøre. Brukerne bør ha ansvaret for å forebygge tilsmusning/opprettholde renhetstilstanden, i den utstrekning det er mulig, og holde orden og ryddighet. Rengjøringskvalitet Kvaliteten på rengjøringen (smussfjerningen). Renhetsnivået på overflaten(e) etter rengjøring. Vurderes like etter at rengjøringen er utført. Bruksstandard/renholdsstandard Det generelle renhetsnivået på overflatene i lokalene mens de er i bruk. Resultatet av samspillet mellom renholdere og brukere. Bruksstandarden kan vurderes etter bruk, før oppgradering (rengjøring). Renholder foretar for eksempel en vurdering av bruksstandarden (behovsvurdering) før han/hun foretar en behovsrengjøring (oppgradering av bruksstandarden). Bruksstandarden kan videre vurderes like etter behovsrengjøringen (oppgraderingen). Da vurderes om renholder har oppgradert standarden til avtalt nivå. Bruksstandarden kan videre vurderes på et hvilket som helst tidspunkt for å vurdere det generelle renhetsnivået i lokalet under bruk. Gulvvedlikehold (renholdsmessig) Overflatebehandling av gulvflater (for eksempel oppskuring, polishbehandling, rens og preparering av sliteflater, highspeed polering m.m.) Vedlikeholdskvalitet gulv Kvaliteten på utført vedlikehold/overflatebehandling. Vurderes like etter utført arbeid. Vedlikeholdsstandard gulv Gulvenes vedlikeholdsmessige forfatning (overflatebehandlingen) mens de er i bruk. Brukermedvirkning/brukeransvar Brukernes medvirkning i å forebygge tilsmusning og holde orden og ryddighet. Smuss - urenheter Den generelle betegnelsen på ulike typer synlig eller usynlig forurensning som avfall, løst smuss, flekker, søl, overflatesmuss, støv m.m. Avfall - søppel Større smusstyper som epleskrotter, bananskall, matpapir, melkekartonger og annet søppel. 10

11 Løst smuss Mindre, løse partikler som sand, jord, lodotter, smuler, hår, m.m. Støv Lag av fine, små partikler på overflaten. Det fineste støvet kan lett virvles opp og holde seg svevende i innemiljøet (svevestøv). Flekker Smuss/urenheter som for eksempel cola, kaffe, fett, olje, skjolder, tusjmerker, fingermerker, skomerker, striper, truckspor m.m. Våte urenheter (for eksempel søl av ulikt slag) betraktes også som flekker. Overflatesmuss Fastsittende smuss, vått eller tørt som dekker hele eller deler av overflaten som fett, sot, nikotin, kalk, nedtråkket utesmuss eller annet fastsittende smuss på gulv, pleie- og rengjøringsmidler osv. Vått smuss som dekker store deler av flaten, for eksempel i inngangspartier, våtrom m.v., betegnes også som overflatesmuss. Renhet (flatenes renhet) Hvor fri flatene er for smuss/urenheter som avfall, løst smuss, støv, flekker, flatesmuss m.m. Visuell renhet - synlig renhet Hvor fri flaten er for synlig smuss. Hvor ren flaten ser ut. Faktisk renhet Hvor ren flaten faktisk er. Hvor fri flaten er for smuss/urenheter også det smuss som vanskelig syns. Nivået av faktisk renhet bestemmes av følgende parametre: 1. Visuell/synlig renhet: Hvor ren flaten ser ut. 2. Støv/løst smuss: Hvor ren flaten er m.h.t. støv og løst smuss. 3. Overflatesmuss/flekker: Hvor ren flaten er m.h.t. fastsittende smuss og flekker. 4. Rengjøringsmidler/kjemikalier: Hvor fri flaten er for avleiringer av rengjøringsmidler/kjemikalier. 5. Hygiene: Hvor dårlige/gode vekstvilkår det er for sykdomsfremkallende mikroorganismer. Pkt. 5 er vanligvis en konsekvens av resultatene av de 4 første parametrene. Renhetsnivåer Grader av renhet på overflatene i lokalene. Vurderes etter en skala fra 1-8 hvor 8 er det høyeste renhetsnivå. Rengjøringsoverflater Flater som skal rengjøres. Bruksnære flater Flater som brukeren er i hyppig kontakt med, for eksempel skrivebord, tastatur, telefoner, dørhåndtak, sanitærutstyr m.m. Tilgjengelige flater (T) Frie flater som er tilgjengelig for rengjøring. 11

