Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse"

Transkript

1 Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory plan description Vedtatt Sist oppdatert 28. september 2015

2 Kartet viser delplanens utstrekning i forhold til Ny-Ålesund arealplanområde. Side 1

3 INNHOLD INNHOLD BAKGRUNN BACKGROUND (UK) FORMÅLET MED DELPLANEN PURPOSE OF THE SUB-PLAN (UK) BESKRIVELSE AV DE PLANLAGTE TILTAKENE OG PLANENS AREALFORMÅL MV FELLESBESTEMMELSER HYTTEOMRÅDER KULTURMINNE-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER FORSKNINGSOMRÅDE MED TILHØRENDE ANLEGG VIKTIG LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET - ADKOMSTVEI SPESIALOMRÅDER, HERUNDER FAREOMRÅDER FAREOMRÅDE FOR SKYTESEKTOR SIKRINGSSONE RUNDT FORSKNINGSANLEGG SIKRINGSSONE RUNDT RADIONAVIGASJONSINSTRUMENT BÅNDLEGGINGSSONE RUNDT AUTOMATISK FREDET KULTURMINNE NATUROMRÅDE I SJØ OG VASSDRAG BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE MIDLERTIDIG ANLEGGSOMRÅDE (JURIDISK FLATE) BESTEMMELSESOMRÅDE FIBERKABEL (JURIDISK FLATE) PLANPROSESSEN FORHÅNDSKONFERANSE OG VARSEL OM OPPSTART UTREDNINGSPLIKT KOMMENTARER TIL PLANEN KOMMENTARER TIL PLANEN KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET...30 Side 2

4 4.1 KONSEKVENSER SOM FØLGE AV LOKALISERINGEN AV FORSKNINGSOMRÅDET VIRKNINGEN PÅ LANDSKAPET FORSKNINGSOMRÅDETS ESTETISKE UTTRYKK I LANDSKAPET VIRKNINGEN PÅ FRILUFTSLIVET FORURENSING AVLØP FRA ANLEGGET RISIKO BRANN- OG DRIFTSSIKKERHET UTEN ÅPEN VINTERVEI FORSKNING OG FORHOLDET TIL NY-ÅLESUND SOM LOKALSAMFUNN KONSEKVENSER SOM FØLGE AV ADKOMSTVEIEN KULTURMINNER HERUNDER SIKRINGSSONEN RUNDT DISSE VIRKNINGEN PÅ LANDSKAP HYDROLOGISKE VIRKNINGER VIRKNINGER AV STØV FRA VEIEN VIRKNINGEN PÅ FRILUFTSLIV RISIKO OG SIKKERHET VIRKNINGENE PÅ VEGETASJON OG PLANTELIV VIRKNINGEN PÅ DYRELIV OG FUGLELIV VIRVELLØSE DYR (INVERTEBRATER) FUGLELIVET PATTEDYR VEDLEGG...40 Side 3

5 1.1 Bakgrunn I 2012 ble det vedtatt en delplan for bygging av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, med tilhørende anleggsvei og trase for fiberkabel. Årsaken til at planen nå skal endres skyldes flere forhold. Under arbeidet med veien inn til forskningsområdet der instrumentparken skal ligge, gjorde forhold i terrenget at det måtte gjøres mindre endringer i traseen. Dette er nå tegnet inn i det oppdaterte delplankartet som legges ut på høring. I den vedtatte planen er det også lagt inn et bestemmelsesområde for nedgraving av fiberkabel. Da UNINETT var i Ny-Ålesund i 2013 viste det seg at det ikke var mulig å bore kabelen inn på land nordvest for Brandallaguna, der det var planlagt. I samråd med Sysselmannen etablerte derfor UNINETT landtak for fiberkabel lagt på østenden av Brandallaguna. Dette betyr at bestemmelsesområde for fiberkabel også måtte endret. I tillegg er det lagt inn et nytt arealformål (bruk og vern av sjø og vassdrag), etter ønske fra Sysselmannen. Dette ligger under bestemmelsesområde for fiberkabel i delplankartet. Delplanområdet er også utvidet med et område i øst for å få med hele området som blir berørt av fiberkabelen innenfor delplanområdet. Etter ønske fra flere institusjoner som driver forskning i Ny-Ålesund ønskes det også å legge inn et nytt forskningsområde for å få plass til ei bu for lysømfintlige instrumenter. Statens kartverk (Kartverket) etablerte i 1993 sitt geodetiske observatorium i Ny-Ålesund. Forventet levetid på antenne er 20 år. Byggetid for nye antenner er fem år. I ytterligere tre år er det nødvendig med overlapp med gammel antenne for å ivareta tidsseriene. Observatoriet med tilhørende instrumenter er i dag plassert ved siden av flystripa i Ny-Ålesund. Plasseringen gjør en utvidelse og oppgradering vanskelig. Observatoriet må utvides og oppgraderes som følge av nye krav, internasjonale krav og standarder. Videre vil denne utvidelsen og oppgraderingen etter hvert også komme i konflikt med luftfartsmyndighetenes krav til flysikkerhet m.v. Et område vest for Brandallagunen ble etter undersøkelser av grunnforholdene, horisont, avstand til forstyrrende aktivitet på flyplassen og i Ny-Ålesund, valgt som lokalitet for ny instrumentpark. Kartverkets eksisterende observatoriebygg, GNSS-utstyr, gravimeter, lagerbygg og leilighet vil forbli på dagens lokalitet på Hamnerabben. Lokaliseringen ble nøye vurdert, og alternativet oppgradering av det eksisterende anlegget samt lokalisering innenfor områdene avsatt til byggeområder og forskningsområde i arealplan for Ny-Ålesund ble vurdert tidligere i prosessen som resulterte i den vedtatte delplanen fra Ved vurdering av lokalisering tok Kartverket bl.a. hensyn til at ny instrumentpark må ligge utenfor sikkerhetssonen (faresone på delplankartet) til Andøya Rakettskytefelt (SvalRak). Dagens observatorium er lokalisert helt inntil flystripen i Ny-Ålesund og kan være en fare for flysikkerheten. Vurderinger gjort av Det Norske Veritas (DNV) viste at dagens antenne utgjør nær halvparten av risikobildet med hensyn til flysikkerheten. Stedet har også liten plass for nye tekniske installasjoner, jf. illustrasjonen i figur 1. Analysene viser at en utvidelse på Figur 1. Den eksisterende antenne står 75 m fra senterlinjen på flystripen. Side 4

6 nåværende lokalitet vil utgjøre en så stor risiko for flysikkerheten at Luftfartstilsynet vil vurdere å stenge flyplassdriften på Hamnerabben, jf. bl.a. tilsynets uttalelse den 15. juli Videre ble Knudsenryggen vurdert som en mulig lokalisering. Undersøkelsene gjort av DNV viser at høyeste punkt på antenne vil være ca. 8 meter over og 1,3 kilometer fra rullebanenivå, og utgjør derfor mindre fare enn lokalisering på Hamnerabben. Et viktig moment for etablering av nye antenner ved Brandallagunen var muligheten for fri sikt mot himmelen. Høye fjell vil skjerme for mulighetene til å observere til lavtliggende kilder (kvasarer) og dermed begrense datatilfanget. De bratte fjellsidene på store deler av Svalbard gjør at det er svært vanskelig å finne egnede steder for plassering av slike observatorier. VLBI2010-standarden anbefaler ikke en dårligere horisont enn 5 0 i minst 95 % av horisonten. Det er ingen lokalitet innen områdene regulert til byggeområder i Ny-Ålesund som kan tilfredsstille dette kravet. Illustrasjonene i figur 2 viser hvilke områder i Ny-Ålesunds arealplanområde som skjermes for lave observasjoner på grunn av fjellene i syd. For å få en klar illustrasjon er skjermingene skravert for de høyeste toppene i fjellmassivet i syd. Det viser at man kan observere ned mot 12 0 på Hamnerabben der eksisterende antenne er plassert, videre ved Brandallagunen, i strandsonene i havneområdet for Ny- Ålesund og på Gluudneset. Av disse ble det vurdert at Gluudneset elvedeltaområde er uegnet bl.a. på grunn av grunn-forholdene og hensynet til å bevare en svært sårbar hydrologi. Havneområdet i Ny- Ålesund er uegnet på grunn av mye radiostøy og forstyrrelser fra ferdsel både på land og sjø. Området ved eksisterende antenne er usikkert i et langsiktig perspektiv på grunn av flysikkerhetsbestemmelser og det gjør at området vest for Brandallagunen framstår som den eneste mulige plassering av en ny geodetisk instrumentpark. Illustrasjonen viser hvilke områder som blir skjermet av de høyeste fjellene rundt Ny-Ålesund med en vinkel på 12 0 over horisonten. De skraverte grønne feltene viser skjermingen fra disse fjellene. Dess mørkere grønnfarge, jo fler fjell som skjermer. Ved 12 0 går eksisterende og ny stasjon klar av de høyest ragende fjell. Figur 2. Skyggekart i forhold til fri sikt mot 12 over horisonten Side 5

7 Figur 3. Skyggekart i forhold til fri sikt mot 11 over horisonten Illustrasjonen over (figur 3) viser hvilke områder som blir skjermet av fjellene ved en vinkel på Dette viser hvor avgjørende en god horisont har for plassering av nye antenner. Videre viser illustrasjonene i forhold til hverandre hvor stort utslag bare en enkel grad gir. Illustrasjonene er generert fra 3D modeller utført av ekstern konsulent (Rambøll Mapping). Illustrasjonene viser at plasseringen ved Brandallagunen vil gi tilsvarende observasjonsforhold som ved dages plassering. Et ytterligere moment er at det i og nær de bebygde sentrumsområdene i Ny-Ålesund brukes en rekke samfunnskritiske kommunikasjonssystemer i dag, som for eksempel samband mellom fly og flytårn, VHFradio for ansatte i Kings Bay AS, skredsøkere, GPS, og satellittelefon i krisesituasjoner. Bruk av mikrobølgeovn, fjernkontroll for TV, trådløse telefoner m.m. vil det være vanskelig å sette begrensninger for. Radiostøy fra cruiseskip og fiskefartøy er et økende problem. Likeså er det økende antall cruiseturister som forventer dekning for sine mobil- eller smarttelefoner. Radiolinken mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen utgjør også et problem. Med redundant fiberoptisk kabel (2 sløyfer) som er lagt mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund, blir dette problemet borte. For at resultatene fra målinger utført ved observatoriet skal bli best mulig, er det nødvendig med mest mulig radiostillhet. Instrumentpark måtte derfor lokaliseres i et område med minst mulig radiostøy. I illustrasjonene i figurene 2 og 3 er sentrum i Ny-Ålesund skravert (grå skravur) for å indikere at dette er et ikke egnet området pga. radiostøy. Kartverket ser liten mulighet for å skjerme seg mot radiostøy utover å begrense bruken av radiosendere som brukes i Ny-Ålesund i dag. Vi viser også til at radiostillhet ble innført i en radius på 20 km rundt Ny- Ålesund, i etterkant av at eksisterende anlegg ble operativt. Kravet om radiostillhet framgår av vedtak og konsesjoner gitt av Post- og teletilsynet. Sentrumsområdene i Ny-Ålesund ble derfor ansett som lite egnet for lokalisering av geodetiske instrumenter. Selv med en lokalisering ved Brandallagunen vil radiokommunikasjon til og fra Ny-Ålesund kunne forstyrre målingene. NySMAC har utarbeidet en frekvensoversikt for den øvrige virksomheten i Ny- Ålesund. Frekvensoversikten vedlikeholdes av Kings Bay AS og må respekteres for at målingene med VLBI skal bli minst mulig forstyrret. Side 6

8 De geodetiske instrumentene er dessuten svært følsomme for bevegelser i grunnen. Med krav til presisjonsmålinger på millimeternivå, vil 1 mm støy være altfor mye. Tungtransport som passerer stasjonen vil kunne gi feil i opp til 3 mm i høydebestemmelsene. Aktivitet som gir sprekker i grunnen og vanninntrenging, kan gi endringer i antennes posisjon. Erfaring viser at sprengning for bygging av for eksempel marinlaboratoriet kan ha virket inn på målingene fra dagens lokalisering. Antennene måtte av hensyn til presisjonsnivået være fundamentert mot fjell for å sikre stabiliteten for meget nøyaktige observasjoner. Det ble gjennomført seismiske undersøkelser sommeren 2009 og grunnboringer vinteren Disse boringene viser bl.a. at de alternative lokaliseringene ikke har stabile masser, eller at det er for langt ned til disse (over 12 meter). Ved Brandallagunen er det på den aktuelle lokaliseringen fra 1,2 til mer en 12 meter ned til fast fjell. På de steder det er 12 meter ned til fast fjell eller mer vil fundamenteringen måtte være forankret under havnivå. Den valgte lokaliseringen ligger innenfor arealplan for Ny-Ålesund vedtatt av Sysselmannen den 16. februar Instrumentparken og adkomstvei til anlegget m.v. er tenkt plassert i et område avsatt til kultur-, natur- og friluftsområde (KNF-område), jf. sml. 49 tredje ledd nr i de utfyllende bestemmelsene til arealplanen er det stilt krav om utarbeiding av delplan ved etablering av større tiltak i KNF-områdene, jf. sml. 49 sjette ledd bokstav a. Ifølge arealplanens bestemmelse i 6.2 skal delplanen avgrenses til området der tiltaket skal utføres. Ny lokalisering er ca. 1,5 km nord fra det nåværende anlegg. Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium vil etter dette gå foran arealplan for Ny-Ålesund i det aktuelle område. Arealplan for Ny-Ålesund vil fortsatt være gjeldende for området. Ved revisjon av arealplanen anses det som naturlig at delplanen innarbeides, jf. sml. 49 andre ledd. Nærmere informasjon om virksomheten ved Kartverks geodetiske observatorium i Ny-Ålesund finnes i konsekvensutredningen, og begrunnelsen for valget av lokaliseringen ved Brandallagunen er nærmere beskrevet i utredningen. 1.1 Background (UK) The Norwegian Mapping Authority (NMA) established its geodetic observatory at Ny-Ålesund in In 2012, a new plan for the Geodetic Observatory was confirmed by the Governor. The reason the plan is now being revised is because of several circumstances. During construction of the road to the instrument area, ground conditions made it necessary to move the road a few meters in some places. When UNINETT was in Ny-Ålesund in 2013 to drill the cable ashore, the area reserved for the fiber optic cable was found to be unsuitable for drilling. It was therefore necessary to move the route of the fiber optic cable to east of Brandallaguna, and expand the borders of the sub-plan in the east. Kings Bay AS also wishes to put up a small hut for light sensitive instruments, in cooperation with several members of the scientific community in Ny-Ålesund. The expected working life of the antenna is 20 years. Construction time for new antennas is five years. An overlap with the old antenna is necessary for a further three years in order to safeguard the time series. At present, the observatory and its associated instruments are positioned alongside the runway in Ny-Ålesund. That location makes expansion and upgrading difficult. The observatory needed to be expanded and upgraded as a result of new demands, international requirements and standards. Furthermore, this expansion and upgrading will eventually come into conflict with the requirements of the Norwegian aviation authorities for air safety and so forth. Side 7

