1. Porteføljevalg, rente og valuta

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Porteføljevalg, rente og valuta"

Transkript

1 SØK ensumsammendrag 1. orteføljevalg, rente og valuta 1A. Valutamarkedet (Rødseth kap. 1) - Innledende om det utenlandske valutamarkedet: o ris: Valutakursen, uttrykt som prisen på 1$ i NOK: E = NOK $. o Kvantum: Netto dollarbeholdning (valutareserver) hos sentralbanken. NOK $ S E o Litt om valutakursen: Tradisjonell tilnærming: Eksport og import Eksportører trenger å konvertere utenlandsk valuta til innenlandsk for å finansiere produksjonen hjemme, importører trenger å konvertere innenlandsk valuta til utenlandsk for å finansiere importen. Måles i bevegelse per tid (flow). Moderne tilnærming: Kapitalbevegelser Kapitaleiere kjøper og selger valuta. Måles på et gitt tidspunkt (stock). Denne tilnærmingen brukes i kurset vårt. Valutakursregimer: Q Fast valutakurs: engeprisendringer gjennom devaluering og revaluering (statlig initierte prisendringer). Valutareservene er endogen variabel. Flytende valutakurs: engeprisendringer gjennom depresiering og appresiering (markedsinitierte prisendringer). Kursen er endogen variabel. o Tilbud og etterspørsel i valutamarkedet: Desto høyere pris på $, desto større er tilbudet fra innenlandsk privat sektor og utenlandsk sektor rettet mot sentralbanken. Sentralbanken kjøper og selger (kalles intervensjoner) en bestemt $ 1 Drago Bergholt

2 SØK ensumsammendrag mengde $. Differansen mellom statens utenlandsreserver og utenlandsgjeld betegnes som Q. - En enkel porteføljemodell: o Sektorer (aktører): Offentlig sektor (mulig prissetter) rivate innenlandsk sektor (pristaker) Utenlandsk sektor (pristaker) o Aktiva: Innenlandske obligasjoner (kroneobligasjoner) Utenlandske obligasjoner (dollarobligasjoner) o Finansielle nettobeholdninger (beholdning minus gjeld) av kroner B i og dollar F i for sektor i (i = g, p, ), der finansformuen summerer seg til 0: Sektor Beholdning Staten rivate Utenlandske Sum Kronebeholdning B g B p B 0 Dollarbeholdning F g F p F 0 Sum i kroner B g + EF g B p + EF p B + EF 0 o Sektorenes realformue W i målt i egen valuta: Til gitt kurs må initialformuen være lik endelig beholdning: B i + EF i = B i0 + EF i0 (1) Offentlig sektor: W g = B g0+ef g0 (2) rivat sektor: W p = B p 0+EF p 0 (3) Utenlandsk sektor: W = B 0 E +F 0 o Summen av realformuene målt i NOK: W g + W p + E W = 0. Realformuen til en sektor kan endres gjennom: Sparing, det vil si investering i finansielle aktiva. Endringer i valutakursen. o Summen av utenlandsbeholdningene: F g + F p + F = 0 F g = F p F o Realavkastning av formuesbeholdninger: Kroner i og dollar i + e Risikopremien med udekket renteparitet: r = i i e e = 0 Ikke nødvendigvis udekket renteparitet på grunn av: (1) Valutakursrisiko og risikoaversjon (2) Forskjellige forventninger til realavkastningen (3) Transaksjonskostnader og likviditet (4) Valutakontroll/offentlige reguleringer 2 Drago Bergholt

3 SØK ensumsammendrag o Innenlandsk privat sektors etterspørsel etter valuta: (1) Etterspørselen etter dollar: EF p = f r, W p der f r < 0 og 0 < f W < 1 (2) Etterspørselen etter kroner: B p = W p f r, W p o Utenlandsk sektors etterspørsel etter valuta: (1) Etterspørselen etter kroner: B E = b r, W der b r > 0 og 0 < b W < 1 (2) Etterspørselen etter dollar: F = W b r, W o Modellen: (1) W p = B p 0+EF p 0 (2) W = B 0 E +F 0 (3) r = i i e e (4) e e = e e E der e e < 0 EF p (5) = f r, W p der f r < 0, 0 < f W < 1 F (6) = W b r, W der b r > 0, 0 < b W < 1 (7) F g + F p + F = 0 o Løsning av modellen: Bruker syv likninger til å determinere syv endogene variable W p, W, F p, F, r, e e og (hvis flytende valutakurs) E / (hvis fast valutakurs) F g : F g = F p F = E f r, W p W b r, W = E f i i e e E, B p 0+EF p 0 o Helning på tilbudskurven: B 0 E +F B 0 0 E b i i e e E, +F 0 3 Drago Bergholt

4 SØK ensumsammendrag F g E = EF p E 2 E f F p0 r e e + f W B 0 1 E 2 b r e e + b W B 0 1 E 2 = F p E + E f F p0 re e f W E + B 0 E 2 B 0 b r e e b W E 2 = 1 f W F p0 E + 1 b W B 0 E 2 + E f re e b r e e = E 2 1 f W EF p0 + 1 b W B 0 + E f r E b r e e der γ = 1 f W EF p0 = E 2 γ E ke e > 0 k = f r E b r > b W B 0 > 0 Tilstrekkelige betingelser for at F g E > 0: 1. F p0 > < f W < 1 3. B 0 > < b W < 1 (1)-(4) gir γ > 0 5. f r < 0 6. b r > 0 (5)-(6) gir k > 0 7. e e < 0 E S o Forståelse av F g E > 0: F g 4 Drago Bergholt