12 Mindre tilgjengelige flater (MT) Flater som er vanskelig å få rengjort av ulike årsaker, for eksempel inventarflater som er tildekket med papirer, gjenstander, rot, uorden. Gulvflater bak skap, maskiner og utstyr, gulvflater som er tildekket med ledninger, kabler, rot osv. Inneklima (WHOs definisjon) Inneklima innebærer summen av følgende miljøfaktorer: Termisk miljø (temperatur, luftfuktighet, lufthastighet m.m.) Atmosfærisk miljø (lufta vi puster inn. Gasser, svevestøv, luktstoffer, bakterier, virus, sopper, statisk elektrisitet m.m.) Akustisk miljø (lyd, støy m.m.) Aktinisk miljø (lys, strålning) Mekaniske miljø (innredning og utforming av lokaler) Innemiljø (WHOs definisjon) Innemiljø er inneklima (termiske-, atmosfæriske-, akustiske-, aktiniske- og mekaniske miljøfaktorer). I tillegg kommer: Psykososialt miljø (psykologiske forhold, samspillet mellom individet og omgivelsene, mellommenneskelige relasjoner) Estetiske miljø (det som av våre sanser oppfattes som vakkert, særlig det som ser vakkert ut) Hygiene Tiltak for å forebygge sykdom og helseplager og fremme helse. Et godt renhold er for eksempel et godt hygienisk tiltak. Helse Samspill mellom å forebygge, behandle og/eller lindre sykdom hvor formålet er å oppnå fysisk, psykisk og sosialt velvære og få energi til å takle dagens og morgendagens krav og utfordringer. 5. STANDARDENS IDEOLOGISKE OG LOVMESSIGE FORANKRING 5.1 Renhold som miljøsamarbeid Innemiljøstandarden definerer, som tidligere beskrevet, renhold av lokaler som et samspill mellom renholdere og brukere. Renholdssamspillet bør være en helsefremmende-, miljø- og holdningsskapende samarbeidsprosess - et miljøsamarbeid - hvor brukerne har ansvar for å forebygge tilsmusning og holde orden og ryddighet og renholderne har ansvaret for rengjøring og vedlikehold. For å oppnå formålet med renholds-/miljøsamarbeidet, anbefales det at renholderne, i tillegg til rengjøring og vedlikehold, også bør ha en prosesslederfunksjon i renholdsprosessen. De bør drive informasjonsvirksomhet/bevisstgjøring overfor brukerne av lokalene, organisere renholdsprosessen/legge forholdene til rette for brukermedvirkning, kontrollere rengjøringskvalitet/bruksstandard og gi rapporter/tilbakemeldinger til brukerne m.fl. 5.2 Renholds-/miljøsamarbeidets formål Formålet med dette miljøsamarbeidet er: Innemiljø hygiene - helse Bidra til et godt innemiljø og god hygiene. Forebygge sykdom (allergi, luftveisproblemer, infeksjoner og andre helseplager) og fremme helse. Miljø og trivsel Skape trivsel, trygghet og velvære. 12

13 Holdninger - atferd Bidra til positive og ansvarlige holdninger og atferd overfor så vel innemiljø som utemiljø og styrking av verdier som orden og ryddighet, renhet, renslighet, hygiene, respekt for bygningsmessige fellesverdier, miljø, natur, egen og andres helse m.m. Vedlikehold - verdibevaring Forebygge slitasje og forfall på bygninger, inventar m.v. Bedrifts- og samfunnsøkonomi (totaløkonomi) Være en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom investering som bidrar til reduserte kostnader til sykefravær, sykdomsbehandling, vedlikehold m.m. Et godt innemiljø stimulerer også til bedre produktivitet, kreativitet, læring m.m. 5.3 Lovverket Standarden tar sikte på å bidra til at intensjonene i aktuelle lover og forskrifter oppfylles: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Opplæringsloven kapittel 9a elevane sitt skolemiljø (arbeidsmiljøloven for elever). Andre relevante lover og forskrifter er Næringsmiddelloven og forskjellige hygieneforskrifter i forbindelse produksjon av næringsmidler, Forurensningsloven og diverse forskrifter i forbindelse med kjemikaliehåndtering. Vi vil her gå litt nærmere inn på Arbeidsmiljøloven, opplæringslovens kapittel 9a elevane sitt skolemiljø og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø 4-4: Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling og lignende skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Standardens