STYREMØTE I HELSE BERGEN HF 31. AUGUST 2017 KL BIKUBEN KONFERANSESENTER FINSTUEN

Transkript

1 STYREMØTE I HELSE BERGEN HF 31. AUGUST 2017 KL BIKUBEN KONFERANSESENTER FINSTUEN

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Finstuen, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: 31. august 2017, kl GÅR TIL: Styremedlemmer Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Bjørn Østbø Anne-Margrete Bollmann Mona Haugland Hellesnes Arvid Langeland Irene Hopsdal Karen-Anne Stordalen Geir Arne Sunde Inge Aareskjold Fiskvik Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Leiar i Brukarutvalet Styremøte er ope for publikum og presse til styresak 69/17 etter dette vert møtet lukka Bergen, 21. august 2017 Helse Bergen HF Svein Gjedrem Styreleiar Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 62 /17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 63/17 A Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 64/17 O Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 65/17 O Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 66/17 O Budsjett 2018 Vedlagt Sak 67/17 A Divisjon psykisk helsevern. Gjestepasientar med behov for særleg tilrettelagde tenester Vedlagt Sak 68/17 O Beredskap i Helse Bergen Vedlagt Sak 69/17 O Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt - Årshjul for styret i Helse Bergen Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Bergen 12. juni Protokoll frå styremøtet i Helse Vest RHF 11. mai Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 129 S ( ) - Godkjenning av nytt senter for barn, unge og fødende i Helse Bergen HF Lukka møte: Saksdokumenta er ikkje offentlege, jf. offentleglova 18 og 23 Sak 70/17 O Oppsummering av sak til behandling i Borgarting lagmannsrett Vedlagt til styre Styret sitt kvarter Postadresse: Helse Bergen HF Postboks Bergen Elektronisk adresse: postmottak@helse-bergen.no Besøksadresse: Haukelandsveien Bergen Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

4 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Finstuen, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: , kl Styremøtet var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Gjedrem Leiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Styremedlem Mona Hellenes Styremedlem Anne-Margrete Bollmann Styremedlem Bjørn Østbø Styremedlem (deltok ikkje på sak 57/17, 59/17, 60/17) Karen Anne Stordalen Styremedlem Arvid Langeland Styremedlem Geir Arne Sunde Styremedlem Linda Karin Gangstøe Vara FORFALL Irene Hopsdal Styremedlem DELTAKAR FRÅ BRUKARUTVALET Inge Aareskjold Fiskvik Leiar brukarutvalet DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Anne Sissel Faugstad Clara Gjesdal Lasse Hatletvedt Administrerande direktør Viseadministrerande direktør Viseadministrerande direktør Referent

5 Sak 51/17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarar. Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden vart godkjent. Sak 52/17 A Godkjenning av protokoll Styret hadde følgjande innspel til protokollen frå 22. mai Styresak A Langtidsbudsjett Det må inn ein kommentar om at innspel om poliklinikkprosjektet må diskuterast i samband med utviklingsplanen. Styresak O Eventuelt Endring av kommentar til: Det vart gjeve ein kort informasjon om Gulsvik-saka. Styret hadde ingen andre kommentarar til protokollen frå styremøtet den 12. juni Vedtak [samrøystes] Protokollen frå 12. juni 2017 vart godkjend. Protokoll frå 22. mai vert oppdatert og sendt ut til styret for godkjenning. Sak 53/17 O Administrerande direktør (AD) si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Ingen kommentarar. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav Ingen kommentarar. 3. Oversikt over aktuelle høyringar

6 Ingen kommentarar. 4. Saker til oppfølging etter styremøtet Administrasjonen kjem tilbake med ein gjennomgang av samspelet mellom private avtalespesialistar og spesialisthelsetenesta til hausten. 5. Mediesaker Ingen kommentarar. 6. Leiarstillingar i Helse Bergen Det er 15 søkjarar til stillinga som ny Kommunikasjonsdirektør. Intervjuprosessen har starta. 7. Antibiotikarapporteringa ved Haukeland universitetssjukehus Ingen kommentarar. 8. Ny beredskapsplan frå 15. juni Til oppfølging Det kjem ei orientering til styret om sivilt beredskapssystem når det nasjonale arbeidet med dette er ferdig og når dei einskilde føretaka skal følgje det opp. 9. Sykkel-VM status og førebuingar Styret gir si støtte til administrasjonen sitt arbeid med å få til løysingar som sikrar tilfredstillande tilgang til sjukehuset i den tida sykkel-vm går føre seg ut frå dei rammene som er lagde for arrangementet. 10. Opning av Norsk Senter for Maritim- og Dykkemedisin AD orienterte styret om opning av senteret. 11. Bergen legevakt Prosessen tek lenger tid enn tenkt. Det vert truleg avvik frå den opphavlege planen om å overta verksemda frå 1. januar Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek meldingane til orientering. Sak 54/17 O Rapport frå verksemda Oppsummering: For 2017 er det budsjettert med eit høgt aktivitetsnivå i somatikken. For elektiv

7 dagbehandling er aktiviteten høgare enn planlagt og høgare enn i fjor. Per mai er det gjennomført fleire polikliniske konsultasjonar samanlikna med i fjor og aktiviteten er høgare enn planlagt. Når det gjeld ØH-aktivitet for begge omsorgsnivå er den lågare enn i fjor og lågare enn planen. Vridinga frå døgn til dag og poliklinikk er ei ønskt utvikling og i tråd med innskjerpinga av regelverket. I psykisk helsevern for vaksne er det planlagt å vri frå opphaldsdøgn til poliklinisk aktivitet. Per mai er det færre døgnopphald enn planlagt, medan den polikliniske aktiviteten er høgare enn planlagt. Det er utført over fleire polikliniske konsultasjonar i år samanlikna med i fjor på same tid. I psykisk helsevern for barn og unge har det vore over 200 fleire døgnopphald per mai samanlikna med i fjor. Per april er det utført nær fleire konsultasjonar samanlikna med i fjor. I tverrfagleg spesialisert rusbehandling er tala for døgnbehandling lågare enn planlagt, men likevel høgare enn i fjor. Dette heng saman med variasjon i inntak og lågare belegg ved ein seksjon. Talet på polikliniske konsultasjonar er auka i høve til fjoråret, og det er utført over fleire konsultasjonar. Nasjonalt krav for ventetider er 60 dagar for alle fagområde. Ventetidene har det siste året synt ei positiv utvikling, og alle fagområde oppfyller samla sett det nasjonale kravet. Det økonomiske resultatet per mai syner eit negativt avvik på kr 27,9 mill. samanlikna med budsjettet. Det er knytt risiko til fleire tilhøve som det er gjort særskilt greie for i rapporten; føretaket melder likevel eit venta resultat som budsjettert ved slutten av året. Kommentarar i møtet: Administrerande direktør gjorde i møtet greie for følgjande eksterne faktorar som påverkar det økonomiske resultatet: 1. Avvik på H-reseptar til behandling av hepatitt C gjev eit avvik på 17,5 millionar kroner så langt i år. Dette har samanheng med at medikament som er med i LIS- tilbodet, ikkje er med som godkjende medikament i ISF-ordninga. 2. Den nye ordninga med refusjon av mva. har ein årseffekt for Helse Bergen på minus millionar kroner. Det vart lagt til grunn at ordninga skulle ha nulleffekt. 3. Sykkel-VM vil for føretaket ha ein økonomisk konsekvens på millionar kroner. Styret meiner at desse tre faktorane har same effekt som ei justert budsjettramme for Helse Bergen, og som gjeld særskilt for 2017.

8 Dette er eksterne faktorar, som ikkje kjem av svikt i styringssystemet i føretaket. Styret er samstundes opptekne av at det vert arbeidt med tiltak for å styre verksemda innanfor vedteke budsjett. Til oppfølging Når det gjeld H-reseptar og nøytral mva.-kompensasjon, vil styret be Helse Vest lyfte problemstillingane som treffer føretaket til Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Bergen må då i samarbeid med dei andre føretaka i regionen gje Helse Vest argument og underlag ein kan bruke i dialogen med departementet. Når det gjeld punktet om sykkel-vm, vil styret be om at Helse Vest vurderer å gje eit tilskot til kompensasjon for den ekstra kostnaden. Styret vil samstundes be administrasjonen arbeide med tiltak som kan sikre at føretaket held seg innanfor vedteke budsjett. Vedtak [samrøystes] Styret er uroa over budsjettutfordringane og effekten av dei eksterne faktorane som påverkar det økonomiske resultatet i negativ retning, slik det vart gjort greie for i møtet. Styret ber administrasjonen arbeide vidare langs eigarlinja mot Helse Vest og Helse- og omsorgsdepartementet for å få redusert dei økonomiske konsekvensane. Styret ber om at den økonomiske situasjonen i føretaket vert følgt tett og det vert sett i verk tiltak slik at ein styrer i tråd med vedtekne budsjettet. Sak 55/17 A Prosess for budsjett Oppsummering Endelege premissar og føresetnader for budsjettet for 2018 er ikkje kjent før statsbudsjettet vert lagt fram primo oktober. Helse Vest behandlar førebelse premissar i styremøtet , og dette skal leggjast til grunn i budsjettarbeidet fram til nye premissar er klare. Føresetnader for aktivitet, økonomi og finansielle tilhøve vert justerte i samband med endeleg inntektsfordeling i regionen. I saka vert Helse Bergen sine budsjettutfordringar for 2018 og vidare prosess for budsjettet for 2018 skissert. Konkret framdriftsplan for budsjettarbeidet vert lagt fram i styremøtet i august.

9 Saksunderlaget for styresak 071/17 i styret for Helse Vest RHF låg ved dagens styresak. Kommentarar i møtet Mykje tyder på at det vert ein krevjande inngang til Auka rentekostnadar og auka avskrivingar er noko føretaket har bestemt seg for å ha. Det må få konsekvensar for andre prioriteringar ein må gjere i budsjettet. Ein bør påpeike at det er viktig å realisere både dei kvantitative og kvalitative gevinstane av prosjekt og investeringar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen HF tek gjennomgangen av budsjettet for 2018 til orientering. Sak 56/17 O Overordna risikostyring 2017 rapport 1. tertial Oppsummering Helseføretaka skal gjennomføre risikovurdering kvart år av minimum fire overordna styringsmål som skal følgjast særskilt opp gjennom året. Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøtet den 7. desember 2016, fire felles mål med delmål for risikostyring i 2017 (styresak 132/16). I tillegg har leiinga i Helse Bergen valt to lokale styringsmål (styringsmål 5 og 6) med tilhøyrande delmål (styresak 06/17 O). Dei seks styringsmåla som vert risikovurderte i 2017 er: 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast. 3. HMS er ein sjølvsagd del av arbeidsdagen. 4. Det er høgare vekst i kvart einskilt føretak i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn i somatikk. 5. Innføre standardiserte pasientforløp i tråd med vedteken metodikk. 30 % reduksjon i samla bruk av dei fem breispektra midla karbapenem, kinolon, penicillin med enzymhemjar, 2. og 3. generasjons cefalosporin i 2020, samanlikna med 2012.

10 Kommentarar i møtet Mykje av ansvaret for tiltaka ligg no til staben. Det er betre om òg ansvaret for tiltaka i større grad vert lagt til linja. Metoden som vert brukt er komplisert. Det hadde vore føremålstenleg å forenkle han slik at dette vert eit meir målretta verkemiddel. Til oppfølging Ein bør formidle til Helse Vest at det er krevjande å få dette ut i organisasjonen slik metoden er innretta i dag og ein bør be om at systematikken for overordna risikostyring vert forenkla. Styret ønskjer meir informasjon om pasienttryggleiksprogrammet. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Bergen tek 1. tertialrapport av overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017 til orientering. 2. Styret bed om å få ei statusorientering etter 2. tertial og oppsummering av måloppnåing for året som heilskap ved årsslutt i tråd med «Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest». Sak 57/17 O Halvårleg rapportering på krav i styringsdokumentet Oppsummering Helse Bergen HF fekk i byrjinga av mars 2017 styringsdokumentet for 2017 frå Helse Vest RHF. Gjennom styringsdokumentet vil Helse Vest RHF gje helseføretaka ein mest mogleg heilskapleg og samla styringsbodskap for Styringsdokumentet skal klargjere dei premissane og rammene som gjeld for verksemda, og det inneheld mål og dei resultatkrava som vert stilte til helseføretaka. I tillegg til rapporering gjennom årleg melding ved slutten av året er føretaka bedne om å rapportere til Helse Vest etter malen «Matrise for halvårleg rapportering til Helse Vest RHF på utvalde mål i styringsdokumentet» innan 15. juni 2017.

11 Dei ulike avdelingane i Helse Bergen har fått tildelt rapporteringspunkt frå styringsdokumentet som eit oppdrag frå administrerande direktør. Innhaldet i halvårleg rapportering til Helse Vest byggjer på tilbakemeldingar frå desse avdelingane. Kommentarar i møtet Styret diskuterte behovet for ei halvårleg rapportering og sa seg nøgt med den informasjonen som vert gjeve jamleg gjennom rapporten frå verksemda. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 58/17 O Strategi for Helse Bergen Oppsummering I styresak 102/16 A tok styret i Helse Bergen HF prosjektdirektivet for utarbeiding av ein strategisk plan for verksemda til orientering. I alle påfølgjande møte har styret vore orientert om framdrifta og hatt høve til å kome med innspel og korrigeringar. Den strategien som no ligg føre, byggjer på analysar og mål i Nasjonal helse- og sykehusplan, Helse2035 og andre førande dokument. Strategidokumentet vil ikkje vere uttømmande for viktige utviklingstiltak i føretaket. Styringsdokument og andre oppdrag frå eigaren, vil saman med føretaket sin eigen strategi leggje grunnlaget for korleis drifta vert lagd opp i åra framover. Meir utfyllande handlingsplanar som gjeld for heile sjukehuset og i einskilde avdelingar, må arbeidast fram for å oppfylle måla. Det har vore ein brei prosess for å få fram det strategidokumentet som no ligg føre. Arbeidet starta i november 2016 og har vore gjennomført med ei prosjektgruppe samansett av medarbeidarar frå ulike avdelingar og klinikkar. Andre medarbeidarar har hatt høve til å gje innspel gjennom ei e-postkasse og i eit opplegg med videointervju. Arbeidet har også omfatta to rekkjer med møte med dei einskilde avdelingane/klinikkane, møte med samhandlingsutvala, brukarutvalet, ungdomsrådet og fleire rundar med orienteringar til dei tillitsvalde og vernetenesta. Strategien vart til slutt drøfta i møtet med dei tillitsvalde 29. mai 2017 og behandla i arbeidsmiljøutvalet i føretaket (FAMU) 31. mai Dei tillitsvalde gav nokre tekstlege justeringar til utkastet, medan FAMU meinte at arbeidsmiljøperspektivet var godt dekt i strategien. I begge desse samanhengane vart det gjeve tilbakemeldingar om at prosessen hadde vore god.

12 Kommentarar i møtet Styret meiner at prosessen med utvikling av strategiplanen har vore god og prega av brei involvering. Sjølve strategidokumentet er også vore særs godt. Styret hadde elles følgjande kommentarar: - Det som stod i det førre dokumentet om beredskap var meir dekkjande enn slik det er formulert no, ein bør difor gå tilbake til det som stod før. - Ein bør tydeleggjere byggaktivitet som eit verkemedel under «Kva gjer vi for å nå måla?» Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen HF vedtek den framlagde strategien for med dei kommentarane som kom fram i styremøtet. Sak 59/17 O Årleg revisjon av bierverv Oppsummering Internrevisjonen av arbeidet med bierverv våren 2015 anbefalte 9 tiltak for oppfølging i føretaka i Helse Vest. Styret i Helse Bergen slutta seg til tiltaka i styresak 44/15. Føretaket har etter dette innlemma tiltaka i arbeidet sitt med bierverv. Eitt av tiltaka er årleg oversyn over bierverv til styret, sist lagt fram i styresak i mai Vedtak [samrøystes] Styret tek oversynet over bierverv og arbeidet med bierverv i føretaket til orientering. Sak 60/17 O Eventuelt Inger saker meldt inn under eventuelt. Skriv og meldingar

13 Under Skriv og meldingar vart korrespondanse mellom Språkrådet og Helse Bergen diskutert. Helse Bergen er eit sjølvstendig rettssubjekt og kan ta eigne avgjerder om språkbruk. Til oppfølging Styret bad administrasjonen ta initiativ til ei avklaring gjennom eigarlinja når det gjeld bruk av omgrepa strakshjelp (i staden for øyeblikkeleg hjelp) og pasientløype (i staden for pasientforløp).

14 Dato: 31. august 2017 Svein Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Medlem Bjørn Østbø Medlem Mona Haugland Hellesnes Medlem Ann-Margrete Bollmann Medlem Arvid Langeland Medlem Karen-Anne Stordalen Medlem Sett: Irene Hopsdal Medlem Geir Arne Sunde Medlem Linda Karin Gangstøe Vara

15

16 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: Voss sjukehus, «Klasserommet» 1. et. like ved kantina MØTETIDSPUNKT: , kl Styremøtet var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Gjedrem Signy Midtbø Riisnes Ivar Eriksen Mona Hellenes Anne-Margrete Bollmann Bjørn Østbø Karen Anne Stordalen Arvid Langeland Geir Arne Sunde Irene Hopsdal Leiar Nestleiar Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem DELTAKAR FRÅ BRUKARUTVALET Inge Aareskjold Fiskvik Leiar Brukarutvalet DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Anne Sissel Faugstad Clara Gjesdal Lasse Hatletvedt Administrerande direktør Viseadministrerande direktør Viseadministrerande direktør Referent 1

17 Sak 41/17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarar. Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden vart godkjent. Sak 42/17 A Godkjenning av protokoll frå styremøtet 27. april 2017 Vedtak [samrøystes] Protokollen vart godkjend. Sak 43/17 O Administrerande direktør (AD) si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Ingen kommentarar. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav Ingen kommentarar. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Til oppfølging: «Konseptutredning for sivilforsvaret: Høring om sivilforsvarsstudiens anbefalinger om hvilket Sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden» vert lagt inn på lista over aktuelle høyringar. 4. Saker til oppfølging etter styremøtet Ingen kommentarar. 2

18 5. Mediesaker Ingen kommentarar. 6. Revisjon av regional inntektsfordelingsmodell Ingen kommentarar. 7. Sykkel-VM status og førebuingar Til oppfølging: Styret ber om at det vert vurdert å gjennomføre øvingar før arrangementet. Dette vert handtert av Beredskapsleiinga. 8. Bergen Legevakt organisering av Helse Bergen sin aktivitet Ingen kommentarar. 9. Hendingar som gjeld IKT-tryggleik Ingen kommentarar. 10. Prosess for internrevisjon i Helse Vest Kommentarar i møtet: Når ei utfordring er identifisert i verksemda må styret kunne følgje opp at administrasjonen gjer naudsynte tiltak. Den regionale internrevisjonen er då eit viktig verkemiddel. Til oppfølging: Styret ber om at innspel til prosess for internrevisjon i Helse Vest vert lagde inn i årshjulet til styret. Forsking og utviklingsavdelinga, ved seksjon for pasienttryggleik, får i oppgåve å involvere styret på ein måte som gjer at styret sine innspel til tema for internrevisjon vert formidla til Helse Vest. 3