5 SØK ensumsammendrag Antar gitt total pengebeholdning i innenlandsk valuta, fordelt mellom sektorene. Desto mer myndighetene holder av innenlandsk valuta (og dermed mindre av utenlandsk valuta), desto mindre er det igjen til andre aktører i markedet, og desto dyrere blir innenlandsk valuta i forhold til utenlandsk valuta. - Dekomponering av effekter: o orteføljesammensetningseffekten: γ = 1 f EF p 0 W E EF p0 W p B p og F p + 1 b W B 0 > 0 rivat sektor selger noe utenlandske obligasjoner for å omfordele den økte formuen Tilbudet rettet mot sentralbanken øker Forståelse: Depresiering av NOK gir relativ prisøkning på $. Dette endrer formuesfordelingen mellom sektorene, og verdifordelingen i hver sektor. Resultatet er at den enkelte sektor rebalanserer porteføljen. o Forventningseffekten: ke e = f r E b r e e > 0 E e e r B p og F p - Kapitalmobilitet: Mer attraktivt med innenlandske obligasjoner siden f r < 0 og b r > 0 Tilbudet rettet mot sentralbanken øker Forståelse: Depresiering av NOK endrer forventningene om fremtidig depresiering. Dermed endres også risikopremien på NOK. Resultatet er at den enkelte sektor skifter etterspørselen etter $. Merk at forventningseffektens retning avhenger av fortegnet på e e : Regressive forventninger: e e < 0 Ekstrapolative forventninger: e e > 0 Konstante forventninger: e e = 0 o k = f r E b r Størrelsen bestemmes av hvor følsomme innenlandske og utenlandske investorer er for risikopremien på NOK. Desto mer negativ f r og desto mer positiv b r, desto større kapitalmobilitet k. o roblemstilling: Hvordan påvirker k tilbudskurven? 5 Drago Bergholt

6 SØK ensumsammendrag F g E Fra F g = γ ke E E 2 E e ser vi følgende: k Forståelse: Økt kapitalmobilitet gjør F g mer følsom for endringer i E. Grafisk ser vi dette som at tilbudskurven blir slakere: E S L S H o roblemstilling: Hvordan påvirker kapitalmobiliteten valutamarkedet? Case Valutaintervensjon under flytende valutakurs: Valutaintervensjon: SB kjøper dollar slik at F g0 < F g1. Intuisjon: F g E e e r Effekten av r er stor når kapitalmobiliteten er høy. Det vil si at selv en liten økning i r gjør at privat og utenlandsk sektor ønsker å bytte bort mye dollar for kroner. Case: Endring i risikopremien r under flytende valutakurs: F g Har tidligere vist at økt r medfører at tilbudskurven skifter utover: E S L S H F g Høy kapitalmobilitet innebærer: o Slakere tilbudskurve o Større skift i tilbudskurven til gitt økning i risikopremien Vanskelig å avgjøre grafisk hvorvidt høy kapitalmobilitet gir størst endring i E, må avgjøres analytisk ved hjelp av at F g + F p + F = 0: 6 Drago Bergholt

7 SØK ensumsammendrag F g = F p F = E f r, W p W b r, W 0 = F g E E i = = E f i i e e E, B p0 + EF p0 B 0 E E + F g i i Fg i Fg E + F B 0 0 b i i e e E, + F E 0 o Har tidligere funnet at: F g E = E 2 γ E ke e o Utregning gir at: F g i = E f r + b r = E f r E E i = Fg i Fg E = E k = k E 2γ E ke e γ Ser at k gir sterkere negativ effekt av i på E. Case: Endring av risikopremien r under fast kurs b r = E k = 1 E ke e γ < 0 Ek e e Som før innebærer for eksempel økt i at tilbudet av dollar mot SB øker: i F g Gir skift utover i tilbudskurven: E S Skiftet er større desto større kapitalmobilitet fordi F g i innebærer at høy kapitalmobilitet gjør det vanskelig med en selvstendig pengepolitikk. Case: Forventninger om en devaluering ved fast kurs (e e ) F g = k. Dette E Slike forventninger innebærer at: e e r Verdien av NOK svekkes mot dollar Redusert tilbud av utenlandsk valuta Tilbudskurven skifter innover 7 Drago Bergholt

8 SØK ensumsammendrag Viktig: Myndighetene kan svare med å sette opp i slik at tilbudskurven skifter utover igjen. Det er imidlertid vanskeligere å nøytralisere devalueringsforventningene når kapitalmobiliteten er høy, siden dette innebærer store kontraksjoner i tilbudet. Nøytralisering krever da tilsvarende store renteøkninger. - Avvik fra udekket renteparitet: r = i i e e = 0 o Case 1: i rivate og utland ønsker å plassere formuene i NOK. Sentralbanken for dermed økte valutareserver, og låner i NOK. roblem: Sentralbanken låner i valuta med høy rente og plasserer i valuta med lav rente. o Case 2: i rivate og utland ønsker å plassere formuene i $. Sentralbanken for dermed økte valutareserver, og låner i $. roblem: Sentralbanken låner i valuta med høy rente og plasserer i valuta med lav rente. o Case 3: e e rivate og utland ønsker å plassere formuene i $. Sentralbanken for dermed økte valutareserver, og låner i $. Men: Hvis sentralbanken makter å holde E fast får denne en gevinst; har da lånt i valuta med lav rente og plassert i valuta med høy rente. Tilsvarende tap for private og utlandet. - Ubalanser i utenriksøkonomien og offentlige budsjetter: o å litt lengre sikt kan finansformuene påvirkes av andre forhold enn valutakursen. o Stigende overskudd i utenriksøkonomien gir W, W p og/eller W g. o Stigende offentlig budsjettunderskudd gir W g, W p og/eller W. o Case: Økt overskudd D i utenriksøkonomien samtidig som budsjettet D g er balansert. Gir W, W p og dw g = 0 der dw p = E dw. Tar utgangspunkt i initiallikevekten F g = E f r, W p W b r, W i valutamarkedet og differensierer denne: df g = E f WdW p dw b W dw = E f W E dw 1 b W dw = f W dw 1 b W dw == f W 1 b W dw Forståelse: df g > 0 kun hvis f W < 1 b W b W < 1 f W b W : Andelen av utenlandsk formue som plasseres i NOK. 8 Drago Bergholt

