Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar 2001.

Transkript

1 SIDE 212 Vedtatt av kollegiet 20. november 1991 med endringer vedtatt siste gang 23. januar GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG EMNEEKSAMENER INNLEDNING Statsvitenskap er studiet av politisk virksomhet i og mellom samfunn. Studiet omfatter så vel styringsproblematikk på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, som enkeltindividers politiske atferd. Det legges vekt på utforming av, innholdet i, og konsekvensene av vedtak fattet av styringsorganene i samfunnet. Statsvitenskapen er opptatt av sammenligningen mellom ulike styringsformer og deres teoretiske begrunnelse. Studiet av konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet står også sentralt. Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til grunnfag, mellomfag og hovedfag statsvitenskap eller som kan brukes som frie vekttall i en cand.mag.-grad. EMNEOVERSIKT - LAVERE GRAD Emne Tittel Vekttall Underv. SV POL 104 Innføring i politisk teori og politisk adferd 5 V SV POL 105 Innføring i internasjonal politikk og 5 H komparativ politikk SV SOS 107 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 5 H/V SV POL 106 Offentlig politikk og administrasjon 5 H SV SOS 091 Fagdidaktikk i samfunnskunnskap, sosiologi og 2,5 H statsvitenskap SV POL 200 Modeller og teorier i statsvitenskap 5 H/V SV POL 203 Statsvitenskapelig forskningsmetode 5 H/V SV POL 108* Det globale Norge 2,5 H* SV POL 109* Vurdering av politisk risiko 2,5 H* SV POL 110* Japansk kultur og politisk-økonomiske system 2,5 H* SV POL 112 Miljøpolitikk 2,5 V * Emner merket med stjerne gis når det er ledig kapasitet. FAGEKSAMENER Grunnfag Grunnfag i statsvitenskap består av 4 obligatoriske emner: SV POL 104, SV POL 105, SV SOS 107 og SV POL 106. Det tas sikte på å gi en første innføring i fagets kunnskapsog problemområder. Studiet skal dessuten skape innsikt i statsvitenskapelig tenkemåte og forskningsmetodikk. Samlet vil studiet gi innsikt i fem hovedområder i faget: politisk teori, internasjonal politikk, offentlig politikk og administrasjon, komparativ politikk og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Studentene anbefales å ta SV SOS 107 sammen med SV POL 104 i vårsemesteret og SV POL 106 sammen med SV POL 105 i høstsemesteret.

2 SIDE 213 Mellomfag Mellomfag i statsvitenskap er sammensatt av grunnfag, SV POL 200 og SV POL 203. Delvis overlappende fageksamener SV SOS Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode - 5vt. - er et obligatorisk emne i både grunnfag statsvitenskap og grunnfag sosiologi. Dersom det er ønskelig med grunnfag i begge fagene kan dette oppnås ved at SV SOS Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode - innlemmes i grunnfag statsvitenskap. Grunnfag sosiologi etterfylles med ett ekstra emne fra utvalget av valgfrie emner. Se studieplanen for sosiologi. Eksamen På grunn av endringer i Universitetsloven vil det kunne bli innført nye evalueringsformer i enkelte emner. Dette vil det i så fall bli informert om ved semesterstart. EMNEBESKRIVELSER SV POL 104 Innføring i politisk teori og politisk adferd (Introduction to Political Theory and Political Behaviour) (vår) Undervisning: Forelesninger 4 timer pr. uke, gruppeundervisning 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innleveringsfrist for semesteroppgave 15. mars 5 timers skriftlig prøve Dette emnet gir en grunnleggende innføring i politisk teori, herunder sentrale begrep fra klassisk så vel som nyere tenkning. I politisk adferd gis en innføring i viktige teorier og empiriske studier av politisk deltakelse, valgadferd og opinionsdanning. Studenten skal utarbeide en semesteroppgave som drøfter problemstillinger fra emnet. Semesteroppgaven bør være i størrelsesorden 5-10 maskinskrevne sider, eller ord. SV POL 105 Innføring i internasjonal politikk og komparativ politikk (Introduction to Comparative Politics and International Relations) (høst) Undervisning: Forelesninger 4 timer pr. uke, gruppeundervisning 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innleveringsfrist for semesteroppgave 15. oktober 5 timers skriftlig prøve Dette emnet gir en grunnleggende innføring i teorier og modeller i så vel internasjonal politikk som komparativ politikk. Hovedvekten av komparativ politikk legges på landene i Vest-Europa. Internasjonal politikk er studiet av landene i Vest-Europa sentral, men også andre verdensdeler trekkes inn. Studenten skal utarbeide en semesteroppgave som drøfter problemstillinger fra emnet. Semesteroppgaven bør være i størrelsesorden 5-10 maskinskrevne sider, eller ord. SV POL 106 Offentlig politikk og administrasjon (Public Policy and Public Administration)

