Jordbærsortar Strawberry cultivars

Transkript

1 402 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) Jordbærsortar Strawberry cultivars Arnfinn Nes / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Nøkkelord: avling, jordbær, kvalitet, sortar. Key words: cultivars, quality, strawberry, yield. Samandrag Åtte jordbærsortar har vore prøvde i forsøk ved Planteforsøk Kise i to år. Dei fleste hadde ein eller fleire sva ke eigenskapar og vert vraka etter prøvinga. Sortane Florence og Frida vil verta prøvde vidare. Florence er svært sein om lag ti dagar etter Korona - med store bær og stor avling. Planta er bra sterk mot skadegjerarar og bæra har bra kvalitet. Frida er ein heilt ny sort som enno er lite prøvd. Sorten modnar fire fem dagar etter Korona. Planta er svært frisk, bæra har god farge, er store og har god smak. Frida skal difor prøvast vidare både i forsøk og praktisk dyrking. Summary Eight cultivars of strawberry have been evaluated during two seasons at Apelsvoll Research Centre, division Kise in Eastern Norway (10 o 49 E; 63 o 29 N). Most of the cultivars showed not to be of any interest for the Norwegian industry. The cultivars Florence and Frida are recommended further both by growers and in new experiments in the near future. Florence is a late English cultivar that have obtained good evaluations by the consumer market. Frida is a very new Norwegian midseason cultivar that has showed high yield potential, has healthy plants and promising berry quality.

2 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) Innleiing Det vert kvart år utvikla nye jordbærsortar både her i landet og i utlandet. Desse sortane vert som oftast marknadsførde som framifrå gode, og det er alltid ei utfordring å vurdera kva sortar som kan vera av verdi for oss. Dei fleste som vert prøvde vert av ulike årsaker vraka. Av meir enn 230 sortar som har vore prøvde på Kise gjennom åra har berre eit fåtal kome i dyrking og fått stor verdi. Dei beste sortane våre i dag har kome frå ulike stader, så det er vanskeleg å seia kvar det er best sjanse for å få gode sortar frå: Senga Sengana er tysk, Korona hollandsk, Bounty kanadisk. I tillegg til at vi har fått eit par gode norske sortar. Engelske eller skandinaviske sortar har aldri hevda seg så langt. Det er stort behov for nye sortar i jordbær, og interessa for resultata frå sortsprøvinga er stor. Siste åra har Planteforsk hatt samarbeid med Bama og Gartnerhallen om prøving av nye sortar for friskvaremarknaden. Dette har gjeve stor nytteverdi og er med på å sikra at lovande sortar raskare kan koma ut i praktisk dyrking. Materiale og metode Våren 2000 vart det planta eit forsøksfelt med sju sortar (Tabell 2) ved Planteforsk Kise. Alt etter første avlingsåret vart den dårlegaste sorten fjerna ( Elan ), ein ny planta inn ( Frida ). Vi fekk store småplanter frå foredlaren av seleksjonen R1187. For dei andre sortane vart det nytta meristemplanter i 54- plugg frå Sauherad. Forsøksrutene var store med 75 planter pr rute. Korona vart nytta som kontrollsort. Sidan forsøket var så lite, vart det ikkje nytta gjentak, men heile rutene vart hausta. Det var dyrka bygg på arealet året før, og arealet var fritt for rotugras. Jorda vart gjødsla med om lag 50 kg Fullgjødsel før planting. Det vart planta i dobbeltrader på låge, plastdekte drillar med 40 cm mellom dobbeltradene og 25 cm planteavstand. Avstanden mellom drilltoppane var 160 cm. som gav 5000 planter pr dekar. Gjødsel i omløpet vart tilførd etter behov som næringsvatning i dryppslangar under plasten midt på drillen. Det vart gjennomført normalt plantevernprogram i forsøket. Darselect er ein fransk sort. Både Florence og seleksjonen EM 555 kjem frå England. Pavana er hollandsk og Elan er ein frøformeirt sort som også kjem frå Holland. Frida som vart planta våren 2001 er utvikla ved Noregs Landbrukshøgskule medan seleksjonen R 1187 er ein norsk, privat seleksjon. Forsøket vart hausta gonger gjennom sesongen i to år. Avling av friske og rotne bær, bærstorleik og sorteringsresultat vart registrert for kvar hausting. Kvaliteten av alle sortane vart vurdert og registrert av eit panel