ideologiske forankring med renholdets ovennevnte formål som rettesnor legger føringer for en prosess i overensstemmelse med arbeidsmiljølovens intensjoner. På bakgrunn av standarden kan det utarbeides renholdsplaner som legger forholdene til rette for et høyt faktisk renhetsnivå i lokalene som bidrar til trivsel, et godt inneklima som forebygger allergi, luftveisproblemer, infeksjoner og andre helseplager. Standarden bidrar dermed til at arbeidsmiljølovens intensjoner om at de ovennevnte fysiske arbeidsmiljøfaktorer i 4 4 skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd Opplæringsloven kapittel 9a elevane sitt skolemiljø ( arbeidsmiljøloven for elever ) Vi tar her med utdrag fra loven som har innvirkning på området renhold, innemiljø, helse. 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-2 Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane m.v. 13

14 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-5 Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte klassetrinna m.v. Innemiljøstandarden gir gode rammebetingelser for å oppfylle intensjonene i loven om et godt fysisk miljø som fremjar helse trivsel og læring. Skolen kan benytte renholderne som medspillere i det systematiske arbeidet for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane. Standardens definisjon av renhold som miljøsamarbeid inkluderer elevene i den forebyggende delen av renholdsprosessen og gir utmerkede muligheter for elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 1: Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 13: De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk, skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer. Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov. I veiledningen til 13 står det bl.a.: Sammenheng mellom støv og helseplager hos følsomme individer og individer med astma og allergi er godt dokumentert. Hensikten med renhold er å redusere forekomsten av støvpartikler, allergener og smittestoffer. Renhold har også til formål å skape trivsel og velvære generelt. Støv kan i seg selv være skadelig, samtidig som støvet transporterer med seg kjemiske forbindelser som kan ha negativ innvirkning på helsen. Renholdet har stor betydning for barn ettersom de er mer sårbare for forurensninger enn voksne. Barn oppholder seg nærmere gulvet enn voksne og vil derfor få i seg støvpartikler og forbindelser som vanligvis ikke er i innåndingssonen hos voksne. Barns aktivitet er større, noe som fører til oppvirvling av støv, samt økt forbruk av luft som igjen øker eksponeringen av støv. Renhold bør være et samarbeid mellom brukerne av bygget og renholdspersonalet. En gjennomtenkt planlegging og utforming av ute- og innearealer er viktig for å få til et gjennomført renhold, jfr. veiledning til 9 om utforming og utredning. Hva er forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder? Det er åpenbart at forskriften stiller hygieniske krav til rengjøringsmetode, d.v.s. rengjøringskvalitet resultatet etter at flater er fysisk rengjort. Men begrepet metode må tolkes videre enn som så hvis intensjonene i 1 skal oppnås om at miljøet skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Metode benyttes ofte i betydningen fremgangsmåte. 14

15 Det hjelper lite for brukernes helse, trivsel m.v. om det er rent like etter at rengjøringen er foretatt, hvis lokalene skitnes til like etterpå. Det er derfor ikke tilstrekkelig at det stilles krav bare til rengjøringskvalitet hvis lovens intensjon skal oppfylles. Det er renhetsnivået i lokalene mens de er i bruk, bruksstandarden, som har den største betydning for brukernes ve og vel. Veiledningen påpeker også at renhold bør være et samarbeid mellom brukerne av bygget og renholdspersonalet og presiserer viktigheten av en gjennomtenkt planlegging og utforming av ute- og innearealer for å få til et gjennomført renhold. I