Mestring gir muligheter

Transkript

1 Mestring gir muligheter Innføring av hverdagsrehabilitering i Kristiansand kommune, Hovedforfatter: Ellen Torgersen Medforfattere: Linda Vavik, Ingeborg Van Frankenhuysen, Johanne Klovning og Grete Dagsvik

2 Innhold Sammendrag Bakgrunn Nasjonale føringer Lokale føringer og finansiering Begrepsavklaringer Mandat og mål for prosjektet Mandat Effektmål Resultatmål Prosjektgjennomføring Prosjektfaser Prosjektorganisering Styringsgruppe Prosjektgruppe og arbeidsgrupper Referansegruppe og brukermedvirkning Framdriftsplan Metodevalg Erfaringer fra Sverige og Danmark Erfaringer fra andre norske kommuner Forskning og litteratur Erfaringer og veivalg Forberedende aktiviteter i Målgrupper Kartleggingsverktøy Hverdagsrehabiliteringsforløp Rutiner for samhandling mellom ulike aktører i forløpet Samarbeid med bruker i forløpet Forløpslengde Kompetanse Valg av organisasjonsmodell Finansieringsmodell og kostnadsberegning Evalueringer av effekt for brukere, ansatte og kommunen som organisasjon Brukernes selvopplevde mestring Effekter på antall timer hjemmetjenester Ansattes vurderinger Utfordringer i implementeringsfasen Ledelsesforankring

3 6.1 Samhandling på tvers av virksomheter Kompetanse Rett tjeneste til rett bruker til rett tid Finansieringsmodell Oppsummering Litteraturliste...0 2

4 Sammendrag Kristiansand kommune startet med hverdagsrehabilitering i 2013 i prosjektet «Mestring gir muligheter innføring av hverdagsrehabilitering i Kristiansand kommune». Bakgrunn lå i strategier om å utvikle bærekraftige tjenester som vil bidra til at innbyggere i kommunen kan bo trygt og godt hjemme så lenge som mulig. I planleggingsfasen av prosjektet ble tjenesten pilotert i to soner, samtidig som det ble valgt ut ulike målgrupper som skulle inkluderes. Kommunikasjon og informasjon til brukere og ansatte, hvilke kartleggingsverktøy som skulle benyttes og rutiner og samarbeid i forløp ble også planlagt i tidlig fase av prosjektet. For å sikre god evaluering av prosjektet ble det vurdert hvilke registreringer som måtte gjøres underveis i piloten for å sikre evaluering etter oppstart. Det ble samtidig lagt planer for utbredelse til alle sonene i Kristiansand. I løpet av prosjektperioden er tjenesten utbredt til alle soner og det er opprettet fire motorteam fordelt på øst og vest. Motorteamene er organisert under soneledere og teamkoordinatorer som har det daglige fag- og koordinatoransvaret. Underveis i prosjektet er det foretatt kartlegging av brukernes egen opplevelse av hvordan de mestrer sine hverdagslige aktiviteter før og etter hverdagsrehabilitering i tillegg til en fysisk funksjonstest. Evalueringer viser at metodikken hvor brukers mål er styrende for de tiltak som settes inn i rehabiliteringsprosessen, gir effekter på brukers opplevelse av egenmestring og gir endring i funksjon. I tillegg viser evaluering at ansatte er positive til innføringen av hverdagsrehabilitering. De ansatte opplever at deres kompetanse på hverdagsmestring og rehabilitering er økt og at det innebærer en mer faglig interessant arbeidshverdag. Det har vært mange dyktige og engasjerte ildsjeler som har stått på og vært positive pådrivere i hele prosjektperioden. Det har vært et viktig suksesskriterium for at Kristiansand kommune nå er i implementeringsfase av hverdagsrehabilitering. 3

5 1 Bakgrunn Kommunenes helse- og omsorgstjenester er i endring for å kunne imøtekomme fremtidens utfordringer. Innføring av hverdagsrehabilitering i Kristiansand kommune er et av tiltakene i overordnet strategi om å tilrettelegge for at alle skal kunne bo trygt og godt så lenge som mulig i eget hjem og utsette behov for helse- og omsorgstjenester. Innføring av hverdagsrehabilitering skal bidra til å dreie/endre tankesett fra tradisjonelle omsorgstjenester med behandling, omsorg og pleie i sen fase til å vektlegge egenmestring, forebygging og rehabilitering i tidlig fase. 1.1 Nasjonale føringer Fremtidsscenariet og utfordringsbildet som helsesektoren står ovenfor er preget av endring i demografi. Behov i befolkningen er påvirket av at andel eldre øker og flere personer får kroniske lidelser og vil ha behov for bistand over lengre tid. Antall personer i arbeidsdyktig alder vil reduseres. Endrede økonomiske forutsetninger vil ha konsekvenser for rammebetingelser for framtidige helse- og omsorgstjenester. Rekruttering av arbeidskraft med nødvendig og riktig sammensatt kompetanse vil være et sentralt fokusområde for fremtiden. Dette innebærer at kompleksiteten i oppgaveløsningen til kommunene vil øke og oppgaveløsningen ikke kan baseres på tradisjonelle samhandlingsog arbeidsformer. I nasjonal helse- og omsorgsplan angir regjeringen ønsket retning for helse og omsorgstjenestene. «Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging.» Samhandlingsreformen er i stor grad en retningsreform som har ført til innholdsmessige og organisatoriske endringer i kommunene. Reformens mål er å sikre bedre koordinerte helseog omsorgstjenester og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. I arbeidet med «Omsorgsplan 2015» og «Omsorgsplan 2020» gjennom stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg» var et av hovedmålene til regjeringen å utvikle en ny kommunerolle, slik at kommunene i større grad ble i stand til å oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Stortingsmeldingen tok utgangspunkt i Hagen-utvalgets utredning «Innovasjon i Norge» - hvor det blant annet ble vist til Sverige og Danmarks arbeid med å utvikle nye arbeidsmodeller i form av hverdagsrehabilitering. Det ble i utredningen også vektlagt behov for at kommunene gjennom innovasjon utvikler nye arbeids- og samarbeidsformer, nytt tjenesteinnhold og nye måter å løse oppgavene på. 4

6 Med bakgrunn i dette bevilget regjeringen tilskuddsmidler over statsbudsjettet i 2013 til utprøving og utvikling av ulike modeller for hverdagsrehabilitering. Helsedirektoratet stilte som krav til kommunene som fikk tilskudd at plan for implementering i ordinær drift måtte være en integrert del av arbeidet fra starten av. 1.2 Lokale føringer og finansiering Helse og sosialsektoren i Kristiansand kommune satte i gang prosjekt «Omstilling og utvikling i 2013». Bakgrunn for omstillingsprosjektet var å ruste sektoren til å imøtekomme fremtidens utfordringer knyttet til demografi og fremtidige oppgaver i tråd med sentrale føringer som samhandlingsreformen, ny helseog omsorgstjenestelov og ny folkehelselov. Figur 1 Rehabiliteringspyramiden - Pyramiden illustrerer volum av innbyggerne med rehabiliteringsbehov på de ulike Kristiansand utarbeidet i 2013 «Helsefremmingsplanen» som grunnlag for faglige anbefalinger for hvordan mer målrettet, systematisk og kunnskapsbasert arbeid med folkehelse, forebygging og rehabilitering med formål om å unngå eller utsette funksjonssvikt og behov for helse- og omsorgstjenester. (Helsefremmingsplanen ) Anbefalinger fra helsefremmingsplanen var blant annet å: Innføre hverdagsrehabilitering som en ny tjeneste i Kristiansand kommune. Fremme hverdagsmestring som ideologi i hjemmetjenesten gjennom kompetanseløft, økt tverrfaglighet og kulturendring. Helsefremmingsplanen lanserte en modell for hvordan hverdagsrehabilitering inngår som en del av det samlede rehabiliteringstilbudet, illustrert i den såkalte «Rehabiliteringspyramiden» Bystyret vedtok i 2012 at helse- og sosialsektoren skulle prøve ut hverdagsrehabilitering som ny arbeidsform (Handlingsprogram ) Samtidig vedtok bystyret en styrking av antall fysioterapeuter og ergoterapeuter i kommunen med inntil 10 nye stillinger hvor hovedandelen av ressursene ble øremerket innføring av hverdagsrehabilitering som ny tjeneste. Helse- og sosialstyret vedtok i forbindelse med handlingsprogram at hverdagsrehabilitering skulle innføres som en ny arbeidsform i alle hjemmetjenester i kommunen fra september

7 Prosjektet ble delfinansiert med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og fylkesmannen, samt stor grad av egenfinansiering til både utprøvinger og prosjektdeltakelse. 1.3 Begrepsavklaringer Rehabilitering er en lovpålagt tjeneste som er forankret i lov om helse- og omsorgstjenester, paragraf 3.2, underpunkt 5: «For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering» ( Lov av 24. juni 2011 om helse og omsorgstjenester m.m.) Ansvaret for habilitering og rehabilitering er videre utdypet i Forskrift om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Forskriften gjelder for habiliterings- og rehabiliteringstjenester som tilbys og ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Forskriften skal sikre at rehabiliteringstjenestene tilbys og ytes: 1. ut fra et pasient- og brukerperspektiv 2. i,eller nærmest mulig, pasientens og brukerens vante miljø, 3. samordnet, tverrfaglig og planmessig, og 4. i en for pasientens og brukerens meningsfylt sammenheng. (Forskrift av 16 desember 2011om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator ) Definisjon på rehabilitering: «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.» 2 Rehabiliteringsprosess: 1. Finne faktorer som kan påvirkes 2. Definere mål 3. Planlegge, iverksette og koordinere tiltak 4. Evaluere effekt Arbeidsformen hverdagsrehabilitering er prøvd ut flere steder i Danmark, Sverige og den sprer seg i mange norske kommuner. Tjenestens formål er at brukeren skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå

8 Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i at personer som mottar hjemmesykepleie eller annen bistand, trenes opp til å bli mer selvhjulpne; «trening i stedet for pleie, selvhjelp i stedet for hjemmehjelp.» 3 I dette ligger en dreining i tjenestene som prosjektet illustrerte i tabellen nedenfor. Fra Sen innsats Behandling Kompensasjon Pleie Informasjon Til Tidlig innsats Tidlig oppsporing Rehabilitering Forebygging Motivasjon For svært mange brukere gir spørsmålet «Hva er viktig for deg?» refleksjoner rundt hva de opplever som meningsfulle aktiviteter i hverdagen og hva som betyr noe for den enkelte å kunne mestre videre. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at man velger å sette inn en massiv innsats tidlig etter endring i brukers funksjonsnivå, ut fra brukers definerte mål og deretter forventes økt selvhjulpenhet og/eller redusert hjelpebehov. (Ness m fl, 2012) Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester ved at den enkeltes muligheter og ressurser til trenes opp og til å gjenvinne selvhjulpenhet i forhold til 3 7

9 daglige aktiviteter kartlegges før bistand settes inn. Tjenesten har hjemmetjenestens personale som basis, ergo- og fysioterapeuter er «motor» og sykepleiere/hjemmepleieledere er samarbeidspartnere.( Ness m fl 2012) 4 Bruker utarbeider mål for hva som er viktig å mestre i sin hverdag. Sammen med et tverrfaglig team fokuseres det videre systematisk og målrettet på de hverdagsaktiviteter som brukeren selv opplever som viktig å mestre. De tverrfaglige teamene (motorteam) i Kristiansand består av sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Motorteamene samarbeider tett med ansatte i hjemmetjenesten og omsorgsboliger, slik at bruker når sine mål. 1.4 Mandat og mål for prosjektet Mandat Innføre tjenesten hverdagsrehabilitering for hjemmeboende brukere i Kristiansand kommune. Effektmål og resultatmål har vært justert i løpet av prosjektets ulike faser, og kan sammenfattes i følgende målsettinger: Effektmål Øker pasientsikkerhet for den enkelte bruker. Forebygger sykehusinnleggelser. Øker graden av brukertilfredshet. Øker graden av medarbeidertilfredshet. Integrerer rehabiliteringstjenestene med andre tjenester for å sikre kompetanseutveksling. Utsetter behov for omfattende helse- og omsorgstjenester. Målrettet, systematisk og kunnskapsbasert arbeid med forebygging og rehabilitering Resultatmål Redusere antall timer tildelt hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Øker brukeres opplevelse av mestring, og gjøre dem mer selvhjulpne etter endt hverdagsrehabiliteringsforløp. Øker kompetanse om hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering hos ansatte i Kristiansand kommune. Øke grad av tverrfaglighet blant de ansatte i hjemmetjenesten. Reduserer kostnader i hjemmetjenesten

10 2 Prosjektgjennomføring 2.1 Prosjektfaser Prosjektet har vært gjennom ulike faser, og kan illustreres som følgende: Planlegging 2012 Pilotering og utprøving Utbredelse Implementering Evaluering 2018 Organisering og sammensetning av prosjektgruppe og arbeidsgrupper har blitt endret underveis for å sikre fremdrift, god prosjektstyring og effektiv ressursbruk i de ulike fasene. 2.2 Prosjektorganisering Figur 2 illustrerer organisering av prosjektet og for nærmere informasjon om sammensetning av medlemmer i de ulike gruppene vises til vedlegg 1 i rapporten. Fig 2: prosjektorganisering Styringsgruppe Prosjektet ble startet høsten 2012, og første styringsgruppe for prosjektet hadde sitt første møte vinteren 2013.Tidlig i 2014 inngikk i prosjektet i helse- og sosialsektorens prosjektportefølje for prosjekt innen feltet rehabilitering og forebygging, med felles 9

11 styringsgruppe. Styringsgruppen har vært ledet av helse- og sosialdirektør, men ble i siste fase av innføring overtatt av leder for Virksomhet behandling og rehabilitering Prosjektgruppe og arbeidsgrupper Prosjektgruppen var i pilotfasen bredt og tverrfaglig sammensatt med representasjon fra alle nivåer i organisasjonen. I oppstart av piloten ble det for hver ny sone/område hvor tjenesten hverdagsrehabilitering skulle innføres, opprettet egne arbeidsgrupper med representanter fra tjenestene i gjeldende område for å planlegge praktisk gjennomføring. For å sikre fremdrift ble det opprettet egne arbeidsgrupper med definerte faglige fokusområder, som analysearbeid, kompetanse, kommunikasjon og informasjon, saksbehandlingsrutiner og praktisk klargjøring for innføring av ny tjeneste Referansegruppe og brukermedvirkning Referansegruppe ble opprettet og det har vært gjennomført 4 møter i prosjektperioden. Referansegruppen har vært benyttet som sparringspartnere og deres spørsmål og innspill har bidratt med nye tanker og ideer i utviklingen av tjenesten hverdagsrehabilitering i kommunen. Det har vært viktig å sikre brukermedvirkning. Brukerrepresentasjonen har vært sikret gjennom deltakelse i prosjektgruppe, samt andre aktuelle prosesser. Representasjonen har vært fra Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede. 2.3 Framdriftsplan Prosjektet har i hovedsak fulgt fremdriftsplanen som ble laget ved oppstart, med mindre justeringer og tilpasninger. Fremdriftsplanen har vært delt inn i de ulike prosjektfasene. I sektorens omorganiseringsprosjekt «Omstilling og utvikling 2013» inngikk flere delprosjekter og deriblant «Pilot Kvadraturen» som skulle se på hensiktsmessig organisering av hjemmebaserte tjenester for å imøtekomme fremtidens utfordringsbilde hvor rehabiliteringstjenester var et eget fokusområde. På bakgrunn av dette forarbeidet ble Posebyen og Kongens sone valgt som aktuelle soner for utprøving av hverdagsrehabilitering. Prosjektet startet med å pilotere hverdagsrehabilitering i disse sonene. Deretter ble utprøvingen utvidet til sonene på Lund. Det ble i den forbindelse utvidet med ett motorteam. Styringsgruppen vedtok i januar 2014 at prosjektgruppen skulle utrede mulighet for at iverksetting av hverdagsrehabilitering til sonene kunne foregå fortere. Det skulle vurderes ut fra følgende punkter: Organisering nær tjenestene, opplæring og informasjon Strategi for utrulling, omgjøring av stillinger, behov for kompetanse og dialog med tillitsvalgte Mulighet for utrulling i et økt tempo ved å sette inn mer ressurser, kompetanse og opplæringsløp. 10

12 Nødvendig kompetansebygging i forvaltningsavdeling Vurdere hvilken sammensetning av bemanning og kompetanse det vil være behov for fremover. Følgende punkter skulle beskrives i prosjektdirektiv og innarbeides i fremdriftsplan for prosjektet. Prosjektgruppens anbefalinger ble behandlet av styringsgruppen i mars 2014 hvor følgende anbefaling ble vedtatt: «Å Fortsette hverdagsrehabilitering i sonene i Kvadraturen og sonene på Lund ut Samtidig planlegge for utrulling i hele Kristiansand fra nyåret Iverksette hverdagsrehabilitering i hele kommunene fra 2015» Oversikt over utrulling av hverdagsrehabilitering i Kristiansand kommune: År Måned Sone Omsorgsbolig 2013 September Posebyen sone Kongens sone 2014 Mars St Olavsvei sone Kuholmen sone 2015 April Kongsgård sone Prestheia omsorgsbolig 2015 September Randesund og Tveit sone Tinnheia sone 2015 Oktober Grim/Strai sone Kjerrheia sone Midtre sone Tveit servicebolig Strømme omsorgsbolig Randesund omsorgsbolig Grim/Strai omsorgsbolig 2015 November Ytre Vågsbygd sone Ytre Vågsbygd omsorgsbolig Ved utrulling til alle soner ble det etablert 4 motorteam, fordelt med to team i øst og to team i vest. Antall team ble fastsatt ut fra et estimat på antall personer som kunne tilbys hverdagsrehabilitering innenfor disse rammene. Det ble vurdert ut fra hvor stor andel av nye brukere og andel brukere som har tjenester fra før som kunne nyttiggjøre seg hverdagsrehabilitering. Ut fra dette ble det estimert at et antall på 400 brukere pr år. Estimatet ble beregnet med bakgrunn i erfaringer gjort i utprøving i de første sonene. Beregningene inkluderer ikke brukere fra omsorgsboligene. Antall brukere som tilbys hverdagsrehabilitering er tatt inn som indikator i kommunens handlingsprogram. Prosjektet har foregått over lengre tid og parallelt med en større omstillingsprosess i sektoren. Dette har vært med på å prege beslutningsprosesser og ledelsesfokus i prosjektperioden. Tidsperspektivet har også gitt utfordringer knyttet til kontinuitet i prosjektets ledelse over tid. En finner likevel ikke at dette har påvirket resultatene da det har vært kontinuitet i tjenestene og i teamene. For nærmere beskrivelse av tidsrammer og aktiviteter i fremdriftsplanen vises til interne vedlegg. 11

