Bioenergiprosjekt Årsrapport 2014

Transkript

1 Bioenergiprosjekt Årsrapport 2014

2 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn... 3 Status bioenergi... 3 Oversikt over eksisterende anlegg... 4 Vurdering av dagens situasjon... 4 Rapport Aktiviteter... 5 Kurs... 5 Befaringer... 6 Andre aktiviteter... 8 Måloppnåelse Økonomi Budsjett og finansieringsplan Oversikt over tilsagn Regnskap Veien videre Alle foto i rapporten: Kjetil Øi Det brenner godt hos Skien fjernvarme.

3 Sammendrag Bioenergiprosjekt er nå ferdig med sitt første prosjektår. Siden oppstarten av prosjektet i februar 2014 har prosjektleder vært på 26 anleggsbefaringer og det er tatt investeringsbeslutning/ igangsatt bygging av 16 av disse anleggene. Prosjektet har som målsetting at det skal bygges 50 nye gårdsanlegg og 10 anlegg for varmesalg i løpet av den treårige prosjektperioden. Med et resultat på 16 det første året bør det være mulig å nå målsettingen. Det har i regi av prosjektet vært arrangert fire gårdsvarmekurs, et i hvert av de involverte fylkene. I tillegg har prosjektleder deltatt på/gjennomført en lang rekke andre arrangementer med mål om økt utbygging av biovarme. Av den økonomiske rammen på kroner er 75 prosent forbrukt det første året. Justert for at prosjektet har vært operativt i 87 % av året (prosjektstart medio februar) har man et «underforbruk» på i overkant av kr. Bakgrunn Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder vil øke bruken av bioenergi. Prosjektleder Kjetil Øi er ansatt hos Fylkesmannen i Aust-Agder. Prosjektet skal gi et informasjons- og kompetanseløft. Gjennom kurs, møter og oppsøkende virksomhet skal prosjektlederen i samarbeid med lokale kontakter i hvert av fylkene tilby råd og veiledning til interesserte aktører. Terskelen for å ta kontakt med prosjektlederen skal være lav, og han vil blant annet være behjelpelig i kontakten mot Innovasjon Norge og deres program for finansiering av bioenergianlegg. Prosjektet har flere målgrupper, men retter seg særlig mot primærnæringen. Prosjektlederen skal jobbe for at ikke-fornybare energikilder og elektrisitet blir erstattet med bioenergi der det ligger til rette for det. Samtidig er det et mål at jord- og skogbrukere skal motiveres og utrustes til å ta del i verdikjeden som brenselsprodusenter eller varmeleverandører. Prosjektet er eid og finansiert av Innovasjon Norge, fylkesmennene i de fire fylkene og fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. I alle fylkene har det stedvis vært gjort mye for å øke bruken av bioenergi. Men sammenligner vi med hva som er utbygd i andre regioner med liknende ressursgrunnlag er potensialet for økt bruk av bioenergi stort. Prosjektet har en varighet på to år med mulighet for forlengelse ytterligere ett år. Status bioenergi På landsbasis økte forbruket av bioenergi til oppvarming i landbruket med 56 % i 2014 sammenlignet med Og vi må helt tilbake til 2010 for å finne flere nystartede bioenergiprosjekter innen sektoren gårdsvarme næring. Prosjektleder (PL) har i løpet av 2014 arbeidet med seksten biovarmeanlegg som er besluttet å igangsette. Det har også vært befaring på flere andre potensielle biovarmeanlegg som kan komme på et senere tidspunkt.