3 404 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) begge åra. I 2002 vart sortane også lagra på kjølelager 2 4 døger ved 4 o C og deretter to døger ved om lag 20 o C før kvaliteten vart vurdert på nytt. Resultat Nedbør og temperatur for perioden april september dei to åra og normalverdiane er sette opp i Tabell 1. Tabell 1. Nedbør (mm) og temperatur ( o C) for perioden april september for to år og normalverdiane for kvar månad. Table 1. The precipitation (mm) and temperature ( o C) for the period April September in two years and the average for each month. Klimafaktor År A pril Mai Juni Juli August Climatic factors Years A pril May June July August Nedbør Precipitation Normal Average ,2 9,6 13,2 16,5 14,1 Temperatur ,1 11,3 15, ,5 Temperature Normal Average 2,2 8,5 13,6 15,2 14 Totalavlinga for dei to avlingsåra er sette opp i Tabell 2. Totalavlingane var store begge åra, og i middel gav Korona og Pavana større avlingar enn dei andre fire sortane som vart dyrka begge åra. Både den engelske sorten Florence, seleksjonen EM 555 og den franske sorten Darselect gav om lag 2000 kg pr dekar, medan den norske seleksjonen R 1187 hadde svært god avling første året, men langt mindre året etter. Det hadde truleg samanheng med plantekvaliteten for denne sorten. Den frøformeirte sorten Elan gav også bra totalavling første året, men plantene var svært svake for jordbærmidd og vart rydda etter første året. Frida som vart planta seinare synte svært stor avlingsevne første året etter planting. Det var varme vårar (april og mai) begge forsøksåra. I 2002 var også juni svært varm. Det var mykje meir nedbør i mai og juli andre avlingsåret. Det gav særleg god vekst i plantene og store bær. Varm vår gav god blomsterutvikling og gode avlingar begge åra.

4 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 2. Totalavling (kg/daa) hjå åtte jordbærsortar i sortforsøk på Kise i to år. Table 2. Total yield (kg/0.1 ha) of eight strawberry cultivars in two seasons at Kise. År Years Sortar Cultivars Korona Darselect Florence Frida Pavana EM555 Elan R MiddelMean Bærstorleiken vart rekna ut etter hausting av 50 bær pr sort ved kvar hausting, og verdiane i tabell 3 er vegne middeltal gjennom sesongen. Bæra vil som oftast vera mindre andre avlingsåret enn første, men i dette forsøket gjeld det berre for Korona og R Dei andre fire sortane hadde størst bær andre avlingsåret. Dette skuldast både at plantene var svært friske og dei gode veksttilhøva i Den frøformeirte sorten Elan gav svært små bær. Temperaturen var høgare i 2002 enn året før heile føresommaren. I juli 2002 var det svært mykje nedbør og litt kjølegare enn året før, men temperaturen var likevel over normalen for månaden. God vasstilgang og moderat varme gav store bær. Tabell 3. Bærstorleik (g/bær) hjå jordbærsortar i sortforsøk på Kise i to år. Table 3. Berry size (gram/berry) of eight strawberry cultivars in two seasons at Kise. År Years Sortar Cultivars Korona Darselect Florence Frida Pavana EM555 Elan R ,0 17,0 16,6-12,8 14,3 9,1 11, ,0 17,8 19,6 22,3 21,9 19,0-9,0 MiddelMean 13,0 17,4 18,1-17,4 16,7-10,4 Mykje regn og varmt vær gjev ofte mykje rotne bær. Prosent rotne bær for sortane i forsøket er sett opp i tabell 4. For dei fleste sortane var det meir roteskade andre året. Det kan ha fleire årsaker. Plantene var eitt år eldre og difor større og tettare, men den viktigaste grunnen var truleg den høge nedbøren i juli dette året. Tabell 4. Rotne bær (%) hjå jordbærsortar i sortforsøk på Kise i to år. Table 4. Rotted berries (% ) of eight strawberry cultivars in two seasons at Kise. År Years Sortar Cultivars Korona Darselect Florence Frida Pavana EM555 Elan R ,8 2,7 8,7-5,3 6,9 3,4 5, ,0 6,9 9,7 5,9 5,1 15,2-3,4 MiddelMean 8,4 4,8 9,2-5,2 11,1-4,7

5 406 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) Bær for frisk konsum bør sorterast for å gje meir jamn storleik i korgene. Jordbær vert sorterte etter diameter, og i følgje Norsk Standard er nedre grense for bær i Klasse I 22 mm i diameter. Dei siste åra har kravet til storleik auka, og dei fleste nyttar difor 25 mm som minste storleik. I dette forsøket vart alle friske bær sorterte etter diameter, og klassane < 25 mm, mm og > 30 mm vart nytta. Resultata er sette opp i tabell 5. Sorteringsresultatet har som oftast nær samanheng med bærstorleiken, men det er interessant å registrera at sjølv om bæra hjå Korona var mindre andre året (Tabell 3), kom ein større del av avlinga i klassen > 30 mm. Tabell 5. Sorteringsresultat (% avling av bær med ulik storleik) hjå dei mest interessante jordbærsortane i sortforsøk på Kise i to år. Table 5. Saleable yield (%) of strawberry of different diameter. Six cultivars and two seasons at Kise. Bærdiameter År Berry diameter Year Korona Darselect Florence Frida Pavana R < 25 mm Middel Mean mm Middel Mean > 30 mm Middel Mean Sortane i forsøket hadde ulik modningstid, men det var også betydeleg skilnad mellom dei to åra. Bæra modna om lag ti dagar tidlegare andre året enn første. Hausting tok til 2. juli i 2001 og alt 22. juni året etter. Siste hausting var 8. august i 2001 og 2. august året etter. Tabell 6 syner kor stor del av avlinga som var hausta ved kvar hausting.

