KOMMUNALE REGNSKAPSTANDARDER. Leiar fagkomiteen GKRS Revisor SF Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomite

Transkript

1 KOMMUNALE REGNSKAPSTANDARDER Ingvar Linde Leiar fagkomiteen GKRS Revisor SF Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomite BAKGRUNN FOR GOD KOMMUNAL REKNESKAPSSKIKK KL 48 nr 1. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. I Innst. O.Nr 82 ( ) uttalar ein samla kommunalkomite: komiteen er således enig i at det etableres et selvstendig organ som skal ivareta arbeidet med utviklingen av god kommunal regnskapsskikk. Komiteen mener det er viktig at dette organet tilføres tilstrekkelige ressurser og at virksomheten kan komme raskt i gang... Komiteen støtter prinsippet om at god kommunal regnskapsskikk tas inn i loven nå.

2 GKRS GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Stifta 1.november 2000 Medlemar Kommunal og regionaldepartementet (KRD) Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) Norges kemner og kommuneøkonomers forbund (NKK) Kommunenes Sentralforbund (KS) Kultur og kirkedepartementet (KKD) (2003) GKRS FORMÅL 1 Foreningen for god kommunal regnskapsskikk er en ideell forening. Foreningen er et uavhengig organ som har som formål åfremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk. 2 Hovedoppgaven for foreningen er åutarbeide og utgi standarder for god kommunal regnskapsskikk i henhold til 48 nr. 2 i kommuneloven, samt fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder.

3 GKRS SINE STYRANDE ORGAN Årsmøte Styre Fagkomiteen Utredningsledar STYRE I GKRS Svein Henry Berdal, NKK (leder) Thor Bernstrøm, KRD Reidar Enger, NKRF Rune Bye, KS Ole Bernt Langset, KKD FAGKOMITEEN Namn : Ingvar Linde, NKRF (leder) Trygve Nedland, KKD (nestleder) Asbjørn O. Pedersen, NKK Per Lund, KS Bent Devik, KRD Sidsel Schade, NKK Jens Hertzberg, KS Andre Tofteland, KRD Åge Sandsengen, NKRF Observatører Britt Torunn Hove Helge Holthe Arbeidsstad: Sogn og Fjordane revisjon IKS Kirkens arb.g.org NKK Trondheim kommune KRD Halden kommune Oslo kommune Universitetet i Agder Valdres kommunerevisjon DnR Fylkesmannen I Nord Trønderlag

4 STANDARDAR OG NOTAT Endelig rekneskapsstandard Likestilt med forskrift Førebels standard Bør leses skal følgjast. Høyringsutkast Kan (les bør) følgjast Notat Notat kan (les bør) følgjas Spørsmål og svar Artiklar REKNESKAPSSTANDARDAR Kommunal regnskapstandard (KRS) Endelig standard KRS 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld KRS 2: Anskaffelsesekost og opptakskost for balanseposter Foreløpig standard (F) KRS 3: Avdrag på lån Når skal avdrag føres i investeringsregnskapet KRS 4: Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. (OBS omarbeidd ny høring) KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper og korr. av tidligere års feil KRS 6: Noter og årsberetning KRS 7: Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

5 REKNESKAPSSTANDARDAR (FORTS.) Foreløpig standard (F) (forts.) KRS 8: Leieavtaler KRS 9: Nedskriving av anleggsmidler Høringsutkast (HU) KRS 4: Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. (omarbeidd versjon) NOTAT Tidspunkt for regnskapsføring av inntekt, innbetaling og gevinst i kommuneregnskapet (2004) Tidspunkt for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap (2006) Det kommunale regnskapssystem grunnleggende sammenhenger. (2004) Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper (Under utarbeiding)

6 ANDRE NOTAT Klassifisering av finansielle instrumenter (2008) Regnskapsføring av transaksjoner mellom kommune og kirkesektoren (2007) Klargjøring av prinsipper i forbindelse med kommunenes gjennomgang og tilpasning av egne leieavtaler (2007) Regnskapsmessig behandling av utenlandsk valuta (2006) Utlån i kommunens balanser (2006) Forståelse av KRS 5 vedrørende pensjon endret praktisering av regnskapsprinsipp (2005) Regnskapsføring av formidlingslån (2003) Utlån i kommunens balanser (2006) KRS 1: KLASSIFISERING AV ANLEGGSMIDLER, OMLØPSMIDLER, LANGSIKTIG OG KORTSIKTIG GJELD Varige driftsmiddel grensa 3 år Aksjar og andelar Motivasjon Politisk motivasjon = anleggsmiddel Finansiell motivasjon = omløpsmiddel Utlån og forskotteringar er finansielle anleggsmiddel Immaterielle eigendelar Samanfallande med krs 4

