Språklig førstehjelp. Ordlisten. Praktisk terminologiarbeid i Tidsskrift for Den norske legeforening

Transkript

1 TERMINOLOGIKURS TRONDHEIM Praktisk terminologiarbeid i Tidsskrift for Den norske legeforening Tidsskriftet er et generelt medisinsk tidsskrift, det er Legeforeningens medlemsblad, utkommer med 24 utgaver i året og har et opplag på ca Det parallellpubliseres i fullversjon på nett på Redaksjonen ser det som en viktig oppgave å vedlikeholde og videreutvikle et norsk medisinsk fagspråk. Sammendrag av de vitenskapelige artiklene publiseres imidlertid også på engelsk i nettversjonen, og nå blir etter hvert flere og flere artikler oversatt i sin helhet og lagt ut. Tidsskriftet indekseres bl.a. i Index Medicus (Medline). I Tidsskriftet ønsker vi å presentere interessant medisinsk stoff på godt norsk. Medisinen og språket har endret seg mye siden Tidsskriftet ble startet, nå er vi inne i den 130. årgangen. Men målsettingen har hele tiden vært at bladet skal fremstå med et enhetlig språklig preg. Språkarbeidet har foregått kontinuerlig, influert av forfattere, faglige og redaksjonelle medarbeidere, nyvinninger innen medisinen, ny teknologi og den allmenne språkutviklingen. Den redaksjonelle bearbeidingen har vært utført etter visse retningslinjer og det ble etter hvert hensiktmessig å formalisere disse. Språklig førstehjelp Ordlisten Tidsskriftet har siden begynnelsen av 1970-årene utarbeidet en egen ordliste med oversikt over anbefalte skrivemåter for erfaringsmessig vanskelige ord og uttrykk. Den er først og fremst beregnet på redaksjonens medarbeidere, forfatterne og de faglige vurdererne. I 1993 ble ordlisten utvidet med en språkbruksdel og gitt ut som eget hefte Skikk og bruk i Tidsskriftet. I 1997 kom en revidert utgave som ble lagt ut i fulltekst på nettet, senere revidert bare på nett.

2 Språkspalten I 1990 startet Tidsskriftet en språkspalte, i de senere år med innlegg i hvert nummer. Temaene har dreid seg om alt fra rettskrivning, grammatikalske spørsmål, etymologi, for og imot latin og håndteringen av engelske ord og uttrykk. Aktiviteten har til tider vært høy og ført til fruktbare diskusjoner om medisinsk terminologi, f.eks. debatten om betegnelsen på blodtypesystemet AB0/ABO og om eu/ev i ord av typen nevrologi og revmatologi. Spalten har også vært stedet for lanseringen av fornorskede uttrykk, som blinkcelle for «target cell» og nyord som risikant. Forfatterne Forfatterne er de som er kjennerne av sitt eget fagområdet. Ord og uttrykk blir i første rekke diskutert med dem. De er imidlertid ikke alltid så veldig interessert i hvordan terminologien skulle kunne være på norsk, de forholder seg til den språkbruken de møter i engelskspråklig litteratur. Noen ganger er det også uenighet innad i miljøet. Men samarbeidet med forfatterne er i stor grad nyttig. Faglige medarbeidere Tidsskriftet holder årlige møter med våre faglige medarbeidere. Det er rundt hundre personer som uten vederlag står for den medisinske kvalitetssikringen (fagfellevurderingen) av artiklene. På disse møtene er det gjerne språklige sesjoner med diskusjoner. Kolleger i de andre nordiske medisinske tidsskriftene Kontakt med det som skjer i ordboks-, læreboks- og leksikonsammenheng