3 SIDE 214 SV POL 106 Offentlig politikk og administrasjon (Public Policy and Public Administration) (høst) Undervisning: Forelesninger 4 timer pr. uke, gruppeundervisning/øvinger 2 timer pr. uke 6 timers skriftlig prøve Emnet gir en innføring i teori og empiri omkring det politiske styringssystemets virkemåte og innholdet i den offentlige politikken. Sentrale problemstillinger er knyttet til forholdet mellom statsmaktene, forvaltningens virkemåte, forholdet mellom stat og kommuner og velferdsstatens historiske grunnlag og framtidige utfordringer. SV SOS 107 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode (Research Methods in Social Science) (høst og vår) Undervisning: Forelesninger 4 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave 1. november og 1. april 6 timers skriftlig prøve Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling og analyse av forskningsmateriale blir gjennomgått. En obligatorisk semesteroppgave skal gi studenten erfaring med å bearbeide og analysere samfunnsvitenskapelige data. Det er mulig for flere studenter å levere felles semesteroppgave. SV POL 200 Modeller og teorier i statsvitenskap (Models and Theories in Political Science) (høst/vår) Undervisning: Forelesninger/gruppeundervisning/veiledning 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave: 15. oktober og 15. mars Forkunnskapskrav: Grunnfag statsvitenskap (SV POL 104, SV POL 105, SV SOS 107, SV POL 106) 6 timers skriftlig prøve I dette emnet framstilles en del sentrale modeller og teorier i statsvitenskapen mer fullstendig enn det som er mulig i grunnfaget. Det blir lagt vekt på å presentere teorier og modeller fra forskjellige områder i faget. Emnet inneholder en semesteroppgave der studenten må vise evne til å anvende en teori eller modell på et angitt problem. Tema for oppgaven oppgis av instituttet. Oppgaven bør være på omtrent 10 sider (ca ord). Emnet har vært adgangsbegrenset, men dette kan endre seg i løpet av studieåret. Ta kontakt med studieveileder eller institutt for nærmere informasjon. SV POL 203 Statsvitenskapelig prosjektoppgave (Project Work in Political Science) (høst/vår) Undervisning: 2 timer forelesning og 2 timer veiledning pr. uke (det tilbys inntil 4 alternative kurs pr. år) Forkunnskapskrav: Grunnfag statsvitenskap

