Kjøsterudjuvet Verdi: 3

Transkript

1 Kjøsterudjuvet Verdi: 3 Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Drammen Inventør: ØRØ Kartblad: 1814 IV Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Boreonemoral Areal: 182 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Kjøsterudjuvet drenerer en bekk fra Gamledammen, et lite oppdemmet tjern, ca. 2 kilometer nordvest for Drammen sentrum. Bekken i juvet renner ut i Drammenselva ved Langesøya. Kløfta er ei dramatisk sprekkekløft med loddrette stup på 30 meter fra bunn til kløftekant. Hele kløfta er sørvendt og nokså rett, med lite sidekløfter, og må sies å være lite variert, med forholdsvis jevn og slak helning, uten markerte fosser med fosserøyk. Vannføringen er regulert og begrenset. Det er mulig å gå hele kløfta fra veien i sydenden av kløfta til Gamledammen. Geologien i hele området er granitt og grandioritt. Dominerende vegetasjonstype i kløfta er lågurtgranskog med viktige innslag av alm-lindeskog i mindre partier. Treslagsvariasjonen er høy, med 13 påviste treslag, inkludert edelløvtrærne alm, lind, spisslønn, ask og hassel. Skogbunnen dominerers av ur og mindre rasområder med sparsomt, men artsrikt vegetasjonsdekke. Busksjiktet er dårlig utviklet i en ensjiktet og ensaldret skog med få gamle trær. Skogen er generelt glissen, trolig på grunn av begrenset lystilgang i bunnen av kløfta. Innslaget av død ved er bra, sett i forhold til et lite areal med kløftebunn, og et begrenset antall trær. Kontinuiteten i død ved og tresjikt vurderes som middels, bl.a. indikert ved seks vedboende rødlistede sopparter, en rødlistet vedboende mose og fire mosearter knyttet til miljøer med stabil luftfuktighet. Langs kantene av kløfta dominerer fattig furuskog med noe større aldersspredning, men mindre mengder død ved. Denne skogen vurderes som mindre interessant, men er inkludert for arronderingens skyld. Samlet sett vurderes Kjøsterudjuvet som en markert og karakteristisk kløft med en del kvaliteter knyttet til lågurtgranskogen med middels kontinuitet og viktige innslag av alm-lindeskog. Området vurderes som regionalt verdifullt, og gis verdi 3. Kjøsterudjuvet vil oppfylle følgende generelle mangler ved skogvernet: (1): gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i boreonemoral vegetasjonssone, (2):gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edellauvskog og lågurtskog. En regional mangel som vil dekkes, er bekkekløfter. Feltarbeid Kløfta er så markert med stupbratte sider at, det er mulig å komme ut av den kun få steder før man er oppe ved gamledammen. Det er imidlertid enkelt å følge en mye brukt sti i kløftebunnen. Vannføringen er liten, så det er lett å krysse bekken. Kløftebunne på begge sider av bekken ble derfor befart. Det ble ikke lagt vekt på å befare skogen over kanten. Tidspunkt og værets betydning været var bra og velegnet for å bestemme arter og vegetasjonstyper. Det var så sent på året at enkelte karplanter var visnet. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Tidligere undersøkelser Anne Elven har registrert karplanter i øvre del av Kjøsterudjuvet i 1996 (Artskart 2009), og A. B. Eliassen har samlet huldregras og junkerbregne i Beliggenhet Kjøsterudjuvet drenerer en bekk fra Gamledammen, et lite oppdemmet tjern, ca. 2 kilometer nordvest for Drammen sentrum. Bekken i juvet renner ut i Drammenselva ved Langesøya. Naturgrunnlag Topografi Kløfta er ei dramatisk sprekkekløft med loddrette stup på 30 meter fra bunn til kløftekant. Fallet er på ca. 250 høydemeter, fra 100 til 350 m.o.h. Hele kløfta er sørvendt og nokså rett, med lite sidekløfter, og må sies å være lite variert. Kløftas helning er forholdsvis jevn og slak. Det er mulig å gå hele kløfta fra veien i sydenden av kløfta til Gamledammen. Men i de bratteste partiene følger stien monterte metallstiger. Det finnes enkelte stryk og mindre fosser, men ingen fossrøyksoner. Vannføringen er regulert, men var på inventeringstidspunktet så liten at det var enkelt å passere bekken de fleste steder.