innemiljøstandarden legges følgende tolkning til grunn: Renholdet, d.v.s. rengjøringen og samspillet med brukerne, skal foregå på en slik måte at det oppnås et hygienisk tilfredsstillende renhetsnivå i lokalene slik at intensjonene oppnås i 1 om at miljøet skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Dette innebærer krav både til rengjøringskvalitet (faktisk renhetsnivå etter rengjøring) og til bruksstandard (faktisk renhetsnivå i lokalene under bruk). Med basis i standarden bør det utarbeides miljørenholdsplaner, evt. standardprofiler, med vurderings-/rengjøringsfrekvenser og normer for rengjøringskvalitet etter grundig rengjøring, normer for bruksstandard etter behovsvurdering-/behovsrengjøring og anbefalte normer for bruksstandard etter bruk/før rengjøring. 5.4 Forskjellen på visuell renhet og faktisk renhet Visuell (synlig) renhet Med visuell eller synlig renhet menes hvor ren flaten ser ut hvor fri flaten er for synlig smuss. At et lokale har et høyt nivå m.h.t. visuell renhet betyr at lokalet ser rent ut. Men, visuell renhet betyr ikke nødvendigvis at lokalet i virkeligheten er rent. Flatene kan tvert imot være temmelig skitne selv om det ikke syns. Det kommer for eksempel an på fargene på overflatene, på lysforholdene og på øynene som ser. Visuell renhet alene er derfor ikke tilstrekkelig for å oppnå hygienisk tilfredsstillende forhold. For å få med det hygieniske/helsemessige aspektet benyttes det i standarden begrepet faktisk renhet Faktisk renhet Med faktisk renhet menes hvor ren flaten faktisk er. Hvor fri flaten faktisk er for smuss. Nivået for faktisk renhet bestemmes av følgende parametre (elementer): 1. Visuell renhet. Hvor ren flaten ser ut. Hvor fri flaten er for alle typer synlig smuss. 2. Støvnivå Hvor ren flaten er m.h.t. støv også det støvet som ikke syns, det støvet vi finner ved for eksempel å stryke en hvit klut over flaten (eller en farget klut hvis støvet er lyst), eller foreta målinger med et støvmåleapparat. 3. Overflatesmuss - flekker Hvor ren flaten er m.h.t. fastsittende smuss og flekker, også det smusset som ikke syns, det vi kan finne ved avsmittingskontroll, for eksempel ved å gni en hvit, fuktig mikrofiberklut over flaten eller avdekke smusset ved hjelp av andre anvendbare metoder. 4. Rengjøringsmidler/kjemikalier Hvor fri flaten er for avleiringer av rengjøringsmidler/kjemikalier. 15

16 5. Hygiene Hvor dårlige/gode vekstvilkår det er for sykdomsfremkallende mikroorganismer. Et tilstrekkelig høyt nivå på de ovennevnte 5 parametre gir normalt dårlige vekstvilkår for sykdomsfremkallende mikroorganismer. At en overflate er faktisk ren betyr: at overflaten ser ren ut at det ikke er støv og løst smuss på overflaten at det ikke er overflatesmuss og flekker på overflaten at det ikke er avleiringer av rengjøringsmidler/kjemikalier at det er dårlige vekstvilkår for sykdomsfremkallende mikroorganismer Det siste er, som nevnt, vanligvis en konsekvens av de 4 første parametrene Innemiljøstandarden baserer seg på faktisk renhet Det er en nær sammenheng mellom renhold, hygiene og helse. Astma, allergi og andre inneklimarelaterte helseplager og en mulig økende infeksjonsfare i årene fremover, gjør at renhold og hygiene er på dagsorden som aldri før. Et høyt faktisk renhetsnivå i lokalene har en sykdomsforebyggende/helsefremmende effekt. I tider hvor det fokuseres sterkt på smitte og sykdommer er usikkerhet og frykt normale følelsesmessige reaksjoner. Brukere kan føle engstelse for å bli syke på jobben, foreldre blir redde for at barna skal bli smittet i barnehagen og på skolen osv. Et høyt faktisk renhetsnivå har en fryktdempende og beroligende effekt og øker trivselen. Av ovennevnte grunner, og for å bidra til å oppfylle lovverkets intensjoner, så baserer standarden seg på det faktiske renhetsnivået i lokalene, ikke på visuell renhet alene. Standarden baserer seg derfor på visuell kontroll, manuell kontroll av støv/løst smuss, overflatesmuss og flekker og målinger av støvdekkeprosent/avleiringer med støvmåleinstrument. (se pkt. 8). Imidlertid - i lokaler hvor det ikke stilles like store krav til renhet og innemiljø, kan man legge visuell renhet til grunn og basere seg på visuell kontroll. 