P R O S P E K T. Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "P R O S P E K T. Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 300 000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis"

Transkript

1 P R O S P E K T Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis Totalt emisjonsbeløp vil være NOK 31,5 millioner Tegningsperiode Fra og med 23. mars 2015 til og med 17. april 2015 kl CET Tilrettelagt av: Norne Securities AS 18. mars 2015 Prospektet er et nasjonalt prospekt utarbeidet i samsvar med Verdipapirhandelloven og Verdipapirforskriften, og er registrert hos Foretaksregisteret, i samsvar med Verdipapirhandelloven Prospektet har ikke blitt kontrollert eller godkjent av Finanstilsynet eller annen offentlig myndighet.

2 Viktig informasjon Dette prospektet (heretter "Prospektet") er utarbeidet i forbindelse med tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i Klæbu Sparebank (heretter "Banken" eller "Sparebanken"). Prospektet er et nasjonalt prospekt utarbeidet i samsvar med Verdipapirhandelloven og Verdipapirforskriften, og er registrert hos Foretaksregisteret, i samsvar med Verdipapirhandelloven Prospektet har ikke blitt kontrollert eller godkjent av Finanstilsynet eller annen offentlig myndighet. Dette Prospektet er ikke et EØSprospekt som definert i 7-7 i Verdipapirhandelloven. Distribusjon av Prospektet og tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i Klæbu Sparebank (heretter "Egenkapitalbevis") er underlagt restriksjoner i visse jurisdiksjoner. Prospektet kan ikke anses for et tilbud om tegning av Egenkapitalbevis i noen jurisdiksjon hvor distribusjon av Prospektet, eller fremsettelse av et slikt tilbud, krever særskilte tiltak eller dersom tilbudet eller tegningen for øvrig vil være ulovlig. Enhver som mottar Prospektet skal orientere seg om, og opptre i henhold til, enhver slik restriksjon. Egenkapitalbevisene som tilbys i forbindelse med emisjonen av Egenkapitalbevis i Klæbu Sparebank (heretter "Emisjonen") vil ikke bli tilbudt, solgt eller på annen måte distribuert utenfor Norge dersom dette vil være ulovlig etter den rett som gjelder i den aktuelle jurisdiksjon, eller der dette vil kreve særskilte tiltak eller tillatelser for å etterkomme relevante regler i den aktuelle jurisdiksjon. Ingen andre enn de parter som er angitt i Prospektet er gitt tillatelse til å gi informasjon eller andre opplysninger om Prospektet eller om forhold omtalt i Prospektet. Dersom noen likevel gir slik informasjon, må disse anses som uberettiget til dette. Distribusjon av Prospektet skal ikke under noen omstendighet gi uttrykk for at det ikke kan ha skjedd endringer i forhold vedrørende Klæbu Sparebank som beskrevet i Prospektet etter Prospektets dato. Enhver ny vesentlig omstendighet og enhver vesentlig unøyaktighet i Prospektet som kan få betydning for vurderingen av Klæbu Sparebank, og som fremkommer eller oppdages mellom tidspunktet for offentliggjøring av Prospektet og det tidspunkt når Egenkapitalbevisene blir utstedt, vil bli beskrevet i et tilleggsprospekt i henhold til Verdipapirhandelloven En investering i Banken er forbundet med risiko. Potensielle investorer oppfordres til å gjennomgå og vurdere risikofaktorene inntatt i kapittel 1 ("Risikofaktorer"), i tillegg til øvrig informasjon i Prospektet, før det foretas en investeringsbeslutning. En investering i Banken egner seg bare for investorer som forstår risikofaktorene forbundet med denne type investering, og som tåler et tap av hele eller deler av investeringen. Innholdet i Prospektet skal ikke anses som juridisk, finansiell eller skattemessig rådgivning. Hver enkelt investor oppfordres til å søke eget juridisk, finansiell og/eller skattemessig råd vedrørende investeringer i Klæbu Sparebank. Regnskapstall som er gjengitt i Prospektet er utarbeidet i henhold til NGAAP hvis ikke annet er angitt. Eventuelle tvister som måtte oppstå vedrørende Prospektet er underlagt norsk rett og norske domstolers eksklusive domsmyndighet. Dokumenter det henvises til i Prospektet er tilgjengelige på hovedkontoret til Klæbu Sparebank. Med mindre annet er angitt, er Bankens Ledelse eller Styre kilde til opplysningene i Prospektet. I Prospektet benyttes en rekke begreper som er skrevet med stor forbokstav. Disse begrepene skal forstås i samsvar med definisjonslisten som er inntatt i kapittel 11 i Prospektet. 2

3 1 RISIKOFAKTORER GENERELL RISIKO RISIKO KNYTTET TIL BANKENS VIRKSOMHET ANNEN RISIKO ERKLÆRINGER ANSVARSERKLÆRING TREDJEPARTSINFORMASJON FREMTIDSRETTEDE UTTALELSER PRESENTASJON AV KLÆBU SPAREBANK GENERELT OM BANKEN HISTORIKK VEDTEKTER OVERORDNET STRATEGI OG ØKONOMISKE MÅL SAMFUNNSROLLE OG SAMFUNNSANSVAR KREDITTRISIKO RISIKOKLASSIFISERING MAKS KREDITTEKSPONERING POTENSIELL EKSPONERING PÅ UTLÅN FORSKNING OG UTVIKLING, PATENTER OG LISENSER VESENTLIGE INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER AVHENGIGHET AV FORRETNINGSAVTALER OPERASJONELL OG FINANSIELL GJENNOMGANG RESULTATUTVIKLING EGENKAPITAL OG SOLIDITET BANKENS FINANSIERING - LIKVIDITET OG FUNDING TREKKRAMMER BALANSE MELLOM INNLÅN OG UTLÅN ORGANISASJON FREMTIDIG UTVIKLING ORGANISASJON OG LEDELSE ORGANISASJON FORSTANDERSKAPET KONTROLLKOMITÉEN STYRET LEDELSEN INTERESSEKONFLIKTER EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE ANTALL ANSATTE VANDEL EIERANDELSKAPITAL OG INVESTORPOLITIKK EIERANDELSKAPITALEN I BANKEN EGENKAPITALBEVISEIERNES RETTIGHETER INFORMASJONSPOLITIKK AVKASTNING OG UTBYTTEPOLITIKK REGLER OM PLIKTIG TILBUD REGLER OM TVANGSINNLØSNING AV EGENKAPITALBEVIS MELDEPLIKTIGE HANDLER/OVERDRAGELSER AV EGENKAPITALBEVIS FINANSIELL INFORMASJON GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER REGNSKAP REVISOR

4 7.4 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER ENDRINGER I FINANSIELL STILLING ELLER MARKEDSSTILLING SKATTEMESSIGE FORHOLD FOR EGENKAPITALBEVISEIERNE INNLEDNING GENERELT BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I NORGE BESKATNING AV INVESTORER SKATTEMESSIG HJEMMEHØRENDE I UTLANDET JURIDISKE FORHOLD TVISTER MED VIDERE SAMARBEIDSPARTNERE VESENTLIGE KONTRAKTER INNLÅNSPORTEFØLJE/INNLÅNSAVTALER RAMMEBETINGELSER FOR SPAREBANKER BESKRIVELSE AV EGENKAPITALBEVIS SOM VERDIPAPIR LOVREGULERING AV SPAREBANKER DEFINISJONER EMISJONEN FORMÅL VEDTAK TEGNINGSKURS OG EMISJONSBELØP TEGNINGSPERIODEN PROSEDYRER FOR TEGNING OFFENTLIGGJØRING OG TILDELING FULLTEGNINGSGARANTI ANNET TIDSPLAN FOR EMISJONEN REGULATORISKE FORHOLD OPPGJØR I EMISJONEN HVITVASKING LEVERING AV EGENKAPITALBEVIS NOTERING PÅ OSLO BØRS BETINGELSER FOR GJENNOMFØRING RETTIGHETER KNYTTET TIL EGENKAPITALBEVISENE VPS REGISTRERING BANKENS EIERANDELSKAPITAL ETTER EMISJONEN UTVANNING I EIERANDEL VALUTA EGENKAPITALBEVISBRØK OG UTBYTTEBEREGNING OMKOSTNINGER TILRETTELEGGER ØVRIGE RÅDGIVERE DOKUMENTER SOM ER TILGJENGELIGE FOR OFFENTLIGHETEN Vedlegg I Vedlegg II Vedtekter Tegningsblankett 4

5 1 Risikofaktorer Prospekt Klæbu Sparebank Enhver investering i Egenkapitalbevis, er beheftet med risiko. Potensielle investorer bør derfor vurdere de risikofaktorene som er inntatt nedenfor, i tillegg til informasjon som er inntatt andre steder i dette Prospektet, før det fattes en beslutning om å tegne Egenkapitalbevis. Dersom noen av risikofaktorene nedenfor skulle materialisere seg, vil det kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Klæbu Sparebank, dens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter, i tillegg til at verdien av Egenkapitalbevisene kan reduseres og investorer kan derfor risikere å miste hele eller deler av investeringen. En investor bør ikke investere i Egenkapitalbevis dersom vedkommende ikke har råd til å tape hele investeringen. Samtlige av risikofaktorene som er presentert under må anses å være viktige og er ikke beskrevet i prioritert rekkefølge. 1.1 Generell risiko Rammebetingelser og myndigheters handlinger Statlige myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet; eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Som følge av blant annet finanskrisen i 2008/2009 er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av de såkalte Basel III-reglene (CRD IV) er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: økte krav til kjernekapitaldekning nye krav til sammensetning av kjernekapitalen økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere Ytterligere informasjon vedrørende gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk og krav til kapitaldekning henvises det til kapittelet Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk og kapittelet Krav til kapitaldekning. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser. 1.2 Risiko knyttet til Bankens virksomhet Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som faren for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko oppstår i tre av Bankens forretningsområder; i) utlån, kreditter og garantier til personkunder, ii) utlån, kreditter og garantier til bedrifter; og iii) utlån og investering i banker, obligasjoner og ansvarlige lån. Bankens tilgang til korrekt og fullstendig finansiell informasjon og generell kredittinformasjon om låntakere er avgjørende for Bankens vurdering av den kredittrisiko som er knyttet til den enkelte låntaker. Slik informasjon er mer begrenset tilgjengelig for små bedrifter og privatpersoner enn for større foretak, og ettersom utlån til små bedrifter samt privatpersoner utgjør en stor del av Bankens utlånsportefølje, utgjør dette en risiko. For eksempel utgjorde Bankens utlån til privatpersoner 67,5 prosent av Bankens samlede utlån per 31. desember Banken er således eksponert for risiko knyttet til tap som følge av at låntakere ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor Banken. 5