13 3 Metodevalg Prosjektet har benyttet ulike metoder knyttet til ulike faser i prosjektet. Det har blitt innhentet kunnskap gjennom litteratursøk og erfaringsinnhenting fra Sverige, Danmark og andre norske kommuner. Utprøving av modell for hverdagsrehabilitering ble gjennomført som pilot i Posebyen og Kongens sone. Det startet opp i det «små» med et team bestående av sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut som samarbeidet tett med hjemmetjenestene rundt den enkelte bruker. Evaluering av utprøvingsperioden ble gjennomført ved hjelp av fokusgruppeintervjuer med ansatte i sonene, erfaringer fra teamet, samt standardiserte kartleggingsverktøy. Erfaringer fra utprøving i Posebyen og Kongens sone og innhenting av erfaring fra andre kommuner, dannet grunnlaget for arbeidet med videre planlegging og justeringer av viktige suksesskriterier før tjenesten ble utbredt til andre soner. 3.1 Erfaringer fra Sverige og Danmark I første fase av prosjektet hentet Kristiansand i likhet med mange andre norske kommuner inspirasjon og ideer fra Sverige og Danmark. De fleste norske kommuner som har innført hverdagsrehabilitering har hentet inspirasjon og grunnlag for utvikling av tjenestene fra erfaringer som er gjort i Sverige og Danmark. Både svenske og danske kommuner har flere års erfaring med hverdagsrehabilitering. Gjennomgående funn i evalueringer fra gjennomførte prosjekt viser mer fornøyde brukere som mestrer flere daglige gjøremål og bor lenger hjemme, mer fornøyde ansatte og i de fleste tilfeller lavere utgifter for kommunene. Erfaringene fra Danmark viser at det kreves sterk og tydelig ledelse som har en pådriverrolle på tvers av tjenester og faggrupper. Kristiansand kommune har også innhentet gode og nyttige erfaringer fra Östersund i Sverige og kommunene Fredericia, Odense, Esbjerg og Århus i Danmark. Prosjektmedlemmer, ledere og ansatte i sektoren har blant annet vært på studiebesøk til Östersund i Sverige og til Esbjerg, Århus og Odense i Danmark. For nærmere beskrivelse av modellene, som prosjektet har innhentet erfaring og kunnskap henvises til rapportens vedlegg 2. Erfaringene har vært viktige som bakgrunn for forarbeidet til prosjektet, valg av modell, organisering og ledelse, og gjennomføringen av prosjektet. 3.2 Erfaringer fra andre norske kommuner Kristiansand har hatt kontakt og samarbeid med andre norske kommuner gjennom hele prosjektperioden. Arendal og Voss er to kommuner som startet tidlig opp med hverdagsrehabilitering. Prosjektgruppen har innhentet erfaringer fra begge kommune og har hatt erfaringsutveksling med Arendal kommunene fra tidlig planlegging og gjennom hele prosjektet perioden. Deres erfaringer med hverdagsrehabilitering har vært benyttet som grunnlag for våre valg av målgruppe, modell og ledelse hverdagsrehabilitering og gjennomføringen av prosjektet. 12

14 3.3 Forskning og litteratur Ved oppstart av prosjektet forelå det i liten grad vitenskapelig forskning på hverdagsrehabilitering fra Norge, Sverige eller Danmark.. KS igangsatte et FoU prosjekt i 2013 som Kristiansand kommune sammen med 20 andre kommuner har deltatt i. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke erfaringer norske kommuner etter hvert hadde gjort seg ved utprøving av ulike modeller for hverdagsrehabilitering: «Hovedmålet med dette FoU-prosjektet er å aggregere kunnskap fra ulike modeller for kunne vurdere forutsetninger og elementer som må være tilstede for å utvikle modeller for hverdagsrehabilitering som fungerer. Det legges særlig vekt på økonomi, personell- og kompetansebehov, samt styring og ledelse.» 5 Funn fra prosjektet viser at innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner har flere mål: Brukerrettet brukere klarer å utføre oppgaver som er viktige for dem selv i stedet for å være passive mottakere. Kommunene får redusert ressursbruk som følge av reduserte behov for tjenester. Medarbeidertilfredshet ved at medarbeidere finner arbeidsmetodene tilfredsstillende og motiverende. I undersøkelsen fremkom det at kommunene selv fremholdt i stor grad de samme forutsetningene/suksesskriteriene som prosjektet fant ved søk i litteratur. Funn av sentrale suksesskriterier: 1. Forankring i politisk og administrativ ledelse 2. Ressurser til intensiv innsats i en periode 3. Holdning- og kulturendring 4. Kompetanse 5. Forpliktende tverrfaglig arbeid 6. Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende 7. Tydelige målgrupper de rette målgruppene 8. Målrettet innsats og dokumentasjon av resultater (Fùrst og Høverstad,2014) 5 Fùrst og Høverstad,

15 Regjeringen satte som en forutsetning for tilskuddsmidler fra statsbudsjettet , at kommuner som fikk midler skulle delta i en nasjonal følgeevaluering. Helsedirektoratet ga i 2013 Senter for omsorgsforskning Vest, ved Høgskulen i Bergen i samarbeid med CHARM, ved universitetet i Oslo i oppdrag å gjennomføre følgeevaluering. Kristiansand har i prosjektperioden deltatt med data på 75 deltakere til denne forskningen, noe som var svært ressurskrevende. Resultatene fra følgeforskning var klar våren , og det vil bli referert til disse i denne rapporten. Hovedhensikten med studien var å få økt kunnskap om hvilken påvirkning hverdagsrehabilitering hadde på deltakernes aktivitet og deltagelse, mestring, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet og psykisk helse på kort og lang sikt. Videre om det kan påvises økonomiske gevinster for kommunene, og om noen modeller fremstår som mer hensiktsmessige enn andre i forhold til målene. Kristiansand var en av 43 kommuner som deltok i følgeforskningen. Funn fra dette arbeidet vil bli gjengitt under kapittel 4 hvor følgeevalueringens funn har relevans for prosjektets egne funn. Kristiansand deltok høsten 2013 i et samarbeid med Innomed v/ Sintef, Arendal kommune og Norsk Ergoterapeutforbund. Arendal og Kristiansand kommune var prosjekteiere av forprosjektet «Hverdagsrehabilitering Teknologistøtte - hvordan kan teknologi støtte hverdagsrehabilitering?» 7 Innomed ønsket å undersøke om utvikling av teknologiske muligheter kunne være til nytte også innen hverdagsrehabilitering. Behovskartleggingen skulle gjøres i Arendal og Kristiansand kommune. Funnene som ble gjort var at teknologi kunne være et virkemiddel i kommunikasjon mellom team og bruker. Teknologien kunne også benyttes som et nyttig arbeidsverktøy for teamet og som støtte ved oppfølging av bruker etter endt hverdagsrehabilitering. Målet var å videreføre forprosjektet i et hovedprosjekt i samarbeid med næringslivet for å utvikle teknologiske løsninger på sikt. 4 Erfaringer og veivalg 4.1 Forberedende aktiviteter i 2012 Kommunene i Knutepunkt Sørlandet samarbeidet høsten 2012 om et utredningsprosjekt på hverdagsrehabilitering som et delprosjekt i «Lokalmedisinske tjenester» Prosjektet gikk over 6 måneder fra høsten Det var deltakere fra det interkommunale rehabiliteringsnettverket som var kontaktpersoner i utredningsarbeidet. Prosjektet ga en samlet anbefaling til kommunene om aktuelle samhandlingsområder som kompetanseheving, inklusjonskriterier, kartleggingsverktøy og organisering. Anbefalingene fra prosjektet ble benyttet som utgangspunkt for videre planlegging av hverdagsrehabilitering i Kristiansand

16 4.2. Målgrupper I den forberedende fasen var det viktig å definere målgrupper for hverdagsrehabilitering. Det er i tråd med de suksesskriterier som ble beskrevet i KS rapport «Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering» (Ness, mfl, 2012 ). Det har vært viktig videre i hele prosjektperioden å finne ut mer om hvilke brukere som vil ha god effekt av tjenesten hverdagsrehabilitering og hvilke brukere som ikke kan nyttiggjøre seg tjenesten. Ulike målgrupper er drøftet med ansatte og ledere i tjenestene gjennom fokusgruppeintervjuer og møter med ledere, gruppeledere og øvrige ansatte i motorteamene, hjemmetjenesten og omsorgsboligene. Kristiansand kommune valgte tidlig en bred inkludering av brukere uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnivå. Et sentralt element i hverdagsrehabilitering er at bruker selv setter sine mål og ønsker ut fra hva de opplever som meningsfullt å mestre av hverdagslige aktiviteter. Det at bruker definerer sine mål bidrar til økt motivasjon og bidrar til å øke brukers funksjonsnivå. I litteraturen vises det til at brukes mål ikke nødvendigvis trenger å være realistiske og oppnåelige, da det ligger mye kraft og motivasjon i aktiviteter som er spesielt viktige for brukeren (Langeland,m.fl 2016) Følgende målgrupper ble definert som aktuelle i prosjektperioden: Alle nye søkere vurderes Brukere med endring i funksjon som har tjenesten fra før Utskrivningsklare pasienter fra døgnrehabilitering og sykehus Hjemmeboende Brukere som forstår instruksjon og som kan formulere sine egne mål Fokusgruppeintervjuene viser at de fleste ansatte som jobber i hjemmetjenesten opplever at målgruppen var godt definert. Ansatte gir tilbakemeldinger på at de brukerne som ser ut til å ha best effekt av hverdagsrehabilitering, er nye søkere til tjenestene og/eller brukere som opplever en endring i sin funksjon. Dette fremkommer etter fokusgruppeintervjuer av ansatte i omsorgsboliger og soner. Rask funksjonsfall og nye brukere, her ser det ut som at hverdagsrehabilitering har best effekt Motorteamenes praktiske brukererfaringer i piloteringen viser at spesielt brukere som har hatt et akutt funksjonsfall ser ut til å klare seg med mindre eller ingen tjenester fra hjemmetjenesten etter et hverdagsrehabiliteringsforløp. Dette tilsvarer funn som er gjort i andre norske kommuner og i Danmark og Sverige. (Tonnesen m.fl 2012) 15

