Til Kvinnherad kommune Rådhuset Byggesak ved saksbehandler Jon Harald Kjærland 5470 Rosendahl. Bergen Tiltakshaver: Per Kristensen

Transkript

1 Til Kvinnherad kommune Rådhuset Byggesak ved saksbehandler Jon Harald Kjærland 5470 Rosendahl Bergen Vedrørende merknad til nabovarsel på eiendom gnr 191 bnr 258. Limomnen Halsnøy. Byggesøknad er i søknadsform melding om tiltak. Varselet gjelder oppsetting av to bygg på eiendom der det i dag blant annet står et industribygg. Tiltakshaver: Per Kristensen Merknaden kommer fra eier av eiendom gnr 191 bnr 278/305. Det er ikke søkt om dispensasjoner i denne søknaden. Vi har søkt om utsatt frist for å komme med merknad til dette nabovarselet, 1 uke. Dette ettersom vi ønsket noe tilleggsinformasjon oversendt fra kommune. Kommunen er informert om dette. Gjeldende arealdel til kommuneplanen for Halsnøy Eiendommen er gjeldende kommuneplan satt av til formål næring. Kommuneplanen ble igjen rullert i 2008 i følge kommunen. Der denne eiendommen ble endret fra formål industri til næring. Søknaden gjelder Det blir søkt om to nybygg på eiendommen. Det ene har formål servicesenter i kombinasjon med boligformål. Der er videre sagt at formål som Wc, vaskerom og kjøkken er ønskelig i dette bygget. Dette er plassert lengst ute på utfylt molo i følge situasjonsplan. Det andre bygget har formål Wc og vaskerom. Dette har plassering like ved eksisterende industrihall. Dette ble det lagt opp til ved bygging av industrihallen, slik vi har forstått det/sett dette på byggeplass. Vi reagerer på at vi nå får informasjon om at denne eiendommen har endret formål. Sist var denne eiendommen satt av til industri, nå er eiendommen satt av til næring. Vi vil kommentere dette, og ser det slik at dette har relevans til dette nabovarselet. Vi ser at søknadsformen som er nyttet, er melding om tiltak. Merknad Vi vil her komme med en merknad til omsøkte tiltak. Videre vil vi komme med en merknad som går på kommunen sin manglende styring og utviklingen av området Limomnen. Denne eiendommen sitt formål sett opp mot omkringliggende eiendommer og det formål disse er satt av til.

