1. Porteføljevalg, rente og valuta
|
|
- Axel Finstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SØK ensumsammendrag 1. orteføljevalg, rente og valuta 1A. Valutamarkedet (Rødseth kap. 1) - Innledende om det utenlandske valutamarkedet: o ris: Valutakursen, uttrykt som prisen på 1$ i NOK: E = NOK $. o Kvantum: Netto dollarbeholdning (valutareserver) hos sentralbanken. NOK $ S E o Litt om valutakursen: Tradisjonell tilnærming: Eksport og import Eksportører trenger å konvertere utenlandsk valuta til innenlandsk for å finansiere produksjonen hjemme, importører trenger å konvertere innenlandsk valuta til utenlandsk for å finansiere importen. Måles i bevegelse per tid (flow). Moderne tilnærming: Kapitalbevegelser Kapitaleiere kjøper og selger valuta. Måles på et gitt tidspunkt (stock). Denne tilnærmingen brukes i kurset vårt. Valutakursregimer: Q Fast valutakurs: engeprisendringer gjennom devaluering og revaluering (statlig initierte prisendringer). Valutareservene er endogen variabel. Flytende valutakurs: engeprisendringer gjennom depresiering og appresiering (markedsinitierte prisendringer). Kursen er endogen variabel. o Tilbud og etterspørsel i valutamarkedet: Desto høyere pris på $, desto større er tilbudet fra innenlandsk privat sektor og utenlandsk sektor rettet mot sentralbanken. Sentralbanken kjøper og selger (kalles intervensjoner) en bestemt $ 1 Drago Bergholt
2 SØK ensumsammendrag mengde $. Differansen mellom statens utenlandsreserver og utenlandsgjeld betegnes som Q. - En enkel porteføljemodell: o Sektorer (aktører): Offentlig sektor (mulig prissetter) rivate innenlandsk sektor (pristaker) Utenlandsk sektor (pristaker) o Aktiva: Innenlandske obligasjoner (kroneobligasjoner) Utenlandske obligasjoner (dollarobligasjoner) o Finansielle nettobeholdninger (beholdning minus gjeld) av kroner B i og dollar F i for sektor i (i = g, p, ), der finansformuen summerer seg til 0: Sektor Beholdning Staten rivate Utenlandske Sum Kronebeholdning B g B p B 0 Dollarbeholdning F g F p F 0 Sum i kroner B g + EF g B p + EF p B + EF 0 o Sektorenes realformue W i målt i egen valuta: Til gitt kurs må initialformuen være lik endelig beholdning: B i + EF i = B i0 + EF i0 (1) Offentlig sektor: W g = B g0+ef g0 (2) rivat sektor: W p = B p 0+EF p 0 (3) Utenlandsk sektor: W = B 0 E +F 0 o Summen av realformuene målt i NOK: W g + W p + E W = 0. Realformuen til en sektor kan endres gjennom: Sparing, det vil si investering i finansielle aktiva. Endringer i valutakursen. o Summen av utenlandsbeholdningene: F g + F p + F = 0 F g = F p F o Realavkastning av formuesbeholdninger: Kroner i og dollar i + e Risikopremien med udekket renteparitet: r = i i e e = 0 Ikke nødvendigvis udekket renteparitet på grunn av: (1) Valutakursrisiko og risikoaversjon (2) Forskjellige forventninger til realavkastningen (3) Transaksjonskostnader og likviditet (4) Valutakontroll/offentlige reguleringer 2 Drago Bergholt
3 SØK ensumsammendrag o Innenlandsk privat sektors etterspørsel etter valuta: (1) Etterspørselen etter dollar: EF p = f r, W p der f r < 0 og 0 < f W < 1 (2) Etterspørselen etter kroner: B p = W p f r, W p o Utenlandsk sektors etterspørsel etter valuta: (1) Etterspørselen etter kroner: B E = b r, W der b r > 0 og 0 < b W < 1 (2) Etterspørselen etter dollar: F = W b r, W o Modellen: (1) W p = B p 0+EF p 0 (2) W = B 0 E +F 0 (3) r = i i e e (4) e e = e e E der e e < 0 EF p (5) = f r, W p der f r < 0, 0 < f W < 1 F (6) = W b r, W der b r > 0, 0 < b W < 1 (7) F g + F p + F = 0 o Løsning av modellen: Bruker syv likninger til å determinere syv endogene variable W p, W, F p, F, r, e e og (hvis flytende valutakurs) E / (hvis fast valutakurs) F g : F g = F p F = E f r, W p W b r, W = E f i i e e E, B p 0+EF p 0 o Helning på tilbudskurven: B 0 E +F B 0 0 E b i i e e E, +F 0 3 Drago Bergholt
4 SØK ensumsammendrag F g E = EF p E 2 E f F p0 r e e + f W B 0 1 E 2 b r e e + b W B 0 1 E 2 = F p E + E f F p0 re e f W E + B 0 E 2 B 0 b r e e b W E 2 = 1 f W F p0 E + 1 b W B 0 E 2 + E f re e b r e e = E 2 1 f W EF p0 + 1 b W B 0 + E f r E b r e e der γ = 1 f W EF p0 = E 2 γ E ke e > 0 k = f r E b r > b W B 0 > 0 Tilstrekkelige betingelser for at F g E > 0: 1. F p0 > < f W < 1 3. B 0 > < b W < 1 (1)-(4) gir γ > 0 5. f r < 0 6. b r > 0 (5)-(6) gir k > 0 7. e e < 0 E S o Forståelse av F g E > 0: F g 4 Drago Bergholt