17 Prosjektet har hatt lite fokus på eksklusjonskriterier. Ulike brukergrupper er utprøvd med varierende erfaring av hva som har lykkes. Gjennom fokusgruppeintervjuene har det kommet frem at den korte intervensjonsperioden i hverdagsrehabilitering ikke er tilstrekkelig for brukergrupper med lettere rusproblemer og psykiske lidelser. Brukermedvirkning/brukerstyring er sentralt i et hverdagsrehabiliteringsforløp. Bruker formulerer egne mål som det jobbes målrettet mot. Det er avgjørende at det er bruker sine mål og at bruker er delaktig i utarbeidelse av tiltak. Det kan være utfordrende for personer med langtkommen kognitiv svikt å delta i en målprosess. Fokusgruppeintervjuer av ansatte i hjemmetjenesten og i omsorgsboliger bekrefter dette. «Brukere med liten kognitiv svikt er gode kandidater for hverdagsrehabilitering, men de må kunne formulere sine egne mål». Noen ansatte i hjemmetjenesten mener til tross for disse funnene at prosjektet burde hatt større fokus på brukere med større kognitive utfordringer. Dette gjelder spesielt brukere som bor sammen med pårørende, og dermed kan ha en aktiv rolle i rehabiliteringsprosessen. Ansatte mener at pårørende vil kunne bidra til å formulere brukers mål, og at det lages et oppfølgingsopplegg som pårørende kan benytte etter at hverdagsrehabiliteringsforløpet er avsluttet. Erfaringer i prosjektet viser at brukere med omfattende behov for tjenester og som har hatt hjemmetjenester over lang tid, er generelt vanskeligere å motivere til en endring. Endringsarbeid hos denne brukergruppen er ofte en langvarig og tidkrevende prosess. «Det er vanskelig å drive med hverdagsrehabilitering når bruker har fått hjelp til alt i femten år» I prosjektet har en til tross for dette fått erfaringer med at enkelte i denne brukergruppen har gode resultater etter hverdagsrehabilitering. Dette ved at de har fått forbedret sin funksjon og dermed er antall timer på tjenesten kraftig redusert og/eller at behovet for to pleiere har gått fra to til en. Ansatte i hjemmetjenesten beskriver i fokusgruppeintervju noen gode eksempler. «En «tung» bruker som teamet hadde hverdagsrehabilitering hos, der ser vi en veldig fremgang. Vi gikk jo to i alle stell før de begynte. Nå klarer han kjempe mye. Nå går vi en i stellene». 16

18 Flere ansatte i hjemmetjenesten sier at de ønsker at hverdagsrehabilitering kan inkludere brukere med mulighet for endring eller forbedring av sin funksjon også fra brukere som har et omfattende bistandsbehov. Følgeevaluering av modeller for hverdagsrehabilitering i kommunene viser til at hovedmålgruppene for hverdagsrehabilitering i 97 % av kommunene er deltakere med plutselige og gradvis funksjonsfall og 39 % har også inkludert personer som har nedsatt, men stabilt funkjsonsnivå. Det er kun 3 % av kommunene som har aldersgrense på over 65 år som en avgrensning, mens 6 % av kommunene har også inkludert personer med kognitiv svikt/demens. (Langeland m.fl 2016) Anbefalinger vedrørende målgruppe: i Kristiansand framover Alle nye tjenestesøkere vurderes for hverdagsrehabilitering Brukere med endring i funksjon som har tjenester fra før Brukere som er utskrivningsklare fra sykehus og kommunal institusjon Brukere som forstår instruksjon og som kan formulere sine egne mål Følgende målgrupper kan vurderes der bruker kan ha nytte av kort intervensjon og har endringspotensiale: Personer med langt fremskredet degenerative sykdommer Personer med moderat demens Personer med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddelavhengighet 4.3. Kartleggingsverktøy En grundig kartlegging er viktig fordi rehabiliteringsprosessen skal være brukerstyrt og brukerens status, ønsker og mål skal være utgangspunkt for rehabiliteringen. Ved valg av verktøy må det tas hensyn til i hvilken grad det er kvalitetssikret med hensyn til innhold (validitet) og pålitelighet (reliabilitet). Det må også vurderes om verktøyet er egnet til å registrere og fange opp de endringer man ønsker å oppnå gjennom tiltakene som iverksettes (responsitivitet). Det har også betydning hvorvidt verktøyet er anvendelig i praktisk utførelse, enten dette er klinisk praksis eller til forskning. Mens det nærmest blir tatt som en selvfølge at de objektive instrumentene er pålitelige og gyldige, har dette vært svært omdiskutert når det gjelder pasientenes egenrapportering via spørreskjemaer og pasientspesifikke verktøy. Nyere forskning viser imidlertid at egenrapporteringer som oftest både er pålitelige og til tider også mer sensitive for endring enn vurderinger foretatt av helsepersonell (Kjeken m.fl 2007). I forarbeidsfasen ble det vurdert og anbefalt hvilke kartleggingsverktøy som skulle benyttes. 17

19 Anbefalte kartleggingsverktøy fra forberedelsesfasen 2012 COPM som målsetningsverktøy IPLOS som funksjonskartlegging SPPB som fysisk funksjonsnivå COOP-Wonka som verktøy for selvopplevd helse Ved tildeling av tilskuddsmidler forpliktet Kristiansand kommune seg til å delta i nasjonal følgeforskning. Denne la opp til en systematisk dokumentasjon som var lik for alle 15 deltakende kommuner. Prosjektet benyttet i følgeevalueringen følgende kartleggingsverktøy for å samle data om brukerne: COPM, SPPB, EQ-5D,SOC-13MHC-SF-. Disse verktøyene ble benyttet for brukere som var inkludert i følgeevalueringen. Kristiansand kommune har etter utprøving besluttet å benytte kartleggingsverktøyene COPM og SPPB. Begge er valoriserte standardiserte kartleggingsverktøy. I tillegg brukes IPLOS (individbasert pleie og omsorgsstatistikk), som er et lovbestemt dataregister som beskriver ressurser og bistandsbehov til de som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester (Veileder for registrering av IPLOS-opplysninger 8 ) The Canadian Occupational Performance Measure ( COPM ) brukt i rehabilitering I rehabilitering skal tiltakene utformes for å nå mål som er viktige for brukeren. The Canadian Occupational Performance Measure (COPM) er utviklet for å beskrive og måle klienters egen vurdering Kjeken I, Sand-Svarterud AL. The Canadian Occupational Performance Measure brukt i rehabilitering. Ergoterapeuten 2012;1: COPM er et pasientspesifikt intervjuredskap som er utviklet for å måle selvopplevd mestring av betydningsfulle, men utfordrende aktiviteter i en brukers hverdag. Ved å kartlegge selvopplevd utførelse og tilfredshet av aktivitet, får man et godt utgangspunkt for skreddersydde tiltak som bruker får et eierskap til i videre prosess. Bruker skårer på en skala fra 1 til 10. COPM er det redskapet som i størst utstrekning er benyttet som felles kartleggingsverktøy i norske kommuner. I den nasjonale følgeevalueringen ble også COPM benyttet for alle deltakende kommuner. Ved presentasjon av funn som er gjort har vi basert oss på verdier for hva som anses å være endringer av vesentlig betydning. Ved gjennomgang av litteratur knyttet til de ulike kartleggingsverktøyene som er benyttet, finner en at det er ulike meninger om endring over 2 18

20 eller over 3 på COPM er å anse som signifikant endring. Det er i størst grad over 2 som er benyttet ved presentasjon av ulike funn, men det har vært drøftet om ikke grensen ligger på over 3, for at det skal kunne sies å utgjøre en vesentlig endring. Våre funn indikerer uansett en endring som ligger over 3. Etter inspirasjon fra Esbjerg kommune har Kristiansand utarbeidet mestringshjulet som blir benyttet som utgangspunkt for samtalen i forbindelse med COPM. Dette hjelper brukeren til å reflektere over hva som er viktige aktiviteter i hverdagen for vedkommende. Andre kommuner har tatt mestringshjulet i bruk etter inspirasjon fra Kristiansand. Ansatte i motorteamet benytter COPM og SPPB ved kartleggingsbesøk hos bruker, sammen med mestringshjulet. Brukeren får utdelt mestringshjulet ved første besøk hvor teamet er i kontakt med bruker. Bruker benytter det som grunnlag for å reflektere over egne ønsker og mål. Dagen etter gjennomføres COPMintervjuet. Ansatte i motorteamet opplever at aktivitetshjulet bidrar til å skape en naturlig ramme for intervjuet som gjennomføres ved COPM. Johanne Klovning, koordinator team vest i dialog med bruker. SPPB er en test som undersøker balanse, gangfunksjon og muskelstyrke i beina. Den er delt i tre kategorier som kan gi en score fra SPPB kan også nyttes til å avdekke personers fallrisiko da score under 7 er en grenseverdi som indikerer at personen er i risikosone for fall. Dette redskapet er nyttig i tverrfaglig samarbeid, både til evaluering av tiltak og til beskrivelse av målgruppe. Det egner seg også til å overføre informasjon mellom ulike nivåer i helsetjenesten. SPPB passer til bruk for hjemmeboende eldre (Thingstad, 2013) 19