9 Following investigations of ground conditions, horizon, and distance from disruptive activities at the airport and in Ny-Ålesund, an area west of Brandallagunen (Brandal Lagoon) has been selected as the site for a new instrument park. The NMA s existing observatory building, GNSS equipment, gravimeter, warehouse and flat will remain in the present location at Hamnerabben. Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium The NMA would observe that the siting has been carefully assessed, and the options of upgrading the existing facility or a site within the areas allocated for construction and research in the land use plan for Ny-Ålesund have been assessed earlier in the process. When evaluating the location, the NMA has had to take account of such considerations as the need to site a new instrument park outside the security zone (hazard zone on the sub-plan map) for the Andøya rocket launch site (SvalRak). Figure 1. The existing antenna stands 75 metres from the centre line of the runway. Today s observatory is located right next to the runway in Ny-Ålesund and could pose a threat to air safety. Assessments by Det Norske Veritas (DNV) show that the present antenna accounts for almost half the air-safety risk picture. The site also has little space for new technical installations. See the illustration in figure 1. These analyses show that an expansion in the present location will present such a substantial risk to air safety that the Norwegian Civil Aviation Authority would consider ceasing airport operation at Hamnerabben. See, for instance, the authority s statement of 15 July Knudsenryggen has also been assessed as a possible site. Surveys conducted by DNV show that the highest point of the antennas would be roughly eight metres above and 1.3 kilometres from the runway level, and accordingly poses a smaller risk than the Hamnerabben site. An important consideration for establishing new antennas at Brandallagunen is the opportunity for a clear horizon. High mountains would prevent observation of sources (quasars) located low in the heavens, and thereby limit the scope of the data. The steep mountainsides in many parts of Svalbard make it very difficult to find suitable locations for such observatories. The 2010 standard for very long baseline interferometry (VLBI) recommends that the obstructed horizon should not be more than 5 over at least 95 per cent of the horizon. None of the locations zoned for construction in Ny Ålesund can satisfy that requirement. The illustrations in figure 2 show the areas covered by the Ny-Ålesund land use plan where low-level observations are curtailed by the mountains to the south. In order to provide a clear illustration, the barriers are shaded for the highest peaks in the southern mountains. This shows that it is possible to observe down to 12 at Hamnerabben, where the existing antenna is located, at Brandallagunen, in the shore zone of the Ny-Ålesund harbour area and at Gluudneset. Of these, the Gluudneset river delta area is unsuitable in part because of the ground conditions and the need to preserve a very vulnerable hydrology. The harbour area in Ny-Ålesund is unsuitable because of much radio noise and disruption from travel both on land and at sea. The area by the existing antenna is inappropriate in a long-term perspective because of air safety regulations. This makes the site west of Brandallagunen the only possible location for a new geodetic instrument park. Side 8

10 Figure 2. Map showing clear visibility at 12 above the horizon in the Ny-Ålesund plan area. The figure shows where visibility is curtailed by the highest mountains around Ny-Ålesund to an angle of 12 above the horizon. The green shaded areas show the obstacles presented by these heights. The darker the green, the more the mountains block visibility. At 12, the new and the existing stations escape the highest peaks. Figure 3 shows which areas are blocked by mountains at an angle of 11 C. This shows how crucial a good horizon is for positioning new antenna. Furthermore, comparing the figures with each other shows how much of an effect a single degree can have. The figures have been generated from three-dimensional Figure 3. Map showing clear visibility at 12 above the horizon in the Ny-Ålesund plan area. Side 9

11 models prepared by an external consultant (Rambøll Mapping). These figures show that a location near Brandallagunen will provide similar observational conditions as the present site. A further consideration is that a number of socially critical communication systems are currently used in and close to the centre of Ny-Ålesund, such as communication between aircraft and control tower, VHF radio for employees of Kings Bay AS, avalanche detectors, GPS and satellite phones for emergencies. It would be difficult to impose restrictions on using microwave ovens, TV remote controls, cordless phones and so forth. Radio noise from cruise liners and fishing vessels is a growing problem. So are the increasing numbers of cruise passengers who expect coverage for their mobiles or smartphones. The radio link between Ny-Ålesund and Longyearbyen also poses a problem which would be eliminated if redundant fibreoptic cables (two loops) were installed between these two settlements. The greatest possible radio silence is desirable to ensure optimum results from measurements at the observatory. As a result, the instrument park should be located in an area with a minimum of radio noise. Central Ny-Ålesund is shown in figures 2 and 3 by a grey shading to indicate that radio noise makes this an unsuitable are. The NMA sees little opportunity to protect itself from radio noise other than to limit the use of the radio transmitters found in Ny-Ålesund. It also notes that radio silence was introduced in a radius of 20 kilometres around Ny-Ålesund after the existing facility became operational. The requirement for radio silence is enshrined in decisions and licences issued by the Norwegian Post and Telecommunications Authority. The central parts of Ny-Ålesund are accordingly regarded as unsuitable for the installation of geodetic instruments. Even with a site at Brandallagunen, radio communication to and from Ny-Ålesund could interfere with measurements. NySMAC has accordingly prepared a frequency overview for other activities in the settlement. This is maintained by Kings Bay AS and must be respected in order to minimise interference with VLBI measurements. The geodetic instruments are also very sensitive to movements in the ground. With measurement tolerances at the millimetric level, even one millimetre of noise would be far too much. Heavy vehicles passing the site could give errors of up to three millimetres in height determination. Activity which causes fracturing of the ground and water intrusion could causes changes in antenna position. Experience shows that blasting to build the marine laboratory, for example, could have affected measurements from today s location. To ensure the required level of precision, the antennas must be founded on bedrock to provide stability for extremely accurate observations. Seismic surveys were conducted in the summer of 2009 and shallow drilling in the winter of Among other results, the drilling shows that the alternative sites either lack stable bedrock or this is too far down (more than 12 metres). Bedrock is 1.2 to 12 metres down at the relevant Brandallagunen site. In those places where bedrock is 12 metres or more down, the foundations will have to be anchored below sea level. The chosen site lies within the land use plan for Ny-Ålesund adopted by the governor of Svalbard on 16 February It is proposed to place the instrument park, the access road to the facility and so forth in an area zoned for cultural heritage, wildlife and recreational (KNF). See section 49, sub-section 3, paragraph three of the Svalbard Environmental Act. Section 6.2 in the supplementary provisions for the land use plan requires the preparation of a sub-plan when undertaking major activities in KNF areas. See section 49, sub-section 7a of the Svalbard Environmental Act. According to section 6.2 of the land use plan, the sub-plan must be limited to the area in which the activity is to be conducted. The new location is about 1.5 kilometres from the present facility. The sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory will hereafter take precedence over the land use plan for Ny-Ålesund in the relevant area. However, the land use plan will continue to apply to the area. It Side 10

12 is considered natural for the sub-plan to be incorporated in the land use plan when the latter is revised. See section 49, sub-section 2 of the Svalbard Environmental Act. More detailed information on activities at the NMA s geodetic observatory in Ny-Ålesund can be found in the impact assessment, and justifications for the choice of the Brandallagunen site are described in greater detail in the assessment. The NMA also refers to the Supplementary information for the environmental impact assessment submitted to the governor of Svalbard in March Formålet med delplanen Formålet med delplanen da den ble vedtatt i 2012 var å fastlegge rammene for utvidelse av det geodetiske observatorium, gjennom etablering av en ny instrumentpark som bl.a. omfatter plassering av nye antenner med tilhørende teknisk infrastruktur, samt vei og bro til anlegget. Vedtatt plan fra 2012 kan finnes på Her finnes også delplanen som nå ligger på høring med endringer. Formålet med å legge delplanen ut på nytt, er å få inn endringer som har tvunget seg fram underveis i arbeidet som har pågått innenfor delplanområdet. I delplanen er nytt område omtalt som instrumentpark ev. som antennene. Området eies av Kings Bay AS. Kartverket vil leie området, men eie de tekniske installasjonene og tilhørende bygninger. Kartverket vil ha ansvaret for vedlikehold av adkomstvei, broen over Bayelva og for at løpet til Mørebekken verken endres eller tilstoppes som følge av passeringen. Dette hvis ikke annet avtales med Kings Bay AS. Planområdet er skissert i figur 4. Figur 4. Området hvor tiltaket skal gjennomføres Side 11

13 1.2 Purpose of the sub-plan (UK) The sub-plan when it was approved in 2012 was intended to specify the framework for expanding the geodetic observatory by establishing a new instrument park, which includes installing new antennas with associated technical infrastructure as well as a road and bridge to the facility. That plan description utilized the plan maps of September the 25 th and provisions of September the 25 th and the approved plan can be found here: The reason the plan is being revised, is to show the changes that has had to be made during road construction and drilling of the fiber optic cable. In the sub-plan, the new area is described as the instrument park or the antennas. The site is owned by Kings Bay. The NMA will lease the site, but will own the technical installations and associated buildings. Responsibility for maintaining the access road and the bridge over the Bayelva River will rest with the NMA, which will also be responsible for ensuring that the course of the Mørebekken stream is not changed or blocked by the crossing. Unless otherwise agreed with Kings Bay AS. The plan area is indicated in figure 4. Figure 4. The area where the development is planned Side 12

14 2 Beskrivelse av de planlagte tiltakene og planens arealformål mv. 2.1 Fellesbestemmelser I kapittel 1.2 er det vist til at delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium etter dette vil gå foran arealplan for Ny-Ålesund i det aktuelle område. På den andre siden vil bestemmelsene for arealplan for Ny-Ålesund fortsatt være gjeldende for området. Bestemmelsen i 1.1 til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium tar for seg rangforholdet mellom disse to planene. De tiltak som planlegges i delplanområdet vil føre til inngrep i vegetasjonsdekket, jf. også kapitlene 2.2, 2.3 og 4. Bestemmelsen i 1.2 gir derfor regler for håndteringen av vegetasjonsdekket under bygging av tiltakene, samt gjennomføring av revegetering. Figur 5. Idéskisse instrumentpark Forskning er den viktigste forutsetning for dagens virksomhet i Ny-Ålesund. Ny lokalisering av Ny- Ålesund geodetiske observatorium skal ikke være til hinder for annen virksomhet, samtidig skal heller ikke annen forskningsvirksomhet være til hinder for Kartverkets aktivitet. Bestemmelsen i 1.3 regulerer dette samspillet. 2.2 Hytteområder Eksisterende hytter er på plankartet regulert til hytteområder iht. sml. 49 tredje ledd nr. 2. Vedlikehold av de eksiterende hytter som ikke fører til endring av fasadene vil ikke kreve tillatelse fra Riksantikvaren for dette. Tiltak som ligger innenfor båndleggingssoner rundt automatisk fredet kulturminner krever imidlertid tillatelse fra Sysselmannen før de kan igangsettes. Det vises her til bestemmelsene i 2 med retningslinje. 2.3 Kulturminne-, natur- og friluftsområder Store deler av delplanområdet er kulturminne-, natur og friluftsområde iht. sml. 49 tredje ledd nr. 3. Disse arealer har tilsvarende formål i arealplan for Ny-Ålesund av 16. februar Forholdet mellom de to planene er omhandlet i bestemmelsen i 1.3. Bestemmelsene til arealplanen i 6 med retningslinjer gjelder derfor i sin helhet for delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium, jf. også 3. I tillegg vises til kapittel Båndleggingssone rundt automatisk fredet kulturminne. 2.4 Forskningsområde med tilhørende anlegg Forskningsområde F1: Vest for Brandallagunen på delplankartet er et område regulert til forskning, jf. sml. 49 tredje ledd nr. 5. I området skal det bygges to antenner på sokkel som går ca. 11 meter fra terrenget og opp til senterpunkt for feste av antenneskål. Antenneskål har en diameter på ca. 13 meter. Maksimalhøyden på antennene blir dermed ca. 19,5 meter når de er i drift. I tillegg til antenner, skal det bygges et teknisk bygg med overbygde gangveier til antennene. Det skal også settes opp et SLR (satellitt laser) instrument i forlengelsen av gangvei samt to plattformer for gravimetri. Utnyttingsgraden er satt til BYA på 900 m 2 beregnet iht. reglene i teknisk byggeforskrift 5-2 og 5-7. Parkeringsarealer inngår i det bebygde arealet. Byggehøydene er noe justert i forhold til planen som ble vedtatt i 2012 (se bestemmelsene 4). Side 13

15 Konsekvensene av lokaliseringen av forskningsområdet er nærmere beskrevet i kapittel 4.1. Regler om tiltakene innen forskningsområdet; maksimalt areal som kan bygges, høyde, plassering innen området, estetiske krav, samt tillatt bruk og krav til løsning av sanitæranlegg er det gitt bestemmelser om i 4 med retningslinjer. Bestemmelsens innhold er begrunnet med behov for areal og bruk av området. Samtidig har bestemmelsen til formål å gjøre effekten av tiltakets fjernvirkning minst mulig. Bestemmelsen skal også sikre at forurensing fra tiltaket tilfredsstiller King Bay AS retningslinjer. Bestemmelsen inneholder også krav til innholdet i melding om tiltaket iht. sml. 58. Dette dels som en påminnelse om kravene til slik melding, bl.a. kravet om utarbeiding av situasjonsplan, og dels for å konkretisere disse kravene for disse konkrete tiltakene. Illustrasjonsplan av plassering av bygg og div. instrumenter framgår av figur 14. I byggeperioden vil forskningsområdet bli brukt som midlertidig anleggsområde. Det er bl.a. blitt satt opp anleggsrigg. Figur 6 Illustrasjonen viser stasjonsområdet med de nye høydene som er tatt inn i bestemmelsene. Side 14

