Sluttrapport på tilsagn om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet til prosjektet: Baderom i Omsorgsboliger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport på tilsagn om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet til prosjektet: Baderom i Omsorgsboliger"

Transkript

1 1 Sluttrapport på tilsagn om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet til prosjektet: Baderom i Omsorgsboliger

2 2 FORORD Oslo og mange andre kommuner skal i årene fremover bygge et stort antall omsorgsboliger. I den forbindelse fikk Høgskolen i Gjøvik i oppdrag om å gjøre et litteraturstudium omkring arealeffektive bad og universell utforming. Hensikten er å bygge de nye omsorgsboligene med bad som er arealeffektive og som samtidig ivaretar universell utforming. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Omsorgsbygg, Oslo KF, Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, og Bufdir v/deltasenteret. Underveis i prosjektet ble det opprettet en arbeidsgruppe som besto av de ovennevnte deltagere samt Sykehjemsetaten og Ressurssenter for Geriatri i Oslo kommune. Prosjektet har vært ledet av prosjektleder Jan Tore Lindskog i Oslo kommune, Omsorgsbygg Oslo KF i samarbeid med Dr.ing. Jonny Nersveen, leder av Norsk Forskningslaboratorium for universell utforming, HIG Prosjektet ble gjennomført i perioden august desember 2014 med avsluttende rapport i januar 2015.

3 3 Innholdsfortegnelse Forord 2 Sammendrag Innledning Prosjektbeskrivelse 2. Lover og forskrifter Metode Prosjektets forskningsmetode 4. Resultater Resultatet funn bad 4.2 Fall statistikk 4.3 Diskusjon 5. Konklusjon Hovedfunn 5.2 Finansieringsplan, budsjett, regnskap 5.3 Formidling 6. Referanser Vedlegg vedlegg nr. 1 Tilbydere av baderominnredning til ulike brukergrupper 7.2 vedlegg nr. 2 Referater 7.3 vedlegg nr. 3 PowerPoint presentasjon Bergen vedlegg nr. 4 Faktura 7.5 Vedlegg nr. 5. Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2015 nr. 2, Et litteraturstudium om arealeffektive bad og løsninger baser på prinsippene om universell utforming av Astrid Stadheim og Jonny Nersveen

4 4 SAMMENDRAG Det er foretatt et litteratursøk på hva som er gjort av forskning på gode fleksible baderomløsninger. Søket avdekker at det er gjort lite av denne type forskning selv om man i mange år har jobbet med kriterier for universell utforming/design. Med dagens høye byggekostnader, er badet et av rommene på et sykehjem og omsorgsbolig som man bør se nærmere på for å redusere kostnadene, samtidig som man bør/kan gjøre mer tilgjengelig for alle brukere. Det minste baderommet som er blitt testet og funnet tilfredsstillende er et engelsk bad på 4,5m2. Dette badet har en vanlig dør pluss en foldedør ved siden av for å kunne bruke arealet på utsiden. Det norsk utviklede BANO-badet som er mest beregnet på sykehus tilfredsstiller kravene til universell utforming med et bad på 4,9 m2. De badene som er testet og funnet tilfredsstillende har alle hev-senkbar servant og toalett. I tillegg er det støttehåndtak rundt toalett, på servanten, i dusjen for å hindre fall. Fargekontraster er brukt for å gjøre delene i et bad mer synlig (BANO og GAIUS-badene). Det viser seg at de fleste fallulykkene skjer i forbindelse med toalettbesøk eller ved dusjing. Rapporten har ikke hatt fokus på inventar og sanitærprodukter. Ideen med å spore opp design/produkter som skulle gjøre dette mulig, viste seg å bli vanskelig. Det finnes mange produkter, men produsentene har sin produktportefølje, men disse er ikke knyttet opp mot ønsket om arealeffektivitet. Ser man på utviklingen innenfor innredning av bobiler og båter hvor kravet om arealeffektivitet er avgjørende, så har tilbydere i «baderombransjen» en lang vei å gå. Dette er et område som det bør forskes på for å utvikle nye kompakte produkter som oppfyller kravene til komfort og tilgjengelighet. I dag har disse produktene et preg av institusjon. Støttehåndtakene er bakterie-feller og må sees på spesielt i forhold til hygiene. Det samme gjelder for gulvbelegg og bruk av taktile mønstre. Denne rapporten ønsket i utgangspunktet å ha et annet fokus som er mye mer rettet mot redusert areal enn andre land. Mange av prosjektene som er omtalt har ikke har tatt det opp i seg. De stiller spørsmålet «hvor mye plass må vi ha». Vi ønsket å stille spørsmålet «hvor lite plass kan vi bruke». Da snur vi spørsmålet til optimalisering av areal. Disse to optimaliseringene er ikke like og gir derfor forskjellig svar.

5 5 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektbeskrivelse: Oslo kommune, og landet for øvrig, står ovenfor en stor utbygging av omsorgsboliger, til en verdi av mange milliarder kroner. Ut fra Omsorgsbygg Oslo KF sine erfaringer i flere byggeprosjekter er en av de store utfordringene og mange diskusjoner med entreprenører, baderommet. Med tanke på at flest mulig eldre skal kunne greie seg selv eller med hjemmehjelp og kunne bo lengst mulig i egen bolig (eller omsorgsbolig), er dette et veldig viktig rom i boligen. Omsorgsboliger vil av naturlige grunner bli bebodd av mange forskjellige personer. Boligene skal ikke bare passe for en person eller et par, man skal etter hvert brukes av mange. Det er viktig av økonomiske hensyn å tenke universelt ved at badet skal passe til så mange som mulig med ulike grader og typer av funksjonshemninger, uten at badet må bygges om. Det er også viktig å holde kostnadene nede i bygging av omsorgsboliger. Badet er det rommet med høyest kvadratmeterpris. Samtidig er det også viktig av badet er fleksibelt og lett kan tilpasses en konkret beboer. Et godt funksjonelt bad vil også være med å gjøre det enklere for blant annet hjemmehjelpen og dermed redusere kostnader til slike tjenester. Dette er rommet blant annet bevegelseshemmede må ut av rullestolen og opp igjen, uansett om handlingen skyldes et toalettbesøk eller en dusj. Det er ikke bare mennesket som skal tilpasse seg innredningen. Innredningen må også kunne tilpasses mennesket. Vi ser i dag en utvikling der også inventar kan være fleksibelt. En slik tankegang kan inneholde nye og spennende løsninger. Det er kryssende behov blant ulike type funksjonshemninger. Rullestolbrukeren trenger plass, man skal kunne nå alle oppbevaringssteder fra sittende stilling, og kanskje ha hjelp fra en annen person. Rullatorbrukere ønsker seg få skritt. Blinde og svaksynte trenger å kunne nå så mye som mulig fra et sted. Det er ikke nødvendigvis det beste løsningen og bygge store bad. Det skal være bekvemmelig og risikofritt å bruke for alle brukere. Baderomsarealet er i stor grad styrt av baderomsinteriøret, med sin plassering av toalett, vask og dusj. Vi ønsker i dette prosjektet å gjennomføre et omfattende søk på produkter og løsninger internasjonalt. Målet er å finne løsninger der vi kan bygge mindre baderom der dagens betjeningsvennlighet opprettholdes eller bedres og kostnader reduseres. Mange bad i eksisterende bygningsmasse møter ikke dagens krav til universell utforming og blir derfor lite egnet som bolig for mange. Utvidelsen av bad er både komplisert og dyrt. Funn av innovative løsninger på baderomsinteriør vil være overførbart til både nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Vi ønsker å gjennomføre en systematisk studie av tilgjengelige produkter internasjonalt igjennom et omfattende litteraturstudium der vi også gransker forskningsrapporter. Målet er å

6 6 finne nye løsninger som bidrar til at vi kan bygge mindre bad som tilfredsstiller alles brukerkrav. Målet etter at dette forprosjektet det her søkes støtte til er gjennomført, skal det designes et utvalg bad som blir testet ut med funksjonshemmede hos Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, Høgskolen i Gjøvik. Laboratoriet er spesialisert på studier av mennesker relatert til universell utforming, og er Europas største i sitt slag. All forskning og testing av løsninger i dette prosjektet vil bli gjennomført der. Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Omsorgsbygg, Oslo KF, Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, HIG, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, Deltasenteret, Bufdir. Prosjektet eies av Omsorgsbygg, Oslo, KF, og som står som søker. 2. LOVER OG FORSKRIFTER Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven stiller krav om universell utforming av bad og toalett. Norsk standard for universell utforming har mer utfyllende krav. I utdrag fra 12-9 Bad og toalett og veileder står det blant annet (Direktoratet 2010): Universelt utformet baderom skal ha: Fargekontrast på gulv og vegg. Utstyr skal ha fargekontrast til gulv og vegg. Fri gulvplass til snusirkel med minimum diameter 1,5 m foran toalett og minimum 0,9m fri sideplass på begge sider av toalettet. Fri passasjebredde på 0,9m fram til toalett. Avstand fra vegg til forkant toalett minimum 0,7m. Håndstøtte på begge sider av toalettet. Fri høyde under servant minimum 0,67m. Røropplegg inntil veggen for fri plass under vasken. Såpedispenser, håndtørker og speil må kunne betjenes fra både sittende og stående stilling. Trinnfri dusjsone, minimum 1,6x1,3m. 3. METODE Forprosjektet er et litteratur- og produktstudium med det mål å finne løsninger som gjør det mulig å bygge mindre baderom i omsorgsleiligheter enn hva man i dag klarer. Prosjektets metode er søk i vitenskapelige databaser, internasjonale søk på nettet etter produkter og kontakt med andre fagmiljøer som arbeider med universell utforming. Av kostnadshensyn er søkene er begrenset til skandinavisk eller engelsk språk. 3.1 Prosjektets forskningsmetode De mest kjente og fagmessig relevante forskningslaboratoriene vil bli kontaktet og bedt om å svare på helt konkrete spørsmål om produkter og potensielle forskningsrapporter.

7 7 Det vil bli kjørt verdensomfattende databasesøk i relevante forskningsdatabaser. Det vil bli gjort verdensomspennende søk etter firmaer som er leverandører av baderomsinventar. Disse firmaene vil bli kontaktet og bedt om å oversende produktspesifikasjoner. En sammensatt gruppe av samarbeidspartnere, med kompetanse på bygg, helse, ergoterapi, vil gå gjennom funnene og gi skår i forhold til gode innovative ideer, vi ønsker å gå videre med i et hovedprosjekt, der ideene senere blir testet ut. Rapport vil bli utarbeidet av Norsk forskningslaboratorium for universell utforming. Oslo kommune ved Omsorgsbygg skal bygge mange nye omsorgsleiligheter i årene fremover og en av utfordringene kommunen har er hvordan badene skal utformes på en best mulig arealeffektiv måte og som samtidig ivaretar prinsippene for universell utforming. Ved å bruke prinsippene for universell utforming skal badene passe til så mange brukere som mulig. I denne sammenheng skal også hensynet til helsepersonalet og badet som arbeidsplass tas hensyn til. Badene skal i tillegg være fleksible slik at de lett kan tilpasses den enkelte beboer og de som overtar etter den igjen. Baderomarealet er i stor grad styrt av baderominnredningen, det vil si plassering av toalett, vask og dusj. Dette forprosjektet er et litteraturstudium på hva som er testet og bekreftet som gode baderomløsninger. Målet er å finne ideer til løsninger der man kan bygge mindre baderom hvor dagens betjeningsvennlighet opprettholdes eller bedres og kostnader reduseres. Senere kan dette testes ut i fullskalaforsøk. Størrelsen på bad påvirkes av både krav til snusirkel, innredningsløsning og sanitærprodukter. En del forskning på baderomløsninger knyttet opp mot universell utforming har blitt styrt av å tilfredsstille forskriftene i sine respektive land. Dette kan virke sementerende på løsninger og med risikoen for å miste gode og kreative løsninger som kan inneha de kvalitetene vi leter etter. Dette forprosjektet har som mål å fremskaffe nye løsninger som ikke skal være dårligere enn hva vi har i dag. Løsningsideene forprosjektet munner ut i skal deretter testes ut i full skala slik at kvaliteten blir vitenskapelig dokumentert. 4. RESULTATER 4.1 Resultater funn bad Det er gjort omfattende søk i Google Schoolar, og vitenskapelige databaser. Søkeord som er brukt er; baderom, bath, bathroom, toilet, universell utforming, universal design, design for all, accessible bathroom, accessible toilet, compact bathroom, testing, flexible, full scale modelling og kombinasjoner av disse. Referanser fra UD2014 ble gjennomgått. I forhold til design og produkter er spesielt løsninger fra Japan gjennomgått, hvor en fjerdedel av befolkningen er over 65 år. Med sin kultur hvor badekaret er en viktig del av et

8 8 bad, var det lite å hente på arealeffektivitet. I tillegg har landet opplevd jordskjelv hvor fokuset har måtte fått andre vinklinger enn funksjonsnedsettelser (Kose 2010) Ved leting etter forskningsrapporter fra Kina og Sør Korea, fant vi bare rapporter med abstract på engelsk og resten på morsmålet. I dette lille forprosjektet har vi ikke hatt midler til å oversette rapportene. I 2014 kom rapporten Framtidens baderom (Eek og Lunde 2014). Denne rapporten er basert på resultater fra casestudier av fem ulike baderomløsninger bygget på tre avdelinger i Helse Bergen HF. Ett av badene har vært et referansebad som er bygget etter dagens TEK 10(Direktoratet 2010). Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen HF, Bano AS og Innovest AS. Det er i prosjektet intervjuet 61 personer med omfattende pleiefaglig kompetanse, 21 utvalgte representanter fra tre brukerorganisasjoner og 39 pasienter på fem ulike sykehusavdelinger. Prosjektet testet bad på 4,62 m2 med fokus på areal og elementenes plassering, 4,90 m2 med fokus på areal og elementenes plassering og sideveis justering, 5,66 m2 bad med tilgang for rullestol på begge sider av toalett (referansebad) 4,63 m2 med elektrisk hev- senkbart toalett og servant. Ryggstøtte på toalettet. Nyutviklet hygieneløsning 6,07 m2 med selvbetjent hev-senk toalett og servant Det viktigste funnet i prosjektet er størrelsen på badet. Arealet kan være så lite som 4,9m2 og likevel ivareta prinsippene for universell utforming. Dette badet er ca. 1m2 mindre enn baderom bygget etter minimumskravene i Veiledning om arbeidsmiljø i helseinstitusjoner (Arbeidstilsynet 2006). Hvis baderommet skal være større, må det flere støttepunkter til. Et konseptbad er laget etter utprøving av de ulike badene og er et bad som anbefales også i eldreboliger og boliger for alle med spesielle behov. Konseptbadet består av følgende elementer: Skap/hylleseksjon har vertikale håndtak Servanten kan reguleres i høyden Toalettet kan reguleres i høyden og har armstøtter og avtakbart ryggstøtte Spesialdesignet dusjstang Oppfellbart dusj-sete med armstøtter Diverse støttehåndtak