21 Short Physical Performance Battery (SPPB) «Short Physical Performance Battery (SPPB) er en screeningtest for fysisk funksjon hos eldre som først ble utviklet i forbindelse med en større amerikansk studie på eldre [1].» «i tillegg til praktisk anvendbarhet, er godt dokumenter for å identifisere eldre i risiko for funksjonstap. Thingstad P: Screeningtest for fysisk funksjon hos eldre: Norsk oversettelse av Short Physical Performance Battery (SPPB), COPM og SPPB er benyttet ved kartlegging i oppstart, etter fullført hverdagsrehabilitering og 6 måneder etter avsluttet hverdagsrehabilitering. Hvordan kartleggingsverktøyene COPM og SPPB oppleves i bruk er drøftet i tverrfaglige møter med motorteam, prosjektleder og ledere. COPM oppleves som et nyttig kartleggingsverktøy som sikrer brukerstyring og ivaretar at personen får et treningsopplegg ut fra deres eget mål. COPM gir en kvalitativt god kartlegging av bruker. Noen ansatte mener det kan være tidkrevende og gjennomføre COPM kartlegging, men det viser seg at det går mindre tid til dette når de ansatte i motorteamene blir vant til å bruke COPM. Flere opplever at det skal mye til av funksjonsforbedring i form av styrke, utholdenhet og balanse for en person før det får utslag på antall poeng ved SPPB testen, selv om personens egenopplevelse av tilfredshet i forhold til utførelse og tilfredshet av aktiviteten er større. Motorteamet oppgir at de ikke er kjent med en mer hensiktsmessig funksjonstest. I prosjektperioden har det som nevnt tidligere også vært sentralt å innpasse hverdagsrehabilitering som ny tjenesten inn i rehabiliteringspyramiden. Det er da blitt avdekket et behov for å ha gjennomgående kartleggingsverktøy for å kunne sikre gode rehabiliteringsforløp dersom en person har behov for flere rehabiliteringstjenester. Anbefalinger kartleggingsverktøy i Kristiansand framover Det anbefales at COPM og SPPB brukes som kartleggingsverktøy videre i hverdagsrehabilitering. Valg av kartleggingsverktøy sees i sammenheng med valg av verktøy som er gjennomgående for alle rehabiliteringstjenestene i kommunen. Etterstrebe å tilpasse bruk av kartleggingsverktøy i tråd med nasjonale standarder. 20

22 4.4. Hverdagsrehabiliteringsforløp Det er store variasjoner mellom norske kommuner i lengde på hverdagsrehabiliteringsforløp. Kristiansand har gjennom hele prosjektet hatt et forløp på 4 uker. Sammen med et tverrfaglig team fokuseres det systematisk og målrettet på de hverdagsaktiviteter som bruker selv opplever som viktige å mestre. All hverdagsrehabilitering starter med «Hva er viktig for deg?» Bruker setter egne mål ut i fra hva de selv ønsker å klare for å mestre hverdagen bedre. Motorteamet samarbeider tett med ansatte i hjemmetjenesten slik at bruker når sine mål. Det er mulig å forlenge et forløp dersom det er faglig begrunnet ut fra brukers behov eller bruker kan søke på nytt som følge av ny endring i funksjon tiner for samhandling mellom ulike aktører i forløpet Nye brukere som henvender seg/eller søker om tjenester skal vurderes for hverdagsrehabilitering. En sentral suksessfaktor for å oppnå gode resultater som varer over tid, er tidlig innsats. Det er derfor satt en standard for at motorteamet skal være i kontakt med bruker senest 48 timer etter vedtak fra saksbehandler i forvaltning. Brukere som har tjenester fra før og som er aktuelle kandidater for hverdagsrehabilitering, henvises til motorteamet fra den tjenesten bruker har. Det kan være hjemmetjenesten, distriktsterapeutene, ansatte ved korttidsavdeling eller Kløvertun rehabiliteringsavdeling eller Kløvertun (hjelpemiddel)mottak. Motorteamet foretar kartlegging og vurderer i samarbeid med forvaltning hvorvidt bruker er i målgruppen. Hvis bruker er aktuell for hverdagsrehabilitering igangsettes dette, samtidig som søknad sendes til forvaltning. Forvaltning fatter vedtak om hverdagsrehabilitering med motorteamets kartlegging som grunnlag. For brukere som er innlagt på korttidsavdeling henviser personalet til motorteam. På bakgrunn av henvisningen foretar motorteamet kartlegging av bruker under opphold på avdelingen eller ved et hjemmebesøk hos bruker. Brukere som er innlagt på rehabiliteringsavdeling har allerede et rehabiliteringsvedtak og endringsnotat oversendes til forvaltning før igangsetting av hverdagsrehabilitering. Det er nødvendig med gode rutiner rundt samhandling slik at brukers mål og ønsker får et sentralt fokus i hele prosessen og at tilliten mellom alle samarbeidspartnere ivaretas. 21

23 4.4.2 amarbeid med bruker i forløpet I første møte med bruker informerer motorteamet om hverdagsrehabilitering og mestringshjulet som er utgangspunkt for COPM-samtalen som avtales for neste dag. I neste møte med bruker gjennomføres fysisk funksjonstest (SPPB). Fra starten er det viktig å få etablert en god dialog mellom brukeren, pårørende og teamet. Motorteamet har i denne perioden fokus på å opparbeide tillit og avklare forventninger. Brukeren gis trygghet på at ansatte i hjemmetjenesten og i omsorgsboliger jobber sammen med motorteamet i hele rehabiliteringsprosessen. Bruker definerer gjerne mellom 2 og 5 mål som han/hun ønsker å jobbe mot. Målene gjøres tilgjengelig for hjemmesykepleien og pårørende, slik at de vet hvilke mål bruker skal trene på. Underveis i forløpet er det viktig å ha fokus på at motorteamet og hjemmetjenesten motiverer og gir veiledning og støtte til bruker i utførelse av aktivitetene. Brukers funksjonsnivå vil være utgangspunkt for egeninnsats, og de tiltak som er utarbeidet for å nå bruker sine mål er skreddersydde opplegg for den enkelte. Det er sentralt at motorteamet og andre tjenester rundt bruker støtter opp under brukers egeninnsats Det er en viktig del av arbeidet å kunne observere både tiltakene som lykkes og de som ikke lykkes. I rehabiliteringsprosessen er det vesentlig at samarbeid i det tverrfaglige teamet fungerer til beste for bruker Forløpslengde Tall fra januar 2016 til september 2016 viser at 76 % av brukerne følger planlagt forløp på 4 uker. 8,4 % avslutter rehabiliteringen før det er gått fire uker og ca. 18 % får forlenget rehabiliteringsforløpet sitt da det er vurdert at bruker har fremgang og kan få bedre funksjon av videre trening. Det er viktig at hverdagsrehabiliteringsforløpet blir avsluttet på en god måte. I samarbeid med motorteamet vurderes det om brukeren er i stand til å utføre sine aktiviteter selv. Ved sluttevalueringen kartlegges bruker på nytt med COPM og SPPB som ved oppstart. Dette for å evaluere om bruker har nådd sine mål. Det komme frem om brukeren fortsatt vil ha behov for en innsats fra hjemmetjenesten. 22

24 De fleste norske kommuner har i dag et hverdagsrehabiliteringsforløp på mellom 4 og 6 uker. De viser seg at de kommuner som startet med lange forløp har redusert noe (eksempelvis startet Voss med 12 uker, men har redusert til 8 uker). De kommunene som startet med kort intervensjon har beholdt det. Et kort og intensivt forløp gjør at oppfølgingen blir mer strukturert og intensiv. Noen ansatte i motorteamene uttrykker at det ville være lettere å planlegge oppfølgingstiltak etter at hverdagsrehabilitering er avsluttet hvis forløpet var på 6 uker. Anbefaling vedrørende forløpslengde i Kristiansand framover: Dagens forløp med 4 uker intervensjon, men med mulighet for forlengelse anbefales videreført Kompetanse Kompetanse har vært et sentralt element i hele prosjektet. Både fordi prosjektet har medført behov for en gjennomgående kulturendring, det har også vært behov for kompetanseløft hos ansatte generelt, samt økt systematisk tverrfaglig organisering. Endring i tankesett og holdninger hos ledere, saksbehandlere og ansatte i tjenestene har vært en sentral forutsetning for å nå målet. Dette innebærer at det utvikles felles målbilder og kunnskapsgrunnlag med et forebyggende perspektiv. Felles kunnskap om verktøy og metoder som tar utgangspunkt i brukers ressurser og som underbygger brukers motivasjon til egenmestring i hverdagen. Kristiansand har også som et mål å jobbe målrettet, systematisk og kunnskapsbasert med rehabilitering. Kompetanseheving er derfor et sentralt virkemiddel for å nå målene. Samarbeid om kompetansehevende tiltak var et område som ble anbefalt som et interkommunalt samarbeid i forberedelsesfasen.begrunnelse for å arrangere felles samlinger var kostnadseffektivitet. Kristiansand har arrangert interkommunale kurssamlinger knyttet til kartleggingsverktøy og motiverende intervju. Prosjektmedarbeidere var i 2013 på studietur til Östersund for å se hvordan hverdagsrehabilitering ble drevet der, samt innhentet erfaringer fra andre norske kommuner. Studieturen til Århus og Esbjerg kommune ble gjennomført i mai Den hadde også et fokus på valg av riktig modell. Deltakere på studieturen var ledere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ansatte i hjemmetjenesten og prosjektansatte. I tillegg har det vært arrangert flere workshops for ledere, rådgivere og tillitsvalgte og etter hvert motorteam, hvor valg av modell har vært eget tema. Over 700 ansatte har gjennomgått undervisning om hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring i tillegg til at ansatte har gjennomgått kursing i motiverende intervju, bruk av kartleggingsverktøy, og IPLOS. Ledere har vært pådrivere og sentrale for at dette har latt seg gjennomføre i så stor skala. Kompetansehevende tiltak har vært gjennomført i takt med utbredelsen av prosjektet. 23