4 Oversikt over eksisterende anlegg Det finnes ingen komplett oversikt over antall varmeanlegg i fylkene, det kan komme av at varmeanleggene ikke har fått tilskudd fra Innovasjon Norge eller er oppført i noen database. Det er registrert 70 varme-anlegg i Telemark fylke, hvor da særlig Skien fjernvarme AS utpeker seg med installert effekt på 12 MW, den totale installerte effekten er ukjent. I Vestfold er det registrert 69 varmeanlegg med en total installert effekt på 50 MW, disse tallene er godt dokumenterte fra Vestfold klima- og energi-forum. Det er mulig at det er flere mindre anlegg i fylkene. Det er per i dag ikke utarbeidet en slik oversikt for Agderfylkene. Norsk Bioenergiforening jobber med en database med oversikt over varmeanlegg i Norge. Vurdering av dagens situasjon Et av hovedmålene for Bioenergiprosjektet er en økning i antallet biovarmeanlegg i landbruket i de fire fylkene. Flere anlegg generer nye anlegg. Det viser seg at det er lettere å investere i biovarme hvis det er etablert anlegg i nærområdet. Selv om størrelsen på landbruksnæringen er mindre enn i de «store» bioenergifylkene er det fortsatt store potensialer i våre fylker. Tilveksten i de fire fylkene er langt høyere enn avvirkningen. I noen kommuner blir det også satt igjen virke etter hogst som ikke har en kommersiell verdi, men egner seg godt til bioenergi. Vestfold er det største jordbruksfylket, med en førstehåndsverdi av husdyr og planteproduksjon på ca mill. kroner i Fylket kjennetegnes av relativt store gårdsbruk som også driver energikrevende landbruk, som svin- og kyllingproduksjon samt korn og grønnsaker. I de andre fylkene er det grovfor og melk som er de viktigste produksjonene. FØRSTEHÅNDSVERDI AV HUSDYR OG PLANTEPRODUKSJON MILL.KRONER 2013 Vest-Agder 484 Aust-Agder 315 Telemark 575 Vestfold Figur 1 Førstehåndsverdien av husdyr og planteproduksjon i mill. kroner, Kilde: Landbruksdirektoratet Som figur 2 viser er det Telemark som har den største avvirkningen av tømmer i de fire fylkene.

5 Fylkesvis totalavvirkning i kubikkmeter Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Figur 2 Fylkesvis avvirkning i kubikkmeter, Kilde: Landbruksdirektoratet Når det gjelder nærvarmeanlegg har Vestfold kommet langt. Gjennom Vestfold klima- og energiforum har det over lengre tid vært et sterkt fokus på å nytte alternativ energi til oppvarming i offentlige bygg. Telemark har et stort fjernvarmeanlegg i Skien samt noen nærvarmeanlegg. I Aust- Agder utpeker Setesdalsregionen seg, der er det flere nærvarmeanlegg og flere gårdsbruk nytter i dag biovarme til oppvarming. Dette er et godt eksempel på hvordan tettheten av biovarmeanlegg øker interessen hos flere. I Vest-Agder utpeker Listerregionen seg med mange nærvarmeanlegg. En av hovedutfordringene med å øke antall nærvarmeanlegg er enkelte kommuners avtaler om konsesjonskraft. Selv om strømprisen har holdt seg lav over lengre tid viser beregninger og erfaringer at bioenergi ofte kan konkurrere på pris. Dette kommer av en høy nettleie, nettleien tilsvarer i mange tilfeller nedbetalingen av biovarmeanlegget. Med få unntak er det lite fokus på infrastruktur for varmenett når kommunene foretar andre utbygginger. Dersom man tok hensyn til varmenett ville økonomien i større varmesalgsprosjekter bedres. Rapport 2014 Aktiviteter I løpet av 2014 har PL gjort seg kjent i de fire fylkene. Av PL sine 200 arbeidsdager i 2014, har 73 av disse vært i forbindelse med bl.a. møter, befaringer, og kurs. Det et stort geografisk område, og PL er avhengig av å sikre seg kontakter i hvert av fylkene for å ha en god oversikt og ikke minst kjennskap til lokalmiljø og personer. PL har erfart at samarbeid med en eller flere lokale representanter fra fylkene har vært nyttig. Når det gjelder å etablere kurs er også lokale organisasjoner som bondelag eller skogeierlag viktige samarbeidspartnere, for å kunne nå ut og få interessenter til å komme. Kurs Kurs- og lokalmøtevirksomhet er en god måte å få gårdeiere mer interessert i bioenergi.