2 Vi har ikke kommentarer til utforming av de omsøkte byggene. Vi ser at søknadsformen som er nyttet, er melding om tiltak. Vi viser til PBL 3-1 punkt b. Slik vi ser dette skal denne søknadsformen ikke brukes dersom tiltaket også gjelder beboelse. Noe det her gjør. Verken samlet bruksareal(bra) eller bebygd areal(bya) skal være over 70 m2. Bruksarealet her er større enn 70 m2. Vi mener det skal nyttes en annen meldingsform til dette tiltaket. Evt må der søkes om dispensasjon. Vi savner en god situasjonsplan over tomten som viser detaljert hvordan eksisterende og omsøkt tiltak skal nyttes i sambruk og ellers hver for seg. Eksempelvis parkering, snuareal/trafikkareal, aktiviteter på uteområdet, fastmonterte redskaper/hjelpemidler og ellers lagring av diverse som oppbevares på uteområdet. En slik plan bør også vise evt fremtidige planer/tiltak for/på området. Dette er viktig for naboer omkring slik at de kan planlegge videre opparbeidelse av sine tomter. Vi reagerer på at vi nå får informasjon om at deler av Limomnen igjen har endret formål. Sist vi fikk nabovarsel fra samme tiltakshaver var da denne eiendommen var satt av til industri, da gjaldt nabovarselet oppsetting av industrihall. Nå er tomten satt av til formål næring. Vi synes det er svært kritikkverdig at kommunen unnlater å varsle oss, som ikke bor i kommunen, når slike formålsendringer blir foreslått. Vi vet at kommunen ikke har krav til dette, men det er noe de i enkelte sammenhenger bør gjøre. Dette kan være en måte å unngå konflikter på i ettertid. Det burde kanskje kommunen ha tatt lærdom av fra sist rullering av planen. Dette er kanskje spesielt viktig i et område der interessene er svært ulike, og formål er så forskjellige. For oss har det vært svært viktig å få belyst om industrihall og evt videre tiltak på denne eiendommen var tenkt til eget formål/bruk, eller om denne virksomheten var ment å åpnes opp for at andre kan bruke området. Evt arbeidsplasser. Dette har vi ved tidligere anledninger etterspurt både tiltakshaver og kommune om, sist ved søknad om å få sette opp et industribygg på eiendommen. Dette var noe tiltakshaver unngikk å si noe om i nabovarsel/byggesøknad. Kommunen valgte og ikke kommentere våre innspill og spørsmål omkring dette. (Vi fikk heller ikke svar på noen av de andre spørsmålene som vi rettet til kommunen). Vi mener dette er et svært relevant punkt det bør opplyses om i en nabovarsling. Spesielt ettersom dette er et område med svært ulik formål og bruk samt videre interesser. En ting er bygningsmassen, en annen ting er støy og trafikk knyttet til tiltakene. Etter at industrihallen er kommet opp er støy og trafikk økt betraktelig i området. De nå omsøkte byggene blir sagt skal nyttes i sambruk med eksisterende industrihall. For tilreisende skal dette brukes også som overnattingssted. Da er det mulig å jobbe utover vanlig arbeidstid og utover kveld. Dette vil innebære enda mer støy og trafikk fra denne eiendommen. Ettersom kommunen har valgt å overse alle våre spørsmål og innspill opp gjennom årene, kan eier av gnr 191 bnr 258 fortsette sin virksomhet og utvikling av området slik han vil. Dette ettersom det ikke blir lagt noen føringer fra kommunen sin side. Vi ønsker en klarere definisjon/styring fra kommunen omkring støyproblematikken i området. Vi ønsker også at kommunen har noen formeninger omkring hvordan dette skal la seg kombinere med omkringliggende formål, og oss ferierende og ellers småbarnsfamilier omkring. Teori og praksis er to forskjellige ting. Denne eiendommen er den som skiller seg ut med sine funksjoner og sin drift. Vi har innsett at området vil forbli sammensatt med mennesker som har ulike interesser, men vi etterlyser en klarere styring sett fra kommunen sin side. Det er mulig å sette noen føringer for området og utviklingen av dette, selv om ikke gjeldende kommuneplan går i detalj her. Spesielt i slike områder som ikke er regulert med en reguleringsplan/detaljplan er det viktig at kommunen kan være med å sette føringer.