25 Rehabilitering handler om tverrfaglig samarbeid for å nå brukers mål. Valg av og behov for sammensetning av kompetanse vil være ulik i ulike organisasjonsmodeller, og vil være påvirket av valg av organisasjonsmodell. Det vises til ulike organisasjonsmodeller i tabell 1 under avsnitt I utprøving av hverdagsrehabilitering i Kongens og Posebyen sone ble det startet opp med team bestående av ergoterapeut og fysioterapeut som arbeidet tett opp mot sykepleiere, omsorgsarbeidere og hjemmehjelpere i sonene. Ved valg av motorteammodell ble det vurdert at teamene også burde bestå av sykepleiere. Begrunnelsen for dette var å skape en tverrfaglig balanse i motorteamet på sentrale profesjoner. Å ha sykepleiere i teamene ville også kunne skape en større legitimitet i hjemmetjenestene og sikre at det ikke var behov for dobbelttjenester når brukere hadde behov for oppfølging knyttet til sykepleiefaglige prosedyrer som en del av rehabiliteringen. En av prosjektets viktigste mål har vært å sikre en kompetanseheving blant ansatte i hjemmetjenesten. Tidlig i prosjektfasen ble det utarbeidet en veileder til alle ansatte i hjemmetjenesten. Denne veilederen beskriver hva hverdagsrehabilitering er, og hva som er viktig for hjemmetjenesten å ha fokus på. Alle ansatte har fått utdelt veileder i forbindelse med undervisning i forkant av oppstart i deres sone Anbefalinger vedrørende kompetanse i Kristiansand: - Etablere bedre struktur, kompetanse og kartleggingsverktøy for tidlig avklaring og vurdering av hverdagsrehabilitering. - Videreutvikle basiskompetanse som sikrer fokus på helsepedagogikk, aktivitet, mestring og deltakelse, rehabilitering, bruker og pårørendemedvirkning. - Sikre fortsatt tverrfaglighet i kartlegging og gjennomføring. 24

26 4.6. Valg av organisasjonsmodell Styringsgruppen vedtok april 2013 en motorteam- modell for utprøving i pilotperioden. Dette var en modell som ble vurdert til å være den beste og mest hensiktsmessige i en utprøvingsfase av hverdagsrehabilitering. Utprøving ble gjort av et team i et begrenset område av hjemmetjenesten i Kongens sone og Posebyen sone. Etter pilotfasen ble ulike modeller vurdert. Da fremkom følgende sentrale områder som viktige: Hvilken organisasjonsmodell som ville være mest hensiktsmessig for Kristiansand har blitt diskutert fra før prosjektet ble igangsatt i flere ulike fora som blant annet Kick off i februar 2013, referansegruppemøter og prosjektgruppemøter. Fùrst og Høverstad (2014) beskriver hvordan norske kommuner hadde valgt ulike organisasjonsmodeller. Følgende tre modeller ble vurdert i Kristiansand i 2014: Hverdagsrehabiliteringstjeneste «Motorteam modell» «alle gjør alt modell» Hverdagsrehabilitering som egen tjeneste. Hvor brukerne får «all» oppfølging fra samme tjeneste. Tjenesten erstatter tiltak fra sonepersonale i perioden brukeren har hverdagsrehabilitering. Tabell 1 - ulike organisasjonsmodeller for hverdagsrehabilitering Definert tverrfaglig team til hverdagsrehabilitering som gjennomfører tiltak i samarbeid med hjemmetjenesten Hverdagsrehabilitering integrert i hjemmetjenesten hvor ingen har definerte stillinger for hverdagsrehabilitering. Fra rapporten «Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering» ved Nils Erik Ness med flere (2012) er følgende suksesskriterier oppsummert som sentrale for valg av modell: Det må være støttet av kommunens ledelse og ha klare mål Må ha tilstrekkelig og riktig kompetanse Må ta utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål Det skal være tverrfaglige forpliktende 25

27 Sentrale elementer for valg av modell i Kristiansand i 2014: Ledelse - Forankring - Tydelig fag- og teamledelse Kompetanse: - Hverdagsmestringsideologi - Motiverende samtale - Rehabilitering Kompetanse må sikres hos - Forvaltning - Hjemmetjenesten - Ergo- og fysioterapitjenestene Samlokalisering - Hjemmetjenestene - Tilgjengelighet - Jevnlige møter Ressurser: - Tid - Bemanning - Lokaler, biler, etc. Tverrfaglighet - Riktig person på rett sted til rett tid - Får synergier ut av ulike kompetanser - Tverrfaglig forpliktende En integrert modell, hvor grunnleggende tankesett er hverdagsmestring, ble fremholdt som den ideelle modellen, men at valg av en slik modell vil være et mål på lengre sikt. Hovedbegrunnelsen for dette var at det først og fremst var behov for å få hverdagsrehabilitering godt integrert som en del et grunnleggende tankesett og arbeidsmetode i hjemmetjenestene. Det ble vurdert at dette best ble ivaretatt med «motorteam» som pådrivere for å endre tankesett og fokus. Det ble konkludert med at i utbredelses- og implementeringsfase av prosjektet ville en «motorteam» modell ivareta i størst grad suksesskriteriene for å oppnå målene i prosjektet. Etter valg av modell for hverdagsrehabilitering, var ledelsesstruktur viktig å få på plass for å sikre videre måloppnåelse. Erfaringene fra Danmark og Sverige (Månsson m.fl. 2006, Månsson 2007, Kjellberg 2011) presiserer behov for en klar linje fra politisk/administrativ ledelse til faglig ledelse. Lederen for hverdagsrehabilitering må følge opp motorteamene og etterspørre hvordan det går med den enkelte bruker, støtte og motivere i arbeidet. Etablering av hverdagsrehabilitering krever derfor en sterk og tydelig ledelse på tvers av etablerte tjenestesøyler og faggrupper (Kjellberg m.fl. 2012). Hverdagsrehabilitering forplikter samarbeid på en ny og likeveldig måte der yrkesgruppene må forstå og respektere hverandres rolle og arbeidsoppgaver. Ledelse av hverdagsrehabilitering ble også drøftet i ulike møtepunkter som sonelederledermøter, prosjektgruppe, ledermøter og det har vært arrangert flere workshoper 26

28 om tema. Ledere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ansatte i hjemmetjenesten og prosjektansatte har deltatt. Kristiansand kommune har lagt vekt på at hverdagsrehabilitering skal bli en integrert arbeidsmetode i hjemmetjenesten og derfor var det hensiktsmessig at hverdagsrehabilitering og hjemmetjenesten har samme ledelse. Anbefaling vedrørende organisasjonsmodell i Kristiansand framover Ved implementering av hverdagsrehabilitering vil «motorteam» modell ivareta definerte suksesskriterier i størst grad og imøtekomme mål om at hverdagsrehabilitering blir godt integrert som tankesett og arbeidsmetode i hjemmetjenestene. Styringsgruppen har vedtatt at en evaluering av ledelsesmodell for hverdagsrehabilitering i Evaluering av valgt organisasjonsmodell for hverdagsrehabilitering og lederstruktur gjennomføres i Eventuell endring i organisasjonsmodell må inneholde en vurdering av hvordan kompetansesammensetning og kompetansebehov vil bli påvirket Finansieringsmodell og kostnadsberegning Prosjektet har hatt i oppgave å utrede en finansieringsmodell som innehar insentiver for forebygging og rehabilitering. Med finansieringsmodell menes hvordan økonomiske midler blir fordelt ut til de ulike tjenestene. Kristiansand kommune har en aktivitetsbasert finansieringsmodell (ISF innsatsstyrt finansiering) for tjenestene hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Denne modellen innebærer at økonomiske midler overføres til hjemmetjenestene ved tildeling av tjenestene. For å treffe godt med finansieringsmodellen er tjenestene inndelt i tre aktiviteter med tre ulike priser. En pris for pleie/hjelp i hjemmet, en for reise og en for administrasjon/ikke brukerrettet aktivitet. Sonene får tilført midler i takt med antall timer det er fattet vedtak om, antall reiser dette utløser, samt det totale antall brukere som sonene gir tjenester til. Satsene for de ulike tjenestene er regnet ut fra de kostnadene sonene har, eksempelvis lønn, bilhold, medisinske forbruksmateriell, arbeidstøy ol. Midlene overføres hver måned til sonene Andre tjenester har en rammefinansiert finansieringsmodell som betyr at økonomiske midler er overført direkte til utøver gjennom en budsjettramme i starten av året. Et overordnet mål er at Kristiansand kommune skal ha bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Det har vist seg komplisert og utfordrende å finne en god finansieringsmodell for hverdagsrehabilitering da hjemmesykepleie er ISF-finansiert og motorteamene er rammefinansiert. Det er ønskelig at innsats i form av hverdagsrehabilitering i første omgang 27