2 Geologi Geologien i hele området er granitt og grandioritt (NGU 2009a). Løsmassene består av et tynt humus og torvdekke og tynt løsmassedekke på bart fjell (NGU 2009b). Klima Kløfta er dyp og smal, og temmelig lukket. Dette gir grunnlag for et rimelig bra lokalklima. Den er imidlertid vendt mot syd, noe som kan medføre noe uttørking. Ingen arter spesielt knyttet til høy luftfuktighet ble påvist. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen fra kløftekant dominert av artsfattig furuskog til kløftebunnen med artsrik lågurtskog er markert og tydelig. Men forholdsvis ensartet topografi begrenser variasjonbredden til fattige typer på kanten og få, men rike typer i kløftebunnen. Vegetasjon og treslagsfordeling Dominerende vegetsasjonstype i kløfta er treslagsrik lågurtgranskog med overganger til alm-lindeskog. Det tredekte arealet utgør ei smal stripe mellom de stupbratte bergveggene, og består ofte av en rekke med trær. I tillegg til gran ble følgende treslag notert: Alm, lind, selje, rogn, hassel, bjørk, spisslønn, ask, trollhegg, osp og gråor. Enkelte steder dominerer edelløvtrær, særlig alm, tilstrekkelig til at mindre partier kan betegnes som alm-lindeskog. Feltsjiktet er gjennomgående beskjedent i kløfta, som domineres av blokkmark, ur og bergvegger med lite vegetasjon. Til tross for dette er artsrikheten stor, med både høye og lave stauder og urter, og flere arter bregner: ormetelg, sauetelg, skogburkne, hengeving, fugletelg, junkerbregne, sløke, bringebær, gjøkesyre, fingerstarr, myrfiol, gullris, springfrø, huldregras, stankstorkenebb, skogsalat, markjordbær, skogfiol, blåveis, myskemaure, kranskonvall, snerprørkvein, vendelrot, hengeaks, geitrams, hestehov, sveve sp. og brunrot. I følge Artskart har Anne Elven registrert en del flere arter i 1996, bl.a. trollurt, krattfiol, fjellodnebregne, myskegras, maurarve, tysbast, trollbær, myrmaure, myske og bergmjølke. På bergveggene er det flere steder bergveggsamfunn med sisselrot, mye grønnburkne og putevrimose og kammose. Over kanten av kløfta er det furuskog på en mosaikk av blåbær- og røsslyng-blokkebærskog med noe innslag av gran og bjørk. Skogstruktur og påvirkning Gran er dominerende treslag (40 cm), men det er rikt innslag av løvtrær, mest alm (20 cm), men det finnes også spredte forekomster av lind (15 cm), spisslønn (10 cm), ask (5 cm), hassel (10 cm), bjørk (30 cm), osp, gråor, selje (18 cm), trollhegg og rogn (35 cm) i kløfta (største observerte brysthøydediametre i parentes). På sidene av kløftekanten dominerer furu. I kløfta er skogen glissen, med spredte enkettrær, noen steder nesten som trerekker. Voksne, men ikke særlig grove graner dominerer, i en ensjiktet og ensaldret skog. Foryngelsen av gran i kløfta er dårlig. Ingen graner som bærer preg av høy alder ble påvist. Boniteten i kløftebunnen vurderes som forholdsvis høy. Løvtrær finnes spredt i granskogen, og dominerer enkelte mindre partier som alm-lindeskog. Enkelte almer er flerstammede fra basis og kan muligens tidligere være styvet, men ingen riktig gamle og grove løvtrær ble påvist. Busksjiktet er dårlig utviklet, trolig på grunn av begrensede lysforhold i kløftebunnen. Ungtrær av ulike løvtrær, samt busker av hassel, trollhegg, krossved, rødhyll, inngår i busksjiktet. Sett i forhold til den sparsomme bestokningen av levende trær i kløfta, er det forholdsvis mye død ved i kløfta, representert ved læger av gran, furu, alm og andre løvtrær. Den sterkest nedbrutte stadiene er dårlig representert, mens fersk og middels sterkt nedbrudt død ved er godt representert, i dimensjoner opp mot 50 cm. Trolig kan noe av den døde veden i kløfta forklares med at døde trær fra kanten har falt ned i køfta. Flere steder vokser eldre furuer så langt ut på kanten at de kommer til å havne i kløfta når de faller om. Det ble ikke observert tydelige hogstspor i kløfta, men det er rimelig å tro ut fra granas ensaldrethet og begrensede alder at skogen har vært hogd i kløfta. Furuskogen på sidene av kløfta er barblandingsskog dominert av furu. Her synes både alder og dimensjoner å variere langt mer enn for granskogen i kløfta. Furuer opp mot 50 cm ble påvist, med innslag av enkelte gamle trær særlig på kanten av kløfta. Forøvrig virker furuskogen ikke mer enn halvgammel, med innslag av noe død furuved, men uten kontinuitet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kjøsterudjuvet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kjøsterudjuvet Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Hoh: moh Området ble registrert av Øystein Røsok (BioFokus) 19-20/8-08 og 20/9-08 i forbindelse med bekkekløftregistrering i Buskerud i Området utgjøres av den sørvendte bekkekløfta fra grusvegen i sør, hvor kløfta har flatet ut, til Gamledammen i nord. Lokaliteten avgrenses på sidene på øst og vest av den markerte kløftekanten som markerer overgang fra en slakt skrånende flate til stupbratte bergvegger på mer enn 30 meter ned til kløftebunnen. Den markerte overgangen til kløfta gjør det unødvendig å inkludere en buffersone av hensyn til arter i kløfta. Lokaliteten domineres av artsrik lågurtgranskog med innslag av små partier med alm-lindeskog. Treslagblandingen i kløfta er rik, med 13 noterte treslag, inkludert edle løvtrær som alm, lind, hassel og spisslønn. Kløftebunnen domineres av ur og små rasmarker med lite vegetasjon, men har likevel en artsrik flora med innslag av kalkkrevende arter som blåveis, tysbast, junkerbregne og grønnburkne, i tillegg til kalkkrevende moser på bergveggen. Det er også innslag av enkelte urter og stauder knyttet til andre rike vegetasjonstyper, som myske, myskemaure, springfrø, sløke, vendelrot, trollbær, kranskonvall og huldregras (NT). Skogen er ensjiktet med lite aldersspredning, og med et dårlig utviklet busksjikt. Kontinuiteten i både død ved og tresjikt vurderes som middels god. Det er en god del død ved, sett i forhold til det begrensede areal med få trær som finnes i kløftebunnen. Seks rødlistede vedboende sopparter, to karplanter,