16 Figur 7 Illustrasjonen viser stasjonsområdet med høydene vedtatt i Forskningsområde F2: Nord for veien fra flyplassen til forskningsområde F1 ligger et mindre forskningsområde hvor Kings Bay AS ønsker å sette opp ei bu for lysømfintlige instrumenter. Bestemmelse 4.1 regulerer bygging, utforming og bruk av forskningsområde F2. Det gjøres allerede en rekke målinger i Ny-Ålesund med instrumenter som krever mørke for å få optimale resultater. Disse har blant annet vært plassert på tak av bygg rundt omkring i byen. Gjennom årene har Ny-Ålesund utviklet seg i aktivitet, og på grunn av sikkerhet i mørketida er det nå godt med belysning i sentrum av Ny-Ålesund. Dette går igjen ut over målingene til de lysømfintlige instrumentene. Flere land og institusjoner har uttrykt et ønske om å få plassere enkelte av de eksisterende instrumentene, samt en del nye på et sted der lysforurensning fra by og flyplass er minimal. I tillegg krever instrumentene vidt utsyn mot nattehimmelen, slik at ikke fjell og bygg hindrer sikt. Det er også en forutsetning at det er strøm og internett i bua. Det finnes i dag ingen andre steder enn ved veien til Brandal som oppfyller alle disse kriteriene. Bua blir liggende langt nok borte fra byen til å ikke blir påvirket av lysforurensning. I tillegg er strøm og nett lett tilgjengelig. Dette er gravd ned i veien, og kan lett føres inn i bua, som blir liggende tett opptil vei. Bua blir liggende på ei slette med god avstand til fjellskyggen i sør og vest. Bua blir liggende ca 1,5 meter fra vei, innenfor det som nå brukes som midlertidig anleggsområde. Nå ligger det en møteplass her, men den vil bli fjernet etter at anleggsarbeidet på Brandal er ferdig. Undergrunnen her er stein, uten vegetasjon. Operasjonen av bua vil bli fjernstyrt fra Ny-Ålesund, og vil generere lite trafikk på veien. I de tilfellene man må ut for å se til instrumentene, skal det parkeres direkte på vei, og det er ikke planlagt parkeringsplass ved bua. Bua vil stå på pæler i tundraen. Side 15

17 2.5 Viktig ledd i kommunikasjonssystemet - adkomstvei Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Formålet viktige ledd i kommunikasjonssystemet adkomstvei iht. sml. 49 tredje ledd nr. 6 innebærer bygging av vei på ca meter. Veien er nå anlagt, men traseen er noe endret i forhold til det som ble vedtatt i Bro over Bayelva er bygget som planlagt over en kløft ca. 170 meter nedenfor dagens gangbro. Videre passerer veien Mørebekken og fortsetter nordover før den ender opp ved det foreslåtte området for ny instrumentpark vest for Brandallagunen. Veien svinger i en bue mot øst ved vannene på Knudsenheia. Veiens maksimale stigning er på 10,2 %. Årsaken til at traseen for veien ble endret, er at det i anleggsperioden i 2013 viste seg at deler av terrenget der veien skulle legges var svært fuktig store deler av året. Dersom veien hadde blitt lagt på disse stedene, ville det kreve mer omfattende grunnforberedelser, noe som igjen hadde ført til større fyllinger og inngrep i naturen enn nødvendig. Veien ble på disse stedene flyttet for å unngå de fuktigste områdene. I forbindelse med planarbeidet i 2012 ble det utarbeidet en tilleggsrapport (vedlagt) om traséens konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv av NINA. 1 Her ble det lagt vekt på at traseen må følge terrenget for å ha minst mulig innvirkning på landskapet. Flyttingen av veien har bidratt til at den nå ligger fint i terrenget, uten store skjæringer og inngrep i landskapet. I rapporten pekes det også på at den viktigste verdien på strekningen er fuglelivet ved vannene på Knudsenheia, og at fuglelivet kan påvirkes negativt av anleggsarbeid og trafikk på veien. Slik veien ligger nå, er den mellom 3 og 16 meter lenger unna vannene enn veien opprinnelig var tegnet inn, og omleggingen av veien har derfor ikke hatt ytterligere negative konsekvenser for denne verdien. I planen som ble vedtatt i 2012 er veien tegnet inn med en bredde på 4 meter. Veien som nå er bygget har opptil 5 meter bredde enkelte steder, da særlig i skråninger og krappe svinger. Det er særlig i anleggsperioden at det er behov for ekstra bredde her. Vi har også erfart i senere tid (etter at konsekvensutredningen ble utarbeidet) behovet eller muligheten for at disse enkeltutvidelsene ble permanente slik at Kings Bay mobil kranbil kan benytte veien også etter anleggsperioden, hvis større mekanisk feil oppstår på nye antenner i fremtiden. Kings Bay mobile kranbil har en hjulbredde på 3,8 meter. Ferdsel på adkomstvei vil være lysregulert. Lysreguleringen skal styres fra flytårnet på Hamnerabben, slik at trafikk på adkomstvegen ikke fører til blending av flyginger. Bommen ved brua over Bayelva skal hindre uønsket motorisert ferdsel, jf. eget punktsymbol på plankartet. Veien bygges med enkel bredde, slik at to kjøretøyer kun kan møtes på 2 møteplasser på strekningen. Møteplassene framgår av også av delplankartet. Skjæringer og fyllinger er utført på en slik måte at inngrepene er minimalisert. Veien er skjært inn i terrenget, og massene i veifyllinger. Sideskjæringene har slak vinkel slik at man på vinteren i størst mulig grad oppnår at den kryssende vinden kan blåse rent det meste av tverrprofilet for snø uten å skape for mye turbulens og snøfonner. Veien går forbi et forskningsfelt på vestsiden, og passerer gjennom sikringssonen til kulturminnet som er angitt på delplankartet som K1. Veien svinger så i en bue mot øst ved vannene på Knudsenheia. Veien skal ha toppdekke og vedlikeholdsgrus som har lite innehold av finstoff for å redusere spredningen av støv. Veien skal i anleggsperioden vannes for å hindre støv fra bil- og anleggstrafikk. Videre er veien drenert slik at mest mulig naturlig vanntransport i jordsmonnet i området blir opprettholdt. 1 NINA Minirapport Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny Ålesund, Svalbard. Konsekvenser for landskap, vegetasjon og dyreliv. Tilleggsutredning for ny, alternativ veitrase, Side 16

18 Figur 8 Kartet viser forskjellene i gammel og ny trase. Side 17

19 Bro over Bayelva er bygget over en kløft ca. 170 meter nedenfor dagens gangbro. Dette var det beste punktet for å gi fundamentene til broen god forankring til fjell. Videre passerer veien Mørebekken og fortsetter nordover før den ender opp ved området for ny instrumentpark vest for Brandallagunen. Der Mørebekken krysses er bekkebredden ca meter. Et rør er lagt inn mot vertikalsiden på nordsiden av kryssingen. Et større rør er lagt i midten av dagens bekkeleie, med to mindre rør ved siden av det store røret. Deretter går veien nordover og treffer ryggen i terrenget på nordsiden av bekken. Veien går deretter innover flaten rett nord og svinger nordøstover langsetter en ny rygg i retning Brandallagunen. Ved kulturminne K7 svinger veien i østlig retning for å øke avstanden til vannene på Knudsenheia. Denne avstanden er nå noe større enn det den vedtatte delplanen fra 2012 viser. Veien svinger i utkanten av sikringssonen til kulturminne K 8 i nordlig retning mot Branddallagunen. Veien er bygget med enkel bredde. Etter behov er det gravet grunne dreneringsgrøfter langs mesteparten av traseen, på den ene eller begge sidene av veien. Bærelaget er centimeter tykt, og litt tykkere i de våteste partiene. Massen som skal brukes i bærelaget er hentet fra fastlandet. Der er også lagt ned trekkerør for strøm- og signalkabler. Figur 9. Tverrprofil av veikropp. Side 18

20 Figur 10. Tverrprofil ved Mørebekken Figur 11. Tverrprofil brokar Bayelva Side 19

21 Dimensjoner på veien er styrt av behov i anleggs- og monteringsfasen når de store antenneelementene og andre byggematerialer skal transporteres inn fra kaia i Ny-Ålesund og ned til nytt område for instrumentpark. Når nye instrumenter er satt i drift er behovet for adkomstvei knyttet til drift og vedlikehold av anlegget. Endelig veibredde skal da være 3 meter med 0,5 meter veiskuldre, men med en bredde på opptil 5 meter i skråninger og krappe svinger. Det er normalt ikke behov for vinteråpen vei når området er tatt i bruk. Vinterbrøyting er tenkt kun ved spesielle behov. Ferdsel til og fra instrumentparken vil skje med snøscooter, beltevogn, eller tilsvarende egnet kjøretøy på snødekt mark. Det vil ikke være behov for daglig trafikk ut til området når det er satt i normal drift. Ved driftsstans og krevende vedlikehold kan det bli noe mer kjøring og årsgjennomsnittet er derfor satt til 2-4 bevegelser per dag. Konsekvensene av adkomstveien, bygging av bro og kryssing av Mørebekken er nærmere beskrevet under kapittel 4.2. Bestemmelsen i 5 stiller krav om maksimalbredde på veien, og til skånsom bygging av veien, bru over Bayelva og kryssing av Mørebekken for å gjøre fjernvirkningen og innvirkningen på området som følge av tiltakene minst mulig. Maksimal veibredde er satt til 4 meter, med unntak av to møteplasser, samt krappe svinger. 2.6 Spesialområder, herunder fareområder I delplanområdet er det fire spesialområder, herunder fareområder. Slike områder er hjemlet i sml. 49 tredje ledd nr. 7. Spesialområder kan betraktes som en samlebestemmelse hvor ytterligere spesifikasjon i praksis vil være nødvendig, selv om det ikke stilles krav om det i loven, jf. Miljøverndepartementets veileder om arealplanlegging og konsekvensutredninger i planområdene på Svalbard fra november 2007 side Fareområde for skytesektor Virksomheten ved Andøya Rakettskytefelt SvalRak innebærer utskyting av ulike raktetter i forskningssammenheng. Faresonen som er regulert i delplanen har til hensikt å sikre at ferdselen til Ny- Ålesund geodetiske observatorium skjer i innenfor forsvarlige rammer. Dette er avspeilet i delplanens bestemmelse i 7.1. Videre vil bestemmelsene til arealplan for Ny-Ålesund i 3.1 og 7.2 også være gjeldende for Andøya Rakettskytefelt SvalRak, jf. bestemmelsen til delplanen i Sikringssone rundt forskningsanlegg I og med at måleinstrumentene er svært sensitive for utstråling fra radioutstyr, er det regulert en sikringssone rundt instrumentparken i delplanområdet, jf. kap Sikringssonen innebærer en restriksjon for bruk av radio. Ferdsel i området rammes i utgangspunktet ikke av sikringssonen. Ved broa over Bayelva (der bom vil bli oppsatt) vil et skilt med oppfordring om å slå av radiosendere bli satt opp. På delplankartet er sikringssonen avsatt fra midten av instrument området og fram til høydedragene langs Mørebekken og utløpet av Bayelva. Sikringssonen er på ca 900 meter. Med bakgrunn i dette er det i bestemmelsen til delplanen 7.2 med retningslinjer vist til at all ferdsel i området skal ta hensyn til virksomheten til Ny-Ålesund geodetiske obeservatorium. I nødssituasjoner er det av hensyn til sikkerheten tillatt med radiosamband. Side 20

22 2.6.3 Sikringssone rundt radionavigasjonsinstrument Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Flyplassen i Ny-Ålesund er underlagt en rekke krav til sikkerhet. Sikringssonen knytter seg til radionavigasjonsutstyret på flyplassen på Hamnerabben. I delplanens bestemmelse i 7.3 er det vist til bestemmelsen i 9.7 til arealplan for Ny-Ålesund som fortsatt skal gjelder for sikringssonen Båndleggingssone rundt automatisk fredet kulturminne Faste kulturminner fra før 1. januar 1946 er automatisk fredet, jf. sml. 39 første ledd bokstav a. til faste automatisk fredet kulturminner hører en sikringssone på 100 meter i alle retninger rundt den synlige eller kjente ytterkant på kulturminnet, jf. sml. 39 tredje ledd. Båndleggingssonene rundt de automatisk fredet kulturminner i delplanområdet er vist iht. kravet i sml. 39 tredje ledd. I bestemmelsen i 7.4 til delplanen er det vist til at bestemmelsene og retningslinjene til arealplan for Ny-Ålesund i 6.3 og 6.5 også gjelder for delplanen. I 2012 etter at deplanen ble vedtatt, ble det utført arkeologiske registreringer innenfor delplanområdet. Det ble da funnet flere kulturminner enn det som lå inne på delplankartet som ble vedtatt. I delplankartet som nå legges til høring er alle kjente kulturminner tatt med, også de som ble registrert i K-nummer Akeladden-ID Type Beskrivelse K Fangstlokalitet Revefelle, lem K Fangstlokalitet Revefelle, lem K Fangstlokalitet Revefelle, lem K Fangstlokalitet Revefelle, lem K Fangstlokalitet Revelem. Antagelig flyttet fra opprinnelig sted da det er kun lemmen som ligger her, ikke steiner. K Fangstlokalitet Brandalshytta K Fangstlokalitet Revefelle. Lemfelle med ca åtte steiner som tyngde. Selve lemmen er skadet og deler av borte. Spikre er ikke galvaniserte. K Fangstlokalitet Mulig revefelle. Lemfelle for fangst av rev. Svært skadet, kun noen spredte steiner og rester av trelemmen er bevart. Åtte steiner ligger spredt over et område på ca 3 m i diameter. To planker og rester av en tverrplanke. K Fangstlokalitet Revefelle. Lemfelle for fangst av rev. Kun en stein, mens store deler av selve lemmen er bevart (en relativt liten lem). Tre tverrplanker og smale sideplanker. Lemmen er ca 40 x 40 cm stor. Spikerne er ikke galvaniserte. K Fangstlokalitet Revefelle. 1 x 1 meter lem. Noen litt større stein K Fangstlokalitet Lemfelle for rev, ca. 1 x 1 meter. Det ligger 7 steiner på lemmen. K Skipsfunn Ganske godt bevart båt, noe råte i bunnen. Lengde 6,5 m, 1 95 m på det bredeste. Mulig tilhørt Arthur Oxaas som bygde Brandalhytta K Fangstlokalitet K Fangstlokalitet Lem til lemfelle for rev. Ligger nede i skråning. K Fangstlokalitet Lem til lemfelle for rev. Ligger nede i skråning. K Fangstlokalitet Revefelle, lem. Lemmen ligger utpå en pynt to meter fra en samling med stein. K Fangstlokalitet Samling på rundt 8 større stein med noen spredte plankebiter i umiddelbar nærhet. Ligger fint til på en liten høyde. K Fangstinretning Lemfelle for rev. Lemmen ligger ved siden av samling av rundt 8 stein. Det står to lekablokker ved siden av, det kan tyde på at revefellen ikke er automatisk fredet. K Fangstlokalitet Revefelle, lem. Ca. 1 x 1 meter. K Fangstlokalitet Mulig revefelle. To hauger med stein bygd opp. Noen biter med treverk. Noen knokler ligger rundt. Tabell 1 Oversikt over kulturminnene innenfor delplanområdet Side 21