6. SMUSSTYPER Smuss kan deles inn i følgende smusstyper: 1. Avfall Eks.: Epleskrotter, bananskall, matpapir, melkekartonger, bruskorker og annet søppel. 2. Løst smuss Mindre, løse partikler som sand, jord, lodotter, smuler, hår m.m. 3. Støv Lag av fine, små partikler på overflaten. Det fineste støvet kan lett virvles opp og holde seg svevende i innemiljøet (svevestøv). 4. Flekker Fastsittende smuss/urenheter av for eksempel kaffe, brus, fett etc. Skjolder, tusjmerker, fingermerker, skomerker, striper, truckspor m.m. Vått smuss som søl av ulikt slag. 5. Overflatesmuss Fastsittende smuss av ulikt slag som dekker hele eller deler av overflaten som fett, sot, nikotin, kalk, nedtråkket utesmuss eller annet fastsittende smuss på gulv, pleie- og rengjøringsmidler m.m. Vått overflatesmuss: Ulike typer vått smuss som vann- og kjemikalisøl, olje, inntråkk av vått utesmuss m.m. som dekker store deler av flaten. 16

17 6.1 Inndeling av smusstyper Av hensyn til kontrollmetodene er det i standarden foretatt en inndeling av smusstypene i 3 hovedkategorier: Synlig smuss, støv og løst smuss, overflatesmuss og flekker. 1. Synlig smuss. Dette innbefatter alle smusstyper: Avfall, løst smuss, støv, flekker, overflatesmuss. Synlig smuss avdekkes ved visuell kontroll. Smuss og skjolder som befinner seg i gulvpolishen, eller i underlaget og ikke kan fjernes uten overflatebehandling, tas ikke med i denne vurderingen, men vurderes i forbindelse med gulvvedlikeholdet. 2. Støv og løst smuss. Støv og mindre typer løst smuss er vanskelig å påvise ved visuell kontroll. De er derfor satt i en kategori for seg og kan avdekkes manuelt ved avsmittingskontroll og gjennom støvmålinger. 3. Flekker og overflatesmuss Denne kategorien omfatter ulike typer flekker og fastsittende smuss som dekker hele eller deler av flaten: Fett, kalk, rust, sot, nikotin, skjolder, pleie- og rengjøringsmidler, nedtråkket smuss på gulv m.m. Overflatesmuss og flekker kan i noen tilfelle være vanskelig å påvise ved hjelp av visuell kontroll og er derfor plassert i en kategori for seg, og kan avdekkes manuelt ved hjelp av for eksempel avsmittingsprøve med hvit klut for eksempel mikrofiberklut (eller farget hvis det er lyst smuss). Noen typer flekker og overflatesmuss er også vanskelig å påvise ved avsmittingsprøve: Fingermerker, fettflekker, fettfilm og annet og annet klebrig smuss (for eksempel i kjøkken), kalk, såperester etc. (f.eks. i i dusjer og våtrom). Avleiringer av kjemiklalier/vaskemidler likeså. Her kan man benytte andre anvendbare metoder, for eksempel stryke hånden eller en tørr/fuktig mikrofiberklut over flaten for å kjenne om flaten er seig eller klebrig. 7. RENGJØRINGSOBJEKTER De flatene som skal rengjøres, kalles rengjøringsobjekter. Vi kan dele rengjøringsobjektene inn i 4 hovedkategorier: Inventar, gulv, vegger, tak/himlinger. Inventar Bord, stoler, skap, reoler, flyttbare skillevegger, datautstyr, kontormaskiner papirkurver, fotskamler etc. Telefoner, lamper, også nedhengte lamper og annet løsøre Tavler, krittrenner, radiatorer, vindusposter, bilder, malerier etc. Vasker, klosetter, speil, urinaler og annet sanitærutstyr m.m. Vegger Veggflater, innvendig glass, dører, glassdører, karmer, vinduskarmer Vegglamper, rør, lister, stikkontakter, ventillasjonsrister etc. Gulv Gulv, dørterskler, trapper m/opptrinn Tak himlinger Tak, lysarmatur, himlinger, lyskasser, ventillasjonskanaler etc. 17