6 I tillegg til den spesifikke risiko som ligger i Bankens utlånsportefølje, vil Klæbu Sparebanks fremtidige tapsutvikling også påvirkes av andre faktorer som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, fremtidig rentenivå og Bankens løpende håndtering av kredittrisikoen. En mer detaljert oversikt over Bankens kreditteksponering og en beskrivelse av Bankens systemer knyttet til håndtering av kredittrisikoen er gitt i kapittel 3.6. Risiko for reduksjon av verdien eller likviditeten av Bankens sikkerhetsobjekter En betydelig andel av Bankens lån er til enhver tid sikret ved pant i eiendom, driftstilbehør, varelager og lignende. Dersom, og i den utstrekning, verdien av disse sikkerhetsobjektene faller eller muligheten til å realisere slike objekter blir forringet, vil dette øke risikoen for at Banken vil lide tap dersom låntaker misligholder sitt engasjement med Banken, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Risikoen for en forringelse av verdien av disse sikkerhetsobjektene og muligheten til å realisere slike objekter øker ved nedgangskonjunkturer og finansielle kriser. Markeds- og konsentrasjonsrisiko Økonomiske nedgangstider der Banken driver sin virksomhet vil kunne påvirke resultatene til Banken negativt ved at etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester vil kunne avta. Videre vil økonomiske nedgangstider kunne medføre at kredittverdigheten til Bankens låntakere vil kunne forverres, som igjen øker risikoen for at disse misligholder sine engasjementer i Banken. Dette vil igjen kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og framtidsutsikter. Konsentrasjonsrisiko oppstår når det er lav diversifisering i eksponeringen mot motparter med hensyn til geografiske områder, bransjer, produkter, risikoklasser osv. Banken har i den ordinære utlånsvirksomheten en fordeling på sektorer per 31. desember 2014 som fordeler seg med 67,5 prosent av samlet utlånsportefølje til privatpersoner (68,7 prosent i 2013) og 32,5 prosent til bedriftskunder (31,3 prosent i 2013). Banken har ingen ordinære utlån til det offentlige. Fordelingen på næringer viser en eksponering mot eiendomsdrift med 22,7 prosent per 31. desember 2014 og bygg og anlegg med 4,1 prosent per 31. desember Bankens utlånsportefølje til privatpersoner og bedrifter fordeler seg geografisk med hovedvekt i Klæbu og Trondheim kommune. Klæbu kommune ligger i Sør-Trøndelag fylke og totalt står kommunen for 31,7 prosent av Bankens utlån, mens kunder boende i Trondheim kommune står for 55,8 prosent av Bankens utlån. Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokale marked får redusert tilbakebetalingsevne i forhold til andre områder, vil Bankens konsentrasjon av kunder i lokalmarkedet øke risikoen for betalingsmislighold. Dersom eller i den utstrekning privatpersoner eller bedrifter i Bankens lokalmarked får redusert låne- eller spareevne, vil dette kunne redusere Bankens aktivitet og medføre redusert inntjening. Dersom de bransjer Banken er eksponert i blir utsatt for negativ markedsutvikling, vil dette kunne påvirke låne- og spareevnen, samt påvirke faren for mislighold. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at Banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansielle økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av dyrere finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne få attraktiv finansiering til enhver tid. Banken er avhengig av tilgang til ekstern kapital på tilfredsstillende vilkår for å kunne innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Denne likviditetsrisikoen er latent innenfor bankvirksomhet, og kan særskilt gjøre seg gjeldende på grunn av for stor avhengighet til en bestemt finansieringskilde, endringer i kredittrankinger eller mer generelle endringer i markedet, for eksempel naturkatastrofer. Banken er videre avhengig av tilstrekkelig finansiering for å kunne drive sin utlånsvirksomhet. Bankens utlånsvirksomhet er primært dekket gjennom kundeinnskudd. Slike innskudd er imidlertid utsatt for variasjoner som skyldes hendelser utenfor Bankens kontroll, som for eksempel bortfall i kunders tiltro til markedet og økt konkurranse, som kan føre til at Banken i en periode får en vesentlig reduksjon i sine kundeinnskudd. I tillegg 6

7 kan enhver usikkerhet knyttet til Bankens finansielle stilling føre til vesentlige kontantuttak som kan resultere i et finansieringsunderskudd hos Banken. Bankens lånekunder ønsker som regel langsiktig finansiering, mens Bankens innskuddskunder i praksis, på meget kort varsel, kan disponere sine innskudd. Banken har derfor et tidsgap som medfører en risiko for tap dersom Banken ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendelene uten vesentlige ekstrakostnader. Denne likviditetsrisikoen oppstår idet løpetiden på kundeinnskudd og innlån fra kapitalmarkedet er ulik kunders låneperiode. Selv om Banken har en konservativ holdning til likviditetsrisiko, og Banken til enhver tid søker å diversifisere sine kilder til finansiering for å bli mest mulig uavhengig av hendelser i det enkelte marked, medfører den typen virksomhet Banken driver en latent likviditetsrisiko som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler. Klæbu Sparebank er eksponert for markedsrisiko primært gjennom endringer i rentenivået (renterisiko), kursrisiko på finansielle eiendeler og forpliktelser (inkl. endringer i risikopremie/kredittspread) og valutakurser (valutarisiko). Endringer i markedsrenten ligger utenfor Bankens kontroll, men resultatet av driften til Banken vil i stor utstrekning være avhengig av Bankens evne til å styre Bankens sensitivitet i forhold til renteendringer. Ettersom Klæbu Sparebank ikke, ved en endring i markedsrenten, umiddelbart parallelt kan gjennomføre renteendring for alle balanseposter dersom disse har ulik rentebindingstid, vil en endring i markedsrenten gi en økning eller reduksjon av rentenettoen (strukturell renterisiko). Banken forsøker å holde den strukturelle renterisikoen innenfor visse rammer ved at eiendeler, forpliktelser og ulike derivater matches mot hverandre, men ettersom Bankens resultat i stor utstrekning er avhengig av inntekter knyttet til rentenettoen vil manglende sensitivitet i forhold til dette kunne ha en vesentlig negativ effekt på virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Valutarisiko består av risikoen for tap når valutakursene endres. Banken vil kunne opparbeide en valutabeholdning for videresalg til kunder, og hadde per 31.desember 2014 ingen vesentlig beholdning av utenlandsk valuta. Banken har heller ingen gjeld nominert i utenlandsk valuta. Selv om Bankens valutaeksponering anses som begrenset, vil valutasvingninger kunne medføre risiko for tap. Bankens beholdning av verdipapirer er eksponert for variasjoner i markedskurs Banken har en egen beholdning av verdipapirer som består av både aksjer, obligasjoner og sertifikater. Markedsverdien for disse verdipapirene påvirkes av svingninger og generell utvikling på flere områder, blant annet rentesatser, valutasatser og kredittspredning. Finansmarkedene har, og vil også fremover, oppleve perioder med brå nedgang i den antatte og faktiske verdien av eiendeler, som igjen har påvirket kursen og likviditeten i verdipapirene. Dette vil kunne ha en negativ innvirkning på Bankens verdipapirer, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Marginpress Rentemarginen for norske banker har over lang tid vært under press. Bankens utlånsvekst har bidratt til å kompensere delvis for effekten av press på rentenettoen, men et forsterket press på rentenetto, sammen med eventuell lavere volumvekst, kan i fremtiden bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Konkurransesituasjon Bankens fremtidige økonomiske resultater vil kunne påvirkes av konkurransemessige forhold. Spesielt vil dette være tilfelle dersom eksisterende eller nye aktører intensiverer sin tilstedeværelse på de områder som er Bankens satsningsområder. Det forventes at den fremtidige utvikling i banksektoren fortsatt vil preges av sterk 7

8 konkurranse om kunder og prosjekter. Økt konkurranse kan gi reduserte marginer, som igjen vil kunne ha en negativ virkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Risiko knyttet til Bankens operasjonelle virksomhet Banken er eksponert for betydelig risiko knyttet til sin operasjonelle virksomhet og kan komme til å lide vesentlige tap som følge av for eksempel menneskelig svikt og utilstrekkelig kompetanse, svikt i IKT-systemer, uklar policy, strategi eller rutiner, i tillegg til kriminalitet og interne misligheter. Bankens teknologitjenester leveres gjennom Eika Alliansen og SDC (Skandinavisk Data Center A/S) som er hovedleverandør av teknologitjenester. Det foreligger et omfattende avtaleverk som blant annet regulerer ansvaret mellom partene og fastsetter definerte krav til driftsstabilitet og konsekvenser dersom dette ikke blir overholdt. En vesentlig svikt i disse systemene vil likevel ha en vesentlig innvirkning på Bankens virksomhet og dens kunders tilfredshet, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Uventede inntekts- og kostnadssvingninger Banken er utsatt for uventede svingninger i inntekter og kostnader som kan inntreffe i ulike forretnings- eller produktsegmenter. Ettersom det vesentligste av Bankens inntekter kommer fra kjernevirksomheten og omfatter rentenetto og provisjonsinntekter fra andre banktjenester som betalingsformidling, forsikring og lignende, er Bankens kostnader også tilpasset disse kjerneaktivitetene. Det er likevel en risiko for at uforutsette konjunktursvingninger eller endret kundeadferd kan forekomme. Dette kan igjen medføre at Bankens kostnader vesentlig overskrider Bankens inntekter, som igjen vil kunne ha en vesentlig innvirkning på Bankens driftsresultat, likviditet og finansielle situasjon. Banken er utsatt for systemrisiko Det høye nivået av avhengighet mellom de ulike institusjonene i finansnæringen medfører at Banken er spesielt utsatt for forverringer i kommersiell og finansiell soliditet, eller oppfattet soliditet, av andre finansinstitusjoner. Innenfor finansnæringen kan finansielle institusjoners mislighold påvirke og føre til soliditets- og likviditetsrisiko hos andre finansielle institusjoner. Tvil rundt, eller mislighold av, kun én institusjon i finansnæringen kan føre til betydelige likviditetsproblemer, tap eller mislighold av andre institusjoner. Dette henger sammen med den kommersielle og finansielle soliditeten knyttet til finansinstitusjoner som følge av kreditt, handel, clearing eller andre relasjoner. Selv en oppfatning av, eller spørsmål om, mangel på kredittverdighet hos en motpart kan føre til likviditetsproblemer. Dette kan refereres til som systemrisiko og kan få en vesentlig negativ effekt på de finansielle mellomledd, for eksempel clearing agencies, clearing houses, banker, verdipapirforetak, og ytelser fra dem som Banken samarbeider med og er avhengig av i det daglige. Systemrisikoen kan ha vesentlige negative effekter på Bankens evne til å skaffe ny kapital til sin virksomhet, på dens finansielle posisjon, på driftsresultat, på likviditet og/eller framtidsutsikter. Risiko knyttet til interessekonflikter I Bankens daglige virksomhet, eller ved en eventuell utvidelse av omfanget av Bankens virksomhet og kundebase pliktes Banken til i økende grad å løse potensielle interessekonflikter, herunder situasjoner der Bankens tjenester til en bestemt kunde, egen investering, eller andre interesser kommer i konflikt, eller blir oppfattet å komme i konflikt, med interessene til en annen kunde, så vel som situasjoner der enkelte deler av Bankens virksomheter har tilgang til materiale som ikke er offentlig informasjon og ikke deles med øvrige deler i Banken. En tilfredsstillende identifisering og håndtering av interessekonflikter er kompleks, delvis fordi interne brudd på fremgangsmåter kan være vanskelig å oppdage. Dersom Banken ikke lykkes, eller det fremstår som om den ikke lykkes, i å behandle interessekonflikter på en tilfredsstillende måte kan dette skade Bankens omdømme og berøre kunders villighet til å inngå transaksjoner. Compliance risiko (etterlevelse) Compliance er risikoen for at Banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. 8