5 SØK ensumsammendrag Antar gitt total pengebeholdning i innenlandsk valuta, fordelt mellom sektorene. Desto mer myndighetene holder av innenlandsk valuta (og dermed mindre av utenlandsk valuta), desto mindre er det igjen til andre aktører i markedet, og desto dyrere blir innenlandsk valuta i forhold til utenlandsk valuta. - Dekomponering av effekter: o orteføljesammensetningseffekten: γ = 1 f EF p 0 W E EF p0 W p B p og F p + 1 b W B 0 > 0 rivat sektor selger noe utenlandske obligasjoner for å omfordele den økte formuen Tilbudet rettet mot sentralbanken øker Forståelse: Depresiering av NOK gir relativ prisøkning på $. Dette endrer formuesfordelingen mellom sektorene, og verdifordelingen i hver sektor. Resultatet er at den enkelte sektor rebalanserer porteføljen. o Forventningseffekten: ke e = f r E b r e e > 0 E e e r B p og F p - Kapitalmobilitet: Mer attraktivt med innenlandske obligasjoner siden f r < 0 og b r > 0 Tilbudet rettet mot sentralbanken øker Forståelse: Depresiering av NOK endrer forventningene om fremtidig depresiering. Dermed endres også risikopremien på NOK. Resultatet er at den enkelte sektor skifter etterspørselen etter $. Merk at forventningseffektens retning avhenger av fortegnet på e e : Regressive forventninger: e e < 0 Ekstrapolative forventninger: e e > 0 Konstante forventninger: e e = 0 o k = f r E b r Størrelsen bestemmes av hvor følsomme innenlandske og utenlandske investorer er for risikopremien på NOK. Desto mer negativ f r og desto mer positiv b r, desto større kapitalmobilitet k. o roblemstilling: Hvordan påvirker k tilbudskurven? 5 Drago Bergholt
6 SØK ensumsammendrag F g E Fra F g = γ ke E E 2 E e ser vi følgende: k Forståelse: Økt kapitalmobilitet gjør F g mer følsom for endringer i E. Grafisk ser vi dette som at tilbudskurven blir slakere: E S L S H o roblemstilling: Hvordan påvirker kapitalmobiliteten valutamarkedet? Case Valutaintervensjon under flytende valutakurs: Valutaintervensjon: SB kjøper dollar slik at F g0 < F g1. Intuisjon: F g E e e r Effekten av r er stor når kapitalmobiliteten er høy. Det vil si at selv en liten økning i r gjør at privat og utenlandsk sektor ønsker å bytte bort mye dollar for kroner. Case: Endring i risikopremien r under flytende valutakurs: F g Har tidligere vist at økt r medfører at tilbudskurven skifter utover: E S L S H F g Høy kapitalmobilitet innebærer: o Slakere tilbudskurve o Større skift i tilbudskurven til gitt økning i risikopremien Vanskelig å avgjøre grafisk hvorvidt høy kapitalmobilitet gir størst endring i E, må avgjøres analytisk ved hjelp av at F g + F p + F = 0: 6 Drago Bergholt
7 SØK ensumsammendrag F g = F p F = E f r, W p W b r, W 0 = F g E E i = = E f i i e e E, B p0 + EF p0 B 0 E E + F g i i Fg i Fg E + F B 0 0 b i i e e E, + F E 0 o Har tidligere funnet at: F g E = E 2 γ E ke e o Utregning gir at: F g i = E f r + b r = E f r E E i = Fg i Fg E = E k = k E 2γ E ke e γ Ser at k gir sterkere negativ effekt av i på E. Case: Endring av risikopremien r under fast kurs b r = E k = 1 E ke e γ < 0 Ek e e Som før innebærer for eksempel økt i at tilbudet av dollar mot SB øker: i F g Gir skift utover i tilbudskurven: E S Skiftet er større desto større kapitalmobilitet fordi F g i innebærer at høy kapitalmobilitet gjør det vanskelig med en selvstendig pengepolitikk. Case: Forventninger om en devaluering ved fast kurs (e e ) F g = k. Dette E Slike forventninger innebærer at: e e r Verdien av NOK svekkes mot dollar Redusert tilbud av utenlandsk valuta Tilbudskurven skifter innover 7 Drago Bergholt
8 SØK ensumsammendrag Viktig: Myndighetene kan svare med å sette opp i slik at tilbudskurven skifter utover igjen. Det er imidlertid vanskeligere å nøytralisere devalueringsforventningene når kapitalmobiliteten er høy, siden dette innebærer store kontraksjoner i tilbudet. Nøytralisering krever da tilsvarende store renteøkninger. - Avvik fra udekket renteparitet: r = i i e e = 0 o Case 1: i rivate og utland ønsker å plassere formuene i NOK. Sentralbanken for dermed økte valutareserver, og låner i NOK. roblem: Sentralbanken låner i valuta med høy rente og plasserer i valuta med lav rente. o Case 2: i rivate og utland ønsker å plassere formuene i $. Sentralbanken for dermed økte valutareserver, og låner i $. roblem: Sentralbanken låner i valuta med høy rente og plasserer i valuta med lav rente. o Case 3: e e rivate og utland ønsker å plassere formuene i $. Sentralbanken for dermed økte valutareserver, og låner i $. Men: Hvis sentralbanken makter å holde E fast får denne en gevinst; har da lånt i valuta med lav rente og plassert i valuta med høy rente. Tilsvarende tap for private og utlandet. - Ubalanser i utenriksøkonomien og offentlige budsjetter: o å litt lengre sikt kan finansformuene påvirkes av andre forhold enn valutakursen. o Stigende overskudd i utenriksøkonomien gir W, W p og/eller W g. o Stigende offentlig budsjettunderskudd gir W g, W p og/eller W. o Case: Økt overskudd D i utenriksøkonomien samtidig som budsjettet D g er balansert. Gir W, W p og dw g = 0 der dw p = E dw. Tar utgangspunkt i initiallikevekten F g = E f r, W p W b r, W i valutamarkedet og differensierer denne: df g = E f WdW p dw b W dw = E f W E dw 1 b W dw = f W dw 1 b W dw == f W 1 b W dw Forståelse: df g > 0 kun hvis f W < 1 b W b W < 1 f W b W : Andelen av utenlandsk formue som plasseres i NOK. 8 Drago Bergholt