19 11. Utviklinga i BerGenBio Til oppfølging: Styret ber om at det vert laga eit kort notat / presentasjon om korleis Helse Bergen arbeider med innovasjon / kommersialisering gjennom BTO. 12. Leiarstillingar i Helse Bergen Stillinga som kommunikasjonsdirektør er no lyst ut. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek meldingane til orientering. Sak 44/17 O Rapport frå verksemda Oppsummering: For 2017 er det budsjettert med eit høgt aktivitetsnivå i somatikken. For elektiv dagbehandling er aktiviteten om lag som planlagt og høgare enn i fjor. Per april er det gjennomført nær fleire polikliniske konsultasjonar samanlikna med i fjor og aktiviteten er marginalt lågare enn planlagt. Vridinga frå døgn til dag og poliklinikk er ei ynskt utvikling og i tråd med innskjerpinga av regelverket. Når det gjeld ØH-aktivitet for begge omsorgsnivåa er den lågare enn i fjor og lågare enn planlagt. Årsaka til dette synest å vere knytt til normal variasjon. Etter fire månadar er aktiviteten samla sett under planen for somatikken, og dette kan tyde på at aktivitetsbudsjettet er noko høgt. I psykisk helsevern for vaksne er det planlagt med ei vriding frå opphaldsdøgn til poliklinisk aktivitet. Per april er døgnopphald litt under planen, og noko under nivået i fjor. Den polikliniske aktiviteten er høgare enn planlagt og det er utført nær fleire polikliniske konsultasjonar i år samanlikna med i fjor på same tida. I psykisk helsevern for barn og unge er talet på døgnopphald per april lågare enn planlagt og lågare enn i fjor. Dei nye sengene i Barne- og ungdomssjukehuset er gradvis tekne i bruk, etter innflytting og oppstart i nye lokale i starten av året. Det er venta at døgnopphald vil auke som følgje av betre kapasitet i nytt bygg. Det er også planlagt at poliklinisk aktivitet skal auke i Per april er det utført fleire konsultasjonar samanlikna med i fjor. 4

20 Når det gjeld tverrfagleg spesialisert rusbehandling er talet for døgnbehandling litt lågare enn planlagt. Det heng saman med variasjon i inntak og lågare belegg ved ein seksjon. Aktiviteten målt i DRG-poeng er om lag som planlagt per april. Nasjonalt krav for ventetider er 60 dagar for alle fagområde. Ventetidene har det siste året synt ei positiv utvikling og alle fagområde oppfyller det nasjonale kravet. Det økonomiske resultatet per april syner eit negativt avvik på kr 14,8 mill. samanlikna med budsjettet. Det er knytt risiko til dette, primært til aktivitetsavhengig inntekt, men føretaket melder likevel eit venta resultat som budsjettert ved slutten av året. Kommentarar i møtet: Styret diskuterte det negative resultatet og kva som vert gjort for å følgje dette opp. Styret er bekymra for kva underskotet kan gje av konsekvensar for investeringsbudsjettet og dei ulike byggjeprosjekta. Utfordringar med å rekruttere til ledige stillingar i psykisk helsevern for vaksne vart òg særskilt kommentert av styret. Det får negativ påverknad på målet om vekst i helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 45/17 A Langtidsbudsjett Oppsummering: Helse Bergen HF har tidlegare utarbeidd langtidsbudsjett for perioden , vedteke av styret i mai Helse Vest RHF har bede om at langtidsbudsjettet vert rullert og revidert for perioden Vedlagt styresaka følgde framlegg til langtidsbudsjett for Helse Bergen HF Langtidsbudsjettet er bygd på gjeldande strategiar og med utgangspunkt i føresetnader gjevne frå Helse Vest RHF. Helse Vest RHF er i sluttfasen med å revidere strategien fram mot 2035, og Helse Bergen er i gang med revisjon av sin strategi og skal revidere arealplanen og utarbeide ein utviklingsplan. Dette vil få innverknad i denne langtidsperioden. Det vil verte gjort ein gjennomgåande revisjon av langtidsbudsjett når strategi og utviklingsplanar er vedtekne. Langtidsbudsjettet som er lagt fram er difor bygd på gjeldande arealplan og strategi, og er i stor grad ei vidareføring av tidlegare langtidsbudsjett justert for kjende endringar. 5

21 Langtidsbudsjettet omfattar drifts, - finansierings- og investeringsbudsjett på føretaksnivå. Alle einingar har utarbeidd budsjettnotat med vurdering av endring i behov for deira tenester, vurdering av tilgjengeleg kapasitet og kapasitetsutnytting, og naudsynte interne omstillingar for å hente ut kvalitative og økonomiske effektar. Budsjettnotata er drøfta og handsama med dei lokale tillitsvalde og med lokal verneteneste. Innspela frå einingane er summert opp i det framlagde langtidsbudsjettet. Langtidsbudsjettet på føretaksnivå vart drøfta med hovudtillitsvalde og handsama i FAMU Protokoll frå møtet med tillitsvalde og referat frå møtet i FAMU følgde som vedlegg til styresaka. Kommentarar i møtet Styret gav følgjande innspel til langtidsbudsjettet: Det er bra at samanhengen mellom investeringar, organisering og omlegging av drift vert tydeleg. Det er viktig med omstillingsprosessar som er grundige, slik at ein ikkje går glipp av nytte og gevinstar undervegs. Ein bør arbeide for å dokumenterte nytteeffektar av investeringar i både bygg og IKT-prosjekt. Poliklinikkprosjektet er viktig for å støtte opp under utviklinga frå døgn- til dagbehandling. Poliklinikkprosjektet må bli diskutert vidare i samband med utviklingsplanen Det er viktig å kommunisere tenkjemåten og prioriteringane ein gjer internt i føretaket. Forbetring av samferdsel i regionen kan få verknad for korleis ein tenkjer lokasjonar i framtida. Oppfølging Styret ber om å verte informert meir om utviklinga i likviditet. Administrasjonen kjem tilbake med meir informasjon om dette i verksemdsrapport og budsjett Vedtak [mot tre røystar] 6

22 1. Styret i Helse Bergen HF vedtek langtidsbudsjett for Helse Bergen HF for i samsvar med framlegg frå administrerande direktør. 2. Langtidsbudsjettet må justerast i tråd med revidering av arealplan, utviklingsplan og strategiar haust 2017-vår Styremedlemene Arvid Langeland, Karen-Anne Stordalen og Geir Arne Sunde røysta imot med denne grunngjevinga: 1. All den tid det er lagt til grunn ein folketalsauke i Helse Bergen på 6 % i femårsperioden, ser det ut til å vera svært vanskeleg å tufta budsjettet på tilnærma null-vekst i personalkostnader. 2. Når det gjeld poliklinikkprosjektet, vil me understreka at det er lagt til grunn at me skal koma attende til det i utviklingsplanen. 3. Me reknar med at løysing på plassproblema på kreftavdelinga, hjarteavdelinga og Voss sjukehus vert teke opp i arealplanen og i utviklingsplanen. Alternativt framlegg til vedtak [støtta av Arvid Langeland, Karen-Anne Stordalen og Geir Arne Sunde] 1. Styret i Helse Bergen vedtek det framlagde langtidsbudsjettet for Helse Bergen for med ein reduksjon i budsjettert driftsresultat på 50 mill. kr for kvart av åra, slik at det vert 100 mill. kr i 2018, 130 mill. kr i 2019, 150 mill. kr i 2020, i 2021 og i Langtidsbudsjettet må justerast i tråd med revidering av arealplan, utviklingsplan og strategiar haust 2017-vår Sak 46/17 O Årsrapport for interne systemrevisjonar 2016 Oppsummering: Dei planlagde interne systemrevisjonane for 2016 er utførte i tråd med revisjonsplanen vedtatt i Føretaksleiinga i Helse Bergen, sak 67/15, og det er gjennomført revisjonar på ti nivå 2- einingar. Nokre mindre endringar i revisjonsplanen er gjennomførde. Styret i Helse Bergen har bede om årleg sak om interne systemrevisjonar, ref. sak 84/16 O. 7

23 Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek årsrapporten for interne systemrevisjonar i 2016 til orientering. Sak 47/17 O Prosjekt for utforming av strategiplan Oppsummering: I styresak 102/16 A tok styret i Helse Bergen HF prosjektdirektivet for utarbeiding av ein strategisk plan for verksemda til orientering. For å sikre at styret heile tida er involvert i prosessen, har styret vorte orientert om status på arbeidet i kvart styremøte for å ha anledning til å komme med innspel fram til strategien skal vedtakast 19. juni Nasjonal helse- og sjukehusplan og Helse Vest sitt planverk Helse2035 har vore viktige premissleverandørar for strategiarbeidet. Strategidokumentet vil ikkje vere uttømmande for viktige utviklingstiltak i føretaket. Styringsdokument og andre førande oppdrag frå eigar vil saman med føretaket sin eigen strategi leggje grunnlaget for korleis drifta vert lagd opp i åra framover. Føretaksleiinga, leiargrupper på alle klinikkar og avdelingar, tillitsvalde, verneombod, kommunar, fastlegar, andre sjukehus pluss utdanningsinstitusjonane har vore med i ein eller fleire rundar i arbeidet. Det har også vore system for innspel frå alle tilsette som har ynskt å bidra. Totalt sett har det vore brei involvering, og mange som har vist entusiasme for å vere med og peike ut viktige innsatsområde for føretaket dei kommande åra. Sakene om strategiarbeidet har vore mellom dei mest lesne på intranettet dei siste vekene. Arbeidet har no komme så langt, at det er laga eit utkast til innhaldet i eit plandokument. Fram mot endeleg vedtak 19. juni, vert det også arbeidd med korleis strategidokumentet skal presenterast på nett og papir. Alle innspel som har komme inn til strategiarbeidet, vert med i det vidare arbeidet med ein utviklingsplan fram til 2030 som skal stå ferdig i Ein viktig del av dette planarbeidet, er ei revidering av bygningsutviklingsplanen, tidlegare kalla arealplanen. Kommentarar i møtet: Styret meiner overordna at det er utarbeidd ein god strategiplan. Representantane for dei tilsette framheva at det har vore ein god prosess med høg grad av involvering av dei tilsette. 8

24 Styret gav elles følgjande innspel til strategiplanen: Helse Bergen må vere eit regionsjukehus også på beredskapsarbeid, medrekna sivil-militært samarbeid. Ein kan gjerne vise samanhengen mellom strategiplanen og andre styringsdokument, til dømes Helse2035 og Nasjonal helse og sykehusplan. Strategiplanen er no litt «introvert», det manglar noko meir om kva ein vil få til av samarbeid utover regionen. Ynskje om auka levealder for folk med psykiske problem og folk med rusproblem kan verte meir konkret med di at det vert formulert som eit mål. Verdien av sjukehus som arbeider i team kan komme inn som eit punkt i planen. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tek saka til orientering. Sak 48/17 O Eventuelt Det vart gjeve ein kort informasjon om dommen i Gulsvik-saka. Vedtak [samrøystes] Styret tek gjennomgangen av dommen til orientering. 9

25 Dato: 31. august 2017 Svein Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Ivar Eriksen Medlem Bjørn Østbø Medlem Mona Haugland Hellesnes Medlem Ann-Margrete Bollmann Medlem Arvid Langeland Medlem Karen-Anne Stordalen Medlem Irene Hopsdal Medlem Geir Arne Sunde Medlem 10

26 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Lasse Hatletvedt SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 64/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering. OPEN DEL 1. Rapportering tilsynssaker *notat ligg ved 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav *ingen å melde 3. Oversikt over aktuelle høyringar * notat ligg ved 4. Saker til oppfølging etter styremøtet * notat ligg ved 5. Mediesaker 6. Leiarstillingar i Helse Bergen 7. Sykkel-VM status og førebuingar 8. Innspill på Helse Vest si internrevisjon

27 TILSYNSRAPPORTERING FRÅ HELSE BERGEN HF JUNI OG JULI 2017 (Nye saker og nye aktivitetar i perioden er merkte med raud skrift.) HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO (Ingen nye tilsyn frå Helsetilsynet) 1

28 ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN. STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med Helse Bergen Felles pasientdatabase i Helse Vest Ber om utgreiing av 6 punkt. Pkt. 1: Beskriving av løysninga som er nytta i felles pasientdatabase i Helse Vest. Varsel om 2 pålegg Svarbrev sendt frå Helse Vest RHF med utgreiing av dei 6 punkta og med følgjande oppsummering: «Føretaksgruppe arbeider aktivt for å komme i posisjon til å dele pasientinformasjon og å gje tilgang til pasientjournalar i tråd med ny lovgjeving. Målet er å betre pasientryggleiken og personvernet.» Svarbrev frå Datatilsynet den kor dei ber om ytterlegare utgreiing av 7 forhold, med svarfrist Helse Vest sendte tilbakemelding på dei 7 forholda som det var bedt om ytterlegare utgreiing av den Helse Vest RHF og helseføretaka i Helse Vest håper at Datatilsynet med dette har fått nødvendig informasjon. Svarbrev frå Datatilsynet av den , kor dei varslar om at dei vil vedta 2 pålegg overfor dei fire føretaka i Helse Vest RHF. E-post den frå Helse Vest RHF til føretaka med informasjon om at Helse Vest RHF vil sende brev til Datatilsynet for å be om utsett svarfrist. Helse Vest RHF sendte den tilbakemelding om status i denne saka. Det ble informert om at det er inngått nye avtalar knyta til samarbeid om felles pasientjournal og at det er gjennomført to risikovurderingar. Det skal og gjennomføras ny risikovurdering i november. Vedr. pkt, 1: Det er gjennomført 2 risikovurderingar, datert mai og august I september/oktober 2016 blei det inngått ein ny midlertidig avtale om 2

29 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO samarbeid om felles behandlingsretta helseregister DIPS, i Helse Vest RHF. Risikorapportvurderingane og avtala blei sendt til Datatilsynet den Fylkesmannen Helse Bergen HF Landsomfattande tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken. Tilsynet omfattar identifisering og behandling av pasientar med sepsis eller mistanke om sepsis i somatisk akuttmottak avvik Brev motteke den med varsel om tilsyn ved Akuttmottak, Mottaksklinikken, tilsynet er planlagt å vere 22. og Brev motteke den med oppsummeringsrapport etter landsomfattande tilsyn «Stopp Sepsis». Tilbakemelding på rapporten blei sendt frå Helse Bergen HF den med tiltak som må setjast i verk for å rette avvika. E-post motteke den , kor det blir bedt om ei ny tilbakemelding innan om status i arbeidet. Denne tilbakemeldinga vil falle saman i tid med neste planlagde journalgjennomgang. Brev motteke den med varsel om journalgjennomgang som oppfølging etter tilsynet. Formålet med føreståande journalgjennomgang er å samanlikne funna frå før tilsynet med funna etter 8 og 14 månader. Brev motteke den om at journalgjennomgang vil finne stad den og at tilbakemelding om resultat frå gjennomgangen vil bli Brev av den om at ny journalgjennomgang vil finne stad den og med tilbakemelding om at gjennomgangen den visar ar sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. Helsedirektoratet Helse Bergen HF Tilsyn ved Laboratorieklinikken, Hormonlaboratoriet etter Genteknologiloven avvik 1 merknad Brev av med varsel om tilsyn Helse Bergen HF må sende inn informasjon innan den Tilsyn Rapport motteken den Det er ikkje sendt tilbakemelding ennå. 3

30 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Datatilsynet Helse Bergen HF Brevkontroll med helseføretaka si behandling av helseopplysningar til intern kvalitetssikring etter Helsepersonelloven 26. Brev av med varsel om at det skal gjennomførast brevkontrollar. Spørsmåla må svarast på innan Brev motteke den med informasjon om utsett svarfrist til Brev sendt den med svar på det som var etterspurt i brevkontrollen. Helsetilsynet Helse Bergen HF Tilsyn med: - handtering av blod og blodkomponentar - handtering av celler og vev, inkludert smittetesting av donorar - aktivitet knyta til organdonasjon avvik Brev motteke den med varsel om tilsyn som vil bli gjennomført Tilsynet blei gjennomført som planlagt, På sluttmøtet den ble følgjande presentert: Helsetilsynets konklusjon: Eit avvik handtering av blod og blodkomponentar To avvik handtering av celler og vev Ein merknad handtering av celler og vev. Tilsynsrapporten er ikkje motteke. Den sendte Helse Bergen HF tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Endeleg rapport blei motteken den og det vart avdekka 3 avvik: 1.Helse Bergen HF har overordna retningslinjer for blodtransfusjon og undersøkjer jamleg om etablerte rutinar blir følgd i praksis for å sikre at rett blod gis til riktig pasient. Mangelfull identitetskontroll i forbindelse med blodtransfusjon visar likevel at retningslinjene ikkje er implementert i heile helseføretaket. 2. Helse Bergen HF sikrar ikkje at humant bein- og hudvev, som er anskaffa frå leverandørar innafor EØS/EU, oppfyller norske myndighetskrav for donorutvelging og obligatoriske smittetestar. Helseføretaket har heller ikkje etablert tilstrekkelege rutinar for dokumentert kontroll av bein- og hudvev før det frigias for bruk. 3. Helse Bergen HF har mangelfull kontroll 4

31 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO med at beinvev, hudvev, hornhinner, sklera, amnionhinner og kraniebein blir oppbevart under vilkår som krevjas for å oppretthalde kvaliteten frå donor til mottakar. Fylkesmannen Helse Bergen HF Divisjon psykisk helsevern, Bjørgvin DPS og allmennpsykiatrisk poliklinikk Tertnes. Tilsynet omfattar spesialisthelsetenester til pasientar med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding. Dette er del av det landsomfattande tilsyn med spesialisthelsetenesta som blir gjennomført i 2017 og avvik E-post motteken den med varsel om planlagt tilsyn E-post med vedlegg motteken den med informasjon om tilsynet, programmet var med som vedlegg. Utkast til rapport frå tilsyn motteken den , nytt utkast grunna skrivefeil, blei motteken den Det vart avdekt eit avvik: Risiko for svikt i utgreiing og behandlingstilbod til pasientar med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding er ikkje fanga opp ved leiinga sin gjennomgang og evaluering av verksemda i poliklinikken. Frist for tilbakemelding er den Endeleg rapport blei motteken den og det vart avdekka 1 avvik: Risiko for svikt i utgreiing og behandlingstilbod til pasientar med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding er ikkje fanga opp ved leiinga sin gjennomgang og evaluering av verksemda i poliklinikken. Svar sendt frå Helse Bergen HF den med informasjon om kva tiltak som er igangsetje ved Bjørgvin DPS for å betre kvalitetskontroll og oppfølging av rutinar for utgreiing og behandling. E-post motteken den med takk for klar og konkret tilbakemelding, og at opplysningane er tekne til orientering. Dei ber om å få tilsendt resultat frå dei to interne revisjonane i 2017 med bruk og innhald i behandlingsplanar innan

32 STYRESMAKTS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNS- RAPPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO DSB Helse Bergen HF At verksemdas systematiske helse, miljø og sikkerheitsarbeid, utføres etter El-lov 24. mai 1929 nr 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (eltilsynsloven) 3. E-post motteken den med varsel om planlagt tilsyn KLAGEORGAN (Ingen nye hendingar) 6

33 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Nina Næsheim SAKA GJELD: Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav i perioden STYRESAK: 64/17 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering P2 Oversikt over aktuelle nye lover og lovendringar i perioden Lov Fastsett Kva lova/endringa gjeld Lov om Statens undersøkelses - kommisjon for helseog omsorgstjenesten ent/nl/lov/ ?q=lov om Statens undersøkelseskommisjon for Formålet med ordninga er å betre pasient- og brukartryggleiken i helse- og omsorgstenesta. Undersøkingskommisjonen skal undersøke alvorlege hendingar og andre alvorlege forhold for å betre pasient- og brukartryggleiken i helse- og omsorgstenesta. Hensikta med undersøkingane er å utgreie hendinga, årsaksfaktorar og årsakssamanhengar for å bidra til læring og førebygging av alvorlige hendingar. Lov om endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstillinga til barn ved yting av helse- og omsorgstenester m.m.) Lova tek til å gjelde frå den tida Kongen fastset Formålet med endringane er blant anna å styrke den retten barn har til medverknad og medråderett når helse- og omsorgstenester blir gitt og tydeleggjere den rolla helsepersonell har i å ta vare på barn som pårørande til søsken med alvorlege helseproblem og som etterlatne etter foreldre og søsken som døyr. Lovendringa tek til å gjelde den kument/nl/lov/ ?q=lov om endringar i pasient-

34 Lov om endringer i legemiddelloven og patentloven (legemidler til barn) ent/nl/lov/ ?q=lov om endringer i legemiddelloven Formålet med endringa er å sikre betre dokumentasjon av sikkerheit og effekt av legemiddel til barn, samt å auke tilgangen av legemiddel spesielt berekna på barn. For å oppnå dette, blir det blant anna stilt krav om at det ved utvikling av legemiddel skal gjennomførast ein plan for utprøving av legemidlet på barn (pediatrisk utprøvingsplan). Lovendringa tek til å gjelde den Oversikt over aktuelle nye forskrifter og forskriftsendringar i perioden Forskrift Dato Kva forskrifta/endringa gjeld Ingen aktuelle nye forskrifter eller forskriftsendringar i perioden Oversikt over myndigheitskrav i perioden Myndigheitskrav Dato Kva saka gjeld Ingen aktuelle myndigheitskrav i perioden.