9 Nye eller endring i lover, forskrifter og øvrige juridiske og regulatoriske krav hvordan Banken opererer kan innebære betydelige kostnader å etterkomme. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) generelle endringer i regjeringen og regulerende myndighet eller regimer som kan påvirke investors beslutninger eller øke kostnadene av å gjøre forandringer, (iii) endringer i konkurranse og prissettings regelverk, (iv) differensiering blant finansinstitusjoner av regjeringer med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (v) videre utvikling i den finansielle rapporteringen, (vi) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vii) annen ugunstig politisk, militær eller diplomatisk utvikling, sosial ustabilitet eller juridisk usikkerhet, som igjen kan påvirke etterspørselen etter Bankens produkter og tjenester og (viii) ekspropriasjon, nasjonalisering og inndragning av eiendeler. Som svar til dagens økonomiske uro eller fremtidig krise eller andre bekymringer, kan regulatoriske myndigheter vedta nye eller ytterligere reguleringer, for eksempel restriksjoner eller begrensninger på Bankens virksomhet, herunder, men ikke begrenset til, høyere kapitalkrav, økte rapporteringskrav og restriksjoner på visse typer transaksjoner. Banken forventer å møte sterkere regulering av sin virksomhet. Banken opererer i et juridisk og regulatorisk miljø som utsetter den for potensielle rettssaker og regulatorisk risiko. Som et resultat kan Banken bli involvert i ulike tvister og juridiske, administrative og offentlige saker i Norge og andre jurisdiksjoner som potensielt kan utsette Banken for tap. Slike krav, tvister og søksmål er gjenstand for mange usikkerheter, og deres resultater er ofte vanskelig å spå, spesielt i de tidlige stadier av en sak. Tap av rettssaker kan resultere i sanksjoner av ulike typer for Banken, inkludert men ikke begrenset til, betaling av bøter eller erstatning, ugyldigkjennelse av kontrakter, eller begrensninger på Bankens virksomhet, noe som kan ha en negativ effekt på Bankens omdømme og/eller finansielle stilling. Omdømmerisiko Banken er avhengig av å opprettholde et godt omdømme og tillit i markedet for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, kunder. Banken er også avhengig av et godt omdømme hos motparter, egenkapitalbevismarkedet og hos myndighetene. Dersom Banken ikke klarer å opprettholde det nødvendige omdømmet og den nødvendige tillit i markedet, vil det kunne medføre frafall av kunder, som igjen vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, resultat, likviditet og finansielle stilling. Risiko knyttet til Bankens kontrakter Bankens virksomhet er i stor grad regulert av kontrakter med kunder, motparter og leverandører og Banken vil kunne lide tap dersom en kontrakt ikke kan gjennomføres som forutsatt. Hva slags tap og omfanget av et tap vil avhenge av hva slags kontrakt som eventuelt ikke oppfylles. Manglende gjennomføring av en kontrakt kan for eksempel skyldes faktorer som utilstrekkelig dokumentasjon, at en motpart ikke har rett til å inngå kontrakten, usikkerhet om lovligheten av en kontrakt eller kontraktklausul, eller problemer med å gjennomføre en kontrakt i en konkurs eller konkursliknende situasjon. I tillegg inneholder enkelte av Bankens innlånsavtaler ulike vilkår som er egnet til å begrense Bankens handlefrihet. Dette gjelder i hovedsak negative pantsettelsesklausuler og forbud mot vesentlige disposisjoner. I tillegg inneholder enkelte avtaler klausuler om opprettholdelse av solvensmargin samt overholdelse av kapitaldekningskrav. Brudd på slike vilkår innebærer som hovedregel at motparten kan bringe avtalen til førtidig opphør, noe som vil kunne ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens resultat, likviditet og finansielle stilling. 9

10 1.3 Annen risiko Prospekt Klæbu Sparebank Faktorer som kan påvirke Markedsverdien på Egenkapitalbevisene Markedet for egenkapitalbevis kan variere vesentlig og raskt som følge av, blant annet, faktorene nevnt nedenfor: forskjeller mellom Bankens faktiske finansielle og øvrige resultater og det som er forventet av markedet og analytikere oppfattede muligheter for Bankens virksomhet og bankindustrien offentliggjøringer fra Banken eller dens konkurrenter vedrørende vesentlige kontrakter, oppkjøp, strategiske samarbeid, joint ventures, eller kapitalforpliktelser endringer i driftsresultat endringer i analytikeres estimater av Bankens ytelse og anbefalinger endringer i markedets vurdering av lignende foretak involvering i søksmål ansettelse eller oppsigelse av ledende personer / nøkkelpersoner endringer i generelle finansielle forhold store Egenkapitalbeviseieres eventuelle fremtidige salg av Egenkapitalbevis Negativ publisitet, herunder de som relaterer seg til noen av Bankens største Egenkapitalbeviseiere eller nøkkelpersoner kan ha vesentlig negativ påvirkning på prisingen av Egenkapitalbevisene, uavhengig av om slik publisitet medfører riktighet. Risiko for redusert likviditet i Egenkapitalbevisene Det foreligger en generell risiko for lav likviditet i Egenkapitalbevisene. En eventuell adgang til omdanning av Egenkapitalbevis til aksjer for andre sparebanker kan medføre redusert likviditet i Egenkapitalbevisene. Dette kan ha en negativ effekt for eiere av Egenkapitalbevis da omsetning av Egenkapitalbevis kan føre til betydelige svingninger i prisen på Egenkapitalbevisene. I tillegg kan andre sparebankers omdanning føre til redusert interesse for Egenkapitalbevisene. Selv om Egenkapitalbevisene ikke er planlagt notert på Oslo Børs, vil Banken forsøke å bistå eierskifter. Det foreligger imidlertid ingen garanti for omsettelighet. Kombinert med at dette er første gang Banken utsteder egenkapitalbevis, må eierne være forberedt på at egenkapitalbevisene kan være vanskelig å omsette, spesielt ved større beløp. Det vil ikke nødvendigvis bli vedtatt utbytte på Egenkapitalbevisene og Bankens evne til å betale utbytte er avhengig av om det finnes frie midler til utdeling Etter gjeldende lovgivning skal all utbetaling av utbytte vedtas av Forstanderskapet. Vilkårene for når Banken kan utbetale utbytte og maksimal størrelse på utbytte er lovregulert. I Forstanderskapets vurdering av om utbytte skal betales kan det også hensyn tas omfanget av frie midler til utdeling, at utbetalingen er forsvarlig tatt i betraktning størrelse, art, omfang og risiko forbundet med Bankens virksomhet, samt Bankens behov for å styrke sin balanse, likviditet og finansielle posisjon. Banken kan ikke utbetale utbytte som vil føre til at Banken er i strid med gjeldende kapitalkrav. I praksis kan også investorers og ratingaktørers vurderinger knyttet til Bankens virksomhet begrense utbetaling av utbytte. Som en generell regel kan Forstanderskapet ikke vedta høyere utbytte enn Styret har foreslått eller godkjent. Dersom Forstanderskapet, uavhengig av årsak, ikke vedtar utbytte i samsvar med Styrets forslag, vil ikke Egenkapitalbeviseierne i Klæbu Sparebank (heretter "Egenkapitalbeviseierne") ha krav på forklaring av en slik manglende utbetaling, og selskapet vil ikke være forpliktet til å betale utbytte i den aktuelle perioden. 10

11 Eventuelle framtidige egenkapitalemisjoner kan ha en vesentlig negativ innvirkning på Egenkapitalbevisenes markedskurs På datoen for dette Prospektet, foreligger det ingen planer om etterfølgende emisjon av Egenkapitalbevis. Banken kan likevel, for å styrke sin kapitalbase eller av andre grunner, velge å utstede nye Egenkapitalbevis i fremtiden. Eventuelle tegninger av nye Egenkapitalbevis kan i fremtiden bli tilbudt til en rabatt av gjeldende markedspris og dermed ha en vesentlig negativ effekt på markedsprisen av utestående Egenkapitalbevis. 11

12 2 Erklæringer 2.1 Ansvarserklæring Opplysningene i Prospektet er så langt Styret kjenner til i samsvar med de faktiske forhold. Så langt Styret kjenner til, forekommer det ikke utelatelser fra Prospektet som er av en slik art at de kan endre Prospektets betydningsinnhold. Styret har gjort alle rimelige tiltak for å sikre dette. Klæbu, 18. mars 2015 Styret i Klæbu Sparebank Bente Haugrønning (sign) Styrets leder Leif Lihaug (sign) Styrets nestleder Trine Foosnæs (sign) Styremedlem Egil Grendstad (sign) Styremedlem Vibeke Toini Bøgseth (sign) Styremedlem - ansattevalgt 2.2 Tredjepartsinformasjon Det er enkelte steder i Prospektet gjengitt informasjon som stammer fra tredjepart. I slike tilfeller er kilden alltid oppgitt. Slik informasjon er korrekt gjengitt, og så langt Banken kjenner til og kan kontrollere ut fra offentliggjorte opplysninger fra tredjepart, er ingen fakta utelatt som kan medføre at de gjengitte opplysningene er unøyaktige eller villedende. Banken har gitt informasjonen i dette Prospektet for å gi informasjon om Banken og informere Egenkapitalbeviseiere og potensielle tegnere av nye Egenkapitalbevis om Emisjonen. Hvis ikke annet er angitt, er Banken kilde til informasjonen som er inntatt i Prospektet. Tilretteleggeren gir ingen garanti for at slik informasjon er nøyaktig eller fullstendig, og ingenting i Prospektet er, eller skal anses som, et løfte eller en garanti fra Tilretteleggeren. Enhver gjengivelse eller distribusjon av Prospektet, fullstendig eller delvis, og enhver formidling av informasjon i Prospektet eller bruk av slik informasjon for andre formål enn å vurdere en investering i de nye Egenkapitalbevisene, er forbudt. Tilretteleggeren fraskriver seg ethvert ansvar i tilknytning til Prospektet i den utstrekning dette er tillatt under norsk rett. 2.3 Fremtidsrettede uttalelser Dette Prospektet inneholder "fremtidsrettede" uttalelser, herunder estimater og forventninger om Bankens fremtidige finansielle og operasjonelle stilling, forretnings strategi, planer og mål. Alle fremtidsrettede uttalelser som er inntatt i dette Prospektet er basert på informasjon fra Banken, og gir uttrykk for Bankens synspunkter og vurderinger, på datoen for dette Prospektet. Banken fraskriver seg enhver forpliktelse til å oppdatere eller endre fremtidsrettede uttalelser i Prospektet for å reflektere noen endring i Bankens forventninger eller hendelser, betingelser eller forhold som slike uttalelser er basert på, med mindre en slik oppdatering eller endring er påkrevet i henhold til lov. 12

13 Banken kan ikke gi noen forsikring om at fremtidsrettede uttalelser er korrekte, og investorer advares om at enhver fremtidsrettet uttalelse ikke er garantier om fremtidig prestasjon. Fremtidsrettede uttalelser er gjenstand for kjente og ukjente risikoer, usikkerheter og andre faktorer, som kan medføre at de faktiske resultater, prestasjoner eller mål for Banken, eller virksomhetsområdet som Banken opererer i, vil avvike vesentlig fra ethvert fremtidig resultat, prestasjon eller mål som er angitt direkte eller indirekte i slike uttalelser. Fremtidsrettede uttalelser er basert på flere antakelser om Bankens nåværende og fremtidige forretningsstrategi og omgivelsene Banken utfører eller vil utføre sin virksomhet i. Faktorer som kan medføre at Bankens faktiske resultat, prestasjoner eller mål vesentlig avviker fra de som er inntatt i fremtidsrettede uttalelser inkluderer, men er ikke begrenset til, de risikofaktorer som er beskrevet i kapittel 1 ("Risikofaktorer") og annen informasjon ellers i Prospektet. 13