4 SIDE 215 SV POL 203 Statsvitenskapelig prosjektoppgave (Project Work in Political Science) Innlevering av semesteroppgave 1. desember og 2. Semesteroppgave og muntlig prøve. Den muntlige prøven omfatter både pensum og semesteroppgaven. Den muntlige prøven I emnet skal studenten velge et pensum på omlag 600 sider. Pensum skal ligge innenfor et bestemt område av statsvitenskapen. For hvert semester emnet gis vil instituttet tilby ett eller flere områder med opplegg for semesteroppgaver, veiledning og annen undervisning og pensum. Eventuelle avvik fra tilbudt opplegg må godkjennes av instituttet innen 1. mars. Dette omfatter både tema for semesteroppgaven og pensum. Studenten skal utarbeide en skriftlig semesteroppgave (prosjektoppgave) innen det angitte området. Vanligvis vil oppgaven omfatte analyse av et empirisk materiale med tilhørende teoretisk drøfting. Semesteroppgaven bør være i størrelsesorden maskinskrevne sider eller ca ord. Oppgaven kan utføres som et gruppearbeid av to studenter, men det skal da være mulig å skille ut de deler den enkelte er ansvarlig for. Ved et gruppearbeid må omfanget av oppgaven være tilsvarende større. Emnet har vært adgangsbegrenset, men dette kan endre seg i løpet av studieåret. Ta kontakt med studieveileder eller institutt for nærmere informasjon. SV SOS 091 Fagdidaktikk i samfunnskunnskap, sosiologi og statsvitenskap (Didactics in Social Science, Sociology and Political Science) Vekttall: 2,5 (høst) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Grunnfag sosiologi, samfunnskunnskap, statsvitenskap eller tilsvarende utdanning. Eksamen kan avlegges i samme semester som siste eksamen i grunnfaget. 4 timers skriftlig prøve Emnet tar sikte på å gi studentene en innføring i sammenhengen mellom fagets særtrekk og struktur og de krav og utfordringer som er forbundet med fagets formidling og anvendelse i samfunnet. Målet med emnet er også å gi studentene innsikt og øvelse i kritisk analyse av sammenhengen mellom forskningsfag, studiefag og skolefag. Videre er det et mål å anvende kunnskaper fra forsknings- og studiefaget som støtte i utøvelse av lærerarbeid og i forhold til bevisstgjøring i lærerrollen. SV POL 108* Det globale Norge (The Global Norway) Vekttall: 2.5 (høst) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke Forkunnskaper: Ingen Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave 1. november 3 timers skriftlig prøve I dette emnet vil det bli gitt en kort innføring i globaliseringslitteraturen som finnes i både sosialøkonomi, statsvitenskap og sosiologi. Det vil særlig bli lagt vekt på å presentere de empiriske hovedtrekkene i økonomisk-, politisk- og kulturell globalisering og hvordan økonomien, politikken og kulturen i Norge blir påvirket.

5 SIDE 216 Undervisning vil bli gitt sammen med siv.ing.-studenter. Emnet kan normalt ikke inngå som del av grunnfag statsvitenskap. SV POL 109* Vurdering av politisk risiko (Evaluating Political Risk) Vekttall: 2.5 (høst) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke Forkunnskaper: Ingen 3 timers skriftlig prøve Emnet vil gi en oversikt over hvilke faktorer som er relevante for å bedømme politisk risiko i bedrifters investeringsbeslutninger. De viktigste databaser og informasjonskilder som gir kunnskap om politisk risiko vil bli gjennomgått og et antall konkrete casestudier vil bli drøftet. Undervisning blir gitt sammen med siv.ing.-studenter. Emnet kan normalt ikke inngå som del av grunnfag statsvitenskap SV POL 110* Japansk kultur og politisk-økonomiske system (Japan s Culture and Political-economical System) Vekttall: 2.5 (høst) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke Forkunnskaper: Ingen 3 timers skriftlig prøve Emnet skal gi studentene en innføring i Japans kultur og politisk økonomiske system. Det blir særlig lagt vekt på endringer som skjer i det japanske samfunn. Undervisning blir gitt sammen med siv.ing.-studenter. Emnet kan normalt ikke inngå som del av grunnfag statsvitenskap. SV POL 112 Miljøpolitikk Environmental Politics Vekttall: 2,5 (vår) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Ingen Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave 1. november og 1. april 3 timers skriftlig prøve Emnet gir en innføring i teori og empiri omkring politiske prosesser og politikkutforming i miljøpolitikken på nasjonalt og internasjonalt nivå. Empirisk vil kurset fokusere på norsk miljøpolitikk og -forvaltning og på noen sentrale internasjonale avtaler og institusjoner. Teoretisk vil fokus være noen av de mest sentrale teoriene omkring institusjoner, beslutninger og kollektiv handling som er relevante for å forstå de politiske prosessene i miljøpolitikken. Emnet kan ikke inngå som del av grunnfag i statsvitenskap. OVERGANGSORDNINGER Grunnfag: Du har allerede tatt Du må ta POL 103 POL 104, POL 105, SOS 107, ett av POL POL 112 SOS 102 POL 104, POL 105, POL 106 POL 104 SOS 107, POL 105, POL 106