9 SØK ensumsammendrag 1 f W : Andelen av privat formue som plasseres i NOK. Antar at b W < 1 f W. Dette gir skift utover i tilbudskurven: E S F g Skiftet fører til økende valutareserver over tid ved fast kurs og gradvis appresiering over tid ved flytende kurs. 1B. orteføljetilpasning (Rødseth kap. 2) - Risiko: Usikkerhet knyttet til depresiering og inflasjon. - Investorers nyttefunksjon: U = E π 1 R var π 2 - Budsjettbetingelsen til innenlandsk investor: B+EF - Andelen av aktiva i utlandet f: f = EF Utenlandsk valuta etterspurt: F = fw E - Andelen aktiva i hjemlandet 1 f : 1 f = B 9 Drago Bergholt W W = B 0+EF 0 = W Innenlandsk valuta etterspurt: B = 1 f W - Avkastning: π = 1 f i p + f i + e p = 1 f i + f i + e p o Inflasjonsraten p: o Depresieringsraten e: p = e = E E - Forventet avkastning: E π = 1 f i + f i + μ e μ p - Avkastningsspredning: var π = f 2 ς ee + ς pp 2fς ep - Investorens nyttemaksimering: U = E π 1 2 R var π = 1 f i + f i + μ e μ p 1 2 R f2 ς ee + ς pp 2fς ep Førsteordensbetingelsen: du de π = df df 1 dvar π R 2 df du = 0 = i + i df + μ e 1 R 2fς 2 ee 2ς ep = 0 i + i + μ e Rfς ee + Rς ep = 0 Rfς ee = i + i + μ e + Rς ep f = i+i +μ e +Rς ep Rς ee = ς ep + i+i +μ e = ς ep ς ee Rς ee ς ee r Rς ee = f m + f s

10 SØK ensumsammendrag o Minimumvariansporteføljen: f m = ς ep ς ee Realavkastningen på begge valutaene er usikre, så investoren har ikke noe risikofritt investeringsalternativ. Vanlig antagelse: ositiv korrelasjon mellom innenlandsk inflasjon og depresiering: ς ep > 0. lassering i dollar gir dermed beskyttelse mot innenlandsk inflasjon. Uttrykket i ord: Desto større korrelasjon mellom innenlandsk inflasjon og depresiering i forhold til usikkerheten i valutakursen, desto større andel av formuen burde plasseres i utenlandsk valuta (hedging) når investoren ønsker å minimere risikoen. Hvis valutakursen er totalt ukorrelert med innenlandsk inflasjon (ς ep = 0) øker bare risikoen ved å plassere i utenlandsk valuta; da er det ikke mulig å hedge mot innenlandsk inflasjon ved å plassere i dollar. r o Spekulativ portefølje: f s = Rς ee Desto større risikopremien på kroner er i forhold til risikoaversjonen og svingningene i valutakursen, desto mindre andel av formuen burde plasseres i dollar. Høy risikoaversjon og høy valutakursrisiko innebærer dermed lav kapitalmobilitet. erfekt kapitalmobilitet når det ikke er noen valutakursrisiko (ς ee = 0) eller når agenten er risikonøytral (R = 0). - Etterspørsel etter valuta i innenlandsk privat sektor: o Etterspørsel etter utenlandsk valuta: F p = f W p E = ς ep ς ee o Etterspørsel etter innenlandsk valuta: B p = 1 f W p E r Rς ee W p E = 1 ς ep ς ee r Rς ee W p E 1C. orteføljemodell med penger (Rødseth kap. 3) - Finansiell balanse: 10 Drago Bergholt Sektor Beholdning rivat Offentlig Utenlandsk Sum enger (NOK) M M 0 0 Obligasjoner (NOK) B B 0 0 Obligasjoner ($) F p F g F 0 Netto finansformue M + B + EF p M B + EF g EF 0 o Antagelser: Utenlandsk sektor holder kun dollarobligasjoner, og innenlandske sektorer holder ikke utenlandske penger. - Modellen:

11 SØK ensumsammendrag (1) (2) M+B+EF p M B+EF g = M 0+B 0 +EF p 0 = M 0 B 0 +EF g0 = W p = W g F (3) = F 0 = W (4) r = i i e e (5) e e = e e E der e e < 0 (6) M = m i, Y der m i < 0 og m Y > 0 EF p (7) = f r, W p der f r < 0 og 0 < f W < 1 B (8) = W p f r, W p m i, Y (9) F p + F g + F = 0-2 priser: o Innenlandske markeder: i o Valutamarkedet: E - Determinering: o Endogene variabler: W p, W g, W, F, F p, r, e e o Eksogene variabler: i, Y,, o redeterminerte variabler: M 0, B 0, F p0, F g0, F 0 o Gjenstående variabler, hvorav to eksogene og tre endogene: M, B, F g, i, E Determineringen av disse avhenger av det politiske regimet. - olitiske regimer: Regime Eksogene variabler Endogene variabler Fast valutakurs 1 Fast rentenivå E i F g M B 2 Ingen sterilisering E B F g M i 3 Full sterilisering E M F g B i Flytende valutakurs 4 Fast rentenivå F g i E M B 5 Ingen sterilisering F g B E M i 6 Full sterilisering F g M E B i - Sterilisering: o Med sterilisering menes at sentralbanken gjennomfører markedsoperasjoner for å unngå at kapitalbevegelser påvirker pengemengden. o Budsjettbetingelsen for offentlig sektor (2): M B+EF g M B + EF g = M 0 B 0 + EF g0 = M 0 B 0 +EF g0 = W g 11 Drago Bergholt