9 9 Prosjektet nevner også bruk av kontraster for å bedre orienteringsevnen hos brukerne. Det bør være kort avstand mellom toalett og servant og prosjektet avdekket at kun en pasient måtte ha hjelp fordi det kun var tilgang til toalettet fra en side. De erfarte også at elektrisk hev- og senkbart toalett var avgjørende for om pasientene klarte seg alene eller med mindre hjelp. Elektrisk hev- og senkbar servant med integrert håndtak gjør det lettere for pasient og pleiere. For rullestolbrukere er dette helt avgjørende. Sideveis forskyvning av noen av elementene viste seg å ikke være ønskelig. I baderommet på 4,9 m2 er det plass til den største hygienestolen på markedet. Pasienter som har behov for rullator eller rullestol har også god plass. Selv med dusjvogn med lengde på 2200mm kan badet brukes. Trygge grep i hele baderommet, langs veggene, ved dusjen og servanten gjør badet tryggere og mer brukervennlig. "Trivsel og Boligform" (Mortensen, Vedstesen og Møller 2007)er et tverrfaglig forskningssamarbeid som ble finansiert av Servicestyrelsen i Danmark. De så på faktorer eller fysiske rammer som har betydning for beboerne i forhold til trivsel og trygghet. De mener at tilgjengelighet, verdighet, trygghet og komfort i forbindelse med den personlige pleie, henger nøye sammen. Respondentene i dette forskningsarbeidet aksepterer å være avhengig av hjelp og assistanse, men i forbindelse med den personlige pleie påvirker dårlig tilgjengelighet og manglende selvhjulpenhet trivselen markant. Størrelsen på badet er avgjørende for tilgjengeligheten og de nyere baderommene i Danmark er på mellom 6 og 7m2. Dette gjør at baderommene har plass til assistanse på begge sider av toalettet og i dusjen. Man opplevde allikevel at mange beboere ble vasket/badet sittende på toalettskålen. Dette fordi toalettet er høyt og det har håndstøtter på begge sider. Ellers viser rapporten at beboerne har behov for oppbevaringsplass på badet. Dette fordi mange har behov for bleier og andre hygieneartikler. Selv de som har behov for personlig pleie ønsker faste hyller og skap i høyder de selv kan nå. Speil og hyller/skap er ofte alt for høyt plassert på veggen. Regulerbar håndvask som man kan ha en rullestol under er nødvendig. Det er en fordel å ha gode armaturer som er gjenkjennelige og lette å betjene. Mange av respondentene etterlyser gulvvarme. Å fryse på badet oppfattes som ubehagelig. Det er også viktig at gulvet ikke heller så mye at rullestolbrukere må holde seg fast for ikke å trille avgårde. En viktig faktor som respondentene var fornøyd med var sklisikre gulv på badet. Fliser oppfattes som glatte og gir ikke den trygghetsfølelse som var ønsket. Respondentene setter pris på god ventilasjon, men man verdsetter vinduer som kan åpnes mest. Generelt sett så verdsetter respondentene skyvedører høyere enn ordinære dører da de er lettere å betjene og tar opp mindre plass. Health Building Note Research. Design Research for HBN4 & HBN40 (Health 2006) Denne engelske undersøkelsen har testet ut en ny løsning for bad/ toalett for ensengsrom som sparer plass og gir god tilgjengelighet for nesten alle rullestolbrukere. De så først på behovene som de ulike brukergruppene har, deretter lagde de en digital modell basert på

10 10 ergonomiske data. Så lagde de en modifisert full-skala modell utgave av et baderom som de så testet over to dager med en rekke prøvepersoner. Ut fra tilbakemeldinger fra workshopen ble det laget et baderom som tok hensyn til brukernes tilbakemeldinger og ergonomiske krav. Løsningen gir en baderomløsning på 4,5 m2 som kan brukes av de aller fleste rullestolbrukere. Nøkkelen til løsningen er en foldedør ved siden av en ordinær dør som gir vesentlig bedre tilgjengelighet (vedlegg). Toalettet kan da nås fra begge sider for rullestolbrukere. Foldedøren «låner» areal fra rommet utenfor. Uten denne må baderommet være ca. 2 m2 større. En annen fordel med foldedør som blir trukket frem, er at det er lettere å montere pasientheis i taket fra rommet utenfor og til badet.

11 11 Department of Health, UK, har laget veiledning for baderom og areal (GOV.UK 2013). Den er veldig detaljert og beskriver i detalj størrelser og avstander til hvert element på baderommet. Arealet er ikke standardisert, da rapporten deler inn badene i ulike kategorier; baderom med bidet, baderom med assistanse, baderom for selvhjulpne rullestolbrukere og baderom med fleksible løsninger. Figur 1 Resultat av forsøkene. «Subjective Ratings of Accessibility Using Full-Scale Bathroom Environment (Feathers og Steinfeld 2008) I dette prosjektet ble det bygget fire full-skala baderom. 10 deltakere (7 kvinner, 3 menn) med en gjennomsnittsalder på 51 år (22-60 år) skulle simulere vanlige baderombesøk og deretter gradere tilgjengeligheten. Alle deltakerne var rullestolbrukere og det ble benyttet både elektriske og manuelt drevne rullestoler. Deltakerne var i stand til å klare seg selv og de var i stand til å bevege seg mer enn 5 ganger i løpet av en time i en periode på minst 3 timer. Fullskalabadene som ble benyttet var 1. Lite bad som var 5`x8`, som er vanlig brukt i USA (2,6m2) 2. Bad som følger retningslinjene for Fair Housing Accessibility Guidelines (Departement of Housing and Urban Development 2006) 3. Bad som følger ICC/ANSI A117.1 veiledning (American National Standard Institute 2011) 4. Bad som er representativ for universell utforming Tabell 1 Karakteristiske trekk av fire bad Bathroom Configuration Features Maneuvering Area (Sq/Ft) (1,4m 2 ) (1,9m 2 ) (1,9m 2 ) (2,3m 2 ) (Manøvreringsområde) Door Width (in.) (Dørbredde) Door Handle (Dørhåndtak) 32 in. (81,3cm) Knobs (Knott) 34 in. (86,4cm) Levers (Håndtak) 34 in. (86,4cm) Levers (Håndtak) 34 in. (86,4cm) Levers and Towel Rack for Pull Håndtak og håndklestang Door Swing (Dørutslag) Vanity Width Dybde inventar Inward (Innover) 20 in. (50,8cm) Inward (Innover) 24 in. (61 cm) Outward (Utover) 24 in. (61 cm) Outward (Utover) 30 in. (61 cm) Knee Space Kneplass Closed (Tett) Open (Åpen) Open (Åpen) Open (Åpen) Faucet (Kranarmatur) Dual Knob To skrugrep Dual Lever (Dobbelt håndgrep) Dual Lever (Dobbelt håndgrep) Single Lever (Ett håndgrep)

12 12 C a bin e t H e i g h t (Høyde kabinett) 4 7 in. (119,4cm) 4 7 in. (119,4cm) 4 0 in. (101,6cm) 4 0 in. (101,6cm) Mi rro r (Speil) C a bin e t O n l y (Ingen) C a bin e t + A dju s t. Mi rro r (Tilpasset speil) C a bin e t + A dju s t. Mi rro r (Tilpasset speil) C a bin e t + A dju s t. Mi rro r (Tilpasset speil) T o i l e t H e i g h t (Toaletthøyde) 1 6 in. (40,6cm) 1 6 in. (40,6cm) 1 6 in. (40,6cm) 1 6 in. (40,6cm) T o i l e t G r ab B a r s (Armstøtte toalett) No n e (Ingen) No n e (Ingen) W a l l (Vegghengt Armstøtte) T o i l e t S e at + W a l l (Armstøtte toalett og vegg) T ub / S h o w e r (Badekar/dusj) 1 5 in. T u b (38,1 cm) 1 5 in. T u b (38,1 cm) 1 5 in. T u b (38,1 cm) 1 5 in. T u b (38,1 cm) B a t h G r ab B a r s (Armstøtte på badet) No n e (Ingen) No n e (Ingen) W a l l (På veggen) W a l l (På veggen) ( Feathers og Steinfeld 2008 ) I forsøket ble deltakerne satt til å: åpne dør, lukke dør, slå på lys komme til toalettet, trekke opp, bevege seg fra toalettet komme til dusjen, skru på vannet, vaske håret/kroppen tørke hår og kropp komme ut av dusjen pusse tenner, vaske hender/ansikt, make - up ta piller Deretter ble deltakerne bedt om å gradere bruk av inventar (dusj, toalett, armatur ol) og hvordan det var å bruke arealet rundt toalett, i dusj, rundt servant ol. Ved å bruke en score fra Vanskelig Moderat til Lett ble disse resultatene satt opp mot hverandre. lett

13 13 vanskelig Figur 1 Resultater av forsøkene ( Feathers og Steinfeld 2008 ) R esultatet av undersøkelsen viser at selv om det er få respondenter (10 stk.), så ser man en sammenheng mellom bade romløsninger og vanskelighetsgrad. Bad nr. 4, som er representativ for universell utforming, skiller seg ut som det beste badet med hensyn på tilgjengelighet. Dette ble også opplevd som det minst krevende badet. Safety Zone ( Aliber 2012 ) I denne artikkelen beskrives badet som en utfordring i forhold til risiko for fall. I USA har de bestemmelser om at 10 % av rommene skal være tilrettelagt i forhold til ADAAG kravene ( United States 2002 ). Det har vist seg at disse romm ene har sine fordeler og ulemper. Artikkelforfatteren hevder at disse baderommene er gunstig for pleierne i form av at badene er større i areal, men at 10 % er for lite i forhold til de virkelige behovene. Siden disse rommene er i mindretall, så er de ikke alltid «ledig» for pasienter som trenger de mest. Artikkelen trekker fram at døren inn til badet må slå utover for å forhindre at pasientene blir en barrikade ved fall. Forfatteren ser på triangelen toalett - servant - dusj og plassering av disse definerer h vor godt tilrettelagt et bad er. Toalett og servant bør være i nærheten av hverandre for å hindre at man må krysse badet for å komme fra toalettet til servanten. For å forhindre fall om natten er belysning viktig. Dorullholderen må også være plassert slik at man ikke skal trenge å bøye seg ned eller snu seg rundt. Et annen vesentlig forhold er støttehåndtakene rundt et toalett. Her hevder forfatteren at disse håndtakene er blant de mest skitne stedene på badet. For å forhindre infeksjoner og lignende er mat erialbruken rundt toalettet viktig. Dette for å forhindre sprekker og avskallinger hvor bakterier florerer. I forhold til svaksynte og blinde er det gjort en undersøkelse i USA hvor man kom til en konklusjon om at den ideelle fargekontrast var 70 %. Vision Rehabilitation Service, Boston, bruker nå som standard mørke vegger som kontrast til det hvite sanitærutstyret og de har en mørk stripe i gulvet s om ledelinje. Indirekte lys blir brukt for å forhindre blending.

14 14 Figur 2 Baderom og fall Artikkelen konkluderer med at i forhold til optimalt baderommiljø, så må man også ta hensyn til infeksjonsfare og fare for fall. Full Scale Models for Person-Environment Interaction: Case Study of a Bathroom (Mullick 2013) Dette forsøket er en empirisk og kvalitativ undersøkelse for å kunne designe universelle baderom. Metoden som ble brukt var å benytte fullskalasimulering av to baderom; et ordinært lite baderom (utfordrende) og et tilpasset baderom (ANSI A 117-1). Ordinært baderom ca. 3,7m 2 (Mullick 2013) Tilpasset baderom ca. 5,2m 2 (Mullick 2013)

15 15 Det var i alt 32 deltakere; 4 kvinnelige rullestolbrukere, 4 kvinner med nedsatt funksjonsevne, 4 menn med MS, 4 barn, 4 unge voksne, 4 gravide, 4 overvektige og 4 eldre. Deltakerne ble filmet når de gikk inn i baderommet, brukte toalettet, vasken, dusjen og ut igjen. Målet var å finne hvor mye tilgjengelige og konvensjonelle baderom forbedrer funksjonsnivået hos brukerne identifisere hvor grensen for å klare seg selv på egenhånd går identifisere detaljer i baderommet som er å foretrekke i et universelt tilrettelagt bad identifisere forskjeller i funksjonsnivå med bakgrunn i ulik design evaluere oppfatninger/meninger omkring baderommets funksjoner og egenskaper Hovedfunn 1. Det tilpassede badet som tilfredsstiller ANSI A var en forbedring for personer med nedsatt funksjonsevne, men bare marginalt i forhold til å klare seg selv. Det bidro ikke til å gjøre funksjonsfriske (gravide, overvektige) mer uavhengig. 2. Innredning som ble brukt for å gjøre tilgjengeligheten bedre, førte til en bedring av prestasjonene for alle. 3. Produkter som skulle forbedre tilgjengeligheten ble ikke alltid oppfattet som «lett». Noen ble oppfattet som vanskelig å bruke og lite intuitive. 4. Tekniske finesser førte til lavere eller lik anstrengelse i forhold til å utføre en oppgave. Mange duppeditter førte til minimum forbedring. Rapporten sier i sin konklusjon at tilpassede baderom har positiv effekt for mennesker med funksjonsnedsettelse. Et baderom som kun er basert på retningslinjer for tilgjengelighet vil kun ha en marginal påvirkning på funksjonsfriske. For at baderom skal være universelt tilrettelagt og samtidig være attraktive for alle konkluderer rapporten med at; 1. Badene bør ha fordelene som tilgjengelige baderom har som basis 2. Man må forbedre utførelsen av baderommene 3. Man bør inkludere prinsippene om universell utforming 4. Man bør tilby fleksible løsninger med hensyn på design og funksjon slik at alle brukere kan få et best mulig tilpasset bad 5. Det bør utvikles moduler som passer til designet slik at hver enkelt bruker kan tilpasse badet kun med komponenter som de trenger. Det ble veldig klart at badet som var gjort mer tilgjengelig, kun hadde effekt på deltakere med en funksjonsnedsettelse. «Extended Usability of the Shower Area. Development of a New Shower System with Universal Design and Empirical Methods» Denne studien fra Tyskland (Masal 2010) er delt i tre deler; 1) identifisere dusjen som et arbeidsområde, 2) deretter å la studenter få roller som mennesker med ulike handikap. 3) til slutt ble det laget spørsmål som ble stilt til deltakerne med nedsatt funksjonsevne med bakgrunn i problemer og utfordringer som studentene opplevde. Referansegruppen var en gruppe på 20 mennesker som var døve, hadde nedsatt hørsel, var gravide, hadde kroniske sykdommer, barn, blinde, eldre eller var rullestolbrukere.

