Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for byutvikling. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

Transkript

1 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for byutvikling Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

2 Grøntplan for Oslo Saksnr

3 Forord Dette dokumentet, sammen med vedlagt plankart i fire deler, utgjør Plan- og bygningsetatens forslag til revidert Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone. I tillegg er det utarbeidet følgende utfyllende vedlegg: Vedlegg 1: valuering av gjeldende Grøntplan Vedlegg 2: Oppsummering av forhåndsuttalelser og bemerkninger Vedlegg 3: Registrering av grøntområder i Oslos byggesone med bydelsvis oppsummering Vedlegg 4: Metode for dekningsanalyse Vedlegg 5: Grønnstrukturens betydning for lokalklima og luftkvalitet Vedlegg 6: Lukkede vassdrag i Oslo aktuelle for gjenåpning Vedlegg 7: Områder med arealbruksformål i motstrid til arealbruksformål i Grøntplanen Oppdraget om utarbeidelse av revidert Grøntplan for Oslo ble gitt Plan- og bygningsetaten i september I Kommuneplan 2004 vedtatt av bystyret , er det blant annet bedt om en gjennomgang og oppdatering av eksisterende Grøntplanen fra 1993, med tanke på å sikre turveilenker der disse mangler, og å prioritere overordnede grøntarealer planmessig. Planarbeidet ble varslet igangsatt Det ble arrangert et oppstartsseminar i april Byrådet fattet vedtak om å legge ut et revidert forslag til Grøntplan på offentlig ettersyn. Planforslaget var utlagt til offentlig ettersyn fra til nkelte forslag til endring av konkrete arealer har i tillegg vært på begrenset høring. Foreliggende forslag er bearbeidet på bakgrunn av innkomne bemerkninger. Alle bemerkningene, samt innkomne forhåndsuttalelser, er oppsummert i vedlegg 2. Grøntplanen er en tematisk kommunedelplan etter plan- og bygningsloven av 1985 som omhandler den blågrønne strukturen innenfor Oslos byggesone. Hensikten med planen er å bevare og videreutvikle byens blågrønne struktur i en situasjon med sterk befolkningsvekst og fortetting. Planforslaget består av tre overordnede mål, fem planstrategier, plankart i fire deler (indre Oslo, ytre by vest, øst og sør) samt bestemmelser og retningslinjer knytter til plankartet. Grøntplanen sikrer en struktur av park, natur- og friområder innenfor byggesonen. Både områder som allerede har planmessig sikring og nye områder som foreslås sikret inngår i planen. Planen fastlegger også hovedturveinettet i Oslo, og den sikrer eksisterende åpne strekninger av bekker, elver, vann, dammer og tjern i byggesonen. I tillegg angis forslag til gjenåpning av enkelte lukkede elvestrekninger og sidebekker. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe med følgende deltakere: Ole Petter Finess, Plan- og bygningsetaten (leder), Signe Nyhuus, Friluftsetaten og Kari Thingnes, Vann- og avløpsetaten. Observatører: Rune Raknes, Byrådsavdeling for byutvikling og Tore Hauger/Guttorm Grundt, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. Planforslaget er utarbeidet av en prosjektgruppe med følgende deltakere: lisabeth Ø. Arvesen (prosjektleder), Thorbjørn F. Geirbo, Lars Ove Gidske, Kjersti Granum, Lise W. Radoli, Inger Merete Vereide (alle Plan- og bygningsetaten), Runar Ovesen (Friluftsetaten) og Johan Martin Lund (Vann- og avløpsetaten). Andre bidragsytere har vært Birgitte Riegels Høiland, lin Tanding Sørensen og Arne Trollstøl (alle Plan- og bygningsetaten). Til arbeidet har det vært knyttet en referansegruppe med kommunale etater og foretak, statlige instanser og interesseorganisasjoner. Plan- og bygningsetaten Mars 2010 llen S de Vibe etatsdirektør Ole Petter Finess avdelingsdirektør Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 3

4 Innhold Forord... 3 Sammendrag Innledning Bakgrunn Planens hensikt og mål Planens rettsvirkning og oppbygging Avgrensning mot andre planer og annet planarbeid valuering av Grøntplan for Oslo Definisjon av begreper Medvirkning Status og utfordringer Grønnstrukturen i byggesonen Landskap Rekreasjon og dekning av allment tilgjengelige grøntområder Økologi i byen Lokalklima og lokal luftkvalitet Planforslaget Forslag til planstrategier Beskrivelse av planforslaget Forslag til bestemmelser og retningslinjer Bemerkninger ved offentlig ettersyn endringer av høringsutkastet Bemerkninger ved offentlig ettersyn Begrensede høringer ndringer av planforslaget etter offentlig ettersyn Arealregnskap for grønnstruktur Oppfølging og ansvarsfordeling Litteraturliste Vedlegg I: Planer med fastsatt arealbruksformål som er i motstrid til framtidig arealbruksformål i Grøntplanen Vedlegg II: Karakteristiske landskapstrekk Vedlegg III: Grønnstrukturens betydning for lokalklima og luftkvalitet anbefalingskart Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

5 Sammendrag Oppdraget Dette forslaget til revidert Grøntplan for Oslo er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten på oppdrag fra Byrådsavdeling for byutvikling. Planforslaget er utarbeidet i nært samarbeid med Friluftsetaten og Vann- og avløpsetaten og med medvirkning fra andre berørte etater, instanser og interesseorganisasjoner. Bakgrunn Oslos nærhet til Marka og fjorden gir store muligheter for bynære naturopplevelser. Samtidig består Oslos særpreg i stor grad av grønt og vegetasjon inne i selve byveven. Disse større og mindre grøntområdene, grøntdragene og innslaget av trær og vegetasjon langs veier, gater og byrom har stor visuell, rekreativ, økologisk og kulturhistorisk betydning. Sterk befolkningsvekst og fortetting i byggesonen medfører økt utbyggingspress på grønnstrukturen. Befolkningsveksten medfører også at grøntområdene benyttes av flere mennesker og belastningen på områdene øker. Når byen fortettes og utvikles er det derfor viktig med en overordnet plan som behandler grønnstrukturen innenfor byggesonen som en helhet, som sikrer at eksisterende verdifulle grøntområder for landskap, rekreasjon og økologi bevares, og som også sikrer at det etableres nye grøntområder der det er behov. Siden gjeldende Grøntplan ble utarbeidet i 1993 har det blant annet blitt større fokus på blågrønn struktur og gjenåpning av vassdrag, biologisk mangfold, tilgjengelighet til og langs strandsonen og tilpasning til forventede klimaendringer. Oslo trenger en Grøntplan som er oppdatert med hensyn til denne utviklingen. Planens rettsvirking og oppbygging Grøntplanen er en tematisk kommunedelplan etter plan- og bygningsloven som omhandler den blågrønne strukturen innenfor Oslos byggesone. Planen forutsettes vedtatt av bystyret etter offentlig ettersyn og bemerkninger fra dem som har interesser knyttet til planforslaget. Planforslaget består av følgende elementer: mål, planstrategier, plankart i fire deler (indre Oslo, ytre by vest, øst og sør) samt bestemmelser og retningslinjer. Planen angir juridisk bindende arealbruk med tilhørende bestemmelser og retningslinjer for park, natur- og friområder, hovedturveinett, vassdrag, gravlunder og kolonihager. I tillegg angis generelle bestemmelser og retningslinjer for ivaretakelse av blågrønne verdier ved alle tiltak etter plan- og bygningsloven innenfor hele byggesonen. Planens hensikt, mål og strategier Hensikten med planen er å bevare og videreutvikle byens blågrønne struktur innenfor byggesonen i en situasjon med sterk befolkningsvekst og fortetting. Planen skal bidra til å fremme en bærekraftig byutvikling i tråd med overordnede statlige og kommunale føringer. Følgende overordnede mål ligger til grunn for planens forslag til strategier, plankart, bestemmelser og retningslinjer: Mål 1: Planen skal bidra til å bevare og styrke Oslos særpreg som den blågrønne byen mellom åsene og fjorden. Mål 2: Planen skal bidra til å dekke befolkningens behov for grønne rekreasjonsområder innenfor byggesonen. Mål 3: Planen skal bidra til en byutvikling i tråd med byøkologiske prinsipper. Følgende fem planstrategier anses som nødvendig for å oppnå de overordnede målene: Strategi 1. SAMMNHNG: Sikre et sammenhengende grønt nettverk Strategi 2. DKNING: Sikre god dekning av grøntområder Strategi 3. VARIASJON: Tilrettelegge for et variert tilbud av ulike typer grøntområder Strategi 4. BLÅGRØNN STRUKTUR: Videreutvikle den blågrønne strukturen Strategi 5. KLIMA: Utnytte den blågrønne strukturen for å oppnå bedre lokalklima, lokal luftkvalitet og naturlig vannbalanse Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 5

6 Planens tre hovedelementer Planen sikrer en struktur av park, natur- og friområder innenfor byggesonen. Denne strukturen omfatter grøntområder av ulik størrelse og type, med ulik grad av opparbeiding og allmenn tilgjengelighet. Både områder som allerede har planmessig sikring og nye områder som foreslås sikret inngår i planen. Planen innebærer at allerede planmessig sikrede grøntområder innenfor byggesonen opprettholdes. Utover disse foreslås 64 nye park, natur- og friområder sikret i planen. I tillegg vises områder som blir sikret som grøntområde i annen plan, disse er unntatt fra juridisk virkning. Det er foreslått bestemmelser og retningslinjer for tiltak i og inntil park, natur- og friområdene for å ivareta områdenes rekreasjons-, natur- og landskapsverdier. Plankartet angir områder i hele byggesonen med behov for park på minimum 5 dekar og områder i indre by med behov for park på minimum 1 dekar. Til disse områdene er det knyttet retningslinjer for å sikre at det etableres park ved større utbyggingsprosjekter. Det er også forutsatt at det vurderes etablert parker ved store utbyggingstiltak innenfor hele byggesonen. I planen inngår dessuten retningslinjer som trer inn ved eventuelle forslag til omdisponering av park, natur- og friområder. Planen fastlegger hovedturveinettet i Oslo. Det foreslås at eksisterende turveinett suppleres til et sammenhengende nett ved at manglende lenker sikres planmessig. Det er gitt bestemmelser og retningslinjer for nåværende og framtidige turveier, og for hva som tillates av tiltak inntil turveiene. Lenker der det er vanskelig å fastsette en endelig trasé på grunn av eksisterende bebyggelse/infrastruktur er vist som framtidige turdrag med prinsipplassering. Disse er tilknyttet retningslinjer som skal bidra til at turdrag etableres når det skjer større endringer i områdene. I turveinettet inngår også andre viktige gangforbindelser. Dette er strekninger som er viktig for sammenhengen i turveinettet og disse har fått retningslinjer som bidrar til at forbindelsene får en grønn og trygg utforming. Planen peker ut 22 krysningspunkter hvor turveinettet krysser en større kjørevei, jernbane eller T-bane. På disse stedene er det behov for tiltak for å gi en tydelig og trafikksikker utforming av kryssingen, slik at det oppnås et sammenhengende turveinett. Planen sikrer eksisterende åpne strekninger av bekker, elver, vann, dammer og tjern i byggesonen og byggefrie belter langs disse. I tillegg angis forslag til gjenåpning av utpekte lukkede elvestrekninger og sidebekker. Det foreslås retningslinjer for å sikre at gjenåpnede bekker og elver får høy kvalitet. Det legges til rette for at utforming og løsning for gjenåpnet vassdrag må vurderes i forhold til omgivelsene. Kolonihager og gravlunder Planen fastlegger eksisterende gravlunder og kolonihager innenfor byggesonen med juridisk bindende arealbruk, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Planen behandler kun gravlunder og kolonihager i forhold til sin rolle som del av grønnstrukturen i byggesonen. Behovet for eventuelle nye gravlunder og kolonihager er ikke vurdert i denne planen. Det foreslås bestemmelser og retningslinjer for å opprettholde områdene som viktige deler av grønnstrukturen. Ivaretakelse av blågrønne verdier innenfor hele byggesonen Det foreslås generelle bestemmelser og retningslinjer for å ivareta grøntområder, vegetasjon og trær langs kommunikasjonsårer og i byggeområder. For utvalgte gater og veier, angitt som viktige kommunikasjonsårer på plankartet, foreslås det ved større stilt tiltak krav til treplanting i form av alléer, trerekker, grupper eller enkeltvis. Treplanting vil bidra til å styrke disse gatene og veiene som overordnet viktige trafikkårer og grønne byrom. Det foreslås også generelle bestemmelser og retningslinjer for å ivareta landskaps- og naturverdier, lokalklima og luftkvalitet samt lokal overvannshåndtering ved tiltak innenfor hele byggesonen. 6 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Gjeldende Grøntplan for Oslo ble vedtatt av bystyret I Kommuneplan 2004, vedtatt av bystyret , er det blant annet bedt om en gjennomgang og oppdatering av Grøntplanen med tanke på å sikre turveilenker der disse mangler, og å prioritere overordnede grøntarealer planmessig. I Byøkologisk program for bes det også om at gjeldende Grøntplan tas opp til revisjon. På denne bakgrunn ba Byrådsavdeling for byutvikling i brev av , Plan- og bygningsetaten om å utarbeide et notat der det drøftes eventuelle behov for revisjon av Grøntplanen og Fjordbruksplanen. I brev av anbefaler Plan- og bygningsetaten at det er behov for å revidere Grøntplanen, og at temaer i Fjordbruksplanen som angår grøntarealer tilknyttet strandsonen og øyene tas inn i Grøntplanen. I brev av uttaler Byrådsavdeling for byutvikling at det må gjennomføres registreringer før det kan tas stilling til den videre oppfølging i form av formelle planer. I september 2007 besluttes det at det formelle planarbeidet skal igangsettes. Plan- og bygningsetatens oppstartsnotat datert utgjør grunnlaget for planarbeidet. Det er også utarbeidet en mer detaljert prosjektplan, godkjent av styringsgruppen for planarbeidet Grønnstrukturens betydning Oslo er unik når det gjelder byens nærhet til Marka og fjorden. Dette gir store muligheter for bynære naturopplevelser. Samtidig består Oslos særpreg i stor grad av grønt og vegetasjon inne i selve byveven. Disse større og mindre grøntområdene, grøntdragene og innslaget av trær og vegetasjon langs veier, gater og byrom har stor betydning for Oslos innbyggere på flere måter: Visuell verdi: Grønnstrukturen i byen har stor visuell verdi. I Oslo er de grønne åsene som innrammer byen av vesentlig betydning for den visuelle oppfattelsen av byen. Inne i byggesonen bidrar grønne ås- og kollerygger, elve- og bekkedrag til å dele byen inn i mer fattbare enheter samtidig som de binder byen sammen. Rekreativ verdi: Grønnstrukturen spiller en vesentlig rolle for menneskers helse og livskvalitet. Grøntområder gir muligheter for opplevelse, bevegelse og lek eller ro og hvile. Grønnstrukturen kan også fungere som mykt transportsystem til og fra jobb eller fritidsaktiviteter. Mange parker og bolignære grøntområder er også viktige sosiale møtesteder. Gjennom å gi mulighet for velvære, naturopplevelse og fysisk aktivitet representerer grønnstrukturen et vesentlig positivt bidrag til den allmenne folkehelsa. Forskning viser at det er av stor betydning at det finnes grøntområder innen kort gangavstand fra boligen. Veitvetparken Økologisk verdi: Grønnstrukturen fungerer som levested og spredningskorridorer for planter og dyr. Grønnstrukturen bidrar også til bedre lokalklima, luftkvalitet, og vannbalanse. Den forsyner byen med friskluft, renser og filtrerer forurenset luft, skjermer for vind og utjevner temperatursvingninger. Vegetasjon fordrøyer og renser overvann, tar opp næringsstoffer og bidrar til et rikt og sunt jordsmonn. n robust og velutviklet grønnstruktur er dessuten viktig for å møte forventede framtidige klimaendringer med høyere gjennomsnittstemperatur og tidvis store nedbørsmengder. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 7

8 Kulturhistorisk verdi: Grønnstrukturen i byen har også kulturhistorisk verdi. Parker, kirkegårder, alléer og andre grøntområder bidrar til å gi områder identitet og formidler viktig kulturhistorie. Befolkningsvekst og fortetting av byggesonen Siden 1985 har Oslo hatt årlig befolkningsvekst. Fra 2004 har denne veksten vært spesielt stor hadde Oslo innbyggere, og ved inngangen til 2010 ca I henhold til fremskrivningstallene i Kommuneplan 2008 er det forventet en vekst i befolkningen på ca personer fram mot 2025, mens nye fremskrivningstall i 2009 anslår en vekst på ca Oslo har likeledes hatt sterk vekst i sysselsettingen, også her går det et markert skille i veksten fra og med 2004/2005 (jf. figur 1.1 og 1.2. nedenfor). Kommuneplanen forutsetter samtidig at markagrensen skal beholdes og at all utbygging skal skje innenfor byggesonen. n ytterligere konsentrering av arealene medfører økt utbyggingspress på eksisterende grøntområder innenfor byggesonen. Befolkningsveksten medfører også at grøntområdene benyttes av flere mennesker og belastningen på områdene øker. Når byen fortettes og utvikles er det derfor viktig med en overordnet plan som behandler grønnstrukturen innenfor byggesonen som en helhet, som sikrer at eksisterende verdifulle grøntområder for landskap, rekreasjon og økologi bevares, og som også sikrer at det etableres nye grøntområder der det er behov Figur 1.1 Befolkningsutvikling i Oslo fra til Figur 1.2 Sysselsettingsutvikling i Oslo Utvikling siden 1993 Siden 1993 har det skjedd en utvikling på flere områder som er relatert til grønnstrukturen. Det har blant annet blitt større fokus på blågrønn struktur og gjenåpning av vassdrag, biologisk mangfold, tilgjengelighet til og langs strandsonen og tilpasning til forventede klimaendringer. Oslo trenger derfor en Grøntplan som er oppdatert med hensyn til denne utviklingen. 1.2 Planens hensikt og mål Hensikten med planen er å bevare og videreutvikle byens blågrønne struktur innenfor byggesonen i en situasjon med sterk befolkningsvekst og fortetting. Planen skal bidra til å fremme en bærekraftig byutvikling i tråd med overordnede statlige og kommunale føringer. Følgende overordnede mål for å ivareta byens blågrønne preg og grønnstrukturens rekreasjonsog økologiske verdier ligger til grunn for planens forslag til strategier, plankart, bestemmelser og retningslinjer (se kap. 4): 8 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

9 Mål 1: Planen skal bidra til å bevare og styrke Oslos særpreg som den blågrønne byen mellom åsene og fjorden. Mål 2: Planen skal bidra til å dekke befolkningens behov for grønne rekreasjonsområder innenfor byggesonen. Mål 3: Planen skal bidra til en byutvikling i tråd med byøkologiske prinsipper. I tillegg til de konkrete målene for planen har prosjektet hatt følgende mål for planprosessen og utforming av det endelige planverktøyet: Mål for planprosess og planverktøy Kommunedelplanen skal utarbeides i samarbeid mellom etater, bydeler, ulike offentlige instanser og interesseorganisasjoner. n mediestrategi skal sikre at planarbeidet gjøres kjent for byens befolkning. Planen skal være oversiktlig, forståelig og tilgjengelig for alle. Kommunedelplanen skal utarbeides slik at den blir et velegnet verktøy for plan- og byggesaksbehandling. Kommunedelplanen skal være et redskap for gjennomføring av en forsterket grønnstruktur. 1.3 Planens rettsvirkning og oppbygging Grøntplanen er en tematisk kommunedelplan etter plan- og bygningsloven som omhandler den blågrønne strukturen innenfor Oslos byggesone (se kart 1.1). Planen er utarbeidet etter planog bygningsloven av n kommunedelplan er en arealplan på et overordnet nivå, dvs. at den fastlegger arealer og tilhørende juridisk bindende bestemmelser og retningslinjer med relativt grov detaljering av avgrensning og innhold. Ytre by vest Ytre by øst Indre Oslo Planområdets avgrensning km Ytre by sør Kart 1.1 Planens avgrensning (sort linje). Gul, rød, blå og brune rektangler angir områder for de fire plankartene. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 9

10 Grøntplanen består av følgende elementer: Mål, som ligger til grunn for planen og konkrete forslag til områder med bindende arealbruk, bestemmelser og retningslinjer. Planstrategier, som anses som nødvendig for å oppnå målene. Plankartet, delt opp i fire kart, ett for hvert av områdene indre Oslo, ytre by vest, øst og sør. Bestemmelser og retningslinjer, som knytter seg til plankartet. Bestemmelsene er juridisk bindende, mens retningslinjene er veiledende. MÅL PLANSTRATGIR sammenheng dekning variasjon blågrønn struktur klima PLANKART, BSTMMLSR OG RTNINGSLINJR mnopqrstuvw mnopqrstuvw mnopqrstuvw mnopqrstuvw mnopqrstuvw Grøntplanen angir juridisk bindende arealbruk med tilhørende bestemmelser og retningslinjer for park, natur- og friområder, hovedturveinett, vassdrag, gravlunder og kolonihager. I tillegg angis generelle bestemmelser og retningslinjer for ivaretakelse av blågrønne verdier ved alle tiltak etter plan- og bygningsloven innenfor hele planområdet, dvs. byggesonen. For 70 områder innenfor planområdet foreslås det ny juridisk bindende arealbruk. Disse er avsatt til hhv. framtidig park, natur- og friområde, framtidig grav- og urnelund og framtidig landbruks, natur, og friluftsområde. nkelte av områdene er uregulert, men for de fleste av områdene er gjeldende arealbruksformål i motstrid til Grøntplanens foreslåtte arealbruksformål. I trykt vedlegg I vises liste over hvilke planer dette gjelder. Avgrensning av områdene er vist på kartutsnitt i vedlegg 7. Områder som er avsatt med nåværende arealbruksformål (planmessig sikret) vurderes å ha en arealbruk som er ikke er i strid med Grøntplanens arealbruksformål. nkelte av disse kan ha reguleringsbestemmelser som kan være i motstrid med Grøntplanens bestemmelser. 10 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

11 I foreliggende rapport omtales dessuten følgende arealtyper, hvor det ikke fremmes planforslag: Parsell- og skolehager Landbruksområder Boligtilknyttede grøntområder som private hager i villaområder og fellesarealer i borettslag Grøntområder tilknyttet institusjoner som skolegårder, barnehager, sykehjem, sykehus eller andre større arbeidsplasser For parsell- og skolehager foreslås det oppfølgende planarbeid (se kap. 7 Oppfølging og ansvarsfordeling). Grøntplanen omhandler ikke utforming, opparbeiding og forvaltning av grøntområdene. For enkelte tema er det imidlertid gitt noen overordnede føringer knyttet til utforming og opparbeiding. For park, natur- og friområder foreslås det at utforming og opparbeiding håndteres i bydelsvise parkplaner (se kap. 7 Oppfølging og ansvarsfordeling). Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 11

12 1.4 Avgrensning mot andre planer og annet planarbeid Oversikt over relevante planer/pågående planarbeid og prosjekter Geografisk Premiss for Gir mål for Plan/prosjekt Type plan/prosjekt avgrensning Grøntplanen Grøntplanen Kommuneplan 2008 Kommuneplan Oslo X Byøkologisk program Politisk program Oslo X X Behov for koordinering Fjordbruksplanen Kommunedelplan Oslofjorden, øyene og strandsonen, ekskl. sentrum X KDP Byutvikling og bevaring Kommunedelplan Indre Oslo X Arealer langs Lysaker- KDP Lysaker- og Kommunedelplan og Sørkedalsvassdraget Sørkedalsvassdraget X KDP for torg og Byggesonen, Kommunedelplan møteplasser ekskl. sentrum X KDP for Alna miljøpark Kommunedelplan Arealer langs Alna X Fjordbyplanen Prinsipper + planprogram for delområdene Fjordbyen X Reguleringsplan for Bjørvika Reguleringsplan Bjørvika X Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen plan i henhold til pbl. Forankret i HUG. Ikke Groruddalen X Småhusplanen Reguleringsplan Småhusområder i Oslo X kebergsletta Reguleringsplaner kebergsletta + skogområder X Regulerinsplan for Bygdøy Reguleringsplan Bygdøy X Regulering av ti naturtypelokaliteter Reguleringsplaner nkeltområder X X Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo Handlingsplan Oslo X Handlingsplan mot støy Handlingsplan Oslo X Plan for idrett og friluftsliv Kommunal plan Oslo X Kulturminnevern i Oslo Bystyremelding Oslo X Strandsoneprosjektet Mulighetsstudium for Strandsonen på land bedret tilgang til og + landfaste øyer langs strandsonen X X Samarbeid mellom DN Friområdeprosjektet og Oslo kommune Oslo X X erverv av friområder Bokvalitetsprosjektet Normer Oslo X Grøntpl. kan gi føringer X (evt. for neste rev.) X 12 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

13 Under følger en beskrivelse av de mest relevante planer og planarbeid og hvordan grøntplanarbeidet berøres og avgrenses opp i mot disse: Kommuneplan 2008 Oslo mot 2025 Kommuneplan 2008 ble vedtatt av Oslo bystyre og godkjent i statsråd ved Kongelig res Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument for den videre utvikling i byen. I visjonen for planen står det blant annet at Fjorden og Marka skal gi byen et blågrønt preg som skal bevares og styrkes. Mål 5 i kommuneplanen; Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling, omhandler byens arealstrategi. Til målet hører 12 strategier hvorav tre er relevante for byens grønnstruktur. 5.1 Tilrettelegge for et konsentrert og knutepunktbasert utbyggingsmønster innenfor eksisterende byggesone. n bærekraftig byutvikling forutsetter et konsentrert utbyggingsmønster gjennom fortetting av byggesonen. Strategien må ikke føre til redusert tilgjenglighet til naturområdene i Marka og fjorden, eller reduksjon av byens grøntarealer. n revisjon av kommune-delplan for grønnstruktur vil gi oppdatert oversikt over situasjonen og sikre gjennomføring av nødvendige tiltak. For å oppnå en sammenhengende grønnstruktur må regulerte, ikke opparbeidete turveilenker realiseres, og nye lenker sikres i takt med utbyggingen. 5.7 Sikre arealer til barnehager, grunnskoler, ulike idrettsarenaer, friområder og møteplasser. Sterk befolkningsvekst utløser arealbehov til skoler og barnehager, og større behov for nødvendige åpne arealer. Det er viktig å sikre arealer til idrett og fysisk aktivitet samt natur- og grøntområder for rekreasjon og opplevelse. 5.9 Videreutvikle den blågrønne strukturen. I fortettingsområder er det behov for tiltak for å sikre befolkningen tilgang til den overordnede grønnstrukturen. Det er viktig å utvikle en sammenhengende grønnstruktur fra Marka til fjorden og langs strandsonen. Allmennhetens tilgjengelighet til strandsonen må sikres gjennom regulering og gjennomføring av tiltak for å realisere det regulerte turveinettet i byggesonen. For å bevare og styrke Oslos blågrønne karakter må arbeidet med gjenåpning av bekker og elvedrag være et premiss ved framtidig byutvikling. De regulerte friområdene må ikke tas i bruk til bebyggelse uten at tilsvarende erstattes samt at viktige friområder må få en regulering i tråd med bruken. nkelte områder vil også ha behov for nye rekreasjonsareal. n sammenhengende grønnstruktur er også viktig for å sikre byens biologiske mangfold. Truede, viktige områder for biologisk mangfold skal sikres. Kommunedelplan for torg og møteplasser Kommunedelplan for torg og møteplasser ble vedtatt Planen skal sikre at alle deler av byggesonen utenfor sentrumsområdet har et allsidig, velfungerende og lett tilgjengelig tilbud av torg og møteplasser med høy estetisk kvalitet. Det skal tilrettelegges for et bredt spekter av aktiviteter og brukergrupper, og møteplassenes sosiale rolle skal fremmes. Planen dokumenterer eksisterende torg, møteplasser og forbindelser, og sikrer en struktur av eksisterende og nye torg og møteplasser, samt stiller krav til etablering av torg og møteplasser ved byutvikling. Kommunedelplanen har bindende bestemmelser for utforming av eksisterende og nye torg og møteplasser. Mange grøntområder omfattes av kommunedelplan for torg og møteplasser. Hele eller deler av grøntområdene forutsettes lagt til rette som møteplass. Kommunedelplan for torg og møteplasser understreker de sosiale aspektene med tilrettelegging og utforming av plasser som fremmer sosialt samvær, mens rekreasjon i Grøntplanen er mer rettet mot fysisk utfoldelse og naturopplevelser. For de områdene som inngår i begge planer vil bestemmelser og retningslinjer i begge planene gjelde. Planene er koordinert slik at bestemmelsene og retningslinjene ikke er i motstrid. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 13

14 Plan for idrett og friluftsliv i Oslo Planen ble vedtatt av bystyret 4. mars Hovedhensikten med planen er å utvikle et styringsredskap for investeringer i anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Oslo. Planen består av en fellesdel, en sektorplan for idrett og en for friluftsliv. Sektorplan for friluftsliv omhandler områder for friluftsliv som i hovedsak allerede er sikret gjennom arealplanlegging. Dette inkluderer blant annet vedtatt, regulert hovedturveinett og friområder/parker i byggesonen. Tiltak som foreslås er fysisk tilrettelegging, erverv eller andre engangstiltak innenfor disse områdene. Sektorplan for idrett viser Oslo kommunes anleggsplaner framover, både på kort og lang sikt. Grøntplanen omhandler mange av de samme arealene som sektorplan for friluftsliv, men har fokus på planmessig sikring av grøntområdene. Dette innebærer både opprettholdelse av allerede planmessig sikrede arealer og sikring av nye grøntområder og turveilenker innenfor byggesonen. Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo Planen angir hvilke traséer som inngår i hovedsykkelveinettet og hvilken utforming sykkelanleggene langs de ulike traséene bør ha. Det beskrives også hvilke traséer henholdsvis stat og kommune er ansvarlig for å opparbeide og vedlikeholde. Hovedsykkelveinettet er primært ment å dekke behovene til transportsyklistene. Planen ble tatt til orientering i bystyret og er retningsgivende for kommunedelplaner og reguleringsplaner. Selv om hovedsykkelveinettet mange steder følger hovedveier- og gater er det flere strekninger der hovedsykkelveinettet sammenfaller med hovedturveinettet. I grøntplanen er det gitt bestemmelser for å sikre at forholdene for turgåere og transportsyklister ivaretas ved detaljutformingen. Kommunedelplan for lokalisering av gravplassarealer Kommunedelplan for lokalisering av gravplassarealer ble vedtatt av bystyret Her ble fem nye gravplassarealer avsatt. n oppfølging ble utarbeidet for Oslo syd. Denne ble vedtatt av byutviklingskommiteen i Her ble det avsatt to arealer for regulering til grav-/ urnelund på Klemetsrud. Kommunedelplanen er ikke juridisk bindende. Arealene forutsettes fastlagt i reguleringsplan for det enkelte framtidige gravplassareal. Ingen av arealene er senere fulgt opp med regulering til formålet. Grøntplanen tar for seg gravlunder som en viktig del av grønnstrukturen, men har ikke foreslått eller vurdert behov for nye gravplassarealer. Handlingsplan mot støy stille områder Handlingsplan mot støy for Oslo , tatt til orientering i bystyret , fastsetter 14 stille områder. Stille områder defineres som et område som tilbyr verdifulle kvaliteter for rekreasjon, friluftsliv og/eller kulturaktiviteter i omgivelser skjermet eller i god avstand fra dominerende støykilder. Med dominerende støykilder menes forskriftens støykilder, som er vei, bane og havn. Hovedmålene for stille områder er å ivareta og sikre områdene mot økt støybelastning samt å forbedre støysituasjonen med tiltak mot støy (se kart 4.2 side 56). Det legges til grunn at utvalgte stille områder vil bli forvaltet i tråd med statlig retningslinje for håndtering av støy i arealplanleggingen (T-1442). Ved utarbeidelse av arealplaner kan kommunen dermed stille krav i tråd med retningslinjene for å unngå støyutbredelse i områdene. Kommunen kan velge å avvise forslag til reguleringsplan der eksisterende støyforhold i et stille område ikke er godt nok hensyntatt. I handlingsplanen fastsettes ikke detaljert avgrensning av de stille områdene, men dette ble gjennomført i løpet av høsten t av oppfølgingstiltakene i planen omhandler analyse og utredning av stille områder i perioden med sikte på å legge et grunnlag for å innarbeide konkrete virkemidler som del av neste handlingsplan for perioden Arbeidet med støysonekart for Oslo for T-1442 er igangsatt og forventes ferdig i løpet av Om arbeidet skal resultere i en kommunedelplan for støy er ikke avgjort. 14 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

15 Kommunedelplan for Lysaker- og Sørkedalsvassdraget Planen omfatter arealer langs Lysaker- og Sørkedalsvassdraget i Oslo, Bærum og Ringerike kommuner. Målet med planen er å sørge for en bærekraftig bruk av vassdragets ressurser, bidra til å opprettholde eller opprette kjemisk og økologisk status som tilfredsstiller forslaget til vannforvaltningsforskriften og sørge for samordnet planlegging og bruk av arealer i og langs vassdraget og over kommunegrensene. Planforslag er under utarbeidelse. Grønnstrukturen langs Lysakerelva omfattes også av Grøntplanen, men vises som park, naturog friområder unntatt juridisk virkning da arealene blir sikret i kommunedelplanen for vassdraget. Kommunedelplan for Alna miljøpark Kommunedelplan for Alna miljøpark skal tilrettelegge for gjenåpning og miljøoppgradering av Alna og viktige sidevassdrag fra Alnsjøen til fjorden innen Planen skal gi grunnlag for en variert utvikling av vassdraget med sidearealer, for å øke attraktiviteten og gi en styrket identitet til hele Groruddalen. Planforslaget lå ute på offentlig ettersyn sommeren 2009 og forventes oversendt til politisk behandling i løpet av april Planområdet omfatter viktige deler av den overordnede grønnstrukturen i Groruddalen, og mellom Grorudalen og Bjørvika. ksisterende og planlagt blågrønn struktur innenfor planområdet til kommunedelplanen for Alna omfattes også av Grøntplanen, men vises som områder unntatt juridisk virkning da arealene blir sikret i kommunedelplanen for vassdraget. Strandsoneprosjektet Strandsoneprosjektet omfatter mulighetsstudier av økt tilgang til og i strandsonen og vurdering av ulike muligheter for å etablere en sammenhengende kyststi i Oslo. Friluftsetaten har hatt hovedansvar for prosjektet som ble etablert på bakgrunn av bystyrevedtak fattet Det er gjennomført mulighetsstudier for Bestumkilen fra Lysaker bro til Bygdøy, strandområdet fra Ulvøy bro til Fiskevollbukta, og Malmøya. Grøntplanen behandler ikke strandsonen særskilt, men forutsetter at strandsonen følges opp som egne prosjekter i forlengelsen av strandsoneprosjektet. 1.5 valuering av Grøntplan for Oslo 1993 Som grunnlag for utforming av revidert Grøntplan, har det blitt gjennomført en evaluering av Grøntplanen fra n mer fullstendig gjennomgang er gjengitt i eget vedlegg (vedlegg 1), nedenfor gjengis kun hovedpunktene. Planen har vært viktig og nyttig for saksbehandlere som argumentasjon og referanse i plan- og byggesaker. Den har vært førende også for Friluftsetatens planer og utredninger, for investeringer og nyanlegg, og for forvaltning av friområdene. Planen har hatt en vesentlig positiv betydning med hensyn til å bidra til vern av konkrete områder. Av totalt 57 parseller som i henhold til Grøntplanen trengte planmessig sikring, har 36 parseller siden 1993 oppnådd slik status. Den generelle retningslinjen om bevaring av åpne strekninger av vassdrag er i stor grad blitt etterfulgt i plan- og byggesaksbehandling, og den har etter all sannsynlighet medført at ingen elver eller bekker har blitt lukket i perioden. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 15