6 Kurskveld i Vanse, VA, Det ble gjennomført fire gårdsvarmekurs i 2014, ett i hvert fylke. Tabell 1 Kursoversikt gjennomført i regi av prosjektet i 2014 Dato Sted Antall Medarrangør/Foredragsholder deltakere Holt, Tvedestrand, Aust- 8 Eget opplegg, Geir Skjevrak Agder Vanse, Farsund, Vest-Agder 19 Lyngdal kommune, Geir Skjevrak Melsom, Re, Vestfold 30 Melsom vgs. Kjetil Øi Hjartdal, Telemark 29 Hjartdal Skogeiegarlag, Håvard Midtskogen Dette er kurs som gir en innføring i bioenergi og hva man må tenke på før man går i gang. Normalt går foredragsholder igjennom følgende punkter: Hvorfor velge biovarme? Fra skog til varme Brenselslagring Forbrenning- Hva innebærer det å brenne biomasse? Riktig dimensjonering Praktisk bruk -Hvor mye ettersyn? PL avslutter med følgende tema: Bioenergiprogrammet og støtteordninger hos Innovasjon Norge Hva kan Bioenergiprosjektet bidra med Komme i gang med søknad Beregning av lønnsomhet I forbindelse med samtlige kurs var det befaring av bioanlegg, flerbrukskjel, vedkjel eller fliskjeler. Kurset varer i 3-3,5 timer. Befaringer Den viktigste jobben PL gjør er befaringer gjennom gårdsbesøk, hvor det jobbes med konkrete prosjekter. PL hjelper da til med praktiske løsninger som lokalisering og virkehåndtering. Videre beregnes varmebehovet på gården og da også effektbehov. Dette gir gårdeier et godt grunnlag for å

7 etterspørre tilbud fra leverandører av bioanlegg, videre er varmebehovet med på å avgjøre om gården kan komme inn under tilskuddsordningen, gårdsvarme næring, hos Innovasjon Norge. Grisefjøs, Andebu VF Gårdsbruk, Åmli AA I løp av befaringer opprettes også bruker-id hos Innovasjon Norge, dette for å gjøre gårdseier kjent med søknadsprosessen og for at PL kan hjelpe til med søknad i ettertid. Når gårdeier har fått nødvendige tilbud fra leverandører av anlegg, elektriker, rørlegger og ofte snekker og murer kan vi se på lønnsomheten. PL hjelper da til med lønnsomhetsberegning og utfylling av søknaden der det trengs. I de fleste tilfeller holder det med en befaring, videre kommunikasjon skjer via mail og telefonsamtaler. Tidsintervallet mellom befaring og sendt søknad avhenger som regel av hvor fort gårdseier innhenter tilbud. Tabell 2 Fylkesvis oversikt over antall befaringer, antall anlegg hvor investeringsbeslutning er tatt, energibehov og effektbehov i Antall Energibehov, Effektbehov, Fylke Antall befaringer investeringsbeslutning kwh kw Aust-Agder Telemark Vest-Agder Vestfold Totalt Merk at et nærvarmeanlegg i Telemark og ett i Vest-Agder ikke er tatt med i varme- og effektbehov. 3 av de 26 befaringene er gjort i forbindelse med nærvarmeanlegg. Det er særlig beslutningen om å bygge nærvarmeanlegg på Jappa og Levermyr skole i Grimstad som utgjør det store utslaget i Aust-Agder. I Vest-Agder er det et potensielt nærvarmeanlegg som utgjør det største energibehovet. Som tabellen over viser har halvparten av de befarte gårdene/ byggene besluttet å søke på tilskudd og starte bygging av biovarmeanlegg. Færrest befaringer er utført i Vestfold. En forklaring kan være at kurset ble gjennomført sent på året her. PL har heller ikke opparbeidet seg det samme nettverket i Vestfold som i de andre fylkene. PL erfarer at det tar tid for mange å ta en beslutning. Selv om det er gode støtteordninger fra Innovasjon Norge er det allikevel en betydelig investering for den enkelte gårdbruker. I tillegg til at