35 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Helene-Christin Skaarnes SAKA GJELD: Oversikt over aktuelle høyringar per STYRESAK: 64/17 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering P3 Dato høyringa er motteken + saksnummer i ephorte Mottatt frå Helse Vest 30. mai Mottatt frå ASD og HOD Saksnr: 2017/3340 Mottatt frå Helse Vest Saka gjeld Høyring frå Helse Vest på «Revisjon av inntektsmodell Helse Vest». Høyring frå Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på «Forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 25 om tap av retten til å praktisere for trygdens regning ( 25-6) og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer ( 25-7)». Høyring frå Helse Vest på «Regional plan for revmatologi». Status Høyringsutsegn vart sendt til Helse Vest 14. juni Høyringsfristen var 30. juni 2017, men Helse Bergen valde å ikkje sende høyringsfråsegn. Helse Bergen sendte høyringsfråsegn til Helse Vest 26. juni Saksnr: 2017/5907 Mottatt frå HOD Saksnr: 2017/4299 Mottatt frå HOD Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet på «forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i kommunale fysioterapitjenester». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om Høyringsfråsegn sendt til HOD frå Helse Bergen 3. juli Høyringsfråsegn sendt til HOD frå Helse Bergen 14. juli 2017.

36 Dato høyringa er motteken + saksnummer i ephorte Saksnr: 2017/4925 Saka gjeld «Endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften mv.». Status Mottatt frå Helsedirektoratet og frå Helse Vest Høyring frå Helsedirektoratet på «Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag». Høyringsfråsegn sendt til HOD frå Helse Bergen 18. juli Saksnr: 2017/5382 Mottatt frå Helse Vest Saksnr: 2017/6660 Mottatt frå Helse Vest 31. mai Saksnr: 2017/6810 Mottatt frå Helse Vest Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet på «Nasjonal helseberedskapsplan foreleggelse» Høyring frå Kunnskapsdepartementet på «Innspill til revisjon av Langtidsplan for forsking og høyere utdanning». Høyring frå Helse Vest på «Endringer i arbeidsmiljøloven» Høyringsfråsegn sendt til Helse Vest Helse Vest 16. august Svarfrist til HOD er 1. september Høyringsfristen til Kunnskapsdepartementet er 15. september Fristen til Helse Vest er 21. august Helse Bergen har ikkje kommentarar til høyringa. Saksnr.: 2017/8946 Mottatt frå Helse Vest 26. juni 2017 Saksnr.: 2017/8025 Mottatt frå Helse Vest 7. juli 2017 Saksnr.: 2017/8541 Mottatt frå Helse Vest 28. juni 2017 Høyring mottatt frå Helse Vest om «Regional plan for svangerskaps-, fødselsog barselomsorga i Helse Vest » Høyring mottatt frå Helse Vest om «Plassering av finansieringsansvar for nye legemidler». Høyring mottatt frå Helse Vest «Høring om ny forskrift om gradering av pleiepenger». Høyringsfråsegn sendt til Helse Vest 10. august 2017 Høyringsfråsegn sendt til Helse Vest 7. august 2017 Helse Bergen har ingen innspel til høyringa.

37 Svarfrist etter dagens styremøte Mottatt frå Helse Vest 9. juni Saksnr: 2017/7223 Mottatt frå HOD 2. juni Saksnr: 2017/6880 Mottatt frå HOD 2. juni Saksnr: 2017/7131 Mottatt frå Helse Vest 23. juni 2017 Saksnr.: 2017/7863 Mottatt frå Helsedirektoratet 18. juni 2017 Saksnr.: 2017/7283 Mottatt frå Bergen kommune 18. august 2017 Høyring frå Arbeidstilsynet på «Forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på «Forslag om varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen». Høyring frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) på «Pasientens legemiddelliste». Høyringsutkast frå Helse Vest på «Utkast til revidert EPJ standard: Vedtak etter psykisk helsevernloven». Invitasjon til høyring mottatt frå Helsedirektoratet om «Forslag til veileder for kommunens oppfølging av pasienter og brukere med store og sammensatte behov - til RHF og HF» «Invitasjon til høring av plan for legetjenester fra Byrådsavdeling for helse og omsorg» Høyringsfristen er 15. september Fristen til Helse Vest er 31. august Svar vil bli sendt innan fristen. Høyringsfristen til HOD er 4. september Høyringsfristen til HOD er 18. september Fristen for å gi høyringsfråsegn er 1. september Frist for å levere høyringsfråsegn er 1. september Høyringsfristen er 8. september Saksnr.: 2017/9741 Mottatt frå Helse Vest 20. juli 2017 Saksnr.: 2017/8945 Mottatt frå Helse Vest 30. juni 2017 Saksnr.: 2017/8230 Mottatt frå Helse Vest 29. juni 2017 Kunnskapsdepartementet inviterer til høyring om «Forslag om ny lov om fagskoleutdanning» Stiftelsen ASTA har sendt høyringsutkast «Høring - forslag til revidert arkivnøkkel for helseforetak» Høyring mottatt frå Helse direktoratet om «Pakkeforløp psykisk helse og rus» Frist for innspel til vedlagte høyring er 15. september 2017 Frist for høyringsfråsegn er 1. oktober 2017 Frist for høyringsfråsegn til Helsedirektoratet er 1. oktober 2017 Saksnr.: 2017/8159 Mottatt frå HOD 19. juli 2017 Saksnr.: 2017/8910 Mottatt frå Statens legemiddelverk 23. Høyring mottatt frå HOD på «Forslag til endring i forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits» Statens legemiddelverk har sendt ut følgjande forslag til høyring «Forslag til nye Høyringsfrist 2. oktober 2017 Høyringsfrist til legemiddelverket er 6. oktober 217

38 juni 2017 Saksnr.: 2017/7868 Mottatt frå Helse Vest 17. august 2017 Saksnr.: 2017/9708 Mottatt frå HOD 18. august 2017 Saksnr.: 2017/9714 Mottatt frå HOD 15. august 2017 retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurderinger av legemidler» Høyring mottatt frå Helse Vest om «Utkast til ny personopplysningslov - Gjennomføring av personvernforordning i norsk rett» Høyring mottatt frå HOD om «Endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek» Høyring mottatt frå HOD om «Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser» Høyringsfrist 9. oktober 2017 Høyringsfrist er 10. november Høyringsfrist Saksnr.: 2017/9579

39 NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Bergen HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør Eivind Hansen SAKSHANDSAMAR: Lasse Hatletvedt SAKA GJELD: Saker til oppfølging etter styremøtet STYRESAK: 64/17 O STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering P4 Saker til oppfølging etter styremøta Dato /sak styremøte Sak Tiltak Status Sak 86/16 Prosjektstyring og aktuelle evalueringsrapporter Styret bad om meir informasjon om prosjektstyring i Helse Bergen og orientering om aktuelle evalueringsrapportar. Orientering om prosjektstyring På seminar hausten 2017 Sak 93/ Tenesteavtale (SLA) 2017 mellom HB og HV-IKT Styret bad om å bli halde orientert om status i forhold til innhaldet i SLA Styret vil bli orientert om talet på avvik i forhold til avtalen og innhaldet i dei. Kjem tilbake til denne Sak 94/16 Rapport frå verksemda Styret bad om å få meir informasjon om evaluering og læring knytt til utvikling av mellom anna bygg og organisasjon i føretaket. Det vert rapportert på tid og kostnad i rapport frå verksemda. Evalueringsrapportar frå ferdige prosjekt vil bli lagt fram for styret. Løpande orientering i rapport frå verksemda Sak 95/16 Budsjett 2017 Styret ber om å bli informert om arbeidet med evaluering og ny strategi for AIS Planlagt evaluering av AIS vil bli gjennomført våren 2017, saman med framlegg til ny strategi. Vil bli lagt fram for styret hausten 2017 Sak 96/16 Miljøstyringssystem i sjukehuset Styret ber om økonomiske betraktningar for føretaket knytt til klimarekneskapen Oppdatert klimarekneskap for 2016 vil ta inn aktuelle økonomiske Vil bli lagt fram for styret hausten 2017

40 vurderingar. Sak 101/16 Intern systemrevisjon Styret ber om å bli orientert om effekten av investeringar i Mottaksklinikken, faglege og økonomiske Styret vil bli orientert om framdrift gjennom Ein kjem tilbake med ein større gjennomgang når prosjektet er sluttført våren 2018 Sak 03/17 pkt 7 Oppdrag og tale frå helseministeren Styret ønskjer ein gjennomgang av samspelet mellom private avtalespesialistar og spesialisthelsetenesta, mellom anna forløpet mellom dei private avtalespesialistane og Helse Bergen og økonomiske ressursar som brukast på avtalespesialistar. Styret vil bli orientert om forholda rundt avtalespesialistar. Kjem tilbake til saka i løpet av hausten 2017 Sak 56/17 Overordna risikostyring 2017 rapport 1. tertial Styret ønskjer å få vite meir om pasientsikkerheitsprogrammet Blir tatt opp som tema på eit styreseminar Kjem tilbake til saka i løpet av hausten 2017

41 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Økonomi- og finansdirektør Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 65/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen HF tek saka til orientering.

42 RAPPORT FRÅ VERKSEMDA Juli 2017

43 Administrerande direktør si vurdering I somatikk er aktivitet knytt til elektiv dagbehandling høgare enn planlagt og høgare enn i fjor. Per juli er det gjennomført over fleire polikliniske konsultasjonar samanlikna med i fjor og aktiviteten er om lag som planlagt. Når det gjeld ØH-aktivitet for både døgn- og dagbehandling, er denne lågare enn i fjor og lågare enn plan. Vridinga frå døgn til dag og poliklinikk er ei ønska utvikling som vil halde fram. I psykisk helsevern for vaksne er det planlagt med ei vriding frå opphaldsdøgn til poliklinisk aktivitet. Per juli er døgnopphald lågare enn plan, medan den polikliniske aktiviteten er høgare enn plan. Ved psykisk helsevern for barn og unge har det vore nær 350 fleire døgnopphald per juli samanlikna med i fjor. Per juli er det utført over fleire konsultasjonar samanlikna med i fjor. Innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er talet på døgnbehandling lågare enn planlagt, men likevel nær 650 fleire enn i fjor. Talet på polikliniske konsultasjonar er auka i høve til fjoråret, og det er utført over 450 fleire konsultasjonar. Alle fagområde oppfyller samla sett det nasjonale kravet for ventetider som er 60 dagar. Det økonomiske resultatet per juli viser eit negativt avvik på kr 41,1 mill samanlikna med budsjettet. Det er knytt risiko til fleire forhold som det er gjort særskilt greie for i rapporten. Under visse føresetnadar melder føretaket likevel eit venta resultat som budsjettert ved årets slutt. 1

44 Innhald 1. Pasientflyt og ventetid Ventetid og pasientstraum Fristbrot Vurderingstid og tildeling av poliklinisk time Utnytting av kapasitet Tidsfaktorar i Akuttmottaket Sengekapasitet Epikrisetid Behandlingsaktivitet Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Kvalitet og pasienttryggleik Trygg kirurgi Trygg pleie Tvangsinnleggingar Kriseplan Pakkeforløp for kreft Personell og HMS HMS Personell Økonomisk resultat Oversikt Økonomisk resultat juli Økonomisk resultat hittil i år Særskilde forhold Likviditet Risiko og prognose Investeringar

45 1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Gjennomsnittleg ventetid for alle pasientane som fekk starta helsehjelpa i juli, er innanfor det nye nasjonale kravet på 60 dagar. Ventetidene er redusert i høve til i juni for alle dei fire fagområda. Nokre avdelingar har vanskar med å halde seg innanfor det nye kravet, jamfør tabellane nedanfor. I høve til dei regionale krava er ventetidene innfridd for somatikk, psykisk helsevern for vaksne og for rusmedisin, medan psykisk helsevern for barn og unge ikkje har nådd kravet så langt i år. Lågare ventetider i juli er vanleg, og skuldast ferieavvikling på same måte som i fjor. Talet på pasientar som ventar ved utgangen av juli er om lag som i fjor på same tid, mens talet på pasientar utan rett til prioritert helsehjelp snart er avvikla. Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. Tabell 1. Ventetid og talet på ventande for nye tilviste pasientar som framleis ventar på start helsehjelp ved utgangen av månaden. Juli 2016 Juli 2017 Fagområde Ventetid dagar Tal Pasientar Ventetid dagar Tal Pasientar Somatikk Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern barn og unge Rusmedisin

46 Tabell 2. Ventetid og talet på pasientar. Etter avdeling. Pasientar som ventar på start helsehjelp Pasientar som har fått starta helsehjelpa Eining Ventetid dagar Tal Pasientar Ventetid dagar Tal Pasientar Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Barne- og ungdomsklinikken Hjarteavdelinga Hudavdelinga Kirurgisk klinikk Kirurgisk serviceklinikk Klinikk for hovud/hals Kvinneklinikken Laboratorieklinikken Lungeavdelinga Medisinsk avdeling Mottaksklinikken Nevroklinikken Ortopedisk klinikk Augeavdelinga Radiologisk avdeling Rehabiliteringsklinikken Revmatologisk Avdeling Voss Sjukehus Divisjon psykisk helsevern, vaksne Divisjon psykisk helsevern, barn og unge Rusmedisin Yrkesmedisinsk avdeling Samla Somatisk fagområde Ventetid til start helsehjelp er om lag som i fjor på same tid, men talet på pasientar som ventar på start helsehjelp er litt høgare enn i fjor. Det har vore god gjennomstraum av nye tilviste pasientar til ventelista i juli, sidan like mange har fått starta helsehjelpa som det var nye tilviste. Lågare innstraum av tilvisingar i juli er knytt til ferietid. Figuren nedanfor viser litt høgare tal på ventande enn i tabell 1. Grunn til det, er at figuren også viser dei pasientane som har fått utsett oppstart på behandlinga, og av den grunn ikkje er talt med i den vanlege ventelista i figur 1. Talet på pasientar i pågåande forløp (talet på opne tilvisingar) har ein auke sidan i fjor, sjølv om innstraumen av pasientar var høgare i juli i fjor enn i juli i år. Det har vore litt færre avvikla tilvisingar hittil i 2017 enn i fjor. For føretaket samla, ser ein ikkje betydeleg risiko for auka ventetid i forløpa - ettersom tid frå første til andre kontakt berre har hatt ein liten auke på ein til to dagar samanlikna med same tid i fjor. For dei ulike einingane er det likevel variasjon. Nokre har 8 dagar kortare ventetid, medan andre har 6 dagar lengre ventetid frå første til andre kontakt i pasientforløpa. 4

47 Venteliste juli 16 juli 17 Tilvisingar på venteliste Innstraum til venteliste Avvikla frå venteliste Pågåande forløp juli 16 juli 17 Tilvisingar i pågåande forløp Innstraum tilvisingar hittil i året Avvikla tilvisingar hittil i året Figur 2. Utvikling av inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Somatiske fagområde Psykisk helsevern vaksne Ventetid for dei som har fått starta helsehjelp i juli er om lag som på same tid i fjor. For dei som ventar har ventetida blitt litt lengre i juli. Tala på både pasientar som ventar og dei som har fått starta opp helsehjelp er om lag likt som i fjor i juli. Det vert fortsatt arbeidd med rekruttering til vakante stillinger for å redusere ventetid til start helsehjelp ved einingar der ventetida er lengst. Talet på pasientar som er i pågåande forløp i juli har auka marginalt i høve til i fjor. Innstraumen av nye tilvisingar hittil i år er høgare enn i fjor, og avvikling av tilvisingar er og tilsvarande høgare. Ventetida frå første til andre kontakt i pasientforløpa har auka med ein dag i høve til i fjor. Totalt kan det tyde på god klinisk praksis, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid for sektoren. Venteliste juli 16 juli 17 Tilvisingar på venteliste Innstraum til venteliste Avvikla frå venteliste Pågåande forløp juli 16 juli 17 Tilvisingar i pågåande forløp Innstraum tilvisingar hittil i året Avvikla tilvisingar hittil i året Figur 3. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern vaksne. 5

48 1.1.3 Psykisk helsevern for barn og unge Ventetida på start helsehjelp for dei som har starta i juli, er redusert i høve til i fjor innan psykisk helsevern for barn og unge. Talet på pasientar som ventar har blitt redusert sidan desember i fjor, og er likt som i fjor. Ventetida for dei som ventar ved utgangen av juli er og redusert i høve til i fjor. Talet på pasientar som er inne i forløp er litt fleire enn i fjor, men det er også ein auke i innstraum av nye tilvisingar hittil i år. Samla er det god gjennomstraum av pasientar i behandlingsforløpa, ettersom ventetida frå første til andre kontakt er redusert med ein dag samanlikna med i fjor, sjølv om ein ikkje har innfridd det regionale kravet til ventetid på start helsehjelp for sektoren. Venteliste juli 16 juli 17 Tilvisingar på venteliste Innstraum til venteliste Avvikla frå venteliste Pågåande forløp juli 16 juli 17 Tilvisingar i pågåande forløp Innstraum tilvisingar hittil i året Avvikla tilvisingar hittil i året Figur 4. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling I Avdeling for rusmedisin er ventetida til start helsehjelp kort, og er i juli om lag uendra i høve til i fjor for dei som har fått starta helsehjelp. For dei som ventar ved utgangen av juli, er det redusert ventetid. Talet på pasientar som ventar, er betydeleg redusert samanlikna med i fjor, men innstraumen av tilvisingar hittil i år samanlikna mot fjoråret har også gått ned. Talet på pasientar i pågåande forløp er om lag som i fjor. Ventetida frå første til andre kontakt i pasientforløpa er redusert med seks dagar i høve til i fjor på same tid. 6