12 SØK ensumsammendrag M M 0 = E F g F g0 B B 0 dm = EdF g db o Ved full sterilisering endrer sentralbanken beholdningen av obligasjoner slik at pengemengden M holdes konstant: EdF g = db dm = 0 o Ved ingen sterilisering verken kjøper eller selger sentralbanken innenlandske obligasjoner: db = 0 EdF g = dm - Obligasjonsmarkedet: Tar utgangspunkt i (8): B = W p f r, W p m i, Y Setter (5) inn i (4), og deretter (1) og (4) inn i (8): B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y Sammenhengen mellom obligasjonsetterspørselen og innenlandsk rentenivå: 1 db di = f r m i db = f r + m i > 0 di ositiv sammenheng, ergo stigende etterspørselskurve: i B d B - Valutamarkedet: Tar utgangspunkt i (9): F p + F g + F = 0 Gjør om og setter inn for (3) og (7): F g = F F p = F 0 E f r, W p Setter (5) inn i (4), og setter inn for (1) og (4) i (9): F g = F 0 E f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 Sammenhengen mellom tilbudet av utenlandsk valuta og valutakursen: F g E = E 2 f r, W p E f F p0 r e e + f W = E 2 EF p + E f re e E f W = F p0 E + E f F p0 re e f W E = F p0 E 1 f W + E f re e > 0 ositiv sammenheng, ergo stigende etterspørselskurve: Som tidligere har vi to effekter: 1. orteføljesammensetningseffekten: F p 0 E 2. Forventningseffekten: f E re e 1 f W F p0 12 Drago Bergholt

13 SØK ensumsammendrag E S F g - engemarkedet: Tar utgangspunkt i (6): M = m i, Y Gjør om: M = m i, Y Sammenhengen mellom pengeetterspørselen og innenlandsk rentenivå: M i = m i < 0 Negativ sammenheng, ergo fallende etterspørselskurve: i M d - Fastsettelse av priser: o To priser i og E. o Rentebestemmelsen: M I regime 3 og 6 (full sterilisering) har vi én likning (6) til å bestemme i: M = m i, Y I regime 2 (ingen sterilisering) har vi én likning (8) til å bestemme i: B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y o Valutakursbestemmelsen: Rentenivået i er allerede bestemt i penge-/obligasjonsmarkedet. Dermed har vi én likning (9) til å bestemme E (hvis flytende kurs), eventuelt F g (hvis 13 Drago Bergholt fast kurs): F g = F 0 E f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 - Case: Utenlandsk rentesjokk di > 0 o Regime 1: Fast kurs og rentestyring Valutamarkedet: F g = F 0 E f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0

14 SØK ensumsammendrag E F g i = E f r 1 = E f r < 0 S E i Obligasjonsmarkedet: B = M 0+B 0 +EF p 0 B F g 1 F g 0 = f i r 1 = f r B = f i r < 0 B d F g f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 m i, Y i Konklusjon: di > 0 dr < 0 db < 0 og df g < 0 dm = EdF g db dm = 0 o Regime 2: Fast kurs og ingen sterilisering Valutamarkedet: F g = F 0 f i i E e e E, M 0+B 0 +EF p 0 df g = f di E r 1 = f f r di E r 1 = f f r f r m i f r +m i E r = f r +m i E f r B s1 m i f r +m i B s0 = E f r m i f r +m i < 0 B E S E F g 1 14 Drago Bergholt F g 2 F g 0 F g I likhet med regime 1 reduseres tilbudet av valuta når di > 0. Reduksjonen motsvares imidlertid delvis av at di > 0, slik at risikopremien ikke reduseres like mye som i regime 1.

15 SØK ensumsammendrag Obligasjonsmarkedet: B = M 0+B 0 +EF p 0 B = f i r 1 = f r B = f i r < 0 f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 m i, Y i B d i 1 i 0 B B di > 0 di > 0 der: B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y 0 = f r di di m i di = di f r + m i + f r di di f r + m i = f r di 0 < di = f r < 1 di f r +m i Økt rente innenlands gir redusert pengemengde siden m i < 0. Konklusjon: di > 0 di > di > 0 dr < 0 db = 0 og df g < 0 dm = EdF g db dm < 0 o Regime 3: Fast kurs og full sterilisering Valutamarkedet: F g = F 0 E f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 F g i = E f r 1 = E f r < 0 E S E Obligasjonsmarkedet: B = M 0+B 0 +EF p 0 B F g 1 F g 0 = f i r 1 = f r B = f i r < 0 F g f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 m i, Y 15 Drago Bergholt

16 SØK ensumsammendrag i B d i 0 B s1 B I regimet med full sterilisering må innenlandsk rente holdes konstant for at ikke pengemarkedet skal påvirkes. Konklusjon: di > 0 dr < 0 db < 0 og df g < 0 B s0 dm = EdF g db dm = 0 o Regime 4: Flytende kurs og rentestyring 4.A: Valutamarkedet: F g = F 0 E f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 di > 0 dr < 0 de > 0 E E 1 E 0 S Merk at regressive forventninger (e e < 0) med fører at de > 0 isolert sett gir dr > 0. Regressive forventninger fungerer dermed som naturlig stabilisator. engemarkedet og obligasjonsmarkedet M = m i, Y og F g B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y Rentestyring innebærer at di = 0. Dermed er også dm = 0 4.C: Konklusjon di > 0 dr < 0 de > 0, df g = 0 og dm = 0 dm = EdF g db db = 0 o Regime 5: Flytende kurs og ingen sterilisering Valutamarkedet F g = F 0 E f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 di > 0 dr < 0 de > 0 engemarkedet: M = m i, Y F g 16 Drago Bergholt

