Depresjon = Affektiv lidelse. (stemningslidelse) Depresjon er å føle seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan føre til depresjon.

Transkript

1 DEPRESJON I 2020 vil depresjon være et av de største helseproblem i verden. I dag : Fjerde størst. I aldersgruppa år var depresjon den sykdom som førte til mest opplevelse av tapt livskvalitet i verden (WHO 1996). Økende forekomst i alle land.

2 Depresjon = Affektiv lidelse. (stemningslidelse) Depresjon er å føle seg konstant nedtrykt. Ubearbeidd sorg kan føre til depresjon. Forstyrrelse av selvbildet (lavt), skyldfølelse, selvbebreidelse. Uklar formening om hvorfor en er trist. Tidsaspektet kan ha betydning.

3 Samsjuklegheit: Angst Schizofreni ADHD Misbruk Depresjon

4 f.eks: 100 p (forekomst:4-6% 70 p søker ikke hjelp 30 p söker hjelp i 1. el 2.linje 18 p får: feil diagnose feil behandling 12 p får rett behandling 10 p blir bra 2 p uforandret tilstand

5 Kriterier for depresjonsdiagnose Fem el. flere av følgende symptom må være tilstede i samme 2 ukers periode : Minst ett av symptomene må være pkt.1 el 2 Senket stemningsleie. Nedsatt interesser for aktiviteter. Betydelig vekttap eller vektøkning. Søvnløshet eller unormalt mye søvn. Psykomotorisk rastløshet eller treghet. Trettbarhet eller mangel på energi. Selvbebreidelser eller urimelig skyldfølelse. Nedsatt konsentrasjonsevne. Tilbakevendende tanker om døden.

6 Forskjellige depressive lidelser Dystym lidelse : Jevnt senka stemningsleie, under normalen. Unipolar depressiv lidelse : Tilbakevendende dype depresjoner. Bipolar Manisk Depressiv lidelse : Episoder med både mani og depresjon. Kringlen 2001 : 17,8 % av befolkningen får en alvorlig depresjon i løpet av livet. Kan ha kronifiserende forløp uten behandling.

7 Årsak : Alvorlige depresjoner : Arvelig komponent kan være tilstede. Også miljøbetinga. Kan ubehandlet utvikles til psykose. Individuell sårbarhet. Lettere depresjoner : I vesentlig grad miljøbetinga, som tap av ulike slag og/eller vonde opplevelser i alle aldrer. Over 60 % er utløst av kjærlighetsorg, skilsmisse, separasjon, dødsfall, tap av arbeid, eller flytting til nytt sted. Kjønnsforskjeller her : Hos kvinner fjerde største årsak til total sykdomsbyrde. Hos menn syvende største årsak.

8 Risikofaktorer : Separasjoner i barndommen. Psykiske traumer. Krenkelser. Andre psykiske lidelser. Somatiske sykdommer ( Diabetes, hjerte-karlidelser, muskel-skjelettlidelser, kreft, kroniske smertelidelser). Negative stresssituasjoner over tid.

9 Depresjonen resulterer i mye lidelse for den som rammes, men også for de nærmeste. Funksjonsnivå i arbeidsliv og sosialt blir gradvis nedsatt. Depresjon er en dominerende diagnose ifht. sykemeldinger og utbetalte sykepenger for psykisk sykdom. Viktigste årsak til fullbyrdet selvmord.

10 Behandling : Ved lette depresjoner : Fysisk aktivitet som interesserer, hver dag. Bruke nettverk av familier og gode venner. Møte forståelse, ikke bebreidelse. Samtaleterapi/kognitiv terapi. Medikament har mindre effekt.

11 Ved alvorlige depresjoner : Innleggelse. Miljøterapeutiske tiltak. Samtaleterapi. Medikamentell behandling. Noen har nytte av ECT (elektrokonvulsiv) Tenke fysisk aktivitet tidlig, som gåtur korte avstander. Innleggelse primært pga utvikling av vrangforestillinger, psykoser, selvmordsfare.

12 Depresjon virker inn på menneske på ulike måter : Følelser Adferd Tankemønster Kroppslige reaksjoner Vi kan lett oppleve disse som late, asosiale, uansvarlige og selvopptatte. MEN : De mangler drivet /motoren.

