Arbeidsmarkedsutviklingen i et globalt perspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsmarkedsutviklingen i et globalt perspektiv"

Transkript

1 Arbeidsmarkedsutviklingen i et globalt perspektiv Martin Gjelsvik Innledning Jeg har samlet en del data fra OECD om utviklingen av arbeidsmarkedet og virkninger av ulike arbeidsmarkedstiltak. Hensikten er kort og godt å se Norge i et større nordisk og globalt perspektiv. Tabellene er hentet fra OECD Employment Outlook 2007 som nylig ble gitt ut. Økonomisk vekst Tabellen viser realveksten i BNP. Det siste tiåret ( ) har veksten i Norge vært 3,1% årlig, mot et europeisk OECD snitt på 2,5%. Vi merker oss en viss catching up effekt fra tidligere østblokkstater og de to suksesshistoriene Irland og Finland. Table 1.1. Growth of real GDP in OECD countries a, b Percentage change from previous period Share in total OECD GDP 2000 Average Projections North America Canada 3,2 3,3 2,9 2,7 2,5 3,0 Mexico 3,3 2,7 2,8 4,8 3,4 3,7 United States 35,9 3,2 3,2 3,3 2,1 2,5 Asia Japan 11,9 1,1 1,9 2,2 2,4 2,1 Korea 2,8 5,0 4,2 5,0 4,3 4,8 Europe Austria 0,8 2,2 2,6 3,4 3,2 2,6 Belgium 1,0 2,2 1,4 3,0 2,5 2,3 Czech Republic 0,6 2,6 6,1 6,1 5,5 5,0 Denmark 0,6 2,1 3,1 3,2 2,2 1,7 Finland 0,5 3,8 3,0 5,5 3,0 2,7 France 5,8 2,1 1,2 2,1 2,2 2,2 Germany 7,7 1,4 1,1 3,0 2,9 2,2 Greece 0,8 3,7 3,7 4,2 3,9 3,8 Hungary 0,5 3,9 4,2 3,9 2,5 3,1 Iceland 0,0 3,9 7,2 2,6 0,8 0,8 Ireland 0,4 7,8 5,5 6,0 5,5 4,1 Italy 5,4 1,6 0,2 1,9 2,0 1,7 Luxembourg 0,1 4,3 3,9 6,2 4,8 5,2 Netherlands 1,7 2,7 1,5 2,9 2,9 2,9 1

2 Norway 0,6 3,1 2,7 2,9 3,1 2,6 Poland 1,5 4,6 3,6 6,1 6,7 5,5 Portugal 0,7 2,8 0,5 1,3 1,8 2,0 Slovak Republic 0,2 4,0 6,0 8,3 8,7 7,6 Spain 3,1 3,6 3,5 3,9 3,6 2,7 Sweden 0,9 2,9 2,9 4,7 4,3 3,5 Switzerland 0,8 1,4 1,9 2,7 2,1 2,2 Turkey 1,7 4,1 7,4 6,0 5,7 6,2 United Kingdom 5,5 2,9 1,9 2,8 2,7 2,5 Oceania Australia 1,9 3,8 3,0 2,4 3,3 3,3 New Zealand 0,3 3,5 2,5 1,7 2,1 1,6 OECD Europe 40,8 2,5 2,1 3,1 3,0 2,7 EU15 34,9 2,2 1,5 2,7 2,6 2,2 EU19 37,6 2,4 1,8 3,0 2,9 2,5 Total OECD 100,0 2,7 2,6 3,2 2,7 2,7 a) The OECD Secretariat's projection methods and underlying statistical concepts and sources are described in detail in "Sources and Methods: OECD Economic Outlook" which can be downloaded from the OECD Internet site (www.oecd.org/dataoecd/47/9/ pdf). b) Aggregates are computed on the basis of 2000 GDP weights expressed in 2000 purchasing power parities. Source: OECD (2007b), OECD Economic Outlook, No. 81, May, Paris. Sysselsetting og arbeidsmarkedsvekst Tabellen viser veksten i sysselsettingen og arbeidsstyrken. For Norges del økte sysselsettingen i 2006 med 3,2% og arbeidsstyrken med 2%. Dermed kan vi slå fast at arbeidsledigheten minker. Vi ser at dette gjelder hele OECD området. En snittberegning for tiåret viser en årlig vekst på 1.1% i Norge, identisk med OECD området. For samme periode er veksten i arbeidsstyrken 1%, også det på linje med OECD. Table 1.2. Employment and labour force growth in OECD countries a Percentage change from previous period Employment Labour force Level 2005 (000s) Average Projections Level (000s) Average Projections North America Canada ,0 1,4 2,0 2,2 1, ,7 0,9 1,4 2,0 1,5 Mexico ,4 0,7 2,1 2,2 2, ,4 0,2 2,1 2,7 2,2 United States ,2 1,8 1,9 1,1 0, ,2 1,3 1,4 1,3 0,9 Asia Japan ,2 0,4 0,4 0,2 0, ,0 0,1 0,1 0,0 0,6 Korea ,3 1,3 1,3 1,0 1, ,4 1,4 1,0 1,0 1,0 2