6 SIDE 217 Du har allerede tatt Du må ta POL 105 SOS 107, POL 104, POL 106 SOS 102, POL 103 POL 104, POL 105 SOS 102, POL 104 POL 105, POL 106 SOS 102, POL 105 POL 104, POL 106 POL 103, POL 104 POL 105, SOS 107, ett av POL POL 112 POL 103, POL 105 POL 104, SOS 107, ett av POL POL 112 POL 104, POL 105 POL 106, SOS 107 SOS 102, POL 103, POL 104 POL 105 SOS 102, POL 104, POL 105 POL 106 POL 103, POL 104, POL 105 SOS 107, ett av POL POL 112 SOS 102, POL 103, POL 105 POL 104 Vekttallsreduksjoner: SV POL SOS12: 4 vekttall SV POL SV POL 103: 4 vekttall HOVEDFAG Innledning Hovedfagsstudiet tar sikte på å gi en videregående utdannelse i statsvitenskap. Det skal gi studentene en allsidig innføring i ulike statsvitenskapelige tilnærmingsmåter, teorier, emner og metoder. Det skal oppøve studentene til å utføre vitenskapelig utrednings- og forskningsarbeid. Studiet søker å bygge opp en yrkeskompetanse som er rettet mot: undervisningsoppgaver, også ut over det videregående skoleverket formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer planleggings- og utredningsarbeid innen den offentlige forvaltning og det private næringsliv forskningsarbeid arbeid i internasjonale organisasjoner Opptakskrav Opptak til hovedfaget forutsetter cand.mag.-grad med mellomfag statsvitenskap. Studentene anbefales å avlegge eksamen i MNF SIB1 før opptak til hovedfag, men kan avlegge eksamen i MNF SIB1 første semester på hovedfag (høst). Det gis dispensasjon fra kravet om cand.mag.-grad for studenter som har fullført og bestått eksamener på minimum 70 vekttall og som innenfor disse vekttallene har Examen philosophicum, et grunnfag og mellomfag i statsvitenskap. Fakultetet benytter hovedfagsavtaler. Studentene vil gjennom en slik avtale få oppnevnt veileder og godkjent tema for oppgaven i løpet av 1. eller 2. semester i hovedfagsstudiet. Studiets oppbygging Hovedfagsstudiet i statsvitenskap består av: a. En felles del som omfatter de tre obligatoriske emnene SV POL 300 og SV SOS 316, og enten SV SOS 315 eller SV POL 301.

7 SIDE 218 b. En spesialiseringsdel som består av to valgfrie emner hentet fra serien SV POL 340* - SV POL 356*. Enkelte emner i sosiologi hovedfag eller sosialøkonomi hovedfag kan også godkjennes. c. SV POL 390 hovedoppgaven. Hovedfagets oppbygning med vekttall for de ulike komponenter, samt anbefalt studieprogresjon framgår av tabellen nedenfor. Hovedfaget utgjør i alt 40 vekttall som tilsvarer to års studietid. Tid Emner Vekttall 1.sem.(høst) SV POL 300 og et spesialområdeemne 10 Tema for hovedoppgaven (SV POL 390) velges og veileder oppnevnes 2.sem.(vår) SV SOS 316 og SV POL 301 eller et spesialområdeemne 10 Arbeid med hovedoppgaven (SV POL 390) 3.sem.(høst) Ett spesialområdeemne eller SV SOS 316 eller SV SOS velges avhengig av valg i 2.semester. Arbeid med hovedoppgaven (SV POL 390) 4.sem.(vår) Arbeid med hovedoppgaven, eksamen i SV POL Obligatoriske emner: Emne Benevnelse Vekttall Underv. SV POL 300 Demokratiteori 5 H SV SOS 316 Regresjonsanalyse 5 H/V SV SOS ) Sosiologisk analyse 5 H SV POL ) Historisk og komparativ metode 5 V SV POL 390 Hovedoppgave 15 H/V 1 ) Her velges enten SV SOS 315, SV POL 301 Spesialområdeemner (valgfrie): Emne Benevnelse Vekttall SV POL 340* Politisk adferd og offentlig opinion 5 SV POL 342* Årsaker til krig 5 SV POL 343* Internasjonal politisk økonomi 5 SV POL 347* Teknologi, miljø og framtidsutvikling 5 SV POL 348* Anarki og regimedannelser i internasjonal politikk 5 SV POLX 350* Aktuelle hovedfagsemner i statsvitenskap 5 SV POL 351* Nasjonal og internasjonal miljøpolitikk 5 SV POL 352* Implementering og evaluering av offentlig politikk 5 SV POL 353* Utenrikspolitikk 5 SV POL 354* Medie- og symbolmakt i opinionsformingen 5 SV POL 355* Institusjonell teori 5 SV POL 356* Øst-Europa: endringer i politikk og samfunn etter Hvert spesialområdeemne vil vanligvis bli gitt innenfor en toårsperiode. Instituttet utarbeider en plan for når emnene blir undervist. I tillegg til disse emnene kan valgemner i sosiologi (SV SOS 364, SV SOS 365, SV SOS 366, SV SOS 367, SV SOS 368) og sosialøkonomi bli godkjent, etter søknad til instituttet. Merk at hovedfagskursene i sosiologi