13 Hvordan møte den deprimerte? Rolig, varm, aksepterende, optimistisk holdning. Bruk tid, bli kjent. Små steg. Tålmodighet. Ta personen på alvor. Tilpasse krav til yteevne. Motivere til og skape mestringsopplevelse. Hva opplevde personen som positivt i livet sitt før depresjonen? Har personen drevet med fysisk aktivitet av noe slag tidligere?

14 Fysisk Aktivitet (FA)- indikasjoner : 1. FA og trening kan brukes for å redusere faren for å bli syk av depresjon. 2. FA kan brukes som behandling av depresjon. Den kan også brukes som tillegg til antidepressivbehandling og samtaleterapi. 3. FA kan brukes for å redusere risiko for tilbakefall etter vellykket behandling.

15 EFFEKT av FA : I akutte faser : Anbefalt mosjonsintensitet ( 3 5 dg. m/trening pr.uke moderat intensitet, el. daglig mosjon minst 30 min). Kondisjonog styrketrening har klar terapeutisk effekt på mild til moderat depresjon. Det er mulig å øke effekt av antidepressiva ved å bruke FA. Best effekt ved FA over 9 uker.

16 Langtidseffekt : FA gav mindre risiko for tilbakefall enn antidepressiva. Flere av de som trente jevnlig var tilbake i jobb. Mer FA fører til : Mindre depressivitet. Motvirker effekt av kroppslige sykdommer og negative stressfaktorer på de depressive symptomer. FA bedre enn ingen behandling.

17 Noen hypoteser : Depresjonsadferd : Passivitet, negativitet, tilbaketrukkethet, isolasjon. FA fører til adferdsendring : Bidrar til redusert depresjon Fremmer positive tanker og følelser Øker troen på å takle egne problem Gir større selvtillit Bedrer evnen til selvkontroll Skaper større stresstoleranse FA er adfredsterapi på lik linje med kognitiv adferdsterapi.

18 ANGST Bredt spekter av følelser : Engstelse, uro, redsel, panikk. Kroppslige symptom : Pustevansker, hjertebank, svette, svimmelhet, illebefinnende, skjelving og rastløshet (spenning i muskulaturen). Dette kan føre til : Bekymrings- og katastrofetanker Subjektiv opplevelse av ubehag Unngåelsesadferd og tilbaketrekning.

19 Langvarige angstproblem fører ofte til depresjon. Angst er ofte del av symptombildet på andre psykiske lidelser, rusbruk og somatiske lidelser. Hugs : Angst = overlevelsesfunksjon. Men kan bli dysfunksjonell ved feil læring, eller en biologisk betinget økt sårbarhet.

20 Funksjon. Det er en bred gråsone mellom normal følelsesmessig reaksjon på store påkjenninger, og mot sykelig angst. Mange opplever grader av angst i hverdagen, men fungerer allikevel rimelig godt. Angst blir gjerne først diagnostisert når den daglige fungeringen går i stå, en blir funksjonshemmet i sitt eget liv.

21 Kjennetegn på Angstsyndromene: Panikklidelse: Plutselig anfall, rask stigende angst, hjertebank, pustevansker, ubehag/trykk i brystet, svimmelhet, andre kroppslige symptomer. Blir tolka av pasienten som alvorlig kroppslig sykdom som f.eks. hjerteinfarkt. Under anfallet er pasienten redd for å dø, miste kontrollen, bli sinnssyk.

22 Agorafobi : Redsel for åpne, store plasser ( i dag kjøpesentre, butikker, kafeer, restauranter, forsamlingslokaler, offentlige kommunikasjonsmidler). Årsak : Redsel for å få et anfall av panikkangst eller panikklignende symptom, og som blir observert av andre.

23 Sosial fobi eller sosial angstlidelse: Redsel for å dumme seg ut, eller gjøre noe pinlig i sosiale situasjoner der andre ser en. Redd for andre sin kritikk, at andre ser ned på en. Redd for at andre skal se at de er engstelige, skjelver, svetter, rødmer. Redd for ikke å være flinke nok. Kan skape store vansker i sosiale sammenhenger, og i arbeidssituasjonen. Dette er en av de mest vanlige former for angst. Flest menn har sosial fobi.