29 skal gi effekter for bruker, og at forløpet er skreddersydd til brukers mål og intensivt over 4 uker. Dette utfordrer dagens modell, hvor endringer i brukers behov meldes i et «Behov endret»- notat etter at endringen har vedvart i over 14 dager og hvor endringen skal overstige 25 % for å utløse endring i finansiering. I utprøvingsfasen ble det gjort forsøk med en finansieringsmodell som viste seg lite hensiktsmessig da den ikke synliggjorde de faktiske kostnadene knyttet til tjenesten hverdagsrehabilitering. Modellen inneholdt elementer av dobbelfinansiering ved at administrasjonstillegg og ISF timer ble overført til hjemmesykepleien på oppdrag utført av motorteam, som allerede var finansiert på ramme. På oppdrag fra styringsgruppen ble det satt ned en egen arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til ny registrering i finansieringsmodell som ga god oversikt over kostnader. I arbeidsgruppen ble det ikke vurdert en ISF finansiering av motorteamene da det ikke var en del av mandatet til arbeidsgruppen. Det var derfor behov for å se på hvordan dagens modell kunne tilpasses innføring av hverdagsrehabilitering. Følgende prinsipper var sentrale som et grunnlag for valgt modell: At ikke modellen medfører en annen eller mer komplisert registreringspraksis enn for andre tjenester. Synliggjøre og avsette ressurser til økte behov for tidsbruk til kompetansehevende tiltak i hjemmetjenesten ut over det som ligger i ordinære ISF satser. Unngå dobbelfinansiering av tjenester I den nye modellen ble følgende nye kostnadsdrivere ved innføring av hverdagsrehabilitering identifisert: Merarbeid for gruppeledere i form av administrative oppgaver: - Samhandlingsmøter x 1 i pr uke - Tid til å drifte hverdagsrehabilitering ble estimert til å utgjøre 2 timer pr uke pr gruppeleder i sonene. - Kontinuerlig kompetanseheving for alle ansatte i hjemmetjenesten eller omsorgsboliger som utgjør 10 minutters undervisning hver 14 dag pr arbeidssted. Forslag til registreringspraksis ble vedtatt i styringsgruppemøte som følger: - Saksbehandler på forvaltning registrerer bruker på tjenesten hverdagsrehabilitering i journalsystemet Profil. Denne tjenesten utløser ikke finansiering, men gir mulighet til å ta ut rapporter på brukere som har fått hverdagsrehabilitering. - I tillegg registreres timer og besøk på tjenestene hjemmesykepleie/hjemmehjelp ut fra hva som er vurdert som brukers behov ved oppstart. - Ekstra oppdrag knyttet til rehabiliteringsplan legges inn i behov endret notat (BEnotat) av gruppeleder på sonen som merker oppdrag hverdagsrehabilitering. Dette utløser finansiering fra dag 1, og krav om endring ut over 25 % gjelder ikke for disse tiltakene. - Etter endt hverdagsrehabilitering skrives nytt BE- notat av gruppeleder som oversender dette til saksbehandler i service og forvaltning som endrer tjeneste ut fra brukers behov beskrevet i BE notat. Identifisering av økte kostnader ute i tjenestene ved innføring av hverdagsrehabilitering var viktig. Det ble på bakgrunn av dette anbefalt av arbeidsgruppen at økte kostander blir synliggjort for soneledere, avdelingsledere og tjenesteledere i deres budsjetter. 28

30 Identifisering av faktiske kostander er sentralt for å kunne synliggjøre gevinster ved innføring av hverdagsrehabilitering. I journalsystemet vårt er det ikke en funksjonalitet som registrer tiden helsepersonell har benyttet i møte med bruker. Den registrerte tiden er gjort ut fra et estimat ved tildeling av tjenesten eller ved evaluering av tjenenesten i BE-notat. Dersom journalsystemet hadde registrert «faktisk medgått tid» fremfor «vedtatt tid» ville finansieringsmodellen vært enklere og mindre personellkrevende å administrere, samtidig som systemet ville gitt bedre informasjon om faktisk ressursbruk ved overgang fra intervensjon fra hverdagsrehabilitering til ordinære hjemmetjenester. Dagens registreringspraksis hvor «motorteamene» ikke registrer tiden de bruker i fagsystemet gjør også at vi ikke får gode oversikter over ressursbruk, og av dette mangler muligheter for å isolere og ta ut gevinster. Det har vært etterlyst klare rutiner for hvordan de ulike aktørene skal forholde seg til finansieringsmodellen, og det har ikke kommet entydig frem i prosjektperioden. Det er et sentralt arbeid som gjenstår. Finansiering av prosjektet innføring av hverdagsrehabilitering vil bli beskrevet under kapittel økonomi og ressursbruk i prosjektet. Anbefalinger vedrørende rutiner for kostnadsberegning og registering - Det utarbeides en rutine på registreringspraksis for ISF ved tildelt hverdagsrehabilitering - Sikre felles kunnskap om registreringspraksis for soneledere, gruppeledere og saksbehandlere forvaltning. - «Motorteamene» registrere tidsbruk i Profil. - Årlig evaluering av finansieringsmodellen og av midler tilført sonene for å dekke kostnader til kompetansehevende tiltak og merarbeid ved innføring av hverdagsrehabilitering. - Utrede enn enhetlig ISF modell for rehabiliteringstjenester. 5 Evalueringer av effekt for brukere, ansatte og kommunen som organisasjon I dette kapittelet beskrives funn som er fremkommet ved analyse av registrerte data og fokusgruppeintervjuer. Det mest sentrale er hvilken betydning tjenesten har hatt med hensyn til brukers funksjon og brukers tilfredshet. Et overordnet mål er å øke brukers grad av selvhjulpenhet og dermed redusere behov for helse- og omsorgstjenester. Ansattes erfaringer og opplevelser knyttet til oppstart av hverdagsrehabilitering, målgrupper, samhandling og tverrfaglig samarbeid og forholdet til andre rehabiliteringstjenester har vært viktige ved evaluering av 29

31 prosjektet. For å måle effekt i henhold til forbruk, endring av tilfredshet, utførelse og fysisk funksjon hos bruker har det i perioden fra 2013 og frem til blitt foretatt manuelle registreringer i eget regneark 5.1 Brukernes selvopplevde mestring Hverdagsrehabilitering handler om å stimulere og hente frem ressurser som bruker selv har, slik at de kan mestre hverdagen slik de selv ønsker. Ved å kartlegge selvopplevd utførelse av aktivitet og tilfredshet av aktivitet før og etter hverdagsrehabilitering får en kunnskap om hvordan brukere selv opplever endring etter gjennomført rehabilitering. Resultatene viser gode indikasjoner på at hverdagsrehabilitering er en hensiktsmessig måte å drive tjenester på for aktuelle målgrupper. Det ser ut til å gi en gevinst først og fremst for brukerne selv, hvor en stor andel brukere vurderer utførelsen (74,3 %) og tilfredsheten (77 %) ved aktiviteten som vesentlig forbedret (se tabell under). I tabell 2 fremstilles endringen brukerne har scoret på egen tilfredshet med aktivitet og utførelse av aktiviteten før og etter gjennomført hverdagsrehabilitering. Denne viser at endringen i opplevelse av utførelse er noe lavere enn tilfredshet med aktiviteten. I litteraturen henvises det til at en positiv endring på over 2 eller mer, vurderes å være en klinisk relevant endring. (Langeland, Førland m.fl 2016) N = 414 Tilfredshet Utførelse Gjennomsnitt 3,66 3,42 Median 3,75 3,25 Maksimum Minimum Andel med en økning på 2 eller mer 77,0 % 74,3 % Tabell 2 Copm endring knyttet til tilfredshet og utførelse Det er ikke funnet samsvar mellom endring i brukeres tilfredshet og utførelse av aktivitet, og endring i timetall og omfang av behov for tjenester i utgangspunktet. Det betyr at brukere med omfattende tjenester kan oppleve stor endring på egenopplevd tilfredshet og utførelse av aktiviteter uten at hverdagsrehabilitering har endret behov for tjenester. I den nasjonale følgeforskningen var et funn at de som scoret lavest på utførelse og tilfredshet ved aktivitet i COPM ved oppstart (størst utfordringer med utførelse av aktivitetene) hadde størst bedring. Studien tolker dette slik at rehabiliteringspotensialet er størst blant de som har mer omfattende funksjonssvikt ved oppstart av hverdagsrehabilitering (Langeland, m.fl 2016). Følgeforskning henviser til utfordringer som er påpekt i flere studier hvor det viser seg at kartleggingsintervjuet ved oppstart og med bruk av verktøyet COPM kan ha en terapeutisk effekt i seg selv uavhengig av tiltakene som settes inn i etterkant. Det igangsettes en bevissthet og motivasjon hos bruker som kan sette i gang og påvirke den enkeltes endringsprosess. (Langeland m.fl 2016) Valg av metode vil også kunne påvirke resultatene. Intensjonen med «motorteam»modellen er å spre kompetanse ut til de ordinære hjemmetjenestene og at hverdagsmestring skal 30