8 SIDE 219 er på 2,5 vekttall. Alle valgfrie 5-vekttallskurs i statsvitenskap hovedfag, Universitetet i Oslo blir godkjent som spesialområdeemne. Dersom det ikke melder seg minst 5 studenter til et planlagt emne i SV POL 340*-rekken, kan undervisningen i emnet bli avlyst. Opptakskrav til de enkelte emner Alle studenter som tilfredsstiller forkunnskapskravene til de enkelte emner kan søke om opptak selv om de ikke er hovedfagsstudenter i statsvitenskap, med unntak av SV POL 390 som er forbeholdt hovedfagsstudenter i statsvitenskap. I emnebeskrivelsen nedenfor er forkunnskapskravene spesifisert som avlagte emneeksamener i statsvitenskap. Opptak på grunnlag av fageksamener og emner fra andre fag, som gir tilsvarende faglige forutsetninger, vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Søknad om dette sendes fakultetet. Ved begrensninger av studenttallet i valgemnene gis prioritet til hovedfagsstudenter i statsvitenskap. Eksamen På grunn av endringer i Universitetsloven vil det kunne bli innført nye evalueringsformer i enkelte emner. Dette vil det i så fall bli informert om ved semesterstart. EMNEBESKRIVELSER SV POL 300 Demokratiteori (Theories of Democracy) (høst) Undervisning: Forelesninger / gruppearbeid 4 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Mellomfag statsvitenskap Skriftlig prøve på 6 timer Emnet omfatter definisjoner av og forutsetninger for demokrati. Videre drøftes forholdet mellom individ og stat, konstitusjoner og individuelle rettigheter. Pensum er på ca sider. SV SOS 315 Sosiologisk analyse (Sociological Analysis) (høst) Undervisning: Seminar 2 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke Eksamenskrav: Obligatorisk deltakelse i undervisningen. Forkunnskapskrav: SV SOS 107 (eller tilsvarende) Gruppevis semesteroppgave og individuell muntlig eksamen med karakter bestått/ikke bestått. Emnet tar for det første sikte på å vise spennvidden i empirisk rettet sosiologisk analyse og forskningstradisjoner, og problemene med disse. Gjennom drøftinger av forholdet mellom teori, grunnlagsspørsmål og konkrete forskningsopplegg belyses mulighetene for koplinger av sosiologiske teorier og metoder. Emnet gir for det andre en introduksjon til analyse av kvalitative data. Det legges under kurset stor vekt på en reflektert holdning til egen og andres analyse. I forbindelse med kurset vil det bli gitt opplæring i praktisk intervjuing. SV SOS 316 Regresjonsanalyse (Regression Analysis) (høst/vår) Undervisning: Forelesninger 4 timer pr. uke, øvinger 3 timer pr. uke