16 Generelt har planen bidratt til å øke kunnskap og bevissthet om grønnstrukturens funksjoner, både de visuelle, de rekreative, og de biologiske. Dette har vært viktig for å få på plass andre overordnede planer og registreringer som premissgivere og verktøy i byutviklingen. I motsetning til 1993-planens hovedlinje som en prinsipplan, med rettsvirkning knyttet til strategisk viktige områder, er revidert plan i større grad juridisk bindende, også for områder som allerede er planmessig sikret. Revidert plan omhandler også de mindre grøntområdene, i motsetning til 1993-planen som omfattet den overordnede grønnstrukturen. Arealtypene slik de ble definert i 1993, gir et godt utgangspunkt for å forstå og planlegge den overordnede grønnstrukturen i byggesonen, og er videreført i revidert plan. Selve den tematiske oppbygningen i 1993-planen synes noe uoversiktlig fordi bestemmelser, retningslinjer og områder er delvis overlappende for flere temaer. For å unngå å lete flere steder i planen når konkrete områder vurderes, er revidert plan i mindre grad tematisk oppbygd. Plankartet er delt opp i fire geografisk avgrensede områder i byggesonen med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Intensjonen er at det skal være lettere å få oversikt over enkeltområder og grøntområder på et lavere geografisk nivå. Innenfor flere områder har det siden 1993 funnet sted en utvikling som gjør det naturlig med endringer i revidert plan. Den blågrønne strukturen har fått økt fokus. Blant annet ble rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gitt ved kongelig resolusjon , noe som innebærer vern av alle vassdrag i Oslo inkludert deres føring gjennom byggesonen. Us vanndirektiv og Vannforvaltningsforskriften er også eksempler på økt vektlegging av vann og vannkvalitet fra nasjonale og internasjonale myndigheters side. Biologisk mangfold har blitt et stadig viktigere tema, likeledes grønnstrukturens betydning for lokalklima og luftkvalitet, tilgang til strandsonen og behovet for stille områder. Denne utviklingen gjenspeiles i revidert plan, der blant annet gjenåpning av vassdrag og grønnstrukturens betydning for lokalklima og luftkvalitet er viktige tema. 1.6 Definisjon av begreper Grønnstruktur Definert som veven av store og små naturpregede områder i byen (DN Håndbok 6, 1994) også kalt den grønne infrastrukturen. Den kan være mer eller mindre sammenhengende og består av mange ulike arealtyper med varierende grad av opparbeiding og tilgjengelighet for allmennheten. Dette er eksempelvis parker, naturområder, gravlunder, private hager og fellesarealer i boligområder, jordbruksområder m.m. Den strukturelle oppbyggingen av grøntområder og grønne forbindelser mellom disse, har stor betydning både fra en landskapsmessig, en rekreasjons- og helsefremmende og fra en økologisk synsvinkel. Planmessig sikret grøntområde Områder som har et grønt arealbruksformål ; i reguleringsplan som friområde, spesialområde bevaring (friområde), spesialområde - naturvernområde, - friluftsområde eller - landskapsvernområde, eller som i kommunedelplan er gitt juridisk bindende arealbruk; byggeområde - friområde eller landbruk, natur- og friluftsområde (LNF). På plankartet er også enkelte områder regulert til andre formål enn de overnevnte (eksempelvis offentlig/allmennyttig bygning idrettsplass eller spesialområde bevaring kulturlandskap) vist som planmessig sikret grøntområde (angitt som "eksisterende"), i de tilfeller der intensjonen med reguleringen vurderes å være et allment tilgjengelig grøntområde. Grøntområde Samlet betegnelse på naturområde, park eller annet område med vegetasjon. r uavhengig av om områdene er planmessig sikret som grøntområde eller ikke. 16 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

17 Park Allment tilgjengelig grøntområde, med ulik grad av tilrettelegging eller opparbeidelse. I planen omfatter begrepet også mer naturpregede områder med liten grad av opparbeiding, i motsetning til hvordan parkbegrepet vanligvis benyttes. Naturområde Grøntområde med stor grad av naturpreg. Naturområder omfatter områder med liten eller ingen grad av opparbeiding. Naturområdene er ikke nødvendigvis tilgjengelig for allmennheten. Friområde Reguleringsformål etter plan- og bygningsloven (både gjeldende og ny lov), hvor hensikten er at kommunen skal erverve arealet for opparbeiding og tilrettelegging for allmennhetens bruk. Betegnelsen er uavhengig av områdenes nåværende grad av bruksverdi eller opparbeidelse. Park, natur- og friområde Underformål til arealbruksformålet grønnstruktur i ny plan- og bygningslov. Benyttes som arealbruksformål i planen. Arealbruksformålet omfatter både områder som forutsettes disponert av allmennheten og områder som ikke forutsettes å være allment tilgjengelige, for eksempel ubebygde deler av private tomter som har en viktig funksjon i grønnstrukturen. Turdrag t grøntdrag med en turvei som inngår i hovedturveinettet. Turdraget omfatter både selve turveilegemet (den asfalterte eller gruslagte flaten som utgjør selve veien) og allment tilgjengelige grøntområder i tilknytning til turveilegemet. Hvordan turveilegemet føres gjennom turdragene varierer. Det kan legges i ytterkant slik at en oppnår et bredt sideareal, eller det kan føres gjennom turdraget slik at en får en grønn buffersone mot omgivelsene på begge sider av turveien. I ny plan- og bygningslov er turdrag et underformål til arealformålet grønnstruktur både på regulerings- og kommuneplannivå. Hovedturveinettet Selve det overordnede nettet av turveier. Andre viktige gangforbindelser som ikke nødvendigvis er grønne, for eksempel villaveier, har ofte en viktig rolle for å opprettholde en sammenheng i turveinettet. Rekreasjon I planen benyttes begrepet rekreasjon om menneskers bruk av grøntområder. Økologi Samspillet mellom de levende og de ikke-levende faktorene i et avgrenset geografisk område, som i denne planen er Oslos byggesone. De levende faktorene er mennesker, dyr, planter og mikroorganismer, mens de ikke-levende faktorene er luft, lokalklima, vann, jordsmonn og bergrunn. Grøntområdene er gjennom sin utbredelse, fordeling og funksjon svært viktige for samspillet mellom alle disse faktorene i Oslos byggesone. Mangelområder Områder som mangler tilstrekkelig planmessig sikrede grøntområder i henhold til terskelverdier definert i planen i forbindelse med dekningsanalysen. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 17

18 2. Medvirkning Kommunedelplanen omfatter grøntområder innenfor hele byggesonen og er derfor av interesse for hele byens befolkning. I arbeidet med høringsutkastet til revidert Grøntplan har medvirkning blitt ivaretatt på flere måter: Ved innspill fra allmennheten når arbeidet ble kunngjort og varslet igangsatt i desember Ved innspill fra bydelene i forbindelse med kartlegging av allment tilgjengelige grøntområder (grøntregistreringene), 2007/2008. Ved innspill fra bydeler, kommunale og statlige instanser og interesseorganisasjoner i oppstartsseminar april Ved deltakelse fra kommunale og statlige instanser samt interesseorganisasjoner i referansegruppe. Ved informasjon til bydeler og barnas representanter i møter (bydelsforum og seminar med barnas representanter). Ved dialog med forskningsmiljøer høsten 2008 for å oppdatere og supplere kunnskap som legges til grunn for planen. Ved åpne informasjonsmøter i høringsperioden (juni - sept. 2009). Forhåndsuttalelser Ved varsel og kunngjøring av oppstart av planarbeidet kom det 39 innspill. Oversikt og oppsummering følger i vedlegg 2. De viktigste temaene som blir tatt opp i forhåndsuttalelsene er behovet for at også mindre grøntområder sikres, og flere tar til orde for at planen bør ha en juridisk bindende status for å gi grøntområdene bedre vern mot omdisponering. Byantikvaren ønsker at kulturminneaspektet integreres i planarbeidet. Det etterlyses bedre rutiner for overvåking av grønnstrukturen, både med hensyn til utvikling over tid og med hensyn til oppfølging og sanksjonering ved ulovlig omdisponering av regulerte friområder. Flere tar opp behovet for å sikre manglende lenker i turveinettet, og det blir pekt på at grønne korridorer er viktige både som biotoper, forbindelseslinjer for vilt og for rekreasjon. Gjenåpning og restaurering av vassdrag og kantsoner, vassdragenes betydning som element i blågrønne korridorer, fordrøyning og rensing langs hovedveinett blir tatt opp. Flere peker på behovet for registrering og sikring av biologisk mangfold, byøkologisk tenkning i arealplanlegging samt behovet for nennsom tilrettelegging for friluftsliv i sårbare områder. t annet tema flere tar opp er dekningen av grøntområder, at alle grupper bør sikres god tilgang til grønne områder og at grønne områder er viktig for folkehelsa. Det blir tatt til orde for at utearealer til barnehager bør inkluderes i friområdebegrepet og at det må stimuleres til fleksibel bruk av disse områdene. Universell utforming, innhold og kvalitet i grøntområdene, vedlikehold og rehabilitering, oppfølging av planen og koordinering mot andre planer er flere stikkord, i tillegg til ønsker om sikring av konkrete geografiske områder. Innspill fra bydelene i forbindelse med grøntregistreringene I forbindelse med registrering av allment tilgjengelige grøntområder, ble alle bydelene tilsendt kart med tilhørende data. De ble bedt om å komme med innspill og kvalitetssikring ut fra lokal kunnskap. 13 av 15 bydeler svarte med slike innspill. Det kom også inn kommentarer til temaer som var mer relevante for planen enn for grøntregistreringene. Disse kommentarene er vurdert i forbindelse med planarbeidet. 18 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

19 Utsnitt av kart sendt til bydelene. Innhenting av kunnskap via intervju med forskere høsten 2008 Det har vært et behov for å supplere eksisterende kunnskap om biologiske verdier i byggesonen, arealprinsipper og bruk av grøntområder. Det har derfor blitt gjennomført intervjuer med utvalgte forskere om disse temaene. Under det første temaet biologiske verdier, ble forskerne spurt om hvilke plante- og dyrearter som trives spesielt godt i bymiljø, om det i Oslo er spesifikke arter det bør legges til rette for, og om det er arter det ikke er ønskelig å legge til rette for. Under det andre temaet økologiske arealprinsipper, ble det lagt vekt på at det er viktig å nyansere prinsippene i forhold til kontekstavhengige mål. I grove trekk ser det likevel ut til at hovedprinsippene om store grøntområder og sammenhengende strukturer kan videreføres. Under det tredje temaet bruk av grøntområdene, ble betydningen av grøntområdenes størrelse, avstand fra boligen, form, sammenheng, funksjon og innhold tatt opp. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 19

20 3. Status og utfordringer 3.1 Grønnstrukturen i byggesonen Grønnstrukturen utgjøres av byens elver med tilhørende grøntbelter som forbinder Marka med sjøen samt et nett av turveier og små og store grøntområder som vever byen og naturen sammen. Bevaring av Marka og den grønne infrastrukturen har i lang tid vært en viktig premiss i Oslos byutvikling Utvikling av grønnstrukturen fra 1994 tter hvert som Oslo utvikles og fortettes medfører det også endringer i byens grønnstruktur. Oslo kommune har ikke hatt tilfredsstillende data for å kunne følge endringer i den reelle grønnstrukturen over tid. Arealstatistikken har vært basert på registreringer av enten arealbruk eller reguleringsformål. Registrert arealbruk og ubebygd areal I arealbruksstatistikken har ubebygd areal utgjort én kategori, uten nærmere inndeling etter type bruk eller tilgjengelighet til arealene. Havnearealer og større vei- og kommunikasjonsarealer er imidlertid holdt utenfor. Øvrige veier er bare inkludert i den grad de krysser et ubebygd areal. Landbruksarealer, gravlunder og fellesarealer innenfor boligområdene er heller ikke regnet med som ubebygde arealer i denne sammenheng. Dette innebærer at selv om hovedtyngden av det som er registrert som ubebygd areal utgjøres av grønne arealer, er det også arealtyper som vanligvis regnes som en del av grønnstrukturen, som ikke er tatt med. Det er således ikke mulig ut fra denne statistikken å tallfeste grønnstrukturen i sin helhet. Tallene i tabell 3.1, basert på registreringer gjort i 1994, 1999 og 2006, presenteres likevel her fordi de kan illustrere graden av gjenbygging av byggesonen, og konsekvensene for den enkelte innbygger med tanke på opplevelsen av rom Ubebygd areal (dekar) Bosatte Ubebygd areal pr. innb. (i m 2 ) Tabell 3.1 Ubebygd areal i byggesonen Ubebygd areal er her definert uavhengig av vedtatte planer for arealene. I perioden er blant annet større boligområder på Bjørndal og Mortensrud tatt i bruk, i henhold til tidligere vedtatte planer. Motsatt kan det forventes at det ved byutvikling i transformasjonsområder, som blant annet Fjordbyområdene, vil tilføres nye grøntområder. Planmessig sikret grøntareal i byggesonen Grønnstrukturen har hittil vært tallfestet ved hjelp av oversikt over planmessig sikrede grøntområder. I statistikken for Oslo har dette vært definert som områder sikret i reguleringsplan til formål som definert i kap. 1.6, men uten formål sikret i kommunedelplaner (1). I denne statistikken er områdenes tilgjengelighet og faktiske bruk ikke tatt hensyn til Regulert "grønt" (dekar) Bosatte Regulert "grønt" pr. innb. (i m 2 ) Tabell 3.2 Planmessig sikrede grøntområder i byggesonen Tabell 3.2 viser at planmessig sikrede grøntområder har økt i perioden. Omreguleringer, både fra og til disse formålene, innebærer imidlertid ikke alltid en reell endring av arealenes bruk, 1 For å utfylle bildet her er to områder som er gitt bindende arealbruk til hhv. byggeområde - friområde og LNF - område i Fjordbruksplanen, lagt til, nemlig Mastemyråsen og statens eiendommer på Bygdøy. 20 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

21 men kan også være en planmessig sikring av allerede eksisterende bruk. Tabellen kan altså ikke brukes som et uttrykk for at byen blir grønnere, men er en illustrasjon på at flere arealer får et sterkere vern mot framtidige inngrep. Tabellene viser likeledes at befolkningsøkningen fører til at regulert grøntareal per innbygger likevel går ned. Kartlegging ved hjelp av satellittdata t forsøk på å følge utviklingen av grønnstrukturen ved hjelp av satellittdata, har vært gjennomført av Universitetet for miljø- og biovitenskap og Geodatasenteret AS i 2007/2008, på oppdrag fra Oslo og omland friluftsråd. Sammenligning av satellittdata fra 1994 med tilsvarende fra 2006 viste i denne undersøkelsen at det i Oslo har frafalt netto 4470 dekar grønne områder. Disse dataene er ennå ikke verifisert mot feltstudier og/eller ortofoto. I dette tallet er inkludert alle typer grønne områder, uavhengig av bruk og tilgjengelighet, dvs. at de omfatter alt fra villahager til større naturområder (mer om metodeutvikling for overvåking av grønnstruktur i kap. 6 Arealregnskap for grønnstruktur) Kategorisering av grøntområdene i byggesonen Grønnstrukturen innenfor byggesonen består av ulike typer grøntområder som parker, kolonihager, kirkegårder, landbruksområder, grøntområder langs kommunikasjonsårer med mer. Hver av disse arealtypene inneholder i ulik grad landskapsmessige, rekreasjonsmessige og økologiske verdier. I planen behandles de områdene som har en vesentlig betydning for det overordnede bylandskapet, for allmennhetens rekreasjon og for økologien i byen. Som grunnlag for behandling av grønnstruktur i planen har grøntområdene blitt kategorisert i ulike typer grøntområder. Til sammen dekker disse arealkategoriene alle typer grøntområder som forekommer innenfor byggesonen. Kategoriseringen er gjort ut fra grøntområdenes funksjon og grad av allmenn tilgjengelighet (se tabell 3.3). Fra et rekreasjonssynspunkt er det viktig å skille mellom for eksempel en offentlig tilgjengelig park og en park som er tilknyttet et sykehjem, en arbeidsplass eller et boligområde, fordi disse ikke er like tilgjengelige for allmennheten, selv om bruken i prinsippet kan være den samme. Kategorier Allmenn rekreasjonsverdi Inngår i dekningsanalysen Vises på plankartet Park, natur- og friområder allment tilgjengelige grøntområder (parker) andre naturområder x x x x Turdrag x x* x Særskilte fritidsområder idrettsområder x x x skolehager x parsellhager (x) kolonihager x golfbaner (x) x Gravlunder x x Grøntområder langs kommunikasjonsårer Landbruksområder (x) Grøntområder tilknyttet institusjoner/ arbeidsplasser barnehager skolegårder sykehus-/sykehjemsområder Boligtilknyttede grøntområder Fellesområder i borettslag Hager i villaområder (x) x** Tabell 3.3 Grønnstrukturen innenfor byggesonen kategorisert etter arealbruk og grad av allmenn rekreasjonsverdi (se forklaring til tabell på neste side). Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 21

22 Forklaring til tabell: Allmenn rekreasjonsverdi allment tilgjengelige grøntområder (parker, turveier m.m.) samt grøntområder som har en begrenset tilgjengelighet, men som likevel vurderes å ha en rekreasjonsmessig verdi for allmennheten (for eksempel gravlunder). (x) n stor del av områdene har allmenn rekreasjonsverdi, men ikke nødvendigvis alle. Det kan være grøntområder som har allmenn rekreasjonsverdi en begrenset del av året (for eksempel landbruksområder og golfbaner som kan være tilgjengelig for allmenn bruk vinterstid). x* Der bredden er større enn 20 meter. x** Der områder ligger inntil vassdrag/er kantsone til hovedvassdrag Park, natur- og friområder Denne arealkategorien består av små og store parker og naturområder med ulik grad av opparbeiding og allmenn tilgjengelighet. Parkene i Oslo varierer fra de typiske byparkene som vi ofte finner i indre by, til naturparker med liten grad av parkmessig tilrettelegging og pleie og idrettsparker som i hovedsak er tilrettelagt for idrettsformål. Det finnes også en rekke store og små naturområder med varierende grad av allmenn tilgjengelighet, fra 100-metersskoger i boligområder til mer utilgjengelige naturområder langs vassdrag. Hydroparken. Ved Solli plass. Både små og store parker og naturområder har en viktig rolle i byens grønnstruktur. De store områdene representerer, i kraft av sin størrelse, en spesielt viktig rolle. Områdene er ofte blant de viktigste naturområdene i byggesonen samtidig som de gir mulighet for variert bruk. Små grøntområder utgjør ofte viktige lokale rekreasjonsområder. De har også en økologisk betydning for lokalklima, luftkvalitet og som del av en spredningskorridor for dyr og planter. Utbyggingspress er en utfordring for bevaring av så vel parker som naturområder. Spesielt gjelder dette områder som har fungert som allment tilgjengelig grøntområde over lang tid, men som ikke er planmessig sikret til formålet. Andre utfordringer er knyttet til å bestemme grad av allmenn tilgjengelighet og tilrettelegging i konkrete områder. Det kan være ønskelig å begrense graden av tilrettelegging og allmenn bruk i et område av hensyn til naturverdier, samtidig som det kan være behov for flere rekreasjonsarealer i det samme området. Friområder med idrettsanlegg er ofte visuelt og økologisk monotone med store gressletter, og her er utfordringen å oppnå mer variert beplantning og vegetasjon samt en god sammenheng med grønnstrukturen for øvrig Hovedturveinettet Hovedturveinettet i Oslo bygger på Plan for parksystem og turveier i Oslo som ble utarbeidet i 1949 og vedtatt av bystyret Hovedturveinettet slik det ble planlagt i 1949, er delvis utbygget, delvis utvidet og supplert og delvis er arealene omregulert til andre formål. Turveinettet utgjør ca. 280 km totalt, og nærmere 80 prosent av dette er opparbeidet. Turveinettet er knyttet til sentrale deler av Oslos blågrønne struktur. Det knytter de bebygde områdene til Marka, fjorden og større grøntområder i byggesonen, og det utgjør et system av trafikksikre, grønne, opplevelsesrike ferdselsårer for fotgjengere og til dels også for syklister og skigåere. Turdragene kan også fungere som rekreasjonsområder i seg selv. t sammenhengende nett av grønne turdrag har også en viktig økologisk funksjon som spredningskorridorer for dyr og planter. Turdrag langs Alnaelva. Fra Ammerud. 22 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

23 Turdragene er av varierende bredder, fra de brede turdragene med store natur- og landskapsverdier som for eksempel langs deler av Ljanselva eller Lysakerelva, til smalere turdrag gjennom byggeområder. Opplevelse og bruk av turdragene varierer med bredde og innhold, men alle spiller en viktig rolle for helheten i turveinettet og grønnstrukturen. Det er en utfordring å sikre sammenheng i turveinettet som flere steder mangler, enten på grunn av lenker som mangler planmessig sikring eller på grunn av at barrierer som større veier, T-bane eller jernbanelinjer krysser turdragene. I enkelte deler av byggesonen er hovedturveinettet mangelfullt. Nordstrandsområdet mangler for eksempel tverrgående turveiforbindelser. Det er viktig at manglende lenker sikres planmessig, både i etablerte områder og i forbindelse med byutvikling og transformasjon. Der turdrag krysser kjørevei eller bane kan det være utfordrende å få til løsninger som både er trafikksikre og hensiktsmessige for brukerne av turdraget. I forhold til universell utforming kan terreng, smale tverrsnitt eller natur- og landskapsverdier gjøre det vanskelig å få til tilfredsstillende stigningsforhold og standard på turveien. Sambruk mellom gående og syklister er en annen utfordring, særlig hva gjelder hovedsykkelveinettet som er rettet mot transportsyklister Vassdrag I Oslo er det i dag ti elver, disse representerer hovedløpet til byens ti hovedvassdrag. Hovedvassdragene består ellers av en rekke sidebekker og innsjøer, som er med på å frakte nedbøren som faller ned over Oslo mot fjorden. Lysakerelva Mærradalsbekken Hoffselva Frognerelva Akerselva Hovinbekken Alna llingsrudelva Ljanselva Hovedløp Sidebekker Åpen km Lukket ± Gjersjøelva Kart 3.1 Kartet viser Oslos ti elver: Lysakerelva, Mærradalsbekken, Hoffselva, Frognerelva, Akerselva, Hovinbekken, Alnaelva, llingsrudelva, Ljanselva og Gjersjøelva. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 23

24 Av Oslos ti elver har åtte direkte forbindelse mellom Marka og fjorden og utgjør viktige bindeledd mellom disse områdene. lvene representerer viktige deler av både kultur- og næringshistorien. Gjennom flere hundre år ga fossene i elvene drivkraft til møller og sagbruk. Langs elvene har det også vært steinbrudd, teglverk, papirfabrikker, skipsverft og spikerverk. Åpne elver og bekker danner viktige elementer i landskapsbildet, og de bidrar til å binde områder sammen. Vann har betydning for liv og trivsel, ved at det inviterer til rekreasjon, naturopplevelse og lek. Lyden av vann som risler igjennom bekker og fosser er med på å skape ro og de demper lyden av trafikkstøy. For Oslos insekter, planter, fugler, pattedyr og vannlevende organismer er også åpne vannveier viktige leveområder. Vann er med på å skape større biologisk mangfold. Åpne elver og bekker bidrar til rensing av næringsstoffer og partikler fra byggesonen. Forurensing som følge av skadelige utslipp vil oppdages tidligere, og ved kraftig nedbør vil en åpen elv eller bekk virke flomdempende. Mens åpne vassdrag tidligere ble sett på som et problem har vassdragene i dag status som en ressurs. Gjenåpning av Alna ved Hølaløkka. Landskapsarkitekt: Multiconsult AS og 13.3 Landskapsarkitekter. Foto: Vann- og avløpsetaten Fortetting representerer generelt en utfordring for den blågrønne strukturen. Samtidig kan utbygging og fornying gi mulighet til å synliggjøre noe av det skjulte vannet. Det er en utfordring å synliggjøre gjenåpningspotensialet tidlig i planprosessen. Vurdert som et isolert tiltak kan gjenåpning være kostbart, men som en del av en større utbygging, kan gjenåpning representere en merverdi og en ressurs både for prosjektet og området. Det er viktig at nye byggeprosjekter ikke gjennomføres på en slik måte at det forhindrer gjenåpning på et senere tidspunkt Gravlunder I grønnstrukturen kan gravlundene sammenlignes med stille parker, men de har en særegen rolle som steder for sorg og meditasjon. Ofte er gravlundene anlagt på storslåtte og tradisjonsrike steder med landskapskvaliteter, og de har gjerne frodig vegetasjon som har fått utvikle seg over lang tid. Gravlundene er antagelig de eldste anlagte grøntområdene, og er knyttet til vår historie og tradisjon, både nasjonalt og lokalt. Primært er gravlundene plasser der aktiviteter utøves med hensyn og respekt for omgivelsene. Sekundært er parkmessig bruk som å gå tur, sitte på benkene, se på gamle gravminner osv. viktig og ønsket bruk av gravlundene. Gravlundene er derfor særegne perler med stor egenverdi innen mangfoldet av rekreasjonsområder og møteplasser i Oslo. Gravlunder er ofte stille oaser i den tette byen og et verdifullt supplement til byens parker og friområder (Vår Frelsers gravlund). Foto: Gravferdsetaten. Oslo har 20 etablerte gravlunder. Med noen få unntak er eksisterende gravlunder regulert til spesialområde gravlund. I tillegg er noen gravlunder regulert, men ikke opparbeidet. Gravlundene er av forskjellig alder og størrelse, ligger geografisk spredt i byen og er ulikt fordelt mellom bydelene. Alle gravlundene, med unntak av Sørkedalen kirkegård, ligger innenfor byggesonen. Det er en utfordring i en situasjon med arealknapphet å tilrettelegge for nye gravlunder og andre grøntområder slik at de sammen bidrar til en god helhetlig grønnstruktur. Det er viktig å planlegge langsiktig for å unngå konflikter mellom behov for gravlunder og behov for rekreasjonsområder. 24 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

25 3.1.7 Kolonihager Kolonihager er, i tillegg til bruksverdien for de som disponerer parsellhyttene, en viktig del av byens grønne bilde. Vegetasjonen preges i stor grad av nyttevekster og områdene har stor økologisk betydning som sprednings- og hvileområder for planter og dyr. Kolonihagene er vesentlige kulturminner fra århundreskiftet og et par tiår framover. Det finnes 5 kolonihager i Oslo, med i alt rundt 1100 parseller og et areal på ca. 400 daa. (i følge Norsk kolonihageforbund). Alle kolonihagene er planmessig sikret som kolonihager. Det er viktig at kolonihagene ikke betraktes som reserveareal for utbygging. Problemstillingen synes imidlertid mindre aktuell, blant Rodeløkka kolonihage annet etter som kolonihagenes betydning som kulturminner i større grad har blitt anerkjent. Mange av kolonihagene er avstengt for allmenn gjennomgang store deler av året, og det er en utfordring å bedre allmennhetens tilgjengelighet i disse områdene Grøntområder langs kommunikasjonsårer Grøntområder langs større veier, jernbane og T-bane er synlig for mange, ofte som et første inntrykk av byen. Områdene har viktige funksjoner både estetisk, økologisk og som buffersone mot boliger, arbeidsplasser eller rekreasjonsarealer. Områdene kan dessuten ha en lokalklimatisk og luftrensende funksjon. Områdene bør planlegges med tanke på å utnytte positive effekter og potensial så langt som mulig. Områdene blir ofte liggende som restarealer med varierende skjøtsel. Arealer langs kommunikasjonsårer kan representere viktige spredningskorridorer for dyr og planter og det er viktig at disse arealene behandles som en del av den overordnede grønnstrukturen i sammenheng med områdene rundt Trær Trær har en viktig rolle i byen både økologisk, rekreativt og estetisk. Trær representerer leveområder for fugler, insekter og mindre pattedyr, og har en sentral funksjon for vannkretsløpet, lokalklima og luftkvalitet. t variert innslag av trær høyner bybildets estetiske kvaliteter og trivsel. Landskapsmessig er det vegetasjonen med store trær som gir det grønne preget til byens omkringliggende åslandskap. Trær gir dessuten muligheter for lek og skyggefullt opphold i byens parker og grøntdrag. De er også bærere av stedsminner på lik linje med andre kulturminner i byen. Alléer (2) og gamle trær representerer særlig store natur- og kulturverdier. Gamle alléer tilfører landskapet opplevelseskvaliteter og bidrar til oppbygging av et områdes stedsidentitet. Alléer kan plantes for å skape linjer og ro i et kaotisk landskap og for å fremheve særpregede gater, veistrekninger og steder i bylandskapet. Det er ikke problemfritt å bevare trær i byggesonen. Mange av de store velutviklede trærne står på private eiendommer, og kommunen har ikke lovhjemmel til å hindre at eier feller trær på egen tomt såfremt reguleringsplan ikke eksplisitt sier dette. Ut over frivillig bevaring, er det hovedsakelig trær som er kartfestet og regulert til bevaring som er beskyttet. n utfordring er å bruke lovverket som grunnlag for å bedre lovfestet sikring av trær. n annen er å utforme retningslinjer for håndtering av trær innenfor Oslo kommunes virksomhet. Det er behov for å 2 n allé defineres som to rekker med minimum 5 trær på hver rekke og med omtrent lik avstand mellom hvert tre. n trerekke, også kalt ensidig allé, er en rekke med minimum 5 trær på rekke og med omtrent lik avstand mellom hvert tre. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 25

26 Trær har en viktig rolle i byen både visuelt, rekreativt og økologisk. Gamle enkelttrær representerer et helt økosystem i seg selv, og rommer levesteder som har vært stabile over tid. Jo eldre trærne er, jo flere arter finnes der. Foto: R. Clausen og Gravferdsetaten styrke kunnskap og kompetanse hos eiere, forvaltere, konsulenter og utførende. Det arbeides med å gi informasjon til grunneiere og utbyggere om verdien av å bevare trær. På offentlige eiendommer felles det, som hovedregel, ikke friske trær. Gjenplanting av trær og revegetering av ødelagte grøntområder er viktige tiltak for opprettholdelse av byrom og økologisk balanse. Blant de største utfordringene for gatetreplanting er å gi trærne tilfredsstillende jordvolumer å vokse i. n annen utfordring er vinterdrift av veier, hvor blant annet salting og snøbrøyting skader trærne. Nødvendige tiltak må også gjøres for å skape best mulig trafikksikkerhet. Samtidig kan alléer øke trafikksikkerheten ved at de tydeliggjør veienes linjeføring, særlig ved dårlig sikt. Studier fra Sverige har vist at trafikanter kjører saktere i vakre omgivelser Arealtyper med grønt preg som ikke behandles i planen Selv om nedenstående områder ikke behandles i planen, utgjør de likevel en viktig del av byggesonens grønnstruktur. Hoveddelen av disse områdene er ikke allment tilgjengelige, men har både rekreative, økologiske, estetiske og pedagogiske funksjoner. Skolehager og parsellhager I skolehager og parsellhager er vegetasjonen preget av nyttevekster og rik variasjon og blomstring i enda større grad enn i kolonihagene. Skolehagene har en rolle med hensyn til opplysning om økologi, planter og hagebruk, og de betraktes som kulturminner. Totalt er det 40 skoler som har skolehager i drift (2008), inkludert de skolene som benytter Geitmyra. I Oslo kommune finnes det ca. 22 parsellhageområder med til sammen rundt 900 parseller (2008). Graden av Parsellhage Gamle Aker 26 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

27 Parsellhage Skolehage Kombinert parsellog skolehage Viktige gårdsanlegg med landbruksområder km ± Kart 3.2: Parsellhager, skolehager og viktige gårdsanlegg med landbruksområder innenfor Oslos byggesone, mars Kilde parsell- og skolehager: Friluftsetaten. allmenn tilgjengelighet til skole- og parsellhagene varierer. Områdene er i liten grad planmessig sikret som parsell- eller skolehager. For parsellhager er det ingen kommunale instanser som har et overordnet fagansvar. Dette gir store utfordringer når områder ønskes omregulert eller nedbygget. Det er foreslått oppfølgingsarbeid for å imøtekomme de viktigste utfordringene (jf. kap. 7). Landbruksområder I Oslo er elementer av en rekke tidligere gårdsanlegg i daværende Aker bevart i forskjellig grad. Bevarte elementer kan være selve produksjonsarealene, gårds- og driftsanlegg, parker, alléer og andre grøntanlegg i tilknytning til anleggene. Disse historiske sporene representerer opplevelses-, kunnskaps- og identitetsverdier som er viktige som en del av grønnstrukturen og for bystrukturen som helhet. Det er viktig å bevare og synliggjøre gårdsanleggene og elementer av disse. Boligtilknyttede grøntområder Disse områdene omfatter boligområder både i indre og ytre by, småhusområder og drabantbyer. Der hvor grøntområdene innenfor slike områder har en allmenn karakter er de behandlet i planen, men i hovedsak er private grøntområder i boligområdene ikke omtalt. Småhusbebyggelse med villahager har ofte et grønt preg, gjerne med innslag av gammel vegetasjon og alléer. Drabantbybebyggelsen i ytre by består ofte av romslige gresskledde fellesarealer mellom bebyggelsen, og fungerer som møteplasser og leke- og rekreasjonsområder. Det er viktig å bevare og videre-utvikle vegetasjon og variasjon i boligområdene. Bevaring av gamle trær og alléer Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 27

28 kan ved fortetting eller veiutvidelser i småhusområder ofte være en utfordring. I drabantbyene er det ønskelig å få til større variasjon i vegetasjonen for å bidra både til økt trivsel, bruk og biologisk mangfold. Grøntområder tilknyttet institusjoner og arbeidsplasser Grønne uteområder for skoler og barnehager og grøntområder tilknyttet andre større institusjoner eller arbeidsplasser utgjør et viktig supplement til den allment tilgjengelige grønnstrukturen. Både barnehager og skolegårder er tilgjengelige for allmennheten utenom åpningstiden, og kan derved fungere som lekearealer lokalt. Sykehjem og andre institusjoner kan ha parkmessig utformede utearealer med viktige funksjoner for beboere og ansatte, men også i enkelte tilfeller for besøkende eller turgåere. For biologisk mangfold vil disse områdene også kunne ha funksjoner som levesteder eller spredningskorridorer for dyr og planter. 3.2 Landskap Landskapets betydning for Oslo Norge vedtok som første landet i uropa å iverksette den europeiske landskapskonvensjonen i Landskapskonvensjonen trådte i kraft 1. mars Konvensjonen omfatter alle typer landskap fra uberørt natur til rene bylandskap. Med landskapskonvensjonen er det å ivareta landskapet gitt større tyngde som må følges opp i planer etter plan- og bygningsloven, herunder Grøntplanen. Oslolandskapet med fjorden, kebergskråningen, de grønne åsene og bebyggelsesstrukturen. Naturlandskapet er formet av geologiske og klimatiske prosesser, og kan leses gjennom ulike terrengformasjoner og naturelementer. Oslolandskapet har en spesiell geologi i internasjonal sammenheng. Det geologiske grunnlaget har stor betydning for den visuelle opplevelsen av byen, i tillegg til å være en betingelse for plante- og dyrelivet og således for grønnstrukturen. Samspillet mellom topografi, vegetasjon og bebyggelse skaper de store landskapsrommene og gir byen identitet. Oslos overordnede naturlandskap kan beskrives som et stort amfi som heller svakt mot fjorden (se kart 3.3). Amfiet karakteriseres av et svakt bølgende landskap med stor variasjon innenfor byggesonen. De omkringliggende og stedvis bratte åsene rammer inn byen, slik at den åpner seg mot fjorden. Vegetasjonen i åssidene er fremtredende og bebyggelsen er stort sett underordnet. Store deler av Oslos overordnede landskapsrom kan oppleves fra fjorden. Bylandskapet er den bygde byen og naturlandskapet er fundamentet. Bylandskapet forsterker ofte særtrekk i naturlandskapet og karakteriseres av alle bygde elementer. Dette landskapet kan leses gjennom overordnet infrastruktur, bebyggelsesstruktur og andre romlige sammenhenger. Bebygde arealer kan sees som delområder med relativt enhetlig karakter, og delområder kan ha sammensatte eller enhetlige strukturer og varierende målestokk. Kommunikasjonsårer forsterker ofte landskapet når de er anlagt med god landskapstilpasning. De kan fungere som grenser, skape overgangssoner eller brudd i landskapet. ksempelvis følger ringveiene i hovedsak terrengkotene. 28 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

29 Kart 3.3 Sentrale visuelle landskapstrekk og romdannende landskapsformer Karakteristiske landskapstrekk Vedlegg II viser karakteristiske landskapstrekk som representerer overordnede visuelle landskapsverdier i Oslo og som derfor er viktige å ivareta og styrke ved pågående og framtidig byutvikling: De grønne åsene og skråningene Det overordnede landskapsrommet avgrenses av Ullernåsen, Holmenkollen, Vettakollen og Grefsenkollen i nord, av kebergskråningen i sør og Trosterudskråningen i sørøst. Dette er de grønne veggene i Oslo. Nordstrandskråningen, kebergskråningen, Lodalskrenten og Trosterudskråningen er deler av forkastningssonen som er skillet mellom grunnfjellet i Forminsket utgave av vedlegg II som er i A3 format bakerst i rapporten. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 29