49 Venteliste juli 16 juli 17 Tilvisingar på venteliste Innstraum til venteliste Avvikla frå venteliste Pågåande forløp juli 16 juli 17 Tilvisingar i pågåande forløp Innstraum tilvisingar hittil i året Avvikla tilvisingar hittil i året Figur 5. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. 1.2 Fristbrot Brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp viser ein auke i høve til i fjor. Utviklinga samla for alle fagområda og fristbrota ved avdelingane er vist i to ulike tabellar nedanfor. Brystdiagnostisk senter (BDS) i Radiologisk avdeling har framleis flest fristbrot, og står for nesten heile auken i foretaket i juli. Det er også auke frå juni til juli når det gjeld pasientar som fortsatt ventar på start helsehjelp. Grunnane til vanskane ved BDS er dei same som tidligera i år, og er knytt til at talet på tilvisingar har auka meir enn normalt samstundes som ein ikkje er fullt bemanna på legesida. Det har vorte iverksett tiltak som har hatt god effekt, men det har ikkje vore nok til å auke kapasiteten tilstrekkeleg. Det er planlagt fleire kveldsklinikkar framover, og radiologane har fått auka pasientlistene sine. Det er eit arbeid på gang i avdelinga for å få tak i fleire radiologar. Med dei lokala BDS har i dag, er det vanskeleg å ta imot fleire pasientar på dagtid. Medisinsk avdeling har også mange fristbrot sidan mars. Fristbrota er i hovudsak på Medisinsk poliklinikk/overvekt barn, og ved Endokrinologisk seksjon. Kapasiteten er i minste laget, og ein prøver derfor å auke den på ulike måtar. Klinikkane som har flest fristbrot frå månad til månad, blir særskilt følgde opp, i tillegg til den ordinære oppfølginga av alle einingane i nivå 2/3- leiarmøta. 7

50 Der helsehjelpa har starta i perioden For ventande ved periodeslutt juli aug sep okt nov des jan feb mar apr mai juni juli Figur 6. Utvikling i talet på fristbrot for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden og pasientar som har fått starta helsehjelp. Tabell 3. Fristbrot for start helsehjelp juli måned, etter avdeling Fristbrot for pasientar som ventar Fristbrot der helsehjelp har starta Eining Tal Prosent Tal Prosent Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 1 4 % 2 4 % Barne- og ungdomsklinikken 0 0 % 0 0 % Hjarteavdelinga 5 1 % 3 2 % Hudavdelinga 0 0 % 0 0 % Kirurgisk klinikk 14 1 % 10 3 % Kirurgisk serviceklinikk 3 3 % 0 0 % Klinikk for hovud/hals 16 1 % 16 4 % Kvinneklinikken 0 0 % 2 0 % Laboratorieklinikken 0 0 % 1 2 % Lungeavdelinga 0 0 % 2 3 % Medisinsk avdeling 38 3 % 3 2 % Mottaksklinikken % 0 0 % Nevroklinikken 2 0 % 3 1 % Ortopedisk klinikk 8 0 % 1 1 % Augeavdelinga 0 0 % 5 4 % Radiologisk avdeling % % Rehabiliteringsklinikken 0 0 % 1 1 % Revmatologisk Avdeling 0 0 % 0 0 % Voss Sjukehus 0 0 % 2 1 % Divisjon psykisk helsevern, vaksne 2 0 % 0 0 % Divisjon psykisk helsevern, barn og unge 0 0 % 0 0 % Rusmedisin 0 0 % 0 0 % Yrkesmedisinsk avdeling 0 0 % 0 0 % Samla % % 8

51 1.3 Vurderingstid og tildeling av poliklinisk time Tabellen og figuren nedanfor viser at lovkravet frå 1. november 2015 om vurdering av tilvising og tildeling av time innan 10 dagar, er oppfylt for dei fleste tilvisingane. Resultata har vore nokonlunde stabile det siste året, men med forbetring dei siste månadane. Dei avdelingane som har ein låg andel av tildelt time innan 10 dagar, blir følgde opp av det lokale Alle møter-prosjektet. Tabell 4. Tid til vurdering av nye tilvisingar i juli. Verkedagar Tilvisingar Prosent 0-10 dagar % Over 10 dagar % Gjennomsnittleg vurderingstid: 3 verkedagar Median vurderingstid: 1 verkedagar Figur 7. Utvikling for tilvisingar som har fått tildelt time innan 10 dagar innan alle fagområder. 2. Utnytting av kapasitet 2.1 Tidsfaktorar i Akuttmottaket Totalt kom det pasientar til Akuttmottaket i juli, om lag 91 pasientar per dag. Det er små endringar i tidsfaktorene. Tid til triagesykepleier og tid til pasientansvarlig sykepleier vart splitta i to mål 5. mai Det finst derfor ikkje sammenliknbare tal for dette målet for mai, juni og juli. Frå og med 1. august blir dette tilbakeført, slik at det skal bli sammenliknbare tal for neste månad. 9

52 Figur 8. Tidsfaktorar i akuttmottak 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for yrkedagar for kvar behandlingssektor er vist i figur og tabell nedanfor. Beleggsprosenten for juli 2017 er litt lågare enn i juli i fjor for samtlege fagområde med unntak av rusmedisin, som har om lag uendra belegg. Psykisk helsevern for barn og unge (PBU) viser ein reduksjon etter desember. Årsaka til det er flytting til det nye Barne- og ungdomssjukehuset som medførte at det ikkje vart tatt inn nye pasientar i ein liten periode. Det har vore ei gradvis opptrapping i bruken av desse døgnplassane, og dette er omtalt nedanfor i avsnittet om behandlingsaktivitet (avsnitt 3.2). Talet på sengeplassar blir redusert ved fleire einingar i ulike fagmråde i delar av skulen sin sommarferie. Det er ikkje alltid at slike nedtrekk vert registrert i DIPS, og då blir tala i tabellen og figuren under noko misvisande. I sommar har det til dømes vore ein reduksjon frå 23 til 9 sengeplassar i PBU. Reduksjonen i sengetalet er ikkje registrert i DIPS. PBU hadde derfor eit høgare belegg for dei opne sengene i sommar enn det tabellen og figuren under viser. Det er også einingar i somatikken som har stengt ned senger i sommar utan å korrigere sengetalet i DIPS, jamfør til dømes beleggstala for Barne- og ungdomsklinikken, Klinikk for hovud-hals, Hudavdelinga og Augeavdelinga. Belegget klokka 11 er jamt over høgare enn klokka 7. Årsaka til dette, er at nye pasientar blir innlagt på postane i løpet av formiddagen, medan pasientar som skal utskrivast som regel blir utskrivne seinare på dagen. Beleggsprosenten for begge tidspunkta er vist i klinikkoversikten i tabell 5. 10

53 Prosent belegg i seng Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn og unge Rusmedisin 0 juli aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul Figur 9. Utvikling i beleggsprosent, mandag til fredag kl.11. Permisjonsdøgn er ikkje med Tabell 5. Oversikt beleggsprosent, bruk av korridorplass og epikrisetid. Juli 2017 Belegg prosent mandag til fredag kl 07 kl 11 Korridor pasientar tal Del epikriser sende innan 7 dagar Eining Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 99 % 108 % 15 80,4 % Barne- og ungdomsklinikken 44 % 45 % 0 100,0 % Hjarteavdelinga 109 % 115 % 41 89,9 % Hudavdelinga 48 % 55 % 0 100,0 % Kirurgisk klinikk 92 % 98 % 20 89,6 % Klinikk for hovud/hals 49 % 52 % 0 93,7 % Kvinneklinikken 103 % 110 % 0 97,3 % Lungeavdelinga 89 % 90 % 3 99,1 % Medisinsk avdeling 97 % 99 % 40 91,2 % Mottaksklinikken 90 % 86 % 0 95,7 % Nevroklinikken 98 % 108 % 46 90,5 % Ortopedisk klinikk 95 % 99 % 25 91,1 % Rehabiliteringsklinikken 94 % 94 % 0 100,0 % Revmatologisk Avdeling 55 % 86 % 0 89,3 % Voss Sjukehus 80 % 85 % 0 94,2 % Augeavdelinga 67 % 79 % 1 98,3 % Psykisk helsevern, vaksne 80 % 80 % 0 94,2 % Psykisk helsevern, barn og unge 48 % 48 % 0 ingen data Rusmedisin 75 % 75 % ingen data 96,2 % Samla 84 % 88 % ,4 % 11

54 2.2.1 Korridorpasientar Talet på korridorpasientar i somatisk sektor i juli, er om lag som dei tidlegare månadane, og likt med same månad året før. Avdelingane med flest korridorpasientar denne månaden er Nevroklinikken, Hjarteavdelinga og Medisinsk avdeling, jamfør tabellen over. Innan psykisk helsevern var det ikkje korridorplasientar i juli. Figur 10. Utvikling i tal pasientar på korridor 2.3 Epikrisetid Delen av epikrisar som er sendt innan fristen på 7 dagar etter utskriving, er godt over 90 prosent for alle sektorane. Utviklinga er vist i figur 12 nedanfor. 12

55 Figur 11. Utvikling i del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving 3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk Aktiviteten i juli når det gjeld avdelingsvise døgn- og dagopphald, er noko lågare enn planlagt, men på same nivå som i juli i fjor. Hittil i år er aktiviteten lågare enn planlagt og i fjor. Dette gjeld både øyeblikkeleg hjelp og elektiv aktivitet. Årsaka til lågare aktivitet hittil samanlikna mot i fjor, ser ut til å skuldast normal variasjon og omlegging av registreringspraksis frå korte døgnog dagopphald til poliklinisk registrering dag for dag. Auken i talet på unike pasientar frå i fjor til i å, skuldast auken i poliklinisk aktivitet. Tabell 6. Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald/Polikliniske konsultasjonar Juli 2016 Juli 2017 Plan Juli 2017 Endring vs. plan Hittil per 31. Juli 2016 Hittil per 31. Juli 2017 Plan per 31. Juli 2017 Endring vs. plan DRG-poeng (29) (2 319) Døgnopphald elektive (191) (778) Døgnopphald ø-hjelp (1 135) Dagopphald elektive (66) Dagopphald ø-hjelp (69) Polikliniske konsultasjonar (1 914) (473) Dagkirurgi (inngår i tala for dagopphold) Tal unike pasientar DRG-indeks Døgnopphald 1,422 1,402 1,400 0,002 13

56 Figuren under syner døgnaktiviteten i høve til i fjor og i høve til plantal for Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 12 Døgnaktivitet per månad 2016 og 2017, samt plantal per månad i Budsjett 2017 Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Aktivitet målt i DRG-poeng DRG-produksjonen i juli er om lag som budsjettert, medan DRG-produksjonen hittil i år er lågare enn budsjettert. Det akkumulerte negative avviket per juli heng saman med eit lågare tal for døgnopphald enn planlagt, jamfør kommentarane under punkt 3.1. H-reseptar (biologiske legemiddel) og polikliniske kontaktar står for størst auke i DRG-poenga samanlikna med i fjor. Indeks for døgnopphald i juli er høgare enn planlagt, men noko lågare enn per juli i fjor. Per 1. tertial 2017, der alle opphald er ferdig koda, er indeksen for døgnopphald høgare enn både budsjettert og høgare enn per 1. tertial Basert på erfaring frå tidlegare år, går indeksen opp når alle opphald er ferdig koda. 14

57 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Budsjett 2017 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Figur 13. Aktivitet i 2016 og 2017 målt i DRG-poeng, og budsjett DRG-poenga for 1. tertial 2017 er oppdatert i forhold til etterregistrering i samband med låsing av 1. tertial. DRG-poenga for 2. tertial 2017 inneheld prognose for ukoda opphald. 3.2 Psykisk helsevern Tabell 7. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, juli 2017 Juli 2016 Juli 2017 Plan juli 2017 Endring vs. plan Hittil per 31. juli 2016 Hittil per 31. juli 2017 Plan per 31. juli 2017 Endring vs. plan Psykisk helsevern for voksne Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Opphaldsdagar, dagbehandling Polikliniske konsultasjonar DRG-poeng poliklinikk Psykisk helsevern for barn og unge Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar DRG-poeng poliklinikk I psykisk helsevern for vaksne, er aktiviteten knytt til døgnbehandling per juli litt lågare enn planlagt. I høve til i fjor, er det nedtrekk når det gjeld døgnbehandling, både i plan og på den faktiske aktiviteten. Dette skuldast ei ønska utvikling frå døgn til poliklinisk behandling. Når det gjeld den polikliniske aktiviteten, er den høgare enn både planlagt og i høve til i fjor. Noko av 15

58 auken i talet på konsultasjonar skuldast endring når det gjeld rapportering av «Gruppe- og familiebehandling». Frå 2017 skal det teljast ein konsultasjon for kvar pasient i gruppa, mens det i fjorberre var talt ein konsultasjon per gruppe. Denne endringa vart ikkje rekna med i plantala for Den polikliniske aktiviteten er i 2017 målt i DRG-poeng for første gong for psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Aktiviteten målt i DRG-poeng er høgare enn planlagt per juli. I psykisk helsevern for barn og unge er den polikliniske aktiviteten per juli lågare enn planlagt, men i høve til i fjor er det ein auke. Målt i DRG-poeng er resultatet av den polikliniske aktiviteten høgare enn planlagt per juli. Det heng saman med høgare DRG-indeks enn plan. Når det gjeld døgnbehandling, er aktiviteten per juli lågare enn plan og høgare enn i fjor. Plantala er auka samanikna med i fjor, grunna planlagt auke i talet på senger i nytt bygg. Etter innflytting og oppstart i nye lokale i desember og januar, er nye senger tatt i bruk seinare enn planlagt grunna vanskar med tilpassing av lokala og rekruttering til nye stillingar. Talet på sengeplassar blir som vanleg redusert i skulen sin sommarferie. I sommar har det vore ei reduksjon frå 23 til 9 sengeplassar. 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 8. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, juli 2017 Juli 2016 Juli 2017 Plan juli 2017 Endring vs. plan Hittil per 31. juli 2016 Hittil per 31. juli 2017 Plan per 31. juli 2017 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling Opphaldsdøgn Polikliniske konsultasjonar LAR tal på utdelingar av medikament DRG-poeng poliklinikk Innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling er talet på opphaldsdøgn lågare enn planlagt. Det heng saman med lågt belegg på tvangsplassar, som er grunnen til sommerstenging og at det blir lagt ned fire plassar framover, medan døgnpostane generelt har belegg ganske tett på plan. Den polikliniske aktiviteten er lågare enn plan. Årsaka til dette er mellom anna fleire permisjonar for personale som behandlar pasientar. Den polikliniske aktiviteten for denne sektoren er målt i DRG-poeng for første gong i Aktiviteten målt i DRG-poeng er lågare enn planlagt per juli. Poliklinikkane har særleg fokus på å få god utvikling i aktivitetsnivå, og har hatt auke i aktiviteten i 2017 sett i høve til i fjor. 16

59 4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Trygg kirurgi Sjekklista for Trygg Kirurgi blir brukt i Helse Bergen. Utviklinga viser stabil registrert bruk av sjekklista på nær 90 %. I leiarmøter og i dei kliniske einingane er det heile tida fokus på rett bruk. Registrert bruk av dei to første delane av sjekklista er på nær 100 % i heile føretaket, men det scores noko lågare på avslutningssjekk. Dette gjer at einingar som Voss sjukehus, Hovudhals klinikken og Plastikkirurgisk poliklinikk ikkje kjem opp i 100%. Figur 14. Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. - Blå søyle viser alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista - Rød søyleviser aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista - Grøn linje viserr prosent registrert bruk av sjekklista 17

60 Figur 15. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2016 og Alle hastegradar Det blir heile tida arbeidd med betring av rapporten, og operasjonskodar som ikkje var eigna for sjekklista, er fjerna. I løpet av 2017 er det planlagt audit av kvaliteten på bruk av sjekklista. 4.2 Trygg pleie Tiltakspakka Trygg pleie registrerer gjennomført screening av pasientar med auka risiko på innsatsområda fall, trykksår og ernæring. Figurane nedanfor viser utviklinga. Alt blir dokumentert i det pasientadministrative systemet (DIPS). Det er fortsatt store variasjonar mellom einingar i same avdeling/klinikk. Det viser seg at utilstrekkeleg kunnskap om DIPS kan føre til feil registrering og då lågare score. Korrekt registrering er tatt inn som tema for superbrukarar i DIPS og målet er at superbrukarane kan bistå i å spreie kunnskap om korrekt registring. Det har vore ei jamn positiv utvikling i kor stor del av pasientane som blir screena for Trygg pleie sidan desember 2016, men føretaket totalt har ikkje nådd målsettinga, og det er nødvendig å halde fram med å fokusere på dette. Vi har tidlegare sett nedgang i ferieperiodar. Det ser vi no også, men denne gongen i lågare grad enn tidlegare - spesielt for fall. 18

61 Figur 16. Fall. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. «Fall» registreres for alle innlagte pasientar over 65 år Figur 17. Trykksår. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. «Trykksår» registreres for alle innlagte pasientar over 18 år 19

62 Figur 18 Ernæring. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. «Ernæring» registreres for alle innlagte pasientar over 18 år - Blå søyle viser alle pasientar som skal screenast. - Rød søyle viser aktuelle pasientar som er screena - Grøn søyle viser pasientar som er screena og som ein meiner er i risikosone - Punktlinje viserprosent screena 4.3 Tvangsinnleggingar Figur 19 Tvangsinnleggingar innan psykisk helsevern. 20

63 Innleggingar med bruk av tvang (spesialistvedtak) rekna per innbyggjar i opptaksområdet. Det er berre innleggingar for desse i eige føretak som er med. 4.4 Kriseplan Figur 20 Del opphald med kriseplan. Grøn linje viser del pasienter med oppretta dokument for kriseplan ved utskriving frå psykisk helsevern. 5. Pakkeforløp for kreft Figurane nedanfor viser resultata for dei første 7 månadane i 2017 for landet og føretaka i Helse Vest. Helse Bergen har nådd den nasjonale målsettinga, og har inkludert 86 % av alle nye kreftpasientar i perioden. Av dei inkluderte fekk 72 % i Helse Bergen starta behandling innan normert tid. Aktivitetsnivået er om lag uendra gjennom året. 21

64 Figur 21 Del nye pasientar i pakkeforløp (0A1) og Del behandla innan standard forløpstid, føretaka i Helse Vest. 22

65 I figuren nedanfor ser ein resultata for dei første 7 månadane i 2017, samanlikna med dei andre regionssjukehusa. Når det gjeld kor stor del av dei nye pasientane som er i pakkeforløp, har Helse Bergen best resultat når det gjeld inkludering, og vi kjem også ut som det beste regionsjukehuset når det gjeld kor stor del av pasientane som er behandla innan normert tid. Figur 22. Den delen av nye pasientar som er i pakkeforløp (0A1) og den delen som er behandla innan standard tid. 23

66 6. Personell og HMS 6.1 HMS Sjukefråvær Figuren under viser totalt sjukefråvær dei siste 13 månadene i Helse Bergen. På grunn av etterslep i datafangst, er siste registreringspunkt to månader bakover. Figuren byggjer på nasjonal definisjon for måling av sjukefråvær. Det vil seie at sjukefråvær i helgane ikkje er inkludert. Figuren har ulike fargar på datapunkt for å vise forholdet til gjennomsnittsområdet i den aktuelle månaden dei siste fire åra. Det er også lagt inn nivå for målet for sjukefråvær i Helse Vest (5,5 %) og IA-mål (6,4 %). Personalrådgivar og HMS-rådgivar vil bistå og følgje opp ved auka sjukefråvær på kvar einskild eining. Figur 23. Totalt sjukefråvær dei siste 12 mnd. 24