9 SØK ensumsammendrag 1 f W : Andelen av privat formue som plasseres i NOK. Antar at b W < 1 f W. Dette gir skift utover i tilbudskurven: E S F g Skiftet fører til økende valutareserver over tid ved fast kurs og gradvis appresiering over tid ved flytende kurs. 1B. orteføljetilpasning (Rødseth kap. 2) - Risiko: Usikkerhet knyttet til depresiering og inflasjon. - Investorers nyttefunksjon: U = E π 1 R var π 2 - Budsjettbetingelsen til innenlandsk investor: B+EF - Andelen av aktiva i utlandet f: f = EF Utenlandsk valuta etterspurt: F = fw E - Andelen aktiva i hjemlandet 1 f : 1 f = B 9 Drago Bergholt W W = B 0+EF 0 = W Innenlandsk valuta etterspurt: B = 1 f W - Avkastning: π = 1 f i p + f i + e p = 1 f i + f i + e p o Inflasjonsraten p: o Depresieringsraten e: p = e = E E - Forventet avkastning: E π = 1 f i + f i + μ e μ p - Avkastningsspredning: var π = f 2 ς ee + ς pp 2fς ep - Investorens nyttemaksimering: U = E π 1 2 R var π = 1 f i + f i + μ e μ p 1 2 R f2 ς ee + ς pp 2fς ep Førsteordensbetingelsen: du de π = df df 1 dvar π R 2 df du = 0 = i + i df + μ e 1 R 2fς 2 ee 2ς ep = 0 i + i + μ e Rfς ee + Rς ep = 0 Rfς ee = i + i + μ e + Rς ep f = i+i +μ e +Rς ep Rς ee = ς ep + i+i +μ e = ς ep ς ee Rς ee ς ee r Rς ee = f m + f s
10 SØK ensumsammendrag o Minimumvariansporteføljen: f m = ς ep ς ee Realavkastningen på begge valutaene er usikre, så investoren har ikke noe risikofritt investeringsalternativ. Vanlig antagelse: ositiv korrelasjon mellom innenlandsk inflasjon og depresiering: ς ep > 0. lassering i dollar gir dermed beskyttelse mot innenlandsk inflasjon. Uttrykket i ord: Desto større korrelasjon mellom innenlandsk inflasjon og depresiering i forhold til usikkerheten i valutakursen, desto større andel av formuen burde plasseres i utenlandsk valuta (hedging) når investoren ønsker å minimere risikoen. Hvis valutakursen er totalt ukorrelert med innenlandsk inflasjon (ς ep = 0) øker bare risikoen ved å plassere i utenlandsk valuta; da er det ikke mulig å hedge mot innenlandsk inflasjon ved å plassere i dollar. r o Spekulativ portefølje: f s = Rς ee Desto større risikopremien på kroner er i forhold til risikoaversjonen og svingningene i valutakursen, desto mindre andel av formuen burde plasseres i dollar. Høy risikoaversjon og høy valutakursrisiko innebærer dermed lav kapitalmobilitet. erfekt kapitalmobilitet når det ikke er noen valutakursrisiko (ς ee = 0) eller når agenten er risikonøytral (R = 0). - Etterspørsel etter valuta i innenlandsk privat sektor: o Etterspørsel etter utenlandsk valuta: F p = f W p E = ς ep ς ee o Etterspørsel etter innenlandsk valuta: B p = 1 f W p E r Rς ee W p E = 1 ς ep ς ee r Rς ee W p E 1C. orteføljemodell med penger (Rødseth kap. 3) - Finansiell balanse: 10 Drago Bergholt Sektor Beholdning rivat Offentlig Utenlandsk Sum enger (NOK) M M 0 0 Obligasjoner (NOK) B B 0 0 Obligasjoner ($) F p F g F 0 Netto finansformue M + B + EF p M B + EF g EF 0 o Antagelser: Utenlandsk sektor holder kun dollarobligasjoner, og innenlandske sektorer holder ikke utenlandske penger. - Modellen:
11 SØK ensumsammendrag (1) (2) M+B+EF p M B+EF g = M 0+B 0 +EF p 0 = M 0 B 0 +EF g0 = W p = W g F (3) = F 0 = W (4) r = i i e e (5) e e = e e E der e e < 0 (6) M = m i, Y der m i < 0 og m Y > 0 EF p (7) = f r, W p der f r < 0 og 0 < f W < 1 B (8) = W p f r, W p m i, Y (9) F p + F g + F = 0-2 priser: o Innenlandske markeder: i o Valutamarkedet: E - Determinering: o Endogene variabler: W p, W g, W, F, F p, r, e e o Eksogene variabler: i, Y,, o redeterminerte variabler: M 0, B 0, F p0, F g0, F 0 o Gjenstående variabler, hvorav to eksogene og tre endogene: M, B, F g, i, E Determineringen av disse avhenger av det politiske regimet. - olitiske regimer: Regime Eksogene variabler Endogene variabler Fast valutakurs 1 Fast rentenivå E i F g M B 2 Ingen sterilisering E B F g M i 3 Full sterilisering E M F g B i Flytende valutakurs 4 Fast rentenivå F g i E M B 5 Ingen sterilisering F g B E M i 6 Full sterilisering F g M E B i - Sterilisering: o Med sterilisering menes at sentralbanken gjennomfører markedsoperasjoner for å unngå at kapitalbevegelser påvirker pengemengden. o Budsjettbetingelsen for offentlig sektor (2): M B+EF g M B + EF g = M 0 B 0 + EF g0 = M 0 B 0 +EF g0 = W g 11 Drago Bergholt
