ÅRSPLAN FOR VEVELSTADÅSEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR VEVELSTADÅSEN BARNEHAGE Småfolk er våre største skatteren flott liten sønn eller deilig datter. Ingen kan lyse opp dagen slik, og gjøre vårt liv så utrolig rikt:-)

2 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår i Vevelstadåsen barnehage. Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen med progresjonsplan som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Foreldrene skal gjennom planene få et innblikk i barnehagens arbeid, og se klare sammenhenger mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. I kommende barnehageår, vil vi sette fokus på god ledelse av barnegrupper, og godt språkarbeid i tråd med handlingsplanen for barnehage, skole og sfo. Gjennom hverdagsaktivitetene vil vi sette oss mål for hver aktivitet, med kjennetegn og arbeidsmåter. Årets brukerundersøkelse viste at vi har et forbedrings potensiale, hva gjelder å synliggjøre for foreldrene hva vi faktisk gjør, vise tydeligere med bilder de ulike arenaene for lek og læring i hverdagen vår. Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for utarbeidelse av årsplan med progresjonsplan i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens årsplan med progresjons plan, fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg ( godkjent i Su juli 2015) Langhus august 2015 Kirsten Bjerke styrer Vår visjon er: *GODHET GLEDE OG GODE OPPLEVELSER* Barnehagen skal være et sted for lek og læring der barna er med på å prege sine hverdager sammen med andre barn Vi ønsker et nært og godt samarbeid med foreldrene Barna skal få passende utfordringer og oppleve mestring Våre verdier: Verdiene vi jobber etter og som skal være synlige i barnehagen vår er: Åpenhet og respekt, som er Ski kommune sine egne verdier. Barnehagen vår har i tillegg valgt toleranse og omsorg. Disse skal være synlige og prege det daglige arbeidet.

3 Kort om barnehagen Barnehagen ligger på Langhus og er knyttet til Vevelstadåsen boligområde. Vi har Vevelstadåsen barneskole som nærmeste nabo Barnehagen ligger vakkert til på Vevelstadåsen med flotte tur og skogsområder. Barna og personalet benytter skogen med stor glede! Barnehagen har barn fra ulike miljøer og med ulik kulturbakgrunn, som vi ser på som en berikelse. Vi jobber for å være inkluderende og ta vare på mangfoldet i barnehagen. Det innebærer at vi har ekstra fokus på flerkulturelt arbeid og språkopplæring. Vi oppfordrer alle foreldre til å bruke morsmålet hjemme, i barnehagen støtter vi utviklingen av det norske språket Link til NAFO: Telefon nummer til avdelingene: Berget det blå 14 barn 1-3 år Askeladden 18 barn 3-6 år Soria Moria 18 barn 3-6 år Adresse og telefon nummer til barnehagen: Vevelstadåsen barnehage Vevelstadåsen Langhus E-post: vevelstadaasen.barnehage@ski.kommune.no Kirsten.bjerke@ski.kommune.no Kommunens mål og satsinger for de kommunale barnehagene Ski kommune har i flere år jobbet med ulike felles prosjekter. Barnehagene har pr. i dag etablert et felles prosjekt med de private barnehagene. Dette prosjektet vil være en viktig satsning for de kommunale barnehagene i mange år fremover. Prosjektet heter "Leke og lære sammen - i et utforskende miljø", og har fokus på et psykisk og fysisk læringsmiljø, undring/utforsking, medvirkning, dokumentasjon/pedagogisk dokumentasjon, refleksjon og kommunikasjon.

4 Barnehagene vil la seg inspirere av ulike teorier og modeller, men to av inspirasjonskildene er "Reggio Emilia"- filosofien og Marshall Rosenbergs "ikkevoldskommunikasjon, IVK", som bygger på et positivt menneskesyn, og som gir oss hjelp og støtte til å få en mer bevisst og åpen måte å reflektere, uttrykke oss og lytte til andre mennesker på. De ulike barnehagene vil preges av hva de ønsker å satse på i ulike faser av prosjektet. Selv om Ski kommune har et felles satsningsområde for de kommunale barnehagene, vil den enkelte barnehage ha sitt særpreg. Vevelstadåsens mål og satsinger for kommende barnehageår Barnehagen vår er med i prosjektet, og vil i år jobbe med god ledelse av barnegrupper, knyttet opp mot hverdagsaktiviteter og godt språkarbeid. Hver avdeling setter seg egne mål for hverdagsaktivitetene, som evalueres avdelingsvis. Dette vil bidra til at vi jobber mer målrettet, som igjen vil øke kvaliteten i arbeidet vårt. Ledelse Kjennetegn på god ledelse i barnehagen er at ledergruppa kontinuerlig setter fokus på barnehagens felles verdigrunnlag for å sikre at dette ligger som grunnmur i hver enkelt ansatt sin praksis. Barnehagens arbeid vurderes kontinuerlig gjennom evalueringer av periodeplaner, prosjektarbeid, årsplaner osv. Vi fokuserer på erfaringsdeling, å sette ord på beste praksis og å lære av hverandre gjennom dette. Gruppeledelse arbeid i smågrupper Ny barnehageforskning viser at det i de barnehagene der dagen er planlagt på forhånd, er samspillet mellom barn og voksne på opptil 26 minutter pr. time. I barnehager der det ikke er lagt noen særlige planer eller det bare er lagt planer for deler av dagen er samspiller mellom barn og voksne på bare 3 minutter pr. time. Det viser seg at det i de barnehagene der dagen i liten grad er planlagt blir personalets oppgave å håndtere konflikter heller enn å bidra til barns læring. Kjennetegn på god gruppeledelse er for oss i barnehage at vi arbeider for en tydelig struktur for barna gjennom barnehagedagen. Eksempelvis gjennom faste tur dager, tydelige rutiner som gjør dagene forutsigbare for barna osv. Videre formulerer vi tydelige mål for barna og barnas læringsmiljø. Personalgruppa har erfaringer med å jobbe i smågrupper. Gjennom arbeid med smågrupper legger vi til rette for barnas selvstendighet og medvirkning. Vi ser blant annet at barna får mer tid, ro og konsentrasjon i leken sin når de deles i mindre grupper. Vi ser at det oppstår færre konflikter i barnegruppene. Smågruppejobbing skaper en mer forutsigbar hverdag for barna samtidig som det gir oss voksne bedre anledning til å