32 være et grunnlag for alle våre tjenester. Dette betyr at effekter kan være påvirket av kompetanseheving generelt blant ansatte i tjenestene og effekter av dette vil være vanskelig å måle på kort sikt Flere ansatte beskriver i fokusgruppeintervjuer at de opplever at brukere får en bedre kvalitet på tjenesten når hjemmetjenesten fokuserer mer på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Figuren under viser eksempel på to brukere som har hatt stor nytte av hverdagsrehabilitering, hvor de synliggjør endring i mestring og selvhjulpenhet i meningsfulle aktiviteter i hverdagen for disse brukerne Brukernes fysiske funksjon N = 438 Utvikling Gjennomsnitt 1,44 Median 1,0 Minimum -4,0 Maksimum 8,0 Andel med en økning på 1 eller mer 70 % Tabell 3 SPPB endring knyttet til funksjon Denne tabellen viser endringer i brukernes funksjon før og etter intervensjon med hverdagsrehabilitering. Resultat av endringer når det gjelder funksjon viser også positiv endring hvor endring på over 1 utgjør en vesentlig endring. En stor andel av brukerne (62,5 %) får en økt målbar fysisk funksjon. 97 personer av utvalget har fått forbedret sin fysiske funksjon hvor endringen har medført at de har gått fra risikosone for fall før hverdagsrehabilitering, med score på under 7 på SPPB, til score over 8, som betyr utenfor risikosone. Dette medfører at de har fått redusert risiko for fall gjennom økt styrke, utholdenhet og balanse ved endt hverdagsrehabiliteringsforløp. Ser en disse resultatene opp i mot de belastninger et hoftebrudd innebærer for den enkelte i form av smerter, lidelser og belastning, kan dette utgjøre en stor gevinst. Ved å forebygge for at eldre ikke pådrar seg hoftebrudd eller andre fallrelaterte skader, vil også innebære en samfunnsøkonomisk gevinst. En undersøkelse foretatt av Høyskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Helsedirektoratet viser nettopp dette (Hektoen, 2010). Hensikten med prosjektet var å få en bedre oversikt over kostnader knyttet til behandling og rehabilitering av hoftebrudd som følge av fall hos eldre. Undersøkelsen viste et forsiktig estimat av de samlede kostnader som følge av hoftebrudd på minimum kroner som total ressursbruk. Dette gjaldt for hoftebrudd hos eldre over 70 år. Dette indikerer at det er positive funn med redusert fallrisiko på utvalget som har gjennomført hverdagsrehabiliteringsforløp. Stavanger kommune har i sin evaluering av sitt pilotprosjekt om hverdagsrehabilitering sett på forskning som har funnet sammenheng mellom gangfunksjon og fremtidig helse. 31

33 Forskningen som viser en sammenheng mellom ganghastighet og ytterligere funksjonsfall og kartlegging av fysisk funksjon kan ut fra dette bidra til å forutsi funksjonssvikt, skadelige fall og behov for sykehjemsopphold (Stavanger kommune, 2013). 5.2 Effekter på antall timer hjemmetjenester For å kunne synliggjøre hvilken effekt hverdagsrehabilitering har hatt på brukernes behov for tjenester, har analysen sammenlignet ressursbruk ved hverdagsrehabilitering med ressursbruk ved tradisjonell tildeling av tjenester. Nye brukere som søkte om tjenester for første gang, og som fikk tildelt hverdagsrehabilitering, ble samtidig vurdert ut fra tradisjonell tildeling av tjenester. Dette ble registrert sammen med data om ressursinnsatsen som ble gitt ved hverdagsrehabilitering. I piloten har man også testet hverdagsrehabilitering på brukere som normalt ikke ville fått tjenester. Disse er ekskludert fra utvalget da man ikke har noen sammenligningsgrunnlag med tradisjonell tildeling. Antall brukere som ble inkludert i grunnlaget ble da 410. Den økonomiske modellen la til grunn samme pris pr. time ute hos bruker for hverdagsrehabilitering som for hjemmesykepleie. Kostnader som fremstilles har ikke inkludert administrasjonskostnader. Brukers behov for tjenester er delt inn tre ulike kategorier lav, medium og høy ut fra hvor mange timer den enkelt har behov for før oppstart av hverdagsrehabilitering. Utvikling i antall timer og besøk av hjemmesykepleie fra oppstart av prosjekt til Under fremstilles endringer i behov for tjenester målt i antall timer i hjemmesykepleie pr uke før og etter intervensjon med hverdagsrehabilitering. Figur 2- H = Mer enn 7 timer pr uke M = Maks 7 timer og mer enn 3 timer L = 3 timer eller mindre N =410 H = Mer enn 14 besøk pr uke M = Maks 14 besøk og mer enn 7 besøk L = 7 besøk eller mindre N =

34 Som figurene over viser, har hverdagsrehabilitering hatt størst effekt på tildelte hjemmesykepleietimer til brukere som har hatt et middels behov(m) for bistand i utgangspunktet. Det er flest brukere som i utgangspunktet hadde middels behov (M) for tjenester som har beveget seg over i kategorien lite eller ingen behov. Over 70 % av brukerne som inngikk i tallmaterialet hadde tjenester før oppstart av hverdagsrehabilitering. Det kan ikke konkluderes med at brukere med omfattende behov (H) ikke har hatt effekt. Enkelt brukere med omfattende behov har hatt stor effekt og gått mye ned i antall timer. Følgeevalueringens effektstudier viser at personer som i utgangspunktet hadde et lavere funksjonsnivå hadde bedre effekt av hverdagsrehabilitering enn personer med et høyere funksjonsnivå ved oppstart. Studien kan ikke si hvorvidt dette var personer som har hatt et lavt funksjonsnivå over tid eller det er oppstått nylig. (Langeland, Førland, mfl; 2016) Antall brukere med reduserte timer % av antall ved oppstart Antall "H" til "M" timer % Antall "M" til "L" timer % Antall "H" til "L" timer 8 6 % Antall brukere med reduksjon i timer Reduksjon besøk Ingen endring i tjenesten ,4 % ,3 % Økte timer 42 10,2 % 45 11,0 % Reduserte timer ,4 % ,7 % Kategori Reduksjon Snitt red H -21, 8 % Snitt red M -36,7 % Snitt red L -20,3 % Tabell 4: Oversikt over endring i tjeneste Det er usikkerhet knyttet til effekt for brukere som ikke har tjenester fra før, og som ikke har et stort behov for tjenester ved oppstart. De kan se ut til å ha betydelig mindre effekt av hverdagsrehabilitering enn først antatt. Grunnen kan være at denne brukergruppen ikke har behov for en intensiv eller tverrfaglig oppfølging. De kan kanskje ha bedre effekt av andre kommunale tilbud som frivillige tilbud eller trimgrupper. Dette blir også beskrevet i sluttrapport fra Århus kommune, «Tonnesen, m fl, 2012». 33

35 Figur 3 Timer hjemmesykepleie fordelt blant brukere før og etter hverdagsrehabilitering Figuren over viser hvordan utvalget av brukerne er fordelt på antall timer før og etter hverdagsrehabilitering. Denne illustrerer hvordan tjenesten har forskjøvet seg i forhold til behov blant brukerne. Den viser at en større andel brukere har behov for mindre tjenester etter gjennomført hverdagsrehabilitering. Forutsatt at brukere opplever trygghet i eget hjem, og at ikke andre forhold tilsier at bruker ikke vil kunne bo hjemme, vil vi kunne tolke dette som effekter på brukeres mulighet til å bo hjemme lengre ved at deres behov for tjenester utsettes. Økonomiske analyser av hverdagsrehabilitering i et seks måneder perspektiv foretatt av følgeforskningen viste at hverdagsrehabilitering koster om lag like mye som standard tjenester, men det ble påvist en signifikant forbedret helserelatert livskvalitet. (Langeland, m fl 6/2016). Følgeforskningen fikk svar fra 17 av 36 kommuner som svarte på økonomiske spørsmål knyttet til hverdagsrehabilitering. Resultatene fra vårt prosjekt basert på de beregningene som er foretatt av registrerte data på 422 brukere, viser en positiv økonomisk effekt. Dette forutsetter at alt annet er likt og at det ikke forekommer endringer i tjenestene etter endt hverdagsrehabilitering. Det er ikke tatt høyde for at administrasjonskostnadene knyttet til hverdagsrehabilitering er noe høyere enn ordinære tjenester. I beregningen er det benyttet samme pris på hverdagsrehabilitering som for tradisjonelle tjenester. Kristiansand har delfinansiert en doktorgradsstipendiat gjennom ordning offentlig sektor phd som i perioden skal utvikle kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av å innføre hverdagsrehabilitering som arbeidsform. I doktorgradsprosjektet gjennomføres det en kartlegging av bruken av helse- og omsorgstjenester både på kort og lang sikt for brukere som mottar hverdagsrehabilitering. Doktorgradsprosjektet har følgende aktiviteter: 1. Kartlegge om brukere som har gjennomført hverdagsrehabilitering har et mindre uttak av helsetjenester, både primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester enn brukere som mottar ordinære hjemmetjenester. 2. Kartlegge hvilke grupper som har mest nytte av hverdagsrehabilitering. 3. Kost/nytte vurdering av hverdagsrehabilitering kontra ordinære hjemmetjenester. 4. Utvikle modell for å kunne indikere framtidig uttak av hjemmetjenester. 34

36 Datagrunnlaget vil være individdata basert på registerdata fra individbasert pleie og omsorgsstatistikk (IPLOS), Norsk pasientregister (NPR) og register for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR). Ved å koble flere dataregistrene kan man følge utvikling av helsetjenester på individnivå over tid. 9 Brukere som har mottatt hverdagsrehabilitering identifiseres fra databasene til kommunene i nettverket for aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner (ASSS), som består av de ti største norske kommunene, og er koordinert av Kommunenes Sentralforbund (KS). Det vil hentes samme type data fra en kontrollgruppe som ikke har mottatt hverdagsrehabilitering. Gjennom prosjektet vil kommunen beregne antatte kostnadsbesparelser ved å benyttes seg av denne metodikken kontra tradisjonelle hjemmetjenester. Dette vil danne grunnlag for utvikling av en økonometrisk modell som kan bli et nyttig verktøy for å kunne prognostisere tjenesteuttak både i Kristiansand og andre kommuner. 5.3 Ansattes vurderinger Det har blitt gjennomført fokusgruppeintervjuer av ansatte i soner, omsorgsboliger og motorteamene i løpet av prosjektperioden. Dette for å innhente ansattes erfaringer med innføring av hverdagsrehabilitering. Fokusgruppeintervjuer som er gjennomført av ansatte i soner, omsorgsboliger og motorteamene, viser at holdninger, fokus og tankesett har endret seg hos ansatte i tjenestene etter at hverdagsrehabilitering er blitt innført. De fleste ansatte opplever at deres jobb er mer spennende og at økt tverrfaglighet og deres fokus på rehabilitering gir bedre kvalitet for brukere