16 16 Konklusjonen i denne rapporten er at selve vaskeprosessen i dusjen er svært individuell. Her var graden av og type funksjonsnedsettelse det avgjørende i forhold til bruk. Det som kan trekkes fram er muligheten til å rekke opp/bort til dusjhodet. Flere enn 75 % av respondentene bruker over halvparten av tiden i dusjen til å holde hånddusjen i hånda. 4.2 Fall-statistikk I følge Norsk Helseinformatikk (NHI 2013) faller en tredel av alle nordmenn over 65 år minst en gang i året og for hver gang de faller, så øker risikoen for et nytt fall. En nyere forskning fra Canada (Robinovitchmfl.) viser video-opptak fra offentlige områder på to sykehjem. 227 fall ble registrert og gjennomsnittsalderen var 78 år. Resultatene viser at den vanligste årsaken til fall skyldes flytting av kroppens tyngdepunkt før beina følger med (41 %). Personene snur seg rundt for fort og lener seg til siden for kjapt. Dette skjer når personene går, setter seg eller står. 21 % av fallene kommer når personer snubler, da gjerne i forbindelse med at de hekter foten fast i et bord- eller stolbein. Kun 3 % skyldes at personene skled. Clemens Baker, en tysk geriatriker, mener at metoden er for snever og må utvides til også å inkludere bad og soverom. Mer enn halvparten av alle fall på et sykehjem skjer på private steder som baderom og soverom (Becker og Chiari 2012). Centers for Disease Control and Prevention kom i 2011 med en rapport om ulykker i baderom I USA i 2008(Stevens, Haas og Haileyesus 2011). Ulykkesraten viser en økning i forhold til økende alder og 81,1 % skyldes fall. Alvorlighetsgraden ser også ut til å øke med økende alder. Undersøkelsen viser at kvinner faller mer enn menn. De fleste ulykkene skjer i eller rundt dusjen og på eller rundt toalettet. 37,7 % av skadene skjer når man bader/dusjer eller går ut av dusjen/badekar, mens bare 2,2 % skjedde i forbindelse med å gå inn i dusjen eller opp i badekaret. 14,1 % av uhellene skjer i forbindelse med reise seg/sette seg/bruke toalettet. Undersøkelsen viser også at det er flere ulykker i dusj/badekar blant personer i alderen år, mens ulykker i forbindelse med toalett er høyest i aldersgruppen > 85 år. Ulykkeshendelser er større hos kvinner enn menn. Årsakene til det er usikre, men kan ha noe med ulik fysisk aktivitet, kvinner har lavere kroppsstyrke, menn har sterkere beinmasse, eller kanskje det er mer vilje blant kvinner til å oppsøke medisinsk hjelp. Av tiltak nevner rapporten sklisikre matter i badekar, sklisikkert belegg på gulvet foran dusj/badekar, støttehåndtak både på utsiden og innsiden i dusj og støttehåndtak i nærheten av toalettet. 4.3 Diskusjon Via nettet og ulike databaser er det søkt etter forskningsrapporter og baderomløsninger fra hele verden. Forskningsrapportene er få, og de som er funnet, er internasjonale og kun en er norsk. Disse rapportene er studier av case hvor brukere med ulike handikap, alder og kjønn har testet ulike baderomløsninger. Litteraturstudiet viser at det er få funn som handler om universell utforming og arealeffektive, fleksible bad. Ulike land har egen definisjon på hva som er universell utforming (design) og tilgjengelighet og det gjør at direkte sammenligning blir vanskelig. Mullik (Mullick 2013) har sett på forskningen rundt full-skala baderomtesting og han finner også at det er lite som er gjort av

17 17 forskning på dette området. Han begrunner det i sikkerhet under uttesting og i utfordringer med å lage fleksible løsninger som tåler å bli endret/flyttet på under uttesting. Vi har derfor ikke kommet mye lenger. Vi stiller nok de samme spørsmålene som mange andre gjør, men andre har et annet fokus som er mye mindre rettet mot redusert areal. De stiller spørsmålet «hvor mye plass må vi ha» for å optimalisere ergoterapeutisk kvalitet. Vi stiller spørsmålet «hvor lite plass kan vi bruke». Da snur vi spørsmålet til optimalisering av areal. Disse to optimaliseringene er ikke like og kan derfor gi forskjellig svar. BANO-badet fra Norge og GAIUS-badet fra Finland er bad beregnet på sykehus. Det visuelle uttrykket kan diskuteres, men de har nok et mer institusjonspreg over seg enn man vil ha som «privat» bad. Men de viser at badene kan ha mindre areal ved å bruke tilpasset innredning med støttepunkter både på sanitærinnredningen og langs veggene og toalettet. BANO mener de kan bygge bad på 4,9m 2 forutsatt at det er nok støttepunkter på badet. To engelske undersøkelser viser baderomstørrelser på henholdsvis 4,5 m 2 og 5,2 m 2. Begge undersøkelsene er basert på fullskalatesting. Den engelske undersøkelsen (Mullick 2013) viser at kravene i ANSI A ikke gjorde nevneverdig forbedring for alle. Duppeditter i form av tekniske løsninger har ingen betydning, mens utforming på sanitærutstyr er viktig, dvs. hev- og senkbare toaletter og servanter og gode støttepunkter. Dette viser betydningen av støttepunkter og fleksibel sanitær innredning. Personløftere som er festet til tak er nevnt i den ene engelske undersøkelsen (Mullick 2013) og da i forbindelse med foldedør. Samme rapporten nevner at et bad kan være på 4,5m 2 selv med personlig assistanse. Foldedøren gjør at man kan ta i bruk arealene utenfor. Uten foldedør så må baderommet være 2 m 2 større. Foldedør kan høres ideelt ut, men spørsmålet er om den gjør at brukerne føler at baderommet blir et privat rom med hensyn på lydgjennomgang f.eks. Ideen om kompakte fleksible bad ser imidlertid ikke ut til å ha blitt realisert i Storbritannia. Den engelske undersøkelsen som kom fram til et baderomareal på 4,5 m 2, viser seg ikke brukt av det offentlige. Den oppdaterte versjonen av Health Building Note Sanitary Spaces som kom i desember 2014 (GOV.UK 2013), viser at Storbritannia fortsatt bygger ulike baderom avhengig av brukernes behov. Dette kan muligens være fordi så lite baderom bryter med forskriftene. Dette er imidlertid usikkert. Forskning viser at ulykkesstatistikken er størst i forbindelse med dusjing (Stevens, Haas og Haileyesus 2011). Masal nevner i sin rapport at det å kunne rekke fram til dusjhodet og kunne sette fra seg denne overalt på en vegg, gjør at dusjarmaturet blir fleksibelt. Han avdekket at over halvparten av brukerne sitter med dusjhodet i fanget. (Masal 2010). Dette kan tyde på vansker med å håndtere armaturet i dusjen. Avstanden fra en eventuell sittestol til armaturet kan være for langt eller så kan dusjhodet være montert for høyt på veggen. Det kan derfor være et viktig grep å se nærmere på hvordan dusjsonen er innredet med hensyn på sklisikkerhet og armatur viser at små fliser på gulvet gjør gulvet mer sklisikkert, men samtidig er de vanskeligere å holde rene. Dette blir en avveiing hvor man må bruke skjønn. En annen utfordring en utbygger eller bestiller har i dag, er mengden av ulike typer toaletter, dusjløsninger og servanter som er på markedet. Noe annet er det visuelle uttrykket. Omsorgsboliger er for folk som kanskje skal bo i samme bolig over flere år og da er det viktig å ikke institusjonalisere badene for mye. Badene bør oppfattes som «private» og beboere har i tillegg behov for skap og hyller til sine private ting, samtidig som det bør være plass til ulike typer hjelpemidler. Badene som er testet ut hittil, har ikke tatt slike hensyn. Det er heller ikke tatt hensyn til eventuell lagringsplass

18 18 for utstyr som den enkelte beboer trenger. I dag brukes badene ofte også til å oppbevare hjelpemidler fordi det ikke er plass andre steder. Alle rapportene skriver om viktigheten av støttehåndtak rundt toalettet, i dusjen osv. Mennesker som er ustø på beina og rullestolbrukere som klarer å stå eller reise seg har god nytte av dette. I artikkelen Safety Zone (Aliber 2012) blir det imidlertid påpekt at støttehåndtakene kan være bakteriefeller. Dette aspektet må tas med i forhold til infeksjonsfare. Litteraturen som er blitt behandlet i rapporten bruker alle en snusirkel på rullestol på 1,5m. I august 2014 kom en forskningsrapport fra Nasjonalt Forskningssenter for Universell Utforming (Nersveen og Olsen 2014). Denne viser at snuarealet kan være 1,3m (180 o sving) og snulengde på 1,8 m for rullestoler styrt uten ledsager. For rullestoler som er styrt av ledsager viste resultatene et behov for snubredde på 1,6 m og snulengde på 1,8 m. I tillegg kan nevnes at plassbehovet for åpning og lukking av dør bør være minst 30 cm og det bør være en snubredde på 130 cm for å kunne lukke døren. Imidlertid opprettholder man dagens krav med snusirkel på 1,5m i den nye forskriften. Når det gjelder de blinde, så er det ikke funnet noe litteratur som tar opp deres behov. Kontraster er viktig og nevnt, men for blinde er det like viktig at avstandene på badet ikke er for store da det er avgjørende for dem å nå det meste uten å måtte ta for mange skritt. Dette gjelder også personer som er dårlige til beins. Blinde er også avhengig av taktil forståelse, at ting er lette å finne og plasserer tilbake uten risiko for å rive noe ned. Hva bør gjøres videre? Det er tydelig at det er gjort noen få, men spede forsøk på å tilrettelegge badene på en så god måte som mulig. Men mange er i utgangspunktet låst da funnene kommer i konflikt med forskrifter som allerede eksisterer. For å komme videre må Norge satse mer på forskning som kan understøtte endringer av lovverket. Ved å bygge smartere, ha fleksible løsninger både på sanitærutstyr og innredning slik at de fleste klarer seg alene vil være et løft. Det er helt klart at toalett som kan heises opp/ned og servant som kan gjøre det samme, vil gjøre badet mer fleksibelt. Hvordan en sideveis forskyvning av toalett og servant vil påvirke tilgjengeligheten gjenstår å se. Her mangler det forskning. Innredningen bør kanskje være modulbasert slik at man kan legge til eller ta bort avhengig av behov som beboeren har. Å kunne fjerne institusjonspreget på inventaret vil være en flott oppgave for designere. Glatte gulv er et problem i forhold til fall. Det blir nevnt at små fliser føles tryggere enn store fliser, men andre gulvbelegg kan også være aktuelle. Kanskje bør man kombinere gulvbelegg med taktilt mønster som også kan være til hjelp for blinde og svaksynte. Lysforhold er viktig for å hindre blending. Når det gjelder bruk av personløftere på bad, så må det forskes nærmere på. Det finnes ulike varianter av personløftere og de må testes ut samtidig med alt det andre. I dag blir mange baderom brukt som oppbevaringsplass for hjelpemidler, men det vil være en dyr løsning på bruke badet til dette. Et skap/kott ved siden av vil være en billigere løsning. 5. KONKLUSJON 5.1 Hovedfunn Forskningsrapportene og andre artikler i dette litteratursøket viser at noen land er opptatt av det samme, det vil si å gjøre baderommet tilgjengelig for folk flest. Utgangspunktet er ulikt siden de

19 19 enkelte land har ulike kriterier for tilgjengelighet. Men fellesnevneren for alle er å få så fleksible løsninger som mulig slik at brukerne kan bli så selvstendige som mulig. Søkelyset har derfor vært på fleksible sanitærløsninger, sklisikre gulv og utstrakt bruk av støttehåndtak. For å få til gode baderom som er tilpasset de fleste, så trengs det mer forskning og utvikling på produkter, design og materialvalg. Det er gjort for lite testing i fullskala noe som må til for å kunne lage kompakte, fleksible løsninger. Det bør forskes på bruk av ulike materialer i forhold til sklisikkerhet og taktilitet fargebruk/kontraster bruk av lys utvikle kompakt innredning som er lett å ta i bruk og bruke og som kan dekomponeres etter behov. utvikle enda mer fleksible toaletter og servanter som kan skyves sideveis sjekke ut plassering av toalett i forhold til servant teste ordinære dører kontra foldedør/skyvedør med hensyn på lydgjennomtrengning og vanskegrad i forbindelse med åpning/lukking ta kontakt med produsenter for å utvikle nye produkter i forhold til de enkeltelementene badet består av Testingen må gjøres både med og uten assistanse da dette også handler om badet som en arbeidsplass for mange pleiere. Behovene som Oslo kommune har reist viser at det er behov for å designe slike bad. 5.2 Finansieringsplan, budsjett, regnskap. Prosjektet har vært finansiert med kompetansetilskudd fra Husbanken med tilsagn på kr ,- samt egeninnsats fra deltagere i prosjektet på ca 130 timer Kostnadsbudsjett I hele tusen Regnskap I hele tusen 30 Adm, møtevirksomhet, 185 Adm evaluering av rapporten Møtevirksomhet 20 Litteratursøk 60 Innhenting av opplysninger fra andre land 50 Evaluering fra evalueringsgruppen Faktura fra Høgskolen på 125 Rapport Gjøvik HIG SUM Finansieringsplan I hele tusen Endelig Finansiering Kompetansetilskudd fra Husbanken Egeninnsats Omsorgsbygg Egeninnsats Høgskolen på Gjøvik Egeninnsats fra NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus og Deltasentert 80 70

20 20 Egeninnsats fra Sykehjemsetaten og 0 25 Ressurssenter for geriatri i Oslo kommune SUM Formidling Prosjektet var et forprosjekt som skal lede til et større prosjekt. Rapporten som ble utarbeidet av Høgskolen på Gjøvik er formidlet intern til bl. annet aktuelle personer i Oslo kommune, Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD), Barne-likestilling og inkluderingsdepartementet (BLD), etc. Rapporten ble også presentert på nettverkskonferansen til «Kommune og fylkesrette arbeid K2 universell utforming mot nye høyder» i Bergen den (se vedlegg nr..) 6. REFERANSER Aliber, J. (2012) Safety Zone. I: Health Facilities. American National Standard Institute, I. C. C. (2011) Accessible an Usable Buildings and Facilities, ICC A Arbeidstilsynet (2006) [online]. URL: (Mars). Becker, C. og L. Chiari (2012) What videos can tell us about falling. I: The Lancet, 381(9860), s Departement of Housing and Urban Development, H. G. U. S. (2006) Fair Housing Accessibility Guidelines. Final Guidelines. Direktoratet, f. b. (2010) Veiledning. Veiledning om tekniske krav til byggverk. [online]. URL: Feathers, D. og E. Steinfeld (2008) Subjective Ratings of Accessibility Using Full-Scale Bathroom Environments. I: Proceedings of the Human Factors and Ergonomics Society Annual Meeting, 52(11), s GOV.UK, D. o. H. (2013) Health Building Note 00-02: Sanitary Spaces. Health, D. o. (2006) Health Building Note Research. En-suite WC and showerroom for single rooms. Design Research for HBN 4 &HBN 40. [online]. URL: Health Building Note Research. En-suite WC and showerroom for single rooms. Design Research for HBN 4 &HBN 40 Kose, S. (2010) Universal Design in Japan. Challenges and opportunities. URL:

21 21 Masal, S. (2010, 30oct-3nov 2010) Extended Usability of the Shower Area. Development of a New Shower System with Universal Design and Empirical Methods. The 3rd International Conference Universal Design, Hamamatsu Japan. CD Mortensen, G., A. M. Vedstesen og K. Møller (2007) Trivsel og boligform. Mullick, A. (2013) Full Scale Models for Person-Environment Interaction: Case Study of a Bathroom. I: Proceedings of the Human Factors and Ergonomics Society Annual Meeting, 57(1), s Nersveen, J. og H. P. Olsen. (2014) Hvor mye plass trenger en rullestol? NHI (2013) Fall og falltendens hos eldre. [online]. URL: html?page=all. Robinovitch, S. N. mfl. Video capture of the circumstances of falls in elderly people residing in long-term care: an observational study. I: The Lancet, 381(9860), s Stevens, J. A., E. N. Haas og T. Haileyesus (2011) Nonfatal bathroom injuries among persons aged 15years United States, I: Journal of Safety Research, 42(4), s United States, A. G. (2002) ADA Accessibility Guidelines (ADAAG). 7. VEDLEGG 7.1 Vedlegg nr 1.Tilbydere av baderominnredning til ulike brukergrupper Korpinen (Finland) (gaius-badet) har siden 1935 utviklet ulike baderomløsninger til offentlig og privat bruk. Gaius Hospital ble utviklet i 1999 og firmaet har siden jobbet aktivt med å designe ulike typer løsninger i baderom som skal være tilpasset ulike brukere.

22 22 Pressalit Care Funksjonsutstyr AS, som er den norske leverandøren av Pressalit Care, har spesialisert seg på innredning av baderom til funksjonshemmede. De er en leverandør av tekniske hjelpemidler til eldre og funksjonshemmede. BANO AS er et internasjonalt firma som leverer komplette baderomskonsepter til helsesektoren. Banokonseptet ble lansert i 2002 og har fokus på brukernes funksjonsbehov og pleiernes belastninger.