23 2.7 Naturområde i sjø og vassdrag Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium I delplanområdet et det også arealer som er naturområde i sjø og vassdrag, jf. sml. 49 nr. 8. Delplanen har ingen egne bestemmelser til disse områdene. Bestemmelsene til arealplan for Ny-Ålesund i 10 gjelder imidlertid også for delplanen, jf. bestemmelsen til delplanen i Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone I forbindelse med de horisontale boringene da fiberkabelen skulle føres i land, viste det seg at grunnforholdene i strandkanten ved Marinlab og nord-vestsiden av Brandalspynten ble for utfordrende for boreteknologien som ble brukt av UNINETT. To landtak er nødvendig for å få redundans i fibernettet, og i samråd med Sysselmannen ble det derfor bestemt at begge landtakene skulle ligge på sør-østsiden av Brandallaguna. Dette har igjen ført til at traseen, og dermed bestemmelsesområdet for fiberkabel (se også 2.9 i denne planbeskrivelsen), måtte legges om. I samråd med råd fra Sysselmannen er arealformål «Bruk og vern av sjø og vassdrag» tatt med i delplankart og bestemmelser ( 6). 2.8 Midlertidig anleggsområde (juridisk flate) Delplanen inneholder areal regulert til midlertidig anleggsområde. Midlertidig anleggsområde skal brukes til lagringsplass for masser, massetak, anleggsvei og anleggsområde. Etter avsluttet anleggsperiode opphører formålet, og området ryddes og istandsettes. Midlertidig anleggsområde er en rekkefølgebestemmelse, jf. sml. 49 sjette ledd. Bestemmelsene 1.2 med retningslinjer vil være gjeldende for disse områdene, jf. kapittel 2.1. Videre er det i 7.1 gitt en egen bestemmelse om områdene. Hensikten med disse bestemmelser er å gjøre inngrepene minst mulig, og å sikre at det over tid vil være mulig å reversere inngrepene anleggsområdene vil føre til. I delplanen som ble vedtatt i 2012 var det lagt inn 4 midlertidige anleggsområder. Tre av disse er nå avsluttet, og dermed tatt ut av delplankartet. 2.9 Bestemmelsesområde fiberkabel (juridisk flate) Bestemmelsesområde fiberkabel er på samme måte som det midlertidige anleggsområdet hjemlet i sml. 49 sjette ledd. Den planlagte fiberkabelforbindelsen fra Longyearbyen til Ny-Ålesund har to landtak i Ny-Ålesund. Begge ligger på Brandalpynten. Side 22

24 Figur 12. Kartet viser beliggenheten til de to landtakene for fiberkabel. Kabelgrøft til den ene kabelen graves fra landtakene og videre sørover til et punkt ca. 450 meter nord for Kolhamnlagunen, ca 250 meter nord for utløpet av Bayelva. Her fortsetter kabelen ut i sjøen, for å tas i land ved havna i Ny-Ålesund. Graving langs strandkanten skal gjøres ved lavvann, slik at det ikke blir permanente spor i strandgrusen (jfr. Bestemmelser 8.2). Området rundt utløpet av Bayelva er i konsekvensutredningen betegnet som et potensielt hekkeområde for sandløper, og kan få økt betydning som hekkehabitat for vadere dersom fjellrevbestanden minker. Graving av kabel vi være en engangshendelse som utføres utenfor hekkesesongen, og dermed ikke vil få varige virkninger på dette hekkeområdet. Den andre kabelen skal graves fra landtaket og videre til det nordøstre hjørnet av forskningsområdet. Opprinnelig var trase for kabel tenkt å gå fra landtaket og bort til strandkanten øst for Brandalhytta (Askeladden-ID 93523) for så å krysse inn i terrenget mot nordvest og møte forskningsområdet. Fordelen med denne løsningen er at det er korteste strekning over land. Denne løsningen gjør at traseen kommer svært nær kulturminnene som ligger her (Askeladden-ID 93523, , og ). Fra stranda og opp mot forskningsområdet er det sårbar heivegetasjon. Konsekvensutredningen fra NINA fra 2011 fastslår at vegetasjonsdekket i influensområdet er sårbart for fysisk forstyrrelse, også passasje med kjøretøy, som kan føre til varige kjørespor. Ved graving av kabel her vil vegetasjonen bli skadet, og selv med revegetering vil ca 320 meter med terreng få varige skader av gravinga. I den sørøstlige delen av denne strekningen kommer det fast fjell fram i dagen. For å grave ned kabel her, blir det nødvendig å pigge seg ned i fjellet, noe Kings Bay AS ser på som lite ønskelig. Side 23

25 Sommeren 2014 var veldig tørr, noe som gjorde at vannstanden i Brandallaguna nå er meget lav. For å minimere inngrep i vegetasjon og lage permanent/langvarig skade på vegetasjon, foreslår derfor Kings Bay AS å grave kabelen gjennom Brandallaguna på det som nå er tørt land, men som i år med vanlig vannstand ligger under vann. Kabelen skal graves ca 1 meter ned i bakken, og kjørespor dekkes og jevnes til. Alle spor etter gravings vil på denne måten forsvinne når lagunen fylles igjen. Figur 13 Bilder viser vannstanden i Brandallaguna sommeren Vannet har ikke steget nevneverdig etter dette. Den grønne linja viser trase for fiberkabel. Fra lagunen ønskes det å legge kabelen i vegetasjonsdekket terreng opp til forskningsområdet. Her er en strekning på 20 meter vegetasjon berørt. I konsekvensutredningen fra NINA nevnes spesielt strandvollen i Brandallaguna som et område med høy verdi. For å legge kabelen i den foreslåtte traseen, vil det bli nødvendig å grave seg gjennom strandvollen, fra landtaket og inn i lagunen. Bredden på grøft er ca 60 cm, og 1 meter dyp. Landtaket som grøfta skal graves fra, ligger ca 1 meter over havflaten, og toppen på strandvollen er ca 2 meter over havflaten. Dette fører til at det ikke er fare for at sjøvann renner inn i Brandallaguna under arbeidet. Skaden på selve strandvollen blir minimal, ettersom det ikke er nødvendig å kjøre med gravemaskin på den. Selve skaden på strandvollen blir kun 60 cm, dvs. en skuffebredde på gravemaskinen. Slik vi ser det er dette en bedre løsning enn å legge kabelen utelukkende gjennom vegetasjonsdekket terreng, slik det opprinnelig var tenkt. Etter en sommer med normal nedbør, vil ingen spor etter graving i lagunen synes, og kun 20 meter vegetasjonsdekket terreng vil være berørt, i motsetning til 320 meter om kabeltraseen går over land hele veien. Side 24

26 I konsekvensutredning blir det påpekt at Brandallagunen har høy verdi som habitat for fugleliv med sitt mangfold av fugler og lite press fra rev. For å minske konsekvensene av tiltaket vil all graving foregå utenom hekkesesongen som er mellom 15. mai og 15. september. Graving her vil være unnagjort på en uke, og ikke føre til varige forstyrrelser av fuglelivet. Fra landtaket lengst mot nord, foreslår vi å legge fiberkabel og strøm ut mot fyrlykta på Brandalspynten. I dag er det Norsk polarinstitutt som betjener fyret på vegne av Kystverket. Fyret drives i dag av en batteribank. Etter en forespørsel fra Norsk Polarinstitutt ved Jarl. G. Pedersen, er det ønskelig å føre strøm og fiber ut til fyret. Derfor er dette strekket tatt med i delplanen. Fra forskningsområdet vil fiberkabel trekkes i nedgravde rør i veien. Området der landtak og kabelgrøften vil måtte graves er i delplanen regulert til bestemmelsesområde iht. 7.2 i delplanens bestemmelser. Videre vil bestemmelsen i 1.2 om revegetering gjelde for landtaket og kabelgrøften for fiberkabelen. 3 Planprosessen 3.1 Forhåndskonferanse og varsel om oppstart Kartverk og Sysselmannen hadde i november 2009 et møte i Longyearbyen vedrørende nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund. I e-post den 29. mars 2010 til bl.a. Sysselmannen, gav Kartverket en forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning, og informasjon om nødvendige tiltak for etablering av nytt geodetisk observatorium. Delplanen ble vedtatt i 2012, men flere forhold har ført til at planen må endres. Varsel om oppstart av arbeid med endringer av planen ble derfor sendt ut 28. juli Utredningsplikt Sysselmannen traff den 22. april 2010 følgende vedtak: «Sysselmannen vedtar at Statens kartverk skal utarbeide en særskilt konsekvensutredning for å belyse hvilke virkninger på miljøet anlegging av et nytt geodetisk observatorium ved Brandalspynten vil ha. Vedtaket er hjemlet i svalbardmiljøloven 59.» Vedtaket er begrunnet med at det planlagte tiltaket vil kunne få betydelig virkning på miljøet i planområdet. Dette fordi området var uberørt og villmarkspreget, og bygging av vei, bro og ny instrumentpark med to antenner, en satellittlaser (SLR) og tilhørende bygninger, påvirker både landskapselementer, kulturminner, flora og fauna, samt gir en reduksjon i det sammenhengende villmarkspregede området. Endringene fra den vedtatte planen er av en slik karakter at Kings Bay AS, i samråd med Sysselmannen, har vurdert det slik at det ikke er behov for en ny konsekvensutredning. Side 25

27 3.4 Kommentarer til planen juli 2014 ble det varslet om oppstart av planarbeid for endringer av delplan for nytt geodesiobservatorium i Ny-Ålesund. Frist for innkomne kommentarer ble satt til 27. august Det kom inn 7 innspill til varselet. Innspillene, samt Kings Bays kommentarer til disse er gjengitt i tabellen nedenfor. Høringspart Dato Uttalelse og kommentar Kartverket Kartverket kommenterer at kjøring med bil, snøskuter eller lignende til og fra Forskningsområde F1 vil generere en del lys på vinteren, noe som kan virke forstyrrende på instrumentene i lysbua. Særlig vil dette gjelde i anleggsperioden fram til Kartverket støtter planene om å sette opp ei lysbu, men oppfordrer til at det gjøres tiltak for å skjerme instrumenter fra uønsket lysstøy i forbindelse med nærliggende vei og stasjonsområde. Kings Bays kommentar: Frekvensen av kjøring på veien ned til stasjonsområdet vil, når anlegget kommer i drift, være så lav at det ikke vil forstyrre driften av lysbua nevneverdig. Kings Bay ser også på muligheten for tiltak for å skjerme instrumentene fra lysstøy. I 4.1 i delplanens bestemmelser er det tatt med i retningslinjene at lysbua ikke skal forstyrre Kartverkets aktivitet på Brandal. Sysselmannen Slik plangrensen fremgår av varsel vil det stå igjen en liten trekant i sjøen som ikke dekkes av arealplanen. Dette må innlemmes i delplanområdet. Liste over høringsinstanser er utdatert, og flere av instansene har nye e-postadresser. Kings Bays kommentar: Delplanområdet som legges ut på høring er nå utvidet til også å gjelde trekanten i sjøen som er en del av planområdet. Høringsinstansene der varsel om oppstart var sendt feil, ble kontaktet. De fleste hadde fått det likevel, ettersom de gamle epostkontoene hadde videresendt til riktig avsender. Norsk Polarinstitutt NP kommenter at en justering av plangrensa for ilandføring av fiberkabel synes uproblematisk. Det samme gjelder mindre justering av veitrase. NP er bekymret for at opprettelsen av ei lysbu vil være første ledd i videre utbygging langs veien, og ønsker at bua blir lagt til et mindre miljøsensitivt område. Bergmesteren på Svalbard Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Kings Bays kommentar: Opprettelsen av ei lysbu vil ikke føre til ytterligere utbygging langs veien. Det kommer klart fram i bestemmelsen til forskningsområde F1 at det innenfor området bare skal tillates ett bygg (lysbu). Instrumentene i bua skal fjernstyres fra Ny-Ålesund, og bua kommer derfor ikke til å generere mer trafikk på veien. Kings Bay har sett på alternative plasseringer av lysbu. I sentrum av Ny- Ålesund er det for mye lys. Ei lysbu er også avhengig av strøm og internett. Ved veien inn til forskningsområde F1 ligger dette allerede i veiskulder. Ellers i arealplanområdet må det graves for å legge opp strøm og nett. Dette vil skade vegetasjon, og er derfor ikke ønskelig. Instrumentene som blir stående i bua er avhengige av så mye utsyn mot himmelen som mulig. De stedene det er allerede er gravd ned strøm og nett, ligger i skyggen av fjell, og er derfor ikke egnet Ingen merknader NVE viser til innspillene som kom da delplanen var ute til offentlig ettersyn i 2012, og da særlig til at vei over Mørebekken blir lagt i bru og ikke kulvert. De viser også til at bruer og kulverter dimensjoneres tilstrekkelig til å ta hensyn til 200-årsflom og 50-års nedbørintensitet. Kings Bays kommentar: Krysningen av Mørebekken blir ikke berørt av endringene i delplanen. Kystverket Kystverket gjør oppmerksom på at alle tiltak/byggearbeider langs land og ut i sjøen må behandles etter havne- og farvannsloven. Det er Staten ved Kystverket som har ansvaret og myndighet for denne loven på Svalbard utenfor Longyearbyen arealplanområde. Avinor Veiendringen og endringen av fiberkabeltraseen får ingen uheldig radioteknisk virkning. Etableringen av to parabolantenner får heller ingen negativ radioteknisk virkning. Avinor vil ha inn en bestemmelse i reguleringsplanen om at all bruk av tårnkraner innenfor byggeområdet i anleggsperioden skal sendes Avinor for radioteknisk vurdering og godkjenning. Tabell 2. Kommentarer til varsel om oppstart av delplanarbeid i Kings Bays kommentar: Avinors krav om radioteknisk vurdering av bruk av tårnkraner innenfor delplanområdet tas inn i retningslinjene til bestemmelse 4. Side 26