5 være tilstede her og nå. Det gir bedre forutsetninger for å være i forkant av situasjoner, heller enn å komme i etterkant og ikke vite hva som har skjedd. Det gir oss voksne bedre anledning til å se hvert enkelt barns behov og tilrettelegge ut fra det. Gjennom barnehageåret 2015/2016 skal vi jobbe i smågrupper Kjennetegn på god gruppeledelse i barnehagen er at ansatte: ( dette er hentet fra handlingsplanen for barnehage, skole og sfo) * har en tydelig struktur gjennom barnehage dagen * samarbeider for å utvikle et godt barne- hagetilbud *bruker smågrupper * formulerer tydelige mål for barnas læring og læringsmiljø *har mål for barnehagegruppa, tilpasset deres forutsetninger og utviklingstrinn * er tydelige og ansvarlige * legger til rette for utvikling av selvstendighet * involverer barna og gir dem mulighet for medvirkning * hjelper barna til en felles forståelse for hvordan det fysiske miljøet skal brukes * er løsningsorienterte Felles satsningsområde innenfor Grunnleggende ferdigheter Språk, begreps- og ordforrådsutvikling «Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelse, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.» (Rammeplanen, 2006). Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Vi vet at språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring i hverdagen. Barn med solid språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap og læring. Språket vårt er det viktigste redskap for å kommunisere og tenke, og det meste av vår kunnskapstilegnelse og læring skjer gjennom språket. Vokabularet eller ordforrådet står i en særstilling fordi begreper og ord hjelper oss til å tenke om, snakke om og kategorisere det som omgir oss i verden. Slik kan vi konstruere mening og motta informasjon. Vokabularet er summen av ordene en person forstår og bruker. Ordforrådet har derfor stor betydning for skolefaglig utvikling, og det er bl.a. en klar sammenheng mellom ordforrådet i førskolealder og senere leseferdighet.

6 Et godt språkstimulerende miljø handler om at vi gir barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tankene og uttrykk for egne tanker, meninger og følelser. Store deler av barnehagedagen preges av hverdagssamtaler mellom barna og mellom de voksne og barna og blir en viktig læringsarena. Vi er opptatt av at barna skal oppleve å bli lyttet til, at de får respons og at de dermed opplever at det er nyttig å bruke verbalspråket som uttrykksform. Slik erfarer vi at barna motiveres til å ta ordet igjen og bidra mer i samtaler. Målet er at disse opplevelsene skal danne gode sirkler hvor de bruker språket sitt og dermed videreutvikler det. I leken bruker ofte barn en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne og vi ser at barna bruker mer variert og komplisert tale. De bruker både verbal og ikke verbal kommunikasjon, når de uttrykker tanker, følelser og ønsker, spiller roller, planlegger, diskuterer og argumenterer. De håndterer konflikter og knytter relasjoner. Forskjellige typer lek krever ulik grad av verbalspråklig kommunikasjon. Vi vet at bøker kan åpne for lystbetonte møter med språk og at bøker kan inspirere til språkutviklende samtaler. Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, men tanken den skaper. Gjennom barnelitteraturen møter barna ofte et mer komplekst språk enn det de som regel bruker selv i hverdagen. Gjennom bøker møter også barna et språk som ligger utenfor her- og nå situasjonen, såkalt situasjonsuavhengig språk. Disse møtene bidrar til at barna utvider ordforrådet sitt og utvikler et språk som stadig setter dem i bedre stand til å sette ord på opplevelser og erfaringer og til å uttrykke egne tanker, meninger og følelser.

7 Pedagogisk arbeid med Språkkista Språkkista er bygd opp av 10 ulike temaarbeider som følger barnehageåret. *Meg selv *Hjem og familie *Barnehage *Mat *Dyr *Kjøretøy og trafikk *Årstider *Høytider og fest *Klær *Fra barnehage til skole Til hvert av temaene er det forslag til et utvalg av aktiviteter, sanger, rim, regler og tips til barnebøker. Barn med god språklig kompetanse har gode forutsetninger for samspill med andre, deltagelse i lek, vennskap og læring.