23 23 TOTO er et japansk selskap som har spesialisert seg på toaletter med spyling og andre typer avanserte toaletter. De har i tillegg alle andre typer produkter som er knyttet til et baderom. KOHLER er et stort amerikansk firma som produserer baderominnredninger og sanitærutstyr.

24 24 May-systemet som ble presentert på den 3.dje internasjonale konferansen for universell utforming, viser hvordan man ved bruk av magnestisk plate kan sette fra seg dusjhodet og armaturet overalt på veggen. May-systemet består av tre produkter; MAYshower, MAYpanels og MAYcontrol. 7.2 Vedlegg nr 2. Referater Møtereferat nr.1 Til stede : Jan Tore Lindskog Omsorgsbygg Oslo KF (PA) Jonny Nersveen Høgskolen i Gjøvik Astrid Stadheim Høgskolen i Gjøvik Bente Kaldheim Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus // NAV Agneta Glans Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus // NAV Oddvin Farestveit Deltasenteret Kopi : Husbanken Region Midt-Norge, Torben Tøsse Blindsheim Møtegruppe : Kompetansetilskudd fra Husbanken, Baderom i omsorgsboliger Møtested : Omsorgsbygg, Sommerogt. 1 Møtetid : Referent : Jan Tore Lindskog Telefon : Neste møte: Fredag 10/10 kl hos Omsorgsbygg, Sommerogt. 1.

25 25 Baderom i Omsorgsboliger SAK TEKST ANSVAR FRIST 1.1 Orientering Husbanken har tildelt kr ,- i «Tilsagn om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Møtet startet med at alle presenterte seg. 1.2 Prosjektets formål Omsorgsbygg Oslo KF og Høgskolen på Gjøvik ønsker å gjennomføre en systematisk studie av tilgjengelige produkter internasjonalt gjennom et omfattende litteraturstudium og gransking av forskningsrapporter. Formålet med arbeidet er å finne nye løsninger som bidrar til at vi kan bygge mindre bad som tilfredsstiller alles brukerkrav. Kompetansetilskuddet skal gå til litteraturstudium og gransking av forskningsrapporter. Forprosjekt skal danne grunnlag for et testlaboratorium for baderoms løsninger ved Høgskolen på Gjøvik. (fase 2) 1.3 Organisering Prosjektet ledes av Omsorgsbygg. Prosjekteier er Omsorgsbygg og Høgskolen på Gjøvik. Deltasenteret og Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus er samarbeidspartnere i prosjektet. Det vil også bli etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal sette kriterier for videre utvelgelse av det man finner i litteraturstudium og gransking av forskningsrapportene. Arbeidsgruppen vil bestå av allerede etablerte deltagere i prosjektet. I tillegg er det sendt en forespørsel til Sykehjemsetaten i Oslo kommune (ivareta ansatte og brukere) og Geriatrisk ressurssenter i Oslo kommune (ivareta personer med demens) om deltagelse i arbeidsgruppen. 1.4 Økonomi. Prosjektet har en kostnadsbudsjett på kr ,- der tilskudd fra Husbanken er på kr ,- inkl. mva. og kr ,- vil utgjøre egeninnsatsen fordelt på følgende: - Egeninnsats Omsorgsbygg Oslo KF kr ,- - Egeninnsats Høgskolen på Gjøvik kr ,- - Egeninnsats NAV hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus og Deltasenteret kr ,-

26 26 Høgskole på Gjøvik har bekreftet at de går inn i prosjektet med kr som egenandel. Høgskolen Gjøvik og Omsorgsbygg inngår kontrakt på egenfinansieringen Fakturering fra Høgskolen på Gjøvik vil bli fritatt for mva. da det er medeier i prosjektet. 1.5 Fremdrift Prosjektleder i Omsorgsbygg utarbeider fremdriftsplan med en ferdigstillelse av forprosjektet med rapport (fase 1) innen 15 desember Eventuelt - Omsorgsbygg lager adresseliste over deltagere i prosjektet. - Det undersøkes om mulighet for opprettelse av Web- hotell for prosjektet - Mulighet for videokonferanse? Eventuelle kommentarer til referatet meddeles undertegnede snarest, men senest 13 okt Oslo, 6. oktober 2014 Jan Tore Lindskog referent Møtereferat nr.2 Til stede : Jan Tore Lindskog Omsorgsbygg Oslo KF Hans Petter Olsen Høgskolen i Gjøvik Agneta Glans Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus // NAV Oddvin Farestveit Deltasenteret Sigrid Elien Aketun Geriatrisk ressurssenter, Oslo kommune Helge Morten Lien Sykehjemsetaten, Oslo kommune Kopi : Husbanken Region Midt-Norge, Torben Tøsse Blindsheim Møtegruppe : Arbeidsgruppa for utvelgelse av kriterier Møtested : Omsorgsbygg, Sommerogt. 1 Møtetid : Referent : Jan Tore Lindskog Telefon : Neste møte: Fredag 26/11 kl hos Omsorgsbygg, Sommerogt. 1.

27 27 Baderom i Omsorgsboliger SAK TEKST ANSVAR FRIST 1.1 Orientering Husbanken har tildelt kr ,- i «Tilsagn om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Møtet startet med at alle presenterte seg. 1.2 Prosjektets formål Omsorgsbygg Oslo KF og Høgskolen på Gjøvik ønsker å gjennomføre en systematisk studie av tilgjengelige produkter internasjonalt gjennom et omfattende litteraturstudium og gransking av forskningsrapporter. Formålet med arbeidet er å finne nye løsninger som bidrar til at vi kan bygge mindre bad som tilfredsstiller alles brukerkrav. Kompetansetilskuddet skal gå til litteraturstudium og gransking av forskningsrapporter. Forprosjekt skal danne grunnlag for et testlaboratorium for baderoms løsninger ved Høgskolen på Gjøvik. (fase 2) 1.3 Organisering Prosjektet ledes av Omsorgsbygg. Prosjekteier er Omsorgsbygg og Høgskolen på Gjøvik. Deltasenteret og Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus er samarbeidspartnere i prosjektet. Arbeidsgruppa er nå etablert med deltagere fra Sykehjemsetaten og Geriatrisk ressurssenter. Prosjektgruppa ønsker også at de nye deltagerne i arbeidsgruppa blir med som faste samarbeidspartnere i prosjektet. 1.4 Økonomi. Prosjektet har en kostnadsbudsjett på kr ,- der tilskudd fra Husbanken er på kr ,- inkl. mva. og kr ,- vil utgjøre egeninnsatsen fordelt på følgende: - Egeninnsats Omsorgsbygg Oslo KF kr ,- - Egeninnsats Høgskolen på Gjøvik kr ,- - Egeninnsats NAV hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus og Deltasenteret kr ,- Høgskole på Gjøvik har bekreftet at de går inn i prosjektet med kr som egenandel. Høgskolen Gjøvik og Omsorgsbygg inngår kontrakt på egenfinansieringen Fakturering fra Høgskolen på Gjøvik vil bli fritatt for mva. da det er medeier i prosjektet. Alle deltagere i prosjektet

28 28 må notere tidsforbruket på vedlagte timelister. Dette er for dokumentasjon til Husbanken over egeninnsatsen i prosjektet. 1.5 Fremdrift Prosjektleder i Omsorgsbygg utarbeider fremdriftsplan med en ferdigstillelse av forprosjektet med rapport (fase 1) innen 15 desember Eventuelt - Omsorgsbygg lager adresseliste over deltagere i prosjektet. - Det undersøkes om mulighet for opprettelse av Web- hotell for prosjektet - Mulighet for videokonferanse? 1.7 Kriterier for videre arbeid Det ble tatt en runde rundt bordet for hva som er viktige kriterier for videre utvelgelse av det man finner i litteraturstudium og vektlegging ved gransking i forskningsrapportene. Hjelpemiddelsentralen: - Plass til hjelpemidler - Dusjmulighet ved bruk av dusjstol, badekarheis - Støttehåndtak - Takheis, gulvgående heis - Dusjkabinett - Kostnader - Støtteordninger - Plass - Hvorfor (flytt mens du husker det) Geriatrisk ressurssenter - Mer forskning - Synlighet og lyssetting - Enkelt i bruk, for eksempel ved betjening av vannkraner og nedspylig ( WC) - Gjenkjennelig og intuitive løsninger - Sikring mot oversvømmelse - Alder - Kontraster/ farger Sykehjemsetaten - Fremtidens sykehjem - Baderomsløsninger - Flere brukere på badet (forslag om nye fellesbad) - Gode løsninger, riktig utformet - Fleksibilitet av sanitærutstyr og innredning - Økonomi - Trygghet for brukerne

29 29 - Reduserte driftskostnader - Bruk uten assistanse Deltasenteret - Kartlegging i bruk av badet (studie av daglig bruk både med og uten assistanse, familie og hjemmetjeneste) - Tilbudsinnhenting/entrepriseform - Bestillerkompetanse - Byggforsk, NBI blader - Nettverk, Sykehusplan Omsorgsbygg - Hygiene - Design - Tilrettelagt for bygningsmessig endringer (feste i tak vegger etc) Høgskolen Gjøvik - Rehab. bygg/nye bygg - Eksisterende bygg - Prefabrikkerte bad - Ingen hindringer i gulvet (plant) - Velferdsteknologi Alle deltagerne skal innen 19/11 gi skriftlig tilbakemelding til prosjektleder i prioritert rekkefølge på 5 kriterier som man ønsker vektlegges i det videre arbeid. Eventuelle kommentarer til referatet meddeles undertegnede snarest, men senest 14.nov Oslo, 7 november 2014 Jan Tore Lindskog referent Møtereferat nr.3 Til stede : Jan Tore Lindskog Omsorgsbygg Oslo KF Astrid Stadheim Høgskolen i Gjøvik Agneta Nordbye Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus // NAV Oddvin Farestveit Deltasenteret Sigrid Elien Aketun Geriatrisk ressurssenter, Oslo kommune Kopi : Husbanken Region Midt-Norge, Torben Tøsse Blindheim torbentosse.blindheim@husbanken.no Helge Morten Lien Sykehjemsetaten, Oslo kommune Møtegruppe : Kompetansetilskudd fra Husbanken, Baderom i omsorgsboliger

30 30 Arbeidsgruppa for utvelgelse av kriterier Møtested : Omsorgsbygg, Sommerogt. 1 Møtetid : Referent : Jan Tore Lindskog Telefon : Neste møte: Torsdag kl hos Omsorgsbygg, Sommerogt. 1. Baderom i Omsorgsboliger SAK TEKST ANSVAR FRI 1.1 Orientering Husbanken har tildelt kr ,- i «Tilsagn om kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Møtet startet med at alle presenterte seg. 1.2 Prosjektets formål Omsorgsbygg Oslo KF og Høgskolen på Gjøvik ønsker å gjennomføre en systematisk studie av tilgjengelige produkter internasjonalt gjennom et omfattende litteraturstudium og gransking av forskningsrapporter. Formålet med arbeidet er å finne nye løsninger som bidrar til at vi kan bygge mindre bad som tilfredsstiller alles brukerkrav. Kompetansetilskuddet skal gå til litteraturstudium og gransking av forskningsrapporter. Forprosjekt skal danne grunnlag for et testlaboratorium for baderoms løsninger ved Høgskolen på Gjøvik. (fase 2) 1.3 Organisering Prosjektet ledes av Omsorgsbygg. Prosjekteier er Omsorgsbygg og Høgskolen på Gjøvik. Deltasenteret og Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus er samarbeidspartnere i prosjektet. Arbeidsgruppa er nå etablert med deltagere fra Sykehjemsetaten og Geriatrisk ressurssenter. Prosjektgruppa ønsker også at de nye deltagerne i arbeidsgruppa blir med som faste samarbeidspartnere i prosjektet. 1.4 Økonomi. Prosjektet har en kostnadsbudsjett på kr ,- der tilskudd fra Husbanken er på kr ,- inkl. mva. og kr ,- vil utgjøre egeninnsatsen fordelt på følgende: - Egeninnsats Omsorgsbygg Oslo KF kr ,- - Egeninnsats Høgskolen på Gjøvik kr ,-

31 31 - Egeninnsats NAV hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus og Deltasenteret kr ,- Høgskole på Gjøvik har bekreftet at de går inn i prosjektet med kr som egenandel. Høgskolen Gjøvik og Omsorgsbygg inngår kontrakt på egenfinansieringen Fakturering fra Høgskolen på Gjøvik vil bli fritatt for mva. da det er medeier i prosjektet. Alle deltagere i prosjektet må notere tidsforbruket på timelister. Dette er for dokumentasjon til Husbanken over egeninnsatsen i prosjektet. (gjelder også Sykehjemsetaten og Geriatrisk ressurssenter) 1.5 Fremdrift Prosjektleder i Omsorgsbygg utarbeider fremdriftsplan med en ferdigstillelse av forprosjektet med rapport (fase 1) innen 15 desember Ny frist for ferdigstillelse av rapport er satt til Eventuelt Omsorgsbygg lager adresseliste over deltagere i prosjektet. 1.7 Kriterier for videre arbeid Det ble tatt en runde rundt bordet for hva som er viktige kriterier for videre utvelgelse av det man finner i litteraturstudium og vektlegging ved gransking i forskningsrapportene. Hjelpemiddelsentralen: - Plass til hjelpemidler - Dusjmulighet ved bruk av dusjstol, badekarheis - Støttehåndtak - Takheis, gulvgående heis - Dusjkabinett - Kostnader - Støtteordninger - Plass Hvorfor (flytt mens du husker det) Geriatrisk ressurssenter - Mer forskning - Synlighet og lyssetting - Enkelt i bruk, for eksempel ved betjening av vannkraner og nedspyling (WC) - Gjenkjennelig og intuitive løsninger - Sikring mot oversvømmelse - Alder

32 32 - Kontraster/ farger Sykehjemsetaten - Fremtidens sykehjem - Baderomsløsninger - Flere brukere på badet (forslag om nye fellesbad) - Gode løsninger, riktig utformet - Fleksibilitet av sanitærutstyr og innredning - Økonomi - Trygghet for brukerne - Reduserte driftskostnader - Bruk uten assistanse Deltasenteret - Kartlegging i bruk av badet (studie av daglig bruk både med og uten assistanse, familie og hjemmetjeneste) - Tilbudsinnhenting/entrepriseform - Bestillerkompetanse - Byggforsk, NBI blader - Nettverk, Sykehusplan Omsorgsbygg - Hygiene - Design - Tilrettelagt for bygningsmessig endringer (feste i tak vegger etc) Høgskolen Gjøvik - Rehab. bygg/nye bygg - Eksisterende bygg - Prefabrikkerte bad - Ingen hindringer i gulvet (plant) - Velferdsteknologi Alle deltagerne skal innen 19/11 gi skriftlig tilbakemelding til prosjektleder i prioritert rekkefølge på 5 kriterier som man ønsker vektlegges i det videre arbeid. Tilbakemelding fra arbeidsgruppen på kriterier ligger som vedlegg til referatet. 1.8 Nye punkter - Omsorgsbygg tar kontakt med sykehjemsetaten for spørsmål om gjennomsnitt botid på sykehjem. - Sigrid sender over rapport fra sykehjem i Moss på spyl/føn toaletter. - Bano konseptet ble presentert og kommentert (presentasjon av Bano ligger som vedlegg til referatet) - Omsorgsbygg i sammen med Høgskolen finner sted og tid for presentasjon av rapporten. - Omsorgsbygg tar kontakt med nyetablert

33 33 nettverkstiltak (K2) for fylkes og kommunerettet arbeid i universell utforming for mulig presentasjon av rapporten på nettverkssamling den 9-10 mars 2015 i Bergen. Eventuelle kommentarer til referatet meddeles undertegnede snarest, men senest 12.des Oslo, 3 desember 2014 Jan Tore Lindskog referent 7.2 Vedlegg nr.3 PowerPoint presentasjon Bergen

34 34 Baderom i Omsorgsboliger Et litteraturstudium av arealeffektive bad og løsninger basert på prinsippene om universell utforming

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 7.2 Vedlegg nr. 4 Faktura HIG 41

42 42

43 43

44 Vedlegg nr. 5. Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2015 nr. 2, Et litteraturstudium om arealeffektive bad og løsninger baser på prinsippene om universell utforming av Astrid Stadheim og Jonny Nersveen

45 Forord 45

46 46 Oslo kommune skal i årene fremover bygge et stort antall omsorgsboliger. I den forbindelse fikk Høgskolen i Gjøvik i oppdrag om å gjøre et litteraturstudium omkring arealeffektive bad og universell utforming. Hensikten er å bygge de nye omsorgsboligene med bad som er arealeffektive og som samtidig ivaretar universell utforming. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Omsorgsbygg, Oslo KF, Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, Deltasenteret og Bufdir.