30 sørøst og bergarter fra kambrosilur i nord og vest. tablering av dominerende bygningsvolumer på åsene, i åssidene eller på tvers av landskapets hovedformer må vurderes særskilt i forhold til den visuelle virkningen for byens overordnede landskapsrom. Høyderyggene Tre høyderygger strekker seg nordover fra fjorden: fra Vika over Majorstuen, fra Akershus festning til St. Hanshaugen og fra Galgeberg/Kampen til Grefsenkollen. Høyderyggen fra Akershusneset er i tillegg en forkastning. Grøntområder på høyderyggene som St. Hanshaugen, Stensparken og Tøyenparken/Ola Narr har klare identitetsskapende og romavgrensende funksjoner. Høyderyggenes visuelle egenskaper kan forsterkes eller brytes ned. Grønnstrukturen og parkdragene ved og på høyderyggene er svært sårbar for etablering av høye bygningsvolumer. De grønne høyderyggene kan bli visuelt visket bort og landskapets naturlige høydeforskjeller vil forsvinne. Tiltak som berører høyderyggene må derfor begrenses og utformes med omhu. Bylandskapet bør ikke ta over naturlandskapet. Grønnstrukturens avgrensende og sammenbindende egenskaper bør opprettholdes. Ved vedvarende fortetting av byen må det tas særlige hensyn til terreng og grønnstruktur for å unngå at grønnstrukturen blir ytterligere fragmentert. Grøntområder mellom høyderyggene er noe mindre sårbare for større inngrep fordi de allerede har redusert synlighet i landskapet. lvedalene Sentrale grøntkorridorer følger byens elveløp. Oslos elveløp danner elvedaler med naturlig fall i terrenget. lvelandskapet gir variasjon i landskapet og har en viktig funksjon som dreneringsårer for kaldluft. De mer sentrumsnære elvene har ofte historisk sett hatt kraftig industri- og næringsbebyggelse knyttet til seg, for eksempel Mølla langs Akerselva. Ved utbygging i elvedalene er bygningsmessige volumstudier nødvendig fordi grøntområdene er svært sårbare for innsnevringer og brudd, og dette vil kunne påvirke plante- og dyreliv. Bystrukturer brytes ofte i møtet med elvelandskapet. Strandsonen Strandsonen er gjennom mange hundre år blitt sterkt kulturpåvirket og ligger i dag eksponert som et sammenhengende fondmotiv sett fra sjøen. Overgangen mellom sjø og land vil gradvis bli mer fremtredende i bybildet fordi områdene får et tettere bymessig uttrykk med høy utnyttelse. Ved plassering og utforming av ny bebyggelse langs fjorden må virkningen ses i forhold til byens silhuett sett fra fjorden, opplevelsen av naturlandskapets store amfi, og forholdet til sentrale landemerker. Sjøfronten er sårbar fordi utsyn, luftdrenering og tilgjengelighet for bakenforliggende områder er spesielt viktig. Lange sammenhengende bygningsvolum som visuelt tetter igjen, og reduserer de romlige sammenhengene med det overordnede landskapsamfiet vil kunne være uheldig. Den visuelle kontakten mellom byen, fjorden og øyene bør vurderes særskilt ved utbygging av større tiltak. t unntak kan være området Bjørvika som er en sentral del av Oslos strandsone og som har et stort potensial for byutvikling med høy tetthet og en umiddelbar nærhet til landets viktigste kollektivknutepunkt, byens kulturinstitusjoner og fjordens mange rekreasjonsområder. 30 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

31 3.3 Rekreasjon og dekning av allment tilgjengelige grøntområder Registrering av grøntområder i byggesonen Som forarbeid til Grøntplanen har det vært gjennomført et omfattende kartleggingsarbeid for å få bedre kunnskap om ubebygde områder som oppleves som allment tilgjengelig og som brukes som friområder, uavhengig av reguleringsformål. I registreringen er det områdenes funksjon i forhold til allmennhetens rekreasjon som har vært det primære. Dette har dannet grunnlag for definisjon og avgrensning av hvilke områder som er inkludert. I tillegg er alle planmessig sikrede grøntområder (jf. definisjon i kap. 1.6) tatt med, uavhengig av bruk og tilgjengelighet. Av praktiske grunner har det vært satt en nedre grense på ca. 1 dekar. Bydel Sentrum, med unntak av Slottsparken og Vaterlandsparken, samt alle friluftsøyene er holdt utenfor. Registrerte grøntområder med planmessig sikring Registrerte grøntområder med planmessig sikring,men annen bruk enn friområde Øvrige registrerte grøntområder Marka Sentrum km Kart 3.4 Registrerte grøntområder. Grønne og lysebrune områder er planmessig sikret, men de lysebrune er registrert med annen bruk. Røde områder er registrerte grøntområder uten planmessig sikring. Januar Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 31

32 Informasjonen om arealene er samlet i en database tilknyttet kartmessig avgrensning og omfatter blant annet data om eierforhold, planstatus, bruk, om arealet omfattes av naturdatabasen og om det oppfattes som allment eller privat tilgjengelig. Databasen har dannet grunnlag for analyse av dekningen av grøntområder i ulike deler av byen, og vært utgangspunkt for vurdering av behov for planmessig sikring i Grøntplanen. I tillegg vil registreringene være et godt utgangspunkt for et arealregnskap for å følge utviklingen av grønnstrukturen over tid, sammenholdt med andre datakilder. Det henvises til vedlegg 3 for nærmere redegjørelse om metode og bydelsvis oppsummering av registreringsarbeidet. Her i planrapporten oppsummeres kun noen hovedresultater som kan illustrere ulike egenskaper vedrørende områdenes status, for byen som helhet. Tallene gjengitt her er basert på grøntregistreringene pr Registrerte grøntområder, planmessig sikret Dekar Planmessig sikret totalt ,6% av totalt registrert Planmessig sikret, men med annen bruk ,6% av planmessig sikret Registrerte grøntområder totalt Tabell 3.4 (3) Registrerte grøntområder planmessig sikret. Områder med registrert annen bruk omfatter arealer av ulik karakter, med bruk som ikke vanligvis forbindes med allment tilgjengelige grøntområder, eller som er så bratte og utilgjengelige at de ikke antas å ha verdi som rekreasjonsområde. ksempler er arealer brukt til barnehager, parkering eller restarealer langs veier og bratte landskapsvegger. Det kan også være arealer i områder som er under transformasjon, som i Bjørvika og på Tjuvholmen, som ennå ikke er opparbeidet i tråd med regulert formål. Registrerte grøntområder, ikke planmessig sikret Dekar Ikke planmessig sikret ,4% av totalt registrert Vedtatt utbygd i plan fra og med Registrerte grøntområder totalt Tabell 3.5 Registrerte grøntområder ikke planmessig sikret. I kategorien ikke planmessig sikret grøntområde ligger alle andre arealbruksformål enn de som nevnes i definisjonen av planmessig sikret grøntområde i kap. 1.6, i tillegg til uregulert areal. Dette omfatter også enkelte formål som kan karakteriseres som grønne. Det dreier seg blant annet om områder regulert til spesialområde - bevaring (landbruks- og kulturlandskap) (Østensjø), spesialområde - fredet som naturminne (Malmøya) eller landbruksområde. I den grad disse arealene oppfattes som allment tilgjengelige, er de med i grøntregistreringene. Selv om arealene ikke omtales som planmessig sikret i denne sammenheng, har de en sikring som ivaretar at arealene skal opprettholdes som en del av grønnstrukturen. ierforhold dekar Privat KA/SA Kommune/KF Stat/SF Totalt Planmessig sikret Ikke planmessig sikret Tabell 3.6 ierforhold grøntområder. KF (kommunale foretak), SF (statlige foretak eller tilsvarende), KA (kommunale aksjeselskap) og SA (statlige aksjeselskap eller tilsvarende) Hoveddelen av de registrerte grøntområdene er i kommunalt eie. Også når det gjelder grøntområder som ikke er planmessig sikret, er den kommunale andelen dominerende. De privateide utgjør ca. 38 %, omtrent halvparten av dette eies av borettslag eller sameier. 3 Grunnen til at tallene for planmessig sikret areal i denne tabellen avviker fra tallene i tabell 3.1, er at grøntregistreringene, som nevnt over, i hovedsak ikke inkluderer områder i Sentrum og dessuten er de mest private delene av LNF-området på Bygdøy utelatt, samt områder under 1 dekar. 32 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

33 3.3.2 Dekningsanalyse Allment tilgjengelige grøntområder (heretter benevnt parker (4) ) er viktige for befolkningens rekreasjon i det daglige. Parker er et viktig element i boligområder, og for mindre mobile innbyggere, som barn og funksjonshemmede, er nærhet til bolig en kritisk faktor for å kunne bruke parkene. I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført en analyse av parkdekningen i byggesonen. Hensikten er å få oversikt over hvilke områder i byen som har tilfredsstillende dekning av parker, og hvilke som ikke har det. Analyseresultatene utgjør et viktig grunnlag for å vurdere hvor det er nødvendig med suppleringer i parkstrukturen. n utdypning av metode og framgangsmåte, samt ytterligere resultater er gjengitt i eget vedlegg 4. Inndeling av parker I analysen er det tatt utgangspunkt i at alle bør ha tilgang til forskjellige typer av parker innenfor gitte avstander fra boligen. Det differensieres mellom parker av ulik størrelse. Selv om det ikke alltid er sammenfall mellom parkstørrelse og parkkvalitet, gir framgangsmåten i hovedsak et representativt bilde av hvilke rekreative tilbud parkene representerer. Det er lagt til grunn at parker ned til 1 dekar kan brukes til småbarnslek og hvile. De små parkene har ofte en viktig rolle for det lokale tilbudet av parker. Parker over 5 dekar kan i tillegg gjerne brukes til mer arealkrevende aktiviteter, som for eksempel fotball. Parker over 100 dekar byr i tillegg som oftest på mulighet for naturopplevelser, og de kan brukes som turterreng. Størrelsesinndelingen som er lagt til grunn i analysene vises i tabell nedenfor. Type bruk/tilbud Størrelse Små parker Småbarnslek, hvile 1-5 dekar Mellomstore parker Småbarnslek, hvile, arealkrevende aktiviteter dekar Store parker Småbarnslek, hvile, arealkrevende aktiviteter, turgåing, naturopplevelser Over 100 dekar Tabell 3.7 Inndeling av parker. Sammenhengen mellom størrelse og type bruk/tilbud baserer seg på erfaringsgrunnlaget som ligger i grøntregistreringene. Liten park, Sørligata 41. (2 dekar) Mellomstor park, Årvolldammen. (16 dekar) Stor park, Frognerparken. (ca. 500 dekar inkl. Bymuseet, Frognerbadet og Frogner stadion) 4 Heretter benyttes begrepet park som synonym for allment tilgjengelige grøntområder, jf. definisjon av park i kap Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 33

34 Avstand til park Til hver størrelseskategori er det tilknyttet kriterier for hva som er akseptabel avstand mellom bolig og park. Terskelverdiene for avstand er satt med bakgrunn i et ønske om at også grupper med lav mobilitet skal ha tilgang til parker, men samtidig at befolkningens aksept for avstand øker i takt med størrelsen på parkene. Det er tatt utgangspunkt i DN-håndbok 6 Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder med tilpasning til eksisterende parkstruktur i Oslo. Dekningsområdet er beregnet med bakgrunn i eksisterende gangveier og bilveier (motorveier er ekskludert). Det betyr at det er reell gangavstand som er lagt til grunn for analysen, og at det er tatt hensyn til barriereeffekter representert av for eksempel jernbane og motorveier. Avstandskriteriene som er lagt til grunn i analysen vises i tabell nedenfor. Små parker Mellomstore parker Store parker Maksimum gangavstand 250 m 500 m 1000 m Tabell 3.8 Parkstørrelse og avstandskriterier i dekningsanalysen. Det ligger en hierarkisk tankegang til grunn for analysen. Det forutsettes at store parker kan benyttes til samme aktiviteter som mindre parker. Imidlertid er spekteret av tilbud i små parker begrenset. n park på over 100 dekar vil representere tilbud innenfor alle tre kategorier for innbyggere innenfor 250 meters gangavstand. Innenfor 500 meters gangavstand vil den representere tilbud innenfor to kategorier, og innenfor 1000 meter kun én. n park på mellom 1 og 5 dekar vil kun representere et tilbud for én kategori, og kun innenfor 250 meter. Dette er utdypet i vedleggsrapporten. Datagrunnlaget Grøntregistreringene pr er benyttet som datagrunnlag i analysene. Fra grøntregistreringene er det valgt ut parker som: 1. oppleves som allment tilgjengelig 2. har en bruk og/eller tilrettelegging som er i overensstemmelse med reguleringsformål som friområde 3. er minimum 1 dekar 4. er planmessig sikret som grøntområde I tillegg til grøntregistreringene er Marka brukt som datagrunnlag. Metodebegrensninger Parkene er kategorisert med bakgrunn i størrelse, opplevd tilgjengelighet, faktisk bruk og planmessig status. Andre egenskaper som terrengforhold, lokalklima, støy og opparbeiding er det ikke tatt hensyn til. Det vil si at det kan være områder som inngår som parker i analysen, som i virkeligheten ikke er så godt egnet. I slike tilfeller kan derved dekningen se bedre ut i analysen enn den er i virkeligheten. Analyseresultater Legges kriteriene i tabell 3.7 og 3.8 til grunn for dekningsanalyse av planmessig sikrete parker, får vi tre kart som viser mangelområder for de ulike kategorier parker. Ved tolking av kartene er det viktig å være klar over at den øvrige grønnstrukturen i ytre by i stor grad kan kompensere for mangel på parker. Dette utdypes i planforslaget i kap Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

35 Mangel på parker over 1 dekar. Kart 3.5 viser områder som ikke har tilgang til park over 1 dekar innen 250 meters gangavstand. Kartet viser at særlig småhusområder i ytre by mangler tilgang til små parker. Tilstanden i indre by framtrer som ganske god, med noen unntak, blant annet i bybebyggelse på Frogner. Dalbunnen i Groruddalen og Gjersrud - Stensrud er andre områder med mangelfullt tilbud av små parker. Det er viktig å være klar over analysens begrensninger til planmessig sikrede parker, særlig når det gjelder sistnevnte område. Park på minimum 1 dekar Mangelområde for parker på minimum 1 dekar Sentrum Markagrense km Kart 3.5 Mangelområder for små parker. Områder som ikke har tilgang til planmessig sikret park over 1 dekar innenfor 250 meter gangavstand. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 35

36 Mangel på parker over 5 dekar. Kart 3.6 viser områder som mangler planmessig sikret park over 5 dekar innenfor en gangavstand på 500 meter. Kartet viser at mange småhusområder i ytre by heller ikke har tilgang til mellomstore parker. Som på kart 3.5 framtrer deler av dalbunnen i Groruddalen og Gjersrud - Stensrud også her. Park på minimum 5 dekar Mangelområde for parker på minimum 5 dekar Sentrum Markagrense km Kart 3.6 Mangelområder for mellomstore parker. Områder som ikke har tilgang til planmessig sikret park over 5 dekar innenfor 500 meter gangavstand. 36 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

37 Mangel på parker over 100 dekar. Kart 3.7 viser områder som mangler dekning av planmessig sikret park over 100 dekar innenfor 1000 meter gangavstand. Kartet viser at det er mulig å nå en stor park innenfor 1000 meter gangavstand fra store deler av byggesonen. Det er imidlertid noen store områder hvor dette ikke er mulig. Park på minimum 100 dekar Mangelområde for parker på minimum 100 dekar Sentrum Markagrense km Kart 3.7 Mangelområder for store parker. Områder som ikke har tilgang til planmessig sikret park over 100 dekar innenfor 1000 meter gangavstand. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 37

38 Sammenstilling av mangelkart. Kart 3.8 er en sammenstilling av kartene 3.5, 3.6 og 3.7 og viser hvilke områder som er markert som mangelområde på ett, to eller tre kart. Nedre Ullern, Vinderen, og deler av Nordstrand er blant områdene som framtrer som mangelområde på alle tre kart. Mangelområde på ett kart Mangelområde på to kart Mangelområde på tre kart Sentrum Marka km Kart 3.8 Sammenstilling av kart 3.5, 3.6 og 3.7. Områder som er markert som mangelområde på ett, to eller tre av kartene. Gule områder viser mangel på én kategori område, oransje viser mangel på to kategorier og rødt viser mangel på alle tre. Kartene med mangelområder gir kun oversikt over hvilke deler av byen som mangler tilbud av planmessig sikret park innenfor akseptable gangavstander. Grøntregistreringene viser imidlertid at det i tillegg eksisterer grøntområder som oppleves som allment tilgjengelige, men som ikke har denne planmessige sikringen. Disse usikrete grøntområdene innebærer potensial for å sikre et bedre tilbud til byens befolkning ved å sikre dagens bruk gjennom plan. 38 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

39 Belastningsanalyse Forekomsten av planmessig sikrete parker innen akseptabel avstand sier ikke noe om hvor mange mennesker som deler disse områdene. Kart 3.9 gir et bilde av dette. Det framkommer tydelig at det i indre by er særlige utfordringer med hensyn til at mange mennesker må dele et begrenset areal planmessig sikrete parker. På samme måte framgår det at selv om deler av ytre by mangler grøntområder innen byggesonen er belastningen på tilgjengelige arealer vesentlig mindre enn i indre by. Som oppfølging av Grøntplanen foreslås gjennomført en utredning for å klarlegge forholdet mellom befolkningstetthet og tilgjengelige parkarealer med tanke på fastsetting av normer for grøntområder som tar hensyn både til tilgang (avstand) til parkarealer og belastning/kapasitet. Parker etter størrelse (dekar) Marka Sentrum Befolkningstetthet Høy Lav km Kart 3.9 Planmessig sikrede parker sammenstilt med befolkningstetthet vist med bruntoner fra lys til mørk. Parker på minimum 1 dekar, 5 dekar og 100 dekar vises med grønntoner fra lys til mørk. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 39

40 Grünerløkka er et område med god tilgang på offentlige parker. Høy befolkningstetthet gjør imidlertid at belastningen på parkene er relativt stor. Typiske villaområder som Vinderen har dårlig tilgang på offentlige parker, men har derimot store private hager. 40 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

41 3.4 Økologi i byen Oslo kommune har et rikt og variert plante- og dyreliv. Oslos spesielle forutsetninger med kort avstand mellom fjord og innland, rik berggrunn og godt lokalklima gir stor variasjon i arter og naturtyper. Det er anslått at 2/3 av alle registrerte arter i Norge finnes i Oslo, som er blant de kommunene med størst biologisk mangfold i landet. Over 300 av de registrerte dyre- og planteartene i Oslo er rødlistet. I Grøntplanen er det lagt opp til å synliggjøre økologien i byen, og de spesielle mulighetene og utfordringene som dette feltet representerer. Naturlige kretsløp Økosystemene forsyner oss med tjenester som rent vann, mat, oksygen, opptak og lagring av næringsstoffer. Samtidig bidrar de biologiske prosessene til nedbrytning av avfallsstoffer fra menneskelig aktivitet, som luftforurensning fra veitrafikk, forurensninger i vann eller hageavfall. Dagens åpne kretsløp bidrar både til forurensning og forstyrrelse av luft, material- og vannbalansen i tettbygde strøk. Kretsløpstankegangen omfatter overgangen fra lineære til sirkulære systemer hvor avfall gjenbrukes som ressurs i stedet for at naturen belastes. For at økosystemene skal fungere optimalt, må det stilles krav om at vann-, luft- og stoff- og materialkretsløpene fungerer tilfredsstillende (jf. figur 3.1). Vegetasjonen utgjør en sentral del av det biologiske kretsløpet. Tilrettelegging for en variert og velutviklet grønnstruktur virker positivt inn på vann-, luft- og materialkretsløpene. Bærekraftnivå Vannkretsløpet ivaretas av byens vassdrag, vann og permeable arealer som egner seg til infiltrasjon Luftsirkulasjonen ivaretas av grøntområder med betydning for frisklufttilførsel, filterområder og ventilasjonskanaler Materialkretsløpet omfatter sirkulasjonen av grunnstoff som nitrogen, fosfor og karbon Figur 3.1 Kretsløpstrappen. Illustrasjon av hvordan de lukkede kretsløpene bidrar til en utvikling i bærekraftig retning. For hvert av kretsløpene som lukkes, høynes bærekraftnivået (Nyhuus 2000). Klimaendringer Forventede framtidige klimaendringer innebærer utfordringer med hensyn til håndtering av økte vannmengder og et varmere klima. t varmere klima kan medvirke til endring i det biologiske samspillet og sannsynliggjør bedre levevilkår for fremmede arter i Norge, samt spredning av både nye og etablerte skadedyr. Økning i nedbørsmengder med hyppigere kraftige regnskyll vil medføre økt fare for flom og ras. n økosystembasert forvaltning av den blågrønne strukturen og biologisk mangfold, som spiller på lag med de rammebetingelser som økosystemene setter, er viktig som forebyggende tiltak med hensyn til negative effekter av klimaendringer. Oslo deltar i det nasjonale programmet Framtidens byer. n av hovedoppgavene her er å etablere strategier for klimatilpasning i forvaltning og planlegging. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 41

42 Vannets kretsløp Vannets kretsløp er den kontinuerlige bevegelsen vann har i luft- og jordatmosfæren (jf. figur 3.2). I store deler av byggesonen har utbygging medført at det har blitt flere tette flater i form av tak og asfalterte plasser og mindre grad av vegetasjon. Dette har endret den naturlige avrenningen radikalt. Større grad av harde flater bidrar til raskere bortledning av nedbør, som fører til erosjon og utvasking langs vassdragene. Ved de mest intense nedbørstilfellene blir dessuten byens avløpssystem overbelastet, som i sin tur fører Figur 3.2 Vannets kretsløp til at fortynnet avløpsvann tilføres vassdrag og fjord uten noen form for rensing. Rask bortledning av overvann endrer også den naturlige vannbalansen. Når grunnvannstanden synker blir vekstmulighetene for vegetasjonen forringet (vegetasjonsuttørking). Minstevannføringen i bekkedrag blir også lavere, og stedvis helt tørket ut. Den blågrønne strukturen lever i symbiose med byggeområdene. n dårlig håndtering av overvann i byggeområdene fører til ulemper for den blågrønne strukturen, og omvendt. Den blågrønne strukturen infiltrerer og fordrøyer overvann. Særlig store trær med velutviklet rotsystem gir et viktig bidrag til fordrøyningen. Den blågrønne strukturen bidrar dessuten til å rense overvann ved å ta opp og resirkulere forurensing, og den fungerer som Oslos største transportvei for overvann. Det er viktig å tenke helhetlig når det gjelder overvann, siden håndtering av overvann i ett område kan ha betydning for områder som ligger langt unna. I en tid hvor det er forventet økt volum og intensitet på avrenningen som følge av klimaforandringer er det viktig å ha fokus på god og fornuftig overvannshåndtering. Overvann må håndteres på en slik måte at det ivaretar og videreutvikler Oslo som et urbant økosystem. Biologisk mangfold Naturdatabasen, opprettet etter en nasjonal metode utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning, er viktig som kunnskapsbase og verktøy for å ivareta biologisk mangfold i Oslo. Databasen inneholder registrering og verdisetting av naturtyper og viltområder. Naturtypeområder består av vegetasjons- og naturtyper som er sjeldne eller sterkt arealmessig redusert. Bevaring av slike områder er grunnlaget for opprettholdelsen av truede arter av for eksempel sopp, moser, karplanter og insekter. Naturtypeområdene er klassifisert og gitt verdi ut fra hvilken betydning Silender på Rambergøya 42 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

43 Naturtypelokaliteter Lokaliteter på land Nasjonal verdi Regional og lokal verdi Lokaliteter i vann Nasjonal, regional og lokal verdi Viltområder Områder på land Områder i vann km ± Kart 3.10: Registrerte lokaliteter i Oslo kommunes naturdatabase, januar det enkelte området har. Verdisettingen forteller om området er svært viktig (nasjonal verdi), viktig (regional verdi) eller lokalt viktig (lokal verdi) for det biologiske mangfoldet. Kartlagte viltområder er viktige for amfibier, krypdyr, fugler og/eller pattedyr. Viltområdene er kategorisert som svært viktig, viktig eller registrert viltområde. Det er potensial for forbedring av kunnskapsbasen om byens biologiske verdier. Metoden som ligger til grunn for dagens registrering er lite tilpasset urbane problemstillinger og viktige biologiske elementer fanges derfor ikke opp. Metoden har i begrenset grad omfattet parker og skjøttede friområder, områder som blant annet kan inneholde viktige leveområder for enkelte fuglearter, flaggermus og insekter. Som en oppfølging av grøntplanarbeidet foreslås derfor gjennomført en kartlegging av viktige miljøer og leveområder for dyre- og plantelivet i Oslos byggesone. Kartleggingen vil gi kommunen et godt grunnlag for å kunne ivareta biologiske kvaliteter og sammenhengen mellom disse. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 43

44 Økologiske arealprinsipper n økologisk fundert arealplanstrategi er avgjørende for ivaretakelse av den blågrønne strukturen og for sikring av et bredt spekter av naturkvaliteter og er lagt til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Forespurte fagmiljøer (2008) bekrefter at de økologiske arealprinsippene som ble lagt til grun for Grøntplanen av 1993 fortsatt er aktuelle. Prinsippene om størrelse, avstand mellom grønne arealer, form, biotopmangfold og spredningskorridorer framheves som spesielt viktige i urbane områder (jf. figur 3.3, 3.4 og 3.5). Kilde: Dramstad et al, Landscape cology principles in landscape architecture and land-use-planning. kjerne kantsone Figur 3.3 Størrelse og avstand. Store grøntarealer med naturlig vegetasjon er viktige strukturelle elementer i et landskap. Større arealer gir gjerne mer rom for fler plante- og dyrearter, og kan virke som beskyttende buffersoner for vann og vassdrag. Forholdet mellom kjerne og kantsone blir gunstigere hvis grøntområdene er store og sammenhengende. På små, fragmenterte arealer kan kanteffekten slå negativt ut for arter som er avhengig av en stor kjerne. Bevaring av store kjerneområder er derfor av vesentlig betydning for visse plante- og dyrearter. Samtidig kan små områder gi best livsvilkår for enkelte arter. Avstanden mellom leveområder er viktig. Mindre eller lik 500 m er en anbefalt rettesnor. nkelte arter kan klare seg hvis de får mulighet til å bevege seg mellom flere mindre områder, såkalte "stepping stones". interaksjonsmuligheter med omgivende arealer spredningskorridor for tilstøtende arealer kjerne korridor og filter for arter i bevegelse Figur 3.4 Form og arealvariasjon. Med en optimal form på grøntarealer (figur til venstre) dekkes flere økologisk gunstige funksjoner. Det er viktig at grønnstrukturen ikke ender opp kun som langsmale korridorer. n rund form virker beskyttende på kjernen. n organisk kantsone gir større habitatdiversitet, og fungerer som beskyttende buffer mellom ulike naturtyper. I tillegg er en slik form gunstig for interaksjonen til omgivelsene. Mindre korridorer, eller grønne fingre ut fra kjerneområdert, øker mulighetene for at arter kan forflytte seg mellom ulike naturtyper. Orientering og form på tilstøtende grøntområder påvirker også mulighetene for rekolonisering og etablering av nye leveområder. 44 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

45 vertikal og horisontal variasjon vertikal og horisontal monokultur stepping stones elv naturlig korridor naturlig vegetasjon kantsone Figur 3.5 Biotopmangfold og alder. Natursystemene er dynamiske, og et variert naturinnhold gir bedre livsvilkår for flora og fauna. Det tar tid å etablere natur, og gamle biotoper er gjerne mer stabile enn nye. Det å bevare etablerte biotoper er som regel bedre enn å fjerne og/eller plante nytt. Samsvar mellom vegetasjonsinnhold og strukturell oppbygning mellom vegetasjonskorridorer og større eller mindre kjerneområder skaper bedre sammenheng i grønnstrukturen. Kantsoner og grøntområder med en mangfoldig, flersjiktet vegetasjon og en variert horisontal og vertikal struktur er fordelaktig i et landskapsøkologisk perspektiv. Forholdet mellom grøntområdenes størrelse og avstand er sentrale i grønnstruktursammenheng. De grønne arealene trenger ikke henge fysisk sammen, men forutsetningen for et økologisk plangrep er at avstanden mellom arealene ikke er for stor. Tilrettelegging for såkalte stepping stones er viktig for det biologiske mangfoldet og for artenes spredningsmuligheter. Som en oppfølgingsoppgave til planen foreslås utredet viktige spredningskorridorer for planter og dyr i byggesonen (jf. kap. 7). Det bør gjøres en analyse av behov og muligheter for tilrettelegging med mer variert og flersjiktet vegetasjon i grøntområdene. Dette foreslås innarbeidet i bydelsvise planer for parker og naturområder (jf. kap. 7). I kontrast til rene gressarealer vil en variert og flersjiktet vegetasjonsoppbygning bidra til at natur- og opplevelseskvaliteten i et område øker. Gjenskapning av ødelagte naturtyper, utvikling av erstatningsbiotoper eller gjenåpning av vassdrag er noen eksempler på hvordan arealer kan gis ny verdi som dynamiske naturmiljøer. Naturhermende biotoper: I den nye bydelen Västra Hamnen (2000) i Malmö har parkanlegget innslag av naturhermende biotoper. Bildet viser en biotop bestående av or, kattehale og fuktelskende gressarter. Slike konstruerte natursystem kan bygges opp i byparkene for å illustrere sammenhengen mellom ulike plante- og dyrearter. Foto: Stenberg/Sørensen For beskrivelse av planforslagets ivaretakelse av økologiske hensyn vises det til beskrivelse av planstrategier og planforslag i kap. 4. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 45

46 3.5 Lokalklima og lokal luftkvalitet Det er klare koplinger mellom lokalt luftmiljø og luftkvalitet, og tilgang på grønne områder. Det er derfor viktig å se arbeidet med den blågrønne strukturen i sammenheng med lokalklimatiske problemstillinger, slik at utluftingskorridorer og grønne områder med betydning for lokalklima og luftrensing ivaretas og styrkes. I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført et konsulentoppdrag av grønnstrukturens betydning for lokalklima og luftkvalitet hvor dette utdypes (se vedlegg 5). Konsulentoppdraget er gjennomført med utgangspunkt i monds klimasoner som deler inn grønnstruktur ut fra betydning for lokalklima og luftkvalitet (5). Konsulentarbeidet peker ut følgende områder i Oslos byggesone som har spesiell betydning for lokalklima og luftkvalitet (se vedlegg III): Forminsket utgave av vedlegg III som er i A3 format bakerst i rapporten. Kartet viser grønnstruktur med betydning for lokalklima og luftkvalitet, samt områder som krever spesiell behandling for å bedre lokalklimaet og luftkvaliteten i området. Områder som er svært viktige for lokalklima og luftkvalitet Større helårsgrønne arealer med flersjiktet vegetasjon Dette er områder som skjermer store bolig- og rekreasjonsområder, som for eksempel kebergåsen og Frognerparken. Områdene har stor betydning for vindbeskyttelse, temperaturutjevning og for forsyning av friskluft i byggesonen, og bør bevares i sin helhet. Større elvekorridorer med vegetasjon/kantvegetasjon Korridorene har stor betydning som ventilasjonskanaler ved at de åpner for og slipper frisk luft gjennom byggesonen og tar med seg forurenset luft vekk. ffekten stopper opp der kanaler møter naturgitte eller menneskeskapte hindringer slik som terrenginnsnevringer, fyllinger eller svært tett vegetasjon. Områder som har betydning for lokalklima og luftkvalitet Offentlig halvåpne/åpne grønne arealer Dette er områder som består av halvåpen mark med spredte trær og busker, partier med plener og enger, samt beitemark. Det kan videre være åpne arealer uten trær eller busker, som plener eller åkre. ksempler på halvåpne parkareal er kebergsletta og Vestkanttorget, eller kirkegårder som Østre Gravlund og Grefsen kirkegård. ksempler på åpne terrengflater med gress i fallretning, som også er viktige ventilasjonskanaler, er Damefallet, Havnabakken og Muselunden. Private halvåpne/åpne grønne areal Områdene preges av halvåpen mark, spredte trær og busker, partier med plener og enger samt åpne arealer uten trær eller busker. Typisk for denne type områder er homogene villaområder, hagebyer, kolonihager og drabantbyer. 5 tter den tyske klimatologen monds, Kategoriene består av: Ventilasjonssoner, vindbeskyttende soner, frisklufttilførselssoner, filtersoner og stagnasjons-/inversjonssoner. I tillegg er det definert en egen kategori for temperaturutjevnende soner. 46 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

47 Områder med halvåpent areal har betydning som vindebeskyttelsessoner, friskluftstilførselsområder, temperaturutjevnende soner og som filterområder langs luftforurensende veier. Åpne arealer har betydning for temperaturutjevning og absorbering (filtereffekt). Potensielle utviklingsområder som krever spesiell behandling for å bedre lokalklima og luftkvalitet Disse grå arealene har stort innslag av asfalt og harde overflater og liten eller ingen vegetasjon. Områdene er produsenter av støv og har begrenset temperaturutjevning, kan være eksponert for fremherskende vinder og ha behov for skjerming, samtidig som de ofte mangler filteregenskaper. Disse områdene kan representere et potensial for fortetting og/eller mer grønt. Rapporten peker ut de sjønære områdene i Fjordbyen og forurensningsutsatte områder som Lodalen, Løren, Grefsen stasjonsby, Økern, nsjø, Ryenkrysset og Groruddalen som områder hvor det er behov for mer vegetasjon for å bedre lokalklima og luftkvalitet. Brutte ventilasjonskanaler som bør gjenopprettes Lukkede elve- og bekkeløp Akerselva i rør gjennom Grønland/Bjørvikaområdet, Gaustadbekken ved Ring 3 og Alna gjennom Lodalen er eksempler på dette. lver bør legges i dagen. Dersom det ikke er mulig å gjenåpne elveløpene bør ny bebyggelse eller veianlegg legges i terrengets fallretning, slik at oppdemminger unngås/reduseres. I elvedrag der vegetasjonen er tett og stenger/hindrer ventilasjonen bør kantvegetasjon tynnes ut. Åpne flater/enger brutt Åpne flater/enger som er brutt eller veikonstruksjoner som ligger på tvers av fallretninger og demmer opp for kaldluftsdrenasje hører inn under denne kategorien (eksempel Muselunden). I slike områder bør infrastrukturen legges på bro istedenfor på fylling, og terrenget bør bearbeides slik at fallretningen og kaldluftsdrenasjen sikres. ksisterende bygningsstrukturer som ligger på tvers bør fjernes der det er mulig. Vegetasjonsrikt utbyggingsområde Gjersrud - Stensrud ligger inne i kommuneplan for 2008 som et nytt boligområde med variert bebyggelse. Området er, i motsetning til øvrige byutviklingsområder, vegetasjonsrikt og fungerer i praksis i dag som en del av Marka. Ved utvikling av et slikt område bør det gjøres nødvendige klimavurderinger for å sikre tilfredsstillende lokalklima og luftkvalitet. For beskrivelse av hvordan planen ivaretar områder med betydning for lokalklima og luftkvalitet vises det til beskrivelse av planstrategier og planforslag i kap. 4. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 47

48 4. Planforslaget 4.1 Forslag til planstrategier I kapittel 1 er planens overordnede mål beskrevet: Mål 1: Planen skal bidra til å bevare og styrke Oslos særpreg som den blågrønne byen mellom åsene og fjorden. Mål 2: Planen skal bidra til å dekke befolkningens behov for grønne rekreasjonsområder innenfor byggesonen. Mål 3: Planen skal bidra til en byutvikling i tråd med byøkologiske prinsipper. Nedenfor presenteres foreslåtte planstrategier som anses som nødvendig for å oppnå de overordnede målene. Planstrategiene er lagt til grunn for planens konkrete forslag til plankart, bestemmelser og retningslinjer. Grøntområder Marka Turveier Vann Figur 4.1 Illustrasjon av planens strategier Strategi 1 - SAMMNHNG: Sikre et sammenhengende grønt nettverk t sammenhengende grønt nettverk av allment tilgjengelige grøntområder og turdrag i byggesonen er verdifullt både fra en rekreasjonsmessig og en økologisk synsvinkel. I forhold til rekreasjon er et sammenhengende nettverk av allment tilgjengelige grøntområder, hvor det er mulig å gå eller sykle i et grønt miljø til og mellom ulike områder en attraktiv kvalitet. For økologien i byen vil et grønt nettverk bidra til å sikre gode livs- og spredningsmuligheter for planter og dyr. Det viktigste tiltaket for å oppnå et sammenhengende grønt nettverk i byggesonen er å sikre og videreutvikle hovedturveinettet. For å etablere dette nettet er det viktig å sikre manglende turveilenker planmessig, fjerne barrierer ved å etablere trafikksikre krysninger samt etablere 48 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