8 Vi ser av fjorårets evalueringer at vi bør benytte oss mer av materialet i språkkista på hver avdeling. For barnehageåret 2015/2016 skal derfor språkkista brukes tydeligere som ledd i arbeidet med systematisk språkstimulering. Kjennetegn på systematisk arbeid med språkkista i Vevelstadåsen barnehage: * Vi bruker språkkista/vennetavlen i samlinger * Vi bruker språkkista i det pedagogiske arbeidet på avdeling. * Vi bruker språkkista i smågrupper. * Vi bruker språkkista/boka mi i arbeidet med minoritetsspråklige barn. Kjennetegn på godt arbeid med språk i barnehagen er at ansatte: ( dette er hentet fra handlingsplanen for barnehage, skole og sfo) * er bevisst alle hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter som en god arena for systematisk språkstimulering * er bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst * er bevisst sin bruk av tid og er tilstede, lytter, observerer og gir respons i samhandling med barna * bruker et variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger * støtter barn i å bruke språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer * gir barna spennende og utfordrende opplevelser med språk, tekst og bilder som inspirerer til undring og nysgjerrighet I STATLIGE FØRINGER 1. Lov om barnehagen Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

9 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling, og motarbeide alle former for diskriminering. 1.2 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3: barns rett til medvirkning. Barns rett til medvirkning handler om å ta barns meninger på alvor og å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barna skal bli respektert for de unike menneskene de er og skal behandles som likeverdige medborgere med like ekte meninger, tanker, refleksjoner og spørsmål som oss voksne. Barna skal få mulighet til å være med på både planlegging og evaluering av vår pedagogiske praksis. Barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Våre tiltak for å oppnå dette i år: Barna i Vevelstadåsen barnehage skal ha rett til å si sin mening og rett til å bli hørt ( - Barnekonvensjonen, som gir barn konkrete rettigheter), de skal ha reell medvirkning på sin egen barnehagehverdag. Barn må få øve seg på å tenke selv, ta ansvar, fremme egne behov, delta og handle, alene og i samarbeid med andre. Å ha medbestemmelse, å ta ansvar og sette personlige grenser kjennetegnes av barn som klarer å gi uttrykk for egne konkrete løsninger, og der de ber om begrunnelser og forventer å se resultater av egne forslag. Det betyr også, at barna lettere aksepterer nei med større forståelse. Vi mener at barna i Vevelstadåsen kjennetegnes av barn som stiller mange spørsmål, som også forventer å bli hørt. Å ha medbestemmelse innebærer at barna foretar flere individuelle valg på vegne av seg selv og andre, og er mindre avhengig av hva andre mener eller sier, og at de i tillegg er stolte over valgene sine. 2.1 Innhold Utdrag fra Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven. Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnehagen skal være et sted for lek og læring der barna er med på å prege sine hverdager sammen med andre barn. Vi ønsker et nært og godt samarbeid med foreldrene

10 Barna skal få passende utfordringer og oppleve mestring Med utgangspunkt i Lov om barnehager og Rammeplanen ønsker vi å skape et spennende, trygt og lærende miljø for barn og voksne. 2.2 Målsetting Utdrag fra rammeplan for barnehagen, målsetting: Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø jf. Kap Samfunnsmandat Utdrag fra forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs -og læringsmiljø som er til barnets beste å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. 2.4 Barnehagens innhold Utdrag fra rammeplan for barnehagen, barnehagens innhold: Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. For å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. 2.5 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Utdrag fra rammeplan for barnehagen, planlegging, dokumentasjon og vurdering: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. II BARNEHAGENS INNHOLD 2.1 Pedagogisk innhold

11 Omsorg og oppdragelse Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Våre tiltak for nå dette: Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Alle barn har krav på å bli møtt som den de er. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre og at ikke alle handlinger er akseptable. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagen vår og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse overføres verdier, normer, tanker og uttrykks, - og handlingsmåter. Oppdragelse må skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmet. Omsorg og oppdragelse er nært knyttet til det vi kaller hverdagsaktiviteter. Vårt pedagogiske grunnsyn Vi tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn/læringssyn: Enhver er unik og har iboende streben mot utvikling. Barns læring og danning skjer i relasjon med andre mennesker gjennom lek, kommunikasjon og bruk av språk, i et lærende og utforskende miljø. Trygghet, tillit og trivsel er grunnlaget for vekst, læring og utvikling "Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring." (Rammeplan for barnehager s. 50) Vår hverdag og våre pedagogiske aktiviteter styres ut fra synet på barn som kompetente og krever et personal som utforsker verden SAMMEN med barna. Barn er aktive subjekter som selv er med på å skape forutsetninger for eget liv. Dette fordrer et personal med dyp respekt for barna og en overbevisning om at ALLE barn er født rikt og intelligente med en sterk iboende drivkraft til å ville utforske verden Våre tiltak for å nå dette:

12 Personalets holdninger, kunnskaper og handlinger har stor innvirkning på barnas mulighet til god utvikling i barnehagen. Likeledes har samspillet mellom personalet og barna i dagliglivet en stor betydning for denne utviklingen. Vi har jobbet med barne- synet vårt og satt noen kjennetegn på disse, dette synet vil påvirke voksenrollen og hvordan vi må handle. Kjennetegn på Barne synet vårt: «Her er jeg Jeg er den jeg er. Ja, bare jeg er jeg» Vi mener at: Barn er forskjellige, en styrke for gruppen Barn har tydelige og ærlige følelser Barn har et ønske om å lære Barn er engasjert Barn har et tydelig kroppsspråk Barn er nysgjerrige Barn har evne til å være hjelpsomme og omtenksomme Barnet må sees for den de er Barnet er født kompetent og er aktivt søkende i hverdagen Barnet lærer ut fra sine forutsetninger, og i sitt tempo Barnet skal eie sin egen opplevelse Barnet skal bli tatt på alvor Kjennetegn på Voksen rollen vår: Vårt barne syn får konsekvenser for hvordan vi samhandler med barn. Det forutsetter at vi voksne kjenner hvert enkelt barn godt og at vi er opptatt av enkelt barnet og barne gruppen. «Hver gang du gjør noe barnet kan gjøre selv, tar du bort muligheten for at barnet skal lære seg å lære» vil vi: Ha respekt for barnet Se enkelt barnet, være barnets talsperson i viktige saker Tro at barnet kan, støtte det i sin utvikling Gi omsorg Ha tid Lytte og undre oss, fremfor å pøse på med vår kunnskap La barnet få muligheter/utfordringer, utfra alder og modenhet være i forkant ( proaktive ) Tørre å by på oss selv Være en rollemodell med tydelig kroppsspråk Ha et godt samspill/samarbeid mellom

13 Barnet er en ressurs, det kan og vil noe, Barnet skal ha medvirkning på egen hverdag foreldre og barnehage, som gir tryggere barn Tilrettelegge hverdagen, rom for lek, læring og utfoldelse Jobbe i mindre grupper, tilpasse gruppe sammensettingen reflektere være stolte av det vi får til! Pedagogisk arbeid i hverdagsaktiviteter Tilvenning Å begynne i barnehage er for de fleste barn en opplevelse det tar tid å venne seg til. Det er mange nye inntrykk, nye barn og voksne, og et ukjent miljø. Det er derfor viktig at barnet får en gradvis tilvenning ved at foreldrene er med de første dagene. Vi ønsker at foreldrene setter av minst tre dager til tilvenning. Hvor lang tilvenningsperiode et barn trenger vil variere men fra 3 dager til 1 uke vil være nok for de fleste. I løpet av disse dagene setter vi av litt tid til en samtale om barnet. Et sentralt begrep i tilvenningsprosessen er tilknytings personen. I vår barnehage er det slik at hvert barn får en fast tilknytnings person ved oppstart. Dette gjøres for at barnet og foreldrene skal bli tatt imot på best mulig måte, og for at barnet skal bli trygg i en ny situasjon. Det er også greit å ha en person å forholde seg til, spesielt i den første tiden. Tilknytningspersonen skal følge barnet opp i tilvenningsperioden, og skal også sørge for å ha god kontakt med dette barnet gjennom hele året. I tilvenningsperioden starter barnet med korte dager slik at det får en gradvis tilvenning til barnehagetiden. Den første tiden i barnehagen vil være preget av at vi arbeider med tilvenningen, slik at all aktivitet vil ta utgangspunkt i hvor langt vi er kommet i denne prosessen. Dette vil også prege dagsrytmen.

14 Av- og påkledning Mål: Klare å kle på seg selv. Få erfaringer i forhold til riktig klær til riktig vær. Gjennom daglig av og påkledning skapes mulighet for positive relasjoner og et gjensidig tillitsforhold mellom voksne og barn. Det er viktig at denne muligheten benyttes, da dette tillitsforholdet er med på å danne grunnlaget for at voksne blir gode modeller for barna. Denne praktiske aktiviteten gir også mulighet for mye begrepsinnlæring og kommunikasjon mellom voksne/ barn og mellom barna. Ved å navngi både klær, sko og kroppsdeler, vil barna få et bevisst forhold til kommunikasjon, og samtidig lære mange nye begreper. For småbarn (1 3 år) er stell og renslighetstrening en viktig rutine som gir glimrende muligheter for kommunikasjon og samspill Hviling Mål: Ivareta kroppens behov for hvile De fleste på småbarns avdelingen sover i løpet av dagen. Mange barn sover ute i vogn og noen sover på madrass. Dette bestemmer vi i samråd med dere foreldre På stor barns avdeling er det også behov for å ha det litt roligere i perioder av dagen, slik at barna får roet ned tempoet litt. Måltid Mål: Øke barnas mulighet til å bli selvhjulpne, gi barna økt selvfølelse Måltidene i barnehagen skal være en hyggelig arena og et positivt samvær mellom voksne og barn. Den voksne sitter sammen med barna i god kommunikasjon. Den voksne er tilstede, rettleder og hjelper til etter behov. Barna opplever hjelpsomhet seg imellom ved å bruke verbal kommunikasjon for å uttrykke egne ønsker og behov. Måltidet er en viktig språklig arena Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre mennesker. Denne kompetansen tilegnes og uttrykkes i relasjonen barn-barn og barn-voksen. En dag i barnehagen byr på varierte aktiviteter fylt med samspill. I hverdagssituasjoner som påkledning, måltid osv. ligger det mye læring som det å hjelpe hverandre, ta hensyn, vente på tur osv. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap

15 Vårt tiltak for å nå dette: Dette er et tema vi jobber med hver dag, både i formelle og uformelle situasjoner. Vi jobber ut fra tanken om at sosial kompetanse er essensielt for all annen teoretisk læring. Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si å lære seg sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagen. Vi vil bruke vennepakken for samtaler med barn, et verktøy for å jobbe med sosial kompetanse. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er viktig for barnas generelle utvikling. Gjennom fysisk aktivitet trenes også barnas intellektuelle ferdigheter gjennom konkrete sanseinntrykk. I tillegg vil fysisk aktivitet stimulere barna til å lære ulike bevegelsesmønster som oppøver og styrker barna motorisk. Motoriske ferdigheter blir automatisert, slik at barnas indre krefter ikke brukes til å planlegge kroppsbevegelser, men kan brukes til å vurdere og bearbeide sanseinntrykkene. Fysisk aktivitet stimulerer nervebanene mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Derfor påvirker motoriske aktiviteter også språklig utvikling. Vårt tiltak for å nå dette: Vi vil jobbe mot målet om at: Barna utvikler kroppsbevissthet og kroppskontroll, slik at de lettere blir i stand til å vurdere, og dermed unngå situasjoner som kan være farlige. I fysisk aktivitet vil barna naturlig møte utfordringer, spennende opplevelser, og oppleve egen mestring. De blir automatisk nødt til å vurdere hva de tør å prøve, og hva de ikke tør. Denne balansegangen kan for mange barn være vanskelig, slik at de må ha hjelp av en voksen for å kunne vurdere en eventuell farlig situasjon. Etter hvert vil barna lære seg hvor grensen til det umulige går. Gjennom fysisk aktivitet vil barna lære seg samarbeid med andre, både barn og voksne. Barnet trenger kanskje hjelp av en annen for å kunne få fart på huska, et lite dytt på sykkelen etc. Dette samarbeidet bidrar til å styrke fellesskapet og samholdet blant barnehagens aktører. Lek ute i barnehagen og turer i skogen bidrar til å gi barna ulike natur opplevelser. Ved å gå på tur i all slags vær, i alle årstider, får barna mulighet til å observere hvordan naturen endrer seg i takt med årstidene. Disse naturopplevelsene er et viktig bidrag for å lære barna norsk tradisjon med tur og friluftsliv, og samtidig bidra til å bringe disse tradisjonene videre. De voksne må legge vekt på mest mulig ute lek. Lek En stor del av tiden i barnehagen brukes til lek. I leken foregår viktige læreprosesser, og den fremmer utviklingen på alle områder; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Gjennom leken styrker og utvikler barna sin identitet og selvfølelse

16 Våre tiltak for å nå dette: I Vevelstadåsen barnehage jobber vi mot målene: Vi legger til rette for felles lek og samspill ute og inne, der de voksne er aktive med barna som tilretteleggere, veiledere, omsorgspersoner men også som «lekekamerater» Barna skal lære samspillsregler for barn i gruppe og øve på å hjelpe hverandre, dele leker, turtaking, sette ord på følelser, vise omsorg og empati for hverandre. Barns lekekultur skal kontinuerlig få utvikle seg og skapes av barn, sammen med voksne som fanger barns interesse Vi er aktive voksne som gir barn tilpassede oppgaver og utfordringer som bygger opp under barns mestringsfølelse Alle barna skal gis mulighet til å utvikle lek Alle barna skal ha noen å leke med / ved siden av Alle barna har god tid og ro til å leke variert - ute og inne Alle barna har lekekompetanse tilpasset barnets alder og modenhet Leken skal ha gode vilkår, og det stiller krav til praktisk tilrettelegging, og voksnes holdninger. Først og fremst krever det at vi voksne har respekt for barnas lek og den friheten som ligger i leken. Det vil si at barna må få tilstrekkelig plass og uforstyrret tid til at den gode leken kan utvikle seg. Vi i Vevelstadåsen vektlegger også de voksnes tilstedeværelse i leken. Vi vil være tilstede for å hjelpe og støtte barna i leken, men også for å skjerme leken for forstyrrelser. I leken har vi også en unik mulighet til jobbe med enkeltbarn og de behovene som er der. Å leke er et mål i seg selv! Leken har en stor egenverdi, og barn leker fordi det er morsomt å leke. Bringing- og henting av barn Mål: Tid og ro for å kunne møte «dagen» på en trygg måte. Det er trygt og godt for barna at den voksne følger barnet inn i avdelingen. Viktige beskjeder gis. Matpakke legges i kjøleskapet. Sko og regntøy tas av i yttergangen da den innerste garderoben benyttes til lekeareal. Når barnet hentes, er det fint om dere spør hva barnet deres har gjort i dag. På den måten kan barnet sammen med en voksen få satt ord på noen av opplevelsene fra en hel barnehagedag, kanskje barnet ditt har noe å vise frem. Det er det viktig at dere sier ifra til en voksen når dere går.