3 samt en mose er påvist. Verdi: Kløfta vurderes som velutviklet, med tilstrekkelig kontinuitet i tresjikt og forekomst av bergvegger, til at den vurderes som viktig (B-verdi). Artsmangfold Det ble til sammen påvist 6 rødlistede vedboende sopp. Av disse går rynkeskinn, svartsonekjuke og duftskinn (alle NT) på granlæger, almekullsopp (tre funn, VU) og vedkorallsopp (NT) på alm, og furuplett (cf.) (NT) på furu. Vurdert ut fra sparsom bestokning, begrenset alder på skogen og kontinuitet i død ved, er dette noe overraskende rikt mangfold av krevende vedboende sopp. Sett ut fra den rike treslagsblandingen, kan det videre tenkes at området kan huse enda flere rødlistede vedboende arter, særlig om skogen får utvikle seg fritt, og produsere gamle trær og død ved av ulike treslag. Markboende sopp ble ikke undersøkt, men ut fra stedvise forekomster av karplanter begustiget av kalk, som blåveis og grønnburkne, kan det forventes at kløfta kan huse et mangfold av markboende arter som er begunstiget av kalk. Av moser ble grønsko påvist som eneste rødlistede art (VU). Ellers var det rike forekomster av kalktilknyttetde arter som kammose og putevrimose, samt arter som signaliserer stabile miljøer med høy luftfuktighet og kontinuitet i tresjiktet, som krusfellmose og flatfellmose på bergvegger, rødmuslingmose på død ved og glansmose på basis av alm. Ingen interessante lavarter ble påvist. Karplantefloraen må betegnes som rik, til tross for at store deler av kløfta er preget av blokkmark og begrenset vegetasjonsdekke. To rødlistede plantearter, huldregras og alm (begge NT) ble påvist. I tillegg ble flere arter som er begustiget av kalk påvist, som blåveis, junkerbregne og grønnburkne. Vegetasjonen har innslag av arter typiske for lågurtskog, innslag av høgstaudearter, bergveggsarter, samt arter knyttet til gråor-heggeskog, som springfrø. Tabell: Artsfunn i Kjøsterudjuvet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Småburknefamilien Asplenium viride Grønnburkne Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Stortelgfamilien Polystichum braunii Junkerbregne 1 Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT Maurefamilien Galium triflorum Myskemaure Bladmoser Buxbaumia viridis Grønsko VU Bladmoser Homalia trichomanoides Glansmose Bladmoser Neckera complanata Flatfellmose Neckera crispa Krusfellmose Levermoser Mylia taylorii Rødmuslingmose Sopp markboende Lentaria byssiseda Vedkorallsopp NT Sopp vedboende Chaetoderma luna Furuplett NT Cystostereum murrayii Duftskinn NT Hypoxylon vogesiacum Almekullsopp VU Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Avgrensing og arrondering Avgrensningen omfatter hele den markerte kløfta fra grusvegen i sør, der løfta har flatet ut, til Gamledammen i nord. Fordi kløfta er markert med skarp kløftekant, kan kløfta avgrenses nokså snevert langs kløftekanten, som kjerneområde 1. Artsmangfoldet i kløfta er i liten grad avhengig av skogen på sidene av kløfta på grunn av de høye kantene. Av hensyn til arrondering og helheten, omfatter grensen for område med høye naturverdier også noe skog langs sidene av kløftekanten. Andre inngrep Bekken er regulert. Rett øst for områdeavgrensningen er det et alpinanlegg (Aronsløypa) hvor skogen er fjernet. I selve kløfta er det en tursti som er tilrettelagt med enkelte fastmonterte metallstiger og støttetau. Vurdering og verdisetting I selve kløfta er skogen urørt av tradisjonelt skogbruk gjennom flere tiår. Kun mindre rydding i forbindelse med tursti foretas. På sidene er skogen ikke gammel, men innenfor avgrenset område lite påvirket av nyere tids inngrep (***). Mengden død ved er stor i forhold til kløftas begrensede bredde og stående skog, og vurderes som middels bra (**). Kontinuiteten i død