47 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 4 Innledning... 4 Lover og forskrifter... 5 Metode... 5 Resultater... 5 Fall-statistikk Diskusjon Konklusjon Referanser Vedlegg Tilbydere av baderominnredning til ulike brukergrupper

48 48 Sammendrag Det er foretatt et litteratursøk på hva som er gjort av forskning på gode fleksible baderomløsninger. Søket avdekker at det er gjort lite av denne type forskning selv om man i mange år har jobbet med kriterier for universell utforming/design. Med dagens høye byggekostnader, er badet et av rommene i en omsorgsbolig som man bør se nærmere på for å redusere utgiftene. Det minste baderommet som er blitt testet og funnet tilfredsstillende er et engelsk bad på 4,5m2. Dette badet har en vanlig dør pluss en foldedør ved siden av for å kunne bruke arealet på utsiden. Det norsk utviklede BANO-badet som er mest beregnet på sykehus tilfredsstiller kravene til universell utforming med et bad på 4,9 m2. De badene som er testet og funnet tilfredsstillende har alle hev-senkbar servant og toalett. I tillegg er det støttehåndtak rundt toalett, på servanten, i dusjen for å hindre fall. Fargekontraster er brukt for å gjøre delene i et bad mer synlig (BANO og GAIUS-badene). Det viser seg at de fleste fallulykkene skjer i forbindelse med toalettbesøk eller ved dusjing. Rapporten har ikke hatt fokus på inventar og sanitærprodukter. Ideen med å spore opp design/produkter som skulle gjøre dette mulig viste seg å bli vanskelig. Det finnes mange produkter, men produsentene har sin produktportefølje, men disse er ikke knyttet opp mot ønsket om arealeffektivitet. Ser man på utviklingen innenfor innredning av bobiler og båter hvor kravet om arealeffektivitet er avgjørende, så har tilbydere i «baderombransjen» en lang vei å gå. Dette er et område som det bør forskes på for å utvikle nye kompakte produkter som oppfyller kravene til komfort og tilgjengelighet. I dag har disse produktene et preg av institusjon. Støttehåndtakene er bakteriefeller og må sees på spesielt i forhold til hygiene. Det samme gjelder for gulvbelegg og bruk av taktile mønstre. Denne rapporten ønsket i utgangspunktet å ha et annet fokus som er mye mer rettet mot redusert areal enn andre land. Mange av prosjektene som er omtalt har ikke har tatt det opp i seg. De stiller spørsmålet «hvor mye plass må vi ha». Vi ønsket å stille spørsmålet «hvor lite plass kan vi bruke». Da snur vi spørsmålet til optimalisering av areal. Disse to optimaliseringene er ikke like og gir derfor forskjellig svar. Innledning Oslo kommune ved Omsorgsbygg skal bygge mange nye omsorgsleiligheter i årene fremover og en av utfordringene kommunen har er hvordan badene skal utformes på en best mulig arealeffektiv måte og som samtidig ivaretar prinsippene for universell utforming. Ved å bruke prinsippene for universell utforming skal badene passe til så mange brukere som mulig. I denne sammenheng skal også hensynet til helsepersonalet og badet som arbeidsplass tas hensyn til. Badene skal i tillegg være fleksible slik at de lett kan tilpasses den enkelte beboer og de som overtar etter den igjen. Baderomarealet er i stor grad styrt av baderominnredningen, det vil si plassering av toalett, vask og dusj. Dette forprosjektet er et litteraturstudium på hva som er testet og bekreftet som gode baderomløsninger. Målet er å finne ideer til løsninger der man kan bygge mindre baderom hvor dagens betjeningsvennlighet opprettholdes eller bedres og kostnader reduseres. Senere kan dette testes ut i fullskalaforsøk. Størrelsen på bad påvirkes av både krav til snusirkel, innredningsløsning og sanitærprodukter. En del forskning på baderomløsninger knyttet opp mot universell utforming har blitt styrt av å tilfredsstille forskriftene i sine respektive land. Dette kan virke

49 49 sementerende på løsninger og med risikoen for å miste gode og kreative løsninger som kan inneha de kvalitetene vi leter etter. Dette forprosjektet har som mål å fremskaffe nye løsninger som ikke skal være dårligere enn hva vi har i dag. Løsningsideene forprosjektet munner ut i skal deretter testes ut i full skala slik at kvaliteten blir vitenskapelig dokumentert. Lover og forskrifter Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven stiller krav om universell utforming av bad og toalett. Norsk standard for universell utforming har mer utfyllende krav. I utdrag fra 12-9 Bad og toalett og veileder står det blant annet (Direktoratet 2010): Universelt utformet baderom skal ha: Fargekontrast på gulv og vegg. Utstyr skal ha fargekontrast til gulv og vegg. Fri gulvplass til snusirkel med minimum diameter 1,5 m foran toalett og minimum 0,9m fri sideplass på begge sider av toalettet. Fri passasjebredde på 0,9m fram til toalett. Avstand fra vegg til forkant toalett minimum 0,7m. Håndstøtte på begge sider av toalettet. Fri høyde under servant minimum 0,67m. Røropplegg inntil veggen for fri plass under vasken. Såpedispenser, håndtørker og speil må kunne betjenes fra både sittende og stående stilling. Trinnfri dusjsone, minimum 1,6x1,3m. Metode Forprosjektet er et litteratur- og produktstudium med det mål å finne løsninger som gjør det mulig å bygge mindre baderom i omsorgsleiligheter enn hva man i dag klarer. Prosjektets metode er søk i vitenskapelige databaser, internasjonale søk på nettet etter produkter og kontakt med andre fagmiljøer som arbeider med universell utforming. Av kostnadshensyn er søkene er begrenset til skandinavisk eller engelsk språk. Resultater Det er gjort omfattende søk i Google Schoolar, og vitenskapelige databaser. Søkeord som er brukt er; baderom, bath, bathroom, toilet, universell utforming, universal design, design for all, accessible bathroom, accessible toilet, compact bathroom, testing, flexible, full scale modelling og kombinasjoner av disse. Referanser fra UD2014 ble gjennomgått. I forhold til design og produkter er spesielt løsninger fra Japan gjennomgått, hvor en fjerdedel av befolkningen er over 65 år. Med sin kultur hvor badekaret er en viktig del av et bad, var det lite å hente på arealeffektivitet. I tillegg har landet opplevd jordskjelv hvor fokuset har måtte fått andre vinklinger enn funksjonsnedsettelser (Kose 2010) Ved leting etter forskningsrapporter fra Kina og Sør Korea, fant vi bare rapporter med abstract på engelsk og resten på morsmålet. I dette lille forprosjektet har vi ikke hatt midler til å oversette rapportene.

50 50 I 2014 kom rapporten Framtidens baderom (Eek og Lunde 2014). Denne rapporten er basert på resultater fra casestudier av fem ulike baderomløsninger bygget på tre avdelinger i Helse Bergen HF. Ett av badene har vært et referansebad som er bygget etter dagens TEK 10(Direktoratet 2010). Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen HF, Bano AS og Innovest AS. Det er i prosjektet intervjuet 61 personer med omfattende pleiefaglig kompetanse, 21 utvalgte representanter fra tre brukerorganisasjoner og 39 pasienter på fem ulike sykehusavdelinger. Prosjektet testet bad på 4,62 m2 med fokus på areal og elementenes plassering, 4,90 m2 med fokus på areal og elementenes plassering og sideveis justering, 5,66 m2 bad med tilgang for rullestol på begge sider av toalett (referansebad) 4,63 m2 med elektrisk hev- senkbart toalett og servant. Ryggstøtte på toalettet. Nyutviklet hygieneløsning 6,07 m2 med selvbetjent hev-senk toalett og servant Det viktigste funnet i prosjektet er størrelsen på badet. Arealet kan være så lite som 4,9m2 og likevel ivareta prinsippene for universell utforming. Dette badet er ca. 1m2 mindre enn baderom bygget etter minimumskravene i Veiledning om arbeidsmiljø i helseinstitusjoner (Arbeidstilsynet 2006). Hvis baderommet skal være større, må det flere støttepunkter til. Et konseptbad er laget etter utprøving av de ulike badene og er et bad som anbefales også i eldreboliger og boliger for alle med spesielle behov. Konseptbadet består av følgende elementer: Skap/hylleseksjon har vertikale håndtak Servanten kan reguleres i høyden Toalettet kan reguleres i høyden og har armstøtter og avtakbart ryggstøtte Spesialdesignet dusjstang Oppfellbart dusj-sete med armstøtter Diverse støttehåndtak Prosjektet nevner også bruk av kontraster for å bedre orienteringsevnen hos brukerne. Det bør være kort avstand mellom toalett og servant og prosjektet avdekket at kun en pasient måtte ha hjelp fordi det kun var tilgang til toalettet fra en side. De erfarte også at elektrisk hev- og senkbart toalett var avgjørende for om pasientene klarte seg alene eller med mindre hjelp. Elektrisk hev- og senkbar servant med integrert håndtak gjør det lettere for pasient og pleiere. For rullestolbrukere er dette helt avgjørende. Sideveis forskyvning av noen av elementene viste seg å ikke være ønskelig. I baderommet på 4,9 m2 er det plass til den største hygienestolen på markedet. Pasienter som har behov for rullator eller rullestol har også god plass. Selv med dusjvogn med lengde på 2200mm kan badet brukes. Trygge grep i hele baderommet, langs veggene, ved dusjen og servanten gjør badet tryggere og mer brukervennlig. "Trivsel og Boligform" (Mortensen, Vedstesen og Møller 2007)er et tverrfaglig forskningssamarbeid som ble finansiert av Servicestyrelsen i Danmark. De så på faktorer eller fysiske rammer som har betydning for beboerne i forhold til trivsel og trygghet. De mener at tilgjengelighet, verdighet, trygghet og komfort i forbindelse med den personlige pleie, henger nøye sammen. Respondentene i dette forskningsarbeidet aksepterer å være avhengeig av hjelp og assistanse, men i forbindelse med den personlige pleie påvirker dårlig tilgjengelighet og manglende selvhjulpenhet trivselen markant.

51 51 Størrelsen på badet er avgjørende for tilgjengeligheten og de nyere baderommene i Danmark er på mellom 6 og 7m2. Dette gjør at baderommene har plass til assistanse på begge sider av toalettet og i dusjen. Man opplevde allikevel at mange beboere ble vasket/badet sittende på toalettskålen. Dette fordi toalettet er høyt og det har håndstøtter på begge sider. Ellers viser rapporten at beboerne har behov for oppbevaringsplass på badet. Dette fordi mange har behov for bleier og andre hygieneartikler. Selv de som har behov for personlig pleie ønsker faste hyller og skap i høyder de selv kan nå. Speil og hyller/skap er ofte alt for høyt plassert på veggen. Regulerbar håndvask som man kan ha en rullestol under er nødvendig. Det er en fordel å ha gode armaturer som er gjenkjennelige og lette å betjene. Mange av respondentene etterlyser gulvvarme. Å fryse på badet oppfattes som ubehagelig. Det er også viktig at gulvet ikke heller så mye at rullestolbrukere må holde seg fast for ikke å trille avgårde. En viktig faktor som respondentene var fornøyd med var sklisikre gulv på badet. Fliser oppfattes som glatte og gir ikke den trygghetsfølelse som var ønsket. Respondentene setter pris på god ventilasjon, men man verdsetter vinduer som kan åpnes mest. Generelt sett så verdsetter respondentene skyvedører høyere enn ordinære dører da de er lettere å betjene og tar opp mindre plass. Health Building Note Research. Design Research for HBN4 & HBN40 (Health 2006) Denne engelske undersøkelsen har testet ut en ny løsning for bad/ toalett for ensengsrom som sparer plass og gir god tilgjengelighet for nesten alle rullestolbrukere. De så først på behovene som de ulike brukergruppene har, deretter lagde de en digital modell basert på ergonomiske data. Så lagde de en modifisert full-skala modell utgave av et baderom som de så testet over to dager med en rekke prøvepersoner. Ut fra tilbakemeldinger fra workshopen ble det laget et baderom som tok hensyn til brukernes tilbakemeldinger og ergonomiske krav. Løsningen gir en baderomløsning på 4,5 m2 som kan brukes av de aller fleste rullestolbrukere. Nøkkelen til løsningen er en foldedør ved siden av en ordinær dør som gir vesentlig bedre tilgjengelighet (vedlegg). Toalettet kan da nås fra begge sider for rullestolbrukere. Foldedøren «låner» areal fra rommet utenfor. Uten denne må baderommet være ca. 2 m2 større. En annen fordel med foldedør som blir trukket frem, er at det er lettere å montere pasientheis i taket fra rommet utenfor og til badet. Department of Health, UK, har laget veiledning for baderom og areal (GOV.UK 2013). Den er veldig detaljert og beskriver i detalj størrelser og avstander til hvert element på baderommet. Arealet er ikke standardisert, da rapporten deler inn badene i ulike kategorier; baderom med bidet, baderom med assistanse, baderom for selvhjulpne rullestolbrukere og baderom med fleksible løsninger.