9 SIDE 220 SV SOS 316 Regresjonsanalyse (Regression Analysis) Forkunnskapskrav: Eksamen i MNF SIB1 eller tilsvarende kunnskaper i statistikk Individuell semesteroppgave (maks. 20 sider eksklusive teknisk dokumentasjon) og 6 timers skriftlig prøve som teller likt ved utregning av samlet karakter. Emnet gir en innføring i multippel regresjonsanalyse. Det vises hvordan regresjonsanalyse brukes som et redskap i analysen av lineære og ikke-lineære kausalmodeller. Det vil også bli gitt en innføring i grunnprinsippene for logistisk regresjon. Det er anledning til å avlegge eksamen i SV SOS 316 i samme semester som studenten tar eksamen i MNF SIB1. SV POL 301 Historisk og komparativ metode (Historical and Comparative Methods) (vår) Undervisning: Forelesninger/gruppearbeid 4 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesteroppgave Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104 og SV POL 105. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet. Skriftlig prøve på 6 timer. Emnet tar sikte på å vise spennvidden i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Det gir en oversikt over primært ikke-kvantitative metoder som kan supplere emnene i statistikk og sosiologisk analyse. Målsettingen er å gi studentene kunnskap om metoder og teknikker som er nødvendige for å studere politiske, sosiale og økonomiske forhold som ikke er lett tilgjengelige for statistisk analyse. Studentene må skrive en semesteroppgave (5-10 sider) som skal vise deres forståelse for design-, kilde- og metodespørsmål i samfunnsvitenskapene. Pensum er ca sider. SV POL 390 Hovedoppgave i statsvitenskap (Thesis in Political Science) Vekttall: 15 Undervisning: Obligatorisk hovedfagsseminar og individuell veiledning. Forkunnskapskrav: Bestått cand.mag.-grad med statsvitenskap mellomfag samt SIB1 eller tilsvarende. Hovedoppgaven kan innleveres uten bestemte frister, men ISS vil forbeholde seg rett til å overskride sensurfristen ved innlevering 15. november januar og august. Hovedoppgaven, presentasjon av hovedoppgave i forelesningsform (ca. 30 minutter) og en muntlig prøve. Forelesningen og den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på hovedoppgaven. Hovedoppgaven skal inneholde en vitenskapelig analyse av et statsvitenskapelig emne fortrinnsvis knyttet til et av de selvvalgte emnene (SV POL 340 osv.). Oppgaven bør ikke overstige ca. 100 sider (ca ord). Studenten deltar på det obligatoriske hovedfagsseminaret i første og tredje semester av hovedfagsstudiet. Første semester presenterer instituttet forslag til tema for hovedoppgaver og studentene presenterer et kort synopsis for hovedoppgaven. I tredje semester skal studenten gjøre rede for opplegget for hovedoppgaven mer utførlig i et notat på 4-8 sider. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med hovedoppgaven. Den sikrer at studenten tilføres de nødvendige kunnskaper og inne-

10 SIDE 221 bærer en nødvendig kvalitetssikring ved innsamling og behandling av data, samt at dette foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Veiledning er derfor obligatorisk del av studiet for de studenter som ønsker å levere en hovedoppgave. SV POL 390 er siste hovedfagseksamen i statsvitenskap og studentene melder seg til eksamen ved instituttet på eget skjema som fås ved instituttet, studentekspedisjonene og eksamenskontoret. Det må påregnes en periode på åtte uker fra oppgaven leveres og til den avsluttende prøven kan bli arrangert. Sammen med oppmeldingen leveres fem eksemplarer av hovedfagsoppgaven. (Instituttet betaler seks eksemplarer, studenten beholder ett selv.) Dersom studenten leverer inn hovedoppgaven etter 15. i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret, kan det ikke garanteres at sensur og muntlig prøve kan gjennomføres innen utgangen av henholdsvis vår- og høstsemesteret. Den siste prøven i hovedfaget kan normalt ikke avvikles i sommerperioden juni til 20. august. Studentene bør videre være oppmerksom på at sensur av hovedfagsoppgaver som leveres i periodene fra 15. november til 15. januar og 15. til 15. august kan ta vesentlig lengre tid, enn i andre perioder av året. SV POL 340* Politisk adferd og offentlig opinion (Political Behaviour and Public Opinion) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104, SV POL 105 og SV SOS 107 Emnet gir en oversikt over teorier og modeller i studiet av politisk adferd og offentlig opinion. Det legges særlig vekt på studiet av politisk deltakelse, valgatferd og politiske stridsspørsmål. Komparative analyser og studier som drøfter den langsiktige og kortsiktige dynamikken i disse fenomener vil bli gjennomgått. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. SV POL 342* Årsaker til krig (Causes of War) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104, SV POL 105 og SV SOS 107 Emnet gir en oversikt over de viktigste teorier for årsaker til mellomstatlige kriger, med visse referanser til teorier for borgerkriger og for voldsanvendelse på lavere nivå enn krig. De viktigste større empiriske undersøkelsene om krig vil bli gjennomgått og data vil bli gjort tilgjengelig for egne analyser. Teorier for lange fredsperioder vil også bli gjennomgått. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi.