3 Europe Austria ,5 0,3 1,0 0,9 0, ,5 0,4 0,6 0,7 0,7 Belgium ,8 1,0 1,1 1,1 0, ,7 0,9 0,8 0,4 0,4 Czech Republic ,4 1,4 1,3 1,5 0, ,1 1,0 0,4 0,7 0,4 Denmark ,5 0,7 1,9 1,2 0, ,3 0,0 0,7 0,5 0,1 Finland ,6 1,5 1,8 1,4 0, ,5 1,1 1,0 0,6 0,1 France ,1 0,5 0,9 0,9 0, ,9 0,4 0,1 0,2 0,5 Germany ,4 0,1 0,7 1,2 0, ,6 0,2 0,4 0,1 0,1 Greece ,9 1,6 2,4 1,6 1, ,1 0,9 1,3 1,2 1,2 Hungary ,6 0,0 0,8 0,3 0, ,0 1,2 1,0 0,8 0,4 Iceland 161 1,3 3,3 5,1 1,1 0, ,0 2,8 5,4 0,1 0,9 Ireland ,1 4,7 4,4 3,4 2, ,9 4,6 4,5 3,3 2,4 Italy ,0 0,7 2,2 1,6 0, ,7 0,4 1,2 1,0 0,6 Luxembourg 202 1,8 1,8 1,9 1,6 2, ,0 2,3 1,7 1,4 1,8 Netherlands ,6 0,0 0,9 1,4 1, ,4 0,1 0,5 0,5 0,3 Norway ,1 0,6 3,2 2,3 0, ,0 0,7 2,0 1,5 0,8 Poland ,6 2,3 3,4 3,0 2, ,1 0,8 1,3 0,1 0,3 Portugal ,0 0,1 0,7 0,7 1, ,0 1,2 0,7 0,6 0,5 Slovak Republic ,3 2,1 3,8 3,1 2, ,8 0,3 0,4 0,9 1,0 Spain ,9 4,8 4,1 3,4 2, ,9 3,2 3,3 3,0 2,7 Sweden ,7 1,0 2,0 2,2 1, ,4 1,3 1,5 1,6 0,7 Switzerland ,5 0,4 2,2 1,4 1, ,6 0,5 1,7 0,9 0,6 Turkey ,8 1,1 1,2 1,3 1, ,0 1,1 1,0 1,2 1,3 United Kingdom ,1 0,9 0,8 1,0 1, ,6 1,0 1,4 1,0 1,1 Oceania Australia ,0 3,3 2,0 2,3 1, ,6 2,8 1,8 2,0 1,5 New Zealand ,2 2,8 2,1 1,2 0, ,7 2,5 2,2 0,1 0,7 OECD Europe b ,0 1,1 1,7 1,5 1, ,8 0,8 0,7 0,8 0,7 EU15 b ,2 1,0 1,5 1,4 1, ,9 0,8 0,9 0,9 0,8 EU19 b ,0 1,1 1,6 1,5 1, ,8 0,8 0,7 0,8 0,7 Total OECD b ,1 1,1 1,6 1,3 1, ,0 0,8 1,0 1,1 0,8.. Data not available. a) See note a) to Table 1.1. b) Aggregates are computed using employment and labour force weights respectively. Source: OECD (2007b), OECD Economic Outlook, No. 81, May, Paris. Tabellen nedenfor viser deltakelsen i arbeidsmarkedet, dvs. andelen av befolkningen mellom 1564 år som er i arbeid Norge 72,2 77,1 75,6 75,5 : : 76,8 67,5 80,2 73,9 78,4 72,7 78,6 72,3 3

4 4 Finland 59,9 61,1 58,7 67,7 69,2 66,1 67,2 68,8 65,5 68,9 70,5 67,3 Danmark 72,4 77,6 67,1 76,4 80,2 72,6 76,0 79,9 72,0 76,9 80,6 73,2 Sverige 71,5 72,2 70,7 74,9 76,4 73,4 73,5 75,0 71,8 74,5 76,8 72,1 OECD 64,0 75,4 52,9 65,0 75,0 55,3 65,1 74,8 55,7 66,1 75,6 56,8 Tabellen nedenfor viser det samme forholdet for aldersgruppen mellom Norge : : 81,3 86,0 76,4 82,9 86,0 79,6 83,1 86,2 80,0 84,4 87,8 81,0 Finland 74,9 76,2 73,5 81,1 83,3 78,8 81,0 83,7 78,1 82,5 85,2 79,7 Danmark 80,5 85,7 75,2 83,5 88,0 78,9 84,0 87,3 80,6 85,5 89,2 81,7 Sverige 81,9 82,8 81,1 83,5 85,3 81,7 82,9 85,0 80,8 84,7 87,7 81,5 OECD 74,5 87,6 61,5 75,2 86,6 64,1 75,6 86,7 64,5 76,5 87,4 65,7