28 Planen ble sendt på høring til berørte parter Frist for innkomne merknader ble satt til Det kom inn innspill fra 8 parter under høringsrunden. Innspillene, samt Kings Bays kommentarer er gjengitt i tabellen nedenfor. Høringspart Dato Uttalelse og kommentar Kartverket Ingen kommentarer til planen Sysselmannen Sysselmannen ber om at det må fremkomme hvorfor bredden på bestemmelsesområdet for fiberkabel er så bredt. Kings Bays kommentar: Bredden på bestemmelsesområdet er nå endret til en bredde på 10 meter i stedet for 25 som vist i forrige plankart. I fellesbestemmelsene ber Sysselmannen om at det henvises til svalbardmiljøloven 58, Virksomhet i planområder med godkjent plan. Det må også tas inn en setning om forbud mot ferdsel og tiltak etter at fiberkabelen er gravd ned i bestemmelse 8.2. Kings Bays kommentar: Begge delene er tatt inn i bestemmelsene til planen. Sysselmannen påpeker i angående planbeskrivelsen at innspillene som kom i planprosess for gjeldende delplan ikke er tatt med, og må innarbeides. I tillegg må illustrasjonene som viser de forskjellige byggehøydene i illustrasjonene på side 14 må byttes uti mer beskrivende figurer, samt at figuren som viser rigg/illustrasjonsplan må byttes i en med bedre oppløsning. I planbeskrivelsen bør det også tas inn et kart som viser både gammel og ny veitrase. Kings Bays kommentar: Kommentarene fra begge høringene av den allerede vedtatte planen er nå tatt inn i planbeskrivelsen. Illustrasjonene som viser forskjell i byggehøyder er byttet ut med nye, mer leselige illustrasjoner. Illustrasjonen som viser riggplanen er byttet ut med en med bedre oppløsning. Sysselmannen ber om at planbeskrivelsen inneholder en oversikt hvor det fremkommer hvilket Askeladden-nummer hvert k-nummer har, samt en kort beskrivelse av hvert kulturminne. I tillegg er kulturminner registrert etter 2012 ikke gitt eget k-nummer i plankartet. Kings Bays kommentar: Planbeskrivelsen inneholder nå en liste over hvert kulturminne med Askeladdenog k-nummer, samt beskrivelse. Ved en feil hadde ikke alle kulturminner fått k-nummer i plankartet. Dette er nå på plass. Ettersom kulturminner med k-nummer k14 til k18 ligger så tett at det ikke er hensiktsmessig å nummerere hvert enkelt, er de i kartet merket med «K14-K18». NySmac *Både UK Arctic Research Station og Netherlands Arctic Station bemerker at trafikk på veien ut til Brandal må holdes på et minimum, og at det bør vurderes å sette opp et fotosystem for å logge aktivitet på veien. I tillegg bemerker NAS at snørydding kan berøre tundraen rundt veien, og at det bør loggføres når snøen bli ryddet. Snørydding bør ikke foregå når det er grus oppe i dagen, og rydding av snø i hekketida vil tiltrekkes seg fugler som hekker i de bare områdene. Hvis dette skjer, må reirene merkes, og trafikken gå utenom. NAS bemerker videre at fot- og sykkeltrafikk vil øke innenfor delplanområdet på grunn av veien, og at dette bør frarådes. Kings Bays kommentar: Etter anleggsperioden vil veien ut til Brandalspynten være stengt med bom, slik at kun absolutt nødvendig kjøring foregår. Slik vi ser det er det mer hensiktsmessige med et bomsystem (som også eventuelt teller antall passeringer) enn et kamera. Det vil kun bli ryddet snø på veien i anleggsperioden. Etter dette vil veien holdes vinterstengt. Det blir heller ikke ryddet snø på veien når det er så lite at grusen er synlig. Når det gjelder hekkende fugler langs vei, så vil dette også kun være aktuelt i anleggsperioden. Antageligvis vil fot- og sykkeltrafikk ut til Brandal øke noe med den nye veien. Området på Brandal har i alle år vært et viktig friluftsområde for folk i Ny-Ålesund. Ved å konsentrere denne trafikken inn på opparbeidet vei i stedet for spredt utover hele området, vil man spare både vegetasjon og fugle-/dyreliv. *NAS bemerker at lysbua kommer til å bli liggende i et sensitivt område for fugl. Menneskelig aktivitet utenfor og rundt bua fra midten av juni til august må minimeres. UK ARS ber om et det ikke tillates flere installasjoner langs veien fra flyplassen til Brandalslaguna annet enn lysbua, og at ingen flere veier skal konstrueres i området. Bergmesteren på Svalbard Kings Bays kommentar: Menneskelig aktivitet rundt lysbua skal ikke forekomme i hekketida, annet enn om man må inn og gjøre helt nødvendige reparasjoner. Lysbya vil bli fjernstyrt fra Ny-Ålesund. Eventuelle andre reparasjoner/installeringer kan gjøres utenom hekkesesong. Det kan i følge kart og bestemmelser til planen ikke tillates bygging av ytterligere installasjoner eller veier i området Ingen merknader til planen. Side 27

29 Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium NVE mener tidligere innspill er godt ivaretatt, og har ingen ytterligere merknader til saken. Kystverket Har ingen merknader til planen utover det som er gitt i brev av Riksantikvaren Bemerker at det i avsnitt 2.2 i planbeskrivelsen står at det er Sysselmannen som gir tillatelse til inngrep innenfor båndleggingssoner rundt automatisk fredet kulturminne. Det er Riksantikvaren som gir tillatelse etter svalbardmiljølovens 44. Kings Bays kommentar: Dette er rettet opp i denne planbeskrivelsen. Avinor Bemerker at Avinors krav om radioteknisk vurdering av tårnkranene er innarbeidet som retningslinje i bestemmelsene til planen. Endringene i kotehøyder på byggene er innenfor det Avinor tidligere har akseptert. Fiberkabeltrase vil ikke påvirke FNT-anlegg i Ny-Ålesund. Endringene i delplanen vil ikke påvirke FNT-utstyr. Tabell 3. Kommentarer til høring av delplan. NySmac sendte felles svar på vegne av medlemmene, og regnes her derfor som kun en part. 3.5 Kommentarer til planen I 2011 ble konsekvensutredningen og søknad om tillatelse til etableringen av geodetisk observatorium (instrumentpark) oversendt Sysselmannen for høring, jf. svalbardemiljøloven 58 tredje ledd, samt forskrift om planområdene på Svalbard mv. 4 sjette ledd. Se også 6.2 i de utfyllende bestemmelsene til arealplan for Ny-Ålesund. Delplanen ble fremmet som et privat forslag for Kings Bay AS som planansvarlig i Ny-Ålesund, jf. svalbardmiljøloven (sml.) 51. Kings Bay AS la delplanen ut til offentlig ettersyn i samsvar med sml. 50 den 8. juli Sammendrag av høringsuttalelsene til delplanforslaget som ble lagt ut den gangen, er tatt inn i tabell 2 under, dette for å vise hvilke uttalelser som kom, og hvilke hensyn som ble tatt. Høringspart Dato Uttalelse Luftfartstilsynet Punkt er misvisende. En utvidelse er uaktuell på Hamnerabben. Skjer en utvidelse på Hamnerabben vil Luftfartstilsynet vurdere å stenge flyplassdriften. Longyearbyen lokalstyre Ingen merknader. Riksantikvaren Tar opp forhold vedr. arealplanen for Ny-Ålesund og delplanen. Bl.a. benevnelser og framstilling av plankart, samt bestemmelsene. Forholdet til kulturminnene og søknad om dispensasjon fra sml. til å bygge vei gjennom sikringssonene omtales også. Bergmesteren på Svalbard Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Ingen merknader Oppfordrer til å følge samme praksis som på fastlandet vedrørende inngrep og arealbruk som på fastlandet. Anbefaler bru over Mørebekken framfor kulvert, slik at vannstrengen ikke blir berørt av tiltaket. Bru og kulvert bør dimensjoneres ut fra 200-årsflom, minimum 50-årsflom. Kryssing av vassdrag bør utformes slik at man unngår erosjon og masselagring. Tilbyr hjelp med ytterligere informasjon og veiledning. Kystverket Ingen merknader. Forskningsrådet Er positive til tiltaket. Forutsetter at observatoriet ikke vil ha noen negative effekter på forskning og overvåkingen som foregår i og rundt Ny-Ålesund. Avinor Forutsetter at det utarbeides en frekvensplan med utstrålte effekter på de ulike frekvenser. Avinor vil deretter kunne vurdere om tiltaket vil ha innvirkning på eksisterende flynavigasjonsanlegg ved flyplassen i Ny-Ålesund. Side 28

30 Norsk polarinstitutt (NP) Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Reagerer på at konsekvensutredningsprosessen og dermed formelt vedtak om plassering av observatoriet ikke er gjennomført før delplanen ble lagt ut på høring. Mener videre det er svært uheldig at nye områder innenfor KNF-området i arealplan for Ny-Ålesund foreslås tatt i bruk, noe som fører til reduksjon av inngrepsfrieområder med 15,5 km 2. Er av den oppfatning at planbeskrivelsen er unøyaktig mht. bl.a. NINAs rapport om virkningene for miljøet. Anser at de miljømessige virkningene overgår hva gjeldene arealplan tillater når det gjelder utplassering av forskningsinstrumenter. Kritiserer videre NIBRs utredning om konsekvenser for forskning i Ny-Ålesund som følge av det planlagte tiltaket. NP er av den oppfatning at andre lokaliteter må utredes nøyere. Bruken av stedsnavn tas også opp. NP mener at delplanen gir en betydelig konflikt med naturfaglige verdier og forskningsinteresser i Ny-Ålesund. Videre trekkes faren for å danne presidens for å etablerer tiltak utenfor Ny-Ålesunds kjerneområde fram. NP anser dessuten at geodesiobservatoriet i seg selv vil kunne virke ekskluderende for andre forskningsinstitusjoner som ønsker å utplassere mindre omfattende forskningsinstrumenter i delplanområdet. Tabell 4. Høringsuttalelser etter første utlegg til høring i Planforslaget ble så lagt ut til offentlig ettersyn for andre gang den 12. juni med frist for å gi uttalelse den 13. juli Den nye utleggelsen var begrunnet ut fra bl.a. valg av annen vegtrasé enn den som var på høring fra den 8. juli Sammendrag av uttalelsene er tatt inn i tabellen under. Høringspart Dato Uttalelse Bergmesteren for Svalbard 15. juni 2012 Ingen merknader Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 10. juli 2012 Viser til sin uttalelse den 22. august 2011, men har ut fra en helhetlig vurdering forståelse for at kryssing av Mørebekken skal skje med kuvert. Norsk polarinstitutt 13. juli 2012 Tidligere uttaler fastholdes, og forutsetter det i godkjennelse av konsekvensutredningen stilles vilkår oppfølgingsprogram iht. forskrift om planområdene på Svalbard mv. 8 tredje ledd. Frykter at etableringen vil skape presedens for liknende tiltak. Veg-traséen bør legges lengre fra Knudsenvannene. Håper at selve tiltaket blir plassert enda lenger unna Brandallaguna. Nødvendig med endring i bestemmelsen 1.2, og at det gis retningslinjer om at byggingen så langt som mulig skal legges utenom hekketiden. Riksantikvaren 2. juli 2012 Viser til eget brev om dispensasjon for tiltak i sikringssoner til automatisk fredete kulturminner i planområdet. Se under. Sysselmannen 10. juli 2012 Vegtraséen må legges i en bue lengst mulig mot øst ved vannene på Knutsenheia, men slik at den fortsatt ligger oppå brinken og ellers følger terrenget på en god måte for å redusere synlighet på avstand. Nødvendig med endring i teksten til 1.7. Minner om at automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent og derfor ikke framgår av plankartet uansett har en sikringssone på 100 meter. Tabell 5. Høringsuttalelser etter andre utlegg til høring i 2012 Kartverket fulgte i det alt vesentlige opp uttalelsene til andre høring. Konsekvensutredningen var undergitt egen behandling av Sysselmannen. Kartverket ga Sysselmannen tilleggsopplysninger til konsekvensutredningen. Sysselmannen godkjente den 7. september 2012 konsekvensutredningen med tilleggsopplysninger. Det er knyttet en rekke vilkår til godkjennelse. Vilkårene inneholder krav om utarbeiding av en rekke planer om plassering, konkrete tiltak for å redusere veiens og observatoriets innvirkning på natur og fauna under bygging og i daglig drift, samt avfallshåndtering. Videre er det stilt krav om utarbeidelse og gjennomføring av et overvåkingsprogram. De konkrete vilkårene i godkjenningsvedtaket vil bli fulgt opp av Kartverket gjennom utarbeiding av planene og overvåkingsprogrammet før de blir sendt Sysselmannen for godkjenning. Oppfyllelsen av vilkårene og godkjennelsene fra Sysselmannen vil inngå i kontraktene med utførende entreprenør. Side 29

31 4 Konsekvenser av planforslaget Konsekvensene av planforslaget er nærmere dokumentert i konsekvensutredningen vedlagt denne delplan. 4.1 Konsekvenser som følge av lokaliseringen av forskningsområdet Sysselmannen befarte traséen for adkomstvei og antenneområdet den 16. juni Ifølge Sysselmannens brev/referat fra befaringen og Riksantikvarens database over fredete kulturminner er det registrert fire revefeller og en tidligere fangsthytte ved forskningsområdet. Disse er å anse som faste kulturminner iht. sml. 39 første ledd bokstav a. Slike fredete kulturminner skal ifølge samme bestemmelses tredje ledd ha en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant i en utstrekning på 100 meter i alle retninger. Sikringssonen rundt Brandalhytta blir berørt, ettersom fiberkabelen graves ned i strandsonen 32 meter øst for hytta. Brandalhytta blir også kalt Oxaashytta. Forskningsområdet ved Brandallagunen vil berøre sikringssonene til fire av revefellene, men uten direkte berøring med revefellene. Parallelt med denne planprosessen søkes det dispensasjon for inngrep i sikringssonene til kulturminnene. Figur 14. Situasjonsplan over nytt forskningsområde med geodetisk observatorium mv. Side 30

32 Figur 15. Fotografiet gir et vist inntrykk av høydeforskjellen fra forskningsområdet og ned mot selve lagunen. Personen på fotografiet er Per Kyrre Reymert tidl. ansatt hos Sysselmannen Virkningen på landskapet Ny-Ålesund ligger sentralt i Kongsfjordens fjordlandskap og framstår som godt bevart og en nøkkel til å oppleve spenningsfeltet mellom arktisk villmark og utnyttelse av naturressursene. Landskapsverdiene er store både naturhistorisk og for landskapsopplevelse. Ny-Ålesund ligger i et lokalt landskapsrom som mot vest avgrenses av Brandalpynten og åsryggen innenfor. Forskningsområdet ligger innenfor dette landskapsrommet til byen i mot villmarka og er dermed en viktig del av byen og byens plassering i landskapet. De viktigste elementene her er bukta med utløpet av Bayelva, som i utløpet danner en elvevifte i sitt deltaområde avgrenset mot havet med en markert strandvoll. Brandallagunen med sin strandvoll som henger sammen med strandvollen ved Bayelvas vifte og delta, og den slake halvmåneformede fjordsiden innenfor bukta mot Knudsenheia, Mørebekken og Trehyrningen. Skråningene her er slake og landformene avrundete i sterk kontrast til fjellene rundt som dominerer utsikten med spisse tinder og botner. Skråningen har serier med strandvoller som gir en landskapsstruktur vinkelrett på skråningen. Isolert sett har alle disse elementene regional til stor lokal verdi, jf. rapport fra Norsk institutt for naturforskning nr. 675 som inngår i konsekvensutredningen. Brandallagunen blir berørt av anlegget. Dette pga. nærheten til lagunen, og landtak samt nedgravingen av fiberkabelen. Antennene vil være synlig i det meste av Kongsfjordens landskapsrom og vil kunne fungere som et landemerke ved innseiling til Ny-Ålesund. Avstanden til grensen for beregnet synlighet er rundt 7,5 km mot nordvest og drøyt 13 km mot øst, se kartet på neste side. Side 31