52 52 Tabell 1 Karakteristiske trekk av fire bad Bathroom Configuration Features Maneuvering Area (Sq/Ft) (1,4m 2 ) (1,9m 2 ) (1,9m 2 ) (2,3m 2 ) (Manøvreringsområde) Door Width (in.) (Dørbredde) Door Handle (Dørhåndtak) 32 in. (81,3cm) Knobs (Knott) 34 in. (86,4cm) Levers (Håndtak) 34 in. (86,4cm) Levers (Håndtak) 34 in. (86,4cm) Levers and Towel Rack for Pull Håndtak og håndklestang Door Swing (Dørutslag) Vanity Width Dybde inventar Inward (Innover) 20 in. (50,8cm) Inward (Innover) 24 in. (61 cm) Outward (Utover) 24 in. (61 cm) Outward (Utover) 30 in. (61 cm) Knee Space Kneplass Closed (Tett) Open (Åpen) Open (Åpen) Open (Åpen) Faucet (Kranarmatur) Cabinet Height (Høyde kabinett) Dual Knob To skrugrep 47 in. (119,4cm) Dual Lever (Dobbelt håndgrep) 47 in. (119,4cm) Dual Lever (Dobbelt håndgrep) 40 in. (101,6cm) Single Lever (Ett håndgrep) 40 in. (101,6cm) Mirror (Speil) Cabine t Only (Ingen) Cabinet + Adjust. Mirror (Tilpasset speil) Cabinet + Adjust. Mirror (Tilpasset speil) Cabinet + Adjust. Mirror (Tilpasset speil) Toilet Height (Toaletthøyde) 16 in. (40,6cm) 16 in. (40,6cm) 16 in. (40,6cm) 16 in. (40,6cm) Toilet Grab Bars (Armstøtte toalett) None (Ingen) None (Ingen) Wall (Vegghengt Armstøtte) Toilet Seat + Wall (Armstøtte toalett og vegg) Tub/ Shower (Badekar/dusj) 15 in. Tub (38,1 cm) 15 in. Tub (38,1 cm) 15 in. Tub (38,1 cm) 15 in. Tub (38,1 cm) Bath Grab Bars (Armstøtte på badet) None (Ingen) None (Ingen) Wall (På veggen) (Feathers og Steinfeld 2008) I forsøket ble deltakerne satt til å: åpne dør, lukke dør, slå på lys komme til toalettet, trekke opp, bevege seg fra toalettet komme til dusjen, skru på vannet, vaske håret/kroppen tørke hår og kropp komme ut av dusjen pusse tenner, vaske hender/ansikt, make-up ta piller Wall (På veggen) Deretter ble deltakerne bedt om å gradere bruk av inventar (dusj, toalett, armatur ol) og hvordan det var å bruke arealet rundt toalett, i dusj, rundt servant ol. Ved å bruke en score fra Vanskelig Moderat til Lett ble disse resultatene satt opp mot hverandre.

53 53 lett vanskelig Figur 2 Resultater av forsøkene (Feathers og Steinfeld 2008) Resultatet av undersøkelsen viser at selv om det er få respondenter (10 stk.), så ser man en sammenheng mellom baderomløsninger og vanskelighetsgrad. Bad nr. 4, som er representativ for universell utforming, skiller seg ut som det beste badet med hensyn på tilgjengelighet. Dette ble også opplevd som det minst krevende badet. Safety Zone ( Aliber 2012 ) I denne artikkelen beskrives badet som en utfordring i forhold til risiko for fall. I USA har de bestemmelser om at 10 % av rommene skal være tilrettelagt i forhold til ADAAG kravene (United States 2002 ). Det har vist seg at disse rommene har sine fordeler og ulemper. Artikkelforfatteren hevder at disse baderommener gunstig for pleierne i form av at badene er større i areal, men at 10 % er for lite i forhold til de virkelige behovene. Siden disse rommene er i mindretall, så er de ikke alltid «ledig» for pasienter som trenger de mest. Artikkelen trekker fram at døren inn til badet må slå utover for å forhindre at pasientene blir en barrikade ved fall. Forfatteren ser på triangelen toalett - servant - dusj og plassering av disse definerer hvor godt tilrettelagt et bad er. Toalett og servant bør være i nærheten av hverandre for å hindre at man må krysse badet for å komme fra toalettet til servanten. For å forhindre fall om natten er belysning viktig. Dorullholderen må også være plassert slik at man ikke skal trenge å bøye seg ned eller snu seg rundt. Et annen vesentlig forhold er støttehåndtakene rundt et toalett. Her hevder forfatteren at disse håndtakener blant de mest skitne stedene på badet. Støttehåndtakene består av flere deler som er skrudd sammen og dette er steder som er vanskelig å holde helt rene. Få servanter har integrerte støttehåndtak. For å forhindre infeksjoner og lignende er materialbruken rundt også toalettet viktig. Dette for å forhindre sprekker og avskallinger hvor bakterier florerer. d e

54 54 I forhold til svaksynte og blinde er det gjort en undersøkelse i USA hvor man kom til en konklusjon om at den ideelle fargekontrast var 70 %. Vision Rehabilitation Service, Boston, bruker nå som standard mørke vegger som kontrast til det hvite sanitærutstyret og de har en mørk stripe i gulvet som ledelinje. Indirekte lys blir brukt for å forhindre blending. Figur 3 Baderom og fall/infeksjonsrisiko Artikkelen konkluderer med at i forhold til optimalt baderommiljø, så må man også ta hensyn til infeksjonsfare og fare for fall. Full Scale Models for Person - Environment Interaction: Case Study of a Bathroo m (Mullick 2013 ) Dette forsøket er en empirisk og kvalitativ undersøkelse for å kunne designe universelle baderom. Metoden som ble brukt var å benytte fullskalasimulering av to baderom; et ordinært lite baderom (utfordrende) og et tilpasset baderom (ANSI A 117-1). d e

55 55 Ordinært baderom ca. 3,7m 2 (Mullick 2013 ) Tilpasset baderom ca. 5,2m 2 ( Mullick 2013 ) Det var i alt 32 deltakere; 4 kvinnelige rullestolbrukere, 4 kvinner med nedsatt funksjonsevne, 4 menn med MS, 4 barn, 4 unge voksne, 4 gravide, 4 overvektige og 4 eldre. Deltakerne ble filmet når de gikk inn i baderommet, brukte toalettet, vasken, dusjen og ut igjen. Målet var å finne hvor mye tilgjengelige og konvensjonelle baderom forbedrer funksjonsnivået hos brukerne identifisere hvor grensen for å klare seg selv på egenhånd går identifisere detaljer i baderommet som er å foretrekke i et universelt tilrettelagt bad identifisere forskjeller i funksjonsnivå med bakgrunn i ulik design evaluere oppfatninger/meninger omkring baderommets funksjoner og egenskaper Hovedfunn 1. Det tilpassede badet som tilfredsstiller ANSI A var en forbedring for personer med nedsatt funksjonsevne, men bare marginalt i forhold til å klare seg selv. Det bidro ikke til å gjøre funksjonsfriske (gravide, overvektige) mer uavhengig. 2. Innredning som ble brukt for å gjøre tilgjengeligheten bedre, førte til en bedring av prestasjonene for alle. 3. Produkter som skulle forbedre tilgjengeligheten ble ikke alltid oppfattet som «lett». Noen ble oppfattet som vanskelig å bruke og lite intuitive. 4. Tekniske finesser førte til lavere eller lik anstrengelse i forhold til å utføre en oppgave. Mange duppeditter førte til minimum forbedring. Rapporten sier i sin konklusjon at tilpassede baderom har positiv effekt for mennesker med funksjonsnedsettelse. Et baderom som kun er basert på retningslinjer for tilgjengelighet vil kun ha en marginal påvirkning på funksjonsfriske. For at baderom skal være universelt tilrettelagt og samtidig være attraktive for alle konkluderer rapporten med at; 1. Badene bør ha fordelene som tilgjengelige baderom har som basis 2. Man må forbedre utførelsen av baderommene 3. Man bør inkludere prinsippene om universell utforming 4. Man bør tilby fleksible løsninger med hensyn på design og funksjon slik at alle brukere kan få et best mulig tilpasset bad 5. Det bør utvikles moduler som passer til designet slik at hver enkelt bruker kan d e

56 56 tilpassebadet kun medkomponentersomde trenger. Det ble veldig klart at badetsomvar gjort mer tilgjengelig,kun haddeeffekt på deltakere meden funksjonsnedsettelse. «ExtendedUsability of the Shower Area. Developmentof a New Shower Systemwith Universal Designand Empirical Methods»(Masal 2010) Dennestudienfra Tyskland (Masal2010) er delt i tre deler;1) identifiseredusjensomet arbeidsområde, 2) deretterå la studenterfå roller sommenneskermedulike handikap.3) til slutt ble det lagetspørsmålsomble stilt til deltakernemednedsattfunksjonsevnemed bakgrunni problemerog utfordringersomstudenteneopplevde.referansegruppen var en gruppepå 20 menneskersomvar døve,haddenedsatthørsel,var gravide,haddekroniske sykdommer,barn, blinde,eldreeller var rullestolbrukere. Konklusjoneni dennerapportener at selvevaskeprosessen i dusjener sværtindividuell. Her var gradenav og type funksjonsnedsettelse det avgjørendei forhold til bruk. Det som kan trekkesfram er mulighetentil å rekkeopp/borttil dusjhodet.flereenn75 % av respondentene brukerover halvpartenav tiden i dusjentil å holdehånddusjeni hånda. Fall -statistikk I følge Norsk Helseinformatikk(NHI 2013) faller en tredelav alle nordmennover 65 år minst en gangi åretog for hver gangde faller, såøkerrisikoenfor et nytt fall. En nyere forskningfra Canada(Robinovitchmfl.) viser video-opptakfra offentligeområderpå to sykehjem.227 fall ble registrertog gjennomsnittsalderen var 78 år. Resultateneviser at den vanligsteårsakentil fall skyldesflytting av kroppenstyngdepunktfør beinafølger med(41 %). Personenesnursegrundt for fort og lenersegtil sidenfor kjapt. Detteskjer når personenegår, settersegeller står.21 % av fallenekommernår personersnubler,da gjernei forbindelsemedat de hekterfoten fast i et bord- eller stolbein.kun 3 % skyldesat personeneskled. ClemensBaker,en tysk geriatriker,menerat metodener for sneverog må utvidestil ogsåå inkluderebadog soverom.mer ennhalvpartenav alle fall på et sykehjem skjer på privatestedersombaderomog soverom(beckerog Chiari 2012). Centersfor DiseaseControl andpreventionkom i 2011meden rapportom ulykker i baderomi USA i 2008(Stevens,Haasog Haileyesus2011). Ulykkesratenviser en økningi forhold til økendealderog 81,1 % skyldesfall. Alvorlighetsgradenser ogsåut til å økemed økendealder.undersøkelsen viser at kvinner faller mer ennmenn. De flesteulykkeneskjer i eller rundt dusjenog på eller rundt toalettet.37,7 % av skadene skjer når manbader/dusjereller går ut av dusjen/badekar, mensbare2,2 % skjeddei forbindelsemedå gå inn i dusjeneller opp i badekaret.14,1 % av uhelleneskjer i forbindelsemedreiseseg/setteseg/bruketoalettet.undersøkelsen viser ogsåat det er flere ulykker i dusj/badekarblant personeri alderen15-24 år, mensulykker i forbindelsemed d e

57 57 toaletter høyesti aldersgruppen > 85 år. Ulykkeshendelser er størrehoskvinner ennmenn.årsakenetil det er usikre,menkan ha noe med ulik fysisk aktivitet, kvinner har laverekroppsstyrke,mennhar sterkerebeinmasse, eller kanskjedet er mer vilje blant kvinner til å oppsøkemedisinskhjelp. Av tiltak nevner rapportensklisikre matteri badekar,sklisikkert beleggpå gulvet foran dusj/badekar, støttehåndtak bådepå utsidenog innsideni dusj og støttehåndtak i nærhetenav toalettet. Diskusjon Via nettetog ulike databaserer det søkt etterforskningsrapporter og baderomløsninger fra hele verden.forskningsrapportene er få, og de som er funnet,er internasjonaleog kun en er norsk. Disse rapporteneer studierav casehvor brukeremedulike handikap,alderog kjønn har testetulike baderomløsninger. Litteraturstudietviser at det er få funn som handlerom universellutforming og arealeffektive, fleksible bad.ulike land har egendefinisjonpå hvasomer universellutforming (design)og tilgjengelighetog det gjør at direktesammenligningblir vanskelig.mulli k (Mullick 2013) har settpå forskningenrundt full -skalabaderomtesting og han finner ogsåat det er lite som er gjort av forskningpå detteområdet.han begrunnerdet i sikkerhetunderuttestingog i utfordringer med å lagefleksible løsningersom tåler å bli endret/flyttetpå underuttesting. Vi har derfor ikke kommetmye lenger.vi stiller nok de sammespørsmålene sommange andregjør, menandrehar et annetfokus somer mye mindrerettetmot redusertareal.de stiller spørsmålet «hvor mye plassmå vi ha»for å optimalisereergonomiskkvalitet. Vi derimot,stiller spørsmålet «hvor lite plasskan vi bruke».da snur vi spørsmålettil optimaliseringav areal.disseto optimaliseringeneer ikke like og kan derfor gi forskjellig svar. BANO-badetfra Norgeog GAIUS-badetfra Finlander badberegnetpå sykehus.det visuelle uttrykket kan diskuteres,mende har nok et mer institusjonspregover segenn manvil ha som «privat»bad.men de viser at badenekan ha mindrearealved å bruketilpassetinnredning med støttepunkterbådepå sanitærinnredningen og langsveggeneog toalettet.bano menerde kan byggebadpå 4,9m2 forutsattat det er nok støttepunkterpå badet. To engelskeundersøkelser viser baderomstørrelser på henholdsvis4,5 m2 og 5,2 m2. Begge undersøkelsene er basertpå fullskalatesting.den engelskeundersøkelsen (Mullick 2013) viser at kravenei ANSI A 117.1ikke gjordenevneverdigforbedringfor alle. Duppeditteri form av tekniskeløsningerhar ingen betydning,mensutforming på sanitærutstyrer viktig, dvs. hev- og senkbaretoaletterog servanterog godestøttepunkter.detteviser betydningen av støttepunkterog fleksibel sanitærinnredning. d e

58 58 Personløfteresom er festettil tak er nevnti deneneengelskeundersøkelsen (Mullick 2013) og da i forbindelsemedfoldedør.sammerapportennevnerat et bad kan værepå 4,5m2 selv medpersonlig assistanse. Foldedørengjør at mankan ta i bruk arealeneutenfor. Uten foldedørsåmå baderommetvære2 m2 større.foldedørkan høresideelt ut, men spørsmåleter om dengjør at brukerneføler at baderommetblir et privat rom medhensynpå lydgjennomgangf.eks. Ideenom kompaktefleksiblebad serimidlertid ikke ut til å ha blitt realiserti Storbritannia. Den engelskeundersøkelsen somkom fram til et baderomareal på 4,5 m2, viser segikke brukt av det offentlige.den oppdaterteversjonenav HealthBuilding Note Sanitary Spacessomkom i desember2014(gov.uk 2013), viser at Storbritanniafortsattbygger ulike baderomavhengigav brukernesbehov.dette kan muligensværefordi så lite baderom bryter med forskriftene.dette er imidlertid usikkert. Forskningviser at ulykkesstatistikkener størsti forbindelsemeddusjing(stevens,haasog Haileyesus2011). Masalnevneri sin rapportat det å kunnerekkefram til dusjhodetog kunnesettefra seg denneoveraltpå en vegg,gjør at dusjarmaturetblir fleksibelt.han avdekketat over halvpartenav brukernesitter meddusjhodeti fanget.(masal2010). Dette kan tyde på vanskermedå håndterearmatureti dusjen.avstandenfra en eventuellsittestol til armaturetkan værefor langt eller såkan dusjhodetværemontertfor høyt på veggen.det kan derfor væreet viktig grepå senærmerepå hvordandusjsonener innredetmedhensyn på sklisikkerhetog armaturviser at småfliser på gulvet gjør gulvet mer sklisikkert,men samtidiger de vanskeligereå holde rene.detteblir en avveiinghvor manmå brukeskjønn. En annenutfordring en utbyggereller bestillerhar i dag,er mengdenav ulike typer toaletter, dusjløsningerog servantersomer på markedet.noe anneter det visuelleuttrykket. Omsorgsboligerer for folk somkanskjeskal bo i sammebolig over flere år og da er det viktig å ikke institusjonaliserebadenefor mye.badenebør oppfattessom «private»og beboerehar i tillegg behovfor skapog hyller til sineprivateting, samtidigsomdet bør være plasstil ulike typer hjelpemidler.badenesom er testetut hittil, har ikke tatt slike hensyn. Det er heller ikke tatt hensyntil eventuelllagringsplassfor utstyr som denenkeltebeboer trenger.i dagbrukesbadeneofte ogsåtil å oppbevarehjelpemidlerfordi det ikke er plass andresteder. Alle rapporteneskriver om viktighetenav støttehåndtak rundt toalettet,i dusjenosv. Menneskersomer ustøpå beinaog rullestolbrukeresom klarer å ståeller reiseseghar god nytte av dette.i artikkelensafetyzone(aliber 2012) blir det imidlertid påpektat støttehåndtakene kan være bakteriefeller.detteaspektetmå tasmed i forhold til infeksjonsfare. Litteraturensomer blitt behandleti rapportenbrukeralle en snusirkelpå rullestolpå 1,5m.I august 2014kom en forskningsrapportfra NasjonaltForskningssenter for Universell Utforming (Nersveenog Olsen2014). Denneviserat snuarealetkan være1,3m (180o sving) og snulengdepå 1,8 m for rullestolerstyrt utenledsager.for rullestolersomer styrt d e