14 3 Presentasjon av Klæbu Sparebank 3.1 Generelt om Banken Klæbu Sparebank er en norsk sparebank, med organisasjonsnummer Virksomheten i Banken er i hovedsak regulert av Sparebankloven, Finansieringsvirksomhetsloven og Finansavtaleloven. Klæbu Sparebanks hjemting er Sør-Trøndelag tingrett. Banken driver ingen virksomhet som påvirker det ytre miljø. Bankens postadresse og telefonnummer er gjengitt nedenfor. Klæbu Sparebank Postboks KLÆBU Tlf: Internett: E-post: Klæbu Sparebank driver bankvirksomhet i hovedsakelig i Klæbu kommune og i Trondheim kommune, men har kunder over øvrige deler av Sør-Trøndelag og resten av landet. Banken driver tradisjonell fullservice bankvirksomhet. Av utlånsprodukter tilbys de fleste lånetyper som annuitetslån og serielån, med flytende og fast rente, samt fleksilån med flytende rente. Overfor næringslivet tilbys drifts- og kassekreditter, lån, garantier med videre. Banken selger i tillegg forsikringsprodukter, leasing, kredittkort, fond og andre spareprodukter. Bankens hovedmarkedsområde er Trondheimsregionen, både for personkunder og næringskunder. Klæbu kommune har cirka innbyggere mens Trondheim kommune som er landets 3. største by har cirka innbyggere. I hele Sør-Trøndelag fylke bor det om lag innbyggere. Klæbu Sparebank er en bank i Eika Alliansen. Eika Alliansen består av 75 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag), Eika Gruppen AS og Eika Boligkreditt AS. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke de selvstendige lokalbankene i Alliansen. Eika Gruppen AS leverer en komplett plattform for bankinfrastruktur, inkludert IT og betalingsformidling, samt et bredt spekter av finansprodukter og kompetansehevende tjenester. Eika Boligkreditt AS har som hovedformål å sikre lokalbankens tilgang til langsiktig og konkurransedyktig funding. Eika Alliansen er en av de største aktørene i det norske bank- og finansmarkedet med en samlet forvaltningskapital på over NOK 300 milliarder og nær en million kunder. Det vises til kapittel 9.2 i Prospektet for en nærmere beskrivelse av samarbeidet i Eika Alliansen. 3.2 Historikk Klæbu Sparebank ble etablert i 1858 og er med det en av mange sparebanker rundt om i landet som ble opprettet i siste halvdel av 1800 tallet. Bankens hovedkontor er i Klæbu kommune. Klæbu Sparebank fremstår i dag som en solid bank med en ren kjerne- og ansvarlig kapitaldekning på hhv. 17,16 prosent og 19,71 prosent. Forvaltningskapitalen pr er på NOK millioner. 3.3 Vedtekter Klæbu Sparebank, er i henhold til Bankens vedtekter opprettet 23. oktober Bankens hovedkontor er i Klæbu kommune og det er en filial på Heimdal i Trondheim kommune. Vedtektsfestet formål er å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til en hver tid gjelder. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med Sparebanklovens bestemmelser. 14

15 Forstanderskapet er Bankens høyeste organ, som blant annet velger medlemmer til Bankens Styre, Kontrollkomité og ansvarlig revisor. Forstanderskapet i Klæbu Sparebank skal ha 20 medlemmer og 10 varamedlemmer: 8 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av innskyterne/kunder jfr. vedtektenes medlemmer og 2 varamedlemmer velges av Klæbu kommune, jfr. vedtektenes medlemmer og 2 varamedlemmer velges av de Ansatte i samsvar med forskrift av 23. desember 1977 nr om de ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer 4 medlemmer og 2 varamedlemmer velges av eierne av Egenkapitalbevis, jfr. vedtektenes 3-4 Minst tre fjerdedeler av forstanderskapsmedlemmene skal være personer som ikke er ansatt i Banken. Egenkapitalbeviseiernes valgmøte for medlemmer av Forstanderskapet må avholdes innen utgangen av april og i samsvar med forskrifter fastsatt av Finansdepartementet. For øvrig inneholder ikke vedtektene bestemmelser om innkalling og avholdelse av egenkapitalbeviseiermøte. I henhold til forskrift av 29. juni 2009 nr. 913 om Egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper (Egenkapitalbevisforskriften) skal Egenkapitalbeviseiernes valgmøte innkalles ved brev til alle eiere av registrerte Egenkapitalbevis senest 14 dager før møtet og gjennom oppslag i Bankens ekspedisjonslokaler og kunngjøringer i to aviser. Egenkapitalbeviseiere som vil delta i valg av forstanderskapsmedlemmer må melde fra til Banken innen en bestemt frist som angis i innkallingen de får tilsendt i forkant av valgmøtet. Fristen skal ikke utløpe tidligere enn tre dager før valget finner sted. Medlemmene av Forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmene som velges av innskyterne velges for 1 år. Varamedlemmene som velges av de Ansatte velges for 2 år. Varamedlemmene som velges av kommunestyret velges for 4 år. Varamedlemmer som velges for Egenkapitalbeviseierne velges for 4 år. Forstanderskapet fastsetter Bankens regnskap og ser til at Banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og Forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet velger annethvert år en Kontrollkomite med 3 medlemmer og 2 varamedlemmer. Ett medlem av komiteen skal tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene 54 annet ledd. Kontrollkomitéens leder velges av Forstanderskapet ved særskilt valg. Forstanderskapet velger en valgkomite blant Forstanderskapets medlemmer. Komiteen skal bestå av 3 medlemmer og 3 varamedlemmer, og ha representanter fra alle grupper som er representert i Forstanderskapet. Valget gjelder for to år om gangen. Valgkomiteen skal forberede innskyternes valg av forstanderskapsmedlemmer med varamedlemmer, valg av leder og nestleder i Forstanderskapet, leder, nestleder og øvrige medlemmer og varamedlemmer til Styret med unntak av Ansattes representanter, Kontrollkomitéens leder, medlemmer og varamedlemmer, og medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen. For styremedlem med varamedlem som velges blant de Ansatte, avgir bare representanten for de Ansatte i komiteen innstilling. Styret består av 5 medlemmer med 4 varamedlemmer valgt av Forstanderskapet, jf. vedtektenes 5-1. Ingen av Bankens Ansatte kan velges som leder eller nestleder av Styret. Bankens vedtekter er vedlagt Prospektet som Vedlegg I. 3.4 Overordnet strategi og økonomiske mål Posisjon, forretningside og verdier Klæbu Sparebank sin visjon er å være Midt-Norges beste lokale sparebank. Bankens forretningside er: Tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder. 15

16 Bankens verdier er: verdiskapende engasjert kompetent tilgjengelig Den posisjon Banken ønsker å ta er formulert som: Bevisst arbeide mot den delen av privat- og SMB-markedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment. Hovedsatsningsområdene er: lønnsomhet og vekst styring og kontroll allianser og samarbeid aktivitet og mersalg effektivisering og digitalisering Soliditet Klæbu Sparebank har som langsiktig målsetting å ha en ren kjernekapitaldekning på 15,5 prosent eller høyere. Ved utgangen av 2014 var denne på 17,16 prosent mot 15,82 prosent året før. Langsiktige målsettinger vil løpende bli vurdert i forhold til markedets og regulatoriske krav. Lønnsomhet Klæbu Sparebank skal over tid ha en egenkapitalavkastning som gjenspeiler ønsket risikoprofil i bankvirksomheten og det generelle rentenivået. Historisk har snitt egenkapitalavkastning i Banken de siste 10 år vært på 7,1 prosent. Målsettingen fremover er å levere en konkurransedyktig avkastning sett i forhold til banker det er naturlig å sammenligne seg med. Marked Klæbu Sparebank har definert Trondheimsregionen som sitt hovedmarked. Det forventes en vekst i Bankens nærområde som vil være sterkere i årene som kommer sammenlignet med den perioden som Banken har lagt bak seg. Andelen utlån til næring er på cirka 33 prosent av Bankens utlån. Inntekter Hoveddelen av Bankens inntekter skal skapes gjennom Bankens hovedprodukter utlån og innskudd. Salg av forsikring, fond og kredittkort er også en av Bankens strategiske satsningsområder fremover og det er en målsetting at andre inntekter over tid skal være en større del av Bankens totale inntekter. Likviditet Klæbu Sparebank har som mål å ha lav likviditetsrisiko. Risikoen er regulert gjennom Bankens policy for likviditetsrisiko. Banken har flere måltall og tiltak som skal bidra til å holde likviditetsrisikoen lav. Blant disse er: samlet forfall på Bankens langsiktige finansiering i ett enkelt kalenderår skal ikke overstige 10 prosent av Bankens forvaltningskapital eller 5 prosent av Bankens forvaltningskapital innenfor ett kvartal innskuddsdekning på minimum 75 prosent pantsettelser i Norges Bank som gir en trekkrettighet på minimum NOK 90 millioner Nye indikatorer for likviditetsrisiko er Liquidity Coverage Require (LCR) og Net Stable Funding Ratio (NSFR). Fra 1. oktober 2015 skal LCR være 60 prosent. Måltallet for NSFR vil komme senere, men finansinstitusjoner rapporterer på NSFR fra og med 3. kvartal Per er LCR 139 og NSFR 110. Nivåene på LCR og NSFR viser at Banken har god kort- og langsiktig likviditet. 16

17 Kostnadseffektivitet Prospekt Klæbu Sparebank Bankens kostnader i prosent av inntektene har de siste årene vært høyere enn Styrets langsiktige mål. Med planlagt inntektsvekst og forholdsvis stabil kostnadsutvikling, målsetter Banken en reduksjon i kostnadsprosenten på 10 prosentpoeng frem mot Vekst Klæbu Sparebank har økte ambisjoner om utlånsvekst og har for 2015 en målsetting om en vekst som er høyere enn den gjennomsnittlige kredittveksten i markedet. Den samlede kredittveksten i Norge i 2014 var på 5,4 prosent. 1 Kundetilfredshet Klæbu Sparebank har en strategisk langsiktig målsetting om en kundetilfredshet (KTI) på nivå med andre banker det er naturlig for oss å sammenligne seg med. Siste måling av våre kunders tilfredshet er gjennomført av Barcode Intelligence i mai 2014, og viser en høy tilfredshet blant våre kunder. 3.5 Samfunnsrolle og samfunnsansvar Klæbu Sparebank er en betydelig bidragsyter til lag og foreninger og andre allmennyttige formål i tråd med god sparebanktradisjon, både gjennom Bankens gavevirksomhet og sponsorvirksomhet. Banken har de siste årene brukt NOK 1,0-1,5 millioner kroner i året i gaver og sponsormidler. 3.6 Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor Banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier, uoppgjorte handler, ubenyttede kreditter, samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid for forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittap kan også oppstå som følge av operasjonelle feil. Kredittrisiko er Bankens vesentligste risiko. Som sikkerhet for Bankens utlånsportefølje benyttes i hovedsak: pant i fast eiendom registrerbart løsøre, landbruksløsøre og driftstilbehør fordringer og varelager pant i bankinnskudd finansiell pant registrert i VPS, aksjer og obligasjoner kausjonister Generelt kreves sikkerhet for alle typer lån, med unntak av lønnskontokreditt 3.7 Risikoklassifisering Risikovurdering Banken foretar risikoklassifisering av alle engasjementer som en integrert del av Bankens kredittvurdering og saksgangsprosess. Banken har definert 5 risikoklasser, A-E: A og B er lav risiko, C og D er moderat risiko og klasse E er høy risiko. Bedriftsmarked Ved vurdering av risiko innenfor Bankens næringsengasjementer vektlegges følgende tre hovedkomponenter: Økonomi - Sikkerhet - Andre faktorer 1 SSB Tolvmånedersvekst i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) fram til utgangen av desember 2014, publisert 2.februar