33 Figur 16. Synligheten av de to planlagte antennene. Problemstillingen om synlighet er nærmere beskrevet i vedlegg 13a og 13b fra NINA (Minirapport kommentar) Synligheten av de to planlagte antennene på Brandalspynten er vist i figur 16 over. Instrumentområdet er markert med gul prikk, bebyggelsen i Ny-Ålesund er markert rød. Synligheten vil fortsette utover Kongsfjorden. Hvor langt utover Kongsfjorden og om antennene vil være synlig fra Kapp Guissez evt. Guissez-holmen, eller fra den andre siden av Krossfjorden er vanskelig å si med sikkerhet. Problemstillingen om synlighet er nærmere beskrevet i vedlegg 13a og 13b fra NINA (Minirapport kommentar) Etableringen vil medføre at områdets kategorisering som inngrepsfritt område i klasse 1, jf. Direktoratet for naturforvaltnings indikator for arealutviklingen i Norge, vil endre seg til henholdsvis inngrepsnære områder, og områder med tekniske inngrep. Tiltaket vil ha negative konsekvenser for områdets villmarkspreg, jf. Sysselmannens vurdering av konsekvensutredning i brev av 7. september Totalt sett vil inngrepsnært område (innenfor 1 km fra større tekniske inngrep inkludert vei og antenneanlegg) øke med ca. 4,2 km 2, mens villmarkspregede områder på Brøggerhalvøya vil minske med ca. 15,5 km 2 som følge av tiltakene. Til tross for dette har Sysselmannen godkjent konsekvensutredningen som danner grunnlaget for denne delplanen Forskningsområdets estetiske uttrykk i landskapet Teknisk bygg i instrumentpark er utformet slik at det vil være innvendige passasjer mellom bygget og ut til antennene formet som en T. Videre vil bygget være utformet slik at det følger landskapet bak sett fra fjordsiden. Side 32

34 Utformingen av selve antennene vil ikke være mulig å tilpasse omgivelsene sommertid. Antennene må bl.a. males hvite for å redusere effekten av soloppvarming. Hvitfargen vil være tilnærmet eggeskall hvit. De vil imidlertid ha en utforming som må anses som et rimelig estetisk uttrykk ut fra deres funksjon. Antennene vil være vesentlig mindre enn nåværende antenne på Hamnerabben. I bestemmelsene til delplanen 4 er det stilt krav til utforming, plassering, materialbruk og fargebruk på tiltakene. Figur 17. Visualisering av anlegget sett fra sjøen utenfor Brandalpynten. Avstanden er så vidt stor at en vei som er skånsomt bygget og ikke ligger forhøyet i terrenget ikke vil bli særlig synlig fra Kongsfjorden. Revegetering av områder som er avdekket i forbindelse med bygging vil bli utført. Det vises til at planter på Svalbard har vanskeligheter med å sette modnet frø, og derfor stort sett er krypende, jf. Olaf I. Rønning: Svalbards flora. Side 33

35 4.1.3 Virkningen på friluftslivet På generelt grunnlag er det vanskelig å kvantifisere inngrepets konsekvens for friluftslivet, fordi det er snakk om en opplevelse av naturen, altså en mental størrelse som er avgjørende for bruken av området til friluftsliv. Området brukes i dag til ulike friluftsaktiviteter. I mørketiden vil en turgåer se antennene i form av noen markeringslys og kanskje litt lys i teknisk bygg like ved. En summing fra elektrisk motor vil også, avhengig av vindretning, være hørbar innenfor en radius av ca. 500 meter når antennene er i drift. Antennene får størst betydning Brandalhytta (Oxaashytta) og Lagunehytta (Antons Verk). Brandalhytta er fredet. Ingen av hyttene har innlagt vann eller toalett. All avtrede ved opphold på hyttene må derfor finne sted utendørs, og dermed synlig fra instrumentparken. Siden opphold i forskningsområdet er sporadisk vil ev. avtrede ved hyttene neppe vil være til sjenanse for hyttebrukerne eller de som oppholder seg ved observatoriet. Begge hytter er mye brukt året rundt siden de ligger nært Ny-Ålesund. Bl.a. brukes de i mørketida når det ikke er scooterføre, da avstanden er overkommelig til fots eller på ski. Ifølge hyttebøkene er det ca. 300 personbesøk på Brandalhytta og ca. 200 til Antons verk i løpet av et år. I mørketiden brukes disse flittig, da det er vanskelig å ta seg fram til mer fjerntliggende hytter, spesielt når det er lite snø. I snøscootersesongen flyttes mye av aktiviteten lenger vekk fra nærområdet og Brandal. Antennene vil være godt synlig fra både Brandalhytta og Lagunehytta, og dette vil føre til at villmarkspreget vil oppleves mindre enn i dag ved opphold, spesielt ved opphold ute. Opplevelsen av natur og fugleliv kan også bli noe redusert. Når en antenne kjøres kan bevegelsen og en svak lyd være merkbar. Lagunehytta kan miste noe av sin rekreasjonsverdi fordi man også vil kunne høre motorene til antennene. På den andre siden vil lokaliseringen av et nytt tiltak i området der Brandalhytta og Lagunehytta er etablert, kunne sies å føre til et mindre inngrep enn om området var helt jomfrulig. Figur 18. Fotografiet viser nærheten mellom forskningsområdet (observatoriet) og Lagunehytta. Skiløpere kan oppleve antennene som et skår i naturen, selv om effekten er noe dempet fordi både snøen og antennene er hvite. Når snøen har smeltet blir antennene noe mer fremtredende som hvite paraboler på brun/grønn/grå bakgrunn. Arbeidspresset på staben i Ny-Ålesund og besøkende forskere kan være stort på denne tiden og muligheten for å gå en tur i terrenget etter endt arbeidsdag kan virke Side 34

36 tiltrekkende. Hyttene på Brandal er egnede mål når man har noen få timer til rådighet. Videre vil muligheten til å gå eller sykle på adkomstveien kunne gjøre instrumentparken til et turmål i seg selv Forurensing avløp fra anlegget Avløp fra anlegget vil bli løst ved bruk av en fast tank, jfr. nåværende løsning på Hamnerabben som tømmes i intervall i tråd med de muligheter og rutiner Kings Bay AS har. Det vil kunne tilrettelegges for latrinefasiliteter for brukere av Brandalhytta og Lagunehytta/Antons Verk. Avfall fra byggeperioden vil bli samlet sammen, og fraktet til fastlandet med skip. Utarbeiding av avfallsplan i anleggsperioden vil bli forelagt Sysselmannen for godkjenning i forbindelse med innsending av melding om tiltaket i henhold til sml Risiko Brann- og driftssikkerhet uten åpen vintervei Teknisk bygg vil bli oppført iht. kapittel 11 i forskrift om tekniske krav til byggverk. Brannklasse og risikoklasse vil bli fastlagt i prosjekteringsfasen. På nåværende tidspunkt er det grunn til å anta at bygget vil være i risikoklasse 1 (laveste klasse), da bygget kun er beregnet for sporadisk personopphold, jf. forskriftens Fastsetting av brannklasse er avhengig av den endelige utformingen av bygget, og kan derfor først avklares når endelig utforming er bestemt, jf. teknisk forskrifts Kartverket planlegger å montere slukningsutstyr over hele bygget. Alle rom med teknisk utstyr, skap fordelinger etc. får installert gasslukking ved hjelp av Inergen gass. Denne gassen er helt ufarlig og slukker flammer, men gjør ikke skade på utstyr. Gassen leveres via flaskebank. Dette kan også installeres i rom som produserer strøm. Det vil i tillegg bli montert vanntanker på liter i bygget som kan brukes av personer som kommer til unnsetning. En av tankene vil utelukkende være til bruk ved brann. Slanger monteres med pumpe ned i tanken. Det vil bli etablert en elektronisk overføring fra brannskap i bygget til lokalt brannberedskap i Ny-Ålesund. Brannbil eller annen type utrykningskjøretøy vil i perioder med redusert tilgjengelighet grunnet snø, være avhengig av tilgang til snørydding med brøytebil. Instrumentparken vil være ubemannet med unntak av de tidspunkter det utføres vedlikehold. Kings Bay AS har per i dag ingen branninstruks for ubemannede stasjoner som dette eller for tilsvarende, Corbel- og Zeppelinstasjonen som er i samme kategori. Kings Bay AS har med dagens bemanning ikke mulighet å avtale en beredskap for byggene på Brandalspynten. Ved et ev. branntilløp vil det la seg gjøre å stille med de ressursene (brannbil/bemanning) som er tilgjengelig i byen. Kings Bay AS kan imidlertid ikke garanter hvor lang responstiden vil være. I verste fall (som i enkelte helger med stor utfart) kan det være kun en person på vakt, og vedkommende vil ikke kunne forlate Ny-Ålesund da han også har ansvar for kraftstasjonen og øvrig infrastruktur. En eventuell brann vil kunne skade den nærmeste revefellen, kulturminne K4 på plankartet. Ved svært ugunstig vindforhold vil også de øvrige revefellene kunne lide samme skjebne Brandalhytta ligger ca. 300 meter unna, mens Lagunehytta ligger ca meter unna observatoriet. Avstanden mellom Lagunehytta og arealet i forskningsområdet som kan bebygges er på sitt nærmeste ca. 80 meter. Værforholdene må etter Kartverkets mening være særdeles ekstreme før dette vil kunne inntreffe. Vegetasjon og invertbrater vil bli ødelagt som følge av en brann. Over tid vil disse i noen grad kunne etablere seg i området igjen. Virkningene av en ev. brann vil således være at observatoriet enten vil måtte bygget på nytt, eller området ryddes og forsøkes tilbakeført til KNF-område. Kartverket er som annen statlig virksomhet selvassurert. Ved personskade vil frakt av person inntil Ny-Ålesund skje ved kjøring på veien. Vinterstid vil transport på snøscooter være mulig. Side 35

37 4.1.6 Forskning og forholdet til Ny-Ålesund som lokalsamfunn Tiltakshaver viser til vedlagte utredning foretatt av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Rapporten konkluderer med at de negative konsekvensene av tiltaket for forskningen på naturmiljøet blir svakt negative (ev. ingen konsekvens). NIBR har ikke avdekket konsekvenser for noen andre forskningsområder. Det vil bli middels positive økonomiske konsekvenser av tiltaket for Kings Bay AS i forbindelse med en liten økning i bemanningen. 4.2 Konsekvenser som følge av adkomstveien Kulturminner herunder sikringssonen rundt disse Sysselmannen befarte de opprinnelige traséene for adkomstvei den 16. juni Ifølge Sysselmannens brev/referat fra befaringen og Riksantikvarens database over fredete kulturminner er det registrert revefeller nær veitraséen. Disse er å anse som faste kulturminner iht. sml. 39 første ledd bokstav a. Slike fredet kulturminner skal ifølge samme bestemmelses tredje ledd ha en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant i en utstrekning på 100 m i alle retninger. Området er siden befart flere ganger, senest sommeren Traséen for adkomstvei vil være nær revefellen som er angitt som K1 på plankartet, men uten direkte berøring med revefellen, jf. her Riksantikvarens vedtak av 2. juli 2012 som framgår av kapittel 3.6 foran Virkningen på landskap Beskrivelsen av landskapsrommet Ny-Ålesund ligger i er nærmere beskrevet i punkt NINA gir i sin minirapport 364 fra januar 2012 uttrykk for at synligheten til veien (nåværende traséforslag) i landskapet vil være minst dersom den følger terrengformen. Traséen ligger så parallelt som mulig med terrengstrukturene, strandlinjer og overgang mellom bart fjell og løsmasser, noe som bidrar til å gjøre veien lite synlig. Kryssingen av Mørebekken har en fylling som er synlig i landskapet. Anleggsdriften under bygging av veien har vært skånsom, og revegetering når anleggsperioden er over vil dempe effektene av veien. Fra sjøsiden er veien skjermet av selve anlegget, og derfor lite synlig. Bygging av bro over Bayelva og adkomstvei ble utført så skånsomt som mulig, men det vil være vanskelig å eliminere effekten anlegget vil ha på landskapet fullstendig. Side 36

38 Figur 19. Teoretisk synlighet fra 11 punkter spredt jevnt langs traséen Kartet over viser teoretisk synlighet fra 11 punkter spredt jevnt langs traséen. Tre mørkhetsgrader på rasteret angir synlighet fra 1-4, 4-8 og 8-11 punkter. Synligheten er angitt etter skala som angir hvor mange av de elleve punktene som er synlige. Betydningen av adkomstveien mht. områdets kategorisering som inngrepsfritt område i klasse 1, jf. Direktoratet for naturforvaltnings indikator for arealutviklingen i Norge, vises det til punkt Nødvendig anleggsvei har anleggsperioden ett enkelt kjørespor på 3 meter + 0,5 meter skulder. I svinger og hellende terreng er veien opp til 4 meter bred Hydrologiske virkninger Adkomstveien krysser både Bayelva og Mørebekken, jf. beskrivelse av veien i punkt 1.3. Da planen lå ute på høring i 2012 ba Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i sin høringsuttalelse bl.a. om at det ble vurdert å bygge bru også over Mørebekken. Kartverket avgjorde gjennom dialog med representanter for NVE, at vannføringen i Mørebekken er såpass liten at det ikke forsvarte det inngrep i landskapet en bru vil medføre. Mørebekken ble derfor lagt i kulverter der adkomstveien krysser bekken Virkninger av støv fra veien Støv fra veien vil neppe på sikt påvirke den terrestrisk baserte forskningen som forgår i Ny-Ålesund, herunder målene som foretas på Zeppelinobservatoriet. Kartverket har hensyn til vegetasjon og dyrelivet bruk toppdekke og vedlikeholdsgrus som har lite innhold av finstoff for å holde støvet på et minimum. I anleggsperioden vil veien bli vannet uten bruk av kjemikalierbruk av eksisterende masser fra bygging av veien vil bli gjenbrukt i størst mulig utstrekning. Side 37