5 Og for aldersgruppen Norge 61,6 68,6 68,0 67,4 : : Finland 69,3 54,3 33,5 73,5 63,5 49,9 73,2 62,7 51,0 73,2 61,6 54,5 Danmark 35,0 32,1 50,2 51,4 48,5 60,7 51,5 50,4 61,8 54,8 54,3 60,9 Sverige 59,8 40,2 61,9 68,0 53,1 69,0 69,3 54,2 69,5 68,1 53,5 69,8 OECD 64,5 59,3 46,1 71,1 66,8 50,2 71,6 67,4 51,0 72,4 67,1 53,0 59,0 34,0 60,9 40,1 61,6 40,9 63,3 43,2 Tabellen nedenfor viser andelen deltidsarbeid, dvs. personer som vanligvis jobber mindre enn 30 timer i deres ordinære jobb Norge 21,5 21,0 21,1 21,1 : : Finland 7,7 37,7 8,9 9,9 33,4 11,3 10,3 33,2 11,3 10,6 32,9 11,4 Danmark 6,6 11,5 17,3 8,0 15,0 15,7 8,0 14,9 17,3 8,1 14,9 18,1 Sverige 9,8 26,2 15,8 10,4 21,8 14,1 11,5 24,0 14,4 11,4 25,6 13,4 OECD 7,1 24,9 15,1 7,9 20,6 15,8 8,5 20,8 16,1 8,4 19,0 16,1 7,2 25,7 7,9 26,1 8,1 26,6 8,1 26,4 5

6 Arbeidsledighet Tabellen viser utviklingen i arbeidsledighet. I 2006 var arbeidsledigheten i Norge 3,4%, og ytterligere nedgang ventes i Bare Island har lavere ledighet. EUsnittet ligger på 78%. Vi merket oss at OECDEuropa har høyere ledighet enn OECD snittet, dvs. at de nordamerikanske og asiatiske landene trekker snittet ned. Table 1.3. Unemployment in OECD countries a Percentage of labour force Millions Average Projections Average Projections North America Canada 8,2 6,8 6,3 6,1 6,0 1,3 1,2 1,1 1,1 1,1 Mexico 3,1 3,5 3,6 3,9 3,7 1,2 1,5 1,5 1,8 1,8 United States 5,2 5,1 4,6 4,6 4,8 7,2 7,6 7,0 7,1 7,5 Asia Japan 4,2 4,4 4,1 3,8 3,6 2,9 2,9 2,8 2,5 2,4 Korea 3,8 3,7 3,5 3,4 3,4 0,8 0,9 0,8 0,9 0,9 Europe Austria 5,3 5,8 5,5 5,3 5,3 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 Belgium 8,5 8,4 8,2 7,4 7,1 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 Czech Republic 6,6 8,0 7,2 6,5 6,1 0,3 0,4 0,4 0,3 0,3 Denmark 5,4 4,8 3,9 3,4 3,5 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 Finland 11,8 8,4 7,7 7,0 6,8 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 France 10,6 9,8 9,0 8,4 8,0 2,8 2,7 2,5 2,3 2,2 Germany 7,8 9,1 8,1 6,9 6,3 3,2 3,9 3,4 3,1 2,8 Greece 9,6 9,4 8,4 8,1 7,9 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 Hungary 7,8 7,3 7,5 7,6 7,5 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Iceland 3,3 2,6 2,9 2,9 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ireland 7,4 4,4 4,4 4,3 4,3 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Italy 10,2 7,8 6,9 6,3 6,0 2,4 1,9 1,7 1,6 1,5 Luxembourg 3,2 4,6 4,4 4,2 3,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netherlands 4,6 5,0 4,5 3,7 2,8 0,4 0,4 0,4 0,3 0,2 Norway 4,1 4,6 3,4 2,7 2,7 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Poland 15,3 17,7 13,8 11,2 9,7 2,6 3,0 2,3 1,9 1,6 Portugal 5,8 7,7 7,7 7,6 7,1 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 Slovak Republic 15,6 16,2 13,3 11,5 10,3 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 Spain 13,6 9,2 8,5 8,2 8,1 2,3 1,9 1,8 1,8 1,8 Sweden 6,1 5,8 5,3 4,8 4,3 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 Switzerland 3,4 4,3 3,8 3,3 2,9 0,1 0,2 0,2 0,2 0,1 Turkey 8,0 10,0 9,8 9,7 9,6 1,9 2,5 2,5 2,5 2,5 United Kingdom 6,4 4,8 5,5 5,5 5,5 1,9 1,5 1,7 1,7 1,7 Oceania Australia 7,2 5,1 4,9 4,6 4,6 0,7 0,5 0,5 0,5 0,5 New Zealand 6,0 3,7 3,7 3,9 4,4 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 OECD Europe b 9,0 8,6 7,7 7,1 6,6 19,1 19,0 17,3 16,0 15,1 EU15 b 8,6 7,8 7,3 6,8 6,4 15,2 14,6 13,6 12,9 12,3 EU19 b 9,2 8,7 7,9 7,2 6,8 18,8 18,7 17,0 15,7 14,9 6