59 59 av ledsagerviste resultateneet behovfor snubreddepå 1,6 m og snulengdepå 1,8 m. I tillegg kan nevnesat plassbehovet for åpningog lukking av dør bør væreminst 30 cm og det bør væreen snubreddepå 130 cm for å kunnelukke døren.imidlertid opprettholder man dagenskrav medsnusirkelpå 1,5m i dennye forskriften. Når det gjelderde blinde,såer det ikke funnetnoelitteratur somtar opp deresbehov. Kontrasterer viktig og nevnt,menfor blinde er det like viktig at avstandene på badetikke er for storeda det er avgjørendefor demå nå det mesteutenå måtteta for mangeskritt. Dettegjelderogsåpersonersomer dårligetil beins.blinde er ogsåavhengigav taktil forståelse,at ting er lette å finne og plasserertilbake utenrisiko for å rive noened. Hva bør gjøresvidere?det er tydelig at det er gjort noenfå, menspedeforsøkpå å tilretteleggebadenepå en sågod måtesommulig. Men mangeer i utgangspunktet låst da funnenekommeri konflikt medforskrifter somalleredeeksisterer.for å kommevideremå Norgesatsemer på forskningsomkan understøtteendringerav lovverket.ved å bygge smartere,ha fleksibleløsninger bådepå sanitærutstyrog innredningslik at de flesteklarer segalenevil væreet løft. Det er helt klart at toalettsom kan heisesopp/nedog servantsom kan gjøredet samme,vil gjørebadetmer fleksibelt.hvordanen sideveisforskyvningav toalettog servantvil påvirketilgjengelighetengjenstår å se.her manglerdet forskning. Innredningenbør kanskjeværemodulbasertslik at mankan leggetil eller ta bort avhengig av behovsom beboerenhar. Å kunnefjerne institusjonspreget på inventaretvil væreen flott oppgavefor designere. Glattegulv er et problemi forhold til fall. Det blir nevntat småfliser følestryggereenn storefliser, menandregulvbeleggkan ogsåværeaktuelle.kanskjebør mankombinere gulvbeleggmedtaktilt mønstersomogsåkan væretil hjelp for blinde og svaksynte. Lysforhold er viktig for å hindre blending. Når det gjelderbruk av personløfterepå bad,såmå det forskesnærmerepå. Det finnesulike varianterav personløftereog de må testesut samtidigmed alt det andre. I dagblir mangebaderombrukt somoppbevaringsplass for hjelpemidler,mendet vil væreen dyr løsningå brukebadettil dette.et skap/kottved sidenav badetvil væreen billigere løsning. Dennerapportenhar ikke tatt for segdementeog baderomløsninger. Det er fordi det ikke er funnet publikasjonersomtar for segdenneproblemstillingen.man har beregnetat det er ca menneskermeddemensi Norge(Strandmfl.2014) og manvet at gruppeneldreover 65 år økerog dermedøkerantall personermeddemens.dettevil skapeet behovfor å sepå gjenkjennelighet,fargeog kontrastfor dennegruppen. d e

60 60 Konklusjon Forskningsrapportene og andre artikler i dette litteratursøket viser at noen land er opptatt av det samme, det vil si å gjøre baderommet tilgjengelig for folk flest. Utgangspunktet er ulikt siden de enkelte land har ulike kriterier for tilgjengelighet. Men fellesnevneren for alle er å få så fleksible løsninger som mulig slik at brukerne kan bli så selvstendige som mulig. Søkelyset har derfor vært på fleksible sanitærløsninger, sklisikre gulv og utstrakt bruk av støttehåndtak. For å få til gode baderom som er tilpasset de fleste, så trengs det mer forskning og utvikling på produkter, design og materialvalg. Det er gjort for lite testing i fullskala noe som må til for å kunne lage kompakte, fleksible løsninger. Det bør forskes på bruk av ulike materialer i forhold til sklisikkerhet, taktilitet og hygiene fargebruk/kontraster bruk av lys sjekke ut plassering av toalett i forhold til servant teste ordinære dører kontra foldedør/skyvedør med hensyn på lydgjennomtrengning og vanskegrad i forbindelse med åpning/lukking ta kontakt med produsenter for å utvikle nye produkter i forhold til de enkeltelementene badet består av o utvikle kompakt innredning som er lett å montere og gjenbruke o støttehåndtak som holder seg «rene» o fleksible toaletter og servanter som kan skyves sideveis o spyl og tørk toalett Testingen må gjøres både med og uten assistanse da dette også handler om badet som en arbeidsplass for mange pleiere. Behovene som Oslo kommune har reist viser at det er behov for å designe slike bad.. d e

61 61 Referanser Aliber, J. (2012) Safety Zone. I: Health Facilities. American National Standard Institute, I. C. C. (2011) Accessible and Usable Buildings and Facilities, ICC A Arbeidstilsynet (2006) [online]. URL: (Mars). Becker, C. og L. Chiari (2012) What videos can tell us about falling. I: The Lancet, 381(9860), s Departement of Housing and Urban Development, H. G. U. S. (2006) Fair Housing Accessibility Guidelines. Final Guidelines. Direktoratet, f. b. (2010) Veiledning. Veiledning om tekniske krav til byggverk. [online]. URL: - byggeregler/veiledning - om - tekniske - krav - til - byggverk/. Feathers, D. og E. Steinfeld (2008) Subjective Ratings of Accessibility Using Full - Scale Bathroom Environments. I: Proceedings of the Human Factors and Ergonomics Society Annual Meeting, 52(11), s GOV.UK, D. o. H. (2013) Health Building Note 00-02: Sanitary Spaces. Health, D. o. (2006) Health Building Note Research. En - suite WC and showerroom for single rooms. Design Research for HBN 4 &HBN 40. [online]. URL: Health Building Note Research. En - suite WC and showerroom for single rooms. Design Research for HBN 4 &HBN 40 Kose, S. (2010) Universal Design in Japan. Challenges and opportunities. URL: s - in - Universal - Design/3 - From - barriers - to - sustainability/universal - Design - of - Housing - in - Japan - Challenges - and - opportunities/. Masal, S. (2010, 30oct - 3nov 2010) Extended Usability of the Shower Area. Development of a New Shower System with Universal Design and Empirical Methods. The 3rd International Conference Universal Design, Hamamatsu Japan. Mortensen, G., A. M. Vedstesen og K. Møller (2007) Trivsel og boligform. Mullick, A. (2013) Full Scale Models for Person - Environment Interaction: Case Study of a Bathroom. I: Proceedings of the Human Factors and Ergonomics Society Annual Meeting, 57(1), s Nersveen, J. og H. P. Olsen. (2014) Hvor mye plass trenger en rullestol? NHI (2013) Fall og falltendens hos eldre. [online]. URL: - problemstillinger/fall - og - fallskader - hos - eldre html?page=all. d e

62 62 Robinovitch, S. N. mfl. Video capture of the circumstances of falls in elderly people residing in long - term care: an observational study. I : The Lancet, 381(9860), s Stevens, J. A., E. N. Haas og T. Haileyesus (2011) Nonfatal bathroom injuries among persons aged 15years United States, I: Journal of Safety Research, 42(4), s Strand, B. H. mfl. (2014) Hvor mange har demens i Norge? I: Tidsskr Nor Legeforen Nr. 3, 134 s United States, A. G. (2002) ADA Accessibility Guidelines (ADAAG). d e

63 63 Vedlegg Tilbydere av baderominnredning til ulike brukergrupper Korpinen (Finland)(gaius- badet) har siden 1935 utviklet ulike baderomløsninger til offentlig og privat bruk. Gaius Hospital ble utviklet i 1999 og firmaet har siden jobbet aktivt med å designe ulike typer løsninger i baderom som skal være tilpasset ulike brukere. Pressalit Care Funksjonsutstyr AS, som er den norske leverandøren av Pressalit Care, har spesialisert seg på innredning av baderom til funksjonshemmede. De er en leverandør av tekniske hjelpemidler til eldre og funksjonshemmede. - serien%20brosjyre.pdf d e

64 64 BANO AS er et internasjonalt firma som leverer komplette baderomskonsepter til helsesektoren. Banokonseptet ble lansert i 2002 og har fokus på brukernes funksjonsbehov og pleiernes belastninger. TOTO er et japansk selskap som har spesialisert seg på toaletter med spyling og andre typer avanserte toaletter. De har i tillegg alle andre typer produkter som er knyttet til et baderom.

Baderom i Omsorgsboliger. Et litteraturstudium av arealeffektive bad og løsninger basert på prinsippene om universell utforming

Baderom i Omsorgsboliger. Et litteraturstudium av arealeffektive bad og løsninger basert på prinsippene om universell utforming Baderom i Omsorgsboliger Et litteraturstudium av arealeffektive bad og løsninger basert på prinsippene om universell utforming Oppdraget Oslo kommune skal i årene fremover bygge et stort antall omsorgsboliger.

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2015 nr. 2

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2015 nr. 2 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2015 nr. 2 Et litteraturstudium om arealeffektive bad og løsninger basert på prinsippene om universell utforming Astrid Stadheim og Jonny Nersveen Norsk forskningslaboratorium

Detaljer

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Dusjsone for person med rullestol i et hjørne av felles dusjanlegg. Gi mulighet for å velge å dusje i eget rom/ avlukke.

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Utgave 01.04.2013. Planløsning Størrelse Innredning Utstyr 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og minst ett av disse

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer Alle bad på institusjon utformes etter krav om universell

Detaljer

Utgave Planløsning Størrelse Innredning Utstyr

Utgave Planløsning Størrelse Innredning Utstyr Toalett 02:03 SIDE 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-9 (2) I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer Alle bad på institusjon utformes etter krav om universell

Detaljer

Utgave 01.04.2013. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 01.04.2013. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-7(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og

Detaljer

Utgave 27.01.15. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave 27.01.15. U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-7(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og

Detaljer

BADEKAR MED DØR OG STOL

BADEKAR MED DØR OG STOL BADEKAR MED DØR OG STOL Innhold Funksjonalitet i fokus... 4 Sittebadekar med dør Bazz smart flexidør... 6 Bazz hjørnebadekar... 8 Coniston... 10 Bimini... 11 Derwent... 12 Ennerdale... 13 Windermere...

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Ved viktige reiseknutepunkt; stellerom med oppfellbar og høyderegulerbar stellebenk for voksne. Planløsning Størrelse Innredning

Detaljer

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Ved viktige reiseknutepunkt; stellerom med oppfellbar og høyderegulerbar stellebenk for voksne. Planløsning Størrelse Innredning

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste alle rom i bolig 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Soverom Er soverommet funksjonelt og sikkert? at soverommet ligger

Detaljer

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g

Utgave U n i v e r s e l l u t f o r m i n g p u b l i k u m s b y g g 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-7(1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig størrelse, romhøyde og

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

BADEKAR MED DØR OG STOL

BADEKAR MED DØR OG STOL BADEKAR MED DØR OG STOL Innhold Funksjonalitet i fokus... 4 Sittebadekar med dør Bazz smart flexidør... 6 Bazz hjørnebadekar... 8 Georgia... 10 Bimini... 11 Texas... 12 Oregon... 13 Vermont... 14 California...

Detaljer

Rom og funksjonsprogram Snippen bolig med service

Rom og funksjonsprogram Snippen bolig med service Rom og funksjonsprogram Snippen bolig med service 19.06.2009 Bolig med service Kostnader knyttet til pleie og omsorgstjenester er avhengig av antall brukere, og på hvilket nivå tjenesten utføres. Kostnadene

Detaljer

BADEKAR MED DØR OG STOL

BADEKAR MED DØR OG STOL BADEKAR MED DØR OG STOL Innhold Funksjonalitet i fokus... 4 Sittebadekar med dør Bazz smart flexidør... 6 Bazz hjørnebadekar... 8 Coniston... 10 Bimini... 11 Derwent... 12 Ennerdale... 13 Windermere...

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

støttebøyler for servanter

støttebøyler for servanter Informasjon om Ergogrip.01 ERGOGRIP støttebøyler for servanter.02 FAGKOMPETANSE.03 FORRETNINGSIDÉ.04 SITUASJON PÅ SYKEHJEM.05 STØTTEBØYLE FOR VASK VASKTYPER ERGONOMIVURDERING 3 TYPER TILBYS EGENSKAPER

Detaljer

Dusj med verdighet. Diplom våren 2013, Sinan Softic Veiledere: Nina Bjørnstad & Tom Vavik

Dusj med verdighet. Diplom våren 2013, Sinan Softic Veiledere: Nina Bjørnstad & Tom Vavik Dusj med verdighet Diplom våren 2013, Sinan Softic Veiledere: Nina Bjørnstad & Tom Vavik Mange eldre møter utfordringer med personlig hygiene og søker om hjelp. Flere av disse er fortsatt oppegående og

Detaljer

Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune

Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune Kompetanseheving gjennom prosjekt - Aktivt ungdomsråd i Kongsvinger 2.12.2015 Karen-Anne Noer, Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune har god erfaring med å lære om universell utforming gjennom et prosjekt

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Dusj med verdighet. Diplom våren 2013, Sinan Softic Veiledere: Nina Bjørnstad & Tom Vavik

Dusj med verdighet. Diplom våren 2013, Sinan Softic Veiledere: Nina Bjørnstad & Tom Vavik Dusj med verdighet Diplom våren 2013, Sinan Softic Veiledere: Nina Bjørnstad & Tom Vavik Mange eldre møter utfordringer med personlig hygiene og søker om hjelp. Flere av disse er fortsatt oppegående og

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endring av tekniske krav til byggverk (S.nr.14-2354)

Høringsuttalelse - forslag til endring av tekniske krav til byggverk (S.nr.14-2354) Kommunal- og moderniseringsdepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/60490-3 Arkivkode: 008 Dato: 03.09.2014 Høringsuttalelse - forslag til endring av tekniske krav til byggverk

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Byggteknisk forskrift (TEK17) Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 12-6 II Inngangsparti, sikkerhet i bruk, kommunikasjonsvei, rom og lignende 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsveier

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>.

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Tilsynsrapport med universellutforming. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

MATRIX Square. Elektrisk hev og senk servant

MATRIX Square. Elektrisk hev og senk servant MATRIX Square Elektrisk hev og senk servant MATRIX Funksjon og design fra topp til bunn Hjelpemidler til den daglige pleie er ikke lenger hva de en gang var, de er faktisk mye bedre. Selv om funksjonaliteten

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste bygningselementer. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste bygningselementer. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste bygningselementer 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Ulike bygningselementer å tenke på Atkomst til boligen Når det

Detaljer

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde. 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a. Trapp skal

Detaljer

TRAPPEASSISTENTEN. Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no

TRAPPEASSISTENTEN. Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no TRAPPEASSISTENTEN Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no AssiStep er et hjelpemiddel for deg som føler deg ustø opp og ned trappen, hjemme hos deg selv eller andre steder.