17 SØK ensumsammendrag Verken valutakursen eller utenlandsk rentenivå påvirker pengemarkedet. Konklusjon di > 0 dr < 0 de > 0, df g = 0 og dm = 0 dm = EdF g db db = 0 o Regime 6: Flytende kurs og full sterilisering Identisk med regime 5. Grunnen er at dm = EdF g db og F g = 0 gir dm = db Siden dm = 0 er også db = 0 - Case: Ekspansiv pengepolitikk dm > 0 (ingen sterilisering) eller db > 0 (full sterilisering) der ekspansiv pengepolitikk innebærer at målet er å få aktørene til å absorbere den økte pengemengden. o Regime 1: Fast kurs og rentestyring Fast rente gjør det ikke mulig å drive pengepolitikk ved hjelp av renteinstrumentet. o Regime 2: Fast kurs og ingen sterilisering Differensierer (8) med hensyn på i: B = M 0+B 0 +EF p 0 1 db di db di f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 = f r m i = f r m i m i, Y di = 1 > 0 db f r +m i Sentralbankens kjøp av obligasjoner presser renta nedover. Redusert rentenivå fører til økt etterspørsel etter penger. Ved ingen sterilisering medfører dette noe økt rentenivå igjen. Dermed er ikke økningen i pengemengden like stor som reduksjonen i obligasjonsmengden. Analytisk: 1 dm = m i 1 dm = m di db i = m 1 db i dm m i = = db f r +m i f r +m i m i f r +m i der 0 > dm db > 1 Siden rentenivået innenlands totalt sett reduseres får vi også utslag i valutamarkedet (9). Her får vi en reduksjon i sentralbankens utenlandsreserver som følge av obligasjonskjøpet innenlands: F g = F 0 E f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 df g = f di db E r = f db E r 1 = 1 f r f r +m i E f r +m i der 0 < df g db < 1 o Regime 3: Fast kurs og full sterilisering Tar utgangspunkt i pengemarkedet (6): 17 Drago Bergholt

18 SØK ensumsammendrag M = m i, Y 1 dm = m i di dm di = m i di = 1 < 0 dm m i Ser at en ønsket pengemengdeøkning ved full sterilisering krever større rentereduksjon enn ved ingen sterilisering. Dette skyldes at man her må gjenta markedsoperasjonen for å sterilisere lekkasjen ut i valutamarkedet. Effekten på obligasjonsmarkedet: B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y 1 db = db dm di di dm = f r db dm = f r m i + m i m i di dm m i = f r +m i m i di dm = f r < m m i i m i Ser også her at reduksjonen i obligasjoner må være større enn økningen i pengemengden. Effekten på valutamarkedet: F g = F 0 E f i i e e E, M 0+B 0 +EF p 0 df g = df g dm di di = f di dm E r = f 1 dm E r = 1 f r < 0 m i E m i Ser her at reduksjonen i sentralbankens valutareserver er større ved full sterilisering enn ved ingen sterilisering. o Regime 4: Flytende kurs og rentestyring Heller ikke her mulig med pengepolitikk ved hjelp av renteinstrumentet. o Regime 5 og 6: Flytende kurs og ingen/full sterilisering engemarkedet (utgangspunkt i regime 6): M = m i, Y 1 dm = m i di di = 1 > 0 dm m i Redusert rentenivå fører til økt etterspørsel etter penger. Siden flytende kurs innebærer at df g = 0, vil db = dm. Dette innebærer at effekten av ingen sterilisering og full sterilisering er identisk. Redusert innenlandsk rentenivå gir også utslag i valutamarkedet (9). Med flytende kurs får vi depresiering når df g = 0, siden de < 0. - Case: Intervensjon i valutamarkedet ved flytende rente: Sentralbanken kjøper utenlandsk valuta o Eneste tilfellet der ingen sterilisering og full sterilisering gir ulike løsninger. o Full sterilisering: EdF g = db, dm = 0 di 18 Drago Bergholt

19 SØK ensumsammendrag E E 1 E 0 Sentralbanken kjøper valuta: df g > 0 gir de > 0: S F g0 F g1 F g Forståelse: (1) For at private skal være villige til å selge valuta må prisen E gå opp jf. figuren. (2) Inntektene fra valutasalget gjør at private øker etterspørselen etter obligasjoner. Så lenge tilbudet endres tilsvarende, vil renta være uendret: i B d i 0 B 0 B 1 B (3) Siden F g og E ikke inngår i M = m i, Y, vil pengemarkedet være uendret. (4) Konklusjonen blir altså at full sterilisering gir df g = db. o Ingen sterilisering: df g = dm, db = 0 E E 2 E 1 E 0 S 1 S 0 F g0 F g1 F g Forståelse: (1) For at private skal være villige til å selge valuta må prisen E gå opp fra E 0 til E 1. (2) Inntektene fra valutasalget gjør at private øker etterspørselen etter obligasjoner. Så lenge tilbudet av obligasjoner holdes uendret vil renta reduseres: 19 Drago Bergholt

20 SØK ensumsammendrag i B d i 0 i 1 B 0 B (3) Redusert rentenivå medfører økt pengeetterspørsel slik at df g = dm. (4) Men: Redusert rentenivå fører også til et skift innover i tilbudskurven i valutamarkedet fra S 0 til S 1. Dette gir ytterligere økning i E fra E 1 til E 2. (5) Dette fører på nytt til økt etterspørsel etter obligasjoner, og dermed til ytterligere rentereduksjons, osv. (6) Konklusjonen blir altså at ingen sterilisering gir df g = dm, og at vi får en konvergens mot en bestemt økning i E og reduksjon i i. - Kapitalmobilitet: o erfekt kapitalmobilitet innebærer at f r. Da må r = i i e E = 0. o Fast kurs: i og M er endogene. i bestemmes i i = i e E M bestemmes i M = m i, Y o Flytende kurs: i og E er endogene. i bestemmes i M = m i, Y E bestemmes i i = i e E o roblemstilling: Hvorfor er det umulig å drive selvstendig pengepolitikk når kapitalmobiliteten er perfekt? Svar: Ikke mulig fordi innenlandsk rente til enhver tid må settes slik at vi har udekket renteparitet (r = 0). 1D. Mundell-Flemming-Tobin-modellen (Rødseth kap. 6) - IS-LM-modell for en liten, åpen økonomi. Kobler porteføljemodellen sammen med realøkonomien. - Antagelser: o Innland og utland produserer imperfekte substitutter. o riser hjemme er forhåndsdeterminert. o Etterspørselsdeterminert produksjon. o Kort sikt. - Modellen: (1) Y = C Y p, W p, ρ, ρ + I ρ, ρ + G + X R, Y, Y 20 Drago Bergholt