12 SØK ensumsammendrag M M 0 = E F g F g0 B B 0 dm = EdF g db o Ved full sterilisering endrer sentralbanken beholdningen av obligasjoner slik at pengemengden M holdes konstant: EdF g = db dm = 0 o Ved ingen sterilisering verken kjøper eller selger sentralbanken innenlandske obligasjoner: db = 0 EdF g = dm - Obligasjonsmarkedet: Tar utgangspunkt i (8): B = W p f r, W p m i, Y Setter (5) inn i (4), og deretter (1) og (4) inn i (8): B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y Sammenhengen mellom obligasjonsetterspørselen og innenlandsk rentenivå: 1 db di = f r m i db = f r + m i > 0 di ositiv sammenheng, ergo stigende etterspørselskurve: i B d B - Valutamarkedet: Tar utgangspunkt i (9): F p + F g + F = 0 Gjør om og setter inn for (3) og (7): F g = F F p = F 0 E f r, W p Setter (5) inn i (4), og setter inn for (1) og (4) i (9): F g = F 0 E f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 Sammenhengen mellom tilbudet av utenlandsk valuta og valutakursen: F g E = E 2 f r, W p E f F p0 r e e + f W = E 2 EF p + E f re e E f W = F p0 E + E f F p0 re e f W E = F p0 E 1 f W + E f re e > 0 ositiv sammenheng, ergo stigende etterspørselskurve: Som tidligere har vi to effekter: 1. orteføljesammensetningseffekten: F p 0 E 2. Forventningseffekten: f E re e 1 f W F p0 12 Drago Bergholt
13 SØK ensumsammendrag E S F g - engemarkedet: Tar utgangspunkt i (6): M = m i, Y Gjør om: M = m i, Y Sammenhengen mellom pengeetterspørselen og innenlandsk rentenivå: M i = m i < 0 Negativ sammenheng, ergo fallende etterspørselskurve: i M d - Fastsettelse av priser: o To priser i og E. o Rentebestemmelsen: M I regime 3 og 6 (full sterilisering) har vi én likning (6) til å bestemme i: M = m i, Y I regime 2 (ingen sterilisering) har vi én likning (8) til å bestemme i: B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y o Valutakursbestemmelsen: Rentenivået i er allerede bestemt i penge-/obligasjonsmarkedet. Dermed har vi én likning (9) til å bestemme E (hvis flytende kurs), eventuelt F g (hvis 13 Drago Bergholt fast kurs): F g = F 0 E f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 - Case: Utenlandsk rentesjokk di > 0 o Regime 1: Fast kurs og rentestyring Valutamarkedet: F g = F 0 E f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0
14 SØK ensumsammendrag E F g i = E f r 1 = E f r < 0 S E i Obligasjonsmarkedet: B = M 0+B 0 +EF p 0 B F g 1 F g 0 = f i r 1 = f r B = f i r < 0 B d F g f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 m i, Y i Konklusjon: di > 0 dr < 0 db < 0 og df g < 0 dm = EdF g db dm = 0 o Regime 2: Fast kurs og ingen sterilisering Valutamarkedet: F g = F 0 f i i E e e E, M 0+B 0 +EF p 0 df g = f di E r 1 = f f r di E r 1 = f f r f r m i f r +m i E r = f r +m i E f r B s1 m i f r +m i B s0 = E f r m i f r +m i < 0 B E S E F g 1 14 Drago Bergholt F g 2 F g 0 F g I likhet med regime 1 reduseres tilbudet av valuta når di > 0. Reduksjonen motsvares imidlertid delvis av at di > 0, slik at risikopremien ikke reduseres like mye som i regime 1.
15 SØK ensumsammendrag Obligasjonsmarkedet: B = M 0+B 0 +EF p 0 B = f i r 1 = f r B = f i r < 0 f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 m i, Y i B d i 1 i 0 B B di > 0 di > 0 der: B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y 0 = f r di di m i di = di f r + m i + f r di di f r + m i = f r di 0 < di = f r < 1 di f r +m i Økt rente innenlands gir redusert pengemengde siden m i < 0. Konklusjon: di > 0 di > di > 0 dr < 0 db = 0 og df g < 0 dm = EdF g db dm < 0 o Regime 3: Fast kurs og full sterilisering Valutamarkedet: F g = F 0 E f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 F g i = E f r 1 = E f r < 0 E S E Obligasjonsmarkedet: B = M 0+B 0 +EF p 0 B F g 1 F g 0 = f i r 1 = f r B = f i r < 0 F g f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 m i, Y 15 Drago Bergholt
16 SØK ensumsammendrag i B d i 0 B s1 B I regimet med full sterilisering må innenlandsk rente holdes konstant for at ikke pengemarkedet skal påvirkes. Konklusjon: di > 0 dr < 0 db < 0 og df g < 0 B s0 dm = EdF g db dm = 0 o Regime 4: Flytende kurs og rentestyring 4.A: Valutamarkedet: F g = F 0 E f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 di > 0 dr < 0 de > 0 E E 1 E 0 S Merk at regressive forventninger (e e < 0) med fører at de > 0 isolert sett gir dr > 0. Regressive forventninger fungerer dermed som naturlig stabilisator. engemarkedet og obligasjonsmarkedet M = m i, Y og F g B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y Rentestyring innebærer at di = 0. Dermed er også dm = 0 4.C: Konklusjon di > 0 dr < 0 de > 0, df g = 0 og dm = 0 dm = EdF g db db = 0 o Regime 5: Flytende kurs og ingen sterilisering Valutamarkedet F g = F 0 E f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 di > 0 dr < 0 de > 0 engemarkedet: M = m i, Y F g 16 Drago Bergholt