18 7.1 Objektgrupper Renholderens hovedoppgave er å bidra til å holde en forvarlig bruksstandard på de forskjellige rengjøringsobjektene i samspill med brukerne av lokalene. Dette foregår i praksis slik at renholderen foretar en behovsvurdering/behovsrengjøring etter gitte frekvenser (for eksempel 5 ganger pr. uke). Behovsvurdering innebærer at renholderen på vanlig måte går inn i lokalet, vurderer bruksstandarden på de forskjellige rengjøringsobjektene i.h.t. avtalte kvalitetsmål, og foretar en behovsmessig rengjøring der det er nødvendig og i det omfang som er nødvendig. Renholderen foretar m.a.o. en oppgradering av standarden, slik at den holder seg innenfor anbefalt/avtalt nivå. Alle flatene trengs ikke å rengjøres like ofte for å holde avtalt nivå. Det er også slik at det er ulikt rengjøringsbehov innenfor de forskjellige kategoriene av rengjøringsobjekter. Eks.: Ei dør går under kategorien vegger. Den har en lang større smussbelastning og et langt hyppigere rengjøringsbehov en for eksempel ei veggflate som kanskje ikke trengs rengjøres oftere enn 1 gang pr. år eller sjeldnere. Dørhåndtaket og kontaktflatene på døra har i tillegg hyppigere rengjøringsbehov enn resten av døra og karmen rundt. Det er derfor hensiktsmessig i utgangspunktet å foreta en gruppering av rengjøringsobjektene i objektgrupper etter rengjøringsbehov. Objektgruppe A Flater med hyppig rengjøringsbehov (for eksempel 5 ganger 2 ganger pr uke eller sjeldnere). Til denne objektgruppen tilhører normalt bruksnære flater, sanitærutstyr og gulv. Det er flater som brukerne er i hyppig kontakt med, blir mye brukt, er utsatt for mye tilsmusning, og som er viktig å holde rene. Objektgruppe B Flater med mer periodisk rengjøringsbehov (for eksempel 1 gang pr. uke 2 ganger pr. mnd. eller sjeldnere). Til denne gruppen tilhører normalt: Andre inventarflater som reoler, skap, vindusposter, kontorutstyr etc. Objektgruppe C Flater med sjeldnere rengjøringsbehov (for eksempel 1 gang pr. mnd eller sjeldnere). Til denne gruppen tilhører normalt: Perifere rengjøringsflater, inkludert loddrette inventarflater m.m. og vannrette flater i høyden. Objektgruppe D Flater med sjeldent rengjøringsbehov (for eksempel 1 gang pr. år annet hvert år eller sjeldnere). Til denne gruppen tilhører normalt: Vegger, tak, himlinger. Under pkt er tatt med et eksempel på et skjema hvor rengjøringsobjektene er delt inn i objektgrupper etter antatt rengjøringsbehov. Rengjøringsbehovet på de forskjellige objektene vil variere fra sted til sted avhengig av tilsmusningsgrad m.v. Skjemaet må derfor kun betraktes som et veiledende eksempel. 18

19 7.2 Skjema for inndeling i objektgrupper T: Betyr flater som er tilgjengelig for rengjøring. MT: Betyr flater som er mindre tilgjengelige for rengjøring A 1 Bruksnære flater Flater som brukeren er i hyppig kontakt med, som er utsatt for mye tilsmusning og som er viktige å holde rene T *Flater som brukeren er i hyppig kontakt med: Skrivebord, bord, stoler, pulter, tastatur, telefoner, arbeidsdisker, tavler, krittrenner m.m. *Andre flater, vannrette og loddrette, som brukeren er i hyppig kontakt med, for eksempel: Dørhåndtak, kontaktflater på dører, glassdører m.m. Flater som er spesielt utsatt for flekker, søl og smuss (for eksempel vegg, over og rundt vasker ) *Sanitærutstyr: Vasker, speil, klosetter, urinaler m.m. A 2 Gulv tilgjengelige flater T *Gulvflater som er tilgjengelig for rengjøring: Åpne flater, i og utenfor gangbaner, langs vegger, i kroker og hjørner, trapper, matter osv. B 1 Inventar m.m. Inventarflater og andre flater med mer periodisk rengjøringsbehov T *Rengjøringsflater med mer periodisk rengjøringsbehov, f. eks 1 gang pr. uke - 2 ganger pr. mnd: Reoler, skap, vindusposter, kontormaskiner, nedhengte lamper, flyttbare skillevegger, stoler, stoffmøbler, kontorutstyr, radiatorer m.v. *Loddrette smussutsatte flater m.m.: Skapvegger, dører, glassdører m.v. B 2 Gulv mindre tilgjengelige flater MT *Gulvflater som er mindre tilgjengelig, for eksempel p.g.a. at