11 SIDE 222 SV POL 343* Internasjonal politisk økonomi (International political economy) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104, SV POL105 eller mellomfag sosialøkonomi Emnet gir en innføring i internasjonal politisk økonomi. Dette feltet er i hurtig utvikling og kan kort defineres som studiet av sammenkoblingen av markeder og stater på det internasjonale nivå. Dette tema studeres både ved hjelp av teoretiske modeller og empiriske undersøkelser. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. SV POL 347* Teknologi, miljø og framtidsutvikling (Environment, Technology and the Future) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 105 og SV POL 106 eller tilsvarende Dette er et emne som gir spesialisert kunnskap om miljø, ressursforvaltning og samfunnsmessige aspekter av teknologi, og som ligger i skjæringspunktet mellom miljø, teknologi og politikk. Emnet inkluderer en videreutvikling og bruk av vitenskapelige metoder som: Delphianalyse, scenarier, tverrsnittanalyse, operasjonsanalyse og holistiske modeller. Vi ser også på Norges muligheter og framtidige rolle i det nye internasjonale systemet, med hensyn til politisk, teknologisk og global miljømessig utvikling. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. SV POL 348* Anarki og regimedannelser i internasjonal politikk (Anarchy and the Formation of Regimes in International Relations). Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 104 og SV POL 105 Emnet tar sikte på å analysere betingelsene for å etablere og effektivisere flernasjonale samarbeidsregimer i et politisk system preget av anarki. Emnets overordnede målsetting er å belyse forholdet mellom anarki og organisasjon i internasjonal politikk ved å drøfte

12 SIDE 223 betydningen av de kontekstuelle forhold for mellomstatlig samarbeid. Særlig vekt vil bli lagt på de omfattende systemendringer som har funnet sted i arktisk politikk etter opphøret av den kalde krigen. Disse endringene kan henføres til fire parallelle og delvis integrerte prosesser: sivilisering, regionalisering, industrialisering og militarisering. Med sivilisering forstås fremveksten av internasjonale regimer på en rekke sivile saksområder, som forskning, miljøvern, ressursforvaltning og sikkerhet. Regionaliseringen henspeiler på utviklingen av en gryende transregional organisasjonsstruktur hvor fylker, subregioner og urbefolkningsgrupper forlanger større politisk innflytelse på bekostning av sentrale myndigheter. Industrialiseringen reiser en rekke viktige spørsmål som arealbrukskonflikter, forholdet mellom bevarings- og næringsinteresser, forholdet mellom nord og sør, industri- og urbefolkningssamfunn og mellom sivile og militære interesser. Militariseringen vil bli analysert med sikte på å definere betingelsene for å fremme regimebygging, transregionalt samarbeid og bærekraftig utvikling. Diskusjonene av disse fire utviklingsprosessene vil hele tiden bli relatert til andre regioner og utviklingen i internasjonal politikk generelt. Pensum er på ca. 800 sider. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi. SV POL 351* Nasjonal og internasjonal miljøpolitikk (National and International Environmental Politics) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 106 eller SV POL 105 Semesteroppgave og muntlig eksamen. Den muntlige prøves Emnet gir en oversikt over studier av institusjoner og politiske beslutningsprosesser i miljøpolitikken på nasjonalt og internasjonalt nivå. Kurset vil bruke det norske politiske systemet som utgangspunkt for å studere politikkutforming, iverksetting og virkemiddelbruk på nasjonalt nivå. Innenfor den internasjonale delen legges det vekt på å presentere teori og empiri omkring sentrale internasjonale avtaler og institusjoner. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområder i sosiologi. SV POL 352* Implementering og evaluering av offentlig politikk (Implementation and Evaluation of Public Policy) Ett semester Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL 106 Kurset tar for seg teori og empiri om implementering og evaluering av offentlige tiltak. Det blir lagt vekt på de ulike tilnærmings- og forskningsmetodene som brukes til å forstå innholdet og virkningene av tiltakene. Teori og metode hentes fra den internasjonale faglitteraturen, mens de praktiske eksemplene hovedsakelig er norske. Det er et mål med