49 Turvei D2 ved nsjø. nye turveier i områder hvor dette mangler. Det siste kan mange steder, spesielt i Indre by, være vanskelig å få til på grunn av eksisterende bebyggelsesstruktur og arealknapphet. Her må det derfor vurderes andre tiltak for å skape grønne forbindelser, for eksempel beplantning langs gater og gang- og sykkelveier. Strategi 2 - DKNING: Sikre god dekning av grøntområder Gode rekreasjonsmuligheter bør sikres gjennom en god dekning av parker innenfor byggesonen. Det vil si at parkene er lokalisert og fordelt slik at alle innbyggere har akseptabel avstand til parker av ulik størrelse/type (jf. kap ). Forholdet mellom tilgjengelig grøntareal og befolkningsmengden lokalt er også av betydning for dekningen. For plante- og dyrelivet er det av stor betydning at avstanden mellom grøntområdene ikke er for stor. Dette er spesielt viktig i en by der grøntområdene er relativt små og ikke kan fungere som selvstendige leveområder for de fleste arter. At byggesonen jevnt over er godt dekket med grøntområder er også viktig for oppfattelsen av Oslo som en blågrønn by. I dekningsanalysen er det avdekket hvilke deler av byggesonen som har et mangelfullt tilbud av parker (mangelområder). For å oppnå en tilfredsstillende dekning av parker i hele byggesonen, er det i dette planarbeidet prioritert å videreutvikle grønnstrukturen innenfor eller i tilknytning til disse mangelområdene. I planarbeidet er det lagt hovedvekt på planmessig sikring av eksisterende grøntområder. Der det ikke finnes grøntområder fra før, eller der eksisterende grøntområder ikke er egnet, foreslås det retningslinjer som ivaretar at det etableres nye parker når det eventuelt skjer byutvikling innenfor mangelområdet. Videreutvikling av grønnstrukturen i forhold til rekreasjon gir som oftest en økologisk og en landskapsmessig gevinst. Det er ikke gjort noe eget arbeid på dette. Strategi 3 - VARIASJON: Tilrettelegge for et variert tilbud av ulike typer grøntområder For at innbyggernes behov for grøntområder skal tilfredsstilles er det nødvendig med et bredt og variert tilbud av ulike typer grøntområder i byggesonen. t bredt og variert tilbud betyr at grøntområdene gir mulighet for ulik bruk (hvile, lek, ballspill med mer), er ulike i naturinnhold og grad av opparbeiding, og at de har ulikt særpreg eller kvaliteter som er med på å bidra til variasjon i grønnstrukturen. Grøntområder som har en lesbar tidsdybde, der historien bakover i tid og ulike tidsperioder kan avleses, er en ekstra kvalitet ved et område. Slike områder er derfor spesielt viktig å bevare. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 49

50 Planforslaget skiller ikke mellom de allment tilgjengelige grøntområdenes ulike bruk. Det er ikke gjort konkrete analyser av bruken, men dekningen av ulike størrelseskategorier parker er belyst i egne analyser. I en overordnet sammenheng indikerer størrelsen noe om potensialet for bruk. I motsetning til forrige grøntplan har det også vært fokusert på sikring av små grøntområder av lokal betydning. Ved å sikre en tilfredsstillende dekning av parker i ulik størrelse innenfor byggesonen tilrettelegger dette for at grønnstrukturen kan inneholde varierte og ulike bruksmuligheter. Aleksander Kiellands plass I planen har det ikke vært anledning til å vurdere grøntområdenes innhold i forhold til vegetasjon og biotopmangfold. Hvordan dette er fordelt i byggesonen og hvor stor grad av variasjon i vegetasjonsinnhold og biotopmangfold som finnes, mangler det derfor kunnskap om. Bevaring av verdifulle grøntområder og områder med viktige naturverdier vil imidlertid bidra til at mangfoldet opprettholdes. Om det er behov for en videreutvikling av biotopmangfoldet innenfor byggesonen, for eksempel ved å bygge opp mer variert og flersjiktet vegetasjon innenfor eksisterende grøntområder, tar ikke denne planen stilling til (jf. forslag til oppfølging i kap. 7). Strategi 4 BLÅGRØNN STRUKTUR: Videreutvikle den blågrønne strukturen n viktig del av Oslos særpreg, i tillegg til nærheten til Marka og fjorden, er de åtte elvene som renner gjennom byggesonen. Disse elvene danner i dag delvis sammenhengende blågrønne korridorer mellom Marka og fjorden. Korridorene utgjør verdifulle årer for ferdsel, opphold og naturopplevelse samtidig som de inneholder stort biologisk mangfold og er sentrale overordnede landskapselementer. Lokalklimatisk har de stor betydning som ventilasjonskanaler i byggesonen. n utfordring er at disse blågrønne korridorene i dag er brutt på flere steder ved at elvene er lagt i rør og/eller at bebyggelse/infrastruktur hindrer en sammenhengende korridor. Videreutviklingen av Oslos blågrønne struktur bør bygge opp under Oslos naturgitte betingelser og særpreg. Det vil i første rekke si å videreutvikle de åtte elvene fra Marka til fjorden samt sjøfronten som de viktigste blågrønne korridorene i byggesonen. Som et langsiktig mål bør alle åtte elver gjenåpnes på hele strekningen fra Marka til fjorden og det bør utvikles sammenhengende turvei langs elvestrekningene. Sammen med etablering av en sammenhengende turvei/kyststi langs sjøfronten vil dette kunne utgjøre stamturveinettet i byggesonen. Sidebekker som ligger i overordnet viktige grøntkorridorer eller har potensial til å danne framtidige blågrønne korridorer, bør også gjenåpnes. Kanopadling langs Akerselva 50 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

51 Strategi 5 - KLIMA: Utnytte den blågrønne strukturen for å oppnå bedre lokalklima, lokal luftkvalitet og naturlig vannbalanse Den blågrønne strukturen utgjør en ressurs for lokale vann-, luft- og materialkretsløp og spiller derfor en viktig rolle for en langsiktig og bærekraftig byutvikling (jf. kap. 3.4). Bevaring og videreutvikling av den blågrønne strukturen, herunder gjenåpning av vassdrag, er viktig for å redusere risikoen for flom og ras som følge av klimaendringerer. n strategi for å oppnå et mer optimalt vannkretsløp i byggesonen er at overvann fra tak, veier og gater håndteres lokalt og på en måte som bidrar til å opprettholde den naturlige vannbalansen. Gjenåpning av elver og bekker er også viktige flomdempende tiltak. Vegetasjonens betydning som renser og filtrerer av forurenset luft bør utnyttes langs større kommunikasjonsårer og i utsatte områder for å bidra til bedre luftkvalitet i byggesonen. Grøntområder som er svært viktige for lokalklima, enten ved at de utgjør verdifulle ventilasjonskanaler, frisklufttilførselsområder, vindbeskyttende områder eller har flere av funksjonene, bør bevares og styrkes. Store elvekorridorer som Akerselva er viktige ventilasjonskanaler i byggesonen. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 51

52 4.2 Beskrivelse av planforslaget Park, natur- og friområder Grøntplanen sikrer en struktur av park, natur- og friområder innenfor byggesonen. Denne strukturen omfatter grøntområder av ulik størrelse og type, med ulik grad av opparbeiding og allmenn tilgjengelighet (jf. kap ). De aller fleste av disse områdene eksisterer i dag og de fleste av dem er planmessig sikret som grøntområde fra før. Planen innebærer at allerede planmessig sikrede grøntområder innenfor byggesonen opprettholdes. I tillegg foreslås 64 nye park, natur- og friområder sikret i planen. Park, natur- og friområder er foreslått med juridisk bindende arealbruk med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Det foreslås bestemmelser for å bevare eksisterende landskapsformer og naturvegetasjon innenfor områdene. Det foreslås retningslinjer som skal sikre at det tas hensyn, og at konsekvenser vurderes, ved planer og tiltak inntil områdene. For områder som er registrert i Byantikvarens Gule liste foreslås det en bestemmelse som sikrer at bevaringshensyn ivaretas ved tiltak i områdene. I Bydel Sentrum foreslås eksisterende planmessig sikrede parker opprettholdt, men det er ikke gjennomført dekningsanalyse og vurdert behov for eventuelle nye parker her. Allerede planmessig sikrede park, natur- og friområder For allerede planmessige sikrede park, natur- og friområder (angitt som nåværende på plankartet) forutsettes gjeldende reguleringsplan og/eller kommunedelplan opprettholdt. nkelte av områdene har i dag en bruk som ikke er i tråd med reguleringen til grøntområde (jf. kap ). I hovedsak er det ønskelig å opprettholde dagens regulering, men enkelte områder bør reguleres i tråd med faktisk bruk. Hvilke områder dette gjelder er det ikke tatt stilling til i planarbeidet. Som en oppfølging til planen foreslås disse områdene gjennomgått for å vurdere om de bør omreguleres i tråd med faktisk bruk eller om reguleringen bør opprettholdes (se kap. 7). Forslag til ny planmessig sikring av park, natur- og friområder Park, natur- og friområder angitt som framtidig på plankartet omfatter i hovedsak eksisterende grøntområder som ønskes opprettholdt, men som i dag ikke er planmessig sikret som grøntområde. Dette kan være områder som er uregulert eller regulert til ulike typer byggeformål, men som aldri er blitt bebygd. Områdenes avgrensning samt reguleringsstatus er vist på detaljkart i utrykt vedlegg 7. Det vises også til liste over planer hvor fastsatt arealbruk er i strid med arealbruksformål i Grøntplanen i vedlegg I. Grøntområdet foran Kjemisk institutt på Blindern, som er del av et større grøntdrag og et viktig landskapselement, foreslås sikret som park-, natur- og friområde i planen. 52 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

53 I planarbeidet er det fokusert på å sikre strategisk viktige grøntområder som har betydning for en større sammenheng. Med dette menes manglende lenker i turveinettet, områder med viktige naturverdier, ubebygde arealer langs vassdrag, landskapsmessig viktige områder og områder med særlig lokalklimatisk betydning. I tillegg prioriteres det å sikre enkeltstående grøntområder i områder hvor tilbudet av parker er mangelfullt og det er behov for suppleringer. Utgangspunktet for vurderingen har vært registrerte allment tilgjengelige grøntområder. Der det er hensiktsmessig i forhold til andre planmessige vurderinger, er disse foreslått sikret i planen. Av kapasitetshensyn har det vært nødvendig å gjøre en prioritering av hvilke områder som vurderes. I hele byggesonen har det vært prioritert å sikre parker over 5 dekar der dette ikke er sikret innenfor 500 meter gangavstand. I indre deler av byen (6) har i tillegg grøntområder ned til 1 dekar blitt vurdert der disse vil forbedre tilbudet av små parker innenfor 250 meter gangavstand. Begrunnelsen for dette er at det er mer begrenset tilgang på ubebygde arealer og høyere utbyggingspress i indre deler av byen enn i byggesonen forøvrig. Grøntområder som ut fra overnevnte prinsipper ikke er vurdert, anbefales gjennomgått i et oppfølgende planarbeid med sikte på å regulere de mest verdifulle til friområde eller annet grønt reguleringsformål (se kap. 7). Det er ikke gjort en systematisk gjennomgang av andre arealer som kan være aktuelle å omdisponere til park. Der det foreslås sikring av helt nye parker er det på bakgrunn av innspill i forhåndsuttalelsene. Totalt foreslås 835 dekar nye områder juridisk sikret som park, natur- og friområde (inkl. 45 dekar som båndlegges). Av dette eies 72 % av kommunen, 2 % av kommunale foretak, 7 % av staten og 19 % av private. De privateide områdene har hovedsakelig eldre reguleringsplaner eller er uregulert. Halvparten av de private områdene er regulert til fellesområde, 6 % er regulert til næring, 14 % er regulert til bolig, og 25 % er uregulert. Områdene må ikke nødvendigvis være i kommunalt eie, men det er en forutsetning at de skal være allment tilgjengelige (med unntak av enkelte naturområder). Som alternativ til kommunal overtakelse og drift av områdene kan avtaler inngås med grunneier. I Gamlebyen, mellom Dyvekes vei, Konows gate og Inges gate foreslås avsatt et område til ny park, i tråd med bystyrets vedtak av Området er i kommunalt eie og er i dag i hovedsak ubebygd, etter å ha vært i bruk til midlertidig brakkebebyggelse. 6 Indre deler av byen er i denne sammenheng identisk med planavgrensningen for komunedelplan for byutvikling og bevaring Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 53

54 For nye park, natur- og friområder som inngår i pågående reguleringsplaner eller forventet planarbeid, er avgrensningen vist på plankartet, men unntatt juridisk virkning. Også enkelte planmessig sikrede ( nåværende ) grøntområder kan være unntatt juridisk virkning der de omfattes av pågående planarbeid som innebærer forslag om endret avgrensning eller omregulering til annet formål. Hvis pågående planarbeid for disse arealene ikke får en avklaring, vil Grøntplanens bestemmelser og retningslinjer gjelde som føringer. Nåværende og framtidige park, natur- og friområder som ligger innenfor planavgrensningen til kommunedelplan for Alna miljøpark, kommunedelplan for Lysaker- og Sørkedalsvassdraget, reguleringsplanene for Bygdøy og kebergsletta samt Fjordbyplanen er også vist som områder unntatt juridisk virkning på plankartet. nkelte parker er vist med prinsipplassering og krav til minimumsstørrelse. Disse ligger i områder hvor det pågår eller kan forventes å bli satt i gang planlegging, og hvor det er naturlig at detaljert lokalisering og avgrensning av parken fastsettes i de respektive planer. tt område mellom Østre Aker vei og 6, sør for Tangerudkrysset, foreslås båndlagt for regulering til friområde og byggeområde. Området omfatter et større uregulert privateid areal (gnr 102 bnr 945 og 984) på 41 dekar, i tillegg til to mindre, tilstøtende kommunale eiendommer < < < < < < < < < Nye park-, natur- og friområder = gis juridisk sikring båndlegges Park-, natur- og friområder unntatt juridisk virkning hele eller deler foreslås < regulert til friområde e.l. hele eller deler foreslås = regulert til annet formål Planavgrensning for pågående kommunedelplan/annen større plan som unntas juridisk virkning ± km < < < < < < < < < < < < < < Kart 4.1 Planforslaget innebærer juridisk sikring av 64 nye arealer som park-, natur- og friområde inkludert båndlegging av ett areal til friområde og byggeområde, samt angivelse av samme formål, men uten juridisk binding, for arealer som inngår i pågående kommunedelplaner, andre større planer eller reguleringsplaner. = 54 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

55 (gnr 102 bnr 48 og 63) på 3,5 dekar. n hensiktsmessig avgrensing av arealbruksformålet og vurdering av nødvendige tiltak mot støy- og luftforurensning fra tilstøtende veier, anses best løst i en reguleringsplan. Områder med behov for park Mangelområdene (jf. kapittel 3.3.2) er delvis tatt inn i plankartet som områder med behov for park. Mangelområdene er gjennomgått maskinelt, slik at svært små mangelområder er fjernet. I tillegg er de blitt korrigert manuelt etter en konkret vurdering av ulike typer områder. Det anses ikke som hensiktsmessig å vise mangelområder i ferdigutviklete boligområder med store fellesområder, innenfor Alnabruterminalen og havneterminalområdet, i Sentrum, Bjørvika, områder regulert til landbruk/bevaring (landbruk/kulturlandskap) og i områder som ligger helt inntil Marka. Områder angitt på plankartet er således mindre omfattende enn mangelområdene fra dekningsanalysene. Plankartet angir områder i byggesonen med behov for mellomstore parker innenfor 500 meter gangavstand og områder i indre by også med behov for små parker innenfor 250 meter gangavstand, etter planmessig sikring av foreslåtte parker. Det knyttes retningslinjer til disse områdene for å fremme etablering av parker ved større utbygging. I tillegg legges det føringer for utvikling av kommunale eiendommer innenfor områdene, der disse gjennom utvikling til parker kan bidra til å tilfredsstille behovet. Det er ikke angitt områder med behov for små parker (innenfor 250 meter gangavstand) utenfor indre by, siden det i ytre by generelt er større tilgang på fellesområder og private hager; arealer som i mange tilfeller har samme bruk/representerer samme tilbud som små parker. rstatningsareal Grøntplanen har som utgangspunkt at park, natur- og friområder ikke skal omdisponeres til andre formål. I en by med sterk vekst, konsentrert utbyggingsmønster og skiftende arealbehov er det imidlertid realistisk å tro at det kan bli fremmet planforslag i strid med dette. For å sikre at eventuelle omdisponeringer blir erstattet, spesielt når det gjelder arealer som er viktige for barn og unges lek og rekreasjon, har regjeringen vedtatt rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. I planen tas det sikte på å følge opp de rikspolitiske retningslinjene med utfyllende retningslinjer om omdisponering av park, natur- og friområder. I retningslinjene stilles det krav til dokumentasjon og konsekvensvurdering i forbindelse med forslag til omdisponering av park, natur- og friområder. I områder med behov for nye parker vil det ikke være godt nok å erstatte et eventuelt omdisponert park, natur- og friområde, men det forutsettes en tilførsel av grøntareal. Planen foreslår egne retningslinjer for omdisponering av park, natur- og friområder i disse områdene. I retningslinjene stilles krav til erstatningsarealets kvalitet, lokalisering og egnethet, og krav om oppfølging i form av samtidig planmessig sikring av arealet. Støy og stille områder Kommunens utpekte stille områder, slik de framkommer i Handlingsplan mot støy i Oslo , vises på kart 4.2. Avgrensningen av områdene er revidert høsten For å sikre at støynivået i de stille områdene hensyntas, foreslås en retningslinje som skal ivareta at intensjonene i Handlingsplanen og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, legges til grunn ved forslag om nye eller utvidelser av eksisterende støykilder. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 55

56 Lysakerelvkorridoren Mærradalsbekk-koridoren Hoffselvkorridoren Bygdøy Frognerelvkorridoren Hovinbekkkorridoren Slottsparken Akerselvkorridoren Alnaelvkorridoren Akershus Festning kebergsletta Østensjø miljøpark Ljanselvkorridoren Hvervenbukta Stille område Viktig forbindelse i korridorene ± km Kart 4.2 Stille områder i Handlingsplan mot støy i Oslo , og senere revidert høsten Hovedturveinett Prinsippet om et sammenhengende grønt nettverk er lagt til grunn for planens forslag til bevaring og videreutvikling av hovedturveinettet. Revidert nett bygger på det overordnede turveinettet fra Grøntplanen i 1993, med noen mindre justeringer. Det er lagt opp til at framtidige turdrag (se definisjon kap. 1.6) i stor grad holdes atskilt fra traséene for hovedsykkelveinettet. I planen er det skilt mellom nåværende turvei, framtidig turvei, framtidig turdrag med prinsipptrasé og andre viktige gangforbindelser. I tillegg angis 22 krysningspunkter som bør sikres (se kart 4.3). Lenker i hovedturveinettet markert som nåværende turvei er strekninger som er planmessig sikret, men ikke nødvendigvis opparbeidet. Lenker markert som framtidige turveier foreslås sikret i Grøntplanen eller forutsettes sikret i annet pågående planarbeid. Av disse foreslås 13 lenker (3,3 løpekilometer) sikret i Grøntplanen, mens én manglende lenke (0,5 løpekilometer) inngår i område som foreslås båndlagt for regulering til friområde og byggeområde. Ni lenker (11 løpekilometer) forutsettes sikret i pågående reguleringsplaner. Viktige lenker i hovedturveinettet der det ikke er fastsatt en endelig trasé er vist som framtidige turdrag med prinsipplassering. Det foreslås retningslinjer som skal bidra til at turdragene sikres ved byutvikling i disse områdene. Samlet lengde av nåværende og framtidige turveier og andre viktige gangforbindelser utgjør 350 km hvorav 230 km går gjennom planmessig sikrede turdrag. Det presiseres at ikke alle lenkene i turveinettet er opparbeidet. 56 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

57 Krysningspunkt Framtidig turvei Nåværende turvei Prinsipptrase for framtidig turdrag Annen viktig gangforbindelse ± 3 km Kart 4.3 Hovedturveinettet i Oslos byggesone. Turdrag Turveiene skal gå i turdrag som gir varierte opplevelser med grønne omgivelser. Det er stor variasjon i hva som er mulig å få til av bredder på turdragene i ulike deler av byen. I henhold til DN Håndbok 23:2003 sikrer en bredde på 30 meter et godt fungerende turdrag som er tydelig lesbart, grønt og gir en opplevelse av å være skjermet fra tilliggende bygg og anlegg. Bredden gir gode muligheter for en bevisst utforming av turdraget og landskapstilpasning av turveien. Bredden sikrer også mulighet for etablering og bevaring av ønsket vegetasjon og en bevisst terrengforming. For framtidig turdrag vist med prinsipptrasé på plankartet stilles det i retningslinjene krav om en minimumsbredde på 30 meter. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 57

58 I turdrag som er smalere enn 30 meter gir bredden i mindre grad mulighet for egendefinering av turdraget. Opplevelsen av smale turdrag vil være avhengig av utforming av tilliggende soner; om det er private hager/utearealer med mye grønt eller om det er bygninger helt inntil, om avgrensningen mellom privat og offentlig er tydelig eller om turdraget oppleves udefinert og/eller privatisert. Turdraget kan fungere godt dersom avgrensningen er tydelig, og det går et entydig opplevelsesmessig skille mellom private og offentlige arealer. For turveier som går i turdrag smalere enn 30 meter, som er mer sårbare for tiltak langs turdraget, er det foreslått en retningslinje om byggefritt område innenfor en sone på 10 meter fra turdraget. Tidligere vedtatte reguleringsplaner vil fortsatt gjelde, men retningslinjen gir signaler om at sonene bør beholdes byggefrie. utredningssone turdrag (< 30m) utredningssone byggefritt område (10m) byggefritt område (10m) Turdrag smalere enn 30 meter med utredningssoner og byggefrie områder på 10 meter inntil turdraget. Her vil det være restriksjoner på nye tiltak. Figur 4.2 Hensynssone langs turdrag. Andre viktige gangforbindelser Det er ønskelig å sikre og utvikle viktige gangforbindelser mellom turdrag, og mellom turdrag og andre sentrale deler av Oslos blågrønne struktur. Viktige gangforbindelser omfatter forbindelser i områder der omgivelsene ikke muliggjør etablering av et turdrag, men der det likevel anses hensiktsmessig å vise en trasé på plankartet. Viktige gangforbindelser bidrar til å opprettholde en sammenheng/kontinuitet i turveinettet. Forbindelsene følger vanligvis smett eller fortau langs veier, gater og jernbanelinjer. Der det er mulig å velge ulike gangforbindelser, er de mest trafikksikre, støyfrie og grønne forbindelsene valgt. Det er lagt opp til retningslinjer som bidrar til en grønn og trygg utforming i forlengelsen av turdragene. Krysningspunkter Krysningspunkter defineres der turveien møter en større kjørevei, jernbane eller T-bane hvor turveikrysningen i dag ikke har en planmessig løsning. Krysningspunktene er markert på plankartet og det er knyttet retningslinjer til dem. Det har blitt lagt vekt på at turveiene skal synliggjøres og gis prioritet. Aktuelle tiltak kan være regulering av gangbro, undergang eller liknende. I tillegg til krysningspunktene markert på plankartet er det et generelt krav om at det skal legges vekt på trafikksikkerhetstiltak der turveier krysser trafikkerte veier, gater og baner Vassdrag ksisterende vassdrag I planforslaget legges det til rette for at åpne strekninger av elver, bekker, vann, dammer og tjern skal bevares. Det foreslås å differensiere på krav til byggefrie belter langs vassdrag i tråd med forslag til Byøkologisk program Begrunnelsen for dette er at det anses som noe urimelig med et like strengt krav til byggefritt belte langs de minste bekkene som de største elvene. På bakgrunn av dette foreslås det retningslinjer som skal sikre at det etableres et byggefritt belte på hver side av alle vassdrag på minimum 20 meter langs alle hovedløp og 12 meter langs alle sidebekker. Det er lagt opp til at karakteren i de enkelte områdene skal 58 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

59 vektlegges i vurderingen av omsøkte tiltak og nye planer, og at områdene så langt mulig skal være tilgjengelige for allmennheten. Innenfor det byggefrie beltet bør det også sikres nødvendig areal for kantvegetasjon. Gjenåpning av vassdrag I forbindelse med planarbeidet er det laget en utredning om hvilke deler av Oslos vassdrag innenfor byggesonen som kan være aktuelle å gjenåpne (se vedlegg 6). Utredningen har tatt for seg alle hovedvassdragene i byggesonen med unntak av Alna og Lysakervassdraget som er gjenstand for egne kommunedelplaner. Forslag til gjenåpning av Hovinbekken gjennom nsjøområdet (Bjørbekk & Lindheim 2008). I utredningen har hovedvassdragenes hovedløp blitt tillagt større betydning enn sidebekkene og de har derfor fått andre utvelgelseskriterier. Bakgrunnen for at en tillegger gjenåpning av hovedløpene ekstra betydning, er at det vil skape sammenhengende blågrønne korridorer som kan binde Marka sammen med fjorden. Langs alle hovedløpene ønskes det en gjenåpning på alt som er lukket, så langt det er mulig i forhold til eksisterende situasjon og potensial for framtidige endringer i bebyggelses- og infrastruktur. Gjenåpning av sidebekker vil kunne berike og utdype de blågrønne korridorene som hovedløpene utgjør. I mange tilfeller kan de mindre bekkene binde grøntområder sammen eller bidra til å øke verdien i et grøntområde. Utvelgelsen av hvilke sidebekker som er aktuelle å gjenåpne er gjennomført etter følgende kriterier: at sidebekken har en betydning for den overordnede allment tilgjengelige grønnstrukturen at sidebekken er aktuell å gjenåpne i forhold til eksisterende ledningsnett og vannføring at det vurderes som teknisk mulig å gjenåpne sidebekken i forhold til omgivelsene den ligger i Sidebekker som ut fra tekniske forhold, vannføring og vannkvalitet kunne være aktuelle å gjenåpne, men som ikke har betydning for den allment tilgjengelige grønnstrukturen er dermed ikke blitt valgt ut i denne sammenheng. Det betyr ikke at de ikke er aktuelle å gjenåpne som ledd i bedring av vannkvalitet, overvannshåndtering, biologisk mangfold og som lokalt miljøopprustningsprosjekt. Det er foreslått en generell bestemmelse som skal sikre at gjenåpningsmuligheter alltid kartlegges og beskrives ved tiltak som berører lukkede elver og bekker. På bakgrunn av overnevnte kriterier vurderes 22 lukkede sidebekker og strekninger langs hovedløpene som aktuelle for gjenåpning, og foreslås gjenåpnet i Grøntplanen. nkelte av disse strekningene er allerede gjenstand for pågående planarbeid hvor gjenåpning av Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 59

60 Foreslås åpnet i Grøntplanen Foreslås åpnet i KDP Alna Miljøpark Planmessig sikret gjenåpning km 7 ± Kart 4.4 Kartet viser lukkede elvestrekninger og sidebekker som foreslås gjenåpnet som ledd i en videreutvikling av byens blågrønne struktur Mærradalsbekken 2 Hoffseterbekken 3 Makrellbekken 4 Frognerelva v/frognerkilen 5 Frognerelva v/frognerparken 6 Nilserudbekken/Havnajordebekken 7 Damefallbekken 8 Hovinbekken v/friområde i Oreliveien 9 Glassbergbekken 10 Refstadbekken 11 Ljanselva v/fiskevollbukta 12 Ljanselva v/hauketo 13 Lusetjernbekken 15 Bølerbekken 16 Rustadbekken 17 Bånkallbekken 18 Julsbergbekken 19 Svarttjernbekken/Romsåsbekken 20 Gransbekken 20 Gransbekken/Bakåsbekken 21 Lindebergbekken 22 Veitvetbekken/Sandåsbekken 23 Trosterudbekken/Haugerudbekken/ Dedichenbekken 24 Tvetenbekken 25 Østensjøbekken 26 Svartdalsbekken 27 Tokerudbekken 28 Alna 29 Furusetbekken 30 Hoffselva 31 Gaustadbekken 32 Hovinbekken - Bjerkedalen 33 Hovinbekken mellom Oreliveien 30 og Risløkkvien Hovinbekken - Teglverkstomta 35 Hovinbekken - njsø 36 Hovinbekken - Jordal Amfi/Klosterenga 37 Akerselva - nord for sporområdet 38 Akerselva - sør for sporområdet vassdraget vil kunne bli sikret. I tillegg er det tilknyttet retningslinjer for å sikre gjenåpning av ti sidebekker til Alna som er vurdert i arbeidet med kommunedelplan for Alna Miljøpark. De foreslåtte strekningene vises på kart 4.4. Aktuelle lukkede bekker innenfor Gjersrud - Stensrud området bør vurderes gjenåpnet i forbindelse med planlegging av området. lve- og bekkegjenåpningene er vist med prinsipptrasé på plankartet. Detaljert trasé, utforming og teknisk løsning for gjenåpningen forutsettes avklart ved detaljregulering-/prosjektering. Det er foreslått retningslinjer for å sikre at gjenåpnede bekker og elver får høy kvalitet. Det legges til rette for at utforming og løsning for gjenåpnet vassdrag må vurderes i forhold til omgivelsene. 60 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

61 Forslag til gjenåpning av Mærradalsbekken i Hovseterdalen (13.3 Landskapsarkitekter AS og NO.ARCH. AS). Aktsomhetssoner rundt elveløp og dammer Områdene langs elvene er i likhet med turdragene viktige for naturopplevelser og for å skape sammenhengende grønne nettverk. lvedragene har særlige landskapsmessige og økologiske verdier og det foreslås derfor en aktsomhetssone med bredde på 100 meter langs hovedvassdragenes hovedløp, med retningslinjer for å sikre landskapsverdier, økologiske og opplevelsesmessige verdier. Det er ikke avsatt aktsomhetssone langs Alna og Lysakerelva da disse ivaretas i pågående planarbeider. Det foreslås også lagt en 100 meters aktsomhetssone rundt dammer registrert i kommunens naturdatabase for å sikre habitatet for rødlistede amfibiearter Gravlunder Planen sikrer at alle etablerte gravlunder innenfor byggesonen blir opprettholdt og videreutviklet som viktige grøntområder med stille parkpreg. Dagens regulerte gravlundsareal foreslås i hovedsak opprettholdt. t unntak er regulert gravlundsareal ved Vestre Aker kirke der det foreslås å sikre arealet som park, natur- og friområde i planen. Bakgrunnen for dette er at Gravferdsetaten har stilt området til disposisjon for annen bruk da det ikke er egnet til gravlund. Fem opparbeidede gravlunder (Grefsen, Bekkelaget, Vestre gravlund, del av Ris urnelund og Gamle Aker gravlund) er ikke regulert til grav- og urnelund. Disse foreslås sikret som grav- og urnelund i planen, jf. liste i vedlegg I og vedlegg 7. På Voksen er det identifisert mulige interessekonflikter mellom gravlund og natur- og rekreasjonsverdier. På Klemetsrud kan grunnforholdene gjøre framtidig gravlund vanskelig. Disse temaene behandles ikke i foreliggende plan. Dersom gravlundsareal skal omdisponeres må dette behandles i egne planer. Det er foreslått en bestemmelse om at omregulering til grønnstruktur skal prioriteres høyt, dersom gravlundsareal skal omdisponeres. I Grøntplanen foreslås ingen nye gravlunder. Behovet for eventuelle nye gravlunder forutsettes behandlet i egen plan. For å sikre gravlundene som grøntområder med stille preg foreslås det en bestemmelse om at anbefalte støygrenser for utendørs oppholdsareal i retningslinje T-1442 eller senere retningslinje som erstatter denne, skal gjelde. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 61

62 4.2.5 Kolonihager Alle kolonihagene er planmessig sikret med formål byggeområde kolonihage. Planen legger opp til at gjeldende regulering opprettholdes, og at områdene bevares som viktige grøntområder og kulturminner. Det er foreslått en bestemmelse om at kolonihageområdene bør være tilgjengelige for allmenn gjennomgang Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) tt område, gnr 94 bnr 211 og 101, Hagaløkka 8, foreslås avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (se kart 4.1). Området er i dag regulert til bolig og ligger inntil en fjellskrent som inngår i Marka. I henhold til rapport fra NGI av er området rasutsatt. Det framgår av rapporten at det er behov for omfattende sikringstiltak på eiendommene for at de skal kunne bebygges, og den nordligste delen ligger innenfor faregrensen for steinsprang. På grunn av rasfaren forslås en bestemmelse som fastsetter at området ikke kan bebygges. Områdets reguleringsstatus og avgrensning framkommer av hhv. liste i vedlegg I og vedlegg Ivaretakelse av blågrønne verdier i hele byggesonen Trær og vegetasjon Trær og vegetasjon har en viktig betydning i byen, ikke minst for oppfattelsen av Oslo som en grønn by. Det vises til nærmere beskrivelse av dette i kap Ved fortetting i byggeområdene, spesielt i småhusområdene, bør trær og annen verdifull vegetasjon i størst mulig grad bevares. Det foreslås en generell bestemmelse som stiller krav til bevaring og dokumentasjon av konsekvenser for vegetasjon ved tiltak innenfor disse områdene. I tillegg til private eiendommer, har kommunen også en utfordring med bevaring av trær på sine egne eiendommer. For kommunale eiendommer er det derfor foreslått retningslinjer som sikrer at det som hovedregel ikke felles trær, og at trær gjenplantes dersom eksisterende trær må felles. Langs kommunikasjonsårene bør eksisterende alléer, trerekker og store enkelttrær bevares, men det er også behov for videreutvikling og nyplanting. I planforslaget er det tilrettelagt for treplanting langs utvalgte gater og veier, angitt som viktige kommunikasjonsårer på plankartet. Treplanting vil bidra til å styrke disse gatene og veiene som overordnet viktige trafikkårer og Ring 3 RV168 RV4 RV Ring 2 6 Figur 4.3 Treplatning langs viktige kommunikasjonsårer. 62 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

63 grønne byrom. Forslaget vil dessuten bidra til å øke antall trær innenfor byggesonen samtidig som det vil være positivt for miljø og luftkvalitet langs disse strekningene. Det er lagt til grunn fem hovedprinsipper for hvilke viktige gater og veier som skal ha treplanting: 1) Ring 2/Kirkeveiringen er den sentrale og storslagne byboulevarden som går gjennom indre bys ytre del og markerer overgangen mellom den historisk tette og åpne byen. 2) Ring 3 er den ytre grønne rammen rundt byen. 3) 6, 18, Trondheimsveien (Rv 4), Østre Aker vei (Rv 163) og Sørkedalsveien (Rv 168) er grønne hovedinnfartsårer fra bygrensen inn mot byen. 4) Radiale, eldre ferdselsårer mellom Ring 3 og Ring 2 er portaler til den historiske tette byen som markerer retningen mot sentrum. t forsterket grønt preg underbygger dette. 5) I indre by føres de radiale ferdselsårene/ strøksgatene innenfor Ring 2 mot sentrum som forlengede grønne årer ned mot fjorden. De viktige kommunikasjonsårene er tilknyttet retningslinjer som angir krav til planting av trær ved gjennomføring av større tiltak. Det betyr for eksempel at etablering av nye kollektivfelt vil kunne utløse krav til treplanting, mens mindre tiltak som gatemøblering, skilting ol. ikke vil utløse et slikt krav. Noen av de utvalgte strekningene har allerede et betydelig innslag av trær (som for eksempel Ring 2). Her må eksisterende alléer og trerekker opprettholdes, forvaltes, videreutvikles eller reetableres, eksempelvis ved at hull tettes. I andre gater og veier handler det om å innføre trær som et nytt positivt element i gatetverrsnittet. Allébeplantning langs Ring 2, Chr. Michelsens gate. Som del av oppfølgingsoppgave 1, bydelsvise parkplaner, foreslås det utarbeidet treplaner for de ulike bydelene. I treplanene må det gås videre med å detaljere og gi føringer for treplanting langs de viktige kommunikasjonsårene som er angitt i Grøntplanen. For kommunikasjonsnettet for øvrig bør vegetasjon benyttes som estetisk og forurensningsdempende element. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 63