17 Pedagogisk arbeid med fagområdene Hver avdeling vil skrive sine periodeplaner/ukeplaner ut fra avdelingens rammebetingelser, barns medvirkning og personalets forutsetninger. Den enkelte avdeling vil gjennom året sikre at det jobbes med alle fagområdene. Det vil komme skriftlige periodeplaner/ukeplaner som er avdelingenes arbeidsdokument. Disse planene er planlagt ut fra rammeplanens innhold. I Barnehager har vi hatt lang tradisjon på å integrere fagområdene i arbeidet vårt. Vi vil bestrebe oss på også i fremtiden å integrere fagområdene gjennom gjøremål, rutiner, temaarbeid og aktiviteter i barnehagehverdagen. Vi har delt arbeidet med fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide med disse områdene etter hvert som barnet blir eldre. Arbeidet vårt vil, så langt det er mulig, tilpasses det enkelte barn. Det vil jo også være nødvendig med tanke på at barna har ulik fartstid i barnehagen. Progresjonen skal følge barnet! Vi håper planen kan gi et bilde av hvordan arbeidet med fagområdene skal foregå hos oss og hva vi prioriterer som viktig i arbeidet vårt. Derfor er planen utformet slik at den inneholder både tanker om noen viktige milepæler i barns utvikling og det grunnleggende tilbudet barnehagen ønsker å gi i forhold til fagområdene. Med tanke på barnehagen som del av et 18-årig utdanningsløp, har vi også hatt et blikk på Kunnskapsløftet (gjeldende læreplan for skolen) og mål og krav der.

18 Fagområde 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år Kommunikasjon Språk og Tekst Rim og regler, sanger. Enkel dramatisering. Billedbøker oppleve glede ved å bli lest for. Aktiv bruk av språk verbalt og nonverbalt. Gjensidig samhandling. Sanger, bøker, eventyr, fortellinger, flanellograf. Kunne meddele seg verbalt på eget initiativ. Være i kortere dialoger med andre. Kjenne igjen sitt eget navn på for eksempel stolen (ordbilde). Klappe stavelser / rytmen i navnet sitt. Førstehåndserfaring med tall og bokstaver. Lytte til lyder. Kunne peke ut dagligdagse gjenstander og følge enkle instruksjoner. Kunne holde oppmerksomheten i kortere periode. Bruke ord fra dagliglivet. 2-3 ords - ytringer med forståelig artikulasjon. Lytte til lyder. Lytte til hverandre. Vente på tur. Bruke språket i samhandling/lek med andre. Samtale, fortelle og formulere ønsker verbalt. Bruke språket relevant i forhold til situasjonen. Og være i dialog over litt tid. Få kjennskap til bokstaver. Få kjennskap til ulike begreper. Forstå enkle preposisjoner. Lytte til bøker. Rim og regler. Leke med språket. Forstå og bruke overbegrep som for eksempel dyr, mat, leker osv. Kunne sitte i ro en periode når det blir forventet. Bruke setninger på inntil 4 ord i riktig rekkefølge. Kunne konsentrere seg om noe over tid og tåle avbrytelser. Utvikle kreativitet og fantasi. Kunne delta i leken på adekvat måte. Ha kjennskap til alfabetet og skrevet tekst. Kunne skrive navnet sitt. Leke skrive. Kunne bruke spørreord korrekt. Fortelle vitser. Rime selv. Kunne uttrykke seg muntlig (aldersadekvat), for eksempel å kunne fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer og sette ord på følelser og meninger. Kropp, Bevegelse og Kroppsbeherskelse ute og inne (mestring). Introdusere benevnelser for hva vi kler på oss. Om kroppsdeler. Hva bruker vi de forskjellige kroppsdelene til? Bevegelses sanger. Bruke kroppen aktivt ute i naturen og oppleve glede ved det. Få erfaring med Beherske av- og påkledning og holde orden i egne klær. Selvstendighetstrening. Grov og finmotoriske ferdigheter i

19 Helse Erfaringer gjennom allsidig fysisk og sansemotoriske utfordringer. Bli kjent med omverdenen gjennom fysisk aktivitet og varierte sanseinntrykk. Bli kjent med egen kropp og herunder også behovet for å hvile. Utvikle et positivt forhold til mat og måltider. Gymnastikk. Selvstendighetstrening/ påkledning. Være ute i all slags vær. Førstehåndserfaring med å klippe/lime. Vaske fingrene selv før mat. Begynne å smøre mat selv. uteaktiviteter i alle årstidene. Være aktiv i lek inne. Forskjellige aktiviteter i gymnastikk. Finmotoriske aktiviteter som for eksempel klipping, liming, perling osv. Gode matvaner. ulendt terreng. Begynne å gå på ski. Gode erfaringer med å være ute i naturen og med å utfordre seg selv fysisk. Kjenne elementer i et sunt kosthold. Tørre å smake på ny og ukjent mat. Ha et forhold til personlig hygiene. Kjenne til trafikkregler for fotgjengere. Kunst, Kultur og Kreativitet Bli kjent med å bruke tegneblyanter, malepensel, bestikk. Forme i sand og snø. Førstehåndserfaringer med instrumenter. Begynnende utvikling av fantasi og skaperglede. Navn på farger. Fingermaling. Musikkeventyr. Prøve forskjellige instrumenter. Bord- og skyggeteater. Gruppefellesskap gjennom felles erfaringer og opplevelser. Formingsaktiviteter som for eksempel tegning, maling, veving. Sanger, bevegelsessanger. Spille på instrumenter. Lytte, danse og bevege seg til musikk. Dramatisere enkle fortellinger. Lytte til eventyr og bøker. Få øvelse i å bruke fantasi og kreativitet gjennom skapende virksomhet og den frie leken /rolleleken. Utvikle et forhold til kunst og kultur gjennom besøk på utstillinger, teater osv. Ha et adekvat blyantgrep. Kjennskap til å blande og bruke primærfargene i skapende arbeid. Ha et kreativt forhold til musikk og tekst gjennom for eksempel å skape egne sanger og fortellinger. Kjenne igjen følelsesuttrykk i musikk. Drama og kunst. Tørre å stå fram i gruppa. Gå tur i nærområdet. Studere hva vi finner på Lære om skiftningene i Vite hvordan vi ferdes i naturen.