24 Spesifikke fobier : Den mest vanlige av angstlidelsene. Angst i møte med fenomener som folk flest ikke frykter, som mus, edderkopper, fugler, katter, hunder Eller høyder, tordenvær, heiser, å se blod. En takler dette med unngåelsesadferd. Behandling : Kognitiv terapi/eksponeringsterapi.

25 Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD): Tvangslidelse eller tvangsnevrose. Ca. 0,5 % av befolkningen har grad av tvang som bør behandles pga isolasjon og store sosiale handikap. Kjennetegn : Tvangshandlinger : Som utføres unødvendig ofte og lenge, og på en rituell måte. Brukes gjerne for å nøytalisere ubehagelige tvangstanker. Tvangstanker: Påtrengende tanker. Vanskelig å skyve bort. Ofte redsel for å skade andre mennesker, bli smittet, forårsake negative hendelser osv.

26 Posttraumatisk stresslidelse : Rammer mennesker som har vært utsatt for katastrofelignende hendelser. Pasienten kan gjenoppleve hendelsen mange år i etterkant, enten i våken tilstand (flashback), eller som nattlige mareritt. Eks. Trafikkulykker, voldtekt. Pasienten har høy beredskap for å unngå situasjoner eller ting som får de til å tenke på hendelsen.

27 Generaliserte angstlidelser. Generell og vedvarende angst, som urealistiske bekymringer, at noe skal hende dem selv eller familien. Kjennetegn : Konstant følelse av engstelse, anspenthet, skjelvinger, muskelspenninger, svette, svimmelhet, hjertebank, urolig mage.

28 Utbredelse : 20 % av alle mennesker vil en eller annen gang få en angstlidelse. 10 % har det til enhver tid. Årsak/risikofaktorer : Viss genetisk disposisjon (særlig tvang) Miljøbetinga læring i oppveksten. Psykososiale påkjenninger. Prognose : Varierende alvorlighetsgrad. Kan bli langvarig invalidisert uten spesifikk behandling.

29 Behandling : Samtaleterapi Medisinering : Antidepressiva/langtidsbehandling. Eksponeringsbehandling. Kognitiv adferdsterapi (mest effektiv/best dokumentert).

30 Effekt av Fysisk Aktivitet (FA): For personer med normalt og økt angstnivå : FA gir redusert angst- og spenningsnivå. Effekt etter 5 15 minutt etter avsluttet trening. Varighet av effekt 2 4 timer. NB. Pasienter med angstlidelser kan trene etter vanlige treningsprinsipper, og reagerer fysiologisk normalt på trening. Angstlidelser forekommer oftere blant fysisk inaktive enn blandt fysisk aktive. Forskjellige former for fysisk aktivitet ser ut til å ha samme effekt.

31 Noen virkningsmekanismer. Bedre fysisk form gir : God form, bedre helse, større motstandskraft mot belastninger. Påvirker signalstoffene i hjernen (dopamin, serotonin, noradrenalin). Distraksjonshypotesen : Ved FA ledes tankene bort fra angst og bekymringer. Ved FA lærer pasienten å fortolke kroppslige reaksjoner på en mindre katastrofal måte gjennom kognitiv restrukturering.

32 Eks. Pas. utvikler og opprettholder panikkanfall fordi de fortolker de kroppslige angstsymptomene på en katastrofal måte. Eks. Hjertebank =hjertesykdom/død. Kroppslige reaksjoner ved panikkanfall og FA er ganske like = kraftig aktivering av det sympatiske nervesystem.

33 Primærforebygging : Fysisk aktive personer ser ut til å ha mindre risiko for å utvikle angstlidelser. Sekundærforebygging : Fysisk aktivitet anbefales som alternativ eller tillegg til ordinær behandling. Anbefalinger : Trening etter deltakernes lyst og interesser: Gåtur (daglig 30 min.), jogging (3 ggr./uke 30 min.). Pratefart (60 80 % av max. VO2). Styrke, bevegelighet, smidighet med samme varighet og frekvens. NB. Start med lav intensitet, øk gradvis. Det er lettere å tåle treningen da.

34 Særlige hensyn : Pasienten kan få opplevelse av angstøkning ved oppstart pga aktivering av det sympatiske nervesystem (høg puls, hjertebank, svette, raskere puls), slik som ved sterk angst. Informèr om dette på forhånd. Fysisk avhengighet for trening kan gi økt angst ved reduksjon. Forbigående.