3 Google og andre nettsøk Språkrådet Terminologi Gresk/latin Medisinsk fagterminologi har røtter i gresk og latin, men har også ord av hjemlig opprinnelse, som meslinger for morbilli. I løpet av de siste årene har vi registrert en klar endring i manuskriptene. Tidligere var forfatterne godt skolert i latin, nå ses oftere mangel på latinkunnskaper. Ordene skrives ikke fullt ut, forkortinger benyttes som en enkel løsning, forsøk på full form blir ofte feilaktig. Feil som cancer mamma (riktig mammae) eller asthma bronchialis (riktig bronchiale) ses ikke sjelden. Latinkunnskapene bør holdes i hevd. Engelsk Engelsk vinner stadig større terreng, og påvirkningen på medisinsk terminologi er sterk. Ny forskning blir i all hovedsak presentert på engelsk. Skal vi kunne opprettholde et norsk medisinsk fagspråk, må det gjøres en innsats i fagmiljøene for å finne gode norske uttrykk. På oppfordring fra redaksjonen lar dette seg gjøre med stort hell i mange tilfeller. Vi ser ikke «pigtail» i manuskripter lenger, «grisehalekateter» er helt innarbeidet, «loopdiuretika» er erstattet av «slyngediuretika», «compliance» stadig oftere med «etterlevelse» osv. Forstå og bli forstått Et norskspråklig tidsskrift er med på å sikre morsmålet som et kommunikasjonsverktøy også innen det medisinske fagfeltet. Dette er ikke minst viktig for fagets egne folk.

4 Samarbeid med andre helsefaglige grupper blir stadig mer vanlig. Og kanskje aller viktigst er tanken på pasientenes behov. Retten til f.eks. innsyn i egen journal og hensynet til at pasienter og pårørende skal forstå hva legen sier, gjør det nødvendig å ha et norsk medisinsk ordforråd. Et spørsmål om holdning For å styrke norsk fagspråk trengs en positiv holdning hos dem som bruker det. Det finnes selvsagt arenaer der det er naturlig for norske medisinere å benytte engelsk, f.eks. ved publisering internasjonalt. Dessuten er det nødvendig å møte behovet for internasjonalisering. Her er det ikke et enten eller, men et både og. Tidsskriftet begynte allerede i 1945 å publisere engelske sammendrag av de vitenskapelige artiklene. Tospråklighet på akademisk nivå må imidlertid ikke svekke norsk fagspråk, faren for domenetap er stor. Parallellspråklighet er løsningen. Strategi Her er timingen viktig. Vi vet av erfaring at hvis den engelske terminologien får feste seg, er det langt vanskeligere å få innpass for fornorskede termer. Norske ord og uttrykk må inn på et tidlig stadium i omtalen av ny medisinsk viten. I Tidsskriftet legges det ned arbeid på dette området, og jeg skal ta med noen smakebiter. Eksempler fra hverdagen -Ortografi scanning til skanning gikk helt greit screening har derimot slått rot med sin engelske stavemåte -Bøyningsformer strumaen eller strumaet legene vil ha intetkjønn

5 antidepressiva til antidepressiver møter motstand harselering: hvorfor da ikke antibiotiker for antibiotika? -Store og små bokstaver hiv, aids, sars, kols foretrukne former -Foreldede former serumspeil, nå endret til serumkonsentrasjon -Endring i allmennspråket Å begå, gjøre eller ta selvmord Fra engelsk til norsk Prinsipp ved fornorsking: vi setter den engelske betegnelse i parentes første gang. Slik kan vi holde på lenge. Etter hvert begynner forfatterne å bruke den norske termen ved innsendelse. Da slutter vi litt etter litt å bruke parentesen. Da har den norske formen slått rot. F.eks. graft versus host transplantat-mot-vert chronic fatigue syndrome kronisk tretthetssyndrom- kronisk utmattelsessyndrom (frem og tilbake) single nucleotide polymorphism - enkeltnukleotidpolymorfisme/enkeltbasevariasjon (synonymer) impingement inneklemming spike-wave-aktivitet pigg-bølge-mønster (i EEG - langt lerret å bleke, er i bevegelse)

6 mixed connective tissue disease samensatt bindevevssykdom duodenal switch duodenal omkobling gastric binding gastrisk snøring gastric sleeve langsgående ventrikkelreseksjon endoloop endoslynge rotatorcuff rotatormansjett benign paroxysmal vertigo in children godartet anfallssvimmelhet hos barn pocketmask luftlommemaske yellow nail syndrome gule negler-syndrom awareness utilsiktet våkenhet under narkose Det er spennende og givende å se resultater av språkarbeidet. Det trengs en god del stahet og utholdenhet. Men holder man ut, får man i mange tilfeller lønn for strevet. Konklusjonen må igjen bli: Norsk når du kan, engelsk når du må! Raida Ødegaard