6 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 6. Modningstid. Avling ved kvar hausting i prosent av totalavlinga. Table 6. Time of ripening. Yield of each picking in percent of total yield. Hausting nummer Number of harvestings Sortar År Cultivars Year Korona 0 4,3 3,5 12,4 15, ,2 20,3 4,5 7,7 2,2 1,9 0,1 Darselect 6,6 4 12,2 19,2 13,2 13,1 9,7 13,4 3, ,9 0,3 Florence ,1 2,8 12,4 13,8 26,4 11,6 20,4 4,7 4,6 1,2 Pavana ,4 1 10,1 10,9 19,4 13,4 22,1 7 8,7 2,5 2,6 0,9 EM ,1 0,2 4,5 11,5 26,3 19,1 19,3 6,8 6,8 2,2 2,7 0,7 R ,9 4,5 10,2 10,7 21,7 20,9 10,8 13,2 3,1 1,8 0,6 0,6 0,1 Elan 12,6 5,8 18 9,1 16,9 12,1 6,9 6,9 1,7 2,6 1,8 4,1 1,5 Korona 0 12,8 7,8 31,8 11,8 25,5 8, Darselect 6,3 12,6 7,8 31,8 11,8 25,5 8, Florence 0 0,9 0,6 4,5 5,5 27,8 39,1 18,6 1,9 1, Pavana ,8 1,3 9,8 6,6 30,2 34,8 15, EM ,3 1,3 7,3 8,5 36,9 31,4 11,5 2, R ,2 13,2 28,9 14,6 15,3 2, , Frida 0 6 6,6 16,1 8,2 24,6 21,7 11,5 5, Ulike marknader set ulike krav til jordbæra, men den viktigaste marknaden er som frisk vare. Her er utsjånad og smak dei viktigaste kvalitetsfaktorane. Bæra må dessutan helst vera store og jamne og ha eit tiltalande ytre. For industrien er det viktig med mørk farge både utanpå og inne i bæra. Dei har krav til syreinnhald og god fargestabilitet. Tabell 7 syner resultatet når sortane har vore vurderte først og fremst som friske bær. Som ein del av samarbeidet med Bama vart det gjennomført intervju med kundar som kom til butikken for å kjøpa jordbær. Dei fekk smaka og vurdera bær av ulike sortar og m. a. svara på spørsmål om kvaliteten på bæra. Resultata frå denne granskinga skal presenterast grundigare i andre samanhengar, men her fekk sorten Florence spesielt godt omdøme.

7 408 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 7. Poeng for ulike kvalitetsfaktorar hjå sju jordbærsortar på Kise * Table 7. Different quality factors of seven strawberry cultivars evaluated in a cultivar experiment at Kise * Kvalitetsfaktorar Qualiti factors Sortar Smak og aroma Glans Ytre farge Indre farge Hamsing Totalinntrykk Taste and aroma Shininess External Internal Calyx Total Cultivars colour colour removal appearance Korona Darselect Florence Pavana EM R Frida Konklusjon Dei fleste av sortane som vart prøvde i forsøket hadde ein eller fleire svake eigenskapar og vil verta vraka etter denne prøvinga. Sortane Florence og Frida vil verta prøvde vidare. Florence er ein svært sein sort med store bær og stort avlingspotensiale. Bæra fekk betre vurdering hjå kundar i butikken enn i forsøket på Kise, men bør prøvast meir i praktisk dyrking. Frida er ein svært ny og lite prøvd sort som har synt svært interessante eigenskapar og difor også bør prøvast vidare både i forsøk og i praktisk dyrking. Det vil verta produsert småplanter av begge sortane sommaren 2003, og i tillegg til vidare utprøving i prosjektet som Planteforsk og Bama samarbeider om, vil fleire dyrkarar planta mindre areal av sortane. Frida er planta i nytt sortsforsøk på Kise og vil verta prøvd vidare saman med dei aller nyaste sortane som vi har fått tak i siste to åra.