7 Total OECD b 6,6 6,5 5,9 5,6 5,5 35,1 36,2 33,6 32,4 31,8 a) See note a) to Table 1.1. b) Unemployment rates aggregates are computed using labour force weights. Source: OECD (2007b), OECD Economic Outlook, No. 81, May, Paris. Tabellen nedenfor viser andelen langtidsledige (over 12 måneder) i forhold til samlet ledighet, samt i forhold til menns og kvinners ledighet Norge 6,4 9,2 9,5 14,1 : : Finland 7,1 5,4 24,7 10,7 7,0 23,4 10,4 8,5 24,9 16,8 11,1 24,8 Danmark 27,7 21,4 19,9 25,3 21,4 22,6 27,9 21,9 25,9 28,0 21,8 20,4 Sverige 21,8 17,9 17,8 22,5 22,7 18,9 29,7 22,7 14,1 20,7 20,2 14,2 OECD 19,6 15,3 30,9 20,9 16,4 31,8 16,6 11,3 32,7 16,1 12,2 32,2 30,2 31,7 31,9 31,7 32,7 32,7 32,4 32,0 Norge har en relativt lav andel langtidsledige, men andelen er økende både blant kvinner og menn. Økningen er påtakelig fra 2005 til Dette henger formodentlig sammen med den stadig lavere arbeidsledigheten. Det er enklere å sysselsette arbeidsledige med en kortvarig ledighet. Sammenligningen med Sverige er interessant. Vi er nå på nivå med våre naboer i øst, men de har en nedgang i andelen langtidsledige. Hva lykkes svenskene med? Reallønnsøkning i privat sektor Tabellen viser reallønnsveksten i privat sektor. Nordmenn har mye å glede seg over. Lav arbeidsledighet kombineres med høy reallønnsvekst, langt høyere lønnsvekst enn OECD snittet. Table 1.4. Real compensation per employee in the business sector in OECD countries a, b Percentage change from previous period 7

8 Average Projections North America Canada 1,5 3,0 2,3 2,0 1,7 Mexico 3,3 1,6 1,0 0,2 0,4 United States 2,0 0,7 1,8 1,5 2,2 Asia Japan 0,2 0,9 0,4 0,8 1,5 Korea 1,4 0,1 2,2 1,8 2,0 Europe Austria 0,5 0,1 1,3 0,8 1,1 Belgium 0,6 1,1 0,3 0,5 0,7 Czech Republic.. 2,0 4,6 4,5 3,7 Denmark 1,6 1,4 0,7 2,1 2,0 Finland 1,6 2,9 1,2 1,3 1,8 France 0,9 0,6 2,4 2,1 1,6 Germany 0,2 1,4 0,7 0,4 0,8 Greece 3,3 1,0 2,8 3,0 3,1 Hungary 1,6 2,5 4,3 0,3 2,2 Iceland 3,3 11,0 2,1 5,9 2,4 Ireland 1,6 4,2 1,3 1,9 1,5 Italy 0,5 0,1 0,8 1,1 0,6 Luxembourg 0,7 0,0 1,1 1,9 0,3 Netherlands 0,9 0,9 0,9 0,6 0,7 Norway 2,3 3,6 3,6 4,4 3,1 Poland.. 1,0 3,3 4,0 4,1 Portugal 1,2 0,8 0,7 0,3 0,2 Slovak Republic 2,3 3,4 0,4 5,1 4,3 Spain 0,1 1,6 0,5 1,0 0,3 Sweden 2,4 2,0 0,4 2,0 1,7 Switzerland 0,7 0,4 0,4 1,0 0,7 Turkey United Kingdom 2,0 1,9 1,3 2,2 2,2 Oceania Australia 1,6 2,3 2,2 2,7 2,5 New Zealand 1,3 3,3 2,2 2,3 2,0 OECD Europe c 0,8 0,1 0,6 1,3 1,4 EU15 0,7 0,0 0,3 1,1 1,1 EU19 c 0,8 0,1 0,6 1,4 1,4 Total OECD less highinflation countries c, d 1,1 0,6 1,1 1,3 1,6 Total OECD c 1,0 0,6 1,2 1,4 1,7.. Data not available. a) See note a) to Table 1.1. b) Compensation per employee in the business sector is deflated by a price deflator for private final consumption expenditures and aggregates are computed on the basis of 2000 GDP weights expressed in 2000 purchasing power parities. c) Countries shown. 8