7 KRS 1: KLASSIFISERING AV ANLEGGSMIDLER, OMLØPSMIDLER, LANGSIKTIG OG KORTSIKTIG GJELD Obligasjonar til forfall Kommunestyret har bestemt skal holdast til forfall Reglar for pensjonskassar Verdipapiret har en rentemekanisme Avtalt forfallstidspunkt og forfallsbeløp Verdipapiret inneheld ikkje et derivatelement Bør ha en lav kredittrisiko (BBB eller betre) Andre finansielle eigendelar er omløpsmidlar Vare og tenestefordringar Rekneskapsmessige periodiseringar Ikkje Neste års avdrag på utlån. KRS 1: KLASSIFISERING AV ANLEGGSMIDLER, OMLØPSMIDLER, LANGSIKTIG OG KORTSIKTIG GJELD Langsiktig gjeld Gjeld etter KL 50 unnateke likviditetslån Neste års avdrag Kortsiktige lån (sertifikatlån) Kortsiktig gjeld All gjeld som ikkje er langsiktig Ulovlig lån (Terra låna) Rekneskapsmessige periodiseringar Ikkje Neste års avdrag på lån. Omklassifisering Føres i bevilgningsrekneskapet Verdivurderast før omklassifisering

8 KRS 2: ANSKAFFELSESEKOST OG OPPTAKSKOST FOR BALANSEPOSTER Annskaffelseskost = alle kostnader ved kjøpet Renter av lån i byggeperioden Opptakskost = gjelda si pålydande når gjelda oppstår Over og underkurs føres som kortsiktig gjeld Overføringar og gåver reduserar ikkje annskaffelseskost Bruttometoden MVA kompensasjon Seinare påkostingar KRS 3: AVDRAG PÅ LÅN NÅR SKAL AVDRAG FØRES I INVESTERINGSREGNSKAPET Avdrag i samsvar med plan føres i driftsrekneskapet Skal minimum nedbetalast i takt med kapitalslitet KRD brev til NKRF E Info (vektingsmetode) Balanseverdiar 1.1. Forenkla og reknearkmodell rett Einkeltståande avdrag utover langsiktig plan Avdrag finansiert med investeringsinntekter Kva med tilbakebetaling av ikkje nytta lån? Kva med refinansiering? Skal KRS 3 utvidast til åomfatta føring av lån?

9 KRS 5: ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPPER OG KORR. AV TIDLIGERE ÅRS FEIL Endring av rekneskapsprinsipp Forskriftsendring 2007/2008 Korrigering av tidlegare års feil i drifts, investerings eller balanserekneskapet føres som om feilen var gjort i inneverande år. Endring i estimat inngår i rekneskapet i den perioden endringa blir gjennomført, som vanlige transaksjonar i drifts, investerings eller balanseregnskapet. Verknaden av endring i regnskapsprinsipp, vesentlige estimatendringar og korrigering av vesentlige tidligare års feil skal opplyses i note til regnskapet. KRS 6: NOTER OG ÅRSBERETNING Forskriftsbestemte notar (skal) GKRS notar dersom vesentlig for vurdering av rekneskapet Sjølvkostnote Godtgjersle til ordførar, rådmann og revisjon Opplysningar om rekneskapsprinsipp Krav til Årsmelding (beretning) Årsrapport / årsmelding Vesentlig økonomisk informasjon Fare for vesentlig endring i økonomi Tolking av statlige styringssignal Vesentlig endring i intekter Budsjettavvik

10 KRS 7: USIKRE FORPLIKTELSER, BETINGEDE EIENDELER OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Usikre forpliktingar med unnatak for betinga forpliktingar skal rekneskapsføres til beste estimat. Vedkommande rekneskapsår Kommunal drift Betinga forpliktingar skal ikkje rekneskapsføres Oppgjersverdien kan bli 0 Betinga eigendelar skal ikkje rekneskapsføres Hendingar etter balansedagen Nye opplysningar om forhold som eksisterte på balansedagen rekneskapsføres. Nye opplysningar som oppsto etter balansedagen og som har rekneskapsmessig konsekvens for rekneskapet opplyses i note KRS 8: LEIEAVTALER Skilje mellom operasjonelle og finansielle leigeavtalar Verdisetjing noverdi av innbetalingane Rekneskapsføring som kjøp av anleggsmiddel og opptak av gjeld i balansen og bevilgninsrekneskap. Sal og tilbakeleige Opptak av lån med sikkerheit i anleggsmiddel. Begrensingane i KL 50 om låneopptak og minsteavdrag gjeld tilsvarande for finansielle leigeavtalar. Finansielle leigeavtalar med nåverdi under er ulovlig lånefinansiering av drift.

11 ER LEIGAVTALEN FINANSIELL ELLER OPERASJONELL? KRS 9: NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER Nedskrivning skal vurderes ved ethvert verdifall. Er det indikatorar for verdifall? Nedskrivning skal foretas ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler skal nedskrives når virkelig verdi er vesentlig lavere enn balanseført verdi. Nedskrivning skal skje til virkelig verdi som er den høyeste av salgsverdi og bruksverdi av anleggsmidlet. Gjenanskaffelseskost for et sammenlignbart anleggsmiddel gir best uttrykk for anleggsmidlets bruksverdi. Vurdering av reversering av nedskrivning skjer etter samme kriterier som for selve vurderingen av nedskrivning.