67 6.1.2 Meldte uønska hendingar relatert til HMS Avvik blir meldt i Synergi. Grafen under viser talet på meldte saker som er under handsaming, eller er avslutta, per kvartal frå 2014 til og med Det er gjennomsnittleg 669 saker per kvartal. Figur 24. Totalt meldte uønska hendingar knytt til HMS Hendingar knytt til vald og truslar om vald Grafen under viser uønska hendingar knytt til vald og truslar om vald, per kvartal frå 2014 til og med I gjennomsnitt er det 258 saker per kvartal. Hovuddelen av meldte hendingar i 2. kvartal 2017 er frå Divisjon for psykisk helsevern (Avdeling for spesialisert psykosebehandling). Figur 25. Talet på meldte uønska hendingar knytt til vald og truslar per kvartal. 25

68 6.1.4 Talet på unike meldere og meldetilbøyelegheit av HMS-saker Grafen under viser meldetilbøyelegheit og tal på unike meldarar på føretaksnivå, per kvartal frå 2014 til og med I gjennomsnitt er det 423 unike meldarar per kvartal. Meldetilbøyelegheiten er 3,5 % for den same perioden. Figur 26. Talet på unike meldarar og graden av meldetilbøyelegheit. 6.2 Personell Tilsette og månadsverk Figuren under viser utviklinga i talet på tilsette og netto månadsverk. Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Føretaket jobbar aktivt med å tilsette medarbeidarar i heile stillingar og figuren under viser at den gjennomsnittlege stillingsprosenten i føretaket er stadig aukande. 26

69 Figur 27. Utvikling i tal tilsette og netto månadsverk. 7. Økonomisk resultat 7.1 Oversikt Tabell 9. Økonomisk resultat juli Tal i mill. kroner. Rekneskap juli 2016 Rekneskap juli 2017 Budsjett juli Rekneskap pr Rekneskap pr Budsjett pr Avvik 2017 Avvik Stykkprisinntekt 184,2 183,1 187,7-4, , , ,6-61,6 Gjestepasientinntekt 12,3 13,1 16,2-3,1 108,2 123,3 114,8 8,5 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 34,7 30,6 34,3-3,7 342,8 328,5 306,3 22,2 Anna pasientinntekt 6,9 10,2 6,1 4,1 32,5 37,1 27,0 10,1 Ramme, tilskot, refusjonar 583,8 507,2 503,6 3, , , ,6 16,6 Sals-, leige- og anna inntekt 22,9 25,6 20,9 4,6 150, ,5 Sum driftsinntekter 844,7 769,7 768,9 0, , , ,9-9,6 Varekostnad medikament -91,9-83,6-87,6 4,0-787,9-692,1-665,4-26,6 Mat, drikke o.a. varekostnadar -8,5-5,7-5,9 0,2-63,4-50,2-48,6-1,7 Lønskostnad -535,8-515,9-508,8-7, , , ,4 25,7 Innleige av helsepersonell -2,4-2,4-1,3-1,0-10,2-9,8-9,4-0,4 Kjøp av helsetenester -29,1-28,8-25,4-3,3-172,9-183,6-181,2-2,5 Kost utstyr -13,3-12,0-9,9-2,1-92,3-90,1-71,7-18,4 Kost lokale -22,8-20,5-19,3-1,1-188,7-162,5-148,3-14,2 Avskrivingskostnad -37,5-41,0-40,4-0,7-258,6-273,7-274,4 0,7 Annan driftskostnad -60,1-54,7-57,6 3,0-474,8-427,1-424,8-2,4 Sum driftskostnadar -801,5-764,5-756,3-8, , , ,2-39,7 Driftsresultat 43,2 5,2 12,6-7,4 115,3 54,4 103,7-49,3 Netto finansresultat -1,0 0,2-2,6 2,7-3,7-2,3-10,5 8,3 Resultat 42,2 5,4 10,0-4,6 111,7 52,1 93,2-41,1 Merk at rekneskapstala i 2016 og 2017 ikkje er direkte samanliknbare. Frå vart nøytral momskompensasjon innført slik at i 2017-tala er mva trekt ut, medan i 2016 er mva inkludert. 27

70 7.2 Økonomisk resultat juli Rekneskapen for juli viser eit negativt budsjettavvik på kr 4,6 mill. Driftsinntekter Sum driftsinntekter er om lag som budsjettert. Aktivitetsavhengig inntekt (ISF og polikl. inntekter) viser samla eit negativt avvik i juli. Det positive avviket i ramme, tilskot og refusjonar er knytt til periodiseringsproblematikk og refusjonar utover budsjett, deler av desse inntektene har ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadar Driftskostnadane viser eit meirforbruk på kr 7,4 mill denne månaden. Meirforbruk lønskostnad og innleige av helsepersonell gjeld i hovudsak meirkostnad knytt til ferieavvikling. Meirforbruk kjøp av helsetenester gjeld gjestepasientkostnadar, særleg innan rusområdet. I tillegg er det avvik spreidd over fleire kostnadsartar der ein del av desse har ei tilsvarande positiv inntektsside (refusjonar). Når det gjeld rekneskapet, må sommarmånadane juni til august blir sett og vurdert under eitt, dette gjeld særleg kostnadssida med periodiseringsproblematikk. 7.3 Økonomisk resultat hittil i år Driftsinntekter Aktivitet per juli er lågare enn planlagt innan somatikk for alle omsorgsnivå, unntatt elektive dagopphald som er noko høgare enn budsjettert. DRG-indeksen er om lag som budsjettert for alle omsorgsnivå. ISF-inntektene viser eit negativt resultat pr juli, kr 61,6 mill. Dette skuldast dels lågare aktivitet enn plan, og eit vesentleg negativt avvik for H-resept, per juli utgjer avviket kr 22,7 mill, dvs nær 37% av avviket. Sjå nærare omtale i pkt 7.4. Positivt avvik for gjestepasientar, poliklinisk inntekt lab/rtg og annan pasientinntekt veg opp for delar av det negative avviket i ISF-inntekt. Når det gjeld positivt avvik i tilskot og refusjonar, har dette ei tilsvarande kostnadsside (forsking og ekstern finansiering). Det negative avviket på Sals-, leie- og anna inntekt er i hovudsak knytt til rekneskapsteknisk føring av inntekt / kostnad. Driftskostnadar Driftskostnadane, inkl. finanskostnadar, viser eit negativt budsjettavvik på kr 31,4 mill per juli. Negativt avvik i varekostnad medikament er knytt til meirforbruk medisinar, implantat, hjerteventilar, pacemaker, instrument og laboratorierekvisita. Avviket kan vere knytt til ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt forsking som har eit tilsvarande positivt avvik på inntektssida. Noko er også knytt til høgare medikamentkostnad enn budsjettert innan H-resept. Lønn- og personalkostnadar og innleige er i balanse. Negativt budsjettavvik på kost lokale er i stor grad knytt til bruk av sysselsettingsmiddel som 28

71 ikkje er budsjettert, og kostnadane har ei tilsvarande inntektsside. Meirforbruk kost utstyr gjeld i stor grad reparasjon og vedlikeholdskostnad for medisinteknisk utstyr, IKT-utstyr og anna medisinsk- og teknisk utstyr. Det er venta at delar av dette skuldast periodisering og vil bli jamna ut over året. 7.4 Særskilde forhold H-reseptar: Hepatitt C I 2016 vart H-reseptordninga utvida med blant anna hepatitt C-medikament, og helseføretaka fekk auke i basisramma for å ta hand om dette. Frå og med 2017 vart dei nye medikamenta inkludert i ISF-ordninga, og helseføretaka fekk eit trekk i basisramma og eit ISF-inntektskrav knytt til desse medikamenta. Det er ein føresetnad at dersom eit medikament skal vere inkludert i ISF-ordninga, må medikamentet vere godkjent til bruk av Beslutningsforum før 1. oktober året før. Hepatitt C-medikamenta (to typar) som Helse Bergen bruker i pasientbehandlinga, er i samsvar med medikamenta som vann LIS-anbodet for 2017 og som føretaket er forplikta til å bruke. Det viser seg at desse to medikamenta ikkje vart godkjende av Beslutningsforum før i januar Konsekvensen av dette er at føretaka ikkje får ISF-refusjon for medikamenta som blir brukt til behandling av Hepatitt C. For Helse Bergen utgjer dette tapt ISF-inntekt på ca kr mill pr juli. I prognosa blir det lagt til grunn at desse medikamenta vil inngå i ISF-ordninga frå og med 1. januar Nøytral meirverdiavgift Frå 1. januar 2017 vart ordninga med nøytral meirverdiavgift (mva) for helseføretaka innført. Dette er meint å vere ei nøytral finansieringsordning der føretaket vart trekt kr 456 mill i basisramma, med føresetnad om at desse midla skulle bli refundert via refusjonsordning for mva. Estimat kan tyde på at føretaket har ei negativ resultateffekt på ca kr 8-10 mill. Hovedårsaka til at føretaket ikkje får tilbake like mykje som ein er trekt i basisramma, kan tilskrivast følgjande forhold: Det vart utarbeidd eit trekkgrunnlag basert på rekneskapstal for 2014 og Ved utrekning av trekk i basisramma for 2017 vart trekkgrunnlaget justert for både pris- og aktivitetsvekst. I trekkgrunnlaget vart kostnadar som har ekstern finansiering (dvs kostnadar finansiert utanom basisramma) inkludert. Dette fører til at trekkgrunnlaget omfatta kostnadar som burde vore eksludert. I prognosa blir det lagt til grunn at ordninga er resultatnøytral og estimert negativ effekt blir kompensert. Sykkel VM I september blir Sykkel VM arrangert i Bergen. Det er estimert ein netto meirkostnad (summen 29

72 av tapt inntekt og meirkostnad) for føretaket på omlag kr 15 mill. Etter vedtak i styremøtet i juni, sende føretaket rett før sommaren brev til Helse Vest RHF dervi ba om å få kompensert desse kostnadane frå reserven som ligg hos Helse Vest. Førebels har vi ikkje fått svar. I prognosa blir det lagt til grunn at føretaket får kompensert meirkostnaden frå reserven hos Helse Vest RHF. 7.5 Likviditet Figuren under viser budsjettert likviditetsreserve samanlikna med prognose for Driftskredittramma er p.t kr 695 mill. Per 31. juli hadde føretaket ein likviditetsreserve på kr 866 mill. Dette er ein reduksjon på kr. 71 mill. frå mai 2017, hovudsakeleg som følgje av reduksjon av kortsiktig gjeld. Likviditetsreserven er summen av bankinnskot inklusiv skattetrekkskonto og ubrukt driftskreditt. Hovudårsaka til betra likviditet i 2017, er at føretaket kan bruke av premiefondet til å betale delar av pensjonspremien. Som følgje av dette, er det venta at det også vil kome ein reduksjon i driftskredittramma. Ny driftskredittramme er førebels ikkje mottatt, og i prognosen ligg driftskredittramma på kr. 695 mill. til Perno er likviditeten i føretaket god og det er knytt låg risiko til denne. Figur 28: Utvikling i likviditet. Likviditetsreserve er summen av bankinnskot inkl. skattetrekk + ubrukt driftskreditt. 30

73 7.6 Risiko og prognose Aktivitetsnivå somatikk I budsjettet for 2017 er det budsjettert med eit høgt aktivitetsnivå. I somatikken vil inntekta vere sterkt påverka av faktisk aktivitet. Når aktivitetsplanen ikkje blir oppfyl, kan det på kort sikt vere vanskeleg å justere ned kostnadssida i takt med manglande oppnåing av aktivitetskrav og inntektskrav. Etter sju månadar er aktiviteten under budsjettert nivå for somatikk, og det vil vere vanskeleg å nå aktivitetsbudsjettet for I tillegg har sjukehuset vridd aktivitet frå døgn til dag- og poliklinikkopphald, noko som gir lågare inntekt for føretaket. Lønnskostnad Kostnad til lønn og innleige er om lag som budsjettert. Lønnsområdet krev likevel kontinuerleg overvaking og oppfølging. På dette tidspunktet er dei fleste lønnsoppgjer avslutta, og risikoen på lønnsområdet er relativt låg. Driftskostnadar Driftskostnadane er i stor grad faste og vanskeleg å redusere på kort sikt når ein ikkje når budsjetterte aktivitetsmål. Det kan derfor vere risiko for å ikkje nå det budsjetterte resultatet for 2017 dersom aktiviteten med tilhøyrande inntekt ikkje aukar. Det er halde økonomioppfølgingsmøter med dei fleste avdelingane i føretaket. Einingane har også arbeidd med tiltaksplanar og har totalt presentert planar som kan gi innsparing på kr mill i Tiltaka er spreidd over mange einingar og er fordelt på følgjande område: - auka aktivitet med tilhøyrande inntekt kr. 6,5 mill - redusert varekostnad kr. 1,5 mill - redusert lønns- og personalkostnad kr. 9,5 mill - redusert annan kostnad kr. 1,2 mill Per juli er det eit negativt resultatavvik på kr 31,2 mill for H-reseptar totalt sett, med eit negativt inntektsavvik på kr 22,7 mill og eit meirforbruk medikament på kr 8,5 mill. Det er p.t. ikkje eit godt nok system for å følgje opp inntekt og kostnad for desse medikamenta, noko som gjer det vanskeleg å estimere negativt resultatavvik for 2017 for H-reseptar totalt sett. Manglande system for å følgje opp inntekt og kostnadar for H-reseptar er svært uheldig, då helseføretaka overtar økonomisk ansvar for stadig fleire medikament. Når det gjeld andre medikamentkostnadar er det ein auke, særleg innan kreftområdet. Nye medikament som bli godkjent av Beslutningsforum gjennom året, gir stor meirkostnad for sjukehusa. Sjå også punkt 7.4 ovanfor. 31

74 Prognose og risiko, oppsummert: Føretaket melder ei årsprognose som budsjettert under følgjande føresetnadar: Føresetnad ISF-refusjon for Hepatitt C legemiddel blir kompensert. Per juli er den tapte inntekta kr mill. Nøytral mva er resultatnøytral, dvs at estimert negativ resultateffekt blir kompensert. Per juli er estimert negativ resultateffekt for året kr 8-10 mill Meirkostnadar til Sykkel VM blir dekte av Helse Vest RHF sin reserve. Estimert til kr 15 mill (netto negativ resultateffekt) Avdelingsspesifikke tiltak gir innsparing som planlagt, kr mill (positiv effekt) Kostnad til lønnsoppgjer og pensjon blir noko lågare enn føresett i budsjettet Tabell 10. Føresetnad for årsprognose som budsjettert Risikovurdering Høg risiko Høg/middels risiko Usikker risiko Høg risiko Låg risiko 7.7 Investeringar Per juli månad er om lag kr 381 mill ført som investeringar i rekneskapen, av dette gjeld kr 165 mill trinn 1 og 2 av BUS. 32

75 Tabell 10. Status investeringar 2017 Budsjett 2017 Inntekter 2017 Regnskap pr juli Prognose 2017 Avvik Investeringer Bygg: BUS BUS Mottaksklinikk Andre bygningsmessige investeringer Mindre ombygginger Somatikk Mindre ombygginger psykiatri Mindre ombygginger RUS Sum bygninger Medisinteknisk utstyr Beslutta investeringer, andre: Teknisk infrastruktur Avdelingsvise investeringsmidler Ambulansar KSK Seksjon for behandlingshjelpemidler IKT investeringer Diverse annet Sum Andre SUM investeringer eksl TM Trond Mohn midler Ny Trond Mohn gave Sysselsettingsmidler

76 Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging når det gjeld risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen nedanfor viser ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. Tabell 11. Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr 50 mill Investeringar Bygg Total budsjett Forbruk pr Forbruk pr juli 2017 Prognose Avvik Avsluttes Risikoanalyse Tid Kost Kommentarar Status byggeprosjekt BUS April 2017 Grønn Grønn BUS Grønn Grønn Rekneskapen for prosjektet vert avslutta i september Kalkyle er i høve til forprosjekt. Framdrift for detaljprosjektering er i høve til plan. Antatt oppstart av riving av Barneklinikken og Barnepsykiatrisk er 2. kvartal Mottaksklinikk Des 2017 Grønn Grønn Mottaksklinikken vert avslutta desember Akseptabelt Akseptabelt, tiltak ønskelig Tiltak nødvendig/påkrevd 34

77 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Kristin Pundsnes SAKA GJELD: Budsjett 2018 STYRESAK: 66/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Bergen HF tar gjennomgang av budsjett 2018 til orientering.

78 Plan for framdrift og prosess for budsjett 2018 vart lagt fram for styret i juni. Forslag til statsbudsjett blir lagt fram 12.oktober, og fram til dette vil budsjettarbeidet ta utgangspunkt i premiss frå regionalt helseføretak som gjennomgått i styremøte i juni. Føresetnader om aktivitet, økonomi og finansielle forhold blir justert i samband med justert inntektsfordeling i regionen i november. Utfordringsbilete for Helse Bergen For Helse Bergen HF vil ramma for driftsbudsjett i 2018 vere strammare enn ramma for Dette er knytt til mellom anna auke i avskrivingskostnad, auke i rentekostnad og IKT-kostnad. Revisjon av inntektsmodellen våren 2017, vil påverke inntektsfordelinga i regionen, sannsynleg med negativ effekt for Helse Bergen knytt til rehabiliteringsområdet. Tabellen viser heilt overordna sjukehuset sitt utfordringsbilete inn mot budsjett Endring i rammevilkår kr mill inntektsmodell, omlegging lab.takstar mv Konsekvens av langtidsbudsjett mv kr mill avskriving, renter, IKT Heilårsverknad av vedtak gjort i 2017 kr. 10 mill med.visualisering, div husleieauke, biobank mv Område som må prioriterast i 2018 kr mill insulinpumper, palliasjon, medikament mv Konsekvensar av nye tiltak kr mill barnekirurgi, tapt inntekt omlegging omsorgsnivå mv Venta aukat rammetilskot kr. (30-40) mill Negativt budsjettavvik 2017 kr. mill Anna? kr. mill Sum utfordringsbilete kr mill Driftsrapport etter juli viser eit resultat lågare enn budsjettert. Under gitte føresetnader er det sett ei årsprognose i tråd med budsjett. Det er ein viss risiko for at resultatet blir lågare enn budsjettert, noko som kan bety at farta ut av 2017 er noko høgare enn budsjettrammene for 2018 gir rom for. Dette vil auke utfordringsbildet ytterlegare. Ein auke i budsjettrammene til prioriterte oppgåver, må skje gjennom interne omprioriteringar. I gjeldande langtidsbudsjett kjem det klart fram at nokre kostnadsgrupper vil auke meir enn årleg prisvekst. I tillegg vil det vere område som bør styrkast med bakgrunn i kapasitet og flaskehalsar. Budsjettprosess Figuren under illustrerer den interne budsjettprosessen i sjukehuset. Alle einingar vil få tildelt budsjettramme for 2018 innan 25.september. Einingane har utarbeidd notat om hovudutfordringar for 2018 og potensiale for omstilling i eigen eining. Det har vore halde arbeidsmøte mellom nivå 2-leiarane og controllarane der ein drøfta utfordringsbildet, prioriteringar og nødvendige omstillingar for å innrette sjukehusdrifta mot tildelt budsjettramme. Det har vore drøfta område som forbetring av arbeidsprosessar og pasientflyt rundt 2

79 kirurgisk aktivitet, større organisatoriske og strukturelle tiltak, styring av medikamentkostnaden, full gjennomføring av mottaksmodellen mv. Dette vil bli presentert og drøfta i styremøte for å kunne ta med signal frå styret i vidare arbeid med fordeling av budsjettrammene. Styret vil bli halde oppdatert på budsjettarbeidet i styremøte i haust. 3

80

81 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Hans Olav Instefjord/Arne Eriksen SAKA GJELD: Divisjon psykisk helsevern. Gjestepasientar med behov for særleg tilrettelagde tenester STYRESAK: 67/17 A STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Bergen har drøfta utfordringane og utviklinga av eit godt fagleg tilbod til særs krevjande pasientar som sonar i ungdomseininga i Bjørgvin Fengsel. Styret sluttar seg til tiltaksplanen som er lagt fram. Styret ber om at Helse Vest bidreg til finansiering vert løyst gjennom ei fungerande gjestepasientordning mellom regionar og helseføretak alternativt at finansieringa vert løyst gjennom eit øyremerka rammetilskot.