9 d) Highinflation countries are defined as countries which had 10% or more inflation in terms of GDP deflator on average between 1994 and 2004 on the basis of historical data. Consequently, Hungary, Mexico and Poland are excluded from the aggregate. Source: OECD (2007b), OECD Economic Outlook, No. 81, May, Paris. Økonomisk vekst og produktivitet Den betydelige økonomiske veksten og reallønnsøkningen henger for en stor del sammen med produktivitetsutviklingen. Tabellen viser at Norge har en årlig produktivitetsvekst på 2,4%, som ligger godt i overkant av gjennomsnittet. Merk at oversikten bruker en interessant inndeling av nasjonene: de sterkt markedsorienterte og andre vellykkede nasjoner. Det sies ikke hvor Norge hører hjemme, muligens henføres de nordiske landene til sistnevnte kategori. Den økonomiske veksten pr hode forklares dels ved produktiviteten (BNP pr arbeidstime), dels ved antall arbeidstimer. I Norge har antall timer godt noe ned, en indikasjon på lavere arbeidsdeltakelse. Figure 2.1. There were large crosscountry differences in economic growth in the past decade Average annual trend growth rate of GDP per capita and its components in percentage, 1995 to 2005 Labour Labour utilisation GDP per capita productivity Samlet antall Country BNP dividert på total BNP pr arbeidstimer dividert på innbyggere arbeidstime antall innbyggere Ireland 4,21 1,16 5,42 Slovak Rep. 4,55 0,12 4,42 Poland 4,04 0,36 4,41 Hungary 3,36 0,99 4,38 Korea 4,64 0,44 4,18 Czech Rep. 3,84 0,12 3,72 Luxembourg 1,38 2,11 3,52 Greece 2,71 0,27 2,98 Finland 2,61 0,11 2,50 Spain 0,73 1,72 2,46 Iceland 2,21 0,24 2,45 United Kingdom 2,21 0,11 2,32 Australia 2,00 0,29 2,29 Norway 2,39 0,23 2,16 Sweden 2,28 0,17 2,11 Canada 1,60 0,46 2,07 Austria 1,77 0,25 2,03 Netherlands 0,80 1,21 2,02 New Zealand 1,24 0,72 1,96 United States 2,06 0,14 1,92 Belgium 1,54 0,30 1,84 Portugal 1,94 0,12 1,83 Denmark 1,50 0,26 1,76 9

10 France 1,72 0,14 1,58 Mexico 0,75 0,82 1,57 Germany 1,85 0,46 1,38 Japan 1,97 0,77 1,19 Italy 1,20 0,14 1,06 Switzerland 1,11 0,22 0,88 Other successful countries 1,58 0,45 2,03 "Marketreliant" countries 2,02 0,19 1,83 Analyser av tabellen ovenfor viser en negativ statistisk sammenheng mellom økt arbeidsdeltakelse og produktivitetsvekst. Dette kan vi kalle et Arbeidstiltakenes paradoks : jo flere arbeidstimer og flere i arbeid, jo lavere produktivitet. Forklaringen er som følger: Vanlige mål for produktivitet skiller ikke mellom ulike typer arbeidskraft. Når sysselsettingen øker, ser det ut til at andelen ufaglærte vokser, og dermed reduseres produktiviteten Hvis sysselsettingen øker pga et ekspanderende arbeidsmarked, vil arbeidskraftintensive (med lav produktivitet) næringer vokse, noe som presser den samlede produktiviteten ned. Dette innebærer imidlertid ikke at produktiviteten i den enkelte bedrift eller næring endres. Effekten av arbeidstiltak kan derfor ikke måles ved virkningen på produktivitet alene. Selv om den gjennomsnittlige produktiviteten skulle gå ned, vil større arbeidsdeltakelse ha andre positive sosiale virkninger som lavere trygdeutbetalinger og en mer meningsfull hverdag. Sparte trygdeutbetalinger kan settes inn på opplæringstiltak, skolefritidsordninger, svangerskapspermisjoner etc. Tradisjonelt har forskjeller i produktivitet vært forklart med ulik relativ kapitalinnsats (forholdet kapitalinnsats/arbeidsinnsats). I snitt forklarer denne faktoren 45% av økningen i produktivitet det siste tiåret, men med store variasjoner landene mellom. I det siste er begrepet multifaktorproduktivitet innført for å fange opp effekten av innovasjon, bruken av teknologi og institusjoner og arbeidsmarkedspolitikk. Humankapital og opplæring Betydningen av humankapitalen og utdanning er velkjent. Det antydes f eks at et ekstra års skolegang vil øke BNP pr innbygger med 5% i OECD landene. Effekten av livslang læring er også utvilsom, men langt vanskeligere å måle. Konklusjonen må det forsøk som er gjort, gjengis nedenfor 10

11 Betydningen av opplæring på produktivitet Workplace training has a positive impact on the level of productivity Percentage impact on conventionally measured MFP level of a 10% increase in the stock of human capital accumulated through workplace training MFP: Multifactor productivity. * significant at 10%. Derived from GMM estimates. See OECD (2007b) for more details. Source: OECD estimates. Andre forhold OECD viser til at flere land har evnet å nærme seg elitedivisjonen, ( catching up ) i Europa f eks Tsjekkia, Ungarn, Slovakia. Korea har også vist en bemerkelsesverdig utvikling, i motsetning til Mexico. Mye av forklaringen ligger i kvaliteten på institusjonene og arbeidsmarkedspolitikken og effektene på kvaliteten på humankapitalen, evnen til å ta i bruk ny teknologi, og forutsigbarheten i rammevilkår og makroøkonomiske forhold. Innovasjon er en viktig bestanddel i det vi ovenfor kalte multifaktorproduktivitet. Eksempelvis gir 1% økning i næringslivets FoU investeringer, en økt MFP på 0,13 prosentpoeng. Denne effekten er økende. 11