3 Tomten/arealet/utfylling. Tiltakshaver har oppgitt at tomten sin størrelse er på 535 m2. Utfylling er på 150 m2. Vi er interessert å få vite hvordan kommunen og fylket forholder seg til utfylling av/i strandsonen. Dette gjelder generelt, men også på denne eiendommen. Vi er i denne sammenhengen også interessert i hvordan utfylt areal ved molo er tenkt nyttet. Er det tenkt at båter kan komme til og bruke dette området til overnatting og nytte seg av et servicesenter, som en type småbåthavn? Kan disse nye tiltakene også åpne for en annen drift på eiendommen enn selve industrivirksomheten? Hva er definisjonen av et næringsformål? Hvordan er trafikken til og fra dette området tenkt? Denne tomten er blitt større ved at det er utfylt masser i sjø. Man kan av den grunn bygge flere hus og få til flere tiltak på en og samme tomt. Det er nettopp dette som nå skjer. Vi regner med at denne utfyllingen har blitt meldt til kommunen, hva ble i denne søknaden lagt til grunn for at denne utfyllingen/moloen ble godkjent? Rullering av kommuneplanen/endring av formål Vi lurer på hva utgangspunktet for formålsendring i kommuneplanen i dette området er. Hvorfor har området nå gått fra industri til næringsformål? Har kommunen satt seg inn i situasjonen og har en plan for området sin utvikling og med dette som utgangspunkt endret formålet på Limomnen? Hva er da planen med området videre frem i tid? Kan en slik formålsendring ha utgangspunkt i at en av de som har eiendom her ønsker seg endringer på sin eiendom og så lar kommunen dette skje, dersom ikke andre har innspill til dette? Vi har tidligere vært i diverse dialoger med kommunen etter at vi kjøpte vårfritidseiendom, som da var satt av til formål naust/fritidsbebyggelse. Kommunen har ved flere anledninger innrømmet at der har skjedd uheldige og feile avgjørelser i dette området når det gjelder formål, og at industri og fritidsbebyggelse ikke burde ligge så tett som det gjør her. Kommunen har ikke gjort noe for å rette dette opp, eller styre utviklingen i den retning at de ulike formål kan la seg forene på best mulig måte. Eksempelvis ved å legge noen retningslinjer for området som helhet eller for det tidligere industriområdet, nå næringstomten. Området/Limomnen var allerede utbygget til en del fritidsbebyggelse, bolig og hyttenaust før det ble søkt om en industrihall. Ved søknad av denne kunne kommunen lagt noen føringer for videre utvikling av dette området. Vi mener det er direkte ansvarsløst av kommunen å trekke seg unna, spesielt når de innrømmer at feil er gjort. Vi synes dette gjentar seg. Der blir utelatt informasjon omkring tiltak ved nabovarsling, søknaden er mangelfull og vi etterspør informasjon og en helhetlig bruk av denne eiendommen. Kommunen er passiv og vi hører ingenting. Vi føler samme historien gjentar seg. Tillatt grad av utnytting I følge kommunen er dette området/formålet ikke definert med en utnyttingsgrad i gjeldende kommuneplan. I samtale med planavdelingen har de en skjønnsmessig vurdering av tillatt tålegrense for dette formålet. Det kan innebære en høy utnytting på denne eiendommen. Tiltakshaver opplyser i sin byggesøknad at eksisterende og ny bebyggelse utgjør en utnyttingsgrad på om lag BYA 28 %. Da er også et utfylt tomteområde i sjø på om lag 150 m2 tatt med i utregningen. Slik vi ser det kan det bli bygget mye på denne tomten i fremtiden. Ved utregning av utnyttingsgrad skal der i enkelte sammenhenger også regnes med faste utvendige installasjoner som båtoppdrag etc. Dette er ikke tatt med ved utregning av BYA her. På vedlagt situasjonsplan som ligger ved byggesøknad er der ikke tegnet inn noe slikt. Det er vanskelig å skjønne hvordan tomten og bruken av denne skal fungere. Planer for fremtiden