82 Bakgrunn Det er eit politisk mål at ungdom under 18 år ikkje skal i fengsel. Fengsel har likevel vore nytta i mange tilfelle. Praksisen har vorten kritisert, og det vart etter kvart rådd til å opprette eigne fengselseiningar for ungdom. Per dato er det to slike ungdomseiningar i Noreg. Ei eining i Bergen knytt til Bjørgvin fengsel og ei eining på Eidsvoll. Ungdomseininga i Bjørgvin fengsel har fire plassar for ungdom i aldersgruppa frå 15 til 18 år. Eininga starta opp i 2009 og fekk nytt bygg i Nybygget er tilpassa målgruppa sine behov. Det vert lagt vekt på dei unge sine psykososiale behov. Det er to psykologar i 50% stilling ved eininga. Dei er knytt opp mot den poliklinikken som Klinikk for sikkerheitspsykiatri driv i Bjørgvin fengsel. Sivilombodsmannens torturkomité har gjennomført tilsyn ved dei to ungdomseiningane. Dei er særs klåre i sine tilrådingar. Ungdomseininga i Bergen er godt eigna til føremålet - medan tiltaket på Eidsvoll framleis har store utfordringar når det gjeld fag, kultur og tilrettelagde bygningar. Konsekvensen av dette er at ungdomseininga i Bergen vert kriminalomsorga sitt fyrsteval, når dei skal plassera dei mest krevjande unge straffedømde/varetektsdømde i landet. Unge i fengsel - psykiske helse Dei innsette i ungdomseininga vil ha ulike behov for psykiske helsetenester. Mange kan følgjast opp poliklinisk i fengselet, men i nokre tilfelle har dei behov for innlegging ved ei sjukehusavdeling. Dette gjeld ikkje berre akutte behov, men også behov for lengre opphald. Administrerande direktør vil ikkje leggja skjul på at ein i nokre tilfelle står over for enkeltindivid med ekstreme problem og som syner ei åtferd som det ikkje er mogeleg å handtera innanfor dei rammene som Klinikk psykisk helsevern for barn og ungdom rår over. For denne særs avgrensa gruppa unge er det fare for ny alvorleg kriminalitet som tilseier at samfunnsvernet får ei sentral rolle i utforminga av helsetilbodet. Innan ei slik ramme skal vi yte god psykiatrisk helseteneste. Tilbod til den aktuelle pasientgruppa Ungdom i fengsel skal ha differensierte tenester frå psykisk helsevern. Poliklinisk tilbod vert gjeve i fengselet. Ved behov for døgnplass må ein vurdera om pasienten skal Klinikk psykisk helsevern for barn og unge eller ved behov for strenge tiltak / samfunnsvern til Klinikk for sikkerheitspsykiatri. Det krev eit tett samarbeid dei to klinikkane i mellom. Klinikk for sikkerheitspsykiatri har dei siste åra hatt enkelte pasientar som har vore særs unge. Erfaringane er at klinikken har kunna ivareta desse enkeltpasientane på ei fagleg god måte samstundes som det vore sett i verk strenge tiltak. Sidan me no kan sjå føre oss at 2

83 behova for innlegging frå Ungdomseininga ved Bjørgvin fengsel kan auke, må tenesta vår byggjast ut og organiserast slik at nødvendig kompetanse er til stades på permanent basis. Det er ikkje mogleg å gje eit eksakt tal for kor mange pasientar Klinikk for sikkerheitspsykiatri / Klinikk psykisk helsevern for barn og unge må venta å ta i mot frå Ungdomseininga på årsbasis. Det er likevel ikkje urimeleg å sjå for seg at ein til to døgnplassar måtte nyttast til desse pasientane. Det siste året tyder på det. Målet må sjølvsagt vera at dei kjem attende til ordinær soning så raskt som mogleg. Me finn det riktig å setja inn tiltak på følgjande område: Styrka behandlarkapasiteten i Ungdomseininga og i Klinikk for sikkerheitspsykiatri med ein psykiater/psykologspesialist. Behandlaren skal arbeida både i Ungdomseininga og i Klinikk for sikkerheitspsykiatri. Gjennomføra kompetansehevande tiltak for tilsette ved dei to klinikkane. Aktuelle program er TERMA (vidareutvikling av eksisterande program) og danske SAFEWARDS verktøy for observering og førebygging av aggresjon og vold. Programma føreset at kompetanse vert halden ved like og utvikla over tid. Etablera rotasjonsordning for miljøpersonellgruppa. Pasientgruppa er særs krevjande for personalet - med stor slitasje som resultat. Eit tiltak for å sikre personell er å etablere rotasjonsordningar mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge og Klinikk for sikkerheitspsykiatri. Dette vil vere med å redusere fråfall i miljøpersonellgruppa. Dette er eit tiltak som vi har prøvd ut med godt resultat. Ha som mål at tilbodet kan utviklast til nasjonal behandlingsteneste. Gjennom ein koordinert bruk av ressursar frå Klinikk for sikkerheitspsykiatri og Klinikk psykisk helsevern for barn og unge har me dag ein unik sjanse til å utvikla eit fagleg behandlingstilbod til ei gruppe unge med store utfordringar. Finansiering Dei fleste av dei aktuelle pasientane er ikkje heimehøyrande i vår helseregion. Vår erfaring er at gjestepasientordninga ikkje fungerer. Det er ein absolutt føresetnad for gjennomføring av dei skisserte tiltaka at bruk av døgnplassar både i Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge og i Klinikk for sikkerheitspsykiatri vert godtgjort etter gjestepasientordninga for dei pasientane som ikkje kjem frå Helseregion vest. Alternativt til at gjestepasientordninga vert nytta vil det være trong for eit rammetilskot som set Helse Bergen istand til å løyse ei oppgåve som vi må løysast og vi har faglege føresetnader for å løyse. 3

84 Oppsummering Ungdomseininga i Bjørgvin fengsel har behov for tenester frå psykisk helsevern inklusiv døgnplassar med høgt sikkerheitsnivå. Dette er ei krevjande og «ny» pasientgruppe som har krav på sikre og gode heletenester. Det er behov for å styrka tenestetilbodet med ein spesialist samt å driva systematisk kompetanseutvikling i for miljøpersonalet. Det er ein føresetnad at gjestepasientordning fungerer også for denne pasientgruppa. Alternativt må Helse Bergen få eit øyremerka rammetilskot som bidreg til å sikre tilbodet. 4

85 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Brit Pedersen/Jan E. Agdestein SAKA GJELD: Beredskap i Helse Bergen STYRESAK: 68/17 O STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret tar saka til orientering

86 Oppsummering Beredskap handlar om å vere førebudd til å takle ulike typar hendingar. Dette fordrar at vi har eit godt planverk og dessutan at planane er kjende på alle nivå i organisasjonen og ikkje minst øvde på. Planverket er ikkje statiske dokument. Planane blir revidert jamleg på bakgrunn av overordna føringar, erfaringar frå reelle hendingar, øvingar og frå ROS-analysar. I denne saka blir ny overordna beredskapsplan og plan for massetilstrømming presentert, dei andre aksjonsplanane er under revisjon. Vi gjer og greie for korleis planane blir implementert. Haukeland universitetssjukehus er den største beredskapsorganisasjonen i regionen. Sjukehuset skal vere førebudd på ulike typar hendingar til ei kvar tid, beredskap er såleis ein integrert del av den daglege verksemda. Beredskap er oftare og oftare sett på dagsorden dei siste åra gjennom mange hendingar som i større eller mindre grad har utfordra beredskap nasjonalt, regionalt og lokalt. Eit godt samarbeid med andre helseføretak, naudetatar, Sivilforsvaret, dei frivillige organisasjonane og kommunane er svært viktig i ein beredskapsamanheng. Dette gjeld både planlegging, øvingar og ved hendingar. Helse Bergen har eit formalisert samarbeid med relevante samarbeidspartnarar. I denne saka orienterer vi om korleis beredskapen er planlagt og bygd opp i Helse Bergen. Fakta Regional helseberedskapsplan gir eit rammverk for utarbeiding av planverk for alle føretaka i Helse Vest. Planen legg føringar for ei einsarta og heilskapleg tilnærming til beredskap i regionen. Beredskapsplanverket for Helse Bergen er operasjonalisert i tråd med regional helseberedskapsplan. Figuren under visar samanhengen mellom nasjonal, regionalt og lokalt planverk. Nasjonal helseberedskapsplan Rammeplan for heile helsetenesta Regional helseberedskapsplan Rammeverk for spesialisthelsetenesta Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Lokale beredskapsplanar på føretaksnivå Operative beredskapsplanar for aktørane i spesialisthelsetenesta Beredskapsarbeidet bygger på fire prinsipp 1 : Ansvarsprinsippet Den som har ansvar i det daglege har også ansvar i ekstraordinære situasjonar Operative ledd skal om nødvendig styrkast og ikkje erstattast av nye ledd Følgje ordinære varslings- og rapporteringsvegar 1 Lov om helsemessig og sosialberedskap 2

87 Likskapsprinsippet Den organisasjonen ein opererer med i det daglege skal i størst mogleg grad vere lik organisering under kriser Nærleiksprinsippet Ei krise skal handterast på lågast moglege nivå Samvirkeprinsippet Alle verksemder har eit sjølvstendig ansvar for å sikre best mogleg samvirke med relevante aktørar i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering Kommentarar Helse Bergen har det siste året arbeidd med revisjon av beredskapsplanverket i tråd med føringane i Regional helseberedskapsplan. Beredskapsplanane til Helse Bergen byggjer på dei fire nemnde prinsippa og planverket er delt i 3 delar: Del 1: Overordna plan Del 2: Føretaksovergripande aksjonsplanar Del 3: Avdeling/klinikkvise planar Del 1: Overordna plan som gjev overordna operativ styring og organisering av aksjonsfasar Mynde til å setje i verk beredskap Kriterium for iverksetting av beredskap tre trinn: Varsling Automatisk telefonvarsling av beredskapsleiing, prehospitale tenester og avdelingar i Helse Bergen Avdelingane har eigne varslings- og innkallingslister Beredskapsleiinga si samansetning og oppgåvefordeling Frammøte Normaliseringsfase Del 2: Føretaksovergripande aksjonsplanar: Massetilstrømming o Gass - kjemikalieulykker o Atomulykke eller ulykke med radioaktivt materiale 3

88 Pandemi - epidemiar - smittevernberedskap Psykososiale støttetiltak Pårørandesenter Pressesenter IKT-beredskap Beredskapsplan for handtering av hendingar der eige personell er involvert. Plan for massetilstrømming er revidert som følgje av ny mottaksmodell i sjukehuset, nye areal i Mottaksklinikken og styrking av den regionale traumesenterfunksjonen. Målsettinga er å få ein forenkla beredskapsplan for mottak av pasientar som er generisk og uavhengig av hendelsens karakter. Beredskapsplan for massetilstrømming er masterplan med eigne vedlegg for: Kirurgiske traumar Brannskader Røykskader/gasser uten sanering Kjemikalier/gasser med sanering CBRNE under revisjon Radiologiske skadar Del 3: Avdelingsvise planar: Alle avdelingar og klinikkar skal ha eigne beredskapsplanar som viser dei rolleene dei har i ein beredskapssituasjon. I den samanhengen er det viktig at alle tilsette kjenner til beredskapsplanen som avdelinga har, og at dei er kjende med rolla si når det er ein beredskapssituasjon. Alle avdelingar/klinikkar reviderer sin beredskapsplan i tråd med overordna plan og plan for massetilstrømming. Planverket og andre relevante dokument ligg lett tilgjengeleg på intranettet til Helse Bergen. På grunn av storleiken sin har Haukeland universitetssjukehus (HUS) og god kapasitet til å frigjere plass og ta i mot mange pasientar. HUS er involvert i alle større hendingar i Helse Vest. HUS får pasientar frå grensa mot Vest- Agder i sør til grensa mot Møre og Romsdal i nord. Dette skuldast at HUS har regional funksjon som 4

89 traumesenter. Som kjent har også sjukehuset nasjonale funksjonar for avansert brannskadebehandling og hyperbar medisin og får såleis pasientar frå heile landet. Tidleg varsling av HUS er derfor nødvendig for medverking i evakueringskjeda og for at rett pasient kjem til rett sjukehus. Vidare har føretaket gode planar for, og erfaring med, å sende ut ekstra utrykkingsteam med legar og anna personell med brei prehospital erfaring. Ved masseskadar med brannskadar kan det også vere aktuelt å sende triageteam (m.a. brannskadekirurg) slik at rett pasient kjem til rett behandlingsstad, anten til HUS, andre sjukehus i Noreg eller til nordiske eller andre internasjonale brannskadesenter. HUS deltar i arbeidet med å lage ein avtale på europeisk nivå om brannskadar. Det er av avgjerande betyding at beredskapsleiingane i føretaka i Helse Vest har tett kontakt. Det er viktig at beredskapsleiingane har oversikt over total kapasitet når det er hendingar av ein viss storleik i Helse Vestregionen. Dette fordrar lik situasjonsforståing og klar oppgåvedeling. Regional beredskapsplan tydeleggjer roller og ansvar ved større hendingar som utløyser behov for hjelp frå andre føretak. Det blir gjennomført regelmessige varslingsøvingar mellom dei ulike føretakta og leiinga i Helse Vest RHF. Helseteam til utlandet Haukeland universitetssjukehus har etablert eit helseteam til innsats ved kriser i utlandet der norske statsborgarar er involvert. Sjukehuset vil utvide denne ordninga i samband med eit 2-årig statlig pilotprosjekt leia av Helsedirektoratet. Dette teamet skal sertifiserast som eit EMT-1 ( Emergency Medical Teams) av Verdens Helseorganisasjon (WHO) i Hensikta med dette nasjonale teamet er rask utsending av personell på vegne av Noreg som medisinsk bistand til innbyggarar i andre land. Sivil/militært samarbeid Dei siste åra har Helse Bergen formalisert samarbeidet med Forsvaret innan ei rekke område. Forsvarets sanitet (FSAN) og Helse Bergen har ein overordna rammeavtale som regulerer forholdet mellom partene. Dette blir gjort ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelinga i særavtalar og ved å etablere gode arenaer og rutinar på sentrale samhandlingsområde. Formålet er å gjere begge partar best mogleg i stand til å løyse oppgåvene på eiga hand og i fellesskap i fred, kriser og krig. Følgjande underavtaler er etablert: Avtale om teneste i Helse Bergen for overlegr tilsett i Forsvarets Sanitet Forskningssamarbeid innan transfusjonsmedisin mellom FSAN og HUS Etablering av Seksjon for maritim medisin og dykkemedisin. Avtale mellom SAN SJØ, FSAN og Helse Bergen Støtte ved rehabilitering av militært personell med ekstremitetsamputasjoner Avtale med SAN SJØ om LIS-legar Avtale mellom Helse Bergen HF og Forsvaret ved Forsvarets Sanitet om medisinsk radiologi og bildediagnostikk. Øvingar - implementering av plan Tradisjonelt har større øvingar vore sett på som viktige i beredskapsamanheng. Dei seinare åra har ein innsett kor viktig det er å legge større vekt på opplæring og trening av den einskilde si rolle i beredskapsplanen og øve delfunksjonar før ei fullskalaøving. Ved utarbeiding av planen for beredskapstog på Bergensbanen, har ein lagt vekt nettopp dette. Til dømes er det gjennomført seminar for 11X sentralane for å gi felles situasjonsforståing for leiing av sentralane, dei ulike aktørane har hatt mobiliseringstrening og øvd på opplasting av utstyr på toget. Tilsvarande har HUS sidan 15. juni kvar veke øvd varslingsrutinar og mobiliseringsøvingar knytt til plan for massetilstrømming. Øvingane har så langt vist at det er forskjell på teori og praksis og at det er heilt nødvendig med repeterte øvingar, ikkje minst fordi det er svært mange tilsette som skal øve på sin rolle i planen. Basert på 5

90 erfaringar etter øvingane, er det gjort nokre endringar undervegs, medan andre endringar blir samla opp og revidert før fullskalaøvinga. Til dømes ser vi at nokre roller må omfordelast. Varsling av nokre personellgrupper må også leggjast om på dagtid, medan det er god dekning på varsling etter arbeidstid. På utstyrsida er det også avdekt behov for mindre justeringar. I tillegg til desse øvingane, har traumesentret over lengre tid gjennomført trening på traumemottak annakvar veke. Desse øvingane skal no setjast saman og ein tek i desse dagar til med øving med fleire markørar. Gjennom heile sommaren har det også vore øvd på bruk av verneutstyr for gass og kjemikaliehendingar (CBRNE). Det skal vere ei fullskalaøving i starten av september. Læring Slow motion Best Forvakt Triage Nødnett Kom.sj.- øvelser Mobiliserings øvelser Ukentlig torsdager klokken: 13:00 Opplæringsøvelse Beredskapsplaner Identifiserte mangler Opplæringsøvelse øvelse Verifikasjons.. 20/4 30/8 5/9 Opplæring grupper 15/6 Øvingsprogrammet er en modifisering etter Bjørn Pollestad Hordaland politidistrikt og Tommy Steinnes Hordaland Sivilforsvar, Masteroppgave SuS Konklusjon Styrken i beredskapen til Helse Bergen er: Til ein kvar tid kompetent personell med klart definert roller som kan ta vurdering om å utløyse beredskap 24/7 Gode rutinar for innkalling av personell, rask mobilisering av ekstra utrykkingsteam som består av prehospitalt personell God kontinuitet i beredskapsleiing God kapasitet når det gjeld senger og personell Utfordringar: Hendingar som medfører bortfall av kritisk infrastruktur over lengre tid, særleg IKT 6

91 Vedlegg: link til Nasjonal helseberedskapsplan og Regional helseredskapsplan 7

92 SKRIV OG MELDINGAR 1. Årshjul for styret i Helse Bergen Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Bergen 12. juni Protokoll frå styremøtet i Helse Vest RHF 11. mai Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 129 S ( ) 5. Godkjenning av nytt senter for barn, unge og fødende i Helse Bergen HF

93 Desember Styremøte Budsjett 2018 Årleg melding 2017 Årsmelding frå brukarutvalet 2017 Omdømmemåling November fellessamling/synfaring RHF-styret og styret i HB Status/planer for Helse Bergen HF Interne systemrevisjonar, revisjonsplan for kommande år Oktober RHF samling med Styret og AD i helseføretaka Styremøte/seminar Budsjett 2018 statsbudsjett Overordna risikostyring rapport 2. tertial Miljøstyringssystemet i føretaket (årleg) Lønsregulering for administrerande direktør Styret si eigenevaluering og (evaluering av adm. direktør 2017) Oppfølging av regional internrevisjon i Helse Vest September Styremøte Budsjett 2018 Tertialrapport på nasjonale kvalitetsindikatorar Oktober August Årshjul for styret i Helse Bergen 2017 November September Styremøte Budsjett 2018 Desember August Januar Juli Februar Juni Mars Mai April Juni Styremøte Overordna risikostyring 2017 rapport 1. tertial Halvårleg rapportering på krav i styringsdokumentet Budsjett 2018 prosess Prosjekt for utforming av strategiplanen Årleg revisjon av bierverv Januar Styremøte Styremøte/seminar Rettssaker 2016 Årsmelding klinisk etikk komité 2016 Årleg gjennomgang av det samla risikobilete/årlig oppsummering av måloppnåelse på styringsmåla for føregåande år 2016 og overordna risikostyring i Helse Bergen for 2017 Februar Styremøte Årsmelding 2016 internkontroll for tryggare helsetenester Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardelar i Mars Middag 7. 3 og seminar felles med RHF Stavanger Styremøte/seminar Bergen Investeringsbudsjett 2017 Møteplan for nye styremedlem 2017 Ad si orientering: Styringsdokumentet 2017 Årsmelding og årsrekneskap for 2016 Årsoppgjersrevisjon for 2016 Årsmelding 2016 internkontroll for tryggare helsetenester April Styremøte/seminar Sandviken sjukehus Strategiarbeidet Interne systemrevisjonar, oppsummering for føregåande år 2016 Mai Styremøte/seminar Voss Sjukehus Langtidsbudsjettet