64 Figur 4.4 To ulike prinsipper for etablering av vegetasjon langs kommunikasjonsårer, enten med langsgående allérekker eller ved å etablere pocketparks (Asplan Viak 2009). Tunnelåpninger er spesielt luftforurensningsutsatte områder og for disse foreslås det retningslinjer for å sikre at det etableres vegetasjon som buffer mot forurensning. Figur 4.5 tablering av vegetasjonsskjerm mellom boligområder og tunnelmunninger eller grønn rensemaskin bestående av flersjiktet vegetasjon og vann i dagen (Asplan Viak 2009). For videre arbeid knyttet til trær vises det til forslag til oppfølgingsoppgave 9, sikre viktige trær. n av deloppgavene, som omhandler juridiske verktøy og rutiner for bedre beskyttelse av trær, er allerede igangsatt av Plan- og bygningsetaten. I tillegg foreslås det at Friluftsetaten får ansvar for å organisere et arbeid for forvaltning av trær på kommunale områder. Landskap I planen er det foreslått en generell bestemmelse for å sikre at tiltak som påvirker karakteristiske, overordnede landskapstrekk hensyntar viktige siktakser og at de plasseres og utformes med høy arkitektonisk kvalitet. Det er også viktig at alle tiltak gis en god landskapsmessig tilpasning og at de bidrar til å forsterke byens ulike karakterer. Det er gitt retningslinjer som ivaretar at landskapshensyn kommer inn som et tema tidlig i plan- og byggesaker og at det ved større tiltak utarbeides egen landskapsanalyse. 64 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

65 I tillegg er landskapsmessige viktige grøntområder ivaretatt i planen dels ved forslag til planmessig sikring av konkrete områder (Trosterudskråningen) og dels ved opprettholdelse av eksisterende sikring. Områder med viktige naturverdier For områder som er registrert i kommunens naturdatabase er det foreslått egne bestemmelser som stiller krav til bevaring og dokumentasjon. Grad av restriksjoner som skal legges på tiltak i disse områdene er differensiert etter hvilken verdistatus områdene har i naturdatabasen (nasjonal, regional eller lokal verdi). Lokalklima og lokal luftkvalitet Revidert plan fokuserer i større grad enn 1993-planen på grønnstrukturens betydning for lokalklima og lokal luftkvalitet. Grøntområder og vassdrag som har en svært viktig lokalklimatisk og luftkvalitetsmessig betydning sikres gjennom planen. I tillegg foreslås det generelle bestemmelser for å ivareta lokalklimatiske forhold ved fortetting i byggesonen. Dette innebærer blant annet at ny bebyggelse lokaliseres, orienteres og utformes slik at områdets egenventilering opprettholdes og at det etableres nye grøntområder og/eller grønne tak og fasader i lokalklimatisk utsatte områder. Det foreslås også en retningslinje som stiller krav om at det skal utarbeides egen analyse av lokalklima og luftkvalitet ved større utbyggings- og infrastrukturprosjekter. Overvann Vannets naturlige kretsløp må ivaretas for å imøtekomme utfordringene knyttet til den blågrønne strukturen i framtiden. Innføring av tiltak som lokal overvannshåndtering er med på å fordrøye nedbør som igjen kan redusere risiko for flom og ras. Åpne overvannsløsninger bidrar også til at overflatevannet ledes tilbake i grunnen eller vassdrag slik at den naturlige vannbalansen opprettholdes. Dette er viktig med tanke på å oppnå tilfredsstillende vannføring i vassdrag og sidebekker som skal gjenåpnes. På bakgrunn av dette er det foreslått en generell bestemmelse om at lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved alle utbyggingstiltak i byggesonen. ksempel på lokal overvannshåndtering (Bjølsen studentby). Problematiske fremmede plantearter Ved plantevalg i parker og naturområder har det i stor grad blitt benyttet fremmede plantearter. Noen av disse har vist seg å utgjøre en stor eller ukjent risiko for biologisk mangfold ved at de kan erstatte vår hjemmehørende flora. Det bør derfor være et forvaltningsprinsipp ved alle utbyggings- og infrastrukturtiltak at det i størst mulig grad brukes naturlig hjemmehørende planter eller planter som ikke innebærer noe spredningsfare. Det er viktig at det ikke brukes problematiske fremmede plantearter, dvs. plantearter som er vurdert å ha høy økologisk risiko i Norsk Svarteliste (Artsdatabanken 2007) eller plantearter som forventes å ha høy økologisk risiko. I tillegg er det behov for å ta spesielle hensyn ved håndtering av masser som kan inneholde problematiske fremmede plantearter. Det er foreslått en generell retningslinje om dette i Grøntplanen som ivaretar dette. Vegetasjonsrikt utbyggingsområde Det er gitt en egen retningslinje for Gjersrud - Stensrud området. Intensjonen er å bidra til at prinsipper som legges til grunn i Grøntplanen også legges til grunn i det videre planarbeidet for området. Dokumentasjonskrav for eksisterende vegetasjon og naturverdier er tatt inn i retningslinjene. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 65

66 4.3 Forslag til bestemmelser og retningslinjer Bestemmelser 1 Avgrensning Planområdet omfatter hele byggesonen som vist på plankart merket: Indre Oslo, datert , revidert Ytre by vest, datert , revidert Ytre by øst, datert , revidert Yte by sør, datert , revidert Oversikt over formål og områder unntatt fra rettsvirkning Byggeområder (pbl 20-4, 1 ledd nr. 1) Park, natur- og friområde Grav- og urnelund Kolonihage Landbruks-, natur- og friluftsområde (pbl 20-4, 1.ledd nr. 2) Båndlagt område (pbl 20-4, 1. ledd nr. 4) Båndlagt for regulering til friområde og byggeområde Område for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag (pbl 20-4, 1. ledd nr. 5) lv/bekk, dam Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (pbl 20-4, 1. ledd nr. 6) Hovedturvei Annen viktig gangforbindelse Krysningspunkt som krever tiltak Viktige kommunikasjonsårer Unntak fra rettsvirkning (pbl 20-4, 2. ledd pkt. h) - Områder med retningslinjer - Framtidig park - prinsipplassering - Framtidig turdrag - prinsipplassering - Framtidig elv/bekk - prinsipplassering - Område med behov for park ved byutvikling, hhv. min 1 daa og 5 daa - Aktsomhetsone langs elveløp og dammer - Gjersrud - Stensrudområdet 3 Planens rettsvirkning Denne planen opphever tidligere vedtatt Grøntplan av Plankartet og tilhørende bestemmelser er juridisk bindende for planområdet, dersom ikke annet er angitt. ksisterende planer opprettholdes i den grad de ikke er i strid med Grøntplanen. Til bestemmelsene er det knyttet retningslinjer for tiltak i og inntil områder særskilt avmerket på plankartet, samt ved andre tiltak i byggesonen. 4 Tiltak Med tiltak i denne planen menes tiltak etter plan- og bygningsloven. 5 Generelle bestemmelser for hele byggesonen 5.1 Landskap Tiltak som påvirker karakteristiske, overordnede landskapstrekk skal plasseres og utformes med særlig høy arkitektonisk kvalitet, og slik at viktige siktakser hensyntas. Tiltak skal gis en god landskapsmessig tilpasning og bidra til å forsterke områdets karakter. 66 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

67 5.2 Områder med viktige naturverdier I områder hvor det er registrert naturverdier med nasjonal verdi i kommunens naturdatabase tillates ikke tiltak som kan forringe naturverdiene. I områder hvor det er registrert naturverdier med regional verdi i kommunens naturdatabase skal det foreligge særlige grunner for å tillate tiltak som kan forringe naturverdiene. I områder hvor det er registrert naturverdier med lokal verdi i kommunens naturdatabase skal tiltak som kan forringe naturverdiene søkes unngått. For verneverdige kulturminner og kulturmiljøer angitt på Byantikvarens Gule liste, som helt eller delvis faller sammen med lokaliteter i kommunens naturdatabase, skal hensynet til naturverdiene balanseres mot hensynet til skjøtsel, vedlikehold og annen ivaretakelse av kulturminneverdiene. Henvisning til kommunens naturdatabase samt Byantikvarens Gule liste skal forstås som registreringene gjeldende på vedtakstidspunktet for denne plan. 5.3 Lokalklima og lokal luftkvalitet Utbyggingsprosjekter skal tilrettelegge for byens egenventilering gitt av terrengfall og elvedrag. Det skal ikke legges bygninger på tvers av elveløp eller terrenginnsnevringer langs dal- og elvedrag. Ved større utbyggingstiltak i dalbunnssoner skal det etableres grøntområder, grønne tak og/eller fasader som filtrerer avgasser og virker temperaturutjevnende uten at de forhindrer kaldluftdrenasje. ksisterende grønne kiler fra åssidene og ned mot dalbunnen bør bevares og forsterkes. 5.4 Trær og vegetasjon Trær og vegetasjon i byggeområder Tiltak skal plasseres og utformes slik at store trær og annen verdifull vegetasjon kan bevares. Det skal avsettes tilstrekkelig plass for utvikling av rotsystem og krone (rotsonen tilsvarer minst treets kronediameter). Trær langs viktige kommunikasjonsårer Tiltak skal plasseres og utformes slik at eksisterende alléer, trerekker og store enkelttrær kan bevares. Langs strekninger hvor det i dag ikke er trær, eller hvor det er behov for supplering, skal det i forbindelse med større tiltak plantes trær i allé, trerekker, grupper eller enkeltvis, forutsatt at viktige bevaringshensyn samtidig ivaretas. Treplantingsprinsipp og artsvalg skal vurderes og begrunnes i forhold til landskaps-, byrom og kulturmiljøhensyn. For gater og veier på Byantikvarens Gule liste gjeldende på vedtakstidspunktet for denne plan, skal tiltak etter denne bestemmelsen forelegges Byantikvaren for uttalelse før vedtak og realisering. 5.5 Utbygging av ny infrastruktur Ved tiltak som omfatter veier, baner, kabeltraséer, rørsystem m.v. som krysser eller berører vassdrag og friområder skal tiltaket lokaliseres og utformes slik at den økologiske sammenhengen langs vassdraget søkes opprettholdt og styrket. Mulighet til å krysse eller ferdes langs vassdraget må sikres. 5.6 Overvann Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av alle tiltak. 5.7 Gjenåpning av vassdrag Der nye tiltak i vesentlig grad berører lukkede elver eller bekker skal gjenåpning i størst mulig grad sikres. Krav om gjenåpning skal vurderes på grunnlag av tiltakets formål, størrelse og utstrekning. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 67

68 6 Park, natur- og friområde 6.1 Tiltak i park, natur- og friområder Innenfor disse områdene tillates kun tiltak, herunder terrenginngrep, som ikke vanskeliggjør områdets bruk som park, natur- og friområde. Ved tiltak skal eksisterende verdifulle landskapsformer og naturlig vegetasjon bevares. I områder hvor det er lite naturlig vegetasjon skal naturvegetasjon gjenskapes. 6.2 Hensyn til kulturminner For områder som er registrert i Byantikvarens Gule liste over verneverdige kulturminner og kulturmiljøer og Riksantikvarens database over automatisk fredete kulturminner, gjeldende på vedtakstidspunktet for denne plan, skal tilrettelegging for ferdsel og opphold balanseres i forhold til kulturminneinteressene. Nye tiltak skal lokaliseres og utformes slik at viktige bevaringshensyn kan sikres. Tiltak på disse områdene skal forelegges Byantikvaren for uttalelse før vedtak og realisering. 7 Grav- og urnelund tablerte grav- og urnelunder skal opprettholdes og videreutvikles i sin rolle som viktige grøntområder med stille parkpreg. Dersom områdene vurderes omregulert skal nye tiltak lokaliseres og utformes slik at eksisterende grønnstruktur kan ivaretas. Den til enhver tid gjeldende Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) eller senere retningslinje som erstatter denne skal gjelde for grav- og urnelunder. 8 Kolonihager ksisterende kolonihageområder skal bevares som viktige grøntområder og kulturminner. Områdene skal i størst mulig grad være allment tilgjengelige for gjennomgang. 9 Hovedturvei Turveiene skal gå i turdrag som gir varierte opplevelser med grønne omgivelser. Ved kryssing av trafikkerte veier/gater og banespor skal det legges særlig vekt på trafikksikkerhetstiltak. Universell uforming skal legges til grunn ved etablering av turvei eller andre opparbeidingstiltak i turdragene. Tiltak for universell utforming skal balanseres i forhold til viktige landskaps-, natur- og kulturminneverdier. Der hovedsykkelvei lokaliseres i turdrag skal hovedsykkelveien ha felles trasé med turveien. I slike tilfeller skal det sikres løsninger som ivaretar både transportsyklister, fotgjengere og parkbrukere. 10 Landbruks- natur- og friluftområde Området tillates ikke bebygd. 68 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

69 4.3.2 Retningslinjer R 1 Felles retningslinjer for hele byggesonen R 1.1 Landskap Landskapshensyn skal vurderes i tidlig fase av plan- og byggesaksprosesser. Ved større tiltak skal landskapsmessige konsekvenser alltid beskrives og vurderes. Behovet for utarbeiding av egen landskapsanalyse skal vurderes. Det skal redegjøres for eventuelle avbøtende tiltak. R 1.2 Områder med viktige naturverdier Før tiltak eventuelt tillates i områder hvor det er registrert naturverdier med regional og lokal verdi i kommunens naturdatabase skal naturverdiene være grundig utredet og vurdert. I områder hvor det er registrert naturverdier med regional verdi i kommunens naturdatabase skal tiltak som hovedregel underordnes naturverdiene. Det skal gjennomføres avbøtende tiltak for å forebygge skade på naturforekomsten av tiltaket. I områder hvor det er registrert naturverdier med lokal verdi i kommunens naturdatabase skal tiltak avveies i forhold til naturverdiene. Avbøting av skade og ulempe for naturverdiene skal vurderes. Henvisning til kommunens naturdatabase skal forstås som databasen gjeldende på vedtakstidspunktet for denne plan. For alle typer fredete kulturminner gjelder kulturminneloven og fredningsbestemmelsene for de enkelte lokalitetene foran kommunedelplanens bestemmelser. R 1.3 Lokalklima og lokal luftkvalitet For større utbyggings- og infrastrukturprosjekter skal det sammen med reguleringsplan utarbeides en analyse av tiltakets konsekvenser for lokalklima og lokal luftkvalitet. Analysen skal dokumentere hvordan grønnstruktur kan benyttes som leskjerm mot vind og forurensing. R 1.4 Trær og vegetasjon Trær og vegetasjon i byggeområder I reguleringsplaner skal store trær og annen verdifull vegetasjon dokumenteres og sikres. I byggesaker skal det som del av utomhusplanen utarbeides marksikringsplan som viser tiltak for sikring av verdifull vegetasjon i bygge- og anleggsperioden. ksisterende og nye trær, samt annen verdifull vegetasjon, skal avmerkes på utomhusplanen/marksikringsplanen. For mindre tiltak som ikke endrer utomhusarealet kan kommunen forenkle kravet til dokumentasjon. På kommunale eiendommer skal det som hovedregel ikke felles store trær. Nødvendig skjøtsel tillates. For hvert tre som felles på kommunal grunn bør det gjenplantes minst ett nytt tre, som gis gode vekstforhold. Dersom ikke gjenplanting er mulig på opprinnelig voksested, bør gjenplanting gjøres et annet sted i nærheten. Trær som utgjør en sikkerhetsrisiko kan felles. Det skal tas spesielle hensyn til store og gamle trær slik at disse kan leve så lenge som mulig. Trær og vegetasjon langs kommunikasjonsårer Alléer, trerekker og store enkelttrær langs gater og veier bør bevares. Ved tiltak, herunder omlegging eller utvidelse av gater og veier, skal konsekvenser for eksisterende vegetasjon og trær langs den aktuelle strekningen dokumenteres. Tidligere alléer og trerekker bør gjenplantes og gis gode vekstforhold. Manglende trær i eksisterende alléer og trerekker bør suppleres. Ved tiltak som medfører omlegging eller etablering av større kommunikasjonsårer skal det utarbeides analyser av omkringliggende landskap og eksisterende vegetasjon. Vegetasjon som foreslås bevart, fjernet, og nyplantet skal avmerkes og dokumenteres i marksikringsplan. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 69

70 Vegetasjon bør benyttes som estetisk og forurensningsdempende element ved utbygging av kommunikasjonsnettet. Vegetasjon bør etableres i flere sjikt for å dempe forurensing og skjerme bakenforliggende områder. Antatt filtreringseffekt og konsekvenser knyttet til vind i det aktuelle området skal dokumenteres ved søknad om tillatelse. Ved utforming av alle typer trafikkanlegg (rundkjøringer etc.) bør muligheter for bruk av permeable flater og vegetasjon vurderes og dokumenteres i overvannshåndteringsplan. Vegetasjonsbruk ved tunnelåpninger Tunnelprosjekter bør planlegges med flersjiktet vegetasjon ved tunnelåpningene som buffer mellom tunnel og byggeområder der det er mulig og ønsket ut fra landskapsarkitektoniske vurderinger. R 1.5 Utbygging av ny infrastruktur Ved tiltak for infrastruktur som krysser eller berører turdrag, elv, bekk eller annen grønnstruktur skal konsekvenser for natur og rekreasjon dokumenteres. R 1.6 Lokal overvannshåndtering Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann. System for håndtering av overvann bør utnyttes som opplevelses- og estetisk element i grønnstrukturen. System for lokal overvannshåndtering må dimensjoneres slik at det tas høyde for fremtidige klimaendringer og forventede endringer i nedbørsmønster. tablering av grønne tak skal vurderes som del av den lokale overvannshåndteringen. R 1.7 Lokale gangatkomster Lokale gangatkomster til Marka og større park, natur- og friområder bør sikres i reguleringsplan. Ved søknad om tillatelse til tiltak bør det redegjøres for eksisterende lokale atkomster/ tråkk som tiltaket berører. R 2 Park, natur- og friområde R 2.1 Hensyn til kulturminner Ved iverksetting av tiltak innenfor park, natur- og friområder plikter tiltakshaver å undersøke om tiltaket vil innvirke på automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminneloven 9. Tiltak og forvaltning knyttet til kulturbetinget vegetasjon bør skje i samsvar med skjøtselsplan. R 2.2 Inntil park, natur- og friområde Planer og tiltak som foreslås på eiendommer som grenser inntil eller på annen vesentlig måte berører park, natur- og friområde skal hensynta og dokumentere konsekvenser for natur-, landskaps- og rekreasjonsverdier, solforhold, støy, utsikt, naturopplevelse og tilgjengelighet til områdene. Tiltak bør utformes slik at det er et tydelig skille mellom offentlig og privat areal. Tiltak som medfører at park, natur- og friområder oppleves som privatisert bør unngås. tablering av eventuelle nye kommunikasjonsanlegg bør gi redusert barriereeffekt. Ved etablering av nye eller utvidelse av eksisterende støykilder som kan påvirke støyforholdene i utpekte stille områder i kommunens Handlingsplan mot støy, skal det dokumenteres at støyforholdene for områdene ikke forverres. Det bør også redegjøres for hvordan støyforholdene kan søkes forbedret i tråd med ambisjonene for utendørs støynivå i Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) eller senere vedtatte retningslinjer som erstatter denne. R 2.3 Krav til nye parker Nye parker bør lokaliseres på steder med gode solforhold, god utsikt, og på steder med eksisterende natur- og landskapskvaliteter eller med gode vilkår for vegetasjonsutvikling. Ved lokalisering av nye parker bør det vurderes hvordan parken kan bidra til bedre lokalklima og luftkvalitet for nærliggende områder. 70 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

71 Det skal dokumenteres hvordan ny park kan supplere eksisterende grønnstruktur i nærområdet både når det gjelder bruks- og naturinnhold. Lokalisering, avgrensing og utforming av parken bør legge til rette for allsidig bruk og ulike alders- og brukergrupper. Parken bør utgjøre et sammenhengende areal, og ha en utstrekning og form som ivaretar allmenn tilgjengelighet og et åpent uttrykk. Parken bør ha en tydelig avgrensing mot private arealer, og bør i størst mulig grad grense til eller ha god romlig tilknytning til offentlig gate eller gang/sykkelvei. Parkens hovedfunksjoner bør være tilgjengelig for alle. Hovedatkomster/-gangveier bør ikke ha større terrengfall enn 1:20. Parken bør reguleres til friområde og være tilgjengelig for allmennheten. Nye parker kan ikke erstatte krav til private uteoppholdsarealer. Det bør gjennom rekkefølgekrav sikres at parken ferdigstilles parallelt med bebyggelsen. R 2.4 Norm for minimumsdekning av parker Hele byggesonen bør være dekket av planmessig sikrete parker innenfor angitte gangavstander langs offentlig vei. Det differensieres mellom indre og ytre by, der både punkt 1 og 2 må være sikret i indre by og punkt 2 må være sikret i ytre by: 1. Park på minimum 1 dekar innenfor 250 meter gangavstand 2. Park på minimum 5 dekar innenfor 500 meter gangavstand R 2.5 Utvikling av park innenfor hele byggesonen Ved tiltak som omfatter m 2 BRA eller mer, eller i områder hvor det gjennom parallelle utviklingsprosjekter planlegges utbygging av totalt m 2 BRA eller mer, skal det dokumenteres hvordan R 2.4, punkt 1 ivaretas. Dokumentasjonen skal også inneholde en vurdering av parksituasjonen i området med hensyn på parkenes kvaliteter i forhold til R 2.3 og parkenes kapasitet i forhold til befolkningen i området. Dersom det ikke kan dokumenteres at parksituasjonen er tilfredsstillende har kommunen anledning til å kreve sikring av parker. Kommunen har anledning til å kreve større park avhengig av størrelsen på tiltaket. R 2.6 Innenfor områder med behov for park I disse områdene tillates ikke omdisponering av etablerte eller egnede lekearealer for barn og unge, med mindre det dokumenteres at ny utbygging vil føre til en bedret totalsituasjon for barns lek/grønnstrukturen i området. Uttalelse fra representant for barn og unge i plansaker skal tillegges særlig vekt i vurderingen. R 2.6a Innenfor område med behov for park på minimum 5 dekar Ved tiltak som omfatter m 2 BRA eller mer, eller i områder hvor det gjennom parallelle utviklingsprosjekter planlegges utbygging av totalt m 2 BRA eller mer, skal park etableres i henhold til R 2.4, punkt 2, og med kvaliteter i henhold til R 2.3. Ved tiltak som omfatter inntil m 2 BRA, skal det dokumenteres hvordan R 2.4, punkt 2 ivaretas. Kommunen kan kreve at det sikres park på grunnlag av dokumentasjonen. For tiltak som berører/beslaglegger kommunal eiendom skal det vurderes spesielt om R 2.4, punkt 2 kan ivaretas gjennom utvikling av eiendommen til park. R 2.6b Innenfor område med behov for park på minimum 1 dekar Ved tiltak som omfatter m 2 BRA eller mer, eller i områder hvor det gjennom parallelle utviklingsprosjekter planlegges utbygging av totalt m 2 BRA eller mer, skal park etableres i henhold til R 2.4, punkt 1, og med kvaliteter i henhold til R 2.3. Ved tiltak som omfatter inntil m 2 BRA, skal det dokumenteres hvordan R 2.4, punkt 1 ivaretas. Kommunen kan kreve at det sikres park på grunnlag av dokumentasjonen. For tiltak som berører/beslaglegger kommunal eiendom skal det vurderes spesielt om R 2.4, punkt 1 kan ivaretas gjennom utvikling av eiendommen til park. Overnevnte retningslinjer skal ikke være til hinder for tiltak på eksisterende hovedvei og jernbane. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 71

72 R 2.7 Omdisponering av park, natur- og friområder Søknad om dispensasjon fra formålet park, natur- og friområder bør kun unntaksvis innvilges. Som grunnlag for vurdering av forslag til slik omdisponering skal områdets betydning for grønnstrukturen og konsekvenser av foreslått omdisponering dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde beskrivelse av området når det gjelder: områdets landskapsverdi og forholdet til overordnede og lokale landskapstrekk viktige naturverdier og vassdrag i området og omkringliggende område områdets bruk og bruksverdi i forhold til lek, rekreasjon og friluftsliv sammenheng med hovedturveinett, større naturområder og øvrige deler av grønnstrukturen i nærområdet Det kreves særskilt dokumentasjon av forhold omtalt i Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge eller senere retningslinjer som erstatter denne. Ved søknad om dispensasjon fra formålet park, natur- og friområder skal avbøtende tiltak, herunder planmessig sikring av erstatningsareal, inngå. Analyse av nærområdet som viser dekning av parker sett i forhold til befolkningen i området skal framgå. Norm for dekning av parker i R 2.4 bør legges til grunn for vurdering av behov for erstatningsareal. Dersom grøntareal per person er lite og/eller eksisterende parker ikke har tilfredsstillende kvaliteter kan kommunen kreve erstatning også selv om overnevnte normer er tilfredsstilt. Fullverdig erstatningsareal skal sikres i samme reguleringsplan. Med fullverdig erstatningsareal menes at: arealet skal ha en trafikktrygg atkomst, lokalisering og størrelse som kan betjene planlagt prosjekt og nærområde arealet skal ha minst tilsvarende kvalitet som arealet som ønskes omdisponert. Kvalitet skal vurderes i forhold til tilgjengelighet, og mulighet for bruk og opplevelse (terreng, vegetasjon, støy mm. jf. R.2.3 I reguleringsplanen skal det gis rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeidelse av erstatningsarealet. Der det reguleres til grønnstruktur med bestemmelser som åpner for sambruk med uteareal til barnehager el., skal allmennhetens tilgjengelighet til området utenom barnehagens åpningstid sikres, om nødvendig med tinglyst erklæring. Arealet skal i størst mulig grad bevare et grønt preg. R 3 Grav- og urnelund Nye grav- og urnelunder bør etableres slik at de bidrar til å understreke og styrke Oslos grønne kvaliteter, både når det gjelder landskap, forhold til verdifulle naturområder, vann og vassdrag, til parksystemet og til det sammenbindende turveinettet. stetiske og støy- og innsyndempende elementer som buffervegetasjon, støyskjermer og voller i randsonen rundt grav- og urnelundene bør etableres, bevares og videreutvikles. R 4 Hovedturvei Der turveien går i turdrag som er smalere enn 30 meter bør det ikke tillates nye tiltak i en sone på 10 meter fra turdraget. Det bør opparbeides et tydelig fysisk og visuelt skille mellom private og offentlige arealer, fortrinnsvis gjennom en bevisst bruk av vegetasjon eller natursteinsmurer, slik at turdraget oppleves som allment tilgjengelig. Ved tiltak i områder mellom kystlinja og nærliggende turvei bør den visuelle kontakten mellom turveien og sjøen sikres. Tiltak som bidrar til redusert visuell kontakt mellom turveien og sjøen bør unngås. 72 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

73 R 5 Annen viktig gangforbindelse Bevaring av vegetasjon langs andre viktige gangforbindelser Gangforbindelsens grønne kvaliteter bør bevares. I planforslag for områder med eksisterende, større trær langs gangforbindelsen bør trærne sikres i planforslaget ved at de avmerkes på plankartet/marksikringskart. Ved vei- og gateutforming Ved nye tiltak i eller langs andre viktige gangforbindelser bør disse få en grønn profil gjennom bruk av vegetasjon. Fotgjengere og syklister bør prioriteres i gateprofilen. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetstiltak som innsnevring av kjørebanens bredde, opphøyde gangfelt, utvidelse og opparbeiding av fortau og lignende forutsettes benyttet for viktige gangforbindelser. Hensynet til universell utforming bør ivaretas i alle tiltak. R 6 Krysningspunkter med behov for tiltak Avmerkede krysningspunkter bør gis en tydelig, trafikksikker utforming som gir prioritet til turveien eller andre viktige gangforbindelser. Hensynet til universell utforming bør ivaretas i alle tiltak. R 7 Framtidige turdrag tablering av nye turdrag eller flytting av eksisterende turdrag ivaretas slik: Turdraget (friområdereguleringen) bør være minimum 30 meter bredt. Framtidige turdrag bør lokaliseres slik at eksisterende natur- og landskapskvaliteter kan berike naturopplevelsen og styrke økologiske sammenhenger. Turdragets tilgrensende arealer bør gis gode vilkår for vegetasjonsutvikling uten å forringe eksisterende kvaliteter. Ved lokalisering av turdrag skal muligheten til å etablere turvei med universell utforming dokumenteres. tablering av turvei eller andre opparbeidings- og tilretteleggingstiltak i turdragene, skal underordne seg landskapet og områdets naturverdier. Turdraget forutsettes å være ferdig opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse for nye byggeprosjekter. Langs Nedre Kalbakkvei kan planlagt gang-/sykkelvei fungere som ledd i turveinettet. Grøntdraget bør bygge opp om Nedre Kalbakkvei - Tvetenveien som en grønn, strukturerende tverrforbindelse mellom Lillomarka og Østmarka. Tverrforbindelsens rolle for kjøretrafikk, sykkeltrafikk og gangtrafikk bør ivaretas i samsvar med vedtatte planer. R 8 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag R 8.1 ksisterende vassdrag Hovedløpene i de ti hovedvassdragene i Oslo er som følger: Lysakerelva, Mærradalsbekken, Hoffselva/Holmenbekken, Frognerelva/Sognsvannsbekken, Akerselva, Hovinbekken, Alna, llingsrudelva, Ljanselva og Gjersjøelva. Andre bekker betegnes som sidebekker. Innenfor en sone på minimum 20 meter fra vannkant for hovedløp og minimum 12 meter fra vannkant for sidebekker bør det ikke oppføres ny bebyggelse, anlegg eller gjøres vesentlige terrenginngrep. I saksbehandlingen skal det legges avgjørende vekt på områdets karakter i og langs vassdragene, blant annet forekomst av naturlig vegetasjon. tablering av turveier samt nødvendige endringer for bruk og aktivisering av eksisterende bygninger, anlegg og landskap som tjener allmennheten kan tillates. De byggefrie beltene bør så langt mulig være allment tilgjengelige der dette ikke kommer i konflikt med natur- og landskapsinteresser. Innenfor det byggefrie beltet bør det sikres areal for kantvegetasjon. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 73

74 R 8.2 Gjenåpning av vassdrag Lukkede elvestrekninger og sidebekker angitt på plankartet bør søkes gjenåpnet. Gjenåpnede vassdrag bør tilrettelegges som opplevelseselement med høy estetisk kvalitet for å styrke den blågrønne strukturen, og i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for allmennheten. Ved gjenåpning og restaurering av vassdrag bør det gjennomføres en naturfaglig vurdering av området som sammen med estetiske og byplanfaglige hensyn legges til grunn for beplantning og andre tiltak. Utforming av gjenåpning i tråd med naturfaglige prinsipper innebærer krav til utforming av elvetverrsnitt, bunnsubstrat, og sidekanter som levested for dyr og planter. Der forholdene ligger til rette for det bør elv/bekk i størst mulig grad gjenåpnes i sine historiske bekkeløp. Der vassdragets omgivelser har en bymessig karakter og hvor tilgangen til ubebygde arealer er begrenset, bør det vurderes en mer bymessig utforming med høy materialstandard for det gjenåpnede vassdraget. Gjenåpnet elv/bekk bør ha en utforming slik at god økologisk tilstand i henhold til vannforvaltningsforskriften oppnås. R 9 Aktsomhetssone langs elveløp og dammer I aktsomhetssoner langs elveløp bør tiltak som forringer naturopplevelse, landskaps- og naturverdier som hovedregel unngås. Ved større tiltak innenfor aktsomhetssonen skal konsekvenser for naturopplevelse, lokalklimatiske forhold, fordrøying av overvann, natur- og landskapsverdier i og langs elveløpet dokumenteres. I aktsomhetssoner rundt dammer bør tiltak som kan true eksisterende amfibiearter unngås. Ved søknad om tillatelse til tiltak innenfor aktsomhetssonen skal konsekvenser for lokalklimatiske forhold, fordrøying av overvann og naturverdier tilknyttet dammene dokumenteres og vurderes. R 10 Problematiske fremmede plantearter Ved tiltak skal massehåndtering og beplantning skje på en slik måte at det ikke innebærer spredning av problematiske fremmede plantearter. R 11 Retningslinjer for planlegging av Gjersrud - Stensrud området Ved planlegging og utbygging av området Gjersrud - Stensrud skal det tas hensyn til naturkvalitetene i området, herunder eksisterende vassdrag. ksisterende vassdrag sikres ved opprettelse av byggefrie belter der naturlig vegetasjon søkes opprettholdt, jf. R 8.1. Det skal vurderes om det kan legges spesielt til rette for en økologisk byutvikling, der vann og vassdrag inngår som en viktig del. Lukkede bekker bør vurderes gjenåpnet. Der det er naturlig i forhold til eksisterende topografi og vegetasjon bør turdragene i størst mulig grad følge vassdrag. I planarbeidet bør eksisterende vegetasjon og andre naturverdier kartlegges og dokumenteres. Det bør sikres parker i tråd med R 2.3 og R Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

75 5. Bemerkninger ved offentlig ettersyn endringer av høringsutkastet 5.1 Bemerkninger ved offentlig ettersyn I løpet av høringsperioden ( ) kom det inn i alt 93 bemerkninger, hvorav innsigelser fra henholdsvis Jernbaneverket, Riksantikvaren og Statens Vegvesen. Det er kommet bemerkninger fra 14 bydeler, 14 kommunale instanser, én nabokommune, 12 statlige instanser, 27 vel og organisasjoner samt 23 bemerkninger fra øvrige private. I det følgende oppsummeres og kommenteres bemerkningene temavis. Plan- og bygningsetatens kommentarer er gjengitt i kursiv. Innsigelser Riksantikvarens innsigelse Riksantikvaren har innsigelse til 3.2 Områder med viktige naturverdier dersom denne ikke tilføyes en setning om forholdet til fredete kulturminner og hensyntaken til øvrige verneverdige kulturminner og anlegg. Innsigelsen er imøtekommet ved at 3.2 er tilføyd med en setning om hensyn til ivaretakelse av verneverdige kulturminner. I tillegg er planforslaget supplert med en retningslinje om forholdet til fredete kulturminner. Se nærmere beskrivelse under Kulturminneverdier. Riksantikvaren har i brev av bekreftet at innsigelsen til 3.2 er trukket. Riksantikvaren har innsigelse til planforslaget hvis ikke siste avsnitt i 3.4 om allébeplantning langs viktige kommunikasjonsårer tas ut av planen. Planforslaget er endret som følge av innsigelsen, se omtale av endringene under Trær langs kommunikasjonsårer. Riksantikvaren har i brev av bekreftet at innsigelsen er trukket som følge av endringene. Statens Vegvesens innsigelse Statens Vegvesen har innsigelse til krysningspunktene for turveiene, 3.4 om allébeplantning langs viktige kommunikasjonsårer, foreslått turdrag langs Nedre Kalbakkvei - Tvetenveien, turdrag langs jernbanen fra Haugenstua mot Høybråten, markering av områder med behov for park langs/inntil hovedveinettet, 3.5 Utbygging av ny infrastruktur, turvei med åpen elv mellom Hølaløkka og Grorud stasjon og forslag til gjenåpning av nedre del av Akerselva. Turvei og åpen elv mellom Hølaløkka og Grorud stasjon ligger innenfor planområdet til kommunedelplan for Alna miljøpark og er derfor unntatt juridisk bindende virkning i Grøntplanen. Plankartet fra offentlig ettersyn er opprettholdt i tråd med Alnaplanen. Det er gjort endringer av planforslaget som følge av de øvrige innsigelsene. ndringene er omtalt under overskriftene Krysningspunkter, Trær langs kommunikasjonsårer, Forslag til framtidige turdrag, Dekningsanalysen og områder med behov for park og Utbygging av ny infrastruktur. Statens Vegvesen har i brev av opprettholdt sin innsigelse til bestemmelse om treplanting langs viktige kommunikasjonsårer, framtidig turdrag langs Nedre Kalbakkvei - Tvetenveien, gjenåpning av Akerselva og utbygging av ny infrastruktur. Øvrige innsigelser er trukket. Plan- og bygningsetaten anser innsigelsene til gjenåpning av Akerselva og turdrag langs Nedre Kalbakkvei - Tvetenveien som imøtekommet ved at disse ikke er angitt med juridisk bindende virkning. Når det gjelder bestemmelsen om utbygging av ny infrastruktur er denne endret i tråd med Statens Vegvesens bemerkning slik at denne nå anses imøtekommet. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 75