4 ved vurderes som middels (**). Innslaget av gamle bartrær vurderes generelt som lavt for området, men viktige innslag av gamle furuer på kløftekanten gir en stjerne (*). Det ble hverken påvist biologisk gamle boreale løvtrær eller edelløvtrær (0). Med 13 påviste treslag, hvoravt 5 er edelløvtrær, vurderes treslagsfordelingen å være bra (***). Vegetasjonsvariasjonen vurderes som middels, ettersom både fattige og rike typer er påvist. Det er lite utvalg av fuktige typer, som myr eller sumpskog (**). Topografisk variasjon vurderes som liten. Kløfta er riktignok svært markert med stupbratte vegger, men beholder mye av det samme preget fra start til slutt, uten markerte svinger, variasjon i fall, eller med tydelige sidekløfter (*). Rikheten vurderes som middels, med tydelig lågurtskog i kløfta, og partier med alm-lindeskog, samt innslag av mer høgstaudepreget skog. Sidene av kløfta er imidlertid omgitt av fattige vegetasjonstyper (**). Rødlistearter og sjeldne og kravfulle signalarter fra flere økologiske grupper ble påvist, med tilsammen 9 rødlistearter, hvorav to VU (**). Samlet sett vurderes Kjøsterudjuvet som en markert og karakteristisk kløft med en del kvaliteter knyttet til lågurtgranskogen med middels kontinuitet og viktige innslag av alm-lindeskog. Området vurderes som regionalt verdifullt, og gis verdi 3. Kjøsterudjuvet vil oppfylle følgende generelle mangler ved skogvernet: (1): gjenværende, forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i boreonemoral vegetasjonssone, (2):gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edellauvskog og lågurtskog. En regional mangel som vil dekkes, er bekkekløfter. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kjøsterudjuvet. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Kjøsterudjuvet *** ** ** *** ** - ** ** ** Totalt for Kjøsterudjuvet *** ** ** * 0 0 *** ** * ** ** * *** 0 3 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s.

5 Kjøsterudjuvet (Drammen, Buskerud). Gamledammen 27 Kjøsterudgjuvet 1 Kolbergdalen mN Aronslø Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:7 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE

6 Bilder fra området Kjøsterudjuvet Granskogen i kløfta er ensjiktet og med begrenset aldersspredning. Det er lite foryngelse, og busksjiktet er nesten fraværende. Lågurtgranskogen har lite vegetasjon, men er artsrik. Foto: Øystein Røsok Flere partier i kløfta har sparsom tresetting, og er preget av ur og mindre rasmarker. Her med en rik forekomst av junkerbregne. Foto: Øystein Røsok Mektige, stupbratte bergvegger navgrenser kløfta. Vannførningen var lite på undersøkelsestidspunktet. I midre partier er turstien i kløfta tikrettelagt med metallstiger montert fast i berget. Foto: Øystein Røsok Bratte kløftekanter i granitt, med gamle furuer helt ut på kanten. Foto: Øystein Røsok