17 SØK ensumsammendrag Verken valutakursen eller utenlandsk rentenivå påvirker pengemarkedet. Konklusjon di > 0 dr < 0 de > 0, df g = 0 og dm = 0 dm = EdF g db db = 0 o Regime 6: Flytende kurs og full sterilisering Identisk med regime 5. Grunnen er at dm = EdF g db og F g = 0 gir dm = db Siden dm = 0 er også db = 0 - Case: Ekspansiv pengepolitikk dm > 0 (ingen sterilisering) eller db > 0 (full sterilisering) der ekspansiv pengepolitikk innebærer at målet er å få aktørene til å absorbere den økte pengemengden. o Regime 1: Fast kurs og rentestyring Fast rente gjør det ikke mulig å drive pengepolitikk ved hjelp av renteinstrumentet. o Regime 2: Fast kurs og ingen sterilisering Differensierer (8) med hensyn på i: B = M 0+B 0 +EF p 0 1 db di db di f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 = f r m i = f r m i m i, Y di = 1 > 0 db f r +m i Sentralbankens kjøp av obligasjoner presser renta nedover. Redusert rentenivå fører til økt etterspørsel etter penger. Ved ingen sterilisering medfører dette noe økt rentenivå igjen. Dermed er ikke økningen i pengemengden like stor som reduksjonen i obligasjonsmengden. Analytisk: 1 dm = m i 1 dm = m di db i = m 1 db i dm m i = = db f r +m i f r +m i m i f r +m i der 0 > dm db > 1 Siden rentenivået innenlands totalt sett reduseres får vi også utslag i valutamarkedet (9). Her får vi en reduksjon i sentralbankens utenlandsreserver som følge av obligasjonskjøpet innenlands: F g = F 0 E f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 df g = f di db E r = f db E r 1 = 1 f r f r +m i E f r +m i der 0 < df g db < 1 o Regime 3: Fast kurs og full sterilisering Tar utgangspunkt i pengemarkedet (6): 17 Drago Bergholt
18 SØK ensumsammendrag M = m i, Y 1 dm = m i di dm di = m i di = 1 < 0 dm m i Ser at en ønsket pengemengdeøkning ved full sterilisering krever større rentereduksjon enn ved ingen sterilisering. Dette skyldes at man her må gjenta markedsoperasjonen for å sterilisere lekkasjen ut i valutamarkedet. Effekten på obligasjonsmarkedet: B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y 1 db = db dm di di dm = f r db dm = f r m i + m i m i di dm m i = f r +m i m i di dm = f r < m m i i m i Ser også her at reduksjonen i obligasjoner må være større enn økningen i pengemengden. Effekten på valutamarkedet: F g = F 0 E f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 df g = df g dm di di = f di dm E r = f 1 dm E r = 1 f r < 0 m i E m i Ser her at reduksjonen i sentralbankens valutareserver er større ved full sterilisering enn ved ingen sterilisering. o Regime 4: Flytende kurs og rentestyring Heller ikke her mulig med pengepolitikk ved hjelp av renteinstrumentet. o Regime 5 og 6: Flytende kurs og ingen/full sterilisering engemarkedet (utgangspunkt i regime 6): M = m i, Y 1 dm = m i di di = 1 > 0 dm m i Redusert rentenivå fører til økt etterspørsel etter penger. Siden flytende kurs innebærer at df g = 0, vil db = dm. Dette innebærer at effekten av ingen sterilisering og full sterilisering er identisk. Redusert innenlandsk rentenivå gir også utslag i valutamarkedet (9). Med flytende kurs får vi depresiering når df g = 0, siden de < 0. - Case: Intervensjon i valutamarkedet ved flytende rente: Sentralbanken kjøper utenlandsk valuta o Eneste tilfellet der ingen sterilisering og full sterilisering gir ulike løsninger. o Full sterilisering: EdF g = db, dm = 0 di 18 Drago Bergholt
19 SØK ensumsammendrag E E 1 E 0 Sentralbanken kjøper valuta: df g > 0 gir de > 0: S F g0 F g1 F g Forståelse: (1) For at private skal være villige til å selge valuta må prisen E gå opp jf. figuren. (2) Inntektene fra valutasalget gjør at private øker etterspørselen etter obligasjoner. Så lenge tilbudet endres tilsvarende, vil renta være uendret: i B d i 0 B 0 B 1 B (3) Siden F g og E ikke inngår i M = m i, Y, vil pengemarkedet være uendret. (4) Konklusjonen blir altså at full sterilisering gir df g = db. o Ingen sterilisering: df g = dm, db = 0 E E 2 E 1 E 0 S 1 S 0 F g0 F g1 F g Forståelse: (1) For at private skal være villige til å selge valuta må prisen E gå opp fra E 0 til E 1. (2) Inntektene fra valutasalget gjør at private øker etterspørselen etter obligasjoner. Så lenge tilbudet av obligasjoner holdes uendret vil renta reduseres: 19 Drago Bergholt