76 Jernbaneverkets innsigelse Jernbaneverket har innsigelse til foreslått park, natur- og friområde vest for Hauketo stasjon. Innsigelsen fremmes av hensyn til videreutvikling av kollektivtilbudet og prioritering av miljøvennlig transport i området som er viktige elementer i gjennomføringen av Oslopakke 3. Innsigelsen er imøtekommet ved at park, natur- og friområdet er unntatt juridisk virkning, se nærmere beskrivelse under Forslag til nye park, natur- og friområder. Jernbaneverket har i brev av bekreftet at innsigelsen er trukket. Generell vurdering av høringsutkastet Bemerkningene er i all hovedsak positive til at det utarbeides en revidert Grøntplan for Oslo. De aller fleste uttrykker også støtte til foreslåtte mål og strategier og til grepene som er foreslått for å oppnå disse. Mange uttrykker tilfredshet med de grunnlagsarbeidene som er gjort i forkant av planen, spesielt grøntregistreringene og dekningsanalysen. nkelte av høringsinstansene etterlyser mer konkrete tiltak for å bevare og videreutvikle grønnstrukturen. Planprosessen De fleste som har uttalt seg til planen har ingen kommentarer til planprosessen og hvordan medvirkningen har vært gjennomført. Bydel Bjerke mener planarbeidet ville blitt bedre med større deltakelse fra bydelen og nærmiljøet. De mener at dekningsanalysen i alt for stor grad er basert på tekniske verdier framfor reelle behov, og at dette kunne vært løst med større involvering av bydelen, beboere og lokale foreninger. Bydel Stovner viser til at lokalkunnskap og lokale behov må vektlegges i tillegg til fagkunnskap. Statens Vegvesen Region Øst mener det burde vært lagt opp til større grad av samarbeid med viktige aktører. Bydelene har blitt informert om planarbeidet og hatt muligheten til å gi innspill ved oppstartsseminar, bydelsforum og møte med barnas representanter, i tillegg til varsling ved oppstart av planarbeidet. De mest relevante statlige og kommunale instanser samt berørte interesseorganisasjoner har sittet i referansegruppen som har fulgt planarbeidet under hele prosessen. Det har blitt avholdt fire møter hvor referansegruppens deltakere har fått mulighet til å komme med innspill til forelagte planutkast. Avgrensning mot andre planer/annet planarbeid Vann- og avløpsetaten viser til at kommunedelplanene for Alna Miljøpark og Grøntplan for Oslo må ses i sammenheng, siden planene dekker alle byvassdragene. Planene må ikke komme i konflikt med hverandre og tilsvarende forhold bør ha samme formulering og samme fokus. ksisterende og planlagt blågrønn struktur innenfor planområdet for kommunedelplan for Alna Miljøpark er vist på plankartet, med unntatt juridisk virkning. I grenseoppgangen mellom de to planene er turveinettet med krysningspunkter, gjenåpning av vassdrag og friområder samordnet. Bestemmelser og retningslinjer som omhandler samme forhold er så langt som mulig gitt likelydende formuleringer. Samferdselsetaten bemerker at Plan for hovedsykkelveinettet må nevnes i kap.1.4 Avgrensning mot andre planer. Det bør synliggjøres at det i flere tilfeller vil være sammenfallende traséer for turdrag og hovedsykkelveier. Oslo Havn KF, Kystverket Sørøst og LO i Oslo viser til behovet for å koordinere Grøntplanen med reguleringsplan for Sydhavna og reguleringsplanforslag for ny atkomst til Sydhavna, jf. opplisting av andre planer i kap LO i Oslo ber også om at Grøntplanen ses i forhold til Nasjonal Transportplan og Helhetlig plan for Groruddalen. Plan for hovedsykkelveinettet er tilføyd i kap I kap. 1.4 er det kun nevnt større kommunedelplaner og andre overordnede planer samt viktige reguleringsplaner og prosjekter for grønnstrukturen som Grøntplanen må ses i forhold til. Utover disse er det en rekke andre planer, inkludert øvrige overnevnte planer, som er avhengig av en koordinering med Grøntplanen uten at de nevnes i kap Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

77 Jernbaneverket tilrår at alle områder som inngår i andre pågående kommunedelplaner eller større reguleringsplaner vises som "hvite områder" på plankartet for å unngå misforståelser. Statens Vegvesen, Statsbygg, ROM iendom og LO i Oslo ber om at arealdisponeringen innenfor terminalområdet ved Alnabru ikke vises på plankartet for ikke å foregripe vedtaket av pågående reguleringsplanarbeid. Reguleringsplanen for Alnabruterminalen ble vedtatt Regulert blågrønn struktur i denne planen er nå vist med unntatt juridisk virkning i Grøntplanen. For de øvrige arealene innenfor KDP Alna Miljøpark samt områder som inngår i kommunedelplan for Lysaker- og Sørkedals-vassdraget, Fjordbyplanen og reguleringsplanene for Bygdøy og kebergsletta vises den planlagte grønnstrukturen som arealer unntatt juridisk virkning. Det anses som viktig å vise grønnstrukturen innenfor disse områdene for å kunne se sammenhengen i grønnstrukturen. Markeringen av planer unntatt juridisk virkning er tydeliggjort bedre på plankartet. Planens fokus og vektlegging av tema Helsedirektoratet, Barnas representant i Bydel Stovner, KUV og Oslofjordens friluftsråd bemerker at grøntområders betydning for folkehelsen bør synliggjøres bedre i planen. Friluftsetaten og NLA Oslo og Akershus mener at grønnstrukturens betydning for rekreasjon, opplevelse og aktivitet bør komme tydeligere fram. Oslo Byes Vel uttaler at parker er viktige i byens historie, og informasjon om historien av etableringen av parker som tidstypiske kulturminner må få en bredere plass i planen. Grønnstrukturens betydning er beskrevet i kap. 1.1 Bakgrunn. Her omtales både dens rekreative, økologiske, visuelle og kulturhistoriske verdi, inklusive grøntområders betydning for folkehelsen. Det anses ikke som Grøntplanens oppgave å gi en bred omtale av alle aspekter ved grønnstrukturens betydning. Grønnstrukturens betydning for rekreasjon og helse danner imidlertid et viktig bakteppe og er et av flere grunnlag for utarbeidelse av planen, herunder dekningsanalysen og forslag til sikring av nye grøntområder. Konsekvenser av planen iendoms- og byfornyelsesetaten mener det er en svakhet ved planen at konsekvenser for kommunens evne til å fremskaffe tilstrekkelig volum av tomter for ønskede utbyggingsformål, økonomiske og administrative konsekvenser i liten grad omtales. De økonomiske konsekvensene av planen bør vurderes i forhold til private grunneieres innløsningsrett, bortfall av potensielle salgsinntekter (anslått til mill) og mulige kostnader til opprydding av forurensning (anslått til mill). Planens forslag til sikring av grønnstruktur vil ha konsekvenser for kommunen med hensyn til å sikre kommunale tomter til andre viktige formål, bortfall av salgsinntekter og utgifter til erverv og opparbeiding. Samtidig vil sikring av grønnstruktur ha en samfunnsøkonomisk side som må ses i et større perspektiv. Videreutvikling av grønnstrukturen og sikring av nye grøntområder Bydel Alna mener det er viktig at det gis retningslinjer for utvikling av grønnstruktur i hele byggesonen. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Groruddalens miljøforum etterlyser mer konkrete og proaktive tiltak som kan virkeliggjøre planens intensjoner om bevaring og videreutvikling av grønnstrukturen. Kommunen må aktivt gå inn for å erverve verdifulle grøntområder og tomter for nye parker. OBOS og Oslo Byes vel mener planen overlater hovedansvaret for videreutvikling av grønnstrukturen til utbyggere ved at store prosjekter får krav om etablering av parker. OBOS påpeker at dette påfører prosjektene ekstra krav og kostnader som medfører press på andre kvaliteter. Det bør være en kommunal oppgave å ivareta parker og turveier, og kommunen bør ta et helhetlig ansvar for lokalisering, erverv, planlegging, gjennomføring og drift. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 77

78 I planen er det foreslått sikret 64 nye park, natur- og friområder. I tillegg til dette anses det viktig å opprettholde markeringene av områder med behov for park og tilhørende retningslinjer med krav til etablering av park ved større utbyggingsprosjekter. Innenfor disse områdene er det kun i forbindelse med større endringer at parketablering er mulig. Kostnadsfordeling forutsettes avklart gjennom for eksempel utbyggingsavtaler i forbindelse med reguleringsplanene. OBOS mener at kostnadene ved etablering av parker ikke utelukkende bør pålegges kjøpere av nye boliger. Det bør lages ordninger der alle grunneiere i nabolaget påtar seg å bidra økonomisk til parketablering hvis de skal realisere tiltak på egen eiendom. Kommunen må forskuttere realiseringen av parkene. Plan- og bygningsetaten er enig med OBOS i at det bør ses nærmere på slike ordninger. OBOS bemerker at bidrag til etablering av parker må kompenseres gjennom større aksept for vurdering av boligkvalitet i by og større aksept for private utearealer på balkong og tak samt økt tomteutnyttelse for å sikre utbygging. I hvilken grad nærhet til allment tilgjengelig park kan kompensere for reduserte krav til bokvalitet og felles uteareal vil avhenge av flere faktorer som må vurderes i det enkelte prosjekt, og kan ikke gis som en generell føring. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo og Groruddalens miljøforum stiller spørsmål ved hva som skjer med de registrerte grøntområdene som ikke foreslås sikret i Grøntplanen og om hvor langt ned i grøntområde per person vi skal gå. Grøntplanen bør ha en klar visjon og aller helst en etterprøvbar målsetting om størrelsen på byens grøntområder. Det bør gjennomføres en systematisk oppfølging av planen med rapportering til allmennheten om måloppnåelse. I planarbeidet har det vært fokusert på å sikre strategisk viktige grøntområder som manglende lenker i turveinettet, områder med viktige natur- eller landskapsverdier m.m. Det er foreslått som oppfølgingsoppgave at det foretas en gjennomgang av de overnevnte grøntområdene. Der vil områdenes betydning som grøntområder bli vurdert og eventuell planmessig sikring vil bli avveid i forhold til behovet for å sikre arealer til andre formål som barnehager, skoler m.m. Til grunn for dekningsanalysen og planforslagets angivelse av områder med behov for park er det satt normer for tilgang til parker. Normene angir minimumsavstand knyttet til ulike størrelseskategorier parker, men sier ingenting om tilgangen på parker i forhold til befolkningstettheten. Per i dag har vi ikke nok grunnlag for å sette et konkret måltall for størrelsen på byens grøntområder, for eksempel antall m 2 grøntområde per person. taten kjenner til at andre land (Tyskland og ngland) har slike normer, men disse normene kan ikke overføres direkte til Oslo. Plan- og bygningsetaten foreslår at det arbeides videre med dette før neste revidering av Grøntplanen, jf. forslag til ny oppfølgingsoppgave. Oslo og omland friluftsråd uttaler at planmessig sikring av grønne områder som per i dag ikke er sikret bør nevnes som en planstrategi 6 i kap. 4. Planmessig sikring av viktige grønne områder anses ikke å være en egen strategi, men er et av flere virkemidler for å oppnå alle de fem strategiene. Oslo Idrettskrets mener at i de indre byområder må det enkelte steder også omreguleres fra næring til friområder. Ved omregulering fra næring til bolig, må det stilles sterkere krav til utbygger for å sikre avsetting til friområder. Gjennom planens angivelse av områder med behov for park med tilknyttede retningslinjer er det lagt til rette for at det blir avsatt areal til park/friområde ved større utbyggingsprosjekter. 78 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

79 Oslo Byes Vel mener alt ubebygd areal må registreres og vurderes for fremtidig bruk som grøntareal. Omsorgsbygg minner om at det finnes en del tomter med eldre regulering til barnehage som i dag ikke anses egnet til formålet, og som derfor kan vurderes omregulert til andre formål. I grøntregistreringene er det blant annet lagt til grunn en registrering av ubebygd areal innenfor hele byggesonen. Grøntregistreringene ble imidlertid begrenset til grøntområder som oppfattes som allment tilgjengelige. Andre ubebygde arealer som kunne være aktuelle å omdisponere til grøntområder er ikke gjennomgått. n systematisk gjennomgang av ubebygde arealer kunne for eksempel i første omgang konsentreres til mangelområdene. Dette foreslås tatt inn i de bydelsvise parkplanene. Uaktuelle barnehagetomter bør inngå i gjennomgangen. Friområder med annen bruk Bydel St. Hanshaugen, Friluftsetaten og iendoms- og byfornyelsesetaten støtter en gjennomgang av friområder registrert med annen bruk for å vurdere om friområdereguleringen bør realiseres eller om de bør omreguleres i tråd med faktisk bruk (oppfølgingspunkt 6). Friluftsetaten oppfordrer sterkt til at oppfølgingspunktet får høy prioritet. Dekningsanalysen og områder med behov for park Helsedirektoratet mener at egnethet også burde vært et kriterium i utvelgelsen av områder med behov for park. For å gi mangfoldet i befolkningen tilgang til parker bør parkene gjenspeile mangfold når det gjelder form, innhold, topografi og beliggenhet. Friluftsetaten anbefaler at det som et nytt oppfølgingspunkt i Grøntplanen gjøres en kobling mellom befolkningstetthet og tilgangen på parker og grøntområder. Oslo Byes Vel ber om at det knyttes befolkningstall til områder med svak parkdekning. Dekningsanalysen er en overordnet analyse som avdekker områder som er spesielt dårlig stilt i forhold til dekning av parker og hvor det bør vurderes etablert flere parker ved større utbyggingstiltak. I retningslinjene kreves en nærmere dokumentasjon av nærliggende parkers kvaliteter og egnethet samt parkdekningen i området. I dekningsanalysen er parkene kategorisert med bakgrunn i størrelse, opplevd tilgjengelighet, faktisk bruk og planmessig status. Andre egenskaper som terrengforhold, lokalklima, støy og opparbeiding er det ikke tatt hensyn til. Dersom parkenes egnethet og bruk tas inn som kriterier i analysen kunne det gitt et enda riktigere bilde av dekningen innenfor de ulike områdene. Å foreta dette på et overordnet plannivå vurderes imidlertid som lite hensiktsmessig, Vi foreslår i stedet at det gjøres mer detaljerte dekningsanalyser i forbindelse med de bydelsvise parkplanene (oppfølgingsoppgave 1). I høringsutkastet ble det beskrevet at Plan- og bygningsetaten skulle arbeide videre med å klarlegge forholdet mellom befolkningstetthet og tilgjengelige parkarealer. Dette foreslås gjennomført som en oppfølgingsoppgave til Grøntplanen. Bydel Nordre Aker og bydel Sagene etterlyser mer konkrete tiltak i mangelområdene gjennom flere konkrete forslag til nye grøntområder. Mangelområdene fra dekningsanalysen er vurdert spesielt. Alle registrerte grøntområder innenfor disse områdene er gjennomgått. Der grøntområdene er vurdert som viktig, og det er vurdert som hensiktsmessig i forhold til andre planmessige vurderinger, er de foreslått sikret i planen. Statens Vegvesen mener at markeringene av områder med behov for park, blant annet ved Jernkroken og langs Østre Aker vei, indikerer et ønske om boligutvikling som vil komme i konflikt med viktige tiltak på hovedveinettet. De har innsigelse til alle markeringer som berører hovedveinettet eller ligger tett opp til det, og ber om at disse fjernes fra plankartet. Områdene med behov for park er fremkommet som resultat av en dekningsanalyse og er markert som områder underlagt retningslinjer som først får betydning hvis området blir gjenstand for større utbyggingsprosjekter. Det innebærer ikke at det foreligger planer om en slik utbygging i Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 79

80 dag. Områdemarkeringene opprettholdes også der de berører hovedveinettet, men retningslinjene suppleres med en setning at om de ikke skal være til hinder for tiltak på eksisterende hovedvei og jernbane. Bydel St. Hanshaugen mener det bør gjennomføres dekningsanalyse og vurderes behov for nye parker også i Bydel Sentrum. n grov sjekk viser at sentrum i dag er relativt godt dekket med parker. Parkene i Bydel Sentrum anses i stor grad å ha en annen funksjon enn parkene i byen for øvrig på grunn av et lavt antall beboere og stort antall besøkende. Vi har derfor ikke sett det samme behovet for å gjennomføre tilsvarende dekningsanalyse for bydel Sentrum. Med økt boligandel i sentrum, som foreslått i kommunedelplan for byutvikling og bevaring/handlingsplan for Kvadraturen, bør imidlertid parkdekningen vurderes. Kravet til nye parker må vurderes opp imot sentrums spesielle rolle med mange historiske bygninger og viktige nasjonale institusjoner. Forslag til nye park, natur- og friområder Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Trafikketaten motsetter seg at grøntområdet vest for Hauketo stasjon avsettes til park, natur- og friområde. Dette er i konflikt med planlagte kollektivutbedringer ved Hauketo stasjon, herunder behov for utvidet innfartsparkering. Jernbaneverket har ikke innvendinger mot at deler av grøntområdet sikres som grøntområde, men fremmer innsigelse for å sikre at det også avsettes arealer til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur på vestsiden av stasjonen. Plan- og bygningsetaten har stor forståelse for behovet for tilrettelegging for kollektivtransporten og økt kapasitet på innfartsparkeringen på Hauketo. Reguleringsplanen fra 1969 som viser hele området på vestsiden av stasjonen planert ut som parkeringsplass anses utdatert i forhold til kommuneplanens strategi om knutepunktutvikling på Hauketo. Ved planlegging av utvidet innfartsparkering bør det vurderes andre løsninger som tar hensyn til områdets naturverdier, Prinsdalsbekken og ønsket om framtidig turvei gjennom området. Plan- og bygningsetaten ønsker derfor fortsatt å vise området som park, natur- og friområde, men unntatt juridisk bindende virkning for å signalisere at området er viktig for grønnstrukturen. Detaljert avgrensning av grøntområdet, inkludert trasé for turvei og sikring av Prinsdalsbekken forutsettes fastsatt i reguleringsplan. Omsorgsbygg opplyser om at det i årene framover vil være stort behov for tomter for nyetablering og utvidelser av eksisterende sykehjem, omsorgs- og eldreboliger samt barnehager. De har i den forbindelse innvendinger til noen av de foreslåtte park, natur- og friområdene. Undervisningsbygg påpeker behov for arealer til nye skoleplasser. De mener det er uheldig at tomter regulert til skoleformål eid av Undervisningsbygg og kommunale tomter som ligger inntil eksisterende skoler foreslås til park, natur- og friområder. iendoms- og byfornyelsesetaten tar opp de samme forholdene og konkluderer med at alle kommunale tomter som er regulert til offentlig eller allmennyttig formål må tas ut av planen. Det anses også som et problem for kommunens evne til å sikre tilstrekkelige arealer for boligbygging at regulerte boligtomter, både kommunale og private, foreslås til park, natur- og friområder. Det påpekes at enkelte av de foreslåtte områdene er i strid med andre planer eller føringer. I en voksende by med stort utbyggingspress er det også viktig å styrke grønnstrukturen slik at ikke alle ubebygde, grønne arealer blir ansett som reserveareal for utbygging. Behovet for arealer til rekreasjon og naturopplevelser er også behov som skal dekkes, på lik linje med annen infrastruktur. Flere av de opprinnelig foreslåtte, kommunalt eide park, natur- og friområdene er tatt ut av planforslaget for å imøtekomme de tre etatenes/virksomhetenes bemerkninger. Foreslåtte tomter som opprettholdes er områder som anses å være spesielt viktige i forhold til grønnstrukturen. Friluftsetaten ber om en vurdering av rettsvernet til park, natur- og friområder unntatt juridisk virkning hvis pågående planarbeid stopper opp og områdenes arealbruk ikke blir avklart. 80 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

81 Siden områdene inngår i annet pågående planarbeid er det problematisk å binde dem opp i Grøntplanen. At de er med på plankartet innebærer allikevel en klar føring om at områdene er viktige i grønnstrukturen. Hvis pågående planarbeid ikke får en avklaring vil Grøntplanens bestemmelser og retningslinjer gjelde som føringer for framtidig plan- og byggesaksbehandling. Det er tatt inn en presisering om dette i kap Innhold og utforming av park, natur- og friområder Idrettsetaten understreker at det er stort behov for idrettsanlegg i Oslo og at det må være plass til disse på byens grøntarealer. Fotballbaner og isbaner er åpne for allmennheten store deler av døgnet og hører hjemme på et friområde, forutsatt en naturlig tilpasning til naturen. n innsnevring av friområdebegrepet som utelukker idrett vil få store konsekvenser for forvaltning og videreutvikling av byens idrettsanlegg. iendoms- og byfornyelsesetaten og Oslo Idrettskrets uttaler at Grøntplanen ikke må legge hindringer for oppgradering eller utvidelser av eksisterende idrettsanlegg som ligger i grøntområder. Dette gjelder for eksempel omlegging fra naturgress til kunstgress på områder som naturlig defineres som idrettspark, eller tradisjonelt har vært benyttet til idrettsformål. Fotballbaner og isbaner som er åpne for allmennheten utgjør viktige innslag i byens parker og grøntområder og det er ikke planens intensjon å legge hindringer for slike tiltak. Forslag til oppgradering/utvidelse av eksisterende idrettsanlegg må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved eventuell motstrid mellom Grøntplanens bestemmelser og gjeldende reguleringsplan er det lagt opp til at det må utarbeides reguleringsplan for denne type tiltak. Samferdselsetaten uttaler at det i park, natur- og friområder ved kollektivknutepunkt må åpnes for mindre tiltak som kan stimulere til økt kollektivtransport, eks. sykkelparkering. Planens bestemmelser om park, natur- og friområder anses ikke å gi hindringer for denne type tiltak. Bydelsvise planer for parker og naturområder Forslaget om utarbeidelse av bydelsvise planer for parker og naturområder imøteses av flere bydeler. Det bes om at arbeidet prioriteres og at det bevilges midler til planene. Forsvarsbygg forutsetter at de som bruker og rettighetshaver til Husebyskogen blir involvert ved etablering av en oppgraderings- og vedlikeholdsplan for grøntområdene i Vestre Aker. Bydel Bjerke mener det bør utarbeides bydelsvise kommunedelplaner som er deltaker- og prosessorientert, og som i større grad kan erstatte og samordne kommunedelplanene for torg og møteplasser, idrett og friluftsliv, Grøntplanen og Handlingsplan mot støy stille områder. Arbeidet bør utføres i tett samarbeid mellom berørte etater og bydeler. Det anbefales forsøksordninger i noen bydeler først, der Bydel Bjerke kunne tenke seg å delta. Bjerke Storvel etterlyser bydelvise Grøntplaner. Det vises til forslag om utvidelse av de bydelsvise parkplanene. Omdisponering av park, natur- og friområder Bydelene St. Hanshaugen og Søndre Nordstrand er positive til en restriktiv linje i forhold til omdisponering av friområder og støtter bestemmelsen om dette. Lillomarkas Venner uttaler at ikke bare områder med stor bruksintensitet må vurderes som verdifulle områder. Groruddalen miljøforum mener at planen må legge opp til at erstatningsområder er reelle og brukbare slik at det totale grøntarealet ikke minsker. Aktuelle alternativer bør være fjerning av bebyggelse, og/eller omdanning av asfalterte/gruslagte områder til grøntarealer. OBOS mener at barn og unges interesser er godt ivaretatt i revidert lovverk og statlige retningslinjer, og derfor ikke trenger å være eget tema i 4.3. Friluftsetaten mener det ikke bør kreves opparbeiding av erstatningsarealet hvis grøntområdet det erstatter ikke er opparbeidet. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 81

82 Byrådsavdeling for kultur og utdanning mener at krav om erstatningsareal kan bli et hinder for etablering av nye barnehager, særlig i indre by. Det vises til byrådets beslutning om at det ikke skal fremmes krav om erstatningsareal for barnehagers uteareal der disse reguleres til kombinert formål barnehage/friområde. Utearealet forutsettes da å være allment tilgjengelig utenom barnehagens åpningstid. Bestemmelsen er gjort om til retningslinje i revidert forslag. Retningslinjen forutsetter at ulike verdier ved grøntområdet som foreslås omdisponert skal beskrives og vurderes, som blant annet viktige naturverdier, sammenheng med turveinettet, dekning av friområder, og ikke bare bruksverdien. Det er ikke kun barn og unges interesser som søkes ivaretatt i vurderingen. Således er bestemmelsen ment å gå lenger enn de rikspolitiske retningslinjene for barn og unge. Retningslinjen skal ivareta at et eventuelt erstatningsareal skal være en fullverdig erstatning med minst samme kvalitet som grøntområdet som erstattes. Planmessig sikring av et grøntområde som er regulert til annet formål (for eksempel byggeområde) vil i enkelte tilfeller kunne godtas som erstatning. Selv om det i øyeblikket ikke vil oppfattes som en reell erstatning sikrer det at erstatningsarealet forblir et grøntområde også i framtiden. Plan- og bygningsetaten er enig i at det som hovedregel ikke skal kreves at erstatningsarealet opparbeides utover den stand det omdisponerte arealet var i. Retningslinjen er omformulert med hensyn til dette. Byrådets beslutning om at det ikke skal kreves erstatningsareal når barnehagers uteareal reguleres til sambruk friområde/barnehage vil si at slike tilfeller ikke skal anses som en reell omdisponering, siden arealet fortsatt forutsettes å være tilgjengelig for allmennheten utenom barnehagens åpningstid. For å sikre at denne forutsetningen oppfylles foreslås et tillegg med krav om sikring av allmennhetens tilgjengelighet og bevaring av områdets grøntpreg. Hovedturveinettet Oslo og omegn friluftsråd og Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo mener en oppdatering og korreksjon av turveinettet er nødvendig. n slik gjennomgang bør involvere lokale aktører samt Oslo og omegn friluftsråd. Fellesutvalget for vel i bydel Nordstrand viser til registreringen av myke veier gjort i 1999 av vellene og bydel Nordstrand, og ber om at disse behandles i Grøntplanen. Groruddalen miljøforum, Bydel Østensjø og Østensjøvannets venner understreker behovet for sammenheng i turveinettet. Bydel Nordre Aker etterlyser flere konkrete tiltak for turveinettet, spesielt innenfor Ring 3 og Grønn rute. Grøntplanen er en overordnet plan som skal fastlegge hovedturveinettet. tter vårt skjønn angir Grøntplanen en struktur for turveinettet som både er fremtidsrettet og realistisk, og det foreslås sikret arealer for å virkeliggjøre sammenheng i turveinettet. Det er ikke hensikten med Grøntplanen å fastlegge nøyaktig hvor turveiene skal gå gjennom turdragene. Gjennom den offentlige høringen har etaten fått konkrete innspill til endringer av turveinettet som er gjennomgått og til en viss grad imøtekommet. Turdrag og turveier Friluftsetaten påpeker uklarheter med hvordan turdragene er vist på plankartet. Bruk av linjesymbol for eksisterende og framtidig turdrag gjør det vanskelig å vurdere hvilke arealer som utgjør turdraget og hvor bestemmelsene og retningslinjene for turdrag gjelder. Turdrag med framtidig prinsipplassering anbefales markert som et areal der alle plan- og byggetiltak skal utredes i forhold til nytt turdrag, jf. retningslinjer for områder med behov for park. Det bør foretas en gjennomgang av alle prinsipplasseringene før Grøntplanen fremmes for politisk behandling. Plan- og bygningsetaten er enig i at symboliseringen av turdrag på plankartet har vært uhensiktsmessig. I stedet for turdragene vises nå turveiene på plankartet (noen steder med en grov detaljering). I bestemmelsene og retningslinjene er turdrag erstattet med hovedturvei. Retningslinjen for hensynssonene rundt turdrag er samordnet med retningslinjen for park, natur- og friområde i R Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

83 Symboliseringen av turdrag med framtidig prinsipplassering opprettholdes i bearbeidet forslag. Turdragene er vist med prinsipptrasé da eksakt trasé er vanskelig å angi på grunn av eksisterende bebyggelse/infrastruktur. Det er først ved større endringer/tiltak i området etablering av turdraget blir aktuelt. Plan- og bygningsetaten mener nåværende symbolisering sikrer at behovet for utredning og reguleringsmessig sikring av nytt turdrag vil bli fanget opp i berørte plan- og byggetiltak. Turdragene er gjennomgått og enkelte er nå vist som framtidig turvei. Forslag til framtidige turdrag Statens Vegvesen påpeker at foreslått turdrag langs Nedre Kalbakkvei - Tvetenveien vil komme i konflikt med planer for oppgradering av riksveien og framtidig sykkelrute Nedre Kalbakkvei som er en viktig lenke i hovedsykkelveinettet. Turdraget bør fjernes fra plankartet. Friluftsetaten ber også om at turdraget tas bort da forslag til Grønn tverrforbindelse fremmer en bedre løsning på forbindelse på tvers av dalen. Deler av strekningen ligger innenfor kommunedelplan for Alna Miljøpark som er unntatt juridisk virkning i Grøntplanen. Grønn tverrforbindelse er planlagt nordøst for Nedre Kalbakkvei gjennom IKA-området. Tverrforbindelsen gjør store deler av traséen langs trafikkerte Nedre Kalbakkvei - Tvetenveien mindre viktig som framtidig turdrag. Vi er derfor enige i at det er gang-/sykkelveien som prioriteres på denne strekningen, men er opptatt av at det utvikles et grøntdrag langs Nedre Kalbakkvei - Tvetenveien. Foreslått turdrag opprettholdes, men vises nå som retningsgivende på plankartet. I tillegg er R 7 supplert med en retningslinje spesifikt om strekningen for å ivareta forholdet til planlagt gang-/sykkelvei og overordnete vedtak. Statens Vegvesens har innsigelse til markering av turdrag fra Haugenstua mot Høybråten dersom det må oppfattes som motstridende med reguleringsplanarbeid for hovedsykkelvei på samme strekning. Reguleringsplanen for hovedsykkelveien (S-4467) ble vedtatt Hovedsykkelveien er regulert med fem meters bredde, dvs. sykkelvei med fortau. Det er også avsatt areal til friområde langs deler av traséen. Vedtatt reguleringsplan anses å gi en tilfredsstillende løsning for turvei på strekningen. Den aktuelle strekningen vil derfor bli vist som nåværende turvei på plankartet. Dette vil etter Plan- og bygningsetatens vurdering ikke være i strid med den nylig vedtatte reguleringsplanen. Strandsone og kyststi Bydel Nordstrand savner en plan for strand- og kystsonen i bydelen da denne er under sterkt press. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo ønsker at betydningen av kyststien kommer klarere frem i planen. Oslofjordens friluftsråd og NLA Oslo og Akershus uttrykker også behov for å sikre sammenhengende blågrønne korridorer og gangforbindelse langs strandsonen. Oslofjordens friluftsråd viser til at det gjenstår lange strekninger av kyststien, blant annet på sørsiden av Bygdøy. Kyststien er behandlet særskilt i Strandsoneprosjektet hvor Friluftsetaten har hatt hovedansvaret. I Strandsoneprosjektet vurderes ulike muligheter for å etablere en sammenhengende kyststi i Oslo. Grøntplanen behandler derfor ikke strandsonen særskilt, men forutsetter at strandsonen og kyststietablering følges opp som egne prosjekter i forlengelsen av strandsoneprosjektet. Den visuelle kontakten mellom kyststien og sjøen er ivaretatt i retningslinje R 4. Utover dette har etaten ikke funnet det hensiktsmessig å gi kyststien egen signatur eller egne bestemmelser og retningslinjer. Kyststi langs Bygdøy anses som lite realistisk på nåværende tidspunkt. Det er markert en viktig gangforbindelse som følger de lokale veiene. Det vises forøvrig til foreslått oppfølgingsoppgave 11 om økt tilrettelegging for sjøbadsfunksjoner fra Ormsund til bygrensen. Krysningspunkter Statens Vegvesen påpeker at det finnes flere egnede krysninger for gående som bør tas med i betraktning. Det fremgår ikke hvilken betydning de markerte krysningspunktene vil ha og konsekvensene av et slikt krav er ikke vurdert i forslaget. Krysningspunktene bør fjernes, og det bør legges inn i retningslinjene at turdragene bør ha tydelige og trafikksikre forbindelser over store kommunikasjonsårer. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 83

84 Statsbygg bemerker at det i dag er fem planfrie krysninger av Ring 3 mellom Gaustad og Tåsen. I tillegg planlegges det ytterligere to spesielt for turgåere. Det etterlyses en helhetlig vurdering av turveinettet i området som tar hensyn til nye planer og eksisterende infrastruktur. Samferdselsetaten problematiserer prioriteringen av turveinettet som 7 Turdrag, R 4.4 Andre viktige gangforbindelser og R 4.5 Krysningspunkter legger opp til. Utforming av veier og gater er underlagt kommunale normer og trafikksikkerhetstiltak må tilpasses veiens funksjon. Som eksempel nevnes krysningspunkt ved Grenseveien som også er en viktig busstrasé hvor bussens fremkommelighet må tas hensyn til. n generell retningslinje uten kartfesting om at turveinettet skal ha tydelige og trafikksikre forbindelser over store kommunikasjonsårer vil være et mindre anvendelig verktøy for saksbehandling. Kartfesting av krysningspunkter er viktig for at behovet for planmessig sikring av disse synliggjøres i planen. Plan- og bygningsetaten ønsker derfor å opprettholde forslaget om å angi viktige krysningspunkter på plankartet. Krysningspunktene er gjennomgått på nytt etter offentlig ettersyn og 29 av dem har blitt fjernet. De 22 krysningspunktene som gjenstår er steder der det er behov for større tiltak som ikke er planmessig løst i dag (f.eks. regulering av gangbro, undergang eller andre større tiltak). Grøntplanens angivelse av utpekte krysningspunkter med tilhørende retningslinjer vil være førende for den videre plan- og byggesaksplanlegging i byggesonen. For eksempel vil dette kunne sikre at kryssingen av turveiene tas opp til vurdering og reguleres ved utarbeidelse av planforslag for infrastrukturtiltak eller utbyggingsprosjekter som berører krysningspunktene. Grøntplanen er ingen gjennomføringsplan og tar ikke stilling til hvem som skal opparbeide og bekoste tiltakene som planen tilrettelegger for. Dette må avklares på et lavere plannivå. I tillegg til de utpekte krysningspunktene er det et generelt krav om at det skal legges vekt på trafikksikkerhetstiltak der turveier krysser trafikkerte veier, gater og baner. Plan- og bygningsetaten er enig i at trafikksikkerhetstiltak må tilpasses veiens/gatens funksjon. Bestemmelsene og retningslinjene legger opp til at krysningsutformingen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hovedsykkelveinettet Statens vegvesen mener at hovedsykkelveinettet, inkludert gang-/ og sykkelveibruer, må legges inn på plankartet for å få frem mulighetene som finnes. Der det er sammenfallende trasé for turvei og hovedsykkelrute må det være tilrettelagt for syklister med en standard iht. Sykkelhåndboka. Samferdselsetaten ber om at sykkelveien prioriteres der hovedsykkelvei krysser turdrag og andre viktige gangforbindelser. Hovedsykkelveinettet er primært planlagt for transportsyklistene og traséene går ofte langs hovedveier-/gater, og bare i mindre grad i grønnstrukturen. Vi ønsker derfor ikke å vise hovedsykkelveinettet på plankartet, men hovedsykkelveinettet er benyttet som grunnlag for vurdering av blant annet framtidige turdrag og krysningspunkter. Der hovedsykkelveinettet og turveinettet sammenfaller bør hovedsykkelveien så langt som mulig ha felles trasé med turveien for å begrense inngrepene i grøntområdene. Det er viktig at forholdene for både turgåere/fotgjengere og transportsyklister ivaretas ved detaljutforming slik at konflikter mellom de ulike målgruppene minimeres. Dette er nå presisert i 9. Byggefrie belter langs turdrag Groruddalen miljøforum støtter retningslinjen i planen som sikrer et byggefritt område langs turveiene. Lillomarkas venner ønsker at en størst mulig natursone langs turveiene bevares og poengterer at retningslinjen om at normalbredden for turdrag er 30 meter ikke bør føre til at eksisterende turdrag blir nedbygd der bredden er over 30 meter. Retningslinjen om byggefrie belter er opprettholdt. Minimumsbredden på 30 meter gjelder for etablering av framtidige turdrag. ksisterende turdrag forutsettes bevart med regulert bredde. 84 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