21 SØK ensumsammendrag (2) Y p = Y ρ EF (3) W p = M 0+B 0 +EF p 0 (4) ρ = i p e 21 Drago Bergholt 0 < C Y < 1, C W > 0, C ρ < 0, C ρ < 0, I ρ < 0, I ρ < 0, X R > 0, X Y < 0, X Y > 0 T (5) R = E (6) r = i i e e E e e < 0 (7) (8) (9) M B = m i, Y m i < 0, m Y > 0 = W p f r, W p m i, Y EF p = f r, W p f r < 0, 0 < f W < 1, F p0 > 0 (10) F g + F p = F - Notasjons- og relasjonsforklaring: (1) Y = C Y p, W p, ρ, ρ + I ρ, ρ + G + X R, Y, Y : Nasjonalinntekten Y er lik summen av samlet konsum C, samlede investeringer I, offentlig konsum G og nettoeksporten X. EF (2) Y p = Y ρ T: rivatdisponibel inntekt Y p er lik nasjonalinntekten Y etter utenlandske gjeldsutgifter ρ EF og skatten T. (3) W p = M 0+B 0 +EF p 0 : rivat formue. (4) ρ = i p e : Innenlandsk realrente ρ er differansen mellom nominell rente i og forventet inflasjon p e. å samme måte er ρ = i p e (5) R = E Realvalutakursen R avhenger av den nominelle valutakursen og relative priser. (6) r = i i e e E Risikopremien på norske kroner. (7) (8) (9) M = m i, Y rivat pengeetterspørsel. B = W p f r, W p m i, Y rivat obligasjonsetterspørsel. EF p = f r, W p

22 SØK ensumsammendrag rivat etterspørsel etter utenlandsk valuta. (10) F g + F p = F Betingelse for total beholdning av utenlandsk valuta. - Determinering: o Eksogene:, i, Y, ρ, G, T o redeterminerte:, F, M 0, B 0, F p0 o Endogene: Y, Y p, R, r, W p, F p, ρ o Gjenstående, hvorav tre endogene og to eksogene: E, F g, i, M, B o Myndighetenes mulige politikkvirkemidler: G, T, E, F g, i, M, B - Nettoeksport: o X R, Y, Y = Z R, Y Z R, Y R = Z E Eksport: Z R > 0, Z Y > 0 Import: Z R < 0, Z Y > 0 o Effekten av endret realvalutakurs på nettoeksporten: X R dx dr = Z R Z RR + Z = Z R Z RR Z (1) Eksportendringen: Z R > 0 22 Drago Bergholt, Y Z E, Y E (2) Importendringen: Z R R Z 0 siden Z R R < 0 og Z > 0 o Marshall-Learner-betingelsen: Antar at nettoeffekten av økt realvalutakurs er økt nettoeksport X R > 0, det vil si at Z R Z RR > Z. - Opererer med tre markeder innenlands: o Varemarkedet o engemarkedet o Obligasjonsmarkedet - Varemarkedet med fast valutakurs: IS-kurven o Kombinasjoner av produksjon og rentenivå som gir likevekt i varemarkedet. o Setter (2-5) inn i (1): EF Y = C Y ρ T, M 0+B 0 +EF p 0 o Helning på IS-kurven (fast kurs): dy di IS = C Y dy di IS + C ρ + I ρ + X Y dy di IS, i p e, ρ + I i p e, ρ + G + X E, Y, Y 1 C Y X dy Y = C di ρ + I ρ IS dy = C ρ +I ρ < 0 di IS 1 C Y X Y - engemarkedet: LM-kurven o Kombinasjoner av produksjon og rentenivå som gir likevekt pengemarkedet. o Utgangspunkt i (7): M = m i, Y o Helning på LM-kurven:

23 SØK ensumsammendrag 0 = m i di dy LM + m Y di m i = m dy Y LM di = m Y > 0 dy LM m i - Obligasjonsmarkedet: BB-kurven o Kombinasjoner av produksjons og rentenivå som gir likevekt i obligasjonsmarkedet. o Setter (3) og (6) inn i (8): B = M 0 + B 0 + EF p0 f i i e e E, M 0 + B 0 + EF p0 m i, Y o Helning på BB-kurven: di di 0 = f r m dy i m BB dy Y BB f r + m di i = m dy Y BB di = m Y > 0 dy BB f r +m i - Rentestyring innebærer flat ii-kurve. - Grafisk fremstilling: i LM BB i 0 ii IS Y 0 Y o Begrunnelse for at BB-kurven er slakere enn LM-kurven: Obligasjonsmarkedet reagerer sterkere på renteendringer enn pengemarkedet. - Finansmarkedene - likevekt i forskjellige regimer: o engemengdestyring: LM-kurven M er eksogen; innebærer fullsterilisering. Bevegelser langs LM-kurven. Utgangspunkt i (7): M = m i, Y. o Obligasjonsstyring: BB-kurven B er eksogen; innebærer ingen sterilisering. Bevegelser langs BB-kurven. 23 Drago Bergholt Utgangspunkt i (8): B = W p f r, W p m i, Y. o Rentestyring: ii-kurven i eksogen. Bevegelser langs ii-kurven.