94 HELSE. VEST g(52._1/4-t Z0 2oif-?_ -4-77T-L-Efl Helse Bergen HF Postboks Bergen Deres ref: Vårref:Saksbehandler:Dato: 2017/ /2017Hanne LøvereideÅrstad Protokoll fra foretaksmøte i Helse Bergen HF 12. juni 2017 Vedlagt følger signert protokoll fra foretaksmøte i Helse Bergen HF 12. juni Vennlig hilsen Eieravdelingen VL anne øvereide Arstad seniorrådgiver Vedlegg Postadresse: Elektronisk adresse: Besoksadresse: Generell informasjon: Helse Vest RHF post@helse-vest.no Nådlandskroken 11 Sentralbord: Postboks 303 Forus Forus Org.nr: Stavanger

95 PROTOKOLL FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE BERGEN HF Måndag 12. juni 2017 kl blei det halde føretaksmøte per telefon i Helse Bergen HF. Saksliste: Føretaksmøtet blir konstituert Godkjenning av dagsorden Årleg melding Godkjenning av årsrekneskap og årsmelding Godkjenning av godtgjersle til revisor Frå Helse Vest RHF møtte: Terje Vareberg, styreleiar Frå styret møtte: Svein Ingvar Gjedrem, styreleiar Frå administrasjonen møtte: administrerande direktør Eivind Hansen Også tilstades: Herlof Nilssen, administrerande direktør Helse Vest RHF Ivar Eriksen, eigardirektør Helse Vest RHF Riksrevisjonen var varsla i samsvar med helseføretakslova og riksrevisjonslova. 1

96 Sak 1 Føretaksmøtet blir konstituert Terje Vareberg, med fullmakt til å utøve eigarmyndigheit på vegne av Helse Vest RHF etter helseføretakslova 16, ønskte velkommen og spurde om det var merknadar til innkallinga. Det var ingen merknadar til innkallinga. Svein Ingvar Gjedrem og Terje Vareberg blei valt til å underskrive protokollen. Terje Vareberg overlet møteleiinga til Svein Inge Gjedrem. Føretaksmøtet vedtok: hmkallinga er godkjend. Føretaksmøtet er lovleg sett. Sak 2 Dagsorden Møteleiar spurde om nokon hadde merknadar til den utsende dagsorden. Det var ingen merknadar til dagsorden. Føretaksmøtet vedtok: Dagsorden er godkjend. Sak 3 Årleg melding Føretaksmøtet skal etter vedtektene 6 behandle årleg melding. Helse Bergen HF har utarbeidd årleg melding som blei behandla i styremøte 16. desember 2016, sak 097/16. I medhald av helseføretakslova 34 skal Helse Vest RHF sende ei årleg melding til Helse- og omsorgsdepartementet kvart år. Helseføretaka skal sende ei tilsvarande årleg melding til Helse Vest RHF. I den årlege meldinga skal det rapporterast på alle krav i styringsdokumentet. Årleg melding er ei viktig kjelde til kunnskap om utviklinga i helseføretaket og skal vere tydeleg forankra i styringsdokumentet. Utarbeidinga av årleg melding er ein god moglegheit til å drøfte verksemda i ein heilskapleg samanheng og til å etablere ein felles ståstad for framtidig utvikling. Helse Vest RHF har gjennomgått den årlege meldinga frå helseføretaket og legg til grunn at både rapporteringa og plandelen er tilfredsstillande. Føretaksmøte vedtok: Føretaksmøtet tek årleg melding frå Helse Bergen HF til etterretning. 2

97 Sak4 Godkjenningav årsrekneskapog årsmelding Styreti HelseBergenHF godkjentei styremøte ,sak 28-16A,årsmeldingog årsrekneskapfor I tråd med føretaketsinevedtekter 15,med tilvisingtil allmennaksjeloven 6-16a,har styretutarbeiddei erklæringom fastsettingav lønn og anna godtgjeringtil daglegleiar og andreleiandetilsette.erklæringaer tatt inn i note 6 til årsrekneskapenfor HelseBergenHF. Årsrekneskapog årsmeldingfor 2016 er vidaresendtføretaksmøtefor endeleggodkjenning. Føretaksmøtetskal etterhelseføretakslova 43 andreledd godkjenneårsrekneskapog årsmelding. Føretaksmøtetvedtok: Føretaksmøtetgodkjennerårsrekneskapog årsmeldingfor2016. Sak5 Godkjenningav godtgjersletil revisor Føretaksmøtetskal etterhelseføretakslova 44 andreledd godkjennegodtgjersletil revisor. Godtgjersletil revisorfor revisjonetterlova er satt til kr ,-,jf. note 6 til rekneskapen. Føretaksmøtevedtok: Føretaksmøtetgodkjennergodtgjersletil eksternrevisorfor ordinærrevisjonfor 2016 på kr ,-., den11. /117 ett( SveinIngvar jedrem Terje-Vreberg 3

98 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: FØRDE SENTRALSJUKEHUS, FØRDE MØTETIDSPUNKT: , KL DELTAKARAR FRÅ STYRET Terje Vareberg Lise Reinertsen Gunnar Berge Bente Pilskog Tom Guldhav Ohene Aboagye Lise Strømme Tone B. Steinsvåg Olin Johanne Henden Linn Bæra Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Observatør FORFALL FRÅ STYRET DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard-Christian Schem, fagdirektør Per Karlsen, økonomi og finansdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør Hilde Christiansen, direktør medarbeidar, organisasjon og teknologi Torunn Nilsen, styresekretær I forkant av styremøtet var det synfaring og fellesmøte med styret og leiinga i Helse Førde HF, med følgjande tema: NORSE ei nyskaping! v/professor Christian Moltu Litt historie om Helse Førde v/adm. dir. Jon Bolstad Utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus» på Nordfjordeid v/adm. dir. Jon Bolstad Utviklingsarbeidet vårt no v/utviklingsdirektør Anne Kristin Kleiven Status uro i Helse Førde v/styreleiar Agnes Landstad Framover v/styreleiar Agnes Landstad Orientering om forprosjekt SUS2023 ved administrerande direktør Inger Cathrine Bryne og prosjektleiar Kari Gro Johanson 1

99 Sak 047/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Oppsummering Styreleiar orienterte om at styremøtet var ope for publikum og presse. Forfall: Det var ikkje forfall til møtet. Dokument som var ettersendt til styret: Styreleiar orientere om at følgjande dokument var ettersendt: Tidsplan for styremøtet Ettersendte skriv og meldingar: Skriv 4 - Brev frå tilsette i Helse Førde til styret i Helse Vest, dagsett Drøftingsprotokoll Helse 2035 Dagsorden: Styreleiar orienterte om at det er eit ekstra punkt på AD si orientering: Pkt. 5 Utgreiinga «Ventetidsregistrering i spesialisthelsetenesta» Saker til eventuelt : Det var ikkje meldt saker til eventuelt. Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent. Sak 048/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 4. april Sak 049/17 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrasjonen viste til utsendt notat. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat. 2

100 Når det gjeld høyringa Rapport om «Seniorar og arbeidslivet aldersgrenser og tilpassingar» har Helse Vest RHF ikkje gitt høyringsuttale, men det er høg merksemd på policy for seniorar i eigen organisasjon. 4. Lærlingar i helseføretaka Det har vore ei positiv utvikling og andelen lærlingar i føretaksgruppa har auka med 70 personar siste år, og positivt at Helse Bergen har eigne lærlingar i helsefag frå Styret ønskja at Helse Vest framstår med ein positiv profil for å utvikle lærlingordninga, lære opp og rekruttere fagarbeidarar og vurdere oppgåvedelinga i sjukehusa. Styret ønskja også få med talet på fagarbeidarar i føretaka ved neste gjennomgang. 5. Utgreiinga «Ventetidsregistrering i spesialisthelsetenesta» Helse Vest utarbeidar analysar på dette som vil vere eit godt grunnlag for å svare Helse- og omsorgsdepartementet i tertialoppfølgingsmøtet 19. juni. Presentasjonen blir lagt ut i Admincontrol når analysane er ferdige. Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering. Sak 050/17 Rapportering frå verksemda per mars 2017 Oppsummering Helsefaglige indikatorar og sjukefråvær Kort status pr mars 2017 Nasjonalt mål Helse Vest DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 4,6 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 1,9 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,8 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 84 % Epikrisetid somatikk 100 % 85 % Tabellen viser grad av måloppnåing per mars i høgre kollonne og for februar i venstre kollonne. 3

101 Kort status pr mars 2017 Regionalt mål Helse Vest Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 4,6 % 7,5 % 1,4 % 3,8 % 5,2 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 1,9 % 2,8 % 4,5 % 1,0 % 0,4 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,8 % 2,8 % 2,8 % 1,5 % 0,2 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 84 % 72 % 83 % 93 % 96 % Epikrisetid somatikk 100 % 85 % 77 % 79 % 91 % 95 % Samla sjukefråvær 5,5 % 6,5 % 6,5 % 6,6 % 6,9 % 5,3 % Tabellen viser grad av måloppnåing per mars i høgre kollonne og for februar i venstre kollonne. Oversikt over grenseverdiar er presentert i vedlegget. Akkumulert økonomisk resultat per føretak Faktisk Mars Budsjett Budsjett avvik Faktisk Hittil pr. Mars Budsjett Budsjett avvik Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Reservar/fellestenester/finans Administrasjon morselskap Helse Vest IKT AS Til saman Alle tall i heile tusen Styret ønskja høg prioritet på dei raude punkta i rapporten som til dømes: - ventelistetal innan BUP i alle føretak - inntektssvikt i både Helse Bergen og Helse Stavanger - epikrise i handa Styret ønskja at dei raude punkta blei følgt opp i oppfølgingsmøta med HF-a og at HF-a gjer greie for: - Kva som er status - Kva tiltak som blir sett inn for å komme i grønt - Kva som er tidsperspektivet for å komme i grønt - Følgje opp dei raude punkta i oppfølgingsmøta. Kva er status. Kva er tiltak for å komme Styret ønskja auka fokus på å lære av kvarandre/dei beste og dette bør følgjast opp både i oppfølgingsmøta med HF-a, direktørmøta og i styra. Vedtak (samrøystes) Styret tok rapporteringa frå verksemda per 31. mars 2017 til etterretning. 4

102 Sak 051/17 Sal av eigedom i Solåsveien 5 a-c, Helse Stavanger HF Oppsummering Eigedomen i Solåsveien 5 a-c omfattar totalt 18 leilegheiter. Desse er nytta til tilsette. Behovet for å kunne tilby leilegheiter til tilsette er ikkje lenger stort. Helse Stavanger eig 75 leilegheiter og fleire av desse er pt ikkje leigd ut. I tillegg er ikkje bustadutleige innanfor helseføretaket si ordinære verksemd. Helse Stavanger HF ønskjer derfor å selje eigedomen. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest RHF gav sin tilslutning til sal av bustadeigedomen Solåsveien 5 a-c, gnr. 21 bnr. 945 i Stavanger kommune. 2. Styret føreset at eigedomen blir lagt ut for sal på den opne marknaden. 3. Styret i Helse Vest RHF oversender spørsmålet om sal til føretaksmøtet for Helse Vest RHF med førespurnad om samtykke til sal, jf. helseføretakslova Under føresetnad av at eigar på føretaksmøte i Helse Vest RHF gir sitt samtykke til sal, vert det gjennomført føretaksmøte i Helse Stavanger HF, for formelt å vedta salet. 052/17 Ny representant til regionalt brukarutval i Helse Vest Oppsummering Nye medlemmer til det regionale brukarutvalet i Helse Vest blei oppnemnt av styret i Helse Vest den 2. november Den representanten som først blei peikt ut frå RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon) har grunna sjukemelding ikkje kunne deltatt på nokon av RBU sine møter RIO har no peikt ut eit nytt medlem, Karl Olaf Sundfør, til å representere RIO i det regionale brukarutvala i funksjonsperioden Karl Olaf Sundfør deltok på møte i det regionale brukarutvalet den 27. mars og er motivert til å tre inn som fast medlem av regionalt brukarutval i Helse Vest. Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest oppnemnde Karl Olaf Sundfør, frå brukarorganisasjonen RIO, som nytt medlem av regionalt brukarutval i Helse Vest for funksjonsperioden Sak 053/17 Smittevernplan Helse Vest RHF Oppsummering Smittevernplan for Helse Vest RHF Strategi for å førebyggje og handtere sjukehusinfeksjonar er ei vidareføring av tidlegare smittevernplanar. 5

103 Hovudmålsetjinga med tiltaka i planen er å redusere førekomsten og konsekvensane av sjukehusinfeksjonar. Den aukande førekomsten av antibiotikaresistens i normal bakterieflora, gir grunn til uro. Kunnskap om grunnleggjande smittevernprinsipp og rasjonell bruk av antibiotika, er heilt essensielt for å hindre smitteoverføring og resistensutvikling. Denne reviderte utgåva av planen gjer greie for dagens viktigaste risikoområde innan infeksjonsførebygging. Planen inneheld ei rekke forslag til risikoreduserande tiltak. Planen skal vere føretaka sitt faglege grunnlag for helsetenesteplanlegging når det gjeld smittevern og pasienttryggleiksarbeid. Planen omhandlar også planlegging av sjukehusbygg. Styret ønskja at det blei starta eit regionalt arbeid med å utarbeide felles rutinar i føretaka på område som kan redusere smitte og infeksjonar t.d. handhygiene, fjerning av smykkar og ringer og dekke til hår m.m. Etterleving av smittevernrutinar må sikrast. Forankring av dette arbeidet vil starte med ein diskusjon i direktørmøtet i Helse Vest. Kompetansesenteret og Program for pasienttryggleik vil og vere viktige aktørar i dette. Styret slutta seg til ein felles regional tilnærming til dette. Vedtak (samrøystes) Revidert smittevernplan Strategi for å førebyggje og handtere sjukehusinfeksjonar blir lagt til grunn for arbeidet med smittevern i helseføretaka. Sak 054/17 Helse 2035 Det var gjennomført drøfting med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod. Oppsummering 2. februar 2017 vedtok styret i Helse Vest RHF i sak 016/17 å sende Helse2035 på høyring til interne og eksterne interessentar. Høyringsfristen blei sett til 10. april. Strategiutkastet er no føreslått oppdatert på bakgrunn av innspela som kom gjennom høyringssvara. Det er ikkje lagt til nye overskrifter, men det er gjort endringar for å tydeleggjere eller utdjupe innhaldet i den eksisterande teksten. Enkelte omgrep og definisjonar, mellom anna knytt til beredskap og uønskt variasjon, er òg lagt inn. I tillegg er det gjort nokre mindre grafiske endringar. Samla sett er høyringssvara positive, og strategien er godt motteke. Dei positive kommentarane gjeld både prosessen, form og innhald. Samtidig er det mange som har peika på behovet for tydelegare planar for oppgåvedeling, funksjonsdeling, samhandling og samarbeid både internt og eksternt. Utfordringar rundt utvikling og bruk av teknologi er òg nemnt av fleire. Nokre høyringsinstansar er meir kritiske, og meiner at både prosessen og innhaldet i strategien burde vore utvida. Mange av innspela omhandlar konkretisering, tiltak og gjennomføring av strategien. Det er naturleg å vurdere desse innspela i samband med tiltaksplanen og det regionale og lokale strategi- og planarbeidet vidare. 6

104 Etter forslag frå styremedlem Gunnar Berge slutta styret seg til å leggje inn følgjande formulering i strategidokumentet. «Helse Vest vil som ein stor aktør på forskings- og utviklingsområdet, samt ved innkjøp av varar og tenester, bidra til verdiskaping i regionen ved sida av eigenaktivitetane. Disse moglegheitene må utnyttast til ei kvar tid.» Etter forslag frå styremedlem Olin Johanne Henden slutta styret seg til å ta inn ei setning/avsnitt om habilitering i samband med avsnittet om rehabilitering i dokumentet. Styret presiserte at dei 4 årige tiltaksplanane skal vedtakast av RHF styret og at HF-a sine utviklingsplanar skal sluttbehandlast i styret for Helse Vest RHF. Vedtak (samrøystes) 1. Styret gav sin tilslutning til Helse2035, slik strategien er lagt fram etter høyringsrunden og med dei kommentarar som kom fram i møtet. 2. Styret ba om at innspela som er relevante for arbeidet med tiltaksplanen og gjennomføringa av strategien blir tekne med vidare. Sak 055/17 Forprosjekt Haugesund sjukehus Oppsummering Styret i Helse Vest har ved fleire høve behandla utbygging ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna. Styret behandla sist konseptrapporten. Tre alternativ blei vurdert: 0-alternativet Vest-alternativet Nord-alternativet Vestalternativet blei tilrådd og godkjent som grunnlag for forprosjektering. I konseptfasen blei den økonomiske ramma for byggetrinn1 med ombygging satt til 1,8 mrd. kr. og 1,5 mrd. kr. for byggetrinn 2, samla 3,3 mrd. kr. Det ligg no føre ein forprosjektrapport. Forprosjektet er gjennomført i tråd med tidlegfaserettleiaren og styret i Helse Fonna har godkjent at rapporten blir lagt til grunn for innhenting av anbod og byggestart. 7

105 Konseptrapporten har vore gjenstand for ekstern kvalitetssikring. I hovudsak blei det gitt gode tilbakemeldingar på arbeidet i konseptfasen. Det var likevel ein del merknadar. I tråd med styrevedtak i Helse Vest har Helse Fonna i forprosjektet systematisk søkt å svare opp alle merknadane/kommentarane frå den eksterne kvalitetssikringa. I forprosjektet blir det tilrådde alternativet gjennomgått på eit meir detaljert nivå. Helse Fonna har gjennom forprosjektet også kvalitetssikra byggekostnadane, eiga finansieringsevne og kva økonomiske gevinstar som kan hentast ut av prosjektet. Arbeidet i forprosjektet har ikkje medført vesentlege endringar i prosjektet. Styret i Helse Vest blei informert om prosjektet i samband med styreseminar 3. april 2017 i Haugesund. Vedtak (samrøystes) 1. Under føresetnad av at det blir gitt statleg lånefinansiering godkjenner styret i Helse Vest at forprosjekt for utbygging av byggetrinn 1 ved Haugesund sjukehus blir lagt til grunn for å hente inn anbod og starte utbygging. 2. Kostnadsramma for byggetrinn 1 med ombygging blir sett til 1,8 mrd. kr. 3. Byggetrinn 2 ligg lenger fram i tid og må behandlast som eiga sak. Sak 056/17 Spesialistutdanning for legar status for innføring av ny modell i Helse Vest Oppsummering Det blei vist til tidlegare styresak 015/17 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger de regionale helseforetakenes rolle og ansvar. I denne saka er styret informert om arbeidet med etableringa av ny modell for spesialistutdanning for legar der det vert lagt vekt på rolle og ansvar hos dei regionale helseføretaka. Ei likelydande sak vart fremja i alle dei fire regionale helseføretaka. Leiar for Regional Utdanningssenter Helse Vest og direktør for medarbeidar, organisasjon og teknologi, ønskjer med denne saka å informere styret om status for innføringa av ny modell i Helse Vest, med hovudfokus på del 1. Del 1 skal erstatte turnustenesta og inngår i den nye ordninga som ein del av den nye spesialist-utdanninga. Del 1 startar september