4 Vi etterspør igjen hva den videre planen for denne eiendommen er. Spørsmålet går til eier av eiendommen og til kommunen. Hva kan vi forvente oss i fremtiden? Definisjonen av næringsformål er forholdsvis vidt, slik vi ser det. Kommunen gir lov til å fylle masser i sjø slik at eiendommen blir større. Formålet i kommunedelplanen har ikke noen retningslinjer når det gjelder utnyttingsgrad. Vi er bekymret for hva det neste tiltaket på denne eiendommen kan bli. Det meste av Limomnen er utbygget, da med unntak av denne eiendommen. Vi er bekymret for området som helhet, idyllen og roen er for lengst borte. Vi er ikke utelukket negativ til alt hva som skjer på denne eiendommen, vi ønsker bare en helhetlig plan fra tiltakshaver der all informasjon blir beskrevet/tegnet ned og bruken definert. Vi ønsker også at kommunen engasjerer seg mer i prosessen i området. Det er helt klart at der er stor forskjell på om dette anlegget skal nyttes av tiltakshaver selv eller om det skal åpnes opp for besøkende. Dette var ett av hovedspørsmålene vi hadde til tiltakshaver og kommunen ved søknad om å sette opp en industrihall. Det er for oss også interessant å høre hva kommunene mener kan tillates i dette området, med tanke på at det nå søkes om utvidet arbeidstid og mer jobbing utover kveldene. I et område der vi allerede har en overvekt av bolig og boligrelaterte formål. Vi opplyser da om at denne lille halvøyen også grenser til et boligfelt i nord. Kommunen har et stort ansvar i det å styre fellesskapet og forvalte eiendommer og interesser til ulike mennesker. Vi synes det er gjort et dårlig arbeid fra kommunen sin side når det gjelder planarbeidet i dette området. Det er da svært kritikkverdig at kommunen flere ganger i etterkant av utbyggingen på tomt 191/258 på telefon har innrømmet at det har skjedd feil i planarbeidet over Limomnen. Det er kommet frem at også kommunen mener at formål som industri og naust/fritidshus/boliger aldri skulle vært lagt ved siden av hverandre. Det kommer videre frem at man mener det er blitt gitt altfor mange dispensasjoner i området. Vi mener kommunen har hatt mulighet til å rette opp/styre utviklingen i dette området da det ble søkt om å få fylle masser ut i sjø på denne eiendommen, og videre da det ble søkt om å sette opp en industrihall på eiendommen. Materialet som lå til grunn for søknaden på industrihall var svært enkel og mangelfull. Vi etterspurte en hel rekke med informasjon knyttet til dette tiltaket, også informasjon som burde være av interesse for kommunen. Vi fikk aldri noen svar. For oss virker det som om det i kommunen er en fremherskende "teoretisk" planlegging av områder. Man har helt glemt hvordan man legger områder tilrette for den "praktiske" bruken. Kommuneadministrasjonen sitter langt unna, området er ikke regulert ved en detaljplan. Det som skjer det skjer. Fordi kommunen- har unnlatt å bruke styringsverktøy er det dessverre oss, privatpersoner, som får lide under dette. Når vi nå henvender oss til kommunen og spør om råd til hva vi kan gjøre videre for å vite hva vi har å forholde oss til og videre hva kan vi forvente oss. Da har de ikke noen råd å gi oss. Krav til kommunen Vi etterlyser en redgjørelse fra kommunen sin side som forklarer hvorfor utviklingen er blitt som den er blitt på Limomnen. Videre hvorfor vi ikke får svar på våre spørsmål knyttet til utviklingen/tiltak på gnr191 bnr 258 ved tidligere byggesøknad. Når kommunen innrømmer at der er gjort feil fra deres side ved at der er åpnet opp for ulike formål i dette lille området, med unnlater å sette noen føringer for utviklingen videre i området. Mener de likevel at område fungerer godt nok? I så fall vil vi ha en forklaring fra kommunen på hvordan de mener dette lar

5 seg forene på en grei/god måte. Kan man tillate at der blir mer arbeid og støy fra denne eiendommen utover kveldene? Videre vil vi ha en redgjørelse for hvilke fremtidige planer kommunen ser for seg for området, dette gjelder også for tomt 191/258. Vi vil at kommunen setter grenser/restriksjoner og har mot til å styre utviklingen på tomt 191/258. Det er innrømmet feil i planprosesser og utvikling av området, nå er det på tide at kommunen viser interesse og handlingsmot. Slik vi ser det har eier av denne eiendommen fått gjort som han vil. Vi andre rundt er ikke blitt hørt. Vi ser at en del av vårt fritids- og rekreasjonsområdet er borte for alltid, men det er fremdels mulig å styre den videre utviklingen av tomt 191/258 om kommunen er interessert. Videre håper vi at vår situasjon og historie får konsekvenser for hvordan kommunen tenker og handler i fremtiden, slik at ingen andre kommer i samme situasjon. Derfor krever vi at fylket ser på denne saken, og går igjennom kommunens behandling av planprosessen/dispensasjoner som er gitt i dette området og videre behandlingen av de merknader som er kommet inn i forbindelse med byggesøknader som har vært på gnr 191 bnr 258, nå næringsformål. Vi regner med at kommunen sender kopi av innstilling i denne saken til oss, og orienterer oss om videre saksgang. Vennlig hilsen Sonja Irene Fjelland Stensvaag Knut Stensvaag

6