39 4.2.5 Virkningen på friluftsliv Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Adkomstveien passerer forbi Nilsebu som er mye brukt året rundt siden den ligger nært Ny-Ålesund. Fra Nilsebu vil brua over Bayelva være synlig og det kan gis noe støy fra adkomstvei. Støy og støv fra veien vil være størst i anleggsperioden, mens kjøringen i driftsperioden vil være begrenset til kjøring i forbindelse med vedlikehold. Det vises til punkt Årsgjennomsnittet vil være på to til fire kjøringer per dag avhengig av vedlikeholdsbehov. Ved driftsstans vil antallet bevegelser sannsynligvis bli noe høyere Risiko og sikkerhet Over noen korte avstander på meter går veien fra enden på flystripa til broen over Bayelva i noe sidebratt terreng. Denne delen skal normalt ikke holdes vinteråpen. Fare for ras eller erosjon må således anses å være minimal. For broen over Bayelva er brokarene forankret i fast fjell og er dermed godt sikret. Kulvertene i kryssingen av Mørebekken er dimensjonert for flom. Når det gjelder de hydrologiske konsekvensene vises til punkt Siden adkomstveien ellers er lagt i terreng som ikke vil bli utsatt for spesiell risiko, utover at den vil være utsatt for føyking. Betydningen av at veien ikke er vinteråpen er nærmere omtalt i punkt Virkningene på vegetasjon og planteliv Virkningene av tiltakene på vegetasjon og planteliv anses nokså likt for både forskningsområdet og adkomstveien. Kartverket har derfor valgt å behandle virkningene under ett. Bygging av ny instrumentpark med teknisk bygg, veitrasé m.v. fører til at vegetasjon blir ødelagt der tiltakene utføres. I tillegg vil vegetasjon i nærområdene til anleggene være direkte truet av anleggsvirksomheten dersom det forekommer kjøring eller annen virksomhet her. I delplanen er derfor arealbruken begrenset. Videre har Kartverket gjennom avtaler med de utførende entreprenører, sikret høy bevissthet hos de utførende om å begrense inngrepene mest mulig. Utførende entreprenør er Veidekke Arctic AS. I tillegg bli toppmasser og vegetasjon som er fjernet langs og fra adkomstveiens trasé gjenbruket for å sikre bedre gjenvekst i veiskjæring og i overgangssoner mot inngrepene. Virkningene av avbøtende tiltak på vegetasjon har direkte sammenheng med vurderingene av virkningen på landskapet lokalt. Strukturen og de detaljerte terrengforholdene er styrende for den detaljerte fordeling av vegetasjonstyper. Tiltak for å avbøte denne virkningen vil bli gjennomført. Videre er verdien av vegetasjon i influensområdet alt redusert som følge av overbeite fra Svalbardrein som ble gjeninnført på slutten av 1970-tallet. Det kan dessuten ikke kunne påvises at tiltakene vil påvirke forekomster av rødlistarter eller artsmangfoldet i området. Rødsildre, Kilde: Wikipedia Vegetasjonen der det meste av adkomstveien er etablert er dominert av vedaktige arter og tørketålende urter og gressarter. De mest eksponerte områdene har nesten ikke snødekke gjennom vinteren, og de planter som vokser her blir utsatt for strek vind, mekanisk forstyrrelse og uttørkning. I selve veitraséen er det over Knudsenheia stor grad av naken grus og stein. 6 Virkningen på dyreliv og fugleliv Side 38

40 Virkningene av tiltakene på dyreliv anses nokså likt for både forskningsområdet og adkomstveien. Kartverket har derfor valgt å behandle virkningene under ett. Når det gjelder fuglelivet vil det være noen forskjeller mellom forskingsområdet og adkomstveien. Kartverket velger likevel å behandle virkningene på fuglelivet samlet i dette punktet under B). 6.1 Virvelløse dyr (invertebrater) Anleggsaktiviteten knyttet til etablering av instrument park, adkomstvei m.v. vil ha negativ effekt på invertebratsamfunnet lokalt rundt inngrepene. Eventuell lokal forurensning og endring av avrenningsmønster vil også kunne ha negativ effekt på Brandallagunen og ferskvannsøkosystemet i lagunen, som potensielt vil kunne ha effekter oppover i næringskjeden og til fugl, se under. Trolig er alle arter av virvelløse dyr som finnes i nærheten av tiltaket vanlig langs hele vestkysten av Svalbard, og de fleste gjennom hele polarregionen. Når det gjelder graving av fiberkabel gjennom Brandallaguna, vil dette skje når lagunen er tørr. Det vil ikke graves så dypt at sjøvann vil renne inn i lagunen. De avbøtende tiltak som ellers skal gjennomføres i område er også dekkende for invertebratene som blir berørt av tiltakene. 6.2 Fuglelivet I delplanområdet er det en del bakkehekkende fugl, bl.a. tyvjo. Bakkehekkende fugl er generelt sårbare for menneskelig forstyrrelse. Flere av disse artene har en krevende foreldreinvesteringsperiode hvor kyllinger fores ved reiret eller i nærheten av reiret. Vadere er såkalte reirflyktere, og ungene bruker et stort areal rundt reiret for å finne mat sammen med foreldrene. Gjentatt forstyrrelse kan medføre redusert produktivitet. Forstyrrelse i rugetida kan også føre til dårligere hekkesuksess. Ferdsel i sårbare hekkeområder bør unngås. Inngrep som reduserer tilgjengelig hekkeareal har direkte negativ konsekvens. Brandallagunen er en etablert hekkelokalitet for smålom, og i tillegg antar Institutt for Naturforskning at fjæreplytt, og snøspurv hekker like ved. Bygging av ny instrumentpark antas å medføre at smålom vil slutte å hekke her. Brandallagunen har også andre funksjonsområder for fuglelivet som blir påvirket av det planlagte inngrepet. Dette inkluderer funksjonsområder som næringstilgang, beskyttelse, hvileplass, drikkeplass og vaskedam. Det er en rekke arter som benytter seg av disse funksjonene, bl.a. ærfugl. Bygging av instrumentpark med teknisk bygg vil bli lagt så lang unna lagunen som grunnforholdene gjør det mulig, for om mulig å avbøte virkningen på fuglelivet i Brandallagunen. Tyvjo, Kilde: Wikipedia, Michael Haferkamp Menneskelig aktivitet i området og i teknisk bygg vil normalt ikke være nærmere Brandallagunen enn 90 meter. I anleggsperioden blir det aktivitet i området mellom det tekniske bygget og antennene. Områdene som vil bli brukt til midlertidig anleggsområder er markert på arealkartkartet. Etter anleggsperioden vil bestemmelsesområdene for midlertidig anleggsområde fjernes fra plankartet. I driftsperioden vil det bli minimalt med utendørs aktivitet i forskningsområdet. Dette sikres gjennom å bygge overbygde gangveier mellom antennene og det tekniske bygget. Den valgte antennemodellen muliggjør at det meste av vedlikeholdet kan skje fra innsiden av antennekroppen. Dette er ment som avbøtende tiltak av hensyn til fuglelivet og nærheten til lagunen. Graving av fiberkabeltrase vil skje utenfor hekketiden, og antas dermed å ikke ha noen forstyrrende effekt på hekkende fugler. Side 39

41 6.3 Pattedyr Svalbardrein reagerer på forstyrrelse, enten det er knyttet til helikopter, snøscooter eller aktivitet til fots. Den kan tilpasse seg til noe aktivitet, og det skyldes delvis at den lever i et predatorfritt miljø. Svalbardreinen er mest sårbar for forstyrrelser på senvinteren og i kalvingstiden. Det antas at reinen som oppholder seg i områdene nært Ny-Ålesund er relativt tilvendt menneskelig aktivitet, og det er derfor grunn til å tro at aktiviteten knyttet til adkomstvei og observatoriet ikke vil ha nevneverdig innvirkning på reinbestanden og overvåkingen på Svalbardrein på Brøggerhalvøya, men man må påregne noe tap av beiteareal som følge av etableringen av observatoriet, det tekniske bygget og adkomstvei. Fjellreven (Polarreven) har ingen kjente hilokaliteter som blir berørt av adkomstvei eller instrumentpark. Håndtering av avfall kan ha attraksjonseffekt på fjellreven. Denne problemstillingen vil være størst i anleggsperioden, men det vil bli satt i verk tiltak for å minimere denne attraksjonseffekten. Tiltakene i delplanområdet antas ikke å ville ha noen effekt på Svalbardrein, Kilde: Wikipedia, Marius Fiskum sjøpattedyr, med mindre man velger adkomst over isen og det ligger sel på isen ut til anlegget. Tiltakshaver anser det svært lite sannsynlig at det blir behov for å bruke isen som adkomstvei til antennepark. Denne adkomstmuligheten vil ev. kun være aktuell dersom det vil være helt umulig å nå observatoriet fra landsiden, samt at det er behov for vedlikehold av anlegget i en slik prekær situasjon. 7 Vedlegg Vedlegg 1: Bestemmelser og retningslinjer til delplanen, november 2014 Vedlegg 2a: Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium, november 2014 Vedlegg 2b: Delplan-utsnitt for Ny-Ålesund geodetiske observatorium, November 2014 Vedlegg 3: Rapport fra NIBR: Forskningsmessige konsekvenser av geodetisk observatorium i Ny-Ålesund. Vedlegg 4: Brev fra Sysselmannen, kulturminnebefaring, juni 2010 Vedlegg 5: Rapport fra DNV: Risikoanalyse av Ny-Ålesund flyplass Hamnerabben, 2005 Vedlegg 6: Rapport fra DNV: Risikoanalyse av ny antenneløsning på Ny-Ålesund, 2008 Vedlegg 7: Rapport fra DNV: Risikovurdering av plassering av VLBI-antenner, 2010 Vedlegg 8: Notat fra DNV: Risikovurdering av plassering av VLBI-antenner på Brandalpynten, 2010 Vedlegg 9: Notat fra DNV: Antenne og sidehinder på Ny-Ålesund flyplass Hamnerabben, 2011 Vedlegg 10a: Minirapport 364 fra NINA: Nytt oppdatert geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, 2012 Vedlegg 10b: Synlighet antenner ved Brandalpynten en kommentar 364, 2012 Vedlegg 10c: Landskap, vegetasjon og dyreliv NINA Rapport 675, 2011 Side 40

Sist oppdatert 26. september 2012. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium

Sist oppdatert 26. september 2012. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Sist oppdatert 26. september 2012 Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium 1 GENERELT Delplanen består av et plankart, samt en planbeskrivelse, og dette dokumentet

Detaljer

Sist oppdatert 13. mars 2015. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium

Sist oppdatert 13. mars 2015. Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium Sist oppdatert 13. mars 2015 Bestemmelser og retningslinjer til delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium 1 GENERELT Delplanen består av et plankart, samt en planbeskrivelse, og dette dokumentet

Detaljer

Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse. Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory plan description

Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse. Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory plan description Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory plan description Sist oppdatert 26. september 2012 INNHOLD INNHOLD... 1 1.1 BAKGRUNN...

Detaljer

Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse. Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory plan description

Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse. Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory plan description Delplan for Ny-Ålesund geodetiske observatorium - Planbeskrivelse Sub-plan for the Ny-Ålesund geodetic observatory plan description Sist oppdatert 24. november 2014 Kartet viser delplanens utstrekning

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen (ammj@dmi.dk), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological

Detaljer

Utdyping av tilleggsopplysninger for geodesianlegg - lokalisering

Utdyping av tilleggsopplysninger for geodesianlegg - lokalisering Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 LONGYEARBYEN Deres ref.: Vår ref. 07/01904 Dato: 201000411 Sak/dok.: 08/05416 10.07.2012 Ark.: Utdyping av tilleggsopplysninger for geodesianlegg - lokalisering

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

REMOVE CONTENTS FROM BOX. VERIFY ALL PARTS ARE PRESENT READ INSTRUCTIONS CAREFULLY BEFORE STARTING INSTALLATION

REMOVE CONTENTS FROM BOX. VERIFY ALL PARTS ARE PRESENT READ INSTRUCTIONS CAREFULLY BEFORE STARTING INSTALLATION 2011-2014 FORD EXPLORER PARTS LIST Qty Part Description Qty Part Description 1 Bull Bar 2 12mm x 35mm Bolt Plates 1 Passenger/Right Mounting Bracket 2 12mm Nut Plate 1 Driver/Left Mounting Bracket 2 12mm

Detaljer

Building conservation in practice

Building conservation in practice Building conservation in practice Aadne Gunnar Sollid Cultural heritage leader in Aust- Agder county. Aust-Agder fylkeskommune 2 Synagogen er blant de eldste eksisterende tresynagogen i Øst-Europa. Den

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

DELPLAN FOR ANDØYA SPACE CENTER, NY ÅLESUND Fastsatt planprogram

DELPLAN FOR ANDØYA SPACE CENTER, NY ÅLESUND Fastsatt planprogram AREALPLAN FOR NY ÅLESUND DELPLAN FOR ANDØYA SPACE CENTER, NY ÅLESUND Fastsatt planprogram 4. september 2017 MULTICONSULT Kvaløyvn 156 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf 77 62 26 00 NO 910 253 158 MVA INNHOLD

Detaljer

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen HOW TO GET TO TØI TØI s offices are located on the 5th and 6th floors of the CIENS building in the Oslo Research Park (Forskningsparken). We recommend that one uses the subway (T-bane), tram or bus to

Detaljer

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side Knut Aune Hoseth Head of northern region Mapping of migration barriers 1998-2000 Interreg project Better understanding of

Detaljer

1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy

1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy AIP NORGE / NORWAY ENR 5.3-1 ENR 5.3 Andre aktiviteter forbundet med fare ENR 5.3 Other activities of a dangerous nature 1 Øvelse Dynamic Mercy 1 Exercise Dynamic Mercy En periodisk redningsøvelse (SAR)

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS 3A September 23, 2005 SEE, PAGE 8A Businesses seek flexibility. It helps them compete in a fast-paced,

Detaljer

Independent Inspection

Independent Inspection Independent Inspection Odd Ivar Johnsen Vidar Nystad Independent Inspection Mål: Felles forståelse og utøvelse av "Independent Inspection" i forbindelse med "Critical Maintenance Task". Independent Inspection

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor.

