Forlag nummer:

Transkript

1 Forslags uttalelser

2 Forlag nummer: Forslagsstiller: Anders Hellestveit 54, NTL Sentralforvaltningen Utflytting av statlige arbeidsplassar Regjeringa har i stortingsmelding nr. 18 ( ) Bærekraftige byar og sterke distrikt fremma ein plan for utflytting av statlige arbeidsplassar frå Oslo. NTL Ung meiner at statlige arbeidsplassar i heile Noreg er viktig, men at utflytting av eksisterande fagmiljø er feil måte å oppnå dette på. Spreiing av statlige arbeidsplassar bør skje gjennom oppretting av nyetableringar og vekst i eksisterande institusjonar. Det har blitt oppretta nye statlige arbeidsplassar i Oslo i løpet av dei siste åra. Å flytta ut i eit valår er ikkje distriktspolitikk, det er symbolpolitikk. Om regjeringa hadde meint alvor når dei snakkar om sterke distrikt hadde dei ikkje sentralisert Politi, Skatt, Forsvaret og Lånekassen, for så å desentralisera jobbar i Oslo utan fagleg grunngjeving og på tross av erfaringane som vart gjort ved førre utflyttingsprosess prosent av medarbeidarane i dei aktuelle verksemdene er forventa å seia opp om dei vert flytta, basert på evalueringa av utflyttingsrunden i Det er altså i realiteten snakk om ei nedlegging av verksemdene i Oslo, før ein bygger dei opp på nytt ein annan stad, frå botnen av. NTL Ung meiner at dei tilsette sine organisasjonar må involverast i større grad i prosessen med utredning av utflytting, i tillegg til sjølve utflyttingsprosessane. Om dette skal kunna skje på ein måte som tek omsyn til faglige og menneskelege behov, er det viktig å involvera dei tilsette i størst mogleg grad arbeidstakarar som har ektefellar, ungar, nettverk og liv i Oslo og omegn er no truga med å rykkast opp med rota for å tena nokre stemmer i eit valår. Viktige tenester for Noregs befolkning, sentrale samfunnsoppdrag som krevjar høg kompetanse og stabilitet, kan svekkast over ein periode på fleire år på grunn av ein politisk hestehandel. NTL Ung meiner at utflytting av arbeidsplassar frå Oslo ikkje bør gjennomførast. Me oppmodar politikarane til å verdsetja dei tilsette sin kompetanse og deira arbeidsinnsats i staten. Regjeringa bør ta omsyn til statstilsette, uavhengig av om dei jobbar i Oslo eller andre stader i Noreg. Å tvangsflytta folk er verken samfunnsøkonomisk fornuftig eller god arbeidsgjevarpolitikk. Mange av NTL sine medlemmar er utrygge på grunn av at stillingane deira er utflyttingstruga. NTL og LO stat har vore aktivt ute i media og i høyringar, og NTL Ung bør visa at dette og er viktig for unge. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvist til fordel for R2,

3 Forlag nummer: R2 Forslagsstiller: Red.kom., Nei til utflytting av statlege arbeidsplassar Regjeringa har i stortingsmelding nr. 18 ( ) Bærekraftige byar og sterke distrikt fremma ein plan for utflytting av statlige arbeidsplassar frå Oslo. NTL Ung meiner at statlige arbeidsplassar i heile Noreg er viktig, men at utflytting av eksisterande fagmiljø er feil måte å oppnå dette på. Spreiing av statlige arbeidsplassar bør skje gjennom oppretting av nyetableringar og vekst i eksisterande institusjonar. Det har blitt oppretta nye statlige arbeidsplassar i Oslo i løpet av dei siste åra. Å flytta ut i eit valår er ikkje distriktspolitikk, det er symbolpolitikk. Om regjeringa hadde meint alvor når dei snakkar om sterke distrikt hadde dei ikkje sentralisert Politi, Skatt, Forsvaret og Lånekassen, for så å desentralisera jobbar i Oslo utan fagleg grunngjeving og på tross av erfaringane som vart gjort ved førre utflyttingsprosess prosent av medarbeidarane i dei aktuelle verksemdene er forventa å seia opp om dei vert flytta, basert på evalueringa av utflyttingsrunden i Det er altså i realiteten snakk om ei nedlegging av verksemdene i Oslo, før ein bygger dei opp på nytt ein annan stad, frå botnen av. NTL Ung meiner at dei tilsette sine organisasjonar må involverast i større grad i prosessen med utredning av utflytting, i tillegg til sjølve utflyttingsprosessane. Om dette skal kunna skje på ein måte som tek omsyn til faglige og menneskelege behov, er det viktig å involvera dei tilsette i størst mogleg grad arbeidstakarar som har ektefellar, ungar, nettverk og liv i Oslo og omegn er no truga med å rykkast opp med rota for å tena nokre stemmer i eit valår. Viktige tenester for Noregs befolkning, sentrale samfunnsoppdrag som krevjar høg kompetanse og stabilitet, kan svekkast over ein periode på fleire år på grunn av ein politisk hestehandel. NTL Ung meiner at utflytting av arbeidsplassar frå Oslo ikkje bør gjennomførast. Me oppmodar politikarane til å verdsetja dei tilsette sin kompetanse og deira arbeidsinnsats i staten. Regjeringa bør ta omsyn til statstilsette, uavhengig av om dei jobbar i Oslo eller andre stader i Noreg. Å tvangsflytta folk er verken samfunnsøkonomisk fornuftig eller god arbeidsgjevarpolitikk. Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes,

4 Forlag nummer: Forslagsstiller: Eirik Owren Holt, 50, NTL Sentralforvaltningen Rasjonelle, ikke ideologiske anbud. Samfunnsutviklingen har de siste årene gått i en retning av at stat og kommune ikke selv kan levere alle tjenester som er nødvendige for å oppfylle alle innbyggernes behov. NTL UNG ønsker at flest mulig oppgaver i det offentlige skal løses ved bruk av egne ansatte. Samtidig anerkjenner vi at dette ikke alltid er mulig. Når oppgaver utføres av det private næringslivet i samarbeid med staten, må det stilles absolutte krav til lønn- og arbeidsforhold for de selskapene som utfører oppgavene. Vi kan ikke stå og se på at statlige oppgaver utføres av private aktører der arbeidere blir nektet tariffavtaler eller blir utsatt for utidig arbeidspress. For å oppnå dette krever vi at pris nedprioriteres i anbudsreglementet til fordel for arbeideres rettigheter, selskapets organisering, erfaringer med virksomheten og kvalitet i levering av tjenesten. Eksemplene på hva som kan skje når pris blir vektlagt over kvalitet og erfaring er mange, men et utmerket eksempel fra nyere tid er tildelingen av Oslo kommunes renovasjonstjenester til selskapet Veireno. Bystyret la der avgjørende vekt på prisen i anbudet, og hadde ikke tilstrekkelig fokus på selskapets evne til å utføre oppdraget. Dette førte til at kommunens innbyggere ikke fikk de tjenestene de hadde krav på, samtidig som det ble avdekket en rekke brudd på arbeidsmiljøloven og uverdige arbeidsforhold i Veireno. NTL UNG mener også at disse kravene skal legges til grunn for alle selskaper der staten har en stor eierandel, som Statoil og samferdselsselskaper. Disse selskapene forvalter store offentlige verdier og har dermed også ha et stort ansvar for å anvende dem slik at dette kommer hele samfunnet til gode, heller enn aksjonærer og kortsiktige overskudd. Samfunnsutviklingen har de siste årene gått i en retning av at stat og kommune ikke selv kan levere alle tjenester som er nødvendige for å oppfylle alle innbyggernes behov. NTL UNG ønsker at flest mulig oppgaver i det offentlige skal løses ved bruk av egne ansatte. Samtidig anerkjenner vi at dette ikke alltid er mulig. Når oppgaver utføres av det private næringslivet i samarbeid med staten, må det stilles absolutte krav til lønn- og arbeidsforhold for de selskapene som utfører oppgavene. Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes,