18 Komponenten økonomi er sammensatt av følgende nøkkeltall: Rentabilitet - Likviditet - Soliditet Finansiering Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Eier/ledelse/organisasjon - Økonomistyring/planlegging - Anlegg/lokalisering Eksterne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Bransje/produkter - Marked/konkurrenter Kunde/leverandører Personmarked Ved vurdering av risiko innenfor Bankens personmarked vektlegges følgende tre hovedkomponenter: Økonomi - Sikkerhet - Andre faktorer Komponenten økonomi er sammensatt av følgende nøkkeltall: Netto likviditet Gjeldsgrad Interne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Betalingsvilje Eksterne faktorer som vurderes skjønnsmessig er: Arbeidsgiver Bosted 3.8 Maks kreditteksponering potensiell eksponering på utlån Maksimal kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. Banken benytter pantesikkerheter/garantier for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjoner. Sikkerheter skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger. Utlånsportefølje Geografisk spredning Av Klæbu Sparebanks totale engasjement er 89 prosent i Trondheim og Klæbu ved utgangen av Tilsvarende utgjør de samlede inntektene i det alt vesentligste det samme som geografisk fordeling av utlånsmassen. TABELL: UTLÅNSMASSE OG GARANTIER FORDELT ETTER GEOGRAFI PER NOK 1000 % SUM Brutto utlån Garantier Ubenyttet kreditt Trondheim 54 % Klæbu 35 % Annet 11 % SUM 100 % Sektor og næring Tabellen nedenfor gir en utfyllende oversikt over fordeling på sektor og næring per TABELL: UTLÅNSMASSE FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING PER NOK 1000 Brutto utlån Garantier Ubenyttede trekkrettigheter Misligholdte eng. 90 dg Tapsutsatte engasjement Individuell nedskrivning Gruppe nedskrivning Personkunder Næringslivskunder SUM UTLÅN OG GARANTIER Primærnæringer Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Transport, lagring Finans, eiendom, tjenester Sosial og privat tjenesteyting SUM NÆRINGSKUNDER

19 Person- og bedriftsmarked Bankens kunder er delt inn i person- og bedriftskunder. Tabellen nedenfor viser siste års utvikling i utlån til kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet. TABELL: BRUTTO UTLÅN TIL KUNDER NOK % 2013 % 2014 % Personmarked % % % Bedriftsmarked % % % SUM % % % Risikoklasser Tabellen nedenfor viser Bankens engasjement fordelt etter de ulike risikoklassene. TABELL: SAMLET ENGASJEMENT (EKS. UTLÅN TIL EBK), GARANT. OG UBENY. KREDITT FORDELT PÅ RISIKOKLASSER PER NOK % 2013 % 2014 % Akk. risikoklasse A % % % Akk. risikoklasse B % % % Akk. risikoklasse C % % % Akk. risikoklasse D % % % Akk. risikoklasse E % % % Ikke klassifisert % % % SUM % % % 3.9 Forskning og utvikling, patenter og lisenser Klæbu Sparebank driver ikke med forskning og utvikling i tradisjonell forstand, men arbeider kontinuerlig med å videreutvikle egne produkter og systemer, med spesielt fokus på videreutvikling av risikostyringssystem. Banken har ingen egenutviklede patenter eller lisenser som har betydning for Bankens virksomhet Vesentlige investeringer i anleggsmidler Banken eier bankbygget i Nordals vei 2, gårdsnummer 22, bruksnummer 22 i Klæbu sentrum. Arealer som ikke brukes til egen virksomhet, leies ut til øvrig næringsvirksomhet. Bankens virksomhet på Heimdal, drives fra leide lokaler. Banken eier i tillegg 100 prosent av aksjene i Agdenes Fyr AS, foretaksnummer Agdenes Fyr AS eier nedlagte Agdenes fyr med tilhørende bygninger. Bygningsmassen ved fyret er betydelig oppgradert de senere år og benyttes til utleie til både Bankens Ansatte og for utleie til andre. Agdenes Fyr AS eier i tillegg seksjon i Nordals vei 1 i Klæbu, gårdsnr 22, bruksnr 48. Lokalene er innredet til utleie for næringsformål Avhengighet av forretningsavtaler Banken har distribusjonsavtaler med Eika Gruppen AS innenfor forsikring, leasing, kredittkort og fondssparing. I tillegg har Banken avtale med Eika Boligkreditt AS hvor vi kan overføre boliglån til under gitte vilkår. Alle produktene distribueres mot provisjon tilbake fra de ulike selskapene. 19

20 4 Operasjonell og finansiell gjennomgang 4.1 Resultatutvikling Spesielt i årene 2013 og 2014 har Banken levert gode resultater. Driftsresultat etter skatt har i disse årene vært på henholdsvis NOK 17,2 millioner og NOK 15,9 millioner. Driftsresultat etter skatt er styrket med NOK 6,8 millioner fra 2012 til Dette skyldes primært økte inntekter. Rentenetto inklusiv provisjon til Eika Boligkreditt AS er forbedret med NOK 10,8 millioner fra , tilsvarende en vekst på 28 prosent. Forbedret kundemargin og økning i utlånsvolum er hovedforklaringene til veksten i rentenettoen. Målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital har resultatene etter skatt for årene 2014, 2013 og 2012 vært henholdsvis 0,72 prosent, 0,82 prosent og 0,48 prosent. Egenkapitalavkastningen har i samme periode vært på henholdsvis 7,3 prosent, 8,6 prosent og 4,8 prosent. De gode resultatene skyldes moderate tap, økte provisjonsinntekter og økt rentenetto. Banken har renteinntekter fra investeringer i obligasjoner og verdipapirer, men disse har kun i beskjeden grad bidratt til Bankens økte inntekter over perioden. Styret vurderer resultatene for Banken i årene 2013 og 2014 som gode. Den underliggende driften er forbedret i løpet av perioden, og Banken har opprettholdt en god soliditet. TABELL: NØKKELTALL NOK % 2013 % 2014 % Beløp i tusen kr og i % av forvaltningskapital RESULTATREGNSKAP Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ,90 % ,98 % ,95 % Andre inntekter ,68 % ,96 % ,86 % Sum inntekter ,59 % ,93 % ,81 % Driftskostnader ,83 % ,79 % ,90 % Resultat før tap ,75 % ,14 % ,91 % Netto tap 768 0,04 % 494 0,02 % ,06 % Resultat før skatt ,71 % ,12 % ,97 % Skatt ,23 % ,29 % ,25 % Resultat etter skatt ,48 % ,82 % ,72 % BALANSE Forvaltningskapital Innskudd fra kunder Utlån netto egen balanse Innsk.dekning (ift. utlån nto.) Utlån i % av innskudd Eika Boligkreditt Netto tap på utlån Utgifter i % av inntekter Tap i % av brutto utlån % 110 % % 0,08 % % 119 % % 0,03 % % 114 % % -0,01 % Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble NOK 43,3 millioner i 2014, en økning på NOK 7,4 millioner fra Styrking av rentemarginen kombinert med økt utlånsvolum er hovedforklaringen på Bankens økte netto rente- og provisjonsinntekter. Rentemarginen differansen mellom gjennomsnittlig utlånsog innskuddsrente, har i perioden 2012 til 2014 økt fra 2,49 prosent til 2,56 prosent. 20

21 Netto provisjonsinntekter Prospekt Klæbu Sparebank Netto provisjonsinntekter har i perioden økt med NOK 6,1 millioner, en total vekst på 64 prosent. Provisjonsinntektene har med dette økt raskere enn øvrige deler av Bankens aktivitet. Økning i provisjonsinntekter skyldes i hovedsak økte provisjoner fra Eika Boligkreditt AS, men også provisjonsinntekter fra salg av fond, forsikring og kredittkort har bidratt til inntektsøkningen. Verdipapirer og obligasjoner Avkastning på rentepapirer og utbytte på aksjer var NOK 8,1 millioner i 2012, NOK 8,7 millioner i 2013 og NOK 7,0 millioner i Banken hadde per ingen aktiv forvaltning av valuta eller derivater og Bankens beholdning av langsiktige verdipapirer består av aktiva med lav volatilitet. Bankens aksjeportefølje er hovedsakelig anleggsaksjer hvor Eika Boligkreditt AS (NOK 28,2 millioner) og Eika Gruppen AS (NOK 6,0 millioner) er de største investeringene. Andre driftsinntekter Denne posten representerer i hovedsak inntekter fra utleie på deler av arealet i bygg eiet av Banken, og utgjør en liten del av Bankens totale inntjening. Driftskostnader De samlede driftskostnadene ved bankdriften utgjorde NOK 42,2 millioner ved utgangen av 2014, noe som gir en kostnadsprosent (inntekter i prosent av kostnader) på 68 prosent. Fra 2012 til 2014 har kostnadene økt med 7,6 millioner kroner, som tilsvarer en vekst på 22 prosent. Kostnadsprosenten var 71 prosent i 2012, 61 prosent i 2013 og 68 prosent i Banken ønsker å forbedre forholdet mellom kostnader og inntekter i årene fremover hovedsakelig via inntektsvekst, og har som mål å redusere kostnadsprosenten med 10 prosentpoeng frem mot Pensjonskostnader Pensjonskostnaden i 2014 var NOK 0,7 millioner som er på samme nivå som I 2012 var pensjonskostnaden på NOK 2,1 millioner. Per ble samtlige Ansatte, bortsett fra to Ansatte som er delvis uføre, overført fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddspensjonsordning. Tap Bankens bokførte kostnad tap på utlån har henholdsvis vært NOK 1,2 millioner i 2012, NOK 0,5 millioner i 2013 og en inntektsføring på NOK 0,1 millioner i 2014, som av brutto utlån utgjør 0,08 prosent i 2012, 0,03 prosent i 2013 og -0,01 prosent i Dette vurderes som et lavt nivå for tap. Misligholdte lån er på et meget lavt nivå. Det vises for øvrig til note 2 i Bankens årsrapport for Forvaltningskapitalen Bankens forvaltningskapital per var på NOK millioner. Dette er en økning på NOK 332 millioner, eller 18 prosent i forhold til Siste år har forvaltningskapitalen økt med NOK 131 millioner eller 6 prosent. Utlånsvekst Banken har i perioden hatt en vekst i brutto utlån på 22 prosent. Dette tilsvarer NOK 330 millioner. I tillegg kommer vekst i utlån til Eika Boligkreditt på NOK 28 millioner i perioden, noe som gir en samlet vekst på NOK 358 millioner eller 17 prosent siste to år. I 2014 var utlånsveksten inklusiv Eika Boligkreditt på NOK 152 millioner, noe som tilsvarer en vekst på 6,7 prosent. Av Bankens utlån per er 56 prosent i Trondheim kommune og 32 prosent i Klæbu kommune. Geografisk fordeling av de øvrige utlånene er i hovedsak i andre kommuner i Trondheimsregionen og i Oslo. Av Bankens samlede utlån utgjør lån til eiendomsdrift om lag 23 prosent, bygg og anlegg 4 prosent og privatmarkedet 68 prosent. 21

22 Innskuddsvekst Prospekt Klæbu Sparebank I perioden hadde Banken en vekst i innskudd på NOK 235 millioner, noe som tilsvarer en vekst på 17 prosent. I 2014 var årsveksten i innskudd NOK 148 millioner kroner, noe som tilsvarer en vekst på 10,3 prosent. Ved utgangen av 2014 var innskudd på NOK millioner, noe som ga en innskuddsdekning på 88 prosent. Kontantstrøm De vesentligste forhold knyttet til inn-/utbetalinger i perioden 2012 til og med 2014 er beskrevet under: det er tilført NOK 58 millioner fra resultat i perioden det er foretatt utbetalinger som følge av økte utlån til kunder på NOK 301 millioner beholdningen av obligasjoner og rentefond er økt med NOK 16 millioner innbetalinger via innskudd fra kunder er på NOK 359 millioner, av dette er NOK 148 millioner innbetalt i 2014 likviditetseffekten av endringer i obligasjonsgjelden er negativ med NOK 53 millioner i perioden likviditetsbeholdningen per er på NOK 79 millioner. Bankens likviditet er god 4.2 Egenkapital og soliditet Bankens egenkapital per er NOK 224,5 millioner. Banken har i tillegg utstedt to Fondsobligasjonslån på til sammen NOK 50 millioner (evigvarende Fondsobligasjonslån med variabel rente og innløsningsrett for utsteder i hhv og 2018). Fondsobligasjonslånene teller som kjernekapital i Bankens kapitaldekning. Ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og ansvarlig kapitaldekning utgjør henholdsvis 17,16 prosent, 19,71 prosent og 19,71 prosent ved siste årsskifte. Tilsvarende tall for kapitaldekning i 2012 var 16,56 prosent, 18,34 prosent og 18,34 prosent. Styret vurderer Banken som solid. ICAAP Banken er underlagt kapitaldekningsregelverket, og skal derfor i tillegg til å oppfylle minstekrav til ansvarlig kapital, regelmessig gjennomføre en intern kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy Assessment Process - ICAAP) for å ta stilling til Bankens totale kapitalbehov. Etter Styrets vurdering er ICAAP en meget viktig prosess i Banken. Bankens beregnede kapitalbehov tar utgangspunkt i minstekrav for kapitaldekning i henhold til kapitalforskriften for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko (Pilar 1). I tillegg beregnes kapitalbehov som går utover minstekravet basert på kvantitative og kvalitative risikoanalyser (Pilar 2 tillegg). Kapitalbehovsvurderingen er beregnet med utgangspunkt i regnskapsmessige opplysninger per , men på porteføljenivå er det også brukt status per Bankens siste ICAAP-beregninger beregner et kapitalbehov på NOK 159 millioner som tilsvarer en kapitaldekning på 13,4 prosent. Kjernekapitaldekningen og ansvarlig kapitaldekning var per på 19,71 prosent. Styret vedtok i 2014 en langsiktig målsetting om minimum ren kjernekapitaldekning på 15,5 prosent, langsiktig kjernekapitaldekning på 18,5 prosent og langsiktig ansvarlig kapitaldekning på 19,5 prosent. Styret ønsker å styrke kapitaldekningen med hensyn til videre vekst og utvikling, samt tilfredsstille nye fremtidige kapitaldekningskrav. Langsiktige målsettinger vil løpende bli vurdert i forhold til markedets og regulatoriske krav. 4.3 Bankens finansiering - likviditet og funding Innskuddsdekningen (definert som sum kundeinnskudd i forhold til brutto utlån) i Banken har vært stabilt høy de siste årene. Dette skyldes tilfredsstillende innskuddsvekst kombinert med overføring av boliglånsportefølje til Eika Boligkreditt AS. For å begrense likviditetsrisikoen har Banken etablert likviditetsreserver i form av plasseringer i Norges Bank, likvide rentepapirer, trekkrettighet sikret i pantsatte obligasjoner i Norges Bank og trekkrettighet i DNB Bank ASA. 22

23 Banken har som målsetning å ha en innskuddsdekning på minimum 75 prosent til enhver tid. Banken benytter Eika Boligkreditt AS aktivt for å finansiere lån til boligformål. For øvrig vil Banken benytte det norske sertifikatog obligasjonsmarkedet for å nå vedtatte mål knyttet til likviditet, samt for å finansiere økt utlånsvekst og forfall på obligasjoner i årene som kommer. Likviditet Banken har en innskuddsdekning på 88 prosent ved utgangen av 2014, mot 84 prosent ved utgangen av Høyere innskuddsvekst enn utlånsvekst siste året har medført at Banken i løpet av 2014 har redusert ekstern funding. Banken har få store innskytere. Kun 10 kunder har innskudd over NOK 20 millioner hver. Kundeinnskudd med fastrente er NOK 2 millioner ved utgangen av Bankens likviditetsindikatorer beregnes etter siste oppdaterte regelverk fastsatt av Finansdepartementet. Likviditetsindikator 1 og 2 skal være større enn 100. I tillegg rapporteres nye indikatorer for likviditetsrisiko i 2014 som følge av Basel III-regelverket. Disse indikatorene er Liquidity Coverage Require (LCR) som setter krav til kortsiktig finansiering og Net Stable Funding Ratio (NSFR) som setter krav til langsiktig finansiering. Fra 1. oktober 2015 skal LCR være større enn 60 prosent. Måltallet for NSFR vil komme senere, men finansinstitusjoner rapporterer på NSFR fra og med 3. kvartal TABELL: LIKVIDITETSINDIKATORENE PR LCR ,0 NSFR ,0 Likviditetsindikator 1 114,8 107,1 112,9 Likviditetsindikator 2 122,2 112,7 117,7 Likviditetsindikator 1 og 2 ligger innenfor Styrets fastsatte rammer i Bankens likviditetspolicy. Bankens likviditetspolicy vil bli oppdatert med krav til LCR og NSFR i Ved årsskiftet har Banken en senior obligasjonsgjeld på NOK 345 millioner, mot NOK 313 millioner i Banken gjennomfører årlig stresstesting av Bankens likviditet, samt måler månedlig og kvartalsvis utviklingen i likviditetsindikatorene. Det tilstrebes å ha en spredt forfallsstruktur på bankens innlån, og det settes rammer med hensyn til forfallstruktur, størrelsen på enkeltposter (herunder også innskudd) og sammensetningen av Bankens funding. Banken skal ha lav likviditetsrisiko. Etter Styrets vurdering er likviditetssituasjon god. Funding Tabellene nedenfor gir en oversikt over utvikling i netto utlån og innskuddsdekning siste tre år. TABELL: INNSKUDDSDEKNING NOK Netto utlån (brutto utlån minus tapsavsetninger) Innskudd fra kunder INNSKUDDSDEKNING 91 % 84 % 88 % 23

24 Tabellen nedenfor viser utviklingen i innskudd fra kunder innenfor person- og bedriftsmarkedet. TABELL: INNSKUDD FRA KUNDER NOK % 2013 % 2014 % Personmarked % % % Bedriftsmarked % % % SUM % % % Tabellene nedenfor gir en oversikt over utviklingen i de ulike gjeldsposter siste tre år. TABELL: OVERSIKT OVER GJELD OG EGENKAPITAL NOK % 2013 % 2014 % Lån eller innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpet % % % Lån eller innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpet - 0 % - 0 % - 0 % Innskudd fra og gjeld til kunder % % % Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer % % % Ansvarlig lånekapital (verdipapirer) % % % Påløpte kostnader og forpliktelser % % % Annen gjeld % % % Sparebankens fond % % % Gavefond % % % SUM GJELD OG EGENKAPITAL % % % Annen gjeld består i hovedsak av betalbar skatt og avregning av betalingsformidling. TABELL: OVERSIKT OVER KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG FINANSIERING NOK 1000 Uten løpetid % Kortsiktig (under 1 år) % Langsiktig (over 1 år) % Sum % Gjeld til kredittinstitusjoner % - 0 % - 0 % % Innskudd og gjeld til kunder % % - 0 % % Obligasjonsgjeld - 0 % % % % Fondsobligasjoner - 0 % - 0 % % % Øvrig gjeld % - 0 % - 0 % % Egenkapital % - 0 % - 0 % % SUM GJELD OG EGENKAPITAL % % % % Mer spesifisert løpetid på gjeldspostene i balansen framgår i tabell under punkt 4.5. Bankens utstedte verdipapirer er listet nedenfor. TABELL: OVERSIKT OVER GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER Lånetype ISIN nr Forfall Nominell verdi Bokført verdi Rentebetingelser Obligasjon NO ,65 % Obligasjon NO ,11 % Obligasjon NO ,57 % Obligasjon NO ,41 % Obligasjon NO ,72 % Obligasjon NO ,50 % Over/underkurs -54 SUM SERTIFIKAT- OG OBLIGASJONSLÅN Fondsobligasjon NO Evigvarende ,75 % Fondsobligasjon (opsjon på innfrielse ) NO Evigvarende ,75 % SUM ANSVARLIG KAPITAL

25 Banken benytter i tillegg Eika Boligkreditt AS for å finansiere lån til boligformål. Poster utenfor balansen Banken har stilt betalings- og kontraktsgarantier på vegne av sine kunder. Innvilgelsen av slike garantier følger ordinære kredittprosedyrer. TABELL: FORDELING AV GARANTIER Fordeling av garantier 2013 (NOK 1000) 2014 (NOK 1000) Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Eika Boligkreditt AS Andre garantier Sum Trekkrammer Banken har kontokredittavtale med DNB Bank ASA på NOK 90 millioner. Til avtalene er det knyttet betingelser inkludert krav til at Banken må holdes seg innenfor myndighetenes krav til kapitaldekning. 4.5 Balanse mellom innlån og utlån I tabellen nedenfor er illustrert forholdet mellom løpetid på eiendeler og gjeld per I tabellen nedenfor er kasse-/driftskreditter tatt med under kolonne 3 mnd. 1 år. TABELL: BALANSE PER FORDELT PÅ RESTLØPETID NOK 1000 Sum Inntil 1 mnd 1mnd - 3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år Over 5 år Uten rest løpetid Eiendeler: Kontanter og fordringer på sentralbanken Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner Utlån til og fordring på kunder Obligasjoner og sertifikater Aksjer Øvrige eiendeler Sum eiendeler Gjeld: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd og gjeld til kunder Obligasjonsgjeld Fondsobligasjoner Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto likv. eksponering på balansen Organisasjon Ved sist årsskifte hadde Banken 24 fast Ansatte fordelt på 22,4 årsverk. Dette er en økning fra 22 Ansatte fordelt på 19,9 årsverk i Samlet sykefravær i 2014 var 3,5 prosent, mot 5,1 prosent i Det er inngått avtale med bedriftshelsetjeneste hvor det årlig foretas en HMS-gjennomgang for å fremme arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. I tillegg vektlegges tiltak for å forebygge ran, trusler og andre alvorlige hendelser. Det er ikke registrert personskader eller vesentlige materielle skader i