Du må håndtere disse hendelsene ved å implementere funksjonene init(), changeh(), changev() og escape(), som beskrevet nedenfor. 6-13 July 2013 Brisbane, Australia Norwegian 1.0 Brisbane har blitt tatt over av store, muterte wombater, og du må lede folket i sikkerhet. Veiene i Brisbane danner et stort rutenett. Det finnes R horisontale

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

HONSEL process monitoring

HONSEL process monitoring 6 DMSD has stood for process monitoring in fastening technology for more than 25 years. HONSEL re- rivet processing back in 990. DMSD 2G has been continuously improved and optimised since this time. All

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER 26 i pbl. E16 Vannutskiftning Steinsfjorden

REGULERINGSBESTEMMELSER 26 i pbl. E16 Vannutskiftning Steinsfjorden 1 PLANOMRÅDET Reguleringsplanen består av 1 reguleringskart og disse reguleringsbestemmelsene. Reguleringsplanen er datert 17.januar 2007. Det regulerte området er vist med reguleringsgrense. Innenfor

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove.

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove. UK Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning Produkt nr. / Product no. / Produkt nr. 60-162-300 Ordr. nr. Dato. Sign. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +7 35 9 65 65 www.sove.no

Detaljer

Windlass Control Panel

Windlass Control Panel SIDE-POWER 86-08955 Windlass Control Panel v1.0.2 Windlass Systems Installasjon manual SLEIPNER MOTOR AS P.O. Box 519 N-1612 Fredrikstad Norway Tel: +47 69 30 00 60 Fax: +47 69 30 00 70 w w w. s i d e

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2004003 Arkivsak: Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon av plankart

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Dato: 19.11.2010 Vår ref.: 2010/1186-1-L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN Utkast til planprogram 19.11.2010 2010/1186-1 Side 2 av 6 Innhold DELPLAN

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 140/6 Arkivsaksnr.: 17/3048

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 140/6 Arkivsaksnr.: 17/3048 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 140/6 Arkivsaksnr.: 17/3048 GNR 140 BNR 6 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FRØVOLDSETER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

JBV DSB godkjenninger

JBV DSB godkjenninger JBV DSB godkjenninger Leverandørmøte 2015-02-03 Willy Karlsen Sakkyndig driftsleder Electrical operation manager Eier av JBVs elektriske anlegg Alle jernbaneverkets elektriske anlegg er delt opp på de

Detaljer

Little Mountain Housing

Little Mountain Housing Little Mountain Housing Feedback from January 2012 Open Houses Presentation to Little Mountain Community Advisory Group Overview Open house attendance 409 signed in 600+ total Comment forms submitted 326

Detaljer

PARABOLSPEIL. Still deg bak krysset

PARABOLSPEIL. Still deg bak krysset PARABOLSPEIL Stå foran krysset på gulvet og se inn i parabolen. Hvordan ser du ut? Still deg bak krysset på gulvet. Hva skjer? Hva skjer når du stiller deg på krysset? Still deg bak krysset Det krumme

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

INSTALLATION GUIDE FTR Cargo Rack Regular Ford Transit 130" Wheelbase ( Aluminum )

INSTALLATION GUIDE FTR Cargo Rack Regular Ford Transit 130 Wheelbase ( Aluminum ) INSTALLATION GUIDE 1505-FTR Cargo Rack Regular Ford Transit 130" Wheelbase ( Aluminum ) QUICK START GUIDE Phase 1 - Assembly q 1.1 Setup... q 1.2 Cargo Rack Assembly... 3-4 5-6 Phase 2 - Installation q

Detaljer

Nåværende EU-rett Dir 96/3/EC

Nåværende EU-rett Dir 96/3/EC Article 1 Derogation By way of derogation to point 4 of Chapter IV of Annex II to Regulation EC (No) 852/2004, liquid oils or fats which are intended for or likely to be used for human consumption ('oils

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Endringer i neste revisjon av EHF / Changes in the next revision of EHF 1. October 2015

Endringer i neste revisjon av EHF / Changes in the next revision of EHF 1. October 2015 Endringer i neste revisjon av / Changes in the next revision of 1. October 2015 INFORMASJON PÅ NORSK 2 INTRODUKSJON 2 ENDRINGER FOR KATALOG 1.0.3 OG PAKKSEDDEL 1.0.2 3 ENDRINGER FOR ORDRE 1.0.3 4 ENDRINGER

Detaljer

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 22.11.2012 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development Western Alaska State of Alaska Department of Community & Economic Development The CDQ program was formally approved in 1992 by the North Pacific Fishery Management Council and implemented by Governor

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST

REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST Kvitsøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR E39 ROGFAST DETALJREGULERING FOR VEG I DAGEN, PLAN 11442012002 (R601, R602 OG R603) KVITSØY KOMMUNE Vedtatt i Kvitsøy kommunestyre

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

INSTALLATION GUIDE FTR Cargo Rack Regular Ford Transit 130" Wheelbase ( Aluminum )

INSTALLATION GUIDE FTR Cargo Rack Regular Ford Transit 130 Wheelbase ( Aluminum ) INSTALLATION GUIDE 1505-FTR Cargo Rack Regular Ford Transit 130" Wheelbase ( Aluminum ) QUICK START GUIDE Phase 1 - Assembly q 1.1 Setup... q 1.2 Cargo Rack Assembly... 3-4 5-6 Phase 2 - Installation q

Detaljer

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions Vigdis Bjørlo 2016-02-05 Suppliers' obligations in relation to the Construction Client Regulations

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER HITRA KOMMUNE Rv. 714 Barman - Stråmyra Forslag til reguleringsplan REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 01.02.08 Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste

Detaljer

LUFTDYKTIGHETSP ABUD

LUFTDYKTIGHETSP ABUD MERK! For at angjeldende flymateriell skal være luftdyktig må påbudet være utført til rett tid og notat om utførelsen ført inn i vedkommende iournal med henvisniniz til denne LDPs nummer. Luftartstilsynet

Detaljer

Fauske kommune. Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru

Fauske kommune. Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru Fauske kommune PlanID: 2015002 Dato: 07.03.2016 Dato for siste revisjon: 10.05.2016 Dato for kommunestyrets vedtak: Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru 1 GENERELT 1.1

Detaljer

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your

Detaljer

BRANDANGERSUNDET BRO. Entreprenørens utfordringer ved bygging av broa Presentasjon på Brodagen 10.november 2009 Ved Torbjørn Kjoberg, Skanska

BRANDANGERSUNDET BRO. Entreprenørens utfordringer ved bygging av broa Presentasjon på Brodagen 10.november 2009 Ved Torbjørn Kjoberg, Skanska BRANDANGERSUNDET BRO Entreprenørens utfordringer ved bygging av broa Presentasjon på Brodagen 10.november 2009 Ved Torbjørn Kjoberg, Skanska Brandangersundet network arch bridge Free span: 220 meter Skanska

Detaljer

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5: LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR rv. 23 Dagslett Linnes, Tverrslag (Detaljregulering) Dato: 13.12.2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1 Planens formål Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan-

Detaljer

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1 st QUARTER 2015

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1 st QUARTER 2015 1 PETROLEUM PRICE BO ARD Our reference Date OED 15/712 15/06/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

The North-South Corridor - showing progress

The North-South Corridor - showing progress The North-South Corridor - showing progress Euro-Asian Transport Links Expert Group meeting Tashkent, Uzbekistan November 1-3.2010 Stig Nerdal, Senior Adviser, UIC The initial founders of The International

Detaljer

Konsekvensutredning. Oppgradering av Ny-Ålesund geodetiske observatorium Statens kartverk

Konsekvensutredning. Oppgradering av Ny-Ålesund geodetiske observatorium Statens kartverk Konsekvensutredning Oppgradering av Ny-Ålesund geodetiske observatorium Statens kartverk Juni 2011 1 Innledning... 5 1.1 Om dette dokumentet... 5 1.2 Kontakt... 5 2 Sammendrag... 6 3 Presentasjon av tiltaket...

Detaljer

Bytte til split Collin Lanyard RSL. Obligatorisk - alle rigger skal ha dette montert ved hopping etter 01.01.2015.

Bytte til split Collin Lanyard RSL. Obligatorisk - alle rigger skal ha dette montert ved hopping etter 01.01.2015. S e r v i c e o r d r e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer pålegg omkring forhold som ansees som vesentlige for å oppnå de målsettinger som er satt for materiellarbeidet via denne Service

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: (Fornavn, etternavn) Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør instituttene og fakultetene

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

Forslag til blokker til utlysning i 21. konsesjonsrunde - innspill fra kystverket

Forslag til blokker til utlysning i 21. konsesjonsrunde - innspill fra kystverket HOVEDKONTORET Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 OSLO Deres ref 200900909- /LF Vår ref 10/00921-6 Arkiv nr 008 Saksbehandler Trond Langmyr m.fl Dato 30.4.2010 Forslag til blokker til

Detaljer

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes FANGSTSEKSJONEN SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Fartøy F/F Fangst Toktnummer 22 9 Prosjekttittel Seleksjon Konge krabbe Delprosjektnr. 627 Avgangsdato og sted Ankomststed og dato /8/22 Bugøynes

Detaljer

Passenger Terminal World Expo 2011 Copenhagen, Denmark. Steven B. Cornell Assoc. Vice President

Passenger Terminal World Expo 2011 Copenhagen, Denmark. Steven B. Cornell Assoc. Vice President Passenger Terminal World Expo 2011 Copenhagen, Denmark Steven B. Cornell Assoc. Vice President Overview PRT Definition Planning Parameters for Airport Projects Speed Capacity Geometrics Costs New Airport

Detaljer

MID-TERM EXAM TDT4258 MICROCONTROLLER SYSTEM DESIGN. Wednesday 3 th Mars Time:

MID-TERM EXAM TDT4258 MICROCONTROLLER SYSTEM DESIGN. Wednesday 3 th Mars Time: Side 1 av 8 Norwegian University of Science and Technology DEPARTMENT OF COMPUTER AND INFORMATION SCIENCE MID-TERM EXAM TDT4258 MICROCONTROLLER SYSTEM DESIGN Wednesday 3 th Mars 2010 Time: 1615-1745 Allowed

Detaljer

FORSLAG TIL. Reguleringsbestemmelser. Kvina havn

FORSLAG TIL. Reguleringsbestemmelser. Kvina havn FORSLAG TIL Reguleringsbestemmelser Kvina havn Dato: 18.04.2017 1. Rekkefølgekrav Rammetillatelse Før det gis rammetillatelse til anleggsarbeid i forbindelse med småbåthavn områder VS1, VS2 og VS3 skal

Detaljer

PSA letter on capping and other new regulation proposals from PSA Øystein Joranger - Licensing Policy Committee, meeting No.

PSA letter on capping and other new regulation proposals from PSA Øystein Joranger - Licensing Policy Committee, meeting No. PSA letter on capping and other new regulation proposals from PSA Øystein Joranger - Licensing Policy Committee, meeting No. 2/2013 2 PSA letter on capping 20 March 2013 Norwegian Oil and Gas letter to

Detaljer

Adkomstveg til Følkesgrenda

Adkomstveg til Følkesgrenda Jernbaneverket Levanger kommune Adkomstveg til Følkesgrenda Detaljregulering Reguleringsbestemmelser 2015-05-10 Oppdragsnr : 5121612 2015-05-10 Reguleringsbestemmelser jss Rev. 0 Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring

Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Sirdal kommune Bestemmelser til Detaljplan for Smølåsen hyttefelt endring Iht. plan- og bygningsloven, 2008, 12.5, 6 og 7. Plankart datert : 05.07.2012 Siste endring datert: 19.07.2012 1 Reguleringsplan

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

Existing Relay-based Interlocking System Upgrades (NSI-63) Ombygging av relebasert sikringsanlegg (NSI-63) Entreprise UBF 42 / Contract UBF 42

Existing Relay-based Interlocking System Upgrades (NSI-63) Ombygging av relebasert sikringsanlegg (NSI-63) Entreprise UBF 42 / Contract UBF 42 Ombygging av relebasert sikringsanlegg (NSI-63) Entreprise UBF 42 / Contract UBF 42 Existing Relay-based Interlocking System Upgrades (NSI-63) Jostein Heimark Project Manager Signalling Innhold Introduksjon

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

FARSUND KOMMUNE / STATENS VEGVESEN Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan Rv 465 Sande Kvåle i Farsund kommune.

FARSUND KOMMUNE / STATENS VEGVESEN Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan Rv 465 Sande Kvåle i Farsund kommune. FARSUND KOMMUNE / STATENS VEGVESEN Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan Rv 465 Sande Kvåle i Farsund kommune. Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning: 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Generelt

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes Forecast Methodology September 2015 LightCounting Market Research Notes Vladimir Market Kozlov Forecast Methodology, September, September, 2015 2015 1 Summary In summary, the key assump=on of our forecast

Detaljer

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members Velkommen til Oslo Vandrerhjem Holtekilen! Oslo Vandrerhjem Holtekilen er et sommeråpent vandrerhjem, og drives i lokalene til Holtekilen Folkehøgskole.

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND Dato for siste revisjon av plankartet: 2015-03-23 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 23. mars 2015 1 GENERELT

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell 1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell Dato: 5 desember 2012 Tilhørende plankart datert: 5 desember 2012 http://projectscowiportalcom/ps/a014542/documents/3 Prosjektdokumenter/Planbestemmelser_vegglifjelldocx

Detaljer

Satellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014)

Satellite Stereo Imagery. Synthetic Aperture Radar. Johnson et al., Geosphere (2014) Satellite Stereo Imagery Synthetic Aperture Radar Johnson et al., Geosphere (2014) Non-regular sampling Missing data due to lack of correlation, shadows, water, Potentially 3D as opposed to purely 2D (i.e.

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 Reguleringsplan Prosjekt: E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400 TEKNISKE TEGNINGER Rennebu kommune Region midt Ressursavdelingen Dato:20.10.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for del av plan Årset/Votndalen

Reguleringsbestemmelser for del av plan Årset/Votndalen 1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Årset/Votndalen Dato: 1892012 Tilhørende plankart datert: 1892012 1 GENERELT 11 Planens formål og avgrensning Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

Materials relating to 2013 North Dakota legislative action concerning setbacks for oil and gas wells

Materials relating to 2013 North Dakota legislative action concerning setbacks for oil and gas wells Materials relating to 2013 North Dakota legislative action concerning setbacks for oil and gas wells N.D.C.C. 38-08-01, 2012 and 2018 version: 38-08-01. Declaration of policy. It is hereby declared to

Detaljer

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Høringsutgave Lars Greger Bakken Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune Parsell: E6, HP6, km. 2,275-4,150 Region nord Vegavdeling Troms 14.10.2015 1 GENERELT Nasjonal

Detaljer