12 Virkningen av arbeidsmarkedspolitikk For vårt formål er det spesielt interessant å få innsikt i forskningsbasert kunnskap om arbeidsmarkedspolitikkens virkninger. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort, fordi resultatene ikke er entydige. Det er vanskelig å måle effekten av enkeltstående tiltak, og innenfor dette området er den institusjonelle konteksten viktig, og den er ulik fra land til land. Som nevnt foran kan det også være delte meninger om hva som er gode suksesskriterier. Tiltak som øker sysselsettingen og antall utførte timer vil ha en tendens til å redusere den målte gjennomsnittsproduktiviteten. Derfor er det viktig å skille mellom virkningen av tiltakene og virkningen av sammensetningen av arbeidsstyrken ( composition effect ). Arbeidsmarkedstiltak kan påvirke produktiviteten gjennom flere kanaler: Tiltak som påvirker insentivene for bedrifter og medarbeidere til å investere i opplæring og utdanning Tiltak som påskynder ressursoverføring fra stagnerende næringer til framvoksende næringer, dvs. økt tilpasningsevne til ny teknologi og nye produktområder Tiltak som bedrer matchen mellom jobbkrav og kompetanse ( quality of job matches ), dette bedrer allokeringen av arbeidskraften Tiltak som gjør arbeidskraften dyrere kan påvirke retning og farten på teknologiske endring Tiltak som reduserer sosiale konflikter kan påvirke ytelsesnivået og den gjensidige forståelsen mellom bedrift og medarbeider. (Dette er et poeng som taler sterkt for den nordiske modellen ) Oversikten nedenfor viser mulige positive og negative virkninger av ni ulike arbeidsmarkedstiltak. 1. Strict statutory or contractual employment protection for regular workers Possible positive impact on productivity Acts as a signalling device to workers about firm commitment, increasing worker effort and incentives to invest in firmspecific human capital and to cooperate with the implementation of productivityenhancing work practices or new technologies. Possible negative impact on productivity Increases the costs of firing and therefore, increases the cost of adapting quickly to the emergence of new technologies (particularly in times of diffusion of new generalpurpose technologies and/or lowtechnology industries where adoption often translates into downsizing). Impedes flexibility and slows the movement of labour resources into new highproductivity activities. Encourages shirking by employees by making it more difficult for them to be dismissed for poor performance. 12

13 2. Restrictions on temporary contracts Mulig positiv effekt By reducing opportunities to substitute temporary for permanent workers, increase incentives for firms that typically hire temporary workers to train their employees, and increase incentives for workers to invest in firmspecific human capital. Mulig negativ effekt Reduce firms ability to adapt quickly to changes in technology or product demand by moving labour resources into emerging, higher productivity activities. By reducing temporary employment, reduce workers incentives to invest in human capital to escape job insecurity. 3. Training programs for the unemployed Assist the unemployed to get higher skilled (higher productivity) jobs that have longer duration than otherwise. Directly increase stock of human capital. Crowd out other training programs, reducing incentives for workers and firms to invest in skills. 4. Subsidised employment and work experience programs Increase job duration and therefore the stock of human capital acquired onthejob. Reduce the wage differential between low and highskilled jobs, reducing incentives for workers to invest in skills. 5. Employment placement programs and public employment services Increase the quality of matches between unemployed and job vacancies, resulting in a more efficient allocation of labour resources. 6. Generous unemployment benefits Increase the time spent looking for work and improve the quality of matches, increasing the efficiency of resource allocation. Encourage workers to look for higher productivity jobs in more volatile industries and encourage firms to create such jobs. Encourage shirking by existing employees as there is a lower cost of being fired, reducing productivity. Increase the length of unemployment spells, leading to depreciation of human capital. 7. Centralised wagesetting arrangements Compress wage relativities and reduce poaching, giving employers incentives to invest in training. Speed the process of structural adjustment by making declining industries relatively less profitable and emerging industries relatively more profitable than under decentralised wagefixing arrangements. Discourage workers from investing in skills, because they may be unable to capitalise on their investments through higher wages. Weaken the links between productivity gains and wage growth, reducing incentives for workers to implement productivityenhancing work practices. 8. High minimum wages 13

14 Compress wage relativities and reduce poaching, giving employers incentives to invest in training. Substitute high for lowproductivity jobs, increasing aggregate productivity levels. Reduce demand for lowskilled jobs, giving employees incentives to invest in skills. Lead to downward wage rigidity, increasing separations, and reducing incentives for firms to invest in training. Compress wage relativities, thereby reducing the returns to education and incentives to invest in skills. Increase the shadow price of labour, leading firms to overinvest in laboursaving innovation at the cost of productivityenhancing innovation. 9. Familyfriendly policies Assist workers with family responsibilities to maintain highquality job matches, increasing incentives to invest in training. Increase average productivity by allowing workers with family responsibilities to maintain their links to the workforce in general and to their existing jobs in particular Konklusjoner Som det framgår er det ikke lett å trekke bastante slutninger. Likevel er OECD klare tilhengere av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Dette henger sammen med globaliseringens virkninger på arbeidsmarkedet om markedet fikk operere fritt: større ulikheter og større sårbarhet, spesielt for arbeidere med lav utdanning. En sysselsettingsorientert sosialpolitikk kan kombinere den ansattes behov for sikkerhet med nødvendig mobilitet i arbeidsmarkedet. Generøse velferdsgoder kan være konsistent med høy sysselsetting og mobilitet og tilpasningsevne, hvis dette kobles med gjensidige forpliktelser og aktivitetstiltak som øker sysselsettingsmulighetene og motvirker mulige disincentiver i velferdssystemet. Figuren nedenfor viser at globaliseringen så langt ikke har hatt negative konsekvenser for den gjennomsnittlige reallønnsveksten. Trade openness er definert som summen av import og eksport relatert til BNP. 14