8 investeringskostnaden er høy på selve biovarmeanlegget, fører investeringen ofte til et behov for oppgradering av systemet for varmedistribusjonen som radiatorer, gulvvarme, konvektorvifter og ribberør. Dette må den enkelte gårdbruker dekke selv. Tabellen under viser befaringer gjort i 2014 fordelt på kommuner og fylker. Tabell 3 Befaringsoversikt fordelt på kommuner, Gult: investeringsbeslutning tatt. Dato Kommune Fylke Varmebehov kwh Effektbeh ov KW Type anlegg 24.feb Grimstad Aust-Agder Ved 20.03/25.03 Grimstad Aust-Agder Flis, Nærvarme 01.04/15.08 Arendal Aust-Agder Ved 11.apr Valle Aust-Agder Flis 11.apr Bygland Aust-Agder Flis 11.apr Bygland Aust-Agder Flis 20.mai Gjerstad Aust-Agder Ved 20.jun Åmli Aust-Agder Flis 21.07/19.08 Birkeland Aust-Agder Ved 21.aug Åmli Aust-Agder Ved 29.okt Grimstad Aust-Agder Flis 09.des Åmli Aust-Agder Ved 15.sep Evje og Hornnes Aust-Agder Flis 21.jun Skien Telemark Flis 24.sep Bø Telemark Flis 24.sep Vinje Telemark Flis 24.sep Vinje Telemark Flis 03.okt Hjartdal Telemark Flis 03.okt Hjartdal Telemark Flis 15.okt Seljord Telemark Flis, nærvarme 14.mai Farsund Vest-Agder Ved 10.jun Lista Vest-Agder Flis 12.jun Lindesnes Vest-Agder Ved 22.jul Søgne Vest-Agder Flis 04.aug Kvinesdal Vest-Agder Flis 03.nov Farsund Vest-Agder Ved 07.nov Andebu Vestfold Halm/flerbruks 21.nov Re Vestfold Flis Andre aktiviteter Som et ledd i nettverksbyggingen har PL deltatt i flere andre typer aktiviteter som seminarer, møter, mm. Erfaringsmessig er dette også en god måte å nå ut til beslutningstakere på. Det er også svært nyttig å se og lære hvordan de som er i bransjen opplever muligheter og utfordringer knyttet til salg av biovarme og utvikling av ny teknologi.

9 Tabell 4 Oversikt over andre aktiviteter knyttet til Bioenergiprosjektet i løpet av 2014 Dato Sted Aktivitet Antall deltaker Grimstad, AA Befaring På UiA og deres fornybarprogram Grimstad, AA Årsmøte i NGF Agder Ulefoss, TE Gårdsvarmekurs på Søve vgs Farsund, VA Omvisning med representanter fra Flekkefjord 12 kommune nærvarme i off. bygg Stokke, VF Driftsledersamling med omvisning på Gjennestad 8 gartnerskole Bygland, AA Befaring Byglandvarmesentral og nærvarme i Evje 4 sentrum Sande, VF Busstur med befaring av gårdsvarmeanlegg i 26 Buskerud Vestfold Lyngdal, VA Møte med treklyngeprosjektet, diskuterte mulige 4 samarbeid Oslo Møte med IN HK Bioenergiprogrammet Akershus NOBIO konferanse Tønsberg, VF Møte med Vestfold klima- og energiforum, 8 presentasjon av prosjektet Birkenes Foredrag om bioenergi for Birkeland skogeierlag Evje og Hornnes, AA Stand på Naturligvis, landbruksmesse i Agder. Demonstrasjon av flisfyringsanlegg Jønkøping, Tur med Skognettverket i Vf, befaring av 22 Sverige fjernvarmesentraler Grimstad, AA Energimøte med NGF Agder Akershus NOBIO, drifts- og vedlikeholds seminar Grimstad, AA Skogdag for 4. klassinger i Grimstad, underviste om fornybare energiressurser i skogen Skien, TE Styremøte Telemark landbruksselskap. Innlegg om muligheter for biovarme på Århusgård Tønsberg, VF Driftsledersamling i VF, Ringshaug skoler Kristiansand, Befaring på Returkraft fjernvarme, Innføring i Viking 6 VA heat Nytt biovarmeanlegg på Gjennestad videregående skole

10 Måloppnåelse Under følger prosjektets resultatmål innen med måloppnåelse i Tabell 5 Prosjektets mål og måloppnåelse, Resultatmål, 2016 Hva har skjedd måloppnåelse 2014 Investeringsbeslutninger om bygging av minst gårdsvarmeanlegg og ett større biovarmeanlegg gårdsvarmeanlegg og 10 større biovarmeanlegg. 20 utredninger av større biovarmeanlegg. Det er foretatt to større utredninger på forespørsel. PL har ikke sett på potensielle prosjekter uten å ha fått henvendelse først Framskaffe dokumentasjon av effektene ved økt bruk av biovarme i landbruket gjennom minst en studentbasert rapport. Prosjektleder har sendt innspill til flere høyskoler og universiteter angående et mulig prosjekt som går på utredning av positive bieffekter av bioenergi Avholde kurs for alle involverte fylker for å øke kompetansen i landbruket og for aktørene i verdikjeden. Informere alle kommuner i regionen om hvordan man kan gi biovarmeprodusenter mulighet til å konkurrere i anbudsprosesser. Det er arrangert gårdsvarmekurs i alle fire fylkene PL har ikke startet med dette. Det er et av målene for siste halvdel av Økonomi Bioenergiprosjekt er et spleiseprosjekt, fullfinansiert av de åtte prosjekteierne. Budsjett og finansieringsplan Tabellen under viser oversikt over budsjett og finansieringsplan. Tabell 6 Budsjett og finansieringsplan for årene Budsjett Lønn prosjektleder 100 % stilling(14,1 % arb.g.avg.) Overhead inklusiv kontor Reiser Kjøp av konsulenttjenester Arrangering av kurs og konferanser Diverse Sum (kr.) Finansieringsplan Aust-Agder (FK (75 )+ FMLA (75 )) Vest-Agder (FK (75 ) + FMLA (75 )) Telemark(FMLA (75 )) Vestfold (FK (50 ) + FMLA (100 )) Innovasjon Norge Sum

11 Oversikt over tilsagn Tabellen under viser oversikt over tildelinger til prosjektet. Tabell 7 Tildelte tilskudd per Omsøkt Tildelt Omsøkt Tildelt Innovasjon Norge Fylkesmannen i Vestfold Vestfold fylkeskommune Fylkesmannen i Telemark Årlig tildeling Telemark fylkeskommune Avslått Fylkesmannen i Aust-Agder Aust-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune Årlig tildeling Regnskap Tabellen under viser budsjett, regnskap og andelen som er forbrukt i løpet av Tabell 8 Budsjett, regnskap og andel forbrukt, Budsjett Regnskap Andel forbrukt Lønn prosjektleder 100 % stilling (14,1 % arb.g.avg.) % Overhead inklusiv kontor % Reiser % Kjøp av konsulenttjenester Arrangering av kurs og konferanser % Diverse % Sum (kr.) % Når man leser tabellen over må man ta hensyn til at prosjektstart var medio februar og prosjektet har derfor vært operativt i 87 % av året. Det betyr i praksis et «underforbruk» på i overkant av kr. Mesteparten av dette kommer som en følge av at forbruket av konsulenttjenester er lik null. Veien videre I prosjektbeskrivelsen er det satt opp konkrete resultatmål for Bioenergiprosjektet. Med bakgrunn i at dette er det første av totalt tre år ligger prosjektet opp mot målsetningen når det kommer til antall realiserte prosjekt, 50 gårdsvarmeanlegg og 10 nærvarmeanlegg i perioden gårdsvarmeanlegg og ett nærvarmanlegg er blitt besluttet og satt i gang. Videre er det stor sannsynlighet for at flere av de som har fått befaring vil sette i gang. For å oppnå de forholdsvis ambisiøse målene som er satt vil følgende plan bli foreslått:

12 - Flere mindre kurs og møter sammen med skogeierlag og bondelag rundt om i kommunene. o Kursene vil være korte og informative, minutter. o Gjerne i forbindelse med andre agendaer for de ulike laga. o Øke nysgjerrigheten til gårdseiere som kanskje ikke har vurdert biovarme tidligere. - Fortsette med gårdsvarmekurs. o Samme opplegg som i 2014, introduksjonskurs. o Fokus på de som allerede vurderer biovarme. o Gi gårdbrukeren et bedre grunnlag for å treffe en beslutning. - Starte informasjonen inn mot kommuner og offentlig beslutningstakere om hvordan biovarme kan være en miljøvennlig alternativ varmeressurs. o Avgjørende at representanter fra fylkene er med. o Kan også være aktuelt å ha med konsulenter. o Invitere kommunerepresentanter på befaring av eksisterende anlegg. - I siste halvdel av 2015, starte varmesalgskurs. Øke kunnskapen om offentlige anbudsprosesser, kontrakter og avtaler m.m. o Dette vil særlig være aktuelt i de kommunene som velger å se nærmere på biovarme. o Viktig at de som investerer i biovarme har en oversikt over hva man må ta hensyn til før man går i gang. o Kan være aktuelt å holde over flere dager. - Fortsette med befaringer på gårdsbruk o Hjelpe til med veiledning og praktiske løsninger o Finner energibehov o Lønnsomhetsanalyse og søknad

13 Skien fjernvarme