Utvikling i nord fra 1951 til i dag. Hva har virket og hva har ikke virket?

Transkript

1 Utvikling i nord fra 1951 til i dag. Hva har virket og hva har ikke virket? Jonas Stein jonas.stein@uit.no PhD student Statsvitenskap UiT Norges arktiske universitet

2 Bakgrunn Etter krigen publiserte tre nordnorske sosialøkonomer (Grønaas Halvorsen & Torgersen:1948) en rapport, basert på makroøkonomiske modeller og statistikk, om problemet Nord-Norge. Landsdelen hadde, da analysene ble gjennomført i 1939, 11 prosent av landets befolkning, og bidro bare med 6 prosent av nasjonalproduktet. Denne rapporten bidro blant annet til at det ble iverksatt en rekke tydelige politiske grep. Gerhardsen-regjeringens «Utbyggingsprogram for Nord-Norge» fra 1951, var en samling av tiltak finsiktet i forhold til sosialøkonomenes diagnose (Rørvik, Jentoft, Nergård 2011:14). Oppbyggingen og industrialiseringen av Nord-Norge må sees på som det som det sentrale paradigmet i forståelsen av utviklingen av etterkrigstidens Nord-Norge. Nord-Norge har på godt og vondt blitt sett på som en lite utviklet periferi, som trenger ekstra ressurser for å utvikle seg

3 Et skifte i distriktspolitikken? 1972 EEC avstemning Allianse mellom byradikalere og periferien. Viser en territoriell dimensjon i politikken Rokkan: Reaktualisering av sentrumperiferikonflikten i norsk politikken, som hadde vært satt delvis i skyggen av konfliken mellom arbeid og kapital

4 Politisk behov for distriktspolitiske tiltak Valget i 1973 tap for Arbeiderpartiet spesielt i distriktene. I dette politiske klimaet endret holdningene seg, og det var under Den neste AP-regjeringen (fra 1977) at vi fikk den berømte målsettinga om «å halde oppe hovudtrekka i busettingsmønsteret», ei formulering som har overlevd. Fulgt opp med distriktspolitiske virkemiddel som subsidiering av kapital for næringsliv, regional differensiert arbeidsgiveravgift, økte tilskudd til distriktskommuner Politisk behov for «lojalitet frå periferien» % of accepted votes Labour % votes by region Agder og Rogaland Nord-Norge Sør-Østlandet Vestlandet Hedmark og Oppland Oslo og Akershus Trøndelag Year

5 Spesielle nordnorske ordninger - næring Regions Regional funds 2016-budget (NOK per capita) Nordland and Namdalen 730 Troms (outside special zone) 682 Special zone Troms 682 Finnmark 1087 Peripheral areas south 433 Viktigste ordning er regional differensiert arbeidsgiveravgift. Total kost nasjonalt 13,3 mrd i Ca 8 mrd i Nord-Norge 0 pst i Finnmark og Nord-Troms 5.1 pst i resten av Nord-Norge (utennom tromsø og Bodø som har 7.9pst) 14.1 nasjonalt I tillegg kommer ekstra gunstige ordninger for regional støtte, utviklingsmidler mm Innført i perioden fra [2] Average for the counties Hedmark and Oppland

6 Spesielle nordnorske ordninger - kommune Regions Extra contribution 2017-budget (NOK per capita) Nordland and Namdalen 1710 Troms (outside special zone) 3279 Special zone Troms 3864 Finnmark 8008 Peripheral areas south Eget Nord-Norge tilskot 1.57 mrd i 2017 Går til alle kommuner i Nord-Norge. I tillegg er det noe grunnstøtte til periferikommuner (som alle periferikommuner har, men Nord-Norge har litt mer) Innført i perioden fra [1] Contribution per capita varies depending on the peripheral index for each municipality. There is also a fixed contribution up to 1,2 mill NOK per municipality depending on peripheral status

7 Spesielle nordnorske ordninger - kommunestruktur 2015 Northern Norway Northern Sweden Number of municipalities Number of municipalities < Number of municipalities < Largest municipality Smallest municipality Mean population per municipality Population median municipality Målet om å sikre bosettingsmønstre og utvikling av distriktene har vært et viktig argument for å opprettholde en kommunestruktur med mange små kommuner

8 Spesielle nordnorske ordninger - individ Ingen el-avgift i Nord-Norge Redusert inntektsskatt (Tiltakssonen) Avskriving studielån (Tiltakssonen) Dobbel barnetrygd (inntil 2014) Samlet kostnad på ca 1 milliard

9 Hva er effektene over tid? ARIMAmodellering viser at det nesten er umulig statistisk å modellere inn eksterne sjokk i befolkningsutvi klingen Altså ikke mulig å se noen regionale effekter av regionspolitikk en Kan hende at målet har vært å holde befolkningen?

10 Sammenlignet med Sverige

11 Sammenlignet med Sverige - andeler Andeler er viktig fordi det tar hensyn til nasjonale trender Sier noe om den relative makten til regionen Sier også noe om i hvor stor grad regionen er i stand til å absorbere den nasjonale utviklingen Mange har trodd at norsk distriktspolitikk har fungert bedre enn den svenske fordi det bodde flere folk i nord. Men det bodde flere folk i 1950

12 Ingen effekter i regresjonsmodeller VARIABLES Northern Norway (=1) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) D2.percent D.Growth D2.percent D.Growth D.percent D2.population D.Growth *** 0.00 (229.65) (0.00) (0.00) (0.00) (0.05) (0.01) (0.00) Observations R-squared Standard errors in parentheses *** p<0.01, ** p<0.05, * p<0.1 Utfordringer med autokorrelasjon i restleddet, men med differensierte modeller (som løser dette i OLS) så er det INGEN forskjell mellom Nord- Norge og Nord-Sverige (modell 6 viser en effekt, men er utfordringer med autokorrelasjon) Modellene som ikke tar hensyn til autokorrelasjon, viser at Nord-Norge har en negativ effekt (altså svakere utvikling)

13 Endring i andeler av nasjonal befolkning Tromsø, Alta, Bodø og Sortland er de enste nordnorske kommunene som kommer positivt ut Vekst i «kunnskapsbyene» Sterk urbaniserende trend i hele landet rundt Oslo og regionsentre

14 Byene igjen slående likheter med Sverige Tromsø og Umeå «vokser» ifra Bodø og Luleå vokser Gamle industribyene faller Er ikke urbanisering per se, men kunnskapsby ene

15

16 Forklaringsteorier Det er en sterk omfordelende regional effekt i velferdsstaten. Ressurser flyttes fra sentrale områder gjennom kommunalt tjenestetilbud, sentral lønnsfastsettelse og NAV-system «Spatial Keynesianism» Vanskelig å identifisere effekter av spesielle tiltak for regional utvikling eller kommunestrukturen i seg selv Rokkans teorier om politikk fra sentrum for å generere lojalitet fra periferien kan forklare rasjonelle for en «synlig regionalpolitikk» Lokalisering og utvikling av kunnskapssentre IKKE tilfeldig. Har hatt stor effekt. Både Rokkan (lokalisering) og SK (ønske om å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle) forklarer driverne Uten byene ville Nord-Norge opplevd nedgang ikke bare i andelen, men også i antall innbyggere

17 Takk for oppmerksomheten