20 Natur, Miljø og Teknikk Se på bilder av kjente dyr og bli kjent med hvilke lyder de lager. Oppleve glede ved å være ute. bakken, i skogen osv og bruke materialet som inspirasjon til estetiske uttrykk. Lære seg gode holdninger og respekt for naturen. Oppleve undring over naturens mangfoldighet. Kjennskap til forskjellige årstider. Ha et referanseområde. Sortere søppel. Være med på diverse gjøremål som å vaske klær, lage mat, ordne tralla. naturen gjennom årstidens gang. Studere/iaktta ting i naturen som for eksempel planter, insekter, fugler. Studere været, temperatur, snødybde ol. Snakke om hvilken dag, måned osv. Snakke om hvilke klær vi trenger etter vær. Få kjennskap til bruk av tekniske hjelpemidler som for eksempel kjøkkenmaskin, cd-spiller, datamaskin, tekniske leker og lære hvordan teknikk kan brukes i lek og hverdag. Respektere andre. Se egne og andres følelser og behov, hjelpe hverandre. Hevde seg selv og sine egne behov. Utvikle evne til å løse konflikter. Delta i samspill med andre barn over tid. Få innsikt i andre kulturer. Utvikle evne til å stille spørsmål, resonnere og å undre seg. Rom for samspill. Kunne kle seg etter været. Kjenne igjen former ute i naturen. Kjenne navn på de vanligste trær og planter i nærmiljøet. Utvikle ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Få erfaringer med naturfagene fysikk, kjemi og biologi. Begynnende forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og natur( bærekraftig utvikling ). Etikk, Religion og Filosofi Empati, det å være god mot andre, og begrepene lei seg, glad og sint. Oppleve seg sett, hørt og forstått. Kjenne igjen følelser. Undre seg over følelses -uttrykk. Forhandle, dele og forholde seg til konfliktløsning. Turtaking. Finne glede i samvær og samspill med andre barn. Føle ansvar og medinnflytelse i barnehagen. Være kjent med de ulike tradisjoner som jul og påske. Kunne uttrykke tanker /spørsmål og være nysgjerrig på livet. Kjenne til høytider og tradisjoner representert i barnegruppa. Kunne føre enkel samtale om etiske leveregler, respekt og toleranse. Respektere og akseptere mangfold. Ha klare forventninger om å bli sett, hørt og forstått av omgivelsene. Begynnende forståelse for den enkeltes rettigheter og likeverd. Kjenne til at alle mennesker er forskjellige og har forskjellige

21 Få kjennskap til høytider /tradisjoner. Erfare at de selv og andre er med på å påvirke og at alle er viktig for fellesskapet. Erfare at egne handlinger kan påvirke andre. Lære å inkludere andre. Utvide kjennskap til området rundt barnehagen gjennom turer i nærmiljøet. forutsetninger og vise respekt for det. Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser. Bruke sansene til å utforske nærmiljøet og verden omkring oss. Ha hørt norske eventyr. Vite hvor en selv bor og kunne gateadressen sin. Bli kjent med lokalkultur. Nærmiljø og Samfunn Tur i nærområdet. Opprop hvem er i barnehagen i dag? Skape tilhørighet til hverandre som gruppe. Bli kjent med området rundt barnehagen. Starte med måned, dag, vær og lignende Utvikle gruppefølelse gjennom samlingsstund og andre aktiviteter. Bibliotekbesøk og lignende Oppleve glede og mestring gjennom å være ute i naturen. Bli kjent med former. Bygge med duplo og store klosser. Øve på å telle til ti. Sortere former. Snakke om likheter og ulikheter, for eksempel større, mindre, høyere, kortere osv. Få interesse for matematikk i hverdagslivet, dekke på tralla, dekke bord, hvor mange er vi i dag osv. Antall, Rom og Form Ved å bruke førstehåndserfaring skal barna bli kjent med begrepene stor og liten. Eks. stor ball og liten ball. Stor ku og liten kalv. Enkle puslespill. Putteboks (riktig form i riktig hull). Øve på å telle gjenstander, barn osv. Bli kjent med tall. Bli kjent med matematiske begreper som trekant, sirkel osv. Utforske former og mønster. Lære begreper som over, under, oppå, ved siden av. Bygge med klosser, konstruksjonslek. Spille spill. Kjenne igjen de vanligste fargene og vite hva de heter. Bli kjent med måleenheter som meter, cm, grader osv. Bli kjent med og bruke ulike Ha kjennskap til tallrekken og enkle regnestrategier. Bruke måleenheter i hverdagen. Kjenne til ukedagene, måneder og de forskjellige årstidene. Kjenne til ulike enkle geometriske former og mønster. Kjenne til motsatte begreper som størst minst, yngst eldst osv. Kjenne til klokka og tid. Kjenne til matematiske områder som volum, symmetri/ speiling, mengder, sortering, vekt, volum osv. Kunne sortere ting i kategorier. Kunne orientere seg i enkle kart over nærmiljøet og kjenne globusen.