85 Lokale atkomster og turveier Flere høringsinstanser har foreslått å supplere hovedturveinettet med forgreninger for å sikre tilgang fra boligområder til grøntområdene. Bydel Gamle Oslo ber om at det tilrettelegges for åpninger og passasjer med snarveier for fotgjengere og syklister. I Grøntplanen har det vært fokus på hovedturveinettet. Lokale atkomstveier til grøntområder må avklares på et lavere plannivå. Retningslinje R 1.7 om lokale atkomster sikrer at dette hensynet ivaretas i plan- og byggesaker. Blågrønn struktur Oslo lveforum og Alnaelvas venner er fornøyd med at blågrønn struktur er blitt en sentral del av Grøntplanen, og mener den er et meget godt grunnlag for videre oppfølging og gjennomføring på temaet. Vann- og avløpsetaten uttrykker at innholdet i strategi 4, Blågrønn struktur / og figur 4.1 bør presenteres som planens mål fordi det er mer konkretiserende og peker mot vassdragenes muligheter for videreutvikling ved gjenåpning. Gjenåpning av vassdrag Bydel Gamle Oslo mener det bør utvikles et blågrønt parkdrag, med mest mulig åpning av Hovinbekken, fra nsjø til Grønland. Muligheten for å føre Hovinbekken gjennom Hollenderkvartalet bør utredes. Friluftsetaten mener Hovinbekken bør tilegnes et betydelig høyere ambisjonsnivå i planen da vassdraget har potensial for gradvis gjenåpning i takt med framtidige endringer i bebyggelsesog infrastruktur. Gjenåpning av Hovinbekken over Teglverkstomta og gjennom nsjøbyen bør vises på kart 4.4. I tillegg bør prinsipptrasé for åpning av større deler av Hovinbekken vises. For øvrig bes Gaustadbekken mellom Forskningsparken og enden av foreslått trasé for gjenåpnet Damefallbekk/Nilserudbekk samt Vesletjernsbekken vurdert tilføyd. Vann- og avløpsetaten påpeker at viktige gjenåpninger som Gaustadbekken i Gaustadbekkdalen og Hovinbekken fra Økern til Gamlebyen er utelatt i tekst og kart 4.4. Jernbaneverket anser åpning av Frognerelva v/skøyen og Ljanselva v/hauketo som konfliktfylte for jernbanen, men vil ikke avvise tiltakene på dette plannivået. NLA Oslo og Akershus mener de grønne og blågrønne korridorene må utvides. Det må utvikles en strategi for arealbruk som sikrer offentlig bruksrett og tilgjengelighet til arealene i de blågrønne korridorene. Nedre del av Akerselva bør markeres som gjenåpningsprosjekt. Hovinbekken må åpnes der den går i rør. Gjenåpning av Hovinbekken ved Teglverkstomta og gjennom nsjøbyen samt gjenåpning av Hoffselva ved ngebrets vei 6A og Akerselva i Bjørvika ble ved en feil ikke tegnet inn på plankartet/ kart 4.4 til offentlig ettersyn. Dette er rettet opp i bearbeidet planforslag. Plan- og bygningsetaten kan være enig i at gjenåpning av Hovinbekken ikke er blitt vektlagt nok i planforslaget og foreslår flere strekninger gjenåpnet i revidert planforslag. Gjenåpning av Gaustadbekken videre fra Domus Atletica og langs nordsiden av Ring 3 er utfordrende da det er smalt og bekken må gå over private boligeiendommer. taten ikke overbevist om at dette er en egnet trasé for en framtidig blågrønn korridor og vil derfor ikke ta den med i planforslaget. Vesletjernsbekken anses ikke å oppfylle kriteriene for en viktig blågrønn korridor og er derfor ikke tatt med i planforslaget. I forbindelse med planlegging av Oslo S - området vurderes det muligheter for gjenåpning av nedre del av Akerselva. Forutsatt endringer i eksisterende bebyggelse og veisystem kan en gjenåpning av Akerselva ned til sporene være aktuelt på lang sikt. Prinsipptrasé for gjenåpning av strekningen er tatt inn i Grøntplanen. De nye forslagene til gjenåpning har vært på begrenset høring til berørte instanser og grunneiere. Det henvises til eget avsnitt med oppsummering av den høringsrunden. Forslaget om gjenåpning av Frognerelva og Ljanselva er opprettholdt. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 85

86 Friluftsetaten mener at alle aktuelle gjenåpningsprosjekter bør vises med framtidig prinsipplassering på plankartet og at Grøntplanens retningslinjer også gjøres gjeldende for gjenåpningsprosjekter som utredes i annet planarbeid (med unntak av prosjekter innenfor KDP Alna Miljøpark). Sekundært må skillet tydeliggjøres ved at følgende tilføyes i tegnforklaringen på plankartet: Bekk/elv som planlegges gjenåpnet i annet planarbeid. Friluftsetaten ønsker at Plan- og bygningsetaten vurderer om fremtidig prinsipplassering av sjø/ vassdrag kan vises på samme måte som fremtidig prinspipplassering turdrag, med markering av en sone med en større bredde i det aktuelle området for gjenåpning. Dette gir større fleksibilitet ved senere detaljvurdering av trasé for gjenåpning. Grøntplanens retningslinjer for gjenåpning av vassdrag gjelder også for sidebekkene til Alna, dvs. for strekningene utenfor planområdet til KDP Alna Miljøpark. Symbolisering av gjenåpningsprosjektene er endret. Friluftsetaten påpeker faren for at sidebekker som ikke oppfyller utvelgelseskriteriene for gjenåpning, og er vurdert som uaktuelle i Grøntplanen, avskrives for framtidig gjenåpning. Det bør presiseres at lukkede bekker som ikke fullt ut oppfyller utvelgelseskriteriene allikevel kan være aktuelle for framtidig gjenåpning som ledd i bedring av vannkvalitet, overvannshåndtering, styrking av biologisk mangfold etc. Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener det bør knyttes en bestemmelse til planen som forplikter utbygger til å redegjøre for mulighetene for gjenåpning av vassdrag dersom tiltak skal utføres over en lukket elv eller større bekk. Friluftsetatens bemerkning imøtekommes ved at det er tatt inn et avsnitt om dette i kap Fylkesmannens bemerkning imøtekommes ved at det foreslås en bestemmelse om gjenåpning. Vann- og avløpsetaten foreslår at planen har egen bestemmelse for gjenåpning av elv/bekk, og foreslår samme formulering som for KDP Alna Miljøpark: Gjenåpning av elv/bekk skal ha en utforming slik at god økologisk tilstand i henhold til vannforvaltningsforskriften oppnås. Norges vassdrags- og energidirektorat peker på at det ved gjenåpning av vassdrag også gjøres nøye vurderinger av hydrauliske forhold med hensyn på oppstuving og erosjon/stabilitet i vannløpet samt vannføring og flomforhold. Nye bekkeløp må utformes og dimensjoneres til å kunne ta unna en flomvannføring i henhold til nye retningslinjer, NV Vi anbefaler at disse momentene innarbeides i planens retningslinjene under R 5.2. Friluftsetaten ønsker en supplering av R 5.2 mht. gjenåpning av vassdrag som et ledd i sikring mot flom. Det kan ikke knyttes bestemmelser til Områder for bruk og vern av sjø og vassdrag. Setningen tilføyes i retningslinjene for eksisterende vassdrag. Vurderinger av hydrauliske forhold blir automatisk ivaretatt ved detaljprosjektering og Plan- og bygningsetaten ser derfor ikke behov for å si noe om dette i retningslinjene. Bevaring av eksisterende vassdrag og byggefrie belter langs vassdrag Fylkesmannen i Oslo og Akershus bemerker at byggeforbudet langs vassdrag bør omfattes av en juridisk bindende bestemmelse. Plan- og bygningsetaten er enig i at de byggefrie beltene ideelt sett burde vært sikret gjennom en bestemmelse. Flere steder innenfor byggesonen kan det imidlertid være vanskelig å få til den ønskede bredden på det byggefrie beltet på grunn av eksisterende bebyggelse, for eksempel langs nedre deler av Akerselva. Dersom det skal være en bestemmelse bør byggegrensen i utgangspunktet kartfestes og det bør gjøres nærmere vurderinger av hvor kravet eventuelt kan avvikes. Dette for ikke å legge opp til utstrakt bruk av dispensasjoner. n slik gjennomgang har ikke vært mulig å få til innenfor planarbeidets framdrift. De byggefrie beltene må derfor sikres juridisk i reguleringsplaner. Retningslinjen vil være en klar føring for plan- og byggesaksbehandlingen. 86 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

87 Friluftsetaten mener at turveier, selv om de er søknads- og meldepliktige, bør kunne legges innenfor 20- og 12-meterssonen til vassdrag, jf. foreslått R 5.1. taten ønsker dessuten lagt til at det skal sikres kantvegetasjon med bredde lik det halve av byggefritt belte. Byantikvaren mener at retningslinjen bør justeres slik at den heller ikke hindrer nødvendige endringer for bruk og aktivisering av eksisterende bygninger, anlegg og landskap langs elveløp. Plan- og bygningsetaten er enig i Friluftsetatens bemerkning om at turveier bør kunne anlegges innenfor de byggefrie beltene. Det samme gjelder også nødvendige endringer for bruk og aktivisering av eksisterende bygninger, anlegg og landskap så fremt de tjener allmennheten. Retningslinjen er endret i tråd med bemerkningene. Friluftsetatens forslag om sikring av kantvegetasjon imøtekommes ikke. Noen steder kan det være ønskelig å tilrettelegge for tilgang helt inntil elv/bekk (brygger ol). Plan- og bygningsetaten mener det er tilstrekkelig at retningslinjen påpeker at det bør sikres areal for kantvegetasjon. Den ende-lige bredden på vegetasjonsbeltet bør vurderes og fastsettes i mer detaljerte arealplaner. Martin Lorentzen er positiv til foreslåtte differensiering av avstandskrav til byggefritt belte på hhv. 20 meter langs større bekker/elver og 12 meter langs sidebekker. I Småhusplanen av behandles alle vannførende traséer på samme måte. Det bes om en oppdatering av 9 i Småhusplanen og medfølgende reguleringsplaner så snart ny Grøntplan er ferdigbehandlet. Dersom Grøntplanens og Byøkologisk program sitt forslag til differensiering av byggefritt belte langs vassdrag blir vedtatt vil dette bli Oslo kommunes politikk framover. Gjeldende småhusplan er under revidering og 9 om byggefrie belter langs vassdrag vil bli vurdert på nytt i lys av Grøntplanen og Byøkologisk program. Inntil revidert småhusplan er vedtatt vil retningslinjen i Grøntplanen kunne legges til grunn for etatens praksis for behandling av dispensasjonssøknader om byggeavstand til vassdrag. Hensyns-/aktsomhetssoner langs elveløp og dammer Friluftsetaten anbefaler at alle dammer som er registrert i naturdatabasen har hensynssone. Dammer som ligger på friområder bør ha hensynssone da også tiltak innenfor friområdene kan påvirke det biologiske mangfoldet i dammene. Konsekvenser for lokalklimatiske forhold og fordrøyning bør dokumenteres ved tiltak innenfor hensynssonen. Plankartet er endret slik at alle dammer med rødlistede amfibiearter har aktsomhetssone. (nå endret benevnelse til aktsomhetssone). Aktsomhetssonene vises nå også innenfor friområdene. Retningslinjen er endret i tråd med Friluftsetatens forslag. Gravlunder Gravferdsetaten er i hovedsak tilfreds med hvordan gravlunder er behandlet i planen, deriblant at alle gravlundene er gitt juridisk bindende arealbruk. taten støtter at behovet for nye gravlunder behandles i egen plan, men mener at KDP for Lokalisering av gravplassarealer i Oslo, med fem foreslåtte nye gravplassarealer, burde vært berørt. taten finner det svært beklagelig at framtidig gravplassareal ved lverhøi er bortfalt i Grøntplanen og isteden blitt avmerket som hensynssone langs elveløp uten at nødvendig erstatningsareal fremkommer. Det er også kritikkverdig at gravlundsområdet på Voksen fragmenteres av mange områder med særskilt bruk eller vern av sjø/vassdrag. Dette gjør det vanskelig å utvikle området til gravplass. I møte med Gravferdsetaten i forbindelse med Grøntplanen framkom at de fleste av kommunedelplanens nye gravplassarealer av ulike grunner er vanskelig gjennomførbare. Det ble derfor ikke vurdert som riktig å legge arealene inn i Grøntplanen, og kun allerede regulerte og/eller eksisterende gravlunder ble tatt med. Plan- og bygningsetaten vil opprettholde dette prinsippet, men kommunedelplan for lokalisering av gravplassarealer vil fortsatt være gjeldende uavhengig av revidert Grøntplan. Denne planen er nå omtalt i kap Grøntplanens angitte aktsomhetssone ved lverhøi vil ikke umuliggjøre anvendelse av området som gravlund. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 87

88 Når det gjelder regulert gravlundsareal på Voksen er vassdraget det henvises til et eksisterende bekkedrag, dvs. Mærradalsbekken med sidebekker. I Grøntplanen har det vært et viktig mål å opprettholde eksisterende bekkedrag. Store deler av arealet er også registrert som en regionalt viktig naturtype. Det vil være en utfordring å kombinere opparbeiding av gravlund med bevaring av naturverdiene, men denne interessekonflikten er tilstede uavhengig av Grøntplanen. n eventuell omdisponering og/eller regulering av nytt gravplassareal må skje i eget planarbeid. I Grøntplanen er derfor området foreløpig forutsatt opprettholdt med dagens reguleringsstatus. Kolonihager Oslo krets av Norsk Kolonihageforbund understreker behovet for nye kolonihager og savner overordnete føringer som viser hvordan etablering av nye kolonihager kan bidra til en positiv videreutvikling av byens grønnstruktur. Som mulig område for nye kolonihager nevnes Brannfjellhyttene på kebergsletta. Det hevdes at Oslo har lite areal avsatt til kolonihager sammenliknet med for eksempel Helsinki og Amsterdam. OBOS bemerker at kolonihagene, hvis de er kommunalt eid, burde være åpne for allmennheten på samme måte som øyene, alternativt åpent for gjennomgang på dagtid. Selv om kolonihagene har en betydning i grønnstrukturen anses det ikke hensiktsmessig å reservere areal til nye kolonihager i Grøntplanen. Kolonihagområdene er til en viss grad tilgjengelige for gjennomgang og lek, men oppleves i hovedsak som private områder med begrenset tilgjengelighet for utenforstående. Å ta i bruk grøntområder som per i dag er åpne for allmennheten til kolonihager anses derfor ikke ønskelig. Muligheten for å avsette områder til nye kolonihager bør vurderes i eget planarbeid. Kolonihagene eies av kommunen og leies ut til kolonistene. 8 i planforslaget har til hensikt å ivareta at områdene skal være allment tilgjengelig for gjennomgang. Trær og vegetasjon Naturvernforbundet i Oslo og Akershus mener speilvendingsprinsippet bør innføres i Grøntplanen ved at bestemmelsene forbyr felling av trær større enn 30 cm i brysthøydediameter uten godkjenning fra Friluftsetaten. Trefelling skal kun tillates på grunn av sikkerhet, miljøoptimalisering eller hvis del av godkjent reguleringsplan. Fellingstillatelse må knyttes til en forpliktelse til å plante to trær for hvert felte tre. Oslo og omland friluftsråd mener det bør innføres retningslinjer som gjør det lett for kommunen å bevare trær/vegetasjon på private og offentlige områder. Det ønskes en bestemmelse som sier at to trær skal plantes, der ett tre felles. Planen bør ha som mål at fjerning av større trær kun tillates som del av et godkjent tiltak. Oslo Byes Vel mener at trær på privat grunn må få sterkere vern i planforslaget. Friluftsetaten oppfordrer sterkt til at det utarbeides en treplan som del av oppfølgingsarbeidet med bydelsvise parkplaner. Den kombinerte park- og treplanen bør inneholde en vurdering av trær langs alle sentrumsgater. Plan- og bygningsetaten mener forslag til bestemmelser og retningslinjer for trær og vegetasjon nå er på et ønsket nivå. Det vises til pågående arbeid Bedre beskyttelse av byens trær som ser på muligheter for bedre juridisk beskyttelse av byens trær i plan- og byggesaksbehandling. I dette arbeidet vurderes blant annet om trærs beskyttelse kan ivaretas mer presist på et overordnet nivå, herunder innføring av speilvendingsprinsippet, for eksempel i bestemmelser eller retningslinjer i neste kommuneplan. Trær og vegetasjon i byggeområder Friluftsetaten har diverse forslag til nye formuleringer og tilføyelser til bestemmelsene og retningslinjene om trær og vegetasjon i byggeområder. Bestemmelsene og retningslinjene er endret i tråd med Friluftsetatens innspill. 88 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

89 Trær langs kommunikasjonsårer Bydel Alna er fornøyd med at det er foreslått bestemmelser og retningslinjer for trær langs kommunikasjonsårer. Riksantikvaren og Byantikvaren påpeker at bestemmelsen er problematisk i bymiljøer og gater som historisk sett ikke har vært beplantet med trær. Av problemområder nevnes spesielt Birkelunden på Grünerløkka (fredet som kulturmiljø i 2006). Allévegetasjon i hovedgatene mellom parkene vil svekke byens urbanitet, utgjøre en forflatning av byens rytme og vekslende uttrykk, og tette de flotte utblikkene gatene gir over bymiljøet og landskapet rundt. Hensikten med bestemmelsen synes ivaretatt i retningslinjen R 1.1. Statens Vegvesens mener at bestemmelsen ikke tar hensyn til landskaps- eller byrommet den konkrete veien befinner seg i. Bestemmelsen overser historiske og arkitektoniske sammenhenger/uttrykk og arealbegrensninger. Det foreslås derfor at bestemmelsen endres til: Langs viktige kommunikasjonsårer, angitt på plankartet, skal det så langt det er mulig opparbeides grønne arealer som tilfredsstiller estetiske krav, demper miljøbelastningene og bidrar som spredningskorridorer til å fremme det biologiske mangfold. De øvrige bemerkningene fra Friluftsetaten, Samferdselsetaten og NLA Oslo og Akershus går på at intensjonen med treplanting langs kommunikasjonsårene er god, men at bestemmelsen er for rigid. Det etterlyses nyansering og rom for annen type beplantning, lokale vurderinger ift. det enkelte landskaps- og byrom og en grundigere utvelgelse av kommunikasjonsårene. Samferdselsetaten stiller spørsmål ved hvilke type tiltak som vil utløse krav om allébeplanting. Plan- og bygningsetaten vil opprettholde grepet med å tilrettelegge for treplanting langs viktige kommunikasjonsårer. På bakgrunn av innkomne innsigelser og bemerkninger er det gjort en grundigere utvelgelse av kommunikasjonsårer som egner seg for ny og supplerende treplanting i form av alléer, trerekker, grupper og enkelttrær. Flere gatestrekninger i indre by er tatt ut av planforslaget. Hovedgrepet er søkt nyansert og tydeliggjort. Statens Vegvesens foreslåtte formulering ivaretar etter etatens vurdering ikke intensjonen om treplanting. Bestemmelsen er imidlertid utvidet og presisert og etaten mener den endrete formuleringen er mer fleksibel og åpner for at det kan foretas lokale vurderinger på et mer detaljert plannivå, som etterlyst av høringsinstansene. Kulturminnemyndighetene er sikret uttalelsesrett til alle tiltak knyttet til bestemmelsen. Bestemmelsen er også endret til å gjelde kun større tiltak. Som del av de bydelsvise parkplanene foreslås det utarbeidet treplaner som kan gå videre i å detaljere og gi føringer for treplantingen langs de viktige kommunikasjonsårene. Det vises til nærmere beskrivelse i kap Utbygging av ny infrastruktur Statens Vegvesen og Samferdselsetaten bemerker at krav til styrking av økologiske sammenhenger langs vassdrag ved infrastrukturtiltak er problematisk. Det vises til at de fleste veiprosjekter er mindre prosjekter som gang- og sykkelveier eller kollektivfelt. Statens Vegvesen mener at konsekvensene av bestemmelsen ikke er belyst i planen og foreslår en tilføyelse av som gjør at bestemmelsen blir mindre absolutt. Samferdselsetaten mener det bør åpnes for differensiering av tiltakenes type og omfang. Friluftsetaten ønsker tilføyd at publikums mulighet til å krysse vassdraget ikke skal påvirkes negativt samt at tiltakene ikke må innebære spredning av problematisk fremmede arter. Intensjonen med bestemmelsen er å sikre den økologiske sammenhengen langs vassdrag ved alle infrastrukturtiltak samt å ha mulighet til å kreve at den økologiske sammenhengen må styrkes ved større infrastrukturtiltak. Bestemmelsen er endret i tråd med Statens Vegvesens innvendinger. Det er foreslått en generell retningslinje om spredning av problematiske fremmede plantearter. Overvann Samferdselsetaten påpeker at det kan være vanskelig å få til lokal overvannshåndtering ved veiutbygging på grunn av arealknapphet og/eller uegnede grunnforhold. Friluftsetaten foreslår tilføyd en setning om at overvannshåndtering må dimensjoneres slik at det tas høyde for fremtidige klimaendringer. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 89

90 Østensjøvannets venner ber om at det følges opp at lokal overvannshåndtering innarbeides i alle byggesaker. Overvannshåndtering er viktig for å bedre vanntilførselen til Østensjøvannet. Intensjonen er å sikre at det ved alle tiltak settes fokus på lokal overvannshåndtering for å fordrøye avrenning av vann og som en ressurs for å øke miljø- og opplevelseskvaliteter i byen. Overflatevann fra veier er forurenset av utslipp fra biltrafikk, salting og strøing. I Byøkologisk program er det uttalt at forurensning fra trafikkarealer skal søkes redusert ved å anlegge selvrensesystemer/ våtmarker, fordrøyningsdammer etc. Bestemmelsen og retningslinjer om overvann er opprettholdt og supplert med Friluftsetatens foreslåtte tillegg. Kulturminneverdier Byantikvaren mener tidligere merknader til at kulturminneverdier må integreres i planarbeidet ikke er hensyntatt. Alle grøntområder er kulturpreget, og forslaget må fokusere mer på kulturminneverdienes bruksattraktivitet og opplevelsesverdi. Forslaget gir sterke føringer for vegetasjon og biologisk mangfold behandles ensidig som naturverdier. Sammenfall mellom natur- og kulturverdier er stor, og forslaget er ikke nok balansert. Plan- og bygningsetaten er enig med Byantikvaren i at stort sett alle grøntområder også er kulturpreget. Det er likevel nødvendig å påpeke at det ved oppstart av planarbeidet ble understreket fra Byrådsavdeling for byutvikling at denne planen skal være en temaplan med klart hovedfokus på grøntverdiene. (brev av ). Plan- og bygningsetaten mener at reviderte bestemmelser og retningslinjer ivaretar kulturminneverdiene på en god måte, og så langt en kommunedelplan rent juridisk kan. Områder med viktige naturverdier Riksantikvaren og Byantikvaren mener at 3.2 Områder med viktige naturverdier vil hindre skjøtsel og vedlikehold av kulturminner og kulturmiljøer innenfor de nasjonale og regionale naturområdene. Det vises til flere nasjonale/regionale naturområder som er sammenfallende med områder med omfattende kulturminner. Det kreves tilføyd en setning om forholdet til fredete kulturminner samt hensyntaken til øvrige verneverdige kulturminner og anlegg. Riksantikvaren mener det er beklagelig at verken områder i naturdatabasen eller områder fredet etter kulturminneloven er avmerket på kommunedelplanens kart. Første setning om forholdet til fredete kulturminner følger av kulturminneloven og vil uansett gjelde. Denne foreslås å inngå som en retningslinje i planen. Andre setning i Riksantikvarens forslag tilføyes som foreslått i bestemmelsen, med ordlyd som diskutert med Riksantikvaren og Byantikvaren. Hensynet til naturområdene i naturdatabasen og fredete kulturminner ivaretas gjennom planens bestemmelser og retningslinjer. Det er ikke ønskelig å legge områdene inn på plankartet av hensyn til kartets lesbarhet. Ivaretakelse av kulturminner i park, natur- og friområder Friluftsetaten mener 4.2 Kulturminner må skrives om da bevaringshensyn kan komme i konflikt med ønske/behov for videreutvikling av grønnstrukturen. Riksantikvaren påpeker viktigheten av at alle tiltak i Oslos grøntområder tar hensyn til automatisk fredete kulturminner. Bestemmelsene må sikre kulturminnene mot slitasje og nye tiltak. Hvis det planlegges nye tiltak i grøntområdene som kan påvirke eventuelle automatisk fredete kulturminner skal søknad om tiltak sendes Byantikvaren, jf. kml. 8, jf. kml. 9. Byantikvaren ber om at det tas inn en retningslinje om undersøkelsesplikt ift. kulturminner. Byantikvaren anbefaler dessuten en tilføyelse om kulturbetinget vegetasjon i 4.2. Bestemmelsen er endret i tråd med Friluftsetatens bemerkning samt supplert med henvisning til Riksantikvarens database over automatisk fredete kulturminner. Det er også tatt inn en retningslinje vedrørende undersøkelsesplikt iht. kulturminneloven, og krav til kulturbetinget vegetasjon. 90 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

91 Økologi Friluftsetaten har flere kommentarer til tekst og kart i kap.3.4 Økologi i byen, blant annet at kart 3.10 Økologiske soner i Oslos byggesone ikke baserer seg på oppdatert informasjon og ikke gir noen god illustrasjon av økologiske arealprinsipper. Kartet bør tas ut og erstattes med et kart som viser oversikt over naturdatabasen. Plan- og bygningsetaten er enig i Friluftsetatens vurderinger. Kart og tekst er endret i tråd med Friluftsetatens bemerkninger. Landskap Friluftsetaten etterlyser en grundigere bearbeiding av landskapskapitlet. Det bør vurderes om det kan lages et bedre retningsgivende verktøy for forslagsstillere og saksbehandlere for å ivareta landskapsverdier knyttet til de mest sårbare områdene. Tidligere arbeid som er gjort for å verdsette og sikre landskapshensyn er i liten grad synliggjort. Det vises til Grønn profilarbeidet/småhusområder med spesielle landskapsverdier samt områder sikret i gjeldende Grøntplan. Disse bør påpekes som landskapsmessig viktige og eventuelt innarbeides i plankartet. Grøntområder av spesiell verdi for opplevelsen av Oslos grunnlandskap (keberg, St. Hanshaugen, Ola Narr m.fl.) er spesielt sårbare for utbygging i eller omkring områdene, og Grøntplanen bør sikre at landskapshensyn vurderes i slike tilfeller. Planen bør tydeliggjøre forskjellen mellom geologisk verdifulle landskapsformasjoner og formasjoner med visuell landskapsverdi, og det bør tas stilling til i hvilken grad Grøntplanen skal ivareta rent geologisk interessante områder. Kartet som viser karakteristiske trekk i Oslolandskapet må bearbeides og konkretiseres dersom det skal knyttes bestemmelser til kartet, jf. 3.1 Landskap. Bydel Frogner påpeker at de visuelle siktlinjene mellom fjorden, øyene og åsene må sikres i mer detaljerte områdeplaner. OBOS mener det må presiseres at landskapsanalyser som kreves må være enkle og illustrert med et eksempel. Vedlegg II synliggjør overordnede landskapstrekk og forutsettes brukt som et utgangspunkt for landskapsvurderinger i større og mindre plan- og byggesaker. Kartet er bearbeidet etter offentlig ettersyn, både mht. områder som medtas, begrepsbruk og lesbarhet. Teksten i kap. 3.2 Landskap er bearbeidet. Det anses ikke å være denne planens oppgave å lage detaljerte landskapsanalyser for delområder. Landskapsanalyser må utarbeides i den enkelte plan- og byggesak, og detaljeringsgrad må vurderes ut fra tiltakets størrelse/omfang. Registreringen og evalueringen av vegetasjon i småhusområder med spesielle landskapsverdier, Oslos grønne profil (1997), ble laget for å synliggjøre vegetasjonsbelter og silhuettlinjer i det overordnede bylandskapet. Det ble gjort registreringer for kategori 2-områdene som er en sentral del av Oslos fortettingsstrategi og med et fokus på de landskapsmessig svært sårbare skråningene som omkranser byen. Områdenes landskaps- og naturverdier er ivaretatt i egne reguleringsplaner, og etaten ser derfor ikke behovet for at disse områdene også skal sikres i Grøntplanen. Områder som ble sikret i gjeldende Grøntplan (1993) foreslås videreført i revidert plan. 6.1 og R 2.2 ivaretar at det gjøres vurderinger av områdenes landskapsverdier ved tiltak i og inntil grøntområdene. Plan- og bygningsetaten mener Grøntplanen i hovedsak skal fokusere på de overordnede landskapformene som karakteriserer Oslo. Disse er i stor grad betinget av geologisk skapte landskapsformer knyttet til bergrunns- og kvartærgeologi. Dette er justert i kart og tekst. Universell utforming og folkehelse Helsedirektoratet foreslår en generell paragraf om å hensynta universell utforming og folkehelse i all planlegging, jf. ny pbl og ny teknisk forskrift, hvor det stilles krav om universell utforming for bla. opparbeidete uteområder for allmennheten. Bydel Alna ser gjerne at planen i sterkere grad fokuserer på universell utforming, men forutsetter at dette gjøres i oppfølging av planen og gjennomføring av tiltak. Bydel St. Hanshaugen og Bydel Søndre Nordstrand foreslår at det tas inn krav i R 2.2 om at nye parker skal tilrettelegges for universell utforming. Friluftsetaten og NLA Oslo og Akershus bemerker at krav til terrengfall på mindre enn 1:12 kun bør gjelde gang-/turveier og ikke parken Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 91

92 som helhet. Helsedirektoratet uttaler at gangveier ikke bør ha større terrengfall enn 1:20 og at sitte- og lekearealer bør være tilgjengelige for alle. Friluftsetaten mener det bør presiseres hvordan universell utforming skal ivaretas ved etablering av turveier og turdrag. Helsedirektoratet påpeker at tilgjengelighet for alle må tenkes ved planlegging og lokalisering av turdrag. Retningslinje R 4.5 om krysningspunkter bør inkludere hensynet til universell utforming. Grøntplanen gir overordnede føringer for utforming og opparbeiding av parker og turveier, men mer detaljerte krav til utformingen av disse forutsettes håndtert i bydelsvise parkplaner som må følges opp i plan- og byggesaksbehandling. Det anses som lite hensiktsmessig å ha en generell bestemmelse om å hensynta universell utforming og folkehelse innenfor hele planområdet (dvs. byggesonen). Bestemmelsene og retningslinjene for parker, turveier, krysningspunkter og framtidige turdrag er endret for å sikre at alle tiltak vurderes i forhold til universell utforming. Støy og stille områder Friluftsetaten mener at støy og stille områder ikke virker godt nok gjennomarbeidet i planen og påpeker at temaet ikke nevnes i innledningen eller i de fem strategiene i sammendraget. nten bør temaet tones helt ned eller veves mer inn i hele planen. Det foreslås i så fall at Grøntplanen bør inkludere en strategi for videreutvikling av stille områder i Oslo. Forsvarsbygg ønsker en bekreftelse på at definering av Husebyskogen som stille område ikke vil være til hinder for forsvarets øvingsvirksomhet i området. Støy og stille områder har etter Plan- og bygningsetaten vurdering en riktig vektlegging i Grøntplanen. Det anses som mer hensiktsmessig at videreutvikling av arbeidet med stille områder i Oslo gjøres i et annet planarbeid, for eksempel i en egen kommunedelplan for støy. Utpeking av Husebyskogen som stille område i Handlingsplan mot støy i Oslo, og Grøntplanens foreslåtte retningslinje (R 2.2 siste avsnitt) om nyetablering eller utvidelse av støykilder ved slike områder, vil ikke påvirke Forsvarets øvingsvirksomhet i området, jf. tinglyst avtale mellom Forsvaret og Oslo kommune om bruk av Husebyskogen. Grønne tak og fasader Friluftsetaten påpeker at grønne tak og fasader kan ha viktige funksjoner ift. klimaendringer, overvannshåndtering og økologi som bør omtales i planen. 3.3 foreslås supplert med krav til etablering av grønne tak. iendoms- og byfornyelsesetaten mener det i større grad bør kreves grønne tak i reguleringsplaner. NLA Oslo og Akershus mener det bør vurderes å ta med krav til grønne tak i de generelle bestemmelsene. Plan- og bygningsetaten er enig i at grønne tak og fasader er et viktig tiltak, spesielt i lokalklimatisk utsatte områder. Krav til grønne tak og/eller fasader er tatt inn i 5.3 (tidl. 3.3) samt R 1.6. Gjersrud - Stensrud området Friluftsetaten foreslår en tilføyelse om vassdrag og byggefrie belter i retningslinjen for Gjersrud - Stensrud området for å sikre eksisterende vassdrag ved planlegging og utbygging av området. OBOS mener hele retningslinjen bør utgå da blågrønn struktur og bærekraftige prinsipper vil inngå i planleggingen av området. Bydel Søndre Nordstrand mener det er positivt med en egen retningslinje som ivaretar den blågrønne strukturen ved framtidig utvikling av Gjersrud - Stensrud og understreker at den må følges opp og forankres i de videre planene for området. Retningslinjen kan ikke sees å være i strid med OBOS syn på planleggingen av området. Gjersrud - Stensrud er det eneste store gjenværende vegetasjonsrike område innenfor byggesonen som vil bli planlagt under ett. Det er viktig å sikre at blågrønn struktur og økologiske hensyn, som blant annet tilfredsstillende lokalklima og luftkvalitet, blir ivaretatt i planleggingen av området. For å sikre vern av eksisterende vassdrag innenfor området er retningslinjen endret i tråd med Friluftsetatens forslag. 92 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

93 Arealtyper hvor det ikke fremmes planforslag Skole- og parsellhager Flere instanser (Bydel Bjerke, barnas representant i bydel Stovner, Bjerke Storvel, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus samt Trond Aksnes) er kritiske til at skole- og parsellhager ikke er sikret i planen. Det understrekes at et eget planarbeid for dette er viktig å følge opp. Friluftsetaten opplyser om at de nå har digitalisert alle skole- og parsellhagene i kommunen. De ber Plan- og bygningsetaten vurdere om hagene kan legges inn i plankartet (eventuelt unntatt juridisk virkning) eller om de kan være et vedlegg/temakart. t temakart som viser oversikt over eksisterende skole- og parsellhager er tatt inn i kap Plan- og bygningsetaten er enige at det trengs en mer grundig gjennomgang av disse områdene både for å sikre eksisterende skole- og parsellhager og for å vurdere behov for nye. Grøntplanen har hatt fokus på å sikre allment tilgjengelige grøntområder, og skole- og parsellhager har derfor ikke blitt prioritert i dette arbeidet. Av den grunn er det definert en egen oppfølgingsoppgave om skole- og parsellhager som Friluftsetaten er foreslått å ha ansvaret for. Videre oppfølging gjennom planmessig sikring vil også involvere Plan- og bygningsetaten. Landbruksområder Friluftsetaten mener landbruksområder bør markeres på plankartene da de er viktige lek-, turog rekreasjonsområder i vinterhalvåret. Byantikvaren bemerker at planens underkommunikasjon av kulturlandskapselementet og den tematiske avgrensningen mot landbruket er en avgjørende svakhet ved planforslaget. Sikring av Oslos kulturlandskap burde vært en primæroppgave ved utarbeidelse av Grøntplanen. Bydel Alna og Regionkontor landbruk mener at landbruk ikke er ivaretatt godt nok i planen og påpeker områdenes betydning for friluftsopplevelse samt for fôrgrunnlag og matproduksjon. Begge bemerker at enkelte foreslåtte park, natur- og friområder (Ljansdalen, Husebyskogen, llingsrud m.fl) er områder med behov for landbruksmessig skjøtsel som vil legge begrensninger på tilgjengelighet og bruk for allmennheten i deler av sesongen. Det vises til at deler av Abildsø gård og Nordre Lindeberg gård er vist som område med behov for park. Dette er kjerneområder for landbruk i Oslos byggesone og må ikke røres. Begge understreker behovet for vern av småteiger med fortsatt dyrkningspotensiale og utnyttelse av arealer langs Alnaelva. Regionkontor landbruk stiller dessuten spørsmål til skjøtsel innenfor framtidige urnelunder. Landbruksområdene er i hovedsak ikke allment tilgjengelig, bortsett fra deler av året, og de største gårdsanleggene med landbruksområder er allerede planmessig sikret gjennom egne reguleringsvedtak som landbruksområder eller bevaring. Det kulturhistoriske perspektivet har heller ikke vært ansett som et hovedfokus for Grøntplanen, selv om Plan- og bygningsetaten er enig i at en del av landbruksområdene har stor betydning for grønnstrukturen og opplevelsen av denne. Vi vil derfor ikke innlemme landbruksområder i planforslaget, men områdene er omtalt innledningsvis, og etter offentlig ettersyn er omtalen også supplert med et kart som viser de viktigste gårdsanleggene med landbruksområder innenfor byggesonen. Nevnte park, natur- og friområder som trenger landbruksskjøtsel er alle regulert til friområde, naturvernområde eller bevaring (park, gårdstun, beite). For disse områdene opprettholdes gjeldende regulering. Markeringene av område med behov for park ved Abildsø gård og Nordre Lindeberg gård er tatt ut av plankartet. Sikring av arealer til landbruksformål/beite anses ikke å være et tema i Grøntplanen. Behov for slik sikring, utover det som allerede er regulert til slike formål, bør eventuelt gjøres i eget planarbeid. For områdene langs Alna vises det til kommunedelplan for Alna miljøpark. Når det gjelder eventuell skjøtsel innenfor framtidige urnelunder innebærer ikke Grøntplanen noe nytt for disse områdene, da gjeldende regulering til gravlund opprettholdes. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 93