20 SØK ensumsammendrag i B d i 0 i 1 B 0 B (3) Redusert rentenivå medfører økt pengeetterspørsel slik at df g = dm. (4) Men: Redusert rentenivå fører også til et skift innover i tilbudskurven i valutamarkedet fra S 0 til S 1. Dette gir ytterligere økning i E fra E 1 til E 2. (5) Dette fører på nytt til økt etterspørsel etter obligasjoner, og dermed til ytterligere rentereduksjons, osv. (6) Konklusjonen blir altså at ingen sterilisering gir df g = dm, og at vi får en konvergens mot en bestemt økning i E og reduksjon i i. - Kapitalmobilitet: o erfekt kapitalmobilitet innebærer at f r. Da må r = i i e E = 0. o Fast kurs: i og M er endogene. i bestemmes i i = i e E M bestemmes i M = m i, Y o Flytende kurs: i og E er endogene. i bestemmes i M = m i, Y E bestemmes i i = i e E o roblemstilling: Hvorfor er det umulig å drive selvstendig pengepolitikk når kapitalmobiliteten er perfekt? Svar: Ikke mulig fordi innenlandsk rente til enhver tid må settes slik at vi har udekket renteparitet (r = 0). 1D. Mundell-Flemming-Tobin-modellen (Rødseth kap. 6) - IS-LM-modell for en liten, åpen økonomi. Kobler porteføljemodellen sammen med realøkonomien. - Antagelser: o Innland og utland produserer imperfekte substitutter. o riser hjemme er forhåndsdeterminert. o Etterspørselsdeterminert produksjon. o Kort sikt. - Modellen: (1) Y = C Y p, W p, ρ, ρ + I ρ, ρ + G + X R, Y, Y 20 Drago Bergholt
21 SØK ensumsammendrag (2) Y p = Y ρ EF (3) W p = M 0+B 0 +EF p 0 (4) ρ = i p e 21 Drago Bergholt 0 < C Y < 1, C W > 0, C ρ < 0, C ρ < 0, I ρ < 0, I ρ < 0, X R > 0, X Y < 0, X Y > 0 T (5) R = E (6) r = i i e e E e e < 0 (7) (8) (9) M B = m i, Y m i < 0, m Y > 0 = W p f r, W p m i, Y EF p = f r, W p f r < 0, 0 < f W < 1, F p0 > 0 (10) F g + F p = F - Notasjons- og relasjonsforklaring: (1) Y = C Y p, W p, ρ, ρ + I ρ, ρ + G + X R, Y, Y : Nasjonalinntekten Y er lik summen av samlet konsum C, samlede investeringer I, offentlig konsum G og nettoeksporten X. EF (2) Y p = Y ρ T: rivatdisponibel inntekt Y p er lik nasjonalinntekten Y etter utenlandske gjeldsutgifter ρ EF og skatten T. (3) W p = M 0+B 0 +EF p 0 : rivat formue. (4) ρ = i p e : Innenlandsk realrente ρ er differansen mellom nominell rente i og forventet inflasjon p e. å samme måte er ρ = i p e (5) R = E Realvalutakursen R avhenger av den nominelle valutakursen og relative priser. (6) r = i i e e E Risikopremien på norske kroner. (7) (8) (9) M = m i, Y rivat pengeetterspørsel. B = W p f r, W p m i, Y rivat obligasjonsetterspørsel. EF p = f r, W p
22 SØK ensumsammendrag rivat etterspørsel etter utenlandsk valuta. (10) F g + F p = F Betingelse for total beholdning av utenlandsk valuta. - Determinering: o Eksogene:, i, Y, ρ, G, T o redeterminerte:, F, M 0, B 0, F p0 o Endogene: Y, Y p, R, r, W p, F p, ρ o Gjenstående, hvorav tre endogene og to eksogene: E, F g, i, M, B o Myndighetenes mulige politikkvirkemidler: G, T, E, F g, i, M, B - Nettoeksport: o X R, Y, Y = Z R, Y Z R, Y R = Z E Eksport: Z R > 0, Z Y > 0 Import: Z R < 0, Z Y > 0 o Effekten av endret realvalutakurs på nettoeksporten: X R dx dr = Z R Z RR + Z = Z R Z RR Z (1) Eksportendringen: Z R > 0 22 Drago Bergholt, Y Z E, Y E (2) Importendringen: Z R R Z 0 siden Z R R < 0 og Z > 0 o Marshall-Learner-betingelsen: Antar at nettoeffekten av økt realvalutakurs er økt nettoeksport X R > 0, det vil si at Z R Z RR > Z. - Opererer med tre markeder innenlands: o Varemarkedet o engemarkedet o Obligasjonsmarkedet - Varemarkedet med fast valutakurs: IS-kurven o Kombinasjoner av produksjon og rentenivå som gir likevekt i varemarkedet. o Setter (2-5) inn i (1): EF Y = C Y ρ T, M 0+B 0 +EF p 0 o Helning på IS-kurven (fast kurs): dy di IS = C Y dy di IS + C ρ + I ρ + X Y dy di IS, i p e, ρ + I i p e, ρ + G + X E, Y, Y 1 C Y X dy Y = C di ρ + I ρ IS dy = C ρ +I ρ < 0 di IS 1 C Y X Y - engemarkedet: LM-kurven o Kombinasjoner av produksjon og rentenivå som gir likevekt pengemarkedet. o Utgangspunkt i (7): M = m i, Y o Helning på LM-kurven:
23 SØK ensumsammendrag 0 = m i di dy LM + m Y di m i = m dy Y LM di = m Y > 0 dy LM m i - Obligasjonsmarkedet: BB-kurven o Kombinasjoner av produksjons og rentenivå som gir likevekt i obligasjonsmarkedet. o Setter (3) og (6) inn i (8): B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y o Helning på BB-kurven: di di 0 = f r m dy i m BB dy Y BB f r + m di i = m dy Y BB di = m Y > 0 dy BB f r +m i - Rentestyring innebærer flat ii-kurve. - Grafisk fremstilling: i LM BB i 0 ii IS Y 0 Y o Begrunnelse for at BB-kurven er slakere enn LM-kurven: Obligasjonsmarkedet reagerer sterkere på renteendringer enn pengemarkedet. - Finansmarkedene - likevekt i forskjellige regimer: o engemengdestyring: LM-kurven M er eksogen; innebærer fullsterilisering. Bevegelser langs LM-kurven. Utgangspunkt i (7): M = m i, Y. o Obligasjonsstyring: BB-kurven B er eksogen; innebærer ingen sterilisering. Bevegelser langs BB-kurven. 23 Drago Bergholt Utgangspunkt i (8): B = W p f r, W p m i, Y. o Rentestyring: ii-kurven i eksogen. Bevegelser langs ii-kurven.