26 Gjennomføring av Bankens strategi er avhengig av den kollektive innsatsen til Bankens høyt kvalifiserte arbeidstakere på alle nivå. Det er konkurranse om de beste medarbeiderne innen finansiell sektor, men også blant bedrifter utenfor finansbransjen. Dersom Banken ikke er i stand til å beholde og tiltrekke seg tilstrekkelig personell med riktig kompetanse kan dette få negative konsekvenser for Bankens virksomhet. Videre kan tap av nøkkelpersonell og Ledelse ha en vesentlig negativ innvirkning på Bankens virksomhet, strategi, finansielle situasjon og driftsresultat. 4.7 Fremtidig utvikling Styret er av den oppfatning at Banken er mest tjent med å være en selvstendig og lokal sparebank. Banken har en utlånsvekststrategi og er godt rustet for videre utlånsvekst innenfor person- og bedriftsmarkedet. Det vil skje betydelige investeringer i vårt nærområde de nærmeste årene og noen prosjekter har oppstart allerede i Dette vil påvirke oss og våre kunder i vesentlig grad, og Banken er forberedt på noe mer utlånsvekst de kommende årene sammenlignet med de siste 3 årene. Av aktuelle prosjekter som kan påvirke Bankens vekst kan nevnes: Etter mange års redusert byggeaktivitet på grunn av kvikkleiresikring er det på nytt mange hundre boliger på tegnebrettet. Fylkesvei 704 fra Sandmoen i Trondheim og til Klæbu skal rustes opp. Det er lagt ut flere hundre mål med næringsareal ved Vassfjellfoten nært Trondheim. Første beslutningspunkt er ny travpark for Midt-Norge. Samlet er det over mål med næringsareal som kan realiseres. Det skal anlegges ny godsterminal sør i/for Trondheim. Samlet investering er antakeligvis mellom 5 og 10 milliarder, noe som vil påvirke mange av Bankens kunder. For å møte denne forventede veksten, har Banken ansatt to nye rådgivere i Videre vil Banken ansette en ny rådgiver på bedriftsmarkedet i Forstanderskapet har vedtatt at Banken utsteder Egenkapitalbevis på NOK 30 millioner for å sikre videre utlånsvekst og av andre strategiske årsaker. Fremover vil fortsatt Eika Alliansen være vår viktigste samarbeidspartner. Banken skal ta vare på og videreutvikle smådriftsfordelene som korte beslutningsveier, flat organisasjonsstruktur, lite byråkrati og rask omstillingsevne. Banken forventer at rentenivået fortsetter å ligge lavt i 2015, og muligheten for en eller flere rentesenkninger fra Norges Bank er tilstede. Hvor lavt rentene faller, hvor lenge de blir lave og hvilke tiltak myndighetene kommer med i den anledning tror vi blir avgjørende for risikoen for å drive bank over tid. Banken forventer en kostnadsvekst også i 2015, men kostnadseffektiviteten skal økes. Dette skal Banken i hovedsak realisere gjennom inntektsvekst. Banken forventer at misligholdet vil ligge lavt også i 2015 og at eventuelle tap vil være moderate. Tap og mislighold har de siste to årene vært på et lavt nivå og det må i de kommende årene forventes å ligge på et noe høyere nivå. I langtidsbudsjettet for er det budsjettert med tap på 0,15 prosent av samlede utlån. Kapitalsituasjonen i Banken er god og Banken har målsetninger for ren kjernekapital og ansvarlig kapital som er høyere enn myndighetenes krav til ikke systemkritiske banker de kommende årene. 26

27 5 Organisasjon og Ledelse 5.1 Organisasjon Prospekt Klæbu Sparebank Organisasjonsstrukturen i Banken er som vist nedenfor (før Emisjon av Egenkapitalbevis): Forstanderskapet 16 medlemmer Kontrollkomité 3 medlemmer Leder: Maria B. Tanemsmo Leder: Marit Sjøbakk Styret 5 medlemmer Revisjonsfirma KPMG AS Ansvarlig revisor: Sverre Einersen Leder: Bente Haugrønning Banksjef: Bjørn A. Riise 5.2 Forstanderskapet Forstanderskapet i Klæbu Sparebank er i dag sammensatt av 16 medlemmer. 8 av medlemmene er valgt av kommunen, 4 er valgt av innskyterne og 4 er valgt av og blant Ansatte i Banken. I Forstanderskapsmøte 25. februar 2015 ble det vedtatt enkelte endringer i sammensetningen av Forstanderskapet som følge av førstegangsutstedelse av Egenkapitalbevis. Forstanderskapets sammensetning (før og etter etablering av Egenkapitalbevis) er gjengitt i tabellen nedenfor: TABELL: REPRESENTASJON I FORSTANDERSKAPET Før etableringen av egenkapitalbevis Etter etableringen av egenkapitalbevis Medlemmer Varamedlemmer Medlemmer Varamedlemmer Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Kommunevalgte 4 25 % 2 25 % 4 20 % 2 20 % Innskytervalgte 8 50 % 4 50 % 8 40 % 4 40 % Valgt av ansatte 4 25 % 2 25 % 4 20 % 2 20 % Egenkapitalbeviseierne 0 0 % 0 0 % 4 20 % 2 20 % TOTALT % % % % Vedtektsendringen vedrørende sammensetningen av Forstanderskapet er sendt til Finanstilsynet for behandling. Forstanderskapet er Bankens øverste organ. Per prospektdato har Forstanderskapet representanter fra innskyterne, kommunen og de Ansatte. Forstanderskapet fastsetter Bankens vedtekter, vedtar Bankens regnskap og disponerer Bankens overskudd, velger Styre, Kontrollkomité og valgkomite. 27

28 Forstanderskapets ordinære årsmøte avvikles normalt i februar. Innkalling med fullstendig saksliste sendes til Forstanderskapets medlemmer. Fristen for innkalling til forstanderskapsmøte er 8 dager. Et ekstraordinært Forstanderskapsmøte kan avholdes når lederen finner det nødvendig eller Styret, Kontrollkomitéen eller minst en tredjedel av Forstanderskapets medlemmer krever det. Innkalling til ekstraordinært Forstanderskapsmøte kan skje med tre dagers frist. Egenkapitalbeviseierne vil velge representanter til Forstanderskapet etter gjennomføring av Emisjonen. Egenkapitalbeviseiernes valgmøte vil skje så snart den endelige tildelingen av Egenkapitalbevis er klar. Innkallingen med fullstendig saksliste sendes per post til hver enkelt Egenkapitalbeviseier. Egenkapitalbeviseiere som ønsker å delta på valgmøtet eller la seg representere, må sende skriftlig beskjed om dette til Banken innen en på innkallingen nærmere angitt frist. Forstanderskapets sammensetning per prospektdato er gjengitt nedenfor. TABELL: BANKENS FORSTANDERSKAP PER PROSPEKTDATO Valgt av innskyterne Kommunevalgte Valgt av ansatte Medlem 1. gang valgt På valg Medlem 1. gang valgt På valg Medlem 1. gang valgt På valg Marit Sjøbakk (leder) Tom Arne Tranvik Anita Dahlum Finn Harald Bye (nestleder) Harald Sigstadstø Bjørn Wiggen Ingunn Storsve Sverre Lillemo Erling Legran Leif Reidar Solem Kirsti Tømmervold Turi G. Johnsen Bjørg Kristin Ramlo Haugum Claus A. Brøttem Marit Vikestad Aarø Gunn Kristin Forseth Varamedlem 1. gang valgt På valg Varamedlem 1. gang valgt På valg Varamedlem 1. gang valgt På valg Heidi Sjøli Kristin Kulseth Geir Skjærvold Torill Anita Eidhammer Sjøbakk Brit Hukkelås Torleif Lia Roger Andre H. Tømmervold Leander Lysklett Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Forstanderskapet er Klæbu Sparebank, 7540 Klæbu. 28

29 Per har medlemmene av Forstanderskapet lån som angitt nedenfor. TABELL: UTLÅN TIL BANKENS FORSTANDERSKAP PER NOK 1000 Lånebeløp Vilkår Seneste innfrielse Valgt av innskyterne: Marit Sjøbakk (leder) - Finn Harald Bye (nestleder) 601 Ordinære villkår Fleksilån Ingunn Storsve 550 Ordinære villkår Fleksilån Leif Reidar Solem 515 Ordinære villkår 2019 Bjørg Kristin Ramlo Haugum 403 Ordinære villkår 2020 Claus A. Brøttem - Marit Vikestad Aarø - Gunn Kristin Forseth - Kommunevalgte: Tom Arne Tranvik - Harald Sigstadstø - Sverre Lillemo - Kirsti Tømmervold - Valgt av ansatte: Anita Dahlum Funksjonærvilkår Fleksilån Bjørn Wiggen Funksjonærvilkår Fleksilån Erling Legran Funksjonærvilkår Fleksilån Turi G. Johnsen Funksjonærvilkår Fleksilån Samlet godtgjørelse til Forstanderskapet utgjorde i 2014 NOK 63 tusen, av dette mottok forstanderskapslederen NOK Bankens Forstanderskap er omhandlet i vedtektenes kapittel 3. Valg til Bankens Forstanderskap og Forstanderskapets kompetanse er for øvrig omhandlet i Sparebanklovens Ingen av Garantistene i Emisjonen er medlem av Forstanderskapet. 5.3 Kontrollkomitéen Kontrollkomitéen består av 3 medlemmer og velges av Forstanderskapet. Kontrollkomitéens oppgave er på vegne av Forstanderskapet å føre tilsyn med Bankens virksomhet og se til at den drives innenfor gjeldende lover og forskrifter, vedtekter og vedtak fattet av Forstanderskapet, samt pålegg fra Finanstilsynet. Kontrollkomitéen avgir en melding til Forstanderskapet for sitt arbeid. Meldingen for 2014 fremkommer i årsberetningen. Godtgjørelse til Kontrollkomitéens medlemmer fastsettes av Forstanderskapet. Kontrollkomitéens sammensetning per prospektdato er gjengitt nedenfor. TABELL: BANKENS KONTROLLKOMITE PER PROSPEKTDATO Honorar Medlem 1. gang valgt På valg 2013 (NOK 1000) 2014 (NOK 1000) Maria B. Tanemsmo (leder) Harald Sigstadstø Kirsti Tømmervold Sum 8 20 Samlet godtgjørelse til Kontrollkomitéen utgjorde i 2014 NOK 20 tusen, hvorav Kontrollkomitéens leder mottok NOK 6 tusen. Forretningsadressen til samtlige medlemmer av Bankens Kontrollkomité er Klæbu Sparebank, 7540 Klæbu. Per prospektdato har ingen av medlemmene av Kontrollkomitéen lån eller sikkerhetsstillelser fra Banken. 29

30 Kontrollkomitéens tillitsverv per prospektdato og tidligere tillitsverv (siste 5 år) er gjengitt nedenfor. TABELL: TILLITSVERV KONTROLLKOMITEEN PER PROSPEKTDATO Kontrollkomiteen Tillitsverv Organisasjon Periode Maria B. Tanemsmo Nåværende tillitsverv Leder Kontrollkomite Klæbu Sparebank dd Styremedlem Norges Bandyforbund dd Div valgkomite Klæbu IL, idrettsråd i Klæbu Dette år Styremedlem Norges Innebandyforbund dd Harald Sigstadstrø Nåværende tillitsverv Medlem Kontrollkomite Klæbu Sparebank dd Varamedlem Klæbu kommunestyre dd Varamedlem Klæbu Forliksråd Kirsti Tømmervold Nåværende tillitsverv Medlem Kontrollkomite Klæbu Sparebank dd Styreleder Klæbu Næringsbygg AS dd Gruppeleder Klæbu Arbeiderparti dd Medlem Formannskapet Klæbu Kommune dd Medlem Klæbu Kommunestyre dd Bankens Kontrollkomité er omhandlet i vedtektenes kapittel 4 og Sparebanklovens Styret Styret er Forstanderskapets organ for å lede og utøve den strategiske og operative driften av Banken. Styret består av inntil 5 medlemmer med 4 varamedlemmer valgt av Forstanderskapet. Forstanderskapet oppnevner egen valgkomite som foreslår kandidater til Styret. Styrets leder og nestleder velges av Forstanderskapet ved særskilt valg. 1 av de 5 styremedlemmene velges av og blant Ansatte. Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmene for ett år. Av de valgte medlemmer trer halvparten ut hvert år. Medlemmer og varamedlemmer som trer ut kan gjenvelges, men kan ikke ha vervet i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år eller ha tillitsverv i samme bank i et lengre tidsrom enn 20 år. Styret fører løpende kontroll med Bankens drift og risikoeksponering gjennom månedlige ledelsesrapporter og kvartalsvise regnskaps- og risikorapporter. Styret har utarbeidet og vedtatt policydokumenter innenfor alle vesentlige risikoområder i Banken. Disse setter rammer for akseptabel risikoeksponering. Styret mottar periodiske rapporter for risikoeksponering i forhold til policyrammer. I tillegg har Styret en årlig ICAAPgjennomgang, samt at de mottar en årlig internkontrollrapport. Styret har normalt 11 møter i året. Det er utarbeidet en egen styreinstruks, og det er vedtatt en egen årsplan for Styret. Styret foretar en årlig egenevaluering. 30