94 Diverse Friluftsetaten bemerker at det bør komme tydelig fram når planen skal rulleres, spesielt fordi den fremmes etter gammel lov. Kommunedelplaner blir vurdert i forbindelse med kommuneplanarbeidet hver bystyreperiode der det tas stilling til om de skal revideres. Oslo Byes vel mener det jevnlig bør rapporteres til politisk nivå på viktige elementer i parkpolitikken som tilgang og avgang på grøntarealer, parkdekning, måloppnåelse på skjøtsel og vedlikehold, nye parker, planer om parker, kunnskap om bruk av grøntarealene m.m. Internett må tas aktivt i bruk for å formidle kunnskap om grøntarealene i byen. Kunnskapen om bruk av parker og om befolkningens synspunkter på parkene er for svak. Det trengs tellinger av bruk og spørreundersøkelser, der resultatene holdes sammen med planer og mål og rapporteres samlet. Plan- og bygningsetaten har vært i kontakt med forskningsmiljøer tidlig i planarbeidet. Kunnskap om bruk av parker og grøntområder som baserer seg på gjennomførte studier og undersøkelser er lagt til grunn for planarbeidet, for eksempel når det gjelder kriterier benyttet i dekningsanalysen. Bydel Bjerke mener det bør opprettes en tilskuddsordning til borettslag og sameier i drabantbyene til konsulentbistand og planlegging av grøntområder på deres arealer. Grøntområdene innenfor drabantbyene utgjør viktige leke- og rekreasjonsområder for beboerne og er et viktig supplement til offentlige parker og friområder. Hvorvidt det bør opprettes tilskuddsordninger til konsulentbistand og planlegging av disse områdene tar ikke Grøntplanen stilling til. Opparbeiding og vedlikehold Mange uttalelser påpeker utfordringer knyttet til opparbeiding, vedlikehold og skjøtsel av grøntområdene. Dette er ikke tema i Grøntplanen. Det vises til foreslåtte bydelsvise planer for parker og naturområder som vil omhandle disse temaene. Øvrige innspill Det har i tillegg til mer prinsipielle bemerkninger kommet innspill til enkeltarealer, turveier og vassdrag i planen. Alle innspillene er gjennomgått og vurdert og til en viss grad imøtekommet. Det har også kommet innspill til symbolisering og navnsetting, feil m.m. på plankartene. Dette er rettet opp etter offentlig ettersyn. Det har kommet diverse innspill til presiseringer og utdypinger av bestemmelsene og retningslinjene. Disse innspillene er i stor grad imøtekommet. 94 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

95 5.2 Begrensede høringer På grunnlag av bemerkninger fremkommet i høringsrunden ble planforslaget foreslått endret for noen konkrete områder. Disse endringene har vært på begrenset høring til berørte instanser og grunneiere. Følgende endringsforslag har vært på begrenset høring: Forslag til gjenåpning av sju elve- og bekkestrekninger: Akerselva nord for Oslos S, Hovinbekken gjennom Klosterenga, Risløkka, Teglverkstomta, Bjerkedalen og Jordal idrettspark samt Gaustadbekken ved Forskningsparken. Forslag til to nye park, natur- og friområder; Miljøverndepartementets eiendom øst for Huk og Kragskogen, en kommunal eiendom regulert til tomt for allmennyttig formål idrettsanlegg. Alternativ trasé for tursti langs Mærradalsbekken mellom Adventveien og Sigurd Iversens vei. Forslag til endringer i hovedturveinettet i Rommenområdet, mellom Jernbanen og Romsås gård. De fleste bemerkningene om gjenåpningene berører forhold som må vurderes i forbindelse med en mer detaljert studie av den enkelte bekkeåpning. Dette er definert som en egen oppfølgingsoppgave. I tillegg til mulighetsstudier må bekkeåpningene behandles detaljert som ledd i en normal saksbehandlingsprosess. Flere av bekkeåpningene inngår i pågående plan-/ prosjektarbeid, som Hovinbekken på strekningene gjennom Klosterenga, Teglverkstomta og gjennom Bjerkedalen, samt Akerselva nord for Oslo S og Gaustadbekken. Statens Vegvesen har fremmet innsigelse til forslaget om gjenåpning av Akerselva nord for Oslo S, da saken ikke anses tilstrekkelig belyst. Gjenåpningen inngår i Områdeprogram for Oslo S. Plan- og bygningsetaten vil opprettholde prinsipptraséen, men den unntas juridisk virkning. For Hovinbekken gjennom Jordal idrettspark ble det foreslått to alternative traséer. Det viser seg at en av traséene ikke er teknisk mulig å benytte. Den andre traséen foreslås opprettholdt, selv om Idrettsetaten har innvendinger i forhold til konflikter med bruken av arealet. n detaljvurdering av traseen vil avdekke om brukskonfliktene vil være til hinder for gjenåpning av hele eller deler av strekningen. Foreslått gjenåpning av Hovinbekken gjennom Risløkka er også konfliktfull. Foreslått prinsipptrasé krysser for en stor del private boligtomter, og innvendingene fra grunneierne er massive. Det stilles spørsmål ved realismen, og om kostnadene vil stå i forhold til nytten og de uheldige konsekvensene for grunneiere samt for miljøet. Det refereres dessuten til at bekken ble godkjent lukket for bare 20 år siden. Plan- og bygningsetaten ser at en gjenåpning av Hovinbekken på denne strekningen vil være utfordrende, men det presiseres at forslaget kun viser et prinsipp, dvs. en markering av strekning som ønskes gjenåpnet. n detaljert gjennomgang av mulig trasé og tekniske vurderinger må foretas ved detaljprosjektering/regulering. I en slik prosess vil berørte grunneiere bli trukket med. Kragskogen ble foreslått tatt inn i planforslaget av flere instanser som bydelen, Kragskogens Venner og Naturvernforbunet i Oslo vest. tter begrenset høring har i tillegg flere instanser sluttet seg til forslaget. Imidlertid har Idrettsetaten, iendoms- og byfornyelsesetaten og Omsorgsbygg hatt innvendinger som går på tap av tomt til nødvendige offentlige formål. Idrettsetaten er bekymret for at forslaget vil legge restriksjoner for utvikling av idretts- og aktivitetsanlegg på tomten. Plan- og bygningsetaten vil bemerke at forslaget om å avsette området som park, natur- og friområde i Grøntplanen ikke trenger å være til hinder for aktiviteter som eksisterende sandvolleyballbane eller lignende, mens derimot bygging av idrettsbygg vil være i konflikt med forslaget. Området vurderes som et viktig rekreasjonsområde for nærområdet, med muligheter for allsidig bruk som lek, idrett, turgåing og naturopplevelser. ventuell nærmere detaljering og bestemmelser om bruk og avgrensning av ulike typer bruk, må foretas på detaljreguleringsnivå. Tursti langs Mærradalsbekken er en videreføring av vedtak Grøntplanen av Denne er til nå ikke fulgt opp med regulering. Stien, som er to meter bred, krysser en rekke private boligtomter. Den opprinnelige foreslåtte traséen ble møtt med store protester i høringsrunden, og en alternativ trase ble foreslått. Denne traséen er møtt med minst like mange protester. Innvendingene omhandler konsekvenser for miljø og økologi, fare for erosjon samt spørsmål om kostnader i Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 95

96 forhold til nytte i tillegg til ulemper i form av nærhet til boliger og ødelegging av hager. Plan- og bygningsetaten påpeker at utvikling av et sammenhengende hovedveinett langs Mærradalsbekken bygger opp under en av hovedstrategiene i Grøntplanen, nemlig videreutvikling av den blågrønne strukturen. Forslaget om en tursti langs Mærradalsbekken på denne strekningen opprettholdes, men eksakt trasé foreslås ikke bundet opp juridisk. Derimot vises traseen som en prinsipptrase. Før turstien kan gjennomførers vil en mer detaljert studie av forholdene på stedet ligge til grunn for valg av trasé. 5.3 ndringer av planforslaget etter offentlig ettersyn Følgende endringer er de viktigste som er foretatt etter offentlig ettersyn: Bestemmelser og retningslinjer Ny setning i 5.2 (tidligere 3.2) om hensyn til ivaretakelse av kulturminner. Ny retningslinje R 1.2 om forholdet til fredete kulturminner, og krav til kulturbetinget vegetasjon. Ny formulering av 5.4 (tidligere 3.4) om treplanting langs viktige kommunikasjonsårer. Krav til grønne tak og/eller fasader er tatt inn i 5.3 og R 1.6. Ny formulering av 5.5 (tidligere 3.5) om opprettholdelse og styrking av den økologiske sammenhengen langs vassdrag. Ny 5.7 om krav til vurdering av gjenåpning ved tiltak som berører lukkede elver og bekker. Ny formulering av 6.2 (tidligere 4.2) om avveining mellom friluftsliv og kulturminneinteresser og hensyn til automatisk fredete kulturminner. Nytt avsnitt i R 2.7 (tidligere 4.3) om sikring av allmennhetens tilgjengelighet og bevaring av områdets grøntpreg ved regulering til sambruk friområde/barnehageuteareal. I 9 er det presisert krav til utforming der hovedsykkelvei lokaliseres i turdrag. R 7 Framtidige turdrag (tidligere R 4.3) er supplert med avsnitt om utforming av turdrag med gang-/sykkelvei langs Nedre Kalbakkvei - Tvetenveien. Tilføyelse i R 8.1 (tidligere R 5.1) om at turveier og nødvendige endringer for bruk og aktivisering av anlegg som tjener allmennheten kan tillates innenfor de byggefrie beltene. Tilføyelse i R 8.2(tidligere R 5.2) om krav til god økologisk tilstand i gjenåpnede elver og bekker. Tilføyelse i R 11 (tidligere R 7) om krav til sikring av eksisterende vassdrag og byggefrie belter ved planlegging av Gjersrud - Stensrud. Dokumentasjonskrav er generelt lagt over i retningslinjer. Plankartet Av 69 arealer som ble foreslått sikret som park, natur- og friområder ved offentlig ettersyn er fire områder tatt ut av plankartet. Foreslått område ved Hauketo stasjon og ett område ved 6 ved Mortensrud har fått endret status til park, natur- og friområde unntatt juridisk virkning. tt område avsatt til turssti langs Mærradalsbekken er omgjort til prinsipptrasé for framtidig turdrag. 10 nye park, natur- og friområder har fått endret avgrensning. To nye park, natur- og friområder er tatt inn, hhv. ett område ved Huk og ett område i bydel Vestre Aker, Kragskogen. Områder med behov for park er endret som følge av endringer i park, natur- og friområder som foreslås sikret samt oppdaterte plandata. Områder som berører regulerte landbruksområder er fjernet. Symbolisering av hovedturveinettet er endret slik at turveiene er vist i stedet for turdrag. Diverse traseer i hovedturveinettet har blitt lagt om og feil har blitt rettet opp. Turveinettet har blitt forenklet ved å fjerne underordnede turveier fra park, natur- og friområder der flere traséer går gjennom. Foreslåtte turdrag gjennom Gaustadbekkdalen og i Bånkallia har fått fastlagt trasé og blitt endret til framtidige turveier. Turveien mellom Jernkroken og Romsås gård er endret til turdrag med prinsipplassering og turveiene ved Maritim ved Bestumkilen og langs Mosseveien fra Ulvøya til Ljanskollen er vist 96 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

97 som framtidig turdrag med prinsipplassering. 29 krysningspunkter har blitt fjernet fra plankartet, to krysningspunkter har blitt flyttet og det er foreslått ett nytt krysningspunkt. Det er lagt inn forslag til prinsipptrasé for gjenåpning av Hovinbekken gjennom Klosterenga, Jordal idrettspark, nsjøområdet, Teglverkstomta, Bjerkedalen og Risløkka samt nedre del av Akerselva. Prinsipptraséen for gjenåpning av Gaustadbekken er forlenget nordover. Fire nye aktsomhetssoner rundt dammer med forekomster av rødlistede amfibiearter er lagt til plankartet. Det er skilt mellom nåværende og framtidige grav- og urnelunder. Følgende viktige kommunikasjonsårer er tatt ut: Drammensveien, Halvdan Svartes gate, Frognerveien, Munkedamsveien (mellom Løkkeveien og Stotingsgata), Fredriks gate, Ruseløkkveien/Haakon VII s gate, Thereses gate/pilestredet, Colletts gate/geitemyrsveien, Markveien, Thorvald Meyers gate, Toftes gate/vogts gate (sør for Ring 2), Fagerheimgata/ Mailundveien, Nylandsveien (over jernbanesporene), Lakkegata/Jens Bjelkes gate, Grønland/ Grønlandsleiret, Bispegata (mellom 18 og St.Hallvards gate) og St.Hallvards gate. Følgende viktige kommunikasjonsårer er tatt inn: Thomas Heftyes gate (mellom Bygdøy allé og Frogner plass), Ullevålsveien (mellom St. Hanshaugen og Adamstuen), Hausmanns gate, Storgata (mellom Hausmanns gate og Trondheimsveien), Schweigaards gate og Strømsveien (mellom Galgeberg og tterstad). Plankartet er ajourført i samsvar med reguleringsplaner som er vedtatt og pågående reguleringsarbeid siden høringsutkastet ble utarbeidet i mai Planbeskrivelsen er endret og supplert i tråd med endringer i bestemmelser, retningslinjer og plankart. Det er for øvrig gjort enkelte rettinger i planrapporten på grunnlag av innkomne bemerkninger. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 97

98 6. Arealregnskap for grønnstruktur Behovet for å føre arealregnskap over byens grønne områder ligger i to hovedhensyn og innebærer overvåking av ulike sider av grønnstrukturens funksjoner. Biologisk mangfold På den ene siden ønskes overvåket grunnlaget for et biologisk mangfold. For å kunne følge utviklingen av byens naturmessige variasjoner, er det behov for data om hva slags type areal som forbrukes, dvs. naturområder kontra gjenbruksarealer/transformasjonsarealer. I økologisk sammenheng er planstatus, bruk og eierskap ikke viktig. Rekreasjon På den andre siden ønskes en overvåking av grønnstrukturen som et rekreasjonsmessig tilbud, dvs. tilbud på arealer for naturopplevelser, fysisk aktivitet og sosiale møtesteder i grønne omgivelser t arealregnskap skal være et hjelpemiddel for å følge utviklingen av byens grønne områder, og overvåke at eventuelt omdisponert grøntareal erstattes i henhold til kommunens egne mål og Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, samt i hvilken grad områdene sikres planmessig for framtiden. Datagrunnlag Data til arealregnskap for de to hovedfunksjonene kan hentes gjennom ulike metoder. Satellitt- /flybilder Til overvåking av endringer i byens vegetasjonsinnhold kan kartlegging basert på den røde og infrarøde kanalen fra satellittbilder sannsynligvis være en metode. Satellittbilder kan klassifiseres automatisk etter fastsatte vegetasjonsklasser, eller mangel på vegetasjon, men uavhengig av bruk og tilgjengelighet. n godt utviklet metode vil kunne bidra til å synliggjøre utviklingen av byens naturmiljø, dessuten underbygge og skape tyngde til krav som har som formål å ivareta eller gjenskape vegetasjon/naturtyper i byutviklingen. Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, og Geodatasenteret AS i Arendal, har i regi av Oslo og Omland Friluftsråd, gjennomført prosjektet Kartlegging av grønnstrukturen i Stor-Oslo. Formålet har vært å prøve ut en metode for kartlegging og automatisk klassifisering av urban grønnstruktur ved hjelp av infrarøde satellittbilder. Målet er at dette skal kunne danne grunnlag for analyser til bruk i arealplanlegging, og at det skal kunne benyttes av kommunene til å overvåke arealendringer over tid. Plan- og bygningsetaten har igangsatt uttesting av infrarøde flybilder i en kombinasjon med terrengmodell basert på laserdata som kilde for automatisk klassifisering av urban grønnstruktur, samt beregning av arealdekke og vegetasjon, for å vurdere dette opp mot bruk av infrarøde satellittbilder. Videreutvikling av metode for bruk av infrarøde satellittbilder og eller infrarøde flybilder samt klassifisering av arealkategorier for overvåking av arealendringer, defineres som et eget prosjekt som en oppfølgingsoppgave til planen. Registrering av grøntområder Plan- og bygningsetatens registrering av grøntområder i byggesonen, kan danne grunnlag for arealregnskap der fokus er områdenes bruk, tilgjengelighet og planmessig sikring. Utgangspunktet for registreringene har vært å samle kunnskap om områder som er enten planmessig sikret til friområde og lignende arealformål, eller allment tilgjengelige områder, i bruk til lek, rekreasjon, idrett mv. uavhengig av reguleringsformål. Det er en forutsetning at registeret holdes oppdatert. 98 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

99 Infrarødt flyfoto over Stensparken Utdyping og metode for beregninger og analyser, samt opplegg for vedlikehold av grøntregistreringene bør utvikles og utprøves videre som en egen oppfølgingsoppgave til planen. Innhold og bruk t arealregnskap basert på detaljert registrering av grøntområder og ett basert på infrarøde satellitt-/flybilder, vil være viktig supplement til hverandre, og vil til sammen gi gode muligheter for å følge den totale situasjonen for byens grønnstruktur over tid, ut fra de ulike aspektene ved grønnstrukturen en ønsker å overvåke. Det er viktig at et arealregnskap ikke bare blir en tallmessig oppsummering for hele byen, men det må også kunne bidra til å beskrive og følge med på geografiske forskjeller innad i byen, og fordeling av grønne områder egnet for rekreasjon innen rimelig avstand fra bolig. Avhengig av tema for hva som ønskes belyst, vil det geografiske nivå variere. n må også kunne følge utviklingen av grønne områder i forhold til befolkningsutviklingen. I tillegg bør et arealregnskap kunne gi svar på hvor mye grøntareal (etter fastsatt definisjon) som blir omdisponert, og hvor mye som kommer til, og ikke bare den totale situasjonen. t eget tema i regnskapet vil være i hvilken grad grønnstrukturen har en planmessig sikring. Sikring av arealene gjennom planvedtak er det beste verktøyet vi har for å sikre arealene mot omdisponering, og det angår alle aspektene av grønnstrukturen, både viktige naturtyper, grønne rekreasjonsområder og viktige landskapstrekk. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 99

100 7. Oppfølging og ansvarsfordeling Nedenfor følger en sammenstilling av de oppfølgingsoppgaver som vil være nødvendig eller ønskelig som følge av planforslaget, med forslag til fordeling av hovedansvar. Oppfølgingsoppgavene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge. Beskrivelse Ansvar 1. Bydelsvise planer for parker og naturområder Bydelsvise planer for park- og naturområder bør gi rammer og retningslinjer Friluftsetaten, i samarbeid for utforming, opparbeiding og forvaltning av offentlige parker og grøntområder. Målet er å sikre kvalitet, oppnå en utforming som tåler slitasje og etaten og bydelene med Plan- og bygnings- bruk samt gi større grad av helhet i byens grøntområder. I arbeidet bør man også vurdere potensial for å skape større variasjon i grønnstrukturen, herunder hvilke områder som skal være naturområder med vekt på biologisk mangfold framfor kultivering. Bydelsvise planer skal gjøre det enklere for Friluftsetaten, bydelene og andre forvaltere å oppnå og opprettholde god standard på områdene. Følgende deloppgaver foreslås å inngå i arbeidet: gjennomgang av registrerte, ikke planmessig sikrede grøntområder for å vurdere regulering til friområde, annet grønt reguleringsformål eller byggeformål registrering og gjennomgang av øvrige ubebygde arealer gjennomføre dekningsanalyser av parksituasjonen hvor også parkenes egnethet og bruk legges inn som kriterier utarbeidelse av bydelsvise treplaner 2. Kartlegging av viktige miljøer og leveområder for dyre- og plantelivet i byggesonen Målet er å supplere eksisterende naturtype- og viltkartlegging som i begrenset grad fanger opp biologisk viktige deler av bynaturen. Friluftsetaten 3. Utredning av viktige spredningskorridorer og økologiske kjerneområder i byggesonen I tillegg til grøntkorridorer som framkommer som en del av turveinettet er det viktig å utrede og kartfeste andre grønne korridorer som fungerer som spredningskorridorer for dyr og planter. Blant annet er mindre grøntområder ofte en viktig del av slike korridorer ( stepping stones ). Målet er å planmessig sikre spredningskorridorer og derved unngå at mindre grøntområder, som er viktige for at korridorene som helhet skal fungere, omdisponeres til andre formål. Det bør samtidig foretas en gjennomgang av de økologiske kjerneområdene i byggesonen. Friluftsetaten 4. Utvikle metode for arealregnskap Utarbeiding av metode for ett arealregnskap basert på detaljerte registreringer av grøntområder (grøntregistreringene) og ett arealregnskap basert på infrarøde satellitt-/flybilder. Målet er å utvikle metoder for regnskap som supplerer hverandre, og utvikle redskap for å overvåke grønnstrukturen over tid. Metoden bør hensynta/sortere mellom planlagte og mer vilkårlige endringer av arealbruk på grøntområder. Plan- og bygningsetaten 5. Reguleringsmessig sikring av foreslåtte park, natur- og friområder i Grøntplanen Gjennomgang av foreslåtte områder for å vurdere behov for reguleringsmessig sikring: for at kommunen får råderett over områder for å sikre allmenn tilgang til området, tilrettelegge (opparbeide) området, skjøtte området eller forvalte området for differensiering av formålet for eksempel regulering til friområde eller naturområde Friluftsetaten/ Plan- og bygningsetaten 100 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

101 Beskrivelse Ansvar 6. Vurdering av omreguleringsbehov Det foretas en gjennomgang av regulerte friområder som har annen bruk, for å vurdere om de bør omreguleres i tråd med faktisk bruk eller om friområdereguleringen bør realiseres. Dette må vurderes i forhold til arealenes egnethet som friområde, behov for friområde i nærområdet m.m. Samtidig foretas en vurdering av hvilke arealer som bør sikres reguleringsmessig ut fra klimahensyn. Plan- og bygningsetaten og Friluftsetaten i samarbeid med bydelene. 7. Strategi for gjenåpning av vassdrag Det må utarbeides strategi for gjennomføring av definerte gjenåpningsprosjekter. n del av denne strategien vil være å utarbeide mulighetsstudier for gjenåpning av lukkede elver og utvalgte sidebekker. Vann- og avløpsetaten og Friluftsetaten Gjennomføringsstrategi må beskrive planlagt metode for erverv av nødvendige arealer. 8. Utvikle og sikre skole- og parsellhager Gjennomgang av behov for regulering/omregulering av skole- og parsellhager. Målet er at regulering er i tråd med bruken av områdene samt at områder som trenger planmessig sikring ivaretas. Det skal også vurderes behov for nye skole- og parsellhager. Friluftsetaten Vurdering av hvilken etat som bør ha det overordnete fagansvar når det gjelder å ivareta skole- og parsellhager i planprosesser osv. Målet er å sikre en mer enhetlig forvaltning og sikring av områdene. 9. Sikre viktige trær Friluftsetaten får ansvar for å organisere et oppfølgingsarbeid for forvaltning av trær på kommunale områder. Målet er å sikre bedre koordinering mellom etater og bydelene samt å få bedre kontroll med felling, vekstforhold, gjenplantning og skjøtsel. Friluftsetaten Plan- og bygningsetaten skal se på bruken av juridiske verktøy og rutiner med hensyn på bedre beskyttelse av byens trær. Som en del av arbeidet skal erfaringer fra Oslo og andre europeiske byer trekkes inn. Arbeidet er igangsatt. Plan- og bygningsetaten 10. Økt tilrettelegging for sjøbadsfunksjoner fra Ormsund til bygrensen Behovet for økt tilrettelegging for bade- og båtaktiviteter i strandsonen fra Ormsund og sørover mot bygrensen skal utredes med tanke på å sikre befolkningen nye og bedre muligheter for sjøbading, strandaktiviteter, tilgang til flytebrygger m.m. Plan- og bygningsetaten 11. Dekning av parker Klarlegge forholdet mellom befolkningstetthet og tilgjengelige parkarealer med tanke på fastsetting av normer for grøntområder som tar hensyn både til tilgang (avstand) til parkarealer og belastning/kapasitet. Plan- og bygningsetaten Bruk av utbyggingsavtaler for gjennomføring av planen Planens forslag til nye park, natur- og friområder, turdrag og gjenåpningsprosjekter berører både private og kommunale eiendommer innenfor byggesonen. For å få gjennomført forslagene kan utbyggingsavtaler mellom utbyggere og kommunen være et aktuelt redskap. Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 101

102 Litteraturliste Arealnormer. Virkemiddel for livskvalitet i fysisk planlegging? NIBR prosjektrapport 2000:3. Anne-Karine Halvorsen Thorén, Jon Guttu og Jon Pløger, NIBR Biologisk mangfold fra teori til handling. Oslo kommune, Friluftsetaten Bokvalitet på områdenivå. Utvikling og utprøving av en metode for kartlegging og vurdering av bokvalitet på områdenivå. NIBR-notat 2004:119. Jon Guttu m.fl., NIBR og NIKU Fortett med vett. ksempler fra fire norske byer. Jon Guttu og Lene Schmidt. Miljøverndepartementet, Husbanken og NIBR, Grønn by arealplanlegging og grønnstruktur. Håndbok Direktoratet for naturforvaltning Landscape ecology principles in landscape architecture and land use planning. Wenche Dramstad, Richard T. T. Forman m.fl., Harvard University Levende hus om miljø- og ressursvennlig bygging. F. Miller og A. Reite, TI-forlaget Natur og grønne områder forebygger stress. Karsten B. Hansen, Thomas Sick Nielsen, Skov & Landskab Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. Håndbok 6. Anne-Karine Halvorsen Thoren og Signe Nyhuus, Direktoratet for naturforvaltning Planlegging og bærekraftig utvikling. Helge Fiskaa og Terje Skjeggedal (red), Tapir Akademisk forlag, Planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder. n kunnskapsoversikt. NIBR-notat 2006:133. Knut Bjørn Stokke m.fl. NIBR, NIKU og NINA, På taket, i gården, i parken. Kvalitetskriterier for uterom i tett by. Bård Isdahl, Norsk Form og Husbanken, Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen. CINS-rapport Jonas Vevatne og Hege Westskog m.fl., CINS Trær og alléer, Statens Vegvesen m.fl, Riksantikvaren og UMB, Utemiljø i boligområder. Bruk og betydning. n kunnskapsoversikt. NIBR-notat 1997:113. Anne-Karine Halvorsen Thoren, Jon Guttu og Jon Pløger, NIBR Verdsetting av kommunale friområder i Oslo. n betinget verdsettingsstudie. SNF-rapport 82/97. Jon Strand og Terje Stamer Wahl, SNF sjekkpunkter for utendørs kvalitet i by. NIBR-notat 2008:113. Jon Guttu, NIBR Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

103 Vedlegg I: Planer med fastsatt arealbruksformål som er i motstrid til framtidig arealbruksformål i Grøntplanen Nedenfor opplistes eldre planvedtak der fastsatt arealbruksformål for hele eller deler av planene er i motstrid med arealbruksformål fastsatt i Grøntplanen. Avgrensning av områdene dette angår er vist på kartutsnitt i utrykt vedlegg 7. Kartnr. i opplistningen henviser til disse kartene. n del av områdene omfattes av flere planvedtak på listen. Deler av følgende kommunedelplaner er i motstrid med Grøntplanen: Del av Kommunedelplan 1/9 Skøyen, vedtatt : Felt 10: del av gnr 3 bnr 500, Nedre Skøyen vei 24 (kart 17) Deler av Kommunedelplan 7 Næringskorridor Oslo syd, vedtatt : Felt N9: del av gnr 160 bnr 9 og 1250, Bjørnsonskogen (kart 59) (NB eldre regulert friområde innenfor området er ikke i motstrid) Felt BN2: del av gnr 160 bnr 358 og del av gnr 149 bnr 375 og del av gnr 999 bnr 2, ved Søndre Østli (kart 66/67) (NB eldre regulert friområde innenfor området er ikke i motstrid) Felt N21: del av gnr 178 bnr 1 og del av gnr 177 bnr 11, nordøst for Klemetsrudkrysset (kart 72) Følgende reguleringsplaner, bebyggelsesplaner eller andre oppfølgingsplaner eller deler av disse, er i motstrid med Grøntplanen. Del av S : Gnr 233 bnr 204 og 205, del av gnr 233 bnr 38, 39, 41, 259 og del av gnr 999 bnr 2, Inges gate x Konows gate (kart 1) Del av S : Del av riksveigrunn gnr 250 bnr 45, St.Halvards gate x Dyvekes bro (kart 2) Deler av S : Del av gnr 230 bnr 104 og 100, sørvestre del av Grønlands park (kart 4) Del av gnr 227 bnr 254, Københavngata 12b (kart 5) Del av gnr 227 bnr 549, øst for Dælenenggata 39 (kart 6) Gnr 83 bnr 252 og 331, Rødstuveien x Olaf Schous vei (kart 7) Del av gnr 83 bnr 269, 270, 273, v Bjørn Stallares vei 11. NB gjelder ikke regulert trafikkformål innenfor området (kart 8) Gnr 213 bnr 322, Oscars gate 77 (kart 14) Gnr 218 bnr 13, Gamle Aker kirkegård (kart 83) Del av S : Del av gnr 44 bnr 196 og del av gnr 47 bnr 67, ved Vestre Aker kirke (kart 10) Del av S : Del av gnr 44 bnr 196 og del av gnr 47 bnr 67, ved Vestre Aker kirke (kart 10) Deler av S : Gnr 2 bnr 87, 260 og 293, og del av gnr 2 bnr 537, 288 og 101, Langviksbukta (kart 11) Del av gnr 73 bnr 138, Grefsen Stadion (kart 29) Deler av gnr 123 bnr 607 og del av bnr 521, Martin Borrebekkens vei 22 (kart 32/33) Del av gnr 160 bnr 358, ved Østerli (kart 66) Del av gnr 41 bnr 165, Ris urnelund (kart 81) Del av S : Del av gnr 2 bnr 102, Bygdøynes (kart 12) Del av S : Del av gnr 211 bnr 14, Hydroparken (kart 13) Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 103

104 Del av S-161GO : Del av gnr 211 bnr 14, Hydroparken (kart 13) Del av S : Del av gnr 9 bnr 58, Skogbrynet (kart 15) Del av S : Del av gnr 3 bnr 500, Nedre Skøyen vei 24 (kart 17) Del av S : Del av gnr 31 bnr 372, Hoffsveien 21 (kart 18) Del av S : Gnr 29 bnr 588 og del av gnr 29 bnr 582 og 121, Mærradalen (kart 20) Del av S : Del av gnr 3 bnr 418 og del av gnr 5 bnr 2 og 85, Bestumkilen (kart 21) Del av S : Gnr 32 bnr 961 og del av gnr 32 bnr 962, Smestad skole (kart 22) Del av sak 44/67: Gnr 32 bnr 961 og del av gnr 32 bnr 962, Smestad skole (kart 22) Deler av S : Deler av gnr 32 bnr 115, Øvre Smestad vei (kart 23/24) Del av sak 888/55: Gnr 27 bnr 330 og del av bnr 1204, Holmensletta (kart 25) Del av sak 410/47: Del av gnr 27 bnr 738, Holmensletta (kart 25) Del av S : Del av gnr 38 bnr 4 og del av gnr 46 bnr 109, ved Universitetet - Kjemibygningen (kart 28) Del av S : Del av gnr 73 bnr 739 og 1095, ved ngebråten (kart 30) Del av S : Del av gnr 84 bnr 190, ved Liljeveien (kart 31) Vedtak : Del av gnr 84 bnr 190, ved Liljeveien (kart 31) Deler av S : Del av gnr 88 bnr 314 og 247, ved Linderudbanen (kart 34/35) Del av S : Del av gnr 91 bnr 2, Akerlia (kart 40) Del av sak 438/64: Del av gnr 91 bnr 2, Akerlia (kart 40) Del av S : Del av gnr 91 bnr 2 og del av gnr 92 bnr 1, Akerlia (kart 41) Deler av S : Del av gnr 95 bnr 297, ved Ammerudkollen barnehage (kart 43) Gnr 95 bnr 27 og del av gnr 95 bnr 12, øst for Ammerudgrenda 45 (kart 44) Del av vedtak : Del av gnr 95 bnr 297, ved Ammerudkollen barnehage (kart 43) NB gjelder ikke regulert gangvei innenfor området Del av vedtak : Del av gnr 95 bnr 297, ved Ammerudkollen barnehage (kart 43) NB gjelder ikke regulert gangvei innenfor området Del av vedtak : Gnr 95 bnr 27 og del av gnr 95 bnr 12, øst for Ammerudgrenda 45 (kart 44) Deler av S : Del av gnr 107 bnr 122, Bjerkeliveien 4 (kart 46) Del av gnr 102 bnr 48 og 63, nebostubben 16 (foreslås båndlagt) (kart 47) Gnr 94 bnr 211 og del av bnr 101, Hagaløkka 8 (kart 78) Gnr 2 bnr 330, øst for Huk (kart nr 79) 104 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

105 Del av S : Del av gnr 102 bnr 48, neboveien 16 (kart 47) Del av vedtak : Del av gnr 102 bnr 48, neboveien 16 (kart47) Deler av S : Del av gnr 105 bnr 320, øst for Stig skole (kart 48) Del av gnr 100 bnr 39, nordvest for Stovner stadion (kart 49) Del av gnr 102 bnr 1135 og 692, ved Stovnerskogen sykehjem (kart 52) Del av vedtak : Del av gnr 105 bnr 320, øst for Stig skole (kart 48) Del av S : Del av gnr 105 bnr 320, øst for Stig skole (kart 48) Del av sak 95/69: Del av gnr 100 bnr 39 nordvest for Stovner stadion (kart 49) Del av S : Del av gnr 100 bnr 39 nordvest for Stovner stadion (kart 49) Del av sak 292/84 : Del av gnr 102 bnr 1135, Stovnerskogen sykehjem (kart 52) Del av sak 467/72 : Del av gnr 102 bnr 692, øst for Stovnerskogen sykehjem (kart 52) Del av S : Del av gnr 138 bnr 95 og 8, Brynbanen (kart 53) Del av S : Del av gnr 138 bnr 95 og 8, Brynbanen (kart 53) Del av S : Del av gnr 140 bnr 37,ved rlends vei 26 (kart 54) Del av S : Del av gnr 165 bnr 1 og del av gnr 167 bnr 1, ved Nøklevannsveien 2 (kart 60) Del av sak 606/65: Del av gnr 165 bnr 1, ved Nøklevannsveien 2 (kart 60) Del av S : Del av gnr 149 bnr 593, ved Vekterveien 101 (kart 61) Del av sak 640/62: Del av gnr 149 bnr 593, ved Vekterveien 101 (kart 61) Del av S : Del av gnr 159 bnr 1, Mellombølgen x Kortbølgen (kart 63) Del av S : Del av gnr 159 bnr 1, ved Nylænde 10 (kart 64) Del av S : Del av gnr 180 bnr 1, øst for Stenbråten skole (kart 77) S : Del av gnr 94 bnr 101 og bnr 672 Hagaløkka 8 (kart 78) S : Del av gnr 27 bnr 2245, Kragskogen (kart 80) Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone 105

106 Vedlegg på neste side (A3 kart brettet til A4): Vedlegg II: Karakteristiske landskapstrekk Vedlegg III: Grønnstrukturens betydning for lokalklima og luftkvalitet anbefalingskart 106 Grøntplan for Oslo Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone

107

108 Plan- og bygningsetaten Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo Postadresse: Boks 364 Sentrum, 0102 Oslo Telefon: Telefaks: Internett: -post: