ga~~ Adm direktør FAS Godkjent Kjeller 8 oktober 1999 NÆRINGSPOLITISKE VlJRDERINGER VED FORSVARETS MATERIELLANSKAFFELSER JOHANSEN Henry Kjell
|
|
- Agnes Gjertsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FAS Godkjent Kjeller 8 oktober 999 ga~~ Adm direktør NÆRINGSPOLITISKE VlJRDERINGER VED FORSVARETS MATERIELLANSKAFFELSER JOHANSEN Henry Kjell FFI/RAPPORT -99/04936 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Norwegian Defenee Research Establishment Postboks 25,2007 Kjeller, Norge
2
3 3 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI) Norwegian Defence Reaserch Establishment UNCLASSIFIED p o BOX KJELLER, NORWAY REPORT DOCUMENTATION PAGE SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) ) PUBUREPORT NUMBER 2) SECURITY CLASSIFICATION 3) NUMBEROF FFIlRAPPORT-99/04936 UNCLASSIFIED PAGES a) PROJECT REFERENCE 2a) DECLASSIFICATIONIDOWNGRADING SCHEDULE 7 FFIS ) TITLE NÆRINGSPOLITISKE VURDERINGER VED FORSVARETS MATERIELLANSKAFFELSER INDUSTRIAL POLICY CONCERNING DEFENCE PROCUREMENT S) NAMES OF AUTHOR(S) IN FULL (surname first) JOHANSEN Henry Kjell 6) DISTRIBUTION STATEMENT Approved for public release. Distribution unlimited. (Offentlig tilgjengelig) 7) INDEXING TERMS IN ENGLlSH: IN NORWEGIAN: a) Defence ~rocurements a) Forsvarsanskaffelser b) Industrial Qolic:i b) Næringspol i tikk c) c) d) d) e) e) THESAURUS REFERENCE: 8) ABSTRACT The Royal Norwegian Ministry of Defence has tasked FFI to study how LO enable the national defence industry to increase their sbare of the national equipment procurements and increase their export of defence materie!. The procurements planned for the next 20 years have in an earlier study by FFI been grouped in three; national procurements, international collaboration and procurement from foreign vendors with offset requirements. This report summarises some of the reasons for maintaining a national de[ence industry and proposed measures to increase competitive strength of the defence industriy. 9) DATE 8 October 999 ISBN A n AUTHORIZED BY I ~I This page only,, ' ~ A O~ Nils Holme POSITION Director General UNCLASSIFIED SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (when data entered) FFI-B
4 I
5 5 INNHOLD Side INNLEDNING 6 2 FORSVARSRELATERT NÆRlNGSVIRKSOMHET 6 2. Omfanget av Forsvarets anskaffelser Størrelsen av forsvarsindustrien Forsvarsmarkedet 7 3 BETYDNING AV NASJONAL UTVIKLING OG PRODUKSJON FOR FORSVARET 3. Beredskapshensyn Materiell for å dekke spesielle norske behov Følsom teknologi Kunnskapsbaserte anskaffelser Nasjonalt vedlikehold l) 3.6 Eksempler på norske systemløsninger Norske leverandører må konkurrere 0 4 FORSV ARETS BETYDNING FOR INDUSTRIEN Il 4. Analyse av planlagte anskaffelser fremover 4.2 Nasjonale leveranser til Forsvaret Il 4.3 Internas jonalt materiehsamarbeid 4.4 Gjenkjøp Forsvarsindustriens betydning for det Øvrige næringsliv 2 5 ELEMENTER I EN NÆRlNGSPOLITISK STRATEGI 3 6 KONKLUSJON 4 Litteratur Fordelingsliste 8 6 7
6
7 6 NÆRINGSPOLITISKE VURDERINGER VED FORSVARETS ~TERIELLANSKAFFELSER INNLEDNING Denne rapporten belyser noen aspekter angående sammenhengen mellom forsvar og næringspolitikk. Med bakgrunn i studier gjennomført ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og gjennom den erfaring Instituttet har fått ved å delta i de fleste større materiellanskaffelsene, tar rapporten først og fremst for seg næringsvirksomhet som angår materiellanskaffelser, primært nyinvestering. Investeringer i bygg og anlegg vil også omfatte store beløp. I stor grad går oppdragene til nasjonale og lokale entreprenører. Annen næringsvirksomhet som følge av mindre kjøp av varer og tjenester til drift og enkelt vedlikehold, skjer ofte i lokalmiljøet og vil i sum utgjøre betydelige beløp. Betydningen av denne næringsvirksomheten er ikke nærmere vurdert her. Rapporten starter med å gi omfanget av Forsvarets anskaffelser og størrelsen på vår forsvarsrelaterte industri. Deretter gis summarisk bakgrunnen for at man har bygget opp og har behov for en forsvarsindustri. Så følger noen få eksempler om den kompetanse som er opparbeidet, og deretter diskuteres næringspolitiske forutsetninger for å ha en levedyktig forsvarsindustri. 2 FORSVARSRELATERT NÆRINGSVIRKSOMHET 2. Omfanget av Forsvarets anskaffelser Nær 60% av forsvarsbudsjettet går til investeringer i nytt materiell, til bygg og anlegg, og innkjøp av varer og tjenester for vedlikehold og drift. Forsvarets evne til å løse sin primæroppgave på en effektiv måte er i høyeste grad avhengig av at anskaffelser og innkjøp blir ivaretatt på en måte som gir størst mulig stridsevne til lavest mulig pris. Rundt 25% av forsvarsbevilgningene, eller knappe 6 mrd kr, går til investeringer i nytt materiell. Betydningen av disse investeringene for Forsvaret er imidlertid langt større da det er valget av materiell som i stor grad bestemmer Forsvarets slagkraft og senere kostnaden ved opplæring, bemanning, drift og vedlikehold. Bygg og anlegg ligger nå under 2 mrd kr pr år, mens anskaffelser og innkjøp til vedlikehold og drift kan ligge på vel 6 mrd kr. De 40% av forsvarsbudsjettet som går til lønn ol, vil også ha betydning for næringslivet på de steder hvor Forsvaret er stasjonert. 2.2 Størrelsen av forsvarsindustrien Det kan være vanskelig å definere hva forsvarsindustri er. Egentlig omfatter det alle virksomheter som leverer materiell, varer og tjenester til Forsvaret. Når det gjelder tyngre, mer forsvarsspesifikke leveranser, er det gjerne teknologibedrifter som har den nødvendig kompetanse om kunden og har kunnskap om de spesielle krav som stilles til forsvarsmateriell. Slik sett er ikke forsvarsindustrien forskjellig fra annen bransjeindustri, som oljeindustrien som bruker den kunnskap og teknologi som er tilgjengelig for å utvikle de anvendelser som kunden etterspør. Norske Forsvarsleveranser (NFL) har ca 70 medlemsbedrifter, de fleste små eller mellomstore, og de kommer fra alle kanter av landet. Bare noen få mindre bedrifter lever hovedsakelig av
8 7 forsvarsproduksjon, mens det typisk er at over halvparten av bedriftenes produksjon går til det sivile markedet. Her kan man se en klar synergieffekt mellom sivil og militær produksjon. Det kan være vanskelig å anslå størrelsen av militær produksjon, men oppgaver som kommer fra NFL antyder mer enn 5 mrd kr årlig. En rekke bedrifter som leverer varer og tjenester til Forsvarets drift, er ikke tatt med i dette tallet. Heller ikke verft og bygg og anlegg. Skulle forsvarsproduksjonen bli vesentlig redusert, vil det gi et større utslag i bedriftenes totale omsetning pga den gjensidige avhengigheten mellom produktområdene. A v investeringene i nytt materiell vil 20-40% eller rundt 2 mrd kr av anskaffelsene gå til nasjonal utvikling og produksjon avhengig av hva slags type materiell som kjøpes. Anskaffelser fra utlandet ligger også på rundt 2-3 mrd kr per år. Her stilles det krav om 00% gjenkjøp ved bestillinger over 50 mill kr. Dette kan gi leveranser av norsk forsvarsmateriell til lcverandørlandene og deltakelse i leveransene til Forsvaret som underleverandør, noe som kan gi kompetanse til vedlikehold på deler av materiellet. Rundt en tredjedel av gjenkjøpene går til annen industri, primært til teknologibedrifter. Gjenkjøp kan ikke fullt ut erstatte anskaffelser med fullt leveranseansvar. Det er stor forskjell på å ha ansvar for utvikling og produksjon og det å leveranse etter andres konstruksjon og spesifikasjon. Eksport av forsvarsmateriell utgjør for tiden ca I mrd kr. 2.3 Forsvarsmarkedet Bruk av ordet marked kan lett gi gale assosiasjoner. Det er bare en kunde per land, og anskaffelsesmyndighetene kontrolleres av landets forsvarsdepartement. Det er gjeme tre hensyn som ligger til grunn ved innkjøp av militært materiell: militær vurdering av ytelse og pris næringspolitiske hensyn da forsvarsanskaffelser er unntatt de generelle regler for konkurranse, som f eks Artikkel 23 i EØS-avtalen hentet fra Roma-traktaten som fritar forsvarsviktig materiell fra åpen konkurranse sikkerhetspolitiske hensyn som omfatter alt fra forsyningssikkerhet, sikre kritisk teknologi for seg selv og til utenrikspolitiske hensyn fra internasjonalt materiellsamarbeid til forbud mot kjøp av materiell fra visse land. Få praktiserer internasjonale anbud ved forsvarsviktige anskat"telser med unntak av land med begrenset forsvars industri, og anskaffelsene begrenses da gjerne til et fåtallleveranseland av politiske grunner. Det typiske er at de store land som USA, UK, Frankrike og de andre større land i Vest-Europa i alt hovedsak kjøper materiellet (70-90%) fra egen industri. Innen Europa arbeides det med å etablere samarbeid om forsvarsproduksjonen, se pkt 4.3. Der det lykkes å etablere internasjonalt samarbeid om anskaffelse av materiell blir det en arbeidsdeling mellom de deltakende land som tilsvarer kostnadsdelingen mellom landene selv om det heter at det skal være konkurranse. I praksis betyr det at markedene for Norge er lukket med unntak av de mindre land uten konkurrerende industri, og der vi deltar i et konkret materiellsamarbeid på myndighetsplan. Eksportmulighetene begrenses ytterligere ved at Norge fører en restriktiv linje med hvilke land det kan eksporteres til. Norge er på mange måter et unntak fra bildet over ved at det praktiseres internasjonale anbud også på kritisk materiell som kan leveres nasjonalt, f eks nye fregatter. Norsk forsvarsindustri har derfor måttet tilpasse seg en situasjon med tung konkurranse også på hjemmemarkedet. Dette er noe av grunnen til at det må etableres en næringspolitisk strategi som kan bistå industrien i å få tilgang til markedene. Det ville være ønskelig for vår industri at Europa kunne ha et reelt åpent marked da vi innen nisjer er svært konkurransedyktige. Men det er mange år frem. Det er verdt å merke seg at forsvarsindustriens i omsetning er av størrelse tilsvarende Forsvarets investeringsbudsjett. I dagens nær lukkede marked skulle dette være en rimelig sikker størrelse
9 8 selv om de nasjonale leveransene bare utgjør 30-40%. Gjennom gjenkjøp kan Forsvarsdepartementet (FD) medvirke til at norske forsvarsprodukter slipper inn på leveranse landets marked når industrien er konkurransedyktig. Ved å delta i internasjonalt materiellsamarbeid får vi gjerne leveranser lik vår kostnadsandel for den delen av industrien som er konkurransedyktig. I tillegg har norsk forsvars industri en jevn eksport av materiell utenom disse ordningene. 3 BETYDNING A V NASJONAL UTVIKLING OG PRODUKSJON FOR FORSVARET 3. Beredskapshensyn Nasjonale forsyninger i krise og krig har vært en viktig årsak til ønsket om produksjon av kritisk materiell i landet. Det finnes en del eksempler på at dette fortsatt er viktig, men økende avhengighet av leveranser av delsystemer og komponenter fra samarbeidspartnere har redusert betydningen av nasjonal produksjon av beredskapshensyn. N år det gjelder kompetanse på reparasjon og vedlikehold av materiellet, vil det fortsatt være viktig å kunne gjennomføre dette raskt og sikkert, og som oftest krever dette en nasjonal evne. På mer teknisk komplisert utstyr vil en slik evne i mange tilfeller være avhengig av at materiellet er utviklet og produselt i landet eller at man har deltatt i et nært samarbeid om leveransene. 3.2 Materiell for å dekke spesielle norske behov Terreng og klima kan sette spesielle krav til materiellet. Delte gjelder først og fremst Hærens utstyr. Det er nødvendig å ha lette og små enheter som kan ta seg frem i terrenget, spesielt vinterstid. Mye av materiellet som er utviklet for de større land, blir ofte for tungt og stort. Vår kystsone er også ganske unik og setter spesielle krav til Sjøforsvarets kampenheter. øyer og fjorder kan utnyttes til vår fordel både for overflatefartøyer og undervannsbåter, og til faste og deployerbare anlegg og systemer. Dette vil gi andre krav til fartøyer og våpen enn åpne sjøoperasjoner som de store land har prioritert. Luftforsvarets flygende materiell blir lite berørt. Derimot kan deler av bakkebasert utstyr måtte tilpasses lende og klima. Like viktig er vår geopolitiske situasjon som gir oss, militærteknisk sett, en meget avansert potensiell trussel. Dette koplet med våre store land- og havområder setter krav om å ha et tilstrekkelig antall slagkraftige enheter for å få et troverdig forsvar. Samtidig må enhetene være små og lette av hensyn til terrenget, og billige med liten bemanning for at vi skal makte det. Dette kan vi ofte bare få til gjennom skreddersydde løsninger. Konvensjonelle våpenplattforrner som f eks stridsvogner, har gjennomgått flere generasjoner med mer og mer avansert pansring og andre mottiltak mot stadig bedre antipanservåpen, og de blir etterhvert svært tunge og meget kostbare å anskaffe og drifte. Dette er den såkalte teknologiske fordyrelse som gjør at kravene til ytelse stadig øker. Spørsmålet som derfor bør stilles når gamle våpenplattforrner skal fases ut, er om det er andre måter å løse oppgaven på enn å anskaffe større og dyrere og derved færre plattformer. Sammenlignet med våre samarbeidspartnere møter Norge tidligere dette behovet med å finne nye konsepter som kan løse oppgavene på en billigere måte gjerne med bruk av ny teknologi. Bare da kan vi få et meningsfullt antall. 3.3 Følsom teknologi Det finnes en rekke teknologier og systemer som de ledende land ikke ønsker å eksporterer. Spesielt har USA innført strenge restriksjoner (Transfer of technology). Det kan dreie seg om elektronisk krigføring, søkerteknologi og mottiltak, lavsignaturteknikk og kryptografi, for å nevne noen områder. Denne type teknologi er det meget viktig å ha inngående kunnskap til fordi den kan
10 9 være helt avgjørende for et våpensystems effektivitet. Gjennom nasjonal utvikling av teknologi og evne til egen produksjon kan vi opparbeide nødvendig kunnskap og få lettere adgang til andre lands løsninger. Har vi noe å gi, kan vi lettere få noe igjen. 3.4 Kunnskapsbaserte anskaffelser Ved kjøp av avansert utenlandsk materiell er det viktig å kunne foreta sammenlignende effektivitetsvurderinger og teknisk evaluering for å få rett materiell til rett pris. Dette kan gjøres på en troverdig måte når vi har nok nasjonal kompetanse på tilsvarende systemer og teknologier. Ved utvikling og produksjon av faglig sett tilsvarende materiell, kan det finnes tilstrekkelig kompetanse i landet til å bistå Forsvaret ved slike vurderinger og analyser. Dette er det flere eksempler på, bl a har FFI ofte bidratt. Ved bruk av slik assistanse har Forsvaret kunnet fremstå som en mer kunnskapsrik kunde og fått bedre kjøp. 3.5 Nasjonalt vedlikehold Behovet for vedlikehold og oppgradering av materiell over levetiden kan varierer mye, men for større systemer kan det grovt sies at kostnadene kan ligge på samme nivå som de initielle anskaffelseskostnadene. Det kan derfor ligge betydelige oppgaver for industri i vedlikeholdsoppdrag og oppgradering. De største mulighetene finnes når industrien har hatt ansvaret for utvikling og produksjon eller deltatt gjennom et samarbeid om leveransen. 3.6 Eksempler på norske systemløsninger Norsk industri har opparbeidet leveringsevne på systemnivå innen flere viktige områder for Forsvaret. På andre områder produseres viktig del~ystemer og komponenter som gjerne inngår i leveranser fra utlandet. Her skal kort nevnes noen tyngre områder hvor industrien har vist konkurransed yktighet. Sjømålsmissiler. Gjennom utviklingen aven serie Penguin-missiler for våre MTBer, fregatter og F-6 kampfly, har Norge utviklet seg til å bli en av de ledende land innen sjømålsmissiler i den vestlige verden. Missilet er spesielt utviklet for å være effektivt i operasjoner i våre kystfarvann, men Penguin er også eksportert til en rekke land. Det er laget en egen versjon for bruk fra helikoptre som vinner stadig større markeder. Nå utvikles en ny generasjon langtrekkende sjømålsmissiler for våre nye fregatter og MTBer betegnet NSM (Nytt sjømålsmissil). Denne har vakt stor internasjonal interesse og er en av de få neste generasjons missiler som utvikles i verden. Det er etablert et strategisk missilsamarbeid med ledende fransk industri, og det er gode utsikter for en betydelig eksport til våre samarbeidsland. Denne missilteknologien danner grunnlaget for tilpasninger og videreutviklinger for bruk i ulike internasjonale missilprogrammer hvor Norge har interesser. Det foreligger en rekke nye programmer hvor Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) og Nammo Raufoss har store muligheter til å få leveranser på viktige delsystem. En annen bruk av teknologien er i ubemannede luftfarkoster (UAV) for observasjon og levering av stridsmidler. Dette er et vekstmarked og kan med tiden gi luftstridsmidler til erstatning for kostbare kampfly for visse risikofylte oppgaver. Marinefartøy. De norske MTBene har utgjort et viktig element i invasjonsforsvaret. Disse fartøyene som er vesentlig mindre og billigere enn utenlandske løsninger, har norskleverte våpensystem som har gjort at de i overflaterollen har skal kunne bekjempe vesentlig større eskortefartøy. På 80-tallet ble fartøyene også eksportert til Sverige. Nå planlegges anskaffelse av nye, større, lavsignatur MTBer med NSM. Nylig har Sjøforsvaret anskaffet 9 mineryddingsfartøyer fra norske bedrifter basert på en unik løsning med SES-fartØY og fiberarmert skrog, og integrert kampledelsessystem og sensorer.
11 0 Fartøyet har utmerket seg med stor effektivitet i NATO-øvelser. Til tross for at Sjøforsvaret måtte dekke kostnadene med utvikling av et helt nytt konsept, har anskaffelseskostnadene ligget på nær halvparten av beste utenlandske tilbud. Flere delsystemutviklinger pågår innen minerydding. Det kan gi eksport og sikre fremtidig videreutvikling av det norske konseptet for våre formål. KDA har levert kampsystem for ULA-klassen undervannsbåter og til nye tyske og italienske U-22. Utvikling av tilleggssystemer pågår. Gjennom disse leveransene har industrien bygget seg opp til å komme blant de ledende i Europa, og det er utsikter til ytterligere leveranser bl a gjennom gjenkjøp og til det nordiske Viking-prosjektet om det realiseres. Sambands- og KKl-systemer. Norsk industri har levert en rekke sambandssystemer til Forsvaret. Et landsdekkende militært telenett kalt Forsvarets digitale nett (FDN) og taktisk nett for brigadene, TADKOM, brakte frem ny teknologi og løsninger som industrien også har brukt i sivile produkter. TADKOM har gitt en betydelig eksport over flere år. Nå leveres nye digitale bærbare radioer som kan virke sammen med TADKOM i nett. Denne utviklingen har skapt ny industri, og produktet forventes å gi eksport. Innen korrunando- og kontrollsystemer og ildledningssystemer har vi en rekke leveranser som til Hærens feltartilleri og til rakettluftvern. I tilknytning til dette er det utviklet delsystemer og sensorer som har skapt nye bedrifter og gitt betydelig eksport. Et ah.'uelt eksempel er Arthur artillerilokaliseringsradar som er et resultat av et samarbeid med Sverige. En rekke nye utviklinger pågår som kan gi betydelige leveranser i årene fremover. Arrununisjon. Innen ammunisjonssektorer har Nammo Raufoss utviklet et spekter av ammunisjonstyper og rakettmotorer som har et stort eksportvolum til USA og Europa. Spesielt er de sterke på små- og mellomkaliber multipurpose ammunisjon. Gjennom fusjon med svenske og finske bedrifter, er Narruno blitt et av de ledende ammunisjonshus i Europa. Forsvarsindustrien er liten i internasjonalt sammenheng, men den har etablert seg i en del nisjer hvor den har vist at den kan være konkurransedyktig. I tillegg til de produktene som er nevnt over, har vi en rekke små og mellomstore bedrifter som leverer mindre systemer til Forsvaret eller er viktige underleverandører til de større forsvarsbedriftene. Sammen med utviklingsmiljøet på FFI gir det en styrke hva gjelder leveranser til Forsvaret og eksport som det er viktig å videreutvikle og gi betingelser slik at det kan opprettholdes. Dette at Forsvaret med assistanse fra det norske fagmiljøet er i stand til å spesifisere nye konsepter og ytelser på større, viktige våpensystemer har gjort at kostnadene sammenlignet med eksisterende systemer ute ofte har korrunet betydelig lavere ut. Et eksempel her er rakettluftvernet NASAMS. 3.7 Norske leverandører må konkurrere Kravet til internasjonal konkurranse gjør at norsk industri ofte både må utvikle og produsere en serie til samme pris som det en utenlandsk leverandør kan tilby som kan ha fått dekket sine utviklingskostnader og har startet produksjon. Grunnen til at man forsatt kan være konkurransedyktig, ligger i evnen til å lage enklere og mer tilpassede løsninger og at lav fortjeneste hjerrune kan tas igjen på eksportmarkedene. Kravet til konkurranse ved anskaffelser gjør at Forsvaret ikke påføres ekstra kostnader ved å velge norsk. Sett over levetiden til materiellet er erfaringen den at norske løsninger kommer meget fordelaktig ut. Dessverre er det fortsatt vanskelig for Forsvaret å velge materiell på basis av forventede totale levetidskostnader medregnet anskaffelsen selv om det er det som burde være valgkriteriet.
12 4 FORSVARETS BETYDNING INDUSTRIEN 4. t Analyse av planlagte fremover FFI har på oppdrag 208 og gruppert for materiellanskaffelser for anskaffelser hvor anskaffelser hvor vi bør Llh:>LlvlJ'V være konkurransedyktig n,,,,,,",,,,,- i internasjonalt materiellsamarbeid med norsk industrideltakelse - anskaffelser av om I alt er prosjekter for 04 mrd (I) Hovedresultatet er at det burde være for leveranser fra norsk industri i den første 8-årsperioden. Etter at fregallkontrakten nå lil utlandet, vil ca /3 av de planlagte anskaffelsene kunne være nasjonale leveranser, og 2/3 kjøp med gjenkjøp. I resten av perioden mot 208 synker forventede rene nasjonale leveranser mens mulighetene for deltakelse i internasjonalt materiellsamarbeid øker tilsvarende. arten av det materiellet som Forsvaret planlegger anskaffet lenger ut i perioden. 4.2 Nasjonale leveranser til Forsvaret effektiv nasjonal forsvarsindustri er bare u.u<.nuu,,",'''''-'l nasjonalt. Del vil primært malte områder hvor nye konsepter og ny teknologi internasjonale markedet kan tilby. foretar en rekke større eller innen andre løsninger enn det at industrien forsvarsmateriell ute, er at de først har fått forsvar. Dette cr avgjørende for Som nevnt i punkt 3.7, er avgjørende for å få lønnsomhet. Til det bistand fra Forsvaret med å fremme produkter ute slik som andre land gjør. en fordel for Forsvaret ved at og flere kunder gir sikrere leveranser og oppfølging med vedlikehold og fremtidige Internasjonalt materiellsamarbeid menes samarbeid mellom nasjoner om felles anskaffelse av I kommer annet internasjonalt industrisamarbeid som ofte etableres gjennom gjenkjøp. det en stor politisk aktivitet for å produksjon av materiell med sikte på å store landene FR, IT, TY og UK etabler en egen felles utvikling, produksjon og av være mulig for andre land som ønsker å delta med konkrete men betingelsene i praksis synes å være store SP SE) ser man gjennomføre en mer er bl a gjensidig leveringssikkerhet et nærmere Viktige i mellom. vil VI'J!"X~v NATO-landene er det et etablert et materiellsamarbeid kalt Western.,. Group (WEAG) med en tilhørende organisasjon som juridiske,,,,,,luv.
13 2 identitet gjennom Vestunionen. Her deltar Norge på lik linje med de andre landene. Foreløpig er det bare mindre teknologiprosjekter som landene gjennomfører under WEAGfWEAO. Uten adgang tillukkede prosjekter med begrenset deltakelse, vil det være vanskelig å utvikle denne organisasjonen til et European Armament Agency (EAA) som på vegne av deltakende land kan gjennomføre felles utvikling og anskaffelse av materiell. Ved at Vestunionen nå kan bli oppløst og delvis overført til EU kan det bli vanskelig å finne gode løsninger som innbefatter land som Norge. I tillegg finnes en rekke mellomstatlige avtaler om felles utvikling og produksjon. Resultatet av disse bestrebelsene på myndighetsplan har også ført til at forsvarsbedrifter slår seg sammen i stadig større enheter. Denne prosessen har gått meget raskt i USA, mens det fortsatt er et stykke frem i Europa. Norge har bare i begrenset grad kommet med i de nye samarbeidsorganene, og vår industri har i mindre grad kommet med i denne integrasjonsprosessen. Vi har fått noe nasjonal konsolidering bl a ved at KDA har kjøp opp mindre forsvarsbedrifter, og Nammo er et eksempel på nordisk samarbeid. Det pågår forhandler om en videre konsolidering innen kommando- og kontrollsystemer hvor KDA og Thomson-CSF er aktuelle samarbeidspartnere. Det er av største betydning for vår forsvarsindustri at Forsvaret kommer med i flere internasjonale samarbeidsprosjekter slik FFIs analyse viste. Det finnes flere aktuelle prosjekter. På den måten kan industrien kompensere reduksjonen i nasjonale leveranser med leveranser inn mot større serier på samme betingelser som utenlandsk industri. Like viktig er det at industrien kan få utviklings- og leveranseansvar for delsystemer som kan medvirke til å utvikle industrien videre. Uten et formelt samarbeid på myndighetsplan er et vanskelig å få leveranser på delsystemnivå til utenlandske konsortia bare gjennom å være konkurransedyktig. Slike leveranser er i stor grad politisk eller industristrategisk bestemt som tidligere omtalt. For Forsvaret betyr det at kravene til materiellet må utvikles tidligere og budsjetter for tidlig deltakelse vedtas i tide. I den plansituasjon som Forsvaret befinner seg i med stort sprik mellom konkrete planer og faktiske ressurser, vil dette by på problemer selv om fordelene på sikt kan være store. Dette er en av mange gode grunner til snarest mulig å bringe balanse mellom mål og midler. Bl a gir tidlig deltakelse i felles materiellprosjekter mulighet til å påvirke spesifikasjonene slik at materiellet blir mer tilpasset våre behov. I internasjonale operasjoner vil materiellfelleskap også ha sine fordeler. 4.4 Gjenkjøp Industrien kan ikke leve av gjenkj0p alene. Det gir bare et tilskudd som Øker leveransene i år med små direkte leveranser til Forsvaret. Gjenkjøp med salg av ingeniørtimer vil være en fare for vår systemindustri på sikt. Produksjon av delsystemer og komponenter etter andres tegninger kan også være lite utviklende for industrien. Videre oppdrag kan være avhengig av videre gjenkjøp da slik produksjon ofte settes ut av systemhuset som gjenkjøp til de land de handler med. Slik sett gir internasjonalt samarbeid som omtalt over, en helt annen mulighet enn gjenkjøp for industrien til å få likeverdige betingelser og leveransesikkerhet. Gjenkjøp bør brukes bevist til i større grad å tilgodese strategisk viktige leveranser fra forsvarsindustrien. På den måten kan FD støtte opp under konkurransedyktige forsvarsprodukter i de vanskelig tilgjengelige markedene i leverandørlandene. Derved kan vi opprettholde leveranser innen nisje områdene og videreutvikle kompetansen, noe som også Forsvaret vil kunne nyte godt av. 4.5 Forsvarsindustriens betydning for det øvrige næringsliv Forsvarsoppdrag til høyteknologidelen av vår industri har vært og er fortsatt kritisk for å opprettholde den industrielle basis. Viktige deler av denne industrien ble i sin tid skapt gjennom utvikling
14 3 av nye konsepter og teknologi ved FFI og utviklingsoppdrag fra forvaltningene. Forsvarsbedrifter har mange steder utgjort kjernebedrifter som har skapt et klynge av andre teknologibedrifter rundt seg. Her skal bare noen eksempler nevnes kort. På Kongsberg har våpenfabrikken i stor grad gitt grobunnen for det industrisamfunnet som har vokst frem. Kongsberg er nå et av de raskest voksende industristeder i landet. På Raufoss har vi fått en rekke bedrifter som er skallet av fra ammunisjonsfabrikken. Etableringen av FFI og Simrad i Horten la grunnlaget for både militære og sivile produkter som fiskerisonarer. Andre utviklingsoppdrag for Forsvaret innen elektronikk fikk flere bedrifter til å vokse. NERA i Bergen ble etablert på basis av utvikling av radiolinjer og andre mikrobølgeinstrumenter for Forsvaret. Produksjonen er nå hovedsakelig sivile produkter. Rundt FFI på Kjeller er det utviklet en rekke institusjoner med nær 500 ansatte, og området trekker til seg industri som ønsker å ligge i merheten av FFI og de andre instituttene. I tillegg til overføring av teknologi er tilgang på erfarne forskere for professorstillinger og industrien viktig. Et 20-talls bedrifter et etablert med basis av utviklinger fra FFI. I de senere år har arbeidene i stor grad vært med på å konsolidere de eksisterende bedriftene. 5 ELEMENTER I EN NÆRINGSPOLITISK STRATEGI St prp nr 48 (94-95) (2) setter som mål for den næringspolitiske strategi atforholdene skal legges til rette for at industrien får en økende andel av materielleveransene og øket eksport samtidig som Forsvaretfar prisriktige anskaffelser. På oppdrag fra FD har FFI vurdert ulike tiltak som kan legge forholdene bedre til rette for at industrien skal bli mer konkurransedyktig uten å ty til subsidier. (3) I Norge har vi valgt å åpne materiellanskaffelsene for internasjonal konkurranse. Det gir de "lukkede" land adgang til det norske forsvars markedet. Men dette gir også oss en mulighet. Ved å bruke gjenkjøp strategisk kan vi få en brekkstang til å komme inn på de mer lukkede markeder med konkurransedyktige norske produkter. Uten konkurransedyktighet vil det ikke være mulig å få solgt selv ved bruk av gjenkjøp. Derfor kan en mer systematisk bruk av gjenkjøp bli et viktig virkemiddel i den næringspolitiske strategi. Økende internasjonalt materiellsamarbeid og industrisamarbeid vil også være med på å åpne opp markedene. Oppgavefordelingene mellom samarbeidspartene er i praksis slik at hvert land får industrioppdrag nær opp til landets andel av finansieringen selv om man formelt sett bruker konkurranse som prinsipp. Fra norsk side blir det derfor et viktig næringspolitisk virkemiddel å komme med i internasjonalt materiellsamarbeid på de områdene hvor vi har egnede materiellanskaffelser. En forutsetning for å komme med er at vi kan tilby et potensielt norsk marked. Ved en gjennomgang av Forsvarets materiellprosjekter ut fra næringspolitiske hensyn, er det mulig å velge ut prosjekter hvor nasjonale leveranser også kan være ønskelig sett fra Forsvarets side. Slike prosjekter bør tidlig synliggjøres for de bedrifter det gjelder. I noen situasjoner er det hensiktsmessig å inngå rammekontrakter for en viss periode. Dette kan gi langsiktig leveransesikkerhet for begge parter. Det kanskje viktigste næringspolitiske tiltaket innen den gruppen av materiellprosjekter hvor norsk industri kan være konkurransedyktig, er å starte tidlig med integrert prosjektsamarbeid. Dette vil gi industrien mulighet til å opparbeide nødvendig kompetanse og å inngå allianser i tide der det er hensiktsmessig. Dette vil gjøre det mulig å posisjonere seg i tide dersom en internasjonal konkurranse velges senere. Det er ønskelig at konkurransen foregår på et tidlig tidspunkt. Forsvaret må sikre seg gjennom nye kontraktformer slik at usikkerhet og riktig pris blir tatt vare på. Dette krever at Forsvaret bruker mer av anskaffelsesmidlene i en tidlig fase i tråd med hva som
15 4 nå er vanlig sivilt og i andre land som innfører mer rasjonelle former for materiellanskaffelser. Dette lønner seg fordi faren for kostnadseskalering i utviklings- og produksjonsfasen blir redusert og fordi denne delen av prosjektet kan gjennomføres raskere. Ved revisjonen av Bestemmelser for anskaffelser til Forsvaret (BAF) blir nå hensynet til næringspolitisk strategi tatt med. For egnede prosjekter skal tidlig forpliktende samarbeid brukes med de besparelser det kan gi. Deretter gjenstår det å forenkle selve anskaffelsesprosessen slik at prosjektgjennomføringen kan effektiviseres. Redusert antall beslutnings- og godkjenningspunkter kan gi betydelig kortere gjennomføringstid og derved reduserte kostnader. Et siste punkt som skal nevnes er styrking av forsvarsindustriens kompetanse gjennom egnede tiltak innen FOU. Internasjonalt deltar vi i WEAGs forskningsprogram som gir industrien mulighet til å gå sammen med utenlandsk industri om utvikling av ny teknologi. Der resultatet av FOU-innsatsen kan gi både sivile ug militære leveranser, kan bistand fra SND og FD eventuelt sammen med FFI og forvaltningen gi industrien øket kompetanse. Direkte samarbeid med FFI i tidlige faser av et prosjekt er annen mulighet. En viktig hetingelse for at forholdene kan legges til relle for industrien, er at Forsvarets har et troverdig planverk sum avspeiler sannsynlige tilgjengelige resursser. Bare på den måten kan vi i relt tid komme med i internasjonalt samarbeid og kunne starte tidlig forpliktende samarbeid. 6 KONKLUSJON Det er påpekt en rekke grunner fur at vi hør ha en nasjonal forsvarsindustri som kan dekke viktige nisjer av hensyn til vårt eget forsvar. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at det er mulig å ha en industri som bare skal dekke det nasjonale behovet for materiell ug tjenester. Det er derfor nødvendig å sikre at vår industri har tilgang til viktige markeder ute ug at forholdene legges til rette l'or at den skal bli konkurransedyktig hjemme og ute. Det er heller ikke akseptabelt at Forsvaret skal subsidiere en norsk produksjon. Det er vanskeligere å operere i l'orsvarsmarkedet enn i andre markeder fordi de neste land beskytter egen industri av sikkerhetspolitiske og næringspolitiske grunner. Dette kan de gjøre fordi WTO og Roma-traktaten fritar viktige forsvarsleveranser fra krav om internasjonal konkurranse. USA og de større land i Europa beskytter sin industri i en helt annen grad enn vi. Hele 70-90% av anskaffelsene i disse landene kommer fra nasjonal industri. I praksis er disse store markedene lukket om vi forsøker å selge vare produkter bare på grunnlag av konkurransedyktighet. Et strengt eksportregime gjør det også vanskelig å selge til land utenom NATO og Norden med få viktige unntak. Næringspolitiske tiltak som er foreslått er å bruke gjenkjøp som et strategisk virkemiddel til å åpne markeder for norske forsvarsprodukter. Videre er det viktig for Norge å kommer med i internasjonalt materiellsamarbeid gjennom deltakelse i de institusjoner som dannes og ved at vi blir deltakere i felles anskaffelsesprosjekter. Da vil industrien kunne delta på samme betingelser som andre lands industri samtidig som Forsvaret bedre kan påvirke kravene til det materiellet vi skal anskaffe. En forsvarsindustri må kunne levere til eget forsvar innen sine nisjeområder for å bli konkurransedyktig ute. Derfor må forholdene legges til rette for nasjonale leveranser. Et viktig virkemiddel her vil være tidlig integrert samarbeid med Forsvaret om utvikling av egnet materiell. Arbeid med revisjon av BAF vil åpne for slikt samarbeid. Prosjektstyringsverktøy et Prinsix må også revideres. Det avgjørende for at vi skal opprettholde et troverdig forsvar er at vi finner nye måter å løse de militære oppgavene på. KjØp av kostbare konvensjonelle våpenplattformer gir ikke det antall vi
16 5 trenger. Gjennom et nasjonalt miljø med nødvendig system-, teknologi- og produksjonskompetanse er det mulig utvikle nye løsninger som kan dekke våre behov. Selv om løsningene kan være skreddersydde i utgangspunktet, viser det seg ofte at andre land senere finner løsningene anraktive. Dette gjør at det alt vesentlige av norsk forsvarsproduksjon blir eksportert. Nærhet til kunden og inngående forståelse av kundenes behov er nødvendig for å kunne lykkes med å utvikle nye konsepter. Dette kan være ett av norsk industris fortrinn. Her vil også det nære samarbeidet som er etablert mellom FD, Forsvaret, FFI og industrien gi en mer effektiv gjennomføring sammenlignet med de større land.
17 6 Litteratur () JOHANSEN Henry Kjell (998): Forsvarets materiellprosjekter, 98/06507, B (2) Forsvarsdepartementet 994 ( ): St prp 48 Om Forsvars materiell-, bygg- og anleggsin vesteringer. (3) JOHANSEN Henry Kjell, W ARBERG Erik N, HUSEBY Dag Eivind (999): Forslag til gjennomføring av næringspolitisk strategi for materiellprosjekter - sluttrapport, FFIJRAPPORT -99/0 l 050, U
18
19 7 FFIS Dato: 8 oktober 999 FORDELINGS LISTE RAPPORT NR. REFERANSE RAPPORTENS DATO 99/04936 FFIS/782/732 8 oktober 999 ANTALL EKS ANTALL SIDER UTSTEDT UGRADERT.J5 7 RAPPORTENS TITTEL NÆRINGSPOLITISKE VURDERINGER VED FORS V ARETS MATERIELLANS KAFFELSER FORFATIER(E) JOHANSEN Henry Kjell EKSTERN FORDELING ANT ALL I EKS NR l TIL FD vi eksp sjef Leif Lindback vi avd dir Torbjørn Svensgård vi u dir Ole Garsbol vi avd dir Pål Bjørseth vi avd dir Espen Skjelland SjefFOfF HFK vi gen maj Jens Jørgen Jensen SFK vi kont adm Jan Jæger LFK vi gen maj Ivar Gjernes FTD vi adm dir Walther Langerud INTERN FORDELING ANT ALL I EKS NR 4 I 6 TIL FFI-Bibl Adm direktørlstabssjef FFIE FFlSYS FFlBM Henry Kjell Johansen, FFE Erik N Warberg, FFE Wictor Nicolaysen, FFE Dag Eivind Huseby, FFIE Solveig Fykse, prosj ark, FFæ Bent Erik Bakken, FFlSYS FFlE arkiv.. FFI-K Retningslinjer for fordeling og forsendelse er gitt I Oraklet, Bind I, Bestemmelser om publikasjoner for Forsvarets forskningsinstitutt, pkt 2 og 5. Benytt ny side om nødvendig.
20
Forsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 ( )
F Forsvaret og næringslivet Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi Meld. St. 9 (2015 2016) Avdelingsdirektør Roar Smedsrød Fosenmøtet, Ørland kultursenter, 9 November 2017 Norge et kort overblikk Noen karakteristika
DetaljerFFI RAPPORT FFI - VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET MILITÆR FORSKNING OG UTVIKLING I FEM LAND. JOHANSEN Henry Kjell FFI/RAPPORT-2003/01614
FFI RAPPORT FFI - VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET MILITÆR FORSKNING OG UTVIKLING I FEM LAND JOHANSEN Henry Kjell FFI/RAPPORT-2003/01614 FFIN/910011/201.2 Godkjent Kjeller 22. april 2003 Henry Kjell
DetaljerForsvarsmateriell. som maritim. klyngeutvikler. Sjef Maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas T. Wedervang VI UTRUSTER FORSVARET
Forsvarsmateriell som maritim klyngeutvikler Sjef Maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas T. Wedervang 1 FORSVARSSEKTOREN OG VÅR ROLLE FORSVARSMATERIELL VÅR ROLLE NASJONALT OG BIDRAR TIL OPERATIV INTERNASJONALT
DetaljerAnskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret
Anskaffelse av materiell og tjenester til Forsvaret 28.11.2011 Slide: 1 Innhold Dagens regelverk Framtidig regelverk: Direktiv 2009/81/EF (Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser) Bakgrunn Formål
DetaljerNasjonalt senter for komposittkompetanse
nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske
DetaljerCMD 2008 Kongsberg Gruppen ASA. Kongsberg Defence & Aerospace Volum og resultatfremgang i 1. halvår
Kapitalmarkedsdag Kongsberg Defence & Aerospace 23. september 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kongsberg Defence & Aerospace Volum og resultatfremgang i 1. halvår 2 500 2 000
DetaljerForedrag i Oslo Militære Samfund mandag 24. november 2008 Ved Torbjørn Svensgård Adm dir NHO/Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening.
Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 24. november 2008 Ved Torbjørn Svensgård Adm dir NHO/Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening. 1 Status og utfordringer for norsk forsvarsindustri Mine Damer
DetaljerØkonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri. Oslo,
Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri Oslo, 22.03.2018 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn og formål... 2 2 METODE... 3 2.1 Beregningsmodell... 3 2.2 Datagrunnlag...
DetaljerVidereutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell. Trekantmodellen versjon 2.0
Videreutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell Trekantmodellen versjon 2.0 Internasjonalt ser vi et forsvars- og sikkerhetspolitisk landskap preget av endring, stadig mer sammensatte sikkerhetsutfordringer
DetaljerØkonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri. Oslo, 19.3.2015
Økonomisk konsekvensanalyse av et utvalg store selskaper i norsk forsvarsindustri Oslo, 19.3.2015 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Beregningsmodell... 3 2.2 Datagrunnlag... 4 2.3 Forutsetninger og begrensninger...
DetaljerForsvars- og sikkerhetsindustriens forening Status Norwegian Aerospace Industry Cluster (NAIC) og Fighter Team Norway (FTN)
Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening Status Norwegian Aerospace Industry Cluster (NAIC) og Fighter Team Norway (FTN) NMLF Logistikkonferanse Sarpsborg 8 nov 2012 Aerospace Cluster for hva? og for
DetaljerFORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 01 Des 2013. Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse?
FORSVARSFAGLIG TIDSSKRIFT UTGITT AV FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nr. 1 Des 213 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? 1/213 Er norsk forsvarsindustri klar for konkurranse? av Kari Tvetbråten,
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.meld. nr. 38 ( )
Innst. S. nr. 117 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.meld. nr. 38 (2006-2007) Innstilling fra forsvarskomiteen om Forsvaret og industrien - strategiske partnere. Strategi for
DetaljerINDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID. Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012
INDUSTRIELLE MULIGHETER VED NORDISK FORSVARSSAMARBEID Jens Ulltveit-Moe Oslo Militære Samfund 12. november 2012 Dagens tema Min bakgrunn er industriell Erfaring fra norsk forsvarsindustri Styret i Kongsberg
DetaljerFFI RAPPORT FFI-VURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET - FASE 2 EN OVERSIKT OVER OG ANALYSE AV FORHOLDET MELLOM BASISBEVILGNING OG OPPDRAGSINNTEKTER
FFI RAPPORT FFIVURDERING AV OMFANG OG VIRKSOMHET FASE 2 EN OVERSIKT OVER OG ANALYSE AV FORHOLDET MELLOM BASISBEVILGNING OG OPPDRAGSINNTEKTER SKJERVOLD Jon, LÜBECK Beate FFI/RAPPORT2003/01834 FFIN/910011/201.2
DetaljerSt.melding nr. 38 ( )
St.melding nr. 38 (2006-2007) Forsvaret og industrien strategiske partnere Intensjonen med st.meld. 38 og hva denne betyr for Forsvaret Mulighetsrommet st.meld 38 gir Harlans seminar 2011 Kom Harald H.
Detaljer2. kvartal Agenda. Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Utsikter Vekst og lønnsomhetsmål
2. kvartal 2003 Agenda Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Utsikter Vekst og lønnsomhetsmål 2 Hovedtall og hovedhendelser 3 Hovedhendelser Volumnedgang som følge
DetaljerTrekantmodellen en effektiv innovasjonsmodell for Forsvaret Moss Industri- og Næringsforening
Trekantmodellen en effektiv innovasjonsmodell for Forsvaret Moss Industri- og Næringsforening 16.10.2018 Hanne Marit Bjørk Forskningsdirektør Innovasjon og industriutvikling Innhold Litt om forsvarssektoren
DetaljerFFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011
FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert
DetaljerMal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.
Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt. 1. SØKER Navnet på søker 1.1 Kontaktinformasjon Søker/prosjektansvarlig Postadresse Kommune Organisasjonsnummer Telefon E-post Kontaktperson
DetaljerTorbjørn Svensgård Administrerende Direktør Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening SMS Sjømaktseminaret 2010 Ulvik 3.
Norske forsvarsleverandører Torbjørn Svensgård Administrerende Direktør Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening SMS Sjømaktseminaret 2010 Ulvik 3. september 2010 Innhold Forsvars- og sikkerhetsindustriens
DetaljerFFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0
FFIs STRATEGI ω = ω 0 + αt θ = θ 0 + ω 0 t + ½αt 2 ω2 = ω 0 2 + 2α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 ) VISJON INNLEDNING Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar FFIs MÅLBILDE FORSVARET ER EFFEKTIVT OG RELEVANT
DetaljerHovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Utsikter
Agenda Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Utsikter 3. kvartal 2003 WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology
DetaljerInnst. 185 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 9 ( )
Innst. 185 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Meld. St. 9 (2015 2016) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om nasjonal forsvarsindustriell strategi Til
DetaljerSak: Høringer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité 12. januar
FORSVARS- OG SIKKERHETS- INDUSTRIENS FORENING NOTAT Til: Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Fra: Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho Kopi: Dato: 6. januar 2016 Sak: Høringer i Stortingets
DetaljerForstudie gjenkjøp. TotAl Medlemsmøte Mustad 27. mars 2014
Forstudie gjenkjøp TotAl Medlemsmøte Mustad 27. mars 2014 Forstudie gjenkjøp Gjenkjøpsforpliktelser: En gjenkjøpsavtale er en avtale mellom den utenlandske leverandøren og FD (Forsvarsdepartementet) som
Detaljer3. kvartal WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG October 25,
3. kvartal 2004 WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG October 25, 2004 1 Agenda Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime - Offshore & Merchant Marine -Yachting& Fishery
DetaljerHvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi
Hvordan synliggjøre verdien av IT og informasjonssikkerhet hos bedrifter rammet av finanskrisen (ISACA) - 10. Juni 2009 Nils Terje Haavi Kort presentasjon (Nils Terje Haavi) Siv.Ing NTNU Prosjektleder
DetaljerFFI RAPPORT REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI. SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N
FFI RAPPORT REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE- OG SATSNINGSOMRÅDER FOR FORSVARET OG NORSK FORSVARSINDUSTRI SKOGSTAD Arne K, WARBERG Erik N FFI/RAPPORT-2005/01678 REVISJON AV DE TEKNOLOGISKE KOMPETANSE-
DetaljerHandlingsrom ved kjøp av FoU-tjenester. Kitty Amlie Tverrå Seniorrådgiver, Seksjon for innkjøp
Handlingsrom ved kjøp av FoU-tjenester Kitty Amlie Tverrå Seniorrådgiver, Seksjon for innkjøp Tema Offentlige oppdragsgivere plikter å følge anskaffelsesregelverket ved kjøp av tjenester Når kan unntaket
DetaljerFLOs betydning for operativ evne
FLOs betydning for operativ evne Svein Nielsen Direktør Sjef FLO Vedlikehold Sjømilitære Samfunn Sjømaktseminar 2014 29 aug 2014 Ulvik, Hardanger Forfatter Prosjektittel 29.08.2014 1 29.08.2014 1 FLOs
DetaljerFFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt
FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets
DetaljerFra forsvarskonsept til operative kapabiliteter FFIs rolle og bidrag. Ragnvald Solstrand Plansjef Forsvarets forskningsinstitutt
Fra forsvarskonsept til operative kapabiliteter FFIs rolle og bidrag Ragnvald Solstrand Plansjef Forsvarets forskningsinstitutt Foredragets hovedinnretting Med en deskriptiv forskerhatt : Identifisere
DetaljerIndustrisamarbeidsavtaler (ICAs) Knuth Herrefoss
Industrisamarbeidsavtaler (ICAs) Knuth Herrefoss 1 2 Fortsatt behov for en forsvarsindustriell samarbeidsstrategi Januar 2014 undertegnet Norge EU Direktiv «Dir 2009/81/EC» som har som formål å regulere
DetaljerSt.meld. nr. 38. Forsvaret og industrien strategiske partnere. Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser ( )
Forsvarsdepartementet St.meld. nr. 38 (2006 2007) Forsvaret og industrien strategiske partnere Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser Innhold 1 Innledning.....................
DetaljerNæringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020
FFI-rapport 2010/00466 Næringsstrategisk vurdering knyttet til konseptuell løsning for UVB-kapasitet etter 2020 Arne K. Skogstad Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 07.01.2010 FFI-rapport 2010/00466 109401
DetaljerOljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS
Oljebransjens innkjøpskonferanse 2013 Tor R Skjærpe, direktør strategi og organisasjon Petoro AS Oljeselskapenes innkjøp har vokst med 10% årlig fra 2003 til 2012 Samtidig ser vi at produktiviteten reduseres
DetaljerForsvarsindustrien i Norge statistikk 2012
FFI-rapoort 2013/02681 Forsvarsindustrien i Norge statistikk 2012 Kari Tvetbråten Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian Defence Research Establishment FFI-rapport 2013/02681 Forsvarsindustrien
DetaljerNorsk Eksportindustri - har vi en fremtid?
part of Aker Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? Verdal Formannsskap 3. september 2009 Nina Udnes Tronstad Adm. dir. Aker Solutions, Verdal 2008 Aker Solutions Agenda Utfordringer norsk verftsindustri
DetaljerNOTAT. Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho. Kopi:
FORSVARS- OG SIKKERHETS- INDUSTRIENS FORENING NOTAT Til: Fra: Kopi: Stortingets Utenriks- og Forsvarskomité Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening/nho Dato: 30. januar 2015 Sak: Meld. St. 8 (2014-2015)
DetaljerKystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi?
Kystforsvar eller havgående operasjoner hvor står vi? Flaggkommandør Hans Chr. Helseth Deputy Director Operations International Military Staff HQ NATO, Brussel Spørsmålsavklaring Har Marinen har utviklet
DetaljerFornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?
Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk
DetaljerHovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Tiltak for bedret lønnsomhet. Utsikter. Agenda
19. februar 2004 Agenda Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime Kongsberg Defence & Aerospace Tiltak for bedret lønnsomhet Årsregnskap 2003 (foreløpig) Utsikter WORLD CLASS through people, technology
DetaljerGjenkjøpsavtale for jagerfly
Gjenkjøpsavtale for jagerfly Vil dette ha betydning for norsk komposittindustri Biri, 13. februar 2007 C.J. Verberne, Nammo Raufoss AS Prosjektleder Industrielt Kompetansesenter Kompositter cj.verberne@nammo.com
DetaljerHaugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas
Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG
DetaljerFAQ Innovasjonspartnerskap
FAQ Innovasjonspartnerskap Hva er Innovasjonspartnerskap? En anskaffelsesprosedyre som fremkommer av Forskrift om offentlige anskaffelser. Prosessen krever tett offentlig-privat samarbeid om utvikling
DetaljerNye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21
Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 LFH Prosjekt HO 21 MÅL: 1. Følge opp politikere og myndigheter de forslag som fremkommer i rapporten HO21, og som LFH vil prioritere 1. Gi innspill
DetaljerÅrsregnskap 2004 (foreløpig)
Årsregnskap 2004 (foreløpig) WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG February 15, 2005 1 Hovedpunkter 4. kvartals resultat som forventet Sterk avslutning i Defence & Aerospace og
DetaljerHarlans seminar 4 november Jørgen Jorde Siv Ing/ vpl KK Prosjektleder/ Senior prosjektingeniør
Harlans seminar 4 november 2005 Jørgen Jorde Siv Ing/ vpl KK Prosjektleder/ Senior prosjektingeniør Innhold Innledning Er Sjøforsvaret en kvalifisert kunde og samarbeidspartner? Fremstår Sjøforsvaret som
DetaljerFakta og tall FFIs VERDIER Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig. FFIs VISJON FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar
Fakta og tall 215 Her gir vi deg en kortversjon av fakta og tall for 215. Fullstendig rapport kan du lese på www.ffi.no/215. Dit kan du også komme via QR-kodene. OM FFI FFI er et av Norges største forskningsinstitutter
DetaljerGunnar Berge. Oljetrykket Næringsforeningen 23. mars 2017
Gunnar Berge Oljetrykket 2017. Næringsforeningen 23. mars 2017 Norsk kontinentalsokkel Norges areal: Fastland: ca 325 000 km 2 Havområder: ca 2 mill km 2 2 Kontinentalsokkelen = 6 x fastlandet Historic
DetaljerInstituttene svarer på langtidsplanen
Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter
DetaljerNorsk Militært Logistikkforum Sarpsborg
Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen
Detaljer2. kvartal WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG August 20,
2. kvartal 2004 WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG August 20, 2004 1 Agenda Hovedtall og hovedhendelser Kongsberg Maritime - Offshore & Merchant Marine -Yachting& Fishery Kongsberg
DetaljerStatlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk
Nærings- og handelsdepartementet St.prp. nr. 27 (2007 2008) Statlig garanti til Kongsberg Defence and Aerospace AS for bygging av komposittfabrikk Tilråding fra Nærings- og handelsdepartementet av 23.
DetaljerKongsberg Gruppen ASA. Foreløpig resultat WORLD CLASS - through people, technology and dedication
Kongsberg Gruppen ASA Foreløpig resultat 2001 WORLD CLASS - through people, technology and dedication 2 1 Agenda Hovedhendelser Resultat Posisjoner Oppsummering 3 Hovedhendelser 4 2 Hovedtall 2001 Driftsinntekter
DetaljerInnst. 278 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen. Sammendrag. Prop. 98 S ( )
Innst. 278 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen Prop. 98 S (2013 2014) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2014 under
DetaljerDatasikkerhet og skyløsninger øverst på prioriteringslisten hos IT-folk i Europa. Pressemelding
Datasikkerhet og skyløsninger øverst på prioriteringslisten hos IT-folk i Europa Pressemelding Undersøkelsen er utført av det uavhengige markedsføringsfirmaet ICM Unlimited på vegne av Toshiba, og har
DetaljerErfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien. Hva vil studentene møte? / 1 / Min bakgrunn
Erfaringer med internasjonalisering fra Kongsberg industrien Hva vil studentene møte? Torfinn Kildal Siv.øk / 1 / Min bakgrunn Siv.øk NHH 25 år operativ ledererfaring i norskbaserte internasjonale teknologi
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerUtvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim
Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft Professor Roger Sørheim Subsea Sensors for Oil and Gas Objectives Develop internationally leading research consortium on subsea sensors for oil
DetaljerBestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet
Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet 2 Del 1 Grunnleggende bestemmelser... 4 1.1 HJEMMELSGRUNNLAG... 4 1.2 FORMÅL... 4 1.3 ANSKAFFELSESMYNDIGHETER SOM OMFATTES...
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerTiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS
Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president
Detaljer- Fremtidens jagerfly
- Fremtidens jagerfly Erlend Larsen Takk til alle som har hjulpet til med boken. Ingen nevnt, ingen glemt! Utgiver: E-forlag, 2010 Første gang utgitt (trykket versjon) 2009 Omslagsfoto: Lockheed Martin
DetaljerAgendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar
Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar 14. Juni 2017 Forsvarsevne «Nok» til at vi får alliert hjelp i tide og virker avskrekkende 2017 2021 2024 Forsvarsevne Den vedtatte langtidsplanen (LTP)
DetaljerAUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK
AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerForsvarsindustrien i Norge statistikk 2013
FFI-rapport 2014/02199 Forsvarsindustrien i Norge statistikk 2013 Kari Tvetbråten Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian Defence Research Establishment FFI-rapport 2014/02199 Forsvarsindustrien
DetaljerHvorfor er internasjonalisering
Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan
DetaljerMoss Industri og næringsforening
Moss Industri og næringsforening Jens Haviken Vice President Services and Solutions Dustin Group AGENDA Moss Industri- og næringsforening 28. mars 2017 Fakta om Dustin Markedssituasjon Strategi Rolle i
DetaljerØkt volum skjerper kravene til effektiv gjennomføring
Maskinentreprenørenes forening, MEF, Anleggsdagene 2014 Vegbyggerdagen 22. januar Økt volum skjerper kravene til effektiv gjennomføring Lars Erik Hauer, Direktør, Veg- og transportavdelingen, Vegdirektoratet
DetaljerAntall bedrifter. Rederi 17 9 (53 %) 85 % Skipsverft (79 %) 98 % Skipskonsulenter 15 9 (60 %) 96 %
2010 synes å bli et rimelig godt år økonomisk med noe lavere omsetning Klyngemekanismene synes fortsatt å fungere rimelig godt gjennom finanskrisen Ordreinngangen tar seg opp tidligere enn antatt Det mest
DetaljerStatoil har en sterk gassposisjon
Statoil har en sterk gassposisjon Rune Bjørnson, konserndirektør, Naturgass, Statoil Presseseminar, Oslo, 2. september 21 2 Store nasjonale inntekter fra gasseksporten Fra olje til gassdominans på norsk
DetaljerForsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim
Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er
DetaljerKjell Skaugen Forretningsutvikler Forsvarslogistikk. ElverumRegionens NæringsUtvikling
Kjell Skaugen Forretningsutvikler Forsvarslogistikk Disposisjon Innledning Elverum Regionens Næringsutvikling AS Omstillingsprogrammet Sivilt/militært samarbeid Arbeidsmetodikk Fortrinn Diskusjon Avslutning
DetaljerFARA ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2006
FARA ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2006 Oppsummering Utviklingsprosjekt for levering til 5 kunder i 2006 i rute. Pilot idriftsatt i Hedmark, Oppland og Umeå. Selskapets tekniske plattform høster interesse
DetaljerVirkemiddelapparatet og forsvarsindustrien i Norge
FFI-rapport 2008/02066 Virkemiddelapparatet og forsvarsindustrien i Norge Arne Fevolden, Eva Næss Karlsen og Edina Ringdal Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 15. september 2008 FFI-rapport 2008/02066
DetaljerMeningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid
Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2017 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL
DetaljerEn gründers bekjennelse fra Norsk Data til ansvar for offentlige støtteordninger. Rolf Skår, Norsk Romsenter
08.09.2011 En gründers bekjennelse fra Norsk Data til ansvar for offentlige støtteordninger Rolf Skår, Norsk Romsenter Fokus på hvordan forskning kan lede til innovasjon, industriell virksomhet og verdiskaping
DetaljerKONJUNKTURRAPPORTEN januar. Norsk Industri i vekst antall medlemmer Konjunkturrapport
KONJUNKTURRAPPORTEN 2019 29. januar Norsk Industri i vekst antall medlemmer 3000 2500 2000 1500 1000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Konjunkturrapport 2019 2 1 Norsk Industri
DetaljerVidereutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret
Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae direktør DSB 6. september 2016 Totalforsvaret Forsvarets ressurser Sikre territoriell integritet
DetaljerKjøpsatferd - bedriftsmarkedet. Markedsføringsledelse Kapittel 6 Foreleser: Arne Stokke Johnsen
Kjøpsatferd - bedriftsmarkedet Markedsføringsledelse Kapittel 6 Foreleser: Arne Stokke Johnsen Kapitlet omhandler: særtrekk ved bedriftsmarkedet faktorer som påvirker beslutninger kjøps- og beslutningsprosessen
DetaljerTotalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben
Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet
DetaljerEt kunnskapsbasert Nord Norge(1)
Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle
DetaljerModernisering gjennom ehandel
Norwegian Ministry of Modernisation Modernisering gjennom ehandel Statsråd Morten Andreas Meyer Hvorfor modernisering? Pensjoner Finansdepartementet Oljeinntektene Pst. av BNP for Fastlands-Norge Kilde:
DetaljerEKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA BUSKERUD I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDE R OG BETYDNI NG FOR SYSSELSET TING Menon-notat 11-6/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerATM Norge Vi jobber for norsk luftfart
ATM Norge Vi jobber for norsk luftfart Om ATM Norge Interesseorganisasjon for norske miljøer innen Air Traffic Management (ATM) etablert i 2006 Medlemsbedriftene Industri Forskning Tjenesteyting Hvorfor
DetaljerFFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus
FFA årskonferanse 2018 Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus En instituttpolitikk som løser samfunnsutfordringer Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk
DetaljerHvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel
Connecting Commanders Cyberforsvaret Hvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel Inge Kampenes Generalmajor Sjef Cyberforsvaret Sikkert samband på moderne krigeres premisser Hva er cyberdomenet?
DetaljerVindkraft offshore industrielle muligheter for Norge
Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk
DetaljerZA5208. Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5208 Flash Eurobarometer 267 (Innobarometer 2009) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 267 INNOBAROMETER 2009 Company Information La meg begynne med noen spørsmål om din bedrift. D1. HVOR PRODUSERER
DetaljerEKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA SOGN OG FJORDANE I 2017 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 101-12/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING
DetaljerEKSPORT FRA AGDER I Menon-notat 101-9/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AGDER I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-9/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Agder
DetaljerStrategisk næringsplan for Trondheimsregionen
Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Kortversjon med fundament, overordnet mål, mål og strategier Fullstendig versjon finner du på www.trondheim-chamber.no/snp Utarbeidet for Trondheimsregionen
DetaljerFFI RAPPORT. MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik.
FFI RAPPORT MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER - Virkninger på området for planlagt småbåthavn i Østhusvik FARDAL Rune FFI/RAPPORT-2005/03326 MÅLING AV LYDTRYKK FRA UNDERSJØISKE MINEEKSPLOSJONER
DetaljerF-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S
Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35
DetaljerEKSPORT FRA TROMS I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA TROMS I 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-16/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Total
DetaljerEKSPORT FRA AKERSHUS Menon-notat 101-2/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose
EKSPORT FRA AKERSHUS 217 VIKTIGSTE EKSPORTMARKEDER OG BETYDNING FOR SYSSELSETTING Menon-notat 11-2/218 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose Milliarder kroner INNLEDNING OG OPPSUMMERING Akershus
Detaljer