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp 12-16. Trapp Publisert dato 07.11.2011 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold BYGNINGENS PLANLØSNING Kommunikasjonsvei 02:02 SIDE Utgave 01.06.2014 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning

Detaljer

Saksbehandler: Tormod Knutsen Arkiv: L40 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Tormod Knutsen Arkiv: L40 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tormod Knutsen Arkiv: L40 &13 Arkivsaksnr.: 12/18575-2 Dato: 12.02.2013 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV UNNTAK FOR STUDENTBOLIGER I BYGG- TEKNISK FORSKRIFT â INNSTILLING TIL

Detaljer

NAL 22. mai. Hjelpemidler i bolig Rapport om et økende behov

NAL 22. mai. Hjelpemidler i bolig Rapport om et økende behov NAL 22. mai Hjelpemidler i bolig Rapport om et økende behov NAV Hjelpemiddelsentral 18 Hjelpemiddelsentraler Samarbeidsavtaler med alle kommuner, Husbanken, Statped m.m. Arbeider med funksjonshemminger

Detaljer

Mobil heis og rullestol for badeanlegg

Mobil heis og rullestol for badeanlegg Utgave 1/15 Mobil heis og rullestol for badeanlegg - med deg i fokus Nordisk Helse Design Nordisk Helse Design jobber kontinuerlig med å fremskaffe de beste løsninger innen hjelpemidler, for brukere og

Detaljer

Sak nr. 41/2012. Vedtak av 22. februar Sakens parter: A - X sykehus

Sak nr. 41/2012. Vedtak av 22. februar Sakens parter: A - X sykehus Sak nr. 41/2012 Vedtak av 22. februar 2013 Sakens parter: A - X sykehus Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Johans Tveit Sandvin

Detaljer

Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger?

Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger? Morgendagens sykehjem og omsorgsboliger Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger? v/bodil Skage Rådgiver/ergoterapeut NAV Hjelpemiddelsentral 12.11.13 Strategiske

Detaljer

RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE. NESODDEN KOMMUNE, PB 123, 1451 NESODDTANGEN

RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE. NESODDEN KOMMUNE, PB 123, 1451 NESODDTANGEN RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE. NESODDEN KOMMUNE, PB 123, 1451 NESODDTANGEN 01.09.2014 Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringssvar forslag til endringer

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Publisert dato 09.09.2013 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

INNOVASJONSKONKURRANSE OM BESTE LØSNING PÅ FREMTIDENS BADEROM SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER

INNOVASJONSKONKURRANSE OM BESTE LØSNING PÅ FREMTIDENS BADEROM SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER INNOVASJONSKONKURRANSE OM BESTE LØSNING PÅ FREMTIDENS BADEROM SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INVITASJON TIL PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE... 3 1.1 Konkurranseinnbydelsen... 3 1.2 Mer om

Detaljer

SELECT servantheis. Elektrisk hev og senk

SELECT servantheis. Elektrisk hev og senk SELECT servantheis Elektrisk hev og senk SELECT Funksjon og design fra topp til bunn Hjelpemidler til den daglige pleie er ikke lenger hva de en gang var, de er faktisk mye bedre. Selv om funksjonaliteten

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk. TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Direktoratet for byggkvalitet Et samfunn for alle 1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven > Fremme

Detaljer

Høringsuttalelse fra rådet for funksjonshemmede vedrørende forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 26.mars 2010 nr.

Høringsuttalelse fra rådet for funksjonshemmede vedrørende forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 26.mars 2010 nr. Høringsuttalelse fra rådet for funksjonshemmede vedrørende forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 26.mars 2010 nr. 489 Rådet for funksjonshemmede i Båtsfjord kommune har gått gjennom høringsforslaget

Detaljer

DUSJSTELLEBORD. Den fleksible løsning

DUSJSTELLEBORD. Den fleksible løsning DUSJSTELLEBORD Den fleksible løsning Dusjstellebord serie 1000-2000 - 3000 Innhold Dusjstellebord 1000... Side 4 Pressalit Care tilbyr et godt utvalg fleksible dusjstellebord i høy kvalitet. De er designet

Detaljer

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm.

Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller utstyr.

Detaljer

Designet for å gjøre daglige forflytningsoppgaver STÅ- OG OPPREISINGSHJELPEMIDDEL. Sara Flex - detaljer som gjør en forskjell

Designet for å gjøre daglige forflytningsoppgaver STÅ- OG OPPREISINGSHJELPEMIDDEL. Sara Flex - detaljer som gjør en forskjell Designet for å gjøre daglige forflytningsoppgaver lettere STÅ- OG OPPREISINGSHJELPEMIDDEL Sara Flex - detaljer som gjør en forskjell Designet for å gjøre daglige forflytningsoppgaver lettere Omsorg innebærer

Detaljer

Om prosjektet. Vi håper dette kan komme dere til nytte, og at vi sammen kan inspirere til å skape organisasjoner som funker!

Om prosjektet. Vi håper dette kan komme dere til nytte, og at vi sammen kan inspirere til å skape organisasjoner som funker! Om prosjektet Ifølge en undersøkelse gjennomført av SSB 1 sier dobbelt så mange unge med nedsatt funksjonsevne at de i liten grad har deltatt i sosiale aktiviteter, sammenlignet med ungdom generelt. Organisasjoner

Detaljer

Case Jordan Fokus: Kriterieverktøy for utvikling av brukervennlig emballasje. Leif Isachsen KODE Design AS www.kodedesign.no

Case Jordan Fokus: Kriterieverktøy for utvikling av brukervennlig emballasje. Leif Isachsen KODE Design AS www.kodedesign.no Case Jordan Fokus: Kriterieverktøy for utvikling av brukervennlig emballasje Leif Isachsen KODE Design AS www.kodedesign.no Hvem er ALLE EKS: flere synshemmede I Norge i dag er 130000 svaksynte og 1000

Detaljer

Evig Aktiv sluttrapport fra Ringhøyden og Hennie Onstad Seniorsenter. Utarbeidet Forfattere: Carine Zeier & Karl Blom

Evig Aktiv sluttrapport fra Ringhøyden og Hennie Onstad Seniorsenter. Utarbeidet Forfattere: Carine Zeier & Karl Blom Evig Aktiv sluttrapport fra Ringhøyden og Hennie Onstad Seniorsenter. Utarbeidet 2019 Forfattere: Carine Zeier & Karl Blom 1 INNHOLDSFORTEGNELSE I. SAMMENDRAG 3 II. INNLEDNING 5 III. METODIKK 5 IV. TESTDELTAGERE

Detaljer

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

TRAPPEASSISTENTEN. Trappeassistenten. Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no

TRAPPEASSISTENTEN. Trappeassistenten. Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no TRAPPEASSISTENTEN Trappeassistenten Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no Minimalistisk, aktivt, norsk design Endelig kan jeg gå i trapp igjen! - Slagrammet mann under opptrening

Detaljer

DUSJSTELLEBORD. Den fleksible løsning

DUSJSTELLEBORD. Den fleksible løsning DUSJSTELLEBORD Den fleksible løsning Dusjstellebord serie 3000-2000 - 1000 Pressalit Care tilbyr et godt utvalg fleksible dusjstellebord i høy kvalitet. De er designet for å gi stabilitet under pleie av

Detaljer

TRAPPEASSISTENTEN. Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no

TRAPPEASSISTENTEN. Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no TRAPPEASSISTENTEN Aktivitet - trygghet - mestring Se og kjøp våre produkter på hepro.no Minimalistisk, aktivt, norsk design Endelig kan jeg gå i trapp igjen! - Slagrammet mann under opptrening på Fram

Detaljer

11/1723 18.09.2013. Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9.

11/1723 18.09.2013. Ombudet kom til at Ahus ikke handlet i strid med kravet til universell utforming i dtl. 9. Vår ref.: Dato: 11/1723 18.09.2013 Saksnummer: 11/1723 Lovgrunnlag: DTL 9 Dato for uttalelse: 25.04.2012 Sammendrag av sak 11/1723 Klageren hevdet at HC-toalettene på Akershus universitetssykehus (Ahus)

Detaljer

SELECT servantheis. Elektrisk hev og senk

SELECT servantheis. Elektrisk hev og senk Elektrisk hev og senk SELECT Funksjon og design fra topp til bunn Hjelpemidler til den daglige pleie er ikke lenger hva de en gang var, de er faktisk mye bedre. Selv om funksjonaliteten naturligvis har

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og september 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og september 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 21. september 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Plassering Glassdør Merking 12-15 (1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke og utføres slik at de ikke skader

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Konferanse Velferdsteknologi

Konferanse Velferdsteknologi Konferanse Velferdsteknologi NAV Hjelpemiddelsentral En presentasjon ved: Anne Bente Rønningen, Aust-Agder Hallvard Sundsli, Vest-Agder Hallgeir Gjelsvik, Aust-Agder NAV, 03.03.15 Side 1 Historikk Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Design for alle. hva, hvorfor og hvordan

Design for alle. hva, hvorfor og hvordan hva, hvorfor og hvordan Tom Vavik Norsk Designråds seminar 8. juni 2005 Ergonomi/Human Factors Institutt for industridesign Mastergrad Produktdesign Interaksjonsdesign Forskeropplæring Doktorgradsutdanning

Detaljer

ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg

ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg ELLINGARD Systemet Markeringer for harde belegg Ellingard Gruppen har lang erfaring med levering og montering av markeringer på harde belegg. Under følger en beskrivelse av de løsningene vi vanligvis benytter,

Detaljer

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Innledning Krav til publikumsbygg: 12-1 Krav til byggverk 12-3 Krav om heis 12-4 Krav til inngangsparti

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD.

BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Arkivsak-dok. Saksbehandler: Morten Braut Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 05.01.2015 BYGGEPROGRAM FOR NYE OMSORGSBOLIGER FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER PÅ AASE GAARD. Saken

Detaljer

CONCERTO. with people in mind

CONCERTO. with people in mind CONCERTO Dusjvogn with people in mind Concerto 3 Assistert dusjing med ekstra pleie Stadig flere pleieinstitusjoner tar i bruk dusjing i forbindelse med beboernes personlige hygienerutiner. Concerto er

Detaljer

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe Hvordan planlegger vi en skole for alle? Karen-Anne Noer, Universell utforming AS Trondheim, 25. oktober 2017 Sentrum videregående

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037

Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037 Forebygging, prosjektnummer: 2007/1/0037 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET: UNIVERSELL UTFORMING Norges Blindeforbund Telemark 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 2 Forord side 3 Sammendrag

Detaljer

Talgø bad. Urbana 730/900

Talgø bad. Urbana 730/900 Talgø bad 2009 Urbana 730/900 Lifestyle 700 Lifestyle 700 sort, m/speilhylle Servantskap 700 sort 41539727 Servant Lilly 700c 30881536 Speilhylle 700 30853360 Lavt sideskap 30773550 Kr 1.995 Høyt sideskap

Detaljer

HYGIENEPRODUKTER. Prisforhandlede produkter - gjelder fra 1. april 2014.

HYGIENEPRODUKTER. Prisforhandlede produkter - gjelder fra 1. april 2014. HYGIENEPRODUKTER Prisforhandlede produkter - gjelder fra 1. april 2014. OM HANDICARE Handicare AS er en av Norges største leverandører av tekniske hjelpemidler til eldre og funksjonshemmede. Produktområdet

Detaljer

Nytt dusjkabinett fra Porsgrund Showerama 8-5. De nye produktegenskapene og den godt synlige markedsføringen gjør det til et suksessprodukt som det

Nytt dusjkabinett fra Porsgrund Showerama 8-5. De nye produktegenskapene og den godt synlige markedsføringen gjør det til et suksessprodukt som det Nytt dusjkabinett fra Porsgrund Showerama 8-5. De nye produktegenskapene og den godt synlige markedsføringen gjør det til et suksessprodukt som det er verdt å bli kjent med. Nye Porsgrund Showerama 8-5

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

Presentasjon av Norsk forskningslaboratorium for universell utforming. Av Jonny Nersveen, dr.ing. Førsteamanuensis Avdeling TØL HIG

Presentasjon av Norsk forskningslaboratorium for universell utforming. Av Jonny Nersveen, dr.ing. Førsteamanuensis Avdeling TØL HIG Presentasjon av Norsk forskningslaboratorium for universell utforming Av Jonny Nersveen, dr.ing. Førsteamanuensis Avdeling TØL HIG Mål med UU-laboratoriet Høgskolen i Gjøvik har et omfattende vitenskapelig

Detaljer

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis Forskningsprosjektet Samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

CARENDO. with people in mind

CARENDO. with people in mind CARENDO Multifunksjonell hygienestol med unik omsorgsfunksjon with people in mind Carendo 3 En ekte problemløser Det å dusje blir stadig mer vanlig innenfor langsiktig pleie, men de eksisterende metodene

Detaljer

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII Daniel Scheidegger NAV Tilde EIII is co-funded under the European Union Seventh Framework Programme (Grant agreement no: 609667).

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

Urbant design. Geberit Monolith

Urbant design. Geberit Monolith Urbant design. Geberit Monolith For folk med karakter. Og de som setter pris på det lille ekstra. Så du vil ha en ny touch på badet ditt. Det blir ingen kompromisser med Geberit toalett-og servantmoduler.

Detaljer

Rør og våtromsrehabilitering Lønnealleen borettslag

Rør og våtromsrehabilitering Lønnealleen borettslag Rør og våtromsrehabilitering Lønnealleen borettslag v/ Anette Thomassen og Svend Haugen Seksjon for bygningsfysikk Norconsult Norconsult er Norges største flerfaglige rådgiver med medarbeidere fordelt

Detaljer

Oppgradering av bygg. Studentboligmøte i Oslo 15. og v / Terje Høgmo

Oppgradering av bygg. Studentboligmøte i Oslo 15. og v / Terje Høgmo Oppgradering av bygg Studentboligmøte i Oslo 15. og 16.03.2016 v / Terje Høgmo Politiske føringer Tildelingsbrev 2016 Nybygg med kvaliteter Oppgradering av eksisterende boligmasse Prioriteringer 18. mar.

Detaljer

Fremtidens baderom på sykehus Et innovasjonsprosjekt

Fremtidens baderom på sykehus Et innovasjonsprosjekt Fremtidens baderom på sykehus Et innovasjonsprosjekt Helse Bergen HF, Bano AS, Innovest AS Bergen, mars 2014 Eva Dagen Eek og Per Halvor Lunde Et samarbeidsprosjekt mellom Designed for care Støttet av

Detaljer

ALL DAY. Servanter. AllDay kommer i mange størrelser, og passer til både små og store baderom. Porselen. Kompositt

ALL DAY. Servanter. AllDay kommer i mange størrelser, og passer til både små og store baderom. Porselen. Kompositt 2015 Nyheter Servanter ALL DAY Porselensservantene fra AllDay kommer i størrelser fra 70 til 120 cm. 120 cm fås også med dobbel vask. Alle har overløp og hull for armatur samt god avstillingsplass. Komposittservantene

Detaljer

Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser

Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser Forord Dette heftet er utarbeidet for at ansatte i Bærum kommune skal få inspirasjon og kunnskap for å tilrettelegge for personer med demens. Det er både

Detaljer