24 SØK ensumsammendrag Flat ii-kurve. - Case: Effekten av (ekspansiv) finanspolitikk: dg > 0 og/eller dt < 0 o Utgangspunkt i IS-kurven: EF Y = C Y ρ T, M 0+B 0 +EF p 0 o Effekten av økte offentlige utgifter: dy = C dg Y 1 C Y X dy Y = 1 dg dy = 1 > 0 dg 1 C Y X Y, i p e, ρ + I i p e, ρ + G + X E, Y, Y dy X dy dg Y dg o Effekten av redusert skatt: dy = C dy dt Y 1 + X dy dt Y dt 1 C Y X dy Y = C dt Y dy C Y = < 0 dt 1 C Y X Y i LM BB i 0 a b c ii IS Y 0 Y o Ved rentestyring (punkt c): Stor effekt på Y, ingen effekt på i. Innenlandske finansmarkeder: For å holde renta uendret kjøper SB obligasjoner. Dette fører til mer penger i økonomien og forhindrer at renta stiger som følge av den ekspansive finanspolitikken. Utenlandsmarkedet: Uendret i gir uendret E og F g o Ved ingen sterilisering (punkt b): Moderat økning i både Y og i. Innenlandske finansmarkeder: roduksjonsøkningen skaper økt etterspørsel etter penger, og dette driver rentenivået opp. Rentehevingen motvirker etterspørselsøkningen etter penger, og dermed også etterspørselsreduksjonen etter obligasjoner. Utenlandsmarkedet: Den moderate økningen i innenlandsk rente i gir moderat økning risikopremie r. Dette reduserer privat etterspørsel etter utenlandsvaluta slik at tilbudskurven rettet mot sentralbanken i valutamarkedet skifter ut. Resultatet er moderat økning i sentralbankens 24 Drago Bergholt valutareserver df g > 0 ved fast valutakurs, eventuelt moderat appresiering de < 0 ved flytende valutakurs. o Ved full sterilisering (punkt a): Liten økning i Y, stor økning i i. Innenlandske finansmarkeder: Økt produksjon skaper økt pengeetterspørsel. Full sterilisering innebærer at renten heves så mye at
25 SØK ensumsammendrag pengemengden ikke endres. Dette motvirker store deler av den initiale økningen i produksjon. Utenlandsmarkedet: Den store økningen i i gir stor økning risikopremien og dermed stor økning i valutareserver df g > 0 ved fast valutakurs, eventuelt høy appresiering de < 0 ved flytende valutakurs. - Case: Effekten av (ekspansiv) pengepolitikk: db < 0 LM- og BB-kurven: i LM BB i 0 a b ii IS Y 0 Y o Skift i kurvene: BB: For gitt produksjonsnivå Y må i ned for at privat sektor skal være villig til å redusere obligasjonsbeholdningen. LM: For gitt produksjonsnivå Y må i ned for at privat sektor skal være villig til å absorbere den økte pengemengden. Altså likt horisontalt skift i LM og BB. Y virker gjennom m i, Y i begge tilfeller: M = m i, Y 1 dm = m dy Y dm = m Y dy B = W 1 db p f r, W p m i, Y = m dy Y db = m Y dy dm = db > 0 o Ved rentestyring (punkt c): Ingen effekt på Y eller i. Innenlandske finansmarkeder: Kjøp av obligasjoner oppnås ved å redusere renta. Fastrentepolitikk gjør det derfor ikke mulig å iverksette ekspansiv pengepolitikk. Utenlandsmarkedet: Uendret i gir uendret E og F g. o Ved ingen sterilisering (punkt a): Moderat økning i Y, moderat reduksjon i i. Innenlandske finansmarkeder: Sentralbankens kjøp av obligasjoner skjer ved hjelp av rentereduksjon. Deler av den økte pengemengden innenlands lekker ut i utenlandsmarkedet på grunn av rentereduksjonen, og dette gir isolert sett noe renteheving igjen. Utenlandsmarkedet: Den moderate reduksjonen i i gir moderat reduksjon i 25 Drago Bergholt risikopremie og dermed moderat reduksjon i valutareservene df g < 0 ved fast valutakurs, eventuelt moderat depresiering de > 0 ved flytende valutakurs.
Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen
Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse
DetaljerECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave
ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet
DetaljerNotater til 2. avd. makro H-2002 (#2)
Notater til 2. avd. makro H-2002 (#2) Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Utvide grunnmodellen fra OEM Ch.1 til å inkludere to finansobjekter: Penger og obligasjoner. Bruke modellen til å definere
DetaljerNotater til 2. avd. makro, H-2002 (#1)
Notater til 2. avd. makro, H-2002 (#1) Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse Forelesningen
DetaljerNotater til 2. avd. makro til 23 og 24/ Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen:
Notater til 2. avd. makro til 23 og 24/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Utvide grunnmodellen fra OEM Ch.1 til å inkludere to finansobjekter: enger og obligasjoner. Bruke modellen til
DetaljerECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)
ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver
DetaljerForelesning i konsumentteori
Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerNotater til 2. avd. makro til 31/ Ragnar Nymoen
Notater til 2. avd. makro til 31/10 2001 Ragnar Nymoen Hittil har vi tenkt oss at økonomien har vært ekstremt åpen: Det er ingen forskjell på innenlandsk og utenlandsk produserte varer, og derfor heller
DetaljerEksamensoppgaver
Eksamensoppgaver 1996-2002 Dette er en samling av eksamensoppgaver som ble gitt i kurset Makro - åpne økonomier i perioden 1996-2002. Eksamen var den gangen på seks timer. Pensum var størstedelen av A.