13 SIDE 224 kurset at studentene skal tilegne seg de grunnleggende ferdighetene som kreves i praktiske implementerings- og evalueringsstudier. Kursoppgaven vil ha form av en slik studie. SV POL 353* Utenrikspolitikk (Foreign Policy) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: SV POL 105 eller historie grunnfag eller samfunnskunnskap mellomfag eller tilsvarende Emnet gir en innføring i utenrikspolitikk, ikke i norsk utenrikspolitikk spesielt, men i utenrikspolitikk i mer generell betydning. Emnet drøfter de institusjoner og prosesser som kjennetegner den politikk som foregår i grensesnittet mellom det nasjonale og det internasjonale; det redegjør for både for staters nasjonale beslutningsarena og deres internasjonale handlingsrom. Siden nasjonale institusjoner og det internasjonale handlingsrom varierer fra stat til stat vil dette kurset ha et komparativt tilsnitt, det vil bl.a. drøfte hvordan småstater (som for eksempel Norge) er innskrevet i andre politiske rammebetingelser enn stormakter (som for eksempel USA), og hvordan dette gir seg utslag i forskjellig utenrikspolitisk praksis. Kurset forutsetter elementær kjennskap til både moderne internasjonal historie, nasjonale beslutningsprosesser og nasjonale politiske institusjoner. For hovedfagsstudenter i sosiologi fravikes forkunnskapskravet i emner som er godkjent som valgfrie spesialområder i sosiologi. SV POL 354* Medie- og symbolmakt i opinionsformingen (Mass media and symbols in the forming of public opinion) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: POL 104 eller tilsvarende Forrige århundre var sterkt preget av industrisamfunnets konfliktlinjer. Blant annet økt velgervandring, svakere partiidentifikasjon og raskt skiftende konfliktmønstre tyder på at massepolitikken endres. I dette kurset rettes søkelyset mot hvordan politiske aktører, medier og velgere handler under endrede betingelser: Hvorfor reagerer to velgere forskjellig på samme budskap? Er det følelser eller fornuft som styrer velgerne? Hvilke kommunikasjonsstrategier velger partiene når de er avhengige av massemediene? Har medieinstitusjonene blitt en maktfaktor og hvordan virker mediemakten? Det overordnende spørsmålet er om disse endringene er så dyptgripende at en kan snakke om en postindustriell politisk kultur. Pensum er på ca. 800 sider. Emnet er åpent for hovedfagsstudenter i sosiologi. Hovedfagsstudenter i andre fag må søke særskilt. SV POL 355* Institusjonell teori (Theories of institutions) Undervisning: Forelesninger 2 timer pr. uke, gruppearbeid 2 timer pr. uke.

14 SIDE 225 SV POL 355* Institusjonell teori (Theories of institutions) Forkunnskapskrav: SV POL 105 og SV POL 106 eller tilsvarende Emnet gir en innføring i institusjonell teori i statsvitenskap med hovedvekt på historiske og normativ institusjonalisme. Det fokuseres på hva som kjennetegner ulike institusjonelle teorier når det gjelder institusjonsbegrepet, forholdet mellom institusjoner, individer og omgivelser og institusjonell stabilitet og endring. Et sentralt spørsmål er hvilken forklaringskraft ulike teorier har når det gjelder å forstå de politiske institusjonenes virkemåte. Pensum er på 800 sider. SV POL 356* Øst-Europa: endringer i politikk og samfunn etter 1989 (Eastern Europe: Change in Politics and Society since 1989) Undervisning: Forelesninger og seminar 4 timer pr. uke. Forkunnskapskrav: Eksamen i SV POL105 eller eksamen i historie grunnfag, eller sosiologi grunnfag eller tilsvarende. Emnet vil gi en oversikt over de viktigste endringene i politikk og samfunnsliv i Øst- Europa etter kommunismens fall. Det fokuseres på mulige forklaringer på endringene, med henblikk på forskjeller og likheter i de forskjellige landene. Om semesteroppgavene i spesialområdeemnene Semesteroppgavene skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på ca. 15 sider definert på samme måte som for hovedoppgaven. Semesteroppgavene er individuelle arbeider. Innleveringsfrist for semesteroppgavene er 1. desember i høstsemesteret og 15. i vårsemesteret.