22 måleredskaper som termometer, målebånd osv. Pedagogisk arbeid med 5- åringene, samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Barnehagen skal samarbeide med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skolen Våre tiltak for å nå dette i år: Alle skolestartere gjennomgår opplegget Språk lek i Ski kommune tidlig innsats for god lesestart. Målet med dette er å fremme språkutvikling, forbygge lese- og skrivevansker og fremme grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Hva gjør vi: Vi gjennomfører opplegget som består av 100 timer hvor to og to timer er helt like. Dette gir nødvendig repetisjon av innholdet. Opplegget gir språkbevissthet, begynnende matteforståelse og gir øving på konsentrasjon i timene. I Ski kommune har vi vennskapsgrupper. Da samles alle barna som skal begynne på samme skole 3-4 ganger det siste halvåret før de skal begynne på skolen. Målet med dette er å lette overgangen fra barnehagen til skolen. Barna skal bli kjent med sine framtidige skolekamerater. Eldar & Vanja ( Brannvern) Eldar & Vanja er hovedpersonene i brannvernopplegget vårt. De er to hånddukker som vi kan bruke i enkle rollespill. Vi har en perm med forslag til ulike oppgaver i jobben med brannvern og brannvett. I permen finner vi illustrerte plansjer, samtaleemner som passer i barnehagen, ulike historier og oppgaver. Våre tiltak for å nå dette i år: Vi gjennomfører brannvernuke med ekstra fokus på brannsikkerhet, vi gjennomfører brannøvelser flere ganger i løpet av barnehageåret Tarkus ( Trafikksikkerhet) Barnehagen har en egen trafikksikkerhetsplan, som barn, foreldre og ansatte bidrar til å jobbe med. Dette i tråd med Ski kommunens mål om å bli en trafikksikker kommune. Våre tiltak for å nå dette i år: Trygg trafikk har laget et opplegg med trafikkopplæring for barn. Til å hjelpe oss med dette har vi hånddukken Tarkus som sammen med sine venner gir oss innblikk i mange ulike trafikksituasjoner. Barna lærer hvordan de skal ferdes i trafikken enten de er myke trafikanter som går på fortau eller over fotgjengerfelt, og hvorfor det er viktig å ha på bilbelte når de sitter i bil og hjelm når de sykler. Vi ønsker at barna skal få kunnskap og hjelp til

23 å trene på ulike trafikk regler, vi lager sykkelbane inne i barnehagens eget uteområde. Vi ønsker et nært samarbeid med dere foreldre i dette viktige arbeidet. Dette vil være tema og tas opp på høstens foreldre møter. Se også barnehagens egen nettside med barnehagens plan for dette arbeidet Dokumentasjon og vurdering Barnehagens pedagogiske virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier. Barnegruppens og den enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Våre tiltak for å oppnå dette i år: Å vurdere barnas utvikling og personalets arbeid i barnehagen, er en sentral del av planleggingsarbeidet og bidrar til at utviklingen av barnehagen skjer på en bevisst måte. Observasjoner, samtaler, opplysninger og kommentarer som barnehagen mottar både fra barn og voksne vil bli tatt på alvor, og være med på å legge grunnlaget for det videre arbeidet med barna. Dokumentasjon og vurdering er viktig som grunnlag for refleksjon og læring. Vi dokumenterer i Årsplan, ukeplan, informasjonsskriv, barnas arbeider og bilder. Vi evaluerer i uke brev, på planleggingsdager, ledermøter, avdelingsmøter, og i foreldresamtaler for enkeltbarn. Årshjul for Vevelstadåsen barnehage 2015/2016 August 13 og 14 plan dager, bhg stengt September 23. Foreldremøte Berget Det Blå 24. Foreldremøte Askeladden og Soria Moria Oktober 30. Pl.dag, bhg stengt 24. FN-dagen, nærmere info kommer November Desember Januar Februar Karneval Fastelaven Julegrantenning, nærmere info kommer, ansvar arrangementskomiteen Desember, egen juleplan kommer 4. Plandag, bhg stengt

24 Mars 23,. Bhg stengt April Mai 1. Off høytidsdag 5. Kristihimmelfartsdag 6. Plandag,bhg stengt 13. Barnehagetog pinsedag, bhg stengt Juni Sommerfest, se oppslag på avdelingene, ansvar arrangementskomiteen juli UKE 28, 29,30 BHG STENGT