5 Forlag nummer: Forslagsstiller: Simen A. Knutssøn delegat 56, Simen Knutssøn, Anders Kvanli, Aleksander Dyrnes, Ole Jørgen Abrahamsen Arbeidsplassen får du senere - jobben har begynt. Heltidsstudenten er idealet vi strekker oss etter på universitetet. Vi hører stadig at Norge skal satse på utdanning og spesialkompetanse, men vi legger ikke til rette for at studenter skal kunne bruke den tid og det fokus som kreves for å nå målene. Å være student på heltid er for de fleste av oss en fjern drøm. Gjennomsnittlig bruker vi 74 prosent av inntektene fra studiestøtten til boligutgifter. Resten skal da betale for daglige forbruk, transport, regninger og universitetsmateriell. Dette medfører at 70 prosent er avhengige av en sekundær inntektskilde ved siden av studiene. Av disse er det 60 prosent som har deltidsjobb i løpet av studieåret. Vi er derfor langt unna idealet i dagens situasjon. Daglig bruker studenter tiden sin til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter som skal få relevans for dem i et langsiktig yrkesperspektiv. Den samfunnsmessige nytteverdien av studenter er dermed selvforklarende, vi kan ikke utfylle vår rolle i et senere yrkesliv uten den kompetansen vi nå tilegner oss. På grunn av dette burde studietiden regnes som en del av et helhetlig arbeidsliv. Rettighetsvernet til studenter er derimot mye svakere enn hos elever i grunnog videregående skole så vel som hos yrkesaktive. Det er på høy tid at arbeidsmiljøet til studentene får et kraftig løft. Ifølge NTNUs nettsider gjelder arbeidsmiljøloven bare for studenter dersom de har undervisning som medfører en risiko for liv og helse. Studenter som jobber under risikable forhold blir oppfordret til å anskaffe en privat yrkesskadeforsikring, noe universitetets ansatte får dekket gjennom Statens pensjonskasse. En sentral del av arbeidsmiljøloven går ut på trivsel på arbeidsplassen, og trivsel er i stor grad avhengig av det psykososiale miljøet på jobb, derunder sosiale forhold til sine arbeidskamerater. Mange av studentene som avslutter utdanningsløpet uten å fullføre oppfører ensomhet som en hovedårsak. Den siste tiden har vi sett et større fokus på den psykososiale helsen til studentene. Et trekk som kan styrke dette er å hente inspirasjon fra arbeidsmiljølovens punkter om tilrettelegging for mellommenneskelig samvær, spesielt når vi vet at mange studenter sliter med ensomhet. Når en i tillegg er nødt til å jobbe ved siden av studiene, får en enda mindre anledning til å pleie ens sosiale behov. Studentene trenger et lovvern for sitt arbeidsmiljø, enten med medhold i arbeidsmiljøloven eller gjennom egne bestemmelser. Heldigvis er det mange grupper tilknyttet studentmiljøet som deler dette synet, særlig blant fagforeningene, som nettopp er en del av dette studentmiljøet. Vi som studenter får de samme fordelene av å organisere oss som andre i arbeid: vi skal ha trygghet på jobb og trygghet i hverdagen. Ved å organisere seg mens man studerer sørger man for å ha et sikkerhetsnett tidlig i arbeidslivet. Retten til et godt arbeidsmiljø burde gjelde fra fadderuke til pensjon.

6 Studentarbeidet er en av de største satsningsområdene til NTL Ung. Det gir derfor mening for NTL Ung-konferansen å uttale seg om studentenes situasjon, og hva vi som studentenes fagforening kan gjøre for å forbedre denne. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvises til fordel for R1,

7 Forlag nummer: Forslagsstiller: Maylén Mago Pedersen, nr. 48, NTL Sentralforvaltningen NTL Ung et grunnlag for fagbevegelsens fremtid Formålet med NTL Ung er å skulle organisere og engasjere studenter og unge arbeidstagere i NTL og fremme NTL Ungs interesser i NTL og LO. Etter opprettelsen av NTL Ung har aktiviteten i NTLs ungdomsarbeid økt kraftig. NTL er mer aktive i LOs sommerpatrulje, deltagelsen i LOs fylkesvis ungdomsutvalg har økt, flere kurs er avholdt og aktiviteten rettet mot studenter har økt. Antallet yrkesaktive medlemmer økte fra 2015 til 2016 og nesten halvparten av nyinnmeldte medlemmer var under 35 år. Antallet studentmedlemmer har økte med 8 prosent i samme periode. NTL Ung-konferansen mener at dette er kjempebra. NTL Ung sitt arbeid er helt avgjørende for forbundet fremtid. Hvis ikke vi lykkes eller evner å være aktuelle for unge arbeidstakere eller unge under utdanning vil vi miste vår innflytelse når vi søker å få gjennomført NTL sin politikk. NTL Ung er et godt samlingspunkt for unge tillitsvalgte, organiserte arbeidstakere og studenter. NTL Ung gjør en god innsats for å bygge og skolere unge tillitsvalgte. Dette vil forbundet tjene på på sikt. NTL Ungkonferansen krever derfor en ytterligere forankring i NTL og økt innflytelse i forbundet. Det er viktig at arbeidet med å forankre NTL Ung hos alle avdelinger og landsforeninger i forbundet fortsetter. NTL Ung består av unge medlemmer fra alle organisasjonsleddene og det er derfor viktig at alle deler av forbundet slutter seg opp om NTL Ung som organisasjonsledd. For at NTL Ung skal fungere etter sin hensikt er det viktig at ungdomsarbeidet er godt etablert i hele forbundet, og at unge stemmer også blir hørt ute i organisasjonsleddene. Det er viktig at alle organisasjonsleddene prioriterer å velge en tillitsvalgt for de unge. Disse ungdomstillitsvalgte er nøkkelen til å spre informasjon til unge medlemmer og tillitsvalgte. Videre er det viktig at landsforeningen oppretter ungdomsutvalg som kan drifte ungdomsarbeidet i landsforeningene. Studiestedsprosjektet i NTL må også forankres godt i alle ledd av forbundet. Det må satses aktivt på studiestedsprosjektet og bidragene må komme fra alle avdelinger. Studentsatsningen må forankres i hele organisasjonen og arbeidet må komme fra alle hold. NTL kan ikke ønske seg økt rekrutering av studenter - dette krever innsats og forpliktende arbeid. NTL Ung-konferansen mener at NTL Ung sin posisjon i NTL må styrkes for at NTL Ung skal kunne gjennomføre sitt mandat. Vi mener derfor at studentobservatøren i landsstyret må sikres tale-, stemme, og forslagsrett i landsstyret. Videre mener vi at NTL Ung sin leder må være sikret plass i forbundsstyret. Et av formålene med NTL Ung er å fremme NTL Ungs interesser i NTL og LO, uten innpass i NTLs viktigste organer vil det være vanskelig for NTL Ung sitt mandat. Jeg mener at NTL Ung-konferansen burde sende en uttalelse rettet forbundsinternt. Dette for å vise at vi enhetlig står sammen om videreføringen av NTL Ung. At vi ønsker oppsluttning rundt NTL Ung og unge tillitsvalgte. Til neste år er det landsmøtet, arbeidet

8 med å sikre og bedre NTL Ung sin posisjon i forbundet må starte nå, dersom vi skal få gjennomslag på landsmøtet. Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes, Forlag nummer: Forslagsstiller: 53, Nicholas Johansen, Nicholas Johansen Dette gjelder "Kun fast jobb, gir fast jobb!" Jeg forstår at det er ønskelig med litt snert, men har problemer med en slik bastant - og usann - påstand. Midlertidige stillinger leder også til fast jobb. Jeg ønsker derfor en korrigerende omskriving i linje 1 og Jeg ønsker at vi ikke kommer med alternative fakta. Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes ikke, Endringsforslaget inneholder ikke noe motforslag. Vi anser det som ikke innenfor red.koms myndighet å endre på tonen i uttalelsen uten konkrete forslag

9 Forlag nummer: Forslagsstiller: 29 Torun Hegre, NTL NTNU NTL UNG mener også at det ikke bare skal være krav om lærlingekontrakter i offentlige anbudskonferanser, men at det faktisk skal være lærlinger med på prosjektet. Dette må gjelde for både leverandører og underøleverandører i offentlige anbudskonferanser. Tilleggsforslag på linje 11. Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes, Forlag nummer: Forslagsstiller: 29 Torun Hegre, NTL NTNU Legge til "og høgskoler" på slutten av første setning. Tillegg linje 1. Redaksjonskomiteens innstilling: avvist til fordel for R1,