15 Chapter 3. OECD workers in the global economy: increasingly vulnerable? Figure 3.6. Real wage growth is not systematically related to trade openness, a Percentage points Panel A b Correlation: 0.08 Correlation (excl. Luxembourg): 0.20 Hva gjøres i OECD landene? De siste årene har OECD landene ført en stadig mer aktiv arbeidspolitikk, noe som også reflekteres i det politiske ordskiftet. Flere instrumenter tas i bruk Hyppigere kontakt mellom jobbsøkere og formidlingsapparatet Intensive intervjuer med jobbsøker Krav om verifikasjon av jobbsøk Etablering av individuelle handlingsplaner Henvisninger til ledige jobber 15

16 Henvisning til arbeidsmarkedsprogrammer etter mislykkede jobbsøk Registreringsprosedyrer for å kvalifisere til trygdeordninger 16

Innvandrere og sysselsetting i et regionalt perspektiv

Innvandrere og sysselsetting i et regionalt perspektiv Susanne Søholt Kristian Rose Tronstad Hild Marte Bjørnsen Innvandrere og sysselsetting i et regionalt perspektiv En kunnskapsoppsummering Innvandrere og sysselsetting i et regionalt perspektiv Andre publikasjoner

Detaljer

SØF-rapport nr. 01/11

SØF-rapport nr. 01/11 Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting blant unge voksne Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 8000: Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting

Detaljer

Susanne Søholt Anne Mette Ødegård Brit Lynnebakke Line Eldring. Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked og nasjonalt boligmarked

Susanne Søholt Anne Mette Ødegård Brit Lynnebakke Line Eldring. Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked og nasjonalt boligmarked Susanne Søholt Anne Mette Ødegård Brit Lynnebakke Line Eldring Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked og nasjonalt boligmarked Samarbeidsrapport NIBR/Fafo 2012 Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked

Detaljer

Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen

Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Steinar Johansen Knut Onsager Kjetil Sørlie Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen Andre publikasjoner fra NIBR: Rapportene koster fra kr 250,-

Detaljer

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter Reports 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen Rapporter 12/2013 Pål Nordby, Sølve Mikal Nerland og Helge Næsheim Yrkesaktivitet

Detaljer

Kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet; nesten det samme, men ikke helt?

Kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet; nesten det samme, men ikke helt? 22. april 2013 Kompetanser utenfor det formelle utdanningssystemet; nesten det samme, men ikke helt? Med utgangspunkt i ikke-formell opplæring på norske arbeidsplasser For information on obtaining additional

Detaljer

Rapporter. Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst. Erling Holmøy og Birger Strøm. Reports 2014/13

Rapporter. Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst. Erling Holmøy og Birger Strøm. Reports 2014/13 Rapporter Reports 214/13 Erling Holmøy og Birger Strøm Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst Rapporter 214/13 Erling Holmøy og Birger Strøm Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre

Detaljer

Jorun Ramm (red.) Eldres bruk av helseog omsorgstjenester

Jorun Ramm (red.) Eldres bruk av helseog omsorgstjenester 137 Statistiske analyser Statistical Analyses Jorun Ramm (red.) Eldres bruk av helseog omsorgstjenester 137 Statistiske analyser Statistical Analyses Jorun Ramm (red.) Eldres bruk av helseog omsorgstjenester

Detaljer

Lars Johannessen Kirkebøen Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper

Lars Johannessen Kirkebøen Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper Rapporter 43/21 Lars Johannessen Kirkebøen Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts- Norge

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts- Norge NIBR-rapport 2012:5 Susanne Søholt Aadne Aasland Knut Onsager Guri Mette Vestby Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts- Norge Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Andre publikasjoner fra

Detaljer

«Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering

«Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering «Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering Berit Lødding Nils Vibe Rapport 48/2010 «Hvis noen forteller om

Detaljer

Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester

Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester Rapport Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester MENON-PUBLIKASJON 11 2014 av Sveinung Fjose, Leo Grünfeld, Erland Skogli og Øystein S. Sørvig Innhold Forord... 3 Innledning og

Detaljer

Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Prestmo Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi?

Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Prestmo Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi? Rapporter 46/2010 Ådne Cappelen, Torbjørn Eika og Joakim Prestmo Nedbyggingen av petroleumsvirksomheten Hvor store blir utfordringene for norsk økonomi? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Unges etablering på boligmarkedet - er stigen trukket opp?