de er tildekket med kabler og ledninger, bak skap, møbler, hjørner og kroker under skrivebord m.m C 1 Inventar m.m. MT *Rengjøringsflater som er mindre tilgjengelig for rengjøring for eksempel inventar som er dekket med papirer, kontorutstyr, løsøre, ledninger m.m. C 2 Perifere rengjøringsflater (under 2 m) T *Flater med sjeldnere rengjøringsbehov, for eksempel 1 gang pr. mnd eller sjeldnere: Persienner, bak radiatorer, bilder, diverse løsøre, andre horisontale flater perifert fra brukeren. *Enkelte loddrette flater: Dører og dørkarmer, loddrette inventarflater, vinduskarmer, vinduer, innvendig glass, stikkontakter, enkelte smussutsatte veggflater på kjøkken, sanitærrom, røropplegg m.m. C 3 Perifere rengjøringsflater (under 2 m) MT Perifere rengjøringsflater som er mindre tilgjengelig C 4 Flater i høyden (over 2 m) T *Skaptopper høye skap, rør, lister og andre flater over 2 meter C 5 Flater i høyden (over 2 m) MT *Flater som er mindre tilgjengelig p.g.a. rot, uorden o.l, for eksempel skaptopper som er tildekket med gjenstander, papirer, esker etc. D 1 Vegger *Veggflater som normalt rengjøres i forbindelse med hovedrengjøring. D 2 Tak/ himlinger m.m. *Takflater, himlinger, lyskasser, rør, kabelbroer m.m. NB! Hva kan gjøres for å gjøre mindre tilgjengelige flater mer tilgjengelig for rengjøring? Kreativt samarbeid anbefales! 19

20 8. SYSTEM BASERT PÅ VISUELL KONTROLL, MANUELL KONTROLL OG OBJEKTIVE MÅLINGER For at renholder skal kunne levere en tilfredsstillende rengjøringskvalitet og holde en forsvarlig bruksstandard i samspill med brukerne av lokalene, så må renholder (og brukere) bl.a. vite hvilke krav som stilles til rengjøringskvalitet (renhetsnivå etter rengjøring) og hvor mye smuss som tillates på de forskjellige objektgruppene før det må rengjøres (laveste bruksstandard før rengjøring). Innemiljøstandarden har derfor et system som viser hva og hvordan det skal kontrolleres og tabeller for renhetsnivåer som kan benyttes til å sette mål/krav i forbindelse med arbeidet. Systemet er basert på visuell kontroll, manuell kontroll av støv/løst smuss, overflatesmuss/ flekker og målinger av støvdekkeprosent/avleiringer med støvmåleinstrument. Man kan foreta kontroller av rengjøringskvalitet, bruksstandard og vedlikeholdsstandard. 8.1 Kontrollmetoder Systemet er som nevnt tidligere, basert på kontroll av den faktiske renheten i lokalene, der hvor det stilles store krav til renhet og et godt innemiljø. Til det kan benyttes følgende metoder: 1. Visuell kontroll Kontroll av den visuelle renheten i lokalene. Lokalene inspiseres m.h.t. visuell (synlig) renhet. 2. Manuelle kontrollmetoder a) Avsmittingskontroll av støv og løst smuss Dette kan gjøres med en tørr, hvit klut, for eksempel linklut eller mikrofiberklut, eller en farget klut hvis det er snakk om lyst støv. b) Avsmittingskontroll av overflatesmuss og flekker Dette gjøres med en hvit, fuktig mikrofiberklut (eller en farget klut hvis smusset er lyst). c) Andre anvendbare metoder for kontroll av overflatesmuss og flekker Noen smusstyper kan være vanskelig å påvise gjennom visuell kontroll og avsmittingskontroll. I slike tilfeller kan man bruke andre metoder for å påvise smusset, for eksempel ved å stryke hånden over flaten eller gni en tørr eller fuktig mikrofiberklut over flaten for å registrere om flaten er seig eller klebrig. 3. Objektive målinger a) Målinger av støv/avleiringer Hvis man ønsker målinger av støvdekke/avleiringer på overflatene, kan det foretas med BM Dustdetector eller lignende støvmåleinstrument. Avleiringer av overflatesmuss, rengjøringsmidler m.m. gir også utslag på måleresultatene og kan avdekkes ved hjelp av målingene. b) Målinger av andre forhold Andre målinger som kan være aktuelle, er målinger av hygieniske forhold, friksjon, glans, statisk elektrisitet m.m.. Slike målinger blir imidlertid ikke beskrevet i denne standard. 20