10

11 Forlag nummer: Forslagsstiller: 53, Nicholas Johansen, Nicholas Johansen Dette gjelder "Kun fast jobb, gir fast jobb!" Jeg mener at kulepunktene må gjenspeile teksten i uttalelsen. Derfor må enten punktene forankres med tekst i uttalelsen, eller tas ut. Det bør gjøres, jf. tidligere begrunnelse i forbindelse med tilsvarende til politisk plattform (forholdet mellom tekst/ og punktliste). Redaksjonskomiteens innstilling: støttes ikke, Det er ikke kommet noe forslag om å stryke eller endre noen kulepunkt. Forslagstiller kan be om direktevotering på hvert kulepunkt. Forlag nummer: Forslagsstiller: 29 Torun Hegre, NTL NTNU Endre til: "Ifølge universitets- og høgskoleloven gjelder arbeidsmiljøloven bare for studenter dersom de har undervisning som medfører en risiko for liv og helse, for eksempel på laboratrier eller verksted." Endringsforslag til første linje i tredje avsnitt. Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes,

12

13 Forlag nummer: S1 Forslagsstiller: Styret, Solidaritet med Sørafrikanske landarbeidere! Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes, Forlag nummer: S2 Forslagsstiller: Styret, Kun varig vern er godt nok! Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes,

14 Forlag nummer: S3 Forslagsstiller: Styret, Kun fast jobb, gir fast jobb! Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes, Sendes til styret for språkvask Forlag nummer: R1 Forslagsstiller: Red.kom., Arbeidsplassen får du senere - jobben har begynt. Heltidsstudenten er idealet vi strekker oss etter på universiteter og høgskoler. Vi hører stadig at Norge skal satse på utdanning og spesialkompetanse, men vi legger ikke til rette for at studenter skal kunne bruke den tid og det fokus som kreves for å nå målene. Å være student på heltid er for de fleste av oss en fjern drøm. Gjennomsnittlig bruker vi 74 prosent av inntektene fra studiestøtten til boligutgifter. Resten skal da betale for daglige forbruk, transport, regninger og universitetsmateriell. Dette medfører at 70 prosent er avhengige av en sekundær inntektskilde ved siden av studiene. Av disse er det 60 prosent som har deltidsjobb i løpet av studieåret. Vi er derfor langt unna idealet i dagens situasjon. Daglig bruker studenter tiden sin til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter som skal få relevans for dem i et langsiktig yrkesperspektiv. Den samfunnsmessige nytteverdien av studenter er dermed selvforklarende, vi kan ikke utfylle vår rolle i et senere yrkesliv uten den kompetansen vi nå tilegner oss. På grunn av dette burde studietiden regnes som en del av et helhetlig arbeidsliv. Rettighetsvernet til studenter er derimot mye svakere enn hos elever i grunnog videregående skole så vel som hos yrkesaktive. Det er på høy tid at arbeidsmiljøet til studentene får et kraftig løft. Ifølge universitets- og høgskoleloven gjelder arbeidsmiljøloven bare for studenter dersom de har undervisning som medfører en risiko for liv og helse, for eksempel på laboratorier eller verksted. Studenter som jobber under risikable forhold blir oppfordret til å anskaffe en privat yrkesskadeforsikring, noe

15 universitetets ansatte får dekket gjennom Statens pensjonskasse. En sentral del av arbeidsmiljøloven går ut på trivsel på arbeidsplassen, og trivsel er i stor grad avhengig av det psykososiale miljøet på jobb, derunder sosiale forhold til sine arbeidskamerater. Mange av studentene som avslutter utdanningsløpet uten å fullføre oppfører ensomhet som en hovedårsak. Den siste tiden har vi sett et større fokus på den psykososiale helsen til studentene, men fremdeles vet vi at mange studenter sliter med for eksempel ensomhet. Heldigvis er det mange grupper tilknyttet studentmiljøet som deler dette synet, særlig blant fagforeningene, som nettopp er en del av dette studentmiljøet. Vi som studenter får de samme fordelene av å organisere oss som andre i arbeid: vi skal ha trygghet på jobb og trygghet i hverdagen. Ved å organisere seg mens man studerer sørger man for å ha et sikkerhetsnett tidlig i arbeidslivet. Retten til et godt arbeidsmiljø burde gjelde fra fadderuke til pensjon. Redaksjonskomiteens innstilling: Støttes, Hennvisningen til arbeidsmiljøloven ga ikke mening.