106 Det regionale arbeidet med innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger er i høve til plan og regionalt utdanningssenter (RegUt) bidrar til å støtte helseføretaka/sjukehusa sine arbeid med oppstart av del 1 av ny spesialisering. Det er viktig at helseføretaka held fram med si prioritering av arbeidet med innføring av ny spesialistutdanning for legar, slik at framdrifta vert oppretthalden og optimal gjennomføring av del 1 vert sikra. Reforma gir verksemda større ansvar for spesialistutdanninga og dermed også større høve til å utdanne legespesialister for framtida med høg og rett kompetanse for å sikre pasientens helseteneste. Den nye spesialistutdanninga vil verte krevjande å gjennomføre og vil påverke den kliniske kvardagen i sjukehusa. Når læringsmåla for dei ulike spesialitetane i LIS 2 og LIS 3 utdanninga vert endeleg godkjende av Helsedirektoratet (juni 2017) er det viktig at RHF/helseføretaka gjennomgår dei forskriftsfesta læringsmåla innan aktuelle spesialitetar og raskt set i verk planlegging av de ulike LIS-løpa i sin region, og samarbeider i tråd føresetnadene som blei lagt i styringsdokumenta i 2016 og Vedtak (samrøystes) Styret tok framstillinga «om spesialistutdanning for leger status for innføring av ny modell i Helse Vest» til orientering. Sak 057/17 Sosial ulikskap ved primærbehandling av lungekreft i norske sjukehus Oppsummering Helse Vest-styret får i denne saka presentert eit viktig forskingsarbeid utgått frå Kreftregisteret. Dette arbeidet indikerer at sosioøkonomisk status og alder kan påverke kva for behandling pasientar får ved nyoppdaga lungekreft i norske sjukehus. Sjukehusbuområde verkar også inn på i kva grad pasientane får tilgang på kurativ behandling. Standarisering, målretta kvalitetsarbeid, styrking av pasientrolla og samhandling på tvers av tenestenivåa er tiltak som kan motverke skilnader i helsetilbod som er grunna i sosial ulikskap. Styret peika på viktigheita av å ha høg merksemd på å sikre likeverdig behandling uavhengig av sosialøkonomisk status og alder. Vedtak (samrøystes) Saka vart tatt til orientering. 9

107 Sak 058/17 Protokoll frå møte i revisjonsutvalet Oppsummering Revisjonsutvalet i Helse Vest RHF hadde møte 1. februar Styret blir orientert om revisjonsutvalet sitt fortløpande arbeid gjennom protokollane. Denne protokollen vart godkjent av utvalet 8. mars Vedtak (samrøystes) Styret tok protokollen frå møte i revisjonsutvalet til orientering. Sak 059/17 Eventuelt Uro for bemanning under sommarferieavvikling sommaren 2017 (LS) Styremedlem Lise Strømme var uroa for om helseføretaka ville klare å skaffe tilstrekkeleg med vikarar for anestesisjukepleiarar og operasjonssjukepleiarar gjennom sommaren. Ansvaret for ferieplanlegging og å rekruttere vikarar ligg til helseføretaka. Helseføretaka har gode planleggingsverktøy for å planlegge ferieavvikling i god tid og sikre tilstrekkeleg kompetanse og personell også i ferietid. Skriv og meldingar Følgjande skriv og meldingar var sendt ut til styret: - Skriv 1 - Rapportering frå Helse Vest RHF til HOD, dagsett Rapportering pr. februar Skriv 2 - Møtereferat RBU Skriv 3 - E-post til Helse Vest frå Kvinne- og familieforbundet Ambulansekutt - Skriv 4 - Brev frå tilsette i Helse Førde til styret i Helse Vest, dagsett Styret tok brevet frå tilsette i Helse Førde til styret i Helse Vest til orientering. Svarbrev blei godkjent og signert og blir sendt med kopi til Helse Førde HF. 10

108 Torunn Nilsen Terje Vareberg Styreleiar Lise Reinertsen Nestleiar Ohene Aboagye Medlem Gunnar Berge Medlem Tone Berentsen Steinsvåg Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Lise Karin Strømme Medlem Tom Guldhav Medlem 11

109 Statsråden Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Deres ref Vår ref 16/5304 Dato 28. juni 2017 Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 129 S ( ) Det vises til oppdragsdokument 2017 til de regionale helseforetakene 10. januar Som følge av blant annet Stortingets behandling av Prop. 129 S ( ), jf. Innst. 401 S ( ), sender departementet ut et tilleggsdokument til oppdragsdokumentet Det vises også til departementets utbetalingsbrev for juli. 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Andre oppgaver 2017: Det vises til Helsedirektoratets rapporter Kvalitet i ventelistedata (2014) og Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten (2017) hvor det framgår at registreringstekniske forhold knyttet til pasientadministrative systemer kan ha ført til at o andelen pasienter som registreres med frist til utredning er for høy o at andelen henvisninger som registreres som avvist av spesialisthelsetjenesten er for høy. De regionale helseforetakene skal sørge for at riktige opplysninger registreres i de pasientadministrative systemene og rapporteres til Norsk pasientregister, herunder sørge for at det gjennomføres endringer i de pasientadministrative systemene i henhold til det som framkommer i rapportene. Helsedirektoratet fikk i 2016 i oppdrag å utrede og planlegge en løsning for nasjonale KPP-data (kostnader på pasientnivå) i NPR med sikte på etablering av en nasjonal KPP-database fra De regionale helseforetakene skal sørge for at alle helseforetak leverer data inn til den nasjonale databasen. Det forutsettes at de regionale helseforetakene legger til rette for at KPP anvendes i det lokale forbedrings- og planarbeidet i helseforetakene. De regionale helseforetakene skal innen 1. november 2017 redegjøre for departementet for status for bruk av KPP i lokalt forbedrings- og planarbeid i helseforetakene. Postadresse: Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon* Org no.:

110 Avtalespesialister Stortinget slo gjennom behandlingen av prioriteringsmeldingen i 2016 fast at de foreslåtte prinsippene for prioritering skal gjelde for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at også pasientbehandling som finner sted i avtalepraksis skal være underlagt disse prinsippene. Dette er til dels reflektert i rammeavtalene som er inngått mellom de regionale helseforetakene og avtalespesialistenes organisasjoner. I avtalene heter det bl.a. at den enkelte avtalespesialist skal foreta undersøkelser, diagnostikk og behandling i henhold til lov og forskrift, nasjonale og regionale planer, og gjeldende faglige retningslinjer og behandlingsveiledere. Avtalespesialisten skal videre organisere sin venteliste i henhold til gjeldende prioriteringsveiledere. Avtalespesialistene har imidlertid ikke juridisk kompetanse til å vurdere og tildele pasientrettigheter. Med endringen i pasient- og brukerrettighetsloven i 2015 er loven endret med sikte på å gi disse behandlerne slik kompetanse. Det har samtidig vært en felles vurdering mellom departementet, de regionale helseforetakene og avtalespesialistenes organisasjoner at det må gjennomføres et forsøksprosjekt før slik kompetanse kan gis til alle avtalespesialistene. Departementet gir i revidert oppdragsdokument ansvaret for å gjennomføre et slikt forsøksprosjekt til de regionale helseforetakene, i samråd med foreningene og etater, jf. nærmere spesifisert oppdrag nedenfor. Samtidig varsler departementet at det tas sikte på gi avtalespesialistene både rett og plikt til å tildele pasientrettigheter innen utgangen av kommende stortingsperiode. De regionale helseforetakene skal utrede og foreslå konkrete pilotprosjekter som skal prøve ut rettighetsvurdering i tilknytning til avtalespesialistpraksis, både innenfor psykisk helsevern og somatisk(e) fagområde(r). Arbeidet skal ledes av Helse Vest RHF. Arbeidet skal skje i samhandling med Den norske legeforening og Norsk psykologforening og må koordineres med Helsedirektoratet og Direktoratet for e- helse. Frist: 15. oktober Spesialistutdanningen av leger og tannleger er besluttet lagt om. Det vises til etablert forsøksordning med utdanning av legespesialister (LIS) i avtalepraksis. Driftsansvaret for ordningen som nå ligger i Helsedirektoratet, overføres til de regionale helseforetakene så snart som mulig og vil ved prøveprosjektets slutt 1. mars 2019 bli ivaretatt av den nye spesialistutdanningen for leger. Avtalespesialistene må integreres i utdanningsløpene for legespesialistene, særlig i spesialiteter der dette er nødvendig for å sikre gode utdanningsløp og der kapasitetshensyn tilsier dette. Arbeidet må utføres i dialog med Helsedirektoratet og tilrettelegges opp mot ny spesialiststruktur og definerte læringsmål. Det vises til arbeidet med å inngå samarbeidsavtaler mellom avtalespesialister og sykehus, jf. de inngåtte rammeavtaler. De regionale helseforetakene skal oppsummere erfaringer vedr. inngåelse av samarbeidsavtaler med avtalespesialistene. Helse Nord RHF skal, på vegne av alle de regionale helseforetakene, levere en samlet statusrapport til HOD innen 20. november Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Andre oppgaver 2017: De regionale helseforetakenes sluttevaluering av prosjektet Transport av psykisk ustabile personer forutsettes å foreligge sammen med årlig melding for Det skal rapporteres på omfang av politioppdrag, brukertilfredshet og på utvikling mht omfanget av akuttinnleggelser. Rapportering og oppsummering skal gjøres i samarbeid mellom helseforetakene og aktuelle politidistrikt, jf. revidert Side 2

111 oppdragsdokument 2014 og departementets brev av 1. desember 2014 etter Stortingets behandling av Prop. 93 S ( ). Det vises til departementets brev av 30. mars 2017, der Helsedirektoratet sammen med de regionale helseforetakene ved kompetansesentrene for sikkerhet-, fengsels- og rettspsykiatri bes om å bistå i arbeidet med å planlegge for nasjonal utbredelse av modell for rettspsykiatri. Helse Midt-Norge RHF skal etablere en styringsgruppe med blant annet SIFER, Domstolsadministrasjonen og Riksadvokaten. Styringsgruppen skal bidra med å sette i verk og kvalitetssikre oppdragene for nasjonal utbredelse. 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Mål 2017: I oppdragsdokument 2017 inngår en indikator om trombolysebehandling. Ved en inkurie ble det satt feil mål i oppdragsdokumentet. Riktig mål er minst 50 pst. Dette er i tråd med det som er satt som høy måloppnåelse for den nasjonale kvalitetsindikatoren. Det vises til helsenorge.no for en beskrivelse av indikatoren. Indikatoren lyder: Andel pasienter med hjerneinfarkt som er trombolysebehandlet, og får denne behandlingen innen 40 minutter etter innleggelse. Andre oppgaver 2017: Videre utvikling av Odda Sjukehus Det ble gjennomført felles foretaksmøte med de fire regionale helseforetakene 24. april Foretaksmøtet la vekt på at akuttfunksjonene gjennom dette møtet ble avklart, for å sikre forutsigbarhet og ro rundt det videre arbeidet med utviklingsplanene som skal ferdigstilles i Odda sjukehus har spesielle utfordringer på grunn av sin geografiske beliggenhet og risiko for stengte veier. Helse Vest RHF skal sikre at Helse Fonna sin plan for implementering av foretaksmøtets vedtak ivaretar følgende: o Odda skal være et akuttsykehus. Tilbudet ved Odda sjukehus skal være framtidsrettet og videreutvikles i samsvar med nasjonal helse- og sykehusplan, være forsvarlig, forutsigbart og ivareta tryggheten, og er en viktig del av beredskapen for befolkningen. o Sykehuset skal kunne håndtere situasjoner med akutte alvorlig syke eller skadde pasienter/traumepasienter, og stabilisere for videre transport. Dette gjelder både akutte alvorlige medisinske og kirurgiske tilstander. Den samlede beredskapen for befolkningen tilhørende Odda sjukehus skal være på samme nivå og gi tilsvarende trygghet som i dag. Den samlede kompetansen som finnes på sykehuset, og som er i beredskap, skal selvsagt kunne brukes i akutte alvorlige situasjoner. o Kirurg/ortoped skal behandle pasienter på skadepoliklinikken, og skal være tilgjengelig for sykehuset på døgnbasis. o Anestesilege og medisinsk overlege skal være tilgjengelig på døgnbasis. o Sykehuset skal gjennomføre kompetansehevende tiltak og regelmessig trening slik at personellet er forberedt på å håndtere akutte situasjoner. o Det skal utarbeides en beredskapsplan med tiltak for å møte ulike scenarier, herunder en situasjon med stengte veier. Beredskapsplanen utarbeides i samarbeid med de ansatte ved Odda sjukehus, med kommunene og øvrige aktuelle aktører. Side 3

112 Som følge av beslutninger i Nye metoder og gjennom overføring av flere legemidler fra folketrygden, utgjør finansiering og forvaltning av legemidler en stadig større oppgave for de regionale helseforetakene. Dette setter økte krav til regionale helseforetaks kapasitet til å forvalte legemiddelområdet, og fordrer evne til å realisere gevinster både gjennom anbudskonkurranser og overgang til faglig likeverdige, men rimeligere legemidler. I 2018 tas det sikte på å overføre flere legemiddelgrupper fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Som varslet i Prop. 129 S ( ) legges det opp til å overføre finansieringsansvaret for gjenværende legemidler i noen legemiddelgrupper/terapiområder der finansieringsansvaret allerede er overført, samt for terapiområder der det forventes nye legemidler som kan føre til konkurranse. Dette vil blant annet omfatte legemidler til behandling av hiv, hepatitt B, alvorlig astma og mastocytose. For at de regionale helseforetakene skal få tid til å forberede seg til overføringen, herunder bestille metodevurderinger, ble dette varslet allerede i Prop. 129 S ( ). De regionale helseforetakene skal: o Etablere tilstrekkelig kapasitet for å gjennomføre anbudskonkurranser knyttet til legemidler finansiert av regionale helseforetak, herunder legemiddelgrupper som overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene i Kapasiteten skal dimensjoneres med sikte på å realisere gevinstpotensialet knyttet til anbud. o Sørge for at det er tilgjengelig strukturert legemiddelinformasjon i spesialisthelsetjenesten for å understøtte bruk og forskrivning av legemidler i sykehus. o Sørge for tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre metodevurderinger. Departementet viser i denne sammenheng til at det i statsbudsjettet for 2016 ble understreket at dersom behovet for metodevurderinger overstiger det antall metodevurderinger som da ble lagt til grunn for SLVs og FHIs bevilgninger og rammer, kan disse finansieres over regionale helseforetaks egne rammer. De regionale helseforetakene skal innen 1. november 2017 redegjøre for departementet for hvordan disse styringskravene er fulgt opp. De regionale helseforetakene skal i samarbeid legge til rette for at pasienter i hele landet får økte muligheter for deltakelse i kliniske studier i Norge og i utlandet. Det innebærer at nettsiden for pasientrettet informasjon om alle pågående og planlagte kliniske studier på helsenorge.no er oppdatert og komplett, og at pasienter i hele landet gis en likeverdig mulighet for å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier. De regionale helseforetakene skal i samarbeid med Helsedirektoratet igangsette prosesser for flytting og overføring av sekretariatet for Nye metoder fra Helsedirektoratet til Helse Sør-Øst RHF. Det forutsettes at sekretariatet overføres med de ressurser som tilligger sekretariatet per i dag som tilsvarer 4 årsverk. Sekretariatet for Nye metoder skal bli involvert i prosessene rundt overflyttingen. Siden 2015 har sykehusene regransket celleprøver til kvinner som har fått livmorhalskreft, og som har hatt normale celleprøver mindre enn fem år tidligere. Sykehusene har ansvar for å sikre at kvinner med livmorhalskreft får informasjon om tidligere celleprøver som har vært feiltolket. De regionale helseforetakene må sørge Side 4

113 for at sykehusene har gode rutiner for hvordan man informerer kvinner som har fått en betydelig endret diagnose etter en regransking av tidligere prøver. Det vises også til økning i tilskudd til Kreftregisteret omtalt i vedlegg 1. Det tas sikte på en omlegging av Raskere tilbake-ordningen fra Med forbehold om Stortingets behandling av statsbudsjettet 2018, vil dagens midler i Raskere tilbake-ordningen på kap. 732, post 79 og helserelaterte midler i ordningen på kap.732, post 70, overføres til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling (kap. 732, postene 72-77) i Dette innebærer at midlene inkluderes i beregningsgrunnlaget for ISF under post 76 og polikliniske refusjoner under post 77. Med grunnlag i de regionale helseforetakenes anbefalinger, forutsettes det at tilbud med gode resultater videreføres. Hvert regionale helseforetak skal i 2018 videreføre sine kjøp av helsetjenester knyttet til tidligere Raskere tilbake midler på samme nivå som i For å unngå brudd i pasientenes behandlingsforløp, skal hvert regionale helseforetak vurdere mulighetene for forlengelse av avtaler der det er aktuelt. Utgiftene til laboratorievirksomhet ved sykehusene (kap. 732, post 77) har vist en langvarig og sterk vekst. Veksttakten i 2017 har økt. Departementet vil vurdere alternative tiltak i forslag til statsbudsjett Laboratorieanalyser kan rekvireres av både primær- og spesialisthelsetjenesten. Departementet ber de regionale helseforetakene kartlegge om rekvisisjonene inkluderer den nødvendige (kliniske) informasjon som er nødvendig både for å vurdere om prøvene faktisk skal analyseres og for å tolke analysene. De regionale helseforetakene skal også foreslå tiltak som kan iverksettes dersom kartleggingen skulle konkludere med at informasjonsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Departementet ber om at resultatet av kartleggingen samt forslag til tiltak sendes til departementet innen 1. mai Helse Nord RHF skal lede et fellesprosjekt mellom de regionale helseforetakene for å samordne arbeidet med nye samvalgsverktøy og bidra til at eksisterende verktøy tas i bruk. Dette er en oppfølging av oppgave gitt i oppdragsdokument Prosjektet bør i tillegg omfatte Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, FHI, KS, relevante profesjonsorganisasjoner og brukere/pasientorganisasjoner. Med utgangspunkt i Helsedirektoratets rapport Områder i helsetjenesten med mangelfullt kunnskapsgrunnlag og mulig etablering av kvalitetsregistre (2016) og de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar (og ansvar for etablering og drift av medisinske kvalitetsregistre), skal de regionale helseforetakene sammen utarbeide en plan for prioriterte fagområder for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre. Planen skal inkludere fremtidig håndtering av områder med lavt pasientvolum og mulighet for internasjonalt samarbeid i nordisk og europeisk regi. Helse Nord RHF skal koordinere arbeidet. De regionale helseforetakene skal gjøre seg kjent med og følge opp Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene, herunder sette i gang et arbeid for å følge opp de områder som Riksrevisjonen har påpekt og som er innenfor de regionale helseforetakenes ansvarsområde, herunder helseforetakene. Det vises til Dokument 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 297 S ( ). Side 5

114 4. Oppfølging og rapportering Det skal rapporteres på pkt. 1, 2 og 3 i Årlig melding Med hilsen Bent Høie Kopi Riksrevisjonen Side 6