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerIS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1
IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerOppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning
DetaljerFasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16
Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.
DetaljerTa utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1
Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
DetaljerFaktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring
DetaljerIS-LM-modellen. Asbjørn Rødseth
IS-LM-modellen Asbjørn Rødseth Notat i stikkordform til tre forelesingar i Makro 2, grunnfag i samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo, vårsemesteret 2001. Denne versjonen 28/6 2001. 1. Forutsetningar -
Detaljer(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2
Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16
UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0
0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................
DetaljerBNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2
Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014
Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,
DetaljerProduksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 3.4.2018 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerFasit ekstraoppgaver (sett 13); 10.mai ax x K. a a
Eric Nævdal og Jon Vislie Økonomisk institutt Universitetet i OSLO Fasit ekstraoppgaver (sett ); 0.mai 007 Oppgave a) Løs likningen mht. a + + 4 = K Først skriver man likningen slik: a + + 4 = K K a K
Detaljer1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave
3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer
DetaljerFakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2007 Denne versjonen: 7-11-2007 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h07/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerGjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015
Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerOppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)
Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerNotater til 2. avd. makro H-2002 (#6)
Notater til 2. avd. makro H-2002 (#6) Hittil har vi tenkt oss at økonomien har vært ekstremt åpen: Det er ingen forskjell på innenlandsk og utenlandsk produserte varer, og derfor heller ikke prisforskjell
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3
ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning
DetaljerALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!
OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,
DetaljerSensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005
Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som
Detaljerb) Sett modellen på redusert form, dvs løs for Y uttrykt ved hjelp av eksogene størrelser. Innsetting gir Y=c0+c(Y-T)+G+I+X-aY som igjen giry
SENSORVEILEDNING EKSAMEN ECON500 BOKMÅL Oppgave, Makroøkonomi, 0% Ta utgangspunkt i modellen () Y = C+ I + G+ X Q () C = c 0 + c(y T ) c 0 > 0, og 0 < c < (3) Q = ay 0 < a < Symbolforklaring: Y er bruttonasjonalprodukt
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...
DetaljerFaktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har
DetaljerProduksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015
Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018 Spørsmål kan rettes til helene.onshuus@econ.uio.no For at en bevarelse skal godkjennes bør den ha Minst tre
DetaljerNotater til 2. avd. makro. 31/
Notater til 2. avd. makro. 31/10 2000 Ragnar Nymoen ² Hittil har vi tenkt oss at økonomien har vært ekstremt åpen: Det er ingen forskjell på innenlandsk og utenlandsk produserte varer, og derfor heller
DetaljerForelesning # 5 i ECON 1310:
Forelesning # 5 i ECON 1310: Fremoverskuende husholdninger + Arbeidsmarked og likevektsledighet 18. september 2012 Temaer: 1 2 To ulike teorier for konsumet Forskjeller mellom de to teoriene 3 Foreløpig
DetaljerSensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004
Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005
Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerInnhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs...
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 29.11.2009 Forord I en økonomi er det umulig å forene fri kapital flyt, fast
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 4 Konsumteori* Dette notatet introduserer grunnleggende konsumteori. Det er den økonomiske teorien om individets adferd. Framstillingen
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerValuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015
Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon
DetaljerSeminaroppgaver i ECON1310 våren 2018
Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018 Økonomisk aktivitiet og økonomisk politikk Hensikten med seminarene er å lære å anvende pensum gjennom å løse oppgavene. Det forventes at alle studenter forsøker å
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerAS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!
AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse
DetaljerSensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005
Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerEksamensoppgaven. Grunnfag Makro, V-02 Karakter: 1,8
Eksamensoppgaven Grunnfag Makro, V-02 Karakter: 1,8 Gjengitt av: Tonje Thoresen tonjemt@hotmail.com Stig J. Reitan stigjr@student.sv.uio.no OPPGAVE 1 Jeg vil i denne oppgaven sette opp en makroøkonomisk
DetaljerKapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?
Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen
DetaljerECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd
1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)
ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerBjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk
Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene
DetaljerOppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y
Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene
DetaljerTips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
DetaljerFinansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden
DetaljerKarakterskalaen går fra 1.0 til 6.0, med 4.0 som dårligste stå-karakter.
Gjengitt av Christer Tonheim christto@student.sv.uio.no Karakter: 2,5 Eksamen i: MAKROØKONOMI, GRUNNFAG Eksamensdag: fredag 19. mai 2000 Tid for eksamen: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: * Statistisk
DetaljerForelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori
Forelesning 10 og 11: Nåverdi og konsumentteori Frikk Nesje Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: K&W, kap 9 (berre app.) og 10 (inkl. app.) + notat om nåverdier Dato: 6. november og 13. november
DetaljerFint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
DetaljerLøsningsforslag kapittel 10
Løsningsforslag kapittel 10 Oppgave 1 a) Valutakursen angir hvor mye vi må betale i vår valuta for en enhet av utenlands valuta. 108 NOK / 100 DKK = 1, 08 NOK/DKK b) Kronekursen angir hvor mange enheter
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerPenger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015
Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning
DetaljerDel 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON
Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning ECON 1310 3.2.2009 Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner
DetaljerSpørsmål (i): Hvilken rolle spiller prisforventninger og ledighet i prisutviklingen?
Seminar nr.2 - uke 37: Phillipskurven Vi antar at lønnsnivået i økonomien bestemmes ved forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, dvs at det i hver bedrift er en forhandling mellom ledelsen
Detaljer