24 SØK ensumsammendrag Flat ii-kurve. - Case: Effekten av (ekspansiv) finanspolitikk: dg > 0 og/eller dt < 0 o Utgangspunkt i IS-kurven: EF Y = C Y ρ T, M 0+B 0 +EF p 0 o Effekten av økte offentlige utgifter: dy = C dg Y 1 C Y X dy Y = 1 dg dy = 1 > 0 dg 1 C Y X Y, i p e, ρ + I i p e, ρ + G + X E, Y, Y dy X dy dg Y dg o Effekten av redusert skatt: dy = C dy dt Y 1 + X dy dt Y dt 1 C Y X dy Y = C dt Y dy C Y = < 0 dt 1 C Y X Y i LM BB i 0 a b c ii IS Y 0 Y o Ved rentestyring (punkt c): Stor effekt på Y, ingen effekt på i. Innenlandske finansmarkeder: For å holde renta uendret kjøper SB obligasjoner. Dette fører til mer penger i økonomien og forhindrer at renta stiger som følge av den ekspansive finanspolitikken. Utenlandsmarkedet: Uendret i gir uendret E og F g o Ved ingen sterilisering (punkt b): Moderat økning i både Y og i. Innenlandske finansmarkeder: roduksjonsøkningen skaper økt etterspørsel etter penger, og dette driver rentenivået opp. Rentehevingen motvirker etterspørselsøkningen etter penger, og dermed også etterspørselsreduksjonen etter obligasjoner. Utenlandsmarkedet: Den moderate økningen i innenlandsk rente i gir moderat økning risikopremie r. Dette reduserer privat etterspørsel etter utenlandsvaluta slik at tilbudskurven rettet mot sentralbanken i valutamarkedet skifter ut. Resultatet er moderat økning i sentralbankens 24 Drago Bergholt valutareserver df g > 0 ved fast valutakurs, eventuelt moderat appresiering de < 0 ved flytende valutakurs. o Ved full sterilisering (punkt a): Liten økning i Y, stor økning i i. Innenlandske finansmarkeder: Økt produksjon skaper økt pengeetterspørsel. Full sterilisering innebærer at renten heves så mye at

25 SØK ensumsammendrag pengemengden ikke endres. Dette motvirker store deler av den initiale økningen i produksjon. Utenlandsmarkedet: Den store økningen i i gir stor økning risikopremien og dermed stor økning i valutareserver df g > 0 ved fast valutakurs, eventuelt høy appresiering de < 0 ved flytende valutakurs. - Case: Effekten av (ekspansiv) pengepolitikk: db < 0 LM- og BB-kurven: i LM BB i 0 a b ii IS Y 0 Y o Skift i kurvene: BB: For gitt produksjonsnivå Y må i ned for at privat sektor skal være villig til å redusere obligasjonsbeholdningen. LM: For gitt produksjonsnivå Y må i ned for at privat sektor skal være villig til å absorbere den økte pengemengden. Altså likt horisontalt skift i LM og BB. Y virker gjennom m i, Y i begge tilfeller: M = m i, Y 1 dm = m dy Y dm = m Y dy B = W 1 db p f r, W p m i, Y = m dy Y db = m Y dy dm = db > 0 o Ved rentestyring (punkt c): Ingen effekt på Y eller i. Innenlandske finansmarkeder: Kjøp av obligasjoner oppnås ved å redusere renta. Fastrentepolitikk gjør det derfor ikke mulig å iverksette ekspansiv pengepolitikk. Utenlandsmarkedet: Uendret i gir uendret E og F g. o Ved ingen sterilisering (punkt a): Moderat økning i Y, moderat reduksjon i i. Innenlandske finansmarkeder: Sentralbankens kjøp av obligasjoner skjer ved hjelp av rentereduksjon. Deler av den økte pengemengden innenlands lekker ut i utenlandsmarkedet på grunn av rentereduksjonen, og dette gir isolert sett noe renteheving igjen. Utenlandsmarkedet: Den moderate reduksjonen i i gir moderat reduksjon i 25 Drago Bergholt risikopremie og dermed moderat reduksjon i valutareservene df g < 0 ved fast valutakurs, eventuelt moderat depresiering de > 0 ved flytende valutakurs.

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave

ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave ECON3730, Løsningsforslag obligatorisk oppgave Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 14. april 2008 Oppgave 1 Regjeringen har som mål å øke mengden omsorgsarbeid i offentlig sektor. Bruk modeller for arbeidstilbudet

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om

Talsnes ONE - 995850168 Enhver form for mangfoldiggjørelse av hele eller deler av innholdet av dette materiale er i henhold til norsk lov om 1 Deskriptivt utsagn: En setning som uttrykker om noe er sant eller usant (hvordan ting er). "Styringsrenten i Norge er 2%" Normativt utsagn: En setning som uttrykker en norm eller vurdering (hvordan ting

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 19. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 19. september, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 19. september, 2013 1

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk?

Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Kapittel 5 Hvordan reagerer valutakursen på et kostnadssjokk? Øistein Røisland og Tommy Sveen Notatet analyserer hvordan den nominelle valutakursen reagerer på kostnadssjokk. Generelt er virkningen usikker,

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE!

ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! OPPGAVER 28.10.15 ALLE FIGURER ER PÅ SISTE SIDE! Oppgave 1 Du har valget mellom å motta 50 kr nå eller 55 kr om ett år. 1) Beregn nåverdien av 55 kr om ett år for en gitt rente PV = 55/(1+r) 2) Til hvilken

Detaljer

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %)

Oppgave 1 (vekt 20 %) Oppgave 2 (vekt 50 %) Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar følgende begreper (1/2-1 side): a) Etterspørselselastisitet: I tillegg til definisjonen (Prosentvis endring i etterspurt kvantum etter en vare når prisen på varen øker med

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk

Bjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002 Besvarelse nr 1: Innføring i mikro. -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 004 SØK 00 Besvarelse nr : Innføring i mikro OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene har

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 15. september, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori

Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Forelesning 5: Nåverdi og konsumentteori Elisabeth T. Isaksen Universitetet i Oslo Kurs: ECON1210 Pensum: M&T, kap 5 + notat om nåverdier Dato: 23. feb 2015 Elisabeth T. Isaksen (UiO) Nåverdi og konsumentteori

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2004 SØK 1002: Innføring i mikroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesningsnotat 9, februar 2015 Rente og pengepolitikk 1 Innhold Rente og pengepolitikk...1 Hvordan virker Norges Banks styringsrente?...3 Pengemarkedet...3 Etterspørselskanalen...4 Valutakurskanalen...4

Detaljer

Nåverdi og konsumentteori

Nåverdi og konsumentteori Nåverdi og konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 5 + notat om nåverdier Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 21. og 28. oktober, 2015 Arne Rogde Gramstad (UiO) Nåverdi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Valuta og valutamarked

Valuta og valutamarked Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Valuta og valutamarked Sentrale begreper... 1 Valutakursregimer... 3 Valutamarkedet... 4 Spot versus terminmarkeder... 4 Etterspørsel og tilbud etter

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014

Keynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98

Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 Kapitteloversikt del 1 BYGGEKLOSSER Kapittel 1 Makroøkonomi 21 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet 44 Kapittel 3 Produksjon og tilbud 79 Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum 98 del 2 ØKONOMISK AKTIVITET

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2

ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 ECON3730, Løsningsforslag seminar 2 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no Uke 37 Oppgave A Marked (a) For å finne likevektsprisen, setter vi x E = x T : ep + d = ap b ep ap = b d p(a + e) = b + d p = b+d a+e

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november ECON 2915 Fredag 22.november Solow modellen med befolkningsvekst Modellen: Y = F (K, L) (1) Y = C + I (2) K = I D (3) I = γy, 0 < γ < 1 (4) D = δk, 0 < δ < 1 (5) n = L L (6) Solow modellen med befolkningsvekst

Detaljer

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid.

I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg til å studere beslutninger om arbeidstid. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 26.09.07 Nils-Henrik von der Fehr ARBEID OG FRITID Innledning I denne delen skal vi anvende det generelle modellapparatet for konsumentens valg

Detaljer

I marked opererer mange forskjellige virksomheter.

I marked opererer mange forskjellige virksomheter. ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i

Detaljer

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002

Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet

Arbeidsmarked og likevektsledighet Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave

201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave 201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle

Detaljer

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.

Konsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode. Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse

Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0 0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

Uke 36 Markedseffektivitet

Uke 36 Markedseffektivitet Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse

Detaljer

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om

Detaljer

Kapittel 6 Hvor mye av bevegelsene i kronekursen kan forklares av rentedifferansen?

Kapittel 6 Hvor mye av bevegelsene i kronekursen kan forklares av rentedifferansen? Kapittel 6 Hvor mye av bevegelsene i kronekursen kan forklares av rentedifferansen? Arne Kloster, Raymond Lokshall og Øistein Røisland Artikkelen analyserer, innenfor rammen av udekket renteparitet, hvor

Detaljer

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 206: Næringsøkonomi og finansmarkeder Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Eksamensoppgaven. ECON 2910: Vekst og utvikling høst 2003 Gjenngitt av: Magdalena Nowakowska

Eksamensoppgaven. ECON 2910: Vekst og utvikling høst 2003 Gjenngitt av: Magdalena Nowakowska side 33 Eksamensoppgaven ECON 2910: Vekst og utvikling høst 2003 Gjenngitt av: Magdalena Nowakowska Eksamensbesvarelse 1. Karakter B Oppgave 1 Tegnforklaringer: På grunn av datatrøbbel har Observator blitt

Detaljer

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015

Produksjon og tilbud 1. Innhold. Innledning. Forelesningsnotat 3, januar 2015 Forelesningsnotat 3, januar 2015 Produksjon og tilbud 1 Innhold Produksjon og tilbud...1 Innledning...1 Produksjon...2 Produktfunksjonen...2 Grensekostnaden...8 Bedriftenes prissetting...9 Prissetting

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015 Forelesningsnotat 10, februar 2015 Pengepolitikk etter finanskrisen 1 Innhold Pengepolitikk etter finanskrisen...1 0-grensen for styringsrenten (likviditetsfellen)...3 Når 0-grensen binder, blir ting snudd

Detaljer

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700.

Marginalkostnaden er den deriverte av totalkostnaden: MC = dtc/dq = 700. Oppgaver fra økonomipensumet: Oppgave 11: En bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000. Bedriften produserer 10 000 enheter pr

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

Pengepolitikk under et inflasjonsmål*

Pengepolitikk under et inflasjonsmål* Norsk Økonomisk Tidsskrift 119 (2005) s. 16-38 Pengepolitikk under et inflasjonsmål* Øistein Røisland A og Tommy Sveen B Norges Bank Sammendrag I denne artikkelen utvikler vi et pedagogisk rammeverk, i

Detaljer

Kapittel 2 - Realvalutakurs og innfasing av oljeinntekter

Kapittel 2 - Realvalutakurs og innfasing av oljeinntekter Kapittel 2 - Realvalutakurs og innfasing av oljeinntekter Ragnar Torvik 7 1. Innledning Våren 2001 ble to viktige endringer i retningslinjene for den økonomiske politikken gjennomført. En handlingsregel

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid

Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid MAKROØKONOMI Statiske modeller: Toner ned tidsaspekter Dynamiske modeller: Forklarer hvordan økonomiske størrelser og priser endrer seg over tid Finanspolitikk: Størrelsen på offentlige utigfter, skatter

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

Makroøkonomi Mundells trilemma

Makroøkonomi Mundells trilemma Makroøkonomi Mundells trilemma Skrevet av Runar Søndersrød Brøvig 1. Innledning Påstanden, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid, kalles Mundells

Detaljer