Unges etablering på boligmarkedet - er stigen trukket opp? NIBR-rapport 2013:22 Katja Johannessen Kim Christian Astrup Per Medby Unges etablering på boligmarkedet - er stigen trukket opp? Unges etablering på boligmarkedet - er stigen trukket opp? Andre publikasjoner

Detaljer

Forklaringer på bostedsløshet

Forklaringer på bostedsløshet NIBR-rapport 2013:6 Evelyn Dyb Katja Johannessen Camilla Lied Torunn Kvinge Forklaringer på bostedsløshet Forklaringer på bostedsløshet Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2013:5 NIBR-rapport 2013:8

Detaljer

Evaluering av returtiltak i ordinære mottak

Evaluering av returtiltak i ordinære mottak Evaluering av returtiltak i ordinære mottak Februar 2014 Prosjekt: Evaluering av returtiltak i ordinære mottak Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI) Periode: November 2012 februar 2014 Team: Senior

Detaljer

Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner

Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner Flere tette bysentra gir mer effektive norske byregioner 2 FLERE TETTE BYSENTRA GIR MER EFFEKTIVE NORSKE BYREGIONER DAMVAD.COM For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate

Detaljer

Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende?

Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? NIBR-rapport 2012:22 Kjetil Sørlie Marit Aure Bjørg Langset Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Bo- og flyttemotiver de første årene på 2000-tallet Hvorfor flytte? Hvorfor bli boende? Andre publikasjoner

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester 2014/30. Ingeborg Rasmussen, Steinar Strøm, Sidsel Sverdrup og Vibeke Wøien Hansen

RAPPORT. Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester 2014/30. Ingeborg Rasmussen, Steinar Strøm, Sidsel Sverdrup og Vibeke Wøien Hansen RAPPORT 2014/30 Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester Ingeborg Rasmussen, Steinar Strøm, Sidsel Sverdrup og Vibeke Wøien Hansen Utarbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2011

Gjesteundersøkelsen 2011 Eivind Farstad Arne Rideng Iratxe Landa Mata TØI rapport 1166/2011 Gjesteundersøkelsen 2011 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1166/2011 Gjesteundersøkelsen 2011 Utenlandske ferie-

Detaljer

NÅR FORSKJELLENE BLIR FOR STORE

NÅR FORSKJELLENE BLIR FOR STORE Working Paper Series 8/14 NÅR FORSKJELLENE BLIR FOR STORE Arne Jon Isachsen CME/BI Oktober 2014 Centre for Monetary Economics BI Norwegian Business School ISSN 1503-3031 CENTRE FOR MONETARY ECONOMICS

Detaljer

Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover

Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover Rapporter Reports 2014/14 Erling Holmøy, Julie Kjelvik og Birger Strøm Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover Rapporter 2014/14 Erling Holmøy, Julie Kjelvik og Birger Strøm Behovet

Detaljer

Leif E. Moland og Ketil Bråthen. Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger?

Leif E. Moland og Ketil Bråthen. Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger? Leif E. Moland og Ketil Bråthen Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger? Leif E. Moland og Ketil Bråthen Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger? Fafo-rapport 2012:14 Fafo 2012

Detaljer

Mer FoU for samfunnet. Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet

Mer FoU for samfunnet. Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet Mer FoU for samfunnet Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet Forslag fra en styringsgruppe nedsatt av Norsk Biotekforum, Oslo, mai 2010 Utgiver:

Detaljer

Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt. Nr. 2 Årgang 15, Serie 2014 ISSN nr. 1502-0932

Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt. Nr. 2 Årgang 15, Serie 2014 ISSN nr. 1502-0932 Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt Nr. 2 Årgang 15, Serie 2014 ISSN nr. 1502-0932 1 Midlertidig ansettelsesformer og helse en kunnskapsoversikt. Tom Sterud, Jan Olav Christensen,

Detaljer

SAMMENDRAG. Kampen mot klimaendringene: Solidaritet mellom mennesker i en splittet verden

SAMMENDRAG. Kampen mot klimaendringene: Solidaritet mellom mennesker i en splittet verden SAMMENDRAG Kampen mot klimaendringene: Solidaritet mellom mennesker i en splittet verden Printed by United Nations Development Programme (UNDP) Nordic Office Phone: (45) 35 46 70 00 Fax: (45) 35 46 70

Detaljer

Høyere utdanning som kilde til produktivitet og konkurranseevne:

Høyere utdanning som kilde til produktivitet og konkurranseevne: RAPPORT Høyere utdanning som kilde til produktivitet og konkurranseevne: Hva sier tallene for Norge? MENON-PUBLIKASJON NR. 36/2014 Desember 2014 Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Bøgh Holmen

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse

Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse NIBR-rapport 2013:29 Helge Renå Camilla Lied Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse Boligsosialt arbeid i Flora en foranalyse Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2013:8 NIBR-rapport 2012:15 NIBR-rapport

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune

Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune Helge Renå Camilla Lied Per Medby Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune En ekstern foranalyse Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2011:33 NIBR-rapport

Detaljer

SØF-rapport nr. 05/11. Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

SØF-rapport nr. 05/11. Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Hans Bonesrønning Jon Marius Vaag Iversen Ivar Pettersen SØF-prosjekt nr. 7000: Analyse av ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen

Detaljer