31 Styremedlemmenes bakgrunn, eksisterende og tidligere tillitsverv per prospektdato er gjengitt nedenfor. TABELL: STYRET PER PROSPEKTDATO Styremedlem Bente Haugrønning (leder) Klæbu f Leif Lihaug (nestleder) Klæbu f Egil Grendstad Klæbu f Erfaringsbakgrunn, nåværende og tidligere tillitsverv Cand.jur, ledererfaring offentlig og privat virksomhet, spisskompetanse eiendomsutvikling og eiendomsjus. Nåværende tillitsverv Styreleder Klæbu Sparebank dd Daglig Leder Pilar Eiendom AS Styremedlem Tr.heim Komm. Pensjonskasse dd Styremedlem Real Forvaltning ASA dd Styremedlem JSN Invest AS dd Styremedlem Pilar Eiendom AS dd Styremedlem Nordmyrveien 7 AS dd Tidligere tillitsverv (siste 5 år) Har vært ansatt i forskjellige datafirma i perioden 1978 til 2006 og har hatt stillinger som selger, salgssjef og daglig leder. Vært med på etablering av og som medeier i flere dataselskap. Erfaring fra porteføljeforvaltning og private equity. Nåværende tillitsverv Nestleder styret Klæbu Sparebank dd Styremedlem Bare Mine Penger AS dd Styremedlem Trondheim Rideklubb dd Medlem anleggsutvalget Norges Rytterforbund dd Tidligere tillitsverv (siste 5 år) Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Leder Økonomidirektør i Mersalg-Gruppen, Faglig leder i Midt-Norge Regnskap AS, Daglig leder i Fokus Regnskap AS, TrønderEnergi Service AS Loqal Bredbånd AS Vigor AS Vigor Kristiansund AS Getek AS Brurok Hestesportsklubb Sør-Trøndelag Rytterkrets Nåværende tillitsverv Styremedlem Fredriks Storkjøkken AS dd Styremedlem Klæbu Sparebank dd Varamedlem STS AS dd Tidligere tillitsverv (siste 5 år) Trine Foosnæs Trondheim f Daglig leder for driftselskap og eiendomsutviklingsselskap. Jobber til daglig som daglig leder for Sirkus shopping (driftsselskap for kjøpesenteret), Hoff Handel (eiendomsselskap), Leangen Invest (eiendom og driftsselskap), Mer enn bare rører (markedsføring- og driftsselskap spisesteder) og Shops of Norway (driftsselskap butikkdrift). Nåværende tillitsverv Styremedlem Siruks Shopping AS dd Styremedlem Hoff Handel AS dd Styremedlem Klæbu Spareabank dd Tidligere tillitsverv (siste 5 år) Vibeke Toini Bøgseth Klæbu f års erfaring fra Bank. Autorisert finansiell rådgiver og salgsleder for personmarked. Har tidligere jobbet i Danske Bank AS i Trondheim. Nåværende tillitsverv Styremedlem Klæbu Sparebank (ansatterepr.) dd Forretningsadressen til samtlige Styremedlemmer er Klæbu Sparebank, 7540 Klæbu. Ingen av Styrets medlemmer deltar direkte, eller indirekte gjennom nærstående, i Garantikonsortiet. Ett av Styrets varamedlemmer er nærstående til en av deltakerne i Garantikonsortiet. 31

32 Samlet godtgjørelse til Styret utgjorde i 2014 NOK 273 tusen, hvorav godtgjørelse til Styrets leder var NOK 67 tusen. Se for øvrig tabell nedenfor. Lån til Styrets medlemmer utgjorde per Prospektets dato NOK 4,4 millioner. Valg, sammensetning og funksjonsområde for Bankens Styre er omhandlet i vedtektenes kapittel 5 og Sparebanklovens Risiko- og revisjonsutvalg Den 1. juli 2009 trådte nye regler om revisjonsutvalg i kraft. Dette er regulert i Sparebankloven. Banker med en forvaltningskapital mindre enn NOK 20 milliarder kan vedta at styret eller deler av styret kan fungere som revisjonsutvalg. Kravet til risikoutvalg er beskrevet i Finansieringsvirksomhetsloven. I Banken utgjør hele Styret risiko- og revisjonsutvalget. Bankes risiko- og revisjonsutvalget skal: overvåke og vurdere systemene for intern kontroll og risikostyring samt Bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert forberede Styrets behandling av risikostyring, risikokontroll og risikorapportering forberede Styrets behandling av Bankens kapitalbehov, kapitalmål og kapitalplan forberede Styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen ha løpende kontakt med Bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet og eventuelle anmerkninger fra revisor overvåke og vurdere revisors uavhengighet, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten Minst ett av medlemmene i risiko- og revisjonsutvalget skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner innen regnskap eller revisjon. Godtgjørelsesutvalg Bankens samlede Styre utgjør godtgjørelsesutvalget. Det er utarbeidet og styrevedtatt, senest 25. september 2012, retningslinjer for variabel godtgjørelse. Disse er basert på forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond fra 2010 med senere endringer senest 22. august 2014 og i kraft fra og med 1. januar I Banken er variabel godtgjørelse i hovedsak knyttet til oppnådd budsjettmål. 32

P R O S P E K T. Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 300.000 400.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis

P R O S P E K T. Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 300.000 400.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis P R O S P E K T Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 300.000 400.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis Totalt emisjonsbeløp vil være NOK 31,5-42 millioner Tegningsperiode

Detaljer

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal Kvartalsrapport 2014 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal 2014 ble 3,3 millioner kroner, som er en reduksjon på 0,8 millioner kroner sammenlignet med samme periode

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Tysnes Sparebank. Offentlig Emisjon. Offentlig Emisjon av 300.000-350.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis

Tysnes Sparebank. Offentlig Emisjon. Offentlig Emisjon av 300.000-350.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis Tysnes Sparebank din nærbank PROSPEKT Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 300.000-350.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis Totalt emisjonsbeløp vil være NOK 31,5-36,75

Detaljer

P R O S P E K T. Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 300.000-400.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis

P R O S P E K T. Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 300.000-400.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis P R O S P E K T Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 300.000-400.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 105 per Egenkapitalbevis Totalt emisjonsbeløp vil være NOK 31,5-42 millioner (ikke over EUR

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal Kvartalsrapport 2013 2. kvartal DRIFTSRESULTAT 2. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i andre kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 3,1 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Informasjonsdokument

Informasjonsdokument Informasjonsdokument Knyttet til foreslått fusjon mellom Nes Prestegjelds Sparebank og Hol Sparebank Tilrettelegger Norne Securities AS 22. mars 2013 INFORMASJONSDOKUMENT NES PRESTEGJELDS SPAREBANK OG

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

PROSPEKT. Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 500.000-900.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 104 per Egenkapitalbevis

PROSPEKT. Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 500.000-900.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 104 per Egenkapitalbevis PROSPEKT Offentlig Emisjon Offentlig Emisjon av 500.000-900.000 Egenkapitalbevis til tegningskurs NOK 104 per Egenkapitalbevis Totalt emisjonsbeløp vil være NOK 52-93,6 millioner Tegningsperiode Fra og

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

PROSPEKT RETTET EMISJON

PROSPEKT RETTET EMISJON PROSPEKT RETTET EMISJON Notering av 1 666 666 egenkapitalbevis utstedt i forbindelse med den Rettede Emisjonen gjennomført i juni 2015 til tegningskurs NOK 105 per egenkapitalbevis. REPARASJONSEMISJON

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

2. kvartal 2010. Generell informasjon

2. kvartal 2010. Generell informasjon 2. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 2. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 Postadresse: Postboks 232, 7159 Bjugn Besøksadresse: Alf Nebb s gate 4, 7160 Bjugn Telefon: 72 51 66 00 Epost: post@bjugn-sparebank.no Web: www.bjugn-sparebank.no Org.nr.:

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 Foto: Haarberg Photo Nøkkeltall... 3 Styrets beretning... 4 Resultatoppstilling... 6 Eiendeler... 7 Gjeld og Egenkapital... 7 Noter... 8 Side 2 av 14 Nøkkeltall er annualisert der annet

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

4. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av året er 9,7 %, hvorav alt er kjernekapital. Generell informasjon

4. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av året er 9,7 %, hvorav alt er kjernekapital. Generell informasjon 4. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013

Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Kort om tegningsretter og fremgangsmåten ved tegning Fortrinnsrettsemisjon i SpareBank 1 Nord-Norge 2013 Tegningsperiode: 13. 27. september 2013 kl. 16:30 Bank. Forsikring. Og deg. Fortrinnsrettsemisjon

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Rapport 3. kvartal 2015

Rapport 3. kvartal 2015 Rapport 2015 Klæbu Sparebank Foto: Haarberg Photo Innhold Nøkkeltall... 3 Styrets beretning... 4 Resultat... 7 Balanse... 8 Noter... 9 Side 2 av 15 Nøkkeltall Nøkkeltall er annualisert der annet ikke er

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Andre tall pr. 1. kvartal listet under.

Andre tall pr. 1. kvartal listet under. Odal Sparebanks resultat før tap i 1.kvartal var 11,1 mill., en nedgang på 0,1 mill. fra 1.kvartal 2015. Driftskostnadene har økt med 1,5 mill., mens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og netto

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor TREDJE KVARTAL 2011 RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011 Netto utlån har økt med 21,6 % fra utgangen av tredje kvartal 2010 Misligholdt utlånsvolum er redusert med MNOK 37,2, tilsvarende 22,2 % av misligholdt utlånsvolum

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 RørosBanken Røros Sparebank Kvartalsrapport 12016 Resultatutvikling Netto renteinntekter hittil i år er høyere enn i 2015, i alt 19,1 mill. kroner (18,3 i 2015) som utgjør

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal 2016 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2016 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Hjartdal og Gransherad Sparebank Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 22,9 mill før skatt pr. 30.09.14. Etter skatt ble resultatet kr 17,3

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

Kvartalsrapport 2014. 2. kvartal

Kvartalsrapport 2014. 2. kvartal Kvartalsrapport 2014 2. kvartal Styrets beretning DRIFTSRESULTAT 1. HALVÅR Driftsresultat etter skatt i første halvår 2014 ble 9,0 millioner kroner, som er en økning på 0,7 millioner kroner sammenlignet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 30. september 2015 utgjør 43,4 millioner kroner (48,9 millioner kroner

Detaljer

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Desember 2014

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Desember 2014 BN Bank ASA Investorpresentasjon Desember 2014 Kort oversikt over historien Tid før SB1A (1961-2008) Tid i SB1A (2008-) AS Næringskreditt etableres i Trondheim Kredittforetaket tar navnet Bolig- og Næringsbanken

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer